Hormonpodden - nå starter reisen mot å bli biologisk yngre
00:00
Podcasten Hormonpodden utforsker kroppens intelligente system og viktigheten av hormoner for helse og velvære.
05:39
Monika Øyen-Dyvi diskuterer hvordan overdreven påtenning hindrer oss i å kjenne kroppens signaler og påvirker kreativitet og intuisjon.
10:15
Monika deler sin reise med hormoner, utdanning og skapelsen av en podkast for å dele kunnskap og støtte fellesskapet.
18:34
Norges utfordringer med janteloven og behovet for individuell frihet og ansvarliggjøring i en moderne helsekultur.
23:04
Sammenfattet handler talen om behovet for engasjement, å takle angst og viktigheten av å være tro mot seg selv.
Transkript
Lignende
Loader
Hvordan kunne den høyt betrodde frostallegen forgripe seg på nesten hele bygda? Hva fikk Paris Lee Bennett til å drepe sin lillesøster? Og er evnykkmakeren Marius Gustavsson en iskald sadist? Eller en venn i nøden for menn som er fanget i feil kroppe?
Blir med inn i hodene på de verste av oss i podcasten på innsiden av Psychehoder. Ny sesong, ute nå. På innsiden av Psychehoder. Gratis, der du lytter til podcast.
Dette er Hormonpodden med meg, Monika. Her snakker vi om kroppen som et intelligent system. Ikke noe som må fikses, men forstås. Vi går rett inn i hormonene, peptidene, nervesystemet og hvordan du kan bli biologisk yngre med mer energi, balanse og livskraft. For dette handler ikke om bare helse, men om å våkne og ta tilbake syringen. Hormonpodden
Velkommen til Hormonpodden. Nå starter reisen mot å bli biologisk yngre. Og ja, dette er faktisk første episode, og jeg skal innrømme at jeg er litt spent. Det er litt sånn, kommer du til å like det, eller slår du av etter ett minutt? Jeg håper du blir med, for jeg lover at vi skal snakke om mye spennende her, som kan forandre hvordan du ser på kroppen din for alltid.
For er du en av mange som føler deg sliten, selv når du sover åtte timer av natten og til og med gjennom hele natten, da er du ikke alene, for mer enn 60% av nordmenn reporterer kronisk tretthet og over halvparten sliter med sønnproblemer, i hvert fall en gang i uken.
Og likevel så tror vi at dette handler om viljestyrken vår, eller at løsningen ligger i å strekke seg etter å ende en kaffekopp, eller kanskje fem. Men sånn er det ikke.
Fordi at søvnproblemer i dag, det speiler biologien vår. Hver eneste celle i kroppen styres av hormoner, og de bestemmer alltid. Fra hvordan du våkner om morgenen, ja det kan man si med eller uten vekkeklokke, til hvordan du tenker, om du føler ro, eller om du har masse tankespinn, og hvordan du får brennefett, hvordan du føler deg gjennom dagen, og ikke minst hvordan du blir eldre.
Når disse systemene kommer ut av balansen, så hjelper det ikke så mye å tenke positivt, eller bare vente litt på å få den motivasjonen du trenger for å ta fart på ting. For hvis du ikke forstår det som faktisk skjer i biologien, i kroppen, altså biologisk, så har du ikke nok verktøy til å ta i bruk for å få til de endringene som må skje.
Og dette vet du veldig godt, at vi har flere hormonforstørende stoffer i kroppen vår og i blodet, mye mer enn vi har hatt noen gang før, fordi vi er utsatt for så mye kjemiske, toksiske miljøer rundt oss. Det er mikroplast, men det er også stress, og det er kunstig lys, og...
PC-en som jeg sitter på nå, søvnmangel, alle de tingene der de skrur av disse naturlige rytmene som kroppen har på naturens side. Og du kan merke dette på mange måter, men blant annet hjermetåket, kanskje du har lav energi, litt uro, angst, føler deg sånn umotivert, eller kanskje du går rundt og har lyst til å spise noe hele tiden. Alle de tingene der påvirker
Og dette er på en måte fysiologien vår, fordi kroppen den prøver å kommunisere med deg, men spørsmålet er jo bare da om du faktisk kan se dette og registrere signalene. Og det er skjermen i hormonpodden, det er akkurat dette jeg har lyst til å bruke masse tid på, mange episoder på, fordi jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å lære oss å lese kroppen igjen.
Det er rett og slett å dekode biologien og finne tilbake til den naturlige rytmen som vi alle er født med. Og jeg kan ikke garantere det, men jeg tror det, at vi vil få både mer energi og kanskje bli klarere i toppen. Og i beste fall så får du mer kraft i livet til å leve det livet du har lyst til. Så hva er egentlig hormoner? Denne heter Hormonpodden, så vi må innom dette bittelitt før jeg skal presentere meg litt.
og man skal ha mange episoder om tema. Men mange tenker at dette er noe som bare svinger litt rundt eggløsningen og overgangsalder og PMS-plager og sånn. Men det er faktisk hele motoren i systemet vårt
For menn er det ikke bare testosteron og seksløst, og for kvinner er det ikke bare østrogene og overgangsalderen. Men alt dette hormonelle økosystemet som innebærer stress og søvn, og vagesnerven, hvor flink du er til å gå inn og ut av stresssituasjoner og komme tilbake til ro. Kjemikaliene som er i luften vår, i vannet vårt, i produkten vi bruker.
fastfood, ultraprosessert mat, og at vi hele tiden er på. Vi har en sånn konstant overtenning. Vi plugger ikke av, vi klarer ikke å skru av, fordi kroppen vår fysiologisk er påtent. Så det har også gjort at
Når du er i den ubalansen med for mye påtenning, så klarer du ikke å kjenne igjen signalene til kroppen. Du føler ikke kroppen så mye. Og i den villeredelsen der, så vil dette påvirke både kreativitet og den følelsen når du vet, intusjonen, den magefølelsen, når du vet hvor du skal hen, eller hva du skal velge, eller hvilken vei du skal gå, ikke sant? Og den livsknisten. Disse tingene blir fjernere, fordi at vi er så påtent, det er noe annet som overfører
overdøve det som egentlig er oss, så vi får mindre kontakt med det som driver oss. Da får jeg bare sitte her og prate litt og samtidig presentere meg. Jeg heter Monika Øyen-Dyvi. Jeg har vært programleder på TV, jobbet ti år i TV, og jobbet som journalist, og jeg er sertifisert helsecoach, treningspedagog og forfatter.
Jeg er veldig opptatt av trening, og da jeg gikk fra min faste jobb i TV2 for året, det er vel kanskje 13-14 år siden nå, så kjøpte vi inn i et lite pilatestudio, og i dag så er jeg grunder og medeier i Core Balance Studio.
Dette driver jeg i dag sammen med min veldig gode venninne, Line Hegge. Vi hadde barn sammen i familiebarnhaget for herrens år siden, og i dag er vi med eiere som jeg nede i Spania, så jeg kommer tilbake til det litt, og skal fortelle hvor jeg er i verden.
Så er det hun som driver og holder i alt av kunder og arrangementer, og så jobber jeg strategisk sammen med henne. Og jeg kan vel si og få lov å være stolt over at dette er kanskje Norges mest anerkjente treningsstudio. For vi har denne lagri-fitness-teknikken, megaformer, som ikke skal forveksles med Pilates, men vi har også Pilates.
Og det er liksom den treningen skuespillerne på Rødløper sverger til for å få den beste versjonen fram av seg selv. For det er veldig effektivt. Jeg er også den ene stemmen på podcasten Biohacking Girls, og det kan hende at noen kjenner meg derfra. Den har meg alette Sofie og Bær, kjørt siden mars 2021.
Det er ganske mange år og mange episoder siden, og da satte vi egentlig biohacking, ordet på kartet i Norge. Og jeg vet at mange som hører på disse episodene og podcastene våre føler seg som biohackere, og har vært biohackere kanskje lenge før vi etablerte det begrepet, og det vet jeg. Men det var på en måte litt ukjent i Norge, vil jeg si.
da vi begynte med livesendingene våre og på Instagram og holde kurs og keto-kurs for begge to er da keto-coacher. Jeg lever ikke på ketose hele tiden, og dette kommer jeg tilbake til senere, hvorfor det kan være litt dumt i forhold til hormonene.
