‹ Tilbage til podcasts ‹ Snakk med Silje

15.2.2026

SmS #94 Benedikte Moltumyr Høgberg om endringer i Sivilbeskyttelsesloven, korrupsjon og medieansvar

Silje samtaler med jus-professor Benedikte Moltumyr Høgberg om Sivilbeskyttelsesloven, som ga regjeringen omfattende fullmakter. De diskuterer mediene (særlig NRK) sitt fravær av maktkritikk, korrupsjon i Norge, mangel på lobbyregister, manglende selvforsyning av mat og medisiner i krise, og pandemitiltak. Høgbergs kritikk bidro til justeringer av loven.

00:00

NRK må stille seg kritiske spørsmål om sin rolle, spesielt med tanke på maktmisbruk og overall samfunnskorrupsjon.

02:56

Podcasten diskuterer alvorlige innvirkninger av en ny lov på regjeringens makt og demokratiets framtid.

10:46

Regjeringen må informere Stortinget om bruk av fullmakter, da tiltak under pandemien reiste bekymringer om demokratisk kontroll og pasientkonfidensialitet.

17:16

Podcasten diskuterer behovet for mer lokal tillit og deltakelse i demokratiske prosesser fremfor strenge, sentrale reguleringer.

24:03

Menneskelig adferd og uenighet forklares ofte av psykologiske faktorer, og systematiske feil kan lede til alvorlige konsekvenser.

Transkript

Nævnt i episoden

Benedikte Moltumyr Høgberg

Jus-professor og gjest; skrev kritisk innlegg om Sivilbeskyttelsesloven og bidro til lovjusteringer.

Snakk med Silje

Podcasten; vertinnen feirer snart 100 episoder med jubileumsfest.

NRK

Kritiseres for å være fraværende i maktkritikk til tross for nesten 8 milliarder i statsstøtte.

Sivilbeskyttelsesloven

Lovforslag som ga regjeringen fullmakter til å beordre sivile og fravike annen lovgivning; ble justert etter kritikk.

Stortinget

Vedtok loven med justeringer etter forsinket andregangsvotering.

Sivilbeskyttelses- og beredskapsloven

Beskriver den opprinnelige loven som autoritær og farlig for demokratiet.

Facebook

Hvor Høgberg publiserte sitt kritiske innlegg som vakte oppsikt.

Nettavisen

Publiserte Høgbergs innlegg om lovforslaget.

Hitler

Nevnes som historisk eksempel på hvordan demokratiske fullmakter kan innføre diktatur.

Epstein-filene

Diskuteres rundt korrupsjon, medieansvar og guilt by association, f.eks. Asle Toye.

Terje Rød Larsen

Nevnes i forbindelse med Epsteins nettverk og manglende pressegraving over 30 år.

Asle Toye

Nevnes som uriktig assosiert med Epstein-filene i mediene; kalles til dels Asle Tøy.

Milgram-eksperimentet

Stanley Milgrams eksperiment om lydighet; brukes om hvorfor vanlige mennesker gjør grusomme ting.

Aftenposten

Kritisert for angrepsrekke mot Asle Toyes innlegg.

Dambi Shoy

Journalist som forsvarsministeren kritiserte; sies å være langt over streken.

Eva Sjøly

Korrupsjonsjeger som skrev om temaene alternative medier dekket.

Nina Vitosek

Korrupsjonsjeger som medforfattet bok om korrupsjon i Norge.

Terje Tvett

Historieforteller i alternative medier som skrev om maktforhold.

Erna Solberg

Siteres ironisk om å leve på laks i krise.

Jonas Gahr Støre

Oppfordres til å svare på planene for totalforsvarsåret 2026.

Mette Karl Lager

Nevnes som kritisk stemme mot inngripende pandemitiltak.

Kongen

Kongens nyttårstale om det norske hverdagsdemokratiet siteres positivt.

Norges Bank

Nevnes om presset for kontantforsyning i kriser.

Totalforsvarsåret 2026

Regjeringens proklamerte satsing; Høgberg sier planene for sivile mangler.

Wolfgang W

Kjent kommentator i kriminalsaken; omtales som maktkritisk stemme som angripes.

Presseforbundet og redaktørforeningen

Jobber for lobbyregister i Norge.

VG

Nevnes som mediehus som av og til publiserer gravejournalistikk.

Klassekampen

Nevnes sammen med VG som mediehus med gravejournalistikk.

Bjørvika

Stedet for podcastens jubileumsfest 11. april i Oslo.

Deltagere

host

Silje

guest

Benedikte Moltumyr Høgberg

Point

NRK får nesten 8 milliarder kroner i statsstøtte hvert år – dobbelt så mye som de norske domstolene tilsammen koster.

Silje peker på uforholdet mellom NRKs finansiering og rettsvesenets manglende ressurser.

Dette samfunnet er gjennomkorrupt, og det er ingen grunn til lenger at NRK skal ha åtte milliarder i statsstøtte hvis ikke de nå skjerper seg.

Kontroversiell og provoserende påstand fra programlederen.

De fullmaktene som var i forslaget til sivilbeskyttelsesloven, er den typen fullmakter Hitler fikk i 1933 – en klassiker på hvordan man innfører diktatur.

Historisk parallell trukket av professoren for å illustrere alvoret.

Kjennetegnet på et godt demokrati er at vi er ganske polariserte, men lever i et uenighetsfellesskap.

Et særpreget og tankevekkende uttrykk for demokratisk grunnholdning.

Ingen av de som faktisk er onde, tror de selv er onde – de gjør ting fordi de mener det er det beste for landet og folket.

Psykologisk betragtning om autoritær psykologi og Hitler som eksempel.

Hvis systemet er råttent, vil også menneskene som jobber i systemet bli råttne – uten at de nødvendigvis skjønner det selv.

Om pendelbolig-sakene på Stortinget som eksempel.

En fullmaktslov på papiret løser ingen kriser – det er en papirøvelse som er grenseløst naiv.

Hovedkritikken mot sivilbeskyttelsesloven: den skaffer ikke mat eller medisiner.

Norge er et land hvor folk sulter ihjel når det er krig i Europa, selv om vi ikke er en del av krigshandlingene.

Historisk illustrert med Napoleonskrigene og Første verdenskrig.

Historiens dom over Norge i vår tid vil trolig bli at dette var et gjennomkorrupt samfunn der penger byttet hender uten at noen brydde seg.

Professorens profeti om hvordan ettertiden vil vurdere Norge på begynnelsen av 2000-tallet.

Hvis man gir folk mer ansvar, tror jeg folk tar mer ansvar.

Om manglende tillit fra myndighetene til befolkningen under pandemien.

Påstande

NRK får nesten 8 milliarder kroner i statsstøtte hvert år.

Tall angitt av programlederen.

Det norske rettsvesenet koster rundt 4 milliarder kroner.

Sammenligning trukket med NRKs statsstøtte.

Snakk med Silje la ut sin første episode rett etter påske for tre år siden, og har snart 100 episoder.

Om podcastens historie.

Jubileumsfesten for episode 100 finner sted 11. april i Oslo, i Bjørvika.

Praktisk informasjon om arrangementet.

Benedikte Moltemeyer-Høgberg er jusprofessor.

Presentasjon av gjesten.

Gjesten skrev et innlegg på Facebook i fjor (påskeferien) hvor hun advarte om endringer i Sivilbeskyttelsesloven, og innlegget ble senere publisert i Nettavisen.

Om opphavet til debatten om lovendringen.

Det opprinnelige lovforslaget innebar at regjeringen kunne beordre mellom 18 og 72 år til tjeneste hvis regjeringen selv mente at nasjonal sikkerhet var truet, og fravike annen lovgivning gitt av Stortinget.

Beskrivelse av det opprinnelige forslagets innhold.

Stortinget utsatte andregangsvoteringen av loven etter debatten, og vedtok den senere med justeringer som gjør den mindre inngripende.

Om utfallet av kritikken.

Hitler fikk tilsvarende fullmakter i 1933 og avskaffet kort tid etter demokratiet.

Historisk parallell trukket av gjesten.

I det opprinnelige forslaget kunne personer med taushetsbelagte opplysninger (advokater, psykologer, leger, jordmødre, apotekere) bli pålagt å innlevere disse, med fengselsstraff opptil tre år ved nektelse.

Om en av de mest omstridte bestemmelsene.

Etter justeringene kan ikke lenger loven brukes ved en folkehelsekrise eller pandemi, og regjeringen må informere Stortinget.

Om endringene i loven.

Stanley Milgrams eksperiment viste at en stor prosentandel av vanlige mennesker var villige til å gi en uskyldig person dødelige støtdoser når en autoritetsperson tok ansvaret.

Referanse til det kjente psykologi-eksperimentet.

Norge har en oppklaringsprosent på drap på nesten 100 prosent, mens Sverige nå ligger mellom 30 og 35 prosent.

Tall angitt av gjesten.

Norge har ingen antikorrupsjonsbyrå eller korrupsjonsjeger, og mangler lobbyregister, mens Ukraina har to antikorrupsjonsbyråer.

Om manglende transparens i Norge.

I USA finnes det egne lobbyregistre som viser hvem som snakker med politikerne.

Sammenligning med USA.

Kongen snakket om det norske hverdagsdemokratiet i sin nyttårstale.

Referanse til kongens tale.

Norge er rundt 40 prosent selvforsynt på mat, og tallet ligger nok litt under 40 prosent hvis man ikke regner med fisk.

Om Norges matberedskap.

Norge har ingen egen legemiddelproduksjon.

Om sårbarhet i en krisetid.

Ca. 70 prosent av den norske lastebilparken går på strøm, og norske skip føres ofte av russiske kapteiner.

Om Norges transportsårbarheter, angitt av gjesten.

