Du vet Fredrik og Louisa? Ja. De går aldri på tax-free, de. Hæ? Det er jo mye billigere. Det er bare noe folk tror, sier de. Du trenger ikke dra til utlandet. For nå har Fredrik og Louisa tax-free priser med opp til 50% på mengder av varer. Fredrik og Louisa. Parfumeriet med de gode tilbudene. Hei dere! Velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls. Din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.
Dette er lettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.
Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk
Vi hadde nylig en interessant samtale med helhetsterapeut Eva Andersen om en spesiell og unik tarmbakterie som heter Akkermansia musinifila. Denne bakterien er linket til vekknedgang, til bedre blodsukkerkontroll og til å dempe inflammasjon. Det er en tarmbakterie som noen av oss har, men hos andre er den ikke engang funnet. Men vi ønsker definitivt å ha Akkermansia.
Fikk du ikke med deg denne episoden, så anbefaler vi å lytte. Det er masse informasjon som er lærerik der. Ja, og etterpå tok vi faktisk en ny telefon til Eva. Hun er jo blitt vår biohacking-ekspert når det kommer på tarm. Dette har vi virkelig fått øynene opp for. Alt det rare som skjer nede i maven vår, og hvor spennende det er.
Vi hørte med Eva om vi ikke var så snill kunne spille inn en episode til. Hun stiller opp fordi når man ser på verden slik den er blitt i dag med så mye dårlig mat tilgjengelig,
er det veldig smart å stille undersøkende spørsmål på hva denne maten egentlig gjør med tarmene våre. Det er jo en grunn til at vi er syke, overvektige og inflammeret. Kan det være alle disse tilsetningsstoffene som det er så mye av i maten vår nå?
Da Eva kom på banen igjen, og vi kan igjen få lov å stille spørsmål. Hva slags sammenheng har alle disse tilsetningsstoffene som nå er helt nytt for vår kropp, hva har det å si for tarmhelsen vår?
Ja, og det som er med disse her nye tilsetningsstoffene, det er de som gjør maten både elastisk og tykk. Det skaper tekstur og smak. Og det er bare innrømmet at mange av de matverdene som har det her, de smaker jo veldig godt.
Tilsetningsstoffene finnes overalt, og særlig om vi setter på de såkalt nye produktene, for eksempel på vegansk iskrem. De har en spesiell variant, det heter Gums på engelsk, men vi snakker ikke tyggegummi, og den har en antiseptisk effekt på tarmene.
Disse kunstige stoffene skaper immunologiske reaksjoner i kroppene våre, og de kan virke litt som gluten for folk som har intoleranser, men ikke bare det. Vi er jo omgitt av gifter absolutt overalt.
Særlig damer som bruker mye produkter både på kropp, sjampo, negler. Altså overalt er vi bombardert med gifter. Dette går rett gjennom huden vår. Og hva gjør dette egentlig med oss?
Ja, du sier leppesifter, kremer og såper, bare for å nevne noe. Vi lever i en toksisk verden, og i dag skal det handle om mange av disse agentene. Hva de heter, hva de gjør, og hvor de kan ses sammenhenger med for eksempel lektan og autoimmune lidelser.
Hei Eva, det er så herlig å lære av deg, og vi er så glad for at du er podcast-jes igjen. Dette er jo fjerde gangen du er med oss. Men en liten recap, hvorfor ble du egentlig så interessert i dette med tarmer?
kan jo begynne å gå et par tusen år tilbake i tid da har vi Hippokrates som er kanskje legekunstens far han sa at alle sykdom begynner i tarmen og jeg tror faktisk at han hadde mer rett enn det han visste selv
Og det er noe vi ser nå, at når vi jobber med forskjellige tilstander og forskjellige sykdommer, så er tarmen et så lurt sted å starte. Det er jo der vi har opptaket vårt, det er jorden vår. Så når en plante absorberer næring fra jorden, så må vi ta næringen opp fra tarmen. Og hvis den ikke fungerer, så er det mye annet som heller ikke fungerer.
Kan du forklare dette begrepet som høres stadig med å snakke om gutt, brain barrier og hvordan det påvirker tarmens helse i hjernen vår? Det er ganske gøy. Hvis du snakker med en...
med en indre medisiner, så vil han egentlig kalle det for en gut-brain connection. Og hvis du snakker med en neurolog, så vil han kalle det for brain-gut connection. Så det er altså da en forbindelse som hjernen har til tarmsystemet, hvor de påvirker og kommuniserer. Og
Hovedsakelig går veldig mye av den kommunikasjonen gjennom en svær nerve som heter vagusnerven, eller den vandrende nerven, den tiende kranienerven vår, som går fra hodet og går til alle kroppens indre organer.
