8/14/2023
Mat & Ernæring EP3 | Frukt og Bær | Birger Svihus
Transcript
Similar
Loading
8/14/2023
I denne episoden diskuteres vår preferanse for kornprodukter fremfor frukt og minner om hermetisk frukt fra barndommen.
Frukt er naturens søte strategier for å tiltrekke dyr, spre frø og gi mennesker nødvendig næring, inkludert vitamin C.
Podcasten diskuterer forskjellene mellom frukt og bær, samt hvordan kulturen og naturen påvirker matforbruk og konservering.
Frukt og grønnsaker har en rik historie, med mange varianter som ble introdusert til Europa etter 1492.
Podcastens segment diskuterer viktigheten av kjørbuksyrt og molte, samt næringsinnholdet i frukt og bær.
Ja, da er vi i gang igjen med nok en episode. Vi skal inn i noe som smaker søtt og godt fra foregang. Det smakte ganske godt med korn også. Men det er nesten... Er det ikke litt rart? Tenk deg tilbøyeligheten at vi har... Nå kommer det, som det alltid gjør en podcast her fra toppen av hodet, at vi har nesten en større tilbøyelighet til å kose oss med noe vete enn frukt. Frukten må kuttes opp, den må skrelles, den må legges i en bolle. Det er litt mer jobb mens en bolle eller en brødskive ligger nesten tilgjengelig der, at vi nesten sogner mer mot veten enn frukten. Ja, det kan man jo si. Jeg har i grunnen lurt veldig mye på hvorfor jeg er så glad i kornprodukter egentlig. Det er ikke søt, det er ikke i seg selv ganske dølle, er det ikke det? Men så har man jo boller for eksempel, den er jo mye sukker i. Så den er jo booster, og så er det jo med brød hva man har på, ikke sant? Det er jo mye godt å ha på, fett og kjøttpålegg og sultetøy og alt mulig søt og gode ting. Så den er på en måte en fin bærer av gode ting. Med frukt tenkte jeg at det er ingenting i veien for at frukt kunne vært en slags dessert etter hovedmåltidet, men vi spiser jo ikke frukt til dessert. Frukt er noe vi legger på tillegg i en frokostmix-møte, i en matboks, at det kommer på toppen av noe annet midt på dagen som en sånn sunt alibi, energialibi på toppen av det andre vi spiser. Jeg har den fruktsalaten da. Den hermetiske vet du, med et sånt et farget bær i fruktkoktail. Det røde, hva er det egentlig? Det var opprinnelig kissebær, men jeg tror nå for tidligere så er det jeg vet sikkert ikke om det er for dyr, så de bruker et eller annet dru eller noe sånt som er farget med konditorfarge, eller ikke det? Jeg vet ikke egentlig. Det var min favoritt i den der, og vi spiste jo den her, for de unge lytterne som hører på nå, som da ikke har vært inne i hermetikkens verden, vokste opp på 80- og 90-tallet, så spiste vi ofte fruktmiks på hermetikk, altså sånn, og den der fruktkraften blandet det med fløte, og så var det hermetisk pære, det var hermetisk, jeg vet ikke hva andre ting så oppi der, og det er sånn Ananas var jo kanskje til, men det var apelsin i noen av de. Så var det å vinne den ene. Det var utrolig at de klarte folk det. Det var alltid bare en sånn rødt bær inne i hver boks, ikke sant? - Men den lever jo enda da der. Jeg lurer på om det er fordi den har overlevd litt på bløtekaketradisjonen. - Ja, det kan hende det. Jeg vet ikke hvem som spiser den. Det kommer vel litt i samme kategori som lungemos og lever kanskje. - På mammas tradisjonelle bløtekake som også vokste opp på Vestlandet, som sikkert må være en 100 år gammel oppskrift nå, så er det bløtekake luft i bunn, også er det blandert med hermetisk frukt rundt. Ikke noen friske bær, det er hermetisk, det henger litt igjen i korridoren der. Det er jo en av mange ting da. Ja, det skal man komme inn på, det har med konservering og historikk å gjøre. Og man skal jo begynne med frykt og bær, ikke sant? Og da er det jo naturlig å begynne med å liksom definere denne matvarergruppen, for det er jo ikke alltid like lett. Man skulle jo tro det var lett, men det er det ikke. Hva er et frukt og et bær? Først er det jo da, man må jo skille det mellom bær og frukt og grønnsaker, det er heller ikke alltid så lett. Men i alle fall frukt, generelt kan man si at frukt er frø, Det er bæret av et frø. Og det som bærer frøet er søtt. Det er et fryktkjøtt som heter, som enten omfavner frøet, eller at frøet ligger utenpå denne fryktkjøttet. Det er altså søtt, det er mye sukker i det. Uten unntak? Det er alltid unntak, vet du. Men hvis jeg unntaker, er jo... Sitron for eksempel, det kunne være et inntak. Folk vil ikke si at sitron er søt. Men den er jo søt. Det er mye sukker i sitronen, men den syrer overdøve søtheten. Så man kan stå og utvide definisjonen, for jeg tror de fleste vil være enige at sitron er en frykt, selv om den ikke er søt. Men den er sur. Mhm. Så søte og sure frø omgitt av kjøtt vil være den beste måten å definere frukt på. Er den søte rett og slett så enkelt for at dyrene skal ha lyst til å spise den og spre det rundt? Det er nettopp det som er så utrolig fascinerende. Det er jo åpenbart hvorfor frukten er søt, og bæra er søte. Og at det er fargerike og lett å se. Dette er naturens godteri, i ordens rette forstand. Det er akkurat som godteriet i butikkhyllene. Det skal lokke dyr, inkludert homo sapiens, til å spise dette her. Og hvorfor det? Jo, fordi da er espres frø. Plantene kan ikke gå. Det er noen som bruker vind, satser på å ha løvetannfrø som blir dratt og lønnefrø som blir blåst med vinden. Men frukttrærne har satset på en annen måte å spre frø geografisk på. Det er nemlig å lure dyr, eller lurer er ikke riktig, det er jo sett tilbake til en synergi, ikke sant? Dyr får næring fra sukkeret, og det ekstra her er den næringen fra fruktkjøttet, og tar frø med seg i fordelelsesystemet og klarer ikke å tygge frø nå, eller frø ned hare for eksempel, sånn som kissebærfrø, så at det ikke blir ødelagt i fordelelsesprosessen, så kommer de da ut igjen, dyret har fått mye godt i stykket da, og så deponeres det frøet i en gjødselspakke, ikke sant? Som er akkurat det plantene trenger. For hva trenger plantene? De trenger bare mineraler. Det er alt de trenger. Og det er nettopp mineralene som er på en måte, det som er igjen da, når vi har tog ut karbidratene, fettet, eller er det proteiene som er om sluttet av dette frøet. Så hva kom først, dyrene eller bærene? Det er veldig egentlig en sånn ko-evolusjon, er det ikke det? De treene som har hatt disse fruktene, som har vært attraktive og lett å se, de har hatt større suksess. og samtidig så har de dyre som har hatt god søtsans, altså det er det man skal si, som har fått blitt trigget av å spise søtt, og som har hatt godt fargesyn, de har på en måte, det er vel riktig å si ko-evolusjon, men plantene kommer uansett først. Jeg synes det er så vanskelig, det er ikke rart man ser til høyre makter når man går rundt i naturen, så skiller disse bærene og fruktene seg ut som en slags opp, som en sånn oppenbaring noen må ha laget dette her, dette kompliserte dette her og det er liksom også kanskje kritikere av evolusjon og hvordan naturen fungerer, ikke helt greier å Og vi kan jo ikke forklare heller hvordan kommer naturen fram til disse konstruksjonene av noe så søtt og perfekt visuelt, og i kroppen