Regjeringen har proklamert 2026 som totalforsvarets år, og sivilbeskyttelsesloven skulle være en forløper.

Om regjeringens planer.

Under andre verdenskrig fikk Norge mat fra Danmark fordi Danmark var okkupert av Tyskland, og i tidligere kriger som Napoleonskrigene sultet nordmenn ihjel.

Historisk bakgrunn for matberedskap.

Under en større storm i Sør-Norge i høst forsvant mobilnettet etter et par timer fordi basestasjonene mistet strømtilførsel.

Eksempel på avhengighet av strøm.

Forsvarsministeren gikk løs på Dambi Shoy og Wolfgang W., noe gjesten mener er problematisk opp mot Grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelse.

Om stempling av maktkritikere.

Korrupsjonsjeger Eva Sjøly og Nina Vitosek har skrevet bok hvor de har påpekt korrupsjonsforhold i Norge, og historieforteller Terje Tvett har skrevet om tilsvarende ting.

Om alternative mediers dekning av slike saker.

Silje mottar ingen statsstøtte for podcasten; hittil har hun bare fått donasjoner via VIPPS.

Om kanalens finansiering.

Loader

Hvor er NRK? Hvor har NRK vært? De får nesten 8 milliarder kroner i statsstøtte hvert år. Og da skal jeg si noe, det er dobbelt så mye som norske domstoler tilsammen. Så den norske rettsvesen, altså den norske rettsavten, den koster 4 milliarder. De skriker etter penger slik at flere kan få raskere og domstolsbehandling. NRK må begynne å forstå at her må de stille seg selv en god del kritiske spørsmål. De har vært helt fraværende i å være kritiske mot maktene. Her er det en lang vei å gå. De må ikke bare opp ett hakk, de må opp ti hakk. Dette samfunnet er gjennom korrupt, og det er ingen grunn til lenger at NRK skal ha åtte milliarder i statsstøtte hvis ikke de nå skjerper seg. Du sitter vel ikke her med statsstøttesilje? Nei, det gjør jeg overhodet ikke. Hittil har jeg bare fått donasjoner via VIPS, så det er litt der det er stjerne mine som... som bidrar her. Forhåpentligvis får jeg kanskje noen sponsorer etter hvert, men jeg er litt kresen på hvem jeg vil la sponse meg også. Og det er også veldig viktig, sånn at ikke det til slutt er sånn Silje var sponset av Epstein. Ja, ikke sant? Du lytter til Snakk med Silje. Rett etter påske, for tre år siden, så la jeg ut første episode av Snakk med Silje. Nå har jeg snart 100 episoder, og det skal feires med en diger jubileumsfest hvor jeg inviterer alle som vil være med til å se episode 100 av podcasten min live fra scenen. Vi skal servere tapas, vi skal ha en kjempebra fest. Hvis du kjenner noen, eller du selv, kunne tenke deg å sponse dette arrangementet, så kan dere sende meg en mail til post at psykolog-silje.no og se om det er noe du kan bidra med. Fordi jeg ønsker at dette arrangementet skal være noe alle har råd til å være med på. Alle som har lyst. Jeg gleder meg skikkelig. Det blir 11. april. Og hold av datoen, så blir det lagt ut billetter ganske snart. Det skal være i Oslo, i Bjørvika. Jeg gleder meg masse. Velkommen, Benedikte Moltemeyer-Høgberg. Tusen takk, Silje. Dette har jeg sett frem til. Du er professor i JUS, er det det man sier? Ja, JUS-professor. Jeg la først merke til deg, når veldig mange andre i landet la merke til deg. Du skrev et innlegg på Facebook i fjor, hvor du advarte om endringer i Sivilbeskyttelsesloven. Og etter det så var du på Wolfgang V og fortalte litt om det, og så ble jo det du skrev på Facebook faktisk også publisert i nettavisen, og så var du med på debatten. Bare en oppsummering av alt det som skjedde, og så vil jeg gjerne høre litt om hva som har skjedd videre, for dette her er viktig for vårt demokrati, alt det som skjedde da og fortsatt. når det kommer til disse lovendringene. Ja, det ble en veldig travel periode ved påsktider, for jeg publiserte dette innlegg om sivilbeskyttelsesloven i påskferien. Dårlig vær, ble det å si. Jeg har hatt mye å si. Jeg var ikke ute på skitur. Det var det sikkert mange andre som heller ikke var. Men det hadde jo vært en lang prosess før det. Fordi dette var et lovforslag som hadde kommet tidligere, og man hadde, ikke bare jeg, men flere andre hadde kommet med høringsinnspill, både til departementet, og vi hadde vært på høring i justiskommittéen på Stortinget. Men det var fortsatt flertall på Stortinget for å kjøre gjennom denne loven. Og den innebar da i praksis at regjeringen skulle få alle fullmakter til å beordre mellom 18 og 72 år til tjeneste hvis regjeringen selv mente at nasjonal sikkerhet er truet. Samtidig kunne de også fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget. Altså i praksis all makt til regjeringen over sivilbefolkningen hvis de definerer at nasjonal sikkerhet er truet. Dette kjørte de gjennom i Stortinget en gang, rett før påske, og Og vanligvis så går jo dette gjennom andre gang, eller for å si det sånn, det går alltid gjennom andre gang. Så jeg trodde løpet var kjørt, og ble egentlig litt forbanna. For jeg tenkte, dette er det ingen diskusjoner om i offentligheten. Dette er ekstremt alvorlig. Og det er den type fullmakter som Hitler fikk i 1933, og hvor han kort tid etter bare sa takk og farvel til hele demokratiet. For han var jo demokratisk valgt av folket. Og så fikk han disse fullmaktene. Så det er liksom en sånn klassiker på hvordan du kan innføre diktatur. Ingen debatter i Norge, men masse forsider av avisene om alt det ville Trump finne på i USA. Det er jo mye vilt, men ingenting om Norge. Ingenting, ingen evne i pressen, eller vilje, eller hva det nå sto på, til å se seg selv. Og dette synes jeg var så... Det var så frustrerende at jeg skrev ikke bare denne posten om sivilbeskyttelsen, men litt andre poster også, for å vise folk at det skjer virkelig ting i Norge også, som det er viktig å holde øynene åpne på. Og følge med på og delta i demokratiet, ellers så blir vi til slutt bare overkjørt. Og da våknet jo plutselig en del folk når de leste dette på Facebook, og da rullet det på seg utover etter påskeferien, og så stoppet da Stortinget den andregangsvoteringen. Eller utsatte den, var det bare? De utsatte den, ja. Så de vedtok loven på et senere tidspunkt, men da med en del justeringer som gjør at den ikke er fullt så inngripende. Regjeringen får ikke fullt så vi er fullmakter. Hva tenker du egentlig om mediene da? Tenker du de svikte litt sitt samfunnsoppdrag når de ikke tok tak i dette før du sto og hyla nærmest? Ja, jeg synes jo faktisk det. Fordi det hadde nok vært en... En liten sak i VG og en liten sak i Aftenposten noen måneder tidligere, men de hadde på en måte ikke skjønt egentlig hva dette dreide seg om. Det var fremstilt nesten litt sånn positivt at nå skal vi få en lov som gjør at vi kan få et bedre forsvar av Norge. Det var på en måte innsalget. Også i mediene? Også i mediene, så det er jo helt åpenbart at noen har på en måte forsøkt å selge dette inn. Ja. Jeg tror kanskje at regjeringen har hatt gode intensjoner. De har tenkt at de trenger flere ressurser hvis vi skal hamne i en alvorlig situasjon. Det er egentlig ikke sånn man skaffer seg ressurser i et demokrati. Dette er den klassiske måten hvor autokratier eller diktaturer bare skaffer seg ressurser på. Så det var... Ja, og så er det jo litt sånn, man tenker jo at nei, nei, men folk kommer jo ikke til å misbruke det. Vi stoler vel på våre folkevalgte og regjeringen, altså dette her, de vil jo vårt beste. Men det som er faren er jo at man vet jo ikke hva folk kan finne på å gjøre frem i tid. Nei, vi vet jo ikke det. Dette er jo på en måte name of the game som det er å være menneske. Vi kjenner ikke fremtiden. Og dette var jo også noe av det jeg møtte på debatten fra enkelt av de politiske partiene. Det var jo nettopp det at vi har ikke tenkt til å misbruke disse fullmaktene. Vi har bare tenkt å bruke de fornuftig, og dette klarer de til og med å si noen måneder før det er et valg. Vi vet ikke engang om de personene sitter på Stortinget en gang etter valget. Dette er jo fullmakter som har blitt gitt til enhver fremtidig regjering. Det er ikke sånn at dette bare er gitt til regjeringen større i en gitt situasjon. Det er gitt til enhver fremtidig regjering. Og det jeg også påpekte er at veldig mange i dag, også regjeringen, vil jo mene at vi står i en situasjon hvor nasjonal sikkerhet er truet. Så det øyeblikket denne loven vet oss, så er vi liksom alle sivile bare underlagt regjeringens beordringsvilje. Silje skal være psykolog i Finnmark, for der er det mangel på psykologer og bendikte. Professorer som klager, de har vi ikke spesielt bruk for når nasjonalsikkerhet er truet, for eksempel. Så hun bør finne på noe annet som vi synes er mer nyttig. Og som ikke innebærer kritikk i hvert fall. Nei, ikke sant? Det er jo noe med det da, for det gir jo makt til å kunne sette folk på plass som de bare ikke liker meningene til, eller hvis man er litt maktkritisk, eller hvis man har en podcast hvor man har samtaler som kanskje ikke de som styrer og steller er så glad for, for eksempel, så vil jo det kunne gjøre at man kan bordre meg til å gjøre det ene og det andre. Og jeg synes jo det er litt sånn skummelt at disse... Hvordan definerer en krise? Det er veldig vagt formulert. Hva er en