5/19/2020

Andreas Engvig | Hukommelse, Demens, Alzheimer | Konkrete og generelle råd til unge, voksne og gamle

Andreas Engvig, lege og hukommelsesforsker, snakker om hukommelse, demens og Alzheimer. Han forklarer forskjellen mellom de to vanligste årsakene til demens, Alzheimers sykdom og sykdom i hjernens blodårer, og går gjennom risikofaktorer og forebygging. Han understreker viktigheten av å stimulere hjernen gjennom skolegang, yrkesaktivitet og mentalt stimulerende aktiviteter. Engvig forklarer også hvordan høyt blodtrykk kan påvirke hukommelsen og gir tips om kosthold og levevaner som kan bidra til å forbedre hukommelse og forebygge demens.

Transcript

Vi må jo bare dykke rett inn i det, tenker jeg. Dette enorme temaet, hukommelse. Jeg gratulerte en venn med noe greier på sms i sted, og så sendte jeg en skål med en ølboks fra studio her. Så han gratulerer, og så spurte han meg hvilken gjest du skal ha i dag. Så sa jeg, jeg husker bare fornavnet hans. Og det er sånn med gjester, apropos hukommelse, at det er sånn, jeg har jo lest manuset ditt i et par dager nå, og vi har jo tekstet mye på Facebook allikevel, så dette med navn kommer vi sikkert tilbake til i dag. Det er jo sikkert ting du blir spurt veldig mye om, jeg tror, når det kommer til det her med hukommelse. Hvordan husker du? Jeg er så dårlig på navn og sånn. Er ikke det veldig vanlig? Det er veldig vanlig. Det er en sånn undersøkelse som blir ofte vist til, som ... Etter kan det bli omtalt som Baker-Baker-paradoxet, som eksemplifiserer hvorfor det er så vanskelig å huske navn. For vi husker jo ting som er forbundet med noe annet kjent. Sukkommelsene er veldig associativ. Da var det noen forskere som stilte en gruppe forsøkspersoner spørsmål basert på bildet av ansikt til ulike personer. Denne personen heter Baker. Denne personen heter Potter, og så videre. Det var ti ulike yrkeskategorier av ansiktet han hadde. Så var det en sammenligning av gruppe som hadde lik hukommelse, eller forutsetning for hukommelse, som fikk se akkurat samme ansikt. Så fikk spørsmålet, denne personen heter Baker. His name is Baker. Og neste person, his name is Potter. Ja. Så exakt samme ord, baker som person og baker yrke. Og etterpå husker jeg selvfølgelig den gruppa som fikk presentert yrke, baker eller potter og så videre. Exakt samme. Jeg vet ikke om det var to eller tre flere navn enn de som fikk bare presentert navnene. Selv om bokstavsammensetningen i hvert ord var helt identisk. Så det handler jo om at vi husker ting vi kan se for oss og forbinder med andre ting. Sånn at en baker, du kjenner lukten av gjerbakse, pistasjebollene på lombakeriet. Du begynner å kjenne det i munnen. Det aktiverer noe i deg, og kanskje du kjenner noen andre som er baker, og du har vært på mange ulike bakerer før. Men hvis du bare får høre at personen, navnet hans er baker, uten å associere det med yrke, bare B-A-K-E-R, så blir det mye vanskeligere. Andreas Engvig, du har kanskje aldri hørt etter noen Engvig, Kanskje ikke, sannsynligvis ikke. Det er veldig lite da. Det er betredd ved 40 i Norges metode. Ja, det er det, ja. Ja, da har du unnskyldingen min. Det er veldig lite kjent for det da. Men jeg tenkte på når du snakket om det nå... Det må også på en måte filmindustrien og sikkert også sånne bøker, romaner med karakterer. Ofte har folk spilt en lille skamlese på det, men på film også sånn at etterhånden er Gudmund, eller at de lager ofte navn som skal reflektere på et eller annet nivå i karakteren også, som gjør det litt associativt i forhold til karakteren. Jeg har tenkt over flere ganger, men det er ikke helt tilfeldig det navnet der. Det er associativt, tenker jeg. Skal vi hoppe litt tilbake i tid? Du har egentlig via store deler av ditt liv til å forske og være interessert i å jobbe med hukommelse. Det er et slags livsprosjekt, eller? Ja, vi kan jo gå litt dypere inn i det. Men ja, egentlig siden... Så videregående så ble jeg jo veldig opptatt av, eller jeg var veldig glad i å lære meg ting da. Veldig nysgjerrig. Også lurte jeg på hvordan jeg kom til, ja. Jeg var så ekstremt opptatt av å lære meg ting på videregående, så gikk det jo veldig bra med fag og sånn. Også var jeg på en sånn, - Messe, hvor jeg besøkte universitetet og kunne få tilbud om ulike studieretninger. Da hørte jeg om at det fantes en forskningsgruppe eller flere som forsket på utkommelse. Så det hørtes litt kult ut. Da ble det en slags innremotivasjon til å søke meg inn på et studium som er et forskelinje i medisinstudiet. Da begynte jeg vel med hukommelsesforskning etter jeg fant et prosjekt som var passende for meg, som jeg skrev litt om i boka, eller hvordan jeg kom inn på det. Da var jeg vel 22, tror jeg. Var det sånn der, tenkte du, nå skal jeg bare makse og optimalisere kapasiteten min for å lære enda mer? Var det liksom sånn inngang på det? Litt sånn, faen, hvis jeg lærer meg de teknikkene, så kan jeg lese mer effektivt? Jeg synes det var veldig fascinerende som er det, ja. - Hvordan kunne jeg forstå det enda bedre? Makse det, kanskje? - Som alle andre gutta står på gymmen og makser benken der, så tenkte du: "Faen, jeg makser jo kommelse, det er smalt, men kult." - Så jeg er en som ler nå, men har fått til den neste av de forne. Ute med bok på bestsellelisten og god stemning her nå. For det må vi si, den boka de snakket om det før vi gikk på demensbrems, Catchy titel for øvrige. Takk. Kom opp selv, eller var det Kappelen som? Det var en NRK-journalist, som intervjuet forskningssjefen i Nasjonalforeningen for Folkehelsa, for de gir mye penger til demensforskning. Jeg har aldri hørt noen ha sagt det før, men jeg spurte journalisten Anne-Rita Øksengård, er det ikke noe vi kan gjøre for å bremse demens? Hun sa det så godt, fordi på samme tidspunkt hadde det kommet ut en bok fra en amerikansk neurolog som hadde at vi kan stoppe Alzheimer da. Det var en av motivasjonene mine også til å skrive denne boka. Det er ikke mulig å stoppe alzheimer eller demens. Det har vi ikke noe grunnlag for å si overhovedet. Hva er alzheimer? Alzheimer er en av de to hyppigste årsakene til demens. Alzheimer er en form for demens? Det er en årsak til demens. En årsak til demens, ja. Demens skyldes alltid sykdom i hjernen. Og de to vanligste årsakerne, en er etter Alzheimers sykdom etter en tysk lege som het Aloysius, eller Aloys blant venner da, Alzheimer, som levde blant de her store kliniske hjerneforskere på slutten av 1800-tallet, 1900-tallet. - Det Aloysius Alzheimer drev med var å studere ulike personer med demens. Demens er bare et uttrykk, en fenotype du har, som i demensens tilfelle er karakterisert for at du har en kognitiv svikt som går utover endelig til å fungere i hverdagen selvstendig. Kognisjon er en måte man tenker på, bruker språk, løser oppgaver og sånt. Dersom kognisjonen din er så svekket at du ikke fungerer selvstendig i hverdagen, da er du demens. Si ingenting om årsak. - Er det på en måte et binært stadie? At du ikke er halvt dement, som vi tøysalt med noen besteforeldre, nå holder jeg på å bli dement. Du er enten ikke dement eller dement. - Nå er det jo inn på oss. Veldig gode spørsmål da. Ok, du slikker på researchen for det. Det er masse gøy her. For det her er jo veldig opplagt når du studerer at det ikke er binært, men ja, i diagnosesystemet som leger og psykologer og så videre forholder seg til, så er det binært. Enten har du demens eller ikke. Men det er jo et kontinuum som går over mange år. Men sånn som jeg må forholde meg til når jeg jobber med pasienter, så har man enten demens eller så har man ikke det. Etter hvert har diagnosesystemet blitt utviklet slik at du kan gå fra å være frisk til å være i et mellomstadium, slik som du uttrykte det, halvdement, eller hvor du har en mild kognitiv svikt. Da er du fortsatt i stand til å fungere selvstendig. Demens er definert ved at du er mistevent til å fungere selvstendig. Du klarer ikke lenger å bruke nettbanken Du klarer ikke å huske å skru av den kokeplaten etter du er ferdig med den. Du klarer ikke å huske at du må kjøpe ny mat, eller kaste den maten som har gått ut på dato. Det er demens. Når man først når det stadiet der, så kan det være glimtvis av at det er et gammelt jeg, at ting plutselig funker en dag, men så er det tilbake igjen til det stadiet. Det er noen demensformer som jeg kjenner nettopp med det. At det svinger, eller fluktuerer. Ja. - Demens er bare en symptomdiagnose som beskriver at evnen din til å fungere selvstendig i hverdagen er bort. Du kan jo fortsatt huske din nærmeste og så videre, det er bare at ting som før gjorde at du kunne fungere selvstendig, du klarte å bruke mobilen, du fungerte i jobb, du har mistet den evnen. Så det er to årsaker, det ene vi snakket om var Alzheimersykdom, som denne legen på 1900-tallet beskrev først. Det andre er sykdom i hjernens blodårer, ofte bekjent, karakterisert noe som heter åreforkalkning. Det er dem to som utgjør 75% av alle demenstilfellene hos eldre voksne. - Er det forskjellige måter å forhindre begge de to? - Du vil jo prøve å bremse utviklingen, eller unngå at den oppstår. Problemet med Alzheimers sykdom er at vi ikke forstår hvorfor den oppstår. Vi skjønner ikke helt sykdomsprosessen. - Hva er det første tegnet på Alzheimers? Det karakteristiske er hukommelsesvikt, selv for nyere hendelser. Det mange fellaktig kaller for korttidshukommelsen. Åh, åh. Alle dere ser på, åh, fara. Ja. Skal vi bli berolig? Er det noen type snittalder? Ja, 80% av alle tilfellene inntreffer etter 80 år. Etter 80 år, ja. Da har man levd en god tunde. Skal vi si, er det en... fra første tegn til et ganske velutviklet stadie. Er det en slags linær utvikling, som at du går fra A til å ganske jevnt og trutt? Hvert sykdomsforløp er ganske individuelt. Men hvis vi ser på det vi kaller for Alzheimersykdom, og den andre mekanismen som heter åreforkalkning og sykdom i hjerneblodene, så er det jo sykdomsprosesser som går utrolig sakte. Over ti år liksom. Det finnes ingen sykdommer i medisin som er mer kronisk og langsomt gående. Så dersom du får demens når du 70 da, det er jo en del som får, så betyr det at sykdommen kanskje inntraff i slutten av 40-50 årene. Det er ikke så mange som vet da, men ekstremt sakte da. Og kanskje fem år før du får en diagnose så ... begynner du kanskje å, hvis jeg tenkte at du glemmer litt lettere enn det som er normalt, når man får litt problemer med å finne frem ord, vet du, kanskje du har tatt ord på tunga noen gang? Ja, jeg så du hadde det som eksempel, jeg hadde det sist i helgen også, sånn der vi prøvde å komme på hvem som hadde skrevet våkende ord, Hva heter denne sangen? Hva kan det, Bright Side? Nei, Wild Side. Wild Side, selvfølgelig. Jeg husker faktisk ikke titelen engang. Dette er krise. Faen, dette blir bare verre og verre. Da satt vi i hvert fall etter hvert minutt før, og vi brukte jo ikke Google, men da kom vi på Lurid til slutt. Begge visste det så jævlig godt, hørte låta uendelig mange ganger, satt og snakket med masse andre artister. Men det er sånn der ... sikkert du også har på leg sånn at du skal plutselig snakke om en gammel film og alle vet hvilken film det er med han der og så sitter du og irriterer over det om man blir irritert over det gjør det på en måte verre å komme fram til svaret? ja, det aktiverer stresssystemet hva gjør du da? hva puster? jeg tror det ja Og så er det med at hukommelsen er konstruert slik at det er lettere å gjenkare et minne hvis konteksten er lik da minnet ble skapt. Og det skriver jeg litt om i boka, et klassisk eksperiment hvor Ellen Badley og hukommelsesforskningskollega fra Storbritannia ga en litt spesiell oppgave til noen dykkere. De fikk dykkere til å lære seg en liste med ti ord, enten under vann eller på land. Og så gikk det litt i en tid, sånn at man skulle sjekke at det var ordentlig hukommelse. Og så fikk den ene gruppa oppgave å gjenkalle ordene under vann igjen, hvor de hadde lært ordene. Den andre gruppa skulle gjenkalle lister på land og visse verser. De som hadde vært under vann og lært seg en liste med ord, klarte også å gjenkalle de ordene bedre da de var i samme element i vannet. Men hvis de var oppe på land, så husker jeg om det var lørd. Det var et signifikant forskjell. Ja, det var så signifikant at det stod som en av de store. Ukommelsesartiklene som ... illustrere eksemplet med kontekst. Ja, og det kan man gjøre som flyspørsmål i et fly, for eksempel, og at man svarer bedre på musikkspørsmål på et ute sted. Ja, eller kanskje det har du hørt sangen første gang. Jeg dro det jo veldig langt på en medisinstudie da. hvor jeg prøvde å kapre samme lesesalsplass På eksamensdagen, som den plassen jeg hadde hatt da jeg satt og leste gjennom semesteret, at jeg hadde lest om de her studiene. Fikk du plassen da? Ja, jeg gjorde det. Det er veldig sært, men det var... Det ser jo kvingern ut da. Ja, det er sykt. Hvis du kommer inn som nummer fire der, må du nesten gjøre sånn abhydratsjabøyting når du kommer forbi deg. Det var helt sykt, men... Det var noe sånn det foregikk da, gjennom studietiden. Men har du noen andre ting, for du er så utrolig inne i emnet og kunnskapen og forskningen og eksperimentene, mer enn de aller fleste, hvor mye tar du over i ditt privatliv? Hvor mye går du over? Problemet er at jeg nok kjenner blant venner, for å være ganske distraert, Som også er et folkelig begrep på det å huske dårlig, eller ikke huske ting. Og det skreves litt om i boka at hukommelse er en prosess, ikke sant? Mange tenker på det som en av- og påbryter, men for å huske noe er det også nødt til å være oppmerksom på det å huske. For eksempel, det skulle på God Morgen Norge forrige uke, så Fikk jeg beskjed om å ta meg en hjerne, så det skulle se ekstra lurt ut. Serikvisitt? Ja. Fy faen, går det ikke? Altid et steg foran. Det var litt idotisk. At de ikke hadde rekvisitten selv. Det var litt kult. Men selvfølgelig, da jeg sto opp på morgenen, så hadde jeg litt travelt og "Ja, du gruer meg litt å være på TV og på direkte sending." Så den hjernen ligger jo litt annerledes hjemme, selvfølgelig. - Og det hjelper ikke på en måte alt det du har med øvelser, og vet hvordan hukommelse og stress påvirker hodet, så det er ikke noe lettere for deg enn for en annen å komme, for det på TV er jo et enormt press da. Ja, det var det. Så jeg følte det, stresset. Kjente du på, det er interessant, fra du visste du skulle på TV, kjente du på stress allerede da, at du grugleda deg litt fra det, jeg vet ikke hvor mange dager det var i forvegene? Ja, det var torsdag, ja det var fem dager. Så da tenkte du på det litt? Tenkte på det, ja. Det kan jeg kjenne veldig enig i da, og det er jo... når du har vært på TV og skal gjøre podcast senere, så vil jeg tenke på at du er kanskje litt roligere på det her, og det er litt mindre type ting kanskje, men det er sånn TV er jo ganske, og det snakker vi mange ganger apropos stress, så er det jo sånn podcast, jeg tror jo på det som en medium er mye mer behagelig for gjester og folk som skal prøve å snakke om viktige ting, og ikke minst tidsaspekt og sånt også, at det er liksom