Jeg arrangerer også en helsekongress som heter Biohacking Weekend. Det gjør jeg sammen med Karl-Norvare Trondinger vår, Kristin Foss fra Kongresspartner. Og det er sammen med dette. Så Kristin holder litt styre på oss to, for de har alltid mange ideer og mange tanker og holder så hent de store stemmene fra utlandet inn til Norge. Og neste år i mars er det femte runden på dette.
Og så i dette året her, i 2025, så skrev jeg meg boken Biohacking. Jeg brukte to år på det. Og jeg må bare si at den ble jo en megasuksess. Og det skjønner jeg godt, for har du ikke lest den enda, så har du også klippet mye grunnleggende helseforståelse. Just saying.
Men seriøst, den boken trengs mer enn noen gang, for det er vi lever i et samfunn som bare blir sykere. Og kostholdsrådene, de suger, sorry, jeg bare sier det rett ut, og hver treie nordmenn har insulinresistens ifølge Folkehelseinstituttet.
Og insulinresistens er jo bare begynnelsen på diabetes 2. Dette har pågått lenge, lenge når det kommer til legen. Så dette sier egentlig alt om hvor feil retning helsen vår og samfunnet vårt går i. Og helsedirektoratet tror jo fortsatt at brødskiver og lett margarin er svaret, for de fremmer jo bruk av disse vegetabilske plantoljene.
Vel, uansett, gjør deg selv en tjeneste. Styr under de rådene og les hele boken vår. Det er mye basic informasjon som du trenger når du skal inn og høre på alle disse podcastene her, episodene her på Hormonpodden. Og finn også andre podcaster der du kan lære å tenke selv.
Dette med hormoner har jeg holdt på med en stund. Jeg tok en utdannelse med Joel Green, som jeg har veldig respekt for. Jeg må si at det er det vanskeligste studiet jeg har gjort i mitt liv. Altså, medisin blir bare Donald Duck i forhold. Det var så tungt for meg, for jeg er jo ikke lege.
Det er skikkelig krevende. Jeg har gått gjennom kurset flere ganger, i alle fall to, og jeg bruttstykker dette med hormoner. Jeg har lagt et online fireukers matprogram for å hjelpe folk ned i vekt, eller få en bedre balanse på dette, sammen med Savangervenninnen min Trine Grung.
Det heter Hormonkuren, og der er det mange fine hormonvenner og mange i nettverket vårt. Men denne podden, hormonpodden, skal ikke handle så mye om mat. Jeg skal selvfølgelig touche inn om mat, men det er ikke mat på. Dette er mer science og mer biokemi og biologi og forskning. Så sitter jeg her nå alene, og jeg har ikke så mange å lene meg på, for Alette er ikke på denne podden.
Det synes jeg er litt skummelt, men det som virkelig rører hjertet mitt, og jeg ble veldig glad for når jeg ringte deg og sa at jeg bare fikk en tanke her, at jeg må samle trådene på alt jeg lærer nå i disse studiene jeg holder på med.
inn i en ny podd. Og jeg vet, Alette, at du har ikke lyst- å jobbe så mye som jeg har. Eller hun synes det er nok med en episode i uken. Og vet du hva, Alette, svarte da. Åh, så deilig, Monika. Så utrolig bra. Altså, du kan få kanalisert kunnskapen din inn alene- og jeg skal støtte deg 100%. Og hun synes dette var så hyggelig. Og det rører meg også. Fordi det er jo sammen vi kan bygge kunnskap-
og det er jo det vi ønsker både på Biohacking Girls, og på treningen min, og på hormonkuren og alt dette. Det er jo dette fellesskapet. Det er ikke noen som eier sannheten på noen ting, men jeg sitter da og studerer mine ting, og så gjør andre sine ting, og så er det noe du da på veien plukker opp. Og jeg kjenner at allerede nå i denne første episoden, så ja, det er jo mye lettere når man kan lene seg på noen, og hvis jeg skulle bli usikker, eller måtte kremte seg jo nå,
Jeg må drikke litt elektroløst, for det må jeg også gjøre nå. Så kunne jeg bare gitt et tegn til lett, og si «Nå må du ta over spaken her og snakke litt». Men det kan jeg ikke gjøre. Nå står jeg alene, og jeg prøver å gjøre det så rått og ærlig som mulig, uten å redigere så mye. Og hvorfor gjør jeg dette da? Jeg synes jo det å lære nye ting, og få dypt mye kunnskap, og ikke bare forstå nye sammenhenger, men
virkelig ta det i bruk og praktisere det og føle på kroppen hvordan ting jeg har lyst til å sette inn i et system virker, det motiverer meg. Det er det jeg elsker mest. Og så er det jo alltid sånn at jo mer jeg lærer, jo mindre føler jeg at jeg kan
og det er sikkert mange som kjenner seg igjen i, og det er jo også fordi at disse trendene de endrer seg, og forskningene som kommer på banen, de presser ut gamle teorier, og så plutselig må man forholde seg til nye. Du ser for eksempel veldig godt på semaglutidene, på slankespreitene, som vi kaller dem da på folkemyndighetene,
hvordan de endrer seg og forbedres og forbedres med flere og flere agonister. Nå er det en på vei som har opp til fem agonister som ikke er utdannet. Så derfor er det viktig å utdanne seg og lære å vokse som menneske. Og det handler ikke bare om hormoner og peptider som jeg skal snakke om her, og cellepilogi og sånt. Det handler jo om det å være medmenneske også, at vi er i vekst.
Det er der hormoner jobber litt imot oss mange ganger, fordi vi er så hele tiden på at vi ikke klarer å kjenne hva man trenger. Jeg holder på med en utdannelse, faktisk to, og det er derfor det er så fint å lage denne podcasten, for jeg lærer så mye hver eneste uke. Det er en utdannelse til naturlig hormonterapaut ved NHT i Danmark.
Og jeg vet ikke om jeg kommer til å jobbe one-to-one, men jeg tror jeg kommer til å bruke denne kunnskapen til å spre ordet på podcastene, for det er kanskje der jeg kjenner meg mest motivert. Og så tar jeg en lengre sertifisering i peptidterapi, blant annet på MyPeptide University.
Dette er for å holde meg oppdatert på de nyeste metodene innenfor metabolisme og hormonbalanse, men også på den balansen mellom hvile og stress, altså restitusjonen. For det er så viktig når man trener og når man er aktiv og har veldig mye sympatisk drive.
Men jeg studerte da til å bli første lektor, og jeg har skrevet flere bøker, holdt foredrag, synes det å kommunisere er veldig godt og spennende, og jeg føler at jeg møter nervene i andre mennesker, og jeg synes også det å nerde litt og gå ut i bøkene er fint, men spørsmålet er jo alltid om jeg klarer nå da å formidle det jeg ønsker på en sånn måte at du sitter igjen der og kjenner at det er yes.
Her falt femmer ned. Nå skjønner jeg det. Og mest sannsynlig er det kanskje derfor du har funnet veien til denne podden. Fordi dette med hormoner appellerer til akkurat deg. Kanskje du er enig, eller kanskje du bare er lei av å akseptere hvordan tingene er. Og du er virkelig klar for å forstå hvordan kroppen egentlig fungerer. Jeg vet at for noen kan det jeg snakker om virke litt fremmed, kanskje til og med skremmende.
og jeg snakket med min tante her forleden for hun hadde brukket armen sin stakker på overarmen og måtte i operasjon og det ene med det andre og så fortalte jeg liksom denne podcasten og så sa jeg at jeg lurer på om jeg klarer å treffe publikum for det
«Det er jo komplisert, og jeg forventer ikke at folk skal være som meg». Og så sier hun sånn «Nei, Monika, det er ingen som lever som deg». Og det mente hun godt av, men mange kan også mene det litt negativt. For når jeg sier «Nei, det er et kakestykke», eller «Et glass vin», eller «Dra igjen tidlig», så kan det oppleves for meg med kritiske blikk fra andre, eller en sånn liten insinuasjon på at jeg ikke går «mainstream».
