‹ Tilbage til podcasts ‹ 730.no

5/16/2023

Vinni

Vinni, en norsk rapper kjent for duoen Paperboy, snakker om sitt nye album "Tanker blir ting" og om sin lange karriere. Han deler sin filosofi om å utfordre seg selv og komme seg ut av komfortsonen, som han har gjort gjennom deltagelse i programmer som "Kompani Lauritsen" og "Skal vi danse". Vinni snakker også om sin relasjon til Josef, som han møtte i en klesbutikk og som senere ble en viktig inspirasjonskilde for hans musikk. Han berører temaer som selvbevissthet, å være sin egen venn, og å ta ansvar for sin egen karriere. Han deler også erfaringer med å drive med musikk i over 20 år, og hvordan han har forandret seg som artist.

02:20

En gammel idé ble til en suksessrik hit, og artisten setter pris på fansens støtte gjennom karrieren sin.

06:26

Utforsket utfordringer, som å lære å danse, selv om det var skummelt og ubehagelig, for personlig vekst og mestringsfølelse.

11:54

Prøver å finne balansen mellom å være selvsikker og ydmyk mens man navigerer gjennom musikkbransjen og personlig utvikling.

24:53

Podcastdeltakeren forteller om å kunne være avslappet og til stede i Norge, samt om vennskapet og musikkarrieren som har vart i over 20 år.

34:59

Vi bør være snillere mot oss selv og senke de høye kravene vi setter til oss selv og andre.

Transkript

Nævnt i episoden

Vinni

Rapper som er kjent for duoen Paperboy, har sluppet albumet "Tanker blir ting".

Tanker blir ting

Tittelen på Vinni's nye album.

Paperboy

En norsk rapp-duo Vinni var en del av.

Josef

En norsk rapper som var en viktig inspirasjonskilde for Vinni.

Kompani Lauritsen

Et norsk realityprogram der Vinni deltok og ble utfordret fysisk og mentalt.

Skal vi danse

Et norsk realityprogram der Vinni deltok og utfordret seg selv med å lære å danse.

Bali

En øy i Indonesia hvor Vinni bor en del av året, og hvor han surfer og slapper av.

Chava

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album og som han har kjent lenge.

Frank Bakke

En person som var en viktig del av Vinni's karriere og var en støttespiller i den tidlige fasen.

Gunnar Greve

En norsk manager som har jobbet med Vinni i lang tid, og som har vært en viktig støttespiller.

Max Martin

En svensk låtskriver og produsent som Vinni ser opp til.

Outkast

En amerikansk hiphop-duo som Vinni ser opp til.

Scarface

En amerikansk rapper som Vinni ser opp til.

NWA

En amerikansk hiphop-gruppe som Vinni ser opp til.

Topak

En person som har hatt en stor innflytelse på Vinni's musikk.

A-ha

Et norsk popband som Gunnar Greve har bygget et musikeventyr for.

Kygo

En norsk DJ og produsent som Gunnar Greve har bygget et musikeventyr for.

Emma Steinbakken

En norsk artist som er med på Vinni's nye album.

Marstein

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album.

Admiral P

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album.

Arif

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album.

Shave

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album.

Lido

En norsk produsent som har jobbet med Vinni på sitt nye album.

Jonas Benjobb

En norsk rapper som Vinni mener er en av de beste i Norge.

Lars Veular

En norsk rapper som Vinni mener er en av de beste i Norge.

Lars Iveli

En norsk rapper som Vinni mener er en av de beste i Norge.

Undergrunn

En norsk rap-gruppe som Vinni liker.

Marcia Balbe

En norsk rapper som er med på Vinni's nye album og som Vinni er fan av.

Deltagere

Host

Nicolai Winther

Guest

Vinni

Lignende

Loader

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til syvtrettig.no

Han satte norskspråklig rap på kartet med duoen Paperboy, som har vært en av Norges største rappere i over to dekader. Nå har han sluppet albumet «Tanker blir ting», og det er en stor ære å kunne ønske deg velkommen til studio, Vinny. Tusen hjertelig. Bare hyggelig. Så stavs å være her. Gratulerer med ny musikk. Tusen takk. Hvordan føles det?

Det føles bra, altså. Det er jo skummelt alltid å skulle sleppe musikk og liksom være prisgitt andre folks sine meninger. Det er jo en spesiell jobb å ha og leve av eksterne bekreftelser. Men det føles godt også. Den har vært jævlig kul, den prosessen her. Det har vært gøy å lage musikken, og jeg er veldig fornøyd. Så det føles bra, da. Deilig. Hvor lenge har du jobbet med alle dem, da? Det er...

Jeg har holdt på å gjøre det visst, egentlig. Jeg har Arif med på en låt, og jeg stresset han jævlig bare. Når jeg snakket med han, så bare, kan du være med på den låten? Han bare, ja, jeg er med som fan. Og så jeg bare, ok, men gidder du å spille den litt kjapt? Eller for vi har dårlig tid, det skal ut snart. Så han bare, ok, da må jeg stresse av den ned i studio og spille til den versen sitt. Jeg bare, ja, det skal ut om et par uker allerede. Og det er vel tre år siden. Så det går tregt i popbransjen til tider. Så ja, vi får sitte og liksom...

Altså noen av låtene er, den er i hvert fall tre år gammel, og noen av låtene er litt sånn, og noe ble gjort ferdig for en måned siden, så det er litt sånn, men jeg er bare i studio hele tiden, så den prosessen av å lage låter er liksom bare, den går fortløpende, eller den er...

Evigvarende. Ja, er det noe av det som er veldig gammelt, eller er det det meste? Ja, den er jo tre år gammel, den med Arif hvertfall. Det er kanskje ikke så mye som er veldig mye eldre enn det. Men det er liksom... Låter har en litt sånn rart liv, eller i hvert fall mine, så noen ganger så begynner de, og så er det... Så det er en låt, men den har gitt ut en tinnsoldater, var egentlig...

En Paperboys-låt på engelsk som jeg skulle ha med når vi ga ut en EP. I 2016, Paperboys-EP, og så skulle vi lage en volum 2 av den. Men så, jeg vet ikke, jeg ble så sur og desilusjonert av hele greia, så jeg bare scrappa hele prosjektet. Hadde masse låter ferdig som jeg bare, eh, ga det ikke ut. Og så den Tinssoldater er derifra, så jeg har skrevet om Reffe på nytt, og så lagde jeg nye låter da.

Så den er jo da nesten syv år gammel. Men selve låta er ikke så gammel da. Ideen er så gammel. Ja, shit, så kult. Ja, Gloria er jo også med på den skiva som du slapp i 2021. Yes. Og nå har du 28 millioner streams på Spotify. Godt, føler du deg bra? Ja, det blir glad av å høre det hver gang jeg hører det. Yes, yes, si det mer, si det mer. Men ja, det er jo en enorm...

privilegiet og en gave å få lov å liksom å ha låter som folk trykker til seg at folk liksom fortsetter å klatre inn på topp 50 innimellom igjen fortsatt liksom og den har jo vært ute i snart to år tror jeg

Så det er jo, ja, det er bare dritfett. Det er så kult. Ja, det er gøy. Det har vært en av mine mest spilte låter de siste årene. Ja, skitså fett. Takk. Det er veldig kult. En gang så kjørte jeg på Voy, og så hørte jeg på den, og så kjørte jeg forbi deg, så jeg sa sånn, ja, dette er veldig rart. Er det sant? Ja. Du må skrike ut. Jeg synes jo det er så stolt. Hører på deg nå. Den beste følelsen. Hvis alle skulle gjort det, så tror jeg du hadde blitt litt gæren. Ja, det er, ja, kanskje, jeg vet ikke, jeg synes det bare er liksom...

Får liksom så mye kjærlighet Jeg synes det er bare stas å møte folk som Ja, de som har fine ting å si Og bare, ah, hør på musikken din Det er, du får liksom sånn ekstra boost Og bare tenker at ja, det er et poeng Det er en grunn til at jeg driver med det her Og det er i hvert fall en jævlig fin bonus med karriere Og det er hyggelig Jeg satt i å møte med en dokumentarfilmskaper Som heter Hanne Vestgaard Og så sa jeg at jeg skulle møte deg nå Og hun bare, ah

Å, han sa noe som nettopp bare liksom endret måten jeg tenker ting på. Er det sant? Ja, jeg skrev det ned, men jeg angrer på at jeg ikke skrev det inn på Mac'en. Ja, ja. Det er jo også en sånn enorm privilegier å bare at folk, ja, at folk tar til seg ting og kommer og bare, shit, jeg hørte på noe du sa, og det er liksom bare wow. Ja, og liksom husker det. Hun måtte skrive det ned. Hun bare, jeg har blitt jævlig glad i å lære meg nye ting i voksen alder, men man må bare omfavne det som røva, og at det er et nytt univers som åpner seg. Mm.

