SmS #112 Marius Reikerås & Vigdis Bollerud: «Norge er ikke rettsstaten folk tror»
Silje samtaler med Vigdis Bollerud og Marius Reikerås om rettssikkerhet i Norge. De hevder at staten, politidirektoratet og regjeringsadvokaten systematisk undertrykker enkeltpersoner, bl.a. i Viggis kommende rettssak, og oppfordrer til opprør, mediedekning og granskning.
00:00
Podcasten diskuterer bekymringer rundt rettssikkerheten i Norge og viktigheten av å utfordre maktapparatet.
07:44
Podcasten utforsker maktstrukturer og korrupsjon innen justissektoren, som kan undergrave rettsstaten og rettssikkerheten.
13:06
Det er en skandale at norske domstoler fortsatt ikke har lydopptak, noe som svekker tilliten og åpenheten i rettssystemet.
18:21
Advokatene bør være medhjelpere, mens klientene må eie sine egne saker for å sikre rettferdighet og ansvarlighet.
26:20
Regjeringsadvokaten løy under høring i Strasbourg, noe som avdekket et systematisk mønster av statlig maktmisbruk.
Transkript
Nævnt i episoden
Vigdis Bollerud
Tidligere polititjenestemann og varsler; gjest som forteller om sin rettssak mot staten og opplevde maktovergrep.
Marius Reikerås
Menneskerettsjurist og gjest; kritiserer regjeringsadvokaten, domstolene og rettssystemet i Norge.
Silje Skjevig
Psykologspesialist og programleder for podkasten Snakk med Silje.
Regjeringsadvokaten
Beskyldes for å drive svindel via saksomkostninger og for å repassere folket.
Politidirektoratet
Beskyldes for korrupsjon og organisert kriminalitet; foreslått gransket.
Høyesterett
Kritiseres for justismord i NAV-saken og for manglende konsekvenser for dommere.
Arne Finn Bårdsen
Høyesterettsdommer i NAV-skandalen; ble senere dommer i EMMD, noe gjestene kritiserer.
NAV-skandalen / trygdeskandalen
Høyesterettsjustismord omtalt som eksempel på rettssikkerhetssvikt.
Lobben-saken
Barnevernssak i Strasbourg der staten tapte; brukes som eksempel på statens arroganse.
Jon Petter Rui
Justisprofessor i Bergen som har laget forslag til granskning av politidirektoratet.
Carli Hagen
Stortingspolitiker som ba om forslag til endring av statsansatteloven.
Gry Berger
Advokat i Partiets Fellesforbund som forklarer hvorfor varslingssaker tapes i retten.
17. mai
Grunnlovsdagen brukt som symbol på spenningen mellom grunnlov og praksis.
Bergensavisen (BA)
Avis som etter gjestenes mening fokuserer på personer, ikke budskap, i dekningskritikk.
Trude Lobben
Barnevernssak i EMMD som vant over den norske staten.
Iris Frø-saken
VaksineTvangstest-sak omtalt som eksempel på statens overkjøring av enkeltpersoner.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Vigdis Bollerud
guest
Marius Reikerås
Point
Hvis du ikke har rettssikkerhet, så har du ingenting.
Marius Reikerås understreker at rettssikkerhet er et grunnleggende gode for alle.
Den tilliten (til rettsstaten) fortjener de ikke.
Vigdis Bollerud mener folk har blind tillit til norsk rettsstat.
De har lagd seg en stat i staten – en butikk i butikken.
Beskrivelse av påståtte kameraderi-bindinger i justissektoren rundt politidirektoratet.
Først finansierer folk regjeringsadvokaten gjennom skatten, og så krever regjeringsadvokaten penger av folket etterpå.
Marius Reikerås kaller dette en form for bedrageri og dobbelt bokføring.
Flere burde tatt muligheten til å være selvprosederende – klienten kan saken bedre enn en jurist.
Marius Reikerås mener klienter bør eie egne saker, og at dommeren uansett har veiledningsplikt i jussen.
Nå er vi den fjerde statsmakten – ikke de som sitter i Akersgata.
Om uavhengige mediers rolle som kritisk motvekt til etablert presse.
Jeg har faktisk ikke tenkt å gi meg, uansett hvor mye motbør jeg får.
Vigdis Bolleruds uttrykte tilbakemelding til makthaverne.
Det å kjempe mot urett og overgrep er noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre – det gir mening og holder deg i livet.
Marius Reikerås om kampen som meningsfull og givende.
Du starter med tre minus i sekken når du kjemper disse sakene, fordi du blir stemplet.
Om klassisk discreditering av dem som går mot maktapparatet.
Hadde barnevernet operert sånn i Polen, hadde det vært millioner utenfor parlamentet i Warszawa.
En polsk advokats kommentar om det norske folkets passivitet, gjengitt av Reikerås.
Påstande
95 prosent av sakene mot staten tapes i retten uansett dokumentasjon, ifølge advokat Gry Berger.
Fremsatt som lydopptaksgjennomgang i møtet på Stortinget; kan delvis kontrolleres mot offisiell tapprosentstatistikk.
Det ble holdt et møte på Stortinget i midten av mai (fjor) med blant andre Karli/Carli Hagen og Martin Voll om varslingsforhold og endring av statsansatteloven.
Hendelse som kan kontrolleres.
Advokat Arvid/Arne Sjødin skrev en 12-siders rapport med forslag til endring av statsansatteloven.
Dokument som kan etterspørres.
Et forslag til granskning av politidirektoratet ble forsøkt fremmet i stortingsgruppa til FrP i april 2025, men stoppet av lederen i justiskomiteen.
Kan kontrolleres mot FrP sine beslutninger.
Justiprofessor Jon Petter Rui laget et forslag til Morten Wold på Stortinget om granskning av politidirektoratet.
Kan kontrolleres.
Vigdis Bolleruds Facebook-gruppe har over 50 000 medlemmer, og Marius Reikerås' Facebook-side har over 50 000 følgere.
Kan kontrolleres mot offentlige Facebook-tall.
Stortinget vedtok i 2005 at det skulle være pålagt lyd- og bildeopptak i norske domstoler, men det er fortsatt ikke effektuert.
Refererer til domstollovens § 137; innføringen er utsatt. Kan kontrolleres.
Norge ga 130 millioner kroner til Kroatia for å sikre deres rettssikkerhet.
Bleveragekaldelse; kan kontrolleres mot EØS-midlene.
Vigdis Bollerud var den første som ble innkalt til intervju hos varslingsombudet i november 2024.
Kan kontrolleres.
Vigdis Bollerud og samarbeidspartnere har levert totalt 23 anmeldelser fra 15 forskjellige personer.
Kontrollabelt fra anmeldelsesarkiv.
12 personer sendte inn alvorlige bekymringsmeldinger til Riksadvokaten i 2022 om sakshåndteringen.
Kan kontrolleres.
Statistikken viser at 9 av 10 saker mot det offentlige i rettsapparatet ender med offentlig seier.
Påstand som kan kontrolleres mot statistikk; fremsettes som fakta.
Trude Lobben-saken endte i storkammer i EMD, med høring i oktober 2018, og dom falt i 2019.
Lobben mot Norge, EMDs storkammer; offentlig dokumentert.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møtte med ni advokater på en timens høring i EMD i Lobben-saken i oktober 2018.
Kan kontrolleres mot EMDs dokumentasjon.
Menneskerettighetsdomstolen har gitt Norge nærmere 40 domfellelser i barnevernsområdet siden september 2018.
Tallpåstand som kan kontrolleres mot HUDOC.
Høyesterett dømte i 2017 (trygde-/NAV-skandalen) en person til 75 dagers fengsel, og dommen ble opphevet i 2021.
Refererer til HRs bøtestraffekjennelse og senere frifinnelse; kan kontrolleres.
Arne Finn Bårdsen ble i 2021 utnevnt til dommer i EMD og beholdt samtidig sin stilling i Høyesterett.
Offentlig dokumenterbar utnevnelse.
En lagdommer idømte Vigdis Bollerud 1,5 millioner kroner i saksomkostninger til eks-mannen.
Fra hennes egen sak; kan delvis kontrolleres i offentlige domsavsigelser.
Vigdis Bollerud ble uriktig avkrevet ca. 80–90 000 kroner i rettsgebyrer og fikk beløpet tilbakebetalt, uten renter eller unnskyldning.
Hennes påstand om en konkret hendelse.
En mann i Stavanger tapte sak mot et fiskeoppdrettsselskap hele veien til Høyesterett og ble idømt ca. 12 millioner kroner i motpartens saksomkostninger.
Anekdotisk eksempel; kan kontrolleres mot domsavsigelser.
Regjeringsadvokaten har ikke lov til å kreve saksomkostninger uten egne utgifter, ifølge menneskerettighetsforpliktelser som Høyesterett har sagt er problematiske.
Juridisk påstand fremsettes som faktum; vurderes i praksis.
En rettsdag i tingretten koster 30–40 000 kroner i rettsgebyr.
Gebyrsatsene er offentlig tilgjengelige og kan kontrolleres.
Det var en rettssak om en sykepleier som nektet covid-19-vaksine og ble tvangstestet for å gå på jobb; saken ble fulgt av mange og dekket av blant annet凤凰 H@- og dokumentkanaler (Hamar/ lokalpresse).
Saken er offentlig kjent; kan kontrolleres.
Bergens Tidene (BA) dekket en appell i Bergen ved å fokusere på deltakerne og ikke innholdet i budskapet.
Kan kontrolleres mot avisens dekning.
Journalist Per Asle Rustad sa at et læringspunkt fra Baneheia-saken var å bli mer kritisk til politi, påtale og domstol.
Kan kontrolleres mot uttalelsen.
En 16 år gammel jente (Shada-saken) døde under offentlig omsorg.
Offentlig kjent sak; kan kontrolleres.
