- Er du sånn paranoia på overvåkning og sånt, eller? - Nei. - Ikke? - Nei, altså jeg... - Har du skjuler? - Nei, altså jeg... Det er rett og slett det. Jeg har dessverre ikke noen skjuler, altså. Det er liksom ikke noe jeg... Jeg må gjerne overvåke meg.
Jeg har en viktig livsfilosofi at alt jeg driver på med skal tåle dagens lys. Det heter dagens lys, vet du. Dagens lys, nei, hva heter det? Dagens lys, nei. Jo, det heter det faktisk. Det er så merkelig, dagens lys. Tror du det mantra der også gjelder for den nordiske Kosterhålls arbeid, eller? Alt vi ...
Alt vi har gjort av undersøkelser og studier er ikke politiserte i det hele tatt. Jeg tror ikke all kommunikasjon i denne komiteen tåler dagens lys, det er jeg for de sikre på. Ikke minst blant enkelte medlemmer som har en veldig sterk, åpenbart en sterk agenda.
I denne gruppen som har laget de nye nordiske kostrådene? Ja, det kan jo ikke tolkes på en annen måte. Det er et skinn igjennom på denne ekstremt ensidige syneområden. De som har at andre faglige synspunkter har blitt skviset ut på, er det jo ikke. Dette er jo en skandale heller. Er det da? Ja, det mener jeg det er.
Hele landbruksmiljøet har blitt squeeze ut. Også kan man jo si at det landbruksmiljøet sitter jo nært på landbruket. Man kan jo ikke søkt
bør jo være kritisk på om det er fornært, liksom i lomma på og så videre. Vi driver på masse forskning som er finansiert av landbruksindustrien for eksempel. Men alle som forsker driver jo forskning i samarbeid med industrien. Det er jo omtrent alle i hvert fall. Det er jo det som man oppfordres til å ha et samarbeid med
skal være anvendt, innovasjon og så videre. Så det er selv kanskje noen kritikk, ikke minst medisin, medisinindustrien er jo, altså, ja, det er jo samarbeid med industrien i å ha den,
Det er det miljøet som styrer humannæringen. Det høres ut som det er veldig sterke krefter rundt hele dette med ernæring og kosthold, som burde være for oss innbyggere og forbrukere fokusert på hva som gir den beste helsen på lang sikt, kort sikt, og hva er riktig måte å spise i forhold til lommeboka og så videre.
sette opp mot helsa. Det er jo det det burde handle om, men det høres jo ut som at det er både en industri som da vil pushe det som kanskje er mest profitabelt, og det er en legemiddelindustri rundt som ligger og lobber inn forskjellige typer ting. Er det mye lobbyisme rundt dette her med disse nye kostrådene og sånt da, tror du? Ja, altså som enhver industri så driver jo industrien på å pushe sine produkter. Altså det er liksom det er jo
Det er jo det som er... Hvis du har noe du skal selge, så må du pushe det. Sånn er det bare. Så er det jo... Altså, det meste... Det var en eller annen som sa det, jeg synes var veldig godt...
på, jeg studerer på handelseskolen, og dette er på en måte en digresjon, men det er litt sånn at på handelseskolen studerer man litt av det som er lovlig og litt av det som er ulovlig, og mye av det som er lovlig eller ulovlig. Nei, altså det handler om, jeg mener det handler om, å selge ting handler jo om manipulasjon, det handler om å påvirke det.
Skaper mer verdier enn det egentlig har, ikke sant? Og det er jo alle næringer som driver på det. Så matverdensindustrien driver ikke så dårlig å fronte sine produkter og prøve å snakke opp sine produkter. Men at det er noe ulovlig som foregår, det tror jeg, så konspiratorisk er jeg ikke
Men det gjelder heller ikke denne nordiske gruppa som driver på med å jobbe fram nye, og nå har de vel kommet til utkast, til nye kostholdsråd som skal gjelde for hele Norden. Så jeg tror ikke de er korrupt, men...
Altså ikke krypt på den måten at de er kjøpt av en industri og blir støttet av industrien eller noe sånt, men de er opphengt i en bestemt farlig etisk idé. Altså det er for eksempel
knyttet til at de er opphengt i den gamle hypotesen om at det er metafettet som er roten til alt vondt, ikke sant? På ene siden, og så har de kanskje, altså de har kanskje konkludert med på ting som, det hadde de jo forstått greia på, hjertekarskdom og sånt, men så er det jo dette med bærekraft og sånt, og så er klimagass og sånt, så er det jo
Det er det veldig få som har skikkelig greier på det, men i hvert fall ikke de som sitter i den gruppa. Men de støtter seg på sekundær litteratur og sånt, og så har de trukket nok en veldig klar og tydelig konklusjon som er for unøyansert i forhold til hva faktaene forteller. Og så er det absolutt også veldig viktig, så det er mange som
gjerne ser at husdyr det er veldig mye fokus på å redusere husdyrproduktspisingen og mange ser på det etiske og da er det grunnleggende
negative til å bruke dyr på den måten. - Vi har krefter fra det grønne skiftet inn i dette, legemiddelindustrien, vi har matvaregigantene som også sannsynligvis vil dra ting imot prosesserte produkter, svinkylling, det hvor det er høyest avanse.
store skala, det er sukkerindustrien, det er så mange interessenter inn mot dette her, mens det som blir kommunisert ut er jo sånn typ, ja, hva var det? Hva er sånn konklusjoner? Det er det som vi også snakker om, at
vi må spise mindre rødt kjøtt, og vi må spise mindre V1 og karbohånd, V1 og hva var det de sa for noe, men mer fullkorn, og det har vi vært inn på. Det er så mye selvmotsigelse her, som jeg skjønner at det gjennomsyrer jo, altså det virker så utrolig at det gjennomsyrer
at det er så mye politisk agenda i dette, at man kan på en siden anbefale fullkorn og ikke vete på den andre siden, og så plutselig blander man inn rødt kjøtt her, at det er bare en slags kompromis i hele prosjektet her? Det er jo ikke så veldig krevende jobb å kombinere alle mulige matvarer man kan spise og inn en matriks som både gir deg næringsstoffene du trenger,
og holde helsen god, og nå nytt, samtidig skal redde kloden. Så må det jo bli mye selvmotsykelse, og i det hele tatt dårlig funderte råd på alle bøverkantene. Dessverre så er det veldig stor grad det det er.
Og så må du jo huske på en annen interessenter, i tillegg til det du nevnte, det er jo bønnene. Bønnene
ikke er noen veldig sterk gruppe. De har ikke vært veldig flinke til å på en måte... Det kan man ha delte meninger om, men i hvert fall de er nok veldig ikke så kynisk i sin kommunikasjon som næringsmiddelindustrien for eksempel. Men
De er jo en veldig viktig del av på både Norges identitet, altså nå tenker jeg også på både at de finnes overalt, og om man går ut for byene, så er liksom landbruket på en måte den hjørnestens bedriften for å si det sånn, stort sett over hele landet, utenom i tett bygdestrøk, ikke sant? Og så har det med landskap og hvordan det ser ut, og så videre, og så videre. Og
De er jo veldig tydelig interessent i dette. Og de er jo de som vil rammes hardest av hvis folk faktisk skulle finne på å følge disse rådene, hvis det blir disse som nå er foreslått.
Hvis folk skulle komme på å følge det, noe de heldigvis stort sett ikke gjør, så ville det hatt veldig dramatiske konsekvenser for norsk landbruk og norsk matproduksjon i det hele tatt. Det er jo en ting at man tenker jo, hvem er det som følger kostholdsrådene, hvem er det som egentlig har fulgt disse tingene her, og kan disse fra 70- og 80-tallet? Det er ferien av slags at folk lever sin egen liv og er ikke så opptatt av disse tingene her, men
Det man er opptatt av er alt av livsstilsprogrammer, ernæringseksperter, folk som er utdannet influensere,
Hvis vi skal gå gjennom en utdanning nå, så vil disse ferske nye kostholdsrådene garantert være en del av pensum. Det vil også være at hvis du skal gjøre eksamen din riktig, så kan du ikke gå og stille spørsmålstegn med den etablerte vitenskapen. Det er jo selvmord. I hvert fall ikke på de lavere nivåene, men i gode akademiske institusjoner, så
fremmer en jo kritisk tenkning som man, hvis man er en god akademiker som foreleser og retter eksamen, så vil en god foreleser sette pris på et godt resonemang. Ja.