vår, hva er det de springer ut av, hva blir sånn som det blir da? Altså de har i så stort mangfold, og hvorfor er det så mange frukter og ikke flere, hvorfor er det ikke færre? Sånne ting kan man jo... Og han, Stephen Gold, Stephen Jay Gould, han mente jo at evolusjon skjedde igjen, det hadde ikke blitt det samme resultatet. Alt er tilfeldigheter. De mutasjonene i planter og dyr som tilfeldigvis fører til endring av en egenskap som er gunstig, vil bli formert, oppformert, og vil ha en en kompetitiv fordel, ikke sant? I naturens brutale kamp for å få overlevelse, ikke sant? Så fruktene det, det er veldig fascinerende at fruktene vil bli spist, ikke sant? Det er liksom, det er vinn-vinn. Det er jo et tema som sånn, det er vel egentlig en... en vandrehistorie med at de som er spesielt opptatt av å være snille med naturen spiser bare frukt, for det er fruktene det eneste som plantene vil med skal spise. Og i tillegg da, hvis det er nedfallsfrukt, så er det liksom helt greit, men det er nok en vandrehistorie. Men det er i hvert fall sånn at fruktene på en måte lagt for at vi skal spise av dem. Ja, det er åpenbart. Men gjelder ikke det også litt grann, er det det at det er færre beskytter bærene seg mye mindre enn for eksempel korene som har veldig mye mer giftstoffer i seg, men som vi også vil at vi skal ta vare på den og bli spist og den type ting. Gjør du ikke det? Det er veldig sånn at det er lite skadelige stoffer i de fleste typer frukt, så de fruktene har ikke noe interesse av at vi skal dø. Du vil ikke ha en fordel for at vi dør. Det kan du tenke deg. Hvis du tenker at dyret dør med frøet ned, vel ekstra gode muligheter for det frøet å spire i det døde kadaveret. Det kan godt tenkes, men det kjenner jeg ikke til at det er noen eksempel på. Så generelt så er jo frukten lite, det er lite sånne potensielt skadelige stoffer i motsetning til grønnsaker, ikke sant? Som jo er deler av planten som som planten ikke hadde tenkt meg skulle spise i større grad. Så der stemmer jo det. Og det er jo vegetative deler har jo såkalt anti-beitestoffer, eller stoffer som skal avskrekke dyrene fra å spise av disse plantedelene. Men det kommer vi til senere på grønnsakene. Men frykt er altså... er da en Norge som er evolusjonert, som har spist mye av, og kimpansen, ikke sant? Vår nærmeste slekting lever i veldig stor grad av frukt. Jeg tror det er 60% av energien til en klassisk kjimpansediet i naturen er frukt. Så der har du jo forklaringen på at vi synes det er så vittig godt med det som smaker søtt. Vi er på en måte... Vi er tilpasset til å bli stimulert til å spise en frukt for den er en god kilde til energi, og en unik kilde til energi oppi luft og oppi trærne. Kjimpansen spiser også en del blad, vegetative deler, men ingenting er som søte frukter. Hvor nyttig er egentlig frukten, altså åpenbart at frukten sin rolle i naturen og andre dyr og den kretsen der, men hvor nyttig er egentlig frukten for oss mennesker da? Altså, frukten har jo en helt unik rolle for mennesker blant dyrene, fordi Vi er en av de ytterst få dyrene som trenger ascobinsyre, som det heter, altså vitamin C, som jo frukt er en rik kilde. Det stilles i klasse med andre fruktetere, som fruktflaggermus for eksempel, Mars-viktigere, Nå ble jeg i tvil om det er marsvin eller hamster, men guinea pig på engelsk, er det marsvin? Ikke sikkert, men i alle fall den og noen fisker og litt forskjellige andre helt unntaksvise dyr. Så det vi har som musta evne til å syntetisere askorbyensyre, som alle andre dyr har, antagelig fordi vi har vært eksponert for så mye vitamin C, at det har vært en egenskap vi ikke har trengt lenger, den har gradvis blitt borte. Altså det har vært unødvendig. Så derfor har vi blitt avhengig av å spise frukt eller grønnsaker og andre plantedeler som inneholder vitamin C, for å overleve, rett og slett. Så derfor kan du si at det, I alle fall frukt og grønnsaker har blitt en essensiell del av vårt kosthold, altså en del av vårt kosthold som vi må ha. Og vitamin C er den viktigste grunnen til det. Ok, så har vi vært gjennom nok av fruktens historie, tenker du, eller var det noen flere aspekter? Nei, det er på en måte fruktens evolusjonære historie vi har vært gjennom. Så kan du si at den frukten vi spiser i dag, Den er jo veldig forskjellig, i flest tilfeller veldig forskjellig fra de ville fryktene som opprinnelig spist. Dette er jo et veldig fascinerende tema, plantforedling. Jeg liker en digresjon rundt det. Det er jo sånn at hvis du går tilbake til de ville opprinnelsesartene til våre kultiverte frukter, så vil du jo bli ganske skuffet. I Norge finnes det et term med villepple. Ikke sant? Mener jeg. Det var i hvert fall der jeg vokste opp, så var det en tre som ble kalt villapal. Og de eplene, de fikk lov å være i fred. For de er små og sure. Så det har vært en fredning som har fredet frem store frukter og søte frukter. Så vi har manipulert... Ja, altså menneskene opprinnelig har nok da høstet av fryktene i naturen, og det gjør man jo ennå, når man kommer til berg i alle fall. Og så har man da, akkurat som i denne store landbruksrevolusjonen generelt, der man plutselig slo seg, hei vent, hvorfor går man rundt og leter etter det som er epletreene da? Hvorfor bare tar vi ikke et eplefrø og planter i en hage som rett i siden der vi bor? Det må selvsagt bostedning ha en viktig forutsetning. Da kan vi også slå oss ned her, slippe å løpe rundt og bo i hulet i fjellet og ordne trær. Og da var det jo naturlig, og da, hei, det treet det hadde litt større eple enn det der, vi tar frø i for det treet neste gang når vi planter, og så videre. I begynnelsen jo helt tilfeldig uten at man har visst noe som helst om... så har det ikke vært mer vanskelig at man har selektert for den for de treene som har gitt den frukten som vi har likt å spise. Så først finner vi frukten og spiser den egentlig ganske rå, sikkert en god periode i menneskets historie, og så begynner vi etter hvert å prosessere og finne andre fordeler med å bruke frukten ved å lage drikk av det eller lage konserverer det og så videre. Men før vi tar det så bør vi kanskje også bare bare si, for vi snakket litt om bær og vi snakket litt om frukt det er egentlig to veldig like ting men la oss bare og få definert hva er frukt og hva er bær og igjen så er det sannheten det er et særlig kaos altså alle er frø unnskyld Men jeg tror at man kan si at frykt vokser på trær, og bær vokser på busker. Men det stemmer jo heller ikke helt, for vi har jo kisebær for eksempel, som vokser på trær. Vi har kanskje ikke noen store frykter som vokser på busker, men bær er på en måte... Ja, det er først og fremst vokser på busker. Vannmelon da? Vannmelon, veldig godt poeng. Det er jo en frykt, det vokser jo på bakken, ikke sant? Og den er vel, ja det er vel ikke en urtning, det er vel en toårig eller noe sånt, men den er søt. Ja, så det er liksom det. Først og fremst størrelsen. Takk for vannmolene, det er lett ditt et eksempel, men det er faktisk et veldig godt mål. Så Bær er generelt små frukter, og det som vi sier frukt, er