EUs mål er nesten fulle gasslagre – nå mangler 20 prosent
Episode fra ONS i Stavanger om europeisk energikrise: lave gasslagre (63%, mål 90%), stengt Hormuzstredet, LNG-avhengighet, Bab el-Mandeb, tysk industriesituasjon og Norges rolle som energileverandør til Europa.
00:00
Energimarkedet i Europa er nå preget av høy pris og usikkerhet før vinteren, med økende avhengighet av LNG.
07:00
Energikrisen påvirker gass- og strømpriser i Europa, hvor avhengighet av LNG og energilagring er kritisk, særlig i Tyskland.
Transkript
Nævnt i episoden
Equinor
Norsk olje- og gasselskap der gjesten jobber; omtalt som viktig leverandør til Europa.
Hormuzstredet
Stengt av konflikt USA-Iran, skaper gass- og oljekrise.
Bab-el-Mandeb-stredet
Stengt av hutier i Jemen; viktig for oljeeksport fra Saudi-Arabia.
EU
Har mål om 90% fulle gasslagre, men ligger på 63%.
Tyskland
Gasslagre bare 50% fulle; industri under press av høye energipriser.
Norge
Beskrives som pålitelig og viktig energileverandør til Europa.
Russland
Gassleveranser til EU reduseres, fase-out pågår.
Qatar
Stor LNG-eksportør; volumer trekker mot Asia når Hormuz er stengt.
USA
Stor LNG-leverandør til Europa, i konflikt med Iran.
Iran
Konflikt med USA førte til stenging av Hormuzstredet.
Kina
Trakk LNG til Asia; største utenlandske utstillernasjon på ONS.
Stavanger
VertskBy for ONS, der opptaket er gjort.
ONS
Oljemessa; podkasten spilles inn her.
Saudi-Arabia
Mister eksportrute via Bab el-Mandeb fra terminalen Yanbu.
LNG
Flytende naturgass; Europa stadig mer avhengig av den.
Ukraina
Krigsutbrudd startet energikrisen.
Deltagere
host
Ellen Wiseth
guest
Kristian Becker
Sponsorer
Delta
Point
Europa mangler mest sannsynligvis rundt 20 prosent, eller 20 milliarder kubikkmeter gass, i lagrene inn i vinteren.
Kristian Beckers hovedbudskap om den europeiske gasssituasjonen.
Katars LNG-eksport utgjør bare 3 prosent av det globale gassmarkedet, men kan likevel styre prisene i Europa.
Viser hvordan små volumer i et lenket globalt marked kan ha stor effekt.
Europa er veldig heldig som har Norge som en politisk energileverandør gjennom mange kriser etter hverandre.
Becker snur perspektivet: Norge er ikke bare heldig i krisen – avhengigheten er gjensidig.
Det er vanskelig å generere et scenario hvor avkarboniseringen i Europa skjer så fort at Europa ikke trenger alt norsk olje og gass – bortsett fra gjennom en vanvittig rask deindustrialisering.
Beckers sentrale langtidsargument for norsk energiproduksjon.
Selv mens memorandum of understanding mellom USA og Iran varte, gikk maks rundt halvparten så mange oljetankere gjennom Hormuzstredet som før krisen.
Illustrerer at en delvis åpning ikke normaliserer markedet.
Påstande
USA gikk til krig mot Iran, og Hormuzstredet ble stengt, etter at energimarkedet hadde begynt å stabilisere seg etter krigsutbruddet i Ukraina.
Bakgrunnsrammen for episoden, presentert av programlederen.
Gassprisen var 67 euro per megawatttime da Kristian Becker sjekket kvelden før, og gikk ned til 64 euro per megawatttime dagen etter.
Kontorale europeiske gasspriser (TTF-referanse).
Gassprisen var ca. 30 euro per megawatttime rett før krisen begynte.
Sammenligningsnivå før Ukrainakrigen.
Cirka 40 prosent av gassetterspørselen går til oppvarming av hus, cirka 30 prosent til strøm og cirka 30 prosent til industri.
Beckers fordeling av gassbruk i Europa.
EU satte et mål om at gasslagrene skulle være 90 prosent fulle mellom 1. oktober og 1. desember.
EU-regelverk etter krisen i Ukraina.
Gasslagrene i Europa er akkurat nå på 63 prosent, og det er vanskelig å se at de går over 70 prosent.
Situation per august.
Det globale gassmarkedet er ca. 4 000 milliarder kubikkmeter, hvorav ca. en sjettedel er LNG.
Beckers markedsstørrelse-anslag.
Qatar utgjør ca. en femtedel av LNG-markedet, som tilsvarer ca. 3 prosent av det globale gassmarkedet.
