Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.
Dette er allettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I dag hopper vi rett inn i legekontoret, fordi vi skal snakke om et veldig alvorlig tema som angår enormt mange mennesker, nemlig diabetes 1 og 2. Ja, det skal vi, og
I episoden sa Erik at det er en million mennesker som lever med diabetes 1 og 2 i Norge. Det er et høyt tall. Ja, og så angår det også veldig mange barn. For flere og flere blir stadig overvektige og syke med diabetes.
med tendenser til å utvikle insulinresistens. Så det angår veldig mange som ikke har fått diagnosen. Vi har med oss doktor Erik Hekseberg, som er spesialist i indremedisin. Han driver Hekseberg-klinikken i Tønsberg og i Værum sammen med konen Sofie Hekseberg. De har begge vært gjester på podden vår mange ganger før.
De tenker ofte på mat som medisin, fremfor å medisinere. Det er akkurat det de gjør, og vi er så glad for å kjenne dem så godt nå, og være så inne i å få så mye kunnskap av disse to menneskene. I dag skal vi snakke om den nye boken til doktor Erik Hekseberg, «Et nytt blikk på diabetes». Den er ganske teknisk, så det er godt å få snakket gjennom den.
Han har jo da doktorgrad på effekten av fysisk aktivitet på hjertet, og han skrev i denne boken Nytt blikk på kolesterol tidligere, og mener at det var stor sammenheng. Det var en grunn til at denne boken om kolesterol kom ut før diabetesboken, fordi det henger sammen. Så vi går veldig nitty-gritty.
inn i mange detaljer og mye begreper innenfor medisin og en avklaring hva forskjellene er på diabetes 1 og diabetes 2. Så finn frem pen og papir, kanskje du trenger å notere litt.
og setter det litt mer inn i ting, men Erik forklarer veldig godt alt det vi spør om. Og dere får også noen gode biohacks helt på slutten av episoden. Ja, små verktøy som vi kan ta i bruk for å få oversikt over blodsukkeret vårt, og følg med helt til slutt, for da får du noen nye tanker om faste. Er det så bra for alle sammen? Vi stiller spørsmålene, og du er med å spørre med reisen. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Musikk
Kjære Erik, velkommen tilbake til podcasten vår. Det er altså alltid like interessant, for vi vet aldri hva som kommer ut av en samtale med deg, og hvem du provoserer mest for tiden. Men du har denne nye boken, Nytt blikk på diabetes. Velkommen! Takk skal dere ha! Så hva er bakgrunnen for denne boken? Jeg skjønner at du skal lære oss å forstå blodsukkeret, og hva alt rundt dette store temaet dreier seg om.
Hvorfor vil du skrive denne? Det er en bok som jeg egentlig har tenkt at burde vært skrevet for lenge siden. Men grunnen til at den kommer nå og ikke før, er jo at vi tenkte at vi måtte ta kolesteroltema før diabetes. For de tingene henger sammen. Og det som...
er den opplevelsen som jeg har og som Sofia har og som vi har fra klinikken, er jo at pasientene som da har et høyt inntak av karbohydrater, de vil nødvendigvis også få et høyt blodsukker når de da har sin diabetes. Og det gjelder jo både for de som har diabetes type 1 og diabetes type 2.
Det er gunstig for dem alle sammen å redusere inntak av karbohydrater som blir til sukker i blodet. Det er jo egentlig ganske logisk når man har en sykdom som er definert ved at blodsukkeret er for høyt.
Kan ikke du først definere hva et høyt inntak av karbohydrater betyr i din tolkning, og hvilke karbohydrater det snakker om, og hvor grenselandet er i forhold til det som er kritisk? Du kan si at karbohydrater er jo stivelse, og det er sukker.
Stivelse har vi i brødmaten, poteter, pasta, pizza. Også i rotgrønnsaker har du en del av karbohydrater. Men det viktigste i vårt kosthold er nesten brødmaten.
som inneholder mye karbohydrater som er stivelse, og stivelse er glukosemolekyler eller druesukkermolekyler på rekke og rad. Når de kommer inn i tamen, så blir de bruttet ned til glukosemolekyler, og det fører til et høyere blodsukker som er målt som glukose i blodet.
drusukker i blodet. Enkelt og galt. Så det er ikke bare sukkeret man spiser som gir et for høyere blodsukker. Det er altså brødmaten og potetene og pastan og pizzaen som gir et høyere blodsukker.
Og har man et problem med blodsukkeret, så er det jo ikke smart å dytte i seg mest mulig av karbohydrater. Dessverre er det det som er blitt den måten man faktisk anbefaler personer med diabetes i dag. Fordi man har blitt engstelig for fettet, så anbefaler man at de som har diabetes skal spise mer karbohydrater.
Som blir til sukker. Og det er litt av hovedpoenget med denne boken. Det er å synliggjøre hvor gærent dette er. Og hvorfor det blir feil. Men det er en endring som kom på rundt 1970-tallet. Hvor da før det så hadde personer med diabetes. Eller det som det het den gangen sukkerpsyke.
De ble anbefalt et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Men så mente man at grunnen til at man fikk hjertekostsykdom skyldtes et høyt inntak av fett og særlig mettet fett.
Når diabetikerne hadde dobbelt så høy risiko for å utvikle hjertekasssykdom som andre, tenkte man at de må unngå fett. I stedet for at de skulle redusere på karbohydratene, ble det et mål om å redusere på fettinntaket.
og heller bruke mer insulin for å holde blodsukkeret i sjokk. Etter min mening hadde det vært en katastrofal feilvurdering. Og det er jo litt av det vi har gått inn i i kolesterolboken som vi har snakket om før, og som jeg bruker som en grunnplanke i denne boken om diabetes. Fordi det som er kjernen da, er jo at det er ikke
Det fettet du spiser som er årsaken til hjertekasssykdom, men det fettet kroppen lager selv av overskudd av sukker. Fordi at overskudd av sukker det må bli til et sted. Og det blir da i stor grad omdannet i leveren til fett.
Når leveren omdanner sukker til fett og pakker dette sammen med kolesterol for å lage LDL-partikler, så lager den LDL-partikler som ender opp i sirkulasjonen som de små LDL-partiklene. Det er disse partiklene som viser sammenheng med utviklingen av hjertekallsykdom. Det forklarer jo også hvorfor...
Personer med diabetes har en høyere risiko for hjertekarlssykdom fordi de har et høyere nivå av sukker i blodet som jo er et substrat for denne fettproduksjonen i leveren som igjen fører til disse små LDL-partiklene. Så det er logisk, men det har altså da ingenting med fettinntaket å gjøre. Det har med sukkerinntaket eller det har med blodsukker å gjøre.
Slik sett bør det jo alt dreie seg om å holde blodsukkeret under kontroll. Fordi at alle komplikasjoner til diabetes henger sammen med et høyt blodsukker. Og hvorfor man da presterer og anbefaler blodsukkeret?
Et kosthold som er høyt på karbohydrater og som gir et høyere blodsukker, det mener jeg er vanskelig å begripe. Og det er en feilvurdering, en medisinsk katastrofal feilvurdering, særlig når vi ser den økningen vi har i antall personer med diabetes og prediabetes i dette landet.