kanskje mer store frukter. Men er det sånn familie da, at du har familietre med meloner, du har et eppletre, altså epplefamilie, det er en pærefamilie liksom, så dyrer det ikke? Ja, det må jeg innrømme at jeg ikke har... Så langt det er at du viter. Det er helt sikkert. Du har jo på grunnlaget kålfamilien og sånt, så det er sikkert mye det samme. Men dette har jo med hvor disse kommer ifra. Eple kommer jo på en måte lokalt, altså den eplekken. Eppeltreet er nok mener at det er veksevilt i Europa. Så det er på en måte lokal art. Appelsin for eksempel har ikke sin opprinnelse i Europa. Den har jo som navnet til seg i Kina, appelsin er kinesisk eple, som det egentlig betyr, ikke sant? Appelsin, som tok det fra tysk, og tyskerne kalte det kinesisk eple. Eller eple fra Kina, ikke sant? Så appelsin er det. Så den kommer jo derifra, banan fra India, ananas fra Sør-Amerika, så der er det jo nok egne familier der. By the way, ananas er også faktisk et buskvekst, i hvert fall ikke et tre i klassisk forstand. Små frukter er bær, store frukter er frukt. Det var på en måte for å få satt dette på plass, hva som er forskjellen på frukt og bær. Når man snakker om denne kultiveringen av disse bærene, så er det jo viktig å understreke at når det gjelder frukt, så er det stort sett sånn at vi dyrker frukten. Men når det gjelder bær, i hvert fall i Norge, så er det fremdeles slik at vi har en tradisjon for å høste av ville bær. Det er ganske fascinerende. Før i gamle dager var dette viktig, helt avgjerende. Det var en viktig kilde til frukt. i sikkert store deler av Norge. Moldmyrene var jo, i Nord-Norge var jo, gjeldte jo ikke allemannsretten på Molde, ikke sant? Det var så viktig for å få overlevelsen oppi deg i nord. at man ikke hadde rett til å gå og plukke moltene fritt. Mens i Sør-Norge gjelder det allemannsretten så alle kunne gå ut og plukke bær, og det gjorde folk. Og det var en viktig grunn til at folk overlevde den lange vinteren. Jeg kommer fort i et norsk begrensende geografisk syn på når det kommer til frukt og bær, for dette kan jo ikke gjelde over hele verden, men jeg er jo innbyrd med at At vi har spist dyr og planter, det er vår og sommer, og så kommer høsten, og da kan man se på masse dyr som går i hi eller dvala, at man høsten serverer masse frukt og bær, masse søtt, man skal legge på seg mye av karbohydrater som man ikke bruker opp, Det har vi jo lært å snakke om tidlig, at hvis man spiser for mye karbohydrater og ikke brenner det, så lager det seg sånn fett på kroppen, og så er man klar for vinteren. Men det her kan jo ikke... For meg høres det selvfølgelig fornuftig og logisk ut i en nordisk sammenheng, hvor det er kaldt og det er en lang vinter og sånt, men gjelder det andre steder utenfor verden, at det er sesongbasert at man skal legge på seg å være rustet? Nei, altså dette med sesonger og det å forberede seg for vinteren, det er jo et... er jo et subarktisk fenomen. Kanskje dy meg for å ta en degresjon på det. Det forklarer jo på en måte den nordiske natur også, ikke sant? Vår protestantiske antinytelseskultur tenke på morgendagen ikke sant? mens fordi vi vet at hvis du ikke tenker langt frem i noe leve altså når du tradisjonelt levde i Norge så overlevde du ikke vinteren Mens de som lever i varme land, de kan ha en mer sånn, det er jo, ikke sant, hvis jeg ikke spiser banan i dag, så kan jeg spise i morgen, og litt på i morgen, det er alltid banan der ute. Så det er veldig interessant hvordan naturen påvirker vår kultur. Rundt ekvator så er det jo da i stort sett frukttilgang hele året, så der er det en annen type tilgang da. Ja, altså det er helt sikkert sesonger, det vil si at der jeg får det første er det viktig å huske på at det er mange plasser er det jo tørkesesong, regntid og så videre. Så det er jo også på en annen type sesong mange plasser. Men hvis du går til tropiske strøk, så regnskogen i Amazonas for eksempel, så er det nok det er nok kanskje sesongene er ikke så merkbare. Men så vil det fremdeles sikkert være sånn at et tre vil ikke bære frukt hele veien, vil de tro. Men om det er sesonger, om trærne bare må bære frukt tilfeldig etter hvert, altså om de er ikke synkronisert, det vet de faktisk ikke. Jeg har lest en del om kostholdet til folk som lever, altså stammer som lever i Amazonas, og de er veldig høyt frukt og grønnsaker, de spiser veldig mye frukt. Så det er nok frukt en mye større del av detten, enn for eksempel, korn har du ikke, det er fremdeles jegersankersamfunnet, som i stor grad er basert på frukt og flaskeplantedele, som kanskje ikke heller konserveres i noe særlig grad. Så dette her er fruktarianere, de som har det hardt å overleve nord for polarsirkelen som fruktarianer. Ja, med mindre, og det var det du spurte meg om for litt siden, ikke sant? Man konserverer denne frukten. Og det er jo nettopp det som man konserverer. må gjøre hvis man skal spise frukt, altså hvis man skal leve av det som naturen gir i nærmere og skal spise det hele året, så må man konservere frukt og bær. Og det har man jo gjort. Norge bærer lettere å konservere enn andre, fordi Norge bærer råttende ikke så lett som andre. Folk lagret jo disse i trebytte. Og så tilsatte jeg ingenting, og så lot de, i hvert fall på Norge bærer, så lot de bare konservere. Det mygna på toppen, og så holdte seg der, bare tovekte mygna på toppen, så kunne du spise det som var under. Dette har jeg fra en god venn som har slekt inn i Trysil, som gamle folk fortalte det var sånn de gjorde. Og tuttebær for eksempel er veldig lett å konservere, fordi tuttebær inneholder et konserveringsmiddel. er bensosyre som er et av de konserveringsmidlene som brukes i mat i dag, men tuttebær er en naturlig innehold med bensosyre. Så tuttebær kan du rett og slett bare la ligge. Det vil egentlig ikke være noe særlig... Det vil ikke være noe særlig gjerning. - Sånn syltetøy og sånt da, sånn konservering via syltetøy og sånt, er det en veldig nordisk greie? I hvert fall europeisk. England for eksempel, og lenger sør i Europa også, har man også hatt... Det er jo ikke sesonger, ikke sant? Det er sesonger rundt middelalver for så vidt. Appelsinen bærer jo to ganger i året, i to sesonger, men det er fremdeles sesonger og da vil det fremdeles være behov for å konservere. Det har jo både med at det er store mengder som blir tilgjengelig på en gang, selv om man ikke trengte det. Så når appelsinene blir modne, så kan man ikke la de henge på treet sånn som man kan gjøre med korn, eller ta ta de inn og bare legge dem i plass. De er ferskvare som ikke er lagringsdyktige. Så det vil alltid være et behov for, og vil veldig fort være et behov for å konservere frukt og bær. De er ikke lagringsdyktige sånn som de er. Og da å lagre det i lufttett vil jo være en metode for Det er jo hermetiseringer, så du legger ned og varmer opp, så du har drept alt mikrobiota, og så lukker du igjen, så det er luftfritt og sterilt, og så vil det ikke skje noe. Hva man gjorde før man fikk glass og sånt, og man brukte det, hva man gjorde i vikingtiden for eksempel, jeg er usikker på, men