Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg har også laget denne podkasten for å gjøre all den kunnskapen som jeg har lært opp igjen og lett tilgjengelig for andre. Og jeg er så heldig å få prate med de mest spennende dyktige folkene i Norges land. Og i dag har jeg Anja Hammersheng-Eddin som gjest.
Anja er, som mange av dere vet, en av Norges beste håndballspillere. I dag er hun daglig leder og grunder av verdens første treningssenter for mentaltrening, som heter Fearless Heart, og grunder bak appen Heart Mentality, som har mentale treningsprogram innenfor mindset, meditasjon og personlig utvikling.
Hun har også sammen med sin kone Gro skrevet boka Anja pluss Gro er like mye, samt har hun skrevet to andre bøker, sittet Talentets Indre Kamp og boka Fearless. Hun er også en veldig populær foredragsholder og driver podcasten Hva hvis det er mulig da? Eller Hva hvis det er mulig da?
Og Anja, du har nettopp kommet fra en reise i India som jeg er veldig spent på å høre om. Hjertelig velkommen til podcasten. Tusen, tusen takk for en deilig intro. Ja, så hyggelig du sier. Veldig hyggelig å få så mange fine ord. Det setter jeg pris på. Tusen takk. Nå står vi altså her på kontoret ditt i Larvik. Og vi står, det er første gangen jeg spiller inn en podcast stående. Ja.
For det sier du at du liker. Og du står på en tredjemølle faktisk. Jeg står på en tredjemølle. Jeg liker jo å gå, og grunnen til det er at jeg blir mye mer kreativ. Jeg føler at jeg flower mer når jeg går. Akkurat nå er jeg skrudden av, sånn at jeg ikke skal bråke så mye for deg når vi spiller inn en podcast, men...
På mine podcaster så spiller jeg inn gående. Og grunnen til det er at jeg spiller en podcast alene. Jeg snakker bare med meg selv, stort sett. Og jeg føler at jeg kommer inn i en sånn kreativ state. Flowet mye mer når kroppen min er i bevegelse. Jeg klarer å connecte ting på en helt annen måte enn hvis jeg sitter i ro i en stille kropp. Men hvis jeg skal guide i meditasjon eller i en tilstand som krever ro, da setter jeg meg alltid.
Hvis jeg skal være litt mer inspirasjon, motivasjon, litt mer der oppe og ha litt mer å gi, da liker jeg å være i en litt mer aktiv tilstand, altså stående eller gående. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det at når de går på tur for eksempel, så kommer ideene til en ...
mye lettere. Det er noe med det der med å være i bevegelse. Ja, ja, det endrer på... Her kan jo du masse om hjernebølgeaktivitet og mye sånn nerdy talk. Å, det er så gøy! Ja, og vi endrer jo kroppen vår, vi endrer tilstanden vår, og det skjer faktisk endringer i hjernen vår når vi er i bevegelse som vi kan bruke til en fordel, og når vi vet hvordan. Og jeg elsker jo å nørde på det her, og jeg elsker å bruke det
Jeg har lært å være fart rundt det, sånn direkte inn i hverdagen. Kult. Du har nettopp vært i India. Åh, ja. Hva gjorde du der? Det har vært en drøm for meg i mange år, å få lov å være i India. Og ikke bare i India, for India er jo veldig stort. Det er veldig mye med India. Men det jeg har drømt om, det er å reise ned og lære enda mer om pust og meditasjon, spesielt. Og den indre roen som jeg opplever at så mange mennesker har,
Der nede da. Og som vi her i Vesten driver og adopterer ganske mye. Nå har jo pust og meditasjon vært en del av mitt liv i mange år i hverdagen. Så jeg var veldig klar for å reise ned, og så fikk jeg plutselig nå en mulighet til å delta der nede på en konferanse.
Som skulle gå over to dager. Der du fikk en pris, så jeg. Ja, det visste jeg jo ikke før jeg kom ned der. Det var veldig hyggelig. Jeg fikk en pris på den konferansen. For hva? For jobben jeg gjør med mental helse. Oi. Og mental styrke da. Og jeg synes det var sånn, ja det var litt oi. Det var en sånn wow-opplevelse. Det visste jeg ikke at skulle skje. Og så synes jeg det var fint å få den opplevelsen.
I meditasjonens hjemland. Så jeg kjente det. Jeg ble litt emosjonell faktisk der. Jeg ante ikke at det skulle skje. Men jeg skulle få lov å være der nede i ashrammet til Art of Living. Og jeg spurte om å få reise ned en del dager tidligere, sånn at jeg kunne lære litt mer, ta noen programmer, dypdykke inn i den verden og
Jeg tror jeg snakker med folk, hører litt om hvordan de var i sin egen hverdag, hva vi kan lære, hva det kan ta med meg tilbake igjen som vi kan lære her, som kan være en fordel for oss, både i forhold til å styrke vår egen intusjon, eller styrke vår egen... Jeg har lyst til å bruke dette i hverdagen min. Hvordan bli mer produktive, hvordan bli mer tilgivende, hvordan bli mer tilstedeværende for de vi er glad i.
Så jeg var bare veldig nysgjerrig, og det var en stor, stor, stor opplevelse å få være der, og jeg skal definitivt tilbake. Det er noe med det der med at når man klarer å være i nuet, og det er så klisjé, så blir man mer fornøyd. Og det er jo gjort studier, blant annet en studie fra Australia, der man...
De som holdt studien ringte opp folk i Australia, og så spurte de hvor tankene dine var akkurat nå når jeg ringte deg. Og jo lengre vekk de var i enten tid eller sted, altså tankene mine var et helt annet sted, altså et geografisk sted, eller et helt annet sted,
i tidsrom, fortid eller fremtid, jo mindre fornøyd var de. Og jo mer tankene drev seg om noe de gjorde her og nå, jo mer fornøyd var de. Det er litt artig. Ja, det er, og så er det, tror jeg, veldig naturlig at det er sånn. Kan vi tenke på eget liv da? Hva er de øyeblikket som ser tilbake på de siste 24 timene? Og du tenker, hvis du virkelig hadde hatt lyst, hva er det du ville vært, hva er det du kan velge å være takknemlig for, for eksempel?
så er det ofte øyeblikk hvor du faktisk var der. Ikke de øyeblikken hvor du satt og tenkte på noe. Så jeg synes det gir mening. Jeg synes det var veldig spennende at du gjorde det på den måten der. Hvor var du nå? Selv om du var der. Men hva føler du at du tok med deg tilbake fra India? Det er mye. Og jeg vet ikke om det er ferdig marinert enda heller. Men en av tingene som jeg mener at jeg...
Som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det var enormt... De tar så ansvar for sin egen tilstand før de møter andre mennesker. Så jeg hadde jo et menneske der nede som ble min venn, som følte meg overalt og som lærte meg opp. Hun var ved min side hele tiden. Og jeg spurte henne før vi møttes i dag, hva gjorde du da?
Hun bare, jeg gjorde jo det vi pleier å gjøre. Ja, hva er det? Nei, jeg gjorde pustøvelsene mine, jeg gjorde meditasjonene mine, og så har jeg klart å møte deg. Da spurte jeg meg, hvorfor gjør du det før du møter meg? Ja, men det er jo naturlig, jeg vil jo møte deg når jeg kan gi deg kjærlighet. Og det er sånn genuint, og det er ikke noe flørting bak, det er veldig viktig å presisere da, det er ikke noe sånn at jeg skal inn for å vinne et eller annet, det er ikke noe personlig agenda, det er bare hvordan kan jeg bidra, hvordan kan jeg bidra, hvordan kan jeg bidra. Samme dame, hun
Hun spurte om jeg hadde lyst på noe vann, og så sa jeg ja takk. Så så jeg at vi har bare den flaska som hun har gått og driktet hele dagen. Da sier jeg at da heller jeg ut vannet fra flaska mi, for jeg har jo ikke tørt seg flaska med munnen min. Så sier jeg at jeg har sett at du bare har heldt, sånn som mi og sønnen min på tid, han driver og øver seg på å drikke uten å være nær av flaska, fordi det er partytricks liksom. Jeg har sett at hun har gjort det samme, så jeg har lurt på hvorfor da. Og så sier hun at det er...
