2/8/2021

79: Lag en 21-dagers matplan

Denne episoden handler om å lage en 21-dagers matplan for å spare penger på mat i februar. Lise, podcast-verten, deler sin egen erfaring med å spare penger på mat og oppfordrer lytterne til å gjøre det samme. Hun går gjennom hvordan man kan planlegge måltider ut fra det man allerede har hjemme, både i kjøleskapet, fryseren og matskapet, og deretter lage en handleliste. Lise gir også tips til hvordan man kan finne inspirasjon til rimelige måltider og hvordan man kan bruke tilbud og varer som er satt ned på grunn av dato.

Transkript

Lyreko

God mandag og god uke to i vår utfordring Frossen Februar. Jeg heter Lise, og det er jeg som gir deg pengesnakk-podcast. Ja, nå er vi en uke inn i ekstrem sparemåndsen, som jeg har kalt det. Overrasket dere med det forrige mandag, og det er mange av dere som har kastet dere på. Jeg skal ikke bruke penger i Februar.

annet enn på det helt nødvendige. Jeg har hatt mange diskusjoner med dere i løpet av den forrige uka. Hva er nødvendig? Hva er ikke nødvendig? Og vi er jo alle enige om at mat er noe som er nødvendig, men vi kan spare inn mye på mat, selv om det er en nødvendig utgift. Med at det er så mange som er med oss, så blir det

Gøy å se på både for min egen del og for dere. Hva kan fire uker med ekstrem sparing utgjøre for økonomien? Er det sånn at det er bare kjedelig, eller kan det utgjøre en forskjell? Er det fire uker med sparing som skal til for å få betalt ned et inkassokrav, eller er det nå du plutselig får litt overskudd sånn at du kan investere for første gang?

Eller for hundrene gang. Vi har jo veldig ulike steder i vår reise med penger. Vi skal snakke om mat i dag. Og mat er jo sånn, det samme som med penger egentlig, du kan ikke velge å ikke ha et forhold til mat. Mat er en del av hverdagen vår. Vi må spise. Så det som er dagens tips, eller metode, det jeg skal gå gjennom i dag, det gjelder jo uansett om du er med på frossenfebruar eller ikke.

Det skal handle om hvordan vi planlegger mat, måltider, middager for 21 dager. Og for meg så er det veldig, det er super digg å vite hva man skal spise. Jeg vet ikke om alle er enige i det, men for meg er det et av hverdagens store spørsmål. Hva skal vi ha til middag? Det er jo en avgjørelse man må ta. Enten man har planlagt det på forhånd, eller man gjør den øvelsen på nytt hver eneste dag. Hva skal vi ha til middag?

Så det er jo en del av det, at det er veldig deilig å ha det planlagt, og i tillegg til å vite hva man skal ha, også ha tingene i hus. Det er herlig. Så det skal vi sette opp i dag, med utgangspunkt i å gjøre det så billig som mulig. Og hvorfor 21 dager? 21 dager er valgt fordi det er 21 dager igjen av måneden nå. Hvis du hører på den mandagen episoden her kom ut,

Og så litt tilfeldig, fordi det var akkurat 21 dager middager jeg kom frem til da jeg gjorde denne øvelsen i forrige uke. Selv har jeg vært på to handleturer så langt i februar. En fordi vi trengte oppvaskemiddel til oppvaskemaskinen, og en fordi jeg skulle spille inn en reklamevideo hvor jeg handla inn masse greier. Heldigvis var de greiene mat, så det ble ikke helt dumt med tanke på utføringen vår her.

Men da er totalbeløpet jeg har brukt på matbutikk i februar 719 kroner. Og det er ikke sånn rekordlavt. Men jeg har nå en plan. Jeg har en del middager i hus. Og jeg sikter inn på at nyinnkjøp for resten av måneden ikke blir på mer enn skummelt å si summer her egentlig. Jeg skal uansett dele fasiten.

Inne på pengesnakk.no-frostenfebruar så deler jeg hvordan det går med min familie og meg underveis i denne utfordringen. Jeg har en daglig mini-blogg, har jeg kalt det. Så her deler jeg summer jeg bruker fremover i måneden. Men ja, jeg setter meg ikke noen budsjett på mat, fordi det er så lavt som mulig som er målet. Ikke sånn innenfor en eller annen ramme som jeg har funnet på.