jeg tror man brukte trebutter, som sagt, at de kunne bruke det med samme prinsipp. Men det er altså en viktig forskjell at det må konserveres. Tørking, det er den andre måten. Ikke sant? Det er jo... Vi har sett gamle bilder av snore med epleskive hengerne på opp under taket. Så det var en måte å konservere frukt på epler i alle fall, og resten tørka de. - Det er ikke sånn noe jævlig med insekter da, som driver og tørker frukt opp etter tråd i huset? - Ja, altså det er insekter og jeg får et jobb, altså for jeg tenkte bare på jobben med å kutte alle eplene i små sånn, men mat er det viktigste av alt. Det er verdt det hvis alternativet er ikke mat, ikke sant? Det er det som er vanskelig for oss å glemme. Og tenk på det, det er jo en annen ting når du tenker på disse fruktene, og disse tingene ikke minst, hvor lite som var tjengelig. Vi snakket jo så vidt om det tidligere. Mesteparten av fruktene og grønnsaken vi spiser i dag, fantes jo ikke i Europa. Før 1492... så hadde vi jo ikke tomater. Så du tenker liksom tomatsausene, sånn italienske, man tenker kanskje at romeren også spiste spagetti med tomatsaus, men nei, det gjorde det ikke. Det fantes ikke tomater i Roma. For tomaten er en søramerikansk art som først var Columbus som... hans etterkommere, jeg vet ikke hvem som tok med seg tomatene tilbake til Europa. Så før 1492, ingen tomater, ingen ananas, ingen Ingen paprika, det er jo ikke nærmere amerikansk. Men tomat og paprika, er det frukter? Eller er det grønnsaker? De fleste vil si det er grønnsaker. Men jeg klarer av det at det er noen som prøver å både definere grønnsaker som de som er frø, og dermed de som er frukter. For tomat er en frukt, paprika er en frukt. Altså en frukt. Nå er vi døde på grønnsakene, nå ser jeg at jeg har hoppet mellom grønnsak og frukt. Det var bra du pekte på, men dette er grønnsakene. Når det gjelder fruktene også, er det jo klart at det er veldig mange fruktene. Apelsin for eksempel kommer fra Kina, som sagt, og bananen kommer fra India. Det var nok et mye mindre utvalg før, men det gjelder først og fremst grønnsakene. For bærene, det har vi jo veldig rikt tilgang på i Norge. Så bærene var viktigere enn frukt før. Det var bærene som var den viktige frukten i Norge opprinnelig. Og bærene er faktisk en, hvis du ser på gjennomsnittet av de viktigste bærene og ser på innholdet av viktige næringsstoffer, vitamin C, folat for øvrig, vitamin E, så ser du at generelt er bær rikere kilde enn frukt. Så bærene, det var ikke dumt å spise bær. ikke minst molte som har dobbelt så mye vitamin C som appelsin, som jo er en rik kjelte til vitamin C. - Men det visste man jo ikke før man begynte å forske på dette her, sikkert på 1900-tallet eller noe? - Nei, man visste ikke hva det var, men man visste, eller, Ja, hva man visste og hva man ikke visste, men det var... Man hadde jo noe som sier det er kjøbrukshus, for eksempel, ikke sant? Vikingene, nå er vi på grønnsak igjen da, men det går litt i kvønnerøstene, grønnsakene og fruktene, fordi de har samme ernæringsmessige formål, ikke sant? Vitamin C, ikke minst. Så derfor må man liksom hoppe litt etterfrem det, for vi får... Beklager til lyttere at vi har rotet litt dette ihop, men det er forståelig. Men i alle fall, for eksempel er jo kjørbuksyrt, og så man kalte kjørbuksyrt fordi vikerne visste at spise denne yrten her, det hindrer kjørbuk. Og grunnen til det er at kjørbuksyrt inneholder veldig mye vitamin C. Akkurat. Så samme kan det være med Molte. Har du for øvrig hørt historien om Fritjof Nansen og Molte? Nei. Den må jo nevnes her. Fritjof Nansen, han hadde med seg Moltesultetøy på sine ekspedisjoner. Og Han hadde lært av samene. Det var når han krysset Grønland, så hadde han jo med seg to samer. Og de hadde god erfaring med det. Han visste jo ikke noe om keffer, men det gjorde at de ikke fikk kjørebuk på den turen. Fritjof Lansen var rådgav skott i Sydpols ekspedisjon og Fritjof Lansen nevnte ikke molte ikke fordi han ikke ville, men han forsto ikke han nevnte nok syltetøy, og det var fint han med syltetøy men Men molte finnes jo ikke i England, så det ble noe annet til sultnøy. Så hadde engelske mennene gjort som Nansen og hatt med moltesultnøy, så kanskje de skulle ha overlevd. Molte er da en tradisjon for å spise det, samene spiste det, og folk i England spiste det. Jeg liker å tro at folk hadde på en måte bevisst eller ubevisst erfaring med at det var Han hadde ikke målt i vinteren, så begynte tennene å dette ut og folk sånn. Det er mulig at man klarte å resonere seg fram til at det var noe bra med å spise det som bedre for helsen. Men Amundsen hadde med seg målter og Nansen var rådgiver til Scott. Nei, altså Nansen, for Nansen, Scott reiste til Oslo for å for å besøke Nansen for å få råd til hva han skulle ha med seg. Og det Nansen ga meg en god råd. Og Nansen visste ikke at det måtte være viktig. Så uansett så hadde ikke Scott med seg multisultri. Om Amundsen hadde med seg, det må ha hatt med seg noe som gjorde at han ikke fikk vitamin C-mangel. Det var ikke vitamin C, for det var ikke oppdraget nå da. Så det kan hende han hadde andre type sluttetøy som var rikt på vitamin C, eller det kan hende det var molte. At han hadde med seg molte. Så Nansen misleder ikke Scott, men Han visste ikke at det var moltesultetøyet som var en viktig kilde til vitamin C, som gjorde at Nansen ikke fikk kjørbruk under sine ekspedisjoner. Akkurat, ja. Og Nansen sa at hun skulle ta med sultetøy. Så kanskje han tok med... Hva er det det heter for noe? Et eller annet engelsk sultrøy. Pitter, ja det er noe med vitamin C, men i alle fall et sultrøy som ikke inneholder særlig mye vitamin C. - Så det kommer til det næringsmessige i frukt og bær, og så er det nesten uten unntak her også at det er en høy konsentrasjon av karbohydrater som er essensen av frukt og bær. - Frukt og bær, essensen i frukt og bær, er først og fremst vann, rundt 90 % vann. Det er veldig mye vann. Man kan spise vann ved å spise frukt. Ja. Til og med i vann, og der er det sukker. Generelt rundt 10% sukker. i de fleste frykter, noen litt mindre, noen litt mer, Men hvis jeg skulle sette sånn røft på frukt, innhold av sukker, så ville jeg sette sånn om 10%. Det varierer veldig også på at det virker som en nytteverdien i frukt. Nå har vi tilgang til alt, så vi tenker ikke på at dette her er noe som vi bare hadde tilgang på før, og dette er noe som vi også får karbohydrater fra veldig mange andre forskjellige kilder. For meg fremstår det som at det er noen frukttyper som nesten virker litt nyttesløse i en moderne livsstilkontekst, sånn tenker jeg spesielt på, som jeg har skjønt, bananer og kanskje epler spesielt, er nesten bare energitilskudd, mens kanskje jordbær og sikkert flere andre eksempler har litt flere ting å by på næringsmessig, eller? Nettopp. Bær, jeg tror man kan si med få unntak at bær er rike på mange av de viktige negestoffene som frukt bidrar med, og har ikke generelt så mye sukker som andre frukter har, som druer for eksempel og banan. Så hvis vi skal gjøre det veldig enkelt her, hvilke frukt og bær bør du spise? og hvilke har lav, nei, en eismessig verdi. For alle har på en måte en kostnad i form av at du får i deg en del sukker. Men da hadde jeg sagt, bær, kjør på. Det vil jeg si. Det er sikkert noen unntet der også, sikkert noen bær som er vittige, fattige på det meste. Ok, så det var den ene enden. Andre enden, Altså, banan, jeg har jo til og med blitt sitert i media og skjelt ut i media fordi jeg har vært kritisk til bananen, så jeg får gjøre det nå også da. Banan har ingenting positivt til å tilføre kostholdet, med mindre du løper maraton og trenger middelbar energi. Altså, banan kan jo komme opp i 20% av... Meste part, altså sukker, litt stivelse, men stort sett sukker. 