Det er en varslet katastrofe. Men Erik, la oss også gå til begreper. Få med oss alle nå. Hva er diabetes? Hvordan stiller man denne diagnosen hvis du kommer til en lege? Hvordan blir det gjort i dag ut fra alt dette her? Diagnosen diabetes stilles ved at blodsukkeret er for høyt.
Det er flere forskjellige måter å definere et høyt blodsukker på. Enten at et fastende blodsukker er høyere enn 7 mmol per liter.
eller at blodsukker, det som kalles for et langtidsblodsukker, som er det som faktisk brukes mest nå og er anbefalt som hovedmål fra helsemyndighetene, hvis det langtidsblodsukkeret, som er et uttrykk for blodsukker over en to til tre måneder, hvis det viser en verdi høyere enn 48 millimoll per mål av hemoglobin,
Det som før ble kalt 6,5 prosent av hemoglobin. Hvis det er over det, så vil det også være definert som diabetes. Eller hvis man har en tilfeldig måling av blodsukkeret over 11,1 eller høyere.
Man har tre forskjellige definisjoner, men alle er knyttet til at blodsukkeret er for høyt. Alle definisjoner av diabetes er knyttet til at man har høyt blodsukker.
Ikke at man har høyt fettnivå eller noe som helst, men det er høyt blodsukker som er det som definerer diabetes. Men må da alle disse tre kriteriene være checkmarked? Nei, det er nok at en av dem. Det er nok at en av dem, ok. Men hva med disse som går rundt med prediabetes i mange år?
Hvorfor er det greit? Det er jo ikke greit. De har jo høyere risiko for sykdom på alle mulige måter. Så det er på ingen måte greit å legge på et nivå som er prediabetesnivå. Når man vet at det er anslått at rundt 600 000 nordmenn har prediabetes-
Og i tillegg til de som har diabetes, så snakker vi jo om en størrelsesorden opp mot en million nordmenn som enten har diabetes eller prediabetes. Men kan vi ikke gå tilbake igjen litt til kostholdet og makronæringsstoffene? Er det en ideell oppbygging i prosent eller gram som du tenker vi alle burde spise i forhold til fett, karbohydrater og proteiner?
Og en annen ting, virker dette likt på alle? For det er ikke alle som klarer å bryte ned fett like godt i leveren som... Altså, vi er forskjellige. Det er helt riktig, og da... Nøkkelen er at vi er forskjellige. Men det er klart at de som har diabetes, de har jo da den sårbarheten at de fort får et høyt blodsukker. Og selv om andre kan tåle, som...
som ikke har diabetes kan tåle et høyere nivå av karbohydrater, så vil personer med diabetes måtte stramme det ned, etter min mening, skikkelig. De har en gevinst av å ligge veldig lavt på karbohydratnivået, og da kan
mange profiterer på å gå så langt ned som at det er ketogent. Både faktisk de på type 1 og type 2 profiterer på å gå så langt ned i karbohydrater at vi snakker om et ketogent kostår, og da er vi nede på helst nede på en 20 gram karbohydrat per dag og under det. Det er jo mange som da, etter min mening, vil ha nytte av, og
Og så er det jo sånn gradvis at det er jo ikke slik at alle må ned på det nivået, for vi er rett og slett forskjellige. Noen håndterer karbohydrater bedre enn andre, andre kan ha problemer med, altså, vår...
Man kan selvfølgelig ha problemer med fettomsetning, men det er også ting som tilpasser seg over tid. Det er også slik at skal man redusere nivået av karbohydrater som inntak, så er det også noe man må gjøre over tid. Kroppen må få lov til å vende seg til det. Hvis du plutselig går fra å spise veldig mye karbohydrater til å spise lite, så er ikke kroppen tilpasset det. Derfor må man tenke at man skal bruke litt tid på en sånn omstilling.
Kroppen skal kunne nyttegjøre seg fett, og for at kroppen skal nyttegjøre seg fett, så trenger den å oppregulere litt enzymsystemer, og det tar som regel tid. Vanligvis hvis man skal...
Danne de mest effektive ketonlegumene, beta-hydroksysmøsyre, så ser man at for å få opp maksimalproduksjonen på det, så tar det i utgangspunktet i snitt 3-4 uker. Noen er nok raskere, og noen bruker vesentlig lengre tid, og må ha litt større tålmodighet i den omstillingen.
Det er slik at vi er litt forskjellige. Det er spennende å tenke på hva som skjer i den omstillingsfasen, uansett hvilket kosthold du kommer fra når du skal endre til et bedre etter uansett. Hva som skjer med hormonene? Insulin er et av de viktigste hormonene her. Kan ikke du forklare hva som skjer med hormonene våre, inkludert insulinet? I utgangspunktet er insulin det hormonet som regulerer blodsukkeret. I den forstand at det reduserer blodsukkeret.
Når blodsukkeret stiger, vil det utløse frisetting av insulin fra buksbudgettet. Insulin er med på å åpne opp muskelceller, fettceller og fettceller.
rundt omkring i kroppen for å slippe sukkeret inn i cellene. Og da vil jo blodsukkeret bli redusert. Men vi er nødt til å ha insulin for at vi kan nyttiggjøre oss karbohydratene.
og nyttiggjøre oss blodsukkeret. Men så er det også slik at hvis man har veldig mye av karbohydrater, blodsukker, hvis det hele tiden blir høyt blodsukker, så begynner cellene i kroppen
og bli det vi kaller insulinresistente. De synes at her blir det for mye sukker og for mye insulin, og beskytter seg mot den effekten, og det blir dårligere og dårligere effekt av insulin, og buksputtkjertlene må svare med å øke nivået av insulin. Slik at det er det vi kaller insulinresistens. Det gjør at
Det blir vanskeligere å dytte sukkeret inn i muskelceller og fettceller fordi vi får denne insulinresistensen. Og så kommer det et lite tilleggsmoment
og det er hvordan det virker på leveren. Og vi tenker jo at blodsukkeret vårt kommer primært fordi vi spiser, og at vi spiser karbohydrater. Men det er også slik at vi har vår egen sukkerfabrikk. For egentlig trenger vi jo ikke å spise et gram karbohydrater eller et gram sukker. Det finnes ingen essensielle karbohydrater. Så det er et næringsstoff vi egentlig ikke trenger. Og
Hvis kroppen blir tilfødt lite karbohydrater, så vil den lage karbohydrater selv, eller lage sukker selv i leveren. Primært i leveren. Og det gjør vi normalt sett hvis blodsukkeret blir for lavt, så kan vi lage det selv. Men den situasjonen hvor vi er vant til, eller hvor vi alle sammen lager sukker i leveren, det er på målkvisten.
før vi står opp. Da begynner leveren å lage sukker. Det er nok en respons på at kortisolnivået stiger på målkvisten.
