166: Sparsom i generasjoner med mamma Ann-Kristin

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag har jeg med meg en helt spesiell gjest, nemlig min egen mor. Så vi skal snakke litt om min oppvekst, hennes oppvekst, og kanskje se hvor dette sparsomme genet mitt kommer fra. Velkommen hit, mamma! Tusen takk, Lise. Det er jo litt spesielt å sitte her og være gjest når jeg har hørt så mange av podcastene dine og mange av de fine gjestene du har hatt før. Så jeg er jo litt spent da, hvordan dette skal gå. Men er det sånn at du kjenner igjen mye jeg snakker om fra dine egne? Altså at sparetippene jeg deler er ting jeg har lært fra deg? Det kan jeg bekrefte. Det er jo noe som jeg også har hørt fra andre som har hørt på deg, og som kjenner meg. Da har de også sagt at ja, vi vet jo hvor hun har det fra. Så eplefallet er vel ikke alltid så langt fra stammen. Så derfor lurer jeg litt på hvor har du det fra igjen? Kanskje vi kan starte med dine besteforeldre som du bodde tett på? Ja, det var jo foreldrene til ... Min mor, vi bodde jo i samme hus til jeg var 16 år, og var veldig nært på de, og følte vel med litt hva de gjorde. De var som den generasjonen, det var mann som arbeidet ute, og mormor var hjemmeværende. Morfar hadde ingen godt betalt jobb, han stod i butikk. Og jeg vet at han leverte lønningsposen til mormor når han fikk lønning. Og så var hun som styrte hva de skulle bruke pengene til. Og de levde veldig nøkternt. Kan ikke huske at de var på ferie. Når morfar hadde ferie så valgte han alltid to uker i august for da kunne han gå i skogen og plukke bær. Så da var det matevk som stod på programmet når han hadde ferie. Og de var nøysomme i alt de drev med. Det var sånn at når mor og mor dro til byen, så hadde jeg på seg penkjolen, og den kom av med en gang hun kom hjem, for da var det jobbeklær og hverdagsklær, som i alt. Men jeg tenkte litt når du sa hvordan det var med mine besteforeldre, for det at Mormor var nok en dame som likte å pynte seg, og hun sparte litt penger, det fortalte jeg meg, litt hver måned til, og det var ikke så store summene hun kunne klare å spare, men det endte med at hun kunne få kjøpt seg en diamantring og en persianekåpe. Det var de to tingene da, da sparte hun mange år. Og det er jo litt hyggelig for meg å se på den diamantringen nå, for den har jeg fått arve da. Men var det sånn at penger var et tema allerede da du var liten? Nei, vi snakket ikke om at det har vi råd til eller det har vi ikke råd til. I forhold til bestforeldrene, det kom heller litt senere i forhold til minneforeldre, det kan jeg si litt mer om senere. Men mormor og morfar snakket aldri om penger. Og de hadde jo bare de tre barnebarna som var min bror og søster da, og De kunne ha spart opp litt, og så kom de og sa, nå har vi lyst til å gi dere noe. Og så fikk vi kanskje 2000 kroner hver, som var mye penger den gangen. Så de var veldig sparsomme på seg selv, men revse med det de hadde å dele. Og dine foreldre da, og økonomi, snakket dere om penger rundt middagsbordet? Det var vel sånn at vi bodde jo da, som sagt, i samme hus som de, og jeg tror ikke de betalte noe husleie der, men pappa startet eget firma, og det gikk vel litt opp og ned i starten. Så vi opplevde vel at mamma sa at hun måtte sy klær. Vi arvet kanskje noen gamle klær fra andre som mamma sydde om til oss. Så da var det litt snakk om at vi kan ikke kjøpe så mye vi må bruke det vi har, men vi følte aldri at vi manglet noe. Det var alltid nok av mat og nok av klær, men kanskje ikke det moten som jeg helst ville ha. Da var det ikke noe trendy med hjemmesideter? Det var ikke trendy. Det var omsøm og ikke redesign den gangen. Men mamma var jo veldig flink til å si, og veldig flink til å utnytte små ressurser, og jeg