Så derfor, når vi skal snakke om det vi skal, peptider og bioheks og hormoner, neurobiologi, så er ikke dette helt mainstream for alle. Men hvis du fortsatt lytter og ikke har skrudd av enda, så er jeg veldig glad, for da vet jeg at du er litt som meg, du liker å teste.
Du ønsker endring, og du søker forklaringene bak følelsen av energi, enten den er bra eller dårlig. Og da er du på rett sted. Hormonplaten handler om å forstå dette. Vi skal utforske og bruke kunnskapen til å bli biologisk yngre og sterkere og mer levende.
Så, den egentlige versjonen om meg da, hva som skjer i livet mitt og sånn, den er kanskje litt mer levende, for jeg er jo mamma da, jeg er gift, og jeg har to gutter, og jeg har enda to bonusgutter, de fleste av disse barna er voksne.
Og så er jeg litt som bestemor til to hunder, særlig til den hoppende, glade lille Gneis, men også til Pippi, som er genert og ikke helt finne ut av dette med sosial tilknytning med voksne. Så de to hundene kan gå litt innom i huset vårt. Og jeg vil si at livet mitt, som kanskje du kjenner igjen i, er litt som hundene. Det er fullt av svingninger.
overraskelser. Og noen ganger så er det du kan våkne og føle deg energisk og kjenne at i dag ble en bra dag og noen ganger så er det tyngre. Og mange andre ganger så kan det være veldig kaos for det er rett og slett for mye å gjøre eller at jeg ikke klarer å ro ned. Jeg bor mellom Oslo og Marbella. Har bodd i Kalifornien tidligere og jeg føler meg litt sånn halvamerikansk for jeg har vokst opp i oljebyen så mange år og
Jeg løp rundt i gaten til masse amerikanere, fikk peanut butter sandwich, hadde amerikanske venner og var på den internasjonale skolen der. Så jeg kjenner meg litt hjemme nøy ut i verden. Jeg er liksom i bevegelse. Og dette er ikke bare å løpe fra livet. Men jeg liker at det skjer noe. Jeg er litt lent forward. Jeg liker nye trender. Da jeg kom hjem fra Kalifornien,
så var det veldig tydelig for meg å oppdage hvor bakpå vi er i Norge. Så jeg trenger å se meg utover. Men en annen ting som er viktig er naturen, og det blir på en måte hvilestedet. Og det er klart når du er fra Stavanger og har disse bakre strendene, de fineste i hele landet, Solastrammen og utover mot Gjerin,
så er det noe som appellerer og jeg føler at når jeg er der så kan jeg puste og tenke og jeg kan være meg selv og jeg vet den følelsen å stå uansett hvilken årstid, uansett hvilket vær det er, om det er vind eller snø eller regn, det er bare å kle på seg så er det som at pusten min blir lettere enn jeg ser det over havet og jeg får plass til tankene mine og det som er så deilig er at det er bare meg og den naturen og havet der og ingen trenger å mene noe
Og jeg snakker litt grann sammen med Lette og flere andre steder om janteloven, for den er helt utdatert. Den ble skrevet av forfatteren Aksel Sandemose på 30-tallet.
Han ville kritisere småbymentaliteten i Danmark. Og det var alt fra besunnelse. Å, jeg hater besunnelse. Det skal jeg bare si masse om her. Jeg virkelig liker ikke besunnelse. Men vi må slutte med det. Så det var en av de tingene. Han ville også kritisere denne frykten for å være annerledes. Yes, det er det også. Men ironien er at folk tok dette helt bokstabelt.
De tok dette som en regel, ikke bare som en advarsel. For jeg er ganske sikker på at han ville bare vekke folk litt. Så vi går feilaktig rundt og tror at dette er oss, det er kulturen vår. Nesten som om vi bare reagerer automatisk på å kanskje dømme folk for at de går sin egen vei, eller...
Vi vet at det er mange folk i media som har en appell på en spesiell måte som ikke alltid er innenfor boksen, og da skal vi inn og finne pekefingrene og dømme. Men hallo, verden ser jo helt annerledes ut i dag for det. Vi lever i en tid der
Der mange viser seg frem. Og det må vi vite. Det er mange meninger. Det er mange kropper. Treningskropper og bikinikropper. Det er mange livsstiler som ligger ute på skjermene våre hele døgnet. I et forsøk på at vi skal være noe hele tiden. Og midt i dette så mister mange seg selv, selvfølgelig. Men nå trenger vi det motsatte. Vi trenger
at folk som tør å stille spørsmål løfter stemmen sin. Vi har veldig mange av de landene våre, men vi må bare bli med på dette og kjenne etter hva som er ekte. Og hva som bare støy. Fordi det er mye som er groben i samfunnet vårt for missunnelse og negative følelser. Dette må vi bort fra. Dette må vi bare fjerne oss fra.
Så vi trenger folk som tar ansvar for eget liv. Vi trenger du, deg, som lytter, fordi du har lyst til det i helsen din, i biologien din, for det er der endringen starter.
så kan man jo stille et spørsmålstegn med hva helse betyr for folk. Og det er jo ofte personlig. Og for min del så handler helse mye mer enn alle de blodprøvene, dødsprøvene, avferingsprøvene, spyttprøvene, og gud vet hva jeg har tatt, og analysene som man ser ut ifra det. Ok,
Så jeg tok en blodprøve, og så holder jeg på med en krostholdsprotokoll for å øke HDL og senke LDL, og så ser jeg tallene og analysene etter fem måneder, og så ser jeg på blodprøvene igjen, så ser jeg på endringene. Det er klart det er motiverende, men det er ikke bare det. Det er så mye større og mer omfattende å tenke helse, for det handler om hvordan du har det til stedværelsen din, at du kjenner at du lever, at du faktisk føler deg selv.
Og det kan også til og med være større enn akkurat den du er. Noen tror på Gud, og noen tror på bønn, og noen tror på healing, og noen tror på pusten og meditasjonen, og det rene og det nakne. Uansett hva du tror på, så er dette viktig å ta med. Vi må ha med emosjonene våre, altså følelsene våre, fordi vi trenger å føle oss motiverte, og vi trenger å føle oss verdsatte.
Det er kontakt med hjertet, og det er kontakt med naturen. Dette er også helse. Så det er ikke bare søvn og måleskritt og gå på vekten. Vårt hjerte slår, det slår. Og jeg mener at det slår i takt med naturen.
Men du, vi trenger noe mer også. Vi trenger et engasjement. Vi trenger meninger og folk som driver oss. Et engasjement. Noe som får oss å reise oss hjem hvis noe er vanskelig. Vi trenger å kjenne på pulsen og at vi lever. For ellers blir jo livet ganske flatt og A4 og helt det samme. Så kanskje til og med provokasjon. Kanskje du må bli provosert og forbannet og irritert for å få en endring.
Men uansett, la meg fortelle litt om disse skyggesidene også, for jeg tror veldig mange tenker på influencer eller mennesker som viser seg frem at alt er bare det du ser på Instagram eller hører på podden, men sånn er det ikke. Jeg har en høvd med skyggesider, jeg har led av kronisk angst i tenårene,
Jeg har bearbeidet meg gjennom hele livet for å bruke den angsten til noe positivt. For jeg kunne få panikkeangst når jeg satt i et intervju med TV2 med for eksempel Jens Stoltenberg. Og sitte der og kjenne på det. Jeg måtte faktisk puste meg gjennom hele intervjuet noen ganger. For den angsten den kom opp som en slags reminder på at nå er jeg ute å kjøre. Nå har ikke jeg lyttet nok til meg selv. Så jeg har vært så heldig å tenke at det ble en gave for meg. Det var jo helt forferdelig når det stod på.
Jeg brukte til og med valium i periodene i tenårene. Det er helt forferdelig å tenke på. Sånn var det den gangen. Det går leken til meg. Det ble en helt annen episode, for det var virkelig ikke bra. Nå kan jeg bruke den, så jeg kjenner veldig fort. Hvis jeg får en svev eller bølge av panikk og angst, så er det fordi at det nå ikke stemmer. Jeg har glemt å kjenne etter.