ikke lyskastere, det er liksom ikke hundre tusenvis av seere som skal se på deg i to minutter, men her er det liksom du skal høre på deg i to timer, Om man da liksom sier noe dumt, eller sier feil, eller nøler litt. Det har så lite å si da, i forhold til budskapet. Men på TV er det så mange stress-elementer. Hvordan er håret? Klærne? Du vet at du blir dømt på så jævlig mange sånne meningsløse faktorer. Ditt budskap gjør forringa på en måte hvis du hadde kommet der med en kjuskete kledd, så hadde du ikke på en måte kanskje forringa budskapet der som forsker. Nei, interessant. Jeg tror det har mye å si for hukommelsen. Det er med stress. Det som er bra med stress, det er at det gjør at vi øker overlevelsesjansene våre. Så Det gjør også at vi husker veldig godt ting som er veldig akutt stressende der og da. For eksempel ting som er fryktelig nytende eller farlige for oss. Så vi skal på en måte unngå å ha den situasjonen senere. Men problemet er at det går på bekostning av hukommelser på litt lengre sikt. Så hvis det her stresssystemet blir stående på, det er da vi får problemet med stress. Hjernteppet, et klassisk eksempel på stress i eksamenssituasjonen. Fordi stress er laget for å styrke innkodingen av minner. Lagre dem, ta dem inn på harddisken. Men vedvarende stress, prisen det har, er at det blir vanskeligere å gjenkalde minner, når du trenger dem igjen. Lettere å lagre fryktinngitende eller stressende minner. Vanskeligere å gjenkalle dem når du trenger dem senere. For eksempel på eksamensdagen. - Litt sånn som brenner seg på nå når du er barn, type stressfølelse. Det er det jeg har lest og satt meg del inn i, forskjellen på sjokk-art av stress og kronisk stress. Det var vel gjennom Nassim Taleb jeg drev og leste mest om det, hvor styrketrening for eksempel, eller en skrekkfilm også, er vel litt sånn funnet ut at det er, hvorfor liker ungdommer det, og det har faktisk en positiv effekt, at hvordan sjokkart av stress er godt for oss, som for eksempel en date, eller jobbintervju, eller prestasjon, konsert, eller du skal prestere da, i forhold til den fulle innboksen, eller noe som henger over deg, og som konstant gir deg en slags kronisk stress, som vi vel ikke er så utrolig vant med, som mennesker, annet enn kanskje i form av sult, så er det kroniske stresset som bryter oss ned, og som er utrolig kjeldig til alt det vi ser av sykemeldinger, folk som går på veggen og alle de tingene der. Mange av dem beskriver jo kommelsesproblemer også, som kommer til legen. Ja, det er morsomt fordi vår felles venn Per-Martin Storvik, som du har hatt kontakt med i jobbsamling tidligere, så vidt jeg skjønte. Og så er en god venn av meg fra da vi var veldig unge, han hadde jo en veldig stressfull periode som han fortalte om. Nå er jeg litt utleverende her, men han hører ikke på det her uansett. Fy faen, Per Martin, hører du på? Hyggelig å høre på. Kjempekoselig. Nei, apropos han, han fortalte meg om en sånn stressfull periode hvor han rett og slett glemte ut ting, helt ferske ting, hva han hadde gjort med... om det var i form av regninger eller et møte eller en e-postutveksling med noen som bare hadde blitt viska totalt ut i en slags dam av stress, både jobb og litt barn og hele pakka der. Det fascinerer meg. Jeg tror jeg aldri har vært i en så kronisk stresset situasjon at jeg har begynt å kjenne at hukommelsen min sletter. Men det er jo veldig interessant at det er en effekt, og det må jo være utrolig tydelig signal fra kroppen, at nå må du bare gjekke ned litt. Jeg tenker at det er noe vi kan gjøre noe med. Jeg tenker at det å stå i litt stress over en periode på noen måneder, eller kanskje også noen få år i en vanskelig periode av livet, det er jo noe mange opplever, men å bli stående større over tid, det viser seg å være ganske ugunstig for ukommelsen også på lengre sikt da. Jeg så en veldig interessant studie fra Sverige som jeg viste i boka hvor jeg intervjuet førsteforfatter, hvor man så på en sånn utrolig enkel variabel da, som sivilstatus. Forskeren bare på 70- og 80-tallet spurte en gruppe i 30-40, begynnelsen av 50-årene, om de bodde sammen noen, og da kom en svar enten, ja, jeg bor alene, Og det har jeg gjort på en måte alltid. I hvert fall de siste årene. Eller nei, jeg er skilt. Eller jeg er enke, eller enkemann. Eller jeg er gift eller samboende. Jeg tror det kommer dårligst ut, forresten. Når de tester hukommelsen om 20 år etterpå. Jeg tror jeg har lest det i sted. Jeg tror jeg var forbi skommet forbi. Jeg tror det var han som hadde bodd alene hele tiden. Han kommer dårligere ut enn de som har vært samboende eller gift. Sånn som jeg bor alene for eksempel da. Så da var risikoen litt økt for å huske dårligere. Men de som hadde vært i et funksjonelt forhold, men som hadde blitt skilt, de kom faktisk dårligere ut enn de som bare hadde bodd alene. Og på det igjen, de i 40-50-årene som rapporterte at «Nei, jeg har mistet parten min», «Jeg er enkel enkemann», de kom desidert dårligst ut. Det samsvarer veldig bra med noe som heter Holmes and Ray sin stressskala, hvor man har rangert en slavisk hvor mye ulike livshendelser belaster stresssystemet ditt. Helt øverst kommer det å ta på ektefelle, og på nummer to kommer skilsmisse. Det er klart de har vist denne undersøkelsen at det hadde målbare hukommelsesinvirkninger 20 år senere. interessant, for jeg tenkte meg en gang sånn, det er sånn jeg husker ikke feil fra boka til og med, jeg må jo lese litt nøyre, men det var jo da at jeg tenkte at det ensomhetsaspektet gjorde at det var et eller annet med det sosiale der, sånn gjør det på en måte tenkte, men at det kanskje at det var på, jeg sa vel at det var på bånd av de tre, men jeg gjør det for i kapittel om sosialstimulant så skriver jeg om bare den ene kontrasten jeg forteller ikke hele historien jeg ble usikker på Så da holder jeg litt igjen og så forteller jeg bare om samboene versus single. Det var det. Men så går jeg videre og avslør hele historien til Christer Håkansson, som han heter, han er en svenske forsker, hvor han da gikk videre og studerte de her som hadde blitt skilt eller hadde mistet en person i nær relasjonen. Så oppskriften på et miserabel, skal vi si, scenario, så er det sånn at du har bodd veldig mye alene, ikke hatt noe, og så blir du sammen med noen, og så dør den parten her med en gang. De må jo være på en måte veldig utsatt for stress. Det er ikke oppskriften på gode kommelser, nei. Men samtidig ligger det jo et potensiale for... for behandling da, hvis man vet om det det finnes jo hjelp man kan få kanskje for det der er jo litt sånn det med kjærligheten vi skal ikke gå ned i sporet der det å gå inn i noe som på en måte hjelper både deg som menneske og gi mening kan være starten på en familiehistorie hel pakka, men du setter så mye på en måte av eget følelseregister på spill da på en måte når du går inn i et forhold Og velviten med at de fleste har kanskje vært med i et eller annet brudd når de kommer opp i årene. Alle husker kanskje sitt første tenåringsbrudd, hvor ekstremt hardt og jævlig det var. Eller bare kjærlighetssorg og sånt. Så det er interessant at den stressfaktoren, tap av ektevel og skilsminister, kan blokke ut sentrale funksjoner i hjernen. Men på det positive siden, den som forblir i forhold eller klarer å opprettholde over tid, er jo den som kom best ut. Den som husker best, og det er jo kult. Er det liksom bare to streker under svaret, at det er en samfunnsøkonomisk vinst av at folk gifter seg og er sammen, og familiemodellen, og så videre? Fra et oppkommelsesperspektiv, så støttes jo den modellen i hvert fall. Hva er det du har sagt der, altså? Skal vi hoppe tilbake til det der med... Det var en ting jeg lurte på om det med demens. Hva skjer egentlig med hukommelsen vår når vi begynner å bli gamle? Når vi begynner å komme i 40-50 år, når du sa at hva er det som skjer oppe i hodet vårt da? Hva er det som skjer oppe i hodet vårt da? For det er vel ikke sånn at vi, noen mener jo at vi er ikke ment for å leve så lenge som 70, 80, 90, 100, 110 år, så er det helt naturlig på en måte at det skjer, mens noen mener at du har vel også gravd dypere, at det er fullt mulig på en måte å være helt klar i toppen til man er 100, 110 også. Du kan si, man snakker jo om normativ aldring da, og hvis det skjer på... Det som er normen eller gjennomsnittsforløpet for den viktigste hukommelsesformen som heter episodehukommelsen, eventuelt å huske hvor du la mobilen eller hvor du parkerte bilen, eller kunne gjenkalle noe av det vi har snakket om nå, så er det en funksjon som taper seg fra 50-60 års alder. 60 års alder kanskje. Da går det gradvis nedover på gruppenivå. Og så er det 15, kanskje 18 prosent som husker godt hele livet. - Genetisk? - Nå kommer det inn på hva som forklarer de individuelle forskjellene mellom folk. Det har man gjort veldig mye grunnige undersøkelser av. Seks kanskje undersøkelser i verden er gjort på tvillinger. For da finnes det statistiske metoder for å se på hvor mye av variasjonen i et resultat, for eksempel hukommelsestester, er forklart av lik genetikk. Og da finner man at mellom 30 og 60 prosent av variasjonen tilskrives likt igjen nå. Så kanskje 50 prosent, sånn i gjennomsnitt av de studiene som er gjort. Så er det jo fortsatt en del uforklart variasjon som skyldes andre ting enn arv. Og det synes jeg er veldig spennende. Du har et eksempel inne i boka her på en... Hva var det hun var? En nonne? Født på 1800-tallet, vokst opp på 1900-tallet. Kan ikke ta den, for det var jo også et eksempel på hvordan... Hun var ikke definert dement, men på en måte... Man skulle tro det ut fra hvis man så på data og bilder, men hun svarte helt... Ja, ta historien veldig kort hvis du... Mary, på 1900-tallet da hun levde i kloster i Baltimore, så samtykket hun i likhet med over 600 andre nonner i en del samfunn i USA til at ikke bare skulle forskere få kartleke hukommelsen deres, det var eneste detalj av hvordan de levde livet sitt, de skulle også få lov å undersøke hjernen deres etter at de døde. og det som var med Mary her, at hun illustrerer et av to hovedprinsipp for god kommelse gjennom livet. I hennes eksempel så illustrerer hun noe jeg kaller for reserve. Forskeren som fulgte henne, han så det at på 101 årsdagen hennes, eller litt etterpå det, så gjorde hun det ganske godt på en hukommelsestest. Det var riktig nok mer en hukommelsestest, en test også evne til å løse problemer og resonere da. Men hun fikk i hvert fall 27 av 30 poeng. Hvis du hadde gjort testen nå, så hadde hun nok fått kanskje 29 eller 30. Men basert på hennes alder, så skulle jo bare hun ha scoret kanskje 5-6, ikke sant? Så hun var ekstremt mye bedre enn alle andre 100-åringer. Det som var, at hun hadde kreft med spredning på det tidspunktet, så hun døde tre måneder etterpå. og som hun hadde blitt enig om med forskeren på forhånd, var at de skulle få lov til å undersøke hjernen deres, såkalt hjernobduksjon. Da gikk det ganske systematisk tilverks for å kartlegge graden av Alzheimers sykdom i hjernen. For Alzheimers sykdom er en hjerneobduksjonsdiagnose, som Alzheimers beskrev det på starten av 1900-tallet. - Det vil si at man bare vet det etter at personen døde? - Det er en post mortem-diagnose. Det er ikke helt riktig nå lenger, for vi har begynt å få en del teknologi som gjør at vi også kan sjekke det før døden. Gullstandarden er på smartemnet. Og hjernen hennes var liten som en rosin. Den var på rundt 700 gram der omkring. Hva var hjernen vår for eksempel? Jeg vet ikke, 1,4-1,5 kanskje. Ikke nok med det, men når man gikk inn i for eksempel hippocampus, som er den mest sentrale hjernestrukturen for episodeutkommelsen, så telt man vel 32 eller der omkring såkalt til plakk da som er et av kjernekriteriene for å få Alzheimer-diagnosen du skal ha noen sånne forandringer i mikroskopet som heter plakk og det forventet antallet var 4 så var det 32 da, så mye mer hun tilfredsstilte diagnosekriteriene for Alzheimer da spesielt 27 av 30 poeng på denne testen som var kjempebra ingen 101-åring gjorde det så bra mens hjernen hennes måtte være sats av sykdom. Og den diskrepansen der omtales ofte som reserve. Hjernes evne til å fungere på tross av sykdom. Og gikk man litt nærmere inn i historien til Mary da, så så man at allerede fra tidlig ungdomsalders hadde vært veldig interessert i lærersetting, begynte å jobbe som lærer, bare har tatt noen kurs, og jobbet egentlig som lærer i matematikk og realfag hele livet. og etter å bli pensjonist så bare fortsatte å gønne på, holdt kurs og drev med senere universitet. Hadde virkelig satt hjernen sin på strekk og utfordret den gjennom hele livet. Så teorien til Snowden og hans forskningskollegaer gjør seg av at fordi hun hadde brukt og utviklet hjernen så voldsomt, kanskje også på grunn av genetiske forhold, så hadde hun på en måte den ... Hjernemassen som var igjen, den var så bra utviklet at den klarte å kompensere for sykdom. Altså hun hadde reserve som ga henne gode resultater på sykdom. tross av sykdommen i hjernen. Du har også en analogi på det, at denne reserve som du forklarte nå, så er jo litt sånn som du kallte for software, mens den andre prinsippet var, eller hva var det du kallte det? Ja, hjernestilstand, det andre prinsippet. Som er da mer som hardware, at den på en måte kan krympe, utstyret kan bli veldig dårlig å få ringet, mens fortsatt er programvaren i stand til å prosessere det den er trent til å gjøre. Den klarer å benytte benytte seg av gjenstående hardware, eller gjenstående ressurser, selv om den har begynt å skrante. Så den er fleksibel og har mulighet til å, la oss si en datamaskin du har kortsluttet noen kretser og har færre komponenter å spille på. Men fordi systemet er så effektivt, så flink til å utnytte seg av gjenstående komponenter, så har du likevel en bra fungerende maskin. Forteller det også at vi bør holde på med alt av ikke kronisk stresser i form av kryssår, utfordringer i quizzer, sjakk, for å holde ting i gang? Svaret er entydig ja, men jeg kan prøve å ututby litt. Det aller viktigste er er alder 0-25 år, for da hjernen formes, da reserven støpes. Hjernen er aldri så fleksibel og utviklings... Utviklings... Påvirkelig? Påvirkelig, på godt og vondt, som i den tidligere Ja, to, tre første ti årene av livet. Er det da så at det er enda sterkere i tenårene enn det er på begynnelsen av 20-årene? Det kan skje sånn at ja, men det er individuelt i forhold til noen år vel utviklingstoppen litt tidligere enn andre da. Man bruker litt mer tid på det. Det er kanskje litt kjedelig, men jeg vil tro at de fleste lytterene her har gjennomført videregående og sånt. På verdensbasis er det at man ikke klarer å få utviklet hjernen gjennom skolegangen. Det er mer sentrale... risikofaktoren for at de har demens i høy grad i befolkningen. For det er da du støper og bygger opp reserven. Men så er det det du spør om, "Jeg er i 30-årene eller 40-50, skal jeg fortsette å trene hjernen?" Det kan se ut som noen studier viser holdepunkter for det, men det er viktig å huske på at sånn som jobben din, det er hjernetrening. Det