Ikke sant? Shit, så kult. Og det er jo, det prøver jeg å leve etter også. Det er, jo eldre man blir, jo kjedeligere er det å være dårlig på ting. Vi føler jo at vi blir mer og mer etablert i liv og liksom gjør ting man kan da. Men det er et eller annet jævlig sunt med å gjøre ting man ikke kan og bare være ræva. Jeg skulle lære meg å surfe for eksempel når padler ut der og så er det niåringer som fliser rundt deg og så er man helt uselig. Så det er en...

Det er veldig bra joring, sånn ydmyrkighetstrening, som er veldig sunt. Og så er det, ja det skjer et eller annet når man øver på nye ting. Ja, og jeg vet jo at du har jo prøvd masse ting som sikkert er langt utenfor komfortzonen din. Når man har sett deg på kompani Lauritsen og sånn, da tenker man jo, herregud du er jo god i alt.

Jeg føler meg ikke god i alt, men det var veldig krevende å være der inne. Det sleit jeg litt med. Men også veldig fett, sånn i ettertid. Jeg var jo mye sur der inne. Men da var det jo ikke øvelsene i seg selv som var krevende. For jeg vet at jeg hadde slutt med det fysiske å klare alt det. Ikke sant? Noe av det var jo veldig vanskelig. Og så blir jeg jævlig sur på meg selv når jeg er dårlig. Så jeg er ikke noe grei med meg selv i forhold til...

vi hadde noen sånne oppgaver som vi skulle løse, som vi gjorde så dårlig. Jeg var så syr, jeg skreik og brølte. Jeg blir liksom veldig irritert på meg selv. Men så er det jo heftig å bli filmet så mye, og jeg er også litt sånn der, jeg kan synes det er skummelt å være i store grupper. Jeg er ikke liksom sånn, sånn sosialt sett, så kan jeg bli litt sånn ubekvem. Og det skulle bo på en kaserne med 14 folk jeg ikke kjenner så godt, og det er bare, åh, med kamera i trynet hele tiden, og så folk som står og skriker og kjefter på deg, da merker jeg at det er, åh,

Det tærte på både selvfølelse og sjelsero, men sinnssykt digg etterpå. Jeg husker jeg satt på det flyet på vei hjem derfra, når jeg var ferdig, satt jeg og sier, Alice Karlsnes, og vi satt og snakket. Jeg føler meg så sterk. Jeg føler at jeg klarer alt. Det er en eller annen enorm mestringsfølelse å pushe seg gjennom ting som er skummelt og vondt.

Men så på andre siden av det så skjer det veldig ofte noe jævlig gøy, som er sunt for utvikling. Ja, det er sant. Men det er jo sjeldent man er keen på å prøve på ting som man er av vei. Ja. Men du har lært av å surfe? Ja, jeg prøver i hvert fall. Det er jo det vanskeligste jeg har gjort. Men ja, det er det jeg driver mest med på Bali. Det er så jævlig fett. Det er en helt egen følelse.

å bare, ja, å gri på bakken som beveger seg, det er et eller annet helt unikt med det. Så jeg prøver. Jeg er ganske streng med meg selv der også, for det er jævlig irriterende når man ikke får det til, når man føler at alle ser på deg. Men det er litt sånn greia min det å gjøre ting jeg synes er skummelt. Det er...

Jeg gjør det hele tiden, og så gjør jeg det. Jeg har funnet ut at jeg driver og tar alle disse utfordringene. Jeg gjør det på TV, som jeg vet ikke hvor smart er, men det skulle lære seg å danse og sånn for eksempel. Det var så vondt, men det er et eller annet befriende med det også, å liksom bare pushe seg, kaste seg ut i ting som jeg synes bare, jeg hater det her liksom. Jeg visste det når jeg, både når jeg gjorde kompani-lærerlisen, skal vi danse, jeg vet at jeg kommer til å misdrives, jeg vet at jeg kommer til å liksom bare vrenge seg inni meg, men

Det er et eller annet å bare gjøre det for det. Gjøre de tingene som gjør deg redd. Og da skjer det ofte noe i forhold til sånn utvikling, og man vokser så jævlig på det. Men det er jo ubehagelig da. Det er veldig, men så morsomt at du har lyst til å prøve de tingene. Jeg satt og lurte på om du var liksom, skal vi ta en sånn, er det dine forslag, eller har du lyst til det, eller er det noen som pusher deg?

Skal vi danse bestemt, det er jeg meg faktisk for selv. Jeg er ikke så glad i når folk sier at de spør meg hele tiden, men de spør jo alle. Det er så mye reality-programmer og så få kjendiser i Norge at alle blir spurt, så jeg føler ikke at det er noe å skryte av. Men akkurat, det var liksom litt sånn at jeg hadde tenkt at det skal jeg aldri gjøre. Det kan jeg ikke. Jeg er ikke noe glad i å danse. Jeg er ikke hypp på å bruke så mye tid. Det krever jo enormt mye tid. Du danser ti timer om dagen i ukesvis.

Men det var litt sånn, det var midt under korona, så det var sånn, når jeg vant å spille konserter og kjenne på forventningspress og kjenne på liksom sånn utrygghet og usikkerhet og nerver og alt det greiene som det er med å spille live, og det ble liksom tatt bort. Og det var en litt sånn tomhet.

Så det var en av grunnene, og det var litt sånn der, da får jeg kjent på noen igjen i hvert fall. Og så er det også det der at når det er skummelt,

Så skal jeg gjøre det. Er det ubehagelig, så skal jeg gjøre det. Og så var det også, siden jeg ikke spilte så mye konserter, og det var litt sånn pengene tørka inn litt, og jeg drev og bygde hus på Bali, så tenkte jeg, ok, da kan jeg danse litt, så får jeg bygge den etasjen til. Så det var litt sånn fleredelt.

Grunnen til at jeg gjorde det, men det var også mye det der å bare ut og kjenne på nerver igjen og gjøre noe liksom. Så hadde det gått et år og ikke spilt noen konserter og liksom, livet var så kjedelig. Og da er det vel bedre da enn å være ukomfortabel og livredd på direkte sin TV. Ja, det tror jeg. Jeg tror mange ville heller hoppet i falsk her, men har gjort det akkurat det. Ja, ikke sant? Og jeg synes jo å hoppe i falsk er mer gøy. Sånne ting er...

kunne jeg gjøre det jeg gratis rett. Ja, for det var min neste spørsmål. Hva annet er det du gjør som du bare hopper inn i? Akkurat nå så er det å gi ut skive. Jeg synes jo det er skummelt. Det er jo et eller annet med det. Og det var jo også når jeg gjorde Skal vi danse så skulle jeg også gi ut bok og så drev jeg også å ferdigstilte. Jeg slapp jo den glorie da. Så jeg var mye i studio så jeg gjorde jævlig mye ting som var jævlig skummelt som gjør meg redd og ukomfortabel. Så det var litt voldsomt altså at da

Da begynte jeg å røyke ciggen. Det hadde jeg ikke gjort på åtte måneder. Når jeg ble kastet ut av Skarvidanse, så dro jeg til søsteren min for å brenne bål, som er noe jeg har blitt så glad i. Etter kompani Lærhusen, faktisk. Og da bare, ah, jeg tror jeg må ha en cigge. Sånn, da var jeg i gang igjen. Det var jeg litt ned til, for jeg hadde sluttet i åtte måneder. Men det å gi ut musikk er jo skummelt. Det er liksom den der, plutselig skal folk...

Fortelle deg om du er kul eller ikke Og det er veldig sånn der Masse folks inne meninger da Som jeg bare faen Og det er jo man legger seg litt hodet på På hoggestabben Når man gir ut ting Så det synes jeg er skummelt Men jeg er jo også blitt mer vant til det nå Det er ikke like skummelt som før Og jeg er også Det handler jo veldig mye om at

Jeg har lært meg at du må bare slå deg til rommet med hva du synes først. Sånn at jeg liker den skiva, jeg er jævlig stolt av den, jeg blir fornøyd. Og det er egentlig det eneste som har noe å si. Så da er jeg litt mer avslappet nå. Men når du sa at staten skal ut om et par timer, da bare... Vinte jeg diri litt igjen og sånn. Men ja, det er det jeg driver med som jeg synes er skummelt akkurat nå. Og nå er det det også litt sånn.

på tide å ta det litt mer nå. Jeg trenger ikke bare være redd hele tiden. Så jeg har en liten pause fra ting som gir meg noe.

