SmS #107 Marius Reikerås: Kan vi egentlig stole på norske myndigheter?
Silje samtaler med jurist og menneskerettighetsforkjemper Marius Reikerås om mistillit til norske myndigheter og presse. De diskuterer barnevernsdommer i EMK, Shada-saken, Scandinavian Star, Nordsjødykkersaken, adopsjonsskandaler, Epstein-forbindelser, Jagland og makteliten i Norge.
00:00
Statsråden viste mangel på kunnskap om en alvorlig sak, noe som peker på systemets totale forsømmelse av ansvar for barn i offentlig omsorg.
04:30
Norge har fått rekordhøye domfellelser fra Menneskerettighetsdomstolen, og barnevernet kritiseres for å bryte menneskerettigheter.
11:38
Norge unnlater å reparere skadene de har forårsaket, og mange lider uten hjelp, noe som øker mitt engasjement for rettferdighet.
16:08
Familier står overfor stort press fra makteliten, og podcaster gir dem en viktig plattform for å utfordre systemet.
19:58
Talen kritiserer myndighetene for svikt i etterforskning og oppmerksomhet rundt dødsfall av innvandrerjenter.
Transkript
Nævnt i episoden
Marius Reikerås
Gjest, jurist og menneskerettighetsforkjemper, kritisk til norske myndigheter.
Shada-saken
Jente som døde i offentlig omsorg i Stavanger 2019; uavklart etterforskning.
Barnevernet
Norge dømt nesten 40 ganger i EMK for omsorgsovertakelser.
Menneskerettighetsdomstolen (EMD)
Europeisk domstol som har fellet Norge rekordmange ganger.
VG
Kritiseres for å diskreditere maktkritikere og manglende granskning.
Faktisk.no
Faktasjekkingsorgan eiet av store medier, anklaget for partiskhet.
Scandinavian Star
Brannkatastrofen 1990; myndighetene har aldri oppklart saken fullt ut.
Nordsjødykkersaken
Dykkere skadet av statens manglende sikkerhet; Reikerås jobbet med saken.
Thorbjørn Jagland
Tidligere EMK-generalsekretær; granskes for korrupsjon og Epstein-koblinger.
Terje Rød-Larsen
Knyttet til IPI-stiftelsen og Epstein-finansiering.
IPI (International Peace Institute)
Stiftelse angivelig brukt som rekrutteringskanal for Epstein.
Barne- og familieminister som ikke kjente til Shada-saken.
Rådgeir Vinsrygg
Privatetterforsker i Shada-saken, tidligere podcastgjest.
Adopsjonsskandalen
Norge involvert i menneskehandel ved adopsjoner fra Sør-Korea.
Sør-Korea
Mødre tvunget til å gi fra seg barn til adopsjon; sannhetskommisjon konkludert.
Sylvia Brustad
Tidligere statsråd, styreleder i Fossum-kollektivet.
Monika-saken
Åtte år gammel jente funnet drept i Bergen; feilkonkludert som selvmord.
NRK
Statskanal beskyldt for manglende kritisk journalistikk.
Karianne Solbrække
NRK-redaktør kritisert for dobbeltmoral i varslingsdebatt.
Arfan Bhatti
Terrorist; planla skyting mot synagogen i Oslo 2006.
Oljearbeidersaken
Syke oljearbeidere kjemper for kompensasjon lik nordsjødykkernes.
Høyesterett
Forkaster 9 av 10 saker uten begrunnelse.
Fredrik Græsvik
TV2-journalist kritisert for elitistiske holdninger.
Are Søberg
Sløseriombudsmann, omtalt om bruk av offentlige midler.
Elin Netteland
Tidligere podcastgjest om adopsjonssakene.
Krigsseilersaken
Eksempel på historisk urett mot egen befolkning.
Zambia
Norge har gitt 15 milliarder i klimakvoter; bruk av midlene er uklar.
Advokatilsynet
Styreleder (Jaglands forsvarer) anklaget for taushetspliktbrudd og habilitetsproblemer.
Corona-tiltakene
Omtalt som grove inngrep i menneskerettighetene med mediesupport.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Marius Reikerås
Point
Norge har fått nærmere 40 domfellelser mot seg i den europeiske menneskerettighetsdomstolen siden 2018.
Kjernefakta i samtalen om barnevernssaker og menneskerettigheter.
Det at barn dør i offentlig omsorg er ikke så viktig. Det viktigste er at de som sitter på toppen, de som har makten, de skal værnes.
Kontroversiell påstand om maktens prioriteringer i Norge.
Pressen er borte som den fjerde statsmakten.
Sterk kritikk av norske medier og deres uavhengighet.
Norge er verdens mest konsekvensløse land.
Provokerende påstand om manglende ansvarlighet i det norske systemet.
Du må ha mening hele tilværelsen - purpose.
Visdom fra en 102 år gammel menneskerettighetsforkjemper i Costa Rica.
Hvis Norge får en domfellelse mot seg, så kan du regne med at det er hvertfall tusen liknende saker.
Sitert fra en dommer i menneskerettighetsdomstolen.
Det er så kort fra bunn til topp i Norge, fordi det er så lite land, så det er veldig lett å utnytte oss.
Om maktmekanismene i et lite land.
Det offentlige vinner nærmere 90% av sakene mot private i det norske rettssystemet.
Om medhjelpsstatistikken i norske domstoler.
Vi har nok bare avslørt ikke en prosent engang av justismordene i Norge.
Gjestens påstand om omfanget av urett i det norske systemet.
Påstande
Menneskerettsloven i Norge ble vedtatt i 1999.
Norge har fått nærmere 40 domfellelser mot seg i den europeiske menneskerettighetsdomstolen siden 2018.
Gjesten sier det er rekordhøyt i forhold til folketallet.
NRK får 8 milliarder kroner i statsstøtte.
159 mennesker mistet livet i Scandinavian Star-brannen.
En ung fransk gutt som hadde hørt på en maktkritisk koronademonstrasjon i Bergen fikk sparken fra barnehagen han jobbet i.
Gjesten forteller dette som et eksempel på konsekvensene av å delta på slike arrangementer.
VG, NRK og Amedia eier 16,67% hver av faktisk.no.
Sør-Korea har hatt en sannhetskommisjon som har konkludert med at adopsjonssakene var menneskehandel.
Norge har gitt Zambia 15 milliarder kroner i klimakvoter.
Det finnes et brev fra 1991 hvor et departement skriver til et annet at de må passe på så ikke adopsjonssakene blir definert som menneskehandel.
I følge gjesten ble brevet lagt ut til VG for noen år siden.
Thorbjørn Jagland var generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019.
Sylvia Brustad sitter som styreleder i Fossum kollektivet.
9 av 10 saker som sendes til Høyesterett får avslag uten begrunnelse.
Norge regnes som det fjerde mest konforme folkeslag i verden.
Gjesten sier Norge bare er slått av Nordkorea og noen andre.
En NAV-rapport fra 2014 som nylig har blitt frigjort viser at både regjeringen Solberg og regjeringen Støre visste at dømte for såkalt nabedrageri var i sin fulle rett til å ta med seg trygdeytelsen til andre land.
Gjesten ble invitert til en barnevernsdemonstrasjon i Oslo i 2010 med 30-40 demonstranter utenfor Stortinget.
Gjesten mistet advokatbevillingen sin og ble slått konkurs i 2009.
Norge ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i Nordsjødykkersaken.
Gjesten holdt en appell i Bergen i slutten av 2020 mot koronatiltakene.
En kvinne i Costa Rica som var menneskerettighetsforkjemper var 102 år gammel da gjesten møtte henne.
Arne Treholt var statssekretær under havrimministeren.
Shadda-saken skjedde i august 2019 og jenta døde i offentlig omsorg.
Lene Vågsli var barne- og familieminister og viste seg å ikke kjenne til Shadda-saken da den ble tatt opp i Stortinget.
Ifølge gjestens oppfatning.
Loader
Det var jo ikke så lenge etter den konferansen som skjedd at de hadde i november i fjor, så var det en stortingspolitiker som tok opp saken i Stortinget, og hvorpå da ministeren, altså hun Lene Vågsli, står som et stort spørsmålstegn. Hun visste vel knapt om saken. Det er flaut. Så er du minister, tar du på deg jobben som minister, så har du også det konstitusjonelle ansvaret, det øverste ansvaret for den saken, og så vet du ikke om saken engang. Så stod det her som et stort spørsmålstegn og bare himla med øya.
Og det er vel egentlig der skoen trykker, at makten som faktisk har ansvaret for dette her, de negligerer det ansvaret så totalt. Folk får selv gjøre seg opp en mening, men det som i hvert fall er helt sikkert er at det har aldri ytet noe til rettferdighet mot den jenta som døde den augusten 2019. Og det bør jo virkelig engasjere at det skal være så at vi skal ha et samfunn. For det er jo at hva hvis det skjer med dine da?
Da ville du akseptert å ha et system som gir fullstendig blaffen. Jeg føler hvertfall ut fra mitt sås, så ser jeg på dette som at det at barn dør i offentlig omsorg er ikke så viktig. Det viktigste er at de som sitter på toppen, de som har makten, de skal værnes. Det er sånn jeg ser det, og det synes jeg er fryktelig tragisk og bevittende at ingen bryr seg egentlig om de som dør. For det er på en måte...
Jeg kaller det gjerne brutalt at de blir sett på som sånne andreangsborgere. Det hadde aldri skjedd hvis det hadde vært barna til noen samfunnstopper. Det er en hård brutalitet. Men det er jo den diskusjonen faktisk og VG kanskje burde tatt. Ikke å gå etter de som offrer tid og ressurser på å forsøke å gjøre den jobben som staten har satt til å gjøre.