at du sitter og intervjuer eller lærer nye konsepter og lester opp på andre... gjester du har her, det er på en måte trening da. Jeg tror ikke det har noe hensikt for deg å bruke, la oss si du jobber 8-10 timer om dagen, da har det ikke noe hensikt å løse kryssord og spille sjakk. I tillegg til det, hvis du tenker på utsatt ukommelsesvikt da, det tror jeg ikke vi har noen grunnlag for å si. Andre aspekt er hvis du har blitt pensjonist, sluttet jobb, Kanskje du er en av dem som har spart av penger så du kan gå med pensjon tidlig, kanskje når du er 50. Bare, ja, nå skal jeg ikke gjøre noe som helst. Det kan skje ut å være ugunstig. Noen studier viser at det man går av med pensjon, så faller i hukommelse en litt annen profil. Det skjer som det øker risikoen for at man gjør det dårligere på hukommelsestestet. Du må bare se an litt i forhold til din egen situasjon. Har du et helt passivt... Kanskje du har blitt arbeidsleder eller du står utenfor jobb akkurat nå, da er det kanskje viktigere å sende med jobb. - Hvis du har det gode grunnlaget fra 10-årene og 20-årene, trenger du anstenge deg mindre mentalt og trene når du blir eldre? Det kan som sagt skje ut som at det man går av med pensjon, så er det de som slutter å... Man har gjort bare basert på spørreskjemer, spurt i hvilken grad man holder på med. Typer ting du spurte om, sjakk og spøker og sånn. Det skjer ut som man bør fortsette å velike alt, men det er den reserven, den bygger du opp i starten. Ja. Så du får på en måte ikke kommet noe lenger opp enn det du er når du er 25-30. Da er du på toppen på en måte. Da du bygger den beste hardwareen på den tiden. Softwaren. Softwaren, så softwaren mente jeg selvfølgelig. Så hardwareen er det andre konseptet. Riktig. Hva mener du at ungdomsskoleelever og videregående elever, hva slags aktiviteter, konsepter, hva mener du er det som generelt er viktig at ungdommer gjør for å makse den software i denne fasen? - Det skoentrykket er på dem som gjennomfører, det er faktisk de som ikke gjør det. - Så undersøkelser som er gjort på mange hundre tusen personer, De har ikke tillatt for mer sofistikerte analyser av om det er best å gjøre matte eller studere filosofi eller bli med digital læring for eksempel. Så gode data har vi ikke på det når det kommer til å få sviktende ukommelse 40 år senere. For å ha et datamateriale med personer som har for eksempel ukommelsesvikt eller demens i dag, ikke sant? Ja. og vite nå hvordan de gjorde det på skolen for 60 år tilbake, da tillater forskningen bare å være enkle variabler, sånn som fullførte person, grunnutdanning eller ikke. Jeg tror ikke vi kan gå inn mer i detalj, men en undersøkelse som jeg skriver om i boka, er jo den tilleggseffekten som fysisk kondisjon utfører har i ungdomsårene. Det skjer som det booster reservene ytterligere dersom ungdom er i bedre fysisk form. Det er nok sannsynlig å snakke om at fysisk trening stimulerer vekststoffet i hjernen. Blant annet er det et mye omtalt stoff som heter BDNF som skilles ut når vi er fysisk aktive, eller selv når vi driver kondisjonstrening. Det stimulerer til nydannelse av synapser eller kontaktpunkter mellom nervecellene Det kan jo spille en stor rolle i ungdomsårene, hvor vi lærer så mye på skole. Er det uavhengig på hvor interessert man også er i ... Er det så vidt det vi vet nå, at det er så generelt at så lenge du går på skole, om du gjør det ekstremt bra eller gjør det helt middels, det har ikke så mye å si. Det viktigste er at den stimulansen og miljøet er der, at du hele tiden ... bli tvunget inn i å ta stilling til nye retninger innenfor hva du er interessert i. - Basert på det vi vet. Det er sikkert mer nyansert enn sånn. Det eneste vi vet er at det er en tilleggseffekt av å ta høyere utdannelse. Hvis du bare fortsetter å stimulere interessen innenfor musikk, akademia, hvis det er din ting, så ser det ut til å ha en ytterligere beskyttende effekt enn dersom du bare gir det etter videregående. - Hvis du skal gjøre høyere utdannelse, da får du nesten litt ekstra vekthall, mentale vekthall av å ta det i begynnelsen av 20-årene enn å reise rundt i begynnelsen av 20-årene. - Spørsmålet er hva du gjør på reise. - Ja, det er sant faktisk. Hvis du bare ligger på stranden og drikker margariter, og drikker og fester, eller er tourguide, da brenner du av egentlig. Hvor mye vet vi om det? For nå gikk jeg rett tilbake igjen til mine verste sydenår. Det var 1920-21-22. Da var det slutt, tror jeg. Men da var det ekstremt mye festing og drikking. Og for øvrig en person som er helt motsatt av denne var ti år etterpå, som på en måte tanker på intellektuell tørst, da. Lyst til å lære ting. I 30-årene var det sånn, man lyste til å lære alt. Lyste bare å skrive ting, lage ting, produsere ting. Og i begynnelsen av 20-årene så var det det gode liv, da. Rett og slett på type sånn fest, moro, damer, spill. Ja, den type... Så på en måte hvor... Hvordan spiller det inn? Vet vi noe om det? Både en alkoholmengde. Fylla, mener du? Både fylla og det der, i alle fall jeg tror veldig mange som er mye påfyll og mye fester, er jo ikke i den store intellektuelle søken i den livsfasen. Det handler sikkert om når man når toppen, og når man blir sikkert moden på ulike tidspunkter. Men det er jo på en måte undersøkelser som ofte har studert en og en ting her da. Hvis man skal se på forskningen, så må man se på hvilken rolle spiller alkohol per se. Det er jo godt studert. Vi må også huske på at selv om man har dratt mye på fylla i kanskje noen år i starten av 20-årene eller slutten av 10-åringene, så har det en negativ innvirkning. Samtidig må man se hvor mye det veier på vektskålet. Hvis du ellers har gjennomført skole, vært aktiv, fortsette senere i voksen alder og trene gjerne yrkesaktivt, så er det nok sikkert ikke så negativt, men - Men fylla er vel en av de mest, og langvarig alkoholbruk er vel en av de mest undervurderte risikofaktorene for sviktende ukommelser senere da? - Det må jo være litt forskjell, for tilbake til det med sjokkstress og kronisk stress, det med alkoholisme, hvor du drikker hver dag i moderate eller store mengder, så er det jo helt annen effekt enn den grøftfylla på den lørdagen, som jo på en måte gir kroppen nesten sånn ordentlig, et ordentlig sjokk, og det kan gjøre at du faktisk på andre siden også renser hele systemet hvor du kvitter det her med virkebokstav, betalt alt. Jeg kjenner jeg som har doktorgrad på fylla, og hvilke konsekvenser det har i forkommelsen. Det ser ikke ut som det er noen positive effekter ved det. Det er en ren skadelig effekt, men så har hjernen en viss evne til reparasjon, Så hvis det går lenge mellom hver gang, så henter hjernen seg inn. På sikt har du en negativ innvirkning. Det samme viser seg dersom du kommer over 14 enheter jevnt i uka. Både jevne, over 10. 14 enhet i uka. Det er du som hører på regnet, når vi er i regnet. To pils, to glass rødvin, eller to shots hver dag gjennom uka. Det er av ansett som ... Det du kommer over det, gir det målbare innvirkninger på hukommelse og hjerneforhold. Ja, riktig. En linjær doserespons. Ja. - Ja, ikke sant? - Er du alkoholisert og drikker 6,5 liter hver dag, hver eneste dag går gjennom, så skjer man mye større. Så det er et doseresponsforhold i forhold til testene og hukommelser. - Er det noen form for rus i narkotikum som man vet forbedrer eller gjør noen spennende ting med hukommelsen? Det eneste jeg skriver om i boka, fordi det er så mange, er jo nikotin. Sånn at det er sikkert flere andre stoffer som kan skjerpe deg, sånn som amfetamin-lignende substanser for eksempel. Jeg har valgt å skrive om og sette meg inn i det som er mer mainstream, sånn som nikotin, så er det også mer studert. Og der er det vel bare negative ting, vil jeg tro. Problemet med nikotin er at, som jeg erfarer, fordi jeg har snust i mange år avhengig av det fortsatt, er at det har nok en evne til å bedre arbeidsukommelse og det vi kaller fokusert oppmerksomhet til en viss grad. Det har jeg gjort undersøkelser av det, der og da. Har kaffe også en litt sånn effekt kanskje? Kaffein er jo også en stimulant som kan virke inn på... På lignende systemer, ja. Men er det bare for å skyte inn der da, fordi jeg tror jeg så på en sånn Tim Ferriss-video her om dagen, bare sånn selvfølgelig sugget meg inn igjen via algoritmene på YouTube, og så bare sånn, hvis du føler deg veldig sånn overwhelmed, eller veldig sånn ufokusert, så hadde han liksom... typisk 5-6 råd, YouTube-klipp. Og tre av rådene var bare sånn, kutt på koffeinen. Og jeg kjenner meg litt igjen i det, for hjemme hos oss, spesielt når vi har et hjemmekontor under korona, så prøver vi å holde oss til to kanner kaffe før klokka 12-1. To kanner kaffe? To kanner kaffe. To fresskanner. Og jeg drikker det meste av det. Så det er jo gjerne, jeg kan drikke 5-6-7 uten problemer, men på en måte nå gjekker jeg det litt ned til en kanne, så vi prøver å dele på. Men det blir jo to, tre, fire svære kaffekopper. Jeg tenker jo ikke at det er sånn lite produktivt, men det kan ofte... Kan jeg forbedre noe med meg selv? Kan jeg gjøre meg enda mer fokusert på hvorfor jeg gulper på den kaffen hele tiden? For det er jo den første kaffekoppen som er det fantastiske. Jeg sa til dameen i går, jeg gleder meg til å stå opp i morgen, for jeg gleder meg til den første kaffen. Det er jo addict som du sier. Det er kjennelfølelsen der, ass. Jeg skal ikke si mye om koffein, jeg er avhengig av koffein selv. Det høres ut som to kaner før kvartal 12 at det har noen innvirkninger på hjertekarsystemet og sikkert stressen av kroppen, og virker kanskje litt stressende, jeg vet ikke. - I og med at han er ekstremt opptatt av å optimalisere å teste ut ting og ekstreme ting med liv og vaner. Når det kommer fram så tenker jeg at det må være noe som er selverfart. Og så tenker jeg at det er ingenting naturlig eller ingenting som ikke fører godt med det jeg tenker over heller, og de får gulpe opp i den kaffen hele dagen på en måte. Det er mer en slags ... en utrolig deilig ting å drikke tidlig på morgenen, en eller to kopper, og så kanskje etter et måltid, i kanskje den største payoffen, ellers blir det en kosedrikking utover hele dagen. Koffein, Nikotin, ja. Du kan bedre arbeidskapasiteten kanskje i riktig mengde. Hvis du har riktig mengde av nikotin, så tror jeg du kan gjøre det i seg selv. Problemet er at nikotin er veldig avhengig av skapene. Når du inntar nikotin i form av tobaksrøyk, så er det noe med forbrenning av tobaks som har en veldig skadelig effekt på hjernensene i blodårene. Sånn at tobaksrøyker er jo... Både i midten av 30-årene er det personer som husker dårligere enn de som ikke røyker, og personer som også er mer utsatt for å få demens senere. Hvis man kan, så vil jeg anbefale å innta nikotin uten å forbrenne tobakken. Det er vel ca. 9% som røyker hver dag fremdeles i Norge, så å gå over til en annen form for nikotin dersom man ønsker å fortsette med nikotin, er kanskje anbefalt fra et hukommelsesperspektiv. Ja. Jeg hopper litt tilbake igjen til, og du nevnte jo også demens, noe jeg mener å ha lest eller hørt med tanke på demens, men når folk snakker om at vi skal forlenge menneskers levetid, og nå er vi jo på, jeg vet ikke hvor mye, 120-130 år, det er vel absolutt lengste, og noen mener at vi liksom vil blant oss nå så lever den første 200-åringen. Hvem vet? Men er det ikke litt sånn, mener du å plukke det opp, at på et eller annet tidspunkt, det er ikke alderdom vi dør av, men at det er slik at hjernen på et eller annet tidspunkt er demensungåelig i det lange løpet. Er det det som er det hovedproblemet for at vi kan leve veldig lenge? Jeg tenker at kognisjonen, eller måten vi tenker på, er det som gjør at vi i oss selv da. Så hvis ekstrem alderdom gjør at du på en måte taper kognisjonen din, men kroppen din fortsetter på en måte, da har du ikke noe hensikt til å være i livet. Det er ytterst en konsekvens. Men om det finnes holdepunkter for å si at det er demens som gjør at vi på en måte ikke kan ha gode liv godt inn i hundreårene, det er jeg litt usikker på. Vi vet jo litt om mekanismene som gir demens sent i livet. Det er jo Det ene har jeg jo nevnt, det er åreforkalkning, som langt på vei er forebyggbart. Det andre er alzheimer som vi ikke helt forstår enda. Det tror jeg nok vi kommer til å forstå mye mer av de neste 10-20 årene. Vi var jo nesten ved å få en medisin som, eller den ligger vel inne hos FDA i USA nå, som er en immunterapi for å bremse de her stoffene som er kjennetegnet ved alzheimersykdomen. Det er ikke lang tid før vi klarer å stoppe, eller kanskje forsynke utviklingen av dem ved hjelp av medisinsteknologi. For når du ser i første tegnet til demens, er det sånn da er det, da er det bare et spørsmål tid før det er på en måte fullbyr. Jeg vet ikke om du svarte på det helt i starten, men er det da unngåelig at vi kommer til punkt B? Ja, så spørsmålet er om i det du har fått demenssymptomer, har det gått så langt at det fortsetter å gå nedover. Det jeg i hvert fall kan si er at hvis du har fått symptomer på demens, at evnen din til å bruke språk eller hukommelse er så svekket at du ikke klarer å fungere selvstendig, du trenger plutselig hjelp, da har du nok hatt sykdom i mange, mange år, 10-20 år allerede. Sånn sett er det jo å tenke på at du har kommet ganske langt. Jeg husker nå fikk jeg en sånn flashback til min egen bestefar og han. Det var jo et par år etter at min mormor døde, så han var veldig stasjonær, satt og egentlig bare så på TV, og bare levde årene sine. Han levde den der ensomheten, og holdt ganske lenge egentlig at min mormor døde, så satt og så på TV og gjorde sine rutiner. De senere årene vi kom på besøk til ham, så var det jo på en måte sånn, heldigvis var det en kort periode vi fikk oppleve det, for det er jo en av de tingene som sitter igjen litt også de siste årene, det skrudd sammen litt rart på den måten, at vi ikke husker kanskje de siste gode årene, men de aller siste kanskje litt ufine årene, eller på en måte litt uhyggelige årene, men da var det sånn at han glemte, ja, det han nettopp hadde sagt da, sånn for ett minutt siden liksom, og spurte hele tiden hvilket fly vi skulle ta hjem, og når skulle vi ta hjem, og liksom det er, Jeg husker første gangen, du vender deg til det litt også, men det var en vond opplevelse. Da var han i en slags demensfase, sannsynligvis. Fordi det var et slags bevisst liv der. Det var ikke helt natt, men det var en konstant glemming av hva han hadde sagt for 30 minutter siden. Det er sikkert det veldig vanlige, vil jeg tro. Det høres ut som om jeg hadde vanskeligheter med å etablere nye minner. Det gjør det ofte vanskelig å fungere selvstendig i hverdagen. Du kan fortsatt ta et meningsfullt liv og ha et rikt liv i samspill med andre. Men det kan jo være at han var demensfungerende, som vi kaller det. Fordi han ikke klarte å lagre nye minner så godt, så kanskje han hadde litt mer behov for hjelp fra dere, sannsynligvis, eller fra... fra det kommunale vil jeg anta er det du også kjente med at i hans tilfelle var det også ekstremt mye rasseri, så plutselig