Ja, for det er jo sånn at denne podcasten her spilles jo inn rett før den kommer ut. Ikke sant? Et par timer før den kommer ut. Men jeg har hørt den, og den er dritkul. Fett, tusen takk altså. Den er skikkelig kul. Så jeg er sikker på at det her kommer til å gå veldig bra. Ja, vi får håpe det. Det går jo bra. Det går jo alltid bra. Det går jo alltid bra. Jeg har jo opplevd å få slakt, og det gikk jo fint det, ikke sant? Jeg får jo fortsatt lov å lage musikk, og det er jo...

Så det kommer nok til å gå fint, men takk, det er gøy at du setter pris på det. Jeg er litt sånn sucker for skryt. Det er stas å høre. Man blir glad. Ja, men nå har du gjort dette her en stund, og du har jo slåppet mye musikk. Føler du at det er annerledes nå enn det var i starten? Ja, det er det for min del. Jeg er jo litt bevisst på at det går fint uansett, og

Ting står ikke å falle på om den skiva her streamer 100 millioner, eller om den streamer to streams. Det har ikke så mye å si. Og det er en sånn deilig følelse. Og så er det det at man har gjort det før, og jeg kjenner liksom ikke på... Ja, det er ikke så ukjent terreng da. Det er jo over 20 år siden jeg ga ut første skiva, så jeg har jo gjort det noen ganger nå. Men musikkbransjen er jo annerledes. Streaming er jo annerledes, og det går så fort nå med...

internett og alle de, så må du ha TikTok-konto. Kjeft da, jeg er ikke hypp på det. Det kunne jeg se for meg. Det er ikke helt... Du har ikke sittet og tenkt sånn, hva er det bra å snippe til TikTok? 15 sekunder? Nei, jeg har ikke det. Det er litt sånn, jeg har heldigvis folk rundt meg som kan få tenke på det. For så er det jo det på TikTok som sier, det gjelder å være personlig og liksom...

Og jeg skjønner jo det, det er fett for folk å få et innblikk i livene til mennesker, men for meg så er det et eller annet unaturlig med å heise på meg. Sitte og snakke inni kameraet. Ja, men synes du, liksom får det til, for det er jo jævlig fett, og det er jo en fin måte å kommunisere med folk på, men for min del så blir det sånn, det faller meg veldig sjelden inn og dra opp telefonen og hei. Hei, hei, hei. Det er liksom ikke, jeg tror av...

Alle bildene jeg har på kamera er vel 80% av de av familie. Jeg takker ikke så mye selfies. Nei. Men kanskje jeg får begynne med det også. Ja, kanskje. Eller overlate det til noen andre. Ja, det er alltid folk som er flinkere enn meg på ting, så det er greit å bruke kompetansen jeg har rundt meg.

Det som er litt annerledes denne gangen er vel at du også ikke gjør det med Gunnar Greve? Ja, nå er det... Jeg har fått kjørt meg litt nå. De første ti årene av min karriere så hadde jeg en fyr som het Frank Bakke som håndterte alt. Frank Mørdabakke? Frank Mørdabakke, vet du, han er legenden.

Og så etter det så er det jo Gunnar som har ordnet alt, mens nå er det liksom det å skulle sitte med amerikanske advokater og forhandle om prosenter og liksom managerne til alle artisterne og liksom å gjøre de tingene, å fylle inn label copies og alt mulig sånn der...

Sånne ting som jeg aldri har gjort. Jeg kan det jo, men det har vært litt annerledes med den prosessen her nå. At jeg plutselig er involvert i absolutt alt. Bukkes min kører til fotoshoot. Men det er etterhåndssynt med det også. Du får en sånn innblikk i...

For det første hvor penger mine kommer, hva jeg bruker spenn på, men hele prosessen med det å komme seg ned på gulvet og gjøre alt grovarbeidet, det er givende, men jeg vet ikke om jeg trenger å drive med det hele tiden. Jeg er ikke så god på administrering som jeg kanskje skulle ha vært.

Eller som du er på musikk. Ja, ikke sant. Man kan ikke være best på alt. Nei, ikke sant. Men igjen så er det lurt å øve på de tingene man er dårlig på. Så det har vært jævlig sunt altså. Men ja, vi får se. Jeg tror ikke jeg blir...

Jeg blir ikke corporate med det første. Det å sitte og forhandle og sånn er ikke helt min favorittting. Ja, det skjønner jeg. Det er vanskelig å forhandle på egne vei nå. Mye lettere å forhandle på andres. Ikke sant? Det er jo et eller annet. Men når du lager musikk og skulle begynne å prosentsette folks sitt bidrag, det du skrev, det er bare verdt så... Det er liksom en jævlig sånn der...

Og så kan man, ja, men det, hvis ikke det hadde vært det, ikke sant? Det blir veldig sånn der, skal du liksom sette et tall på hva folks bidrag utgjør, er veldig vanskelig. Ja, og så sier han, jeg har vært med i det, eller så står han og forsvarer det der. Kjempevanskelig, selv om det er business, og det er ikke noe personlig med det. Ikke sant? Men det er jo det folk sier at business never personal, men det er jo ingenting som er så personlig som business. I hvert fall hvis det er din egen business, så er det jo liksom, det er faen så personlig som bare det. Men det der å klare å holde den balansen med at

Det er jo også pensjonen min og sønnen min sin arv vi snakker om, så jeg er jo hypp på å få mest mulig spenn samtidig som jeg er ikke hypp på å skru folk heller. Så det er den der balansegangen av å stå på kravet uten å være asshole. Ja, det er en fin balanse. Ikke sant? Hva betyr «tanke blir ting»?

Det betyr jo egentlig akkurat det at alt som du ser her i verden har startet, i hvert fall alt som er menneskeskapt, har startet som en idé i noen sitt hode. Så det er jo et perspektiv, men også det der i forhold til at veldig mye av hvordan vi har det og hvordan vi tenker og ser på oss selv handler om hvordan vi tenker. Og liksom at hverdagen og virkeligheten vår formes av tankene vi har i hodet.

så på et sånt selvrealiseringsperspektiv, så er det liksom så er jo det en stor greie hvordan du snakker til deg selv, hvordan du tenker om de tingene du opplever, sånn

ofte så, hvis du opplever kjipe ting, så er det sånn, å fy faen, det her er så stress, og det her er så jævla dritt, men når du ser tilbake på livet ditt, så er det veldig ofte de der vonde, vanskelige tingene er enormt viktige, og de gjør at du vokser, ikke sant, så i ettertid så kan man se at liksom, det er noe av det beste som har skjedd, men det er jævlig kjipt å gå gjennom der og da,

og det er jo, ikke sant, har jo veldig mye med hvordan vi ser på det i det du opplever etterhånd så bare, ah fy faen så dritt og i det du sier, faen så dritt, så er det den ideen du har slått deg til rome mens det kanskje ikke nødvendigvis er sånn, hvis du gir det to år eller tre år eller ti år, så kanskje du ser annerledes på det så det er jo hvordan alt i verden styres av hva som skjer i hodet har du noen eksempler på noe som har skjedd i ditt liv?

Ja, masse. Jeg har jo vært gjennom et samlivsbrud som var jævlig brutalt, og der og da så var det det verste jeg hadde vært med på. Men det er jo også noe av det beste som har skjedd med meg på grunn av hva som kom ut av det, og de valgene jeg valgte å ta etterpå. Og noen ganger så må man tvinges inn i et hjørne, eller tvinges til å ta noen valg, og se på seg selv og se på hva man holder på med.

som har vært jævlig sunt for meg. Da hadde jeg satt i gang en reise som har vært helt uverdelig for min del. Hva slags valg tok du? Jeg måtte begynne å se på meg. Det handlet veldig mye om forhold, og ikke bare forhold, liksom det forholdet, men forhold på generell basis, forholdet mitt til familien min, forholdet mitt til mennesker jeg har rundt meg, forholdet mitt til ryset,

Og alle disse relasjonene som jeg måtte bruke jævla mye tid på å se på. Og hvis du begynner å se på forhold eller relasjoner til folk, til ting, til mønster, så ser man at alt koker ned til det ultimate forholdet, og det er forholdet man har til seg selv. Og det var en jævlig game changer for meg da.

I forhold til hvordan jeg ser på meg selv. For det er veldig lett at man holder på med ting, og ja, men sånn er jeg, og det driver jeg meg. Vi har jo veldig mye mønster som vi er ubevisste på, som er bare ting som skjer i livet vårt, som vi bare gjør autopilot på en måte, som ligger i underbevisstheten. Og den lærdommen i at noen ganger kan det være greit å stoppe opp og se hvorfor jeg gjør det. Hva er det liksom? Hvorfor reagerer jeg sånn jeg gjør? Hvorfor...