Så er jeg da utadvent, for jeg snakker jo her, og jeg er rundt omkring hver TV-programleder, og hvor har jeg ikke vært? I alle fall er jeg like mye introvert. Og det har jeg merket og forstått mye mer enn jeg kom i 40-årene. Og jeg trekker meg litt unna, for jeg blir veldig sliten. Jeg er på store fester, og jeg er ikke glad i jenteturer. Og by the way, så hadde jo disse Stavanger-vennene mine, de var nå her for et par uker siden, skulle til Granada.
Og det er jo der jeg studerte. Jeg elsker Granada. Altså der føler jeg meg så hjemme. Og det er ikke bare fjellheimen og kulturen og maten, men det er energien, altså viben. Helt my mojo. Så vi skulle møtes, og jeg hadde avsluttet å komme med bil og ta lunsj med Hilde og gjengen.
Men jeg bare kjente at jeg klarte ikke det sosiale der, akkurat den dagen. Og jeg hadde et syremøte med Line i Core Balance. Det ble bare rett og slett mye. Så det droppet ikke ut fra. Og da skuffer jeg folk.
heldigvis så er jo disse goden mine sånn så kjenner jeg så godt og da går det fint men jeg prøver i alle fall å si nei når jeg må og kjenne at det blir for mye og jeg prøver å unngå de altfor sønde middagene jeg går alltid hjem tidligst og folk synes ikke det er så særlig greit og jeg er vel kanskje veldig sosial jeg liker veldig godt å være alene og det er derfor jeg gjør denne podcasten alene og nå for det sammenlitter være med to spenn og der jobbe med og ha det utrolig fint
Samme med Line, vi jobber i Totspann på Core Balance og snakker om nye ideer, eventer, nyhetsbrev, alt som skal gjøres der, og det er kjempefint. Samme med Trine på Hormonekuren med drådelige ideer. Jeg er i Totspann ganske mange steder, men egentlig så jobber jeg best alene, selv om jeg liker det også. Da synes jeg det var så deilig å tenke «Ok, nå skal jeg bare gjøre akkurat det jeg vil».
Ingen kan sette retningen for meg eller være sjefen min. Jeg gjør alt. Så derfor er det at denne podcasten får lov til å stå alene med meg. Så skal jeg se om jeg klarer å snakke så mye og rolig, for jeg snakker ganske og tenker fort. Men jeg kan også være kverulerende og faktisk frekk for å gi det direkte. Altså, jeg bare sier det rett ut. Og jeg har ikke noe syndrom. Det er bare at jeg orker ikke alle de der omveiene. Og så synes jeg det er bedre bare å ta et oppgjør og bli ferdig med saken. Altså, jeg
Jeg synes det er mye verre med hensyn til det jeg sa om angst, å gå bare på dette lenge og kjenne på masse greier. Just get it on the table, bli ferdig med det, og move on, for jeg har masse rom for tilgivelse. Så det kan være litt krevende for folk som er mer konfliktsky. Jeg kan også være påståelig, og jeg kan være veldig kontrollerende. Bare spør barna mine. Nå er det akkurat mobiltelefoner som jeg passer på her hele tiden.
Det gjør meg nok slitsom å henge med innimellom, og det kan nok skyve folk fra meg. Men da tenker jeg at hvis jeg skyver folk fra meg fordi jeg prøver så godt jeg kan å være meg selv, da er ikke de folkene for meg. Da tenker jeg at det er noen bedre andre mennesker som har en bedre dynamikk sammen.
Og det er helt greit, for det finnes så mange fine mennesker der ute, og kanskje du kjenner deg igjen i dette, om du liker mer å være med litt enkle og morsomme folk, for jeg orker bare ikke bullshit, jeg orker ikke løgn, jeg orker ikke urettferdighet. Og når det er sagt, så kan jeg ikke si at jeg møtte begge, men mitt livs verste trømme,
Det skjedde for 20 år siden da min bror valgte å avslutte livet sitt. Og dette kom som et sjokk for meg og familien min. Det var jo overhodet ikke at jeg tenkte tanken. Og det var i 2005, 5. august. Det er 20 år siden nå. Jeg må si at det er en erfaring som ikke er under noen, fordi den vil aldri forsvinne. Jeg har marret i alle fall hver uke. Jeg våkner opp og jeg
har det med, og det har også påvirket søvnen min veldig mye, fordi jeg har en sånn uro, en utrygghet inni meg på grunn av dette. Så det er liksom sånne livstrømmer, så jeg tror bare akkurat som angst jeg har, det må jeg bare leve med, og tenke at ok, dette er en del av meg. Så det gjør jo også at jeg
Dette er jo også en av grunnene at jeg ikke orker den overflatigheten, eller missunnelsen, eller småsnakken, eller ørligheten. Der er det ikke rom. Og hvis noen sier noe negativt, og prøver, særlig merke med dem på podcasten, eller på Instagram, med galefter, med å dele type reels over hva enda det måtte være, jordingsko. Og så kan folk sitte der og bruke tid på å kverulere, kritisere, latterliggjøre, whatever. Kan vi ikke bare la det her og følge oss? Altså, vi trenger ikke det.
Og der blir jeg altså sånn, jeg vil heller snakke om det som betyr noe. Bare slutt å følge meg, eller skru opp hånden hvis dette er en stemme du ikke har lyst til å høre. Det gjør meg ingenting. Har jeg 100 lyttere eller har jeg 10 000 lyttere? Jeg bare skal gjøre det som er sant for meg. Og det gir fremdrift, og det gir mening, og da kan man også merke utvikling hos seg selv.
Ingenting er perfekt hos noen, det er jeg helt sikker på. I alle fall ikke hos meg. Men vi kan bare slutte å late oss om, og bare si det som det. Og da tror jeg kanskje at helingen startet litt også. Så la oss gå tilbake til hormoner, for dette er hormonpodden. Men det som har skjedd, og det har faktisk noe å si, det jeg nettopp fortalte og delte med både angst og miste bror og sette grenser og finne seg selv, det har med hormoner å gjøre.
For vi trenger på en måte å avlede oss, skyve ut, skyve bort, flytte fokus. Og dette gjør jo også at når vi gjør mye av det, så stiller vi hormonene våre. Og vi lærer oss å ignorere de signalene kroppen sender når vi er triste da.
Deppa, sliten, du har mistet gnisten, eller du har ikke noen motivasjon til å gjøre det du trenger, du har ikke energi fordi maten du spiser ikke ga deg energien, eller så spiser du feil mat fordi du trenger det, søvnen er dårlig.
Så vi har lett systemene rundt oss, sånn som industrien, matindustrien, reklamen, altså jeg må bare si at jeg går lett på å reklame, men er mye mer kritisk nå. Altså kjemikalier overalt, alt dette tar syringen over helsene våre. Fordi vi spiser mat som ikke er mat lenger, og vi puster luft som ikke gir liv.
og vi tror at alt det som selges i butikkene er trygt. Jeg vet at det er du som hører på. Du gjør ikke det, for det er derfor du er her. Men sannheten er at ingen kommer til å redde deg. Det er du som gjør det. Du må lære det språket som kroppen snakker, og det er hormonene som er koden, og peptider, vi skal komme inn på masse av dette, det er noen av verktøyene. For det er først når du begynner å lytte, du virkelig begynner å helbrede deg selv.
David Sinclair er professor på Harvard, forsker, har skrevet bøker og har masse publiserte litteratur. Han sier at aging is the loss of information, og det skjønner jeg faktisk. Hormoner er en del av nettopp den informasjonen. De er budbringene som kroppen din trenger for å høre. Stopp med dem, stille dem og bær dem tidsdelt, så mister vi jo syringen.
