SmS #104 Hanne Kristin Rohde om makt, etikk, skam, følelser og helhetlig helse
Silje samtaler med tidligere politimann Hanne Kristin Rohde om etikk, makt, skam, følelser og helhetlig helse. De diskuterer Epstein-skandalen, konspirasjonstempling, covid-vaksiner, kosthold ved kreft, overmedisinering av eldre, og viktigheten av natur, nysgjerrighet og medmenneskelighet fremfor personangreper i debatten.
00:00
Kraften av naturens motstandskraft kan redusere stress og gi oss helse ved å observere miraklene rundt oss.
04:09
Talen handler om hvordan følelsesmessige reaksjoner påvirker debattklimaet, spesielt i kontroversielle saker som Epstein-skandalen.
08:39
Vi bør fokusere på forståelse og nysgjerrighet i diskusjonen om kjønn og utfordringer, fremfor sinne og konflikter.
12:02
Diskusjonen belyser hvordan hersketeknikker og merkelapper hemmer nysgjerrighet og åpne debatter i samfunnsspørsmål.
15:31
Det er viktig å lytte til ulike synspunkter for å fremme nytenkning om helse og kosthold.
Transkript
Nævnt i episoden
Hanne Kristin Rohde
Tidligere politioverbetjent, nå foredragsholder; gjest i episoden om etikk, makt og helse.
Silje Skjevig
Psykiatrisk sykepleier/psykolog og podcastvert; leder samtalen.
Epstein-skandalen
Opprullingen av Epstein-saken og norske politikeres kontakt brukes som eksempel på skam, etikk og makt.
Robert F. Kennedy Jr.
USAs helseminister; diskutert kritisk-med positiv nysgjerrighet rundt vaksiner og kosthold.
Covid-vaksinene
Begge deler bivirkningserfaringer og kritiserer manglende åpenhet og press under pandemien.
Folkehelseinstituttet
Nevnt om pandemibeslutninger og manglende kritisk vurdering.
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Diskutert for finansiering og påvirkning fra økonomiske interesser.
Vitenskap og Fornuft
Helsemagasin begge abonnerer på; kilde til artikler om vaksiner og overmedisinering.
Terje Toftenes
Mann som ble frisk av kreft gjennom kosthold og livsstil; sterk historie omtalt.
Thomas Rau
Utenlandsk lege/forsker som mener kreft er metabolisk, ikke genetisk.
Pernille Brusgaard
Sykehjemsoverlege som reduserte medisiner hos eldre med gode resultater; omtalt som modig.
Kjetil Ragnes
Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania; skrev kronikk om takknemlighetsgjeld og Epstein.
Høyskolen Kristiania
Der kronikkforfatteren Ragnes er ansatt.
Renate Haug
Biopat som tidligere gjest; påpeker legers sykdomsfokus fremfor helse.
Arne Holte
Tidligere podcastgjest; snakket om forebygging av psykisk sykdom.
Maja Thune
Tidligere gjest; snakket om kjærlighet som medisin.
Tine
Meieribrand; kuttet ut Bovaer-tilskudd til kyr, rost av Rohde.
Torunn Antonsen
Nevnt sammen med Toftenes som person som tok egne grep etter kreftdiagnose.
Bovaer
Fôrtilskudd til kyr mot metangass; kritisert som unaturlig.
Norsk helsevesen
Rost for akuttmedisin, kritisert for manglende fokus på kosthold, forebygging og helhet.
PayPal/Vipps/Bitcoin
Kanaler for økonomisk støtte til podcasten; nevnes i innledning og avslutning.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Hanne Kristin Rohde
Point
Mennesket er det farligste som finnes.
Gjentakende hovedpoeng fra gjesten gjennom hele episoden, om at mennesker skader hverandre på mange måter.
Vi kan ikke snakke om alt på en gang.
Gjestens svar på anklagen om at hun ikke bryr seg om barn når hun snakker om dyr – et poeng mot whataboutism.
Hvem av oss kan si med 100 prosent sikkerhet at jeg hadde aldri gjort noe av det disse andre fæle menneskene har gjort?
Gjesten refererer en kronikk fra Høyskolen Kristiania om takknemlighetsgjeld og hvorfor folk havner i Epsteins fellen.
Hvis du som leder tenker at vi har ingen etiske problemer i vår bedrift, har du sannsynligvis gått inn i etisk blindhet.
Om hvordan makt og selvopptatthet kan gjøre ledere blinde for egne etiske feil.
Kreftceller elsker sukker – derfor bør du unngå sukker hvis du har kreft.
Påstand fremmet i episoden om kostholdets betydning ved kreft, med henvisning til blant annet Thomas Rau.
Vi har ikke tid til å forske på de som blir friske, vi har bare tid til å forske på de som blir syke.
Svar Terje Toftenes angivelig fikk fra helsevesenet – gjesten mener dette er forferdelig trist og en tapt læringskilde.
Jeg tror kanskje at ensomheten under pandemien tok liv av flere enn selve viruset.
Gjesten innrømmer at dette er et 'litt voldsomt' utsagn om konsekvensene av nedstengingen for eldre.
Det er ikke vår rett som medborgere å drive folk inn til suicidale tanker.
Om kommentarkulturen rundt Epstein-skandalen og håndteringen av norske politikere som møtte Epstein.
Stresset går ned hvis du slipper til naturens mirakler.
Avsluttende poeng om naturens helsebringende effekt ved tilstedeværelse og undring.
Påstande
Gjesten Anne-Kristin Rode har ti år i politiet bak seg.
Hun sier hun har blitt tykkhudet etter ti år i politiet.
Verten Silje Skjevig er psykologspesialist.
Presentert i podcastens intro.
Anne-Kristin Rode ble hyret inn som foredragsholder om vold mot kvinner, men foredraget ble nullstilt da arrangementkomiteen oppdaget at hun har en helhetlig side.
Hun sier hun fikk honorar med henvisning til positiv kontraktsinteresse.
Det er gjort en undersøkelse i USA der 75 prosent av medlemmene i en komité som vurderte legemidler hadde økonomiske bindinger til de de evaluerte.
Gjesten kan ikke huske når undersøkelsen ble gjort eller hvem som var involvert.
Før Robert F. Kennedy jr. ble utnevnt som helseminister i USA, gikk snackindustrien og sukkerindustrien angivelig sammen i et hemmelig møte for å hindre utnevnelsen.
Fremstilt som en 'fun fact' av gjesten, med antatt motiv av trusselfølelse.
Gjesten har tatt influensavaksine hvert år siden 2009 og tok to covid-doser i starten av pandemien, men ikke en tredje dose.
Hun understreker at hun ikke er vaksinemotstander.
En kronikk med tittelen 'Epstein var maktens mester. Hadde du virkelig oppført deg annerledes enn Brende og Jagland?' ble skrevet av Kjetil Ragnes ved Høyskolen Kristiania.
Referert av verten og gjenten; navnet på forfatteren er usikkert i transkriptet.
For å bli godkjent psykolog i Norge må man gå to år på lisens med veiledning, men det er ingen krav om at veiledningen skal bestå av video eller observasjon.
Beskrevet av verten, som mener dette burde vært et krav i godkjenningsordningen.
Sykehjemsoverlege Pernille Brusgaard reduserte medisiner for eldre pasienter rundt 2019–2020 og observerte at pasientene reiste seg fra rullestolen og fikk mer energi, språk, mimikk og bedre immunforsvar.
Gjesten refererer fra artikkelen i helsemagasinet 'Vitenskap og Fornuft' nr. 7 for 2025.
Brusgaard varslet sin arbeidsgiver om funnene og fikk beskjed om at hun gjorde arbeidet vanskelig for kollegaene sine etter uttalelser i media.
Referert av gjesten fra magasinet Vitenskap og Fornuft.
Daværende direktør i Helsedirektoratet svarte i januar 2020 at direktoratet kun kunne anbefale behandling godt forankret i forskning, og ble svarskyldig da Brusgaard spurte om forskning som viser at mange ulike medisiner samtidig er bra.
Gjestens gjengivelse av artikkelen i Vitenskap og Fornuft nr. 7 for 2025.
Terje Toftenes fikk for over ti år siden beskjed om at han hadde kort tid igjen å leve, tok strålebehandling og endret kosthold og livsstil, og ble ifølge gjesten frisk.
Gjesten refererer Toftenes' eget vitnesbyrd.
Tine kutte ut 'Bovaer' fra kostholdet til kyrne for noen uker siden fordi forbrukerne ville ikke ha det.
Gjesten sier direktøren ikke oppga at det var funnet sykdom på dyrene.
Verdens helseorganisasjon er delvis finansiert på en måte som kan påvirke beslutningene den tar.
Fremstilt som et spørsmål/refleksjon av verten om finansiering og uavhengighet.
Flere personer i Norge, blant annet Terje Toftenes og Torun Antonsen, har fått kreftdiagnoser med kort forventet levetid og har tatt egne grep gjennom kosthold og livsstil.
Nevnt av gjesten som eksempler på personer med sterke vitnesbyrd.
Norske leger har ikke lov til å snakke om kosthold, biopati og alternative muligheter for å forlenge livet til kreftpasienter.