krise? Hvor ille skal det være før man tenker det er en krise? Hva slags type krise? Er det snakk om en helsekrise? Er det snakk om matmangel? Er det snakk om krig? Er det snakk om været eller klima? Hva som helst kan man jo på en måte si at nå er det krise nå. Ja. Og det var litt sånn det opprinnelige forslaget da var, og så nå har de da hevet dette. Det er veldig viktig, slik at regjeringen kunne få bruke disse fullmaktene hvis rikets selvstendighet er i fare. Så da snakker vi egentlig krig, eller at krig er liksom rett rundt hjørnet. Men det betyr jo likevel at regjeringen og Stortinget, hvis de mener at en krig er rett rundt hjørnet, så kan de bruke disse fullmaktene. Men nå må regjeringen inn i hvert fall og informere Stortinget om hva de finner på. Det er det som er viktig. Det var veldig begrenset i det første opprinnelige forslaget. Så er det en del andre ting som er viktige som det har fått på plass. De har synliggjort at det ikke er tilstrekkelig at det er en folkehelsekris. De kan ikke bruke denne loven nå hvis det er en pandemi, for eksempel. Det var det i det opprinnelige forslaget. Din innsats har jo faktisk bidratt til at den loven ikke er så lett å misbruke lenger. Ja, det stemmer. Så det er vanskeligere å misbruke, men ikke umulig for å si det på den måten. Det er ikke gjort umulig. Men det er en del ting som også er viktigere, for i den opprinnelige forslaget, som i og for seg også berører litt av det du jobber med som psykolog, så var det jo presisert at alle som satt med tausetsbelagte opplysninger, som er da følgeprofessionen, som da advokater og psykologer har, og leger og jordmødre og apotekere, de opplysningene som da var tausetsbelagte, de fikk de opplysningsplikt om å innlevere til myndighetene. Og dette er en sånn helt sjokkerende regel, og dette var jo det jeg gjerne omtalte som det det er reglen. Altså at hvis ikke du da hadde levert fra deg dine tausetsbolagte opplysninger om dine pasienter til myndighetene, så kunne du straffeforfølges og settes i fengsel i tre år hvis du nektet å utlevere de dokumentene. Og dette var jo en av de tingene jeg reagerte veldig skarp på. Dette hører ikke hjemme i moderne demokratier overhodet. Nei, for det at du ikke kan stole på at det du forteller psykologen din, at det faktisk blir mellom deg og psykologen, det er jo far for helsa til pasientene mine også, hvis de ikke føler at de kan stole på meg. Nettopp. Og jeg kan jo ikke gjøre noen god jobb da, hvis alt sammen de sier til meg, det kan myndighetene bruke mot dem. Det er jo helt sinnssykt alvorlig. Ja, det er det. Og jeg også tenker at dette er noe av det allermest alvorlige som lå i det forslaget. Og der vil jo også vært alvorlig for situasjonen i, hva skal vi si, før man også er i en potensiell sikkerhetssituasjon. Fordi Fordi at du ville fått plikt til å levere fra deg disse opplysningene på alt det du har innsamlet i fortid. Hittil, liksom. Hittil, så det betyr at alt det man sitter med at hausets belagt informasjon og samler inn i dag, for å si det på den måten, for sine pasienter, det vil la pasientene kunne vite at ok, men hvis regjeringen en dag sier at vi er i en nasjonal sikkerhetssituasjon, så må Silje levere for seg alle disse dokumentene til myndighetene. Eller kanskje hun er så tøff at hun heller sier da går jeg heller i fengsel. Ja. Ikke sant? Og det å bare ha det hengende over seg, at man da ikke forstod, at ikke Stortinget forstod at dette her er, som du sier, sinnssykt alvorlig. Ja, nei, det er jo helt uhørt egentlig. Og det er også at man kan bare bli beordret til å jobbe med et eller annet helt annet som gjør at jeg faktisk ikke kan ivareta pasientene mine teoretisk sett da hvis de mener at noe annet er viktigere også så er jo det liksom altså Det var jo litt sånn under pandemien også, husker jeg. Jeg hadde kollegaer som var sykepleiere og helsesykepleiere på skolen, som ble satt til å skulle drive smittesporing. Så man har jo sett tendenser også før dette lovforslaget, eller før den sivilbeskyttelsesloven. Men da er det kanskje litt flere prosesser som må til før man kan begynne å la sånne tiltaktre i kraft, kanskje. Ja, altså pandemien viste jo egentlig at myndighetene var ganske raske på labben til å innføre tiltak som man ellers på en måte kjenner igjen i autoritære regimer. Og det uten at man i og for seg hadde en åpen demokratisk diskusjon om det. Jeg tenker jo kanskje at noe av det aller mest alvorlige med tiltakene under pandemien, i et sånt demokratiperspektiv, det var det at vi alle satt og bare ventet på en presskonferanse. Altså vi satt jo der og ventet, oi, får jeg lov å gå på jobb i dag? Kan jeg sende barna på skolen i dag? Kan barna mine gå tilbake igjen i trening, i idrettslaget i morgen? Og så sitter man og venter på en presskonferanse, og så blir man skuftet bare, å nei, vi kunne ikke det. Og så sitter man jo og tenker, jo, men kunne det ikke vært måter å gjøre dette på som hadde gjort at ... Man på en måte kunne... Altså, noen barn kunne jo vært i skolen. Det kunne jo vært sirkulert på flere klasserom, sånn at i hvert fall de minste var på skolen. Hvorfor ikke det? Det var en mangel på kreativitet i disse forslagene, eller i de tiltakene vi fikk. Og hvor man ikke etterspurte hva folk mente om dette. Så... Kort sagt, det var jo ingen demokratiske prosesser. Og så skyldte regjeringen og departementet på at det var så travelt og dette muterte og alt dette. Jo, men på et eller annet tidspunkt, vi håper sånn i nesten to år, på et eller annet tidspunkt så vet man jo at dette muterer, man vet at det smitter i nye veier, man vet liksom, man har jo... Man har jo sett dette nå i månedsvis. Ligg litt i forkant da. Spør folk hvordan de kan innrette sin arbeidsplass. Men det var ikke kommunikasjon med befolkningen annet enn en enveis kommunikasjon. Det er egentlig ikke et demokrativerdig. Jeg ser mange muligheter hvor bare et elev fra de skolen kunne kommet opp med kreative ideer, på hvordan man kunne forholde seg. Eller hvis idrettshallet var stengt, sett førsteklassingene inn i idrettshallen, og la de få skole i de store hallene. Det er mange ting her, bare litt... hjernekreativitet. Men det var det ikke ut etter. Nei, og det jeg også synes er litt fascinerende med det, er at hvis det ikke er noe vits at du tenker selv, så tenker man jo gjerne ikke så mye selv. Jeg fikk jo litt sånn inntrykk av at hvis man hadde gitt informasjon, ikke sant? Vært tydelig på... at sånn og sånn er det, og så kan man egentlig ta en egen risikovurdering, kanskje da. Litt sånn utifra, ja, litt anbefalinger og retningslinjer, ikke sant? Men her var det jo ting som var sånn kjempestrengt, hvor det var vakter som gikk rundt og passet på om du satt for nære folk på en uteservering, ikke sant? Som for meg bare ikke ga noen mening, ikke sant? At hvis man gir folk mer ansvar, så tror jeg folk tar mer ansvar. Fordi folk satt jo der og bare ventet på å få beskjed om hva som var lov, i stedet for å bare selv ta noen vurderinger. Altså, rent sånn, lokalt så var det jo noen kommuner hvor det ikke var noe smitte eller noe som helst omtrent, men de hadde jo akkurat de samme reglene som kommuner som hadde masse. Så det er jo sånne ting, som du sier, jo, men kunne ikke lokalmiljøene ha sine egne små råd og vurdere hvordan vi ønsker det her. Hva slags muligheter har vi her som har en stor idrettssal for eksempel? Så er det kanskje andre som ikke har det da. Så får man finne andre løsninger der. Ja, og det tenker jeg at sånne type løsninger vil man jo fort kunne finne lokalt hvis det gis på en måte en form for samfunn skal vi kalle det, tillit nedover i systemet, fordi at dette er jo et maktapparat på toppen som mener at vi skal ha tillit til dem, men det er jo gjennomsyret av en manglende tillit til sin egen befolkning. Og det... Og det ser man jo på en måte litt igjen også i hele dette forslaget med sivilbeskyttelsesloven, at det er på en måte noe her som går igjen, nemlig da den tanken om at det skal sitte noen overfra og styre oss og bestemme hva vi skal gjøre, når vi skal gjøre, hvor vi skal være og så videre. Det er et veldig autoritært mindset, og det er jeg veldig urolig for, og det gjør vel egentlig også at jeg ... Jeg tenker at det er veldig viktig at mange, mange flere i samfunnet engasjerer seg i helt sånn grunnleggende demokratiforståelse. Kongen sa det veldig fint i sin nyttårstale faktisk. Han snakket om det norske hverdagsdemokratiet. Og det betyr jo egentlig litt, hvis du tenker deg det motsatte. Vi gir helt opp, vi når ikke frem uansett. Vi bare gir opp hele det hverdagsdemokratiet. Ja, da har jo på en måte de som gjerne vil ha makt og innflytelse, og som har veldig, veldig sterke meninger om hva som er riktig for Silje å gjøre, hva Silje bør gjøre i livet sitt. Og vi vet jo at de menneskene, de finnes jo overalt. Alle de som på en måte mener at de vet best. Og de havner jo som regel i maktposisjoner også, fordi at de er jo på en måte opptatt av å liksom ta kontrollen. Og det er litt sånn slå tilbake, litt sånn soft på en måte, og så si at «Nei, Silje vil ikke det». «Dette er ikke det jeg vil». Jeg