80% av signalene som går gjennom den nerven går fra kroppen til hjernen. Det vil si det er hjernens måte å monitorere hva som egentlig foregår i kroppen, og det er kroppen og ikke minst bakterienes måte å kommunisere med hjernen på og fortelle hva som trengs og hva som skal komme til der.
Tarmen i seg selv er faktisk et eget nervesystem. Vi kan kalle det for tredje nervesystem. Vi har et eget nervesystem i tarmen, så kutter vi signalene mellom hjernen og tarmen. Dårlig idé for øvrig, men tarmen fungerer fortsatt.
Ja, kjempespennende. Men i dag er jo temaet vårt dette med alle disse tilsetningsstoffene som finnes i mat nå, alt som gjør at produkter holder seg i åresvis på hyllene. Og Monika og jeg har jo nå holdt på med denne keto-veiledningen vår lenge, og det første vi prøver å lære alle er jo å slutte med hyperprosessert mat nå.
og alle disse produktene som skaper sånn fløff og nærings smaksrik mat det er jo ikke noe som er naturlig, og
Det flommer over av dette i norske matbutikker, men hva gjør dette med tarmene våre, Eva? Det er altså så mange av de stoffene som er tilsatt i maten som påvirker oss på en måte vi ikke ante. Det er ganske så lite forskning på disse forskjellige stoffene, og det er omtrent ingen forskning på cocktail-effekten av mange av forskjellige stoffene.
Som du sier, Alette, så er jo dette her med at vi er vant til at ting skal ha en viss konsistens, at det skal ha en viss farge, at det skal være tiltalende, at det skal holde seg lenge i butikkhylen og gjerne hjemme i skapet vårt. Vi gidder ikke å kjøpe noe som går ut om tre timer. Ja.
Og spesielt når vi tenker på erstatningsprodukter. Veldig mange av oss prøver kanskje å begrense inntak av gluten og melkeprodukter. Men da må vi gjøre noe for å opprettholde den, at det skal se ut som om det fortsatt var gluten og melk i det. Og der kommer mye av disse stoffene vi skal snakke om i dag. Hva er verstingene som vi finner i norske matvarpsikker? Det er også et godt spørsmål hva som er verstingene. Ja.
For å starte et sted, så tenker jeg at disse emulgatorne er en relativt dårlig idé. Emulgatorer, eller emulsifiers, er spesielt det som heter karboksymetolcellulose.
Den har jeg øvd på. E-466 og polysorbat 80, den heter da E-433. Det er veldig mye brukt både i mat og i kosmetikkindustrien. Også i legemiddelindustrien, det kommer jeg sikkert tilbake igjen til.
Når du blander vann og olje, kan du faktisk ikke blande vann og olje. Det har alle sikkert prøvd å sette at oljen ligger og flyter oppå, og de blander seg ikke spesielt godt. Så tilsetter man en emulgator som gjør at disse stoffene blander seg fint sammen og gir en tykk og en jevn masse.
De fortsetter jo å virke når de kommer i kroppen. Vi har fysiologisk sett veldig forskjellige måter å frakte vannløselige og fettløselige stoffer i kroppen vår.
Når vi avgifter, sånn som meg som har litt ekstra rundt livet, vet at det mest stabile vevet i kroppen er fettvevet. Det utnytter kroppen, så den putter faktisk toksiner og gifstoffer. Det nøytraliserer på et vis ved å putte det i fettvevet, for der er det aller mest stabilt.
Når vi skal avgifte, så må dette via leveren, og så må det inn i en prosess med masse rare enzymer som skjer, og som gjør at de er mer vannløselige, og da er det faktisk mer giftig til å begynne med, før det skilles ut av kroppen.
Men dette er funksjoner som kroppen har holdt på med i alle tider, og den skiller veldig mellom fett og vannløslig. Ikke så lurt hvis vi putter disse emulgatorne i maten og i kosmetikken vår, og får masse av dette i oss, så kan det påvirke på en ganske negativ måte. Ja, og det høres ut som kroppen holder på disse tingene. Er det vanskelig å få avgiftet seg for emulgatorer?
Jeg vet ikke hvor godt kroppen renser ut faktisk.