Vigdis Bollerud er tidligere polititilsatt og saksøker staten i en avskjedsak med hovedforhandling i Oslo tingrett den 13. oktober.
Fremsettes som fakta om hennes sak.
Marius Reikerås og Vigdis Bollerud har tidligere vært gjester i podcasten Snakk med Silje.
Kan kontrolleres mot episodeliste.
Podkasten kan støttes økonomisk via Paypal, bitcoin eller Vipps til nummer 806513.
Faktisk informasjon fra programlederen.
Loader
Du skal være ganske sterk hvis du får gjentatt nedlatende karakteristikker om ene eller andre. Når du da kjemper mot maktapparatet som vet at de har folk i sin hullånd. Det er en helt åpenbar strategi de har. Det er ingen grense for hvor langt de kan gå heller. Det er rett og slett skremmende. Vi hadde et møte blant annet med Carly Hagen og Martin Woll og noen flere på Stortinget.
Da satt Karli Hagen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, og han ba oss sende inn et forslag til å endre statsansatte-loven. Det ble skrivet i en 12-sider-rapport av advokat Arvid Sjødin, som var med på møtet, til et forslag til hvordan den kunne endres.
Plus lydopptaket med Gry Berger, som beskriver hvorfor alle disse 95 prosent av alle disse sakene tapes i retten, uansett hva du sitter på av dokumentasjonen. Så feier bare staten dette siden, og blir hørt av dommerne, som også skal være såkalt uavhengige, ikke sant? Like etter så gikk jo Karli Hagen ut av Stortinget i fjor sommer, ikke sant? For dette var jo i midten av mai, vi var der inne.
Jeg har etterspørt der inne, hvor har dere blitt av dette? Det fremstår som det også er arkivert. Så det kommer vi bare til å kreve at de tar frem igjen og blåser støvet av. Og så må vi få noen til å fremme det DOC 08-forslaget. Noen må våge det av den såkalte sauveflokken som sitter på Stortinget, og fremme det forslaget i stortingsgruppa.
og få en granskning av politidirektoratet. Først da. Altså noen av disse må stilles personlig ansvar for de herjingen de utsetter befolkningen for. For nå er det nok. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen tilbake, Vigdis Bollerud. Du har jo vært her før, tidligere politietilforsker, og vi har jo hørt en del om saken din, og Marius Reikerås, menneskerettsjurist, som også har vært her tidligere.
I dag vil jeg gjerne snakke med dere om hva som opptar dere for tiden, hvordan det står til med rettsstaten Norge. Fordi de har mye mer å snakke om etter at dere begge har vært her tidligere. Vi kan jo begynne med deg, Marius. Hva er det du er opptatt av? Hva er det som skjer med Norge nå om dagen? Hva er det du tenker at folk kanskje bør få vite litt om? Du som følger meg litt. Ja,
Nei, jeg synes det er fint at du tar opp temaet om rettsstaten Norge. Det tror jeg er veldig viktig, og det tror jeg er veldig tiden nå. Så jeg er jo veldig glad for at stadig flere våkner, og at stadig flere tør å ta opp kampen, som er veldig viktig for absolutt alle. For hvis du ikke har rettssikkerhet, så har du jo ingenting.
Så jeg synes jo det er veldig gledelig at Vigdis her er, og at stadig flere vokser. Jeg ser jo at den gruppa til Vigdis har jo fått over 50 000 medlemmer. Bare min egen Facebook-side har fått over 50 000 følgere. Så det viser jo at engasjementet er veldig stert økende, og det skal vi ta til oss. Det er et veldig godt signal. Og så er det viktig å bruke den forbrukemakten som vi har i tillegg med oss, på en god og saklig måte.
Men det viktigste er jo at vi som da er forbrukerne, altså vi som er forbrukere av rettssikkerhet og som har krav på rettssikkerhet, at vi nå tør å stille de spørsmålene til de som forvalter makt i dette landet på en måte som gjør at de faktisk har dette på alvor. Det føler jeg at nå har vi et slags momentum. Jeg har jo holdt på med dette veldig lenge siden.
Og har jo sett at det er et veldig krevende fagfelt å jobbe i, fordi det er vanskelig å kreve rettssikkerhet i et land hvor store deler av befolkningen har troen på myndighetene på en måte som gjør at de som blir utsatt for urett, de kjemper ensomme kamper. Det er veldig vanskelig for de som står i stormen, i og med at majoriteten av norske folke er, for å bruke ordet litt, hjernevasket i forhold til myndighetene.
Så det å kunne bruke momentum sånn som vi gjør nå, det må vi gjøre. Vi har fått brukbare kort på hånda. Det er som jeg sier at nå har vi endelig, sier jeg til noen av de jeg jobber med, at nå har vi endelig fått ganske bra kort på hånda. Men det gjelder å bruke de kortene på riktig måte. Og der er vi vel nå. Men det er jo klart at det å kunne ha en diskusjon i dag på en fredag,
Par dager før 17. mai, som er grunnlovsdagen vår, om nettopp dette temaet, det må vi være midt i blinken. For nå skal vi altså feire 17. mai om to dager, og det er en dag, hvertfall jeg personlig har hatt et veldig ambivalent forhold til de siste 20, snart 30 årene. Det å rope hurra for grunnloven er jo vel og bra, men det er klart at hvis grunnloven og rettighetene blir på en måte...
redusert litt minimum for folket. Det vi roper hurra for, så må vi tørre å ta denne debatten. Det er vel derfor vi sitter her i dag, og derfor vi forhåpentligvis får en fin samtale rundt det tema som nå nærmer seg med stormskritt i forhold til 17. mai. Veldig bra. Folk har jo ganske høy tillit til rettsstaten Norge. Hva tenker du om det, Vigdis? Burde folk ha det? Overhodet ikke.
Den tilliten fortjener de ikke. Det tror jeg vi kan være enige om. Så jeg er jo opptatt av justprofessor Jon Petter Rui i Bergen. Han har jo laget et sånt 08-forslag til Morten Vold på Stortinget, som de forsøkte å fremme i stortingsgruppa til FRP i april 2025. Og det ble stoppet av Helge Ann Reniåstad, som satt som leder av justiskomiteen.
Fordi han mente det forslaget kunne gjøre det sånn at forholdet deres til politiske fellesforbund, til politidirektoratet og justisdepartementet kunne bli litt anstrengt. Hva var det som sto i det forslaget da? Nei, det går rett og slett på en... Jon Petter Ruis sa at du må nesten glemme Riksdagvokaten og spesialenheten for politisaker i dette vi står oppi. Og det er jeg enig i. Så det går på en granskning av politidirektoratet.
Det er der veldig mye av makten sitter, og deres bindinger til resten av alliansen i justissektoren. Altså til regjeringsadvokaten, til ekspedisjonssjefen i justissdepartementet, varslingsombudet, de tolv partimestrene, sjefen for ØKKREM, spesialenheten for politisaker, ikke minst. De bindingene som er der, det er det den granskningen går på. Og da vil hele systemet rakne.
Det er kameraderi innen der som man tenker ikke er bra for rettsstaten. At man ikke kan stole på at ting er rettferdig.
Fordi de har så mye makt i det systemet. Det har rett og slett sånn som jeg har sittet og gravd i dette nå i ti år. Det har tatt meg lang tid å skjønne hvor ille det faktisk er. Men de har lagd seg en stat i staten, og det bekrefter også Rui. En butikk i butikken.
Jeg er jo heldig for at Partiets fellesforbund har gått gjennom mitt sakskompleks på detaljnivå i åtte måneder. Tre personer. Advokat Gry Berger bekrefter at jeg er utsatt for organisert kriminalitet innenfor politi- og påtalemyndigheten i Sør-Øst, Oslo politidistrikt. Og at dette er et landstekende nettverk som har forgreininger til ulike loger.
Og dette er et nettverk som er veldig, veldig vanskelig å få gjort noe med. Og når jeg har gått ut med det jeg har opplevd selv, så har vi jo i forbindelse med rettssikkerhet for alle da, blitt kontaktet av folk fra hele landet. Fordi verktøyene de bruker i hele offentlig sektor, det er ikke bare i politiet. Der ser du saker i barnevernet, varslingssaker i helsevesenet. Det er akkurat det samme som skjer.
For de som ikke har sett forrige episode, så du er jo en varsler som har varslet om kritikkverdige forhold, korrupsjon og alvorlige ting innenfor der hvor du jobbet tidligere.
Og du skulle jo egentlig fått saken din opp i retten, du, inntil nylig, men så ble den utsatt. Og da var det jo veldig mange som hadde reist langt som skulle se på den rettssaken din, og de hadde jo ikke lagt til rette for at det skulle være veldig mange tilhørere av din sak, selv om dere ga klar beskjed i forkant om at dette her er veldig stor interesse for, veldig mange har lyst til å følge denne saken.
Hva tenker du om alt det som har skjedd knyttet til det, både når det kommer til å gi plass til folk som engasjerer seg, men også det at sakene ble utsatt? Jeg synes det er ganske spesielt, for det var jo en påstand om at en meddommer var blitt syk, det har lagt inn på sykehus, det kan jo skje. Men nå kommer den opp den 13. oktober.
Men jeg følte meg veldig overkjørt, for hadde jeg ikke fått inn penger på spleisen, så hadde det ikke greid dette her å ha hatt med meg en advokat. Så jeg hadde jo tenkt å prøve å være selvprosederende, og det er jo ganske tøft mot regjeringsadvokaten. For jeg er jo ingen jurist, men jeg kan jo saken min veldig godt. Men jeg følte meg veldig overkjørt av det som skjedde i tingretten i Oslo.
Så jeg tenkte at på et tidspunkt så ringte dommeren hjem til meg, og det var liksom å bare tre noen meddommere nedover øra mine, ikke sant? Det var ikke sånn som jeg vant til, at vi for eksempel skal ha et planmøte og sånne ting. Det var ikke snakk om de tingene her. Så da måtte jeg koble inn en advokat, og da har det på en måte gått litt mer på skinner det. Men få dager før hovedforhandling, så er det noen som har sjekket det lokale vi har fått.