Fordi jeg må sette en sånn ramme, et budsjett, det kan virke litt motsatt også. Hvis jeg sier at jeg kan kjøpe for 2000 kroner totalt, så kan det gjøre at jeg kjøper noe ekstra på slutten av måneden, hvis jeg har klart å handle veldig lite. Hvis jeg ser at jeg er faktisk under den summen jeg anslår, da kan jeg jo kjøpe litt snacks eller litt ekstra gode saker, jeg vet ikke.

Men la oss si da at det blir 2000 i handling. Det er ikke det samme som at jeg klarer å mette familien min for 2000 kroner i måneden. En av frossenfebruarutfordringene, og en av tingene navnet spiller på, det er å spise opp det vi allerede har hjemme, og gjerne da i fryseren, som kan være et sånt black hole i mange familier, at det detter ting ned i fryseren stadig. Vi er flinke til å kjøpe på tilbud, vi fryser ned rester, og vi fryser ned og fryser ned.

Men når skal vi spise alt det som vi fryser? Jeg kan si en ting før vi dykker ned i fryseren. Det kom et spørsmål i Facebook-gruppa vår. Pengesnakkerne heter den, for de som er nye lyttere. Du er velkommen inn i den diskusjonsforumet. Der var det en som lurte på, hva er poenget med å spise opp det vi har i fryseren? Og generelt å ikke kjøpe ting nå i februar. Det blir jo bare ekstra dyrt i mars.

Og så må man fylle opp fryseren igjen. Så tenkte jeg, ja, det kan jo hende du lurer på, så derfor kan jeg svare på det her også. For det første, det kan godt hende. Vi får ta en prat i slutten av mars, alle sammen som har vært med på prosjektet, for det er jo et godt poeng egentlig. Det er ikke 28. februar vi kan konkludere med at det var lønnsomt å ha dette prosjektet for oss i februar.

Men så er det også sånn at noe av det vi lar være å kjøpe nå, det er ikke ting vi automatisk kjøper 1. mars. Både fordi vi kanskje glemmer det, kanskje det var noe vinterrelatert som vi ikke trenger lenger da. Kanskje bare litt avstand og tid gjør at vi finner ut at dette er ikke noe jeg vil bruke penger på likevel.

Ellers kan det være som vin og potetgull. Hvis vi kjøper det i februar, så drikker vi og spiser det også i februar. Hvis du da ikke kjøper det i februar, så er det penger spart. Når det gjelder fryseren, her kommer matvitleren Lise fram for første gang på lenge. Litt gøy det. Forrige uke kastet jeg masteroppgaven min. Det er ikke sånn at mat som ligger i fryseren varer evig.

Det virker som vi tror det, hvordan vi putter og putter oppi der. Svin eller ting med mye fett, det harskner etter cirka tre måneder, selv om det er fryst. Og det er vel ingenting som bør ligge i fryseren i lengre enn et år. Kanskje sånn vilt kjøtt, det kan vel ligge i 18 måneder. Men ellers enn det, ting skal ikke ligge der så lenge som mange av oss har dem der. Og de av dere som har hatt strømbrud en gang, kan vel også være enige i at

Det er lurt å spise litt underveis og ikke ha en sånn full fryser. En slik opprydning av det som er i, dette gjelder jo spesielt de med store frysebokser, å spise opp det vi har er økonomisk. Da blir ikke tingene fire år gamle og ender opp med å bli kastet.

Som jeg sa i sted, så oppdaterer jeg inne på nettsiden en sånn mini-blogg, hvordan det går med oss. Der inne så finner du også daglige oppgaver nå under frostenfebruar. Og oppgaven for i dag, det er å sette opp en matplan for de neste 21 dagene. Så her kommer jo denne podcasten inn, og med matplan så mener jeg da frokost, lunsj, eventuelle matpakker, middag, kveldsmat, hele måltidsdøgnet er med.