Det er jeg ikke helt sikker på, men det vi vet er at det passerer steder de ikke skal. Og det forlover jo ganske dårlig. For eksempel har vi denne blå hjernebarrieren som er en fantastisk barriere som gjør at det kun det som skal inn i hjernen av næringsstoffer og signaler kommer inn, og andre ikke gjør det. Men disse emulgatorne ser ut til å kunne ha en effekt som gjør at denne barrieren svekkes og ting kan passere gjennom.
Når de putter etter stoffet som heter polysorbat 80 brukes i for eksempel vaksiner og en del legemidler. De putter det i legemidler, for eksempel cellegift, som får gi kreftbehandling til svulster i hjernen for at det skal passere gjennom blod-hjernebarrieren.
Men når de putter det i andre stoffer, sånn som vaksine, for at det som er av ingredienser i vaksinen skal mixes og blande seg, og hver droppe skal være like gjevn og inneholde samme stoffene, så forteller jo det at det også passerer steder det kanskje ikke burde. Det er jo ikke rart man blir syke, og jeg tenker på den stakkars leveren som får alle de inntrengerne, som den ikke gjenkjenner, leveren får ikke gjort den jobben den egentlig skal.
Nei, og den miljøbelastningen vi da er utsatt for, den er ganske tøff. Og igjen, som jeg nevnte i sted, forskningen på cocktail-effekten av alle de forskjellige stoffene er så å si ikke til stede. Man får godkjent etter et stoff, og stort sett så er det for kort tidsbruk. Ingen vet om langtidseffekt og kumulative effekter av det.
Og hva skjer når vi har mange forskjellige? Det må faktisk vise at nordmenn er blant de giftigste folka i verden. Det ser man når man tar urinprøver på miljøgifter. Vi har døttevis med giftstoffer i kroppen.
Oi, nå ble jeg veldig skremt. Man tror at man har fjorer og fjell og drikkevann og frisk luft, men det er kanskje ikke sånn. Kan vi snakke om noe som heter gums? Da snakker vi ikke om tyggegummi, men vi snakker om noe som har navn som guara og kvansantum. De finnes i veganske produkter og iskrem, og de har en antiseptisk effekt på bakteriene. Det høres jo absolutt ut som noe som ødelegger klima i termene våre.
Ja, definitivt. For eksempel med iskrem, så har en god gammel lagt fløteis, som det er masse fett fra melkeprodukter i, den lager en herlig konsistens, og den konsistensen liker vi.
Og så skal vi prøve å kutte ut melken, så skal vi kjøre en vegansk versjon. Men den konsistensen er veldig vanskelig å få til. Da må du putte opp i et ekstra stoff som da kalles for gummi.
Santan-gummi er et biprodukt som lages når det er en bakterie som heter Santomonas campestris, som fermenterer på sukker. Den bryter ned sukker og lager en slimeskeleaktig stoff. Det stoffet tilsetter de alkohol til, og så tørker det, og så lager de et pulver av det.
Dette er fint å putte i maten og så lager det en herlig, tjukk og fin konsistens.
Hvor lite kalorier er det i det? Det er jo genialt å selge noe masse med det. Forholdsvis trygt sier man i små mengder, men vi vet lite om langtidseffekter. Men store mengder er ikke veldig bra for oss. Det kan gi tarmbetennelser, oppløst mage, diaré, forstoppelser, you name it.
De sier hele tiden at det er ingenting som er farlig i små mengder, men tenk deg hvor store mengder det blir når den kokteileffekten av alle disse tingene, for neste på listen vår er jo allulose. Hva er det, og hvordan virker det?
Allulose er ikke så kjent enda. Jeg er ikke sikker på om vi får kjøpt det i Norge enda heller. Forholdsvis nyoppdaget fant vel ut at det er såkalt monosakkarid som finnes i visse frukter, og jeg tror det er i vete og mais og sånne ting også. Det er et stoff som er ganske søtt. Det er vel omtrent 70 prosent av søtheten til sukker, men mye mindre kalorier. Det ble godkjent av FDA i 2019,
Så vi vet veldig lite om langtidseffekter på det. Enn så lenge ser det lovende ut, men jeg er alltid skeptisk til ting før vi har fått prøve det ut litt lenger over tid. Ville du brukt det, Eva? Ikke store mengder, tenker jeg, men det kan tenke seg jeg ville sverget til kokosblomstsukker eller mankflut eller en litt mer naturlig form, men aldri si aldri.