Da har de finnet det minste lille bøttekottet som de kunne oppdrive i Oslo Tingrett. Det var i plass til åtte stykker. En fra media, altså syv tilhørere. Her var det snakk om at det skulle komme mellom 100 og 200 mennesker. Vi har prøvd å få til streaming, så folk kunne slippe å betale hotell. Folk er jo interessert fra hele landet. Dette er jo ikke bare min sak. Dette gjelder mange, mange saker som jeg skal fighte for i Oslo Tingrett.
Men streaming nekter dem. Av hensyn til vittnene, jeg kan ikke forstå det at det er noe hensyn å ta. De streamer jo andre saker hvor staten er involvert. Og så prøvde vi å få en tilstøtende sal med video-link da. Det var også fryktelig vanskelig.
Men etter hvert så fikk vi jo en litt større sal i Borgarting lagmannsrett med plass til 20 og 20, men det er jo rett og slett et hånd når det er så stor interesse. Og det er faktisk jeg som har stemnet staten. Og da synes jeg det er ganske frekt rett og slett av regjeringsadvokaten å hevde at dette er en helt vanlig dag på jobben for han. Det er en helt normal avskedsak i politiet som ikke har offentlig interesse.
Og det synes jeg er ganske spesielt at han skal definere, for denne saken har kjempestor interesse, for den er mye større enn den saken rundt meg, altså den gjelder rettssikkerheten til hele landet.
Ja, det er jo veldig mange som engasjerer seg i din sak, fordi det er jo som du sier, du ser jo de samme virkemidlene bli brukt i andre saker, og det som er ganske drøyt er jo at vi ikke tar opp saker på lydbånd en gang.
Sånn at man kan etterprøve å gå tilbake og se hva som har skjedd og hva som har blitt sagt. Jeg tenker jo at hvis jeg skulle hatt en rettsak, hvis noen hadde anmeldt meg for noe, eller hvis jeg hadde gått etter noen andre, så hadde jo jeg vært tjent med at alt ble tatt opp, i hvert fall på lyd, da.
Jeg skjønner ikke hvorfor ikke det. Da blir man jo engstelig for at det er noe de ønsker å skjule. Og det vet jeg jo at dere også sikkert er enige med meg i, at hvis du vil ha tillit, så må man ha full åpenhet om alt. Så hvorfor har vi ikke lydopptak i norske rettssaler? Hva tenker du om det, Marist?
Nei, det er 21 år siden Stortinget vedtok at det skulle være pålagt å ha lyd- og bildeopptak i norske domstoler. 21 år siden, 2005. Det er fortsatt ikke effektuert, og det sier jo ganske mye.
Selv der folk tilbys seg å ta opp lyd og bilde på eget initiativ, så blir det til stort sett møtt med avvisning i domstolene. Det viser at domstolen i Norge er vi hundrevis av millioner til andre land for å sikre bilde- og lydrettigheter i andre land i Norge.
Senere er det ikke så lenge siden vi ga 130 millioner til Kroatia for eksempel, for at de skulle sikre sin rettssikkerhet. Men vi klarer ikke dette selv i vårt eget land. For meg virker dette helt åpenbart at domstolene stritter imot, fordi de ikke ønsker at dette skal kunne verifiseres ved senere anledninger.
Så tydelig er jeg på det. Det har vært det veldig lenge at dette er en skandale som har fått pågå alt for lenge. Nå begynner man å varsle om at nå skal man begynne med prøveprosjekter og se med dette med lyd og bilde, men dette skulle vært gjort for 20 år siden. Så det er åpenbart å motarbeide det rettssøkende publikum.
Veldig glad for at Vidis tar opp dette med regjeringsadvokaten, for det er et annet tema som jeg er veldig opptatt av. Jeg mener at det er folket som finansierer regjeringsadvokaten med hundrevis av millioner hvert år.
Og likevel så har vi et regjeringsadvokatenbete som er folkets fiende. Hun forklarer jo veldig godt nå det jeg også har sett hele veien, helt opp til menneskerett som Storlindsrasborg, hvor arrogante og hvor kynes den regjeringsadvokatenbete er, at det er ingen på en måte ydmykhet i forhold til det folket de er faktisk valgt til, eller satt til å representere.
Jeg har møtt regjeringsadvokater fra veldig mange land ute i Europa. De har en helt annen holdning til tema. De skal være på folkets side. Jeg vil gå så langt som å si at det norske regjeringsadvokatenbøtet er helt annerledes enn resten. For det er rett og slett en fiende av folket. Du kunne hatt hundrevis av mennesker som kunne vært offisert der inne. Det er ikke så lenge siden vi har hatt en stor sak om formudskattene i Norge.
Hvor regjeringsadvokaten i stedet for å prøve om formudskatten som berører alle mennesker i Norge faktisk er legitim, altså om det er grunnlovsmessig, så gjør regjeringsadvokaten og Finansdepartementet alt de kan for å hindre at saken i det hele tatt kommer opp. Så jeg synes det er veldig tøft at Vidis gjør dette. Nå skal jeg kanskje komme en liten juridisk bombe. Jeg mener jo faktisk at flere, selv som jurist og har vært jurist i 30 år, så mener jeg faktisk at flere burde tatt den muligheten å være selvprosederende.
Det liker jo ikke jurister å høre, men det mener jeg. Hvorfor mener jeg det? Jo, nettopp for det som Vigdi sier, at hun kan jo saken mye bedre enn en jurist kan. Og de aller, aller fleste saker avhøres på bakgrunn av faktum. Det er jo ikke jussen som er så veldig sentral. Det skal dommeren på en måte, dommeren har uansett en veiledningsplikt i forhold til at det er han eller henne, dommeren, som skal veilede innfor jussen. Det er han eller hennes oppgave.
Så jeg tror veldig mange mennesker skal litt ut av den der tørreboblet, og så være sin egen advokat, fordi da har du på en måte kontroll på faktum selv. Og det er veldig mange advokater og jurister som ødelegger saker på bakgrunnen av at de ikke kan faktum så godt.
Så blir det på en måte veldig mange ting i det rettsprosessen som blir ignorert, fordi advokaten på en måte tar over, juristen tar over ordet. Og ikke legge vekt på de riktige tingene, tenk på det. Ja, for det sier seg selv at en jurist kan være en våpendrager innenfor det juridiske, så skal en jurist være det, men den juristen kan jo ikke faktum på samme måte som klienten kan.
Så derfor mener jeg at klienten må ta mer eierskap over sine egne saker. Det har jeg sagt lenge, så dette er ikke noe nytt. Og det er jo selvsagt, blir sikkert veldig upopulært blant vangjurister når det kommer ut, men det mener jeg helt oppriktig, at det må være mye mer forbrukemakt til klientene. Men der har også klientene eller folket et ansvar på en måte å si at det er jeg som eier saken, og jeg vil ha saken min fremlagt på sånn og sånn måte, og
Da må kanskje man tenke litt nytt, sånn at de som faktisk er berørt, for det er jo ikke advokatene som, de er jo ikke berørt, de skal gjøre en jobb de. Men at man heller snur litt på det, og så sier det at advokatene får eventuelt heller være en slags medhjelper, men at klienten tar og har eierskapet. Der er jo du en god eksponent i forhold til det at du har eierskapet,
Du har kanskje satt litt søkelyse på det, det skal du ha kredit for, for det er utrolig viktig fremover at folk begynner å eie mer sine egne saker. Du kan ikke hive saken over til en advokat og tro det løses det heller. Der har jo også folk et ansvar, til min mening. Ja. Så det er noe å tenke på, for du bruker litt din sak til å kjøre den der prosessen der. Ja, men...
Hva er det som opptar dere to mest nå? Du er veldig opptatt av din egen sak, selvfølgelig. Men det var jo litt det du var inne på i sted, at de bruker de samme virkemidlene mot enkeltpersoner som står opp mot urett for å kneble eller ta den enkelte personen.
Hva slags virkemidler er det du tenker på da? Du var jo litt innom det i forrige episode her, men jeg tenker det er viktig akkurat det der, fordi du har jo sett mer siden da. Ja da, det er virkemidler de har i verktøykasse som de bruker, og det er helt utrolig hva de kan få seg til å gjøre. Et virkemiddel i min sak for eksempel, og jeg husker ikke helt om jeg var innom det sist her,
Men det er jo at alliansene som jeg kaller det da, og da har du varslingsombudet på Hamar. Jeg var den første som var inne til intervju der i november 2024. Og det var et kjempegodt intervju, ikke sant? Hvor jeg fikk et referat som gjenspeilet jo hva faktisk jeg hadde varslet om. Så kom jeg med mine tilføyelser. Det skulle utgjøre referatet. Og så får jeg da etter hvert, som ombudet har snakket med portimester Severud og portinspektor Tore Sorte,
så har jo de sammen, det er jo de som konspirerer, og har omdefinert hele varslingssaken min til å gjelde noe helt annet enn det jeg har varslet om, for å få vekk partimesteren og partinspektøren og påtalleleder og hele røkla fra straffa og erstatningsansvar. Og partidirektoratet er jo med på dette, Frode Årum og Tonje Herman i partidirektoratet, som sitter i HR der,
Og så tar de den forfalske av varslingsrapporten og så sender interregjeringsadvokaten som legger dette inn i et prosesskriv til Oslo Tingrett.
Og så skriver regjeringsadvokaten at nei, her er det ikke funnet sted noen kritikkverdig forhold, så da kan ikke Bollerud vært utsatt for gjengjengser. Altså det er på et nivå som... Så det omdefinerer saken din da? Ja, det er et av verktøyene. For falska hele rapporten. Og det var ikke det samme som jeg varslet justisdepartementet for eksempel da i 2022.