Qatars relative andel.
Houthiene i Jemen har begynt å stenge Bab el-Mandeb-stredet, utgangen fra Rødehavet.
Beckers beskrivelse av situasjonen.
Bab el-Mandeb er viktig for Saudi-Arabias råoljeeksport fra Yanbu-terminalen i Rødehavet, men ikke så viktig for LNG-markedet.
Forklaring av stredets betydning.
Kina gikk inn i krisen med veldig store og fulle oljelagre etter en lang periode med lagring, som nå har tømt seg en god del.
Bakgrunn for oljemarkedets tilstand.
Tyskland har EUs største gasslagre, som er ca. 50 prosent fulle, godt under EU-snittet på 63 prosent.
Tysklands gassituasjon.
Europa bygde LNG-terminaler for å bli mindre avhengig av russisk rørledningsgass.
Bakgrunn for Europas LNG-avhengighet.
Equinor arbeider for å opprettholde produksjonen så lenge som mulig på norsk sokkel.
Selskapets ambisjon, gjengitt av Becker.
Kina er den største utenlandske utstillernasjonen på ONS med over 60 selskap.
Nyttighetsinfo på slutten av episoden.
Det er lite vann i kraftmagasinene i Norge, og i Midt-Norge er strømmen dobbelt så dyr som forventet.
Nyhetsoppsummering fra tu.no-energi.
Loader
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Veldkommen til Teknisk Sett, denne gangen fra ONS, populært kalt oljemessa i Stavanger.
Akkurat da energimarkedet hadde begynt å stabilisere seg litt etter sjokket ved krigsutbruddet i Ukraina, så gikk USA til krig mot Iran. Hormuzstredet ble stengt, og vi fikk en ny krise. Og nå er vi på vei inn i vintersesongen, og
Og derfor har jeg fått med meg Kristian Becker, som er leder for global ekstern analyse i Equinor her i Stavanger. Velkommen, Kristian. Hei. Du skal hjelpe oss å sette ting litt i sammenheng her. Hvordan Norge og Europa kan bli påvirket av den situasjonen vi står oppi. For dere i Equinor følger jo energimarkedet tett. Hvordan vil du beskrive status for Europa akkurat nå?
Ja, den er jo vanskelig igjen dessverre. Høye priser og ganske mye usikkerhet på hvor langvarig de kommer til å være og hvor trangt de kommer til å være for energi. Og det går det på tvers av mange kommoditiner. For oss er det jo spesielt viktig med både roolje, raffinerte produkter og ikke minst naturgass.
Hvordan er gassprisen akkurat nå? Den er ganske volatil, det første. Når jeg sjekket i går kveld, så var den på 67 euro per megawatttime, som er det kontinentale europeiske måttet å beskrive prisen. I dag når jeg sjekket, så har den gått ned til 64 euro per megawatttime, så det er ganske mye svanking.
Hvordan er det nivået sammenlignet med årene vi har bak oss? I relasjon var han på ca. 30 rett før krisen begynte, så han har mer enn dobbelt sekk. Vi er jo fortsatt i sommeren, så vanligvis skulle vi forvente at prisen nå skulle være lavere enn det den var i februar når krisen begynte. Hvordan ser gasslagernivået i Europa ut for øyeblikket?
Før vi går, bare noen ord om hvorfor vi har gaslager og hva det gjør. Det som er viktig å vite er at gas i forhold til de fleste andre kommoditivene er ekstremt sesonalt i etterspørselen. Cirka 40% av etterspørselen for gas går i oppvarming av hus, 30% cirka inn i strøm, cirka 30% inn i industri.
Oppvarming er noe som skjer til vinteren i all hovedsak. Det betyr at en har bygd gasslager enten i gamle reservoarer eller i saltkaverner for å kunne presse inn gass om sommeren og så ta det ut om vinteren. Produksjonen til gass er vanligvis stabilt året utover, så en trenger en eller annen plass og fleksibilitet.
Hvilket nivå bønder vi nå i august? Etter krisen i Ukraine begynte EU å være tydeligere på forventningene de har for fullingen av gasslaget. Målet som hadde blitt satt var 90 prosent. En eller annen tidspunkt skulle de nå det, mellom 1. oktober og 1. desember.
Men akkurat nå er vi bare på 63% og det er veldig vanskelig å se foran seg at vi skal gå oppover 70%. Så vi mangler ca 20% mest sannsynligvis inn i vinteren eller 20 milliarder kubikkmeter med gass som vi egentlig skulle ha i våre systemer. Og hvilke konsekvenser vil det få? Det betyr jo at
Europa har mindre fleksibilitet i sitt eget gassystem når vi kommer inn til vinteren, spesielt hvis det skulle bli kald og etterspørselen går opp.