sånn spontant rasseri på helt sånn små ting med skjell ut sine nærmeste familiemedlemmer og sånne ting som bare man skvetter litt av da, som er veldig sårende jeg har også tenkt sånn at kanskje det også er veldig vanlig forbindelse med det at man rett og slett blir bare at kroppen bare agerer med sinne fordi den ikke helt vet hva som foregår, jeg vet ikke Du er inn på et veldig vanlig symptom som vi kaller for agitasjon eller aggressivitet, som vi kanskje ser hos 50% av dem som har demens, som handler om emisjonsregulering og en beslekt evne som er slekt med kognisjon som styres i hjernen. Det er veldig vanlig. Faktisk, når vi spør pårørende, familiemedlemmer og sånn, hva de synes er mest vanskelig med det å ha demens, så er det ofte ikke hukommelsen. Den kan irritere seg litt over det, men det vanskeligste er ofte sinne eller det vi kaller for ledsagende symptomer ved demens. Du har jo også en god seksjon i boka med gode veier eller gode måter på ... Hva kaller du for noe? for å trene seg opp, styrke ukommelsen, trene hjernen fra 40-50 årene. Jeg husker ikke om det var tre levevaner? Levevaner var det. Hva er de tre levevanene som du ser der? De spiller inn på to prinsipper for ukommelse. Det første prinsippet som vi snakket litt om i denne nonnestudien, det at en hjerne som husker godt hele livet, den er stort sett... godt utvikle, de har en bra software. Hvordan kommer du dit? Jo, du må stimulere hjernen og trene. Hvordan gjør du det? Jo, du tar skolegang, videreutdannelse, du er yrkesaktiv, du driver med mentalt stimulerende aktiviteter hele livet. I tillegg bor du gjerne sammen med noen. Hvis du ikke gjør det, så er du i hvert fall sosialt aktiv. Du sørger for at du hører godt. - Yes. - Alle de måtene, bygge opp reserven din og sørge for at du vil like å holde det godt utviklet softwaren din. Det er det ene levebanen, hele tiden holde på å stimulere hjernen sånn. Du kan ikke bare stimulere, du må også ta vare på hardwaren til hjernen din. Hvordan tar du vare på den? Jo, det aller viktigste, vi har holdepunkter for å si at vi kan gjøre noe med, det er hjernens blodårer. Vi kan faktisk en god del om hvordan vi vil like å holde dem, for det er veldig viktig for rukommelsen. Den trenger jo konstant strøm av energi og drivstoff. Det viktigste du kan gjøre er å ha normalt blodtrykk, særlig midt i livet ditt. Vet du hva blodtrykket ditt er? Aldri målt det. Aldri målt det. Jeg har vel sikkert vært hos legen på en eller annen gang, eller kanskje forbindes med militæret, men jeg kan ikke huske at det har vært noen problemer rundt det. Nei. Det med blodtrykk, det er ikke nødvendigvis at det har veldig mye med overvekt til å gjøre nødvendigvis. Det er et veldig godt spørsmål. Det er associert med overvektet, som en av mange årsaker til at blodtrykk kan stige. Det finnes mange andre årsaker, og den viktigste er alder. I vestlige land er det en nærmest linjer sammenheng mellom alder og blodtrykk. Det er normativt, det er det vi ser normalt, men det er ikke bra. Blodtrykket begynner å komme på verdier over 140 på 90, som vi sier, som er definisjonen av høyt blodtrykk, så begynner vi å få innvirkning på hjertekarsystemet, men også på måten vi tenker på, eller kognisjonen. Veldig interessant studie fra 60-tallet. Du vet at flygeleder og piloter, de er jo nødt til å tenke veldig raskt. Og de gjennomgår jo veldig nøye sertifisering for at de skal være sikre til å fungere som flygeleder og piloter. I USA har man hatt et program på det her veldig lenge og testet også hukommelsen og hva raskt de reagerer. Og da var en aldringsforsker der som så på personer med høyt blodtrykk som var i 30-40-50-års alder Og så sammenligning av testresultatene deres, og det er faktisk tester vi bruker fremdeles, for de er så bra. Når jeg tester ukommelsen til folk på sykehuset, så bruker jeg de samme testene som han brukte. Da er det sånn at jevnt over på alle sju tester, så gjorde personer med høyt blodtrykk det betraktelig dårligere enn personer med normalt blodtrykk som gruppe. Og det er mange teorier på hvorfor det er sånn, Det var en gammel undersøkelse som ble glemt, fordi man så at tøkt blodtrykk hadde mye å si for hjerteinfarktrisiko, så man ble mer interessert i å forske på det. Vi kom på starten av 2000-tallet igjen og plukket opp det med blodtrykk og kognisjon, måten vi tenker på, hvor rast vi tenker. Reaksjonsevne. Nettopp. Det ser ut som det er den type oppgaver som ... påvirke seg av høyt blodtrykk, særlig over tid. Så det er noe alle gamlinger der ute kan gjøre med god samvittighet, opp på iPaden sin med reaksjonspill, hvor man faktisk trykker fort, nettopp. Lydsjakk for eksempel, det er jo to flur i en smekk. Hvis jeg hadde vært eldre voksen og virkelig skulle trent hjernen, så hadde jeg nok trent reaksjonstid. Det er jo oppgaver som visst har overføringsverdi, for eksempel til bilkjøring, som mange godt voksne er opptatt av. Jeg sa det til Kåpiss her om dagen, da jeg var veldig nøkkelig, jeg er jo veldig glad i å plukke noen på jevne anledninger, den boka til Daniel Kahneman, Tenk fort og sakte, så sa jeg til Kåpiss, hva faen tenkte jeg, hvor komplisert bilkjøring er, hvor mye vinkler fart er, egenbil, andre biler, trafikkbiler, hvor mange sånne kalkuleringer du gjør mens du kjører som du ikke tenker over, som er sånn system 1 innøvde ting, mens du sitter og prater og kanskje hører på musikk eller podcast, men hvor utrolig smidt trafikken egentlig går, er helt sykt å tenke på, med tanke på hvor komplisert trafikken er. Hva vi tenker på er at alle er nesten på system 1 automatikk, og så kommer det noen som er sånn el-vak på bilen, eller som bare fucker opp hele trafikkmiddelet, fordi det er bare sånn, oi, nå er det noen som gjør noe annet der. Det med kjøring er fascinerende, og trafikk, og bare se på europeisk trafikk og sånn, når det går så fort, og hvor lite det skal til for å få den kollisjonen da, for å få den ulykken. - Det tenker jeg også at kognisjon spiller en rolle. etter hvert som man begynner å bli eldre. Og noen er jo ting man kan vel likeholde. Det er jo kult å kunne kjøre bil lenge, hvis man har lyst til det. Og det å kjøre bil, er ikke det også på en måte en øvelse i seg selv, bare for testereaksjonshemmene? Sannsynligvis, ja. Bare at du øver i felten, det er jo ikke problemet. For man kan jo ha problemer. For du heller får sett bilspill på... Ja, kanskje det. Men det er interessant da, det er jo... Jeg tenkte på det der med at vi hoppet tilbake igjen til jeg fikk tak i sånn at de som bor med andre og som hele tiden har jevnlig på en måte stress på å å trimme hjernen i forhold til arbeid, eller jakte, hente mat, steg som veldig forhistorisk primalt, sånn at de menneskene som evolusjonsmessig kanskje søkte å være mer alene, de overlevde ikke, mens det å være i en større gruppe, passe på hverandre, det ga en fordel, det å holde hjernen i gang med disse tingene her, det er sånn make sense på en måte, hvis du Prøver å gjette oss litt frem til hvordan private mennesker opererte sammen. Tenkte jeg bare på når du snakket i sted. Det er noe jeg håper at du skal si nå. Jeg må bare spekulere videre på det. Men jeg tenker jo at det virker som vi er rigget for å bo sammen og fungere sammen på den måten. Og at det også har positive innvirkninger på hvor godt vi tenker. Ja. Og så var det blodtrykk vi snakket om nettopp. Hva er de fremste rådene og måtene på å senke blodtrykket når du begynner å bli gammel? Jeg tenker at man ikke skal begynne å bli gammel før man sjekker det. Jeg tenker at innen man er 40 skal man vite hva det er. Og hvis det er for høyt, så er det skoen trykket. Høyt blodtrykk ser ikke ut til å ha den samme effekten om du er 80 år. Dette er viktig når du er 40-50, da det spiller en rolle for ukommelsen. Det er en enkel råd. Hvis du har en for høy kroppsmasseindeks, eller overvekt, så vil det å gå ned i vekt, ikke store mengder, altså 5% kroppsvekt, vil ha en gunstig innvirkning på blodtrykket. Fysisk trening, kondisjonstrening, har en gunstig innvirkning på å senke blodtrykket. har en gunstig innvirkning. Da snakker vi ikke om ekstreme kost, men kanskje kosthold som mindre mengde salt i seg, for eksempel. Mindre prosessert mat. Alkohol, kanskje denne grunnen til at alkohol også har en negativ effekt på hukommelsen, er kanskje via veien om høyt blodtrykk. En av de vanligste årsakerne når leger har gjort alle mulige tester, hos en person som har høyt blodtrykk uten å finne årsak 1, så er det som oftest underrapportert alkoholoverforbruk. Så det vil senke blodtrykket hvis du ikke drikker for mye. Du har kanskje lest i aviser at det å drikke litt vin er bra for blodtrykket. Det er snakk om ekstremt små mengder vin. Så med en gang du kommer over 14-1, så har det en ugunstig effekt. Riktig. Er det på en måte... gitt at de 14 enhetene er spredt på to hver dag, at det er kronisk. Jeg synes det er på fylla, det er jo ikke blodtrykket. Men er det 14 enheter på en dag bedre enn 14 i løpet av en uke? - Ingen av dem er bra. - Det var kanskje litt på ekstremt. La oss si at du deler opp i to chunks, med syv enheter onsdag og syv enheter lørdag. Er det på en måte bedre i hermetegn? - Det er sannsynligvis dårligere. Hvis du samler 21 på kort tid, da får du en sånn binge. Prøv å fordele så minst mulig utover lengst mulig tid. - Mediterranian style? Med det "training style" som jeg visste var gunnestig. - Ikke det norske. - Sjakker. - Men vi gjør så mye annet riktig. Er ute i frisk luft og holder oss fysisk aktive. Og gjør mange andre ting i moderasjon, så jeg tror ikke vi er så ille likevel. - Hva synes du om det norske kostholdet? Om det er noe vi kan kalle det norske kostholdet lenger, i forhold til hukommelse? - Det synes jeg en del om. - Før? Jeg skal gi litt om kosthold i boka og intervjue en del kostholdseksperter. Hvis vi ser på de undersøkelsene som er gjort, så er det varianter av den dieten man spiser rundt middelhavet, eller middelhavskostholdet, som har best dokumentert effekt på hukommelsen. For de som ikke vet hva middelhavskosthold er, så er det... Det er jo en sammensetning av elementer, men det er typisk ubearbeidet mat, lite raffinert mat, ting som er laget fra bunnen av, ting som består av lite prosessert sukker, lite rødt kjøtt, mye extra virgin olivenolje, nøtter, masse frukt og grønt. Så det er vel ikke en vegetar-diet, men det er vel en ganske begrenset, når det kommer til rødt kjøtt, ja. og kanskje veldig fokus på frukt og grønt også, så det er det jeg forstår. - Ja, og jeg har litt lite karbohydrater. - Ja, og ganske lavt på karbohydrater. Selv om det var ikke noe sånn ekstrem, det er ikke noe keton det, tror jeg. Det er vel begynnelsen på å gå inn i det landskapet der. Og det, apropos, hvis det er noen som hører på noe som synes det høres veldig interessant ut, så sjekk ut episoden med Fedon Lindberg, som var innom her. Å, shit! Hukommelse. Hva skjer da? Jeg vet han har vært her. Fy faen, jeg vet ikke når, men du finner den oversikten da. Så du husker at han har vært her i hvert fall? Ja, det helvist husker jeg det. Jeg husker nesten alle gjestene som har vært her, men når de var her, det er faen meg vanskelig å pinne på. Det er gjenkalling, vet du. Men det synes jeg er veldig interessant, at en sånn type sammensetning av et kostholdsmønster har effekt. Mens ekstreme kosttilskudd har vist ganske ingen effekt. Når det gjelder kosttilskudd, så er det litt mer nyansert. Hvis du ser på folk uten vitaminmangler, så finner man ikke noe effekt i systematiske gjennomganger. Men B12-mangler er en klassisk årsak til hukommelsesvansker. Hva er det man mangler da? B12, det er jo vitamin B12, som typisk er i kjøtt for eksempel. Ja. Da hjelper det å ta tilskudd. Hvis du har opplevet dårlig hukommelse i midten av livet, og ikke har noen risiko for demens, så vil det være greit å sjekke B-vitamin-nivåene sine og få B-vitamin-tilskudd hvis du ligger glad på det. Tror jeg Overload med B12-fett spiser... kanskje uten å overdrive tre eller fire first price entrecote i uka. Det er helt nydelig, altså. Har du borti det? Nei, aldri prøvd. Spiser du noen så helle biff, eller? Ja, jeg er glad i biff, ja. Og så lager du hjemme også, eller? Jeg lager hjem av og til, ja. Altså det prøver jeg å overbevise. Stekker du på panna? I ovnen, ja. Hvis du har den skikkelig tjukken, så må du gjerne ta fidersen der. Først på panna, og så inn i ovnen, kanskje. Men det er jo... - Men har du kontroll på når den går inn i ovnen da? - Jeg lurer. - Kan man ikke bruke sterkere thermometer da? - Jo, kan det. Men tenk hvis du lager biffer til ofte flere eller til... Nei, der er det. Kanskje lagde jeg to, kanskje? Ja. Nå avstører jeg meg selv som vi kjenner som bifeksperter. Det klarte jeg ganske bra. Bokstavlig grilling her på bif. Nei, det er ikke det ekspertene. Panna er bra. Det som er gøy med å lage bif flere ganger i uka, det er at du blir jævlig god på å steke bif i de stekepannene du har, og du blir god på de induksjonsplatene. Du treffer seg utrolig godt på siden. Men du har det i stekehånden helt tatt? Du bare... - Nei, det er ikke det. Selv på de tjukke, da gnir jeg meg hen og tenker at nå får jeg en utfordring. Denne skal jeg greie, for alle liker biffen sin på forskjellige måter, men jeg vil ha en blodig medium rare. Men nøkkeren er å ha så varm panne som overhodet mulig. På induksjon har du den boost. varmen, og den er både en farlig å ha på for lenge, men den kjørte jeg faktisk til lunsj i dag, og det ble helt sinnsykt bra. Det blir jo jævlig mye røyk da, og mye dritt. Men tilbake til first price biffen, den jeg prøver å proklamere litt, uten at jeg er noe sponset av first price biffer her, enda hvertfall, så er det sånn, det er en av de beste biffene du kan kjøpe i butikken. Jeg har vært gjennom Gilde, jeg har vært gjennom masse langtidsmøler og greier og sånt, men first price biffer, det er topnordskaldt. Det er helt sjukt hvor ofte jeg spiser first price entrecote, det er ikke sånn, faen så bra kvaliteten var på denne her også. Jeg vil si at 4 av 5 holder veldig, veldig høy kvalitet. Så det er skikkelig biffetips. Det må du ta med hjem, og så tar du to first-price-antrikotter oppi stekkepanna, og så har du Hva er det vi har mer av? Godsaker, det blir jo fort en mozzarella. Deler den på midten. Tomatskiver. Litt grann olje. Det er litt mediterranen-style. Da er det mediterransk, ja. Så da fikk jeg faktisk vann i munnen. Spiste biff i dag. Jeg får mer lyst på biff igjen. Det har vært en jævlig stygghet, faktisk. Jeg er biff-addikt. Men fra B til å snakke om kosthold og kosttilskudd, det er det jo mange som er opptatt av. Jeg føler foreldre og tanter og familie og unge også, men kanskje mest gamle er veldig opptatt av kosttilskudd og tar det gjerne bare av ren vane. Og småbarnsforeldre også er veldig opptatt av kosttilskudd til barna sine. Mer av at det er bedre å gi for mye enn for lite. Det er sånn jeg føler at det er Kanskje litt sånn med vitaminer og kostelskudd. Det har ikke noe dokumentert effekt hos personer uten vitaminmangler. Nei. Så jeg skriver om en kare i boka som har