Men der kom jo alt frem, korrupsjon og alt som jeg hadde avdekket. Og da omdefinerer de det varslet til å gjelde private forhold. For jeg har fått innsyn i den mappa, der ligger du blant annet også. Og der private forhold, og så omdefinerer de den korrupsjonssaken til å gjelde vaktholdet på helsehuset Kongsberg.
Og så putter de meg inn i en såkalt crackpot-mappe, eller en gærning-mappe, sammen med varsler fra Marius Reikers, pluss flere. Sånn gjør de, da får de saker til å forsvinne. Og det er jo samme som de anmeldelsene jeg har levert. Der er det jo en som, en portinspektør på Ringerike, som er ganske høyt opp i losjen, som har håndtert min første anmeldelse.
Da ser du hvordan de holder på, så putter de, vi har jo levert inn totalt 23 anmeldelser fra 15 forskjellige, og da enten så lar de være å registrere dem, makulerer dem rett og slett, eller så tar de en anmeldelse og legger inn i en annen henlagt sak, og så blir det borte.
Det var 12 personer som sendte inn alvorlige bekymringsmeldinger til Riksadvokaten i 2022 om denne sakshåndteringen. Da begynte det å bli litt medieomtale om det også. De varslene tok Riksadvokaten og la inn i en henlagt sak på tre dommer i Borgarting lagmannsrett borte.
Ja, og dette her kan du dokumentere at det er sånn de holder på med seg? Alt sammen. Så jeg har for eksempel en statsautorisert revisor har jeg anmeldt to ganger. De har ikke registrert anmeldelsen på. Jeg har lydopptak fra løgnene hans i Borgarting lagmannsrett som ikke blir hensyntatt. Og da ligger det min i stedet for revisoren personlig det er jo han som skulle sitte på tiltaldebenken
Da legger det min revisorkollege AS. Til og med statsadvokaten i Oslo reagerte på det. Et AS kan jo ikke forklare seg falskt i retten. Det er på et nivå som jeg hadde ikke trodd det. Så skal vi late som vi bor i verdens neste beste rettsstat, og Asbjørn Rakelev og alt dette her, ikke sant, kreativmetoden? Det er helt skrekkelig hvordan de holder på.
Hva tenker du om det, Marius? Nei, jeg synes det er veldig interessant det Vidus sier, og det er jeg helt uavhengig av hva Vidus kan si en del om, siden jeg har holdt på med dette veldig mange år. Det er jo at det hun sier stemmer påfallende godt med de erfaringer jeg også har sett gjennom så mange år. Jeg vil
Jeg tror at det å gå til sak mot offentlig i Norge er risikosport. Statistikken viser at 9 av 10 saker i rettsapparatet ender med offentlig seier. Du skal ha guts for å gjøre det. En annen ting som er viktig å påpeke er dette med regjeringsadvokaten som er våpendrager for departementet i disse sakene.
fakturerer jo altså den private part ganske heftige saksomkostninger når de vinner. For de vinner jo ganske ofte i norske domstoler. Så da kan du tenke deg at folket finansierer jo regjeringsadvokaten gjennom statsbudsjettet.
for at folket skal ha et oppnett, altså et offentlig regjeringsadvokat, en bedre som kan på en måte sikre rettssikkerheten. Og så bruker man regjeringsadvokaten til å fakturere, til å kreve hundre tusenvis opp mot millioner av kroner hvis da den private part som tør å gå til sak taper. Og det gjør vi jo ganske ofte. Så det i seg selv er jo etter min mening en form for bedrageri, at først så
Så finansierer folk regjeringsadvokaten, og så krever regjeringsadvokaten penger av folket etterpå. Det blir en sånn dobbelt bokføring. Dette har jo til og med høystrett faktisk sagt er problematisk, og likevel så fort som menneskerettighetsansvaret har jo sagt at det ikke er lov. Man kan ikke fakturere omkostninger du ikke har hatt, og regjeringsadvokaten har jo ikke egne utgifter, for de dekkes jo av folket.
Men jeg vil tilbake litt til det hun sier, for jeg tror at det har utviklet seg en sånn arrogansekultur hos det offentlige i Norge som har vedvart over så lang tid, og det så jeg det tydeligste eksempelet jeg har sett noen gang, det var da den veldig kjente barnevernsaken Trude Lobben og sønnen gikk til sak med Norge, og den endte i storkammer i Strasbourg, som er den høyeste domstolen i Europa.
Og da var det høring da i oktober 2018. Og da tok altså, det var en enslig, det var med mot hele regjeringsadvokaten, bettet hele på en måte den norske staten.
Da møtte regjeringsadvokaten opp med ni advokater på en høring på en time, en mer symbolsk høring, og en heia gjeng på over 100 byråkrate, dommer, nemsmeld, you name it. Det var for å vise Strasbourg, de 17 dommerne som satt der, se hvor mektige vi var. Det som var interessant var at regjeringsadvokaten selv, Fredrik Seierstedt,
Han holdt jo en tale som han visste, altså han visste jo det inneholdt løgn, han sa jo at det var fare for barnet, hvorpå da dommeren allerede hadde konkludert at dette barnet var jo friskt, det var jo ikke noe fare for barnet. Men likevel så gjentok han de løgnene i Strasbourg, det var jo først og siste gang Fredrik Seierstedt var i Strasbourg, for han ble jo på en måte svartlistet etter det der, og det er bra.
Men jeg tror at han og dette regjeringsadvokaten Bette var så vant med å få ha dommeren i Norge i sin hule hånd, at de tok med seg den holdningen dit ned. Heldigvis så gikk de jo på rattata der. Lobben vant. Men uten at norske stat, altså da 6-7 år, snart 7 år etter at den dommen falt, så har ikke norske myndigheter gjort noe på grunn av regjeringsadvokatens rådgivning for å reparere de skadene som de er dømt for.
Det sier meg at akkurat det samme mønstret ser du gang på gang. Jeg så det allerede i Nordsjødykkesaken for snart 20 år siden. Det var mantra til regjeringsadvokaten. Lag mest mulig trubbelt for de som prøver seg. Det er der du ligger. Det er derfor jeg er veldig glad for at vi har sånne mennesker som Vigdi som faktisk tar den ballen. Det skal man virkelig vite at det kommer ikke gratis.
Og derfor skal man heie på de menneskene som faktisk tør dette, fordi dette er et mønster, det hun forteller, og det kan jo på en måte være en slags, jeg kan jo bekrefte dette gjennom det jeg har sett. Og etter den skandalen i Strasbourg i 2018, og da den dommen kom i 2019, han turte ikke, denne seiersted visste jo at han hadde tapt, så han turte ikke engang møte, han sendte liksom løpegutten sin ned for å motta resultatet. Det sier jo litt om holdningen da, at han var der veldig eplekjekt, det var høring, men han visste resultatet kom, så ville han ikke møte opp.
Men det sier jo for meg veldig mye hvor arrogant og hva slags holdning alle mennesker i selvsiden, altså vi kan bare, den strikken der kan du dra helt tilbake til krigsseilerne på 50-tallet,
som ble nektet krigspensjon etter hva de hadde vært utsatt for, fordi myndighetene og høystret på en måte bestemte at sånn hadde vært. Så det er en tråd som har vært hele veien. Så det er ikke noe nytt. Det som er nytt er at sosiale medier er kommet på banen, og som endelig gjør at dette. Men tilbake til regjeringsadvokaten Petter. De regjeringsadvokatene var veldig mange regjeringsadvokater som hørte på den lobbensaken fra Slovakia, fra Tjekkia, fra Polen.
Fra Russland, fra Ukraina, det var veldig mange som var der, for de hadde interesse for hele Europa. Og alle de var like sjokkert som det jeg var, at de hadde en regjeringsadvokat som var villig til å lyve for de 17 dommerne, og rett og slett fordi det å på en måte knuse enkel individ er viktigere for staten. Det er det jeg har sett i så mange år, helt fra nordsjødikker-saken oppover, og det er ikke blitt noe særlig bedre i dag,
Og det er derfor det er så viktig at man har disse samtalene som gjør at folk kan våkne opp, fordi vi er nødt til å ha en holdningsendring i det offentlige. Vi kan ikke ha et system som på en måte er opptatt av å knuse individet, fordi at systemet eller staten skal seire i alle saker. Og jeg har fra dags dato aldri sett regjeringsadvokaten eller departementene kjenne noe som helst. Altså uansett hvor ille det er,
så velger man altså da å heller bruke millioner av kroner på å forfølge et enkeltindivid, enn å prøve å være litt ydmyk og faktisk for eksempel innse at... Og der er veldig mange land, jeg har reist såpass mye og jeg har møtt veldig mange jurister fra andre land, også regjeringsadvokater, som er sjokkerte over at det går an å ha et sånt land
Kanskje det mest treffende var jo da jeg var i riksdagen i Polen for noen år siden i forbindelse med barnevernet, hvor en av disse medlemmerne av det polske parlamentet sa til meg «Hva er verre enn kommunisme?» sa denne medlemmeren. Så sa han «Nei, det må du fortelle meg. Jo, det er rik kommunisme som i ditt land, hvor staten skal tromfe individet koste hva det koster vil.» Det slo meg lett, for det er akkurat det jeg føler på.