Det sa de i det teamet veldig godt en gang. Det er jo ikke vår oppgave, men vi gjør det likevel. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Takk for det, takk for det. Marius Reikraas, du er jo jurist og, hva kan man kalle deg, menneskerettighetsforkjemper på mange måter. Ja, det er jo mange som bruker det ordet. Jeg synes vel egentlig at å kalle meg menneskerettsjurist er mer betegnet, fordi jeg prøver jo
Også i samfunnsdebatten å bruke jussen til fordel for folk, eller til fordel for det menneskerettighetene faktisk sier. Så det er vel slik jeg prøver å vinkle i temaene i hvert fall. Hva er det som gjør at du begynte å engasjere deg for akkurat det? Hvor startet det for deg? Hvordan det startet? Jo, det skal jeg si at det startet allerede på slutten av 90-tallet da jeg var i ferd med å gå ut fra jussen.
og hvor menneskerettigheter, altså menneskerettsloven i Norge, den ble vedtatt i 1999, og det var omtrent samtidig som jeg avsluttet min juseksamen på Universitetet i Bergen, og så bestemte jeg meg for å fordype meg i menneskerettigheter. Og det var veldig interessant, for det at på den tiden, altså for over 25 år siden, så
var menneskerettigheten nærmest som et lattelig ord blant norske jurister i alle fall. Fordi vi var jo indoktrinert allerede den gangen til å tro at Norge hadde et av verdens beste, om ikke det beste, rettssystemet i en verden.
Så menneskerettighet var på en måte noe som var fjernt, for det trengte vi ikke i Norge. Så da jeg valgte å bruke ett år av justiden på det, så var det veldig mange av mine justvenner som mente at det var bortkastet tid. For hva skulle man med menneskerettigheter i et samfunn som nærmest hadde et perfekt rettssystem? Så det tydret nok meg litt. Jeg har alltid likt å gå litt utenfor boksen. Og det var nok årsaken til at jeg valgte det. For jeg synes det var spennende. Det var på engelsk.
Jeg bodde i USA en stund, og også størte amerikansk rett og den amerikanske grunnloven, og det førte meg egentlig inn i menneskerettighetene på en naturlig måte. Og der begynte det egentlig, eller der begynte kanskje det kritiske tenkningen i forhold til menneskerettigheter og Norge. Ja, men hvorfor trenger vi menneskerettigheter i Norge da? Hva har du sett siden da? Nei, altså jeg har jo sett ekstremt mye på veien med det. Det begynte jo allerede da jeg...
På ferdesøret i Juss startet et eget lokalfirma og kom veldig kjapt inn i ganske store saker på begynnelsen av 2000-tallet. Scandinavian Star og Nordsjødykkesaken ikke minst. Hvor jeg antageligvis fikk en forståelse av at ASNorge var langt fra det som folket tror det er. Det tok jo meg også en god del år før jeg forsto at det virkelig var mye urett i Norge også.
Men særlig de to sakene gjorde nok at det forholdet mellom meg og staten ble ganske betent allerede fra begynnelsen av 2000-tallet. Jeg var en ung jurist den gangen, og hadde en del intervjuer med norske medier om menneskerettigheter og disse sakene som kanskje ikke ble tatt sånn på alvor den gangen, men det var nok det som gjorde at det begynte.
Så jobbet jeg jo en del år med Nordsjødykkesaken som advokat, og så Skjønneven Stavsaken. Og det gjorde jo at jeg da i 2009 fikk store problemer med myndighetene. Først så tok de jo lisensen min nærmest sånn virkelig, uten noen rettssak, ingenting. Og så ble det slått konkur samtidig, så det skjedde veldig mye på 1-2-3.
Hva tror du var grunnen til det da? Jeg har jo mine klare formeninger om at de ville fjerne en brysom aktør i systemet. At du ble for vanskelig å ha med dere? At jeg ble kanskje for nærgående. Det er jo min klare oppfatning den dag i dag.
Men det er litt sånn som jeg sier at da dette skjedde, da var jeg jo en ung småbarnsfar, og det skal jeg ikke lenger skru på at det var en tøff tid. Og det tok meg noen år å komme opp av den dalen. Men da jeg kom opp da, og det var litt, det hadde kanskje litt med en sånn, litt tilfelle at jeg ble invitert på en barnevernsdemonstrasjon i Oslo i 2010. Da var jeg fortsatt litt nede i Jørgmarsvald.
Men da var det en 30-40 demonstranter utenfor Stortinget som mente at disse barna ble fratatt uten at det var noe juridisk grunnlag for det, og de var jo voldsomt fortvilet. På den tiden hadde ikke jeg så veldig mye med barnevern å gjøre. Men jeg følte vel en slags parallell med det jeg selv hadde opplevd. Og så valgte jeg å engasjere meg litt i disse demonstrantene.
Særlig en som heter Monika Nyhøsås, som har vært en veldig god støttespiller i alle disse årene. En av de som har fulgt meg lengst. Og det som slo meg var jo at de avgjørelsene jeg pløyde gjennom da, det var noen 15-20 avgjørelser, de hadde en del parallelle med at menneskerettigheter var på en måte ikke nevnt. Det var ingen tematikk om dette med menneskerettigheter og det å frata barn for eksempel. Akkurat som frata meg i lisens også.
Det gjorde at jeg fikk en slags sympati, som kanskje andre har vanskelig med å forstå, for når du ikke har vært i systemet selv. Etter hvert som den sympatien og den forståelsen har økt, i takt med at alle saker jeg har sett på, så begynte jeg å tenke mer internasjonalt. Vi kan ikke ha det sånn i Norge, men vi sitter her på berg, og det er ingen som bryr seg om oss, ingen som bryr seg om overgrepet som skjer.
Da begynte jeg å henvende meg til utlandet. Det er kanskje noe av det smarteste jeg har gjort. Både for min egen del, og ikke minst også for de saker med barnevernet. For det tok ganske mange år før Menneskerettighetsomstolen og Europarådet skjønte at det var noe galt med barnevernet. For det at Norge er på en måte alltid vært portrettert ut av som et perfekt lykkeland. Og der må man jo bare gi kredit til myndighetene som har klart å lage den fasaden. Hva tenker du da? At...
barnevernet ikke ivaretar norske foreldre og barnrettighetene sine? Ja, det er jo ikke noe jeg trenger å mene så mye om, for det er at, som sagt, siden 2018 så har altså Norge fått nærmere 40 domfølelser mot seg enn europeiske menneskerettighetssomsorgen. Det er rekordshøyt nummer i forhold til resten av Europa, hvis du ser på folketallet her i kontra resten.
Så norske barnevern har blitt dømt 40 ganger? 40 domfølelser. Det er en del mennesker som mener at jeg er overdue på det, at jeg bare er 25 fellende dommer. Og det er for så vidt riktig at det er 25 dommer. Men i en del av de dommene er det flere domfølelser. Eksempelvis to av sakene jeg har vært involvert i, Lobbensaken og Enspisaken, så er det totalt fem domfølelser mot Norge i de to sakene.
Så det betyr at flere menneskerettighetsomstolen har funnet krenkelser, ikke bare mot mor og far, men også mot barna, ikke sant? Det er jo noe som myndighetene i Norge har forsøkt å nærmest kamuflere gjennom å si at ja, vi er dømt, men det er ikke så farlig. Altså den propaganda som
Både regjeringsmedlemmer og ikke minst også mediene har vært med på den, synes jeg har vært fullstendig skivebom, fordi at den forteller jo ikke det faktum at vi har et rekordantal felleser i den europeiske menneskerettighetsomstolen, og ikke minst så har vi også fått resolusjoner mot oss i Europarådet. Det skjedde også i 2018.
Og dette er kommunikasjon som det norske folk ikke har fått vite så mye om, og som gjør at veldig få mennesker, hvis du spør folk her ute i Sandvika for eksempel om hvor mange domfølelser, så er det ingen som vet noe om det. Og det er jo på grunn av at vi har en veldig servil presse, og ikke minst et propagandaapparat i Norge som jobber til fordel for det offentlige. Og det er ekstremt viktig å få frem, og...
Så er det også det at selv om Norge er dømt såpass mange ganger, så gjør Norge eller norske myndigheter omtrent ingenting for å reparere de skadene som det har forårsaket. Så det viser jo på mange måter at vi har et system som har spillet for litt i forhold til folket.
Og det øker jo også selvfølgelig motivasjonen min til å fortsette å fighte så lenge det er liv i meg i hvert fall, fordi jeg mener at vi kan ikke ha et system som er så offentligvennlig, altså alt fra domstoler til presse til byråkratiet, og som ødelegger så mange mennesker på sin vei. Og det er vel det jeg har sett da, som kanskje gjør at, jeg har jo kjent det på kroppen selv, men jeg har jo også sett fryktelig mange mennesker som har lidd fryktelig mye urett,
Og de har egentlig ikke noe sted å adressere denne uretten. Og jeg er bare en liten brikket etterspiller selv, men det føles i hvert fall veldig meningsfullt å fortsette. Og nå føler jeg at vi etter så mange år kanskje er litt på gli i forhold til at vi også har betydelig mer internasjonalt støtte nå enn vi hadde for 10 år siden. Så dette er jo noe som... Nå har vi jo nylig hatt disse Epstein-fylene.
som utvilsomt har vært en gavepakke for oss som har vært kritiske i det norske systemet. For det bekrefter jo at mye av det som har blitt kalt konspirasjonsteorier og tull og tøys tidligere, det har hold. Og det merker jeg selv at det hjelper å få søkelyset på makteliten i Norge som har spilt et...
spill, og hvor på en måte meningsmotstandere og kritikere har blitt avfeget som konspirasjonsteoretikere eller tullinger eller you name it, så blir det på en måte en slags vet at sannhet når pressen eller makten sier det. Nå er pendelen litt snudd, og den håper jeg at vi klarer å utnytte til vår fordel. Men det er som jeg sier til folk, at vi har fått litt bedre kort på hånda, men det gjelder jo spillere med likte, så kanskje det er vi her nå.
Hva er eksempler på saker som du har vært involvert i, hvor du ser at enkeltpersoner ikke blir ivaretatt, og at de jobber mot staten uten å få den hjelpen de trenger? Jeg tror jeg kunne sittet der en uke. Men jeg kan ta...
Jeg kom nettopp fra Stavanger for noen dager siden. Jeg var fire dager i Stavanger. Der har du blant annet disse... Du har jo Nordsjødykkesaken som endte med at Norge også der ble domfelt i menneskerett som solen. Og der regjeringen etter litt tid om og mens, så fikk disse nordsjødykkerne etter min menneske et relativt anstendig oppgjør. Men det er klart at de ville ikke si det etter et tapt liv og helse.
Nå er det en ny gruppe som kjemper, og det er oljearbeiderne, altså de som jobbet på, fysisk på plattformen og ble syke av disse kjemikaliene og den giftkassen som de pustet inn. Veldig mange av de er døde. De folk som er igjen, de kjemper jo da for å få på en måte...
likhet for loven, at de også skal få en slags tilsvarende kompensasjon som det nordsjødykkerne fikk, og det er jo et havasprik mellom det dykkerne fikk og det oljearbeiderne nå kjemper for. Det er en klassisk sak hvor vi ser at folk må kjempe til et liv for å få en anstendig oppreising og kompensasjon for de skadene som det er påført av. Barnevernsaker, som sagt, har jeg nevnt, det er fryktelig mange...