Nei, for jeg har vært borte i en del oppskrifter i det siste som har allulose, disse amerikanske oppskrifter, og jeg har da lavet oppskriften bare og kuttet det helt ut, og jeg må bare si at jeg kjenner jo ikke noe forskjell. Så bra!
Og så er det jo sånn at termene våre har blitt litt fattige av påvirkning av sunne matvarer. Du snakker jo en del om at vi skal utvide mathorisonten, spise mer variert av grønnsaker og det man finner. Fordi at de mest brukte råvarene på markedet er da vete, mais og soya. Vet du hvorfor? Det vet du sikkert også. Og hvordan virker dette på kroppen vår?
Monokultur, som man har holdt mye på med de siste 50-60 årene, tror jeg er en dårlig idé både for jordsmåndene og ikke minst for kroppen vår. Når de få produktene utgjør ca. 70% av kalorientaket vårt, så sier det seg at det er mange folk som blir mye mindre. Vi får for få næringsstoffer, og jorda blir utarmet mer,
Det er rett og slett en veldig dårlig idé. Når de driver så stort som de gjør, og de ikke har noe vekselbruk i jordsmålene, så får de også spesialiserte plager, altså insekter og angrep og bakterier på disse forskjellige plantene, som gjør at de krever mer og mer sprøyting.
Veldig mye av det, heldigvis lite i Europa, men mye av det vi importerer fra USA vil kunne være genmodifisert. Har jeg lov til å fortelle en liten ting om genmodifisering? Veldig gjerne! Det finnes en bakterie som heter Basilius thuringiensis.
Og det er en bakterie som har en egenskap, den har et gen som gjør at hvis insekter spiser den, så sprekker magen deres. Eller om ikke sprekker, men at det lages masse små hull i tarmen på insektene og larver, og som da gjør at de dør.
Men de dør ganske raskt, de dør på en sånn par, tre, fire dager, og det synes forskerne er litt rart, fordi de trodde at det var fordi at tarmen blir så svekket at de ikke tar opp næring, og dermed så sulter de hjelm, men det skulle tatt i hvert fall en uke eller mer.
Så var det en forsker som skulle prøve seg på dette her, og som forsket på larver, og det hun gjorde var å behandle dem med antibiotika først. For da var hun sikker på at det bare var egenskapen fra Basilius thuringiensis som kom gjennom. Og det som skjedde var at de overlevde hele gjengen. Så det man kom frem til var at når bakterien borrer hull i tarmveggene, så lekker tarmens naturlige bakterier over i blodbanen.
og lagde infeksjoner, da kom det steder de ikke skulle. Og det er et sånn genialt eksempel på at tarmen vår er så megenoppsmarkedet eller så. Det er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Så bakterier som kommer på avveie, de kan lage problemer når de kan være veldig gode å ha andre steder.
Men det genet synes jo disse forskerne var så fantastisk at de spleiser det over i visse kornprodukter, og da gjør at insektene ikke angriper det så lett. Så sier de til at det er ikke noe farlig for oss, vi bryter det ned og det spaltes i magen og det kommer ikke ut i kroppen. Men det stemmer ikke, for det er påvist i blodprøver, det er påvist rundt omkring i kroppen, og det er til og med påvist i navlestringsblod og fosterblod. Så hva det gjør med oss ...
Magen vår sprikker ikke, det ser vi jo. Men hva det kan ha å si for eventuelt en lektarm, det vet vi alt for lite om enda. Eva, vi står her med åpen munn, og dette må vi alle begynne å tenke litt mer på. Det er ikke så lett, fordi vi lever i et samfunn hvor alt går fort, og vi tenker ikke noe særlig over det, og vi får hele tiden beskjed om at det er greit, vi tåler litt av alt.
Men hvis vi ser på jegersamfunnet før i tiden, når man hentet mat der man fant den, og måtte ty til det som var tilgjengelig ut fra sesongen. Hva kan vi lære av dette å bringe videre? Det er også interessant fordi at
Som sagt, maten har jo ikke alltid vært så tilgjengelig som den her nå. Vi har måttet leve etter årstidene. Når vi hadde tilgang på frukt og bær, så momsa vi oss om bare det. Se på Bjørn, han går rundt hele sennsommeren og høsten og spiser blåbær og bær og blir så tjukk og feit at han bare kan, sånn at han har noe å tære på når han skal ligge i hi gjennom hele vinteren.
