‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/2/2025

Wolfgang Wee Uncut #606 - Teodor Sveen-Nilsen | Er Empire Wind - Norges Neste Industriskandale?

Aksjeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen diskuterer Equinors Empire Wind-prosjekt i USA. Han mener prosjektet er ulønnsomt med høy risiko og lav avkastning, potensielt Norges neste industriskandale. Han peker på høye investeringskostnader, manglende inflasjonsjustering i strømavtalen og politiske forventninger som bidragende faktorer.

00:00

Aksjeanalytikeren diskuterer utfordringer og investeringer knyttet til Equinors satsing på fornybar energi, spesielt havvind.

08:14

Podcasten diskuterer Ekinors investeringer, risiko for dårlig lønnsomhet og forventninger knyttet til politisk styring av selskapet.

18:41

Podcast-segmentet diskuterer utfordringer med prosjektfinansiering og uventede konsekvenser av en ikke-inflasjonsjustert strømpris.

24:58

USA har betydelig høyere prosjektkostnader for offshore vind enn Europa, til tross for tilgjengelig areal og skatteinsentiver.

30:39

Equinor vurderer kostnadene ved å trekke seg fra et prosjekt, som kan beløpe seg til flere milliarder dollar.

Transcript

Mentioned in the episode

Empire Wind

Equinors havvindprosjekt i USA; diskutert for sin ulønnsomhet og høye risiko

Equinor

Norsk oljeselskap, eier av Empire Wind-prosjektet. Diskutert for sine investeringsbeslutninger

Teodor Sveen-Nilsen

Aksjeanalytiker i Sparebank 1 Markets, gjest i podcasten

Sparebank 1 Markets

Sveen-Nilsens arbeidsgiver

USA

Lokasjon for Empire Wind-prosjektet

Norges staten

Største eier av Equinor

Oslo Børs

Børs hvor Equinor er notert

BP

Internacionalt oljeselskap, nevnt i sammenheng med fornybar energi

Shell

Internacionalt oljeselskap, nevnt i sammenheng med fornybar energi

Total

Internacionalt oljeselskap, nevnt i sammenheng med fornybar energi

Chevron

Amerikansk oljeselskap, nevnt i sammenheng med CCS

ExxonMobil

Amerikansk oljeselskap, nevnt i sammenheng med CCS og tidligere aktivitet på norsk sokkel

Vestas

Leverandør av vindturbiner til Empire Wind

Highwind

Equinors flytende havvindprosjekt i Norge

Baltic

Equinors havvindprosjekt i Østersjøen

Jones Act

Amerikansk lov som krever bruk av amerikanske fartøy og tjenester

Donald Trump

Tidligere president i USA, nevnt i sammenheng med skattekreditter

Joe Biden

President i USA, nevnt i sammenheng med skattekreditter

Repsol

Spansk energiselskap med aktivitet i USA

Iberdrola

Spansk energiselskap med aktivitet i USA

Ørsted

Dansk energiselskap, nevnt som en sammenligningsaktør

Sverdrup

Equinors oljefelt, nevnt som sammenligning med Empire Wind

Wolfgang Wee Uncut

Tittelen på podcasten

Tenke fort og tenke langsomt

Bok av Daniel Kahneman, nevnt i sammenheng med prediksjoner

Facebook

Sosiale medier, nevnt i sammenheng med Sveen-Nilsens research

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Teodor Sveen-Nilsen

Points

Det å slå markedet konsekvent er ekstremt vanskelig.

Aksjeanalytikerens perspektiv på utfordringene ved å predikere aksjemarkedets bevegelser.

Wisdom of the crowd er et kraftfullt verktøy for å finne sannheten.

Betoning av kollektiv intelligens i å identifisere markedssignaler.

Equinors fornybare satsing er fortsatt en liten del av selskapets samlede virksomhet.

En påpeking av at Equinor fortsatt er et oljeselskap, til tross for økt fokus på fornybar energi.

Empire Wind-prosjektet har en forferdelig dårlig lønnsomhet.

En kontroversiell påstand som analyseres i dybden i transkripsjonen.

Det kan være politisk motivert å investere i høyrisikoprosjekter med lav lønnsomhet, som Empire Wind.

Aksjeanalytikerens mistanke om at politiske føringer påvirker Equinors investeringsstrategi.

Claims

Empire Wind-prosjektet har en intern rente (IRR) på kun 3%, langt under markedets forventninger.

En nøkkelfakta som støtter påstanden om lav lønnsomhet.

Equinor risikerer store tap på Empire Wind-prosjektet, og det kan bli en industriskandale.

En påstand basert på den lave lønnsomheten og de høye investeringene.

Staten som største eier i Equinor kan bli negativt påvirket av dårlige investeringsbeslutninger.

En vurdering av konsekvensene for staten som følge av risikable investeringer.

Det er store forskjeller i lønnsomheten mellom oljeprosjekter (som Johan Sverdrup) og havvindprosjekter.

En sammenligning som understreker utfordringene i havvindsektoren.

Amerikanske myndigheters skatteinsentiver er avgjørende for lønnsomheten til Empire Wind.

En påpekning av at uten skatteinsentiver ville prosjektet være enda mindre lønnsomt.

Similar

Loading

Vi kan jo begynne litt med, i og med at du har et nytt navn inne i podcast-universet her, for de fleste, hvor du jobber og hva rollen din er. Jeg er aksjeanalytiker, så det betyr at jobben er å finne ut om aksjer skal opp eller ned, helt satt på spissen. Skrive analyser, holde kunder eller investorer

oppdatert, så det har jeg egentlig gjort stod det av mitt profesjonelle yrkesliv og jobbet i Sparbanket og Markets nå igjen en del år. Jeg har tidligere jobbet i First Securities og Swedbank også et par år som konsulent helt tidlig i karrieren. Aksjonalytikere driver med mange år, og da er det oljesektoren med Ekonora, KBPV, etc. Det er den type selskapet jeg følger ekstra godt med på. Så du er en av de få som greier å slå markedet altså?

Nei, det vet jeg ikke. Det er kjempevanskelig. Det er noe du får respekt for over tid, at det å slå markedet, altså gjennomsnittlig markedet, er en ganske smart investor. Så om jeg gjør det over tid eller ikke, jeg håper jo kanskje litt randet, men man skal ikke love noen ting. Husker du den delen av Kahneman-boka Tenke fort og tenke langsomt? Hvor han satte på spissen at vi gjent oss, altså aksjeanalytikere og

eksperter ikke greide å gjette så veldig mye bedre enn Værmansen. Ja, og det er et tilfelle, ikke sant? Jeg vet ikke om det er Kahn som snakker om det, men han snakker jo om det der også. Men wisdom of the crowd er jo ofte et ganske kraftfullt verktøy for å finne ut hva som er sannheten. Er det noe av det mest vriende, det å ikke bli påvirket av

Alt fra kollegaer, lunsjbordet til dere leser avisene av de små svingningene hele tiden? Ja, nå er min prære med her oppgave, det å skrive om en lyster og komme med anbefalinger, er jo ikke å på en måte investere egne penger, for det er ikke lov til. I hvert fall ikke i oljeuniverset, det er det jeg er litt strengt for. Men nei, man må jo prøve å...

skille ut hva som er støy og ikke støy. Og det tror jeg noen man blir bedre med etter hvert. Nå er det jo så heldig at jeg har drevet med det her en del år. Så jeg tror jeg er bedre på det nå enn jeg var for ti år siden. Skjønne hva som er viktig, hva som ikke er viktig, hva som driver aksjer, hva som ikke driver aksjer. Og kanskje fange opp hva som kommer til å bli et tema fremover, og som ikke er et...