Hvorfor har jeg et behov for å drikke så mye? Hvorfor har jeg et behov for å stikke av fra ting jeg synes er vanskelig? Hvorfor er jeg som jeg er da? Og det er en jævlig sånn for meg, en spennende prosjekt som jeg tror aldri man blir ferdig med. Så det er liksom en...

work in progress som var i livet ditt og jeg synes det er jævlig fett jeg liker den jobben og det å være bevisst på seg selv og se hvordan jeg er hva slags menneske er jeg hva slags venn er jeg hva slags far er jeg hva slags sønn er jeg alle disse tingene og se på

Se på hvordan jeg er i verden, i denne menneskelige opplevelsen. Det gjorde at jeg liksom måtte ta det til et nytt nivå, og ta det mye mer seriøst da. For jeg hadde masse ideer om meg selv, som jeg innså at kanskje ikke nødvendigvis var helt sanne. Ja, det er beinhardt å innse da. Ja, det er det. Det tror jeg alle mennesker kommer til å oppleve en dag. Ikke sant? Og det er jo, og da, og det der, hvordan man ser på det, og liksom å få se på det som en gave. At det er liksom en mulighet til å

forbedre seg for å bli et bedre menneske en bedre person som er mer tilstede i livet og som klarer å være mer tilgjengelig for de folkene jeg har rundt meg de jeg er glad i så det kan være beinart det gjør jo vondt men

Som min mor liker å si, hvis ikke terapi er vondt, så funker det ikke. Og så tror jeg også det gjør vondt å ikke gjøre det, og bare være i de mønsterne, og bare leve. Vi har jo veldig mye, de fleste av oss har jo ganske mye mønster og uro inni oss, som vi ikke nødvendigvis er klar over, og jeg tror de skaper utfordringer for oss, uansett om du ser på det eller ikke. Men hvis du tar et lite...

et lite blikk, et lite innblikk, tar en tids, så tror jeg det vil gavne deg å gjøre jobben, og se litt på det, og liksom finne ut av, hvorfor tenker jeg sånn, hvorfor er jeg sånn, hvorfor blir jeg så sur av det?

Så det tror jeg er en sunn prosess. Men vi er på et veldig fint sted. Du bor på Bali og i Norge? Ja, jeg bor både i Norge og på Bali, og det har jeg egentlig gjort de siste ti årene. Ni i hvert fall. Hvorfor Bali? Det er fordi det er så jævlig deilig der. Nei, det er jo liksom, vi endte opp der, vi var på ferie og var der en del, og så bare, shit, her var det jævlig deilig å være. Og så møtte vi masse folk som vi ble glad i å

Så tenkte vi liksom bare at her hadde det vært digg å bo, men det går jo ikke. Hvorfor går ikke det? Det fikk jo det, så da ble det bare sånn. Oi, så kult! Det hørte stærlig ut. Ja, det er en fin måte å være i livet på, føler jeg. Det er noe av det beste jeg vet. Hvis du ser på... Det er liksom så åpent og velkommen. Kjører du ned, kjører du på skuttet, hvis du ser fremmed folk, så smiler de til deg. Det er veldig sånn...

En fin måte å være i universet på, synes jeg. Og det er liksom... Ja, det er en helt egen stemning og energi der som er bare jævlig behagelig. Og så er det jo digg med sol og sommer, og du kan surfe hele tiden. Livet er liksom litt lettere der, føler jeg. Ja, det skjønner jeg. Har du studio der og sånn? Nei, jeg har ikke det. Ikke mitt eget. Jeg kjenner en del folk som har studio, og nå...

Men det er et eller annet med at jeg er så på jobb når jeg er hjemme i Norge, og siden familien er der borte, så er det ingen som stresser om jeg kommer hjem klokka fem om morgenen, eller om jeg er i studio i en uke i strekk. Så for meg er det deilig å være helt off når jeg er der. Litt for å være til stede for de jeg har rundt meg, siden jeg er borte så mye, så er det litt fint å kunne være der.

Å kunne være på Men jeg føler liksom jeg får jobba fra meg her Så når jeg er der så bare lever jeg Slær affen livet Åh, deilig Ja, det er ganske digg også Da er det Chava er jo med på albumet Yes Og du har jo kjent han lenge Dere går jo way back Ja Dere ga vel ut første låta sammen i 2002? Ja, jeg tror det Da hadde vi jo alle liksom alle jobbet sammen ganske lenge Så ja, vi går way back Hvordan møttes dere?

Jeg møtte Chave gjennom Josef, faktisk. Jeg jobbet i en klesbutikk i Storgata, som Josef pleide å poppe inn om. Så ble jeg kjent med han, og en dag hadde han med seg Chave. Vi fant bare tonen, egentlig. Vi hadde mye tilfelle, så han var liksom afrikaneren som hadde flyttet til Norge, og jeg var nordmannen som hadde flyttet til Afrika. Jeg vet ikke, vi bondet på veldig mange ting sammen.

Så det liksom, jeg vet ikke helt hvordan. Så jeg møtte den i den sjappa, og så møtte jeg den litt sånn rundt omkring her og der, og så plutselig en gang så hadde vi vært ute, og så ble jeg med hjem. Jeg hadde en kåk som var litt sånn narspillkåken, med mye plass, og det ble alltid liggende på sofaen der, og en...

En dag ble jeg sjave med hjem fra byen, og så sov han på sofaen, og så endte han opp med å bare bli der et par år. Ikke hele tiden, men i starten da jeg ble kjent med sjave, så var han jo teknisk sett hjemløs. Han hadde retter mange steder, men ikke noe eget. Og siden vi hadde så jævlig mye like tanker og ideer og like drømmer, så var han ikke bare hengt her av.

Så gjorde vi det sånn. Så sykt fint. Ja, det er et av de forholdene jeg kanskje er mest takknemlig for. Eller, jeg er jo takknemlig for alle mine forhold, men det er noe helt spesielt med det båndet vi har, som er en jævla fin måte å få være i verden på, å ha en...

Tvilling, som vi liker å kalle hverandre Åh Så koselig Ja, det er det Ja, du feirer jo to dekader i musikkbransjen Vil du fortelle litt om hvordan det startet? Jeg, ja, det er jo helt sykt Jeg er veldig fornøyd med at jeg er her ennå At det går jo fortere og fortere i denne musikkbransjen Og det er ikke alle forhundt å få lov å holde på i over 20 år Så

Men det startet vel egentlig, jeg bodde i Tansania da jeg gikk i 7. og 8. klasse i Østafrika. Og der oppdaget jeg jo rapmusikk og også liksom dansemusikk. Det var veldig mye sånn fester og det var veldig mye, ja dans og fest var en så stor greie der. Så da begynte jeg liksom å høre på det der, så hadde jeg en kompis som var med i en rapgruppe og jeg hadde min første konsert der nede også.

Og så når jeg kom hjem til Norge, så flyttet Jarle, en fyr jeg hadde bodd i Tanzania sammen med, eller som hadde vært der samtidig som jeg, han kom liksom og bare, du, vi skal bli rapstars. For da var det liksom House of Pain på Han var gjest, da kom vi til å tjene masse spenn og få masse damer, og jeg bare, let's go! Det høres ut som livets greie. Og så begynte vi bare, og så merket jeg at jeg bare fortapte meg så jævlig i det der, å sitte og skrive tekster og leke med ord og...

Jeg hadde jo veldig lyst til å synge, men jeg følte jeg var så dårlig på det, så det tørte jeg ikke. Og da passet det liksom så perfekt å kunne rappe. For jeg bare, ok, jeg klarer å lira meg noen ord. Og så bare når jeg begynte, så bare slutta jeg aldri. Det ble liksom så jævlig sånn obsession at det her...

Vibeke Søli, en danser og TV-produsent, synes at det er noen som driver med musikk for det de kan, og så er det noen som driver med musikk for det de må. Og jeg føler at jeg er en av de, liksom. Selv om jeg ikke hadde fått spenn for det, så tror jeg jeg hadde måttet holde på med det på en måte. Det er liksom... Ja, det er bare en greie. Så...

Men det var liksom Jarle som satte i gang den ideen om å lage musikk, og når jeg først liksom startet, så var det bare, det var ikke noe å snakke om, det var aldri noe valg å slutte. Så...

Og nå, 30 år senere, så sitter vi her ennå. Shit. Men så flyttet du til Oslo, og så bodde du i Narsby-leiligheten, ble kjent på Chave. Chave drev også med musikk, men da hadde den ikke gitt ut noe enda? Nei, de hadde, når jeg ble kjent med dem, så hadde de en plattkontrakt, Josef og Chave. Og de jobbet med en produsent som het Navid.