Jeg kommer til å snakke mest om middag i dag, og det er vel fordi de andre måltidene er stort sett brødmåltider her hos oss. Noen ganger havregryn eller granola med melk. Sjeldent at vi har varme lunsjer, hvis det ikke er noen rester jeg ikke hadde regnet med. Så du får ta utgangspunkt i ditt liv. Er det mye matpakker? Har du to ulike varmretter i døgnet? Planlegg de 21 dagene utifra deg.

I forrige uke var fredagsoppgaven å lage dine egne regler. Noen av dere lagde regler om å gå på matbutikken null ganger. Andre vil gå på matbutikken én gang i løpet av februar. Andre har ikke noen begrensning på hvor mange ganger de vil gå på butikken, men de vil holde seg innenfor en viss sum.

En gang i uken er det jeg har satt opp for meg selv, som jeg da brøt allerede første uka med å gå to ganger, fordi jeg fikk det oppdraget, men da må jeg spare inn, altså sånn at det blir i snitt maks fire ganger. Noen av dere vil unngå å bruke penger på mat ved å gå på dumpster diving. Og det er det også noen av dere som ikke vet hva er, kan jeg tenke meg. Dumpster diving, det er å hente mat i søppelkassa utenfor butikker.

Jeg har aldri prøvd det, men jeg vet om noen som har lave matutgifter fordi de gjør dette. Det er en diskusjon om det er lovlig. Er det sånn at butikken fortsatt eier maten som er kastet, men ingen har blitt dømt for å stjele matavfall, så vidt jeg vet? Skal du prøve dette, så rydd opp etter deg. Vær høflig om butikkansatte eller politiet kommer. Jeg skal bare si en ting som du også bør tenke på.

For det er kanskje ikke alle som vet at min bakgrunn ikke er innen økonomi, men innen mat. Bortsett fra at jeg sa det i sted. Og de to jobbene jeg rakk å ha i matindustrien, de handlet om tilbaketrekking av varer. Altså når noe har havnet i butikken, og så tester de positivt på en eller annen bakterieprøve, enten om den er en sykdomsfremkallende eller ikke. Det kan være helt uskyldige ting som gjør at en vare blir trukket tilbake, som at holdbarhetsstatuen er feil.

At det er stemplet med andre i åttene, i stedet for åttene i andre. Det kan også være mer alvorlige ting. Hvis på en fabrikk er det en arbeider som merker at han eller hun har mistet kniven sin, og varen allerede er sendt ut i butikk, da kalles de varene tilbake. At noe kalles tilbake, eller trekkes tilbake, betyr ikke at det sendes til den fabrikken der uheldet oppstod.

Kniv var kanskje et dårlig eksempel, fordi det vil bli fanget opp av en metalldetektor. Men la oss i en lampe knuste, at det er glassbiter. Når noe blir trukket tilbake, så blir det kastet i hver og enkelt butikk. Altså på akkurat samme sted som butikken kaster brune bananer og varer som har gått ut på dato.

Det vet jo ikke du som er i søppelkassa at de tingene er kastet fordi man vil unngå at noen får en glassbit når de spiser en lefse eller en fiskerating eller hva det nå er. Så tenk på det også hvis du er ute og dømstrer.

Hvis det ikke er en logisk grunn til at varen ligger der, så kan det være noe sånt. Brune bananer, skjønner du, de ligger der fordi de er brune. Er en vare utgått på dato, så ligger den der på grunn av det. Er det ødelagt emballasje? Men hvis det er noe som du tenker, hvorfor i all verden har de kastet det her? Så kan det altså være noe med enten bakterievækst eller en eller annen...

At man er redd for, trenger jo ikke å være liv og helse, det kan jo være en uskyldig feil også, men ja, ha det også i hodet hvis du spiser matavfall fra butikker. Det var jo ikke det vi skulle snakke om i dag, men greit å vite hvis du har blitt nysgjerrig på

Og teste ut den, kan vi nesten kalle det en trend, fordi det skrives mye om det i medier om dagen. Jeg har hvertfall sett flere saker. Litt i forbindelse med den matkasteloven som mange etterlyser, men også i sammenheng med sparing. Nå skal vi planlegge alle måltider for de neste 21 dagene.