Og så vil det trigge produksjonen av sukker i leveren. Og når leveren da begynner å lage sukker, og blodsukkeret stiger, så skjønner dere da at det utløser at insulin blir skilt ut fra buksbutjettelen for å åpne opp cellene rundt omkring i kroppen og slippe inn sukkeret. Men insulin har også en tilleggseffekt, nemlig at den vekker tilbake igjen på leveren og gir leveren beskjed om at nå
Nå har du laget nok sukker. Nå kan du slutte å lage sukker. Og det er den normale, og da i den normale situasjonen hvor leveren er følsom for insulin, så skal det ikke så mye insulin for å holde leveren i passelig sjakk.
slik at det ikke blir en overproduksjon av sukker. Men ved diabetes, altså ved insulinresistens, diabetes type 2, så ser vi også at leveren lager mye sukker. Leveren er blitt insulinresistent,
og tar ikke imot det signalet som kommer fra insulin.
Det må et høyere og høyere signal til for å holde leveren i balanse, og det vil si at det hele tiden produseres sukker i leveren. Så hva er tegnene? Det er jo veldig mange som går rundt og er insulinresistente i lang, lang tid før de får diagnosen. Hva er tegnene man skal se? Luther og vi alle sammen, hva skal vi se etter? Hva måler HBCA1A? Du kan si at for de som er insulinresistente,
men som samtidig er veldig god til å lage insulin, så behøver ikke blodsukkeret å bli forhøyet i første omgang. Og de kan ha et flott langtidsblodsukker, HbA1c, men de vil da gjerne utvikle i større grad fedme og få en forstyrret sammensetning av for eksempel av fettstoffer i blodet, slik at
Så lenge du greier å kompensere for at du har en insulinresistens hvor insulinet virker dårlig, hvis du greier å kompensere ved å lage mer insulin, så kan blodsukker holde seg i sjakk.
Du ser det ikke da nødvendigvis på at blodsukkeret har blitt forhøyet. Du ser det hvis du måler insulin, eller det som vi måler som en markør på insulin, C-peptid. Da kan vi se at vi har høye verdier av C-peptid i fastende tilstand, samtidig som at blodsukkeret egentlig er fint. Men hvis da...
produksjonen av insulin avtar, så vil blodsukkeret bli forhøyet. Det kan godt være at det er et høyt insulinnivå, men kroppen har ikke greid å svare med å øke det ytterligere, og da stiger blodsukkeret. Nå snakker vi diabetes type 2. Men diabetes type 1,
Det er den som man får i ung alder normalt. Og da er det en litt annen situasjon. Da er det jo mangel på insulin. Det vil si at insulinproduksjonen i buksbutjettelen blir slått ut. Og det fører til et høyere blodsukker. Men i prinsippet har jo de også den samme utfordringen i leveren, fordi de ikke greier å svare med insulin slik at leveren slutter å lage sukker.
Så også der har du den egen produksjonen av sukker som er viktig å vite om.
Det vi ser når vi går ned på et lavt nivå av karbohydrater, så er det veldig enkelt å se hvilken effekt leverans sukkerproduksjon har i forhold til hvilken betydning inntaket av karbohydrater har. Reduserer man det ordentlig, så ser man en ganske stor forskjell.
Blir alle som er insulinresistente tykke? Nei, det vil jeg ikke si. Fordi det har noen ting med vår evne til å...
og ta opp fett i fettcellene eller ta opp sukker i fettcellene også og fett i fettcellene så vi er nok ulike i så måte det er en del som kan være slanke relativt sett slanke og fortsatt ha diabetes ha insulinresistens og diabetes type 2 jeg vil ikke si at vi har noen sånne absolutter men du kan si at det som er såkalt det metaboliske syndromet
Det man kan kalle insulinresistenssyndromet uttrykkes ved FEDME, diabetes type 2,
og høyt blodtrykk som de sykdomsmarkørene. Og så er det jo knyttet til at man da kan se forhøyet blodsukker, forhøyede verdier av det som heter triglycerider i blodet.
og lave HDL-kolesterolverdier. Det er liksom det klassiske mønstret. Hvis vi skal til legen og måle vår metaboliske helse, da er det disse markørene vi ser på? Ja, jeg ville sett på blodsukker, HBANC,
Jeg ville sett på triglycerider, jeg ville sett på HDL-kolesterolet, men da vil man jo som regel se på totalprofilen på kolesterol med totalkolesterol og LDL-kolesterol også. Men jeg er mest opptatt av balansen mellom triglycerider og HDL, som jeg mener er den viktigste markøren i forhold til risiko for hjertekassykdom.
og som også er blitt koblet som et uttrykk for insulinresistens.
Altså dette forholdstallet mellom triglycerider og HDL-kolesterol viser en sammenheng med insulinresistens, målt med andre mer forskningsbaserte markører. Og så vil jeg også målt se peptid.
Vi gjør det systematisk for å få et inntrykk av insulinproduksjon. Hvis du ikke måler det, så ser du ikke den utviklingen av prediabetes som
Man kan se at blodsukkeret ligger innenfor normalområdet. Du kan ha lett for høy blodsukker, men du har et veldig høyt insulinnivå som uttrykk for at du er på vei til å utvikle en diabetes type 2 fordi at du har en økende insulinresistens.
Den vil du egentlig kunne avsløre mye tidligere, allerede før du er på prediabetesnivå, hvis man målte det. Men det måles ikke hos fastleggende. Vi mener at det er noe som absolutt bør gjøres. Hva koster en sånn prøve? Det vet jeg ikke.
Nei. Det ligger jo inne i fastlegesystemet. For samfunnet så vil jeg tro at det hadde vært en ganske nyttig prøve hvis man visste hvordan man skulle forholde seg til det. Men hvis konsekvensen er at man anbefaler et kosthold med mindre fett og mer karbohydrater, som er vel den tendensen vi ser i det offentlige helsevesen, så vil jeg jo si at da er det ikke gært at de ikke måler det. Hahaha.
Samfunnet vårt nå, hvorfor blir vi så mye tykkere og sykere, og selv barn sliter med konsentrasjon og er veldig trøtte? Hva ser du i den utviklingen i din legepraksis? Du har jo holdt på en stund nå, Erik. Ja, men det er klart at vi har selekterte pasienter. Vi har pasienter som ikke har fått hjelp i det offentlige helsesystemet, som stort sett kommer til oss.
Så de kommer til oss for mer en second opinion en vurdering fordi de ikke har fått den hjelpen de trodde de skulle få og de er fortsatt syke og får beskjed om at dette er noe de bare må leve med det er de pasientene som kommer til oss og det er klart at vi ser jo en utvikling
hvor det synes som at dette problemet med uhelse er økende. Jeg ser nok en økning både på den metaboliske delen i forhold til diabetes,
problematikken, men jeg ser også en økning i dette som går på manglende konsentrasjon, trettet, slitenhet og så videre. Og jeg tror at en del av det er nok en følge av covid. Både av infeksjonen i seg selv, men også en følge av vaksinene.
hvor vi nok har reagert ulikt. Vi tror at virus-vaksine kan ha endret disse barrierene vi har mellom tarmen og blodet, og mellom blodet og sirkulasjonen i hjernen.
er min opplevelse av at her har det skjedd at disinfeksjonene, og det vet vi fra før, har vi erfaring med fra før, og vi har sett at det ofte har vært det som har vært utløsende. Men vi ser jo da
og at vi kan måle matintoleranse, og hvor vi da måler antistoffer mot matproteiner, og ser at vi har en økning av dette, samtidig som vi påviser deler av disse proteinene i urinprøve, hvilket betyr at det har vært i blodet, som viser en logisk sammenheng. Vi ser også at vi hos en del har økt antistoffer mot blodproteiner,
et enzym i nervevev som heter transglutaminase 6. Det er det samme enzymet som man ser kroppen lager antistoffer mot ved søliarki, bare at det er en variant som er i nervevev.