Og da begynte jeg også å jobbe litt med han Men så de hadde ikke gitt ut noe Og så ga de ut en låt Og så Og så vet jeg ikke helt hva som skjedde Med den dealen De bare la det fra seg Og så gikk videre Men de jobbet jo Og de var jo i studio Og jeg hørte sånn Fy faen hvor flinke de var

Og det tror jeg var også veldig viktig for meg, å bare være rundt noen som var så naturlig begavet som de to, som både på scenen og på kamera, de har jo en sånn enorm karisma og scenetekke begge to, og er helt sykt flinke, så det å være rundt de hele tiden gjorde at jeg liksom

Jeg følte meg så underlegen hele tiden, som gjorde at jeg måtte jobbe jævlig hardt for å klare å holde følge. Og det var ganske uvurderlig for min musikkarriere, tror jeg, å være rundt i. Det gjorde at jeg måtte steppe opp gamet mitt. Så kult å ha noen så tidlig også, som man kan jobbe med. Veldig, ja.

Og den følelsen, det at jeg og Tjave liksom, og Josef også, men siden Tjave mer eller mindre bodde hos meg, så det der å sitte på liksom i den sofaen med drømmene og målene våre, og sitte og liksom, vi skal lage musikk og bare, åh, fett. Og så da, 20 år senere, så liksom begge to har fått det til på hver vår kant, selv om vi liksom, vi slapp jo den første låta sammen, eller de var med på Barcelona.

Men så har vi liksom hatt hver vår karriere. Og det er en eller annen jævlig digg feeling. Og vi fikk det til å gøye å kunne sitte og se tilbake på. Bare shit, vi er her ennå. Vi lager musikk fortsatt. Det er jævlig fett å dele det med noen. Og så er det kult å se at det ble faktisk sånn. Tanke blir ting. Det vi hadde bestemt oss for at vi skulle bli, vi ble det. Og det var liksom...

Det var ikke garantert det. Det er jo jævlig mange som prøver, og det er liksom... Det var jo ingen som var rapstjerner før jeg, og han ble det i Norge. Det var jo ingen som... Den jobben fantes ikke før vi lagde den. Og det er også tankeblitt ting.

Vi alle vet at bevegning er veldig viktig for selvbevustenhet og for å være opptatt av det. Det er grunnen til at El og Nike sammen har gjort for den tredje stoffen av Why I Move en podcast om kvinner, velnøys og selvfølgelig bevegning. Så gønner de seg en pause, atmer seg tøft inn og hører Why I Move. Men du sa at du hadde vært så slem mot deg selv og hard mot deg selv. Hvordan har det vært i en så tøff bransje? For det er jo...

er det noe du må, så har du nesten tro på deg selv ja, men jeg tror jo en ting, det er liksom det er en en gave og en forbannelse som det så fint heter, det er liksom det at jeg har jo alltid hatt en følelse av at det ikke er bra nok og det gjør jo at man hele tiden fortsetter, og liksom man prøver hele tiden å forbedre det gjør at det er en enorm sånn drivkraft men det betyr jo også at det aldri er bra nok

som jo kan være krevende. Så jeg tror på mange måter så har det, den følelsen har vært helt sånn avgjørende for at jeg har fått til ting. Men det har jo også gjort at jeg har ikke nødvendigvis vært så grei med meg selv, og ikke kanskje klart å sette pris på veldig mye av de tingene som jeg har oppnådd og fått til, på grunn av at man hele tiden har en eller annen idé om at det kan forbedres, og

Ja, jeg kan gjøre mer, jeg kan gjøre det bedre. Så det er liksom, ja, det er et to-egget-sverd, som det så fint heter. Men nå, det er jo bedre å være raus med seg selv, har jeg begynt å innse. Og jeg ser at det kan være en gave, men jeg ser at liksom, det er digre å være i verden hvis man liker seg selv. Det er jo det ene forholdet som du alltid kommer til å ha, absolutt hele livet ditt, så lenge du lever, er jo det forholdet med seg selv. Ja.

Og det er jo ingen som har tjent med å gå rundt og si kjipe ting til seg selv, og det er jo noe vi egentlig alle driver med hele tiden. Nei, jeg er ikke flink nok, jeg er ikke snill nok, jeg er ikke pen nok, jeg er ikke rik nok, ikke sant? Vi troller oss selv på en måte hele tiden, og det...

Og det er en uting, og noe det går an å øve seg på. Og de tingene du sa nå er jo ikke ting man tenker om andre. Nei. Det er jo ikke krav å øvelse til til noen andre i verden. Ikke sant. Du hadde jo ikke sett noen på bussen være sånn, du er ikke pen nok. Nei, ikke sant. Og det er jo et veldig sånn,

Veldig mange av de tingene vi sier til oss selv Du hadde aldri sagt det til kompisen din Eller den innen din Hvis du hadde gjort det, får du ikke til Og det er jo Og det er også et veldig fint bilde Å være sin egen venn Hvis du ser på deg selv Som du ser på venner dine Og tenker liksom Du hadde aldri sagt det Du hadde aldri oppført deg sånn mot dem Hvorfor gjør du det da mot deg selv Hadde du høye krav til deg selv som barn? Ja, hadde jeg det

Jeg tror det, jeg har alltid vært, jeg har nok alltid stilt høye krav til meg, jeg har liksom, for jeg har jo en tanke om at jeg kan være god i alt, og at jeg skal bør være god i alt, og derfor forventer å være god i alt, og da er det jo, hvis man er ærlig med seg selv og ser at faen, det der er jeg ikke noe god på, det har alltid irritert meg noe jævlig, men det har jo kanskje til en del altså alltid gjort at jeg,

At jeg går for ting. At jeg står på og er ikke så glad i å gi meg. Hvis det er noe som betyr noe, selvfølgelig. Det er jo mye ting jeg ikke trenger å drive med. Det er mye ting jeg ikke trenger å være så god i. Men jeg har nok alltid hatt veldig høye krav til meg selv. Jeg prøver å senke de. Men har foreldrene dine fått grunn til å ha høye krav til deg? Tja, jeg vet ikke hva. De...

Jeg har jo to eldre søstre som jo er enormt intelligente, begavet mennesker. Og det har jo alltid vært liksom... Jeg føler jo at jeg by far er det dummeste i min familie. At jeg har liksom omringet av superintelligente, kunnskapsrike personer, som jo gjør at jeg liksom har følt litt på den følelsen. Og så tror jeg jo også, når jeg var liten, søstrene mine er jo...

smarte, vel tilpassede mennesker, og jeg tror jeg hadde enormt med energi. Og det var nok en, det kunne nok være en prøvelse for mine omgivelser. Så det er nok ikke umulig at jeg har fått beskjed om at jeg kanskje skulle prøve å gjøre ting litt annerledes. Og sånne ting fester seg jo gjerne litt, spesielt når man er liten og påvirkelig. Så det har nok kanskje vært med på å liksom...

prege mitt behov for å være god. Hadde du mye konsentrasjonsvansker og sånn som barn? Ja, jeg vil jo si det. Sånn konsentrasjonsvansker. Jeg synes det var jævlig vanskelig å være på skolen. Jeg synes det var vanskelig å sitte stille og kjedelig. Og så har jeg også alltid hatt litt problemer med å høre på andre folk. Jeg er ikke så glad i å bli fortalt hva jeg skal gjøre. Det har jeg aldri vært. Så skolen var krevende for meg. Jeg var liksom ikke...

Jeg følte ikke at det var min arena. Var kompanil-Lauritsen litt samme følelsen? Skikkelig. Jeg følte meg som en lite barn igjen. Bare følelsen av å ikke få til ting, og følelsen av at folk kjefter på deg. Gjør det, og det er bare... Jeg tror det var en av de tingene som jeg syntes var vanskeligst. Å bare... Ja, å bli kjeftet på, og bli bestemt over. Og også den der... Jeg vil jo så gjerne få til ting, og når jeg ikke får til ting, så...

Jeg følte meg som en liten Det var veldig sånn flashback tilbake til skolen Og ikke på en god måte Nei Men veldig lærerikt Og det var også litt det der Man må gjennom sånne prosesser Så må man på et eller annet slå seg litt til ro Jeg lærte meg å akseptere At jeg har det sånn jeg har det At liksom de følelsene jeg har er helt reelle At liksom hvis det er vanskelig Jeg er jo veldig sånn kranglet Opposisjonell av meg

Og det tror jeg jeg fikk brukt for der inne. Men det der å liksom lære seg å slå seg til ro med at bare ja, men det er sånn jeg har det. Jeg fikk ikke til akkurat det der. Sånn sett var det jævlig lærerikt. Ja, det var jo en CR-sukkes også.