tar informerte valg, og vi lever i et fritt samfunn. Jeg synes det er kjempebra med podcaster, med sosiale medier. Skal man gjerne si at noe går litt over styr innimellom, men det gjør det jo sannelig i makten også, for å si det på den måten. Så dette er ikke noe spesielt for sosiale medier eller podcaster, nødvendigvis. Nei, for man kan jo få kjenne litt på det når man tenker at det er en fare for demokratiet med åpne samtaler. Det synes jeg er en veldig interessant måte å snu ting litt på hodet. At vi sitter her og snakker åpent, en psykolog og en just professor, det er nesten farlig. Fordi vi kan jo si noen ting her som ikke er helt korrekt, eller vi kan si noen tall som ikke stemmer, eller vi kan komme med noen refleksjoner som kanskje kan være litt farfetched eller rart. så tenker jeg litt sånn, ok, men det får jo folk gjøre seg på en egen mening om da, hvis det vi sier er så utrolig merkelig og rart, eller hvis ikke jeg stiller deg de riktige spørsmålene, eller hvis ikke jeg stiller deg nok til veggs da, og er kritisk nok til deg, så er det liksom en, skal det liksom være farlig da? Ja, nei, og det der tenker jeg er en, jeg er helt enig, altså vi er helt enige om det der, dette er jo en kjempe-missforståelse av hva et demokrati er, og Men det er klart det er lukkerativt for de som sitter i maktposisjon og tenker at jeg vant et valg, nå har jeg makt i fire år. Men det er jo egentlig en autokratisk holdning og ikke en demokratisk holdning. For dette er jo... Dette er jo det man ser i veldig mange av autokratiene, de holder jo valg. Men man passer jo på å kneble underveis nettopp de som kan være opposisjonelle eller disidenter, altså de som da har andre synspunkter. Og det er typisk at man stempler de som far, eller de driver propaganda, eller fake news, eller desinformasjon. Alle de andre driver med det, og alle de andre polariserer. Mens det som egentlig er kjennetegnet på et godt demokrati, det er jo i utgangspunktet at vi er ganske polariserte. Men vi lever i et slags uenighetsfellesskap. Vi har et fellesskap hvor det er meningen at vi ikke skal være enige. For det ville vært veldig rart Sånn som menneskehjernen er, og du jobber jo mye med den. Og du vet ja at det er ikke sånn at det triller ut små babyer som er genetisk sett helt like, og når de blir 20 så tenker de helt likt. Det er ikke sånn. Så mennesket vil være uenige, og det er jo det uenighetsfellesskapet vi skal ivareta. Og det... Og der tror jeg nok at en del som sitter i posisjoner, de klarer ikke helt å se dette. Men jeg tror det er store forskjeller. Og jeg tror heller ikke det går på partier. Noen partier er sånn, og noen er sånn. Dette går helt på tvers i forhold til mennesketyper. Noen mennesketyper er nok sånn at det jeg mener, det er sant, og det er riktig. Ja, og det er jo det jeg blir litt sånn fascinert av. Ja, det er fascinerende. Jeg har jo også blitt veldig fascinert over det, og derfor synes jeg det er så gøy å være her. Fordi at, og nå har jeg et viktig budskap, fordi at jeg tror at også historien vi lærer på skolen blir litt feil. Hitler var om. Det er liksom på en måte bildet. Men Hitler trodde aldri selv at han var om. Han går jo ikke rundt som en sånn James Bond-skurka. Hehehe, nå skal jeg være om. Nei, ingen av de. Tvert imot. Ikke sant? Sånn at det er jo det vi på en måte har misset i hele historien. Det er nemlig den menneskelige psykologien. Omtrent alle gjør ting fordi de mener at dette er det aller aller beste for mitt land og mitt folk. Det er det de tenker. Og de vil få oppslutning fordi det vil være folk som tenker at de har et poeng. Og utifra det så er det noen mennesketyper som da blir autoritære. Men de har ikke tenkt at dette skal de gjøre utifra ondskap. Og man klarer ikke nødvendigvis å se hvem det er som er de onde, eller som på en måte lar de onde vokse frem i seg. Vi ser det jo på Epstein-filene nå. Er det ikke helt fascinerende hvordan den mannen har klart å bygge seg det nettverket? Han må jo ha vært et skjarmtroll av dimensjoner. Jeg har kjent ham ikke, heldigvis. Nei, jeg er glad jeg ikke kjente han. Men han må jo ha vært det. Klassisk er han jo, for psykologien må han jo være kjempespennende. Han må jo være den skjarmerende manipulatoren som bare kan styre omtrent hele verden. Veldig fascinerende. Ja, og det er jo sånn det er. Ingen av de som faktisk man ser på som onde, som tror de selv er onde, de gjør jo ting utifra... De kan jo i hvert fall rettferdiggjøre og rasjonalisere det de sier og gjør utenfor sitt verdensbilde, og tenke at «Nei, jeg ønsker det beste for alle jeg». Og det er jo litt sånn, ikke sant, når de sier på debatten at «Nei, vi vil jo bare hjelpe befolkningen, vi». Ja, «Jeg har jo ikke tenkt å gjøre noe». Og da er jo svaret litt sånn at det spiller egentlig ingen rolle hva du sier, for det første så vet jeg ikke om det er sant. Og for det andre så er det kanskje ikke du som er i posisjon, selv om det er sant. Og jeg vet i hvert fall ikke hva de som kommer etter deg vil gjøre. Sånn at i forhold til et lovverk og hva man får lov til å gjøre, så blir det jo et veldig irrelevant argument når politikere sier «jeg har gode intensjoner». Da er det litt sånn «ja, ok, du sier det, men det betyr egentlig ingenting. Det er handlingene dine som definerer deg, ikke hva du sier». Det er jo veldig typisk å glemme litt at folk også er del av et system. Hvis systemet er råttent, så vil jo også menneskene som jobber i det systemet bli råttne. Og uten at de nødvendigvis skjønner det selv. Ja, ja. Man ser det gjerne ikke selv, for man tenker litt sånn, nei, nei, men jeg gjorde jo bare jobben min. Eller jeg gjorde det alle de andre gjorde. Ta pendlerbolig-sakene på Stortinget for eksempel. Det er jo veldig utrolig hvordan man har fått antagelig helt usynlatende... redelige folk til å snuske til seg pendelboliger de ikke hadde krav på. Ja, alle andre gjør det. Det er vel vanlig praksis. Det er vel sånn de gjør det her. Og det bare viser at når du på en måte, nettopp som du sier, du lager råttene systemer, så vil du også på en måte fange inn veldig mange som er ganske ordentlige. De virkelig store fiskene, de kommer ofte unna fiskene. Epstein var jo da til slutt en stor fisk som ikke slapp unna, men han holdt jo gående fryktelig lenge. Et par ti år med dette opplegget her. Og det var jo også et ganske stort system med veldig mange mennesker som antageligvis kanskje har vært naive, kanskje bare har blitt med på noe som de ikke skjønte omfang av eller konsekvensen av også. Vi er jo lett å lure, hvertfall hvis du stoler på noen, og du tenker at dette er vel ikke så alvorlig, eller dette slipper jeg vel unna meg, eller ikke sant? Det er jo litt sånn, hvis vi skal se på forskning, at helt normale mennesker kan jo få seg til å gjøre ganske alvorlige, grusomme ting, hvis det er noen andre som tar ansvaret. Jeg vet ikke om du kjenner til Milgram-eksperimentet, hvor Stanley Milgram skulle sjekke om helt vanlige mennesker, hvis de blir satt inn i en posisjon, hvor de ble beordret til å skade et annet menneske betydelig, potensielt kunne drepe et annet menneske. Hvis det var en autoritetsperson som tok ansvar, så så du at en stor prosentandel av menneskene endte med å gi ansvar en helt tilfeldig uskyldig person dødelig dose med støt da jo jeg er kjent med eksperimentet og det viser jo nettopp det som du er ute etter at det i mennesket så bor det ganske mye så det å snakke om gode og onde mennesker det er veldig fortegnet det handler jo om å hente frem de gode sidene i seg selv, og være veldig klar over at man kan ha sider som ikke nødvendigvis er så heldige. Og det, i et sånt evolusjonsperspektiv, så har det nok antagelig vært veldig nyttig at vi kan på en måte gripe til ekstreme virkemidler for egen overlevelse og familiens overlevelse, antagelig. Og det er jo også som... Forsvarsadvokater også ofte sier at den forbrytelsen som alle mennesker kan begå, det er drap. Det er hvem som helst, men selvfølgelig noen kan begå de overlagte giftdrapene, det er ikke så mange. Men hvis vi ikke hadde hatt god oppklaringsprosent og strenge straffer for drap, så hadde vi antagelig at mange flere giftdrap. Og man ser det jo på Sverige for eksempel, som har etter hvert fått en veldig dårlig oppklaringsprosent på nettopp drap, så skyter drapene i været. Åja. Så hvis man kan slippe unna med det, så kan man faktisk... Ja, så øker andelen drap. Og det er en... Mens i Norge og Danmark for så vidt, så har man hatt en veldig klar linje på at man setter alle ressurser til for å oppklare drap. Så vi har veldig høy, nesten på 100 prosent, ikke riktig da, men nesten, på drap, mens Sverige nå er nede i sted mellom 30 og 35 prosent oppklaring. Oi. Og det er helt katastrofalt for et land. Altså det begynner liksom å minne om det man kan se andre steder i verden, og absolutt ikke i Europa. Og da øker også drapstallene. Så dette bare viser egentlig hvor viktig det er å ha ha regler og ha bevissthet rundt hvordan man skal oppføre seg i samfunnet. Og her er det en linje faktisk i korrupsjon også, og dette med disse Epstein-filene. For i Norge så har vi jo korrupsjonsregler, Men vi har ikke transparens på hvem som snakker med hvem, vi har ikke lobbyregistret, vi har ikke de mekanismene, det blir ikke reist saker for korrupsjon. Og så lever man i den troen at i Norge så finnes ikke korrupsjon, for vi får ikke korrupsjonssakene opp. Og her biter jo på en måte hele det norske samfunnet på, egentlig. Nei, men da har vi ikke korrupsjon. Dette er nesten liksom som Russland som har definert at vi har ikke HIV. Ja. Og sånn bare kan man... Mens det vi egentlig mangler, det er transparens. Ukraina har to korrupsjonsbyråer, sånne antikorrupsjonsbyråer, som jakter korrupsjon. Norge har ingen. Vi har ikke noen korrupsjonsjeger i Norge. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Det er egentlig ingen som passer på, og da blir jo heller ingenting avdekket. Nei, det gjør ikke det. Og så er det litt det der, ja, hvem som snakker med hvem og sånn, fordi det er jo veldig mange ting som, det er sånn, ja, hvor går grensen for når noe er korrupsjon, hvis du er bare veldig bøddis, og liksom, ja, ja, hvis du hjelper meg med dette, skal jeg hjelpe deg med dette, og så er det ingen som vet at en samtale har funnet sted en gang, så er det jo på en måte litt sånn, ja, hvordan kan du avdekke det da? Mhm. I USA har de egne lobbyregister. Hvem er det som snakker med politikerne? Her har vi PR-byråer som får betalt av noen, en kunde, som betaler PR-byråene for å drive lobbyvirksomhet inn mot politikerne. Det er det man typisk i Ukraina ville kalt for korrupsjon. Mens her er det bare en del av systemet, og når politikerne er ferdige med en periode på Stortinget, så begynner du å jobbe i disse PR-byråene. Det er nesten sånn at man ikke skulle tro det er sant. Jeg tror at ettertiden, historisk om 100 år, så tror jeg nok at man vil si at Norge på begynnelsen av 2000-tallet, det var et veldig gjennomkorrupt samfunn. Det fungerte fordi det var utgangspunkt i mye penger. er i landet. Folk hadde penger, så om penger byttet hånd sånn som de ikke skulle gjøre, var det ingen som brydde seg, alle så en annen vei. Det tror jeg vil være historiens dom over Norge i vår tid. Men dette er jo på en måte en... En fortelling som gjør at når pengene ikke nødvendigvis, og det er så mye penger i systemet, og folk begynner å merke at staten drar inn litt mye penger om man selv får dårlig råd, så blir man kanskje ikke så fornøyd med et sånt system lenger, eller man ser ikke så mye en annen vei. Da er vi litt tilbake igjen til det med å ta litt ansvar som bare mann i gata også for systemet. det demokrati og det samfunnet man vil ha. Og da mener jeg ikke nødvendigvis at man alltid skal få gjennomslag for noe man sier der og da, men at mange nok hele tiden jobber i riktig retning. Det gjør også at det er lettere å komme i riktig retning. For hvis ingen gjør det, så blir spillerommet for de som utnytter systemet, det blir gigantisk stort, og det blir kjempelett å være i det der korrupte rommet. Men hva skal vi gjøre med det da? Nå sitter du og sier at Norge er gjennomkorrupt. Ja, jeg liker å si det, at Norge er gjennomkorrupt, og bare skjærer igjennom. Antakelig så er det det. Nei, vi må jo ha på plass lobbyregister. Det må vi bare få på plass. Dette har Presseforbundet og redaktørforeningen jobbet for. Vi må ha det på plass. Vi må ha politikere som slutter å stemple personer som er maktkritiske som en fiend av staten. Sist nå var det jo forsvarsministeren som gikk løs på Dambi Shoy og Wolfgang W. Det er langt overstreken. Det er helt utidig. Det er rett og slett skammelig, og det er problematisk opp mot grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelse. Så det er sånne ting, de må på en måte, vi må ha politikere som skjerper seg, folk må si ifra, det er ikke akseptabelt. Det kan gjerne være at jeg ikke er enig med Dambyshøi, jeg ville ikke gjort det på den måten, men det er helt irrelevant. Fordi at vi har et demokrati, og da er det på en måte, da er det alle stemmer frem, og så får man i møtegående si seg uenig. Men Men de å på en måte kneble og stemple, det er skittende metoder som vi kjenner igjen fra autokratier og diktaturer. Og det er der de hører hjemme, ikke et demokrati. Så det tenker jeg, det er en del sånne ting som må på plass. Pressen, hovedstrømspressen, som ikke liker å bli kalte, men som er det likevel, de må ta seg litt sammen. Og og begynne å stille kritiske spørsmål oppover, og ikke bare sparke nedover på de som er kritikere. Så kan det godt være at de som er kritikere tar fatt i noe som er helt usakelig, men de må ta tak i det som ligger der. Kritikken mot for eksempel disse tingene som har kommet frem i Epstein-filene, i hvert fall mot Terje Rød Larsen, Dette har jo vært der i mer enn 20 år, i nesten 30 år har de ligget på en måte og ulmet under overflaten, at det har vært mange som har ment at her hadde det vært korrupsjon inne i bildet. Ingen som tar tak i det. Dette er et system som beskytter dem, og så brettes Epstein-filene ut. Nå får vi håpe at utenriksdepartementet ruller opp alt. Det er sånn at vi får vite hva som egentlig har skjedd. Men pressen, hvor er den? Ja, for jeg synes jo kanskje de har fokus litt mer på sånn se-og-hør-journalistikk enn på faktisk gravejournalistikk som kunne funnet ut av ok, hvordan er det med disse bindingene egentlig? Hva har disse, hva skal jeg si, disse... den korrespondansen, hva handler den egentlig om? Altså det de bruker tid på nå er jo å for eksempel få Asle tøyet og se ut som han har noe som helst med saken å gjøre. På NRK så blir jo han liksom assosiert med andre som faktisk har hatt direkte kontakt med Epstein uten at han har vel blitt nevnt i en eller annen mail mellom to andre. Det er jo helt sinnssykt stygt. Ja, og jeg tenker også at der burde NRK skamme seg fordi at det at man blir omtalt i en korrespondanse. Det blir jo litt sånn at hvis du og jeg da skal vi sitte og sende e-poster hvor vi skjatter litt om ikke bare om Asle Toye, men om journalister i NRK. Og så en eller annen dag så på en måte havner våre e-poster i en fil, og så må de stå til ansvar for at du og jeg har snakket om dem. Folk snakker om andre hele tiden. Og at folk snakker om nestleder i Nobelkomiteen i avisen. For ikke å snakke om at Aftenposten har kjørt en dundrende serie med angrep fra alle kanter mot et innlegg som Asle Toye hadde nå i julen. Og det er jo på en måte helt greit at folk kan være uenige med han, men han kan jo ikke stå til ansvar for hva andre skriver om han. Dette er absurd, og dette vil man jo finne mye av antagelig i Epstein-filene, fordi ... Fordi Epstein nettopp var en sånn playmaker, så han søkte etter å finne personer som han potensielt kunne forsøke å påvirke. Men det betyr jo ikke at disse personene noen gang har hatt kontakt, at Epstein noen gang tok kontakt, og enda mindre at de bøt på kroken. Ja, nettopp. Det er jo det som må undersøkes, ikke sant? Ja, ok, men hvem er det som faktisk har rent med eller påvurder seg noe ikke? Ikke sant? Det at noen er nevnt i en eller annen sammenheng, det trenger jo ikke bety at de har blitt påvirket, eller hatt noen innflytelse, eller gjort noe galt, da. Mm. Så jeg håper jo at det er det som nøstes litt oppi, sånn at det ikke ser ut som at noen er skyldige uten å være det, på et eller annet vis. Det er helt åpenbart ut fra bare det som ligger der nå, at Asle og Toi ikke har noe som helst med dette å gjøre. Det er helt åpenbart. Men den assosiasjonen man føler, den der guilt-based association, det å få bildet sitt opp og få det til å se ut som noe annet enn det er. Ja, og dette er jo på en måte mediemakt, pressens mediemakt. De reagerer jo selv i pressen veldig. Hvis dette skjer i sosiale medier, da driver folk med trolling, snakker de om. Men det NRK drev med der, dette er jo trolling av redaktørstyrte medier. Og jeg tenker, det NRK burde ha stilt seg spørsmålet ved, det er hvorfor i himmelens navn har ikke de på 30 år gravd i sakene til Terje Rød Larsen? Det er jo det mest skamlige her. Hvor har NRKs journalister vært? For dette har jo på en måte ligget der. Man har jo lest om det i alternative medier, som de kalles. Ja, i alternative medier. Historieforteller Terje Tvett har skrevet om ting, og korrupsjonsjeger Eva Sjøly og Nina Vitosek, de har jo også skrevet bok hvor de har påpekt disse tingene. NRK, helt fraværende. Det er jo det. Og så finner de et navn. Det burde jo heller ha stått Hvor er NRK? Hvor har NRK vært? De får nesten 8 milliarder kroner i statsstøtte hvert år. Hva bruker de pengene på? Man vet jo at de bruker pengene på mye bra, så det er ikke det. Men det er dobbelt så mye som norske domstoler tilsammen. Så den norske rettsvesen, altså den norske rettsaten, den koster 4 milliarder. De skriker etter penger, slik at flere kan få raskere og domstolsbehandling. Men nei. Men NRK? Dobbelt så mye. Og jeg er ikke nødvendigvis så ute etter å ta NRK, men NRK må begynne å forstå Her må de stille seg selv en god del kritiske spørsmål. De har vært helt fraværende i å være kritiske mot makten. Og her er det en lang vei å gå. De må ikke bare opp ett hakk, de må opp ti hakk. Dette samfunnet er gjennom