Vi har en variant som heter transglutaminase 2, som er i tarmcellene, og så har vi en annen som heter transglutaminase 6 i nervevev. Og vi ser at kroppen lager i mange tilfeller mer ME-relaterte sykdommer, så ser vi at vi har forhøyere verdier av denne transglutaminase 6-antistoffene. Så vi tenker jo at
kost erenderer det hele og da kan man jo også tenke hva er det som gjør at hamslimhinden blir mer irritert og slipper igjennom disse proteinene vi tror jo dels at det har en sammenheng med den ultraprosesserte maten men med ulike typer surfaktanter og emulgatorer og så videre som er med på å
øke sårbarheten i tarmslimhinden. Vi tror også at et høyere inntak av gluten og melkeprotein, som det vi har i befolkningen i dag, er med på å trigge utviklingen av både autoimmunsykdommer, men også
mer ME-fatigrelaterte sykdommer. Vi tror at matproteiner på veldig mange veier er en årsak til utløsning av
diverse sykdommer. Og at vi er ikke like med hensyn til hvilke proteiner vi bør spise. Men du Erik, dette er jo ikke breaking news, men det er oppsiktsvekkende når du sier det sånn. Er det noe konkret? Kan du konkretisere hva man skal spise? Hva skal foreldre tenke? Hva skal de gi til barna sine? Vi vil jo helst slippe
å bli syke og utmattet og få diabetes både en og to. Hva er oppskriften? Oppskriften er jo i prinsippet naturlig mat. Så det er den første og viktigste delen. Så er det jo egentlig å være litt var på om man reagerer på mat på en måte som gjør at
man bør tenke seg om. For eksempel når barn ikke har lyst på bestemte typ, bestemte mat, så er det av og til at barna er mer intuitive i dette enn det vi voksne er. Vi voksne har overruled våre protester, mens barna de kjenner fortsatt at
har fortsatt kan kjenne på at her er det noe som er feil. Og når barn blir, har problemer, blir obstiperte, har problemer med å komme seg på toalettet, for å si det sånn, og har forstoppelse, så bør foreldrene tenke om det er mat disse barna ikke tåler.
Det som ofte skjer, det er at disse barna blir utredet. Man har greid å finne ut at hvis de har søliaki, så har man greid som regel å finne ut det. Men det betyr jo ikke at man tåler gluten. Det kan godt være at gluten er problematisk selv om man ikke har
Og vi ser også at mange har intoleranse for melkeprotein, og det blir ikke undersøkt i det offentlige helsevesenet. Det som de stort sett disse barna blir tilbudt, det er ulike avføringsmidler. Slik at svært mange barn nå går jo på avføringsmidler i stedet for at de har endret kostholdet.
Vi bryter inn her nå for å fortelle dere om et nytt samarbeid vi er så glad for å endelig dele. Vi er blitt stolte ambassadører av The Solution fra Oslo Skin Lab. Og vi liker denne trenden med å ta vare på huden fra innsiden. Det føles så riktig å støtte huden med riktig mat og gode supplementer.
Er det en dove vi som bioekere har holdt på med i mange år, så er det å supplere med kollagenpulver. Samarbeidet kunne ikke passet oss bedre. The Solution er et beauty-kollagen som kan vise til studier på at dette pulveret hjelper på bare høyere her. Mindre rynkedibde, glattere hud med færre linjer, mer elastitet og spenst i huden og mindre grad av cellulitter.
Åh, nå har vi brukt dette en stund og fått snakket med forskeren bak det, og vi er rimelig spent på resultatet. For de utgangspunktene våre var strålende bra, og det håper vi på siden vi er biohekkere. Vi har tatt en hudanalyse i forkant, men vi må nok vente litt på neste hudanalyse for å se hva som har skjedd med huden vår. Kollagene er en komponent i hudens bindevev, og viktig for at huden skal holde seg glatt og spennstig.
Men fra allerede slutten av 20-årene synker disse nivåene av kollagen i huden vår, og dette vil vi jo gjerne hekke. Ja, for det som ofte glemmes i debatten om kollagen er hvordan kollagenet er fremstilt og lengden på peptidene. Et hvilken som helst kollagen vil ikke hjelpe. Det hjelper ikke å spise proteinrik mat, selv om det inneholder mye kollagen. Protein i kosten fører ikke til glattere hud.
Effekten på hud er vitenskapelig studert, og effektiviteten er kun blitt påvist i studier der man har testet hydrolysert kollagen, altså kollagen som er brutt ned til en helt bestemt peptidlengde. Hydrolysering ser derfor ut å være nødvendig for å få effekt på hudens glatthet.
Derfor var det avgjørende for oss å finne et kollagentilskudd som tilfredsstiller disse kriteriene, og som har gjennomgått grunnig tester. Resolution fra Oslo Skin Lab oppfyller alle disse standardene.
Kollagenpeptidene i Dissolution er spesialdesignet for å ligne hudens eget kollagen. Pulver har neutral smak, og det er ingen tilsetningsstoffer eller registrerte bivirkninger. Og for et enkelt produkt å ta, sånn skal det gjøres. En pose om dagen, som du kan blande i hva du vil. Vår favoritt er å helle det i morgenkaffen. En pose er en fiksferdig dagsdose på 2,5 gram, og dette er samme mengde som har blitt brukt i alle studiene.
Og ikke bare det, men den er super lett å åpne. Er du nysgjerrig og har lyst til å prøve dette, så har vi et megatilbud til deg med rabattkoden biohacking60. Da får du 60% avslag på den første måneden og 30% etter det. Så gå inn på osloskinlab.no. Dette er helt forferdelig å tenke på. Bare for å oppsummere, spiser råvarerbasert mat...
Og selvfølgelig balansert. Unngå prosessert mat. Lytte til barn som kanskje er i kontakt med sin egen intusjon når det gjelder mat de ikke vil ha. Og ja, stressmestring. Jeg vet ikke, er det flere ting? Jeg tror vi må tenke litt individuelt. Men stort sett vil jeg tenke at veldig mange barn
fungerer godt på animalsk føde. Det er ikke alle som fungerer godt på veldig mye av hverken karbohydrater eller mye brødmat. En del har et problem med det høye inntaket av brødmat som kommer til alle måltider nå. Når vi har brødmat til frokost og pizza til middag
stort sett brødmat i kveld, så blir det jo
en overbelastning i forhold til inntak av gluten. Vi ser også at veldig mange har et veldig høyt inntak av melkeprotein. Jeg vil kanskje si at særlig de to bør man tenke på hvor mye man har dyttet på av proteiner på denne måten. Altså gluten og melkeprotein er de to mine hovedmistenkte når det gjelder problemer på
på intoleranser. Det er det vi ser. Jeg vil nesten si at de fleste har en formening om gluten, men det vi ser, slik at det kan godt være korrigert når folk kommer til oss, mens det som vi nesten oftest ser er intoleranser mot melkeprotein.