Gjestens forståelse av regelverket; hun har ikke forsket på dette selv.
En lege beskrev i en kronikk at han ble undergitt et tilsyn uten å vite det, og fikk deretter tilbakemelding om at alt var gjort i punkt og prikke.
Verten refererer en kronikk hun leste, uten å huske navn.
Kommuner og helsevesen ble anbefalt å ta godkjenning av covid-vaksiner uten uavhengige studier i starten; kun produsentene selv hadde forsket på egne vaksiner.
Gjestens påstand om manglende uavhengig forskning ved godkjenningen.
Verten har astma og tok tre covid-vaksinedoser, som hun angrer bittert på.
Hun vaksinerte seg delvis av hensyn til de rundt seg.
Helsemagasinet 'Vitenskap og Fornuft' har Dag-Viljem Politsinski (evt. lignende navn) som redaktør.
Gjesten abonnerer på magasinet; navnet kan være transkriberet feil.
Loader
Og så ser du at midt i asfaltjunglen så vokser det opp en løvetann. Og hvis du faktisk er med den løvetannen, nå mener jeg ikke å snakke med den, men altså bare, hvordan greide den å vokse opp og bli like gul og fin akkurat i den rennesteinen der? Hvis vi tar innover oss at det greier den år etter år, så skjer det noe i kroppen. Det er noe som skjer i
Hele systemet vi slapper av, kanskje fniser vi litt, kanskje kjenner vi på et blaff av lykke, og alt dette er jo helse. Det å gå og stille seg ved et tre som er mye større enn vi kan rekke rundt og tenke, du verden, hva har det en greid? Hvis vi ser innover i et ganske mørkt skogsfelt og ser hvilke trær som lever, som får vokse opp, og hvem som dør, eller hvilke som dør, for å bruke riktig grammatikk her,
så er det en fascinerende samspill av røtter og kommunikasjon. Hvis vi begynner å tenke alle dyreartene, fugler, biller, insekter som lever der inne, i naturlig harmoni, i naturens harmoni. Hvis vi begynner å filosofere på alt vi ikke ser, men som vi vet er der. Hvis vi bare stiller oss der inne og kjenner at «Dette er en del av meg»,
så skjer det noe på innsiden av kroppen. Stresset går ned hvis du slipper til de mirakelene. Og det er jo ikke så lett i hverdagen, men det er ikke umulig. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen tilbake da, Anne-Kristin Rode. Tusen takk, så hyggelig. Du er jo ganske aktiv på sosiale medier og i samfunnsdebatten. Hvordan synes du det er om dagen?
Jo, jeg synes jo det er gøy, og jeg tror jeg er født med en million meninger som plutselig har lyst til å komme ut. Men jeg har jo en intensjon om at bak mine ytringer så skal det ligge et kjærlighetsbudskap, fordi jeg har laget meg en liten varseltrekant for meg selv, nemlig at det kan se ut som om mennesket er det farligste som finnes. Det er menneskene som dreper mennesker,
Vi dreper som art langt flere av våre medmennesker enn de som blir drept av naturkatastrofer, for eksempel. Vi utrydder dyr, vi forbruker jorda. Det er noe med at vi nå må stanse opp og prøve å favne den store kjærlighetsenergien midt i alt som skjer. Så på Instagram og Facebook, hvor jeg er for det meste,
så forsøker jeg, selv om jeg trigger litt og ønsker av og til å provosere litt, så er det min intensjon at du som følger meg skal få noe å tenke på. Men det jeg erfarer tidligvis, det er jo følelsene.
som menneskene bærer på. Og de er jo ekte nok, men det er jo ikke alltid de kommer til uttrykk med en stor grad av empati.
Eller toleranse. Og for å bruke et ganske dagsaktuelt eksempel, så er det jo etter opprullingene av skandalene rundt Epstein, ikke minst i forhold til norske borgere, som jo da har kanskje latt seg forlede til litt dypere kontakt enn det som virker tilfredsstillende fra et normalt sinn. Og da forsøkte jeg jo å
innimellom si at det er ikke vår rett som medborgere å drive folk inn til suicidale tanker. Det er helt greit å mene at det de har gjort er fullstendig uhørt. Den kontakten de har hatt virker totalt uforståelig. Men det er litt måten det kommer til uttrykk på, både gjennom media,
men også i kommentarfeltene. Og det jeg erfarte da, nå har jeg blitt ganske tykk hudet etter hvert da, etter ti år i politiet, så jeg tåler veldig mye, men det jeg opplevde da, hvis jeg sa at nå synes jeg vi skal ta litt vare på vår kronprinsesse, uansett hva hun har gjort, hvor dårlig skjønn hun har utvist,
så står hun med en alvorlig sykdom, hun har en sønn som står i retten. Det er faktisk mye som skjer i ett menneskeliv. Vi trenger ikke gå løs med slegget. Og da kunne jeg få kommentarer som du forsvarer pedofile, og du har ingen empati for offrene i saken, som jo selvsagt er en hersketeknikk for å få meg til å skamme meg antageligvis, og kanskje også å forsøke å oppnå at det jeg sier er helt på trynet. Og det er jo
En menneskerett for andre å mene at det jeg sier er helt på trynne, men det er måten det gjøres på. Jeg skulle ønske vi hadde greid å heve det opp til sak, og ikke falle så lett for fristelsen til å gå til personangrep. Noen av personangrepene, på meg i dette tilfellet, blir jo nesten direkte underholdende, for det blir på en måte helt fjernt.
Det er ikke sånn at selv om jeg, for å ta et helt annet eksempel, selv om jeg gjennom tidene har snakket mye til forsvar for dyrene, fordi dyrene ligger mitt hjerte veldig nær, så er det ikke sånn at jeg ikke bryr meg om hva som skjer med menneskene.
Så det er klart, hvis jeg har skrevet at nå må vi heve kattens status, og vi må ta vare på kattene, husk på at de fryser helt ut om vinteren. Vi må tenke deg litt om, ikke gå fra kattene innenfor lenge. Litt sånne «åh, brenner for pus».
Hvorfor snakker du ikke om alle barna som er utsatt for vold? Nei, akkurat nå snakket jeg om dyr. Og da kommer det jo en lang tirade om at jeg ikke har empati for barn. Hvorpå jeg da som regel svarer, ja, men snakk om barna du da. Vi kan ikke snakke om alt på en gang. Så akkurat denne dynamikken med når følelsene tar over,
Den er veldig interessant, og jeg har jo også blitt skjelt ut i kommentarfeltet på min egen Facebook-side, for at jeg liksom, hvorfor er du ikke sint?
Ikke sant? Og jeg, nei, det er jeg bare ikke. Og det er jeg for eksempel i denne Epstein-saken. Altså, jeg burde vært sint på vegne av disse kvinnene. Men jeg sier at min naturlige reaksjon er jo å bli veldig lei meg. Jeg blir veldig trist. Jeg føler en avmakt fordi det er et faktum at alt for mange menn er farlige for kvinner. Det vet vi gjennom historien.
det gjør meg ikke sint, jeg blir bare forferdelig trist, og jeg føler en avmakning, men å bli skjelt ut for at jeg ikke blir sint, det blir litt rart. Jeg er helt enig med deg. Det er veldig interessant det der, altså du føler feil fordi du ikke føler det samme som jeg føler, det er det som er argumentet her, og sånn er det whataboutism også, at nei, du er ikke opptatt av de samme tingene som jeg er opptatt av,
Det har jeg også fått. Hvis jeg skriver om for eksempel kvinner som blir utsatt for ting, så får jeg høre at jeg er mannater. Men hvis jeg prøver å få frem det at det er også utfordringer menn har som vi må snakke mer om, da bryr jeg meg ikke nok om kvinner. Det er jo veldig fascinerende hvordan folk blir trigget av at man ikke...
er opptatt av akkurat de samme tingene de selv er? Ja, jeg synes dette her er veldig pussy. Det er som om vi har bare kjørt oss inn i en blindvei, rett og slett, og der står vi i en sånn mølje og stanger, og så skyter vi på hverandre. Og det siste verden trenger nå er jo akkurat dette, fordi, som sagt, jeg tåler dette veldig bra, at noen blir forbanna fordi jeg ikke er like sint som dem. Det får jeg ikke gjort noe med, rett og slett. Det er deres søppel, ikke mitt. Men samtidig, det vi trenger er jo
Å heve nysgjerrigheten og si, hvorfor blir du ikke sint? Det spørsmålet kan de jo gjerne stille meg. Hvorfor blir du ikke sint? Nei, men det er nok ikke mitt primære reaksjonsmønster. Jeg er veldig sjelden skikkelig sint. Men jeg er mye mer trist og kan føle på en avmakt. Hva gjør vi nå? Og der er jo vi mennesker skrudd forskjellig sammen, sånn at hvis vi hadde greid å
ja, heve nysgjerrigheten og bli litt mer tolerant i forhold til at vi har ulik, jeg vet ikke om det er riktig å si biologi, men i hvert fall ulik energi, som jo heller kan spille på lag da.
enn å begynne å krige. Ja, for man kan jo være litt mer nysgjerrig på hvorfor har du en helt annen reaksjon enn meg? Hvorfor er ikke vi enige om dette? For å forstå den andre bedre fra innsiden også. Jeg vil jo være nysgjerrig når folk har helt andre reaksjoner enn det jeg selv får når det kommer til saker i media for eksempel, enn at jeg blir forbanna for at andre ikke har den samme reaksjonen som jeg selv har. Ja.