ser jo at det vi klarte så bra var faktisk at mamma var en veldig god husmor. Hun lagde jo alt fra bunnen, og gikk også til bonden, og jobbet litt på jorden, og fikk da med seg billig løk og grønnsaker som hun forvelte, og la ned og frøs og bakte, så hun var en skikkelig sånn husmor som jeg sikkert har lært litt av da jeg er også glad i å bake brød da og jeg opplevde at vi hadde veldig dårlig råd, det var vel et par episoder som står veldig stert for meg det kan vel ha vært en 10-12 år kanskje hvor vi fikk besøk av namsmann, tror jeg det heter, for da skylda pappa noe skatt eller moms, eller noe sånt som ikke var betalt inn i det firma. Og jeg husker at vi ungene ble skysset inn på soverommet, og jeg hørte han og de voksne snakke i stua, ja, nei, her var det jo ikke mye av verdi. Det er jo bare den TV-en her, og den er jo ikke noe spesiell verdifull den heller. Og vi satt der, åh, nå kommer de til å ta TV-en vår. Men de sto han av, for de fikk betalt skatten, og TV-en beholdt vi hjemme. Men da ble jeg jo klar over at penger var ikke noe som bare kom, og som man hadde nok av. Og da tok det jo ikke lang tid før du begynte å jobbe for å tjene dine egne penger? Nei, jeg begynte vel det som den gangen var mellom... og sjette klasse. Da begynte vi jo et år senere, så det blir vel mellom sjette og syvende nå. Da hadde jeg min første jobb på jordbær, og plukket jordbær. Og det var flere uker hver sommer, og det var også høstferien, da het jo potetferie, og da var vi alltid på jobb og vi har på noe å ta poteter. Og det var helt vanlig. Det var sånn som venner og sånn gjorde. Så jeg hadde jo sommerjobb da og hadde jo alltid planer om hva jeg skulle kjøpe meg når jeg tjente mine egne penger. Men når jeg først fikk pengene, så trengte jeg det så veldig. Så det ble at jeg sparte. Jeg husker jeg skulle kjøpe meg en kassettspiller som var veldig populært, og jeg tror jeg jobbet tre-fire sommer og hadde vel egentlig summen. Men jeg kvia meg litt for å bruke de pengene jeg hadde tjent selv, så det tok litt tid. Men det ble kassettspiller til slutt. Selv om du så opp til din mor som husmor, så var det jo ikke det du ville bli. Du ville ta utdanning. Ja, og det var også mine foreldre veldig ivrig på, og muntret oss opp til å gå videre på skolen. Så etter videregående så jobbet jeg et halvt år, og så begynte jeg på sykepleierskolen. Og da var det jo sånn at vi fikk både stipend og lån. Og jeg bestemte meg for da at jeg tok opp det jeg kunne få maks av lån, men jeg brukte bare stipendet. Så jeg sparte det jeg lånte, for det var jo rentefritt i studietiden og et år etterpå. Så det var jeg veldig bevisst på at jeg jobbet i ferier og litt helger, sånn at jeg klarte meg med stipendet, for det skulle jeg jo ikke betalt tilbake. Men hvem var det som lærte deg om penger? Jeg kan ikke huske at vi pratet spesielt om det. Jeg tror det bare lå der, og at man ikke skulle ha for mye gjeld. Det ble kanskje nevnt, men ikke sånn at vi hadde økonomimøter, men at det var prat rundt det. Jeg kan ikke huske at det sto på sånne agendaer, men noe prat har det vel vært om. Jeg tenkte at jeg skal i hvert fall ikke ha namsmann på døra som skal ta TV-en min. Det gjorde nok inntrykk. Du gifta deg jo ganske ung og fikk etter hvert fire barn, et av de er jo meg. Det er noen som har spurt for Instagram-følgerne mine, har fått mulighet til å stille spørsmål til mamma, og noen lurte på økonomien rundt barn nummer fire. Hvordan kunne du ta deg råd til å ha fire barn? Ja, vi gifta oss unge, vi var bare 21 år, men vi ventet jo lenge med å få barn. Vi skulle være ferdige med utdannelse. før vi fikk barn, og jeg var det. Mannen min var ikke helt klar da, men jeg var i hvert fall ferdig i en sisssykepleier før jeg fikk barn, så jeg var