Nettopp på grunn av det øyeblikket her. Jeg hadde aldri kunnet serva deg med vann hvis jeg hadde drikt av flasker selv. Det er hele tiden en konstant tankesett om hva jeg kan gjøre for deg. Hva kan jeg gjøre for å skape den opplevelsen her god for deg? Med det er det ikke selvutslettende heller, for det er også meg glad. Når jeg startet i dag til morgen med pust og meditasjon, fortsatte med trening før jeg møtte deg her sånn,
Så vet du at jeg tror vi to kan få en bedre opplevelse med det, men jeg tror også helt oppriktig at jeg er annerledes. Jeg har det bra. Jeg har det bedre når jeg gjør det, enn hvis jeg ikke gjør det. Og det er den måten jeg kan hjelpe oss to sammen til å fungere bra på i denne podcasten. Det er med å starte med meg selv.
Og det tenker jeg når jeg ser rundt i næringslivet, i idrettslag, hvor mange som bare lar det bli helt overlatt til tilfeldighetene. Hvordan det møte blir, eller...
Folk står opp, og så kanskje går de inn på media og ser noe som stresser dem, og så går de videre inn i et møte, og så er de egentlig der, men de er ikke der. Men hvis alle tar 100% ansvar for at jeg er her nå, og jeg har lyst til å være her med hele meg, og min intensjon er å hjelpe til med å bidra i det møtet her, så tror jeg at vi åpner opp for en helt ny måte å leve på, egentlig. Det jeg bare hører er tanker som
Hvorfor skal jeg ta ansvar? Skal jeg få ansvar for dette også, når jeg gjør så godt jeg kan i hverdagen? Må jeg stå på, så må jeg meditere for å bli den beste versjonen. Det er mange som kanskje faller laste, fordi det føles som et press. Hva synes du om det? Jeg skjønner det, fordi at ...
Du beskrev det litt fint i sted når du sa det her med craving. At du til slutt, etter at du har meditert en god stund, så er det akkurat som at kroppen selv sier at gi meg noe av det her nå. Jeg trenger det nå. Det er akkurat som du craver det. Og jeg tror at alle vi mennesker er jo programmert sånn at hvis noen ber oss om å gjøre noe nytt, og det ikke umiddelbart er noe som
som vi gjør i livet vårt, eller hvis vi tenker at det her er noe jeg må gjøre ekstra i tillegg til alt det andre, så er jo ikke det attraktivt for folk flest. Men for meg så er det, nå er jeg heldig å ha kommet dit at jeg ser ikke på det som mer arbeid. Jeg ser på det som at jeg er veldig heldig som har fått lov å gå den runda og tatt den reisa og ser nå at det
Det er noe jeg får lov å gjøre. Det er noe som er tilgjengelig for meg, som jeg kan velge å gjøre. Jeg kan også velge å ikke gjøre det. Men i resten av dagen min da, så merker jeg en forskjell. Og det er ikke noe krise. Det er ikke noe sånn at da går verden under hvis jeg ikke får meditert. Men jeg kjenner at jeg blir mer reaktiv. Jeg kjenner at jeg ikke er så skjønn overfor ungene som jeg skulle ønske jeg var. Jeg har en kone som
Jeg er fortsatt stup forelsket i hu etter x antall år, og jeg kan virkelig kjenne inni hjertet mitt at jeg er så takknemlig når vi er sammen. Og jeg tror jo at hvis jeg ikke praktiserer de tingene her, så er det veldig lett å ha alle de skattene rundt meg uten egentlig å legge marke til det som er bra.
Fordi jeg tror den mentale verden kan bli sånn tåket til noen ganger. Hjertet kan lokke seg noen ganger hvis vi blir stresset. Den mentale verden kan bli litt tåket av, så ser du ikke klart da. Men ved å faktisk prioritere det, og kanskje også aktivere det som jeg kaller for rassen, den kjempebarnslig, det retrikulære aktiveringssystemet, hvis du virkelig leiter etter hvorfor jeg er takknemlig for at du er min i dag, den var...
Hvorfor elsker jeg deg i dag? Hvis jeg aktivt går inn og leiter etter de tingene her hos Gro, så vil jeg finne svaret på det. Og da vil jeg kjenne på mer takknemlighet, og det gjør meg glad. Men hvis jeg ikke gjør det, så vil fokuset mitt mest sannsynlig vandre helt fritt der oppe, uten å ha noen mål og mening. Og mest sannsynlig så lander det på steder som ikke føles like bra. Og jeg kan føle meg stresset, så kan jeg se meg selv gjøre ting som jeg ikke har lyst til å gjøre.
Se meg selv i speilet for det. At jeg har lyst til å være et menneske som jeg er stolt av å være. Jeg har lyst til å være en kjæreste jeg er stolt av å være. Jeg har lyst til å være en mamma jeg er stolt av å være. Uten at det skal bli en sånn greie om at jeg må være perfekt. For det er jeg ikke på noen som helst måte. Men jeg vet at jeg kan kontrollere ganske mye av min egen tilstand. Men hvordan går man bort fra tanken om å være perfekt, men samtidig ønske å utvikle seg? Ja.
Det er et kjempebra spørsmål. Jeg tror jo at de to henger veldig sammen. Jeg tror ikke det er enten eller. Jeg tror at svart og hvit blir grått. Det må ikke være, skal jeg utvikle meg, eller skal jeg være perfekt? Jeg tror ikke det er den greia. Jeg tror det veldig ofte handler om at jeg har ulike situasjoner i livet. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg håndterte de ulike situasjonene,
Så er ikke spørsmålet var det perfekt eller ikke perfekt. Spørsmålet er vokste jeg? Var jeg vekst der sånn? Kunne jeg utvikle meg der sånn? Ja.
Hvis jeg leverer en podcast på hva visst er mulig, hvor jeg kjenner etterpå at nå har jeg publisert den, men jeg skulle sagt det på den måten. Jeg vet ikke om du har hatt det sånn noen ganger. Du tenker, jeg skulle hatt med den. Så tenker jeg at min utvikling nå, det er ikke å gå inn og slette den fila, gjøre den om igjen for å få et perfekt resultat. Min utvikling er jo nettopp den innsikten at ja ...
Å takket være at jeg nettopp publiserte den, så fikk jeg nå en innsikt der jeg kan gjøre ting bedre neste gang. Og så kan jeg bygge på, og så kan jeg bygge på. Og jeg tror de henger veldig sammen. Jeg kan rett og slett hele tiden kjenne at, ja, men hva lærte jeg av det her? Hva er det livet prøver å lære meg med det her? Hva er det den indre stemmen prøver å lære meg
med det jeg hører nå? Hva er det magefølelsen vi prøver å fortelle meg? Jeg tror veldig på at vi har en mulighet til å navigere etter det. Og gi slipp på denne følelsen at det må være så perfekt. Men hva er det du elsker å gjøre? Hva er det som gjør at du smiler? Hva er det som setter en sånn wow-følelse i deg? Gjør mer av det. Føler du at du klarer å være fornøyd samtidig som du ønsker å utvikle deg? At du er fornøyd med den du er her og nå? Ja.
Ja, fordi at, ikke alt, men jeg føler virkelig at jeg kobler såpass ofte i løpet av dagen på hjertet, og det har blitt en veldig daglig praksis for meg. Vi kan snakke mer om det senere, men når du kobler på hjertet og du aktivt leter etter takknemlighet, du aktivt leter etter hva jeg er stolt av med dagen i dag, når jeg legger meg i kveld, hva er det jeg kommer til å være stolt av når jeg legger meg i kveld,
Hva har vært fine øyeblikk gjennom dagen? Det er det jeg ser mer av. Og så er det samtidig det ene spørsmålet, hvor har jeg mulighet til å få vekst her? Hvor har jeg muligheten til å ta det neste steget, til å virkelig utvikle meg? Og av og til så utfordrer det ego, for det ego vil jo si, nei, du trenger ikke utvikle deg, du har vært så god fra før. Men hvis jeg bare gir slipp på den, og bare ser på det med kjærlighet, og tenker at jeg gjør så godt jeg kan,
Og jeg vet at jeg ga full innsats. Hvis jeg ikke har gitt full innsats, så er det slakt. Det hadde jeg blitt skuffet over med meg selv. Men hvis jeg vet at jeg var godt forberedt, jeg har gitt det jeg kan, og jeg etterpå ser at jeg kunne gjort noe annerledes, så er det bare sånn, ja, men det betyr at jeg har blitt bedre. Det kan jeg faktisk velge å være takknemlig for. Og så vet jeg at hver eneste dag, det gir en mulighet til utvikling. Det gir en mulighet til å se ting på en ny måte. Det gir en mulighet til å kjenne tingene.