Da handler det jo ikke alltid bare om å finne vinnerne og være først ute, first mover på ting, men også finne ut hva er det som potensierer store skandaler og ting som virkelig er på vei til å gå dukken. Det er jo det vi skal konsentrere oss litt om i dag med Equinors havvinn-eventyr, Empire Win. Det er kanskje ikke så veldig mange som kjenner til. Jeg kan være helt ærlig og si at jeg har spurt flere som økonomer,

og det ene og andre på Facebook og folk jeg kjenner, men folk er ikke så veldig inne i hva som skjer med FNOR sitt Empire Wins. Så jeg vet ikke, hvor tenker du det er smart å begynne her, kanskje forklare litt hva som foregår her? Ja, absolutt. Jeg tror jeg er enig med deg i det at når jeg diskuterer, og det kan være seg både på en måte lekemenn som ikke på en måte har noe med olje og investering å gjøre, men også ganske oppegående investorer, så er det sånn ...

Det er ikke noe dybde kunnskap om fornybar satsingen til Ekinor, annet enn at det er en viss... Noen mener at det er noe man må gjøre av politiske årsaker. Investorer er litt mer sofistikerte. Det her ønsker ikke jeg å investere i. Vi er ikke i Nord. Da vil jeg gjøre det på andre måter. Og dessuten er jeg bekymret for lønnsomheten. Det er nok utgangspunktet. Men hvis vi tar hele fornybar satsingen til Ekinor, så er det jo det...

Det er en strategi som på en måte har, hva heter det på norsk, det har vært en liten evolusjon, at det er blitt viktigere og viktigere for de. Det er jo veldig mange år så har jo Ekinor som en stor selskap hatt mye. Det er så små ventures rundt omkring som satser på ulike ting, og blant annet nå flytende havvinn og Norge som heter Highwin, og at andre initiativer, men det er

Førstens nå for to-tre-fire år siden, kanskje fire-fem år siden, hvor den fornybare strategien virkelig begynte å ta form, og hvor man sier at man skal etter hvert gå bort ifra å produsere hydrokarboner, det er mange, mange ti år til, til å produsere mer fornybar energi, og det krever jo store investeringer. Når du sier hydrokarboner, så mener du? Det er olje og gass da. Ja. Så olje og gass.

Og det her er jo noe som andre store holdselskaper også har gjort av de internasjonale BP, Shell, Total. Ikke så mye de amerikanske. Chevron og XO, noen av de store der, de

De har vel enten ikke fornybar strategi i det hele tatt, eller så har de fokusert litt mer på CCS, altså fanging og lagring av karbon. Når det kommer til Equinor, så har de satt seg mye på offshore vindmøller, og det har vært viktig for strategien. Litt sol og litt onshore vindmøller, men de store kostnadene har kommet og kommer til å komme på offshore vindmøller.

Bare for å sette tallene i perspektiv, i fjor var totale investeringer til Equinor 13 milliarder dollar, cirka. Det er et stort tall. Og så var det 3-4 milliarder av det som gikk til fornybar prosjekter. Da er det stort sett offshore-vinn, og det er det de har brukt mest penger på de siste årene. Det er noe som heter DocuBank, som er i Storbritannia.

Så har du det andre Empire Wind-prosjektet, som vi sikkert kan snakke mer om, som kommer til å bli et veldig viktig prosjekt fremover, og man har allerede investert en del i det. Og så har man noe som heter Baltic, som er i Østersjøen. Og så er det enkelte andre prosjekter som man har skrindlagt nå. Så i hvert fall 3-4 milliarder av 13 milliarder. Og det tallet, det har man tidligere sagt, skal bli i 2030, så langt frem i tid, så skal halvparten av bruttoinvesteringen til Equinor være fornybart.

Så fra at det var en tredje eller en fjerde eller en fjor skal det bli halvparten. Det har man nå gått litt tilbake på, eller man sier ikke noe om det lenger. Men det er i hvert fall ganske store penger man snakker om. Og frem til 2030 så kan man jo se for seg at det er i hvert fall flere titals milliarder dollar som skal investeres i den forretningen. Og da når man investerer mye penger i noe, så forventer man også en viss lønnsomhet etter hvert.

På mine estimater så vil i 2030 så vil fortsatt da, til tross for at du da sannsynligvis har investert, ja nå har du tatt ned ambisjonene ditt, nå husker jeg ikke helt hva mitt estimat på det, men la oss si sånn, man valgte med bred pensel at den, i hvert fall 30 milliarder dollar i 2030 er investert i fornybart.

så vil de 30 milliardene bare være nok til å... 7% av driftsresultatet treker Nord-Ul komme fra fornybart. Så det er kjempe store investeringer, men det er en veldig liten andel av inntedningen som kommer derfra. Det er noe av bekymringen min og andre i markedet, at man investerer i noe som gir mye dårligere avkastning enn det man har vært vant til tidligere.

Og så vil jeg si, jeg er jo ikke motstander av vindmøller. Det overhoder ikke. Vindmøller er helt flotte. Men det er sikkert noe verden trenger. Man må jo, over tid, det er en helt annen diskusjon, men peak oil, altså når er det verden bruker vindmøller?

strukturelt sett ikke kommer til å bruke mer olje. Oljetidsspørselen vokser fortsatt år over år, men en gang så kommer man til et tidspunkt hvor det er så mye gode alternativer at oljetidsspørselen ikke øker. Og da må man jo ha et alternativ, og det vil jo være for eksempel offshore vindmøller, men det er bare det at lønnsomheten er forferdelig dårlig, og det er ikke et børsnotert selskap sin opp.

oppgave, mener jeg, å bruke aksjonærenes penger på det med mindre lønnsomt. Men hvor mye politiske føringer og forpliktelser ligger i dette offshore win-eventyret nå? Ja, det er et godt spørsmål. Det er noe jeg har brukt en del tid på på en måte, praten både her og andre rundt omkring i systemet. Mitt inntrykk var at tidligere så var det litt grann føringer fra største eier her, som er norske staten.

Jeg tror, og det her er jo ting som foregår i lukka rom, men mitt inntrykk, og jeg har summet av masse mikroobserasjoner, så jeg tror ikke det pushet har vært egentlig der i det hele tatt, men at det kanskje er en opplevd forventning til styret i Ekinor, og kanskje ledelsen om at man skal satse mer på

og at kanskje en liten periode, det var spesielt sånn under pandemien, så ble man gjerne premiert for å ha luftige fornybare ambisjoner. Man så jo det på Oslo Børs, så gikk det jo mye selskaper, eller mye selskaper som gikk på Børs, som hadde et eller annet innenfor det grønne, kanskje ikke en bærekraftig forretningsstrategi, men som gikk på Børs og klarte å hente penger, og så har det normalisert seg, nå har det fått en litt mer sunn struktur på det da.

Men så tilbake til spørsmålet om det er politisk styrt, jeg vet ikke. Jeg tror det, hvis det er det, så er det i liten grad. Men at det nok på en måte indirekte ligger til en forventning der, det tror jeg er helt klart. Så Bottleheim, du mistenker at det er...

i overkant høy risiko i forhold til hvor mye penger det drar inn, at det må være noe politisk motivert inni her. Ja, det tror jeg, ja. Absolutt. Og nå er det ikke noe det gjelder lønnsomhet, det burde vi prate mye om egentlig, det er jo fordi at det her er ikke noe tall eller synsyn fra min side, det er jo store modeller på det, kan du regne på det, det er veldig dårlig lønnsomhet på det. Det er sannsynligvis negativ nåværdi, som vi sier i økonomien, det vil si at du taper penger på å investere i det. Det er ikke bare det at det er dårlig avkastning, men du taper penger på det.