gift i seks år før vi fikk barn. Så kom jo Jakob, og så kom du. Det er jo en personlig opplevelse at vi var tre søsken, og så døde søsteren min, 26 år gammel, av leukemi. Det satt vel litt sånn i meg at ... Jeg var redd for at en av dere skulle bli enebarn. For når søsteren min døde, så var jeg så glad for at jeg hadde den lillebroren, sånn at jeg hadde søsken. Så jeg slo meg ikke til ro med to barn. Jeg tenkte at nei, jeg må få et barn til. Så hadde vi bygd hus, og hadde god plass. Og du og Jakob var jo tett i alder, så tenkte jeg det blir fint å ha en baby å kose seg med i det nye huset. Var det noen økonomiske tanker rundt barn nummer tre? Nei. Dere arvet jo klær etter hverandre, og det var jo i den alderen hvor det ikke kostet så mye å ha barn. Og så ble det jo tvillinger, så det ble nummer tre og fire. Så jeg planla jo aldri barn nummer fire, det kan jo sies. Og i den vennegjengen vi var, så var vi nok veldig sånn Vi brukte ikke så mye penger, vi veninder, når vi hadde små barn. Vi møttes hjemme hos hverandre. Vi var lite på kafé, det kan jeg ikke huske hver gang. Sånn at, ja, det var økonomi og barn, det tenkte jeg nok ikke på. Men du lagde jo mye selv, altså maten og sånt også. Var det på grunn av økonomi eller helse? Hvorfor lagde du all barnematen selv? Det var nok en del økonomi i det. Jeg så at det kostet mye med et glass med ferdig middagsmatt, og det er klart, spesielt når jeg fikk tvillingene, det skulle være dobbelt opp. Så da bestemte jeg meg for det, at de skulle ikke ha noen ferdigkjøpte middagsklass. Og jeg kjøpte også mel og lagde havremel og brukte ikke de ferdige pakkene med middagsmatt. Med ferdig mat, med begrøt. Og etter hvert ble det jo tøybleier. Det kom veldig egentlig litt på moten med de litt moderne tøybleiene med borrelås og sånne ting når tvillingene var små. Så da gikk jeg all in for det. Og det har jo du jo hatt til dine barn. Dere bygde jo hus og hadde fire barn. Hvordan var egentlig økonomien vår da jeg var liten? Vi hadde det ikke revst, men vi hadde det heller ikke dårlig. Jeg hadde alltid penger. Min måte å spare på når vi hadde bygd hus, det var å betale ned på gjeld så fort som mulig. Når vi bygde hus var byggelånsrenta 16%. Og når huset var ferdig og vi kunne konvertere lånet, så mener jeg det var 14,5 prosent. Så i forhold til dagens rentenivå, så var det jo mye høyere. Så da ble det jo enda viktigere å få betalt ned på gjelda. Så jeg husker det at hvis vi hadde litt ekstra og sånn, så kunne jeg 5 000 ekstra ned på lånet. Det var bra og fint å få gjort. Så vi betalte jo mye ned på lånet raskere enn vi trengte, så det ble vår måte å spare på. Og det var jo det, fire barn i løpet av fem og et halvt år, så var det ikke så veldig fristende å reise på lange ferieturer. Så vi koset oss mye hjemme, dro på stranda, eller lånte litt en bobil som foreldrene mine hadde. Så vi kjørte litt rundt i Norge, men det ble jo billige ferier da, i hele den småbarnsperioden. Var det noen vaner eller ting du lærte fra dine foreldre og bestforeldre som du gjorde med oss? Det var vel kanskje at man kunne gå på tur i skogen, man kunne dra på strand, ha med mat, at ting trengte ikke å koste noe. Og Som barn selv så var jeg litt sånn på camping på strandene, det var sommerferien, og vi gikk alltid og plukket mye flasker og panta, og det lærte jeg vel dere også. Dere også ble glad i å tjene litt penger på, husker i Sankt Hansaften så var det en stor hobby å gå rundt og plukke tannflasker og gå og pante det etterpå og ha tjent noen kroner. Men husker du at du snakket til oss om sparing og lærte oss, Knep? Ja, oppmuntret dere nok til å spare når dere fikk noen penger til bursdag, eller fikk noen 17-mål-penger av feimer og farfar, kanskje, eller bestemor og bestefar, at