Den takknemligheten. Uten at det skal bli sånn dypt, jeg føler at takknemlighet blir veldig seriøse. Men det er egentlig bare, for meg i hvert fall, å sette meg inn i en tilstand hvor jeg har det bra. Det er så mye forskning som bekrefter det du sier, Anja. Hvis man er takknemlig,
og ser på hendelser i livet med takknemlighet, så blir man mer fornøyd og lykkeligere. Så det å kunne øve på det, kan ha så utrolig mye å si for livskvaliteten sin. Og det du sa om utvikling, jeg tror jo at veldig mange av de...
Jeg tror veldig mye av de gangene du virkelig føler på lykke, er når du har utviklet det. Du har sett at du har klart å komme deg videre. Så det handler ikke om det der med at nå skal jeg gjøre alt perfekt, og podcasten skal bli den mest perfekte podcasten. Men det handler om å utvikle den, og det gjør meg glad. Det gjør meg fornøyd og tilfreds. Så jeg synes det er veldig fint at du sier det. Men du er jo en av...
Du er en veldig populær foredragsholder, Anja. Du reiser jo landet rundt og lærer andre om mindset, om fokus, mentaltrening. Hva ligger i dette? Hva ligger i disse begrepene?
Det er et bra spørsmål. Jeg har vokst opp med lærere og trenere som har prøvd å rope meg tilbake i fokus ganske mye. De har sagt at jeg holder fokus, og alltid har jeg tenkt at det er en god idé. Jeg har alltid vært helt enig at jeg har hatt veldig lyst til å holde fokus, jeg bare har ikke skjønt hva de har snakket om.
Og så har jeg skjønt dette på når jeg begynte å jobbe med det her, at det har jo ikke de heller. Det er et sånt krav som vi stiller til hverandre, og et krav vi sier at når du først er her, så får du være her. Og vi trener ikke på det. Vi trener ikke på å være der vi er, men jeg tror at mange av de som lytter til nå har hatt øyeblikk i løpet av livet hvor de har vært et sted, og så har de vært der i tillegg. Og det er ganske fine øyeblikk, da er vi tilbake til det du sa i sted, i forhold til det å være der når du er der. Og hvor var du nå når vi ringte deg?
Hva er fokuset ditt? Og veldig ofte så vandrer jo dette fokuset opp i den mentale verdenen. Og ifølge en studie fra Harvard så er vi der oppe 47 prosent av tiden. Og jeg synes det er interessant, for da er det jo relevant å stille spørsmålet hva driver du med der oppe? Hvordan er det der oppe? Er det fint? Og hvordan bruker du det her til din fordel? Veldig ofte så vandrer det jo, sånn som jeg ser det i hvert fall, jeg ser det litt i bilder da, så jeg ser for meg en vinduesvisker.
som du har på bilen, som vandrer frem og tilbake mellom fortid og fremtid, og mindre fantasier. Så jeg ser jo virkelig for meg at magien for meg skjedde i det øyeblikket hvor jeg, og dette jobber jeg med som håndballspiller for å ta det neste steget der, magien for meg skjedde i det øyeblikket hvor jeg skjønte at jeg har et fokus og det vandrer,
Hvis jeg vet at fokuset mitt vandrer noen ganger, hvis jeg har merket at det har vandret noen ganger, noe jeg kunne si ja på, folk flest kan si ja på, så er det også relevant å stille spørsmålet, hvordan vet du det? Hvordan vet du at fokuset ditt vandrer? Og i starten kan det være litt irriterende spørsmål. Jeg er inne her, jeg merker det jo. Og hvem er det som merker det? Hvem er den personen som legger merke til at nå er fokuset mitt litt på det som skjedde i går? Eller hva er det inni deg som legger merke til det?
at nå er du her, oppe i din mentale verden. Det er et eller annet inni deg som registrerer hvor fokuset ditt er. Og i det øyeblikket, jeg i hvert fall for min del, i det øyeblikket jeg skjønte at jeg er den som legger merke til hvor fokuset mitt er, jeg er den som kan registrere hvor det er, om det er her med deg nå i noe øyeblikket, eller om det er oppe i den mentale verden. I det øyeblikket jeg er den som kan registrere det, så har jo jeg egentlig alle makt tilbake igjen.
For da kan jeg registrere det, og så kan jeg plassere det. Og i det øyeblikket jeg kan registrere det og plassere det, så kan jeg både håndballmessig og få folk i næringslivet som trenger å være produktive og være i nå-øyeblikket, og være på instinkt, sånn som vi liker å kalle det i idretten, bare være her når vi er her. Vi ønsker jo det.
Men andre ganger kan det også være relevant for personlig utvikling å kanskje lage noen notater på at fokuset mitt vandrer opp i den mentale verden, og det lander her veldig ofte. Kanskje er det her en overbevisning du trenger å punktere, eller et eller annet historie du trenger å tilgi deg selv eller andre for, og da begynner du plutselig å kunne ta din egen personlig utvikling til det neste nivået. Og så har du en ting til som jeg synes er kjempefasinerende, det er jo
Hvordan du aktivt kan plassere fokuset ditt i den mentale verden og rett og slett innrede den sånn at det blir en gigafordel for deg at fokuset ditt vandrer. For det kommer til å vandre. Garantert. Så spørsmålet er som bare hvordan ser det ut der oppe når det vandrer? Ja, hvordan kan man gjøre det? Eh...
Åh, jeg elsker spørsmålet, hvor lang tid har vi? Det er kjempegøy. Nei, vi kan ta noen enkle høvelser da. Veldig, veldig enkelt, så vi hadde den jo i sted. Det går an å bevisst plassere, sant?
jeg bruker det på i kveld så skal jeg meditere sammen med medlemmene våre i appen for eksempel da bruker vi takknemlighet da går vi gjennom, se for deg nå de siste 24 timene av døgnet ditt da går vi opp i den mentale verden og så kikker vi litt tilbake i tid og hvilke øyeblikk er det som popper opp da som hvis du virkelig, virkelig ville kan velge å være takknemlig for og hvordan føles det for deg, for vi må koble på følelsen hvordan føles det hvem var der med deg
Og plutselig da så har vi jo egentlig sett for oss et øyeblikk. Vi har sett for oss en historie. Og den bruker du selvfølgelig da både til å føle deg bra, kjenne på takknemligheten der og da, men også til å styrke relasjonene. For veldig ofte så havner jo da takknemligheten, hvis vi skal velge tre øyeblikk, så er det ofte et av de er ofte med andre mennesker. Det er ofte det som går igjen. Ofte så er det med, ja, men det var når vi gjorde det, eller vi var sammen om det. Og der igjen så kan du kjenne på en dypere connection med andre mennesker.
pluss at du plutselig da har noe å prate om i en small talk så du kan ta det rett ut i action dagen etterpå hvis du møter meg og sier du Anne, hvordan går det? så kan jo jeg umiddelbart da si at jo vet du hva, det går kjempebra i går var vi hjemme hos en kompis i barnehagen til Leo og hadde Halloween og
Jeg så hvordan de to gløda når de fikk vite at han skulle få være med hjemme fra barnehagen i dag. Og jeg kjenner på den helt vilde gleden. Det er så lett for meg å hente opp sånne øyeblikk som kan bringe energi til en småtopp, fordi jeg har gjort jobben med takknemlighet. Så det er sånn det går an å bruke det i relasjonsbygging. Så det er en måte å bruke den mentale verden til en fordel på. Da rett og slett bare plasserer du. Men jeg liker også å bruke det jeg kaller for meditation. Meditation og action.
Hva i all verden er det? Meditation for meg, det er en måte å meditere på, sånn at jeg kan ta action i et eller annet
I livet mitt senere. Så noen ganger så mediterer jeg bare på hjertefokusert pust rett og slett for å få ro, få en dypere kontakt med hva som egentlig er meg, og vi kan ta det ut til å bli mye, mye større enn akkurat det også. Men noen ganger så trenger jeg bare faktisk å løse opp i ting. Fordi at jeg står fast, og jeg kjenner jeg har en kreativ sperre, eller jeg kjenner at jeg vet ikke hvordan jeg skal løse en situasjon. Og veldig mange kortser sier jo da, du har svaret inn i det.
Det er noe av det mest irriterende du kan høre, for hadde jeg klart å tappe inn i det jeg hadde gjort, så bruker jeg veldig ofte det som jeg kaller for meditasjon. Det er meditasjon som fører til en aksjon. Hvis du ser bak meg her nå, så har jeg en stor vegg med mennesker som inspirerer meg.