Men da, hvor mye av Equinor er statlig? Er det 67 prosent ish? Ja, det stemmer. Det er jo også et annet tema som vi kan kanskje runde av etterpå med statlig eierskap, og at her er det jo også 33 prosent private aksjonærer som også blir tvunget til å, tvunget inn i, skal vi si, interessante investeringer med veldig høy risiko som kan være med en politisk undertone her da.

Ja, og det er jo der mitt engasjement kommer inn da, i form av at være aksjeanalytiker og finne ut hva som er bra og ikke bra med ulike selskaper. Og det er jo gjerne den tredjedelen som ikke er staten, de aksjonærene jeg prater mest med. Og de er jo opptatt av lønnsomhet selvfølgelig innenfor visse gitterammer. Og jeg mener jo det at...

Man må jo gjøre sitt beste til å, altså så som et børsentert selskap, skal du gjøre det til beste til å gjøre fornuftige, lønnsomme investeringer. Og jeg tror på akkurat konkret på det Empire Wind-prosjektet, så er ikke det en fornuftig investering. Det er 7 milliarder dollar brutto-investeringer nettopp til Equinor, på et prosjekt som nesten ikke er inntekter. Vi beregner en såkalt interne rente på det prosjektet, altså hva

Hvilke avkastningskrav må man ha for å få null i nåverdi? På bare 3%. La oss si det er 0-5% litt malt med bred pensjon, og det er for dårlig. Det er på ganske snille estimater. Det er masse i de estimatene våre som kan gå gærent

nesten noen stang innen scenarier vi har i de tallene der. Før vi dykker ned i materiene, med Equinor som har så høy andel statlig eierskap, hvordan går dette her utover da, hvis Equinor gjør dårlige beslutninger, dårlige investeringer og tar veldig høy risiko, hvordan går det utover staten som eier og syvende og siste norske folk? Ja, i

Vi snakket litt før sendingen om at skatteinntektene fra norsk oljeproduksjon, det er det aller viktigste for staten. Det er mye viktigere enn hvordan det går med Equinor sin inntening.

utbytte. Men du kan jo tenke deg at hvis de gjør en helt elendig investering i det her, så vil det gå utover evnen til å betale utbytte frem i tid. Og det vil da påvirke utbytte til staten, det går jo da rett i å gi holdefondet. Så helt klart, det der vil jo få negative konsekvenser, og det vil også få negative konsekvenser på

Så i den grad, hvis man snakker som på en måte norsk statsborger, kursen i Ekinor, er den viktig for deg eller ikke? Nei, den er vel egentlig ikke det, men man er jo en bitteliten del av selskapet, og det selskapet vil nok da bli verdsatt lavere av internasjonale investorer, fordi at man er usikker på om fremtiden investeringer er like lønnsomme som historisk, og da får du en såkalt, som vi kaller på fagspråket, multiple kontraksjon. Det betyr at hvis du

10 kroner et år, og de 10 kronene er du kanskje villig til å betale 100 for, for du vet at det gjentar seg veldig mange ganger, så da er det multiple på 10. Men plutselig tror du at det blir mindre lønnsomt, så de 10 kronene er du nå bare villig til å betale 8 eller 7 eller 6 for. Så det er en multiple kontraksjon. Så det vil du kunne få. Hva synes du om det? For det er jo sånne ting som overrasker meg og mange andre, at man tenker sånn Telenor, Statoil, i disse navnene og disse gamle statlige eidige

bedriftene, institusjonene, som man tenker sånn, de opererer jo bare i Norge. Så plutselig har de store smeller som dukker opp i nyheten, og så forsvinner det fort igjen fra India, Afrika, Amerika, så bare sånn, er det disse selskapene som egentlig businessen driver å holde på over hele verden? Nei, det er jo en seng om at norske selskaper klarer seg best i Norge, og det er nok litt sant, det er masse unntak på det, men det er nok riktig som sier at til Nord-India, det var jo ikke bra

Eko Nord, Onshore USA, det var overhovedet ikke bra. Der har det vært 200 milliarder kroner nedskrivning historisk. Nå har nok den forretningsdelen resatt litt, og den går faktisk OK nå. Men det er ikke tydelig at de investeringene de har gjort, Onshore USA, det er noe helt annet enn det vindprosjektet vi snakker om nå egentlig. Det kommer aldri til å tenne tilbake igjen. Så det finnes vel noen gode eksempler på...

Norske selskaper som har gjort det bra i utlandet, jeg tenker Orkla har vel sikkert noen investeringer, jeg tror Jensidig har kjøpt noe utlandet som er OK. Det finnes noen eksempler på det, men om man skal være utlandet eller ikke, man har jo sett en trend på, for Ekinor har jo hatt produksjon i ganske mange land, og de har solgt unna en del land nå de siste årene, for eksempel Aserbaidsjan, for eksempel Nigeria og litt andre land.

mindre land. Så det er nok spisset porteføljen litt ekonomi også, selv om selskapet i utgangspunktet ikke har minket noe i størrelsen. Så hvis det ikke hadde vært noe statlig eierskap der, hadde man tatt de samme risikoene da? Det er vel kanskje et stort spørsmål her. Ja, det tror jeg. Hvis du antar at ekonomiforskjell er et stort holdselskap, eller en major som vi kaller det, på linje med BP og Shell og Exxon og Chevron, så er jo det også

Det er også selskap som har virksomhet mer eller mindre global, så jeg tror vel det egentlig. Norsk sokkel er ikke stor nok for kvinnor, for å sette litt på spissen.

Men til det store feitespørsmålet her da, altså står vi overfor litt ledende spørsmål da, skal sies, men det er jo litt interessant, vi kan ta det derfra, står vi overfor en av Norges historiens kanskje største industriskandaler akkurat nå? Ja, det kan hende, det var jo titlen på en av analysene vi har skrevet om Empire Wind, så

Ja, nei, jeg er ikke villig til å sette penger på at det ikke skjer. Jeg tror det her, det er snakk om kjempe store investeringer med lav lønnsomhet. Det er kanskje litt tabloid å si at det er en industriskandale, men i den grad, hvis man synes at det som skjedde med Ekinor og

landvirksomheten i USA hvis det er noen skandaler, hvilket jeg tror det er alle enige om. Hvis du ikke er enig i det, da vet du ikke hva som har skjedd der. Så tror jeg det her er potensial til å bli noe av det samme, kanskje ikke like stort, men det er mye som skal investeres her. Så jeg kan bare sette i perspektiv, da har de tallene, jeg nevnte de 7 milliarder dollarne i bruttoinvesteringer, og så er det noen skattekreditter som gjør det at man kan kanskje si at nettoinvesteringene er 5 milliarder dollar.