Jeg har allerede gjort det, og som sagt så passet det nærmest på magisk vis til 21 dager. Men så spilte jo jeg dette her inn i forrige uke, så jeg må fylle på med et par retter også. Hvis du går inn på den siden pengesnakk.no-frostenfebruar,

registrerer e-postadressen din der, så får du tilsendt en pdf-fil med matplanlegging, tror jeg jeg kalte det. Det er forskjellige skjemer som vil hjelpe deg til å planlegge disse tre ukene med mat. Hvis du allerede har registrert deg på utfordringen, så ligger skjemaene i inboxen din allerede. Jeg har sendt den ut til alle som er registrert på frosten februar.

Og så er det heller ikke sånn at du trenger akkurat disse fem arkene for å kunne planlegge middagen dine. Du gjør som du vil, men du må nok ha noe å skrive på uansett. Vi begynner i kjøleskapet. Og det er fordi her ligger greiene med kortest holdbarhet. Jeg vil råde deg til å ta alt ut. Alt ut. I ekte sånn KonMari-stil. For de av dere som kjenner Marie Kondo og hennes magiske opprydning,

Vi skal ikke gjøre det som henne og kjenne på om hver enkel ting spør hvor mye glede det gir oss. Vi skal egentlig bare finne ut om det er noe mat her vi kan spise. Men ta alt ut, for da får du virkelig med alt. Kanskje er det noe som du kan kvitte deg med mens du er der. Kanskje du kan vaske litt mens du er i gang. Du gjør som du vil.

Du har det arket som heter kjøleskap foran deg. Og du kan gjerne begynne nå mens du hører på, hvis du er hjemme og har printet ditt allerede. Det er delt inn i hva som haster, og hva som ikke haster. Rettere sagt egentlig det som haster veldig, og det som haster litt. Skrett opp først det du har av restemat. Hvis du har noen rester i kjøleskapet, skriv det opp.

Og også om det her er noe du spiser bare som det er. Hvis det er en boks med en grateng som du skal spise akkurat sånn, eller om det er noe du trenger noe til. Så da kan du starte på lista di. Det går jo mest sannsynlig under haster på kjøleskapslista. Og du kan også tjuvstarte på de to sidene som heter middagsplan og handeliste.

Skriv opp middagen på middagslista, og om du mangler noe helt essensielt. For eksempel hvis dette var en gryte som du pleier å spise sammen med ris. Har du ikke ris, eller noen som kan erstatte ris, skriv opp ris på den delen av handelista som skal handles inn først. Denne handelista er delt inn i to zoner, som dere ser. Handles nå, og handles etterhvert.

Tilbake i kjøleskapet. Når du har skrevet opp restene, sett de inn på øverste hylle i kjøleskapet. Det liker i hvert fall jeg å ha, det som haster mest synlig. Nå ser vi etter flere ting som haster. Det kan være allerede åpne greier, datorvarer, som i utgangspunktet har kort dato. Ting du allerede har hatt en stund. Hvis det er pålegg, jeg liker å ha en egen hylle eller en boks med pålegg, for da ser man så tydelig om

Er det sånn at det må handles inn noe pålegg allerede på førstehandel, eller holder det en stund? Så etter rester og hastemat, så kan du se etter planlagte retter. Hvis du har handlet inn til en oppskrift, legg de varene sammen på en hylle, og så skriver du opp på middagslista. Resten av kjøleskapet blir litt sånn diverse slash resten. Skriv opp hva du har, og legg det tilbake i kjøleskapet.

Ta også og tenk litt på hva er det du spiser og drikker til vanlig som har plass i kjøleskapet, og som du kommer til å ville fylle opp med i løpet av februar. Er det egg? I min familie går det vanligvis mye melk, så spiser vi en del frukt, og det er ikke noe jeg har tenkt til å nekte oss nå, selv om vi har ekstrem sparmånte. Så derfor har jeg ikke sagt heller at målet mitt er null kroner på matvarer. Men la oss gå videre til fryseren.