korrupt, og det er ingen grunn til lenger at NRK skal ha åtte milliarder i statsstøtte hvis ikke de nå skjerper seg. Du sitter vel ikke her med statsstøttesilje? Nei, det gjør jeg overhodet ikke. Hittil har jeg bare fått donasjoner via VIPS. Så det er litt av det stjerne mine som bidrar her. Forhåpentligvis, og for jeg har kanskje noen sponsorer etter hvert, men jeg er litt kresen på hvem jeg vil la sponse meg også. Og det er også veldig viktig, sånn at ikke det til slutt er sånn «Silly, hva sponset deg, Pstin?» Ja, ikke sant? Det er akkurat det. Så jeg vil jo ikke la hvem som helst sponse meg. Det må jo være noen produkter, eller noe jeg kan stå inne for, og fortsatt stå i min integritet, og ikke drive og reklamere for ting som jeg tenker at «Nei, det er de...» Ja, det er ikke bra nok for meg å holde det på siden. Jeg får lønn av skattebetalerne som ljusprofessor, og jeg prøver å gjøre meg fortjent til den lønnen. Så takk til skattebetalerne for det. Det er ikke en veldig høy lønn, men den er til å leve av helt fint. Men jeg tenker jo det at du har virkelig hatt skattebetalernes beste i fokus, sånn som jeg ser det. For det du... Det at du faktisk står i de stormene du har gjort, har stått frem og vært kritisk til makten, informert det norske folk om ting som pressestøttemediene kanskje skulle ha gjort i større grad, altså de store konsernmediene som NRK for eksempel. Det tenker jeg er så utrolig inspirerende og bra, at du som har den posisjonen du har, og den kompetansen du har, at du faktisk formidler til alle som trenger å høre. Tusen takk for det, og så Håper jeg jo at pressen kan skjerpe seg litt, og til de som hører på og tenker «Oi, jeg har tenkt på eller sett på en viktig sak», så vil jeg nesten si «Vær så snill, du ikke sender det til meg, men send det til pressen». Mas på pressen. Fordi i enhver redaksjon sitter det masse folk. Tenk deg bare NRK, hvor mye folk som jobber der, men jeg er faktisk bare én. Og jeg har ikke noe støtteapparat, jeg har ingen sekretær, jeg har ingenting. Det er bare meg. Så jeg klarer ikke engang å lese alle e-posten jeg får. Og det er veldig mye viktig som rører seg der ute, sånn at jeg synes det er på en måte litt trist at jeg ikke kan se på det. Men i min jobb så... så har man jo litt dette formidlingsansvaret som jeg på en måte påtar meg, og så er jo mest av jobben forskning og undervisning. Og skal jeg få tid til å drive den forskningen, og til å rette eksamensoppgaver rimelig og rettferdig, så trenger jeg på en måte ro og fred til å gjøre det også, så man får liksom ikke ta tak i ting. Men det er jo nettopp det pressen skal være til. Og så kan jo eventuelt pressen, hvis det er noe just, ikke helt skjønner, ta en telefon og ta en fot i bakken og sjekke litt og sånn. Men det er jo ikke meningen egentlig utifra jobbfordelingen at det er jeg eller noen av mine professor-kollegaer som skal sitte og være disse leke gravejournalister. Det er jo på en måte journalistenes jobb, og de svikter. Om ikke alle journalistene svikter, så... så svikte på en måte deres mediehus, og kanskje i all hovedsak kommentariatet. Det har jeg tenkt på, for noen ganger så ser man en veldig fin, liksom gravesjonalistisk artikkel, for eksempel i VG, eller i Klasskampen, eller kanskje også i Aftenposten. Og så kommer kommentariatet, og så bare sånn, nei, det er ikke så viktig, og det må være litt sånn, og det er viktig med ditt, og det er viktig med datt. Og så liksom bare flater de det ut, og det er et eller annet med at, da ser man jo at, ja, hvis man skal beholde makt i samfunnet, så er det veldig viktig å være på god fot med kommentariatet i de historiemediene. Og de undergraver på mange måter litt sine egne nyhetsredaksjoner og graverjournalister. Så jeg tror pressene har et lite strukturelt problem også. Men til dine lyttere, bare kjør på med e-poster til de mediene som har pressestøtte fra det offentlige, fra skattebetalerne. De må ta tak i viktige saker. Men det jeg er redd for der er at folk har ikke tillit til disse lenger, ikke sant? Mine innbokser er fulle overalt, og beklager, jeg har heller ikke tid til å sette meg inn i alt, jeg har ikke tid til å svare på alt, og noen ganger så er det litt sånn at jeg ikke svarer fordi det er så mye å svare på, og så skal jeg liksom utsette det til senere, til jeg har litt bedre tid til å gi et ordentlig svar, og da endrer jeg med at, ok, så får jeg aldri tid til det da. Så det beklager jeg virkelig, men jeg også er litt sånn, ok, hvis dere ikke får svar, så er det liksom, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, eller fordi jeg tenker at det ikke er viktig, eller noe sånt. Det er rett og slett bare fordi at jeg også bare er en person som gjerne skulle hatt noen sekretærer, som fulgte opp ting. Ja, og det er jo på en måte viktig. Vi tjener jo ikke penger på oss å sitte her og gjøre denne podcasten, ikke sant? Sånn at... mens avisene, når de publiserer en nyhetssak, så har jo de abonnenter, og de har reklame, og de tjener penger på det. Og de har i tillegg statsstøtte. Så det er de som skal gjøre den jobben primært. Vi er litt inn fra sidelinjen, men Det gjelder jo også sånn som i stor grad Dambyshoy og Wolfgang V, man kommer inn fra sidelinjen, man har ikke de ressursene, og da er det jo klart at innimellom så vil det jo være noe som ikke blir helt korrekt. Og det tenker jeg det må man, som du sa, det må man bare bære over med seg, og så får man bare få korrigert det, hvis det er det det er snakk om. Men det er ikke noe problem. Problemet er jo at de redaktørstyrte mediene ikke gjør den jobben. Ja, og de gjør jo feil hele tiden de også, ikke sant? Da er det jo bare rett opp da. Det er jo ikke verre enn det. Og alle gjør vi jo feil. Vi er jo bare mennesker. Nettopp. Men det som er skummelt er jo når det blir så veldig hva skal jeg si, når det alltid gjøres feil på en side, og ikke på den andre siden. Altså, at det ikke er noe balanse i hvor feilene skjer og sånt. Hvis man ser mønstre i de feilene som blir gjort, så er jo det ganske alvorlig egentlig. At det er bare kritikk mot den ene siden som blir feil, og ikke på den andre siden. Nå tror jeg nok at hovedstrømsmediene, mainstream media, for å si det sånn, har følt at de har fått ganske mye kritikk. Og så ser man at de slår litt tilbake igjen mot de litt mer sånne alternative nyhetsformidlerne. Så man havnet i en litt sånn stillingskrig. Og de angriper sosiale medier. Det er der det er trolling, det er der det er desinformasjon. Og ja, selvfølgelig gjør det det også. Men det er utrolig mye bra og interessant. Og det er kjempegøy å lese på sosiale medier. Og man får veldig mye informasjon derfra. Og også fra podcaster og annet. Ja, for man kan jo være kildekritisk der også, ikke sant? Fordi når jeg ser at du skriver noe... Så tenker jeg at ok, men du er jo troverdig, du har en kompetanse, du vet hva du snakker om, og så vil man jo forhåpentligvis vurdere informasjon som kommer fra en som ikke har den samme bakgrunnen og kompetansen. Og så tror jeg at folk flest klarer å si sånn, ok, dette er en person som man kan kanskje ha litt tillit til, dette er en person som ... mener en del ting og mye, og kanskje kan en del om det, men den personen vet jeg ikke om egentlig har den riktige kompetansen, så da tar man det med en klippe salt, og så kan man jo sjekke opp litt selv da. Er det noe i det den personen sier, ikke sant? Absolutt, og ungdommen i dag, de trenes jo i kildekritikk, Sånn at de som kommer etter oss, de som er yngre enn oss, de er jo på en måte mye mer vant til å være kildekritisk, og de stiller mange flere spørsmål i forhold til hvis de ser et eller annet, merker jo det hjemme eller med andre unge mennesker, at de kan stille meg spørsmål. Ja, nå har de funnet noe som var litt rart på TikTok. Hva tenker du? Kan dette være riktig? Sånn at de har jo en helt annen sånn søkende form for Det tror jeg nok at kanskje den veldig eldre garde, de har vært litt sånn, i hvert fall de veldig gamle, vært vant til at man har sett det på TV, da var det sant. Og for mange av dem kan det nok være litt vanskelig å gå inn i den veldig kildekritiske tradisjonen, men jeg synes at mange godt voksne også har kommet seg bra der. og at man sjekker opp litt flere kilder, og at man ikke nødvendigvis lar seg like stor grad bare Overbevise? Overbevise, bare fordi myndighetene har sagt noe. De har en agenda. Alle har en agenda når de formidler noe. Vi har jo forsovet også det når vi sitter her nå. Vi snakker på vegne av demokrati og ønsker å få fremmet det som er de demokratiske idealene. Det kan jo høres ut som at da er jeg liksom the good guy, men... Men da mener jeg jo også faktisk å få frem meninger og synspunkter som jeg ikke nødvendigvis syns er så veldig lekkere, men de skal også opp og frem. Ja, for da kan man jo utfordre de da, ikke sant? I stedet for å bare si at du får ikke lov til å snakke. Nettopp. For det er jo der forskjellen ligger, ikke sant? Fordi hvis man gir saklig tilbakemeldinger og kritikk til synspunkter og meninger som man ikke støtter eller er enig i, så er det jo det som gjør at demokratiet Altså