Og så er nåverdien av det prosjektet, eller verdien, sånn som vi regner på det, er nær null, eller faktisk litt negativ. Johan Sveiderup, som er et fantastisk holdet for Norge, er veldig urettferdig å sammenligne med deg, men bare for å ta sammenligningen, så har du

Det var etter skatt investeringene netto til Equinor, cirka 1 milliard dollar. Så var det 5 på Empire, som de sier, eller det blir 5. Nåverdien til Sverderup er, da man startet å produsere olje der for noen år siden, mellom 9 og 10 milliarder dollar netto til Equinor, og så er det 0 på Empire. Så det er jo en fjerdedel av, eller en femdel av investeringene. Det er litt over en milliard, så mellom en fjerdedel og en femdel av investeringene

man gjorde i Sveidrup av det man skal gjøre på Empire Wind. Og allerede Sveidrup var et kjempe stort prosjekt. Så det setter jeg litt i perspektiv, og det her er svære greier, og jeg tror det kan bli dårlig. Du nevnte det her tidligere, den interne renten, IRR, hvem er det som estimerer den renten her? Ja, på det her så er det jo undertegnet. Jeg har en stor Excel-modell, så jeg har ikke tatt den opp i visen her, men det man gjør da, det er jo da du setter opp da

en slags kontantstrøm hvor du har inntektene, du har kostnadene, du har skatt, investeringene, og så får du en fri kontantstrøm som vi kaller det. Det vil si at det er en kontantstrøm som ikke er belastet med noen rentekostnader, så vi ser på hele prosjektet. Og så...

finner ut hvilke avkastninger må du ha for å få null i nåverdi. Det er egentlig den avkastningen du har på de 7 milliardene som du investerer initielt i forhold til den. I et prosjekt har du en periode med først negativ kontantstrøm, fordi at du investerer når du har ikke inntekter, og så er prosjektet ferdig. Vindmøllene står der, og det begynner å blåse, og du selger strømmen, og da er du selvfølgelig tjener du penger.

så er det rett og slett hvor mye kan du belaste kontantstrømmene med av avkastningskrav eller rente for å få en ulignåverdig. Så det er lønnsomheten på prosjektet, rett og slett. Og det du regner deg frem til da, er det noe du oppdager nå, eller har du sett det lenge at dette her ser ut som en boble? Jeg har sett det lenge. Det første gang jeg regnet på Empire, det er nok to-tre år siden, tenker jeg. Kanskje litt mer også, og da var jeg klar over at det var dårlig lønnsomhet.

Men det som har vært litt nytt nå i det siste, var at jeg tok skikkelig tak i dette for en måneds tid siden drøyte. For da kom jeg ikke noe med en oppdatering om at jeg hadde fått prosjektfinansiering. For å da ha fått prosjektfinansiering, det er da en slags gjeldsfinansiering for å finansiere deler av de 7 milliardene i investeringer. Da tenkte jeg det var god anledning til å ta opp den modellen igjen og flikke litt på den og justere litt på ulike parametre.

Og det var jo to ting som da slo meg. Det ene var jo det at det investeringsanslaget som det da kom med, som er de syv, det tallet hadde man ikke før. Det tallet jeg hadde i modellen var fem og en halv, cirka. Så det har ganske mye å si, når du har lav margin på prosjektet i utgangspunktet. Og det andre, det var en ting som jeg rett og slett hadde misforstått eller gjort feil. Men det er jo stedt ettertid, alle jeg snakket om det prosjektet her som kan litt om det, de hadde heller ikke forstått det da, men det er da at prisen i selvestrømmen

for den er ikke inflasjonsjustert. Så det som er strømavtalen her, man har en strømavtale med amerikanske myndigheter, eller med New York-staten, for å selge da en megawatttime for 155 dollar. Så det er det samme som...

106-170 øre per kWh. Så det høres jo fornuftig ut, men den er jo ikke inflasjonsjustert. Så den prisen med fare for å bli teknisk, den nominelle prisen på 155 som du får fra du begynner å produsere i 2027, det er den samme i 2050. Ja. Ja.

Og i 2050 er jeg helt sikker på at det har vært noe inflasjon i verden, så driftskostnadene med det her, det blir jo mye høyere da enn det det er nå. Selvfølgelig når man har inngått et sånt kontrakt, så må man jo anta, det er fått bekreftet, at man har lagt inn det budet på 155, for det er et bud fra Equinor til myndighetene, som har tatt hensyn til akkurat det at den ikke er inflasjonsjustert.

Men når jeg putter det ned og regner på det til beste måte med produksjonskostnader og marginer, og ser litt på hva Østet i Danmark klarer å få til, og så sier jeg at det egentlig skal bli bedre, men det ser ikke bedre ut. Så...

så kommer det til at det blir for dårlig lønnsomhet. Så det må være deflasjon til for at det skal bli lønnsomt? Det er en interessant tanke. Hvis du får mange år i, 10 år med deflasjon, da kan prosjektet bli bra. For det du vil oppleve er at de 155 ligger fast, mens driftskostnadene vil jo falle.

Og så burde det sies at det prosjektet er ikke så kjempesensitivt, eller beregningene på lønnsomheten er ikke veldig sensitivt til akkurat risikosnående, for det er så liten andel.

som kommer før du begynner å produsere, er mye større. Så du skal endre veldig mye på de for at det blir noe særlig morsomt å snakke om her. Jeg tok jo dette inn i chat-KPT og sånt, fordi jeg spurte om jeg hadde noen kule metaforer for det vi prater om nå. Dette kan du kanskje se om det funker eller ikke, men jeg synes dette var litt sånn til det vi prater om nå. Kanskje jeg kan gi deg et lite bilde av det. Og da skrev chat-KPT her.

Det blir litt som å kjøpe en luksusleilighet i New York med fast husleieinntekt, men du har glemt at inflasjonen vil spise opp inntekten din over tid. Likevel må du betale dyre lån over likholdskostnader. Jeg fortsetter å bli motsatt, for det blir egentlig en invers av det du sier. Hvis du leier en leilighet, så er det du som skal betale det. Hvis du kjøper en luksusleilighet og leier den ut? Du leier den ut? Enig? Da er jeg helt enig. Du må ha inflasjonsjustering på leiekontrakter.

Det er en god metafor. Det er jo et av de hovedproblemene her. Kan du forklare hvorfor det er så store forskjeller i lønnsomheten mellom, du nevnte jo Sverdrup her,

og dette her blir jo nesten en samling mellom olje versus vind, eller? Ja, det er veldig eppel og pærer, og det er nesten litt slemt å samlinge de, men det er relevant, fordi det er to prosjekter Ekonor har besluttet å investere, eller har investert i Seidrup, og er i ferd med å investere i en par, men har allerede investert en del der, og så

Det er vel mye av kontantutleggene som kommer fremover. Det kommer via den prosjektfinansieringen. Så jeg er nødvendigvis ikke at det kommer så mye ut av Eknors balanse. Men man må regne på hele totalprosjektet, ellers blir det veldig epløpæret det. Hvorfor det er forskjellig lønnsomhet, det er fordi at investeringskostnaden på havvinn, det er alt for høyt. Spesielt i USA'en.

Man har en del utfordringer der som du ikke har i Europa, og det ene er noe som heter Jones Act, som gjør at du må bruke, det er jo kjempestore installasjoner offshore, de vindmøllene er vel 130 meter høye, kjempestore konstruksjoner, så du må ha spesialfartøy for å klare å installere det her.

Da må du bruke amerikanske fartøyere på det, og det er diverse lokal content-krav på dårlig norsk. Du må bruke amerikanske tjenester der, så det er ganske kostnadsdrivende. Jeg vet ikke hva de 7 milliardene i investeringskostnader hadde vært hvis man ikke hadde Jones Act eller krav til lokalt innhold på det du investerer, men det hadde antagelig vært lavere. Ja.

Og så har du en sak om to, det er Trump. Trump betyr noe på mye rart, men de har jo visse skattekreditter, det er de som konkret reduserer investeringene fra 7 milliarder, som jeg nevnte en del ganger, ned til 5. Og de skattekreditene sies det er ganske sikkert om at det må gjennom kongressen for å trekke de tilbake igjen. Det er sikkert riktig.