Ja, og jeg skjønner jo det At folk synes det er gøy å se på Folk som sliter Jeg klarer jo ikke å se på det Jeg ser aldri på ting med meg selv Jeg får så noe igjen Så jeg har ikke sett det Jeg så liksom, jeg prøvde Jeg så de første to episoden også Begynte jeg å føle at jeg Nei, det går ikke, jeg klarer ikke å se på det Men en dag så tenker jeg at jeg skal sette meg ned og se på det Ja, det var veldig bra Det er ikke noe å grue seg til Nei, det er jo et eller annet

Jeg har jo, jeg ser veldig lite, leser ikke så mye om meg selv, og de der greiene, jeg føler at

Jeg har ikke så lyst å bli preget av det. Det er veldig lett å bli, og jeg er allerede ganske selvbevisst, men å bli ekstra sånn, hvorfor gjør jeg det? Hvorfor tar jeg meg sånn? At du blir veldig opptatt av å ikke gjøre det, ikke si det, ikke være det. Du sitter og analyserer deg selv, og det tenker jeg at det er til.

Det orker jeg ikke å sitte og drive med Da blir jeg enda mer selvoptatt Og selvsentrert Det er jo veldig slitsomt å være det I utgangspunktet Hvis du skal være det enda mer Ikke sant Hvis du skal ta en selfie Så trenger du liksom 40 bilder For å få til et som du synes er fint Du ser ut sånn på de 40 andre Og det er litt sånn Aksepten av at Av at det er sånn du er Ja

Og det tenker jeg at liksom jeg er ikke, jeg er hypp på å prøve å dyrke mer, jeg er ikke så hypp på å prøve å vaske bort alle ting som jeg ser på, åh, nei, ikke gjør det, ikke se sånn, du ser så dum ut, ikke si det, du ser høyere, sånn, jeg vet ikke om jeg skal bli enda mer opptatt av det, så derfor så bare, nei, driter jeg å si det, så jeg bare velger å, jeg var jo der, jeg opplevde det også, jeg vet jo liksom hvordan den følelsen er. Ja.

I tillegg så er det jo klippet Så det blir jo litt annerledes Og det er jo også en sånn greie At det er veldig vanskelig Hvordan det er å være der inne Og så ser du bare de ting som Kanskje var super store øyeblikk for deg

Jeg bare hoppet glatt over, og så er det andre ting som egentlig ikke var så big deal, som jeg har gjort nå. Det er jo liksom, når man blir filmet 16 timer om dagen. Med flere kameraer. Ikke sant? Og det er, de har jo muligheten til å fremstille det på akkurat den måten de vil, på en måte. For jeg er jo vært innom de fleste...

følelsene jeg har, og liksom oppført meg alt fra raust til mindre raust. Så det er liksom den der, ja, nei, jeg trenger ikke å se alt det. Og det er en sånn, jeg har også opplevd det på sånne TV-programmer, at opplevelsen av å være der er så annerledes enn sånn det ser ut på TV. Så da tenker jeg at jeg nøyer meg med opplevelsen. Trenger ikke å se tolkningen. Nei.

Men apropos skolen, så sa du at du slet litt på en konsentrasjonshånd. Og det er det veldig mange av gjestene her som har, kan kjenne seg igjen i da. Ikke sant? Har du vært med å være rektor? Mye er vel å ta i, men jeg...

Jeg har jo hatt mine besøk. Jeg har vært en del... Når jeg gikk på skole i Tanzania, det var litt krevende. Da havna jeg en del i brok. Da fikk jeg mye tilsnakk. Og det var jo sånn som britisk system, de er veldig...

Opptatt av det der Hierarkiet At du skal bare sitte ned og holde kjeft Ha det der uniformet og sånn Ja, skoleuniform Ikke så voldsomt Det var bare hvit skjort og grå skjort Så det var ikke noe sånn Jeg trengte ikke gå med slips Men det er jo Det var litt vanskelig for meg å tilpasse meg Spesielt da I liksom sånn 13, 14, 15, 16 år Det er liksom at jeg bare Hold kjeft

Og så er jeg ikke så god til å holde kjeft selv. Så det var litt sånn utfordrende, men jeg har vært en del hos rektorer, så jeg har det. Men har du havnet mye trøbbel etterpå? Etter at du var 13-14? Nei, ikke så mye. Litt. Jeg har jo kanskje levd et litt utsøvende liv, så det har jo...

Det begynner å bli noen år siden jeg har hatt kontakt med politiet nå, men da jeg var yngre så var det litt mer. Musikk har reddet meg noe jævlig. Jeg har hatt noe jeg bryr meg om, så uansett hva jeg har holdt på med, så har jeg hatt en greie som er viktig for meg. Det er noen som sier så fint at meningen med liv er et liv med mening, og det der å ha noe som betyr noe for deg har vært

For min del så tror jeg det har vært redningen på alt, for jeg har hatt et eller annet. Jeg har hatt noe jeg skal. Jeg har hatt et mål, jeg har hatt en ambisjon, jeg har hatt en plan liksom. Nå har jo den planen vært innom ganske mye forskjellig rart, men det der å ha noe å bry seg om, det å ha noe å tro på, har vært jævlig viktig for meg, og det tror jeg har vært redningen. Det hørtes fint ut.

På plata di så har du låter som Marstein, Shave, Admiral P, Arif og Emma Steinbakken. Og så har du et par låter hvor du synger alene. Hvilke vil du si er din favorittsang? Åh.

Det er ikke så lett å si, altså. Jeg har litt sånn der, ja, det forandrer seg litt. Sånn der, ofte så liker jeg den best den siste, eller den som jeg har hørt minst på. Men jeg er jævlig stolt og jævlig fornøyd av den skiva. Jeg liker jo veldig godt både den med Emma og Marstein. Det er jo låter jeg er veldig glad i. Så det er ikke så lett for meg å plukke favoritter. Men jeg tror kanskje de to...

Jeg har jobbet, jeg har fått Lido, har gjort et par låter på den her, og det har vært jævla stort for meg å jobbe med han, jeg har kjent han lenge. Så jeg er veldig glad i de låtene jeg har gjort med han, men jeg er litt sånn, jeg liker en kalle låte. Jeg er liksom jævlig stolt og fornøyd av produktet. Og alle er litt forskjellige, de har sine forskjellige kvaliteter. Så det er litt sånn vanskelig å...

trekker frem og blir sånn, hvem er ditt favorittbarn? Ja, det kan man ikke kåre. Da blir det tålig stemning. Men har du alltid visst at det er musikk du vil drive med? Fra jeg var sånn 15-16 så tror jeg det. Når jeg først bestemte meg så var det bare, det her er det jeg skal. Det var liksom aldri noe valg. Jeg hadde aldri noe plan B. Det var ikke noe annet. Det var det jeg skulle drive med.

Men er det noen fordeler på å ikke jobbe med Gunnar Greve? Er det noen ting du slipper nå som han pusher deg inn i? Ja, vi og Gunnar har jo lettisforhold, og vi har jo vært gode venner og glad i hverandre i veldig, veldig mange år. Men det er klart at han har jo en enorm overtaleses evne. Han er jo en flink og dyktig selger, så det blir...

Det er kanskje litt ting som jeg... Men det har ikke vært så mye av det de siste sånn, vi har liksom funnet ut av greia våre, så det er ikke så mye sånn som jeg tenker, shit, jeg digger at jeg slipper det nå. Og det er grunnen til at liksom vi ikke jobber så mye sammen. Jeg er jo fortsatt i studio hans hele tiden, og ser han jo oftere. Det er jo litt der at han er så busy, han har jo så mye greier, liksom...

Livet til Gunnar var en interessant dokumentarfilm for fem år siden. Nå er det liksom en biopic. Det er helt sykt hva han holder på med, hvor flink han er og hva han driver med. Jeg tror ikke det er så mange som skjønner hva slags nivå han opererer på. Hvor mye han jobber. Hvor mange tanker han har i hodet samtidig. Det er...

jævlig, jævlig fascinerende, og jeg har jo alltid hatt den der teorien om at står du nærme framme, så blir du varm du også. Og det har vært liksom jævlig lærerikt. Og også sånn der beundringsverdig å bare se på, bare shit, hva er det du får til? Hvor mye han hadde, hvor mye sånn gjennomføringsevnen hans var. Han har liksom bygd et, kanskje et av de største sånne her musikeventyrene i Norge noen gang. Helt på linje med Kygo og A-ha og det...

Hva han har klart å fått til, han hadde jo to år, kanskje to år, hvor han drev et plateselskap i Kina, så han pendlet jo frem og tilbake, akkurat Nyskilt og 50-50-pappa, og pendlet frem og tilbake Shanghai an hver uke, samtidig som han drev et mer internasjonalt management og publishing og plateselskap sammen.

Så det er liksom sånn at han fikk det til å funke som faen. Han startet et eget label i Kina som tok helt av og spiste masse markedsandeler. Det er helt latterlig imponerende hva han får til og hva han kan og hva han klarer. Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor gærent det han driver med er. Det er bare helt ridiculous.