tatt for mye vitamin D og fått hukommelsesproblemer på grunn av det. Så jeg skal være litt obs på det. Med flere tilfeller av nettopp det, for det kan jo være veldig mange ting han... Og andre ting som spiller inn der. Ja, det skriver flere. Hva som stikker av... Det var personer som han som tok et spesielt D-vitamintilskudd som hadde veldig høye mengder av D-vitamin i seg. Hva var det for noe? Soledekt, tror jeg. Det skrev jeg i boka. Det tatt av markedet heldigvis nå. Er det det? Ja. Fordi får du for mye vitamin D, så kan du få høyt kalk i blodet. La oss si du har andre sykdommer i tillegg, så kan det bli potensielt skadelig. Vitamin D er det vi får naturlig fra sola. Ja, det var sola. Så det er fint å ta litt D-vitamin. Sannsynligvis har D-vitamin spillet en rolle for hukommelsen også. Så det er veldig fint å ikke ha D-vitaminmangel. Hvis du tror du har det, så kan du teste fastlegen. Ja. Og hvis du har det, så kan du ta litt D-vitamintilskudd. Bare ikke overdrive, ikke gå inn i noen ekstreme greier. Det er ikke som å sole seg for mye, det er litt av det samme. Det er jo bare å gå ut i solen, så er det kanskje best oppskriften. Best oppskriften. Naturlig å få det inn gjennom huden. Jeg kranglet med en dame senest i dag tidlig, at hun har lyst til å smøre ungene med solkrem når det er 10 varmegrader ute, og sol, tenker jeg, nå må vi roe ned litt på solkremen her, kan vi vente, hvis vi er på stranden da, og de skal være ute der i 4-5 timer i sol, da kan vi klatte på det, så tenkte jeg sånn, fy faen, det kan jo ikke være nødvendig, det må jo være bra at de får litt sol på kroppen på de få stedene de er i hverdagen. Så jeg er glad i solmannen. Det er bra. Så, ja, kostelskudd, var det noe mer vi burde touche innom der, eller? Nei, Jeg tenker at vi har snakket om det kostholdet som har best dokumentert effekt. Du spurte hva jeg syntes med norske kostholde er. Når du spør de her ernæringsfysiologene som har vært med å lage retningslinjer for kosthold i Norge, så er det ganske likt et tilpasset middelhavskosthold. Hvis du leser inn på det, så tror jeg ikke det er så ille. Men det er jo litt vanskelig å faktisk følge med retningslinjer for mange. Ja. Det er mye diskusjon her, det er litt vanskelig også, fordi det er mange som sammenligner både atleter og toppidretter de overdriver med. Og man bør jo kanskje heller gå ned på et enda, for de har jo gjerne et behov som ikke ligner på noe av det hver mann trenger for å komme i god form. Sånn som for eksempel han trener til Emil Mek, han UFC-fighter og sånn, det er jo ekstremt viktig at han får i seg mye karbohydrater, for det er så ekstremt mye trening. Mens hobby-emotjonister som deg og meg, vi kan kanskje ro litt ned på det. - Jeg tror det. - Hvis du leser retningslinjene for demensforebygging av WTO, de kom med det i fjor. De er konkret på hvor lite sukker du skal få i det. Optimalt, ifølge dem, er det vel under 5 % av det totale energiantaket per dag. Det er ganske lite. - Det er ganske lite, hvis du ser på det. - Noe annet Moran skriver om når jeg kom på apropos trening og kosthold, er jo hvilke idretter er det fordelen å ha god hukommelse i? - Ikke hvilken idrett gir god hukommelse, men hvilken ... - Vi kan ta begge hver dag, det tenkte jeg ikke på. Hvilke idretter er det som gir god hukommelse? Skal vi ta den først da? - Jeg ville tenke meg at ... - Alle former for hjernetrening blir det bedre på det du trener på. For eksempel hvis du trener på å løse med kryssord, hvis det hadde vært en idrett, så hadde du blitt bedre på å huske mange forskjellige ord. For eksempel ulike definisjoner av synonymer og sånn. Så det du tenker på er mer en generell Ja, for du brukte jo Aksel som et eksempel med alpint. Ja, sant det. Men han trener jo da en veldig spesifikk form for hukommelse, nemlig den romlige hukommelsen for løypa i kitspill. Sånn at alle alpinister memoriserer jo løypene etter beste evne. Ja. På den måten vil jo alpin være en bra måte å trene høykommerlsen for rom, hvis det er det du ønsker å bli god på. Jeg tror ikke Aksel er mer intelligent enn det du er, fordi han har gjort det. Men han vil jo forbedre romlig høykommelse for løypa. Ja, men da vil han også forbedre en visuell evne til å huske løyper, kart, retninger, retningsanser, i lengden vår og stadig liksom får han hans prestasjoner avhengig på hvor godt han husker hele løypa og greier å visualisere det. Jeg tror han blir bedre til å huske de løypa han har trent på. Jeg tror jeg ville heller putte pengene mine på en orienteringsløper som får utdelt nye kart som han ikke har sett før i helt nytt terreng. Du vet jo at det her området i hjernen som er veldig viktig for å lage de nye minnene da hippocampus Det er jo veldig nært knyttet til stedsansen. Så det å drive og navigere og forholde seg til et terreng, kanskje opp mot et kart som en orienteringsløper gjør, det er også veldig nært knyttet anatomisk til hukommelsen. Hvis jeg skulle gjort noe forskning så ville jeg kanskje gått på dem som orienterer seg nytt terreng da, orienteringsløping. Jeg hørte også en podcaster om dagen, veldig bra, hvor han Peter etia, snakket om Formel 1, hvor det er ekstremt viktig, også litt sånn som alpintenklig, at vi kan banene så ekstremt nøye, altså på centimeteren hvor liksom, hvor utfordringen ligger, og det er jo liksom, - Nesten enda mer prekært å være dødelig precis på, for alpintløpet ... For de rundene skal du kjøre så utrolig mange ganger. Det er så snakk om så utrolig små tidsmagier. Men alpint har du bare en mulighet, så det er kanskje vanskelig å sette det opp mot hverandre. - Men det vil jo da hukommelsen være ekstremt viktig. Både i Formel 1 og alpint. Så det vil jo være, som du sier, disiplin akkurat. Det å trene hukommelsen vil komme til nytte. Men i stedet for å være en orienteringsløper må du kanskje heller kunne være rask. Da trener du heller hukommelsen andre veien. Ja, det er jo superspill. Jeg har aldri tenkt på orientering på den måten. Da går du motsatt vei. De vet kanskje noe om området, men de kjenner kanskje ikke kartene så inngående. Jeg vet ikke. Hvis de hadde blitt plassert på, la oss si VM hadde vært i et land de ikke hadde vært før nå. De har kanskje gjort litt research på forhånd her, sikkert. Ja. Men posisjonene på kart, det vil jo fortsatt være litt trening der og da i disiplinen, vil jeg tro. Det må jo være en supergod måte for alle som også er veldig glad i å løpe, å få en ny form for utfordring sånn sett. Jeg hadde jo en ultraløper her for to-tre episoder siden, og det var litt over. Ja, du hørte han det? Ja, det var bra. Ja. Og han, det overrasket meg litt på en måte, han også memoriserte løyper på disse lange distanse tingene. Og da tegna han inn på armen sin løypeformasjoner, hva det heter for noe. Høydeforskjeller, terreng og så videre. Og så var det enda vildere enn det han også, når han skulle ta en viktig løp, da gikk han inn på Google Maps og sjekket terrenget og memoriserte, der er det fjell, der er det grus og sånt. Og så kunne han også 3D-printe ut kart, altså terrenget, i en slags modellform, hvor han har malt fjellene og trær, og kan visualisere seg gjennom løypa, gjennom en slags arkitektmodell, som du ser med byggeprosjekter. Han er jo ekstrem på sin greie på det, men det har jo en Men han har en helt klar fordel at han vet veldig mye om løypa og hva som ligger foran ham hele tiden. Hvordan han disponerer krefter. Han er forberedt da. Ja, veldig forberedt. Hans Kristian. Hans Kristians mesier. Shout out, Hans Kristian. Vet at du sitter og hører på. Veldig bra. Det var kult. Dette har jeg tydeligvis ikke hørt for i hele podcasten, for det poenget fikk jeg ikke med meg. Men igjen så er jeg litt sånn som Aksel og dem, at de er forberedt og bedre forberedt. i stand til å levere. Det er en evig diskusjon, og jeg føler jeg har litt kål på det. Men det kan være interessant å høre hva du tenker om sjakk. Hvor viktig er det med god oppkommelse der? For der er det jo litt forskjellige begreper utover. Jeg har ikke lest meg så veldig mye opp på sjakk, men jeg ville vel tenke at jeg har mye med gjenkjenningsukommelse å gjøre, eller mønstergjenkjenning i stor grad, fordi det er vel en del sjakk... Er det ikke sånn at sjakkspillere har en base med trekk som kan komme da, eller... Jeg har jo også fanget opp det som du sier at det er mønster i en kjennelse da som de ser posisjonen de har sett posisjonen før og jeg spiller jo en del sjakk selv og jeg kjenner meg litt igjen det at når du spiller lynsjakk så tenker du ikke du bare flytter på egentlig på intusjon da som er gamle mønstre du har bygd opp, rett og slett system igjenbevegelser hele veien. Sibin Agdestein hadde bra seiring, han sa at så fort du begynner å tenke i lynsjakk, så taper du. Du må bare flytte. Og det er sånn morsomt når du gjør et dårlig sjakktrekk i lynsjakk, så får du en sånn følelse i deg som er sånn, det her føles ikke godt, den brikken skal ikke dit. du skal ikke flytte tårnene eller dame opp som tilspiller, det er jo en sånn regel også, men det føles som et unaturlig trekk, og at dette kommer jeg til å bli straffet for, men jeg ser ikke helt hva det er. Så hvis man har den følelsen der, så er det sånn at da skal man helst ikke gjøre det da. Så det er sånn, og det er intusjon er jo, Daniel Kahneman skriver jo masse om det der, jeg tenker fort og sakte også, om brannmenn som er inne i bygg som er i full fyr, og så på en måte de har en følelse av en intusjon at her er det ikke trygt å være, fordi noe kommer til å rase sammen, de vet ikke helt hva det er, men ja, de har liksom bygget opp en intusjon rundt farer der da, sånn er det litt i sjakken også, og det er jo kanskje også litt i I ballidrett også, men den er jo veldig avansert, for der er det jo en ball i bevegelse og motstandere som hele tiden er på flyttene. Du vil få nye posisjoner hele tiden, men det er også sånn unaturlige posisjoner i ballidretter som ikke føles helt riktig. Jeg skal ikke stå her, her kan jeg pleie å tape ballen, her er det ikke lurt å være hvis du har bygget opp intuisjon. Det var jo et langt resonemang, men ... Jeg tror ikke du sliter i sjakk med godkommelse. Jeg har ikke lest kane om det, men jeg ser jo for meg at mye av dette handler om gjenkjenningsukommelse. Skal du gå veien om gjenkallingsukommelse, så må du bruke mye mer ressurser, eller det du kaller type 2. Ja, system 2, ja. System 2. Gjenkjenningsukommelse er jo mer sånn gistbasert, at du bare... - Ja, han har jeg sett, eller det trekker jeg kjenner igjen. Det krever mye mindre kognitiv ressurser, men er tilgjengelig også i stand til å gjøre at vi kan ta valg Bare at du får den følelsen av at det er riktig, så kan du ta et valg som sikkert har gitt deg noen overlevelsesfordeler. Ja, ikke sant? Det er så sjukt å se at Magnus og mange andre sjakkproffer, eller sjakkmestere, de skal se posisjonene fra tidligere mesterskap, årstall og partier, og hvem som spiller og sånt, og det er bare sånn viser de et sånt hvilke partier det er fra det er fra 1978 i VM kamp nummer fire og det var de to som spilte, og det endte sånn og så vet de hva som skjer videre det er jo kommelsestrening da altså det er helt ekstremt, og det er sånn man kan sikkert komme på en slags et veldig fjernt nivå under det på en måte, og trene seg opp det men det er bare så, det er så uvirkelig da Det er litt kult sånne husketeknikker, det fikk jeg ikke med om du skrev mye om boka, men det er jo lykkelig å prate om, hvordan man husker tallerekker, hvordan enkelt trener seg opp til å huske kortstokken uten at, hvordan folk bare blir supergod på det for rekordtid. Ja, det var det. Jeg heter jo Odd Bjørn By, en god kompis av meg. Han har jo deltatt i verdensmesterskap i ukommelse, så skriver masse bøker om det. Ja. Han er vel en nordmann som har skrevet flest bøker om husketeknikker. Han lærte meg jo denne teknikken, Loki-metoden, som du kanskje er kjent med. Hvor du skal visualisere det du ønsker å huske langs en rute i visuell langtidsutkommelse. Ja, jeg har hørt om det. Mer kjent internasjonalt ble den av Joshua Fowler, en amerikansk journalist som gikk inn i dybden på den teknikken. kjent siden antikkens tider, beskrevet av Cicero. Fungerer kjempebra til sånne ting. Odd Bjørn deltok jo på norske talenter og kom vel til finalen, tror jeg. Og husker vel at 13 kortstokker, og eksakt posisjon på hvert eneste kort i de 13 kortstokkene, så du kunne ta opp kortstokk 7, kort nummer 40, og så visste han hvilket dette var. Sånn. Og da bruker du den teknikken. Men du må oversette kortfasetter eller tall til bilder. For du husker mye bedre bilder. Og hvis du plasserer den bilden da, som er en oversettelse av noe mer abstrakt på et sted, så er det veldig effektivt. Er det sånn at du bygger opp historier også? Er det en del av... Ikke historier. Er det en annen teknikk igjen? Men du kan jo skjefle flere bilder som utgjør en historie. For eksempel Hans hopper over elva eller noe sånt. Hvis du skjefler det på et sted, så kan det representere en kløver fire. Tre punkter for informasjonen. Ja, ikke sant? Så det er sånn de bygger opp. Vi er jo veldig prone til å huske historier. Vi har alltid fortalt historier, og det er et eller annet naturlig måte vi formidler helthistorier gjennom årtusener. Så jeg tenkte at det var noe som var veldig ... Når vi hører gode historier, så husker vi dem veldig godt. Det er visuelt, er det ikke det da? Ja. Jo, jeg vil jo si det. Og associativt. Du får det til å skje for deg ting i en rekke i følge, kanskje. Blir du fortalt en historie, så ser du for deg opp i hodet hvordan karakterene ser ut, hvordan landskapet ser ut. Jeg tror det er veldig godt. Det ligner nok veldig i vår natur at ting på en måte har vært over rokket gjennom generasjoner, gjennom historiefortelling. Og hvis du da... Klarer også det å ha en måte å holde rekkefølgen på historien. For eksempel for å se det for deg langs en reiserute, så er det kanskje en bra måte. Er det en teknikk man kan bruke i hverdagslivet? Den krever mye kognitive ressurser. Her regner systemet litt. Det er så slitsomt å bruke. La oss si det på et selskap. Nå skal jeg bruke det systemet for å huske ti navn. Så må du liksom Du må ha primer, du må se for deg hvor du skal plassere det du skal huske, sånn at du faller helt av. Men hvis to bytter plass, så er hele greia fukt. Ja, så er det fukt, exakt. Så det kjemper effektivt i sitt bruk, men i hverdagen har jeg opplevd at det har litt mindre begrenset nytte. Hva er dine råd for å huske navnet? Ja, hvordan prøver jeg å huske ditt navn? Sikkert en Mozart, eller piano, eller klassisk eller noe annet? Jeg tror jeg kan tenke på en ulv. Åja, ja. Jeg tror det er først, du må alltid også se her da. Sånn som det jeg nevnte i starten, at jeg har fortalt om Baker-Baker-paradoxet. Sånn at du husker, hvis du får vite at en person er en baker, da husker du ordet baker bedre opp mot personen. Men hvis du får høre at personen heter baker, Da er det mye vanskeligere. Fordi med en gang du vet at den er bak her, så ser du for deg liksom bakeoven, og du kjenner lukten av gjerbakst og kaffen