Men når vi bare kan stikke ned på butikken og kjøpe det og ha det tilgjengelig året rundt, så får vi ikke disse variasjonene med årstidene som vi får.
Man snakker om «feast and fame» altså vi har tilgang på mye og tilgang på lite. Nå har vi bare tilgang på mye, og det er ikke nødvendigvis alltid så bra for kroppen vår og for cellene våre. Jeg pleier ofte å tenke på hun Venke Fors, jeg snakket med henne for mange, mange år siden, og hun sa at sommerens høydepunkt var jo jordbærene. Hun kjøpte konsekvent ikke jordbær på vinteren, selv om man kunne få dem på forskjellige butikker, for det var noe man gledet seg til.
Ja, ikke sant? Og så huske selv den følelsen av å gå ut i hagen der jeg vokste opp og vente på. Jeg klarte jo aldri å vente på at stikkelsperrene skulle bli blå og fargerike. Jeg knaska over dem så sur at jeg ikke kan noe snakk etterpå. Men det var jo sånn det var. Det var jo...
Det er det vi vant til. Ja, jeg husker jeg hadde det samme med plommene. Jeg gikk og ventet og ventet, men gud, hvor mye vondt i mavene jeg hadde av å spise de plommekartene. Og så er det jo mange barn da som er litt ensidig i kostholdet sitt. Jeg har en hjemme, han liker, jeg pleier å si fem ting, det er nok riktig nok litt mer enn det, men han liker vel noe med sånn smake, hver dag smake på noe nytt, og selv om det er ett basilikumblad, så bare det åpner disse løkene hans, og så kjenner han at det er mer der ute enn de fem tingene.
Jeg tror det er kjempesmart. Da eldstesømmen gikk i barnehagen, så endret de politikk i barnehagen og kalte det for en estetisk barnehage. Da var de veldig mye mer på mindfulness, at de smakte på ting. De gikk på tur i skogen og stoppet opp og så på et blad og kjente på det. Da husker jeg at i den tiden gikk det fra at jeg spurte hva som hadde til dag av gutten min. «Bra!»
til «Og i dag har jeg hatt det bra!» Herlig, for de trenger jo også å komme tilbake i naturen og bruke stansene sine. Absolutt, og det å bruke naturen, og det å være til stede og være ute, og plukke, og høste, og lukte, og klemme tre, få litt kontakt med naturen igjen, det er jo der vi kom fra.
Barn er jo så mottakelige, og de elsker det. De har det mye gøyere enn å sitte inne foran skjermen sin og bare spise is. Det er ut i naturen helt enig.
Ikke helt sikker på om sønnen min er helt enig i det, men ok. Man må finne den rette balansen. Men skal vi gå tilbake til de litt vanskelige ordene? Du er jo ekspert på latinske begreper og medisinske. Hva med santan-gummi? Vi har for eksempel guar-gum, som er et annet fiber, som også kan i store mengder lage irritasjoner.
Vi har carrageen-gang, den lages av tang, den ser også ut til å lage inflammasjoner i magetarmkanalen,
Så langt blant de gøm, så har de en som heter akasiegøm, som ser ut til å være forholdsvis ufarlig så langt. Det er en type fiber som faktisk kan fore tarmbakteriene og virke som et prebiotika. Men vi vet ikke nok om mengder hvor mye som skal til. Det kan vi litt lite om enda. Har de noe negativ effekt på akamansida?
Det vet jeg ikke. Jeg har ikke funnet noen informasjon om. Og hva med natriumlaurylsulfat? Hva er det? Ja, det er blant ting som vi putter opp i mye rart. Natriumlaurylsulfat, eller sodium laurylsulfate, det er noe som brukes mye av i tangkremer, altså tannpasta.
I sjampor, såper, fettløsende vaskemidler, det gjør at det reduserer overflatespenningene, slik at produktene kommer lettere i kontakt med håret, tennene eller tarmene for den saks skyld. Det fjerner den beskyttende sperren som kroppen selv lager.
Det har vært en del forskning på toleranse av det stoffet. Det kan virke irriterende på tannkjøtt og i hodebunn, og faktisk på ganske lave konsentrasjoner, altså ned mot 1%. Med tanke på at mange av vaskemidlene våre kan inneholde opp til 30% av den, så sier det seg at det kan ødelegge ganske mye for oss.
Når det gjelder søtning i pastiller og tygges som folk, og brus ikke minst, som folk går og sutter på og tygger på hele dagen lang, vet vi noe om effektene på tarmene? Blir tarmene skadet av dette? Tar det et år, to år, 20 år før man ser resultater av dette?