20%, dobbelt så mye som med Coca-Cola. Og stort sett ingenting av verdi. Det er ikke noe særlig folat, det er ikke noe særlig vitamin C, det er ikke noe særlig vitamin A, det er ikke noe særlig vitamin E. Viktige mineraler, jern, Sorry, ingenting å melde hjem. Det er riktig noe med magnesium i banan, men magnesium er ikke noe vi generelt trenger å bekymre oss for, for noe. Det er mye, ikke så mye kalium. Så banan er egentlig en sukker blandet med vann. Med banansmak. Og bare for å si så nailer han inn da, samme vanvittig klimaavtrykk, ikke sant? For at denne bananen skal jo transporteres med kjøleskip fra Costa Rica, ikke sant? Helt til Rotterdam og med lastebiler fra Rotterdam og skal modnes på modne fabrikker i Oslo og så videre. Så det er veldig lite, det er ikke noe sånn at det er bærekraftig. Det er sprøtt å tenke på at du får tak i en modenbanan i hele Norge, hele året. Tenk hva sprøtt det egentlig er. Det er jo det store, det som man alltid må tenke på når man går i butikken. Her går jeg i butikken i Karasjokk, Kautokegni, Vestlandet, Fjordøy. Og du finner alt tilgjengelig. Altid. Fra hele verden. Jeg pleier å si solkongen ville vært grønn av den fattigeste nordmannen sitt kosthold. så det er jo på en måte sånn vi er blitt så utkjent, vi tenker ikke så mye på det hvor takknemlig vi kan være for det fantastiske kostholdet vi kan ha som jo bare har et problem nemlig at det blir litt for godt når vi spiser litt for mye men bananen altså, den er Den har ingenting å bidra med. Og dessverre ser bananen Norge av det vi spiser mest av blant frukten i Norge. Jeg mistenker jo at det er så enkelt som at det handler om praktiske årsaker, ikke? Den er søt selvfølgelig, men det er noe med at bananen krever fryktelig lite. Jeg bare ser hva ungene mine strekker seg etter. Det er et eple, må kanskje vaske litt, kanskje kutte opp i biter, men den bananen er bare skrell ned. Den er myk, den er søt, den er enkel. Så fort du kan spise den. Mesten parkstall bare putter den her. Så det er veldig mye... bananen, men jeg tror også dette har med historien å gjøre, for nå er man jo veldig tidlig ute med å begynne å spise banan. Det har med Bama å gjøre. Ja, jeg har ikke fortelt om Bama her. Har jeg fortelt om historien før? For følelsene jeg har det, men det er ikke så farlig hvis ikke du husker det så. Kjøper. Bama, vet du hva Bama står for? Nei. Bananmatisen. Bananmatis, Bama, bananmatis. Yes! Banan-Martinsen, hvis jeg husker historien riktig, jeg håper ikke jeg blir saksøkt av barna nå, men hvis jeg husker historien riktig, så tar jeg det forbeholdt, da er jeg vel sikker juridisk. Så var altså Banan-Martinsen, han drev på med eksport av et eller annet. Var det til og med? Jeg husker ikke. Jeg tror det var i seilskuttetiden. Og det han da, jeg lurer på, han er med treverkene og sånt, og så blant annet da til land der de dyrker bananer. Og problemet var, hva skal han ta med tilbake til Norge, for det er veldig lite effektivt å seile med tom båt tilbake med sitt bananer. og klarte å skape en merkel for bananer, hvis jeg husker riktig, på 20-tallet eller kanskje før, rett rundt århundreskiftet. Stemmer det? Stemmer det, ser du på. Du sjekker faktene veldig, veldig bra. Mathisen så bananens muligheter i et ungt og enda uprøvd marked, og i september 1905 kom den første bananlasten til Norge. Den var på 3000 kilo, og Mathisen ble Norges første og eneste bananimportør, og selskapet var alene om det helt fram til 1905. 60-tallet faktisk. Så det var bananmatisen. Han skapte på en måte en slags kultur for å spise banan i Norge før, mens det fremdeles var veldig eksotisk andre steder i verden. Så man har på en måte blitt preget til å bli bananspiser. Og derfor er man blant de mest bananspisende folkeferdige i verden. Men kan vi snakke litt om Bama? For dette her føler jeg at Bama er et... stort selskap med enorm innflytelse som markedsføringsmessig, kostholdsmessig, her næring i Norge. Man skulle tro, altså det her er en privat aktør, det er ikke en statlig aktør dette her. Nei, jeg mener det er en privat, ja. Ja, for det er jo sånn, man får jo en slags følelse at nesten Bama kunne vært hvis jeg har vært yngre og ikke tenkt meg at Bama kanskje var en eller annen slags statlig aktør som da var linket til kostholdsrådene på en sett og vis, og alle disse kampanjene vi har sett med Bama sin fem om dagen og disse tingene her, at Bama har liksom fulgt oss hele veien for å ta vare på oss og har liksom gått oss hånd i hånd for å forbedre helsen vår. Bama har et sinnssykt god standing, hvis du tenker over det, i Norge når det kommer til mat. Hva er Bama? Man tenker nesten på Bama, tror jeg, som en slags institusjon av matprodusent eller importør, som har som oppdrag å bare gjøre oss sunne. Dette her fem om dagen-greien til Bama, det er et ganske satt konsept i Norge i forhold til hvor viktig det egentlig er, og det kommer jo også på hva slags frukt man skal spise. Det var mitt poeng også, når jeg provoserer med bananen. For det oppfatter jeg som provokasjon, men det er ikke noe provokasjon. Fordi vi spiser nå mest like mye bananer som vi spiser ferske epler, altså epler, poteter, unnskyld, det er min dialekt. Poteter. Og Det er en tragedie. Ernæringsmessig er det en tragedie bærekraftsmessig. Det er ekstremt sukkerrikt. Sukker er det verste man kan spise. Det er den verste energikilden man kan spise når man ikke kan bruke den til å løpe rundt. Så det er jo en tragedie. Og det der med fem om dagen og hele den der ideen om at frukt er noe ubegrenset positivt, er noe som myndigheten har tillatt og blir kommunisert. Jeg husker å ta bilder av en plakat i butikken der det står skrevet på en bakgrunn av masse frykt. Kroppen, og så er det hjertet, frykt. Kroppen elsker frukt. Eller var det vi elsker frukt? Det var kroppen, for da var det liksom sånn, dette er super viktig for kroppen å spise mye frukt. Og bananen er den meste spiste, og så videre. Så da på en måte skapet man en sånn hallelujah stemning rundt frukten, som som jeg ikke for så vidt ønsker å ødelegge. Jeg ønsker bare å nyansere den litt. - Selvfølgelig. - Apelsin for eksempel. Og bær. Jeg nevnte jo bær som på en måte, kroppen elsker bær. Sosielt de som er ute i skogen, så vil jo jeg være med meg en gang. Men på en måte, djevelen ligger i detaljene her. Den andre, den antiverste frykten, er jo drue. Med