og alt det rundt det da. Så hvis du kjenner noen andre som heter Wolfgang, jeg husker jeg var en, jeg bare møtte en person før som het det. Hvem var det da? Kars, som jeg var på utveksling med i USA. På samme sted som jeg først ble kjent med Per Martin. Kult. I San Francisco. Jeg har så bare umiddelbart tenkt på han. Og så ser vi en gang da. Ja. Det er det første, du må alltid ha søssehjem. På "God morgen Norge" ble jeg spurt om hvordan jeg husker Peter Babrescu. Jeg hadde tenkt det på veilederen min på Ullevål. Peter, så jeg for meg han. Har du en assosiasjon, så kobler du opp den om du ikke var en fra før. Men du er nødt til å repetere det da, særlig hvis du er i en sosial setting, for så vil det ikke glipp som regel. Så da sier jeg ofte, hei Wolfgang, hyggelig å hilse på deg Wolfgang, vi snakker senere. Høres veldig litt rart ut, men amerikanerne tror jeg er også gode på det å repetere. Jeg husker du sa det, jeg brukte det som et bra eksempel i en boktipsklipp, som er sværeste. - Men det er jo sånn at et minne er et fysisk spor, en forbindelse mellom flere nerveceller. Det fysiske minnet styrkes ved at nervecellene snakker hyppig ved hverandre. Da går det opp et minnespor, ikke sant? Og det skjer en fysisk endring mellom nervecellene som etablerer minnet, lagrer minnet. Det har man visst i skolevestene, veldig lenge man blir med pugging og sånn. Jeg husker fortsatt de her dativreglene fra tysk, fra ungdomsskolen, for de var pugget så sidsikt. Jeg kan ikke applicere det, men du spør om hukommelse for navn. Da kan du benytte av repetisjon, som er en klassisk læringsteknikk, som har et neurofysiologisk rasjonale. Så assosiasjon, repetisjon ... Gjenta navnet enn andre så ofte du kan. Jeg synes det er litt vanskelig - Det er på en måte ikke sånn, jeg skal ikke si hersketeknikk, det er på en måte noen mennesker får det til veldig bra. Du vet jo hvordan det er med Wolfgang. Og det er noen som liker jeg gjør det, mens jeg merker at hvis noen andre bruker navnet mitt, så er det sånn at jeg ikke bruker navnet mitt. Jeg føler ofte at det er så ofte brukt når folk skal sette deg på plass også. - Wolfgang. Det må du høre, ikke sant? Litt sånn... For det er ikke så vant, vi har brukt det kanskje i hverdagen. Jeg tror ikke i norsk. Det er en statement. Hvis du skal bruke det, du skal sette den på plass, som du sier, kanskje, eller gjøre et poeng ut av det. Det er noe litt unorsk med det. Unorske. Nå har ikke jeg vært så mye i... i hverken England eller USA, til jeg vet om det er så mye av det i dagligtalen, men det kan virke som at på ditt eksempel at det er det, på film og TV, der har du en funksjon at det der sier jo alltid noen kommer inn i et rom, så bare «Hi, Jack!» «Hei, Harry!» Det er jo, sier man det. Det er jo bare så utrolig enkel måte å sette karakteren av en på. Hvis noen gjør det på en norsk drama, Å, hei Ronny! Det er deg, Asilje! Nei, kom igjen, det er norsk drama. Roddy og Asilje i PNRK, de bruker dansene ganske ofte, gjør de ikke det? På radio er man jo, det er litt morsomt, for der er man drillet uten at man egentlig er drillet. Man bare vet eller tror at det skal være sånn på radio. Fordi i gamle dager har jeg hørt at så var FM-båndene så utrolig peppret med radostasjoner, spesielt i USA, jeg tror det er der det kommer fra, at når du dro gjennom FM-båndene i bilen din, så var det så mye switching, og det var så lett å bygge over på andre radio stasjoner langs det bånet der, at du hele tiden mellom låter og mellom alt, så måtte du identifisere hvilken radio stasjon du hørte på. Og da var det frekvensen, brandet, programleder, låta, bang, ikke sant? Det var i alle stikk da. Og det har liksom smittet litt over, det er egentlig totalt meningsløst å gjøre noe som det er DAB, for du kan liksom ikke... Du sklir liksom ikke over en P4 med mindre du har lyst til å høre på P4. For nå er det likevel sånn at du hører på NRK P3, og jeg heter Ronny Brede også, og klokka er ni, vi skal snart få besøk av Silje sitter her. Og det er også grunnen til at man sier det om og om og om på radioen. Man tror det er for at det skal sette seg hos lytteren, at det er en billig måte på at man skal bare prente navnene inn der, men det handler jo bare om at radiolyttere hører på så veldig kort tid om gangen. De hører bare på snitt i Norge 20-30 minutter, noen kan ha det opp mot en time kanskje, det kommer litt an på målingene, men det er sånn etter to timer da, så har du nesten byttet ut hele lyttemassen fra øyeblikk A til B, og den lyttemassen byttes ut kontinuerlig, så det er sånn folk som kommer inn da, det er jo deilig med podcast, at folk begynner på starten og hopper av underveis, men det er ingen som kommer inn her nå, ikke sant? De trenger ikke å introdusere deg nå og fortelle hva som skjer, så det er jo deiligst med podcast, men med radio så må du hele tiden på en måte hente inn de nye som har skrudd inn radioen. Så det er egentlig... Samtidig så husker jeg jo Ronne og Silje sine navn veldig godt da. Det er jo navn som har vært repetert for meg veldig mange ganger da. Ja, ikke sant? Det har jo en bra effekt sånn sett da. Man blir jo veldig fort kjent, selv om på en måte radiofolk blir jo kjent med navn, men ikke ansikt nødvendigvis. Sant. Men det er jo ikke sikkert du trenger å repetere det høyt da, kanskje? Altså du kan jo repetere det for deg selv på en eller annen måte, eller fortelle noen andre da. Du har en podcast-gjest som er veldig vanskelig en annen for deg å huske da. Du kanskje gjør den repetisjonen på forhånd da, eller ... Men jeg tror ikke repetisjon som læringsteknikk er sånn, det er litt unødvendig å høre. Jeg synes det er vanskelig med de som har vanlige navn, og du har et veldig vanlig fornavn, og på en måte et etternavn som klinger på en måte også litt sånn engvik, det kan minne om veldig mange andre norske etternavn. Så det er ikke noen rare bokstaver som skiller seg ut, det er ikke noen Y, X, W, det er... Andreas er veldig vanlig for navn, og det er veldig vanlig. Jeg tror det er enda vanskeligere, synes jeg, å huske sånne type navn enn det der hvor det kanskje stikker seg ut et internasjonalt sånn fan, eller noe sånt som skiller seg ut i Norge, eller at det er veldig nymotens navn, som gjør det kanskje litt sånn at man, oi, det var et rart navn. Det skiller seg ut. Pappa ville jo ikke at, pappa heter Geir, eller heter Geir. Han studerte i Schweiz da han var yngre. Og han har merket at alle sleit må si navnene hans. Selv om Geir er jo et veldig norsk navn, men det funket så dårlig i utlandet. Det var ikke for at jeg skulle skille meg ut her hjemme, det var at hvis jeg skulle gjøre noe utenfor Norge, så hadde jeg et internasjonalt navn som funket veldig som var lett å si. For det var sånn Geir, det er som helt umulig å si på tysk engelsk. Så det skiler seg jo veldig ut her hjemme også. Helt klart, det er jo mange som heter... Jeg har en triks på jobben. I hvert fall når jeg jobber i NRK. Nå avslører jeg trikset. Nå vet alle som blir spurt om det. Det er veldig gjennomtrekt. Veldig mye nye folk hele tiden. Det er du gjerne på en arbeidsplass. I stedet for de du har jobbet med i tre til seks måneder, du skal kunne navnet på det. Jeg har ikke peiling i alt. Jeg vet ikke hva de heter, de nye folka. Det er sånn der... Ja, og så kommer de som skal ha hjelp med noe, så jeg sier, ja, det ordner vi. Kan ikke du bare sende meg en mail på det vi har pratet om nå, så tar vi det fra. Ja, mail kan jeg sende, det går bra. Men hva var det du het etternavn igjen? Det er alt jeg sier da. Ja, hva var det du het etternavn igjen? Etternavn, og da er det mye lettere å finne opp i mailprogrammet. Sånn ja, da kan jeg skrive en etternavn. Det var etternavnet ditt. Ja, det var det det var. Så hvis de sier Hansen, så har jeg skikkelig trøbbel. For da er det jo på en måte da, når du tar opp Outlook og skriver Hansen inn da, så får du jo alle som heter Hansen. Det er slitsme i NRK. Det er sånn, oi, Hansen, ja. Men har du prøvd det her, Tix, å lekte meg litt med å si feil navn, har du prøvd det? Ja, jeg skulle ikke si det. Nei, jeg har ikke prøvd det, men du, ja, gjenfortell det. Jeg har bare eksperimentert litt med det. Blant annet skal jeg ha møtt en fyr oppe i Henningsvær i vinter, der jeg skal begynne å skrive boka, så får jeg opp... Veldig glad i å være i fjellet da. Da møtte jeg på noen og fortalte seg å skrive bok da. Jeg hadde sikkert vært veldig god på å huske navn og sånn da. Og han introduserte seg jo tidlig, tror jeg. Så ja, og så husker jeg. Det var kallet, vet du ikke sant? Så jeg bare «Nei, Christian». Men nå husker jeg det da, for jeg synes det var litt kleint. Det skaper en slags følelse, eller litt akutt stress hos meg da. Det å ta feil. Den skammen gjør at du husker bedre. Ja, det er en interessant teknikk det. Det kan jo testes ut. Hvor er du helt for noen? Espen? Gjør det på riktig måte da. Ikke flåsete. Beklager, jeg er så dårlig på navn. Jeg har veldig lyst til å lære meg navn. At du gjør det på en litt sånn ikke stygg måte da. Nei, ikke sant. Jeg har ikke... Ikke foran hele gruppen. Hva var det du het igjen? Alt handler vel om hvordan du gjør det. Det er jo litt rart også. Hva var det du het igjen? Var det tron? Hvorfor giver du ut et navn bare tron? Hvorfor gjetter du bare? Kan du ikke bare la meg si det? Det ble jo artig med en gang. Ja, kanskje den andre ler også. Ja. Kanskje jeg vet hvordan det er å sjekke replikten der. Hva har du hett igjen? Jeg har ikke sagt navnet mitt. Hva har du hett igjen? Ok. Jeg skal prøve det ut. Jeg skal gi deg feedback på det. Jeg ser frem til feedback. Det kan jo være at vi skal bare skrante den hypotesen om at det fungerer. Det viktigste er at man husker navnet. Det var litt en amerikansk metode nå, hvis du hilser på fem til ti personer på en fest, nå er ikke det lov lenger, kanskje det kommer til å skje igjen, men hvis du skal på en fest med fem til ti mennesker og hilser på dem, så er det da, det er dama som faktisk pleier å gjøre det, jenternavnet bare sånn, hva var det du het for noe igjen? Hvis du sier du heter Andreas, var det Andreas? Ja, Andreas, ja. Ja, så repeterer jeg da. Hun repeterer deg på den måten. Ja, genialt det da. For det er høy musikk og høy lyd. Og får repetert dem en gang. Ja, styrkelagringen. Og så er det, ellers må du bare få, det kleineste er at du husker navnet på den du står og snakker med, og så håper du liksom at du kan introdusere noen andre for den personen. Ja, hei, har du møtt? Ja, har du møtt? Ja, dere kan jo bare hilse. Hei, hei, hei. Det er også fint. Det er triks da. Det er mer triks for å hjelpe i kommelsen, ikke for å styrke engasje. Gjør du noe sånn sportig og husker kidnummer og sånn da? Nei, egentlig sånn fra et nørdeperspektiv så er jeg veldig interessert i å huske ting som på en måte interesserer meg, men ting som på en måte er uinteressant, men som Bare for å huske det, det er jeg så opptatt av, egentlig. Jeg har en egen grad at jeg bare har lyst til å gjøre det en gang, men ikke når det blir for langt. Når det kommer sekssiffra bekreftelseskoder, du ikke må hoppe mellom mailen og den du skal bekrefte for å komme inn og logge den i stedet. Så får du gå på mailen og bekreftelseskode. Hvis det er åtte tall, eller seks eller noe, da prøver jeg å dele opp de første to tallene, Jeg grupperer litt sånn som du skriver boka. Det er en veldig fin strategi. Hvis det er åttetall, så pleier jeg å si sånn, jeg prøver å huske fire av de, hvor jeg deler opp i 23 og 87, så sier jeg 23 og 87, 23 og 87, og så ser jeg på det andre, og kopierer med blikket det andre, der står det 30 og 40, så sier jeg det andre, jeg glemmer det andre, men jeg bare repeterer det, sånn 23, 87, 23, 87, og så ser jeg bare på skjermen, og så kopierer jeg det, jeg ser formene der, de fire andre sifferne, og så fyller jeg med de som jeg både repeterer, for jeg Det er bare stemmen som sier det, uten at jeg husker det. Så fyller jeg den med, og da husker jeg åtte stykker. Så jeg kombinerer visuelt med verbalt. Det er kult, for det er to systemer av arbeidsutkommelse som benytter seg av det. Det ene er den fonologiske lykka, at du hører noe i sangene. Det er som en sang nesten. Det andre er at du ser det for deg. Så det høres ut som du klarer å benytte dem på en gang, til å få en ny måte å gjøre det på. Ja. - Som en måte å makse arbeidsutkommelsen din på? - Ja, for å slippe å gå tilbake igjen to ganger. For det er vanskelig å huske alle åtte. Det funker faktisk ganske bra. - Så det å tjønke og slå sammen ting til en enhet eller to, og bruke begge systemene, kan jo være en måte. øke kapasiteten for arvesukommelsen. Ja, du sparer i hvert fall tre sekunder på det. Det er jo optimalisering i hverdagen. Ja, det er jo tidsspart det da. Og så var det vel flere andre gode... Hadde du noen andre gode teknikker? Du lo i sted, jeg spurte hvor mye av de her tingene tar du over i ditt personlige liv med tanke på forskningen og innsiktene av det. Og så spurte jeg bare hvor mye går det over på de litt sånne ditt eget liv, og da lå det bare. Jeg husker jeg hengte meg og jeg fortalte jo det med at jeg oppsøkte samme lesesalsplass på eksamensdagen. Ja, det sa du jo. Det var det med kontekst. I studietiden så ble jeg jo veldig opphengt i eksperimenter som jeg har gått på søvn. For du vet, Du koder jo inn et minne mens du er våken i læringssituasjonen, så kan du repetere det. Men selve konsolideringen at minnet blir sementert, det skjer jo i stor grad mens du søv. Og dypsøvn er jo en fase hvor en del av denne minnekonsolideringen skjer da. Ja. blant annet et fenomen som heter replay, at de her nervøse helene ikke sant, driver å fyre og igjen spille minnet da, så det skal lagres mer permanent. Alt fra powernaps, jeg har studert og vist å øke ordhankalling i innlæringssituasjoner. Ganske få minutter, men du må liksom sovne. Det tror du også touchet innom det ene videoklippet jeg så før du kom hit, og det er utrolig mange ting som fester seg mye lettere med følelser. Hvis du har hatt en følelsmessig reaksjon, Om du har fått juling på skolen, så husker du det. Jeg husker det. Og du husker begge fødselene med barna. Jeg husker kanskje ikke så mye andre av disse tingene. Men de virkelig store øyeblikkene i livet, hvor følelser på om det er brudd, forelskelse, ja... flørter, alt mulig sånt. Følelsesbitene brenner seg så sinnssykt. Det gjør det. Det er en lagringssituasjon som styrkes - Også kanskje gjennom at det skilles ut hormoner i blodbanen som fysisk stimulerer hukommelsesentrene i hjernen. Kortisol blant annet er et stresshormon. - Er det en evolusjonær årsak til det tror du at vi skal huske det? - Jeg tenker at hukommelsens funksjon er å gjøre oss bedre forberedt på fremtiden. For negative hendelser så tenker jeg at at jeg har en evolusjonær fordel, at sterke, negative, følelsesladde situasjoner huskes bedre, så du skal unngå dem. Det kan gjøre at et vondt brudd ... - Gjør det mer restriktivt å fornye. - Kan gjøre at det er vanskeligere å gå inn i noe nytt. Det trenger ikke nødvendigvis å være en evolusjonær fordel, men jeg tror det er sånn det har