Ja, det kommer tilbake til hvor lenge vi har brukt det. Aspartam er en av de som er veldig mye brukt og som anses å være trygt. Det er 200 ganger så søtt som sukker, og det er kjempebillig å produsere, så det lønner seg for produsenten å selge oss det. Det har ikke noen kalorier, og det gir ikke hull i tennene. Det er ikke så verst det, eneste ulempen er at det er giftig.
Jeg synes at det er ganske dårlig. Nå hopper vi sikkert litt både frem og tilbake fra mat til kosmetikk, men kunne vi snakke litt mer om kosmetikk? For det er en ting det er å putte inn i munnen, men det er nesten litt vanskelig å forstå at den hudkremen vi snakket akkurat om, denne natrium-laryl-sulfatet, at det er vanskelig å skjønne at den hudkremen eller den maskaren du tar på, at den kan skade deg. Man har jo lyst til å se pen ut,
Ja, og det er sånn, vi av og til tenker omtrent like langt som til nesa, eller kanskje ikke fullt så langt heller. Når vi skal slutte å røyke, så kan vi glatt sette på oss et nikotinplaster, og kjenner jo at det fungerer og gjør alt. Eller om vi har et hormonplaster, setter det rett på, og det fungerer kjempefint. Og så tenker vi ikke over alt det andre vi smører på huden vår.
Men alt vi smører utenpå huden har potensialet til å trekke inn i kroppen. Så for eksempel solkremer, det er en av de som jeg er skeptisk til når jeg leser bakpå en kjemisk ingrediensliste som kunne være hva som helst.
Så smører vi oss inn i huden, og så legger vi oss ned. Vi er jo de eneste som ligger på stranda i syden, altså de lokale går inn i skyggen. Der finner du nordmennene som ligger og svir seg, og varmer opp huden, så poren utvider seg, og alt går rett inn.
Jeg tenker det er en ganske dårlig idé. Vi har masse stoffer i disse forskjellige kremene. Vi har for eksempel titandioksid, som vi var litt inne på. Det gjør at kremen ser hvitere ut. Den er jo helt fantastisk. Den gjør at tyggegummi ser hvitere ut, og tannpastaen ser hvitere ut også.
puttes i levestift og kremer og medisiner og litt av hvert. Titandioksid er faktisk krefferenkallende. Og selv om industrien sier at det er ikke noe problem for at det er så store partikler at de ikke passerer gjennom huden, at de bare ligger ned i overflaten, så stemmer ikke det. Fordi at man finner nanopartikler av titandioksid i både leverprøver og nyreprøver og litt av hvert.
så at det passerer inn i kroppen, det er vi ganske sikre på at det gjør. Jeg har et litte hack, kan jeg få komme med det? Ja! Syden tur, for det at jeg sier at vi skal være forsiktige med solklemmer, betyr ikke at vi skal ut og bli brent, for det er altså en veldig dårlig idé.
Men det å bruke kokosolje, kokosolje har en naturlig solfaktor på ca. 6, det er ikke så veldig mye, men kokosolje er rent og fint, og har flytende form i sydentemperaturer, så det er lett å smøre på seg. Og så kjøper du med deg en sinksolve, som man spør i rumpa på småbarn når de blir såret. Det har en sandblokkeffekt, det stopper det helt fullstendig, og så blander du sammen de to.
Begynnelsen av ferien pleier jeg å ha ganske mye sinksalve i, for da har du jo mer sinksalve du har, jo høyere faktor får du. Og utover ferien som huden har fått litt mer farge og litt mer underlag, så har jeg mindre sinksalve i blandingen. Fungerer sånn bare det, og akkurat når sola er på det varmeste, så er det lurt å sette seg under en parasoll og ta
Ta et glass vin for eksempel. Det er det kuleste hacket jeg har hørt ever. Den skal jeg absolutt begynne med. Men Eva, når det gjelder skjønnhetsprodukter og sånne ting, hva styrer du helt unna? Jeg prøver å tenke på at det smøret utenpå huden skal kunne være så rent at jeg skal kunne spise det.
Når jeg smører meg med kremer, så bruker jeg helt naturlige ting, og jeg bruker veldig gjerne kokos. Både som leppebomader og som kremer ellers. Sånn som mascara, tenker jeg at det ikke er så mye kontakt med hud som kroppen får absorbert mye fra. Der er jeg litt mindre restriktiv.