Av de sakene jeg har sett, også de som har endt med domføls i Strasbourg, hvor disse familiene rett og slett ikke går mer. Selvmordsratet som er skremmende høy. Samme i alle fall for dykkerne, nordsjødykkerne. Selvmordsraten til nordsjødykkerne ville jo skremt vann av en vær hvis man hadde vist om dette her.
Så det er så fryktelig mange. Det er en familie i Stavanger som jeg har jobbet med i mange år, som aldri hadde hatt et eneste problem med den norske staten før de leide ut en næringsdom på forhus utenfor Stavanger, som ble da tilgriset med olje av det oljeselskapet som leide eiendommen. Så skulle man tro at det var en veldig enkel sak, at når forurenser ødelegger eiendommen, så skal man da rydde opp og betale erstatning for det skaden som har skjedd.
Det motsatte har skjedd for denne familien, og de har hatt et mareritt i over 12 år og kjempet mot det jeg kaller for, og har ikke problemer med å kalle for Stavanger-mafien. Altså alt fra...
til byråkratiet, til domstolene, til makteliten og så videre, som bare overkjører en enkel familie, og det er et av de verste eksemplene jeg har sett. Så jeg har så mange eksempler, men med fellesnevner er det klart at det er knalltøft for en familie å stå i dette her, mot et system som har all makt og all definisjonsmakten.
Det gjør jo at det er så ekstremt viktig at man faktisk får disse opp, dette med sosiale medier, kritisk tenkning og så videre. For det mange kanskje ikke er klare over, er at kanskje bare en podcast som dette, eller en maktkritisk ting, det gir i hvert fall folk der ute et slags...
om ikke annet et symbolsk håp om at det ikke er helt ødelagt. Men er det ikke farlig da, at vi mister tillit til medier og myndigheter? Er ikke det det norske samfunnet er tøftet på? Ja, altså
Fordi jeg har jo fått masse kritikk for at jeg er veldig ukritisk mot kritikere, da. Og gir folk en plattform. Og har jo Rådgeir Vinsrygg vært her og snakket om Shada-saken, for eksempel. Og da har jo faktisk .no vært hjemme hos meg og prøver jo å sile meg til veggs og mener at jeg har sprert skadelig innhold fordi jeg lar han få fortelle hans perspektiv på den saken.
Han kan jo dokumentere det meste av det han sier, og så kommer han med noen spekulasjoner om hva han tenker. Det blir jo sett på som konspiratorisk. Hva tenker du om det? For det første vil jeg gi deg alt kredit for at du gir faktisk maktkritikere en stemme. Alternativet er at de ikke hadde fått kommet ut omtrent i det hele tatt. Jeg må jo berømme alle
nye type podcaster som faktisk tør å være en motvekt til den alminnelige eller den etablerte pressen. For er det noe vi trenger i Norge, så er det nettopp det. Og jeg tror jo at det kommer til å bare eksplodere interesse fremover også, for jeg tror at flere og flere våkner opp. Og greit at vi har en statsstøttet presse, altså vi har et NRK som får 8 milliarder kroner i år, for å være en statskanal.
Vi har statsstøtten på hundrevis, om ikke milliarder kroner, til den etablerte pressen og så videre. Så er det noe vi trenger, så er det nettopp det som vi sitter her i dag og diskuterer. Jeg vet jo det at Norge er et konformt land, og majoriteten av norske folk har på en måte en slags blind tiltro, i hvert fall hadde, kanskje det er i ferd med å synke litt, en blind tiltro til den etablerte pressen, at det den pressen sier er den almenne sannheten.
Men la oss ta saken som jeg kjenner til godt, for jeg var jo den første som møtte familien i 2019, rett etter at hun var funnet død. I august 2019. Og jeg vet jo at faktisk.no og andre... Ja, det er på oppdrag fra VG, sa han til meg. Oppdrag fra VG, ikke sant? VG, jeg var selv på denne pressekonferansen til Rodger i november i fjor. Og der var også VG.
Det var en ryddig, men Rådøy sier en ting som jeg virkelig synes folket skal få med seg, og det synes jeg var utrolig godt sagt. Og det han sier er at det er jo ikke vår oppgave å være på en måte etterforskningsorgan i en sak som opptar så mange. Og det har han helt rett i, det er jo staten sitt ansvar. Og tenk deg hvis dette var statsministerens datter da, som har blitt drept, eller har funnet død på den måten.
så ville jo det blitt utløst et dramaskrik av en annen verden. Men dette er på en måte en innvandrerjente som ikke så mange bryr seg om, og som da ikke får den oppmerksomheten. Og jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg har satt meg godt inn i saken, og jeg skal ikke konkludere på det. Men det jeg kan konkludere på, det er at staten, både politistavangen, men også ikke minst helt opp til barne- og familieministeren, har sviktet sitt juridisk ansvar fundamentalt.
Fordi når mennesker dør under offentlig omsorg, så har staten og myndighetene en utvilsom plikt til å etterforske og sjekke kvalitativt hva som skjedde. Og den etterforskningsplikten, både den prosessuelle og materielle delen av den, den har sviktet fundamentalt. Så hadde denne saken endt i menneskerettighetsomsorgen, som den kanskje gjør, så føler jeg meg ganske sikker på at da hadde Norge blitt dømt der.
Og det er litt det samme som vi, og da trekker jeg noe parallell helt tilbake til Scandinavian Starsaken hvor 159 mennesker mistet livet i en såkalt mordbrand. Og akkurat det samme mønstret ser vi der, at norske myndigheter har altså 36 år etter at dette skjedde, så har man ikke gjort noe for å oppklare hva som faktisk skjedde. Slik at de
som mistet sine nære, de har jo aldri fått den oppreisingen eller den rettferdigheten de fortjener. Og den parallellen ser helt fra Scandinavian Star og helt fram til Shaddaf-saken i dag. Det kommer man jo ikke utenom. Så hvis man skal rette kritikk, hvis for eksempel faktisk.no skal rette kritikk, så må det jo være mot myndighetene. Og jeg må jo si at jeg er mektig imponert over at mennesker som bruker så mye av sin tid
På denne jobben som faktisk myndighetene har en plikt til å gjøre, at de skal på en måte bli rammet, det er jo helt meningsløst, men det sier jo veldig mye om hvordan pressen i dag fungerer. Det gjør jo at sånne organer som faktisk.no, som på en måte er jo, hvis du ser styresammensetningen der, så er det jo de store avisene og mediene som styrer dette her.
Så jeg vil snu litt på det, hvis faktisk .no og VG skal grave i disse som prøver å rette søkelys oppmerksomheten på salasaken, hvis de skal på en måte komme med en slags drittbakke, så lager de risetegen bak, for jeg tror de aller fleste vil gjennomskue at da prøver de faktisk å torpedere saken.
Du kan ikke kritisere mennesker som på frivillig grunnlag faktisk forsøker å sette søkeløs på. Er det noe som Roldgaard og andre teamene har klart, så er det faktisk å lage oppmerksomhet uten et sak som hadde vært død, hvis ikke. Da hadde det ingen som hadde brytt seg. Det er syv år siden nå.
Og saken har jo fortsatt ikke blitt etterforsket. Det har jo ikke det. Det påstås jo at politiet i Stavanger har etterforsket saken, men det eneste jeg har sett er jo en helt enorm bevisforspillelse. Det blir ikke artatt akkurat noe som helst. En enorm bevisforspillelse er det noe som er helt sikkert også juridisk, for denne saken skjedde jo i Stavanger distriktet.
Og Stavanger politi har jo vært påstander om at dette kollektivet var leid ut av en politimann. Ja, det var jo ikke i Stavanger, tror du det var i Gorsund? Men likevel, det er små forhold. Men det hører til Sør-Vest politidistrikt, som er hovedkontoret sitt i Stavanger. Og det sier seg selv. Alle jurister ville sagt med en gang at et politidistrikt som er involvert i saken skal ikke etterforske seg selv.
Så disse tingene er jo helt opptatt. Uansett, så skal vel ikke det lokale politiet etterforske et potensielt mord, da? Ikke sant? Ikke når de selv kan være involvert, altså når de selv har bindinger opp mot dette systemet, eller barnevernet for den slags, som har bindinger innenfor, altså dette var jo en sendinstitusjon,
Og barnevernet i Stavangerområdet har jo da det såkalt konstitusjonelle ansvaret. Det er det jo ministeren som har, men de har jo et ansvar for den sikkerheten som de barn som blir tatt i offentlig omsorg har. Så det er på en måte så mange, denne saken viser mye all gru,
Hvordan man, til min mening, har forsøkt å legge lokk på en sak som leier seg om en innvandrerjente, som ingen egentlig bryr seg om. Jeg har veldig klare paralleller til Monika-saken i Bergen også, hvor det var en åtte år gammel jente som ble funnet drept, hvor politiet først konkluderte med selvmord. Det var en jente fra Litteben, ikke sant? Det minner meg veldig. Dette er et mønster som vi ser gå igjen og igjen og igjen,
At norske myndigheter gjør ikke den jobben de er satt til å gjøre når folk dør. Og særlig da... Og du kan bare stille deg det enkle spørsmålet. Hvilken oppmerksomhet hadde ikke den saken fått? Det er som om det for eksempel var datteren til ordføreren, eller datteren til en minister, eller you name it. Så det er en skam. Og det vil jeg egentlig si at jeg har...
Du kan kritisere mennesker for å engasjere for noen faktafeil eller det er menneskelig å feile og alle vil gjøre feil men det å engasjere seg sånn som denne ingen har gjort det fortjener virkelig honør og de som på en måte prøver å diskretere det, som VG og faktisk stått ennå sånn, ja de blir rett og slett skammet seg altså, og
men det er en fin måte å jeg ser på det som en fin måte å kanskje noen endelig få tatt oss et oppgjør med faktisk.no og den etablerte pressen så jeg snur litt inn og poser det ja, fordi det jeg har lagt litt merke til er at faktisk.no de faktasjekker jo ikke, hva skal jeg si sine egne medier faktisk.no kunne jo gått etter VG og sett på hva de holdt på med
Jeg opplever jo at de går mer etter de mer uavhengige mediene som er maktkritiske, og så er det egentlig en litt sånn sannhetsministerium som på vegne av makten skal se på alle de som er maktkritiske.