blitt utviklet. At gode følelser skal vi søke igjen. Også det med tilgang på mat. Insulin er et hormon som skilles ut kanskje allerede før vi har begynt å spise allerede, for å ta ned blodsukkeret. Det ser ut som det samme hormonet også stimulerer områder i ukommelsesenteret hjernen. Kanskje for at vi skal huske situasjoner som er måltidsrelatert, som åpenbart er evolusjonert hverdag. kritisk da tilgang på mat og huske hvor mat befinner seg eventuelt vond mat, fordervet mat unngå deg ikke sant og da er spørsmålet kan man påvirke eller forvrenge eller til og med fortrenger dårlige minner er det faktisk mulig eller bare dytter du litt lenge bak det er det jo gjort medisinske forsøk på det. Jeg tror ikke vi er der i dag at vi som mennesker kan slette minnet. Det er gjort hos dyr i dyrmodellene. - På mus og sånt? - Slette minnet fysisk. Men vi vet at stresshormoner som slippes ut ved fare eller sterke emosjoner, de styrker lagringen av minnet. Vi har jo medisiner som blokkerer stresshormoner, for eksempel adrenalin, beta-blokkere, som blokkerer en slags type adrenalinstoff i blodet. Det har jo betytt til personer i forbindelse med PTSD, like etter trøyme, eller for å forebygge symptomer på PTSD med effekt. Så det er jo interessant. Men så har det blitt kjærlighetssorg og tap av ting. Kan man... velge å glemme de bort, altså finnes det måter å sortere det bort fra hukommelsen, de minnene, og så fortrenger det. Nå må jeg bare spekulere her, det kan jo være at noen sitter med fasiten på det, men det er jo ikke et fotografi, - Du kommer til å se en pågående konstruksjon av noe som har skjedd. Den konstruksjonen endrer seg etter hvert som du gjenspiller minnet. Kanskje kommer det nye fasetter til i minnet som faktisk aldri har vært til stede der, men som er et resultat av din bearbeiding av minnet over tid. Et minne vi har av en hendelse som har skjedd før i dag, er kjennevennligvis fotografi, og det går an å bearbeide minnet. Tildels som på en måte forvrenger litt den opprinnelige versjonen, kanskje i den positive forståingen også. - La oss si at man har blitt slått av sin partner, og så sier man til seg selv: "Det var ikke slåing, det var ikke slåing, det var ikke slåing, jeg fortjente det." Man kan vri den historien om til enn det faktisk var. - Det er jo en big deal i just og rettssaker og sånn. Hvorfor er det sånn at vi husker, nå snakker jeg bare for min egen del, vi var gjennom et brudd for mange, mange år siden, og da var det sånn, en tid etter så husker man egentlig mye bedre alle de gode tingene enn de dårlige tingene. Jeg vet ikke om det er noe evolutionært på en måte, at man husker gode ting I hvert fall jeg husker gode ting bedre enn dårlige ting, mens de dårlige kan dukke opp innimellom. Det har ikke så mye plass. Det er gjerne de litt mer ekstreme, dårlige opplevelsene og minnene som forblir, som de voldsomme, skal vi si, som forandrer livskursen litt, mens gode minner på en måte tromfer litt. Det er min sånn personlig opplevelse. Jeg kjenner meg litt igjen i det. Det kan jo være at det ... For min egen, så kan jeg på en måte huske også gjennom for eksempel et forhold at man som gjennomgående torne husker det positive. Men for eksempel bruddagen, den boom, den husker du ekstremt godt, altså når det gjelder negativt. Men det er kanskje å ta med en overlevelsesmessig greie, at du - Kanskje tone litt ned den her hverdagslige negativiteten da, som ikke gir deg noe evolusjonert fortune på noen måte. - Jeg vet ikke. Det er sånn at folk forsjoner seg med de rareste tingene. Når tiden går med tidens tann, så blir folk forsjonet med foreldre som har gjort flere ting, eller andre mennesker og tilgivelse og alt mulig sånt. Men mindre man kommer inn i et vanskelig spor, at man kverner seg inn i en slags negativ bekommelse. Ja, det kan være en måte å lage en årsak til at tingene har blitt dårlige. At jeg har aldri fått med noen fast forhold, jeg har aldri fått med noen jobb, det er ingen som synes jeg liker meg lenger. Så går man kanskje tilbake i tid og legger årsakene på de dårlige minnene. Det kan jo være det. Ja, nei, det er veldig interessante ting det der, det er sånne ting jeg tenker over stad og vekk, med hva jeg husker og ikke husker å Men jo, det er så veldig fett når du snakker om det der at når du sover, har du sett innsidet ut med Pixar? Den Disney-Pixar-filmen. Den følelsesfilmen. Den følelsesfilmen. Ja, den frisvinnende filmen. Ja, ja. Hvor det er fire-fem følelser med hva slags farge. Sad og happy. Ja, ja, ja. Anger, ikke? En veldig sånn sinnet følelse, ikke da? Det er trist, sinnet, glad, og så er det en som passer på liksom... hva de spiser, på en måte en eller annen sånn der som plukker ut brokkoli fra skjetten, en sånn grønn, og en som passer på farer, en lilla som er veldig redd. En som er litt deprimert eller litt forsiktig eller noe sånt, er det? Nei, den lilla den passer på at ikke hun snubler, at det bare snubler i ting og sånt, mens den blå, den tristheten, som hele moralen til filmen, at du ikke skal skyve tristheten ut av livet ditt. Du må tillate deg å være trist. - Ja, det fikk du med meg. - Fikk du med meg. - Jeg har sett den 2-3 ganger med barna. - Det er ganske bra da. - Men jeg har utrolig fin moral. Jeg tenkte på, for der gjør det faktisk det tallet som du sa i sted, at når vi sover så gjenspiller vi det som har skjedd den dagen. og lagrer det på den måten der. Og det som skjer i den der insidutfilmen er jo at når barnet sovner, så setter de på ting som har skjedd gode minner i en sånn repetisjon for barnet da. eller personen, og så lagres det hyggelige minner ut, mens de sover, så kommer figurene inn og på, så tar vi opp øyeblikket der, så putter vi den og den, så lager de en kule en dag. - Det er jo jævlig smart. - En trolig intelligent dag. - Jeg har sett den flere ganger, og den er dødsbra. - Men hadde de vært med seg noen psykologer, hadde de ikke det, som var med et time bak filmen? Det hører jo ganske psykologisk fundamentert ut. Jeg tipper at jeg sikkert har bakt inn i prosjekten. Det er jo gjerne sånn med gode manusstudere, at det bor gjerne hos en eller kanskje to personer helt i starten. Det er gjerne litt av magien av et manuskript, at du bygger ut og så presenterer for noen som da hiver på kanskje litt tyngre skyts for å gjøre det mer solidt forskningsmessig. Men det er jo, apropos filmer, ser du mye sånne der, eller ser du mye filmer? - Jeg tenkte på en med Jim Carrey hvor han prøver å slette av noen minner. - Eternal Sunshine, After Spotless Mind. - Den likte jeg veldig godt faktisk. Er du fagperson, Andreas, som sitter og ser i filmen, eller greier du liksom å... Den greper meg mer sånn for at det er emosjonelt bestås, det tror jeg, mer enn hva den var faglig interessant. Det er jo veldig mange sånne filmer, jeg tror jeg bare skisserte litt opp her sånn, Memento er jo kanskje best eksempelet, har du sett det? Nei, men jeg har aldri sett. Det må du jo se, det er jo helt inntil for deg. Også den personen som mister kommelsen, er det riktig? Ja, det er jo, og den er konstruert på en litt sånn fiffig måte. Filmen pågår i fortid, altså i, skal vi si, sandtid, og hva skal jeg si da? Ja, Fordtiden og filmen starter i hver sin ende. Den starter helt på begynnelsen, og den kryssklipper mellom fremtiden og fortiden. Og så møtes de to her, det flashbacket og sandtiden, på midten av historien. Så han husker ikke, han greier ikke å lage nye minner. Det er jo karakteren greier ikke å lage noen nye minner, mens man ser tilbake på... Det er utrolig vanskelig å forklare det filmet der. Det er sånn et indikativt oppsett. Han greier ikke å huske flere par minutter av gangen, og så går filmen på en måte sekvensvis bakover. Sekvens for sekvens. For å se hvordan det endte opp der, og hvem som lurte han oppi der. Og så er den andre delen av filmen den pågår i riktig kronologisk rekkefølge. Så møtes fortiden og fremtiden på midten her da. Det er jo helt meseløst, man må være sitt og forklare det. Du burde bare gå og se filmen. Den er dødsbra, og den er jo interessant for deg. Veldig. For den er jo, du skriver mye om at du ikke kunne lage nye... Lagre nye minner, ja. Ja, lage nye minner. Og så er det jo den der Minority Report, husker du den? Tom Cruise? Ja. Det var det jo... Stemmer det, men da gikk man... Var det ikke noe man kunne forutse ting som skulle skje da? Ja. Da visste du jo, da lagde de et sånt system som kunne forutse hva skulle skje, og så arresterte de folk før de gjorde det. Stemmer det? Så gikk de... Ja. De hadde noen precognitive som kunne se for seg hva som skjedde. Men det var jo kanskje ikke så mye på hukommelsesbyten da. Nei. Men hukommelsens oppgave er vel egentlig å... være mer forberedt på fremtiden. Hippocampus og det området du bruker til å lagre minner med, det er et område du også bruker for å projessere mulige fremtidsscenarier med. Sånn at det kan jo være at man var inne på noe i Minority Report, at man hos de her mulige morderne, for de det her er kanskje spilt av det de kanskje tenkte de skulle gjøre. Så det henger litt på grepet. Det var jo en algoritme som greide å forutsi koronaviruset nå, fordi det er sånn big data greier. Og man får jo så mye med alle overvåkningene og alt man vet om forslag, så kan man jo forutsi veldig mange ting også, sånn at Hvem er feil til kanskje hvis noen mister jobben og kjæringa på samme dag og kanskje henger med de og de menneskene så kan man sette noen verdier på det og sånt. Så det er jo ikke totalt farfetch da. Spennende. Black Mirror da? På Netflix? Ja. Sett vel litt det. Jeg skal sende deg en jævlig bra episode der som hvor da man en gang i fremtiden har fått operert inn en chip i øyet på øyelokket eller øyet som tar opp, rekorder alt du gjør Så du kan spole tilbake, du kan vise meg hva du gjorde forrige uke, og så setter du opp på storskjerm, eller på veggen her, så kan jeg se real time på en måte hva du gjorde. Du kan playback din forrige torsdag. Så har du stor datalageringskapasitet, at du kan ta opp alt. Du har fotografisk ukommelse. Jeg tror alle må gjøre det, for å være en del av samfunnet, så alle må ta opp. Men du kan også gå tilbake og slette tidligere. Du kan modde da. Jeg tror kanskje det ikke var et krav, men det var som alle hadde det. Du kan gå tilbake og fjerne ting, listen som kanskje er komplementerende og sånt. Det var en fyr da, som mistenkte kona si for utro, og så sa han, jeg får se hva du drev med på den torsdagen for en uke siden. Og hun bare, nei, du vil ikke se det, nei, jeg vil ikke vise det sånn. Og da hentet hun det opp, og da filmet jo hele utropsskapsscenen med det her, så det var blitt dokumentert da, og han så liksom igjen, og det var sånn helt ulidelig scene liksom. Så det var sånn der, hvordan man kunne, ja, hvordan man kunne hva slags funksjoner det har da, hvis vi faktisk bare kunne ta opp alt vi så og så at det var dokumentasjoner som var... Hva skal vi bruke dette da? Ja, hva skal vi bruke? Gjennompleve gode ting da? Kanskje forsikringspremier og masse sånne der. Det var en ganske spesiell scene der da, at det parret, da de hadde sex, så tok begge på arkivopptak. De sporte tilbake da de selv hadde sex for 15 år siden, så de så på seg selv ha sex, mens de selv hadde sex. Ja. - Men i en yngre, mer attraktiv versjon. - De så på seg selv 15 år tilbake i tid fordi den seksten de hadde var sånn som så død. Det er et ganske sykt scenario. Det er utrolig trist. Jeg skal sende til deg. Mindboggling, er det ikke det du sier? Hva er det som ender opp med å skrable her? Det er bra kun når jeg begynner å si Har du sett alle disse filmene her? Har du sett? Jeg begynner å bli Jeg lærer mye av deg Jeg lærer mye av deg Det er bra utveksling Men hvor lenge tror du vi har pratet? Jeg har hatt en god test Jeg jukser meg selv på mobilen her nå men jeg vil vel tenke at vi har vært over en halv time i hvert fall To timer, to ja to timer og fire minutter. Som sagt, jeg pleier jo ikke å gjøre så mye research, men jeg følte akkurat at biten her måtte jeg liksom ha litt saker å gå på. Ja, det virker litt, det du talte om. Så ekstremt. Det er bare ting man kommer på på helgen og litt sånn som du snakket om når du var på God Morgen Norge jeg blir sånn, når jeg har gjester så jeg er heldigvis ikke så nervøs lenger da som jeg var i starten for det var litt spennende og litt sånn nytt og vanskelig, men nå er det mer sånn jeg går og tenker på hele tiden da, for jeg husker å stille spørsmål, så jeg bruker en notatfunksjon på iPhone og skriver ned spørsmål hele tiden og sparer litt med litt kompiser og sånt også, så Jeg føler vi har kommet igjennom mye kult her. Er det noe essensielt vi ikke har pratet om? Annet enn å kjøpe boka. Ja, det er sykt viktig. Sånn som de gjør på... På talkshow så er det ikke det. Jeg tar den helt opp i utrynet på Demensbrems på Kappelen Dam. Der er Hafin. - Så kul er det. - Hafin levde reklam på katten også. Sånn der. Men det er en tjukke. Det ble kanskje litt veldig grundig, men jeg følte at det var et tema som ikke seriøst, Det er ikke noe å spøke med, i hvert fall når du har ordet demens i titelen. Så jeg tenkte, skal jeg først gjøre det som jeg forklarer det grunnig? Og det brukte jeg mye tid og energi på å gjøre, og da ble det jo 300 sider. Full forståelse for at det kanskje er litt mye for mange, men jeg tror du har alt det du trenger. Både for å ha et vokabular rundt og snakke om ukommelse, avklare litt myter om hva demens er og hva det ikke er for noe. Fortelle litt om prinsipper og Ting som påvirker. Hvis du vil et andre opplag på dette, så kan ikke du bare legge inn sånn, hvis det blir for mye for deg med trene sider, sjekk ut podcasten som jeg gjorde. Jeg skal legge inn på nettsider, helt bakerst. For det er en blank side helt bakerst der, hvor jeg kan lage inn anbefalte nettressurser. Det hadde vært helt sinnssykt. Da legger jeg inn Wolfgangs podcast. Ja. - Det har jeg også tenkt på som tematisk med det her, og med forskningen som på en måte, nå kommer det bare mer, for nå får dere jo inn resultatet fra 60-70 årene opp som har begynt prosjekter, det må jo bare komme mer og mer stoffforskning. Dette må jo være en gulltid for dere, og på en måte en ny tid også, en ny kontinuerlig spennende tid hvor alt kan skje i hermetegn. Det er et veldig nytt felt som fortsatt er ganske ungt. - Her kommer du å bøke sikkert nå... - Til Mens brems 2. - Da har hun lagt seg i selen på å finne nytt titel. Bare slenge på 2. Du og Marvel liksom, ja nei vi trenger ikke finne opp krutter på nytt her. - Vi tar 2-tallet litt under der. - Kan du bruke romertall, det ser litt fett ut. Tusen takk for praten, at du tok turen ut her til Fornby. Takk for invitasjonen, det var veldig hyggelig å være med. Jeg har lært masse. Jeg håper du som har hørt på også har fått deg en god grunn i runde og er nå mentalt mettet og har gjort din mentale trening i dag, så nå kan du virkelig ta deg en pause et par dager og bare game og slappe helt av. Så hvis det skjer noe helt sånn banebrytende på hukommelsedemensfeltet, så får du ta en ny prat. Gjerne. Takk for praten. Takk.