hvis dere ikke brukte alt, så kunne resten spares. Man trengte ikke å bruke hele 50-lappen eller hele 100-lappen på 17. mai. Dere fikk jo... Kanskje i seg meg også, og da var det greit å spare. Men sparte dere penger til oss? Nei, det gjorde vi ikke. Ikke sånn at vi satte barn trygde eller sånn inn på noe konto. Nei, så det var penger dere fikk som vi oppmuntret dere til å spare. Det jeg tenker på, jeg husker ikke at vi har hatt mange samtaler om økonomi og penger, men... At du har lært oss økonomi på den måten du snakket, eller hva du gjorde da. Som at du reparerte klærne våre, bakte brød og gjorde ting fra bunnen. Det var ikke noe snakk om vi må vente på lønn før vi har råd til det, eller vi kan ikke dra på sånne ferier fordi vi ikke har så mye. Det var aldri noen negativ snakk rundt penger. Selv om jeg skjønner jo at vi ikke hadde mest penger i verden, men det var heller... opp til at sparing var noe positivt. Nå sparer vi fordi vi har den sommerferien vi skal på. For det er det noen som spør her om du tok deg råd til å dra på ferie med oss. Ja, og som jeg sa så var det mye i nærmiljøet når du var små. Så ble jo pappaen din og jeg skilt når dere ikke var så gamle. Da tenkte jeg at det er jo ikke noen som ønsker å være skilsmissebarn, og jeg tenkte at dere skal i hvert fall ikke lide på det at dere ikke får noen ferier eller opplevelser, fordi det blir trangt økonomisk når man har gått gjennom en skilsmisse. Så da fikk dere jo komme med hvert deres ønske om en reise som vi hadde når dere var 12-13 år. Og da sparte jeg til det. Og det var sånn som jeg måtte legge av litt hver måned, så da var jeg helt bevisst, da hadde jeg en feriekonto. Og det snakker jeg nå kanskje med dere om, at nå legger vi av litt der, og jeg sa vel også at jeg kan jobbe litt ekstra nå i helgen, så har vi litt ekstra til ferien. Og jeg husker også du sa en gang som jeg hadde sagt, ja, men jeg kan bare ta en ekstra vakt, så får vi råd til det. Og da sa du, ja, men mamma, du kan jo ikke jobbe hele tiden. Ja. Jeg husker jo at du jobbet mye da jeg var liten. Kan du fortelle om jobbene du har hatt og hva du tjente penger på? Ja, det var jo som sagt sykepleier, og dere var jo etter hvert hos pappaen deres andre hver helg, og da kunne jeg jo passe på å jobbe litt ekstra. Jeg var også heldig å få en ekstra, jeg ble tilbudt det på middag, De fergene som gikk mellom Oslo og Kiel, som meddek i helgene for å avlaste overstyrmann. Det tjente jeg ikke veldig mye penger på, men litt ble det. Jeg fikk jo ha med dere litt på tur, så det var jo også stas. Jeg var veldig opptatt av akuttmedisin, og kom litt tilfeldigvis borti et amerikansk kurs, som drev opplæring, en tredagskurs rundt både i Norge og Også til og med på Svalbard hadde jeg kurs for alle ansatte der. Og det tjente jeg jo penger på, og det gjorde jeg jo da på fritida. At jeg jobbet litt, flyttet på noen vakter, sånn at jeg fikk tre dager sammenhengende å kunne ha de kursene. Så det gjorde jeg noen år. Og så så jeg jo i sykepleien, at det er et medlemsblad for sykepleiere, at de trengte flysykepleiere i forsvaret. Så tenkte jeg, det hørte så veldig spennende ut, og søkte på det, kom inn på det, og hadde da en bistilling som flysykepleier på Hercules, og også på SAS Fly. I 12 år tror jeg jeg var med på det. Og det ble etter hvert en ganske god, fin ekstra inntektskilde, for der hadde vi beredskap noen uker av gangen, og fikk en fast sum i måneden, som kom veldig godt med. Men da jobbet du jo fullt på sykehuset ved siden av, og så hvis det skjedde noe så dro du? Ja, og det var, vi øvde to-tre, kanskje noen gang fire uker i året, hvor jeg hadde ulønnet permisjon fra sykehuset og hadde da lønn fra forsvaret. Og så hvis det ble oppdrag mens vi hadde vakt, så