Alle de menneskene der som har jeg studert, oppriktig studert, og jeg har lest alt som jeg har kommet over med dem,
Jeg har hørt på podcaster med dem, hørt stemmen deres mange ganger, sett mimikken i ansiktet deres mange ganger. Og jeg vet ikke om du har merket det, men noen ganger når du virkelig studerer mennesker, selv om du ikke kjenner dem, så kan du føle at du kjenner dem litt. Og det er litt sånn at av og til kan jeg vite hva groen, kjæresten min, hadde sagt til meg i en bestemt situasjon.
For eksempel, i dag når jeg skulle kle på sønnen min, så vet jeg at Gro hadde hatt en mening om sokkene. Ja, jeg bare vet det! Jeg kjente litt i magen da jeg tok på de sokkene at det er ikke sikkert dette er innenfor, men jeg er alene hjemme. Så akkurat i dag, ja, jeg var litt gæren. Klinggæren. Men jeg kan høre stemmen hennes, og jeg kan høre at hun har en mening om det, på samme måte som at jeg vet at noen ganger så kan jeg også høre...
Når hun gir meg støtte og support i en setting, selv om hun ikke er der, så er det sånn at jeg kan nesten vite hva du hadde sagt til meg i denne situasjonen. Jeg kan løse det på den måten. Sånn bruker jeg de menneskene bak meg. For eksempel Sri Sri, Ravi Shankar, Jay Shetty, Kobe Bryant, Vishal Akiani. Jeg har studert dem såpass mye at jeg kan nesten gå inn i min mentale verden og prate med dem når jeg lokker øynene mine.
Når jeg sitter i en dyp meditasjon, kommer ned i roen, kanskje alfa, theta, hjernebølgenivå, og så kommer jeg ned dit, og så plutselig kan jeg se for meg at jeg møter en av de her. Det som er spennende med det, det er at når jeg da møter de, og jeg har et sted hvor jeg pleier å møte de i min mentale verden, og det er ofte Larvik Arena i garderoben, og da pleier jeg å se for meg at hvis den kommer inn, så kan jeg stille ned et spørsmål om «business».
Kobe Bryant kan komme inn, så kan jeg stille han et spørsmål om mindset hvis jeg føler at jeg står fast. Jay Shetty kan komme inn, og så kan jeg stille han et spørsmål om en lang kreativ prosess, for han er veldig god på storytelling. Så jeg føler at det
Det er noen som kanskje vil si at dette høres crazy ut. Du må ta deg en pille. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så er det for meg at jeg får noen svar i de meditasjonene som gjør at jeg kan ta aksjon i min fysiske verden på en helt annen måte enn hvis jeg hadde skippet det. For jeg er så lei av å bruke masse tid på å ikke vite hva mitt neste steg er. Men hvis jeg kan tappe inn i mindsetet til mennesker som kan mer enn meg om ting,
og jeg kan bare late meg til å prate med de og se for meg hva jeg tror du hadde sagt nå, så kan jeg få tilgang på noen verktøy som jeg ellers ikke har. Og det er jo litt sånn jeg bruker min mentale verden så her. Det er sikkert spennende for deg å teppe inn i den mentale verden du har vært der litt. Vil jeg gjerne. Sikkert en sånn studie for leger. Men jeg tror virkelig at det er noe av det som hjelper meg med å navigere og tørre å stole på egne valg.
For jeg vet at det kommer innenfra. Det er ikke sånn at
At jeg søker de svaret utenfra. Og så vet jeg jo at jeg vet jo, det skjønner jeg da, at vision er jo ikke der. Men jeg føler at jeg får de svaret som jeg trenger. For det er ofte sånn at hvis man har noe i livet man virkelig trenger hjelp med, man vet ikke hvordan man skal komme seg ut av det, eller prøve å finne løsninger,
så kan man begynne å lete febrilsk. Jeg spør alle man møter på gata, hva vil du gjøre? Da får man tusen forskjellige svar. Og kanskje blir man enda mer usikker. Men det du gjør er at du leter etter svarene innenfra. Og da kommer jo oftest de rette svarene. Det har i hvert fall vært sånn for meg at jeg merker at jeg har blitt mye tryggere på
mine valg. For mange år siden ville jeg aldri tort å takke nei til en kjempegod stilling på Rikshospitalet som hudlege for å drive med podcast og formidling. Det hadde vært helt vanvittig. Men jeg var et sted der jeg tort å kjenne etter min magefølelse. Den sa det så tydelig at det
«Dette måtte du gjøre!» Jeg måtte bare gjøre det. Hadde jeg hørt på alle rådene rundt meg, som kom uten at jeg sporte de en gang, så hadde det vært sånn helt... Det verste jeg har hørt, det er så dumt at du takker deg til en så trygg stilling, du er to år fra å være hudlege, kan ikke du drimme podcasten etterpå? Det var det man hørte hele tiden. Men jeg visste inni meg at dette måtte jeg gjøre. Det har gjort meg... Det at jeg kan meditere på ting...
har gjort at jeg har blitt mye tryggere på meg selv. For før gikk jeg rundt og var veldig usikker på hva jeg egentlig vil, hvem er det jeg er, og det høres kanskje litt klisjé ut, men jeg var så opptatt av å plise absolutt alle andre rundt meg, og gjøre alt som var riktig for å være den perfekte versjonen av meg selv, som jeg trodde det var. Men
Det ble jo aldri bra nok da. For når du hele tiden prøver å plise andre, og det du søker bekreftelse fra andre, så vil det alltid være noen som ikke er fornøyd. Og da blir du aldri fornøyd med deg selv. Men nå kan jeg legge meg, og så kan jeg tenke, ah, jeg sto i det der, og kjenner at jeg er fornøyd med det jeg gjør, selv om det går på...
Selv om det er kanskje motsatt av det samfunnet rundt meg sier at jeg burde gjøre. I hvert fall for meg har det vært en sånn utrolig styrke. Jeg er helt enig. Jeg synes det er en kjempespennende historie du har der. Det å meditere på det som du sier, merker du det er forskjell på stemmen i hodet ditt og intuisjonen din?
Ja. Og det er magisk. Og jeg lurer litt på om vi misser noe der, når ikke vi hjelper flere med å faktisk...
oppleve forskjellen. Fordi at den er så markant, og det er så lett å gå etter stemmen i huet. Det er akkurat det. Det er så lett å tenke at tankene dine er deg. At alt det der spinnet som går rundt og rundt, å du burde ta den stillingen på Riksdagsbetalet, kanskje du får den sjansen igjen, og om du kommer ut og aldri kunne få lønn igjen, alle de her tankene, det er ikke deg.
Det er bare noe som du har blitt lært opp til å tenke gjennom mange, mange år. Men når du kjenner inni... For meg er det ikke det... Når jeg kjenner etter hva jeg skal gjøre neste steg, så...
så er det ikke oppe i hodet, det er kroppen. Det kjennes fysisk i kroppen min. Og jeg unner alle å kunne kjenne på den følelsen, for den gjør meg mye sterkere til å stå i vanskelige avgjørelser. Jeg er helt enig. Samtidig tror jeg det er litt skremmende for folk, fordi ofte dukker det opp i stillheten.
Og det er klart at med den øvelsen som jeg snakket om i sted i forhold til meditaksjon, så skjer det litt opp i topplokket som gjør at det kan nesten være som å være i en film. Og det også er jo en illusion på en måte. Men det å håndtere sin egen stillhet og det å ikke ha noe som skjer, og det å bare se hva som dukker opp, det er også ganske kraftfullt i forhold til meditasjon. Og da kommer du inn i den...
veldig ekte og intusjonen som ofte teta tilstand gjør med oss. At vi kommer inn i den tydelige forskjellen mellom stemmen i hodet og intusjonen vår. Det som faktisk kommer fra hjertet. Det som kommer fra et sted som er veldig ekte og ikke bare et sted av frykt. Og jeg tror virkelig på det at flere og flere kommer til å oppsøke den informasjonen fordi det er et trygt sted å navigere fra. Og det blir attraktivt å kunne være
I et liv hvor du står tryggere i dine egne valg. Hvor du kjenner at du er din beste coach. Og bare til litt, hvis de ikke kan relatere seg så godt akkurat nå, så vil jeg spørre deg, har det noen gang blitt bra at du gikk imot magefølelsen din? Ja.
For hvis man tenker over de gangene man har gått imot magefølelsen og gjort det motsatte av det magefølelsen sier, så får man et ganske tydelig svar. I hvert fall har jeg fått det i mitt liv. Da blir det som regel ikke det jeg ønsker. Og den magefølelsen, jeg vet ikke hvor den kommer fra, men det kan være noe man har lært gjennom helt fra man var et spedbarn, eller det kan være noe vi ikke klarer å vite helt sikkert hva er enda, men
Det er noe som forteller deg så grunnleggende hva du trenger i ditt liv akkurat der og da.