Og her er utgangspunktet vårt veldig ulikt. Noen har store bokser som er fulle, eller til og med flere frysere. Andre har en liten boks sånn inne i kjøleskapet. Og så er det noen som har store frysere, men som ikke akkurat har de fullt av middagsting. Men de har kanskje mye bær, mye syltetøy.

Da kan du også tenke på hva du kan bruke her i løpet av februar. Smoothies, syltetøy til brødskiva, så du slipper å kjøpe inn noe nytt pålegg. I min fryser ser den ganske tom ut, men det er bare fordi den er så stor. Jeg har ikke hatt stor fryser så veldig lenge. Vi flyttet den her uten å skru på den store fryseboksen, men det gjorde vi i høst.

Så siden da har vi hatt den i bruk, men på ingen måte fylt den opp. Men det har jo havnet en del ting nedi der likevel, og det var overraskende mye der, må jeg si. Jeg lagde jo noen retter som vi skulle spise når jeg kom hjem fra sykehuset etter fødselen. Det glemte jeg jo da, så klart. Men så flink jeg var til å lage doble porsjoner og fryse ned, det var ikke bortkastet, for det kan vi spise nå i februar. Det jeg også fant var...

Jeg hadde pakker med laksefilet, fiskegrateng, en del vegetarburger, vegetarboller, vegetarpølser, ting som vi egentlig har hatt på hytta etter forskjellige grillinger. Og det var bra å finne det, eller å bli mynt på at jeg hadde det, for jeg fant også en del kjøttmat i fryseren.

Og det er jo sånn som jeg ikke lager så mye av, fordi jeg ikke spiser kjøtt. Men nå ble det så mye som passet sammen. Noen ferdigretter, en del fisk, det spiser jeg. Og at jeg hadde fant noen pølster som sønnen min og mannen min kan spise, og så har jeg vegetarpølster, sånn at det passer at vi spiser det samme uten at vi spiser helt det samme, hvis det er gammel mening.

Hvis du har skrevet ut de arkene, så ser du at det er en egen liste for fryser. Den har jeg kategorisert litt, for det er jo ikke bare middager vi tenker på her. Is og rips fra hagen, det går jo ikke inn i middager for eksempel, men de tar jeg under kos. Og det er jo fint at det er litt sånn å kose. Jeg fant også en halvfrosten sjokoladekake fra en bursdag.

Vi skal jo ikke kjøpe noe unødvendig denne måneden, og da heller kunne spise opp det som er i frysa enn å kjøpe en ny sjokoladeplatte eller hva det er. Det er jo bra. Så i fryseren er kategoriene kos, kjøtt, vegetar, fisk, grønnsaker og tilbør. Og for noen er jo de kategoriene vegetar, grønnsaker og tilbør akkurat det samme.

For meg er forskjellen at når det står vegetar, så mener jeg at det er en gryte eller en form, et eller annet som er frysende, en rett uten kjøtt. Og også vegetarpølser og sånn. Grønnsaker tenker jeg på vokkblanding, frossende erter, de tingene. Tilbehør er mer hvis du har frossen saus eller en sky, bouillon, pommes frites. Det fant jeg noen åpnede poser av. Det tenker jeg er tilbehør.

Men så klart, bruk din egen kategorisering her. Det viktigste er at du skriver opp alt du finner på et ark. Og tilbake på kjøkkenet, i matskapet eller matskoffen, det er det også et skjema for. Og der har jeg sortert på en litt annen måte. Der er det litt mer etterbruk. Middag, frokost, baking, pålegg, snacks, diverse. Personlig så gadde jeg ikke å skrive opp potetmel og de greiene der. Bakepulver, konditofarge og sånn.

Det som var viktig for meg var egentlig om jeg hadde en del mel. For jeg har jo handlet inn litt i verse når det har vært på tilbud, men så har jeg også hatt en liten pause fra brødbaking siden sønnen min ble født. Nå er det baking for alle penger, eller altså for en billig penge. Og jeg sparer nå til og med penger på gjer, fordi jeg fikk fra en følger på Instagram en surdeistarter.

Så gi meg litt tid til å teste ut det prosjektet, så kanskje jeg deler noe mer om det også etterhvert, hvis jeg får den klumpen til å overleve. Og til deg som har mel, men ikke jær eller surdeier starter, har lyst til å bake ditt eget brød, skriv opp jær og eventuelt diverse meltyper på handlelista di. Som du ser er den handlelista delt i to. En del handles nå, og en del handles senere.