Dr. William Seeds er en av verdens ledende eksperter på peptider, og han sier at hormonene er kroppens kommunikasjonssystem. Når dette blir blokkert av en giftig livsstil, eller en feil slått livsstil, eller rett og slett bare den moderne livsstilen,
så får du feilsignaler, og kroppen mister evnen til å styre og autoregulere seg selv. Og til og med verdens helseorganisasjon, WHO, de har et vare nå om at hormonforstående stoffer i plast og hudpleie og i matemballasje kan slå ut hele hormonbalansen. Så det betyr at signalene som egentlig skulle hjelpe deg til å sove og få døg og restituere og sånn, de blir stoppet før de når frem. Og bare...
skal ikke sette femmeren på meg selv her nå, men jeg blir altså så provosert når jeg kommer inn og skal kjøpe brokkoli eller whatever, en eller annen grønnsak, og så er alt pakket inn i plast. Altså, jeg kjører faktisk og bruker mye mer bensin enn jeg trenger for å finne de butikkene der jeg kan bare plukke det med hånden min og ta det opp i kurven. Jeg gidder liksom ikke å ta med ekstra plast hjem, og det har mange grunner til det. Du vet heller ikke om de grønnsakene har blitt dyrket under plast, og det er masse mye plast inni de. Du tar med plast hjem, det blir mer søppel,
Ok, men du kan i alle fall ikke stolepasses det med å beskytte deg. Så spørsmålet til deg her nå er om du ønsker å fortsette hvis du er der og overhører kroppen din, eller har lyst til å bli med videre og lære å tolke kroppen din og lære å forstå kroppen din
For jeg er i hvert fall ikke ferdig med å lete. Og det er derfor denne podcasten, for jeg skal finne ut masse, og jeg vil gjerne gjøre det samme med deg. Så nå etterpå, vi har litt igjen her ennå,
Så skriv gjerne kommentarer i kommentarfeltet under podcasten her, og selvfølgelig vil jeg gjerne ha en stjerne. Det er superhyggelig. Og jeg vil gjerne at vi sammen kan lære mer. Jeg har lyst til å lære av deg også. Derfor er det viktig. Jeg har også lagt et Instagram-konto. Den tror jeg har 20 følgere. Den heter Hormonpodden. Så
Ok, så hvorfor skal vi da bry oss om disse hormonene? Jeg har jo allerede sagt litt om det, og det er fordi at det er kroppens språkhormoner, og vi bruker ofte begrepet budbringere. Vi nevnte at de styrer søvn, energi, fertilitet og forbrenning, og jeg tror jeg ikke tar alt en gang til, hårvekst og muskler og sex, og du vet, fett rundt magen. Så alle disse signalene gjennomsyrer livet ditt.
Du kan tenke på hormoner som nøkler og låser. De må passe perfekt for at cellene skal forstå beskjedene. Vi snakker om trillioner av celler som spiller sammen i et stort orkester. Dette dirigeres av hormonene dine. Hvis du skal prøve å låse opp hjemmet ditt med huttenøkkelen, garasjenøkkelen eller jobbnøkkelen, det går ikke. Du må ha en nøkkel som passer til en spesiell lås.
Og dette er greia, at det er hormoner overalt, og ikke alltid der du tror. Visste du for eksempel at både magesaften og gallen din faktisk inneholder hormoner? Og de holder fordøyelsen og forbrenningen i takt som små brikker som bare spiller litt inn i det kjulte. Og hold deg fast, for det finnes også hormoner fra dette snakketøyet som jeg holder på med nå, altså munnen, for sputtet ditt er fullt av signaler.
Der finner vi kortisol, stresshormoner og små mengder av estrogen, progesteron og testosteron, og til og med melatonin og DHEA dukker opp i munnen.
Så det var et studie fra Journal of Antichronological Investigations som viser at sputt faktisk kan brukes til å måle hormonbalansen nettopp fordi det reflekterer det som skjer i blodet. Man må ha mange tester på dette, type Dutch-testen, der flere hormontester. Jeg har en test som jeg skal lære meg nå i forhold til den hormonstandelsen i København, som ikke er Dutch, men som ligner på, men den har jeg ikke begynt på enda.
mer om det når jeg kan mer om den. Men spyttkjertene de lager sånne små egne hormoner som du sikkert har hørt om som heter epidermal growth factor og det er de hormonene der, de små der, som hjelper deg å få et sårt og gro inn i munnen når du biter deg fordi du spiser litt for fort eller i farten eller ikke tenker det om. Så da trenger vi epidermal growth factor. Og så er det jo selvfølgelig et paradoks her. For det at det
jeg sier at vi skal høre på signalene lære kroppen å kjenne, men vi dreper jo de hver dag du dreper de med at du tar en tygges i munnen du skylder kanskje med fluor eller du bruker fluor i tannpasten din du har kunstige søtningsstoffer og up-mat og ultraprosessert mat og masse sånne typiske kjemiske tilsetninger som kommer i det vi inntar da og selv den pepsimaksen som mange går og sutter på hele dagen den forstyrrer hormonene
Som faktisk bare prøver å gjøre jobben din. Eller gjøre jobben sin. Jobben sin forverter at hormonen skal gjøre jobben sin. Så munnen er ikke bare inngangsborten til kroppen, eller til å snakke, og lage podcast, og synge, og nyte på å te mat og cleaning med kjæresten. Det er faktisk en hel og stor viktig brikke i hormonsystemet ditt.
Så når du får tørr munn, eller du får rar smake i munnen, eller konstant behov for å tygge eller nippe noe, så er det kroppen som faktisk prøver å si ifra. Så det er faktisk ganske vilt når man begynner å trene seg på å høre. For de er med oss hele veien. Gjennom alle sansene. Alt du ser rundt deg, alt du lukter, alt du tenker på av mat, fra det du putter i munnen til fordøyelsen og magesaften og gallen, og helt til slutt det som havner i do.
Så alt dette fra spyttemagelsav til galle er egentlig ett og samme språk, men vi må bare prøve å forstå litt av disse forskjellige dialektene, tenker jeg ofte. Jeg har jo dialekt, så jeg må da moderere meg og prøve å snakke sånn at beskjeden min som sender går til mottakeren, og da må jeg justere litt grann.
Jeg vet at Mia Gundersen fra Stavanger, som er en kjempegod venn av meg, hun snakker jo krav Stavanger-skjender, hun har bare holdt på den dialekten, men jeg har da tilpasset min når jeg jobber til TV.
Men uansett, når du skjønner dette i forhold til hormonhelse, så er det ikke bare ekstrakene, det er ikke bare testosteron og sex-driven. Det er et system som jobber 24 timer i døgnet, i hver minste lille prosess som kroppen driver med. Så hvis en av disse hormonene er litt falsk eller uklare, så vil du knirke hele kroppen din, du vil kjenne det overalt.
Men jeg tror kanskje det som er litt utfordringen, for mange snakker om hormoner i dag, og hormonhelse, og jeg tror man har gjort det til et litt sånn feelgood-prosjekt, som nesten som du, liksom, hvordan skal jeg si dette da, hvis du bare spiser nok broccoli, eller du tar deg en grønn detoxkur, juicekur, eller gjør litt yin-yoga, eller stryker deg på kroppen, og liksom prøver roen ned, eller får kontakt med vagesnæren, altså,
Jeg tror at mange tenker at det er nok for hormonhelsen, men det er faktisk ikke det. Det er ikke det. Fordi de hormonerne er under konstant press. Med dette mikroplastet jeg sa, og stresset døgnet rundt, og melatonin som aldri får komme på riktig tid, og mat som ikke er mat og alt dette. Det vi ser samfunnsmessig som er veldig skremmende, er at barn nede i syvårsalderen får mensen.
Og kvinner i 30-årene får plutselig høre at de er i overgangsalder, mye tidligere enn det som er naturlig. Og menn i 40-årene kan miste testosteronet sitt og tro at de bare er litt slitne, at det er jobben eller stress. Og det stopper ikke der.
For det er ikke bare hormoner som er i ubalanse, det er hele identiteten vår. For mange unge vet ikke lenger hvem de er og hva de føler, selv når biologien sier at de er gutt eller jente. Og det er en av de store utfordringene i 2020-årene, for det med bombanderes av signaler og stoffer, og dette forvirrer kroppen og kommunikasjonen mellom hormonene. Så er det en sånn liten kjertel, som jeg vil bare nevne, den ...