Da påviser vi som regel både forhøyere antistoffer i blodet mot melkeprotein som kroppens reaksjon på melkeproteinene, og samtidig kan vi påvise deler av melkeproteinen i urinen som et uttrykk for at disse delene har vært i blodet. For meg fremstår ikke det som noen tilfeldig måling.
Sannsynligheten for at det da er et problem er like stor som om du gjer å påvise koronaviruset i en halsprøve og samtidig har forhøyre antistoffer mot koronaviruset.
Så etter min mening, at noen ikke vil tro på disse prøvene, er jo bare fordi de ikke har erfaring med det. Jeg er på et sted nå hvor det er veldig mye mennesker, og det er buffetmat hver eneste måltid. Og jeg går rundt og er veldig forundret over hva både barn og voksne spiser. Hva som blir først tomt. Så jeg føler at det er
at folk absolutt ikke vet. Fremdeles, hvordan ser du når folk kommer til deg, vet de dette, eller er det
Ja. Jo, men du vet, de som kommer til oss, de har allerede blitt primet. Så jeg snakker jo ikke til de samme som du ser i buffeten. Nei. Jeg snakker til de som har begynt å lure på om det de velger i buffeten er riktig. Og de har allerede tatt et lite skritt, og er nysgjerrige på hva som er riktig for dem.
Men det er jo klart at hvis du ser på matindustrien, så har jo matindustrien en interesse av å få solgt mest mulig.
Og derfor får du en sammensetning av den ugunstige maten, og den ultraprosesserte eller hardt bearbeidende maten, på en slik måte at man skal få lyst til å ta enda mer. Mens hvis du for eksempel spiser en indre filet, og bare det for å si det slik, eller bare en entrecote, må ha litt fett også, så vil du stoppe.
Det blir et punkt hvor du synes at det er nok, og det punktet er mye før enn det det er hvis du driver og spiser mat som er ultraprosessert og har et høyt karbohydratnivå, og er pakket sammen på en slik måte at du skal egentlig bare ha lyst til å spise enda mer av det.
når du er ferdig med det du da har spist. Da er vi inne på hormoner igjen, Erik. Kan vi ikke snakke litt mer om de hormonene og de prosessen som skjer? Du er oppe i en pose med chips, og du klarer ikke å stoppe fordi det er metthetshormoner, syltetshormoner de jobber. Man snakket om kortisol, man snakket om insulin.
Hva er det som er med hormoner som er følelser som bare drar oss i en retning som vi ikke har kontroll over? Hvordan kan man få mer kontroll der? Jeg tror at det som skal til er å endre koster over tid. Skal man få kontroll over dette, så må man jo da spise riktig.
Da får du insulin under kontroll, så får du stort sett de andre hormonene under kontroll også. Og insulin lar seg regulere av inntaket av karbohydrater. Og hvis du reduserer karbohydratinntaket, så får du jo mindre svingninger på insulin.
Over tid blir du da mer insulinfølsom. Da vil insulinnivået gjekke seg ned. Det påvirker igjen, slik vi ser det, andre hormoner. Vi ser også at det påvirker testosteron. Går man ned på insulinnivået, går man som regel opp på testosteron.
Og høye insulinresistens er jo forbundet med lave testosterongalier. Hvilket gjør at det bør være attraktivt for menn å redusere inntak av karbohydrater og få opp testosteronnivå. Det er jo slik at disse hormonene, insulin, er et fettlagringshormon, mens testosteron bygger muskler.
Og hvis man spiser mye karbohydrater så stimulerer man altså et høyere insulinnivå som gjør at man i større grad bygger fett.
Det går på bekostning av muskelbyggingen. Da er vi tilbake til dette med insulinresistens. Kan du forklare oss, siden vi snakker om kosthold, hvorfor når folk et plateau, både på keto og på lavkarbo, hva er det som skjer, både hormonelt og hva skjer med insulinet? Hvorfor
begynner man å slutte å gå ned i vekt og begynner å legge på seg igjen. Hva er et plateau? Ja, det kommer jo altså... Man kan nok ha ulike plateaufaser. Det ser vi jo at når man går ned i vekt så kommer man gjerne til et plateau og så må man stå der en stund før man går ytterligere ned. Det er jo ikke uvanlig. Hva som gjør... Altså, det som er vanlig ved reduksjon av...
ved vektreduksjon, det er jo også at forbrenningen blir regulert ned. Slik at behovet kan bli regulert ned, og derfor trenger man da mindre kalorier. Det er jo en effekt man ser, og det er særlig ser man at det er mer uttalt hvis man driver med vektreduksjon basert på å redusere fettinntaket.
Da har man en tendens til at forbrenningen blir mye redusert, og i det du skal gå tilbake igjen, så sklir du veldig fort opp i vekt. Skal du holde vekten, så har det vist seg at man har nytte av å gå på et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater.
Men mye av de studiene har likevel ikke vært nede på det ketogene. Mye av de studiene har vært på et mye høyere nivå av karbohydrater enn et ketogent kosthold, men likevel ser man en forskjell avhengig av hvor lavt man går på
på karbohydrater og da mer opp på fett i en vedlikeholdsdiet. Så det er jo en sånn sak, men da er vi jo utenfor diabetesområdet som sånn, men det man også ser ved diabetes type 2, og for så vidt også type 1, det er jo at når man går ned i vekt, så blir man jo som regel mer følsom for
Og det er en del av måten å reversere for eksempel en type 2-diabetes. Så det lar seg jo reversere. Og man kan se jo mange som har blitt kvitt sin type 2-diabetes ved at de har spist riktig over tid. Men de har jo en karbohydratintoleranse. Så kan man si at...
Det betyr jo ikke, når de da har reversert sin diabetes type 2, så betyr det jo ikke at de kan tillate seg å spise mye karbohydrater. Den er jo da reversert fordi de ikke spiser karbohydrater. Akkurat på samme måten som søliakiforeningen sier at man er frisk av sin søliaki når man ikke spiser gluten.
så er man jo da frisk av sin diabetes hvis man ikke spiser karbohydrater og har respondert på det. Men det betyr jo ikke at alle responderer så godt. Men mange, er du tidlig nok ute og reverserer det tidlig, så er det fullt mulig. Hva tenker Diabetesforbundet med hensyn til dine formuleringer og denne boken og ditt blikk på diabetes? Det vet jeg jo egentlig ikke hva de tenker.