mindre man drikker den, selvsagt. Men, altså, som vin. Nå tenkte jeg druejus. Hva faen, sånn som du drikker druejus. Fermentert druejus. Da gikk det litt sakte, kjente jeg. Fermentert druejus, ja. Har helt suverene og unike egenskaper. Men jeg tror også 16%, 14-16% sukker. Og akkurat som bananen sto seg det ingenting an. Jeg prøver å overtale kona om at de kan ikke putte drue opp i matboksen og bare pointe. Det er frukt. Det er sukker. Det er sukker. Det er sukker. Det er 10% i cola, 16% i drue. Og det er den eneste forskjellen. Det er litt urettferdig for å si akkurat det, men det er jo klart at du spiser noe og sånt. Men det er marginalforskjellen altså. Ok. Det er marginale forskjeller. Det er ikke et vanlig sukkerig frukt. Så de er de verste. Det er det sprøtte. Man kan egentlig fylle opp hele fem om dagen med druer og bananer og uttrykking. Da har vi gjort kroppen vår en tjeneste i dag. Og så må vi toppe den rammesalte kritikken av unuanserte kostnadsråd med jusen. Ja, selvfølgelig. For de av en eller annen komplett uforståelig grunn, så har man kommet frem til at ljusen Den er som å spise frukt, sånn at man kan drikke fem om dagen. Nå er det vel riktig nok noe med noe om, altså en av fem om dagen kan være jus eller noe sånt som har nyansert dette til, uten at jeg er helt sikker på det. Men at ikke hele tatt likestille jusen, eplejusen og eple, Det er jo en annen tragedie. Og Bama pusher jo jus som det skulle vært. Ja, som skulle være en raffinert frukt. Og vi må også slenge på smoothie i samme slengen her. Ja, det kan vi også gjøre. Selv om smoothie kan tenkes å være hakket bedre, for tross alt er smoothie hele frukten. For de fleste ljuser... Du vet, hvis du har vært på sånne fancy hoteller der de kan lage den egne jus, så ser du at det er noe som ikke kommer ned i glasset. Det er en del av... Det er på en måte en konsentrat av det minst interessante i frukten som kommer i jusen. Men smudien tross alt er hele frukten som er malt. Men altså... Spesielt jusen... Den har fjernet veldig mye av fiberen, som er en positiv egenskap med frukt. Det er litt fiber der, og fiber er bra, og det er full i magen og alt det der. Og så det er på en måte den biten, og så har mye vitamin blitt borte. Vitamin C er varmelabilt, altså det tåler ikke mye varme. Juicen må varmbehandles, så mye av vitamin C i juicen har blitt ødelagt. Kanskje 30% igjen, 40%, 50%, men allikevel, bare halvparten så god som frukten selv. Det er en viktig grunn til at dette er et dårlig deal. Og i tillegg, tenk deg når du spiser eple. Tross alt, når du spiser eple, eller en amelsin, så er det liksom et måltid. Det er på en måte en slags, det er en seremoni. Du tar litt tid, du fyller munnen med noe, du får en følelse av å ha spist noe. Det er bitene du tygger, det er fremdeles biter som blir som ikke så lett passerer magen, så er det en fullingsgraden i magen som gir litt mettighetsfølelse, du har noen effekter, det tar tid og så videre. Mye mulig å gjøre banan, men alt det blir borte. Jeg kan drikke et glass med apelsin i hus på fem sekunder. Jeg klarer ikke å spise en apelsin på fem sekunder. Nei. Så frykten er et viktig bidrag, og har en viktig rolle sammen med grønnsaket, og når man skal snakke med grønnsaket så må man bare påpeke at det er mulig å droppe all frykt, hvis man bare passer på å spise nok grønnsaker. Hvis man gjør det, så vil jeg påstå at det er mulig å få et sunnere kosthold gjennom å fokusere heller på grønnsaken enn frukter. Og det er fordi, da tenker jeg i en sånn klassisk, moderne tilværelse der, med uansett for mer enn nok energi i oss, for at det er mye mer sukker i frukt enn i grønnsaker. Ja. Bare klar, jeg har en liten forkjølelse som snart er ferdig. Vi burde jo smurt deg med noe god Obama-apelsinjuice, hører jeg. Ja, og vitamin C og forkjølelse, det er et annet tema. Men, ja da, så dere, dere Det var en veldig viktig tema det der. Men hvis vi skal gå litt videre på å rangere ulike frukter, for da har vi jo sagt bær er best, og så har vi sagt banan og drue er verst. Altså, bær er bra, banan og drue er dårlig, det tør jeg faktisk å si, med mindre du skal... en maraton og trenger rask energi. Disse eksotiske fruktene må vi også innom. Ja da, det må vi altså, sitrusfrukter er jo generelt rike på vitamin C, unntatt lime. Unntatt lime, ja. Men altså, appelsin, sitron, clementin, kjøs og alt det der, det er gode kilder til vitamin C. Mango, mel, Jeg er litt usikker på det, men de fleste frukter inneholder noe vitamin C. Og noen guava for eksempel har usett vanlig høyt vitamin C-innhold. Og pasjonsfrukt tror jeg også ligger ganske godt an det her. Mange frykter kjentegnes av å ha Mye vitamin C, ikke minst folat, og delvis noen vitamin E. Det er to ting vi bare ... Er dette her frukter? Jeg mistenker at det ikke er det, i og med at jeg tenker på kokos. Er det en kokosnøtt? Er det nøttefamilien, eller er det en frukt? Dette er ... Jeg har en veldig klar regel. Du kan ikke bruke noe botanisk terminologi. og det er noen som prøver det de er dømt til å ta på du må rett og slett du må være pragmatisk Altså akkurat som jeg sier at hvis jeg sier kan du kjøpe noe frukt i butikken i dag og jeg kommer hjem med tomater så vil du si jeg sa jo frukt, du ville sagt det, vil du ikke? Ja, ja, ja. Tomater er en frukt kan jeg si da. Så det er i strid med folks forståelse av hvem frukt er sammen med paprika. Og derfor så har jeg min husker jeg som aldri har vært innom. Men altså Hva valgte du? Kokosnøtten. Den kan jo også tørkes og bli veldig søt, og har jo veldig mange snasende fordeler når man vasser og er veldig sunn. Ja, altså det er jo en frykt. Det er en frykt fra et tre. Ja. Det er fruktfri tre. Men hvis jeg, og jeg håper jeg sa det, det var frø omgitt av en myk, en saftig fruktkjøtt, så faller jo kokosen i hodet på den som vondet på andre tre. Men den blir jo ikke en frukt. Og hva den blir, det er jo en nøtt. Men for øvrig, du klarer vel ikke for kokosnøtt det er kokosnøtt. Det er jo litt sånn, altså det er så veldig morsomt å tenke på hvorfor ting er som de er. Og palmetre er jo vilt, det er ikke kultivert. Vesten har vel sikkert lagt et navn på det eller noe sånt da? Nei, altså jeg mener, hvorfor velger palme å ha et sånt frøsere? Ah... Da må jeg tenke litt. Ja, for det er veldig tenkelig, så ser du fort hvorfor. Altså at de blåser av gårde. Eller? Seiler av gårde. Seiler av gårde et stykke fra der de står, og så formerer de seg. Det er for at de står jo klassisk ved strandene, ikke sant? De flyter foran her. Kokosnetten flyter, så blir han tatt av - av tidevannet og ført med, hvis kokonøtten er heldig. Så landet den, ble vasket opp på stranden på Ia-anøy, - - der kokospalmen ikke hadde kommet enda. Så sprer det seg. Det er veldig morsomt å tenke på det. Plantene har, de sydstår hele dagen, tenkt på: "Hvordan i helsike skal jeg forklare å få spredd mine gener?" Men det var kokosnøtter. Kokossaften er jo søt, men ellers er jo... Fryktkjøttet, hvis man kan kalle det det, etter kokosnøtter, er jo ikke dominert av sukker. Det er dominert av fett. Og