Mentioned in the episode

Andreas Engvig

Lege med doktorgrad i hukommelse og forfatter av "Demensbrems". Han er gjest i podcasten.

Demensbrems

Engvigs bok om demens og hukommelse.

Alzheimer

En av de to hyppigste årsakene til demens, og en form for demens.

Aloys Alzheimer

Tysk lege som levde på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og som beskrev Alzheimer sykdom.

Nasjonalforeningen for Folkehelsa

En organisasjon som gir mye penger til demensforskning.

Anne-Rita Øksengård

NRK-journalist som intervjuet forskningssjefen i Nasjonalforeningen for Folkehelsa.

God Morgen Norge

Et norsk TV-program som Engvig var gjest i.

Per-Martin Storvik

En felles venn av Engvig og podcastverten.

Holmes and Ray sin stressskala

En skala som rangerer ulike livshendelser etter hvor mye de belaster stresssystemet.

Christer Håkansson

En svensk forsker som studerte personer som hadde blitt skilt eller mistet en person i nær relasjon.

Mary

En nonne som levde på 1900-tallet og som deltok i en studie om hukommelse.

Snowden

Forsker som fulgte Mary i studien og som utviklet teorien om "reserve" i hjernen.

Tim Ferriss

En forfatter og podcaster som Engvig så en video av.

Fedon Lindberg

En kostholdsekspert som har vært gjest i podcasten tidligere.

Odd Bjørn By

En god kompis av podcastverten som har deltatt i verdensmesterskap i hukommelse og skrevet bøker om husketeknikker.

Loki-metoden

En husketeknikk som Engvig lærte av By.

Joshua Fowler

Amerikansk journalist som skrev om Loki-metoden.

Aksel Lund Svindal

En norsk alpinist som Engvig bruker som eksempel på romlig hukommelse.

Peter etia

En podcaster som snakket om Formel 1.

Hans Kristian

En ultraløper som har vært gjest i podcasten tidligere.

Magnus Carlsen

En norsk sjakkspiller som Engvig bruker som eksempel på gjenkjenningshukommelse.

Sibin Agdestein

En norsk sjakkspiller som sa at man ikke skal tenke for mye i lynsjakk.

Daniel Kahneman

En Nobelprisvinner i økonomi som skrev boken "Tenk fort og sakte".

Emil Mek

En UFC-fighter som Engvig bruker som eksempel på trening og karbohydratbehov.

WTO

Verdens Helseorganisasjon som har laget retningslinjer for demensforebygging.

First Price

En merkevare av billige matvarer som Engvig er glad i.

Gilde

En merkevare av kjøttvarer som Engvig har prøvd.

Soledekt

Et vitamin D-tilskudd som Engvig skriver om i boken.

Eternal Sunshine, After Spotless Mind

En film med Jim Carrey som Engvig likte, om å slette minner.

Memento

En film om en mann som mister hukommelsen.

Minority Report

En film med Tom Cruise om et system som kan forutse fremtiden.

Black Mirror

En Netflix-serie om teknologi og dens innvirkning på samfunnet.

Inside Out

En Pixar-film om følelser.

Kappelen Damm

Et forlag som publiserte "Demensbrems".

Hafin

En annen forfatter som Engvig nevner.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Andreas Engvig

Similar

6/11/2024

Leger om livet

#156. Å leve fullt ut. Med Anniken Binz.

Anniken Binz er mentaltrener og endringsnerd med et høyt ønske om at vi alle skal få mest mulig ut av livet. I ukens episode dykker vi inn i tema som automatiske mønstre vi går inn i, barnehjerner som lagrer informasjon for voksenlivet, hvordan vi kan leve et liv med varig glede og motivasjon og hvordan vi kan nå målene vi drømmer om. For mer fra Anniken Binz: https://www.instagram.com/annikenbinz/https://www.annikenbinz.com/hjemBoken Finn din superkraftØnsker deg en fin uke!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/25/2022

Leger om livet

#83. Hvordan få mer fokus og bedre hukommelse med lege og forsker Andreas Engvig.

Hva er det egentlig som gjør at vi husker enkelte hendelser og ikke andre? Kan vi trene opp hukommelsen vår? Og hvordan kan vi bli mer oppmerksom og få mer fokus? I dag byr vi på mentale øvelser og mange funfacts, og med meg har jeg nevrolog og hjerneforsker Andreas Engvig.Ha en fin og lærerik uke! Alt godt,Annette Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/4/2023

Helsetipspodden

32. TRE TYPER FRYKT. Mestringsstrategier, tankemønstre og endringer som kan gi mer glede, mening og motivasjon. Gjest: Anette Austheim

Gjest: Nevrocoach og mentaltrener Anette Austheim Denne episoden handler om tre typer universelle frykter som kan være med på å gi atferd som kan lede til stress og uro: - frykt for å ikke være bra nok - frykt for å ikke ha kontroll - frykt for å miste tilhørighet Du får blant annet høre om: - Hva som kan drive oss inn i perfeksjonisme, overprestering, overtenking, bekymring, prokastinering og andre mestringsstrategier som kan ødelegge for oss - Hva vi kan gjøre for å kan gjøre for å endre tankemønstre som kan gi oss et liv med mer glede, mening og motivasjon Anette Austheim finner du her: www.instagram.com/anetteaustheim www.anetteaustheim.no Annette Løno finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefaler jeg å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame og rabatter: Få 30 dager med gratis lytting på lydbokappen Storytel. 10% avslag i helsekostbutikken Superstate.no med koden Nervus 10% avslag i nettbutikken til Happyhikers med koden Annette10 For forespørsel om foredrag om vagus, stress og bærekraftig helse: [email protected]

11/20/2023

Biohacking Girls

181. AVHENGIGHET: det du ikke har kontroll over med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen

Avhengighet er noe som kan invadere livet ditt og skaffer seg sitt eget liv. Har du kjent på det å miste kontrollen, og at det du er avhengig av tar helt overhånd. Vi kan bli avhengige av av veldig my forskjellig som rusmidler, mat, trening, spilling, shopping og komplimenter. ikke alle avhengigheter er like skadelige.i dag har vi igjen med oss Marte Roa Syvertsen igjen, hun er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen Sykehus. Hun har doktorgrad på ungdomsepilepsi og hjernens pannelapps-funkson. Hun har skrevet bøkene - Menneske hjernen og Ungdomshjernen. Hør Marte i episode 156 der vi snakker om hjertehelse:https://www.podplay.com/no-no/podcasts/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse-668806/episodes/156-hjernehelse-marte-roa-syvertsen-155845909I dag er tema avhengighet. Kan avhengighet defineres som en ting? Er det flere elementer her? Marte snakker om den nevrobiologiske siden av avhengighet. vi får Martes tolkning av avhengighet. Hjernen er fortsatt på steinaldernivå. Dette er vanskelig i dag, er avhengighet et moderne fenomen? Vi snakker om hva vi hadde med oss i steinalderen. er det noen kriterier som må møtes for at det kan kalles avhengighet? er det forskjell på fysisk og psykisk avhengighet. Er vi avhengige av vanene våre? Hva gjør denne avhengigheten av stoffer gjøre med oss? Kroppen skrur ned egen produksjon av disse stoffene.Vi snakker om barn og tenåringer og hvorfor de er mer sårbare for avhengighet. Vi må passe på barna vår når det gjelder rus etc. Les boken til Marte - Ungdomshjernen, - masse å lære om ungdommene våre. Har Marte noen gode råd til oss som foreldre?Er vi arvelig belastet for avhengighet? Tenk hvilke muligheter vi hadde hatt om vi visste hvem som var arvelig belastet. Belønningssenteret i hjernen er en stor komponent i det med avhengighet.Mye tech vi kan bruke for å "se" inn i hjernen som MR maskiner, hvordan kan dette hjelpe oss å forstå? Er vi alle drevet av dopaminsuget? Noen har for mye og noen har for lite. Vi snakker om cannabis og andre rusmidler. Hack for dopamin er å være sammen med andre, hjelpe andre. Vi lurer på om det å være avhengig av trening er ok? Endorfin er også noe man kan bli avhengig av.Limbiske system snakker vi også om. Denne føle hjernen. Amygdala i det Limbiske systemet. Hypocampus er også her. Det har med minner å gjøre, hukommelsen vår, frykt, uro, alt dette er på grensen til avhengighet. Vi må vite når vi skal bruket ordet avhengighet, gjerne rundt det å jobb, tjene penger og få dagene til å gå rundt. Vi må vende tilbake til kriteriene for avhengighet. Er det bra for deg?skjerm er noe av det som er negativ avhengighet, hva gjør dette med oss? Det blå lyset gjør oss avhengige.Kan vi trene hjernen til å stå imot dette presset? Har vi evnen til å få til dette? Hva er oppgaven til frontallappen i hjernen? her får vi gode råd. Alt er så tilgjengelig for oss nå. Vi trenger ikke jobbe for noe lenger. Må vi avstå fra det vi er avhengige av? Er det noen som kan moderere?Eksekutive funksjoner, hva er det? Vi må forebygge, selv om det krever mer av oss. Er vi for passive?Til slutt må vi jo ha noen biohacks: Hjerne mat, fett, omega 3 - meditasjon - tilskudd: D vitamin - døgnrytme/søvnFB - https://www.facebook.com/Menneskehjernen/INSTA - https://www.instagram.com/p/CjVIbojK-WL/BØKENE - https://bonnierforlag.no/forfattere/marte-roa-syvertsenMarte kommer til Biohacking Weekend 2024 - den 20 april og skal snakke om ny forskning unikt for oss, du kan melde deg på her og sikre deg plass:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024