Så det må du egentlig spørre dem om. Hva tror du? Jeg tenker at de synes ikke dette er noe særlig attraktivt å komme med. For de har en, etter min mening, en politikk hvor de er fett skremte og tror at det er fett som er farlig. Og at det er fett som gir hjertekasssykdom. Og fordi hjertekasssykdom er et problem for personer med diabetes,
Så driver de fortsatt og er opptatt av å redusere inntaket av særlig mettet fett. Det mener jeg er et grunnleggende feil. Hvor mange medlemmer har diabetesforbundet? Det vet jeg ikke. Men det er vel egentlig den største av pasientforeningene i Norge. Så når du vender blikket i den retningen med både labcarbo og keto, så henter du da forskning og inspirasjon
fra studier i utlandet, antar meg. Ja, det gjør jeg. Men jeg henter også mye ut fra den erfaringen som jeg har gjort ved å ha mye diabetespasienter gjennom de siste 14 årene siden vi startet
Doktor Hegsebergs klinikk. Så mye av min erfaring er jo egentlig den type hands-on erfaring som jeg har ut fra det. Nettopp. Det er bare en del begrep vi kunne godt tenke oss å få avklart litt. Dette med...
prosessen med glukosetransport. Nå hopper vi litt frem der igjen. Kunne du forklare det, Erik? Glukosetransport. Du tenker da glukosetransport over cellenivå. Ja. Altså fra inn i cellene. Det er jo slik at for at glukosedruesukkeret, det som vi har i blodet, skal komme inn i cellene i kroppen, så trenger det egne transportmolekyler
i celleveggen. Noen av disse kan være slik at det trengs ikke insulin for at sukkeret kan bli transportert inn i cellene. Det skjer særlig i levecellene der kan sukkeret bli transportert inn i levecellene og ut av levecellene uten behov for insulin. Derimot skal sukkeret
Blodsukkeret inn i muskelceller, inn i fettceller, så er det en insulinavhengig transportmolekyl. Da trenger vi insulin for at den transporten skal foregå. Vi har ulike transportmolekyler i forskjellige celler i kroppen.
Vi har det i hjernen, og man snakker jo også der om at insulinresistens er en slags, i disse glukosetransportene i hjernen, kan være et uttrykk for det man kan kalle diabetes type 3, som også ses i sammenheng med en demensutvikling.
Så det kan også være noe som har betydning. Absolutt, det har vi også hørt og lest om. Hvis vi går videre til dette AGE, denne forbindelsen mellom glukose og proteiner, kan du forklare det også? Ja, AGE er altså binding av sukker.
til protein. Det er en irreversibel binding. Det er denne bindingen til hemoglobinmolekylene, som da er proteiner, og sukker binder seg til hemoglobinmolekylene, så er dette AGE. Det er slik at denne bindingen er irreversibel, den kan ikke løses opp igjen.
Men vi skifter ut de røde blodlegmene etter cirka fire måneders tid, tre til fire måneders tid, og
Da har man regnet ut at hvor mye av det sukkeret som er bunnet til hemoglobin kan gi et uttrykk for hva blodsukkeret har vært i perioden to til tre måneder før du har tatt prøven. Men så er det selvfølgelig at hvis du har en høyere omsetning av røde blodleggemer, hemoglobin, for å si det så har du en blødning, så kan du få en falsk lavere HbA1.
HbA1c og så videre. Så det ligger noen feilkilder. Men det er bindingen til hemoglobin. Men samtidig så har du jo at andre vev også blir forsukret. Ikke sant? Du har proteiner i blodårene som også blir forsukret på samme måten som hemoglobine blir. Og hvor kroppen da må rydde opp.
Og i kroppens opprydning så er det en betennelsesprosess. Så det man gjør ved at det bindes sukker til proteiner rundt omkring i kroppen, er å sette i gang betennelsesprosesser. Og vi tror jo at det har en stor betydning også for utvikling av hjertekasssykdom, men det har også sammenheng med utvikling av komplikasjonene ved diabetes. Komplikasjonene ved diabetes
er jo stort sett knyttet til blodsukkeret. Og det er derfor diabetes er en så farlig sykdom. Og jo høyere blodsukkernivå, jo mer komplikasjoner, stort sett. Komplikasjonene er jo at du får forandringer i de små blodårene i øyebunnen, og det kan lede til blindhet i verste tilfelle.
Du har forandringer i blodårene til nervefiberne, slik at du kan få skade på nervevev. Veldig mange med diabetes som har hatt det i lang tid vil utvikle nedsatt følsomhet i bena for eksempel, og har lett for å få sår i bena.
I tillegg har du de små blodårene i nyrene som gir en økt risiko for skade ved et høyt blodsukker. Nyrskaden, redusert nyrefunksjon og nyretransplantasjoner, dialyse er et økende problem.
ved diabetes. Og disse forandringene i de små blodårene, de er jo akseptert at henger sammen med blodsukkeret, mens forandringer i de store blodårene har man da tolket som at det henger sammen med inntak av fett. Og det er der jeg sier at det høyst sannsynlig er en grunnleggende feil ved at
sukker blir omdannet til fett, og det er dette fettet som da blir pakket sammen med kolesterol og blir til de små LDL-partiklene som er forbundet med atekansykdom. Ser du en tendens til at de som har diabetes 1 og utviklet diabetes 2 hvis man ikke tar disse kostholdsendringene alvorlig nok? Det er et veldig godt spørsmål. Du kan si at det vi ser
Det er personer med diabetes type 1 som spiser mye karbohydrater. De vil over tid bli insulinresistente. I den forstand at de trenger å bruke mer og mer insulin for å holde blodsukkeret i sjokk. Og i den utviklingen har de også en tendens til å kunne utvikle FEDME. Som gjør at de ytterligere blir insulinresistente.
Så vi ser jo et mønster at de som har diabetes type 1 og som spiser mye karbohydrater, utvikler insulinresistens. Og jeg vil nok si at de utvikler sånn sett en type 2-diabetes på toppen av en type 1. Og da blir det bare vanskeligere og vanskeligere å behandle for å holde blodsukker i sjakk.
Og jeg ser egentlig en tendens både ved type 1 og type 2 at type 1, hvor du i utgangspunktet har
en manglende insulinproduksjon, lav eller manglende insulinproduksjon, så ved et høyt inntekt av karbohydrater så utvikler man da insulinresistens og får en dårligere og dårligere virkning av insulin. På samme måte så ser jeg da hos de som har diabetes type 2, som i utgangspunktet har rikelig med insulin, men insulinet ikke virker over tid.
Når de spiser mye karbohydrater, så påvirkes også bukspyttkjertelen til å lage mindre insulin. Vi nærmer oss da en situasjon hvor de har både insulinresistens,
og manglende insulinproduksjon. I prinsippet får du en slags form for likhet i møtes med både redusert insulinproduksjon og insulinresistens. Da er det forferdelig vanskelig å få orden på det. Min erfaring er at hvis du har kommet til det punktet, så er det mye vanskeligere å reversere. Jeg ser det, ja.