Og for å få tilgang på det, så har det for min del vært sånn at jeg må ha satt meg ned i et stille rom. Og jeg har fortalt historier mange ganger om at jeg ikke tålte å være i stillhet med meg selv for ti år siden. Verkelig ikke. Til å komme hit der jeg synes det er noe jeg virkelig føler jeg må ha. Det er ikke sånn at jeg går rundt og føler at et tomrom, hvis jeg ikke mediterer,
Men jeg føler at det gir meg noe ekstra hvis jeg får muligheten til fem eller ti minutter. Har du noe du har lyst til å si på temaet før vi skal videre? Jeg synes du oppsummerte det veldig fint. Jeg tror nok at hvis det er noen lytter her som ikke er veldig kjent med meditasjon, og at det er litt nytt og stillheten er skummel, så skjønner jeg det. 100 prosent.
En av de mest skumle tingene jeg har gjort, det var å reise ti dager i stillhet. Jeg synes virkelig at det var kjempeskummelt. Og det sier jo ganske mye da. Det eneste du skal gjøre, det er å være alene med deg selv. Og meditere i ti timer om dagen. Det skjer ikke noe annet. Det er ikke noe livstruende som skjer. Det kommer ikke inn en tiger. Det er ingenting som skjer. Men jeg synes det var skummelt, for jeg visste ikke hva som kom til å dukke opp. Og jeg var ikke vant til å være så mye i stillheten.
Så jeg kan definitivt ikke relatere meg til det, men jeg tror at det er litt sånn heroes journey. At du går fra et helt vanlig, normalt liv, det du er vant til å se deg selv som, og så lurer du på, er det noe mer? Er det noe der ute som er uutforsket? Er det noe mer jeg kan oppleve der, som gjør at jeg kan finne en eller annen ro, en eller annen glede allerede før jeg har oppnått noe som helst? Det å starte på den reisen,
Det har hvertfall vært for meg helt ekstremt transformerende. For jeg har vært hele livet mitt så ekstremt opptatt av å sette mål, nå målsøtninger, jakte hele tiden noe som skal ligge tre år eller tre måneder frem i tid. Det kan bli en sånn hamsterhjulfølelse, en følelse som du beskrev, at det er ikke nok. Selv når jeg nådde det målet, så var det neste mileperl som gjaldt. Da hadde jeg alltid tatt frem i tid. Da kan det føre til, i hvertfall så gjorde det for meg en veldig stressende kropp.
Og jeg opplevde at det funker ikke å leve sånn over tid. Jeg må ha tilgang på det som også gir ro og tilstedeværelse i øyeblikket, da. Og ha tilgang på den følelsen av at jeg er glad før jeg har nådd det målet. Det er ikke det målet som skal gjøre meg lykkelig. Jeg har lyst til å gjøre den jobben allerede før det, da.
Så kan det skje fete ting etterpå. Mest sannsynlig så gjør du jo det når du navigerer ut fra det. Men jeg bare lover meg selv det at det er ikke et mål som jeg skal se for meg som skal være den årsaken til at jeg skal bli lykkelig. Det er en sånn jobb som jeg gjør i hverdagen min. Basert på det så skjer det jo ganske fine ting. Hvordan gjør du det når du går rundt i bedrifter og i foredrag og ønsker å lære bort
Teknikker, mindset, meditasjon. Hva er det som er viktig for deg å formidle? Jeg liker å bruke ord som folk flest forstår. Et eksempel som var veldig spennende var rett før koronaen. Da hadde jeg en lang prosess med en bedrift. Han var veldig giret på å hjelpe ansatte med å bli mer produktive. At de skulle få mer gjort.
men bare ikke komme med noen sånn meditasjonsgreier, for det gleder vi ikke. Og så tenker jeg sånn, ja, hvor tar jeg det her fra? Det er interessant, men
Men så sa jeg, det er helt fint, de skal ikke kjøre noe meditasjonsgreier. Men hadde det vært overleit for deg med sylskarp fokustrening? Ja! Ja, ja, det hadde vært noe. Så det er jo på en måte lek med ord, egentlig. Fordi sylskarp fokustrening, den kjøper de. Meditasjon, nope. Det er forestrevende. Og da blir det røkelse umiddelbart, og det er ikke vi interessert i. Og jeg skjønner det. Du trenger ikke noe røkelse, hvis ikke du absolutt vil. Så jeg tror det er noe...
Det har blitt så kommersialisert, og for mange så tror jeg det har blitt litt skremmende at hvis jeg skal assosiere meg med meditasjon, så må jeg også assosiere meg med røkelse og blaffrende klær. Og for noen så er det helt topp, men for andre så er det nettopp det som gjør at det kan jeg ikke gå. Når jeg legger det her sånn frem, så er det mest mulig hverdagslig å neppe på å
gjør det på din måte. Det som funker for deg, det er jo det som er viktig. Så vi må jo gå inn og finne ut av hvorfor i alle dager skal du gjøre det her. Det er ikke sånn at ... For meg i hvert fall, meditasjon er som mat. Det finnes jo et hav av retter der ute, som du kan velge å smake på, kjenne etter og erfare. Så det som passer for meg, det passer mest sannsynlig ikke 100% for deg alltid. Ja.
Og så kan det være at vi er inne i ulike livsfaser. Det kan hende at vi har forskjellige dager. Sykluser, ikke minst. Ikke minst. Jeg tror virkelig at når du lærer kroppen din å kjenne, og du lærer deg selv å kjenne, så kan du navigere mye lettere inn i det der, uten at det blir mye vovo. Mye som kanskje ikke matcher den...
livsstilen som du har hatt frem til nå. Jeg tror vi må begynne med det enkle. For meg er det enkleste å legge frem for
En idrettsutøver eller en som jobber i næringslivet, det er rett og slett bare å... Du er den som registrerer hvor fokuset vandrer. Plasser det der du vil ha det. Ferdig snakka. Bruk WIND-teknikken. What's important now? I det øyeblikket du merker at fokuset vandrer. Hva er min WIND nå? Øyekontakt. Skriv her. Skru av varslinger på mail. Det hadde vært noe. Sånn at jeg kan jobbe enda mer i flow, enda mer konsentrert. Der vandrer fokuset igjen. Fint. Hva er min WIND akkurat nå? Det er her. Ja.
Så bare være den som registrerer og plasserer, det er ofte det enkleste du kan starte med, for da er det så superenkelt at det er ikke noe spirituelt over det, det er bare rent praktisk. Kom deg tilbake igjen. Vi liker jo å jobbe praktisk, vi liker å være praktisk og rasjonell. Så det er sånn du går inn nå når du lærer bort meditasjon til andre, så snakker du om lynskarpt fokustrening? Det kommer helt an på hvem jeg snakker med. Ja.
Jeg hadde en gjeng med idrettsutøvere under koronaen, det var kjempespennende. Og der er det litt mer åpenhet for fokusredning og meditasjon, nettopp fordi de ser Håland, de ser Messi, de ser store stjerner som faktisk gjør det her og får gode resultater. Så de kjøper det på en litt annen måte. Men det jeg merket da, det er at for de å sitte og for eksempel lokke øynene på en Zoom-samtale, det er sårbart.
Så det å klare å finne ut av hva det er hver enkelt trenger. Så vi jobbet mye med registrere, plassere, registrere, plassere. Så jobbet vi mye med avspenning. Bare det å finne ut av at kroppen din når du er stresset, når du tenker på at du må gjøre det så sykt godt på alle prøver og alle treninger og alle samtaler og alle sosiale medier du har. De skal være så gode i alt da. I det øyeblikket er det en stor sjans for at kroppen din spenner noen muskler.
fordi det er det kroppen vår gjør det kan de som hører relatere seg til for de har hatt med kroppen hele livet vi spenner kroppen jeg spenner kjeven når jeg blir stresset og det her kan ungene relatere seg til ungdommen relaterer seg til, for det har skjedd hele livet og ofte kjenner de det i magen følelse i magen slapp av det, så enkelt slapp av, gi slipp på de spenningene hvordan gjør man det?