Men gudene vet med Trump i det valgkontoret hva som kan skje med det. Det er i hvert fall høyere risiko på det nå enn med Biden, det er det ingen som helst tvil om. Så det er i hvert fall to elementer som gjør det her litt vrien sånn rent operasjonelt og skattemessig i forhold til i Europa. Så i Europa så er det litt billigere, det er jo bare for å ta noen forhåndstall da.

så er det investeringer per megawatt kapasitet, ikke produksjon, men kapasitet, så er det på der Empire Vinn, det er 9 millioner dollar cirka per megawatt, før skattesubsider og 6,5 etter. Men la oss ta utgangspunktet 9. Og i Europa så er det sånn, og jeg er ikke noen havvinneekspert, jeg driver med aksjer og olje, men jeg har brukt litt tid på havvinn også, så er det sånn, de prosjektene jeg setter på er sånn,

3, 4, 5, 6 millioner. Så de dårligste prosjektene, de dyreste prosjektene i Europa, er jo fortsatt da 30-40% billigere for samme kapasiteten som det du får i USA. Og så er det viktig når du sammenligner på en måte investeringskostnad per enhet, eller per megawatt da.

så er det jo ikke i alle prosjekter hvor det er samme inntekt per megawatt time de 155 i New York kan være noe annet i Europa og det er forskjellige kostnadsspiller og forskjellige skatteregimer så det er ikke helt sammenhengbart men det gir en ganske sterk indikasjon for det er veldig stor fors på 3-4 dollar millioner dollar per megawatt og 9 som det er i USA på det prosjektet konkret altså noe jeg ikke forstår det blåser jo i hele verden hvorfor i all verden er Equinor USA med dette prosjektet med alt det du sier nå?

Det er et godt spørsmål. You tell me. Nei, det har vel litt med hvor det er tilgjengelige lisenser, hvor det er areal, hva som er regulert for å kunne bygge ut. Du kan ikke sette opp en offshore vindfarm overalt. Du kan ikke sette opp den på Grønland. Akkurat som voldeproduksjon så er det en lisens. Du må søke på den, og det er ryddig i forhold på det. Det er vel hovedgrunnen til det. I USA har det ganske mye tilgjengelig areal. Du har jo en del andre europeiske selskaper som har mye der du har

Repsola har hatt litt der, Ibedrola som er en spansk aktør, Ørsted ikke minst, BP har areal der, de for øvrig var jo partner til Equinor i det Empire Wind-prosjektet for noen år siden, men det så ikke seg ut.

Så det er ikke bare det at Ekinvora har sagt at la oss gå så langt unna at vi klarer å lage et prosjekt her. Det har vært tilgjengelig lisens til å tilgjengelige areal. Er det en liten speilvendt ironi her at amerikanerne kom og hjalp oss å finne olje, og nå kommer vi tilbake igjen til USA for å hjelpe til å finne litt vind? Kanskje, ja. Og det rare er jo at de amerikanske oljeselskapene som Exxon og Konoco, som er jo de som var helt instrumentelle for å bygge ut norsk sokkel. Konoco fant jo ekofisk,

Exxon har jo vært på norsk sokkel kjempelenge, nå heter det noe annet, men nå er jo Exxon i vår energi. Men de er jo ikke med på de her offshore havvinneraksjonene i USA, i hvert fall ikke som jeg har fanget opp, og fokuserer lite på det. Men hvorfor gjør ikke amerikaner dette her selv da? Det er nok fordi det ikke er lønnsomt. Og så kommer vi. Ja. Det er nok litt sånn, det er jo en litt annen diskusjon, men det er noe jeg har brukt mye tid på, hvorfor er amerikanske holdselskaper verdsatt så mye høyere

enn de europeiske. Og da snakker vi ikke om verdien av selskapet, men da snakker vi om inntjeningsmultipler. Hvis du tjener 10 kroner, hvor mye koster det å kjøpe den kontantstrømmen der? Den multiplen er mye høyere for amerikanske selskaper enn for europeiske oljeselskaper. Og en av grunnene, det tror jeg er akkurat det vi snakker om nå, det er det at det er en frykt blant investorer, det er jo investorer som setter prisen på aksjen hver dag,

En frykt blant investorer som investerer i europeiske holdselskaper, at avkastningen på kapitalen vil bli litt dårligere fremover, på grunn av ganske klare strategier rundt fornybart og en økende andel av kapitalsmål å kjære sitt, mens det har du ikke på det amerikanske. Litt sånn valgt med bred pensel, men de har...

Kanskje høyere lønnsomhøyskrav, jeg vet ikke. Du skriver også her, eller det står jo i analysene som du skriver og sender ut,

Prosjektet avhenger av skatteinsentiv på 2 milliarder dollar. Dette er vel da ikke noe som kommer fra Norge, men amerikanske? Det er helt riktig. Så det er det som kommer fra amerikanske myndigheter. Og hvis de slices, hva skjer da? Det er jo helt krisisk, da blir det enda dårligere lønnsomhet. Fordi igjen, de 3 prosentene, 3 prosent høres dårlig ut uansett, men man burde ha hatt. Sånn som Eknoraksjonen er priset nå, så sier investorer

Hvis du regner baklengs på en måte, så det aksjemarkedet sier er at Equinor bør ha cirka 10% avkastning på sine investeringer. Så 3% er jo elendig, det sier seg selv. Risikofri rente i USA er rett under 5%. Så om du kjøper risikofri gjeld i statsobligasjoner i USA, så får du 4,6% rente nå. Det prosjektet her har 3%, så det er kjempedårlig.

Og det er jo da med i skatteinsentivene. Uten det så vil det være dårligere da, negativt. Jeg gjorde faktisk, bare for å beklage å avbryte, jeg gjorde bare en liten sensitivitet på det. Hvis man kutter skatteinsentivene, og jeg øker driftskostnadene på en sånn måte at jeg får samme driftsmargin, eller EBITDA-margin, som er en slags driftsmargin, som Ørsted tar på det beste i sitt offisjøssegment, som er 65%, jeg antar at 80% hvis du gjør det,

Da var det minus 4% i såkalt interne rente. Det er avhengig av de skattekreditene. Når jeg tror da med Trump, det blir kanskje litt høyere risiko. Jeg er overhovedet ikke i posisjon til å kunne si at de blir slashtet med en gang. Det tror jeg ikke, men...

litt økt risk rundt det, tror jeg det er ferdig å si der. Men nå planlegger Ekonor å selge seg litt ned av prosjektet? Og er det noen kjøpere? Nei, for jeg tror jo at det er litt vanskelig å få solgt seg ned nå. Et nedsalg vil kunne gjøre lønnsomheten for Ekonor litt bedre hvis man får noen penger inn på det. Men jeg tror hvis jeg i nærheten har regnet riktig på det, så er det vanskelig å få inn noen penger. Det kan jo godt hende man kan få inn en...

Liksom non-profit aktør da, type i Norge har vi jo. Hadde vi en lisensrunde i fjor på Sørlig Nordsjø 2.

hvor du har et konsortium som heter Ventyr, som består blant annet av den IKEA-stiftelsen, og de har jo vetat at de skal ikke tjene penger på sin investering, det er ting som er bra for verden, og det er kjempefint. Men en sånn type aktør, det kan jo komme inn, men en kommersiell aktør, det er vanskelig å se for seg at det kommer inn og betaler noe særlig for det, så

Så alle de tallene vi har snakket om til nå, det er da på en 100%-basis at Equinor eier hele prosjektet, og det er det de faktisk gjør i dag. Hvor dyrt er det for Equinor å trekke seg ut av dette her nå, og hvorfor er det så dyrt? Ja, det spørsmålet, altså still selskapet, det er, jeg vet ikke, men det må være oppe ganske dyrt, og det er jo to aspekter, eller minst to aspekter. Det ene er at man har jo

inngått kontrakter med leverandører, kjøpe turbiner fra Vestas, sikkert kjøpe stål og sement fra andre aktører, leide mye båter, og for å komme ut av de kontraktene må man betale seg ut av det. Og det andre, det er jo rett og slett en termineringsfi på kontrakten.

som de har med amerikanske myndigheter. Det tallet tror jeg faktisk man kan finne, men jeg vet ikke hva tallet er, det var noen titals millioner dollar på forrige, den gamle Empire-kontrakten. For å gjøre det komplisert, så er det to forskjellige kontrakter, det var en som ble terminert, betalte ikke noe ut av den, men da hadde man ikke inngått kontrakt med noen leverandører. Og så er det en ny nå-kontrakter,

med ny strømavtale, som er de 155 dollarene per megawattime. Men den har nok vesentlig høyere terminering. Så det er de to kostnaderne du har. Og så kanskje den tredje, det vil nok sikkert enkelt være uenig, men at det er en viss...

risiko eller kostnader i forhold til de amerikanske myndighetene at du betaler du skal, men vi vil ikke ha noe med de å gjøre, og det kan gå litt utover nå bare spekulerer jeg meg utover mulighet til å ha vært i stedet i Gulf of Mexico på hold og gassproduksjon

eller andre offshore-vindmuligheter som faktisk er bra, eller som blir lønnsomme. Nesten som gentleman må bare bli i det, stå i det. Jeg har jo prøvd å rette litt og regne litt på hvor høy den fien kan være, samtidig burde betalt den.