Ja, det er i hvert fall litt sånn bortkastet aggresjon, sånn som jeg ser det, for du får jo ikke instruert et annet menneske inn i en følelse. Og jeg tror vi alle, eller jeg er helt sikker på at vi alle kan være enige om at misbruk og overgrep mot kvinner eller menn for den sakens skyld, eller dyr, eller barn, det vil vi ikke ha. Men vi vet det skjer.
Og så er det jo da mye mer interessant å tenke hvordan kan vi øke oppdagelsesrisikoen? Hvordan kan vi se det vi ikke tror skjer? Hvordan kan vi ta innover oss at dette skjer selv i de beste hjem?
Det skjer på elitisk nivå, som vi har sett. Det skjer i alle samfunnslag. Hvordan skal vi oppdage det? I stedet for at vi skal bli sinte på hverandre og kjøre oss ned, og at de som da har trådt over en grense, at de faktisk får en konsekvens.
Da holder vi oss på et mye mer saklig nivå, og jeg tror at hvis vi hadde greid å droppe disse personkarakteristikkene og personangrepene, så ville vi blitt mye mer konstruktive på sak, for da ville energien gått inn på litt mer løsningsorienterte ting.
letinger da, i stedet for at hvordan kan jeg få tatt denne dama ned nå, for jeg synes hun er en dust. Ja, det er det. Og da bruker man jo også sånne hersketeknikker som merkelapper for eksempel. Sånn, dette her er jo bare noe alternativt møl, eller vovo, eller dette er konspiratorisk, eller du er en anti-vekser, eller det ene med det andre. Og det også stopper jo egentlig nysgjerrigheten og debatten
eller interessante diskusjoner som vi kunne ha hatt rundt en rekke temaer i samfunnet i dag, som
hvor man kunne fått inn en del nyanser som ikke slipper til da? Ja, i høyeste grad, og dette kan vi jo snakke lenge om, dette synes jeg er veldig spennende. For å begynne med kanskje det minst interessante, meg selv så har jeg jo også hørt folk si at du påstår du kan snakke med dyr, så det kan vi jo ikke regne med. Altså da er mine 25 år i politiet, de har ikke vært noen ting.
Jeg har jo også opplevd, men det har heldigvis bare en gang, å blitt hyret inn til som foredragsholder for å snakke om vold mot kvinner, og så er det da noen i arrangementkomiteen som oppdager at jeg da har en helhetlig side.
Og foredraget blir faktisk nullet ut. De vil ikke ha meg. Vi har oppdaget at du har gått i en litt annen retning de siste årene. Vi vil helst bare ha det. Altså, jeg står ikke og snakker i tunger på scenen. Det gjør jeg uansett ikke. Jeg snakker ikke om telepatisk kontakt med andre sjeler, dyr, hva det måtte være, hvis jeg skal snakke om vold mot kvinner.
Et menneske som tror på Gud, går med kors i halsen, står ikke og leser fra Bibelen hvis de skal snakke om vold mot kvinner, bare for å bruke det temaet. Sånn at det er så mange fordommer der ute. Men det er noe en ting, det er mine egne erfaringer som jeg bare tenkte, ja ja, da ble det sånn.
Men for de som måtte oppleve noe av det samme, at de blir nullet ut på et verdisyn eller et livssyn, så er det faktisk noe som heter positiv kontraktsinteresse. Så jeg fikk betalt for foredraget, og det er i arrangementskomiteens fulle rett å si vi vil ikke ha det likevel, det lever jeg godt med, men da skal rett være rett, og vi hadde en avtale, og da fikk jeg honorarumitt, fordi det var rett og slett nullet ut på usakelig grunnlag.
Og de betalte uten å mokke. Men det du var inne på da, det er jo noe vi kanskje ser ganske mye i samfunnet nå, og et ord som da bare kom til meg, også før jeg kom hit, det er jo konspirasjonsteoretiker. Altså hvis du får det stempelet, da er det vanskelig å bli tatt på alvor etterpå.
Og så kan det jo noen ganger være en grunn til det. Det er klart, de som virkelig med overbevisning hevder at jorda er flat, da sliter jeg litt med å henge på. Men det betyr ikke at det mennesket ikke har noen fornuftige meninger. Og da er vi inne ved kjernen. Og for å dra over dammen til USAs helseminister, Kennedy,
så har jeg blitt ganske heftig forbauset gjennom norske medier, når jeg ser både fagpersoner og journalister som uten blygsel bruker hans navn og konspirasjonsteoretiker i sammensetning, også der det er grunn til å lytte på han.
Eller til tilhånd heter det, lytte tilhånd. Og jeg tenker at her gjør vi oss en bjørntjeneste, fordi her blir frykten for det ukjente så påtrengende at man ikke våger å slippe til et menneske med synspunkter som utfordrer det bestående. Og det er vi ikke tjent med. Hvis verden skal gå fremover, hvis vi skal oppdage noe nytt, hvis vi skal se om noe av det vi har gjort faktisk ikke er riktig likevel, så
så må vi også lytte til de som sier «Jeg tror jeg har funnet noe», eller «Jeg vet jeg har noe». Det er jo litt sånn interessant. Jeg har sett en del bilder av han som ser så frisk og rask ut i hans alder, og så ser du de andre helseministerne rundt omkring i Europa, og hvor syke de egentlig ser ut. De ser ikke friske ut i det hele tatt.
veldig overvektige, og de skal da sørge for et folks helse. Jeg synes det er helt fascinerende, og de tingene han sier, jeg synes...
Det er jo rart at folk skal se på det som kontroversielt, for det han sier er jo at vi må se nærmere på kostholdet, vi må spise mer rene råvarer, mindre ultraprosessert, kanskje ikke så mye kornvarer og sukker, og kanskje vi skal se på det enorme vaksineprogrammet de har borte i USA. Det er jo helt sinnssykt hvor mange vaksiner disse barna får gjennom et livsløp. I Norge har vi noen vaksiner,
Men du kan ikke sammenligne med hvordan det er der borte, og det å si det at kanskje vi skal se nærmere på om noe av grunnen til at barna våre er så syke kan komme av at vi gir dem alt for mye medisiner, vaksiner, og ikke gir dem sunn god mat, at det kan være noe av grunnen til at vi har så mange syke barn her i landet.
Da blir du sett på som en anti-vaxxer og konspirasjonsteoretiker. Det er jo helt absurd, egentlig. De har jo mye mer gift i maten der borte også. Vi har jo mye strengere regler når det kommer til hva vi har i matvarene våre, og vi har færre vaksiner som vi gir barna våre. Det du sier der, jeg begriper ikke hvor nysgjerrigheten stanser.
Fordi vi er jo inne i en tid nå som utfordrer oss til de grader i den forstand at alt vi har trodd var helsebringende, bombesikkert, livreddende, viser seg faktisk å ha ganske store skyggesider. Det er ting som er holdt unna din og min informasjon.
Og det liker vi jo ikke hvis vi virkelig stikker fingrene i jorda. Og i forhold til det du nevner, jeg er jo ikke en som har dyp kvalitativ kunnskap om vaksineprogrammet i USA. Men jeg har jo lest i helsemagasinet Vitenskap og Fornuft, som jeg abonnerer på, som Dag-Viljem Politsinski er redaktør av, og han er ikke noen hvem som helst. Og
Det er klart at hvis vi leser om hva denne helseministeren i USA faktisk har sett på, så er det jo hvorfor er det så mange amerikanske barn fra 0 til 17 år som har autisme, for mye fedme, diabetes, det er mer kreft enn veldig mange andre steder, altså veldig alvorlige helselidelser, og da må det være et veldig sterkt grunnlag
for å si, kan dette henge sammen med vaksiner? Og så skal man jo ikke være rakettforsker akkurat da, for å forstå at her kommer det sterke økonomiske interesser inn i bildet. For alle de som da har utviklet vaksineprogrammene, de er jo ikke interessert i dette her. Selvfølgelig ikke når alle barn får vaksiner,
En hev av doser gjennom hele barndommen. Ikke sant. Sånn at bare det å vite at her er det veldig sterke økonomiske interesser, og vi vet, det er også gjort en undersøkelse i USA, og jeg greier ikke å si når og hvem som var involvert, for sånn type hukommelse har jeg ikke. Men det man fant var at de som faktisk satt og vurderte legemidlene,
som jo er en svær kommitté med ulike mennesker med stor kunnskap. Men disse menneskene som sitter i den kommittéen, 75 prosent av dem hadde økonomiske bindinger til de de skulle sitte og evaluere. Og dette her er ikke greit.
Ikke sant? Og så vet vi også at i Norge så har jo vi basert veldig mye av vår kunnskap på det som har kommet frem i USA, altså har jo vi da også indirekte bindinger til økonomiske interesser som ikke burde vært der når man skulle evaluere. Og så synes jeg en fun fact, før Kennedy, nå sitter jo ikke jeg, min hensikt er ikke å sitte og forsvare han, men jeg ønsker alle spørsmål om det bestående velkomne.