Nei, det er jo det det er. Og så er det sånn flisespikker i. Jeg har lagt merke til det. I en del saker så er det bare sånne små filleting som liksom skal diskreditere alt som kommer fra den kanten. Det er noen sånne små ting som er litt omdiskuterte. Og så snur de alt og sier at ja, dette her er omdiskutert. Dette her er ikke det som er konsensus. Og dermed så skal man bare avfeie alt som kommer fra den kanten. Og det er en litt sånn
uredelige måte, synes jeg da, å i gåsøene faktasjekke på da. Ja, fryktelig, og jeg kan ta et eksempel fra koronatiden, da holdt jeg en appell i Bergen, det var vel i 2020, slutten av 2020, fryktelig dårlig vær, og det var noen hundre som hadde møtt opp, og BT, som er jo en del av dette makt-gjennomskipset, hadde jo da tatt et bilde av tilhørerne, som da kom på forsiden på den dagen etter den demonen var holdt.
Og der var det i skuddlinje en ung fransk gutt på 7-8 år som jobbet i en kommunal barnehage i Bergen som da hørte på denne demonstrasjonen.
Han fikk da sparken fra denne barnehagen på følgende mandagen, fordi han hadde delt at han hadde hørt på denne demonstrasjonen. Han fikk beskjed om at engasjementet hans var ferdig. Hva slags demonstrasjon var det da, som var så farlig å høre på? Det var jo en maktkritisk demonstrasjon om disse korona-angrepene som skjedde denne gangen. Han tok kontakt med meg, og jeg...
Sendte et brev til kommunen, og jeg sendte også noe ut på Facebook om urimligheten i dette her. Og da var faktisk det å tenne på meg med en gang. Og det de var ute etter da, var at jeg på en måte da, at han ikke... Du var jo helt inne på det selv, altså etter flisespikkeriet. Jeg skrev vel at mannen hadde fått fyken, som er et sånt klassisk Østlandsbegrepp.
Og da kom en eller annen ung faktisk guru på banen og kritiserte meg og på en måte lagde en polemikk med meg i forhold til at
Det var feil begrepet, for han var ikke avskediget siden han ikke var fast ansatt. Altså den type retorikk. Han fikk beskjed om at han ikke fikk fortsette. Han var gjennom et vikarber, men juridisk, og jeg kan jo mye med just arbeidshusene faktisk, men han klarte ikke engang til å ta til seg det juridiske. Jeg har jobbet en del med det juridiske for å få han her faktisk til å forstå. Jo, han var faktisk avskediget når du får sparken på minuttet. Han kallet seg avsked.
Men det viser igjen at de er mer opptatt av flysespikkeri enn realiteten, og at de løper maktets æren gang på gang på gang, og som du helt riktig påpeker selv, er helt uinteresserte og faktasøker seg selv. Det er bare å se, altså VG, NRK, Amedia, Skipset, de eier liksom 16,67% hver av faktisk.no, og så har de satt alle disse her...
redaktørene i VG, TV2, NRK og så videre, inn i styret. Og det er jo en om Karianne Solbreker for ikke så lenge siden, som da forsvarte disse skjulte opptakene på denne puben med denne FRP-rådgiveren. Men hvor hun selv da, riktig nok i 2006, da var hun sammen med Arfan Batti, den kjente terroristen vår,
Og da visste hun at Batti planla å skulle gjennomføre skyting på denne synagogen i Oslo. Og hadde hun da gjort den varslingsplikten som hun er så opptatt av, så hadde hun selvsagt kontaktet politiet, ikke minst forut for den skytingen. Det gjorde hun jo ikke. Så det sier jo litt om dobbeltmoralen her, at du på en måte er fryktelig opptatt av at det er viktig å varsle offentligheten om hva en full rådgiver sier på en tørrbar i Oslo.
Men å hindre drap og skyting av synagogen i Oslo, det var en annen skål. Så det sier jo litt om medien og den hykleriet. Det kunne vi jo hatt mange, mange eksempler på, men det viser jo at dette er ikke et objektivt talerør som skal på en måte forvalte den fjerde statsmakten. Det er jo blitt en slags mikrofonstativ for makten. Og da har vi ikke den fjerde statsmakten. Pressen er borte som den fjerde statsmakten.
Så det er faktisk veldig alvorlig, og derfor synes jeg faktisk at det med, de har lest meg opp i forhold til faktisk.no, den tematikken de nå kommer med og prøver å skyte noen som faktisk offrer både tid og helse på en sak som nå er syv år gammel, det forteller meg i hvert fall at vi er nødt til å faktisk mobilisere og ta et oppe med denne pressen som har åpenbart sviktet sitt samfunnsoppdrag i hvert fall.
Nei, fordi egentlig skal jo mediene fungere som en vaktbykje. Men jeg har egentlig alltid hatt ganske tillit til norske medier. Jeg har alltid tenkt at det som kommer fra NRK og
Og at faktisk at NO er veldig viktig at vi har, fordi det er så mye feil informasjon der ute, og det kan være farlig. Men så så jeg jo under pandemien hvordan de holdt på, og hvor lite kritiske de var. Ingenting? Ingenting. Det var ikke en eneste, det var ingen som var kritiske? Det var noen små... Noen drypp? Noen drypp, ja, ikke sant? Men sånn helhetsbildet var jo at...
dette her er så farlig at... Det var jo ingen som stilte...
myndighetene til veggs når det kom til at kanskje disse tiltakene var litt overkill. Overkill er vel en til. Bare litt litt. Men det er jo fortsatt veldig mange nå som tenker at det var helt riktig, at det er på grunn av alle disse tiltakene at det var så få dødsvalg til slutt. Så får vi nå se. Juridisk vil jeg kalle det for inngrep. Myndighetene brukte ordet tiltak. Det høres jo mye bedre ut, men realiteten, når du griper inn i
privatlivets svære, som myndighetene definitivt gjorde den gangen, så kallet man det altså juridisk for inngrep. Det liker jo ikke myndighetene å bruke, så derfor kalte man det konsekvent tiltak for at det høres ut som vi er på. Men det var altså inngrep, og veldig grove inngrep i menneskerettighetene som
Så myndighetene fikk på en måte carte blanche til å gjøre akkurat hva de ville. Og det er jo fordi at folk bare godtar. Det viser jo, er det noe denne tiden viser, så er det jo hvor lett det er å kontrollere befolkningen. Det var jo litt sånn som Goebbels, han propagandeministeren til Hitler, sa at det letteste i verden var å kontrollere folket, fordi at bare gi dem en fiende, så har du folk i din hule hånd.
Det var litt sånn at her var viruset, det var fiende, og folk beit jo på som bare det. Det var jo en veldig god test, da, på hvor lett det er for myndighetene å kontrollere folket.
Ja, men så i starten så visste man jo ikke så mye, og det å være litt førevar er kanskje ikke så dumt, men jeg synes jo etter hvert da, når vi visste mer og hadde bedre oversikt, så synes jeg det var litt rart at de fortsatte, og fortsatte på den måten de gjorde. Det er jo en parallell til det vi så den gangen, og det vi ser nå, at myndighetene, mediene, byråkratiet, domstolene, de spiller jo på lag, og det er klart at...
Hvis ikke du da har maktkritisk alternativ medier, som du og en del andre nå som kommer opp, så har man egentlig ikke noen talerør for det alternativet på nyhånd. Nei, jeg tenker litt sånn den vanlige mannen i gata. Det er
De er jo mer på lag med Kong Salamon enn, hva heter det, Jørgen Hattmaker. Jeg synes jo det er litt interessant da, å se. Men hva er det du er mest opptatt av nå for tiden da? Historisk så har du jo vært igjennom veldig mye. Neida, jeg driver jo en del...
Jeg driver jo og har en del saker for internasjonale tribunaler, som selvsagt tar en del av min tid, og som også er, jeg mener jeg har en veldig stor offentlig interesse, for eksempel en sak som har vært litt stille om nå, men som jeg mener virkelig fortjener fullt flomlys, er jo
disse adoptionssakene fra andre land, hvor Norge rett og slett har vært med på, utvilsomt, vært med på trafficking, altså menneskehandel, hvor man visste for eksempel at små barn fra Sør-Korea var, at de hadde foreldre og
Hvor da både familiene ble lurt til å tro at barnet deres var dødt. Det er jo helt forferdelig. Hvor disse barnene er nå 40-50 år og bor i Norge. Hvor dette på en måte er greit. Pressen VG har skrevet litt om det. Det skal de ha.
Men det er også en sånn klassisk sak som på en måte glir litt ut i glemmeboken, men som er helt åpenbart har, jeg var jo selv i Sørkola for tre år siden og møtte da mødre som hadde blitt tvunget til å ta keisesnitt, og da de kom ut av narkosen så ble de fortalt at barna var døde.
Dette visste sørkoreanske myndigheter om, og dette visste norske myndigheter om. Nå har Sør-Korea faktisk, de har hatt en sannhetskommisjon som har konkludert med at dette var menneskehandel, så det er ikke noe vi påstår her og nå. Det er juridisk definert. Nå har jo også regjeringen satt ned en kommisjon som skal overleve sin endelige rapport nå snart.
Men det er bare et av mange eksempler på hvor mye urett som fortsatt ligger i støv i Norge, og som egentlig myndighetene håper at dette skal på en måte blåse vekk av seg selv, men hvor det er viktig å ikke glemme fortiden. Samme med oljearbeiderne for eksempel, som kjemper de som er igjen. De kjemper en bitter og tapper kamp mot et system som da helt åpenbart velger å
velger å forskjellsbehandle de og nordsjødykkerne på en veldig sånn urimelig måte, og klager på at det er lite penger i kassa, og så ser man da at milliardene de bare flakser ut, og det er vel kanskje noe av det som har interessert meg den siste tiden, etter dette med bistandsmilliardene, hvor alle milliardene er blitt av. Og jeg har jo gravd litt selv og reist litt rundt, og det er jo helt åpenbart at vi snakker om så astronomiske summer at det er vanskelig for folk å ta innover seg.