Og det er jo noe helt hinsidestall, og jeg kan jo godt dra gjennom det regnestykket på enkel måte. Det er jo altså, det korte svaret på spørsmålet ditt om hva koster det, det er jo, jeg vet ikke, skal jeg tippe en del hundre millioner dollar? Men la meg bare dra gjennom et regnestykke og hva man på en måte kan ha som et tak, hva man rasjonelt sett burde betalt for å komme seg ut av prosjektet, gitt at våre regnestykker er noen grunn riktig på verdien da. Og det er

Hvis du sier at det prosjektet, det er en avkastning på 3%, det er de 3% som vi har pratet om tidligere, og så sier du det at de investeringene EkoNord gjør, nye investeringer, bør ha 10% avkastning. Og grunnen til 10% det er fordi at hvis du regner baklengs fra aksjekursen, så er det omtrent det markedet krever i avkastning på nye prosjekter nå. Så er det en mindre avkastning.

på 7%, altså 10% i forhold til 3%. Det er mindre avkastning hvert år på 7%. Og den kapitalbasen du har på det, det er da, hvis du tar før skattekreditter, så er de slemme, så sier jeg at de skattekreditten bare faller bort. Jeg vet ikke om de gjør det, men vi bare stemmer hvis de faller bort, så det er 7 milliarder som er investert. Og de 7 milliardene, de har den mindre avkastning på 7% i året. Så det er 490 millioner dollar. Og 7% kl 7 milliarder, 490 millioner dollar.

i året i mindre avkastning. Så det koster aksjonærene penger. Hadde du hatt et annet prosjekt, så hadde du tjent 490 millioner mer per år. Så det er hvert eneste år. Hvor langt frem i tid skal du regne det? Jeg vet ikke, men det her er et veldig langt prosjekt. Selve strømkontrakten er 25 år, så det er i hvert fall 25 år. Da er 490 millioner

I all evighet, la oss si at det er all evighet, for det blir omtrent det samme med rentes renteeffekt, det er 4,9 milliarder hvis du analyserer med 10%. Det er noe som heter Gordon's formel, men det er en lang annuitet. Det er 490 millioner delt på 10%, det blir 4,9 milliarder. Så 4,9 milliarder er egentlig tape på det prosjektet her. Fordi at du har mye dårligere avkastning enn du burde hatt på en investering som vi sier er 10%. Så det er veldig forenklet, men 4,9 milliarder er det du

Hvis du hadde betalt det for å komme ut av prosjektet, så er du egentlig på stede hvil, sånn rent økonomisk, i det eksempelet her. Så tror jeg det tallet, la oss være snille, bare deler på to, så da er det 2,5 milliarder dollar som du fortsatt, du kunne betalt deg ut av det, og det ville vært innevann, eller det ville vært nøytralt nåverdimessig. Så er det klart man gjør det, det er jo over 25 milliarder norske kroner, det kan man ikke gjøre, da hadde jo

da hadde nok et styre måtte gå, det hadde fått store konsekvenser, vil jeg tro da, mye omdømmemessig som hadde gått i vifta da. Så med det bare til regne eksempel på hva jeg, et tak på hva jeg mener man kunne betalt seg ut av det. Så var det masse andre effekter som, det kunne nesten vært en egen podcast jeg da, men hvis man hadde gjort det da,

Hva hadde aksjemarkedet tenkt? Hadde man da tenkt, oi, de gutta her, de er kjempeflinke. De skal vi prise høyt, så du ville fått en såkalt multiple ekspansjon. Eller ville det blitt motsatt at, herregud for noen idioter, nå har de brukt mye penger på et prosjekt, og så i tillegg skal de betale seg ut av det. Hva sier det her om evnen til å plukke gode prosjekter fremover? Når du får en multiple kontraaksjon, og jeg har ikke svaret, jeg vet ikke, men jeg må si at utfallsrommet kan være ganske stort hvis man hadde gjort det

begrepet med å betale seg ut. Hvorfor tenker du det er det mest rasjonelle økonomiske valget da? For Equinor? Ja. Det tror jeg er å stoppe prosjektet nå, og betale seg ut av det. Da vil antagelig Equinor kontra med å si det at mye av de pengene, mesteparten av pengene som nå skal puttes inn, friske penger inn, det kommer fra banker, det er innlånt, så det kommer ikke fra Equinor.

Men du må jo, mitt argument er, du må jo regne på prosjektverdien. Gitt at lønnsomheten er så dårlig, så klarer du ikke å prosjektfinansiere deg til en god lønnsomhet. Og grunnen til det er fordi at renta på den prosjektfinansieringen, som det har ikke noen kommet med, det er kjempebra, det har de gjort, alle ære til det for det, det er rundt 5%. Det er kjempebra rente, gitt at risiko for rente i USA er 4,6. Men når du mener at lønnsomheten på prosjektet er 3%, altså det er et lavere tall, så klarer du ikke på en måte å

booste egenkapitalavkastningen din nå med den prosjektfinansieringen da. Så nei, jeg mener, du kuttet ut ville vært nok det beste. Hvis vi skal gå inn for litt konklusjoner og sånt her da, altså hva, kan du liksom bare slå neven i bordet og si Empire Win er ikke lønnsomt, punktum? Ja, det tror jeg man kan si. Ja.

Det er for dårlig lønnsomhet. Det er noe som jeg har høy overvisning om, at det er riktig konklusjon. Det er sjeldent jeg må ha høy overvisning på noe såpass stor grad som det, men det her er et dårlig prosjekt. Og grunnen til at Equinor ikke skraper et prosjekt er å kjøpe seg fri fra kontakter. Det er litt det vi har vært inne på nå. Samt også det der aspektet som ikke kan regnes i krone øre, men nemlig den omdømme biten. Som kanskje forringer fremtidige muligheter, goodwill,

Ja, jeg tror det. Også hvis man setter seg i en posisjon, selv om man kanskje gjør det riktig, så ser man dumt ut da. Man betaler 25 milliarder kroner bare for å slippe å gjøre et prosjekt. Det vil jo fremstå som ganske idiotisk, med mindre du på en måte er

såpass nedimaterende som jeg er og som vi har vært gjennom denne diskusjonen. Jeg tror ikke noe bryr seg om hva opinionen tenker. Bortsett fra at du synes det er interessant selv å dykke ned og bli smartere på denne type prosjekter, hvorfor er det så viktig å snakke om dette her?

For meg er det viktig å snakke om, fordi jeg er opptatt av de investeringene Kvinnor gjør. Er de lønnsomme, er de ikke lønnsomme? Er de mer lønnsomme enn gjennomsnittet? Er de mindre lønnsomme enn gjennomsnittet? Hva gjør det med konklusjonen på om du skal eie aksjen eller ikke eie aksjen? For Ola Nordman er det også interessant, fordi staten er jo to tredjede av selskapet. Det er et børst omtrent selskap som skal drive seg til kommersielle prinsipper.