Det høres jo ikke bra ut, nei. Men Erik, det vi lurer på da er denne CGM, kontinuerlig glukosermålerapparatet, som har blitt veldig mainstream og populært nå. Kan dette være et godt verktøy for disse med prediabetes, diabetes-
Er det noe du anbefaler for at de skal få et bedre innblikk i sine egen glukosestigninger? La meg si det sånn, jeg driver nok ikke aktivt og anbefaler det. Jeg ser jo at for eksempel pasienter med diabetes type 2, som normalt sett ikke får sånn på statens regning, har glede av å bruke en CGM for å forstå hvordan blodsukkeret varierer med...
hvilken type mat de spiser, og hvordan det varierer gjennom døgnet. Har de en høyt blodsukkernivå om morgenen, og hvordan påvirkes det av hva de spiser? Jeg tror jo at veldig mange har nytte av å bruke en CGM til å se hvordan blodsukkeret svinger. Og det er helt avtatt i en prediabetes sammenheng.
så vil det gi mange en aha-opplevelse i forhold til sammenhengen mellom matinntak og blodsukker.
Så ja, jeg tror CGM er sånn sett veldig nyttig. Jeg tenker også at når jeg gir mine råd til pasientene, så kan de egentlig se om de rådene er fornuftige eller ikke ved å måle blodsukkeret gjennom CGM. Så jeg tror jo at CGM egentlig demokratiserer kunnskapen.
gir jo også hver og en innsikt og kunnskap om hvordan blodsukkeret påvirkes hos dem. Verdifullt, meget verdifullt. Erik, flott dette med CGM. Er det andre bioheks vi kan bruke for å få bedre kontroll på blodsukkeret, eller i alle fall prøve å redusere risikoen for å utvikle diabetes? Ja, det er to ting som jeg har lyst til å ta. Jeg kan først svare på det, og så har jeg lyst til å ta en liten ekstra ting.
Det første er for de som jo har en høy blodsukkerproduksjon om morgenen. Og det er egentlig ganske mange. Og det er når man da begynner å få overvekt insulinresistens, og leveren driver å lage sukker, så ser jeg at det hos disse personene er uheldig å ikke spise frokost.
De vil da fortsette å lage sukker. Og det ser jeg at jeg har pasienter med diabetes som hopper over frokosten og har et høyt blodsukker helt frem til de har spist. Det som når insulin ikke greier å skru av blodsukker eller sukkerproduksjonen i leveren, så må vi ty til reserveløsningen. Og reserveløsningen det er å spise. Men selvfølgelig ikke hva som helst.
Du får jo ikke noe lavere blodsukker av å spise karbohydrater. Men hvis du spiser et måltid med litt protein og fett, så vil det da gå et signal som går til topplokket først, og så tilbake igjen til leveren, om at nå kom det mat, nå kan leveren slutte å lage sukker. Og det er et vesentlig biohack å gjøre.
å gjøre. Og det kan man gjøre og måle blod, altså har man CGM
og vil måle effekten, så kan man jo da se effekten på blodsukkeret det. Men gjelder dette både diabetes 1 og 2, at man unngår den fasten da, fordi at både kortisol og sukkerproduksjonen er i gang? Ja, begge vil ha nytte av den enkle hekken. Og dersom du skal trene for eksempel da, si du har rutine på å trene på morgenen, du har diabetes 1 eller 2,
Du liker å trene fastene, men det er jo da ingen lur idé. Er det nok å spise et egg eller en protein shake? Det kan det være, og det kan godt være at noen har glede av å gjøre det. De som har diabetes kan jo enkelt og galt følge
hva de gjør ved å se på en CGM. Andre som egentlig da bare produserer mer insulin, de vil ikke se det på blodsukkeret. Så det er en litt sånn, det er den gruppen med som heller ikke egentlig
bør det hoppe over frokosten, men de vil ikke gøy å se det nødvendigvis på en CGM. Men siden vi først er inne på dette med å hoppe over frokosten, Erik, det er jo en veldig stor trend nå med å faste frem til lunsj og faste, ja, veldig mange som spiser senere på dagen. Har det en langtidseffekt i forhold til blodstokker vårt som kan være negativ? Kan det bli for mye? Ja, jeg er skeptisk. Jeg er jo sånn, jeg sier at det er individuelt.
Er du følsom for insulin og har et lavt insulinnivå og har god kontroll på blodsukkeret, så kan du godt håpe over frokosten. Men hvis du har insulinresistens, så mener jeg at man har en fordel av å spise frokost.
Og det er jo en liten sånn kjepphest jeg har. Men det er greit, og det er jo noe å tenke på for oss også, Arlette, mens Erik går inn til en pasient nå. At når vi lærer lytterne våre innhold her på denne podcasten, så er det mange veier og individuelle planer. Så dette gjelder jo i aller høyeste grad faste eller frokost.
Derfor er det så fint å ha så mange gode stemmer som alle kan forklare hvorfor de står for det de mener. Jeg mener jo at vi er forskjellige. Og at hos noen fungerer det alldeles utmerket å hoppe over frokosten. De må gjerne gjøre det, men det er ikke sikkert at det er like lurt hos alle. Og det er en sånn liten kjeppest jeg har. Og så har jeg jo lyst til å komme til en liten sånn moment her på slutten. Og det er
Det er ikke nødvendigvis slik at ved type 1 diabetes, som jo da er en mangling av insulinproduksjon, eller redusert insulinproduksjon, at man må over på insulin. Jeg ser at jeg har pasienter som greier
og spise på en slik måte at de holder god blodsukkerkontroll, og kan bruke sin gjenværende insulinproduksjon til å ha kontroll på blodsukkeret. Og da er det jo spørsmålet om hvordan greier man å bevare insulinproduksjonen? Vi har skrevet om dette også i boken Nytt blikk på autoimmunsykdom,
hvor vi ser at matproteiner kan være det som utløser at insulinproduksjonen blir slått ut i bukspyttkjatteren. Det er jo å ta analogien mot søliaki, som er den mest kjente autoimmunesykdommen vi vet om, hvor gluten er det som ligger til grunn for at kroppen reagerer og slår ut cellene i tarslimhinden. Men vi tenker jo at
Også matproteiner kan være med på å slå ut de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Det er gode holdepunkter for det. Det er tett sammenheng mellom celiaki og diabetes type 1. Også er intoleransen mot melkeprotein associert mot
diabetes type 1. Det vi har gjort er å måle antistoffene og peptiden i urin av melkeprotein og andre proteiner. Det vi ser er at når disse pasientene er konsekvent med å holde unna
det de ikke tåler, så har vi heller en økning av insulinproduksjonen. Og at vi greier å holde på insulinproduksjonen, og det er noe vi har sett på fredag, at vi da kan holde nivået på insulinproduksjonen, altså egenproduksjonen av insulin, oppe, og være tilstrekkelig til at man regulerer blodsukkeret selv. Så lenge
kroppen ikke blir tilført mye karbohydrater. Da greier de å holde blodsukkeret selv. Dette burde jo være noe som var av interesse for personer med diabetes type 1. Det klarte at det løpet er kjørt hvis insulinproduksjonen er blitt nullet. Men i starten av en slik prosess
så mener vi at det er noe å kunne hente. Gjelder dette barn og unge også? Ja, så lenge du kan. Det inspirerer jo til å tenke tilbake til forfederne våre igjen. Det som er naturlig, at alt det unaturlige, simulige, både på mat og ultraprosessert mat, og at stresset ødelegger mye av den naturlige prosessen. Ja, vi har et sykdomsfremmende kosthold.