måtte vi dra. Og det er jo sånn oppsigelsesvern som forsvaret har, så det må på en måte... arbeidsgiver godkjenne, og det gjorde de da. Og det var ikke så mye oppdrag, men noe var det jo. Det er tilbake til spørsmålet her, så er det en som lurer på, kan du fortelle en historie fra da Lise var liten om økonomi? Ja, du var jo veldig glad i å spare på ting. Så selv om det kanskje ikke var så mye med økonomi, men du sparte jo på penger, og du sparte på godt treet. Det var aldri tomt i godteskåla din når lørdagskvelden var over. Du la gjerne litt til side. Det kunne jo hende du hadde lyst på godteri en annen dag også. Så det hendte vel at storebror av og til kom og lurte på om han kunne få overta noe av godtet ditt ut i uka. Så at du alltid har vært sparsom og flink til å ikke bruke alt med en gang, men ha noe til senere. Og det gjelder vel også innstillingen din til penger, tror jeg da. Og så er det noen som lurer på, de har jo tydeligvis forstått at du er en sparsom type, men de lurer på da, hva er din sparing, og hva slags resultat har det gitt? Altså har det vært verdt det å ha disse sparebanene gjennom livet? Som jeg sa så var det jo i starten at jeg betalte raskt ned på lån, at det var sparinga, og etter hvert når jeg følte at jeg hadde kontroll på lån, så var det et spesiellt ting jeg kunne spare. Men så var det det at jeg aldri følte at jeg offret noe som helst. Jeg har ikke hatt så lyst til å kjøpe masse, og tenkte at jeg må tenke meg litt om, og er det nødvendig? Så jeg har vel bare vært en sparsomlig type, tror jeg, som har likt å ha, og jeg har jo aldri vært helt tom når lønningsdagen kom, det kan jeg ikke huske at jeg har vært. Så da kunne jeg føre litt over til sparekonto da kanskje når jeg fikk ny lønn, men var nok ikke så bevisst på sparing. Det har vel kanskje heller blitt nå i senere tid å sett. Og det var jo mer sånn at det var høyere renter tidligere da på innskuddsrenten også når det var høyere utlandsrente, da hadde man litt igjen for å. Ha det på sparekonto. Nå har det jo blitt mer, og det har jeg jo lært av deg. At man kan bruke litt fond og litt sånne ting. Så det er noe jeg ikke er god på, men jeg har begynt å bevege meg litt innpå. Og hva har det gitt deg å være så sparsom? Sammenlignet med oppveksten din, så lever du jo godt nå. Du kom nettopp tilbake fra en reise. Du var i utlandet før jul. Ja, jeg har jo god råd nå. Og det er jo en trygghet. Og nå har jeg blitt pensjonist. skal ha min siste jobbedag i denne måneden. Sånn at jeg vet at jeg uansett kan klare meg med lite. Det er vel det jeg tenker. Jeg er ikke redd for at ting skal bli kjempedyrt, eller at ting skal skje sånn at jeg har lite penger, for jeg vet at jeg klarer meg uansett. Jeg har ikke så store krav til hverken klær eller... Ting rundt meg, og det jeg kan kose meg på ferie, men jeg må ikke reise på ferie. Hva er det du har brukt mye penger på, eller er det noe i det hele tatt som du har brukt mye penger på, og sett verdien av å bruke pengene dine på? Ja, jeg må jo innrømme at jeg har brukt mye penger på fjellturer. Det var jo en sånn lidenskap jeg hadde i mange år, at jeg likte å gå på høye fjell, og gjerne da i utlandet. Og det kostet jo mye. Det gjorde jeg. Men Det føler jeg at det har vært verdt. At det har gitt meg mye. Det med den mestringsfølelsen, å komme på toppen på Aconcagua, Kilimanjaro og Elbrus. Det har vært opplevelser som jeg har vokst på, og som også underveis på de turene har gitt meg kanskje mental styrke. Er det noe du angrer på at du ikke brukte penger på? Det er noe som jeg lurer på. Nei, det kan jeg ikke komme på. Har du hatt noen økonomiske bekymringer? Jeg vet at jeg tenkte litt sånn når jeg var nyskilt, og klarer jeg å beholde huset, for det var litt viktig for meg