Det er ikke et selskap som er 100% eid av staten, som man bruker som et politisk verktøy for å oppnå politiske mål. Og da må man på en måte ha en strategi som går ut fra det.

Bare la meg gjenta, jeg har ikke noe mot vindmøller, det er ikke det som er problemet. Det er mer det at en børs- eller selskapsoppgave er å maksimere overskuddet og lønnsomhet for aksjonærene. Og hvis staten vil gjøre det på en annen måte, så det er helt supert. Vindmøller er kjempefint sikkert, på veldig mange måter. Men da må man på en måte gjøre det i et annet... Bruke en annen hammer, eller et annet verktøy for å få til det. Men du mener at myndighetene, politikere eller staten, har liksom...

sagt ekve nord at her skal vi gå inn? Nei, jeg har ikke noen grunnlag for å hverken si det ene eller det andre. Jeg tror ikke at det har vært noen sånn type press, men det blir bare ren synsing fra min side. Det var liksom jeg sa innledningsvis at magefølelsen min og summen av mye mikroabsorrasjoner er nok at

Hvis det hadde vært et press, så tror jeg faktisk ikke det hadde vært så veldig stert. Men jeg har ikke noen forutsetninger du kunne mene om det egentlig. Det kan jo være en makroforventning, eller en makroføring, at vi skal, så lenge du kan krysse av disse boksene, at vi skal være den type her fornybar. Hvor det enn skjer og hva det er, det avgjør dere, men

Så med den forpliktelsen så har man da gjort en veldig, veldig dårlig vurdering potensielt i Equinor da. Ja, det er helt riktig. Og jeg tror jo det at det er litt til Equinors sitt forsvar her da. Så var det jo en trend, i hvert fall blant europeiske store OE-selskaper, at man

aktiviteten på fornybart, litt sånn, om ikke, jeg skal ikke si blindt, men enkelte investeringer for eksempel til BP og Ene i sette etter, det kan jo se litt rar ut at det var vi skal bare ha tilgang på noen grønne prosjekter uansett lønnsomhet. Jeg skal ikke si at det ble revet med, men det var konkurrenter og samlingbare selskaper gjorde veldig mye av det samme. Så

Vi som har gravd ned i porteføljene til ENI og BP og Shell og Repsol, jeg er helt sikker på at vi har funnet dårlige prosjekter der også, men kanskje ikke som er så store som det Empire Vind er relativt sett til ekonomsynstøvelsen. Vi snakket mye i podcasten om dette kappløpet havvinn-kjernekraft. Ja, det er interessant. Jeg har egentlig aldri tenkt på det eller kalt det kappløp, men det virker nesten som å være det. I Norge virker det som om man sinker kjernekraften

utredningene for å kunne vinne tid og sette i gang havvinnprosjekter i storskala. Men er det kanskje på noe som er veldig mye globalt, at man ser at kjernekraft, de fleste har regnet på det og ser jo kvalitetsforskjellen i mange grad bedre ord, men at havvinn da push som dette skjer nå, og det her er liksom

Det er nok politisk mindre betent å investere i havvinn enn det er i kjernekraft på en måte. Også kan ikke jeg nok om kjernekraft, men jeg som privatperson må si at jeg er veldig fascinert av en del kvaliteter ved kjernekraft. Hvis det på en måte behandles riktig, men det er klart at du har jo hatt i vår levetid, du har jo hatt to store globale skandaler rundt kjernekraft, og det er kanskje nok til å

til at det er politisk betent. Men det er klart at det der er jo antagelig nøkkelen til å løse verdens energiproblem på lang sikt, tror jeg. For du har jo ikke, man snakker jo om energitransisjon, men til nå har man bare sett energiaddisjon. Verden bruker mer energi. Siste 20 år, tror jeg, så har vi gjennomsnittlig vekst i verdens energikonsum, og da ser vi på alt, olje, gass, strøm, kull, alt mulig.

Det har økt med 1,25% i året.

Så det kan være en transisjon, det kan være en addisjon. Så man trenger jo på en måte fortsatt mer energi, sannsynligvis en del år fremover. Og så vil man jo komme til et punkt hvor ting blir såpass mye mer effektivt, at faktisk total energikonsum nødvendigvis ikke øker. Og da snakker jeg om primær energi. Man har primær energi, og så har du sluttbrukerenergi, eller final consumption på engelsk. Og forskjellen her er det effektivitetstapp.

Og med strøm så er det effektivitetstap mye mindre enn på kull, olje og gass for eksempel. Så du vil jo, nå er vi langt ut av fagene her, men du vil jo komme til et punkt hvor faktisk energiforbruket, kanskje, eller primær energiforbruket, flater ut. Kanskje faller på grunn av effektivitetskvinster, men det er nok en stund til du er der, så er det ikke det som trenger mer energi. Vi trenger ikke

og da på en måte mixen blir som den blir på en måte. Det er jo sånn kjempeironi at kjernekraft ikke veves inn i dette fornybart begrepet. Ja, det er jo... Ja, det var jo not. Men det er jo... I teorien er det vel ikke fornybart, for du bruker jo uran på en måte, men det er vel uendelig mengder med uran, eller nok mengder til... Det vet jeg ikke nok om, men jeg tror det er mer...

er ikke et problem fordi det har manglet uran. Nei, og det er vel litt sånn at anleggene har vel alltid en alderstid uansett hvilken fornybar du satser på da. Ja, det er det. Og det er jo for øvrig tilbake til offshore vind, det er jo et poeng, man vet jo ikke helt hvor lang levetid det egentlig har, man har jo sett skrekke eksempler på, så Danmark og Nederland har jo hatt offshore vindpark lenge, men ting som er veldig slitt, og det er jo mekaniske saker som står ute i vær og vind, og at det

Man kanskje undervurderer litt vedlikeholdsinvesteringen over tid. Hvor ofte maler man hus, man må gjøre det en gang iblant, og det er ting ute i sjøen, så er det veldig mye vær og vind. Så det kan gå til at vi sitter nå, for å se ut i min lille enkle empire-modell, at jeg undervurderer behovet for vedlikeholdsinvesteringer, og det vil eventuelt gjøre at lønnsomheten er enda dårligere. Men sa du det? Hvor mange år vi...

Man ser på vindmøller. Jeg har hørt det var 25. Ja, røffler rundt det. Det er i hvert fall det jeg gjør når jeg regner på at etter 25 år sier jeg at det er null såkalt terminalverdi på den havvindparken. Det korresponderer greit med den strømkontrakten som en del av de parkene her har. Jeg har ikke peiling. Det kan sikkert være både lengre og kortere. Avhengig av teknologi og kanskje

Om ti år at man har noen vindmølleblad som er mye mer robust mot vær og vind og saltvann enn det man har i dag, vet jeg ikke. Men hva vil skje med sånn type aksjekurs og sånt? Hvis dette blåser seg opp til å bli en stor skandale, dette her er jo helt utrolig. At det blir tallfesta og at Equinor trekker seg ut, eller alt dette blir...