da er vi på noe annet. Og derfor vil det være naturlig å definere den som er nøtt. For når vi skal snakke om nøtter senere, så er nøttene og frø, fryktet, generelt med hårskall, men der energien kommer i form av fett. Det er langt frem. Og vi er jo bare inne i en sånn brainstorming-sesjon på frukter her. Jeg bare lurer på om det er noe vi burde ha sagt. Men det vi kan si når det gjelder frukt, og det er når det gjelder dette sukkeret som finnes i frukt, så er jo sukker en problematisk energikilde i store mengder. Og det vet jo alle, det er et tema som alle er enige i. Og grunnen til at sukker er problematisk, det er rett og slett at det har med fruktosen i sukkeret å gjøre. Det er sukkeret som er såkalt sykrose, som er det hvitt sukker, rett og slett, det er sykrose, det består av 50% fruktose, 50% glukose. Og fruktosen Den er uheldig for kroppen i for store mengder, og derfor er sukker uheldig for kroppen i for store mengder. Fordi fruktosen, den må leveren ta seg av. Mens glukosen som kommer med stivelse for eksempel, den kan alle kroppens celler bruke. Så må det stakkeste lille organet, lille, to kilo, en halv, det vet ikke jeg, organet leveren, det må håndtere all fruktosen med spise og omdanner den, eller brenner den rett og slett, altså bruker den som energikilde, eller omdanner den til fett, eller omdanner den til glukose. Ja, og det er en veldig krevende... Det er arbeid, det er mye styr, og hvis du spiser veldig mye sukker, så må leveren jobbe veldig hardt for å gjøre det. Antatt det var en viktig årsag til for eksempel fettlever, og det som kalles metabolisk syndrom, som er en negativ effekt, en bieffekt av å ha etter for mye energi. Kan man egentlig bare konkludere med å si at er det egentlig så veldig mye bedre å spise bananer og druer i forhold til godteri? Det er mulig å si at hvis du sammenligner med godteri, så vil jeg si at det er hakke bedre å spise banan og dru enn segmen. Hakke? Hakke bedre. Ja, men altså, for det er mer vann i bananen, så tross alt så spiser du jo 80% vann når du spiser bananen. og 70-80, kanskje 80 druer. Så tross alt er det vannet, at du spiser vann, det er slankende. Jeg vil si det er hakket bedre i forhold til seg, men man må vel ha 20% vann. Men at det er bedre å spise banan enn seg, men betyr ikke at det er bra å spise bananen. Vi får jo håpe at denne podcasten kan bidra til litt lavere banankonsum i Norge 2023 og videre. Ja, tenk på en vinn-vinn-situasjon. Det er mer bærekraft, mindre sukkerinntak. Unntaket er det de som trener hardt, trenger sukkeret, og der er bananen fenomenal. Du vil ikke erstatte den... på idrettssamling, så er den uovertroppen. Ja, ikke sant? Som sukker generelt er. Sukker er fantastisk som energikildoende aktivitet. Altså som energi for muskelcellene. Og det er faktisk sånn at det kan være en fordel med fruktose, det har med at fruktosen, når du spiser en blanding av glukose og fruktose, så klarer du å ta opp mer sukker fra dødskanalen. Så det bidrar faktisk litt positivt til det fruktose i. Og så er det også, Grona sier noe mer om at det er noen forskjell mellom forhold mellom fruktose og glukose i ulike frukter. Men, jeg vet ikke, det blir kanskje litt for nødvendig detaljer. Så, man Vi har på en måte ikke rangert alle fruktene. Det ville vært velført for langt å gå inn på alle fruktene og deres essensielle ernæringsmessige rolle. Men vi har i hvert fall vært inne på noen. Så har vi fått inn et lyttespørsmål her nå med avokado. Det er sikkert mange som lurer på. Avokado er jo... Er det grensak eller er det frukt? Ok da, hvis du sier at jeg kan kjøpe noe frukt i butikken i dag, og jeg kommer hjem med avokado, vil du ha sagt at... Det er lakmøllstesten. Når folk tenker på frukt, let's face it, det er bare disse folkene som prøver å få noen botanisk definisjon av disse tingene. Sorry, men sånn er det ikke. Sånn er ikke virkeligheten. Avokado demoneres av fett som energi, ikke sukker. Derfor kommer den ikke inn under den klassiske benevnelsen av søte frukter. Bra, da har vi dekket den avokado-biten. Til alle småbarnsforeldre her ute nå som lager matpakker, eller hvor ungen også får lov til å påvirke hva som skal være på matpakken, er det et viktig tema for mange, tror jeg. Hva skal være i matpakka utover en yoghurt eller en brødskive, disse type ting, så danderer man gjerne frukt på toppen. på toppen, om det er banan, drur, jordbær, blomber. Er det, og rett og slett skal vi si at det er en overdrevet nytteverdi å putte masse frukt i matpakken etter barn? - Jeg mener at man gjerne kan putte noe frukt i matpakken etter barn, fordi for det første er jo barn veldig aktive. Det er viktig å huske på. Men ikke banan, ikke drue. Apelsin, apelsinbiter, bær, jeg skulle si blåbær, men nå vet jeg ikke hvordan de amerikanske blåbærene som generelt er, man får kjøpe, hvordan de ligger an faktisk. Jeg tror ikke de er så næringsrike som de vilde norske blåbærene. En jordbær ville vært fint i den sesongen. - Bringbær. - Bringbær, absolutt. Bær er bra. Kissebær er faktisk ikke så mye å skrive hjem om, men mange bær er gunstige. Fordi det er på en måte, spesielt siden det er veldig vanskelig for å få et barn til å spise grønnsaker, Men grønnsak er best. Grønnsak er best. Hvis du klarer å lure ungen til å like gulerøt i stedet for banan, så har du gjort noe veldig positivt for ditt barn. Så grønnsak er det bedre å fylle på med. Jeg har alltid en miks av paprika, gulerøt og litt av gurk. Gurk er ikke så mye nytt, men det er gøy, det er fin farge på den. Jeg synes super at det er veldig bra. Jeg støtter den 100%. Og paprikeren er jo en vitamin C-bombe. 200 milligram på 100 gram. Altså fire ganger mer vitamin C-rik enn appelsin. For det er noe med det at ... Det kan være litt vanskelig for barn til å spise grønnsaker, og hvis man ikke får til det, så er jeg litt sånn, vil jeg tenke at det er bra med disse grønnsakene som er rike på vitaminene, at de sikrer at barnet får seg rikelig med deg gjennom frukt i stedet for grønnsaker. Kan jeg få melde på en tredje ved siden av banan og druer, nemlig en veldig populær frukt i Norge, vannmelon. Vannmelon? Vannmelon, vann, en del sukker vil jeg tro, kan ikke være mye annet av nytteverdi i den frukten der, eller? Må jeg... Du vil ha et ti sekund til å slå opp. Jeg har faktisk noen tabeller som ser... Skal vi se om jeg finner melonen? Melonen, ja. Jeg tenker det er ganske stor dynamikk i melonen fra det ganske sunne næringsriket til en vannmelon som jeg vil bare gjette meg frem til har igjen konsistens og smak at det kan ikke være så veldig mye mer der enn bare sukker. Jeg klarer ikke å så... Kan vi ikke bare sette den i kategori der da? Med forbåd. Den er jo, som gjelder sukker, den har ganske like andre frukter man snakker om. Jeg mistenker også at den ikke er spesielt rike på vitamine og mineraler. På regn intusjonen den er farlig, vet du, for den gjelder ikke alltid. Så jeg må resten sjekke det opp. Og det kan man jo gjøre veldig enkelt, folkens. Matvaretabellen.no kjempeplass å finne informasjon om næringsnål i mat. Og den er blitt