For min del så er handlet senere 12. februar. For det vi skal gjøre nå er å sette oss ned med de tre oversiktene, den fra fryseren, den fra kjøleskapet og den fra matskap og skuffer, og fylle ut det skjemaet som heter middagsplan. Og mens du holder på med det, så har du også handlelisten ved siden av deg. Nå hørtes dette plutselig litt komplisert og styret ut, men det er enkelt. All den skrivingen handler jo om å faktisk få totaloversikt.

Og at du skal slippe å gå tilbake mellom fryser og kjøkkeneskap og kjøleskap hele tiden. Det er fort sånn også hvis man tenker, har vi noen middag i fryseren? Går ned og sjekker i fryseren, så har du kanskje noe. Men du har jo ikke noe som passer til. Så det er det vi skal sitte og matche litt nå og ha klart på forhånd. Og vi begynner jo med det som haster. For vår del så var det tre hamburgerbrød og en pakke med karbonader. Så da ble det karbonader som hamburgeret og en veggisburger på meg.

Det ble den første middagen, og så hadde vi et åpnet glass med pastasaus, så pasta ble middag nummer to, med resten av karbonadene til gutta. Plasser de hastesakene de første dagene på middagsplanen. Og det du må kjøpe for å få det til å bli fullstendige middager, skriv det på venstre side av handelista.

Når det ikke er noe mer som haster, så velger du de tingene du har som er helt komplett. Altså at du ikke trenger å kjøpe noe ekstra til. Har du for eksempel grateng du har laget i fryseren, skal du ha salat til det, og det har du allerede, før det er rett inn på middagsplanen. Jeg hadde en pakke med frossenrosenkål. Det blir jo fint med laks fra fryseren. Fløte hadde jeg i kjøleskapet, og ta enten det med pasta eller potet.

Altså hold på sånn, helt til det ikke er noen sånne naturlige matcher i det trearka du har. Da kan du begynne å lage unaturlige komboer, hvis du føler for det. Gule erter til visken for eksempel, hvis jeg hadde vært oppfinnsom og kreativ, eller bare veldig lysten på å spise på alt, selv om jeg ikke synes det egentlig hører sammen, så hadde jeg ikke trengt å handle i noe.

Etter hvert kan du begynne å skrive opp ting du mangler på handlelistens venstre side. For det trenger du ikke før ute i neste uke en gang, og da er det ikke nødvendig å handle inn det allerede nå. Og så er det jo klart det er ulikt hvor mye vi har hjemme. Hvis du ikke har middag og mat til mer enn fire dager, det tror jeg kanskje du har. Noen av oss har jo hele måneden overvels og det, bare vi fyller opp med litt melk og litt grønnsaker kanskje, hvis det ikke var mye grønnsaker også i fryseren.

Jeg hadde sånne vokkposer, og til og med ferdig vokseis som jeg kjøpte en gang. Det var mange middager, overraskende mange middager, som bare kunne skrives rett opp. Jeg har tydeligvis vært litt lat med det her med å planlegge med utgangspunkt i det jeg har hjemme i det siste. Og nå var det faktisk en liten seier, for da var det så mye som bare kunne skrives rett opp, og spesielt oppi fryseren.

Jeg er spent på hvordan den ser ut 1. mars, om jeg har klart å tømme den helt. Kanskje vi kan skru den av og spare til og med på strømmen. Vi får se. På magisk vis så passet det her med ting til 21 dager. Ikke på magisk vis, det var bare sånn. Hos deg så er det nok enten mat til flere dager, eller mat til færre dager.

Hvis du har mat til flere dager, så er det jo bare å velge å frake. Siden vi skal gjøre det så billig som mulig nå i februar, så velg det som ikke krever at du kjøper noen ting i tillegg. Ellers kan du utvide dette prosjektet med å spise opp ting ut i neste måned. Hvis du ikke har stor fryser, eller full kjøleskap og masse greier i skuffene, da må du begynne å finne på noe selv.