Og det betyr da til slutt at det ikke er så mye fleksibilitet i rådgivningssystemet med å få mer gass i Europa, at Europa må tiltrekke seg mer LNG når vinteren kommer. Siden krisen i Ukraina så har vi blitt veldig avhengig av flytende nasturgass, altså LNG, særlig fra USA, men også fortsatt en god del fra Russland.
Ja, volymene fra Russland har gått kraftig tilbake, og så er EU på vei til å fase det komplett ut. Men flytende naturgass fra både USA og fra Vestafrika og andre leverandører har blitt en mye større andel av det europeiske gassmarkedet enn det det var før Russland-Ukraine-krigen.
Du nevnte Qatar. Det er jo ikke en særlig stor eksportør til Europa, men likevel veldig viktig. Hvorfor det?
Vi har et gassmarked globalt som er litt større enn ca. 4 000 mrd. kubikkmeter. Av det er ca. 1/6 flytende LNG, så det er ikke så gigantisk. Av det igjen er Qatar ca. 1/5. Så Katars LNG-eksport utgjør bare 3% av verdens globale gassmarked.
Men det vi ser nå er at disse volymene fra Qatar som egentlig skulle gå til Asia, de faller bort så lenge homostridet er stengt. Og dermed trenger Asia andre kilder for gass, eller så må de slutte å bruke gass. For eksempel må de gå over til kul, men også med å bare redusere forbruket som er veldig kostbart for dem.
Der har de trukket til seg veldig mye av LNG-en som vi hadde forventet skulle gå fra USA til Europa, så har de trukket til Asia. Dermed smitter de høye priserne og denne krisen over til Europa. Og så er det jo også sånn at gassprisen setter veldig mange timer i året, også prisen for kraftmarkedet. Hvordan tror dere at det vil utvikle seg denne vinteren?
Utfordringen er at det kanskje er flere timer om vinteren hvor gasprisen også setter strømprisen. Så jo høyere gasprisen blir, desto mer smitter det selvfølgelig inn over til strømprisen. Og så er det veldig avhengig av hvilket land du ser inn, hvor mye alternativer de har, om de fortsatt har, for eksempel som i Spania, sol som produserer strøm om vinteren, eller kanskje sånn som Nordeuropa,
hvor det er veldig lite strøm som kommer fra solen om vinteren, og da blir gassen enda mer viktig. Hormusstredet er jo stengt av og til åpent, men veldig ofte stengt for tida. Og så finnes det et annet stred, Bab-el-Mandeb-stredet. Hva skjer hvis det stenges?
Det er nok hodetiden i Jemen som har begynt å stenge Bab el-Mandeb, som er utgangen ut av Rødehavet til Sørova. Den er mindre viktig, eller ikke så viktig egentlig for LNG-markedet, men det er veldig viktig for spesielt Saudi-Arabia som brukte den som eksportruten etter Hormuz ble stengt fra sin terminal i Rødehavet som heter Janbu.
Og med at Bab el-Mandeb er stengt nå, er det veldig lite råolje som kan gå fra Jambu igjen til Asia. Og det er også begrenset med kapasitet for å eksportere råoljen og produkter nordover via syeskanalen og via rødlinjer i Egypt. Så det har ikke så mye å si for gass og dermed strømprisen, men det handler mer om olje? Ja.
Hvordan tror dere at oljeprisen vil utvikle seg utover høsten? Det som er viktig å ha i bakhodet er at når vi gikk inn i krisen, så hadde vi et veldig godt forsynt oljemarked. Kina spesielt var i en situasjon hvor de lagret veldig mye råolje i en lang periode, så de gikk inn i krisen med veldig store og fulle oljelagere.
Disse har nå tømmet seg en god del over de siste månedene. Men det store spørsmålet er selvfølgelig hvor lenge kommer homostredet til å bli stengt?
Og hvis de åpner seg opp igjen, hvordan åpner de seg opp? Mens denne memorandum of understanding mellom USA og Iran varte, så så vi fortsatt ikke mer enn maks kanskje 50% av antall båter som gikk gjennom homostredet, der snakker jeg om oljetankere, enn det som vi så før krisen. Så det må jo være en
skikkelig åpning som har vært i lang tid som fører til en normalisering av situasjonen. Hvis krisen holder seg lenge så forventer vi at både rooljemarkedet men spesielt også markedet for raffinerte produkter kommer til å bli veldig trangt utover. Men så forventer vi også at ting kan normalisere seg relativt raskt igjen hvis stredet blir sikret og trygt opp.