Men det er jo ikke alltid det er sånn, selv på universitetet. Men det er jeg kanskje trygg på at debatten kanskje i større grad kommer til å foregå på riktig måte, men det er jo det folk blir påvirket av i denne kjipemoderne tidsalderen vi lever i, så er det jo, hva er det som skjer med disse, for eksempel,
VG, Aftenposten, NRK kommer med serier, reportasjer, vektklubber, kostholdsråd, den type ting, så er du da ernæringseksperter da, som gjerne har gått den riktige skolen, og da pusher det de også tror på, det virkelige svaret, som er da, kjør på med planteholder og maget kjøtt, hold deg langt unna rødt kjøtt, og kjør på med masse fullkorn, det er bra, det er fiber og fullpakke. Så får du liksom
en sånn mereffekt til de som også følger disse menneskene her, adapterer jo dette kostholdet, som egentlig bare legger på akkurat de samme tingene som vi har drevet med de siste årene, hvor man ikke nødvendigvis begrenser karbohydrater eller prosessert mat og den type ting. Så det blir bare sånn selvforsterkende effekter her av at
at disse kostholdsrådene ligger i bunn som en slags premiss for om du faktisk, kanskje de store aviserne blir ikke tørre å pushe noen andre type kostholdsråd og holder seg med rødt kjøtt av de betente politiske årsakene. Ja, altså det er heldigvis rom for rettig sens i offentligheten. Det er det jo, altså. Så vidt? Jeg blir jo...
Jeg ble jo stadig oppringt av journalister i Dagbladet, VG, Aftenposten og NRK. Jo, NRK. Ikke så mye NRK, faktisk. Og jeg er jo ikke noen... Jeg er ikke bibeltro i Kostalsbibelen.
Jeg går ut fra skriften i mine forkynninger. Jeg mener problemet først og fremst med korsårsrådene er at de er for dogmatiske. De fremmes ikke med vekt på usikkerhet. Det er jo et helt håpløst prosjekt å ta...
Alle skal spise maks 350 gram rødt kjøtt i vega. Det er noen som bare skriver det, men å ha laget ett kostholdsråd for alle, liten og stor, tjukk og tunn, aktiv og passiv, høy og lav, det er jo helt håpløst. At man ikke kan...
prøve å nyansere det minst litt, så vil det bli ti ganger bedre. Bare lagt vekk på at det er ingenting å holde til stein, og her har man for eksempel lagt vekk på kreftrisikoen, så det er andre sider, så forbrukeren selv kan velge om han er først og fremst redd for dyktig kreft her i livet, eller om det er andre ting som betyr mer her, og så videre og så videre.
Det er for dogmatisk. Men hva trenger vi egentlig råd til dette her? Hva er hensikten med det? Er det virkelig for en bedre folkehelse? Er det det som er grunnen? Jeg tror nok de har edel hensikt på at de vil virkelig... Nå er det ikke bare helsen som betyr noe, nå er det bærekraft også. Det må man veldig huske. Før var det bare helse. Jeg tror det var oppriktig
gjorde så godt de kunne men det er ikke godt nok det mener jeg virkelig dessverre og det har litt med det snevre fagmiljøet som tar sin matkunnskap altså de som kan mat
De er i veldig liten grad med. De som kan mat er i veldig liten grad med i de nordiske kostårsutarbeidene. De som kan mat alltid fra jord til bord, de trengs jo i dette. Spesielt når man trekker inn bærekraft. Og de er ikke med i
- Det har trukket seg altså. Fordi at de følte det var så ensidig og de ble så motarbeidet at de rett og slett ikke, altså de ville ikke være alibi uten å ha fått innflytelse på arbeidet. - Men hvem var disse menneskene som trukket seg? - En sitter i Audun Korset som er forskningsdirektør i en forskningsinstitusjon som heter NIBIO.
hva det står for. Bionorsk institutt for biologi. Det er landbruks... planta, veldig mye fokusert på planta. Men det er et forskningsinstitutt som leverer forskning innen landbruket. Og det var Vakstad, Nils Vakstad er en annen som har trukket seg.
og det er flere. - Det er jo uholdbart da at den endelige konklusjonen i rapporten ikke har en diversifisert gruppe mennesker som står bak det. - Ja, altså det er det som er problematisk å se det sånn at
- De har leiet et firma som heter Chatman House, altså et konsulentfirma, til å skrive rapporten for dem. Dette er skrevet av folk som man knapt vet hvem er. De leier folk til skriver, så vet man alle som har gått bort til sånn prosess, hvordan det blir. Det blir i veldig stor grad overlatt til konsulentfirma.
Og en av de damene som har vært med å skrive der er jo en sånn visst noen erklært veganer og jobber på det der syvhundagsatlantist universitetet i USA og greier der. De er jo vegetarianer i alle fall i religiøs filosofi.
Så da ser man at dette blir veldig, dette knaker i samme føyene når det gjelder troverdighet. Det burde jo vært en 80-90% omnivå medlemmer i dette panelet her. Hvordan
Og så kanskje 5% karnivåer, 5% uganer. Så har liksom noen fordeling der. Man bør jo ikke ha, man må ikke ha ideologisk, man må ikke blande ideologi inn i et vitenskapelig arbeid. Det er det som er greia her. Og når man ser, så kan man godt tenke at denne damen,
som selv om vi er veganer eller vegetarianer, så kan vi ikke sagt klare å holde hår for kalte likevel. Men når man ser på arbeidet og denne historikken og det folk melder ifra, de får noen få dager til en spill til en svær rapport, og så ber de mer tid senere, det går ikke. Og så trekker folk seg ut. Så det er
Når du ser på hvordan dette har foregått, så får man en sterk følelse av at de ikke har klart å holde ideologien vekke ifra arbeidet. Det ville vært fullstendig skandal om det kom en hardcore, dogmatisk carnivor som virkelig mener at all plantemat er giftig og farlig. Så ville det vært helt skandaløst å ha det som medlem. Men det er noe mer nobelt alltid alt å være veganer versus carnivor. For tiden så er det det.
Det skal vi snakke om. Vi skal bevege oss inn på de animalske produktene nå etter hvert. Ja, ja, ja. Jeg tenkte et siste punkt, og så er det jo sånn der ...
Som irriterer meg litt med vitenskapen også. Altså, til hver tid, for eksempel når vi kommer kostnadsrådene nå, så er det den her skråsikkerheten at det er dette menneskeheten, dette er dette den nordiske befolkningen skal gjøre nå, for dette er det riktige. Og dette her sier vitenskapen ferdig med det. Sånn at man
som vi var med før da, som man tok i feil før hvorfor er vitenskapen rett nå, hvorfor skal vi ha dogmatiske råd, hvorfor skal vi hele tiden ha kostholdsråd når vi ikke helt vet hvordan verken verden eller kroppen fungerer
Nettopp. Det er jo det som er skandalen. Dogmatismen i dette. En ting er at det er ingen vitenskap, en god vitenskapelig holdning er at ingenting er sikkert. Det er ikke engang tyngdekraften. Ok, da har kroppen dette i gulvet gjort det helt til nå, men vi vet ikke helt sikkert hvordan vi kommer til å gjøre det neste gang. Denne usikkerheten er jo veldig grunnleggende. Og så legger det til at det er et ekstremt komplekst område. Så bør det jo være...
full av ydmykhet rundt at dette kan være feil. Det er fullt mye mye om å ikke være dogmatisk. Det motsatte. Understreke usikkerheten og så videre. Det er jo et hovedproblem. Kanskje det har noe med det medisinsk dominerte miljøet som dominerer humanernæring. Og kanskje det har noe med deres akademisk tradisjon på å
være ganske skråsikre i... Altså, jeg kan ikke ha noe med at når du skal bli doktor, så kommer det en pasient, og så skal du liksom ha autoritet, og så kan du liksom si...
det er det som feiler deg, ta denne pillen her. Ikke sånn liksom, det kan være den som feiler deg, men det kan være noe helt annet. Du kan prøve den, men det kunne være den, det kan ikke virke det hele tatt. Hva enn at du egentlig skal ta den pillen? Ikke helt sikkert, men jeg ville sagt kanskje muligens tenkte at andre folk skulle ta den. Det er ikke sånn, så er det liksom hele medisinske
miljøs, ja, men det er min egen personlige hypotese. Ja, men det er super interessant, for det ligger jo nå hos oss publikum at hvis vi har en kirurg der, så vil vi ikke ha sånn, ja, da kanskje vi skal ta et snitt her, vi kunne tatt et snitt her også, men det kan jo være at det faktisk ikke er det som er feil helt annet, så det er jo en 70% sjanse for at det her kan gå feil, altså, så det er sånn, ja, det er noe sånn rart med, og kanskje noe vi har blitt opplært, altså at vi har så stor tillit til
til leger, medisin, vitenskapen, at vi vil ikke høre noe tvil fra det ståstedet der, for da vil denne usikkerheten ikke ha noe, denne usikkerheten får de ta seg av. Ja, ikke sant? Ja, men vil jeg klare råd. Og det er klart at status til leger er jo veldig høy, og det bør de absolutt være, for de er jo voldsomt kompetente folk. Men er næring ikke medisin?