Jeg har tre tips til hvordan du kan gjøre det. Du kan enten bruke kokebok eller oppskrifter fra nettet. Fattig student er jo en inspirasjon jeg kan nevne der. Hun deler tips til rimelige retter, og også noe hun kaller middag på tomt kjøleskap. Så kanskje du kan finne der også inspirasjon til hva du kan gjøre med mat som du ikke selv greier å tenke deg om til hvordan det kan bli en middag ut av deg. En annen ting er tilbud.

Se hva som er på tilbud i din butikk. Og kanskje også ta turen innom og se hva er det som er satt ned på grunn av dato. Kan det være utgangspunktet for noen av dine middager? Eller så kan du bare sette deg som mål og lage noe som blir skikkelig billig. Lappskaus uten kjøtt.

Det kan være havregrøt, det kan være god middag det, rast og enkelt en dag. Hvis du ikke bruker melk engang i grøten, så er det veldig rimelig mat. Kjøp noen billige grønnsaker, eller en frossenmix, en stor bag med ris eller linser. Har du løk og poteter, er jo allsidige grønnsaker. Med gullerot kan løk være starten på hva som helst.

Ok, jeg merker at jeg skal holde meg rundt og gi så konkrete tips på hva du kan lage. Jeg er ikke akkurat noe, skal jeg si, jeg er ikke noe gourmet. Jeg er ikke noe kreativ i matveien, og heller ikke noe sånn sunnhetsguru. Så hva du skal spise denne måneden, det får du finne ut av selv. Men å planlegge det, og planlegge det med utgangspunkt i det du har hjemme, det er det jeg snakker om, skal holde meg til å snakke om. Ok.

Sånn det ser ut nå, så er menyen for resten av måneden lagt hos meg. Jeg gjorde det som jeg har anbefalt dere i dag.

Jeg begynte med å gå gjennom kjøleskapet, la det som haster øverst, jeg har en egen påleggsboks, jeg har en hylle til middagsingredienser som er planlagt til, og resten av kjøleskapet er jo litt sånn det verste, grønnsaker i grønnsakskoten og sånn. Det andre var å gå gjennom fryseren og skrive opp alt jeg fant der, sorterte det etter kategori,

Så var det matskapet, skrive opp suppeposer og alt som du har der. Jeg har prøvd å time inn sånn at det blir suppe de dagene jeg baker brød, for det er veldig deilig med suppe og nybake brød. Så var det å fylle ut den middagslista da, som jeg gjorde litt sånn parallelt etter hva jeg fant ut. Hasterettene først, og så alle andre kombinasjoner jeg fant som blir middag.

Og så hadde jeg også Handelarket ved siden av, og fylte på der til de siste rettene, hvor jeg trengte mer og mer ingredienser til. For Handelarket er det femte arket. Den lista kan du bruke når du kan, bør, skal bruke når du er på butikken. Og så følg med på priser når du er der. Nå skal du handle færre ganger, så da har du kanskje litt ekstra tid.

Jeg var for eksempel sikker på at tiden var kommet for å gå fra oppvasketablett til pulver. Tabellett var faktisk billigst per vask.

Med det så ønsker jeg deg lykke til med handling og spising og graving nedi fryseren. Hvis du har få ting hjemme, så må du handle mer. Sånn er det. Men noen av oss har brukt av matbudsjettet tidligere måneder til å fylle opp her og der. Så det kan du si at vi nyter godt av nå. Og så håper jeg at tingene du finner ikke har rukket å bli for gamle enda.

Jeg bryr meg ikke så mye om datostempling. Jeg bruker heller de se, lukt og smak for å finne ut om vi har hatt maten lenge nok til at den ikke er god lenger. Så enten du pleier å planlegge eller ikke til vanlig, så håper jeg at du nå er klar for å planlegge maten, spesielt middagene, men også det du trenger til resten av måltidsdøgnet, for det skal du også handle seg inn.