Den heter pinealkjertelen. Man kaller den ofte for det tredje øyet, særlig i sammenheng med yoga og kjerkeren. Den er kompasset ditt. Det er et kompass som ligger mellom bak øynene. Den produserer melatonin, den hjelper deg med døgnrytmen, og den hjelper deg også med å tenke klart.
Og når du spiser for mye mat med tunge metaller, eller utsettes for mye kunstig blålys, og alt for mye stress som aldri gjemmer din pause, så blir den også angrepet. Og hva skjer da når pinalkjerten blir forstørret? En ting er søvnen da.
Men hvis det også er det, så holder hjernen og følelsene i balanse. For plutselig blir det vanskelig hvis du ikke klarer å sortere tankene dine, og så tror du at gurulene har begynt å få demens, eller du klarer ikke å kjenne etter eller stole på de signalene som du føler at du egentlig har. Man mister emnen til å se klart.
Så det er en av konsekvensene når den pinalkjerten blir forstørret. Og hvis vi da zoomer enda lengre ut, og så ser verden jorden vår i perspektiv ovenfra, så vet vi at det ikke bare handler om oss, det handler om planeten vår, om moder jord. For vi sprøyter glyfosater på akrene, og vi ødelegger mikrobiomet i jorden. Vi puster inn giftstoffer i luften mens vi bare går en tur.
Og når disse systemene bryter sammen, så bryter våre kroppslige systemer sammen også. For det går ikke å skille kropp og jord. De speiler hverandre. Jeg gikk akkurat på veien her fra leden, fordi jeg holder på der jeg bor nå, og legger ny asfalt.
Og jeg bare holdt pusten og kom igjennom den gaten der. Og så ser jeg samtidig litt lengre nede der de skal fikse asfalten. For den må fikses for disse 150 år gamle pinnetrærne. Røtten har blitt så store at de presser opp og ødelegger asfalten. Og dette var et sånn tydelig bilde for meg at vi bare asfalterer over det naturlige.
Sånn er det. Vi legger for mye asfalt på veiene. Men han, Dr. Zach Bush, møtte meg i London i fjor. Og han sa, og dette er en av hans mantraer og læresetninger, at man har kuttet forbindelsen med naturen og naturens språkuttrykke fordi man har stillet jorden. Og det er akkurat det samme jeg snakker om her i forhold til kroppen vår. Og det gjør oss forvirret, det gjør oss syke, og vi blir på en måte også litt sånn
kanskje rotløse, vi vet ikke hvor vi hører hjemme, vi blir identitetsforvirret. Jeg må si at jeg gråt under foredraget hans, men det gjorde han også, han gråt, og vi fikk en god klem, jeg har lett etterpå, men det som var så spesielt med den klemmen, han bare holdt og holdt og holdt oss. Og det var, ja, sterkt. Men tilbake til dette med jorden og sånn, og jordskorpen og moderjord og kroppene våre, det er jo
En balanse der som er på feil vei. Og det samme skjer med kroppen vår. Så så lenge vi fortsetter å forgifte miljøet vårt, luften og jorden, vannet, så vil vi fortsette å forgifte oss selv. Ok, hva gjør vi egentlig? I denne episoden skal ikke komme alle løsningene, men...
Vi prøver å fikse skadene med litt bandasje eller litt medisiner, kanskje litt medisiner fordi medisiner kan ha bivirkninger. Vi plaster på, og så når man har så mye medisiner og lite energi og har vondt og får bivirkninger til det ene og det andre, bare sånn som med diabetes, to medisiner. Dette kan vi fikse med kostalp, men uansett, det skulle jeg ikke si noe om.
Så blir man da ulager, og kanskje du får mer magepett, og kanskje du får en litt grålig, litt dratt hud i ansiktet du ser ikke helt bra, så kanskje du punter det på fasaden også da. Litt øyelakk her, og litt botox der, og kanskje du til og med trenger å bruke sprayter for å gå ned i vekt.
Men hør nå da, i alle fall. Selv leker så Dr. Sara Gottfried, hormonspesialist, Dr. Peter Atia, de to sier det samme, at du kan ikke medisinere deg ut av en livsstil eller en biologi som er ut av balanse. Så ja, vi har forbrukt forbindelsen med oss selv og med jorden. Men, hva vil du? Du som hører på her nå, og hva vil jeg? Vil du sitte og se på at helsen din
Sakte, råttene, blir dårligere og dårligere mens du bare lukker øynene, og så håper du kanskje at noen andre skal fikse dette for deg. For i Norge øker livsstilssykdommene hvert eneste år. Og ifølge Folkehelseinstituttet lever nå over halvparten av voksne nordmenn med minst én kronisk diagnose. Og mange av disse er forebyggbare. Så bare la det synke ned et lite øyeblikk.
over halvparten av voksne nordmenn. Og man kan forebygge det. Sick care kaller de det i USA. Ikke healthcare. Og hvis ikke vi passer oss nå og er på vei i samme retning, det vil si vi er faktisk på vei i samme retning, så enten så vil du ta ansvar, og du vil stille spørsmål, du vil gå mot strømmen, tåle litt kritikk, og hva enn som måtte komme ned, og du vil bygge helse.
For det er leger de blir utdannet til å reparere når du er syk, og det er viktig når du faktisk er syk. Da trenger vi legerne, da trenger vi medisiner.
Men de får nesten ingen undervisning i hvordan vi bygger helse, hvordan man gir næring, hvordan man opptar næring, hvordan man spiser, hvordan man trener bevegelser og tenker og puster. Dette forebygging og sykdom, det er da litt av. Heldigvis har vi veldig mange fine leger i Norge da. Dr. Dragland, Dr. Torkel Færre, Heksebergene, Rangelskari, vi har mange gode leger som er med oss nå til å snu og tenke forebygging og spre dette budskapet.
Jeg vet også at i Paris på legestudiet der så begynte de å inkludere både ayurvedisk medisin og plantemedisin i studiene. Det gir meg i alle fall håp
og jeg håper at det kan endre seg i Norge og så håper jeg også at podder, podcaster som denne kan bidra til å vekke flere og jeg vil bare oppfordre deg til å finne alle de podcastene som inspirerer ditt endring, alle de podcastene som snakker om helse så gjør det håndgriplig for deg til å få til noe, for vi må løfte andre stemmer også og det er de stemmene som tør å si at kroppen ikke bare skal sy så lappet igjen og få de medisinerne men at de trenger
oppmerksomhet og bli hørt og få nok omsorg da, kjærlighet for å kunne liksom være sitt beste potensiale og jeg får meldinger fra venner hele tiden folk som jeg er glad i litt fjerne folk som ikke kjenner seg godt, vi er mannen min noen får påviste diabetes type 2, noen har høyt blodtrykk noen har lavt stoffskifte kanskje fettlever
Og hva får de? Jo, de får et resept. De får en pille. Og kanskje flere, som jeg sa i sted, kanskje de får to eller tre for å reparere på det ene eller det andre. Og mye av dette kan du jo snus, og når du forstår hormonen dine, den maten du spiser, og cellene dine, og begynner å jobbe med kroppen, ikke mot den, det er da det skjer ting. Så hvorfor er det så lett å si ja til medisiner, og så vanskelig å gjøre noe selv? Og jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i det, at man blir litt skremt.
når legen sier, åh, du har så høyt LDL-kolesterol. Det er skikkelig høyt. Dette er farlig. Du kan få hjerteinfarkt. Du får på en måte trussel på det. Og jeg har selv opplevd det, for jeg har høyt LDL, og jeg har familiært høyt lipoprotein A, LP lite A,
Så det er jo klart at jeg har vært på litt bit klinikken uten tød med, og fikk beskjed om at dette var farlig, du må starte i nå. Og da ringte jeg jo selvfølgelig til Erik Hekseberg, og hadde flere konsultasjoner med han, og tatt saken i egne hender, og jeg har til og med klart å senke nivået av LPA, men dette kommer vi tilbake til. Men jeg tørte å stå imot det, men jeg kjente et sekund der da på at hjelp, han sier til meg at dette er farlig, så jeg utfordret denne legen,
med å vise meg kalkulatoren, sannsynlighetskalkulatoren som han hadde på sin PC, hvor sannsynlig er det at jeg skal få et hjertetakt innen ti år? Og så gikk jeg inn i det og så på dette, og nei, kanskje det var så det var på 1%, så kanskje jeg ikke trengte statiner likevel, eller kanskje kunne begynne med red yeast extract i stedet. Poenget er at jeg tar til å stille spørsmål, men jeg ble jo litt fremt, så jeg skjønner at folk blir litt urolige. Men det er derfor det er så viktig å tørre å
stole litt på intusjonen din hvis du får kontakt med den, og det er det hormonen skal hjelpe deg med. Sånn at du kan vurdere bedre, og du kan stole litt mer på magefølelsen din. For den er der inne, selv om man kanskje hos mange er skjult bak litt magefett, og kanskje med å drikke for mye koffein, som ikke helt heller kommer etter, for det blir så high på oss selv, og på livet.