Så en av konsekvensene er jo bare at Du har ikke tid til å jobbe med meg På den måten Han har jo selvfølgelig folk rundt seg Men jeg tror også det var litt viktig for meg Å bare gå helt Og gjøre alt selv Og ta av tømmene For jeg tror jo på mange måter at jeg har hatt Enthusiasmen min og selvtilliten min Og ideen om meg og min musikkarriere Har vært litt sånn svingende

Og det har vært jævlig digg å bare ha Gunnar som bare har foran meg med jobb. Jeg har begynt å skrive låter. Det har vært jævlig deilig. Han har bare passet på meg, tatt vare på meg og liksom holdt meg i livet på mange måter og har hatt ofte større ambisjoner

på mine vegne enn jeg har hatt selv veldig mye. Og det har vært helt sånn uverdelig for min del, for da har jeg liksom kunnet finne ut av meg og livet mitt og hvem jeg er og hva jeg er hyppet å drive med. Men så kom det til et punkt sånn at jeg bare ok, men nå tror jeg bare jeg må bare gjøre det selv. Jeg er nødt til å være mye mer involvert. Jeg må ta et større eierskap og ansvar i forhold til det jeg holder på med. Da var det litt sånn synd at jeg måtte

Jeg gjør det solo, men jeg tror det var helt nødvendig. Og så har det også gjort at jeg har fått et enda bedre forhold til Gunnar, for nå er han ikke så stresset på å ta telefon her. Nå er det ikke noe jeg skal spørre om, eller noe jeg trenger lenger. Selv om jeg ofte trenger råd, han hjelper meg mye sånn sett. Men...

Men det har vært... Ja, jeg tror bare det der å ta over selv har vært jævlig viktig. Ja, det skjønner jeg. Men har det noen gang hendt at han har tvunget deg inn i noe hvor du bare var... Pff, masse. Han har gjort meg litt tvunget, har jeg ikke. For du er jo nødt til å si ja, på en måte. Jeg har sett mange sånne artister som har vært sur på Gunnar i ettertid, etter han har sluttet. Ah, faen, han fikk meg til å gjøre det. Du er nødt til å si ja. Du kan jo si nei. Nå er Gunnar Ryktenok enormt overbevisende.

Nå mente jeg ikke bare for gutten her heller. Jeg tenker det er mange som har en manager som har hatt noen veldig ideer for artistene sine. Ja, ikke sant? Og det er, jeg har jo gjort mye, det er mye jeg har vært jævla sur på. Jeg leser for eksempel i aviser at jeg skulle være gjesteprogramleder på Alt sang på grensen. Det husker jeg i hvert fall ikke så godt i. Og nå skal vi gjøre sånn ny greie, nå skal vi ha forskjellige kjendiser som kommer og jeg gjester, jeg bare, det er jo meg. Jeg skal jo ikke det, så bare...

Jeg gjorde jo det selvfølgelig. Men det er jeg jævlig glad for. Det er også greia ofte at jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke. Og så gjør du det, og så kommer det positive ting ut av det. Jeg ble kjent med mennesker på den innspillingen der, som er viktig i livet mitt nå, i 15 år etterpå. Så det skjer jo ofte ting.

Når man gjør ting som man ikke er så hypp på Men det har vært en del Jeg var ikke noe hypp på å gjøre hver gang vi møttes heller Jeg bare, fuck det vasker jeg Det var også første sesongen så man visste ikke hva man gikk til Ikke sant? Eller gikk jo en i Sverige Ja, men jeg hadde ikke sett en som jeg fikk litt kjøtt for Du må vite hva du er en på Jeg liker ikke å vite hva jeg er en på Jeg synes det er deiligere å ikke være For hvis man har en eller annen idé Om hvordan det kommer til å bli Så er det liksom Så jeg er ikke så glad i å gjøre research

Men Gunnar hadde vært i Sverige og sett For det hadde begynt i Sverige før i Norge Så det var greia så han sett hvor jævlig bra det funket For han svenske rapperen Petter Så han kom med og bare Du, nå har jeg sett noen greier som du skal være med på Så han gikk jo rundt til alle produksjonsselskapene i Norge Og bare hei Når en av dere kommer til å få det programmet her Når dere får det så må du bare si fra For da skal jeg ha en vin i det der

og det ordnet meg jeg er litt sånn der, så det var jo en sånn masterplan fra Gunnars side og det også er jeg jævlig takknemlig for for det var helt enormt sånn der viktige bidragsytene for karrieren min det tok jo alltid et nytt nivå så jeg er jævlig glad for at jeg gjorde det men det var jo nok så motvillig det var ganske syr altså jeg ringte og skrek ganske mye på Gunnar et par ganger der inne ja

Så dårlig dekning også, vet du, så han hørte meg ikke, så han fikk sparkene et par ganger mens jeg var der, men det var ikke bare der inne heller, det er altså, vi har jo hatt noen runder, men det er jo litt sånn i denne musikkbransjen og underholdningsbransjen at liksom, det er jo mye folk som vil gjerne ha deg med på mye ting, og du kan...

ofte så, jeg har tatt av alt det er gjerne lett å si nei når du aldri blir spurt men ikke sant det dykker jo opp muligheter og det er mye ting som, men jeg tror ikke jeg har gjort noe som jeg angrer på, som jeg liksom tenker faen det skulle jeg aldri vært med på og jeg har gjort mye rart altså jeg har vært med på gjerne mye ting, men det er liksom sånn ettertannsværebare opplevelser ja, ja, ja, det var ikke noe jeg hadde i tankene om at det var noe du burde angre på altså, men jeg bare tenkte bare det er sikkert noen morsomme historier

Det er jo mye ting. Og det er jo også bare musikk man har gitt ut. Man er jo inne i masse forskjellige faser man går gjennom livet. Det er jo å se tilbake og si, ok, det der skulle jeg gjort annerledes. Men det nytter jo ikke å lese historien med nåtidens briller. Du vet, man må bare forsone seg med at jeg var der jeg var. Jeg gjorde det jeg gjorde, fordi jeg tenkte det jeg tenkte, og følte det jeg følte. Er du klar for en spørsmålstund der? Let's go! Ladies and gentlemen!

Instagram spørsmålsrunde Instagram spørsmålsrunde Instagram spørsmålsrunde Dette er fra Instagram, hvor følgerne har sendt de spørsmål. Spennende. Hvem er din favorittrapper? Altså, i Norge da. Hvem er best å rappe i Norge? Best å rappe i Norge? Åh, det er jævla vanskelig å si. Det er flere gjester som har sagt deg her i podden. Er det sant? Shit, så fett. Det riktige svaret er jo Josef.

på mange måter. Men det er også litt sånn, det beste rappespørsmålet er litt vanskelig, for hvis du ser på Jonas, Benjob, Arif, Store P, Lars Veular, de rapper alle sammen, og Josef, men de har jo hver sin stil. Det er gjerlig vanskelig å sammenligne. Jeg føler jo det er mange som kan få og fortjene tittelen Norges beste rapper. Men det riktige svaret er nok Josef, for det at han bare...

Han har en rytmeforståelse som er helt utenom det vanlige, og han skriver jævlig, jævlig bra. Men det er mange. Jonas Benjobb er jo også, han har noen sinnssyke skills. Jeg synes jo også Lars Iveli er jævlig fett. Så beste rapperen i Norge? Jeg tror jeg bare går med Josef, selv om det er mange kandidater. Det er mange som med rette kan få den tittelen av jeg.

La dem ha den. Og så er det en som lurer på, av de nye rapperne, de nye unge, hvem er den beste? Av de nye unge? Jeg tror det må stå mellom Ben Jobb og Lars Iveli, altså. Ikke under grunn? De er flinke, de også, men jeg tenker litt sånn, jeg synes de er dritfette, jeg er skikkelig fan av under grunn, men jeg tenker liksom...

Min forståelse av rap da, den er liksom gammeldags Og da tenker jeg med litt sånn teknisk Og det er liksom bare det tekniske aspektet av å rappe Og da føler jeg at liksom Ben Jobb og Lars Jovelli er på et litt eget nivå Men jeg er jævlig fan av undergrunnen, jeg digger det de driver med det også Men det er ikke sant, igjen at det blir litt sånn

De kan godt være det de gjør. Ja, ja. Åpenbart så er det Marcia Balbe med ditt, så du har jo... Ikke sant? Ja, han er jeg ærlig fan av. Det var jeg jævlig takknemlig for at han gadde å bli med. At alle blir med, liksom. Jeg tar det ikke for gitt at folk gidder å lage musikk med meg. Tipper de ser på det som en ære? Det hadde jo vært veldig koselig i sofa. Men de sa nå hvertfall ja, så takk skal de ha alle sammen.