Men du har veldig gode produkter, gode merker. Dr. Haarska, Kiss My Face var en serie som hadde veldig fine, rene produkter.
Det finnes forskjellige serier som spesialiserer seg på sminkeprodukter uten kjemikalier, i hvert fall minst mulig kjemikalier. Vi burde tenke oss at det er fint å føle seg vel og se lekker ut, det fortjener vi alle sammen, men til hvilken pris?
Hva med hårfarge? Vi er blandiner, og vi må bare innrømme at vi farger håret. Det har heldigvis kommet mange økologiske produkter, og de lukter jo ikke lenger. Før kunne de nesten ikke puste. Det er bare 60-70 år siden de kunne ikke puste mens de farget håret, men nå lukter det ingenting, og det er nesten like skummelt.
Det finnes også økologiske hårprodukter som kan fungere veldig fint. For mange år siden jobbet jeg med en frisør som fikk så store utslett på henne at hun ikke kunne jobbe med disse produktene. Hun lærte meg en hel masse om forskjellige produkter som kan være naturlige og som er fine å bruke. Så finn deg en god frisør, snakk med frisøren din om det, si
Si du har minst mulig kjemikalier. Og en ting er å sitte og ha det i håret og hodet bunnen, og tenk på den stakkars fristøren som går i dette her dag ut og dag igjen. Det er heller ikke så bra. Så la oss som forbrukere legge press på markedet til at vi får mest mulige produkter som skader minst mulig. Ja, helt enig. Så la oss biohacke litt nå på slutten her.
Og hva skal vi tenke på? Som du sa, det å være bevisst for brukere er jo superviktig, og sånn at disse produktene som vi vil ha blir solgt mer av. Men har du noen andre hacks i hva vi kan tenke på i hverdagen? Ja, det har jeg satt meg noen små notater på her.
Økologisk. Det er en sånn tankenummer igjen. Minst mulige kjemikalier inni kroppen, det er en veldig god idé. Vi vil gjerne beskytte både huden vår og tarmene våre og alle disse barrierene våre så mye vi kan. Og hvis vi putter inn ting som er bakteriedrepende og fettløsende og emulgerende og alt dette her,
så kan det potensielt skade oss. Så har vi mye vi kan gjøre selv som faktisk ikke behøver å være hverken veldig vanskelig eller veldig kostbart. Kok kraft.
Kraft er fantastisk for oss å styrke en lektarm, og i stedet for å hive kyllingskråget når vi har gnaget av resten, kalkunen, lammelåret eller hva vi har av bein, sleng det inn i ovnen, litt eddik på, la det ligge og løse seg opp, og la det ligge over natten eller småkoke en dag eller to.
fantastisk for et masse kollagen og mye mikromineraler som er flott for kroppen Vi har brukt mye resveratrol nå i det siste, hva tenker du om det? Ja! Den er på min ja-liste Fantastisk også etter polyfenolene som er kjempeviktig for å beskytte oss mot skader og beskytte blodårene og sirkulasjonen vår Litt for fermentering
Fermentering er gøy, og det er ikke så skummelt som det høres ut til. Ja, du er virkelig en fermenteringsekspert. Og gransket pesto er godt. Åh! Ja, lage pesto med gransket. Fortell hvordan du gjør det. Helt enkelt plukk gransket, bruk ferske gransket. Du kan hape litt valnøtter, eller eventuelt mandel eller pinnekjerner, og litt god olivenolje, og litt salt og pepper. Fres i hurtigmikseren, da har du gransket pesto.
Helt utrolig. Jeg skal hjem nå, og det skal ordnes og fikses. Men hva med for å rense ut og hjelpe oss med alle disse toksinene vi nå har snakket om, som vi ikke vil ha? Periodisk faste. Det snakket jo litt om det i forrige episode med deg også, men har det noe effekt på å få ut disse giftstoffene? Jeg tror periodisk faste er kjempesmart. Jeg tror det er lurt at vi gir kroppen litt tid til hvile,
og at vi gir kroppen tid til å renses og tømme tarmsystemet. Vi blir faktisk litt mer overvåkne, jeg skal ikke si smartere, men mer overvåkne hvis vi er litt sultne. For naturen er laget sånn at da må vi skjerpe oss for å gå ut og finne mat. Det er lettere å holde energien stabil hvis du er sulten faktisk, enn hvis du akkurat har spist et stort måltid.