Men i alle fall, det er jo mange som bruker kaffe i kroppen som en trygghet. Og det kan også være et kick for å slippe å kjenne etter. Og det er sånne små sosiale stimuli, scrolling på telefonen, et glass vin her og der, alt dette gjør vi jo ofte for å døve følelsene av uro i kroppen, distraction, vi avleder oss fra det vi egentlig ikke har lyst til å føle på.
Men det du driver, er akkurat det signalet kroppen prøver å sende deg. Så det vil du ha, for du vil jo ha det bra, og du vil ta tilbake den syringen. Men den statistikken er ikke pen, og hvis du ikke stiller spørsmålene, så kan du bli en del av den. Ok, la oss bare bestemme at det er vi som er på Hormonpodden, og hører de du skal lytte, og alle som er engasjert i dette. Vi er ikke her for å bli statistikk, vi skal forstå.
og vi skal reparere, og vi skal ikke bare reparere symptomene våre, men systemet. For jeg har veldig lyst til å trekke tråd mellom hormoner og tarm og immunsystemet, søvnene, følelsene våre, og sette dette sammen på en eller annen måte. For hvis du bare prøver å fikse en ting, mens du overser alt andre, så er du på samme sted egentlig. Så vi må prøve å se hele bildet når vi går inn i denne verden på alt fra peptider og vitenskap,
Det skal ikke bli masse sånn bla, bla, bla. Men du kan også gjerne bare gå og høre på Biohacking Girls hvis du er ny her og ikke har hørt den. For vi går dypt inn i mange temaer, og mange temaer som vi ikke skal snakke om her. Så återbake til den boken, liksom. Jeg kaller det kanskje for body literacy. For du vil ikke slutte når du begynner å forstå ting. Men uansett, la oss ta en liten smakebit på peptider.
Dette har du hørt om, garantert, for det snakkes det veldig mye om i kosmetikk og i hudkremer og kollagen og anti-aging og sånne serum. Det er mye av dette, men de er egentlig bare på overflaten, for peptider er veldig mye mer enn hud og hudhelse. Peptider er kroppens egne signaler for små skjeder av aminosyre, og de bringer beskjed til immunsystemet ditt og til metabolismen din, og mye, mye mer.
Det er et felt som sakte men sikkert åpnes mer og mer opp. Noen av disse peptidene klassifiseres nå som mat. Det er de bioregulatoriske peptidene, og det betyr at du kan bruke dem på en helt ny måte.
og de brukes alt i type anti-aging planer og protokoller til regenerasjon, restitusjon, og vi skal snakke mye om det også, hvordan disse peptidene hjelper oss å bygge forskjellige ting i kroppen, men
Men vi har en fyr som heter Vladimir Kavinson og Morozov. De er fra Russland, og de har vært pionerer og vist hvordan peptider kan støtte alt fra hjertet til hjernen og faktisk påvirke cellenes egen regenerasjon. I USA har du Dr. William Seeds, og nylig så møtte vi Ben Greenfield. Han er biohacker, og han snakker veldig åpent om at han mikrodoserer med GLP-ene, altså GLP-1, GLP-2, GIP-ene.
flere i denne søskenbarnfamilien nettopp for å utforske effekten på metabolismen, energi og på appetittkontroll. Og det er ikke fordi at han nødvendig skal ned i vekt, men han har bare lyst til å oppgradere
operativsystemet sitt, så kroppen blir mer finisert og at feedback-loopen er bedre. Det er nesten som å bli litt yngre igjen. Og så er det en leger som sa at Dr. Elizabeth Yurt bruker peptider i longevity-protokollene sine. David Sinclair fra Harvard har jo også sagt at vi står på terskelen nå til å påvirke aldring på cellenivå med peptider.
Så dette er jo også min optimisme, for det er så et skifte der vi ikke bare skal reparere, men vi skal faktisk gjenopplive hele kroppens operativsystem.
Så ja, og når vi først snakker litt om peptider, så kan jeg bare nevne et par her som er veldig populære, men det kommer mange episoder på det, for det er akkurat de studiene jeg gjør nå, så lærer jeg om hvert og en peptid, hva de virker for, hvor lenge du bruker dem, og om du skal sirkulere og seikle disse peptidene. Men et som er veldig stort er GH-peptider.
K, og så er det Cu, Cu står for kopper, og det er et kropp av peptid som simulerer huden, hudfornyelse, sårhelling og kollagenproduksjon. Kjempespennende, faktisk. Og så har du Kispeptin, det er dirigenten for hele hormonaksen via hypotalamusen.
Epitaloen er kjempespennende, for det er koblet til søvn, melatoninproduksjonen og biologisk aldring. Jeg har en venninne som heter Trine. Hun har prøvd dette, og hun har økt den dype søvnen med opp til to timer. Dette er ingesteringer, altså dette sprøyter det jeg snakker om akkurat nå. Men det finnes mange varianter som jeg kommer tilbake til i en egen episode, og flere andre peptider. Thymus-peptidene...
Disse er spennende i forhold til immunsystemet. For noen ganger har man opplevd når man har hatt covid, eller har man vært syk, og immunsystemet vårt er svekket, men der kan man gå inn og fikse litt inn i operativsystemet med peptider.
Du har GLP-ene som jeg nevnte i sted, og alle de variantene der, for nå kommer det mange agonister. Du vet, semaglutidene hadde en agonist, og de gikk på metabolismen i forhold til at hjernen skulle roe seg ned og stoppe cravings, og hadde masse bivirkninger og konsekvenser. I kjølvannet der så kom det flere GLP-nere, og akkurat nå så ser jeg på en som er trippel agonist,
Så dette er fint, for du kan lære kroppen din å bruke fett som drivstoff igjen når du forstår mer om disse GLPN-ene, og få kognisjonen og hjernen til å funke bedre også.
Uansett, hvis du skal gå inn i denne peptidverdenen, så er det lurt å begynne med basics først. Da er det tilbake til biohacking-boken også. Det er søvn, det er energi, det er hud, mensen din, hjernetåken, fordøyelsen din, små signaler, stress, konsentrasjon, alt dette.
begynne et sted der, for det trenger vi å ha på pluss basics først, før du går inn. Og da jeg møtte Barbara O'Neill, åh, faen dame, hun sa noe brutalt enkelt i London. Hun sa, hun tok frem den plansjen sin som hun alltid har, så skriver hun med hånd, med en pen, på denne postet store plansjen, «Listen».
Det ordet bare «Låt dem ligge i salen en sønd». Det er akkurat det jeg snakker om her. Vi må slutte å høre på kroppene våre. Barbonil mener også at kroppen alltid prøver å kommunisere med oss. Først er det små tegn. Kanskje du føler deg trøtt, uro eller hodepinne. Men så overser vi dette. Vi ignorerer det.
og så skruer han opp boliget med, og så blir du syk. Og det er faktisk kroppen sitt siste forsøk på å bli hørt. Og jeg kommer igjen, for da vi holdt på å skrive denne boken i mars, da vi leverte inn, eller februar var det kanskje, så hadde jeg sittet så lenge på en dårlig stol og litt for lavt bord,
Jeg ignorerte bare de signalene, og så fikk jeg en ruptur i skulderen. Jeg kjørte meg selv til en ruptur i skulderen. Så jeg vet at det er veldig... Men poenget er at hvis man ikke gjør noe med det, og lærer de erfaringene, så blir man også sånn...
og sytete, og negative, og misnøyde, og så går du til legen, og så er du i gang. Og da skulle vi egentlig bare stoppet opp og spurt oss selv. Så bare tenk litt, hvis du stiller deg selv disse spørsmålene, for eksempel, sover du godt nok? Har du ro i løpet av dagen? Klarer du å legge fra deg arbeidet? Føler du deg sterk, sånn at du kan leve livet, bære tingene du skal, og håndtere daglige aktiviteter sånn som du fortjener?