Så det er jo et annet problem at det er så langt utenfor deres kompetanseområder. Selv om de har vært litt for villige til å ta ansvar for hele det kompetanseområdet som de egentlig kan for dårlig, det er et annet problem.
La oss hoppe på tema da. Fett og oljer, og her dykker vi jo rett ned i masse kontroversielle temaer med en gang. Hvor skal vi, før vi går inn på det tekniske, vitenskapelige og hva fett er for noe, så er det jo også litt sånn i grove trekk,
Vi bør jo tenke her at vi har, det var det folk forbinder med fett og olje. Folk tenker sikkert fort smør, olivenolje, rapsolje, men så er jo dette universet mye, mye større også, og så leser også folk på næringsinhold, på ting de kjøper. Fettinhold, ok. Jeg tror kanskje mange har et forhold, at fett er fett, men så lett er det ikke. Nei, nei, overhovedet ikke. Nå når vi, denne episoden, fett og olje,
skal jeg egentlig ha fokusert på de reine fett og olje. Men det er klart det er jo fett i veldig mindre mengder, kanskje til og med det meste av mat. Så er det litt fett i. Våre celler er jo, celleveggene i våre celler er jo fett. Så det er fett i alt levende materiale egentlig. Men som vi tenker på det reine fettet,
Og først, hva fett er? Altså, liksom kjemien i dette, nå vet jeg ikke hvor langt vi skal gå i kjemien, men vi må vel egentlig ta en dykk ned i kjemien, fordi vi kommer til å snakke veldig mye om fettsyrer etter hvert. Og fett, for å gjøre det enkelt da, for å si det som er...
K-fett er det som kalles triglycerider. Det er det som er fett. Det består av tre fettsyrer. De fettsyrene er lange kjeder av karbon som har en syre i opp igjen. De tre fettsyrene er bunnet til et glysørolmolekyl.
og dermed blir det tre glyserider, og det er fett. Så glyserolen, den lille glyserolen-biten som bare er 5% av fettet, den betyr ikke så mye. Så det er egentlig fettsyrene, og hva slags egenskaper, og hvor lange karbonkjedene på de fettsyrene er, som avgjør da...
fettes egenskaper og helseeffekter, pluss bindingstyperne inni den lange kjeden av karbon i fettsyre. Så det er fettkjemi, men det trenger vi ikke si mer, men det er sånn at når du får såkalt dobbeltbindinger mellom karbonene i fettsyrekjeden,
så blir det da en umettet fett. Ok, for det her begynner med det kanskje de fleste har forhold til, og som det er vanskelig å forstå helt, er jo hva er forskjellen på umettet fett, mettet fett og flereumettet fett? Ja, altså, kjemisk ser det veldig enkelt. Mettet fett, da er det... Du kan egentlig bare tenke deg en sånn...
lange kjeder av karbon som er vunnet ihop. Og så er det altså i det ene enden en såkalt syregruppe som gjør at dette fettsyren er, nei ikke syre, det er syre, det er surt i prinsippet. Og når det er bare enkeltbindinger, en type bindinger som kalles enkeltbinding mellom karbonene, så er det en mettafettsyre.
Og grunnen til å si at det er en metafettsyre, det er at det har med teknisk med at hvis man bombarderer en metafettsyre med hydrogen, så
så tar den ikke opp noe hydrogen. Altså, den er mettet. Det går ikke an å få plass til mer hydrogen. Den er upåvirkelig? Uppåvirkelig. Og det er en veldig viktig egenskap med metafett. Veldig stabil. Haskene er ikke så lett, og oksiderer ikke så lett. Det er en positiv egenskap med metafett, som er nok undervurdert. Men det umettet fettet, det har altså noen dobbeltbindinger mellom noen karboner.
En umettet har en dobbeltbending. Og det som skjer der, hvis du bombarderer dette med hydrogen, så tas noe av hydrogenet opp, og så forsvinner dobbeltbendingen. Så umettet fettet blir mettet,
Men det har blitt mettet av hydrogen. - Så du vil bombardere med hydrogen hvis du bombarderer med vann? - Nei, det vil ikke skje så mye. Men det er reaktivt umettet fett på grunn av den dobbelte bindingen. Det er mye mer reaktivt. Og det er nettopp det de gjør når de lager mettet og umettet fett. Som for eksempel margarin, så gjør de akkurat det.
De tar sojaolje for eksempel, som er mye metafett, og så bombarderer dette med hydrogen, slik at det soja-fettet blir metafett. Og så blir det hardt. For det metafettet er ikke flytende generelt sett. Så margarin er...
Margarin er da et u... Altså det er stort sett... Før ble det lagt på fiskolje og alt mulig rart. Men nå lages det stort sett på disse billige sojeoljene og andre plantolje. Raps kan jo også lages av og så videre. Margarin er umett av fett?
Margarin er umette fett som har blitt delvis mettet. Kjemisk. Og smør i forhold? Smør er slik det er når det kommer ut av jorda. Da er det jo rett og slett bare at fettet er ekstrahert ut av melken.
Da må han separert fettet i melken fra melken ellers. Og så har man da smør.
- Jeg har en liten digresjon, men det er jo en av favoritthistoriene mine med den amerikanske milliardæren som fikk hjerteproblemer og var helt overbevist at dette skyldtes av dyrefette, animalske fette i forskjellige produkter rundt omkring. Blant annet McDonalds og veldig mye annen type fastfood. Da lagde McDonalds også, brukte dyrefett til å lage denne pommes fritesen som var helt legendarisk. Så fikk han, brukte han
pengene sine og sin egen eksponering og kjendisstatus til å presse alle mulige slags kriker og kroker i matvareindustrien til å gå over på plantefett, fordi det var en heldig overbegist over at dette her
er mye bedre for kroppen. Den ene store aktøren etter den andre, Bikket etter da, de kjente på presset, sånn som man kjenner jo veldig godt i disse dager, at du vil ikke ha dette omdømmet, og du vil ikke lage produkt som kanskje går mot senere forskning, at dette er ikke bra for kroppen. Men det siste som holdt igjen, som ikke gikk bort fra en maskfett, det var McDonalds.
De sto veldig hardt på sitt, at de mente at dette var helt feil, og at forskningen stemte ikke, men så ble til slutt presset så stort at selv McDonalds til slutt gikk under og tok bort det amalske fettet, som da var selve gulloppskriften vår som ble sagt at det
Man dro ikke på McDonalds i gamle dager på grunn av hamburgeren, man dro det på grunn av pommes frites, for den var lagd på en fantastisk måte med tre lag. Den var myk inni, varm, hard utenpå, crunchy, og lagd på en helt spesiell måte. Men når de nå måtte gå vekk fra det animalske fettet, så skapte det en del problemer i friteringsprosessen. Fordi da de...
Som du sa nå, så gir det veldig mening at det animalske fettet som de da, jeg tror de brukte talg eller kanskje smult, jeg er litt usikker, til å fritere pommes frites, som var veldig, veldig stabilt, veldig, veldig trygt og veldig enkelt å
Så gikk det over til planteoljene, og da var det flere episoder, og de slet veldig med å finne den stabile miksen av planteoljer som kunne fungere til friteringen, og da var det flere ganger hvor det også ble store ulykker for de ansatte, hvor det eksploderte opp i ansiktet på dem. Så det var et ekstremt ustabilt fett å finne ut av. Jeg vet ikke helt hva som ble den gyldne miksen til slutt, men bottom line er det jo da
de litt eldre som husker pomfrien fra den anemalske fetttiden, hvor den ble frittert i dyrefett. Og nå var dette her?
denne overgangen, skal vi google det? Men de sier jo at den gamle Pommes frites har en helt annen smak enn det nye som aldri blir helt det samme igjen. Skal vi se McDonalds, hva skal vi søke på da? Nei, jeg sier det, men hvis du søker så kan jeg jo si det at det er klart at i dag så
Det lønner seg å bruke planteolje, ikke sant? Det lønner seg å bruke plantefett. Det er mye, mye billigere enn animalsk fett. Sånn at det er nok, om det var det som var grunnen opprinnelig, så tror jeg nok aldri de så seg tilbake, for det er jo mer penger å tjene på å bruke billig plantefett enn å bruke dyrt animalsk fett.
Vi er på begynnelsen av 1990-tallet. Så sent? Ja, McDonalds startet å lage french fries i vegetabilskåler. Det har holdt ut lenge altså. Jeg tror det var 80-tallet, de store overgangene. Men de var en av de siste som...
sa du det? det var kanskje et mer smakt pommes frites jeg tenkte på det, altså faktisk hvis man var syk i 1989 i Norge så fikk du jævlig god pommes frites ja, det var nok ikke så mye jeg spiste av det
Det kom for bøg, det var ikke McDonalds. Det var veldig stas da vi var små, å dra på bursdager på McDonalds og sånt. Det var ingen som snakket om at det var noe spesielt usunt eller noe sånt. Jeg kan huske egentlig. Det var en liten degresjon fra et umettet sett. Ja, så ...