Og etter min mening så har vi jo helsemyndigheter som anbefaler et påståel som gjør befolkningen syke. Ja, der er vi ganske enige. Vi er lett og meg med deg. Så her er vi på lag. Tusen hjertelig takk for samtalen. Nå har du en kø utenfor legekontoret ditt der, så dere som hører på vet hvor dere skal få tak i Erik. Men først og fremst gå og få tak i boken Nytt blikk på diabetes. Den må leses. Tusen takk for at du kom til oss. Takk for at jeg ble invitert.
Takk for samtalen. Ha det bra.
Jeg fikk ikke tid til å møte han, men han ringte etterpå og ble stoppet i security på sola lufttandet. Og han har diabetes igjen. Og i den forbindelsen ble det tilfeldig kontroll i security. Og han går gjennom der og legger merke til at kanylen, for han har en sånn som monitorerer insulin til blodet, den kanylen hadde gått ut av hulsen sin.
Det er jo ganske alvorlig. Du må ha igjen tilførsel av insulin. Han fortalte at han fløy til Oslo, så har han heldigvis reseptet med seg, så han klarte å komme til sitt apotek og få kjøpt noe midlertidig insulin, som han klarte å redde seg med. Det bare setter meg på tanken over hvor alvorlig denne diagnosen er. Du kan ikke leve ...
et normalt liv. Du må hele tiden ta hensyn til målinger, til medisinering og til justering slik at du faktisk ikke blir alvorlig syk. Ja, du har helt rett. Det er faktisk en av de sykdommene som virkelig må monitoreres
og hele tiden må medisineres. Så det er helt riktig. Og så type 2-diabetes, det er jo ikke helt det samme. Før så kalte man det en sånn gammelmannsdiabetes, sukkersyke som vi brukte ordet før, men nå er jo dette også blitt et stort, stort helseproblem.
Og barn, vi ser jo, får du som bare det. Så dette var spennende å snakke med Erik i dag. Jeg håper dere også fikk litt klarhet i forskjellige begreper. Det er lett å gå litt i surr for de forskjellige hormonene
og hva det gjør med oss, og hvorfor vi får det, og hvorfor noen får det og noen ikke får det. Jeg håper dere fikk litt mer innsikt og aha-opplevelser i forhold til det. Og så er det dette med frokost hvis du har diabetes 1-1.
ikke falle for fristelsen til å gå inn på den trenden med fasten og tro at du skal bare hoppe over et måltid du også får justere vekten. Og det er jo mange som sliter med vekt også i forbindelse med diabetes. Men da trenger du den frokosten ifølge det Erik sier.
Det er jo ikke akkurat frokosten du blir tykk av. Det var jo bare for egentlig for alle det hacke å trekke med en sånn CGM og se om man har forhøyet blodsukker om morgenen. Da er det enkle hacke å ta en protein- og fettrik frokost. Det kan man også spise før man trener, så det er kjempebra.
Og så er det også interessant å se på alle sammenhengene som han nevner i forhold til matentoleranser og det store bildet på inntak av makronæringsstoffene og stressmestring. Det er mange innfallsvinkler til dette livet vårt. Den rene maten, ultraprosessert mat og ikke minst dette med covid-19.
sceneffektene av både vaksine og selve infeksjonen. Han ser mye trøtthet hos unge og barn som sliter med både konklusjonsproblemer og humør og i det hele tatt føler seg utmattet.
Ja, så det er jo det at det er mange faktorer i det samfunnet vi lever i nå som fører til denne ekstreme økningen. Og det som er, er at det med mat er jo en veldig konkret ting og enkel å ta tak i. Det er vanskeligere å
leve giftfritt og uten forurensning og alle disse andre tingene som man også vet spiller inn med livsstil, men det er veldig konkret og et godt verktøy dette med maten. Så vi vil bare oppsummere helt til slutt her at det er noen biohacks alt dette som vi har snakket om med Erik i podcasten
Men det første er jo da å kontrollere den metaboliske helsen din, hva du spiser, ikke sant? Ja, og gjerne gå til legen og ta blodprøver, alle de han nevnte som er fine å ta, med kolesterol, blodtrykke, fastne, insulin, hva for noe mer var det han sa? Jeg har glemt alle prøvene. Men det er jo en kjempefin start å sjekke de.
Punkt nummer to, ikke droppe treningen din. Hvorfor er det så viktig å bevege seg i dette? Det kan du gjerne spørre meg om, men det er fordi det holder blodsukkeret vårt stabilt. Det med trening, og vi trenger det i hverdagen vår uansett. Dette med stressmanagement, som man kaller det, fordi stress kan også forstørre den hormonelle balansen og gjøre at det er lettere å forstyrre
øke insulinresistens og blodsukkeret, så det er også å jobbe med meditasjon og mindfulness, og du er glad i å bare gå barbent i naturen, eller ikke sant? Lese bøker og finne andre ting. Dette med søvn er det fjerde punktet som er viktig. Ja, og her spiller jo også dette blå lyset som vi har utsatt for hele tiden også en stor rolle, for det har man jo også nå mye forskning på, at det med skjermer når det er mørkt om kvelden,
det øker også blodsukkeret vårt, og det gjør oss også mer sultne. Jeg har gjort masse studier på det med at du sitter i mørket, da har du ikke så fysen, har du skjermen foran deg, så spiser de med en gang mye mer. Hvis du sover for lite, så kan det lede til høyere stresshormonnivå, som kortisol, som da igjen bidrar til at insulinresistens kan være en risiko, og at du får høyere blodsukkernivå.
Det siste er jo det vi har allerede snakket om, å teste en periodisk faste der du trenger å balansere blodstokkeret ditt. Ja, så dette var vel noen gode hacks som vi alle med diabetes eller uten diabetes kan ta til oss og leve etter. Det er biohacking dette her. Ja, så vil vi også anbefale alle å kjøpe denne boken, Nytt blikk på diabetes. Den er utgitt på Kaplendam, og for øvrig så kan dere bare...
enten lånbiblioteket eller sørge for å få tak i alle bøkene til Hekseverken er, for de er veldig bra lesing. Og jeg må si den siste boken til Sofie også, den som handler om keto og masse utrolig gode oppskrifter, synes vi også er veldig bra. Så håper dere fikk litt nyttig informasjon, og del gjerne podcasten, denne episoden, med noen du vet har diabetes. Vi er helt sikre på at
Nesten alle som lytter på har noen de kjenner som har diabetes til svaret. Da ønsker vi dere alle en strålende uke. Track it, hack it! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Nå får du et stort utvalg 250 gram Evergood kaffe. Før 54,90. Nå bare 34,90. Du får også hele 40% rabatt og et utvalg multipack is fra Henning Olsen. Så fyll opp fryseren til sommeren. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.