Og jeg synes det er en liten fun fact at før han ble utnevnt som helseminister, så gikk snackindustrien og sukkerindustrien sammen i et hemmelig møte, og det er jo konspirasjon, for å prøve å finne en vei til at han ikke kunne bli utnevnt. For de følte seg truet, mest sannsynlig. Så sterke er interessene.
Så det jeg ønsker velkommen er jo at alle disse kritiske spørsmålene kommer på bordet. At vi faktisk får vite, er det så bra som det vi har blitt fortalt? Er det så rent det forskningsresultatet at vi skal føle oss 100% trygge? Og vi er ganske mange i Norge nå, meg selv inkludert, som har fått bivirkninger etter covid-vaksinene.
Og det blir jo avvist i ganske stor grad. Noen får medhold. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg trenger noe erstatning, men jeg er ikke så sikker på om jeg hadde gått blindt med på nye vaksinasjoner ved en ny pandemi. Fordi vi ble prøvekaniner hele gjengen, og jeg er ikke vaksinemotstander. Jeg har tatt influensavaksine hvert år siden 2009.
Så det er ikke det at jeg ikke vil vaksinere barna mine eller meg selv, men jeg vil vite hva som er i vaksinen, og jeg vil vite hvorfor vi skal gjøre det. Og det er egentlig sånn sett i retrospektiv, så synes jeg det er forferdelig trist
At de som ikke ønsket å vaksinere seg under pandemien, ble beskyldt for å være de som kom til å drepe bestemoren sin. Det er helt uhørt, og da er jeg tilbake med det jeg startet på. Mennesker er det farligste som finnes. Det er så mange måter vi kan drepe hverandre, gjøre et annet menneske deprimert, leise, helt ut av alignment. Vi må begynne å tenke oss om. Vi må begynne å være medmennesker.
Rett og slett. Ha litt mer åpenhet, nysgjerrighet for andre vi er uenige med, slik at vi ikke bare stempler noen og avviser alt de sier, basert på et personlig helsevalg også. Det jeg synes var vondt der, var at de som ikke hadde tatt vaksinen,
at de gjorde jo ikke det av onde hensikter eller ren egoisme. Det var jo ofte en sånn opplevelse av at jeg ønsker ikke å sprøyte dette inn i kroppen min, fordi disse vaksinene, vi vet ikke hvor trygge og effektive de faktisk er, basert på et så tynt kunnskapsgrunnlag. For det var faktisk bare de som solgte vaksinene selv, som hadde gjort forskningen på sine egne vaksiner. Ikke?
Så bare det i seg selv er jo ganske håreisende. Det var ikke noen uavhengige studier i starten når de faktisk ble godkjente. Det er jo veldig mange år som egentlig må til for å utvikle et legemiddel og spesielt vaksiner. Så de som...
De som ikke ønsket å ta den vaksinen, sto jo mellom det valget. Ok, jeg vil enten bli utstøtt fra flokken, og ikke bli akseptert, skjema ut, eller måtte egentlig tråkke over en grense hos seg selv, og sprøyte noe inn i kroppen sin, som de egentlig ikke ønsket å ha inn i kroppen sin. Det er jo en sånn...
Selvhevdende greier at jeg bestemmer om min kropp, på en eller annen måte. Så det må ha vært et veldig vanskelig dilemma for mange å stå i, å velge enten mellom det å stå i sin integritet, eller å la være sånn at man får være en del av flokken. Det er så viktig det du sier, og bare det at vi faktisk
kan være enige i at de blir utstøtt, tenkte jeg det. Og for meg handler jo dette også litt om magefølelsen, intusjonen, som alle mennesker har, men det er ikke alle som setter ord på det. Og det er ikke viktig hva man kaller det, men veldig mange under pandemien bare visste at jeg skal ikke ha den vaksinen. Noen hadde prinsipp, jeg vil ikke ha det, inni kroppen. Noen bare visste at den kan ikke jeg ha. Og så skal det bli...
noe du blir utstøtt for, som kroppen din faktisk sier, ikke gjør det, ikke gjør det, ikke gjør det. Og hvis det hadde vært en sånn ekstremt dødelig billepest, hvor halvparten strøk med, så tror jeg de fleste ville ha tatt den uansett. Eller sånn, hva er alternativet her? Men det var jo et virus som for de fleste var harmløst, men som for noen kunne være veldig alvorlig. Og statistikken var jo ganske tydelig,
Tidlig tydelig på at selv om du var syk og gammel,-
Så gikk det helt fint med de aller fleste. Men det var jo ikke det budskapet folk hadde fått inn, fordi man ble trigget av følelser i veldig stor grad. Man fikk det til å høres ut som at er du syk og gammel, så kommer du til å dø hvis du får covid. Men statistikken viste jo noe helt annet. Vi visste jo at hos barn også, barn tålte det veldig fint. Det var en hard influensa.
veldig hard influensa, i hvert fall i starten. Men så ble det jo en mildere influensa, men likevel fortsatte man å pushe disse vaksinene. Så det var så mange logiske brister der, som jeg reagerte veldig på. Jeg tok jo to doser helt i starten. Jeg var jo samfunnskritisk helsepersonell, og tok jo mye av hensyn til de rundt meg. Men når det viste seg at «Ok, men jeg hjelper jo ingen av de rundt meg, fordi jeg kan være smittsom likevel, selv om jeg har tatt den»,
Da så ikke jeg noen grunn til å ta en tredje dose, men til og med det var det mye press på.
Det var ikke anbefalt for unge og friske å ta en tredjedose heller, men det budskapet som var ut der var jo egentlig nesten at det var anbefalt for alle. Så det var jo noe med kommunikasjon der jeg reagerte på, som også gjorde at folk ble veldig trigget. Jeg kan veldig godt forstå at man blir forbanna på noen hvis man tenker at du er farlig for meg og min familie. At man da størter dem vekk. Men det var jo en irrasjonell frykt.
Jeg tenker at mediene gjorde seg skyldige i å faktisk påvirke befolkningen på en negativ måte. Folk var mye mer redde enn de hadde trengt å være. Når du er skikkelig redd,
så blir du gjerne sint hvis du ser på noen som en trussel eller fare. Så man utnemte jo syndebuker. Jeg synes det er veldig interessant det du er inne på der også med media. Fordi det er klart at vi hadde jo ikke stått i en pandemi før på denne måten. Jeg forstår at det ble tatt beslutninger både på politisk hold og fra Folkehelseinstituttet og
av enkeltpersoner utifra det vi fikk presentert der og da, så jeg er ikke ute etter å dømme noen, men jeg synes at det må være lov å stille spørsmål, var dette egentlig den smarteste måten å gjøre det på? For vi kan jo ikke utelukke at det skjer igjen. Og det du er inne på med media er også veldig interessant, for hvertfall det jeg fanget opp i 95 prosent av tilfellene, det var frykt.
Vi så de verste innslagene på TV fra sykehus i Italia, hvor folk fløy rundt i sånne beskyttelsestrakter, og vi så pasienter som døde og ble kvalt. Vi vet jo at i hvert fall i stor grad av de innslagene, så er det familier som flere generasjoner lever sammen, og de ble mer utsatt, og så helt annerledes enn i Norge.
Men det blir jo en annen diskusjon igjen, men det jeg ønsker å poengtere var jo, hvor var den virkelig kritiske media til de beslutningene som ble tatt på politisk nivå?
Jeg husker jeg satt i sofaen hjemme sammen med mannen min og sa «Er det ingen motforestillinger mot det vi skal se nå? Er det ingen media som ønsker å diskutere om små barn virkelig ikke skal være i barnehage? Om litt større barn virkelig ikke skal være på barneskole?» Det var litt fremme fra noen stemmer dette med «Hva med de barna som lever i hjem som ikke er bare sunne?»
Hvordan er det for disse barna å gå hjemme med voldelige foreldre? Bare for å nevne de verste eksemplene. Og de vet jo ikke hvem er. For det er det som er problemet. Jeg husker jo at folk brukte det som argument da når noen trakk frem det. Jo, hadde de visst hvem de var, så hadde vi jo selvfølgelig varet at de barna. Men det vet man jo ikke på forhånd, ikke sant? Det vet vi aldri. Nei, det er akkurat det. Og det er jo veldig beskyttende for barn å få pause fra det som skjer hjemme og komme på skolen og i barnehagen hvor de...
blir ivaretatt da. Og det var jo selvsagt noen få stemmer, så jeg sitter ikke her og sier at ingen snakket om dette, men jeg savnet jo også underveis, hva er det egentlig disse vaksinene? Hva er det egentlig? Og jeg selv som da har astma og så disse reportasjene hvor folk døde og lunger kollapset og alt, tenkte jeg må jo bare vaksinere meg. Men jeg likte det ikke. Jeg husker når jeg fikk, jeg tok jo tre injeksjoner og angrer bittert. Men
Jeg husker jeg tenkte, nå får jeg noe inn i kroppen som det ikke er forsket skikkelig på. Nå er jeg en prøvekanin, og jeg vet ikke når konsekvensen kommer. Ikke sant? Og det er det mange som har erfart, og hvor var media da? Og det er jo denne type diskusjoner vi burde greie å gjennomføre uten å bli krakilske. Uten at man blir beskyldt for...