Det å lette jobben til leveren og til kroppen med å ikke spise hele tiden, ikke gå rundt og gresse hele tiden, det er en veldig god idé.
På slutten her er vi bare litt spente på den microbiom-testen. Vi har jo tatt den en gang, og jeg vet at mange av lytterne der hjemme har vært nysgjerrig, og flere av dere har tatt testen hos Eva. Så vi bare tenker å spørre helt på slutten. En sånn test, vil den avdekke noen av de tingene som man har snakket om i dag, i form av at bakteriene enten er ikke detektet, at du kanskje finner dem, eller at de er svekket, eller at det er for mye av noen andre, og
Spørsmål nummer to i samme spørsmål er hvor ofte tar man en sånn microbiom-test, eller hvis man skal sjekke igjen resultatene etter en innsats og gode biohacks? Å, det er gøy. Siste spørsmål først, så tenker jeg at man tar det kanskje en gang i halvåret eller en gang i året, litt avhengig av om man har muligheten til det og hvor stor innsats man legger inn.
For det viktigste er å se om de endringene du gjør, hva gjør de med deg, og klarer du å få opp de bakteriene som mangler, eller hvordan går det? Men det er så mye gøy vi kan finne ut, og vi har snakket litt om buterat og propionat, og ikke bare viser en sånn test hvilke bakterier, men også hvilke funksjoner har bakteriene.
Har du rikelig med butiratprodukserende bakterier, så trenger du kanskje ikke ta ekstra tilskudd av butirat. Eller har du rikelig med propionatbakteriene, så kan det være fint. Den ser også på for eksempel beta-glukoronidase-produkserende bakterier. Ja, en mikrobiomtest er kjempelurt og veldig spennende. Forteller om tusenvis av forskjellige bakterier i kroppen.
Jeg har lyst til å nevne et par urter hvis jeg får lov sånn litt på tampen. For det vi kan gjøre selv er selvfølgelig masse fiber og inulin som du var inne på her, spisematrik på farger, polyfenoler. Men vi har noen urter. Det er en som heter filtkongslys på norsk, eller mulleinlivs på engelsk.
Og vi har rød alm, altså barken fra rød alm. Slipper elm bark heter den på engelsk. Og en som heter marshmallow. Den norske navnet vet jeg ikke. Alt det er offisinalis er det latinske navnet. Alle disse her er urter som er veldig gode for slimhinnene våre. Og i dag har vi snakket mye om tarm og slimhinner. Og hvis vi skal hjelpe litt ekstra til, så kan alle disse her være gode urter å bruke litt tilskudd av.
Lager man bare te av kok da, for eksempel? Man kan gjøre det absolutt, men det blander seg ikke så veldig lett med vann. Vi har sagt at det er noen emulgatorer oppi der, og alle ting som har med slim å gjøre det ligger ofte og flyter litt på toppen. Så jeg er litt glad i å bruke kapsler. Det er enkelt. De har det i helskapsbutikk å svelge ned en kapsel, eller så finnes det også pulverform som man bare rister ut i veske og drikker. Det kan også være fint ved en veldig irritert tarm.
Det er kjempespennende, Eva. Dette kan man jo snakke om i dagisvis, og jeg har i hvert fall fått et par oppvekkere. Jeg må bli enda mer nøye på det jeg putter på kroppen. Hva med deg, Monika? Jo, og så skal du lage pestotas, og det er jeg veldig glad for. Kokosoljen som jeg bruker både til å bleke tennene og drepe bakterier i munnen, og bruke som body lotion, den skal nå bli solkrept.
Yes, det skal den. Men du, tusen takk Eva. Det er bare en fryd og så spennende å lære av en så kunnskapsrik terapeut som deg. Tusen takk for meg. Det er kjempegøy å få lov til å være med. Vi skal legge under show notes her, som vi pleier å gjøre, kontaktinfo på Eva Andersson, sånn at dere kan ta kontakt med henne hvis dere vil boke en time, eller se på microbiome, eller lære mer.
Og så håper jeg at dere fortsetter å lytte til oss. Takk for oss. Happy biohacking!
Utenlands? Med fly? Eller båt? Men det er samme ord, eller? Egentlig. Jeg er tom for hudpleie og sånt, så må på tax-free. Du trenger ikke dra til utlandet. For nå har Fredrik og Louisa tax-free priser med opp til 50% på mengder av varer. Fredrik og Louisa. Parfumeriet med de gode tilbudene.