Så disse umettefette er da spesielt når det har flere dobbeltbindinger, altså flere meta, så blir det flytende.
Altså, da er det oljer. Altså, sånn man kjenner sojolje, rapsolje, maisolje, olivenolje. Det er flytende. Men hvis man legger merke til at man tar en olivenolje og en sojoljeflaske og setter den i kjøleskapet, så ser man at olivenolje
Den stivene, mais og olje er det ikke. Og det er grunnen til det at det er mer metafett i olivenolje enn i soyaolje. Så det er en sånn gradient av hvor fort, hvor lave temperaturer de vil bli flytende på.
- I forbruksmønsteren finner du nesten ikke noe animalsk fett i butikken. Jeg spør om det er noe talg, det finnes ikke. De ledende produktene er olivenolje, raps og kanskje kokosolje, jeg vet ikke om det er vanlig å bruke.
Altså, animalsk fett som du kjøper i butikken, så er det stort sett bare smør igjen, ikke sant? Kanskje noe smult ned igjen, eller sånn skitten hylder. Ja, det er riktig. Det kan finnes noe sånt, men det er nok et veldig lite produkt. Og smør har vi hatt tradisjoner for i Norge, ikke sant? Ja.
Ja, med landet bygd på kyr, ikke sant? Altså, på graseter som har liv, vi har Livberg og så har vi, ikke sant, som lenger mer, så jeg har i hvert fall lenger mer landbruk da, når vi ikke får jegere samfunnet til landbruk, så var jo kua helt sentral og helt avgjørende. Det er liksom sånn at,
En bytt med smør var på en måte en slags pengeenhet. Før en tiende. Det var standardisert for denne at det var en viss mengde smør, og det var valutter som man brukte til å bytte til seg ting med. Så smøret har alltid hatt en veldig
høye status, eller fettet har jo hatt en veldig høy status. Dette er et veldig energitett mat, altså det er mye energi, du får mye energi av fettet per vektenhet. Det er lagringstabilt, det er veldig viktig, både olje og fett er relativt lagringstabile, trenger ikke lagres kaldt,
spesielt ikke det metafette som er veldig stabilt det umetafette vil haskne og det må ikke utsettes for lys men ellers er det veldig lagerstabilt
Og vi kan også lage fettet på kroppen. Det er også veldig praktisk. Så fettet har hatt en helt spesiell status som følger av det. Folk var jo fysisk aktive før, ikke sant? De jobbet med svetten rant fra tidlig morgen til sent på kveld. De trengte et energirikt kosthold. Det at fettet var en viktig del. Men
Men det var altså det dyre fettet, ikke minst dyre fettet som dominerte da som fettkjelde i Norge. Helt inntil vi begynte å importere plantefett i store mengder. Og margarin kom jo, den ble oppfunnet i Frankrike, det var en fransk konge som utlyste en konkurranse fordi de hadde for lite smør.
De kan ikke levere nok smør til befolkningen, så jeg utlyste en konkurranse. Hvilken av dem det var, det husker jeg ikke i farten, men i alle fall var det en luring som kom på at man kunne hydrogenere plantefett, så det ble hardt og liknet på smør. Så det var margarinen oppfunnet. Men margarinen er et planteprodukt i dag.
Kan man si noe om hva som er best for mennesker? Smør versus for eksempel margarin, plantoljer. Plantoljer har fått et veldig stempel på seg de siste ti årene, at det er veldig, veldig sunt, at det er det vi bør spise mer av. Men hvor sikkert er dette egentlig? Nei, som sagt, ingenting er sikkert. Dette er nok...
Altså, jeg har ikke en klar oppfatning av dette. Jeg klarer faktisk ikke å si om jeg tror det ene er mer sunt enn det andre.
Jeg føler egentlig at det mest riktige å si er at jeg er kjælsikker. Jeg vet ikke. Men i alle fall så synes jeg det er veldig galt å si at det er sikkert at vi skal bare omgå dyrefette som er mer mettet enn plantefette som generelt er mer umettet. Det blir i alle fall feil. Det eneste jeg er sikker på er at det er usikkert.
ikke sant og da må vi skyte inn en ting til når det gjelder dette før vi går inn i den der diskusjonen om ikke sant, sunt og usunt fett så er det altså sånn at andelen mettet fett er veldig viktig og det er sånn at
Hva betyr dette for egenskapene? For det er veldig viktig å snakke om, i tillegg til at det er fast og flytende, så er det sånn at det mettet fettet, det er tyngre å fordøye enn det umettet fettet. Naturligvis. Hvis jeg skulle gi deg en utfordring, nå skal du løse fett i vann. Så har jeg sagt at du kan velge om du vil...
Du kan velge om du vil prøve med talg eller med såjeolje. Hvem tror det er lettest å løse i vann? Intuitivt vil du tenke at det er lettere å løse såjeolje i vann enn talgen. Og det er den.
for fett er jo i uansett måte ikke løselig i vann, ikke sant? Mens tarmen holder vårt, er vann i suppa, ikke sant? Så det er veldig krevende for kroppen å håndtere dette fettet, som jeg skal...
som ikke er vannløslig, og som vi skal løse i tarmvesker, og så skal vi absorbere den, og så skal vi ta det fettet og løse i blodvesker, som også er en vannlig veske, og transportere det rundt. Alle som har prøvd å løse fett i vann vet det, og du vet ikke, hva er det man gjør når man skal løse fett i vann? Bruk salg.
- Nei, jeg brukte hva for noe? - Jeg tenker at det er for fett på hendene, så jeg er sånn, når du kommer og vasker, vasker jeg, vasker jeg, så jeg er sånn, da må du på med saloen. - Saloen, det er faktisk noe av det samme, men vet du, har du ikke alltid lagt mayonnaise? - Jo, jo, jo, jo, ja. - Hva har du å gjøre?
Hvordan klarer du å få løsen? Da bruker du olje. Hvordan klarer du å få løsen av olje i vann? Alle vet at hvis du tørmer olje i vann, du kan mikse som du vil. Det flyter opp igjen og så blir det bobler. Du klarer ikke å mikse fett og vann. Men hva er det du tilsetter? Egg. Eggeplommer? Og eggeplommer inneholder en emulgator.
som heter lecitin, som gjør at fettet løser i vann. Og akkurat den samme emulgatoren skiller vi ut i gallen. Vi løser altså fettet i vann for å kunne bryte den ned med hjelp av en emulgator. Det er faktisk akkurat den samme emulgatoren som Vogenom lager med M&S, og ender med morsomt. Det er akkurat den samme emulgatoren som brukes når man lager lett margarin i.
For lett margarin, det er jo bare fett blandet 50-50 med vann.
kjempebusiness, ikke sant? Du selger da noe som folk mener er et bedre produkt, som har halvparten som er i fett, det er grunnen til at det er bedre, og resten er vann, som er billig i Norge, det må man jo kunne si. Men da bruker du altså den samme emulgatoren lesitin for å løse vannet opp i fettet for å si sånn, det er vel kanskje mer den veien der. Og så blir det mykere i sammenhengen. Så
Det betyr at når man spiser metafett,
så er det vanskeligere å løse det mettafettet, fordi det er hardt, det er harde klumper og dermed så vil det mettafettet bli liggende lenger i magen, det blir en lengre mettesfølelse, og man vil ikke få døyet like fullstendig, og det må mer lecetin til for å løse opp fettet. Og i tillegg til lecetin så brukes kolesterol.
Gallesalte, som er kolesterolholdige forbindelser, som også skilles ut fra leveren, nettopp for å løse fettet. Så til mer metafett du spiser, til mer kolesterol, må kroppen skille ut. Ut fra kroppen, altså fra inni kroppen og ut. Nå blir det ikke det kolesterolet reabsorbert, men noe går tapt.
Men er det her da forskningen spriker at man får kolesterolproblemer av mettet fett? Ja, altså, det som... For dette har sammenheng med hvor helst... Hvordan dette påvirker helsen. Fordi
Hjertekarskedommer, som er årsaken til at man konkluderte med at det var fett som var problemet, det er en av de nærmeste kolesterolholdige partiklene som transporterer fettet rundt i kroppen. Et restprodukt når disse partiklene har levert fettet sitt til fettvevet,
Det er det som kalles "elder low density lipoprotein".
LDL er det som har en lei tendens til å smette inn gjennom blodåreveggen og bli avleiret der. Da gir dette årforkakningen. Det er ganske logisk.
Og det er ganske logisk at det kreves mer utskydelse av kolesterol for å løse opp metafett, men det kreves også mer kolesterolholdige lipoproteiner for å transportere metafett rundt av samme grunn, fordi det er vanskeligere å løse det fettet i olje.