veldig brukervennlig, og den er åpen for alle, og du bare skriver inn melon, og så kan du velge alle næringsstoffene, alle vitaminene, alle mineralene, og få det opp per 100 gram. Så matvaretabellen.no, folkens, er reklame for myndighetene faktisk, for det tror jeg faktisk det er helsedirektoratet som driver den. Kjempefint. En siste ting jeg ikke har... Vi må smøre den halsen inn med noen ordentlige Bama-produkter etterpå her, hører jeg. Vi får se hva vi finner i kjøleskapet her. En siste ting... som jo er kanskje litt sånn, Marie Kolby vil sikkert ha hatt noen gode tanker ut av det. Dette her å finne blåbær, jordbær, bringebær, stikkelsbær, alt dette her med godsakene vi finner i naturen, er jo noe helt annet enn det vi kjøper i butikken. Bare ta blåbærne for eksempel. Det må jo være en ganske stort sprik fra at jeg typer naturblåbærene er ganske mye mer konsentrert og mettet og rikere i næringsstoffer enn disse bleike jeg får en sånn lakse analogi her oppdrettslaksen og oppdrettsblåbære er av samme verdi i forhold til originalen så disse dyrka bærene kan vel ikke måle seg med viltversjon? Nei, altså generelt foredlingen av Alt, egentlig. Har du da ført til at man har fremmet de delene av maten som har satt pris på? Og da vil det være søthet, veldig viktig. Ta villjordbær i forhold til tammejobber. Så søthet er jo veldig viktig. Og størrelse på bæra. Men det er jo ofte på bekostning av konsentrasjonen og næringsstoffene i bærene. Så ja, det vil nok være riktig å si at for mange frukter så vil de være mindre, det er viktige mineraler, vitaminer, for det er jo faktisk noen av disse som har mye jern, så de vil bli tunnet ut av at det blir større volym. Akkurat når det gjelder blåbæredase, er det sånn at det er forskjellige planter. Den amerikanske blåbærebusken er jo en mannshøybusk, mens drue er et kryperne buskvekst. Så det er helt ulike arter. Men ja, for Bærensen ville nok være, i mange tilfeller ville nok de ville arterne være rikere av den grunn at de ikke er fredelige. Absolutt. Og en ting vi ikke har vært innom, også som vi er veldig opptatt av, som vi også har snakket om i podcasten mange ganger før, er sprøytemidler. Det kommer på toppen av det hele her. Ja, jeg er ikke bekymret for sprøytemidler. Jeg er en modernist. Jeg mener sprøytemidlene er en fantastisk ting som nettopp har ført dette med kan drive så effektivt som vi gjør i dag. Og det har med på en måte, altså all kultur handler om å fremme en art fremfor de andre. Mer eller mindre monokultur, man må gjøre det på en eller annen måte. Men det som er viktig er jo at man bruker disse midlene i tråd med regelverket, ikke sant? At det ikke rester på på bæren og så videre. Men er det ikke litt naivt da, i en sånn profittjagende verden, at både de holder seg lengre, de smaker bedre, og at vi vet jo ikke helt langtidseffektene, og det er vanskelig å forske på dette her, så det er jo mange kompensasjoner og parametre her som det er skummel med tanke på, her er det veldig mye penger å tjene, her er sprøytemidlene, vi vet ikke. helt hva som skjer 20-30 år frem i tid, vi kan ikke pinpoint at det var sprøytemidlene som gjorde at vi fikk elvet her på vårt neste barn. Det er risiko. Det er risiko, så det er jo helt klart, men nettopp derfor er det jo veldig strengt regulert Ikke sant? Ja, her. Ja, her. Og det er et veldig godt poeng. Det er en av de beste argumentene for å spise norsk, er jo at bare at norske bønder er mer lovlydige som noen men flest, enn Det må være lov å si, enn noen andre deler i verden. Marokko for eksempel. Jeg kjøpte tomater en dag, så kom jeg hjem og så hvor de var. De kom fra Marokko, de tomatene. Så der er det en stor risiko, men det er veldig strengt regulert til den grunn. Og vis meg en skandale. Altså, tenk på... - Det er ikke det som er så vanskelig å bevise hvis det er langsiktige ulemper og sånt. Det er det som er det vanskelige her med sprøytemidlene. Vil jeg kjøpe da, er jo nettopp det at, det er mye lettere å se skandalene i kjøttnæringen hvor du ser at det sprer seg salmonella, at det er så mye mer umiddelbart, mens i grønnsaken og fruktensverden og sprøytemidlene i verden så vil du ikke få avslørt de samme nedsidene, fordi det er så lange perspektiver og umulig å spesifisere. Ja da, det er alltid en risiko, det er veldig viktig. Hver gang vi gir noe nytt, så er det en risiko selv med det mest grunnlige kvalitetssikringsrutinen, ikke sant? Men jeg mener at det du kan si at det er jo det som man kunne tenke seg var skandalene var jo altså hvis du ser på gjennomsnittlig levealder i Norge for eksempel så går den jo rettevers, ikke sant? Altså, vi er jo friskere og lever lenger enn noen sier, så tross for at vi spiser for mye, tross for at maten er for billig og for god, ikke sant? Så er det jo det eneste problemet har, det er jo det at vi er Vi spiser for mye, og det er ingenting som tyder på, altså vårt gjensyns- og levealder øker med 20 minutter i timen. Tenk på det, 20 minutter i timen. Så det er liksom proof in the pudding. men folk er skeptiske og det er bra å være skeptisk men man må være skeptisk men ikke ha hål i håret men altså man må akseptere det moderne og jeg føler nok at litt av problemet med kritikken mot moderne matproduksjonsmetoder handler på en måte om en sånn antimodernitetskritikk. Det er ikke sant? Det med ikke akseptere et kjemibasert matproduksjonssystem for eksempel. Nå hører jeg at vi må fukte stempåene her. Vi får oss litt frukt og bær her. La oss runde av denne episoden her da. Ja, så når det gjelder frykten, så ser vi at den er en veldig viktig del av vår naturlige kosthold. Det er veldig viktig å gjennomstreke. Med vår evolusjonære historie, Det er fryktet vår veldig viktig, og vår norske kultur også. Det her bærer ikke minst har spilt en utrolig viktig rolle opp gjennom hele historien, og har vært viktig for at man har kunnet overleve her oppe i dag nå. Vitamin C er forlatt, vitamin E kanskje delvis, kanskje det er også vitamin A, så det har hatt veldig viktige roller. Og den har vært en viktig kilde til energi, men der er jo også da på en måte Damocles-verd i fruktene, nettopp dette sukkeret da, som når man spiser for mye frukt, og spesielt moderne, eksotiske frukter som banan, dermed fruktene vil bidra til overvekstproblematikk og fettenproblemet. Ja. Ja. Det kan kanskje være en oppsummering? Jeg synes det var en fin oppsummering. Vi tenkte kanskje det skulle bli en halvtimes lang episode her, men det ble nærmere 90 minutter. Vi må si oss fornøyde med den grunnige gjennomgangen av frukt og bær. Vi skal da over til... Den glade fetter av denne matvarekategorien da, grønnsaker, var det en fin overgangssystem? Ja, det var nettopp den glade fetter, ja, det likte jeg veldig godt. Ok, da går vi på grønnsaker hvert øyeblikk her, følg med.
8/2/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
See more
9/5/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
See more
11/12/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
See more
8/14/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
See more