det med meningsbrytning, det at man faktisk da kan gjøre seg opp en egen mening da, utenfor all informasjon. Men hvis man egentlig får tredd over hodet på at, nei, men dette er det du skal mene, for det er det eneste riktige å mene, så mister man jo veldig mye på veien, og da er det jo veldig vanskelig også å skulle ta egne selvstendige vurderinger, i hvert fall hvis det ikke er akseptert at man nesten skal få lov til å gjøre det i noen saker da. Som for eksempel under pandemien, ikke sant, der var det jo Der var det jo gapestokk. Da var det gapestokk, ja. Det var virkelig... Hektedrenning. Det var liksom... Jeg vet ikke. Det var litt sjokkert, egentlig. Ja, det er jo... På et eller annet tidspunkt var det vel noen som begynte å ta tilbake. Jeg kjente et par karer som satt på T-banen. uten munnbind på en periode hvor det da var anbefalt at man hadde det, og så var det en litt eldre kar som sa til disse karene at dere må ta på dere munnbind. Dere sitter på T-banen, og dere kan smitte folk som er eldre. Da svarte en av disse litt yngre karene om Om ti år er du død uansett du. Nei, uff, for meg. Men moralen i den historien er ikke nødvendigvis at man trenger å svare på den måten, men moralen er at på et eller annet tidspunkt, når man drar ting for langt, så begynner noen å slå tilbake. og det skaper også veldig store spenninger i et samfunn. Så hvis man ønsker å ha en, hva skal vi si, en god politikk i en krisesituasjon, så er det veldig viktig å lytte til det som er stemningen i befolkningen, og ta inn råd, rett og slett. For ellers så skaper du de konfliktene bare på T-banen, mellom folk, som ellers ikke ville vært i en konflikt. Altså, Altså bli mye, mye mer anspent i et samfunn. Og hele dette munnbindegreiene, det røker jo litt nettopp derfor, fordi at mange ble alt for lei. Så det er også en lærdom, det var moralen i den historien. Ja, for det er jo litt det der ... At man må vurdere litt ordentlig kost kontra nytte. Og de vurderingene ble kanskje ikke tatt i så veldig stor grad når det kom til en del av tiltakene. Tiltakene var såpass inngripende sammenlignet med hva slags nytte de tiltakene hadde. Og det var jo det Mette Karl Lager var veldig kritisk til. At vi må jo se på Vi må jo se på, er det hensiktsmessig? Er kanskje det vi taper mer enn det vi vinner på dette her da? Og det var jo mange bra stemmer som fikk litt, som kom til ordet. Men så var det jo liksom den der balansen der igjen da, ikke sant? At det var liksom... Men jeg må faktisk innrømme at jeg var blant de som var litt naiv til å begynne med, i den forstanden at jeg tenkte at om man har litt inngripende tiltak, så kommer ikke det til å vare i startfasen. Altså at vi må på en måte tillade, det kan være litt strengt i startfasen, og så får vi se. Ja, jeg også tenkte det. Men jeg tok feil. Men rett og slett jeg tok feil. Man så på hele dynamikken eller gruppesykologien i samfunnet for å si det på den måten, at når man da først hadde fått den strenge nedstengningen, så var det så vanskelig og tok så lang tid å komme tilbake igjen til noe som var normalt. Og man ser jo nå med hele denne ideen om sivilbeskyttelsesloven at dette er på en måte instrumenter som de som sitter i maktposisjoner og i byråkratiet, de griper til disse maktinstrumentene. Men jeg tror det skal få kjørt seg litt hvis de begynner å bruke den sivilbeskyttelsesloven. For en ting er å få folk til å sitte i ro eller sitte med munnbind på T-banen. Men å begynne å flytte Silje over i en posisjon til å jobbe som psykolog for amerikanske soldater i Finnmark for eksempel, det er ikke sikkert det er like lett. Så poenget mitt er, det å få folk til å sitte stille, sitte innen seg på Netflix, det er en ting. Men å få det til å jobbe med noe helt annet, gjøre noe helt annet, i et land som i en krisesituasjon, i en krisis, igjen trussel om krig. Vi er bare 40 prosent selvforsynt på mat. Vi lager ikke legemidler selv. Så vi får altså en befolkning som sulter, som mangler legemidler, og som staten begynner å beordre rundt omkring i landet. Det er mye, mye vanskeligere å få til, enn å få dem til å sitte inn og se på Netflix. Absolutt, og det er jo nesten behagelig det å slippe å dra på jobb, og kunne bare sitte hjemme med hjemmekontor og sånn, men det er jo også mange som led veldig under det også. Mange led under det også, men de kan komme til å lide enda mer hvis noen trigger sivilbeskyttelsesloven. Og det tenker jeg litt på, akkurat det der med selvforsyning og sånn, at vi kan ha mer fokus på det. Jeg tenker litt sånn når det kommer til at ting skal være bærekraftig og alt sånt, så tenker jeg jo at det å importerer så mye, det er jo ikke bra for verken helse eller for klima. Årtereis mat, altså hvorfor har vi ikke mer fokus på det? Men det er kanskje ikke noe jeg skal snakke med deg om. Nei, altså hvorfor man ikke gjør det? Dette er faktisk en av de tingene man må presse Stortinget på å ta tak i hverdagsdemokratiet. Nå ruller regjeringen ut etter totalforsvarsåret 2026, som de kaller det, som sivilbeskyttelsesloven skulle være en forløper til. Hva innebærer det? Ja, det er et veldig godt spørsmål, og det må du nesten hanke inn Jonas Gahr større å stille han spørsmål om. Fordi at dette er veldig alvorlig. De har jo sagt at dette er totalforsvarets år. Så langt har jeg klart å finne ut at det finnes ingen planer for sivile. Alt planverket går på hvordan sivile skal støtte forsvaret. Men hvordan sivile skal få mer enn 40 prosent mat, det er det ingen planer for. Og vi vil jo være i en situasjon, hvis det er krig i Europa, flyene går ikke, for det er droner rundt og forbi, skipstrafikken vår, det er jo litt artig at de norske skipene, de føres jo ofte av russiske kapteiner, Og så har vi jo en lastebilpark i Norge, som jeg har skjønt er ca. 70% på strøm. Så hvis strømmen riker, så får vi jo ikke transportert ting rundt. Så vi har store transportutfordringer, også i forhold til de 40% med mat vi har. Men vi har jo ikke legemiddelproduksjon. Så det blir jo ikke noe antibiotika til deg hvis du brekker beinene. Så det er jo både å håpe at du ikke får infeksjoner. Det er mange store utfordringer. Men inni dette bildet, Så er embedsverkets plan, det er at disse sivile som ikke får den behandlingen, som ikke får mat, de skal understøtte forsvaret. Og jeg sier bare lykke til. Dette lar seg ikke gjennomføre. Nei. Og dette har mange, mange, mange år. Vi kommer ikke til å trenge ett totalt forsvarsår for å få selvforsyningen opp fra 40 prosent til 100 prosent. Det trenger mange år. Ja, og jeg har hørt at det er lavere også hvis du liksom ikke tar med fisken, eller hvordan det der var. Nei, det er sånn at de har ikke regnet med fisken, og det ligger nok litt under 40 prosent på selvforsyning, og så har man ikke regnet med fisken. Så jeg hørte jo Erna Solberg si at «Ja, da får vi leve på laks da». Ja, men laksen trenger vel antibiotika da nå? Det gjør den, og den trenger både fôr og den trenger antibiotika. Og ikke minst hvis vi ikke har transportsystemene i verden, Kanskje ikke antibiotika, men trenger vel noe? Men altså, så er det jo fraktmuligheter. Hvis strømmene er av og på, vi får ikke vakumpakninger, for vi må jo ha plast fra utlandet. Alt dette henger jo sammen. Så hvis vi bare skal frakte en laks i Altså, en laks? Ingen har det så travelt som en død laks. Den blir fort i rotten. Sånn at du klarer jo ikke før Norge å spre denne, og uansett, jeg kan ikke tenke meg at den laksen er nok til å holde Norge i livet. Nei, det tror ikke jeg heller. Vi får hamse litt makrelle i tomatene. Nei, det tror jeg ikke. Ja, du kan hamstre litt makreliet til maven. Nei, jeg var tøysere. Men ikke bare det, men bare sånn bomberom, holdt jeg på å si. Ja, det har vi ikke. Sånn tidsluktsrom. Det er veldig mye det står ganske dårlig til med, har jeg skjønt da. Og så tenker jeg, det er jo litt sånn, hvordan skal hver enkelt liksom støtte nei, jeg skjønner ikke vi hadde jo sånne silor også før med liksom kornlager og sånne ting, men det har jo blitt borte det også, altså å støtte med det nei, det var globaliseringen som tok det sånn at vi har jo ikke vi har jo ikke lager så har det vel vært snakket om på Stortinget at man må få noen av disse kornlagrene opp å gå igjen, men det skal veldig mye til for oss å holde for å på en måte få løftet denne selvforsyningsgraden og så er det jo en del som er litt sånn naive og tenker at på en måte mat kommer til oss Men historisk så har det faktisk ikke gjort det under krig, bare andre verdenskrig. Da hadde vi tette forbindelser til Storbritannia og Danmark, fordi Tyskland hadde okkupert både Danmark og Norge, så dermed så kom det mat fra Danmark. Men i de tidligere krigene, Første Verdenskrig, Napoleonskrigene, altså Norge er et land hvor folk sulter ihjel når det er krig i Europa, selv om vi ikke er en del av krigshandlingene. Maten kommer ikke frem. Og det vi er avhengig av, det er egentlig skipstrafikken, men den er styrt av russiske kapteiner. Så... Man kan jo selvfølgelig håpe at de vil frakte mat til oss, men antagelig så står det vel noen hjemme i Russland med en maskinpistol til hodet mot