Men vet vi at plantefett, var det en som mente at plantefettet smetter lettere inn i blodårene du sa? Ja, altså inn i blodåreveggen. Ja, blodåreveggen, altså at plantefettet smetter lettere inn der enn animalsk fett?
- Det er ikke selve fettet som legger seg i åreveggen. Det er altså disse LDL-partiklene som er først og fremst kolesterol. - Men disse LDL-partiklene fra animalsk fett, har de forskjellige egenskaper mellom dyrefett og plantefett som gjør at, som det argumentet jeg hørte, at plantefettet smetter lettere inn i åreveggene enn animalske fettet?
Ja, for det er nyansen som har kommet frem. Det var jo ikke kjent før. Først var man veldig, en ensel case som var veldig viktig på 60-tallet og utviklet denne fetthypotesen. Det var liksom bare kolesterol, og det var enkelt å finne ut at forkarkningen i blodårene var veldig kolesterolrik.
og så koblet det kolesterolsrollet i fettfordøyelsen og fetttransporten, og så bare sa jeg, ok, det er fett som er problemet, men bare sørg for å spise mindre fett, så ble det slutt på hjertekarssykdomene, ikke engang sukker var noe problem, ikke sant? Man som har snakket med en jødking som ble frøs ut av det gode selskapet, fordi han snakket stygt om sukker. Men, så...
Ja, så det var, men det som har kommet til da, det er en rekke nyanser i dette, og en av de nyansene er størrelsen på disse LDL-partiklene.
som har betydning for hvor lett de smetter inn mellom cellene i blodåreveggen tenker man, tror man for jeg tror her er det veldig viktig å si tror man eller er hypotesen det er viktig å egentlig si at det ikke er sikkert
Så det betyr at hvis du spiser mett av fett, så vil du antagelig holde deg litt mett lenger. Det er jo bra av seg selv, spesielt for veldig mange som sliter med å spise for mye. Og en større andel av fettet vil bli ufordøyd, og det vil føre til mer utskillelse av kolesterol. Så hvis kolesterol var problemet, så kan man tenke seg at dette er positivt, og det skiller ut mer.
Men når det gjelder transporten, så tror jeg, som jeg forstår, hvis du undersøker sammenligning av metafett og umetafett, så ser man at det blir mer LDL-kolesterol.
i blodårene et kosthold et kosthold i eksperimentelt sammenheng som inneholder mye metafett enn det som inneholder umetafett det er grunnen til at det er meningen logisk det gjøres logisk ut fordi det som sagt krever mer å løse opp metafett i vann enn metafett
Så det har man sett, men summen av den effekten som man har av de andre effektene av det metafettet, det er det som gjør deg usikker. Og i tillegg så var det jo sånn at
Som jeg snakket om før, ikke sant? At man glemte da at, for man anbefalte folk å spise karbohydrat i stedet for fett, så glemte man at karbohydratene kanskje er mindre mettende enn fett. Så at man da spiste mer når man ikke spiser fettrikt, ikke sant? Og da skjer jo det som jeg snakket om tidligere, at leveren omdanner det fett
karbidatene som man spiser, fra stivelse, korn, sukker, frukt osv. til mettet fett i leveren. Det er liksom bare mettet fett. Det er mettet fett som da må transporteres akkurat som fett fra tarmkanalen gjennom blodårene til fettvev.
Hvis jeg hadde en pistol til hodet og sa at du må velge en, er det karbohydratene fette? Er det fette, så velger jeg karbohydratene. Men jeg tror det er litt mer nyansert. Det at LDL og konsekvensene av det anmalske fett og brytene, det er
Vi har jo, la oss hoppe mange tusen år tilbake i tid, hvorfor er det så viktig for mennesker å få i seg fett, og hva var den beste fettkirken vi hadde for la oss si 20, 30, 40 tusen år siden? Det var jo stort sett bare animalsk fett. Det er mulig at man kunne, altså man kan spise nøtter for eksempel, det er jo, som man snakker om, det er jo 50% fett, så det er noen sånne,
matvare som inneholder mer eller mer fett, men
Jeg tror egentlig nettet er det eneste jeg kom på i farten. Også er det jo dyrfettet. Så skyter en elg eller et regnstyr på høsten, når regnstyret har lagt seg opp en svær fettreserve for å overleve vinteren, så har du deilig fett som du kan tære, som du kan lagre, som er mer eller mindre regnfett. Jeg tror fisk har vært en større kilde til fettinntak enn kjøttfisk.
historisk sett, Europa da for eksempel? - Hvis det er for i Norge så har melkefettet vært veldig, veldig viktig. - Melkefettet, ja. - Melkefettet ville jeg nok satt en knapp på, ikke? Ja, hva heter det nå? - En favoritt. - Ja, det ville vært en favoritt. Og fordi det fiskefettet
er jo veldig lite lagringstabilt. Og
Hvis du tar en sild, så er det ikke sånn at du kan ta ut fettet lett. Sånn som du kan gjøre med isteren på en okse for eksempel, eller en sau. Da kan du rive og ha de herlige talgene som ligger rundt nyrene. Og så har du en ren fettkilde. Og det er fettet rundt tarmen og sånt. En momi drev på med det når vi slagte sau hjemme. Veldig interessant å se. Og så tok vare på alt det fettet. Og det kan du gjøre, men på fisk så er det jo
Det er ikke så enkelt, og fisken harsten lett, så der spiste nok man mer fett sammen med den feite fisken. Så det ga nok noen mer begrensninger på hvor mye fiskefettet betydde. - Dette er logisk at når Google og meg fram til at første gang det ble produsert vegetabilske oljer, det var i Kina og Japan for 5000 år siden.
Og europeerne begynte med olivenolje rundt 4000 år siden. Det er ikke så veldig lenge siden, og det er veldig kompliserte prosesser det her, det med å kaldpresse vegetabilske oljer og varmebehandle også. Det er veldig...
Det er ikke så mye logisk i at dette her nødvendigvis, hvorfor skulle noe så komplisert fremstilling av noe som egentlig ikke vi greier å hente ut fra naturen, bare på å knaske på noe, eller bare at det er en så komplisert prosess for å hente ut fett, skal være da tromfe den helt enkle måten å bare spise fett fra dyr. Jeg får ikke det helt å stemme helt. Du kan se på for eksempel olivenolier, så kan man tenke seg at det er
Det er jo fettet som er hovedverdien i oliven. Selve olivene er jo forferdelig bittre og vond å spise, ikke sant? Så uten at jeg er helt sikker på om de når de lager olivene, om de bruker
Jeg vil tro at jeg bruker oliven som ikke er behandlet på noen slags måte, jeg bare presser de. Så da får du ut olja, og så slipper du å spise det bittre, fæle olivenkjøttet. Man må huske på oliven vi spiser i dag, det er jo fermentert på forskjellige vis for å
fjerne disse bitterstoffene i oliven. Så du kan tenke at du har hatt samme motivasjon for palmeolje for eksempel, for det er disse
Palmefrøene er antagelig veldig fiberrike og ikke noe spesielt gode å spise. Og tross alt bare å klemme olje ut av dem, er jo ikke all verdens vanskelige teknologi. At du har ekstrahert ut det som har vår hovedverdi på denne måten. Og så har man foreresten til dyrene. Det har jo alltid vært husdyrens rolle. Det å spise ikke mer, orke å spise.
tradisjonelt i hvert fall, så har det vår rolle, og det er i veldig stor grad det i dag også, det skal vi snakke om senere. Så jeg tror det har vært, altså det er jo et resultat av landbruksrevolusjonen, altså det at vi gikk i for å være sanker og jeger folk til å dyrke jord og bli bofaste,
i forbindelse med kultivering av plante, så så man kanskje at det var noen plante som hadde potensiale, oliven trener, var stabile, gav stabile avlikverter, tålte mye tørke og så videre. Og så fikk man et produkt som man da måtte gjøre noe med før man kunne spise det, ikke sant? Prosessere det på et eller annet vis. Så ja, så plantoljene har generelt
mer umettet fett. Men det er dessverre litt en oppfatning nå at dyrefettet, altså husdyrefettet er mettet, planteoljene er jo umettet. Det er jo en sannhet med modifikasjoner. Det er jo resten et feil når man ser på det store bildet. For de mest, de fettkildene vi spiser som har høyest andel mettet fett i dag, det er tre planteprodukter
Det er palmolje, det er kakaofett og det er kokosfett. Dette er alt mettafett. Så hvis mettafettet var et problem, så må det i hvert fall ikke sagt at man skal spise plantefett og ikke dyrefett.