Og det er derfor det er klart at det å kjøre sånne saker som Vigdis gjør, og heldigvis stadig flere gjør, det koster, men det er så utrolig viktig, for det er at vi må ut av den bobla. Vi er nødt til å komme ut av den bobla, for hvis ikke, så kommer dette bare til å vedvare, og folk kommer til å, og folk går i grus, altså, for de ser at det er umulig, og det er
Det er jo fryktelig demoraliserende i tillegg da, å se at etter at menneskerødselen har gitt Norge nærmere 40 domfølelser i barnevernsområdet siden september 2018,
så gjør norske myndigheter absolutt ingenting for å reparere de krenkelsene. Og grunnen til det er jo veldig tydelig. Det er jo et signal, se hvor mektig vi er, uansett om du har en dom fra EMD, så gir vi blaffen, for det er vi som er definisjonsmakten, det er vi som sitter med alle maktmidlene, og enkeltmennesker har liksom ingenting å si. Det er der skoene trykker, og det er det som
Både jo med forbanna, men også veldig engasjert, og derfor så mener jeg at den kampen som vi fører er så viktig, fordi at vi har et felles ansvar for å få dette tydeligere frem i lyset, og faktisk begynne å gi staten, og ikke minst regjeringsadvokaten, kamp. En reell kamp. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube, eller følge-knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Så det du sier er at de vil bare alltid vinne for å slippe kanskje at flere skal prøve sakene sine. Man må kneble de få som tørr. Men hva folk kan gjøre for å jobbe imot det her, må jo være...
å avsløre det og få folk flest til å innse og se at staten er ikke denne tilliten verdig som vi har
At vi har hatt det kanskje for godt her i landet, og ikke blitt gjort oppmerksom på det, og sett det, for man tenker jo at ting er rettferdig. Jo, jo, men hvis denne enkeltpersonen hadde hatt rett, så hadde man jo vunnet, fordi det er jo det de fleste antakeligvis tror da. Nå skal jeg komme med en liten bombe i forhold til dette med EMD. I 2017 så...
Det kom jo en høystredsavgjørelse i den såkalte, jeg kaller det trygdeskandalen, men den er jo veldig kjent, NAV-skandalen er det mange som kaller den, hvor høystredet feilaktig dømte en person til 75 dager svengskjell, og hvor den førstevoterende, altså den som skrev denne dommen, heter Arnefinn Bårdsen. Den dommen måtte jo høystredet selv oppheve i 2021, for det var jo et justismord, det er jo ingen tvil om.
Og du skulle jo tro at når, og det er ingen unnskyld for at Høystred gjorde det de gjorde, for de visste at EU-domstolen hadde sagt at det er lov å ta med seg trygderettighetene til et annet EU-Estland. Så det er ingen unnskyld for hva de gjorde. De visste hva de gjorde.
Men, og da skulle man jo tro at når man utsetter folk bevisst for justismord, og til og med forfatterdommen, så skulle man jo tro at det ville få konsekvenser også for de som sitter med makt. Men nei da, i stedet så ble jo denne Bårdsen da Norges nye dommer til EMD. Og det advarte jeg mot, og det skrev jeg til og med til Europarådet, at nå, ikke bare at vedkommende har da i senesatt et vanvittig justismord mot veldig mange mennesker,
Mange mennesker som til og med ikke har orket mer, som døde under prosessen før rettferdigheten, før de helt tatt fikk noe som helst rettferdighet. Ja, for dette her er jo også mennesker som i utgangspunktet er syke da, mange av de. Ja, og de hadde rett til å ta med seg disse rettighetene, altså trygdereksport, som det kaltes. Det hadde de lov til, det var det ingen tvil om. Men likevel så valgte Høyserett da å dømme disse menneskene til fengselsstraffer og tilbakebetaling av den lovlige utrydda de hadde opparbeidet seg.
I stedet for å få, som du tror når folk blir utsatt for justismord, at det er likhet for loven, at også de som forvalter makt må stå til ansvar for sine handlinger, så ble denne personen Norges nye dommer i MD. Men ikke bare at han ble det, i det han tiltrådte som dommer i MD, så beholdte han også jobben sin i høyesterett.
Han er formelt ansatt i høystrett, samtidig som han sitter som dommer i MD. Og da sa jeg, og det virker jo å stemme, at han kommer til å pulverisere det ansvaret som Norge har hatt i disse barnevernsakene. Og helt riktig, det han har gjort gradvis i løpet av de årene han har sittet der, er på en måte å frifinne Norge stort sett hele tiden i de barnevernsakene som kommer etter de dommene som
ble avsluttet i 2023, så har han på en måte og kollegaene hans da i realiteten frifunnet Norge i alle sakene etterpå. Og uansett så viser det at du kan jo ikke ha en dommer i øverste domstole i Europa som også er ansatt formelt i høyesterett. Så når han er ferdigstatsbor, så skal han fortsatt, han har permisjon nå, men juridisk er han da fortsatt ansatt og skal tilbake igjen i høyesterett. Og høyesterett er jo på mange måter den rettsinstansen som
som du klager inn i Strasbourg, det er siste instans i Norge. Så det viser jo bare litt at alle de dommerne som var med på den domfølelsen, for det var en eneste med dom i 2017, det har jo ikke fått en eneste konsekvens for dem. I stedet så har de blitt enige, det er jo høyserettsjustituarer. Sånn at det viser jo igjen hvordan dette systemet er, og hva man egentlig kjemper mot. Og så lønner seg egentlig da å bare være uredelig da?
Det er jo lønnsomt, de blir jo bare egentlig belønnet med bedre jobber og høyere lønn sikkert, og mer makt. Det er jo helt absurd. Men det er det vi kjemper mot, og det er klart at når du da vet at du skal inn som en privatperson, og du vet at systemet og domstolene i realiteten er i lomma på myndighetene,
så er det jo klart at du risikerer et kjempesaksomkostningsskap hvis du taper, og de fleste taper jo, så er det jo klart at dette gjør jo myndighetene helt bevisst for å på en måte skremme folk for å hevde sine rettigheter.
Ja, men vi lar oss ikke skrømme, det er ikke viktig, vi står på kravet. Kort innpå der, jeg hadde kongen av Kongsberg som er eksen min, han er jo veldig lik disse her som Marius snakker om, ikke sant? For han jobbet i politiet, ikke sant? Ja, han var politileder i 25 år, han har jo blitt opplært til hvordan dette skal gjøres, ikke sant?
Så når vi hadde den sivile saken i domstolen, så var jo for eksempel, startet i tingretten, så var jo solenskriveren inne i et planmøte, og var veldig opptatt av at det ikke skulle tas noen form for lydopptak i retten. Og dette har jeg sett nå helt nylig, hvor hun blandet seg inn. Og så satte jeg inn en inkompetent dommer som ikke hadde peiling på aksjeloven, blant annet det satte jeg sa i retten,
og hadde ti års fast i justisdepartementet bak seg. Men jeg skjønte ikke dette her i dag, for dette var jo i 2018-2019 som vi tok ut stemning og startet den prosessen. Men når vi kom til lagmannsretten, så greide jeg å fremskaffe dokumentasjon på at, jeg kaller den kongen av Kongsbard da, hadde tatt alle sine private advokatkostnader inn i Pelles selskapsdrift. Vi la frem dokumentasjon på det, og
Og da hadde jo ikke han hatt den utgiften, for den var jo jeg en del av også, den selskapsdriften, ikke sant? Og likevel så tar lagdommer Hedda Remen og idømmer meg alle hans saksomkostninger på 1,5 millioner kroner som jeg må betale da inn på hans konto. Enda det ble dokumentert. Og det som få uker senere, så fikk Hedda Remen et engasjement i høyesterett. Da hadde hun...
Sånn som jeg ser det da, bestått er prøve, og da blir hun belønnet med mer makt og en bedre betalt stilling, og sånn skal vi ikke ha det. Og når jeg da går og dokumenterer, legger frem dokumentasjon på et forfall skal skjøte hva faktisk Hedda Remen pluss de to meddommere har gjort,
anmelder dem for grov korrupsjon, så får jeg et konspirasjonstempel i panna av Jørn Sigurd Maurud, for du anmelder ikke dommer i Norge. Men de kan stilles straffretslitt ansvar, men jeg har fått fra Jon Kristian Elden at erstatningsmessig så er det staten som tar støyten for dommerene.
Men altså, når vi skal i retten nå i november, så har jeg vært heldig å ha tatt lydopptak fra de møtene jeg har hatt med politiske fellesforbund. Så hadde jeg aldri blitt trudd. Utsatt for et kameraderinettverk som er landstekende, ikke sant? Som de ikke evner å gjøre noe med. De vil ikke gjøre noe med det.
Og der skal vi spille av hvorfor Gry Berger er jo advokat i Partiets Fellesforbund. Så hun sier at vi taper dem alle i retten. Alle disse sakene tapes i retten. Nettopp fordi
Dommeren skal ikke ta hensyn til om politiledelsen har forpalska, planta, sledda, vært innhabile, så du oser. Det bryr ikke dommerene seg om. De skal kun finne hjemmelig loven, statsansatte loven 26d, i mitt tilfelle, om de finner en grunn til å avskedige meg. Det finner dommeren hvis den vil.
Men derfor skal jeg ha laget en skikkelig tidslinje hvor jeg skal beskrive alt hva disse her har gjort i denne prosessen over så mange år. Og da kan ikke staten vinne denne saken. For da blir det tilstander som, ja, altså da vil folk kunne kreve å få oppdre på akkurat samme måte selv og slippe straffansvar. Så tror du det er derfor saken din egentlig ble utsatt?
Tror du det handler om at de er litt stresset nå for alt det du har tenkt til å avsløre i retten?
Jeg tror det. Men det er en hypotese jeg har. Jeg skal ikke påstå at det ikke er noe... Konsultasjonsteori? Ja, ikke sant? Men jeg tror det. For det blir ikke pent det som skal avdekkes i Oslo Tingrett den 13. oktober. Det blir ikke pent for systemet. Der kommer det til å sitte folk. Vi har krevd lydopptak, og det har vi fått beskjed om at det får vi, men ikke streaming. Så de kan ikke slippe unna denne saken, sånn som jeg ser det.
Nei, jeg håper jo at du har rett. Men man blir jo litt sånn, man kjenner jo litt på en sånn maktesløshet og en sånn håpløshet når man får høre om alle de tingene dere snakker om, ikke sant? At ja, kan vi snart begynne å bevise og avsløre
Det er masse som er dokumentert, men det blir bare avfeid, og de klarer å finne ulike sleipe måter å sno seg unna på. Men nå virker det jo som at dere har litt troen på at endelig skal kanskje sannheten komme frem, endelig skal kanskje folk se hva som egentlig skjer i rettsstaten Norge.