å være vaksinefornekter, eller hva enn det er. Motstander, eller vitenskapsfornekter. De har masse begreper for det der. Ja, ikke sant? Og alt dette er jo herskteknikker for at du og jeg skal fremstå som noen man ikke kan lytte til. Så det er vel kanskje den største varseltrekanten jeg synes jeg ser i de offentlige diskusjonene nå, og ikke minst i kommentarfeltene, det er at de som har sterke økonomiske interesser, for alt peker tilbake til penger,
Det er veldig lite som peker tilbake hver et medmenneske i kjærlighet. Alt peker tilbake til penger, og da er det helt ubegrenset hvilke virkemidler du har lov til å ta for å få et annet menneske til å virke som de er helt nesnødd. Og da vil de egentlig nulle ut alt det det mennesket sier, bare liksom, ja, men det er konspirasjonsteoretikere, det er vaksinefornekter, er ditten eller datten, er ikke noe å lytte til.
Og det sporet vi som kultur har kjørt oss inn i, det bringer oss ikke inn i en god fremtid, sånn som jeg ser det. Nei, for jeg tenker jo det, vi burde jo lære av det som har skjedd nå. For her er det jo, når ting gir mening da,
Det var det jeg som psykolog også, i starten så tenkte jeg at det gir mening å stenge ned for å være førevar, men etter hvert så begynte ting å skurre litt, fordi da var det litt sånn at beslutningene politikerne tok, stod ikke helt i stil med den kunnskapen vi hadde da. Og da, når det kom kritiske spørsmål knyttet til det, så synes jeg ikke det ble tatt ordentlig opp, sånn som du også erfarte, at kanskje vi skulle hatt en litt større diskusjon rundt det, nå når vi vet det.
Mye mer at det var kanskje ikke så farlig som det vi trodde i utgangspunktet, for den norske befolkningen i hvert fall. Og måten man da... Det synes jeg er litt interessant med de Epstein-filen og sånt nå, ikke sant? At det... Hvor mye...
Har det internasjonale diskursen påvirket hva vi valgte å gjøre her i Norge også? For vi hadde jo våre egne pandemiplaner som vi ikke fulgte, fordi vi gjorde det samme som ble gjort i andre land, og verdens helseorganisasjon for eksempel. Igjen det med makt og innflytelse og penger, hvordan de der helsebeslutningene som ble tatt,
På høye plan, hvor uavhengig er det av hva man kaller, hvor mye har økonomi spilt inn der da? Hvis du ser på hvordan Verdens helseorganisasjonen er finansiert, så kan man jo tenke at det er noe der også som kan påvirke de beslutningene Verdens helseorganisasjonen tok da.
Ja, og jeg synes vi ser stadig mer av det. Nå er jeg veldig spent på hva som kommer til å skje de neste årene, for nå
falle strukturerne og det er ikke det at det er behagelig å se men det er på en måte litt oppløftende også for det bringer noe nytt og det tror jeg vi må tåle å se fordi det jeg tror og egentlig forventer uten noen form for glede men jeg forventer nå å se at det er så sterke bindinger mellom politikk og legemiddelindustri makt, you name it
at vi kommer til å bli ganske sjokkert. Og så vil det være ganske mange mennesker som tidligere kanskje har blitt kalt konspirasjonsteoretikere med eller uten grunn, som vil si «Ja, men dette har jeg visst lenge. Hvor har du vært?» Og så kan jeg si «Nei, da har jeg vært et annet sted». Og så er ikke det så farlig. Det viktigste er bare at vi greier å ta inn og vurdere hva betyr disse funnene nå.
Så det er jo veldig spennende tider vi er i, og til dels ganske ubehagelige. Men igjen så kommer jeg tilbake til at vi må begynne å grave frem den evnen vi mennesker har av medmenneskelighet.
og empati, og empati har jo blitt et sånt ord som man reiser rundt og holder fordrag om, men hva betyr det i praksis? Jeg har aldri vært vesentlig opptatt av å snakke teori, fordi hva betyr det for min konkrete adferd? Og da har jeg lyst til å nevne, bare for å hoppe litt sprang til siden fra det vi snakker om, det er jo, han heter vel Kjetil Ragnes,
som skrev, og nå har jeg glemt titlen, det er litt flaut, men han skrev en kronikk, og han jobbet vel på Høykeskolen Kristiania. Husker du hva han... Nei, men det var... Ja, du kan jo sjekke det, fordi...
Han skrev en kronikk da skandalene rullet som verst her for noen uker siden. Epstein var maktens mester. Hadde du virkelig oppført deg annerledes enn Brende og Jagland? Ja, det var overskriften på kronikken. Høyskolen Kristiania, første emmanuensis. Ja, bare så vi har det riktig. Jeg synes det var en knakende god kronikk.
og anbefaler jo alle å lese den, og har jo du også sagt hva den heter. Men det han sa som et lite poeng, som jeg kjente meg igjen i, fordi det er det det handler om, hvem av oss kan si med 100% sikkerhet at jeg hadde aldri gjort noe av det disse andre fæle menneskene har gjort. Da tar vi ganske god avstand fra våre egne føtter i bakken. Fordi han sier at hvert
Hvertfall i norsk kultur, og mulig han også sa det på et menneskelig nivå, men la oss holde det i Norge, så er vi jo ganske flinke til for eksempel å komme med hvertinnegaver eller gi hverandre små oppmerksomheter.
På et eller annet tidspunkt er det ikke helt unaturlig at vi får en liten takknemlighetsgjeld. Ikke som et negativt uttrykk, men vi føler det kanskje litt i hjertet. Åh, hun hadde jo med så deilig vin, eller hun hadde med noen servetter og lys, eller noen blomster, og hun kom til meg. Jeg må kjøpe noe til henne igjen, gjeld.
Og akkurat den følelsen av at vi må gjøre noe til gjengjeld, den synes jeg var veldig interessant i den kronikken. Fordi han sier at enten vi snakker om Jaglan, eller Rød Larsen, Mona Jul, eller Kronprinsessen, eller andre som vi foreløpig kanskje ikke har navnet på her i Norge,
så kan det også forklares med et sånt grunnleggende instinkt at vi enten frivillig eller litt ubevisst havner i en slags felle. For det er ingen tvil om at Epstein har vært en ekstrem manipulator på en rekke områder. Og da...
tenker jeg at dette er i hvert fall interessant som en læring inn i fremtiden som vi, du og jeg, som aldri skal møte. Jeg regner med at hverken du eller jeg kommer på et sånt elitisk nivå at vi skal møte den type mennesker, men manipulatorer er overalt. Og det der å faktisk lære at du plutselig kan sitte i en felle. Og nå, til den som da kritisk lytter, så sitter jeg ikke og forsvarer Epstein, jeg forsvarer ikke de menneskene som har gjort uakseptable valg,
Men jeg synes det er mye mer interessant å tenke, kunne jeg havnet i den fella selv? Fordi da begynner vi å bli et menneske, og så skal det ha konsekvenser for de som har vært involvert. Men det å bare sitte og peke, for meg blir det ganske meningsløst, for da setter jeg meg over et annet menneske. Jeg har aldri vært tilhengere av overgrep. Jeg har fullstendig medfølelse, empati og kjærlighet
Alt du kan komme på ord i forhold til de kvinner som har måttet lide. Og barna. Ja, og barna. De er jo mindre og flere gjennom dette og i andre situasjoner. Men vi må kunne skille mellom litt snørre og barter her, fordi av de norske politikerne så synes jeg jeg har sett en vilje til en mulig korrupsjonsdynamikk.
Helt uavhengig hva Epstein var dømt for. Altså viljen til å motta gaver, da spiller det ingen rolle hva han er dømt for. Det er at du som offentlig tjenesteperson har vist en vilje til å la deg korrumpere. Det er to forskjellige ting. Men om det har skjedd, og om det er straffbart, det etterforsker seg ØKKRIM.
Det jeg er opptatt av er hvordan ivaretar vi mennesker som har gjort hysterisk dumme ting, kanskje. Sånn som det ser ut nå. Og i norsk strafferettspleie så har jo den mistenkte, siktede, tiltalte krav på forsvarer som skal ivareta det menneskets interesser og rettigheter.
Og det prinsippet kunne vi med fordel ta inn på et litt personlig plan og si at dette ser ikke bra ut, men la oss i hvert fall tenke at hvem ville jeg vært i den samme situasjonen, og ville jeg greid å stå imot? Det er det å kunne klare å forstå at folk kan gjøre idiotiske ting, og ha forståelse for at i visse situasjoner
Så kan man gjøre dumme valg uten at man nødvendigvis er en ond, grusom person. For det handler jo om de situasjonene man kommer opp i og kan bli lurt litt av, kanskje.