Hvis vi ser litt på lengre sikt da, Europa har jo nå gjort seg veldig avhengig av LNG. Ser du noen muligheter for at Europa kommer seg ut av den avhengigheten på sikt?
Det første er jo at Europa bygde LNG-terminaler for å bli mindre avhengig av russisk rødregass. Så de i seg selv er jo et instrument for å generere security of supply for Europa, og et veldig viktig instrument det er.
Men så er det selvfølgelig sånn at så lenge det ikke flyter veldig mye russisk rødgass til EU og Europa, og målet er jo å redusere det til null, så kommer EU og Europa til å trenge LNG i store mengder i fremtid. Det skjer mye avkarbonisering, det skjer mye elektrifisering i Europa, så vi forventer at etterspørselen for gass i Europa kommer til å gå ned over veldig,
Men det gjør også den lokale produksjonen i Europa. Så forventningen vår er at Europa kommer til å være avhengig av energiimportet. Ja, langt, langt utover i tid. Du er jo tysk, og Tyskland er jo et land som Norge er veldig avhengig av. Vi eksporterer mye industriprodukt dit.
Jeg regner med at du har følt med litt på situasjonen i hjemlandet. Hvordan er energi- og industrisituasjonen i Tyskland nå? Hvis vi starter med gassituasjonen, så er den kanskje ekstra kritisk i Tyskland. Tyskland har EUs største gasslagre, og de er bare ca. 50% full akkurat nå, så de ligger godt under denne snitten i EU med 63%.
Så da har nettopp vært myndighetene ut og gitt tydelige signaler for at de forventer at nå må markedsdeltakere steppe det opp og sikre tilstrekkelig gassvolyme. Men det er også en forståelse for at de ikke klarer å fylle gasslagrene for vinteren som kommer.
Nå har det vært en lang periode med vedvarende høye energipriser i Tyskland. For en industrinasjon som er såpass avhengig av strøm, gass og innpåttfaktorer for sin industri har det vært veldig krevende. Som vi har sett i
En reduksjon av industrikapasiteten i Tyskland, og hvis du følger litt på nyhetene på det daglige, er det jo veldig sterke utfordringer, både fra energi- og kostnadsperspektiven og generelt fra en konkurransedyktighetsperspektiv ut mot spesielt Kina og også mot USA. Så det er en krepende situasjon som Tyskland står i akkurat nå.
Nå har vi jo snakket om energikrisen og den priskrisa fra et forbrukerperspektiv og fra industrien sin ståst. Men hvordan ser det her ut fra en olje- og gassprodusent som ekvi nord? Her renner jo pengene inn. Ja, jeg ble spilt spørsmålet i går. Er Norge nå veldig heldig med denne krisen? Jeg tror det som er viktig, også for meg som tysker, er å forstå at
Ja, en kan si at Norge er heldig, men jeg tror at Europa er veldig heldig å ha Norge der som en politisk leverandør som har vært der for de i noen mange kriser etter hverandre. Så det er veldig viktig å ha det bildet foran seg at her er det en gjensidig avhengighet av hverandre, og en har gått for at den andre har som partner der.
Det mest viktige som vi kan gjøre nå, det er jo å sikre at vi gjør alt vi kan for å holde feltene og landanleggene våre skåne, sørge for at vi ikke får noen utfall der, jobbe tett med myndigheter for å sikre oss mot alt som kunne være av en eskalasjon av krisen for eksempel med Russland.
Og så er jo selskapets ambisjon å opprettholde produksjonen så langt som mulig på norsk sokkel, for vi ser at Europa er avhengig av energi vi produserer. Og det tror du at man vil være også hvis man ser 15, 20, 30 år frem i tid? Ja, jeg tror at i jobben min jobber vi veldig mye med forskjellige scenarier for energiomstillingen.
Og det er veldig vanskelig å generere et scenario hvor avkarboniseringen i Europa skjer så fort at den ikke trenger alt den kan produsere av norsk olje og gass. Og det eneste måten som analytikerne mine får det til, det er egentlig å bygge en vanvittig fort deindustrialisering i Europa, og det er nok ikke fremtiden som Europa ser foran seg heller.
Tusen takk for at du var med i teknisk sett, Kristian Becker. Takk. På tu.no-energi kan du lese mer om energisituasjonen i Norge. Det er lite vann i kraftmagasinet, og i Midt-Norge er strømmen nå dobbelt så dyr som forventet.
På tu.no finner du også flere nyheter fra ONS i Stavanger, blant annet om at Kina er den største utenlandske utstillernasjonen med over 60 forskjellige selskap. Det viser et ønske om tettere industriellt samarbeid med Norge, sier den kinesiske ambassaden. Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.