Ja, takket være sosiale medier så er det jo ingen tvil om at det er ting som skjer. Det er endringer på gang, men jeg får prøve å helle litt kaldt vann i begger også. Og det er klart at fantastisk at man tør, men jeg er fortsatt av den oppfatningen at dommere primært sett i Norge har en, altså om det er politi, justisvesenet, byråkrati og så videre, så er det en veldig homogen gruppe dette her.
og den gruppa er på en måte indoktrinert til å tro at staten er nærmest en sånn ufarbarlig pilar som du ikke skal røre noe særlig med fordi vi har blitt gjerne maskert utover Norge er så bra. Det er litt av det jeg er bekymret for, at vi har fortsatt en dommerstand, det blir kanskje bedre i morgen, men fortsatt en dommerstand som er ultrakonservativ og som er ekstremt offentligvennlig. Selv om du har verdens beste sak
så er det utrolig hvordan det offentlige klarer å vri og vende på disse sakene til sin fordel.
Der er jeg fortsatt bekymret for at rettssikkerheten er en saga blatt for lengst for de som tør. Man tror jo at systemet er bra, og vi ser jo det på disse skåringene, at Norge skårer høyt på rettssikkerhet rundt om i verden. Men det er til min mening en kraftig illusion, som gjør at folk blir litt lurt inn i et system som åpenbart ikke har deres interesse for i hvert fall.
Så jeg håper selvsagt at du ikke husker meg. Og uansett er saken viktig, for den har fått mye oppmerksomhet, så det er i seg selv en seier. Du skal ikke glemme det, eller? Men det å ha et system som er så organ som sier at det er bare en vanlig arbeidssak. Det er jo det mantra regjingsadvokaten kjører hele tiden, en sånn ekstrem arrogance. Og så får de stort sett domstolen med seg på det.
Det er det som er litt av problemet her. Ja, for det husker jeg også i den Iris Froesaken, for den fulgte jeg ganske tett da, hvor det var en sykepleier som ikke ønsket å vaksinere seg, men som da måtte tvangstestes for å få lov til å gå på jobb.
Og hvor det var mye rundt det her da, hvor hun egentlig bare etterspurte å få dokumentasjon på at det skal være hensiktsmessig, hvorfor hun som uvaksinert skal måtte tvangstestes for å gå på jobb, og at andre som er vaksinerte ikke skal måtte det da.
Så det var jo egentlig et medisinsk spørsmål. Hun ønsket dokumentasjon på det. Og så hvis man rent medisinsk faglig kunne gå god for at hun skulle forskjellsbehandles basert på det medisinske, så ville hun gå med på det. Men det var så mange... Det var...
Det var helt absurd hele saken, hvor noen fikk lov til å vaksinere andre, selv om hun ikke var vaksinert. Så det var greit. Det var så mange ting med den saken, men uansett, hvis den saken...
hadde blitt tatt opp, og hele Norge fikk se alt som skjedde i det rettslokalet, så hadde jo folk begynt å se hvor absurd alt dette her er. For de også framet det sånn som du forklarte nå, ikke sant? Og selvfølgelig så vant jo da denne kommunen da. Og hun måtte betale alle saksomkostninger og alt, og det...
Det var jo et veldig tydelig eksempel på hvordan de holder på, og det var veldig mange som møtte opp i den rettsaken, så de måtte faktisk strime det til et lokale ved siden av for å få plass til alle som engasjerte seg i dette her da.
Så det også så jeg som positivt da, at det var så mange som reiste til Hamar for å få med seg saken, og at den ble dekket av blant annet Himali og dokument for å få frem hva som faktisk skjedde der da.
Og det er jo veldig skuffende, synes jeg, en del saker at hovedstrømsmediene eller pressestøttemediene, de gjør jo ikke jobben sin der, ikke sant? Men jeg tror faktisk det var lokal presse der også som lagde en relativt nøytral fremstilling av den saken, så det var jo også veldig bra. Men det er derfor jeg tenker at det er viktig at vi uavhengige medier som ikke får pressestøtte,
velger å belyse disse tingene og dekker disse sakene da når andre velger å ikke gjøre det.
Ja, det er utrolig viktig. Det er mye viktigere enn det kanskje du selv er klar over. For det er som sagt, for det første er det jo en støtte for de menneskene der ute, og det er jo tusenvis som faktisk kjemper en ensom kamp. For det er en ensom kamp. Det kan vel du skrive under på. Du sitter mot et system og føler deg veldig ensom, og det er jo alle de som kjemper disse sakene. Så det at man i det hele tatt har noen medier som faktisk gir
for folket da, som vi representerer i dag, en stemme mot det systemet som har på en måte alle maktmidlene i sin hul og hånd. Det er utrolig viktig, og jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er at man ikke minst tar et oppgjør med dette regjeringsadvokatenbøte rettssystemet, og den konformiteten som ligger i maktets hender.
Som på en måte gjør at de som kjemper disse sakene starter med tre minus i sekken før du har begynt, fordi at du på en måte blir stemplet da, som du sier. Det er jo den enkleste måten for makten å stemple folk uten at de egentlig vet det. Det er akkurat det de gjør i alle saker, at de som går mot, de blir på en måte veldig sykelig gjort med en gang. Det er en klassisk holdning de gjør hele tiden.
Det er ikke bare noe man gjør overfor Vigdøs eller andre, dette er noe jeg har sett, dette gjorde man jo også med nordsjødykkerne, altså at det var blitt akkurat som med krigsseilerne, det var helt likt mønster, og det var så fascinerende, for jeg var veldig opptatt av krigsseilerne, så jeg så det. Da gjorde man jo nettopp det allerede på 50-tallet, at dette var liksom alkoholisert sjøfold som ikke fortjente noe oppreising, det var alkoholisert heling.
Og så begynte man å jagge meg når jeg begynte med dykkesak på midten av 2000-tallet. Vi gjorde akkurat det samme. At dette var mennesker som ikke var helt vel sine fulle fem og...
Altså, det var helt likt, og sånn er det. Så for meg som har sett historien, så går dette tilbake etter krigen, og har fulgt veien hele veien oppover. Og det er jo akkurat det som er så fascinerende, at hadde vi ikke hatt sosiale medier, så hadde vi i hvert fall ikke hatt sjanser i det hele tatt. Nei, så man blir liksom stempel som virkelighetsfjerne, konspirasjonsteoretikere,
psykisk ustabile og sprø folk, liksom, som bare finner på ting, eller... Ja, det er jo litt sånn vanskelig også for folk flest, da. Og andre også som ser saken utenfra, ikke sant? For jeg tenker jo litt det at det er jo...
Jeg tenker litt at å stå i så vanskelige situasjoner og stå i så mye stress og press over tid, det er ikke rart om du får et alkoholproblem, eller om du utvikler posttraumatisk stresslidelse og blir litt...
engstelig og begynner å slite psykisk. Det er jo nesten litt sånn at det blir en selvoppfyllende profeti når du gir folk et stempel og de ikke blir trodd og de står alene. Det er jo dritskummelt egentlig. Men tenk at vi har en stat som gjennom 60, 70, 80 år har praktisert akkurat samme strategi og syklere en arrogance mot sitt eget folk.
En måte av det er klart at du skal være ganske sterk hvis du får gjentatte nedlatende karakteristikker om ene eller andre, når du da kjemper mot maktapparatet som vet at de har folk i sin hulån. Det er en helt åpenbart strategi de har. Det er ingen grense for hvor langt de kan gå heller. Det er rett og slett skremmende. Vi sendte inn, jeg har lyst til å si det, vi sendte inn, det var i mai i fjor, så hadde vi hatt et møte på Stortinget
Hvor vi tok opp dette her varslingsforholdet, selv når vi hadde det nye såkalt uavhengige varslingsombudet på plass, så er det jo ingen endring. Altså, de er jo med på dette her, og dekker over hva som foregår. Vi er også på den forlønne siden av justisdepartementet, ikke sant? Staten. Så vi sendte inn et forslag, vi hadde et møte blant annet med Carli Hagen og Martin Voll, og noen flere på Stortinget. Og da satt Carli Hagen i Kontroll- og Konstitusjonskomiteen,
og han ba oss da sende inn et forslag til å endre statsansatte loven. Og det ble skrivet i en 12-sider rapport da av Arvid Sjødin, advokat Arvid Sjødin, som var med på møtet,
et forslag til hvordan den kunne endres. Pluss lydopptaket med Gry Berger, som beskriver hvorfor alle disse 95 prosent av alle disse sakene tapes i retten, uansett hva du sitter på av dokumentasjonen. Så feier bare statene til side og blir hørt av dommerne, som også skal være såkalt uavhengige, ikke sant?
Men det, like etter så gikk jo Karli Hagen ut av Stortinget i fjor sommer, ikke sant, for dette var jo i midten av mai eller noe sånt, men vi var der inne, og jeg har jo spurt, etterspørt der inne, hvor har dere blitt av dette, det fremstår som det også er arkivert.
Så det kommer vi bare til å kreve at de tar frem igjen og blåser støvet av. Og så må vi få noen til å fremme det DOK 08-forslaget. Noen må våge det av den såkalte sauveflokken som sitter på Stortinget, og fremme det forslaget i stortingsgruppa. Og få en granskning av partidirektoratet. Først da. Altså noen av disse må stilles personlig ansvar for de herjingen de utsetter befolkningen for. For nå er det nok, tenker jeg.
Det er kjempeviktig å gjøre folk oppmerksomme på dette her, slik at man faktisk kan
si at nok er nok og kreve det. For de på Stortinget, de skal jo jobbe for folket da. De er noe valgt inn der for at de skal være våre representanter og gjøre det som er det folket vil. Og jeg vil tro at folk vil bli behandlet med respekt og at
At folk skal bli hørt. Og så tenker jeg jo at det viser jo et engasjement i folk også når for eksempel i Iris Frohesaken, i din sak, at folk også er villige til å betale penger for å hjelpe folk.