Men bare da jeg nylig var i Zambia og snakket med lokalet der, så har jo Norge gitt 15 milliarder kroner i såkalt klimakvoter for å kjøpe seg avlatt. Man gir på en måte Zambia 15 milliarder,
Bare for at vi skal på en måte lette på, eller myndighetene skal lette på klimasamvittigheten her. Jeg lurer på hva de pengene har gått til. Og så kan du tenke deg hvor de pengene har gått til. Og sånn har du drøssevis av eksempler på. Og takket være Epstein-fylende, så har jo det også fått mer fokus. Men altså, hvordan ASNorge styres, hvordan vi ikke har råd til, vi legger ned skoler i distriktene, vi har en rev av eldreomsorg for mange.
Ingen som snakker om eldreomsorgen for eksempel. Hvor er den debatten blitt av? At milliarder skal kokes ut her og der, det er liksom helt ok. Ja, det har jeg også lurt på. Jeg har snakket med sløseriombudsmannen Are Søberg om det her, og Elin Netteland har jo vært her også og snakket om de adoptionssakene. Så denne episoden burde dere se når det kommer til...
Hvordan myndighetene da har sviktet disse barna da. Altså det er jo helt horribelt. Du stjerner barn, og så gir du dem til norske foreldre, og så blir det så lite snakket om. Det er jo faktisk helt grusomt. Og så bare tenke på, når en sånn sak får så lite oppmerksomhet, hva annet der ute er det som burde hatt mer oppmerksomhet? Hvor mediene ikke gjør jobben sin, rett og slett?
Det er rett og slett et utømmelig felt, og det er klart at det er som du sier, at Norge er så involvert i menneskehandel, og det dreier seg om så mange tusen barn som har mistet sitt opphav, fordi at på grunn av kynism og penger i omløp og...
Det er jo noen av disse internasjonale forpliktelsene vi i Gåsøen har, eller hvordan man forhandler på tvers av land. Hva har skjedd her? Er det sånn at norske myndigheter ikke har vært klar over av den kynismen, for eksempel i de adoptionssakene? Nei, den har de vært klar over allerede. Brevet ble også lagt ut til VG for noen år siden.
Men det er et brev fra 1991 er det vel, hvor departementet skriver rett ut, altså til det ene departementet skriver til det andre departementet at vi må på en måte passe på så ikke dette blir definert som menneskehandel. Så dette er noe som de har vært klare over. Akkurat som i
I aller flest av de store sakerne jeg har sett på, så har myndighetene vært utmerket godt klare over at det de holder på med ikke er bra. Men det er viktigere for de å ha ro i opinionen enn å på en måte avdekke justismer.
Det er Skandinavien-Stavars-saken er eksempel. De visste jo at denne trailersjåføren som ble uttenkt som moristifteren, eller brandstifteren, at han aldri kunne ha gjort det, for han døde jo under brand 2, når det var brand 5, 6 og 7 også. Så han kunne jo umulig ha gjort det. Men de visste det. Men de skriver altså da at de er nødt til på en måte å roe opinionen, og da er det jo veldig greit å peke ut en brukket trailersjåfør som har en dårlig historikk, da.
Sånn har eksemplene vært. Nordsjødykkesaken er et annet eksempel hvor staten visste utmerket godt av disse gutta som ble sendt ned for å hente opp det sorte gullet. De visste at de kom til å bli skadet. Det var jo ikke noe. Det var jo veldig interessant. Nå har jo Arne Treahl gått bort. Men jeg hadde gode samtaler med han, for han var jo statssekretær under havreisministeren i sin tid.
Og han var veldig tydelig på at rapportene som Havretsdepartementet og Jens Evensen fikk den gangen, de var jo helt tydelige på at du kunne ikke sende folk ned på 100 meters dyp uten å ha sikre dekompresjonstabeller. Det er jo helt logikk.
Så du skal jo opp igjen fra dypet. Ja, klart det. Men da var det viktigere for de å holde kjeft om disse rapportene, og det var viktigere for AS Norge å få den der gullgruven opp. Så helse var underordnet materielle ting. Og det er bare å se på NAV-rapporten. Nylig har den blitt frigjort, den 2014-rapporten.
som da sier at både regjeringen Solberg og regjeringen Støre visste at dette her ikke var bra, at disse som ble dømt for såkalt nabedrageri var i sin fulle rett til å ta med seg den trygdytelsen til andre i Vestland. Dette visste de.
Men de valgte altså da, og dette er noe som går igjen og igjen og igjen. Det er samme mønstre gang på gang på gang, og det gjør jo at det er helt åpenbart at byråkrati og myndighetene i Norge har
har en holdning om at det er viktigere å ivareta sitt eget rettsvern enn folkets rettsvern. Det er jo bare et faktum som man må slå fast av. Ingenting med konspirasjonstøy, det er noe som er slått fast. Det gjelder så mange saker. Men hva skal vi gjøre med dette her da? Hvorfor kan vi ikke stole på at norsk presse
gjør jobben sin når vi ikke kan stole på det og når vi ser gang på gang da som du sier at de er mer opptatt av å beskytte seg selv enn å ivareta enkelpersoner i systemet altså systemet prøver hele tiden å beskytte det bestående og politikerne er jo da også med på det da
Jeg synes jo de Epstein-filmene avslører en ting som er veldig viktig, som ikke har kommet godt nok fram, synes jeg. Men det er jo det at man har gitt myndighetene, særlig da Støre var utenriksminister og Jonas var, nei, og Jens var statsminister, så ble det jo gitt voldsomt mange millioner til denne stiftelsen til han Terje Larsen som heter IPI, International Peace Institute.
Hvorpå det er helt åpenbart at det instituttet ble brukt som en slags rekrutteringskanal inn i Epstein-systemet. Fordi man var jo opptatt av å rekruttere unge, pene modeller, særlig fra Østeuropa, som han på en måte da via IPI. Og når da dette ble varslet om til norske myndigheter, og den gangen var det jo Ine Eriksen Søreide som var det til varslet kom,
Så var det jo helt åpenbart at her kunne det også være en sak om menneskehandel. Men i stedet for å ta det på alvor, så gjør man på en måte en slags kamuflert varslingstilnærmelse, som egentlig ikke betyr noe som helst, men som viser at også der visste jo norske myndigheter, helt opp til utenriksdepartementet, at IPI kunne være brukt som en rekrutteringskanal for Epstein og de groteske menneskehandlene han utnyttet og utførte.
Det er jo helt sykt. Så det er det samme opplegget. Det er så uendelig mange eksempler fra tidenes mål, helt fra nordsjødykkesaken og krigsseilersaken, hvordan krigsseilen ble behandlet allerede på 50-tallet,
som viser at dette er et mønster som har gått igjen gang på gang på gang, hvor ingen har tatt et oppgjømme dette her, fordi at man lever i et konformt plan, og man på en måte, etter min menning, hjernevasker befolkningen, altså Gittibrø og Sirkus, og nok til å overleve, sånn at man holder folk i sjakk. Der må man jo bare erkjenne at norske myndigheter har gjort en god jobb med å hjernevaske, eller døve, eller neddope sitt eget folk. Ja, at vi har det for godt til at vi sjekker nærmere, og bare...
har blind tillit til systemet da, og tenker at nei, nei, men de vil oss nok det beste, så hadde det vært noe korrupsjon, eller hadde det vært noe internasjonalt samarbeid, eller noe kriminelt som hadde skjedd, så hadde de jo tatt tak i det. Det er akkurat den holdningen at man
Jeg leser jo at Norge er det fjerde mest konforme folkeslag i verden, bare slått av Nordkorea og noen andre faktisk foran Sør-Korea. Men poenget er jo at de har vært flinke, og det er jo et veldig paradoks at når vi snakker om barnevernet for eksempel, hadde det ikke vært for den internasjonale støtten og det internasjonale
og søkelyser fra internasjonale medier, for eksempel, mot norske barnevernet, så hadde man jo levd en dag i dag med null domfølelser, og et tro på at systemet er ufeilbarlig, og at vi har verdens beste barnevern. Ja, og barnehjerne gjør jo mye bra, det må jeg jo si. Det gjør de, absolutt. Og så tenker jeg jo at...
Egentlig er det jo ikke det å frata foreldre og barna sine som er den primære oppgaven til barnevernet. Det skjer jo heller veldig unntaksvis, men samtidig må vi jo kunne snakke om at det blir skjedd på feilaktig grunnlag, og at det burde jo egentlig skulle ganske mye til å frata et barn foreldrene sine, uansett hvor ubrukelig de foreldrene er. Det skal jo likevel...
Du kan jo likevel påføre det barnet ganske stor skade ved å ta det fra familien sin, selv når det er ganske dårlige foreldre. Det er snakk om. Man trenger absolutt et barnevern. Det støtter jeg også. Det er klart man gjør det. Det finnes veldig mye dårlig, og barna må alltid ha den fremste rettssikkerheten. Det er alle enige om det. Men vi kan ikke la det propagandaapparatet i Norge ødelegge for faktisk de familiene som blir utsatt for overgrep.
Og det var faktisk en i Stavanger nå som spurte meg, du som har jobbet en del med barnevern, er det saker du på en måte føler at du har tatt feil i? Ja, det er et par saker jeg virkelig har bommet, og jeg aldri ville involvert meg hvis jeg visste. Og da ville jeg støttet barnevernet i de omsorgsovertagelsene, absolutt. Men i de 99 prosent andre sakene som jeg har vært involvert i, så har magefølelsen min stemt veldig bra.
Dette er helt ok familier som på en eller annen måte har rammet av helt uforståelige mekanismer som ikke jeg heller kan forklare. Men hvor da også menneskerettdomstolen som Europas høyeste domsorgan har sagt at Norge har et stort problem med tanke på alle de foreldrene som har mistet barna sine. For at du må huske på at når menneskerettdomstolen graver, så graver de bare helt i overflaten. Det var en dommer i menneskerettdomstolen som sa på et kurs til meg for mange, mange år siden at
Hvis Norge får en domfølelse mot seg, så kan du regne med at det er hvertfall tusen liknende saker som er tilsvarende. Det er egentlig en ganske god illustrasjon på hvor omfattende et problem har vært.