Samtidig så tror jeg jo at en del norske politikere og den norske makteliten på mange måter kanskje er litt naive også, og ikke helt ser sin egen rolle eller sin egen makt og innflytelse, og lar seg liksom, jeg vet ikke,
Det kommer litt an på hvor lenge man har sittet i de posisjonene, og hva slags selvrefleksjon man har knyttet til det. At man kan lett bare la seg rive litt med, og ikke helt se eller skjønne hvor alvorlig det er det man holder på med. Ja, og et annet ord som har slått meg i både dette og andre tidligere opprullinger av ting, det er jo
hvordan det å komme til makt i en veldig stor grad gjør et menneske utsatt for å bli etisk blind. Fordi det handler jo veldig mye om moraletikk. Får du makt, så handler det om å ha alle følehornene ute hele tiden. Slik jeg ser det på, har jeg en etisk framferd nå som jeg kan stå innenfor? Eller mister jeg gangsynet? Og det er klart at jeg har jo
både som leder tidligere og som foredragsholder, stilt spørsmålet til medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud, ledere på alle nivåer. Hvordan står det til med det etiske nivået i din bedrift? Fordi alle som har roller har makt. Det har jo også medarbeiderne. For å være dagslig gjør det litt. Og
Det forbauset meg i hvor stor grad jeg fikk svaret vi har ikke noe etiske trøbbel i vår bedrift. Der er vi gode. Åja. Nettopp. Åja! Fordi hvis du som leder på et hvilket som helst nivå i en bedrift tenker at der har vi ingen problemer, da er det, sånn som jeg ser det, en ganske stor mulighet for at du har gått inn i en type etisk blindhet. Så
Til en viss grad så greide jeg å gjennomføre mens jeg selv var leder de siste årene at vi en gang i måneden hadde et tikk på agendaen. Og da handlet det om hvilke etiske dilemmaer har dere stått i den siste måneden. Og i begynnelsen var det utrolig vanskelig å få frem eksempler fordi vi var ikke bevisstgjort på hva som var etiske dilemmaer.
Vi greide ikke å hente eksempler, og da trodde vi de ikke fantes, men det var bare fordi vi ikke greide å forstå at det handlet om etikk. Sånn at når vi etter hvert skjønte at ja, men det er jo faktisk et etisk dilemma, da begynte det å komme flere eksempler.
Og dette her tror jeg også er underkommunisert rundt forbi, at makt fører til etisk blindhet, og det er ikke fordi akkurat A, B og C og D av våre politikere eller andre er dummere enn andre, det er fordi vi har ikke snakket om det, vi er ikke bevisst gjort det, i en tilstrekkelig grad da, sånn som jeg velger å si det.
Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed.
Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Nå er jeg studert psykologi, så jeg opplever jo at vi har brukt mye tid på sånne type problemstillinger. For vi står jo overfor etiske dilemmaer ganske mye, egentlig. Men...
Men det er jo noe med at egentlig i helsesektoren så er det veldig tydelige regler også, eller retningslinjer, eller hva man skal si, som man skal følge, etiske retningslinjer. At det er liksom, fra psykologforeningens side, så er det listet opp en del retningslinjer man skal følge når det kommer til de tingene. Men det er jo en del bedrifter hvor det sikkert ikke er en sånn greie man skal forholde seg til.
Fordi man ikke er en fagperson som jobber med mennesker. Det er jo sikkert i noen sektorer mye mindre bevissthet rundt sånne type temaer eller ting. Men det er jo kjempeviktig å tenke på i politiet også at man jobber med mennesker i stor grad.
Ja, det er det vi gjør, og som leder så var jeg veldig bevisst på at nå har jeg faktisk en sånn formell autoritet over andre mennesker, at jeg skal tro veldig varsomt. Det betyr ikke det samme som at jeg skal innføre en rosa idyll, men jeg må være veldig oppmerksom på hvordan min adferd påvirker andre mennesker.
Og etikk vil jo også bevege seg med samfunnsutviklingen, og det er klart at fra 90-tallet og fremover så ble det jo innført veldig mange kontrollrutiner i alle typer bedrifter, i hvert fall i det offentlige.
Og jeg husker jeg leste også en kronikk, der har jeg glemt navn og alt, men jeg leste det i krassekampen, og da var det en lege som hadde vært utsatt for, eller unnegitt heter det, et tilsyn uten at han visste det, og så får han da plutselig, og det er jo greit, for da får du ikke muligheten til å reparere på ting, de går inn og sjekker.
Og da fikk han jo en strålende hyggelig mail, som han sa, tilbakemelding om at vi har gjennomført tilsyn, og vi har gått gjennom rapporter, sånn og sånn og sånn, og vi ser at du har gjort alt i punkt og prikke. Litt sånn gratulerer, veldig fornøyd med deg. Så han var jo en mann som var opp og gikk, sånn som jeg ser det, for han sier, ja vel, jeg har skrevet alle rapportene mine riktig, men hvem vet hvem jeg er sammen med pasienten?
Det er jo der etikken skjer. Ikke sant? Og det er jo veldig interessant, fordi vi som har tatt utdanningen, vi psykologer i Norge, stort sett alle tror jeg, i hvert fall var det sånn i Bergen, så var det sånn at en del av utdanningen var jo at det skulle være en psykologspesialist som så deg sammen med pasienter på video, som kunne evaluere hvordan du var som psykolog eller terapeuta med pasienter i rommet. Men
Hvis du tar utdanning i utlandet, så er ikke det et krav. I noen land er det helt sikkert det, men det er veldig varierende. Hvis du har tatt en utdanning i utlandet, hvor du ikke vet med sikkerhet om vedkommende har blitt sett når de har drevet terapi, så burde det være et krav som en del av...
en del av godkjenningen for å bli psykolog i Norge. Fordi nå er det sånn at de må gå to år på lisens. Hvilket betyr at du jobber som psykolog i to år under veiledning. Men det er jo ingen krav om at den veiledningen skal bestå av video.
eller at en veileder skal se deg fysisk sammen med en pasient. Så det synes jeg faktisk er litt problematisk. Jeg tenker jo at det burde vært en del av godkjenningsordningen at man i hvert fall må se kanskje to-tre videoer hvor du ser deg når du har en pasient i rommet for å vite hva driver du med i relasjon til den pasienten. Fordi du har jo en veldig sånn
ujevne maktstruktur, hvor du som psykolog har ganske stor makt over, altså, hva er det man kaller det? Det er en veldig asymmetrisk relasjon, da. Så jeg tenker jo at det burde vært et større krav generelt, at man faktisk så både leger og psykologer i relasjon til de de skal hjelpe, da.
Jeg synes det er kjempespennende, og det gjelder lærerelev også. På skolen, barn og lærere, det er jo en kjempeasymetri der. Men nå fikk jeg lyst til å kaste inn en brandfakkel, altså virkelig. Nesten så jeg blir litt sånn... Men jeg synes det er veldig spennende, fordi vi vet jo at mange mennesker i Norge nå har erfart å få kreft,
Og at flere jo da får en dødsbeskjed av legen, beklager, vi kan ikke gjøre noe mer for deg. Og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å få et sånt dødsbudskap, men jeg vet bare at flere har tatt egne grep. Det er Terje Toftenes, det er Torun Antonsen, og jeg kan nevne flere som da har fått denne dramatiske beskjeden at
Du får ekstant av måneder, år igjen. Ja, hva skal jeg gjøre? Nei, gå hjem og lev normalt. Og noen av dem har jo også søkt, ja, er det noe jeg skal spise? Nei, gå hjem og ta et glass vin og kos deg med kaker. Og så går vi til utenlandske forskning da. Vi har jo både Thomas, er det...
Det er ikke seltzer, vet du. Men det er to Thomas i utlandet, og det er meg og denne navnafasin igjen, men jeg vet i hvert fall den ene heter Thomas Rau, han har forsket veldig mye på mat. Men dette er personer med stor kompetanse,
Som jo da, og nå snakker jeg som ikke fagperson, bare så det er veldig uttrykt, men jeg har bare sugt til meg dette, for jeg synes det er veldig interessant. De sier at kreft er ikke genetisk, det er metabolisk. De har snakket mye om kosthold, og disse modige norske menneskene som har stått i dette voldsomme uføret, de har jo gjort en jobb når de har vært på det sykeste.
og faktisk tatt de kostholdsrådene på alvor. Kreftceller elsker sukker, altså bør jeg unngå sukker. Noen har gått til biopat og får vite hva det er akkurat min kropp trenger.
Og så er det veldig mange veier til helse, og jeg sitter ikke nå og kritiserer de som har valgt å stole 100% på norsk helsevesen. Jeg sitter ikke og kritiserer norsk helsevesen, men jeg er undrende til systemet. Fordi så langt jeg har forstått, så har norske leger ikke lov til å
å snakke om kosthold, biopati, alternative muligheter for å se om du kan forlenge livet ditt, eller kanskje bli frisk. Og for meg er det etikk. Det at vi faktisk har laget et regelverk som sier at du har ikke lov til å opplyse pasienten om at «vi kan ikke gjøre noe mer med vestlig medisin, beklager, vi har ikke kommet lenger»,
Men det finnes mennesker som har funnet andre veier til helse. For meg er det helt ubegriplig at det ikke er lov å snakke om det. Sånn som jeg har forstått det, så har de ikke lov til å si det.