Du er den som registrerer at du har spenninger. Slapp av å gi slipp. Slapp av å gi slipp. Dette er en øvelse som jeg fikk av Michael Singer første gang, som jeg synes er helt, helt, helt fantastisk. Jeg anbefaler de tingene han driver med, men det er så enkelt at det nesten kan bli noe le av det. Fordi at, hæ? Så enkelt kan det ikke være, men det er jo det. I det øyeblikket jeg kjenner at kjeven min strammer seg, slapp av i kjeven da. Gi slipp på spenningene. Hva er din win akkurat nå? Da må man være bevisst da.
Ja, og der tror jeg at den bevisstheten øker etter hvert som du jobber med dette. For da registrerer du at det faktisk skjer. Utfordringen til veldig mange er at det bare skjer, og så legger du ikke merke til at det skjer. Nettopp. Og i det øyeblikket du begynner å trene på det, så legger du mer merke til det. Og det er kroppen vår som hele tiden prøver å kommunisere med oss, det er bare at vi følger ikke med. Vi hører ikke, vi kjenner ikke etter godt nok, sånn at ...
Den sier, må jeg gi deg hodepine før du følger med? Og så er det sånn at til og med ikke da følger vi med for det vi gjør da, nei, men vi tar en parasett. Vi prøver å døve det. Kjør på videre. Vi kjører på videre og tar parasett, så går det bra. Vi følger jo ikke med. Men i det øyeblikket du følger med, så har du en mulighet til å gjøre noe akutt med det i øyeblikket. Hvor skjønn er du da, helt ærlig, når du har stresset?
Du er jo ikke det. Eller du er sikkert det. Jeg er ikke det. Nei, ikke jeg er det. Men jeg merker jo det at hvis jeg kan registrere at jeg er stressa, så kan jeg gi slipp på de spenningene. Jeg kan puste litt roligere. Og så kan jeg koble på hjertet sånn at jeg faktisk kan bli skjønn i en ellers stressa situasjon. Og det gjør jo at jeg er mer av det menneske som jeg har lyst til å være. Men jeg kan også ta klokere valg i øyeblikk hvor jeg tidligere så meg selv ta valg som jeg senere måtte tidligere meg selv for.
Fordi at jeg registrerte det ikke, det bare skjedde. Jeg var bare reaktiv. Men nå som det er mulig at jeg faktisk kjenner dette på kroppen min, og det her skjer jo ikke, jeg sier ikke at jeg gjør alt dette perfekt hele tiden, men oftere og oftere og oftere så merker jeg det. Og så kan jeg gjøre noe med det. I stedet for å bare bli en sånn, jeg vet så godt hvordan det er å ha den følelsen at det
Det var uflaks at jeg ble født og viste seg å være ganske god i håndball, og så har jeg et så ræva fokus. Vi tror at sånn er jeg bare, men det er jo feil. Vi har blitt sånn fordi det er det vi har trent mest på. Men når du begynner å trene på å registrere og plassere, når du begynner å trene på å følge med, og faktisk legge merke til hva som skjer, så blir du god på det også.
Og utfordringen er at vi trener ikke mennesker i vårt samfunn opp til det her. Vi hjelper de ikke inn i det. Vi setter de på et tog i øyeblikket de starter i barnehagen og på barneskolen, og så må de navigere ut ifra andre sine forventninger i 10-20 år, før de går ut og så står det en hel haug med folk som sier bare vær deg selv. Hvor mye har jeg trent på det da? Hvordan gjør du det med dine barn?
Det er litt ulikt. Vi har to veldig ulike barn. Med han eldste er det litt lettere, for han er jo ti år nå. Veldig tidlig med han så jobber vi med takknemlighet. Dette er noe Gro og jeg gjør mye selv hver kveld. Men vi gjorde det veldig tidlig med Mio. Vi har begynt nå med Leo, han er fire. Da går vi gjennom...
Jeg kan ta øvelsen som vi gjorde med han helt i starten da han var liten, og så har han utviklet seg litt nå, fordi han har utviklet seg og blitt større, og gidder ikke høre på alt det der lenger. Men når han var 4-5 år, så la han merke til at når han puster inn, hva skjer med magen da? Den går ut, sånn. Så det han så for seg, det er at når han puster inn, så fyller han opp magen sin med hjerter.
Og så lekte vi med det oppi den mentale verden. Så sa vi, ok, men hva slags, hvor mange hjerter er det? Hva slags farge er det på hjertene? Og så videre og så videre. Altså, når du puster utenom jo, så ser for deg nå at du sender de hjertene videre til noen du er glad i. Noen du har møtt i dag. Noen du kjenner at du har lyst til å gi de hjertene til. Hvem kan det være? Og da navngir jo han noen mennesker, og han virkelig, når han puster inn,
og puster ut, så ser jo han virkelig for seg at han sender de hjertene til Inger, til Beste, til mormor, til menneskene rundt seg. Og så prater vi litt om hvorfor fikk de hjerter i dag. Og så var det gjerne noen øyeblikk som har skjedd i løpet av dagen, eller noe han har kommet på som har skjedd for lenge siden. Og
Og det er en sånn, både for oss som foreldre, en veldig fin måte å hjelpe han med å roe ned kroppen på. For i all ærlighet så er han ikke like gira på å legge seg som det vi gjør på at han skal legge seg. Så når du jobber med lang utpust, for han skjønte jo det at hvis han puster ut mye så kan han sende flere hjerter.
Så jo lenger utpusten er, jo flere hjerter får du. Og når du puster ut, så roer det jo ned systemet ditt. Noe som gjør at det er lettere å falle til søvn. Så vi gjorde den øvelsen i veldig, veldig mange år med Mio. Nå sender vi ikke så mye hjerter, men nå
Nå er det litt mer sånn, han har fått litt kulere språk. Han synes det er kulere språk. Men da er det litt mer sånn, hva skjedde i dag som var gøy? Hvem var det med deg? Når smilte du i dag? Og det er jo egentlig takknemlighetsøvelse det også. For når vi kobler på hvorfor, så plutselig kjenner han jo de følelsene. Men det er bare et annet språk som matcher han bedre akkurat nå. Og med Leo så er han litt mer sånn...
Han kan si, hvis jeg sier til han jeg har vært fin til, så er jeg bæsja liksom. Sånn kan han si. Så han er en litt sånn annen type, så vi driver og navigerer i hvordan treffer vi deg. For jeg tenkte å begynne med han nå da, på hvordan treffer vi deg med språket, sånn at det blir fengende for deg. Og det er egentlig en interessant reise, synes jeg. Det er å prøve oss fram, men det
Jeg er ikke så redd for å teste ting. Jeg tror veldig mange som begynner med dette lurer på, ja, men gjør jeg det rett? Jeg bare tenker, hva er effekten her? Ser jeg en effekt? Kan jeg påvirke deg positivt? Kan jeg påvirke meg positivt? Så er jeg ikke så redd for å teste det nå. Åh, det er kjempefint. Det gjør det kanskje mer robust å stå i livet. Livet er tøft av og til, og livet har mørke dager. Hva gjør du på de dagene der du merker at
Alt bytta imot. Du driver mye med mentaltrening. Du gjør så mye bra. Men av og til er det tvunget dager. Hva gjør du da? Jeg bruker hjertefokusert pust. Og jeg bruker det mye. Så akkurat det samme som du lærer barna dine, bruker du selv? Ja, men akkurat nå har jeg litt hjertefokusert pust med mio faktisk på kveldstid. Kan du gå igjennom en hjertefokusert pust? Ja.
Vet du at jeg skal bruke fortellestemmen, eller skal jeg gjøre det? Jeg synes vi skal gjøre det. De som hører på kan sette seg ned nedover oss, kan de følge oss eller følge Anja i en hjertefokusert pust? Ja, det kan vi gjøre. Hvis du som lytter da nå har muligheten til å lokke inn øynene dine, så har jeg lyst til å invitere deg til det. Og det er egentlig bare fordi det her er, hvis det er første gang du gjør det, det her er en øvelse du kan gjøre med øynene åpne gjennom hele dagen også. Men akkurat nå så er det lurt å ta bort en sans. Så
Bare sitt sånn som du er komfortabel med å sitte, og hvis du vil så kan du lokke i øynene dine. Nå som du vet at du har et fokus, så ta fokuset ditt og plasser det på brystet ditt og området rundt hjertet ditt. Pust litt roligere og litt dypere enn vanlig. Og gjør et ærlig forsøk på å se for deg at du kan puste inn og ut i området i og rundt hjertet ditt. Hvis det hjelper deg så kan du legge en hånd der. Se når du får deg et menneske som du er glad i, og se for deg at det mennesket smiler til deg. Kjenn den kjærligheten du har til det mennesket.