Lag en plan hvis du er brødspiser som vi går sjelden på butikken. Hva gjør du når det er tomt for brød? Jo, kanskje ha havregryn hjemme også da. Så du enten kan spise havregryn og melk eller kokene en grød. Det jeg også har gjort en del av i vinter er å bruke den brødskjæremaskinen i butikk. Kjøper to brød, legger det i fire poser. Altså sånn at det blir halve brød. Sånn at når jeg er hjemme så kan jeg legge tre av de posene, tre halve brød da,

i frysteren og ta opp etter hvert som vi trenger. Fordi hvis du fryser ned et helt brød, så krever det mer av deg når du skal spise det, fordi du må huske på å ta det opp så mange timer før du skal spise det, for at det skal rekke og tine. Mens skiver, de tiner jo raskt. Eventuelt kan du ta den i brødristeren hvis du har det. Og så slipper vi at brødet blir gammelt når du bare tar opp et halvt av gangen. Så klart, ta utgangspunkt i din situasjon. Hvis dere er 15 stykker i familien, så

Så trenger dere mer enn et halvt brød. Vi er jo tre stykker som spiser brød i min familie.

Ved å planlegge måltider og handlingen i detalj for resten av februar, jeg vet jo ikke hvor langt unna dette er hvordan du vanligvis gjør det, men bruk av det som finnes hjemme, gjør dette skikkelig grunnig denne gangen, så får du, selv om det tar litt tid i dag, så får du bedre tid, mindre stress, mindre sånn, hva skal vi ha til middag i dag, alle er sultne, og så sparer du penger på å ikke handle inn så mye.

Uansett synes jeg i hvert fall veldig digg å vite hva som skal spises til middag. Og det blir billigere bare å ha det planlagt. Færre ture på butikken er færre ekstra småkjøpte. Hvis du ikke er veldig disiplinert og for eksempel er innom butikken ofte for å se etter nedsatte varer. Lykke til med maten og hold deg unna å bruke penger på andre ting nå i februar.

Del gjerne erfaringene du gjør deg nå underveis i frostenfebruar i Facebook-gruppa vår, Pengesnakkene. Vi snakkes der. Ha det!

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!

Nemnt i episoden

Frossen Februar

En utfordring hvor Lise og lytterne hennes skal unngå å bruke penger i februar, bortsett fra på det helt nødvendige.

Pengesnakk

Podcasten Lise lager.

Facebook-gruppa Pengesnakkene

En Facebook-gruppe for lytterne av Pengesnakk podcasten, der de kan diskutere temaer som er relevant for podcasten

Marie Kondo

En kjent ryddeekspert som er kjent for sin KonMari-metode for å rydde opp hjemme.

Fattig Student

En blogg og Instagram-konto som deler tips til rimelige retter.

Lappskaus

En tradisjonell norsk rett med kjøtt, poteter og grønnsaker

Havregryn

En enkel og rimelig frokostrett

Grønnsaksmix

En blanding av frosne grønnsaker

Ris

Et populært tilbehør til middag

Linser

En rimelig og næringsrik kilde til protein

Løk

En allsidig grønnsak

Poteter

En allsidig grønnsak

Gulerøtter

En allsidig grønnsak

Brødskjæremaskin

En maskin som skjærer brød i skiver

Instagram

Et sosialt medieplattform

Surdeig

En starter for å bake brød

Karbonader

En type kjøttdeig

Hamburgerbrød

Brød som brukes til å lage hamburgere

Pastasaus

En saus som brukes til pasta

Pasta

En type mat laget av mel og vann

Frossenrosenkål

Frosne roserkål

Laksefilet

Fiskekjøtt fra laks

Fløte

En type meieriprodukt

Potet

En allsidig grønnsak

Visken

En type fiske

Gule erter

En type erter

Vokkposer

Poser med frosne grønnsaker

Ferdigvokseis

Frosne grønnsaker som er ferdigkokt

Suppeposer

Poser med suppemiks

Havregrøt

En enkel og rimelig frokostrett

Grød

En type mat laget av kokte korn

Lyreko

En kjede med butikker som selger skoleutstyr

Lyreko.no

Nettsiden til Lyreko

Skolestart

Tidspunktet når skolen starter på nytt etter sommerferien

Deltakarar

Host

Lise

Sponsorar

Lyreko

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Sjå mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Sjå mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Sjå mer

Lastar