at dere skulle få beholde barndomshjemmet deres, og da kjøpe ut eksmannen min og Da tenkte jeg litt på at jeg skulle klare det, men når jeg da fikk disse litt sånne tilleggsjobber og så at det gikk an å jobbe ekstra, jeg er jo heldig som sykepleier, så er det jo ikke så vanskelig å få en ekstra vakt av og til. Sånn at mye bekymringer var det ikke, men jeg tenkte jo tanken hvordan skal dette gå. Det er noen som lurer på hva dere spiste, altså en typisk ukemeny fra da du var liten. Ja, det var jo god gammeldags hjemmelagd mat. Det var jo kjøttkake laget fra bånd, og jeg husker jo at de kjøpte en halvgris og en oksebakpart, så det var jo å stå og dele opp og fryse opp i stykker og Mamma var veldig sånn at når vi skulle ha kjøttkaker, hun spedde de mye ut, for det skulle drøyes mest mulig. Og gjerne litt sånn mye poteter og sevs, og kanskje ikke så mye kjøttkaker, det fikk vi beskjed om. Og når det var koteletter, så var det kun en til hver, selv om ikke koteletter var så stor. Så det var nøysomhet. Men synes du ikke det var kjedelig med sparing, at du fikk lyst til å bruke mer når du kunne? Nei, jeg kan aldri huske at jeg har tenkt på det. For det er også noen som spør her om hvordan du fikk meg til å bli like sparsom, at jeg ikke skulle gå andre veien og opponere. Det er kanskje du bedre til å svare på, Lise, men som sagt så prater vi jo ikke mye om penger, og jeg tror ikke jeg sa mye «Åh, dette har vi ikke råd til», og jeg kan ikke huske at jeg gjorde det, men at man, hvis dere ønsker dere noe, at vi sier «Ja, det kostet så mye», Da kan vi høre, husker du Miss Sixty-bokser? Det husker jeg også om meg, Miss Sixty-bokser. Ja, du fikk det til slutt, gjorde du ikke det? Men jeg tror vi snakket litt om at den... Jeg fikk det til julpresen. Ja, ikke sant? At vi valgte sånne løsninger. Og apropos klær, så er det noen som spør om mengden klær i kleskapet, om hvordan det har forandret seg gjennom generasjonene. Du snakket jo om at oldemor hadde finklær og hverdagstøy. Ja. De tok nok mer vare på tøyet tidligere. Det var jo ikke bare å kaste og kjøpe nytt. De reparerte og stoppet, og jeg har jo nå ryddet opp etter din bestemor som døde for et år siden, og jeg fant jo putetrekk og dynetrekk som sikkert har ligget der fra mine besteforeldre, og det er faktisk stoppet. Og til og med broderte duker som sikkert var vasket så mye, de var stoppet med sånn kunstsøm. Og det sier jo litt om den nøysomheten som de hadde, og at det var ikke så viktig at det er modern og det er trendy, men at det skulle være helt og rent, men det kunne godt være stoppet og lappet. Noen lurer på hvordan du sparer til pensjon, og det håper jeg du har tenkt på før nå, siden dette er din siste måned i arbeidslivet. Ja, nå er jo jeg heldig å ha vært medlem av KLP, det kan jo ikke være, jeg må jo si det, og de har jo en god pensjonsordning for de som er på min alder i hvert fall. Så jeg får en grei pensjon, så jeg har ikke spart noe utenom at jeg prøver å ha lite gjeld. Er det noen pengegrep du ønsker du hadde startet med tidligere? Det hadde sikkert vært lurt å sparte i fond kanskje litt tidligere. Men jeg klarer meg bra, så det er ingen ting jeg angrer på at jeg ikke har gjort det egentlig. Har Lise alltid vært økonomisk? Ja, det tror jeg jeg kan si ja på. Og du har jo også vært veldig flink til å ha jobber. Så selv om du i perioder har kjøpt ting du har ønsket deg, så har du jo tjent det. Jeg har hele tiden hatt jobb uvesi, og det har vært imponerende. Ved siden av studier har du faktisk klart å jobbe ved siden av det å ta en mastergrad som du har gjort. Husker du første jobben jeg søkte på? Ja, det husker jeg. Det var vel jeg som skulle ha det til å synes at nå måtte du begynne å få en lørdagsjobb. Du gikk på