Disse tre nevnte inneholder alle mer enn 50% metafed oppi 70-80% metafed
Mens det verste animalske fettet er smør, som inneholder 60% mettafett og 40% ymmettefett. Det var jo smult å ta det, og blandingsforholdet. Ja, altså smult da, altså grisefett, altså flesk, det har en sånn
35% er meta og da 60 fremme, altså 2/3 gjelder umeta kylling enda litt bedre, kanskje det kommer ned i 30% hvis jeg ikke husker jeg har hatt for mye feil så enda litt mer av fettet er umeta
Så i det hele tatt så ligner jo fettet fra gris og fjøfe mer på plantefett. Forskjellen til plantefett er ikke stor. Selv de plantefettene som man mener er sunne fordi de har lite metterfett. Så det er en misforståelse for det første at animalisk fett er per defleksjon metter. Det er det overhovedet ikke.
Så det er mer metafett i kokosfett enn ... I smør, ja. Jeg mener det. Det er jo et fett som er ... Det er leurin og myristinsyre som er veldig dominerende i kokosfett. Og det er også en annen nyans i dette, for dessverre er det noe som har kommet frem at metafett ikke er metafett.
Akkurat så umettet fett, ikke umettet fett. Så det er liksom, det var ikke så enkelt. Fordi det har noe med lengden på fettsyrene. Altså kokosfett for eksempel domineres av veldig korte fettsyre, som kanskje er mindre uheldige enn de lange metterfettene. Men det er liksom palmitinsyre, den fettsyre som heter palmitinsyre,
som blant de midterfettende rekner for å være den verste. Ja, og det har vel vært tidligere at det er når karbohydrater ikke blir brukt opp, brent opp, og da blir lagret i systemet vårt, så er det da palmentinsyr. Så er det palmentinsyr. Ja. Ikke sant? Så ...
Alt dette her, og her kanskje Lytteren ble veldig forvirret, ja hva er det egentlig den fyren der mener? Nei, men det er nettopp det jeg mener. Det er ikke så lett å mene så mye. Jeg er usikker, og derfor så mener jeg at rådene bør ikke vært så dogmatiske. Altså jeg velger da ikke å følge rådene om å unngå metafedt.
fordi jeg er så usikker på om det er gyldig at jeg ikke er villig til å offre den gode metafettet i formidt kosthold. Det er for usikkert. Og som sagt, det er nyansene i at det er andre egenskaper ved metafett som er gunstige. Og ikke minst at det er lagingsstabilt. Det harstenskjelighet. Steiker du med fett for eksempel, så
Så blir det mye mindre kjemiske reaksjoner i det mettet fettet når du streker med det, enn i olje. Olje er akrylamider og en rekke produkter som lages fordi dette umettet fettet er så ustabilt. Det er noen negative effekter av det umettet fettet. Hva er andre ting som har palmetinsyre av mettet fettprodukter? Palmetinsyre har sterinsyre av.
God gammel sterinlyse var jo lagt av sterinsyre. Og det forteller noe om hvor mettet det er. Det blir veldig hardt ved romtemperatur. Så sterinsyre, som palmetinsyre og sterinsyre, er det en del av i animalsk fett. Og så har du som sagt i en del plantefett, så har du myristinsyre, og så har du laurinsyre, som er en litt kort kjede av fettsyre.
Kokosfett er kanskje et godt eksempel på en sånn type fett. Men alle fett består av en blanding av en rekke forskjellige fettsyre. Alle fett inneholder antakelig palmetinsyre, for eksempel. De aller fleste inneholder sterinsyre, kanskje. Og så har du de umette fettene,
De heter da sånne ting som oljesyre, det er det ganske vanligste umetterfettet, det er såkalt enemetterfett. Og så har du linolsyre og linolensyre. Dette er typiske planteolje. Og det er et annet potensielt problem med planteoljen, potensielt.
Det går på de såkalt essensielle fettsyrene som finnes i fett. For det er nemlig slik at vi må spise fett. Vi har to bestemte fettsyre som vi ikke klarer å lage i kroppen av andre fettsyre, og det er nemlig de såkalt omega-6 og omega-3 fettsyrene. Omega-6 fettsyre er linolsyre.
Den trenger vi sikkert 10 gram per dag for sikkerhetsskyld. For vi trenger den, vi bruker den fettsyret til bestemte signalstoffer og hormonlignende stoffer for eksempel. Omega 6 finnes bare i planter da? Neida, omega 3 og omega 6 finnes også i de fleste fett. Inkludert i animalsk fett. Men det finnes veldig mye omega 6 i plantefett. Ok, ok.
Og faktisk så mye at noen mener at et problem med plantefett er at vi får for mye omega 6 i oss ved å spise så mye plantefett som vi gjør. Hva skjer da? Det som er bekymringen, det er at den omega 3-fettet, som det er mye mindre av i de fleste matvarer, som vi også trenger, at hvis vi får for mye omega 6, så klarer ikke kroppen å
omega 3 for å si det kort slik at det kan bli på en måte omega 3-mangel Omega 3 gode kilder til omega 3-fettsyre er jo noen type plantolje sojolje
Rapsolje har ganske bra innhold av omega 3, men så har du fiskeoljene, som er helt unike. Det er fordi at de omega 3-fettsyrene er ekstra fine. Det ble veldig teknisk dette her, men det er sånn at kroppen kan bygge om linolensyre, som er en omega 3-syre, til andre omega 3-fettsyre, som det egentlig er de trenger.
Men de må få til for oss enten de andre omega-3-fatsyrene eller linoleensyre for å kunne lage disse stoffene her. Men fisken, den har de allerede fergelagte til disse såkalt lange kjeder omega-3-fatsyrene.
Så derfor er fiskefettsregnet for å være spesielt kunstig. Men er det fordel av å få i seg omega-3 før omega-6? Sånn at man kan ta opp omega-3 i kroppen og så banke på omega-6 etterpå? Ja, men det er ikke bare med opptaket. Det er også noe med at når dette omega-3-fettsyren i forplantene
skal det omdanne oss til de langkjede omega-3-fettsyrene som det egentlig er kroppen trenger. Det er prostaglandin der den også sitter, og andre stoffer som har en viktig rolle i kroppen. Så hvis det da er mye omega-6 i kroppen, så vil det konkurrere om disse kjemiske prosessene som produserer disse viktige stoffene. Sånn at det
Det hjelper ikke om du bare spiser omega 3 for seg og omega 6 for seg, for det finnes i kroppen i for store mengder, rett og slett, fra det du har spist tidligere. Så det er en annen grunn til at dette blir mer nyansert når det gjelder plantolje i forhold til animalsk fett. For animalsk fett har da
ikke generelt så mye omega 6. - Hva kan konsekvensene være å få i seg for mye omega 6 og planteholder? - Alle de effektene som omega 3-fettsyre har, immunforsvar for eksempel, antioxidanteffekter osv.
kan være negativ, altså at du blir for svakere immunforsvar for disse omega-3-fettsyrene har for eksempel en veldig viktig rolle for cellemembran og cellemembranfluiditet så det heter. Så det er sånn at du kan få generelt svekket helse og svekket immunforsvar for eksempel. Og da er det jo
- Hvilke av disse vegetabilske oljene er det som har mest omega 6? Er det veldig ujevnt? Har du noe å si om det er kald presset, varmebehandlet og den type ting? - Olivenolja har veldig lite omega 6 i forhold til omega 3. Den har ikke så mye omega 3 heller, men den har et godt forhold. Olivenolja vil jeg si er
en god olje med tanke på det. Og jeg, det lille planteolje jeg bruker, for det er ikke så mye altså, men det kjøper jeg rapsolje. Jeg har rapsolje og limenolje, for rapsolje har et mye bedre forhold mellom omega 6 og omega 3 enn soyaolje og maisolje. Så jeg unngår soyaolje og maisolje. Det gjør jeg av denne grunnen. Så dette er en annen nyans i dette. Ja, så...
Det handler om hjertekarproblematikken, det handler om hvor lett disse fettene gir denne LDL-resten som smetter inn i åreveggene. I alle fall tenker jeg at hvis valget er å spise animalsk fett, eller å spise
spiser jeg korn og sukker og selv spesielt sukker men også korn hvis du skal velge du skal få i deg nok næring i løpet av dagen så vil jeg ikke kutte ut animalsk fett til fordel for karbohydrater av den grunnen vi allerede snakker om fordi da
spesielt om man spiser for mye, fordi da vil det denne palmetinskyret. Og spesielt om man vet at 50% av, minst 50% av animalsk fett er umøttet, så ser man at det er på en måte, det stempelet du har fått av usynt fett på grunn av det møtte fettet er en sannhet som må modifiseres.