Og jeg har aldri hatt noe selv, noe personlig med barnevern å gjøre, så jeg har ikke noe motivasjon fordi du er personlig fornærmet. Men jeg ser jo at det er veldig mange av de samme mekanismene der som i mange av de andre sakene at kompetanse
Blir du utsatt for barnevern eller offentlig grep, så er det fryktelig vanskelig å komme ut av det. Nesten umulig. Du skal være veldig, veldig sterk for å klare å ta opp den kampen. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Historisk har vi en del justismord her i landet. Og så er spørsmålet, har vi avslørt alt? Vi har nok bare avslørt ikke en prosent engang. Det er min påstand. For det første er det så mange av de justismordsoffrene som rett og slett ikke orker mer. Det har jeg den største forståelse for. For det er så mentalt og ressurskrevende å stå mot et system som har alle maktmidler.
Som jeg var inne på tidligere, jeg har sett dessverre alt for mange som har valgt å avslutte livene sine fordi at de rett og slett ikke orker. Og veldig mange bare resignerer fordi at de vet at... Når du da leser medhjelpsstatistikken til offentlig i rettssystemet for eksempel, som er på nærmere 90%,
og den er veldig stabil, den statistikken. Det offentlige mot private, så er det om det er i byråkratiet, eller om det er i nemndene, eller om det er i domstolene, så ligger medhåndsprosenten opp mot 90 prosent til fordel for det offentlige. Så det er jo fryktelig demoraliserende, og det som har gjort meg virkelig forbanna, og som også har vært veldig, som gjør at motivasjonen fortsatt er der, det er jo at selv om Norge taper i menneskerettsdomstolen,
Selv i storkammer i menneskerestomsolen gir de fullstendig blaffen i å reparere de dommene. De bryr seg null og niks om at de er dømt. De betaler 250 000 i erstatning. Det er jo en tiåring for et vanlig menneske.
Og så fortsetter det som før. Så fortsetter det å la de krenke det som før. De 250 000, kanskje det er ikke de advokatutgiftene de har hatt? Ja, ikke det engang. Og uansett så er det å tråkke på de offrene som faktisk har valget dem frem. Og det gjør jo at de som kommer etter, når de også ser at det nytter jo ikke engang å fremme en sak for menneskerettighetsomsorgen, for hvis jeg vinner så får jeg jo ikke barnet mitt tilbake igjen. Så er jo det fryktelig demoraliserende for de også.
Og det verste er jo at også du har jo noe som heter ministerkomiteen i Strasbourg som skal håndneve disse domene. Og de har også avspilt for litt ved at de på en måte de aksepterer at Norge driver på den måten som de gjør. Så det er demoraliserende, men samtidig så må det på et eller annet tidspunkt snu, og det er vel det vi egentlig jobber for hele gjengen som holder på enda. Ja, for hva må til for at det
Det skal snu. Jeg merker jo at jeg blir litt sånn demoralisert selv. Hva skal jeg gjøre? Jeg prøver jo så godt jeg kan å få frem stemmer som din, og ønsker jo at folk skal løfte blikket litt, og se litt mer rundt seg. Hva er det som egentlig skjer? Fordi det blir jo sett på som farlig
egentlig. At folk mister tillit til disse offentlige institusjonene. At det blir sett på som nesten umoralsk å stille spørsmål ved om vi kan blindt stole på at alt det barnevernet gjør er bra og riktig. Alt det norske myndigheter gjør. Altså,
Så kan det jo være at jeg burde være litt mer sånn, ja, men stort sett så kan man stole på det, og det blir jo gjort veldig mye bra, og folkene i systemet er jo ofte gode mennesker som bare gjør en viktig jobb, men så er det litt det at når du jobber i et system også, så opplever jeg at du kanskje ikke, hver enkeltperson blir stilt til ansvar for å for eksempel
gjøre dumme valg. Jeg vet ikke, sånn som barnevernet for eksempel, det er jo sånn at enkeltpersoner i det systemet har jo ganske mye makt, og man kan jo gjøre feilvurderinger, eller kanskje det er snakk om inkompetanse i en del saker, men det har jo så store konsekvenser, og så blir ikke de enkeltpersonene stilt i ansvar. Fordi man jobber i et system, og sier «Jeg prøvde så godt jeg kunne, jeg fulgte jo bare alle reglene»,
Og så er det litt sånn at etisk sett så er jo ikke det alltid riktig da. Hva gjør man liksom? Nei, for det første så er jo Norge verdens mest konsekvensløse land, det tror jeg virkelig å påstå. Det er ingen som stiller seg ansvar i uoffentlig feil i Norge. Det skjer omtrent aldri. Når det gjelder det hva gjør man, så...
Det spørsmålet tror jeg er kanskje det spørsmålet jeg har fått flest ganger, både digitalt og når jeg møter folk, og jeg har ikke noe godt svar. Det eneste jeg vet er at jeg har møtt en del mennesker som jobber med menneskerettigheter som faktisk blir veldig gamle. Jeg møtte en menneskerettsforkjemper i Costa Rica for et annet år siden som var 102 år. For jeg var en sånn blusånd, en kvinnelig menneskerettsforkjemper.
Da spurte jeg selvsagt, hva er hemmeligheten? Hva gjør det at du er fortsatt vital i en alder av 102 år? Ja, bluesone, det er de som lever veldig lenge. Det er de som lever veldig lenge, så jeg besøkte denne bluesonen. Jeg synes det er veldig fascinerende å dra på sånne steder. Ja, og gjøre at de lever så mye lenger i de områdene. Og denne damen sa da, selvsagt på spansk, så hadde hun oversett det, men hun sa at purpose, at du må ha mening hele tilværelsen, sa hun. Og det synes jeg var veldig, og alle de eldre menneskene jeg har snakket med,
Jeg er også veldig fascinert av en svensk menneskesorganisasjon hvor disse to damene som styrer den organisasjonen nå er over 98 år gamle og still going very strong. Så jeg tror det at jeg tror det ordet purpose eller mening at du har mening med tilværelsen det tror jeg at det gjør at du holder det gående. Og det er litt sånn jeg gjør også at jeg føler at
At jeg vakner opp også når jeg skriver maktkritiske brev, også når jeg skriver maktkritiske ytringer på Facebook, så får jeg nesten litt sånn, hvis jeg føler at dette er viktig, og det gjør jeg jo, så får jeg litt sånn gledesspredning inni meg. Jeg synes at dette er veldig viktig at det kommer fram, og at det er viktig at loven skal være lik for alle, at ingen skal på en måte være hevet over loven, sånn som maktdeletten åpenbart føler at det er. Så det er vel noe med det med purpose, at hvis du har purpose i forhold til egen sak også,
så kan jeg kanskje være med å bidra. Jeg vet ikke, for det er jo ikke noe fasit på det. For det er jo akkurat det folk spør, hva er poenget når det ikke er mulig å få gjort noe? For å endre systemet. Men da må man heller kanskje gå på individnivå, altså si at hva er meningen med livet, og det er kanskje det å kjenne på det at man har konstruktive hverdager, man har spennende hverdager, ikke sant? Altså det å kjempe mot urett er jo faktisk, det er jo også spennende, og det gir nok de aller fleste en form for
Jeg tror det gir en del terapi til i hvert fall en del mennesker som kjenner på det at noe man er tråkket på, og man kommer seg over den der knekka, som veldig mange, man må jo begynne med det, så tror jeg veldig mange kanskje kjenner på en sånn terapifølelse av det, å kjenne at det faktisk er godt å
ikke gi opp. Men det varierer jo selvsagt. Det er ikke alle som orker, og det skjønner jeg også veldig godt. Ja, men hvordan har det vært for deg å stå i alle disse vanskelige sakene? Har folk gått etter deg? Har du fått noen trusler eller noe? Altså, de har jo gått etter advokatbevilningen din. Ja, da har jeg fått masse peppersøs. Men rett skal være rett. Det er jo mange som lurer på at jeg er i livet ennå. Men
Men som jeg sa også på Wolfgang V, at jeg må være ærlig på det, jeg har aldri følt personlig noe særlig ubehag. Det har jeg ikke. Jeg ble truet en gang under den skandinaviske statssaken, og det er jo over 20 år siden. Da fikk jeg en telefon som var veldig ubehagelig, at jeg måtte holde meg unna. Men bortsett fra det, pepper på nettet, må du tåle det når du er en stemmer selv, så det er helt greit.
Og konstruktivt kritikk er veldig viktig. Så lenge den er konstruktiv, og du kan på en måte snakke mening om innhold og ikke person. Veldig viktig. Men for mitt vedkommende så har det egentlig... Så har ikke jeg følelse på noe særlig ubake. Det har jeg ikke gjort. Det må være ærlig. Det er jo for så vidt kjekt det også. Ja, det er jo godt å høre det. Men jeg er nok en optimist, og jeg føler at den...
Den linjen, altså mange spør jo, man kan jo ikke bare be om å få den advokatpuljen tilbake. Nei, for jeg føler meg mye friere nå. Jeg har jo på en måte en slags... Nå er det ikke noen som kan ta fra deg nå? Ingen, jeg kan kjøre de sakene jeg vil i Norge hvis jeg vil. Jeg har jo menneskerett som solen hvor jeg kan føre absolutt det jeg vil.
Og jeg føler meg mye friere og har på en måte funnet min nisje. Og jeg liker den nisjen veldig godt, for den er jeg litt alene om. Og det er jo det å på en måte være litt sladrer til utlandske myndigheter når Norge gjør noe galt. Og det trenger Norge. Det trenger det enda. At noen holder et øye med oss, ja. Så at man ikke bare kan styre og ture frem som man vil, uten at noen stiller seg ansvar. Og nå blir det en...
Det er klart man skal ta, Jagland har vært innlagd for sykehuslengd, men man har sympati med mennesker som rammes, det skal man ha. Også mennesker i maktposisjoner, men du kan ikke på en måte unnslå det faktum at Jagland har vært generalsekretær, altså Europas kanskje mektigste mann i ti år, fra 2009 til 2019.
og at veldig mange medlemmer av Europarådet rundt om i Europa mente, og mener i hvert fall nå etter Epstein-følgen ble fregjort, at Jagland misbrukte sin posisjon voldsomt til en del korrumperende virksomhet. Du kan ikke på en måte av sympatiensyn unnlate å granske det når man har, ikke bare at han var generalsekretær, men også formann i Nobelkomiteen, ikke sant?