Ikke sant? Vet ikke hvor mye du har fått inn på sånn spleise. Altså jeg hadde noen flere spleiser. Den første var jo i forhold til hussaken, når de skulle tvangselle huset mitt. Så hadde vi en spleis, og så har det vært to spleiser da i forhold til denne rettsaken.
Så jeg har nok fått inn... Jeg er ikke helt sikker på bilettet. Nei, du trenger ikke si det heller. Men jeg tenker til dere der ute. Hjelp når det er sånne spleiser, da. Sånn at folk som står i så vanskelige saker... Fordi man kjemper jo ikke bare en sak for seg. Man kjemper jo egentlig for vår rettssikkerhet generelt. For det er jo noe med det der at...
at ja, det er lett for deg å ikke gjøre noe når det ikke gjelder deg selv, men i neste runde så kan det jo være meg, eller du som hører på eller ser på, ikke sant? Vi vet jo det å støtte hverandre når det skjer sånne ting, det vil jo kunne
faktisk bidra til en endring på sikt da hvis man deler den uretten hvis man støtter både ved å være til stede følge med og også da hvis man har da midler selvfølgelig til å kunne bidra til økonomisk støtte til de som står i disse vanskelige sakene da Ja, jeg er kjempeglad for at så mange har engasjert seg så jeg får muligheten til å ta denne kampen for flere av oss i retten
Så jeg har lyst til å høre litt med hva Marius sier om det, for i den sivile saken så fikk jeg jo enorme advokatkostnader, men så fikk jeg også en del gebyrer.
som, altså dette går jo på rettsgebyloven paragraf 10, nummer 6, altså dette var jo et oppgjør etter et sambordskap, ikke sant? Og det skal du ikke betale disse gebyrene inntil domstolen. Men domstolen har jo avkrevet meg gebyrer for, var det rundt 80-90 000 kroner?
som jeg ble tipset av av advokat Arvid Skjødin for det har du heller ikke lov til i arbeidsrettssaker det er unntak da skal du ikke betale disse gebyrene så sendte jeg inn til domstol og administrasjon og fikk jo ikke noe svar der oppe det virket som de håpet det skulle gå over så purret jeg opp så sendte de dette da inn til Borgarting lagmannsrett så gikk det litt rande tid og Øystein Aamodt er jo en dommer som har vært ganske mye involvert i min sak
Og da fikk jeg bare beskjed etter kort tid at jo, det stemte det. De hadde avkrevet meg da 80-90 tusen gebyrer som de ikke hadde anledning til.
Så fikk jeg det tilbakebetalt, men det var ikke snakk om noen renter, ikke en unnskyldning, ikke ingenting. Men det er jo bedrageri fra staten, og jeg er jo ikke den eneste som er utsatt for det. Og jeg har prøvd å varsle en del medier om det, og den eneste som har våget å si noe om det, det er guttene i Avert. De lagde, altså de syntes jo dette var sprengstoff.
Det sitter sikkert mange der ute, i likhet med meg, som har blitt avkrevet disse gebyrene, urettmessig fra staten. Ja, for folk flest vet jo ikke det sikkert, at man ikke egentlig skal betale det, men man er bare så sleip og krever det, og bare antar at det kan vi slippe unna med, for det vet ikke folk at de ikke skal måtte betale. Nei, altså folk setter seg ikke inn i dette. Jeg fikk jo til og med en inkassovarsel fra Høyesterett,
på det ene beløpet på rundt 30 000 kroner. Dette er jo rett og slett ganske flaut. For disse kan jo ikke dekke seg bak at de ikke kan loven.
Nei, de burde jo kunne det, men å vite at det har de ikke rett til vilpåelse, det kan de ikke påberope seg. De er jo de første som skal kunne det. Jeg mener jo at et skritt i riktig retning når det gjelder å bedre rettssikkerheten, det er jo å tvinge regjeringsadvokaten til å slutte å kreve saksomkostninger, for det har de faktisk ikke lov til. Det er jo faktum slik at hvis du ikke har saksomkostninger, og det har ikke regjeringsadvokaten, for regjeringsadvokaten er jo betalt allerede,
så har du ikke rett til å kreve saksomkostninger fra motparten. Så jeg offerer faktisk alle jeg har gjort flere ganger på nett, de som er i kamp med regjeringsadvokaten og som får et saksomkostningskrav, de bør bare nekte å betale. Fordi det er helt åpenbart, og hvis de gjør det, ja, en som har gjort det, og da har faktisk regjeringsadvokaten fått kalle føtter.
statsministerens kontor som på en måte er ansvarlig for regjeringsadvokaten har fått mange brev om dette her, svarer jo aldri selvsagt, men det er helt åpenbart at hvis man bare fjerner regjeringsadvokaten sin rett eller sitt krav i disse sakene, så gjør jo det veien lettere for folk, fordi da har man på en måte, og der har du jo, hvis du går til menneskerettstomsolen for eksempel, og ikke får saken din gjennom der, som mange får,
så får du i hvert fall ikke motpartens saksomkostninger. Det er ikke sånn at staten eller regjeringsadvokaten kan kreve saksomkostninger i menneskerettsdamsolen, eller FN-komiteen, eller EFTA-damsolen for den saks skyld. Så dette er et sånt særnorsk fenomen, som i realiteten er en form for svindel. Det samme med disse rettsgebyrene. Folket betaler jo over skattesedlene for å ha et rettssystem. Så det å kreve det er helt riktig, som vi sier. Skal du ha en dag i tingretten i dag, for eksempel,
så må vi gå opp i 30-40.000 kroner for en dag. Skal du ha den oppe i lagmatsretten, så er det enten enda høyere, så det baller veldig fort på seg.
Så det blir ekstreme summer bare i rettsgebyrder, og det er jo også noe som er høyst tvilsomt i det hele tatt er lov. Men dette er jo noe som har fått lov å passere, også fordi at det norske folk har for slappe med å på en måte protestere på dette her, for det er jo derfor du betaler inn til skattefutten, nettopp for at du skal ha sånne tjenester som dette her. Og da at man da dobbeltfakturerer sånn som i disse tilfellene her, så blir jo dette her en business for staten, og
og staten tjener jo masse penger på at folk da ikke bare unerer seg selv, men altså da lider rettstap på grunn av da et rettssystem som er spill for litt, rett og slett så det er jo egentlig helt koko det vi snakker om men det er jo bare ta et eksempel på en mann jeg traff i Stavanger for et års tid siden som hadde en sak mot et fiskeopptrettsselskap der nede han driver selv med, han mente at det fiskeopptrettsselskapet forurenset bedriften hans da
Ok, vi vet jo ikke hva som er faktum i denne saken, for det kjenner vi jo ikke. Men det er nøyelig å lese at han hadde tapt saken hele veien til høyesterett, og motparten av saksomgåsningen var sånn 12 millioner. Det er jo helt sjukt. Og domstolen hadde da, og beordret han til å betale rundt, så hadde han jo sine egne tillegg, altså si at en sap å prøve en sak i retten,
om sin egen egenskapsvisibilitet skal koste vedkommende 20 millioner. Det har jo han sikkert ingen mulighet til. Hvem har egentlig mulighet til å betale det? Men det er jo et signal fra domstolen om at du kødder med makten, så tar vi det. Det er jo egentlig det signalet vi sender. Så hvordan norske dommere kan ha samvittighet til å liksom
en ting er at de dømmer til fordel for motparten, men i tillegg da idømmer saksomkostningen på titals millioner. Det er jo bare nok et eksempel på at vi er nødt til å reise oss, og der må vi bare sende en melding til de som hører på. Da skal man få til noe, og så er man interessert i å endre på noe, så må man reise seg. For ellers så kommer dette systemet bare til å fortsette, for at
Da tenker jo systemet at det er ikke noe særlig protestbølge i dette landet, så da gønner vi på videre. Ja, de slipper å unna med det hvis folk ikke sier ifra, hvis folk ikke nærmest kommer med høygafflene og ut i gatene. For dette er jo helt sinnssykt. Jeg bare klarer ikke i hjertet mitt å forstå
At det er mulig å være så ond? En polske advokat sa til meg for noen år siden, han var med på en demonstrasjon her i Oslo i forbindelse med barnevernet. Og der møtte de kanskje en 500 da, opp. Det var ikke så verst, men det er jo gult. Men han sa at hadde barnevernet operert sånn i Polen,
så skulle hun lovet at det hadde vært millioner utenfor parlamentet i Varsava. Og de hadde ikke bare stått utenfor, de hadde raidet hele greia. Så det sier seg selv at her er det på en måte en helt annen kultur for dette med urett her som ikke hadde vært akseptert i andre land i hvert fall. Vi har nok sett alt for mye urett
Så det er veldig forunderet mange av disse jeg snakker med fra utlandet, hvor høflige og servile og lojale folket er til sin egen stat, som på en måte herrer med dem og voldtar dem. Jeg tror ikke folk flest ser at vi blir utsatt for alle disse maktovergrepene. Det virker som at folk flest ser
har blind tillit til at folk blir behandlet rettferdig her i landet. Og det tror jeg er mye fordi mediene ikke gjør jobben sin heller. Fordi hadde de gjort jobben sin, så hadde jo folk flest vært klar over. Flere av, i hvert fall av alle disse maktovergrepene. Altså hvor er egentlig, hva skal jeg si,
altså, journalistenes integritet, hvor blir den av? Hva er det med disse menneskene som har en sånn holdning til sin egen yrkesprofesjon? Også refsene som Gar Seiro for eksempel, han kunne jo snakket om det i timesvis, men det viser jo at her må det jo ligge noe bak som gjør at, jeg så forresten at VG hadde spurt om 500 millioner i, det sto i alle fall på nettet, at de skulle liksom ha 500 millioner i presseslett, det var noen som skrev.