Og jeg vet jo ikke hva som... Jeg har ikke sittet og forsket på dette her. Men jeg vet bare at det er noen veldig sterke vitnesbyr der ute, og at det er forskning som viser at her kan det være veldig mye som vi i Norge ikke forholder oss til, som kan handle om at liv går tapt, i hvert fall tidligere enn det hadde trengt å gjøre.
Og dette her er jo et minefelt, fordi her er det mye følelser, og igjen, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å få kreft, og hvordan forholder man seg til det. Men jeg er bare ute etter igjen den åpenheten om at det kan se ut til at noen kan ha nytte av, men jeg kan ikke anbefale deg å gjøre det, men hvis du har lyst, hvis det er riktig for deg, så les kreft.
Så forstår jeg at når pasienter er veldig syke og har fått en dødsdom, hva skal du si, hva skal du ikke si? Vi er midt inne i et etisk minefelt, vi er midt inne i de kanskje absolutt vanskeligste etiske dilemmaene vi kan komme i når vi skal kommunisere med et menneske som er så sykt. Men det å holde tilbake informasjon, mener jeg ikke er etisk riktig.
Og så er det ikke opp til meg å vurdere hvordan det skal sies, men at det skal forties er komplett ubegriplig for meg. Vet ikke om du har noen synspunkter på dette? Åja, masse synspunkter på det. Det er jo helt absurd, tenker jeg, at du kommer inn til strålebehandling og får servert cola og lov med syltetøy. Ikke sant? Det er jo helt absurd, eller vafler, eller whatever, fordi...
Det er jo så mye nå som tyder på nettopp det du sier, at sukker er noe av det verste du kan spise hvis du har kreft. Til og med i karbohydrater bør man kanskje holde seg unna. Det er det jo veldig mye forskning som tyder på, men det blir ikke kommunisert, og det provoserer meg faktisk. Fordi det er jo noe med det at det skal du ikke gjøre noe med kostholdet, selv om du ...
Det er jo ikke noen som sier at du skal ikke få behandling for kreften din, du skal bare slutte å spise sukker. Det er jo ikke det som er greia. Ja takk begge deler, komplementær behandling vil jo være å se på kostholdet ditt. Jeg tenker jo at det er jo selvsagt, men jeg synes det er helt absurd at man ikke forholder seg til det.
i hvert fall når du hører historier som Terje Toftenes sin, jeg tenker at han burde komme her i podcasten og fortelle sin historie, for det er helt fascinerende.
Og jeg tenker jo at det er jo kunnskap som ikke skader å gi i tillegg til behandling. Nei, det kan ikke være skadelig, og hvor ofte hører vi ikke i Norge du er hva du spiser? Ja, du er det. Men det skal plutselig ikke gjelde på det området, og jeg har hørt foredraget til Terje, og jeg har også hørt på podcasten hans, og det er veldig sterkt. Og han spurte jo legen, for Terje er jo en som stiller spørsmål. Han er en høyst oppegående mann. Og det er vel ti år siden han fikk dødsdommen, og han ble jo helt frisk.
Men han tok jo både strålbehandling og virkelig tak i kosthold og livsstil. Og det er meg komplett ubegriplig som du sier at man skal få cola og lov. Jeg vet ikke om det skjer ennå under strålbehandling, men han spurte jo legen hvorfor fikk jeg kreft? Og det Terje refererer, jeg var jo ikke til stede i samtalen, men det Terje refererer var jo at han får svaret det er uflaks. Det er genetisk uflaks.
Og så blir han frisk. Så kommer han tilbake og sier, her er jeg. Og nå har jeg blitt frisk. Hvorfor har jeg blitt frisk? Og da er jo svaret, det er skikkelig flaks. Og så spør han, har dere lyst til å høre hva jeg har gjort? For det må jo være veldig interessant for folk
Dere som sitter og behandler mennesker og skal ha spesialkompetansen i Norge, så må det jo være av den største interesse å få vite hvordan jeg kan bli frisk av noe dere hevder ingen i Norge noensinne har blitt frisk av. Og da får han svaret som sjokkerte meg, som jeg også kan forstå, men de svarer «Vi har ikke tid til å forske på de som blir friske. Vi har bare tid til å forske på de som blir syke».
Det synes jeg er forferdelig trist, fordi det ligger jo vanvittig mye informasjon i alle de rundt om i verden nå som blir friske, selv om det vi da kaller vestlig medisin sier det er ikke mulig, du skal dø. Da er det noe rundt om som kan gi helse.
som vi ikke forholder oss til. Og hvorfor er vi ikke meningssjerrig? Det er veldig lett å forstå at hvis du har vidt hele livet ditt, kanskje tatt doktorgrad, fått masse gode resultater på et spesielt område, og så kommer noen utenfor og sier «Det er ikke sikkert du sitter på hele sannheten», så er det veldig lett å se at både egoet og hele livsarbeidet ditt blir angrepet og sier «Nei, det du sier der er bare vrøvl».
Men det bringer ikke verden fremover. Nei, det er veldig riktig det du sier. For det hun Renate Haug, som er biopat, som har vært her, poengterer ganske tydelig, er at det er litt sånn at legene er ikke opptatt av helse, de er opptatt av sykdom, på et eller annet vis. Det blir veldig kategorisk, men i stor grad er det det som er greia at
Hvorfor kan man ikke samarbeide litt mer om det med helse og sykdom? Hvis medisiner ikke kan funke, så har man ikke noe alternativ. Det er jo veldig sjeldent, som hun sier, at du har vondt i hodet fordi du har for lite parasetamol. Det er jo grunnen til at du har vondt i hodet. Men
Sånn det er i dag, så er det litt sånn at fastlegen kan på en måte ikke undersøke og komme frem til årsaken, som du sier. Det har ikke den fastlegen tid til. Så man gjør noe med symptomene og ikke noe med årsaken til symptomene. Sånn som Terje også fikk tilbakemelding om. Men da er det jo bra at man kan gå andre steder og prøve å komme til hvorfor jeg har blitt syk, og hva kan jeg gjøre
for å bedre helsa mi, uten å nødvendigvis skulle dempe symptomer med bruk av ulike former for medisiner. Så det er jo veldig interessant å se helheten, og ja takk begge deler, få frem noen nyanser. Det er det jeg ønsker med denne podcasten også, at det ikke er så kategorisk enten eller. Ja takk begge deler, la oss se på helheten. La oss få et litt overordnet blikk,
Det samme gjelder jo også når det kommer til, jeg tenker, psykiatrien eller eldreomsorgen, når det kommer til bruk av medisiner og hva er det som er helsebringende, som kan forebygge at man trenger å bruke så mange medisiner, kanskje. Maja Thune har jo vært her og fortalt om kjærlighet som medisin, altså
tankenskrap, følelsene, hvor mye relasjoner har å si i livene våre, hva er helsebringende, og det har jo Arne Holte også snakket om, hvordan kan vi forebygge at folk blir psykisk syke for eksempel, hvordan kan vi forebygge at folk får kreft da, det er jo kanskje noe vi kan gjøre der, og det er jo sånne ting som han, Kennedy, er opptatt av også, helseministeren i USA, hvordan forebygge at den amerikanske befolkningen er så syke da,
Dette er utrolig spennende temaer, og det er mulig for den skeptiske at vi høres nå ut som om vi er mot all vestlig medisin, men jeg vet jo at vi ikke er det. Fordi vi trenger jo akuttmedisin, og vi trenger alt det som har skjedd, men min personlige oppfatning er at vi er i ferd med å kjøre oss inn i et spor hvor det blir det eneste som gjelder, mens jeg tror at
Ja, for å si det veldig enkelt, kvantifysikken viser oss at det er mer enn den minste partikkel. Det er faktisk veldig mye energi mellom to partikler. Og det er den veien vi må gå, så jeg tror at på alle de diagnosene som vestlig medisin faktisk bare putter i en sekkebestemmelse, de vet ikke hva det er. Det er
vil healing og biopati og reiki og veldig mye av det som er Østens medisin, hvis vi kunne satt sammen det beste fra Vesten og det beste fra Østen, så
tror jeg mange hadde følt seg veldig mye friskere. Og så var du inn på et tema, jeg var jo så frisk at jeg tok med meg et blad, fordi dette med overmedisinering, særlig hos eldre, det er det vel mange som har tenkt, når du ser at de har sånn 10-12 med de piller om dagen, så kan man jo lure, hva slår jeg, er det hva her, og trenger de alt dette? Og da er det jo en veldig modig lege da,
som heter Pernille Brusgaard, som var en sykehusoverlege, eller sykehjemsoverlege, som da tilbake på sånn 2019-20-tallet, tror jeg, tenkte at «trenger egentlig disse gamle, alle disse medisinene?». Og så med en veldig klar strategi i forhold til sin medisinske kompetanse, så begynner hun faktisk å redusere medisiner.