Så en spennende ting som skjer nå er at jeg kommer til å møte noen representanter fra Europa-radom ikke så lenge. Boråndår skal jeg faktisk ikke si, for det er litt viktig at det blir litt hemmelig. For ellers kommer vi når rapporten er klar. Men for å granske Jagdland sin rolle som generalsekretær, og hvilken rolle det har hatt på menneskerettighetsdomstolen,
For det er mange som ikke er klare over at da Jagland var generalsekretær så var han også øverste sjef for den europeiske menneskerettighetsomsorgen. Det ligger i mandatet. Da er det viktig å se om det har vært, altså disse begynningene har gjort at også menneskerettighetsomsorgen har spilt for litt i forhold til den jobben de har hatt. Så det er viktige ting å ta tak i. Ja, men da tenker du om det med den...
var det advokaten hans som hadde sagt... Brossvedt heter han. Ja, han hadde gått ut og sagt noe om hans
psykiske helse til noen journalister. Det er ikke bare godt utsagt. Han hadde jo skrevet til en talløve med PresseNorge. Ja, hva tenker du om det da? Er ikke det ganske alvorlig? Har ikke han brutt noen talsvesplikt? Hva vet du om det der? Jeg synes det hørtes litt sånn... Jeg vet en del om det. For det første så er det jo...
Altså, folk må jo være klare over at denne mannen som da... Det er åpenbare krenkelser av tausetsplikten. Ja, er det ikke det? Altså, noe mer graverende enn det der. Hvis ikke Jagland hadde gått med på at advokaten skulle gå ut og si noe, så er jo det en ganske...
Jeg tror ikke Jagland har på en måte fritatt han fra tausesplikten. Og hvis han hadde fritatt han fra tausesplikten, så mener jeg at det ville likevel vært et straffbart forhold, fordi at du på en måte setter en person i en så vanskelig knipe som det han gjorde. Dette er jo regulert i straffeloven, så dette er jo noe som er veldig alvorlig.
Og i tillegg at den samme mannen som er forsvarer for Jagland også er styreleder i det såkalt advokatutstyret, det gjør jo svaken enda mer pikant. At han sitter på en måte og beskytter seg selv som øverstleder av advokatutstyret. Så det der er en eklatant brudd på tausesplekten, uavhengig om Jagland hadde gitt et samtykt lov på tausesplekten eller ikke.
Og måten det blir gjort på er jo rett og slett sjokkerende, til min mening. Ja, for de som ikke vet det, kan du fortelle litt om hva han gjorde? Altså det han gjorde, det var jo det å gi på en måte pressen innsyn i Jagland sin helsetilstand, som åpenbart da, ifølge han advokaten selv, var svært alvorlig.
Hvorpå han da gir sensitiv opplysning om det til pressen, sånn at det lekker til hele pressen. Hvorpå han da også bruker dette som et slags middel mot at Jagland skal behandles penere, fordi han nå er i en veldig vanskelig situasjon. Men uansett om han var som er den bakenforliggende sykehuslederen,
sykdomsorsaken til jaglene i denne konkrete hendelsen, så skal jo en advokat aldri finne på å gjøre noe sånt. Det tror jeg... Jeg er litt overrasket at ikke dette er problematisert mer også enn... For dette er jo... Og i tillegg at da, dette er jo lederen også for advokatutsynet, som skal passe på liksom alle advokatene. Så gjør det jo enda mer pikant.
Ja, da skulle man jo tro at han fulgte sine egne etiske retningslinjer, egentlig. Ja, altså hvis dette hadde vært en annen advokat som ikke sa som leder av tilsynet, hadde den makten som han har, så ville jo mest sannsynlig bevilgingen bli innrett. Bevilgingen blir innrett for langt mindre forhold enn det han klarte å utvise der.
Så det er et veldig relevant spørsmål at du tar opp, og jeg reagerer også på at advokatilsynet, hvor lederen er involvert i Epstein-saken som en av advokatene til en av de som hadde mest med Epstein å gjøre, i tillegg da henlegger saken mot denne advokaten som bistod Epstein og Rød Larsen og Mona Julm og nærmest...
røve denne leiligheten i Drammensveien fra denne skipsredderen Moris Gaugen. For det er jo også en... Og hvorpå denne advokaten som sto for transaksjonen, da blir på en måte sluppet av kroken med denne blodstøvett som leder av et advokat i synet. Så det er så mange habilitetsspørsmål inni her som gjør at det er vanskelig å ta det på alvor. Men det viser jo at makten er over her også.
Ja, for det er jo så små forhold, og så, hva skal jeg si, det er litt sånn, I scratch your back, you scratch mine, liksom. Det blir noen sånne lojalitetshensyn, som gjør at man kanskje ikke opptrer helt etter boka, fordi man
er liksom buddies. Og så er det så kort fra bunn til topp i Norge, fordi det er så lite land, så det er veldig lett å utnytte oss. Og så er enkeltpersoner forstår kanskje ikke helt hvor problematisk det er når man er en del av eliten og har mye makt og innflytelse, så er det kanskje fort gjort da å bli liksom revet litt ned og gå med på ting som etisk sett egentlig er ganske forkastelig, og
Hvor man kanskje ikke skjønner... Hva tenker du? Er det det at de ikke skjønner sin egen rolle? At de ikke helt klarer å se helhetsbildet og hvor problematisk det er? Eller tror du bare de gir faen? Det er ikke nødvendig å si at de gir eff, men jeg tror heller at det er... Jeg sier at ASNorge styrer seg en liten sånn Oslo-Vest-klikk. Det er det jeg flere av oss sier noen ganger. Uten forklærelse for Oslo-Vest. Men det er en liten gjeng som på en måte har...
kontroll på alle disse maktkonstellasjonene i Norge. Da snakker vi om den lovgivende, utøvende, dømmende makt, og ikke minst presse og de juridiske forbindelsene som gjør at det er veldig konsentrert. Den makten er jo samlet i Oslo på en måte som gjør at
Jeg tror det er vanskelig for folk andre steder i landet, kanskje, eller vanlige folk, uansett om det er i Oslo eller andre steder, å forstå hvordan disse maktmekanismene fungerer. For det fungerer jo langt over hodene på folk. Det fungerer jo langt over hodene på oss også.
De fungerer rett og slett på en måte som gjør at så lenge folk har til brød og sirkus, som Trenta liker å si dette med guldrekka på NRK og taco-kvelden på fredagene. Så lenge de er underholdt og har det greit? Så lenge de er underholdt, så blir det vanskelig for folk, eller folk mister vel også engasjement, eller det blir helt gresk for folk å følge med på hva som egentlig skjer.
Men som har likevel av betydning for deres livssituasjon selvsagt. Men sånn har det vært i alle tider, at makt holdes på noen få ender, og så lenge den makten klarer å holde folk i sjakk, så føler de seg nok veldig komfortabelse. Jeg tror nå for eksempel at
Selv etter Epstein-avsløringene som gradvis begynner, og folk mister jo interessen, og denne kommisjonen som er satt ned skal jo liksom avlevere sin rapport om to, et halvt år fra nå. Og det er jo nye skandaler som har kommet frem, og folk kan på en måte miste litt interessen. Sånn fungerer makt-hierarki, at de tenker sånn at de har kontroll på folket.
eller majoriteten, da er det ikke så farlig om en liten prosentvis skriker litt, fordi at de føler nok seg veldig komfortabele med at systemet er som det er. Da blir det til at... Jeg synes jeg har brukt det eksempelet før, jeg får bruke det igjen. Hvis Norge er som et klasserom, da,
så sitter på en måte de som styrer bakerst, det er en geng på fire-fem elever som sitter bakerst, har full kontroll på resten av klassen, tar alle pengene til seg, styrer alt, og gir litt avlatt, og gjør at de gir på en måte resten av klassen akkurat nok til at de holder kjeft. Så er det de, den lille klikken bakerst i hjørnet, som styrer hele butikken. Sånn er det litt med A.S.Norge også. Det er like minst innenfor justensverden og...
Så det tror jeg man må være. Så enten må man bare akseptere det, sånn er det, det er livene som kommer til å være. Ellers så får man, som noen tenker, ta pansken og gjøre det lille man kan. Og med deg vedkommende så tenker jeg at det gir mening, og det er en ganske fin tilværelse på sin måte.
og jeg ble veldig inspirert av hun 102-åringen i Costa Rica etter at jeg har vært der så tenkte jeg at dette er håper jeg kan følge det mønstret og kjøre på litt og tenke at positiv mindset må du ha, og det tror jeg er veldig viktig for de som, altså det er jo fryktelig lett å komme i den der negative bobla og det forstår jeg jo fryktelig godt for jeg har vært der selv også
Men hvis du ikke har den positiviteten, og kanskje litt den barnslig livskleden, da tror jeg det blir vanskelig. Så det er i hvert fall noe jeg prøver å leve etter. Jeg gleder meg for eksempel i kveld til å spille fotball med gutta halv ni i kveld i Østpøs, for den sørsel. Det gir på en måte en sånn... Du må finne noe med tilværelsen som gjør at du føler at dagene er givende. Og det tror jeg man kan gjøre i livet ut. Og det er nok et...
Og det ser jeg litt på en del av disse såkalte menneskerettsforkjemperne, som får en del pepper og greit nok, og konspirasjon. Men en del av dem har nok den der kulturen i seg, tror jeg. Det er nok et slags, kan man gjerne kalle det et kall, at de synes det er meningsfullt, og at de har
Også at jeg har den evnen til å kanskje se litt positivt på tilværelsen, trene en del, holde seg i aktivitet. Det er mange måter å gjøre det på. Men der tror jeg jeg er nokerenlig hvis du skal orke å holde ut i alle fall.
Ja, absolutt. Og jeg merker jo selv at jo mer motstand jeg får, jo mer fandnivå skal bli jeg. Om for lyst til å bare gjøre ting enda mer. Det er jo en del, jeg har jo fått av det kritikk, men samtidig så opplever jeg at jeg får mye mer støtte, selvfølgelig. Og så er det veldig mange som støtter i det stille. Støtter i det stille? Ja. Som ikke tør å gå ut offentlig og
å være støttende, men som er litt sånn jo, jeg heier på deg, liksom. Det er jo fantastisk at det er sånne mennesker som deg og som gir disse menneskene som allerede får sluppet til å si tradisjonelle medier en stemme, for det er utrolig viktig at deres stemmer også kommer fram. Du ser jo hvor
Du ser jo hvor kjedelig disse debattene på NRK etter hvert blir, når de samme, altså de resirkulerer de samme menneskene om og om og om igjen, og det tror jeg er stadig flere gjennomskull også. Og det gjør jo at alternative medier, hvis man kan kalle det det, det kommer til å ha en boom i fremtiden, det er jeg helt sikker på. Så jeg tror nok at de tradisjonelle mediene begynner å frykte det
Det er samfunnet som nå er i ferd med å utvikle seg, og at det kommer bare til å bli enda mer populært i tiden som kommer.