bestemor i Murmansk og sier at hvis ikke du tar med deg det der norske skipet tilbake til Murmansk, så skyter vi bestemor. Dette er krigens brutalitet, og i det spillet må man jo hele tiden tenke at mat og vann er helt grunnleggende. Ellers klarer man ingenting. Det er ikke noe forsvar uten mat og vann. Nei, og ingenting fungerer uten det. Jeg tenker jo også sånn at selv om vi er alliert med naboland som du sier så er det jo litt sånn at hvis de selv sulter, de kommer jo ikke til å gi noe til oss, selvfølgelig ikke det er jo veldig sånn naivt å tenke at nei, vi må ha godt internasjonalt samarbeid og sånn, nei Hvis din egen befolkning holder på å sulte i alt, så sender du ikke halvparten av maten ut. Det sier seg jo selv. Det sier seg selv. Nå har det historisk vært sånn at Sverige og Danmark har hatt litt matoverskudd, sånn at det er der vi i krigssituasjonene, så de har faktisk født oss og klart å holde Norge gående, takk til Sverige og Danmark for det. Men det betynger jo også at i hvert fall Sverige har kontroll på Kontroll på landet i en krigssituasjon, og Sverige har jo noen utfordringer med gjenger, mafia-lignende tilstander. Kanskje kommer det mat til norske grenser, men du må kjøpe det av en mafia-gjeng til ti ganger prisen. Hvor skal du få pengene fra hvis strømmen har gått? For da får du ikke hentet ut, du får ikke brukt noen nettbank, du får ikke brukt noen betalingsterminaler i butikkene. Alt dette bryter sammen, og det er ikke nok kontanter i samfunnet. Og så er det pressene til Norges Bank, og det går an i årevis hvis de skal dekke på en måte det betalingsbehovet som vi bare bruker kort til i dag. Så strømforsyningen er helt avgjørende for oss at hele samfunnsdynamikken skal kunne fungere. Den som har kontanter blir vinneren i det samfunnet. Ja, og det er jo helt utrolig at alt har blitt så digitalisert. Du kan ikke egentlig få gjort noen ting. uten å ha en smarttelefon med strøm, og at disse systemene, banksystemet, fungerer. At telefonen din fungerer. Ja, at du deltatt har 5G, eller kan ringe noen. Basestasjonene må være oppe å gå, og det så man jo under denne stormen nå i høst, da var det en litt større storm i Sør-Norge. så gikk strømmen, og da var folk som var i de områdene veldig fornøyde, fordi de hadde oppladet telefonen, så de tenkte at den kom til å fungere veldig lenge. Men plutselig forsvant nettet, fordi basestasjonen som du var koblet på, den gikk til å omfostrømme. Den hadde jo også litt oppladet, men etter et par timer begynte de å takke for seg, alle basestasjonene. Så da hjalp det jo ingenting om de hadde strøm på telefonen. Så dette her er jo en sånn... Altså jeg tror ikke folk helt forstår hvor avhengig vi er av den strømmen. Og hvis den ikke går rundt, så fungerer ikke ting. Og det vet man også, at i type hybrid krigføring... så blir man nettopp ta ut disse strømforsyningene. Derfor har vi ikke sett på Netflix heller. Nei, det var synd. Det er jo litt så skummelt å snakke om dette her. Det er jo litt så dystert. Hva skal vi gjøre for å... sørge for at vi har det vi trenger her i landet. Kanskje hver enkelt, kanskje vi bare må skaffe oss noen hødner og kaniner og liksom sørge for at man har de proteinene man trenger til å klare seg selv. Men alle kan jo ikke gå off-grid og flytte til et småbruk liksom. Altså folk i byene er jo avhengig av... Folk i byene er jo veldig sårbare. Og særlig de som da ikke har VF-gyring eller... Men ja, hva skal man gjøre? Dette er skummelt. Og dette var egentlig også kanskje det som var hovedkritikken, men som ble litt borte i forbindelse med sivilbeskyttelsesloven og den kritikken der. Det er at det å gi en fullmaktslov på papiret, Det gjør ingen sommer, for å si det sånn. Det løser ingen kriser. Det er jo egentlig en sånn papirøvelse som er grenseløst naiv. Du bare flytter masse fullmakter til regjeringen, som innebærer en stor far for at man havner inn i fremtiden et autokrati eller diktatur. Men de skaffer ikke mat på bordet i en krisesituasjon. Og de underliggende planene der, de fantes ikke i påsken 2025, når jeg tok tak i det. De finnes fortsatt ikke via februar 2026. Sånn at det der, og dette mener jeg kanskje er det aller mest alvorlige, det er en sånn Nå skal jeg si litt om mine sunnmørsjane som dette måltumornavnet kommer fra. For sunnmøringene som jeg lærte av min gamle farfar, han pleide å si «folket nede i Oslo, de bare prater og flytter på papirer». Og i dette tilfellet så vil jeg gi han helt rett. Det er det vi har sett med Sivilbeskyttelsesloven. Dette er bare papirøvelser, farlige papirøvelser. Ingen realitet, ingen underliggende realitet. Det store skumle spøkelse hvis vi havner i en krise, det er at du og jeg får ikke tak i mat, og vi får ikke de medisiner vi trenger. Nei, og det virker jo som at det med sånn sivilbeskyttelseslov og sånn, altså navnene høres jo så fint ut. Skal jo beskytte oss, ikke sant? Det skal jo hjelpe oss. Og det egentlig blir en sånn illusion av handlekraft da, hos politikerne. At de skal gjøre noe, men... Hva gjør de egentlig? De får det til å se ut som at de gjør noe, at de skal beskytte oss, at vi skal tåle en krise som kommer. Og så er det jo egentlig bare floskler. Ja, eller som jeg også ville kalt det Orvelsk Nytale, sivil beskyttelse. Og det som da lå i den sivil beskyttelsen, det er at sivile skal beskytte og understøtte forsvaret. Så det burde hette sivilbenyttelsesloven. Det er egentlig realitetene i det. Og jeg er ikke nødvendigvis noen motstander av det at sivile skal understøtte forsvaret, men man må jo først og fremst tenke at vi har et forsvar av landet fordi man skal beskytte sivilbefolkningen. Ikke sant? Det er jo ellers sånn at man jo ikke trengte noe forsvar. Det er jo de sivile som skal beskyttes, og så er det noen som på en måte skal være de liksom handelig kraftige soldatene, og så skal man ha en sivil regjering som sørger for mat, medisiner, strøm og så videre til befolkningen. Det er jo på en måte liksom systemet, alt dette her på en måte bare rakner med det forslaget i Sivilbeskyttelsesloven. Det er liksom bare det bare falt frem. Det var noe helt annet enn det de forsøkte å gi inntrykk av. Men vi får se da. De har... De har jo nå proklamert at dette er totalforsvarets år, så vi får evaluere dem 31.12. Så ta en prat på nyttårsaftene. Vi vil også se om de har klart å få opp noen gode planer for hvordan vi skal få mat og medisiner og holde strømmen ved like og i det hele tatt. Ja, du får komme tilbake da. Så får vi ta en liten oppsummering av året 2026. Det blir jo et spennende år. Det har jo vært helt baluba hittil i år, så vi får se hvordan ting er videre når det kommer til hva som skjer i hele verden, egentlig. Ja, faktisk. Det er jo noe nytt hver dag nå. Ja, det er en veldig spennende start på året, men jeg vil ikke at det skal bli for spennende. Nei. Jeg vil helst kjenne meg litt trygg her vi sitter langt oppe i nord i Norge, i også, men ja, nå... Jeg er nok foreløpig trygg i 2026. Det tror jeg skal gå bra. Det er min spådom, at vi kan sette oss ned i disse stolen igjen om ett år, sier jeg. Det kan vi nok. Det får vi noe satse på. Og så er det jo litt sånn at en del overskrifter og sånn, det kan jo være litt alarmerende og overdrevet tider også, kanskje. Vet ikke. Men jeg tenker jo det at vi burde starte med oss selv, da. Altså her i Norge, vi burde jo i hvert fall sørge for det mest grunnleggende som du har fokus på, og så får vi noe håpe at at våre myndigheter å beskytte befolkningen hvis det blir en krig eller krise. Det får vi håpe på, Silje. Ja, men nå har vi snakket litt over en times tid, tror jeg. Vi har vært innom mye forskjellig. Er det noe mer vi burde snakke om nå? Det er jo masse jeg sikkert kunne snakket med deg om. Det er forutslået at vi tar en oppsummering om ett år, og så hører vi på oss selv før vi går inn i podcasten om ett år, og så ser vi hvordan det gikk. Ja, hvordan det stod om ett år. Og jeg kan egentlig bare gjenta oppfordringen til folk her, som lytter, altså mener de at de har veldig viktige ting, så kjør på til de redaktørstyrte mediene. Og bare ikke gi dere bank på døra deres. Det er de som får statsstøtte til å ta tak i ting. Det er hverdagsdemokrati. Takk til kongen. Yes, så bra. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Tusen takk for at jeg ble invitert til Silje. Veldig, veldig spennende. Takk. Rett etter påske, for tre år siden, så la jeg ut første episode av Snakk med Silje. Nå har jeg snart 100 episoder, og det skal feires med en diger jubileumsfest- Hvor jeg inviterer alle som vil være med til å se episode 100 av podcasten min live fra scenen. Vi skal servere tapas, vi skal ha en kjempebra fest. Hvis du kjenner noen, eller du selv, kunne tenke deg å sponse dette arrangementet, så kan dere sende meg en mail til post at psykolog-silje.no og se om det er noe du kan bidra med. Fordi jeg ønsker at dette arrangementet skal være noe alle har råd til å være med på. Alle som har lyst. Jeg gleder meg skikkelig. Det blir 11. april. Og hold av datoen, så blir det lagt ut billetter ganske snart. Det skal være i Oslo, i Bjørvika. Jeg gleder meg masse.