I samarbeid med pårørende, altså ikke sånn ellevilt. Og det hun sier, det er at med færre medisiner så observerte Brusgaard forvandlingen på sykehjemmet. Pasientene reiste seg fra rullestolen. De fikk språk, energi og gniss tilbake. De fikk mer mimikk og appetitt og bedre immunforsvar. Av disse erfaringene så vokste boka mindre medisiner og mer omsorg fram, fordi de begynte da å
Ta på dem, klemme på dem, vise mer omsorg i hverdagen, mens de da tok vekk de medisinene man mente de kanskje ikke trengte i denne fasen av livet.
Det som er interessant er at hun selvfølgelig varslet sin arbeidsgiver om funnene, og fikk beskjed om at hun gjorde arbeidet vanskelig for kollegaene sine etter uttalelser i media om hva hun hadde oppdaget. Og så tar hun da i januar 2020 opp dette med daværende direktør i helsedirektoratet, og han svarte at de som en tung nasjonalinstitusjon kun kunne anbefale behandling som er godt forankret i forskning, og
Og så spurte han Brusgaard om hun kunne vise til forskning som konkluderte at færre medisiner var bedre. Og hun snudde spørsmål og spurte om han kunne vise til at mange ulike medisiner samtidig er bra for noen. Og da ble han svar skyldig. Hele denne artikken står jo da i helsemagasinet «Vitenskap og fornuft» nr. 7 for 2025.
Og jeg synes det er veldig spennende at noen våger å utfordre dette pillebefinnende vi befinner oss i da. Ja, for det er jo fascinerende også hvordan
man begynner på en medisin og så er det bivirkninger av den medisinen og så begynner man på en ny pille da som skal hjelpe for bivirkningene av den andre pillen og så får man bivirkninger av det igjen og så skal man begynne på en tredje pille altså jeg får inntrykk at det er nesten litt sånn man holder på da, fordi det blir en sånn cocktail til slutt hvor hva fører til hva her og hva var det vi hadde i utgangspunktet det
Det synes jeg er interessant. Det er veldig interessant, og jeg føler også litt sånn menneskelig behov for å si at jeg har en tro på at alle de som jobber med medisin, medisinsk vitenskap, som rekvirerer medisiner, at de har den beste intensjonen. Jeg tror at de er
på jobb for en bedre helse for menneskene. Bare for å ha sagt det, jeg sitter ikke her og ser på de som troll. Jeg bare begriper ikke at vi ikke er nysgjerrig på...
Det mer naturlige. Fordi det vi ser nå er jo at det som før var helt naturlig, det er gå deg en tur i skogen, sett deg ned og kjenn på mosen, få kontakt med naturen, kjenn sola varme i ansiktet, ta deg tid til å vurdere om du skal...
Bruk litt mer tid i matlagning og ikke stappe i deg det ultraprosesserte. Se på det naturlige som noe som kan gjøre kroppen din friskere. Men det skjer ikke over natten. Det er ikke som å ta en parasett, så går det en halvtime så er hodepinnen borte. Du må kanskje investere noen år i å snu kroppen din og vende den til det naturlige.
Det vil vi ikke ha. Vi vil ha det syntetiske, det som er fremstilt i laboratorier, og det er vanskelig for meg å forstå. Og jeg benytter meg av tabletter, antibiotika, piller der det er nødvendig, bare så det er gjentatt. Så jeg er ikke motstander, men jeg er blitt en ekstrem tillenger av det naturlige.
Jeg er sjelig glad for at Tine for noen uker siden sa at nå hadde de kuttet ut dette bovar til kyrne, som noen har bestemt at når kyrne promper, så er det vår største metangassutfordring. Det er så på trynet at jeg bare begriper ikke hvor det kommer fra. Det er vel penger det har sagt om der også? Ja, det er penger. Og vi skal utsette dyrene for lidelser.
Nå sa riktig nok ikke direktøren at de hadde funnet sykdom på dyrene, men de tok forbrukerne på alvor, for forbrukerne ville ikke ha det. Hvis jeg skal være litt ufin da, så vil jeg tro at omsetningen har gått ned, og man har foretrukket meieriprodukter fra kyr som da ikke fikk dette kosttilskuddet, for å kalle det det. Men vi må se på...
Det naturlige i det vi driver med, og vi må se på at mennesket er det farligste som finnes. Det er vi som forbruker jorda. Det er ikke kuene som er den største faren her. Nei, det er også helt absurd egentlig. Hvor ble det av vår tanke om at det naturlige er best?
Ja, nei, det har vi gått vekk fra, virker det som. Jeg også tenker litt som deg, at jeg tenker at vi trenger hverandre, vi trenger nærhet til hverandre, og vi trenger nærhet til naturen, og jeg tror det er helsebringende. Og det tror jeg kan forebygge ganske mye, for ensomhet for eksempel, det er helseskadelig. Det vet vi. Så
Jeg takker legevitenskapen og medisinen for veldig mye bra, men det betyr ikke at vi skal se vekk fra
det viktige i livet som bringer helse og som forebygger sykdom da og også det med kjærlighet som medisin som meg og Tune snakker om det gjelder jo selvfølgelig eldre mennesker jeg synes jo det er helt grusomt at de måtte sitte ensom alene
under pandemien, fordi vi skulle beskytte dem mot et virus. Og så tror jeg kanskje at den ensomheten tok liv av flere enn det viruset, for å være helt ærlig. Det er kanskje litt voldsomt å si, men jeg tror vi må løfte blikket litt og prøve å se helheten i veldig mange temaer.
Ja, du har så rett i det, og det er som om vi også, nå blir jeg litt filosofisk, men det er jo en del av mine premisser tror jeg, jeg elsker å være litt filosofisk, men jeg tror vi har mistet alle de mirakelene som omgir oss hver dag av syne. Det skjer veldig mye i kroppen hvis vi går i skogen.
Og til at det også er til stede. Går du i skogen og tenker på notatet du skal skrive som du ikke rakk før du dro fra jobb, så skjer det ikke så mye. Eller setter deg på en fartauskant, og så ser du at midt i asfaltjunglen så vokser det opp en løvetann.
Og hvis du faktisk er med den løvetannen, nå mener jeg ikke å snakke med den, men altså bare, hvordan greide den å vokse opp og bli like gul og fin akkurat i den rennesteinen der? Hvis vi tar innover oss at det greier den år etter år, så skjer det noe i kroppen. Det er noe som skjer i
Hele systemet vi slapper av, kanskje fniser vi litt, kanskje kjenner vi på et blaff av lykke, og alt dette er jo helse. Det å gå og stille seg ved et tre som er mye større enn vi kan rekke rundt og tenke, du verden, hva har den greid? Hvis vi ser innover i et ganske mørkt skogsfelt og ser hvilke trær som lever, som får vokse opp, og hvem som dør, eller hvilke som dør, for å bruke riktig grammatikk her,
så er det en fascinerende samspill av røtter og kommunikasjon. Hvis vi begynner å tenke på alle dyreartene, fugler, biller, insekter som lever der inne, i naturlig harmoni, i naturens harmoni. Hvis vi begynner å filosofere på alt vi ikke ser, men som vi vet er der. Hvis vi bare stiller oss der inne og kjenner at «Dette er en del av meg»,
så skjer det noe på innsiden av kroppen. Stresset går ned hvis du slipper til de miraklene. Og det er jo ikke så lett i hverdagen, men det er ikke umulig. Nei, det å bare være til stede med verden og naturen, og ikke sitte på hver sin skjerm hele dagen, men tenke at man er del av naturen og noe større, og puste.
Det tror jeg mange glemmer. Ja, puste burde vært undervisning på skolen og i barnehagene. At man lærte å puste, fordi vi puster så overfladisk.
Vi styrer så fælt, og det gir oss vondt i musklene og vondt i hodet. Da kan vi kjøre repeat på alt vi har sagt hittil. Men det er klart at akkurat nå, når vi snakker, så er det jo mars, og det er ganske grått, mens snøen har begynt å smelte. Jippie, sier jeg da. Jeg er veldig klar for vår. Men dette gjentar seg år etter år, så det er jo aktuelt disse årstidene.
Men hvert eneste år så vet blomstene at de skal begynne å spire. Hvert eneste år så klekkes det nye insekter. Hvert eneste år så greier naturen å gjenskape det vi elsker å se og kjenne. Grønt gress, sommerfugler. Og det er ingen som står og instruerer dem om å gjøre det. Det er et eller annet...
En høyere bevissthet, hva vet jeg, men det skjer. Og kall det et mirakel, kall det hva du vil, men igjen, vi må ikke glemme det. Det er mye å lære der, i måten vi lever på.
Ja, kanskje vi skal runde av der. Vi har vært innom veldig mange viktige temaer. Veldig interessant å snakke med deg igjen. Du har masse gode refleksjoner og filosofiske betraktninger som jeg håper at lytterne og seerne mine setter pris på. Tusen takk, og jeg har lyst til å si takk til deg som lar ut
å slippe til. For det er nok av debatter og diskusjoner i det offentlige hvor man skal stille kritiske spørsmål og egentlig meie ned et synspunkt. Men det er jo også en form for samtale mens du kjører dialog som handler om å lytte. Og det gjør det også veldig godt å være lytter til din podcast. Tusen takk for det, og tusen takk for at du ville komme til å snakke med Silje. Ja, det var så koselig.