Ja, så må man tenke det at når du kommer igjen hit, da får du et perspektiv, da får du perspektivet til den personen, og det er ikke hele sannheten. Og jeg har litt tillit til at folk skjønner det. Når jeg har snakket med en person, så er det jo litt sånn, kan du vurdere selv om det den personen sier virker rimelig og troverdig? Det er jo ytringsfriheten slik den skal være. Det er klart at når du...
Du hadde jo i forbindelse med den Shalda-saken, så er det klart at jeg kan jo ikke sitte der og si at jeg var jo ikke der. Men det er jo utrolig viktig, og det er det ingen andre som har hatt heller. Vi kan jo ikke med skråsikkerhet si hva som skjedde når vi ikke vet. Men det vi i hvert fall vet, det er at det at privatpersoner skal bruke tid og ressurser på noe som myndighetene absolutt burde ha gransket på en helt annen måte,
det gjør jo at de personene fortjener, sånne personer må jo løftes fram. For hvis de skal da prøve å forsøke stempelet av sånne, sånn som VG har faktisk stått ennå, så er jo det en farlig utvikling hvis mantra til faktisk og VG er at man skal kneble de stemmene som tørr.
Og hvis det lykkes, så har man jo tapt. Så derfor er det utrolig viktig å heie på de stemmene som tør. Vi trenger ikke være enige. Nei, nei, selvfølgelig ikke. Og så er jo spørsmålet, det jeg synes er litt sånn rart i det der, er at hva i all verden skulle Rodgen Vinstrygg ha å tjene på?
på å gå rundt der og spre løgner og gå etter staten på den måten der, hvis ikke han faktisk tror på det selv og ønsker å få en sannhet fram, å få rettferdighet. Det er i hvert fall min opplevelse, at man ønsker å få frem
sannheten da. Man ønsker å etterforske, man ønsker å at staten skal ta ansvaret sitt, ikke sant? Og så er det jo ikke bevisbyrden ligger jo egentlig ikke på de som er i skjade av timen, det er jo egentlig... Den ligger på staten. Ja, nå ligger det jo striksadvokaten da, og forhåpentligvis blir det tatt tak i, men vi får noe å se. Det har jeg mine tvil til, men uansett, det var en fryktelig, pinlig sjanse da, etter den...
Det var jo ikke så lenge etter den konferansen som Shadatima hadde i november i fjor. Ja, den pressekonferansen. Så var det en stortingspolitiker som tok opp saken i Stortinget, hvorpå da ministeren, altså hun Lene Vågsli, står som et stort spørsmålstegn. Hun visste vel knapt om saken. Det er flaut. Det sier jo veldig mye om hvor ille det står til når ministeren som har det konstitusjonelle ansvaret
Så er du minister, tar du på deg jobben som minister, så har du også det konstitusjonelle ansvaret, det øverste ansvaret for den saken, og så vet du ikke om saken engang. Så stod det som et stort spørsmålstegn og bare himla med øya. Og det er vel egentlig der skoen trykker, at makten som faktisk har ansvaret for dette her, de negligerer det ansvaret så totalt. Og da blir det helt feil, og det er ingen som sier at det er sjala-time med så begrensede ressurser og
i rollegeier er det ingen jurist han er leg som etter beste evne forsøker å se sin versjon av saken og det er akkurat som du sier folk får selv gjøre seg opp en mening men det som i hvert fall er helt sikkert er at jeg har aldri ytet noe til rettferdighet mot den jenta som døde den augusten 2019 og det bør jo virkelig engasjere at det skal være så at vi skal ha et samfunn for det er at hva hvis det skjer med dine da
Ville du akseptert å ha et system som på en måte gir fullstendig blaffen? Komme med noen tomme ord. Og det er dessverre fryktelig mange unge, særlig jenter, som dør under offentlig omsorg. Det er jo ikke så veldig mange år siden du hadde en sak i Bergensområdet. Det var selv begravelsen der. Også dette barnet da var i offentlig omsorg. Og hvor ingen tar ansvar for hennes død, ikke sant? 13 år gammel.
Så er det de to tvillingene? Tvillingene, ja. Der kan man problematisere hvem er det som sitter som, hvem var styreleder i den stiftelsen som hadde ansvar for den institusjonen. Jo, det er jo tidligere statsråd Sylvia Brustad som satt og som sitter den dag i dag som med styreansvar i den stiftelsen, altså Fossum kollektivet. Så du har på en måte, jeg føler i hvert fall ut fra mitt sås, så ser jeg på dette som at
Det at barn dør i offentlig omsorg er liksom ikke så viktig. Det viktigste er at de som sitter på toppen, de som har makten, de skal værnes. Det er sånn jeg ser det, og det synes jeg er fryktelig tragisk og bevittende at ingen bryr seg egentlig om de som dør. For det er på en måte, jeg kaller det gjerne brutalt at de blir sett på som sånne andreangsborgere. Det hadde aldri skjedd hvis det hadde vært barna til noen samfunnstopper. Det er en hård brutalitet. Men det er jo den diskusjonen
faktisk og veier kanskje burde tatt. Ikke å gå etter de som offrer tid og har ressurser på å forsøke å gjøre den jobben som staten har satt til å gjøre. Det sa de i det teamet veldig godt en gang. Det er jo ikke vår oppgave, men vi gjør det likevel.
Ja, nei, det er så bra at det finnes sånne mennesker, og at de gidder å komme hit og snakke med meg. Men vi kan jo begynne å runde av denne praten, vi har snakket en stund, men er det noe mer du har lyst til å si nå, før vi runder av? Nei, jeg gleder meg til å komme hit. Jeg synes jeg har veldig respekt for sånne som deg, som også må stå litt i stormen fordi at man ikke er A4-er.
og synes det er veldig bra med alle som... Det dreier seg ikke om å være ene eller uene, eller det dreier seg rett og slett om at hvis vi skal ha et fungerende samfunn i Norge, sånn som det utvikler seg, så er vi nødt til å øke den...
eller mobilisere den tenkningen mot maktkritikk som faktisk er viktig. Hvis du søker makt, det er frivillig om du vil bli statsråd, det er frivillig om du vil bli toppolitiker, og det er helt bra å bli det, det er ikke det. Da går du også inn i en rolle hvor du forvalter ekstremt mye makt og rår over skjebene til folk. Og hvis ikke du da klarer å ta til deg den kritikken som må komme fra de som faktisk føler urett,
så går det galt av sted. Og det er vel det jeg savner litt i den debatten. Mange mener jo at samfunnet i Norge begynner å bli veldig polarisert, ikke sant? Og at det er meg, det er oss mot dere. Jeg mener at det blir en helt feil vinkling. Jeg mener at man er nødt til å ha mye mer fokus på nettopp det som vi egentlig snakker om nå, altså maktovergrepp.
som har så drastiske og ødeleggende konsekvenser for de som rammes av det. Når de menneskene som opplever dette, det er fryktelig mange, det er urovekkende mange mennesker i Norge som opplever makteovergrep, og som blir sittende på hver sin tue, og når de føler at de er totalt neglisjert, og ikke har noen stemmer, så blir de jo bittere. Det forstår jeg, det er jo ikke noe, det trenger ikke å være rakettforsker for å forstå det.
Da blir man bitter når man føler at man er oversett og neglisjert av samfunnet, og så forventer de menneskene som på mange måter har vært med på å ødelegge disse menneskene, makteliten, at disse menneskene skal på en måte oppføre seg, eller de må skjerpe språkbruken sin og sånn. De snakker aldri om det bakenforliggende, og det er jo veldig interessant at man...
Man forenkler disse løsningene, så maktig jeg litt mener, at eksempelvis Fredrik Gressvik, TV2-journalisten, som kom med en utdannelse her som jeg synes var helt hård i innsideselgen, men han sa jo det at journalister var så mye mer begavete enn folk flest.
Det sa han når han var her også. Han sa det rett ut da. At journalister og sånne som han var så mye mer begavet enn folk flest som hadde livet svar i skole. At nå måtte du begynne å stemme mer som journalistene. Han ble best. Han ble best. Det er den holdningen disse folkene, denne klikken har. Det er klart at når du pakker på den holdningen, de menneskene som da
mot de menneskene som faktisk har fått livene sine livskvalitetens ødelegg, så er det ikke rart at det går en kulevann til hodene på folk. Det forstår jeg utmerket godt. Da må kanskje denne eliten begynne å forstå at kanskje det er på tide å behandle de menneskene som faktisk sliter på en helt annen måte. Så det synes jeg var et glimlende eksempel på hva vi egentlig sliter med, at de er så høye på seg selv at de
De tror de vet best. Og der trykker nok skoen mye, tenker jeg. At de som forvalter makt og som har tatt frivillig på seg den jobben, de må nok ha en helt annen tilnærming til folk enn det de har i dag. Se på domstol nå, eksempelvis Høystrett, som er Norges mest mektige domstol, sist instans, og som ikke engang gidder når folk i sin verste livskrise forsøker å få saken sin inn der,
Så er det 9 av 10 for avslag uten at Høystrett gidder å begrunne det en gang. Og så er det bare et enstemme avviser eller forkaster anken. Så er jo det et nokert slag i trynet, for du vet ikke engang hvorfor har Høystrett gjort dette. Så det er jo folk som har brukt enormt mye tid og ressurser på å
sender en klage til Høyesterett, og så ender det med å få to linjer hvor det står at Høyesterett finner enstemmig at saken forkastes. Og jeg tror jo at de ikke ser på saken engang. Jeg tror det bare er en sånn politisk direksjon om at 9 av 10 saker skal forkastes uten noen nærmere begrunnelse. Men det er makten mot folk, og derfor er det
derfor er det sånne medier som det du også tar opp mye viktigere enn det kanskje du også tror ja, jeg prøver så godt jeg kan men det har vært veldig fint å snakke med deg i dag tusen takk for at du ville komme til Snakk med Silje ja, veldig kjekt takk for meg
I denne episoden snakker jeg med menneskerettighetsforkjemper og advokat Barbro Paulsen om hvordan det er for henne å stadig gå til sak mot offentlige institusjoner, hvorfor det er så viktig...