Her er det en som skriver, for du ga meg et smil sommerfugl i vinterland. Så koselig. Gode støttespillere og lang levetid i bransjen, er det en annen som skriver. Føler du at du har hatt gode støttespillere? Veldig. Jeg føler at det er en av, jeg vet ikke om det er en gave, men en av mine evner og de største gavene jeg har, er de folkene jeg har rundt meg. Jeg har alltid hatt masse fete folk, og det hadde vært helt umulig å få til det jeg har gjort uten dem.

Helt tilbake fra Frank Bakke Nina Lauritsen Masse folk som var liksom helt sånn Både i karrieren Men også bare i livet At det er liksom Ja, det tror jeg er en av mine største Velsignelser er alle menneskene jeg har rundt meg For Frank Bakke, han var den første som Segnet deg Han segnet meg Og det var jo, ja, det var en helt

er en helt egen spesiell karakter, men liksom den jobben han gjorde var helt uverdelig for meg, men også for liksom norsk hiphop. Jeg tror ikke norsk rap hadde vært der det er i dag uten Frank Bakke. Han var liksom han var steingern, men også er steingern, men på en veldig god måte. Men liksom den der innsatsen han la ned for å gjøre

gjøre norsk rap konkurransedyktig, eller at liksom å være med å bygge et marked var... Alle norske rappere skylder Frank Bakke mye, selv om han også gjorde ting som kanskje var litt mer... Han hadde ikke de beste plattkontraktene, men det var jo ikke nødvendigvis han. Det var jo liksom... Det var han som solgte det min, men det var jo ikke han sin skjappe. Han tjente jo ikke noe spenn på det. Men jeg hadde noen av de... Han hadde noen mindre...

suverene vurderinger også, men han har også gjort jævlig, jævlig mye. Spennende. Hvilke av dine egne låter er din favoritt? Det er vanskelig å si. Jeg tenker jo nå at det må være en av de nye, for det er alltid en av de nye. Men det vet jeg ikke. Det blir litt det samme. Det er så vanskelig å velge en favoritt, men det er jo jævlig mange låter som har gitt meg veldig mye. Ja.

Som jeg har fått veldig mye ut av. Og alle, ja, alle egentlig. Men det er vanskelig å si, altså. Et eller annet fra den nye skiva, kanskje. Hvem er din inspirasjon innenfor musikken? Innenfor musikken? Jeg vil jo si at Topak er kanskje den som har betytt mest for meg. Han var helt latterlig, influens, innflytelsesrik på meg. Det må nok være den inspirasjonen

Som har betytt mest for meg, tror jeg. Men det er jo mange. Jeg har hatt sykt mange. Outkast, Scarface, NWA har vært sykt, sykt innflytelsesrike. Men det som inspirerer meg mest, hvis vi tenker ikke bare rap, så vil jeg si Max Martin er kanskje en av de jeg ser mest opp til. For jeg føler det han har gjort som låtskriver og som produsent er bare helt latterlig. Han har noe

Så det er kanskje Max Martin, altså. Shit. Hvordan har du klart å holde deg relevant som artist i over to dekader? Jeg vet ikke om jeg har klart å holde meg relevant hele tiden. Det er jo en sånn svingende dal, for jeg husker jeg gav ut... Du har inn og ut av topplistene? Ja, det er sant. Men man må også ut, det er det som er viktig. Alt som kommer opp må ned, det er en fysisk lov, sånn at...

Jeg har jo også gitt ut skiver når folk har vært sånn "det er fint jeg har gitt ut et soloalbum, skal vi bry oss?" Så det har jo liksom... Jeg har ikke vært hot i 20 år. Men det er jo litt sånn, det går litt i sykluser. Og jeg vet ikke, jeg lurer på kanskje fordi jeg har tatt det på alvor. Det er jævlig viktig for meg, jeg har alltid tatt det veldig seriøst. Og nå har jeg vært inn i mye forskjellige faser i musikken.

Men jeg har alltid vært veldig opptatt av det, og vært tatt det veldig seriøst, og jeg har liksom brukt mye tid på det, og vært åpen og lærevillig, sånn at jeg har liksom fått utvikle meg som musiker. Vi jobber med jævlig mye flinke folk, men...

Så det er vel kanskje det, stannhaftighet, og så er det flere jeg ikke er noe glad i. Jeg tror de fleste vil være enige at du har vært alt det er lovende til to hotekader. Det setter jeg enormt pris på. Takk skal de ha, alle som er med meg. Hvis du har en blodfeil, bruker du tid til å anerkjenne vedkommende? Ja, det liker jeg å tro. Jeg prøver å... Jeg sier ikke nei, som oftest, til bilder, og jeg prøver liksom å ta alle på alvor.

Det er jo selvfølgelig ikke alt man har muligheten til. Men jeg prøver jo virkelig å ta, og ikke bare fans, jeg prøver bare å ta folk på alvor og liksom vise hveredid. Innenfor rimelighetens grenser da. Jeg har jo ikke tid til alt i livet, men jeg gjør det altså. Jeg føler det, og jeg føler det også. Det er noe jeg bruker mye energi og tid på. At jeg prøver liksom å... Ofte så er det liksom 15 sekunder for meg, men det betyr veldig mye for de. Ja.

Og det er en oppgave jeg tar mer og mer på alvor faktisk. Det er koselig. Her kommer siste spørsmål. Hvor mange ganger har du trynet på kragebeinet på elskutter i fylla? Hilsen Bjørn. To. Jeg trynet på vår i fylla og knakk kragebeinet to ganger på tre måneder. Det er ikke det jeg gjør nå.

Er det sant? Ja, det var jeg ikke så stolt av. På samme sted? Samme skulder, samme sted. Jeg tror jeg har rulleteknikken min, den trenger litt forbedringer, i hvert fall når jeg driver ting. Men nå har jeg sluttet å kjøre motoriserte kjøretøy på fylla. Så det er, sånn sett kan man si det var en lærepenge. Men ja, samme ruta faktisk, på en boi, fra studio og hjem.

Første gangen så hadde jeg og Gunnar vært hjemme hos Aksel, ennå, for å diskutere business, og så hadde han så jævlig mye god vin. Så ble jeg søppeldritet, og...

Sett meg på en voi, og det gikk ikke så bra. Og så gjorde jeg det samme tre måneder etterpå. Samme skulderen, samme voi, samme ruta. Da hadde jeg vært i studio med Chave til... Det var syv om morgenen eller noe. Det var ganske flaut. Da merket jeg at jeg bare... Ok, fy faen. Hva er det du driver med? Det var liksom der... Ja, det var ikke mitt stolteste øyeblikk. Det er... Å, faen. Og spesielt når jeg har gjort det andre gangen og bare... Bro. Stranda. Skafte et liv av kompis. Åh.

Ja, det var litt vondt. Men det er jævlig vondt da. Det var ganske vondt, altså. Det var mye bedre første, andre gangen. For da hadde jeg liksom gjort det, så hadde jeg gått og tatt så mye behandlinger, så...

Så det kom noe godt ut av det. Jeg tror jeg har fått litt mer plass i det. Det er sånn jeg hadde problemer med skulderen før, mens nå er den mye bedre, så jeg tror jeg har brekket ting litt på plass. Ja, men så det var jo kjempebra. Ikke sant? Så det ordnet seg det jo. Men der og da var jeg ikke så stolt, det kan jeg påstå. Men det er lett å tryne på de sparksykene da. Ja, det er jo... Når jeg er full, så er det i hvert fall det. Og det er jo... Man skal jo ikke operere noe som helst når man er full, så det er jo...

Et idiotisk idé Og du er jo litt sånn der Tunglært, så det tok meg litt tid Å anerkjenne det faktum At det må man ikke drive med Nei Nå har jeg lært Godt råd Yes, drit i det, ikke kjør i fylla Nei Det er jo helt idiotisk også faktisk Men husker du i starten Da visste man jo ikke helt at det var Nei

Så alvorlig, at man kunne tryne så hardt. Jeg kjenner mange som har kommet på jobb med helt oppskrapet ansikt, og det ser ut som det er grisebanker. Ja, det er jo farlig. Man kan jo bare tryne på sykel også. Man skal ta det på alvor. Men jeg føler jo nå at man har lært litt etter at jeg har vært der en stund. Jeg er ikke så nybegynner lenger. Nei, det er akkurat det.

Så vi avslutter denne podden på å bruke hjelm og ikke kjøre fylla. Yes, det er et godt råd. Husk refleks. Husk refleks. Skitt sånn er det å bli voksen. Da kommer du med de døveste rådene. Kjedeligste karl. Da begynner jeg å være til studio. Husk refleks da, dere. Husk. Det er fint å avslutte med det. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme. Takk for at jeg fikk komme. Det har vært veldig fint å være her. Veldig hyggelig. Bra episode. Takk.

Tusen takk for at du hører på 7.3.-podden.

Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet.

Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!