Legg merke til den følelsen, hvordan den oppleves for deg. Gjør et ærlig forsøk nå på å se for deg at du kan puste den følelsen inn i området i og rundt hjertet ditt, slik at den fyller opp hele kroppen din. Hele livet ditt har du blitt fylt med energi når du har pustet inn. Når du puster ut, gir kroppen din slipp på det den ikke trenger lenger. Når du nå puster inn denne følelsen, legg merke til hvordan det føles, og du har mer enn nok skjul. Når du puster ut nå, kan du se for deg at det som er til overs,
Det sender du videre. Tilbake til det mennesket du så for deg. Og gjerne to til. Nå kan du ta fokuset ditt. Plassere det i ansiktet ditt, området rundt munnen. Putt et lite smil rundt munnen, bare fordi du kan. Ta et godt pust inn. Ta et godt pust ut. Og hvis du har lagt øynene nå, så kan du åpne de igjen. Og bare legg merke til hvordan kroppen din føles nå. Så de tre første stegene her, det er ta fokuset ditt. Plassere det på brystet ditt, området rundt hjertet ditt. Pust litt roligere, litt dypere enn vanlig.
og gjør et ærlig forsøk på å se for at du kan puste inn og ut i området i og rundt hjertet. De tre stegene vil aktivere det nervesystemet ditt som gjør at du roer kroppen ned. Det parasympatiske nervesystemet du roer kroppen ned. Jeg kjenner jo på dager som du spurte om, hvor jeg kjenner at ting er vanskelig, eller hvis jeg har blitt lei av meg, eller hvis jeg kjenner at det er mye som skal skje,
For meg har dette en enorm ro med seg, og det er et verktøy som jeg har tilgjengelig hele tiden. Jeg kan bruke det når jeg er ute og går, jeg kan bruke det når jeg kjører bil. Så det verktøyet her, sammen med å slappe av og gi slipp, det har vært så enormt sterkt for meg. Fordi jeg kjenner at det endrer tilstand, det gjør noe med meg. Så ofte gjør jeg den hjertefokuserte pusten umiddelbart etter at jeg har registrert at kjeven min strammer seg, for eksempel.
Så kan jeg gå videre hjertefokusert, og så kan jeg sette en intensjon for hvem jeg har lyst til å være i det neste øyeblikket hvor jeg møter folk. Hvem er viktig for meg da? I dag kobler vi også på å se for deg et menneske som du er glad i, og legge merke til den følelsen. Det er også en sånn som jeg kjenner at styrker takknemligheten, styrker relasjonene mine.
Men her også kan du leke da. Her kan du bruke takknemlighet, du kan bruke glede, du kan se for et øyeblikk som du har vært stolt i livet ditt. For å bygge stolthetsfølelsen da. For å bygge den følelsen at du har gjort noe bra. Man merker jo umiddelbart at man blir roligere og mer takknemlig. Det skifter fokus med en gang.
Jeg har så mange ting jeg vil spørre deg om, men tiden flyger fra oss. Men du er jo opptatt av dette med å hjelpe andre med å nå målene sine. Hvordan gjør... Eller... Du er jo også opptatt av at man skal være fornøyd der man er. Men vi har jo mål. Vi ønsker jo å gå veia.
Hva snakker du om da i foredragene dine rundt dette? Jeg synes egentlig målsetning, det er noe jeg har brukt mye tid på å tenke over selv, fordi det har vært en så stor del av livet mitt. Jeg tror jo at mye av det vi gjør i vårt samfunn, det er at vi setter oss mål, og så har vi en hel haug med ting i blindsona som vi ikke har med inn i den målsetningsplanen vår, og det gjør at det
På grunn av det som er i blindsonen ender det ofte med at vi ikke ser oss selv som noen som gjennomfører de målene vi har satt. Jeg tror det er 8 prosent som faktisk fullfører de målene de setter seg. Jeg har ikke talt allmenn, det er viktig. Det er interessant å vite hva de 8 prosentene gjør. Det er jo stendende. Det jeg fokuserer på er det som jeg sa i sted. Bygg opp din personlige styrke sånn at du er glad allerede før du når målet.
Sånn at det blir bare en naturlig konsekvens av noe du gjør daglig. Fordi at du har gitt deg selv såpass mange reps at den fremgangen, den utviklingen, det blir en naturlig konsekvens av det du gjør. Men så er det mange som blir oppriktig motivert og kjenner at jeg trenger mål, det motiverer meg. Så er det noen områder i livet hvor vi kanskje trenger det mer enn andre.
Så finn det ut selv. Men det jeg pleier å bruke i forhold til blindesone i hvert fall, det er at veldig mange ser på målsetning som at her er jeg nå, og dit vil jeg. Så de ser fra nå til fremtid. Det de ikke har med seg, det er hva er det du har gjort frem til nå, som gjør at du er akkurat her. Og da har vi jo med oss, til det nå i blikket du og jeg står i akkurat nå, så har vi med oss noen overbevisninger.
Vi har med oss kanskje noen opplevelser tidligere i livet, noen kommentarer eller opplevelser som gjør at det har satt noen håndbrekk på for oss, som gjør at uansett hvilket mål jeg stiller meg, uansett hvor motivert jeg er for å ta det målet, så hvis ikke jeg ser det håndbrekket, så vil jeg alltid finne muligheter til å sabotere for meg selv.
Kanskje har jeg etablert noen vaner i de to årene som har vært, som hvis ikke jeg er oppmerksom på det, kan sabotere for det målet jeg setter meg. Så det å gå den runda med hva jeg faktisk har gjort, frem til nå, og våge å være ærlig på det. Hva jeg faktisk gjør veldig enkelt da, når jeg er på trening. Sånn som jeg har mange idrettsutører som jeg prater med som er sånn frustrerte for at jeg gjør jo alt korrekt, jeg gjør alt de ber meg om, men jeg ser ikke noe fremgang.
Og veldig ofte da så kan det være enten en overbevisning. For eksempel en spiller som jeg hadde som hadde lyst til å rett og slett helt enkelt score flere mål i laget sitt. Så sier jeg «hvor mange ligger du på nå i snitt?» Da må vi vite hva er sannheten. Jeg ligger på tre mål i snitt nå. Ok, hva er målet? Jeg er i hvert fall opp til fem. Så sier jeg «men hvor mange skudd bruker du nå på å sette de tre målene?»
Nei, mellom 6 og 7 skudd så har jeg 3 mål ofte. Så fant hun ut det ut fra de tallene hun hadde. Ok, så du skal opp til 5 mål. Hvor mange flere skudd er du villig til å ta i løpet av en kamp for å få de 5 målene? Og da plutselig så toucher hun inne på hennes rolle i laget. Ja, men jeg kan jo ikke ta så mye plass i laget. Jeg kan jo ikke ta så mange skudd. Nei, og hvis det er din overbevisning, så vil du aldri bli fornøyd.
fordi du kommer til å søke et mål som du har en overvisning om at du ikke er verdig å ta den plassen i laget, til å ta alle de skudder som gjør at du kan komme på fem mål. Så da må vi inn og jobbe med rollen i laget, ikke bare skudduthellingen og teknikken rundt skuddet, men vi må inn og jobbe med hvordan du kan bli så trygg i ditt lag, at du kan ta den plassen som gjør at du skyter ni skudd i løpet av en kamp.
Og når vi er inne på der, da er vi inne på også personlig utvikling. Og det er derfor jeg mener at sportsliv og personlig utvikling henger så mye sammen. I næringslivet så kaller de det bare utvikling, og jeg tror vi mangler et ord der. Fordi at veldig, veldig mange, de har samme prosess i næringslivet. Si gründere da. Jeg har jobbet med en gründer her, som hadde lyst til å ha flere salg. Som hadde lyst til å ha i prosjektet, som trengte flere salg på det de holdt på med. Så er det sånn, ja, men
Det er jo kjempefint, men hvorfor? Hvorfor har du lyst til å utby det? Hvorfor har du lyst til å ha flere salg? Hvorfor har du lyst til å ha flere ansatte? Og hva er det? Vi hever bundlinjen, vi vil ha mer inntekter. Men det å skape den forståelsen av at det er ikke nødvendigvis sånn at de som tjener mest har best økonomi. Er du med på det? De som tjener mest har ikke nødvendigvis best økonomi, fordi at du kan gi en mann
Jeg vil si, jeg har så lyst på 100 000 kroner, hvor mye har du nå? 40. Fint, du kan gi den mannen 60 000 da. Men jeg skal love deg at han veldig kjapt kommer til å finne en eller annen måte å få 40 på igjen. Fordi han er ikke vant til å håndtere det, han er ikke vant til å se seg selv i en posisjon der de håndterer det her. Og det å vite hva det er du har med deg inn i nå i øyeblikket når du setter deg mål,
Jeg tror det er viktig å gå den runda ganske grunnig, og vi gjør ikke det. Ofte synes hvertfall jeg da, i vårt samfunn, vi hopper over det steget, for det er litt ubehagelig også. Så vi vil helst... Nei, nei, jeg vil bare se for meg målet, det føles så bra ut når jeg er der. Men det føles bedre ut å være der når du ikke føler deg som en svindler. Når du vet at du fortjener å være der, og du har gått den runda med deg selv, du står der med ro, og du har vært glad hele veien.