Så dette er usikkert, og det er jo masse studier av folk som, altså det er mange som befolkningsstudier som viser egnende anretningen. Og det er jo også en grunn til at man kan bli i tvil om hvor sterk denne hypotesen er. Men jeg tror at det er veldig mye grunn til at man ikke klarer å se en veldig tydelig, positiv effekt av å fjerne det metafettet i forkostet, eller som sagt den
denne karbohydrateffekten, altså erstatte fettet med karbohydrate, som er lite mettende, og som dermed lett gir et for høyt inntak av karbohydrate, som dermed stimulerer tilleverens fettproduksjon. Dette her, tror du det er mye som ligger der? Altså på mye av vårt ernæringsproblemer og kostholdsproblemer, at dette karbohydrateinntaket
og fettproduksjoner ute, er det der mye skoen trykker som også som det ikke er nok konsensus over enda? Ja, det som er helt klart det ble glemt. Det kan jeg bare se rett ut. Det ble glemt. Det var til med motstand. Det var motstand mot det faktum at karbidratene kunne oppdannes til fett.
altså man trodde faktisk ikke at hos mennesker så kunne ikke karbohydraten omdannes så fett. Så man strittet imot langt ut på 90-tallet, og det var jo selvsagt, da var det jo lurt å anbefale karbohydrat, men man ble ikke feit av det, for det ble ikke fett. Hva så da...
merkeløst skjedde med karbohydraten når det ble tatt opp, det har jeg aldri forstått hva som var hypotesen rundt det, men for det kan jeg ikke si bare for dufte. Så ja, det er en veldig viktig årsak til roten i alle kostholdsrådene, og i og med at man glemte det, så kan det, jeg tror det er
fullt mulig at det egentlig er karbidatene som er problemet. Nå har vi jo vært veldig flinke med å prøve å redusere sukkerinntak i befolkningen, der man i stor grad lykkes. Sånn sett så kan nok det kanskje slå ut på helsen etter hvert. Det tror jeg absolutt. For det var jo veldig høyt, og det var ikke noen stor bekymringer rundt det.
Så det er mange ting her. Når det gjelder hjertekarskjødomme, så er det mange andre sier om vår livsførsel. Norge mener jo at blyholdet i bensinen for eksempel var en viktig årsak til hjertekarskjødomme. Det er mange hypoteser rundt dette. Og så dødeligheten av hjertekarskjødomme stuper i Norge nå. Det er jo kjempenyde. Ja.
Men mye av det er takket være medisiner og dyktig helsevesen, og mobiltelefon. Når man ligger der og holder på å dø, så har man liksom
Man trenger ikke slepe seg ut i gangen og rekke opp til telefonapparatet, ikke sant? Så ringer jeg til sykebyen. Det er mer og mer større overlevelser. Kyrkene er kjempeflinke, og man er mye flinkere til å
til å reparere skade enn det var før. Men når vi har så fin statistikk som det er også, så er det sikkert mange som har lyst til å slå mynt på denne statistikken også, og si at dette er grunnen til at vi har mindre hjerte- og karsykdommer. Sånn at vi bare ser, nå har vi pushet dette i to-ti år, nå ser vi endelig resultatene.
Det blir ikke veldig mye gjort, og det er nok grunnen til at du ser på, det finnes jo statistikk over hva vi spiser hvert år. Ganske god statistikk. Og man ser at den endrer seg lite. Kost og alt rådene kommer og går, men det er veldig mye det samme med å spise. Og dermed så er det ikke sånn, så klarer man ikke, det er ikke noen tydelig sammenheng mellom
altså de små endringene som har vært i Korstallet og denne
Den drastiske forbedringen av helsen til nordmenn gjennom hjertekar, eller sterkt dramatisk reduksjon i dødelighet av hjertekarske dommer. Men 20% av befolkningen går på hjertekar-medisin. Er det sant? 20%? Ja, nei, 20%. En million nordmenn går på statiner og den typen ting. Hæ?
Og det er jo kjempebra å forbygge. Og der er jeg litt sånn konspiratorisk, ikke sant? For at i stedet for å gjennomkoste alle, det er det medisinen som er løsningen. Du ser akkurat det samme nå, vet ikke om du har fulgt med de siste ukene og månedene
slanke medisin når det kommer til en... Nå kan man ta en pille som gjør at mettheten øker. Og da ser du nå plutselig hele holdningen i samfunnet ender seg. Det var helt feil det vi prøver å påvirke kostholdet folk. Vi har jo en medisin, vi kan ta en medisin, vi kan ta en pille. Så den...
Det kan man bli konspiratorisk. Dette er det noen som tjener på. Dette kommer noen novo nordisk milliarder på. Denne medisinen. For deg ville det vært mye bedre at man bare fortsetter med sitt fetende kosthold og tar en pille.
Det er jo helt sprøtt. Det er ikke pillefress, det er faktisk injeksjon, by the way, denne slanke medisinen. Alt som er sånn her, injeksjon, tenker jeg, det er en sånn heroin-nivå. Det er faktisk en situasjon der, men tenk da, så medisiner
Tromfe jo da, kan vi jo si på et sett at medisinen med på tromfe, det er kanskje det ganske dårlige kostholdet veldig mange har, som da gjør at statistikken med hjertekarsytomet går kraftig ned, men ikke da på grunn av kostholdet, som vi da pusher, typisk karbohydrater, de dårligste vegetabilske oljen og den type ting, som er sånn, da ser vi at dette her funker jo, pushe på mer av dette her, mer prosesserte produkter og mer sånn type helsemessige hjerte, altså jeg vet ikke hva alle dere symbolene finner på diverse pakker,
og så bare sånn bullshit på sånn her, dette er helses, eller dette her er sertifiserte gode produkter med tanke på ingrediensene og alt mulig sånt. Og disse medisinerne, ja det er superinteressant. Og så må vi snakke om innleggsris med kostrådene, og om legemiddelindustrien, og så da, har en hånd nede i denne håndenkrukka her, og bare påvirker det hele. Det høres jævlig skummelt ut. Ja, det er skummelt, men som sagt, jeg har ikke noe
konspirasjonsteorien når det gjelder det faglige arbeidet. Jeg tror ikke man... Jeg tror det er velmenende for å si det sånn. Men det... Det du sier da, det er kunnskapsløst. Det er kunnskapsløst. Og dermed så liksom...
så åpner jeg opp for den medisinske løsningen, for det funker ikke, det driver på meg, det funker ikke. Så da er det medisin neste. Ja.
Vil du være så bastant og si at til de 20 prosent av befolkningen som går på medisiner for hjert- og karsykdommer og den type ting, at de trenger ikke det hvis de bare endrer kostholdet ordentlig? Ja, det vil jeg si. Kosthold, altså hjert- og karsykdommer,
er kausalt knyttet til kosthold, akkurat som diabetes type 2 er det. Det er de to viktigste folkehelseproblemene i landet. Hjertekar var en til nylig viktigste utsats. Og diabetes type 2, så er det kanskje 10% av befolkningen som har problemer med det, eller kanskje mer. Så det er det vårt største folkehelseproblem, at begge er kausalt knyttet til kosthold. De har sin årsak i
hva du spiser, fordi hjertekarsykdommer er rett og slett det som kalles fetttransportsyken, og mens diabetes type 2 er karbohydratssyken. Så de har på meg hver sin del. Jeg tenkte, hvis du går på en medisin, er det bare den klokketro, den klokkene troen vi har på oss, at medisin er...
som du går på medisin, at det er det du skal gjøre og det du skal fortsette med, fordi det funker enn
Jeg tror bare at det er veldig få som vet at det faktisk, kostholdsendringer, er det reelle alternativet til å ikke gå på medisiner. Eller bare tenker man sånn, ok, men det er noe med kroppen min da, som gjør at jeg kan ikke endre kostholdet jeg har prøvd det. Så det er medisiner som er utveien. Og det er veldig viktig å understreke når jeg sier at ja, det er mulig å etterne til ved kostholdsendringer, men det er jo helt klart at det er veldig mange som ikke vil klare det.
Så medisin er et godt alternativ til å dø. Så jeg vil ikke fremstå som jeg sier at alle bare bør kutte ut medisin og bare satser på å skifte kostholdet. For det krever kompetanse, det krever vilje, det krever endring av vaner og så videre. Det er ikke lett å endre kostholdet. Så kanskje det som jeg ville gjort da var jo å
Endre kostene først, og se at det viser at du klarer det. Og så kan du da vurdere å slutte med medisinen. Det er morsomt at vi finner en måte på hvordan ikke stoppe frottsingen av dritt, men vi bare finner en måte på at vi fortsatt kan frotts i dritt, og så bare takle det problemet gjennom. Altså vi kan fortsette uvanende og bare, nå har vi funnet en hack. Det er jo rett og slett en hack at du...
Du kan fortsette med syndingen også bare... Ja, altså det er jo, sånn sett så er det positivt da. Faktvis kan man si det er positivt for en moderne menneske, ikke sant? Det er et alternativ til romernes at de stakk fingeren i halsen og kastet opp for å kunne fortsette disse frossingene mot de, ikke sant? Som det sier seg at romerne gjorde. Dette er på en måte et alternativ, ikke sant? Så det er kanskje et bedre, altså... Men...