videregående. Nei, jeg gikk på ungdomsskolen. Gikk du på ungdomsskolen, ja. Men broren din jobbet litt i en menybutikk, og jeg sa, du, det er hvor Jakob jobber, kan du jo jobbe? Nei, du synes ikke det. Jo, siden jeg kjører denne, så går du og snakker med sjefen. Og vi stoppet utenfor, og jeg slapp deg ut, og du var ikke veldig lysten. Og jeg sa, Lise, du kommer ikke tilbake uten å ha sagt at du har snakket med sjefen i hvert fall. Du var borte en stund og kommer veldig glad og fornøyd. Hopp, jeg ser deg enda for meg. Du hopper bortover mot bilen. Mamma, jeg skal begynne i morgen. Da hadde du fått jobb i bakeriavdelingen på Meny. Er det noe som din mor sparte på som ikke du gidder å spare på? Eller noe du ser jeg gjør som ikke du gidder å gjøre? Eller omvendt? Eller gjør vi alt det samme i generasjon etter generasjon her? Nei, det tror jeg ikke. Og jeg husker at jeg var litt i opposisjon til min mor, for når jeg begynte å tjene litt penger selv og hadde lyst til å kjøpe meg et klesplagg og kom hjem med det kanskje, så sa mamma noen ganger, ja, men det kunne vi jo sydd. Og da kjente jeg noen ganger at ja, det kunne vi sikkert, men nå hadde jeg faktisk lyst til å kjøpe det. Men samtidig så er det jo... Det man har sett da, som de generasjonene, jeg så jo mamma da skulle til byen, så tok jeg jo ikke bilen, hun syklet, og det har blitt naturlig for meg å gjøre, er det sykkel av sånn, så sykler man eller går man, at man ikke alltid tar bilen, og man sparer jo masse både i bensin og parkering og bompenger og og sånne ting. Som et siste spørsmål, så er det noen som lurer på den ene tingen som har gjort at du har spart mest penger gjennom livet. Jeg tror rett og slett at jeg har litt sånn gjeldsangst. At det er At jeg prøvde å kvitte meg med gjeld fortest mulig. At det har ført til mye sparing. Jeg tror det må være det. Tenker du at du har gjort en klassereise? At du kom fra trangekår, og nå har du alle muligheter økonomisk? Jeg tenker vel ikke så bevisst på det, men jeg ser jo det når du sier det. At jeg har en helt annen økonomisk frihet. Men så er det noe med... hvordan man er som person, og min mor også som døde 92 år gammel, hun hadde jo god råd på slutten, men hun var jo like nøysom, og skulle ikke kjøpe noen dyre ting, og jeg sa, kan vi ikke kose deg med det unna, jeg har ikke behov for det, sa min mor, og det er vel litt sånn, At selv om jeg har god råd og kan gå ut og spise flere ganger i uka hvis jeg har lyst til det, så har jeg ikke lyst til det. Det er ikke det som gir meg glede da. Så jeg lever det livet som er bra for meg, og tror egentlig ikke jeg har endret så mye på det selv om jeg nå har god råd. Du har ikke lyst til å begynne å sle seg? ikke lyst til å begynne å sløte jeg synes sløsing det gjør meg vondt hjertet det merker jeg når jeg er hos deg og du kan servere noe som egentlig er rester og var det ikke fint å få brukt at du har en mer glede av det enn så samme som kanskje noen andre ville hatt av å servere noe som var flott og fint da har du noe du vil avslutte med noe du vil si til litterne Jeg kan jo si at jeg er veldig stolt av datteren min, hva hun har fått til. Det er lov å si, Lise. Du kan heller sende meg noen tips da. Nei, men... Det kan man få leve i et sparsomt. Det kan man, og det har med gledene, se de små gledene da. Og lykke er jo ikke, jeg tenker at lykke er de små glimt gjennom livet og gjennom dagen. Og det noen ganger å kunne sette seg ut på trappa med en kopp kaffe når sola begynner å steke nå på våren og kjenne den varmen, det kan gi veldig så mye lykke og glede for meg som å kjøpe meg et nytt klesplagg eller noen sånne ting. Ja. Takk for at du turte å stille opp i en podcastepisode. Tusen takk for meg. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.