Hvordan gjør man det rent praktisk? Sånn som for han som vil ha mer salg. Hva anbefaler du han å gjøre? Jeg anbefaler å for det første nå deg selv. Hvem er du? Og det å finne ut av hva er det... Der må vi gå den runda på hva er det faktisk... Hva er det faktiske målet ditt? Hva er det du faktisk er ute etter her? For vi har jo... Jeg synes jeg har skapt et samfunn med en illusion om at mer er bedre.
Men hva innebærer det egentlig? Er du klar for å i det hele tatt være en leder? Eller er du fortsatt den som kjenner at du får et kick av å gå ut og få salgene? Så vi må begynne, vi må finne ut av, det er en litt lang prosess, jeg må finne ut av hva det er han virkelig da faktisk vil. For det er ikke bare å tenke at vi må vokse, vokse, vokse, vokse. Det er en veldig naturlig tanke i vårt samfunn, for vi tenker hele tiden utvikling, utvikling, utvikling, utvikling.
Men jeg lurer på om vi av og til tenker det uten å vite hvorfor. Hva blir egentlig konsekvensene av det her sånn? Er du villig til å ansette en som kan ta den jobben for deg? Om for eksempel å følge opp din nye ansatte. Er du villig til å se på din egen...
i forhold til hvordan du har håndtert økonomisk vekst tidligere. Er du villig til å lære av de beste, kanskje ta noen samtaler med investorer, kanskje finne deg en mentor, lære å være nysgjerrig og se deg selv vokse, og så om tre måneder kikke tilbake på hva du faktisk har gjort, sånn at du vet at ja, jeg er kanskje den samme, men jeg har vokst, jeg har blitt bedre, jeg fortjener å være der jeg er nå. Og så tørre også å se litt nærmere på den sannheten. For
For en håndballspilleren er det en helt annen prosess. Der er det å finne litt mer ut av hvordan du kan ta den plassen i gruppa. Hvordan kan du både skyte en ny skudd og være det menneske du er stolt av å være? Igjen, ikke svart-hvit, men hvordan kan du både og? Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med sånne prosesser i forhold til målsetning. Og så er det jo veldig, veldig ofte i meditasjonen at innsiktene kommer. Det er...
I det øyeblikket du begynner å bli riktig kjent med deg selv, så kan du utvikle deg selv. Det er så fort at man tenker at det er en klisjé, jeg må kjenne meg selv. Hvordan skal jeg bli kjent med meg selv? Det er vanskelig også. Jeg skjønner at mange setter seg fast her, akkurat der. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvorfor skal jeg ville dette av?
har du egentlig veldig deilig her på sofaen. Ikke sant? Det er veldig mange motsikrende krefter her. Og det å tørre å stille seg de spørsmålene du stiller dine klienter, er jo bare... Det er så viktig å faktisk orke å ta den samtalen med seg selv. Ja, for det er jo ikke det de vil. De vil egentlig bare ha en plan sånn at de kan nå det målet de tror de vil. Ja, ja, ja. Men da...
Jeg jobber ikke sånn. Jeg kan godt gjøre det, og jeg vet at det er mye økonomi i det, men jeg tror ikke på den tilnærmingen. Jeg synes det er veldig fint. Nå skal vi snart avslutte, for vi har gått over tida, og jeg føler at det har vært så spennende. Vi har pratet om hjertefokusert pust, intuisjon, dette med meditasjon, og vi har pratet om veldig mye. Jeg har lyst til å stille deg et siste spørsmål, og det er et spørsmål jeg stiller mange av mine gjester.
Hvis du skulle forlate jorda i dag, og alt du hadde sagt du hadde gjort var blitt visket bort, hva hadde vært de tre tingene du ønsket sto igjen etter deg? Jeg elsker også det spørsmålet. Jeg drømmer jo om at jeg hadde lagt inn kroppen i dag, og hvis det er noen ting, tanken min går direkte til ungene mine. Og jeg tror virkelig at hvis de kan få kontakt med hjertet sitt, så kan de skape det livet som de virkelig vil ha.
Og det er egentlig den ene tingen som jeg drømmer om for deg, det er i det øyeblikket du jobber med det, så vil det åpne seg også hvem du er. Det vil åpne seg hvorfor du er her, litt sånn golden buddha story. Du vil finne ut av mer av hva som er ditt ekte jeg. Og jeg tror virkelig at i det øyeblikket du trener på det her, og du ser mer og mer og mer av det som er ditt ekte jeg, bare
Alt det andre bare preller av, og så kommer du nærmere og nærmere og nærmere det som er ekte. Så kan du både ta noen valg i livet, men du kan også, tror jeg, hjelpe til i en verden som trenger hjelp. Du kan bidra på en helt annen måte, for du bidrar ikke med stemmen i hodet og logikk. Du bidrar med din egen nysgjerrighet, intusjon og kreativitet, og
Og når du kobler det med intellektuelle ting, og med ting som kanskje har blitt gjort før, med noen mennesker som har gått noen veier før deg, så tror jeg det er gull verdt. Men Steve Jobs, når han gikk bort, så ga jo han en gave til alle som var i begravelsen hans. Lørte jeg? Nei. Han planla jo alt, og alle som kom i begravelsen til Steve Jobs, de fikk boka av Paramahansa Yogananda.
Og den boka handler egentlig om å finne ut av hvem du er. Og det var hans store, store, store drøm for alle som var i begravelsen. Og en av de som jobbet veldig tett på Steve Jobs, han sa det at noe av det siste Steve Jobs hadde sagt til han, det var at hans bekymring var at de nye eierne i Apple, de prøvde å være så like Steve Jobs. Og sånn kan ikke Apple gå videre. De må være like seg selv. Og de må navigere ut fra sitt hjerte.
Og det var hans siste ønske, og jeg tror jeg henger meg litt på den. At hvis du virkelig kan tappe inn i det som er ekte for deg, og det gjør du ved meditasjon, det gjør du ved hjertefokusert pust, du finner ut av at alle de lagene som har blitt påført, du kan helt sikkert bruke mye av det til noe, men når du tapper inn i det som er ekte for deg, så kan du bidra på en helt annen måte
Enn det jeg kan. Du kan bidra på en helt annen måte enn det jeg kan. Og jeg vet jo at min natur, det er jo kreativitet. Og hvis jeg kan få lov å være her sånn for å skape historier, for å bidra med kreativitet og ro, det er det jeg har lyst til å være her for. Men det er ikke det jeg ønsker for resten av verden. Jeg ønsker at de skal finne sin greie. Ja.
Det var veldig fint, Anja. Tusen takk. Tusen takk for at du delte oss og røyste av din kunnskap og tanker. I like måte. Det var veldig fint å få være her. Det du gjør, du bringer jo en ny dimensjon inn, synes jeg, i samfunnet vårt som vi trenger. Med de temaene du tar opp i podcasten. Du gjør det veldig ekte og veldig nære. Og jeg tror virkelig at vi trenger å høre mer av det. Så takk selv. Tusen takk, Anja. Hvor kan lytterne mine nå deg?
De når meg i appen vår, Heart Mentality. Der trener vi på alt det vi har snakket om i dag. Og så når de meg på Instagram. Jeg har faktisk kommet meg dit etter noen år ute fra sosiale medier. Det har vært en spennende reise, men der går det an å sende meg en melding.
På Anja Hammershengen din? Ja, veldig enkelt. Kjempefint. Tusen takk til deg. Og hvis du synes denne episoden var til nytte eller glede, send den til noen du tenker vil ha glede av den. Og hvis du har lyst til å legge inn en rating på Apple, så hjelper det til å bidra til å ha flere finne podkaster. Så tusen takk for det, og med det ønsker jeg deg en kjempefin dag. Ha det godt. Ha det bra.
Teksting av Nicolai Winther