Det blir et filosofisk spørsmål, men i alle fall så er det kostholdet er jo det viktigste jeg gjør for din helse. Nå er jeg professor i ernæring, så det er lett for meg å være interessert i å si det, men det er jo helt åpenbart. Kostholdsendringer er noe som
som av og til er nødvendig. - Jeg vil si det er en del førsteplass mellom søvn og kosthold, for de påvirker så mye hverandre. Hvis du har dårlig kosthold, kan du sove dårlig, og hvis du sover dårlig, kan du også få dårlig kosthold. - Absolutt, søvn er også veldig viktig. Men i alle fall at man bør prøve det før medisinen.
Det tenker jeg er ganske logisk, fordi det som skjer når du tar mange av disse statinene, såkalt, de resetter
går inn og forstyrrer biokemin i leveren slik at den ikke klarer å produsere kolesterol liksom sånn overforstyrrer kroppen på en måte og da tenker jeg liksom en sånn ja
Det er ganske drastisk tiltak. Jeg håper at denne serien bidrar litt til at noen tester ut og prøver ut, og kanskje slutter med medisiner, eller prøver et annet type kosthold, og gjør reelle endringer, som faktisk også, men utfordringene er med det som alt mulig annet, med trening og god, det er for gode vaner og kontinuitet, det er det som hjelper ikke å ha den gode uka, hvor du virkelig bare nå setter opp planer og alt mulig sånt, men det er å få det inn i livsstil, det må bli livsstil, det er ikke et,
Det er ikke et prosjekt. Man må gjøre det til en livsstil og få en kontinuitet med det.
Jeg vil også anbefale alle som er bekymret for om de står i far for forhjertet korssykdom, at de gjør en undersøkelse som er veldig enkel, som kan gjøres på veldig mange legekontor, kanskje til og med alle, for det jeg vet. Løpe til legekontoret, er det det? Åreforkarkningen er jo problemet. Hvis årene dine begynner å bli fulle av plakk, som jo er lett å se, ikke med det blåtte øyet, men lett å se med ultralyd,
Så hvis du er bekymret for det, gå til legen og be om å få en ultralydundersøkelse av halspulsåret.
Det har jeg gjort, og gjorde det faktisk veldig nylig, for jeg har en datter som er lege, og som mener jeg har et forferdelig usynt kost, og spiser masse smør og sånt, så det kan jeg ikke ha lenge igjen. Og alt mulig, så tenker jeg, ja det er ok da. Så jeg gikk til legen og så fikk en sånn ultralyd av halspulser, og du får sånn, med datateknikken i dag, får sånne flotte bilder hele året, og du ser hver minste flekk overfor karakteren din.
For meg, da legen sa at dette var langt under snittefallet, det trenger jeg ikke tenke mer på, hjerte- og karsykdom, det var ikke det jeg kom til å ta av. Det var det som jeg skjønte var konklusjonen. Fantastisk, ikke sant? Da får man lyst til å si, ha! Ja, man får jo lyst til å si det.
spesielt med tanke på mitt kostnad men og da men når du går til legen så gir ikke legen det her målet ta blodprøver, målet LDL kolestrolnivået som er påverket av hva du spiste de siste dagene og hvis det er litt for høyt så anbefaler han at jeg tar kastatine så da vil jeg før jeg begynte med kastatine vil jeg ha tatt en sånn ultralyktønsøkelse først og fått en vurdering om det ser ut til å være mye
Åre for kaker. Slagg som legger seg over år. Det var noe som var 0,6 millimeter med slagg i halspulsårene, men det var så lavt at det må man rekne med. Det legger seg slagg i årene. Det er sånn som det er når man blir eldre. Men det er liksom det at
blir for mye så dette kan du måle og jeg mener at det alle burde gjøre der har du et alternativ kanskje ikke trenger kjeftskiftet koster lenger hvis du ikke har noen problemer selv om legen påstår det
Ok, man har snakket veldig mye om fett og tiden flyr er det noe vi, det er helt sikkert noe vi ikke har sagt, men vi har i hvert fall forklart hva fett er, ikke sant? Og vi har snakket litt om at ulike typer fett har ulike forhold mellom mett og unmett fettsyre
Man snakker om litt KDØ, man har snakket om de essensielle fettsyrene, omega 3 og omega 6, som er veldig viktige, altså vi må spise fett rett og slett. Også har vi snakket om den store saken med hjertekarlssykdommer. Man snakker om at det er energirikt, altså dermed er det jo også at fett er
blir det også fett på kroppen. Det er noen som mener at det ikke kan bli feit på fett og sånt. Og det synes jeg går for langt. Det er termodynamikkens andre lov og så videre. Men fett er energirikt, men det har kanskje også noe mer metaneffekt enn karbohydrater for eksempel, som det stort sett skal sammenlignes med. Begge er viktige kilder til energi.
Og du da tenker på at animal skal bruke en blanding av fett og protein, og spesielt det hele kjøttstykket du gaffler i deg, så er dette veldig bidrag til å gi god metthetseffekt, som er viktig for å unngå energiskudd.
- Et lite praktisk spørsmål på slutten her, når det kommer til steking, så har jeg hørt mye forskjellig, bør steke i en blanding av smør og olje, noen sverger til olje, jeg steker noe bare hvis jeg har tilgang på det, bare i talg igjen, eller kokosolje hvis jeg vil ha noe, steke noen grønnsaker, den type ting. Er det noen du vil si der at man ikke bør for eksempel steke ting og tang i visse typer oljer eller fett?
Ja, altså utover smakseffekten da. Kan tenke deg at besteker i tran for eksempel, vil ikke være mulig, men det er vel ingen som har gjort det. Men i alle fall, det er dette med at det mettet fettet er mer stabilt. Og det er en bekymring rundt bilen,
kjemisk prosess som foregår ved disse vanvittige høye temperaturen, det er jo 200-300 grader, det er ikke sant, de er fette i steikepanna. Og da skjer det reaksjoner, og da er det produkter som potensielt kan være karsinogene, som det heter, akrylamid for eksempel, som er kreftfremkallende, er man bekymret for. Ok.
Så det er vel egentlig den viktigste bekymringen rundt å bruke olje i steking. - Er det noen visse typer? Er det bare sånn generelt opp av bestyret og unna olje i steking? - Da er det metterfettet bedre, for det er mer stabilt. - Så da er det bedre å for eksempel steke kokosolje? - Ja, kokosolje, smør som er 60% metterfett.
Og talg, som du sier, det er jo 50%. Heller enn sojolje og rapsolje og maisolje. Jeg tror også jeg ville holdt olivenolje til salatene og disse deilige smørbrødene og bakke og den type ting, men jeg vil ikke anbefale å kjøre olivenolje ned i stekpanene.
Nei, det har jo en litt spesiell smak også, men olivenolje rent sett fra dette synspunktet, så er det litt bedre, for det har en større andel mettafett og flere mettafett enn de andre plantene. Det skal komme et lite tips på slutten her, hvis du ikke har lyst til å brenne ned kjøkkenet ditt. Jeg har av og til at når du begynner å lage litt mat, så lar du det stå og puttre litt og sånn.
Når jeg alltid lager fisk, så er det alltid en svær klatt med smør og litt løk. Vanligvis setter jeg det på lav varme i 20-25 minutter, så går det fint. Men av og til venter jeg på at kona skal komme hjem, eller at ungene skal komme hjem, og da står dette, la jeg det bare smørre
stå på kanskje en eller to på konfiren, veldig lav varme med løken oppi. Det som faen var skjedd her om dagen, hele dritten holdt på å ta fyr. Hvis du lar smør og løk stå i sånn 45 grader,
60 minutter, så begynner det plutselig å svi. Det kom en helvete utvikling. Jeg aner ikke helt hva som skjer. Og kona sa at hun holdt på å brenne i kjøkkenet en gang, at hun lot nettopp den mixen der med smør og løk stå alt for lenge. Så begynte det å komme flammer opp fra kjell. Det er jo noen andre... Smør er jo ikke helt rent, ikke sant? Det er liksom noen andre...
proteinet kanskje og sånt i smøret som gjør at det brenner seg fast når det er lenger, så fordamper jo vannet ikke sånt i smøret. Så pass på det folkens, ikke brenne kjøkkenet deres. Ja, det er ikke noe særlig gudstid. Ok, fra fantastiske praktiske råd på tampen der og fett olje, er det noe jeg skal si, eller skal vi bare lukke opp etter? Da tror jeg vi har dekket det mest vesentlige. Yes.
- Strålende, da hopper vi videre til noe annet som er veldig sentralt til vitkost, i alle fall melk og egg.