Men det er jo åpenbart at denne pressestøtten på et eller annet vis ikke er bra for objektiviteten til de
mainstream-mediene som styrer? Jeg synes det er skremmende. Og jeg har alltid hatt så høy tillit og tenkt at nei da, men folk blir behandlet rettferdig i Norge og sånn, men de siste årene har jeg jo bare fått flere og flere bevis på at sånn er det faktisk ikke. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å stå opp mot urett. Vi må stå opp mot maktovergrep og
å tørre å snakke høyt og rope ut når ting ikke er greit og vise det at nei, meg kan du faktisk ikke kødde med. Ja.
Jeg har faktisk ikke tenkt å gi meg, uansett hvor mye motbør jeg får. Så bare prøv dere. Og jeg har ikke tenkt å ta livet mitt, bare så dere vet det. Så hvis dere finner meg død et sted, så er det ikke noe jeg har valgt selv. Det skal jeg love dere. Jeg tror jo at litt av nøkkenen er, som sagt, å se på dette som et veldig meningsfullt liv. Det å kjempe mot urett og mot overgrep, det er jo noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre.
Så tror jeg det faktisk holder deg i livet. Som jeg sa sist, så har jeg møtt mange på min vei rundt omkring, men jeg er veldig fascinert av menneskerettsforkjemper rundt om i verden som faktisk blir veldig gamle, og som har den der holdningen om at de har en mening med tilværelsen, som gjør at de faktisk synes det er, selv om det er bøtte med motgang, så
så gir det seg liksom aldri. Det er jo noe med det. Så det er jo absolutt så mye positivt med det, men det er liksom nøkkelene i at du kan ikke grave deg ned på en måte i det mørke hullet for mye, for da er det vanskelig å komme ut. Men klarer du å snu dette på en måte som jeg tror flere og flere gjør, at dette faktisk er veldig givende, så er det mye lettere også. For det er faktisk veldig givende å ta igjen med makten på en måte. Og de som søker makt,
Det er jo på en måte de som ønsker å forvalte makt til hverandre, de må jo tåle å få hen. Hvis du ikke vil bli minister, så er det helt ferdig, da slipper du. Men hvis du vil bli en minister i Norge, så eksempelvis en justisminister eller en barneminister, så har du det konstitusjonelle ansvaret, det vil si det øverste ansvaret. Og det er klart for de overgrepene som skjer, det gjør du med viten og vilje, det følger grunnloven.
Da må du også tåle at man stiller spørsmål og tar igjen med de overgrepene som ministeren faktisk har det øverste ansvaret for. Jeg synes jo ikke det er rart. Men av en eller annen grunn er dette landet så annerledes enn så mange andre land, fordi her skal man på en måte ikke, majoriteten av norske folk mener jo at man ikke skal kritisere så hardt de som forvalter makt, og det er egentlig veldig rart.
Ja, det er litt sånn der, stakkars de liksom. De prøver så godt de kan, og det er sånn, ja, gjør de virkelig det? Det lurer jeg på noen ganger. Altså ja, du har jo folk som prøver så godt de kan, og som kan gjøre feil, og kanskje det er inkompetanse noen ganger, men sånn som dere beskriver nå, så er det jo...
Nei, vi er langt forbi det i mange tilfeller da. At de vet veldig godt hva de gjør, og da bør de jo i hvert fall bli stått i ansvar for de maktovergrepene som skjer her i landet da. Jeg tror vi er på god vei til å kle av staten, og de kommer til å stå igjen uten klær når vi er ferdige. Det må være målet. For dette skal vi ikke ha noe av. Og heldigvis er det flere unge nå som også våkner. Så folk vil ikke finne seg i dette lenger.
Nei, det er på høy tid. Vi får jo håpe at vi får rett til det, og det kan godt være at vi endelig klarer å slå løs på den ballongen som har fått lov å eksistere alt for lenge. Men
Men uten, og derfor er det som jeg har sagt tidligere også, derfor er det så utrolig viktig med sånne alternative medier som på en måte kan utføre de etablerte mediene som ikke gjorde den jobben jeg skal gjøre. Jeg tror det hjelper å være helt uavhengig. Det er ingen som styrer hva jeg gjør. Det bestemmer jeg helt selv. Så det jeg har valgt å ikke gå inn i noen samarbeid med noen som kan begynne å styre det jeg driver med, det kommer jeg til å fortsette med, å være min egen sjef.
og det er veldig greit synes jeg så jeg kommer til å hvertfall fortsette det er nok mange vi blir jo bare flere og flere og så ser vi jo da på seertallene og lyttetallene hva som engasjerer folk og det jeg ser er jo at folk er veldig opptatt av disse sakene er veldig opptatt av det begge dere to driver med og forteller om og mange med dere så jeg synes det er så bra at dere også
ikke gir dere? Nei, det har vi ikke tenkt til. Jeg synes det er som jeg sa...
Alliere deg med gode mennesker rundt deg, det er viktig. Mennesker med god energi og positivitet, og så må man også sørge for å gjøre kampen som tross alt er tøff, til noe som er veldig meningsfullt og givende og engasjerende. Det er faktisk utrolig kult å fighte mot urett, og kjenne litt på den følelsen at det er jo viktig å stå på den riktige siden av historien, da.
Absolutt, absolutt. Og det gjør jo vi som faktisk, for vi gjør jo egentlig, det er jo ikke noe mer, det er jo ikke noe sånn, jeg tenker noen ganger at det er jo ikke noe sånn, wow, vi er opptatt av rettferdighet, og det er vel de fleste mennesker, er det ikke det? Og det å på en måte prøve å lage konspirasjonsteorier av de som kjemper, ikke sant? Altså, jeg og Vidis var jo i Bergen for noen uker siden og holdt vår appell der,
Og det eneste BA, altså Bergensavisen, som er en veldig myndighetstro-avis, var opptatt av disse snåle menneskene. Budskapene var liksom helt irrelevant. De var bare opptatt av dere? De var opptatt av de som hadde stått der, og nedsettende karakteristikker om vi som hadde vært der. Og det var det som var temaet, ikke et ord om innholdet i dette. Som var en markering mot offentlig sløsing og korrupsjon.
Men det var ikke denne journalisten opptatt av. Så har de ikke barn, har de ikke familie, de også liksom. Det går for slutt, det går korrupsjon disse BA-folka da. Nei, det er liksom helt om å gjøre det. Var det BT eller BA? BT var også der, det var litt bedre, men det er det samme mantra som går igjen, at BT tok vel noen bilder av noen tilskudder, at det er liksom en gjeng med snålinger som møter opp at dette er ikke liksom... Så det er fascinerende at journalister som sagt
Den F faktisk som kom til deg, eller denne BR-journalisten som så ut som om han var kanskje 20 år, jeg vet ikke, men han hadde i hvert fall ikke noe interesse av hva budskapet var. Det var helt dyrt. Det er jo det som er viktig, tenker jeg, å få frem. Hva er det så mange mennesker er frustrert over? Hva er det som blir sagt i disse appellene? Hva er budskapet til selve arrangementet, eller demonstrasjonen? Da lurer du på hva lærer journalisten når de på en måte, hvor er...
Hvor er objektiviteten? Hvor er på en måte formidlerevnen om temaene som er viktige? Neida. Vi skal bare diskreditere de som møtte opp. Det er jo helt sykt. Men da sa det jo han Per Asle Rustad, journalisten etter Baneia-saken, at et av læringspunktene var jo nettopp det å bli mer kritisk til politiet påtale, og ikke minst domstolen her i landet. Men det skjer ikke. For de blir straffet.
De får ikke siste nyheter i Marius Borg-Høyby-saken eller sånne typer saker. Så de våger ikke å være kritiske til makten. Nei, for da får de ikke de eksklusive sakene eller de eksklusive intervjuene eller informasjonen.
Det er jo veldig synd om det skal være sånn at man kan faktisk manipulere mediene ved å liksom, nei, du får ikke dette og dette hvis ikke du hører på, hvis ikke du dekker det vi mener at du burde dekke, eller synes er riktig. Det blir sånn hore og halik virksomhet rett og slett. Det er ikke den fjerde statsmakt
Det må vi ta grep om selv, den fjerde statsmakten. Men det er vel egentlig det vi gjør da. Vi faktisk nå er i ferd med å bli den fjerde statsmakten. Vi som faktisk tør å ha en kritisk stemme til systemet. Så vi skal klappe oss selv litt på skulderen for det. For faktisk nå er det vi som er den fjerde statsmakten, ikke de som sitter inne i Akersgata der inne.
For den pressen som er nå, den kan ikke fortsette. Den har ikke livets rett lenger, sånn som den holder på. Nei, det er flaut, og jeg tror det er færre og færre hardt tilliten til disse mediene, egentlig. Så de mister jo bare mer og mer respekt, da, hos folk, egentlig. Helt lattelig. Og Shada-saken er et veldig godt eksempel på det, at i stedet for å gjøre den jobben de har satt til, altså jeg snakker om en 16-årige jente som dør under offentlig omsorg, det er jo faktum.
Og så at man ikke da, som du formidler da, sier at man skal på en måte helst legge saken død. Det er jo egentlig det som er mantraet i grunnen til det.
Det er jo helt sjokkerende å tenke på. Ja, nei, men nå har vi snakket i hvert fall en og en halv time, tror jeg. Så nå bør vi kanskje runde av og ta helgen. Tiden går. Tiden flyr, ja. Det har vært en god samtale. Ja, det har det vært. Er det noe mer du vil si, Vigdis, før vi runder av? Nei, altså, jeg synes vi er på god vei. Vi må bare fortsette det gode arbeidet, stå sammen.
For dette her skal ikke få lov til å fortsette. Nei. Tusen takk for at dere ville komme hit til Snakk med Silje. Veldig kjekt.