Hvis du ikke klarer det, så er det på tide å spørre litt. Grave litt. Vær litt nysgjerrig. For det er kroppen din som snakker til deg. Jeg møtte også Paolo Coelho for mange år siden. Det var 18 år siden. Det var i 2007, tror jeg det var. 2006 var det kanskje. Vi gikk på pilgrimsveien til Santiago de Compostelas. Dette var en dokumentar jeg lagde for TV2.
Jeg vil bare si det, selv om Nils Ketel, kjefen min i TV2, han lot meg jo gjøre det, men han syntes ikke det var så bra navn. Jeg bare ler litt av det. Og det er det jo, Harleko Heller, på den tiden var et veldig bra navn. Så det ble en film ut av det, og han sa, start with asking the questions. Det var det første han sa, og det er det første filmen åpner med. Og det høres enkelt ut, men det er jo der det begynner. Man stiller spørsmålene, for hvis du ikke stiller spørsmålene, så blir du bare fanget i andres svar, og andres meninger og løsninger.
Så vi må våge å stille spørsmål og være litt kritiske og ikke bare godta alt som andre tenker er bra eller er helse for deg. For det er du som vet hva helse er for deg.
Jeg skal fortelle litt om de fem kategoriene jeg skal fokusere på i denne podden. Dette er jo den første episoden, og nå videre. Jeg har fire innledningsepisoder bare for å få alle med hva hormoner er, hva peptider er, og sånn. Neste uke skal vi gjøre det. Så
Alle disse episodene, fire første, er basic, og håper at de er forståelige nok, sånn at du kan bygge eller ha dette med deg når du skal gå videre inn i de fem kategoriene. Men før jeg går der, så vil jeg bare gi deg et lite mini-oppdrag, og det er nummer en. Noter ned søvnen din.
Kanskje du skriver på en lapp. Gjør dette i syv dager. Enten søvn, energi, eller kanskje til og med makefølelse, eller kanskje du føler alle tre. Noter ned hvordan du har det da, for å si det sånn, i syv dager. Og så det andre er, da skal du kutte
En åpenbar trigger for deg, så du selv vet om det er glasset med rødvin på en onsdag når du kanskje skal vente til fredag. Er det at du ser for mye på Netflix på kvelden? Spiser du sukker? Bare velg en trigger som du har.
og prøv å kutte den denne uken. Og så den tredje er å legge til ti minutter med rolig pust, eller bare som sager, gå ut i naturen. Du trenger ikke tenke engang, for da, når du er i naturen, så trenger du ikke tenke på pustene, for du er natur. Ok, prøv på dette. Dette er et sånn lite mini-oppdrag, bare så vi kommer litt i gang. Så til de fem kategoriene. Dette er hormonpodden, og de er bygget på kroppens fem hovedsystemer. Og den første er
Heter stress, energi og nærvær. Og poeng her er at jeg vil snakke om å trekke inn alt som går på nervesystemet, forbi nyrene, alt som skjer når kroppen går i overlevelsesmodus. Eller for å si det på en annen måte, hvorfor du føler deg sliten når du sitter helt i ro, og hva som skal til for å slå av det bankende alarmsystemet som du har i kroppen din. Det var nummer en, stress, energi og nærvær, eller tilstedeværelse.
Nummer to, som er en annen kategori, den går på reproduksjon og skjønnshormonene. Og inni her, de episodene som jeg skal ha på dette temaet, de handler om østrogen og progesteron og testosteron og flere, og hvordan de styrer både oss kvinner og menn. Og dette, for å si det lett igjen, handler om alt fra mensen til overgangsalder til seksløst, til muskelkraft, til hormoner som både former kroppen din og kvaliteten
du føler at du har i livet ditt. Ok, tredje kategori, det går på velværet knyttet til hjernen. Velværet i hjernen. Og det handler om humør og søvn og libido og hvorfor oksytetin faktisk er den beste medisinen din. Og det er hormonene som bestemmer om du våkner glad, tåler stress, om du føler deg koblet til andre mennesker eller er helt alene.
Neste kategori som jeg bare digger, og der kommer det sikkert mye stoff, men alle disse glir litt over hverandre, for jeg kommer til å trekke litt paralleller inn og ut, men denne her handler om aldring og reparasjon.
Det går på peptider, selvfølgelig både de bioregulatoriske og de subtetiske peptidene, alt om hvordan de produseres og brukes, autofagi, mitokondrier og ATP-produksjon, verktøy som du kan bruke som kan gjøre deg biologisk yngre.
Så det er disse hemmelighetene som gjør at man kan eldre litt litt grann saktere, eller kanskje man kan si at det er ikke mange som føler seg gamle for tidlig, at man kan endre det da. Den siste kategorien er også superspennende. Den handler om vekt og metabolisme. Jeg vet at veldig mange er opptatt av det. Hvorfor kroppen plutselig bare holder fast på fettet
Det polser seg til deg nesten så du ikke har kontroll lenger. Og det er jo ikke fordi kroppen er lat, men fordi hormonene er blokkerte. Og forbrennene er heller ikke ødelagt. Man må bare finne ut hvordan kroppen, hvorfor man gjør det, og hvordan man kan skru på fettforbrenningen igjen. Ok, da er vi til veisende her, og da vil jeg bare si at målet her
er egentlig at man skal få mer kvalitet i de årene vi lever. Ikke nødvendigvis at det skal bli 200 år eller 150 år. For hva er egentlig poenget å bli så veldig gammel hvis du ikke føler deg på topp? Vi må først føle oss på topp, og så håper vi at det kan sikre kvaliteten. At du går fra en kronologisk alder, men at den biologiske alderen på organene dine kan måles til å være yngre.
Så ja, jeg gleder meg til å fortsette, og jeg håper at du har vært med helt til slutt, og at du gir meg tilbakemelding på kanskje jeg snakker for fort, eller kanskje det går for fort i svingene. Men da kan jeg gi deg et tips. Da kan du skru ned farten på podcasten. Det kan du bare gjøre. Trykke på den. Det har en liten knapp helt til venstre på speed. Den kan du gå ned helt til 0,75.
eller hvis du snakker for sakte og du føler at dette er litt kjedelig, så kan du gå opp til 1.25. Det kan du velge. Så da vil jeg bare takke for meg, takke for følget, og glede meg til at du skal høre neste episode, for dette var altså første episode av Hormonpodden. Jeg er Monika Indyby, og jeg håper at vi skal gjøre denne reisen sammen.
Neste uke i Hormonpodden så skriver vi tiden tilbake og stiller spørsmålet ingen egentlig har svart ordentlig på. Hva er hormoner egentlig? Er det bare estrogen og testosteron eller er det kroppens største kommunikasjonsnettverk? Et system som bestemmer hvem du er, hvordan du føler deg og hvor godt du lever. Vi går rett inn i kroppens bål hvor du kommer aldri til å høre ordet hormonell på samme måte igjen.
Innholdet i Hormonpodden er ment for informasjon, inspirasjon og egen refleksjon. Jeg er ikke lege, og denne podcasten gir ikke medisinske råd, diagnose eller behandling. Alt du hører her er basert på forskning, fagskilder og personlige erfaringer. Men du er alltid ansvarlig for egen helse og egne valg. Snakk med lege eller kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i kosthold, medisiner eller behandling. Hormonpodden handler om å forstå kroppen bedre, ikke erstatte medisinsk hjelp. Så bruk det du lærer som verktøy for å stille bedre spørsmål.