konstatert. Ja, og man har jo egentlig litt hva som skjedde da med den landvirksomheten på Åle og Gastekkenord, hvor på en måte skandalen sprakk for noen år siden. Så det var litt av det samme, det var bare enda større tall. Og da var det jo det som skjedde da, det var ikke noe av det der og da falt aksjekursen så mye, for det var noe som markedet tok inn over seg over tid. Jeg husker jo det med

landvirksomheten til Equinor. Det var jo noe jeg skrev mye analyser om til sånn som det jeg har gjort på Empire Winner. Vi får ikke så mye tall, men det ser ut som hvis du gjetter at lønnsomheten ikke er all verdens på en måte. Så det er noe som aksjemarkedet

tar inn over seg over tid. Så det vil jo gå litt i rand av hver dag. Det bør for øvrig sies at jeg har faktisk kjøpt samme forhold på Equinor nå. Det er ikke på grunn av Empiric, det er på grunn av helt andre faktorer. Litt på grunn av prising mot samlingbare selskaper, litt på grunn av jeg synes den falt veldig mye etter kapitalmarkedsdagen nå i

i forrige uke, som nå er i februar 2025 i dag. Så det er bare sånn at det er sagt at jeg faktisk kjøper sammenfalling på aksjen. Men det er mer på tross og ikke på grunn av det Empower & Win-prosjektet. Det er jo en rimelig paradoks. Ja, absolutt. Jeg ligger med veldig liten inntegning på det prosjektet her fremover. Og jeg er fullt klar over at det er en negativ nåverdi på min tal, som gjør nok det at mitt kursmål på Equinorna,

nå skal ikke det her bli noen forelesninger om hvordan man setter kursmål, eller verdsettelse, eller noe som helst, men veldig kort da, så bruker man ulike tilnærminger på det. Og når man bruker kanskje litt lavere multipler på kursmålet i forhold til hva de tjener nå, enn det man ellers ville gjort, hvis du var veldig sikker på at alle investeringene du gjorde frem i tid kommer til å bli kjempelønnsomme, og det vet vi, det blir det ikke, så konkret 320 kroner kursmål kanskje hadde vært litt høyere, hvis jeg...

ikke hadde vært så oppmerksom på den M-parvin-situasjonen. Ok, så det er løp og kjøp kvinnoraksjer? Nei, ja, jeg må jo stå for det jeg har skrevet. Jeg synes det er OK risk-reward der nå, men det er noen andre aksjer hvor det kanskje er bedre risk-reward på litt sikt. Det synes jeg absolutt. Så folk må ikke løpe og sjå art kvinnor nå? Nei, jeg ville ikke gjort det på grunn av det vindprosjektet. Det må være på grunn av andre ting. Hvis du har høy jobbvisning om at olje- og gasspris skal falle rett rundt hjørnet, så må olje- og gassprisen fortsatt

det absolutt viktigste for Ekinor-aksjegursen. Har du vært borte noen lignende industriskandaler som er verdt å sammenligne med? Jeg har en liten liste her, men kanskje på top of mind, hva du tenker? Store ting i Norge er det helt klart landvirksomheten til Ekinor i USA, den har vi vært inne om. Til Nord-India er vel en...

Hva annet er det du har da? Det her kommer litt brått på meg. Du har jo mer. Hvis du har en liste der, så kan du sikkert... Så med en toppomar. Jeg ser at listen er veldig industriskandaler. Det er ikke akkurat de samme sjanger det her. Det er liksom Mongstad-skandalen. Men det er jo beløpelser på at det er helt sinnssykt mye lavere enn alltid vi har kommet til nå. Og så er det diverse ulykker, som Kings Bay-ulykken og Norske Skog i konkurs. Men dette her er jo på en måte...

på et premiumnivå? Ja, det er så store tall det er snakk om da, så det er men det er klart at det har jo vært andre skal bruke ordet skandaler da eller tabloidversjon på norske investeringer i utlandet, så men det har det vært i Norge også, jeg tror ikke det er noe automatikk i at det norske selskapet i utlandet er kjempedårlig det finnes eksempler på det, og det finnes eksempler på gode ting i utlandet, så

Så jeg har ikke lyst til å danne et bilde av at alt norske selskaper eller Equinor gjør utlandet, det er dårlig, for det er ikke riktig. Equinor har hatt masse bra utland i, at Angola har vært kjempebra, fungerte utrolig bra, hykkonanstrøm, lave investeringer over tid, nevnte Aserbaidsjan som har solgt, det har vært bra over tid, at andre egneder i Vestafrika som har vært bra.

Har du sett noen blindsoner her, hvor du kanskje tar feil rundt dette prosjektet? Ja, det kan det være. Jeg tror jo at hvis jeg tar feil, så tar jeg feil den veien at det er enda verre enn det jeg tror. Men jeg kan ta tak i hvor man kan ta feil. La oss begynne øverst i regnskapet. Driftskostnader kan være enda lavere enn det jeg tror.

Det jeg har lagt til grunn her, det er en viss kostnad per mega hva timen produsert, som gjør det at jeg får en margin, en såkalt EBDI-margin, det er omsetningen, salg minus driftskostnader på 80%.

For å se det i de 80 prosentene i perspektiv, så er Ørsted, som jo er kanskje Europas ledende offshore-vind-aktør, de har 65 prosent på det beste. Så jeg er ganske snill der. Men det kan gå til at driftskostnader er enda lavere enn det jeg ligger inn med. Kanskje er 90 prosent EBTI-margen. Jeg kan ta feil der.

Så kan jeg også ta feil på en sak som vi ikke har pratet om, det er noe som heter load factor, eller som jeg tenker var effektivitetsfaktor. Det vil si hvor mye, hvis den turbinen du har på en vindmølle, hvis den blåser maks av det den klarer, hvis den blåser teoretisk du setter en vifte på det, og den blåser så mye så den produserer makstrøm hele tiden, så er det 100% load factor.

Men det blåser jo ikke hele tiden. Det blåser mye, lite, noen ganger ingenting. Så den såkalt load factor, som jeg ikke har noe godt ord på egentlig, en godt norsk ord på, den er satt i 40%. 40% er det samme som det var i Noreuropa i 2023.

i Nordsjøen og også Skottland. Den kan være høyere, og jeg vet at det finnes en rapport fra DNV, altså gamle Veritas, som sier at den er på høye 40-tallet utenfor New York.

Det vil for øvrigt ikke hjelpe mine stemater så veldig mye. Hvis jeg setter 55% til en såkalt load factor, og ikke 40, da begynner du å nærme deg. Da får jeg 6% i IRR i stedet for 3. Da er det på en måte innenfor noe som kanskje ikke, da er det ikke skandaler lenger, da er det bare en dårlig investering. Så det kan være feil, altså load factoren.

Og så kan det være, for å ta tak i det, skatteinsentivene da. Nettoinvesteringen er 5 milliarder, brutto er 7. Forskjellene er 2 milliarder i skatteinsentiver. Det kan jo være at de er større av en eller annen grunn. Jeg tror ikke det, men at plutselig kommer enda mer i skatteinsentiver. Vanskelig å tenke seg under Trump, men det kan skje. Og så en...

En siste ting, det kan jo være det at investeringene faktisk blir litt lavere. Det er jo et kjempekomplekst prosjekt, så de 7 milliardene dollar som man snakker om det skal koste, at det blir litt lavere, fordi man har lagt inn så mye buffer her og der. Erfaringen

etter 15 år som analytiker, det er jo det at det blir oftere dyrere enn du tror, enn billigere enn du tror. Og hvis det blir billigere, så er det noen ytterst få prosenter. Hvis det blir dyrere, så kan det noen gang bli dobbelt så dyrt som du tror det. Så jeg tror ikke på det heller, men det er bare for å ta tak i den faktoren også. Og hvis jeg skal bare oppsummere litt i hvor vi kan ta feil, så er det jo, jeg tror det er den på load factor, som nok er enklest å tro på, at den er litt høyere enn de 40 prosentene, altså effektiviteten.

på. Det blåser litt mer enn det vi har gjettet på, og vår gjetting er basert på data fra Nordeuropa og britiske myndigheter. Hva skal til for å få mer lønnsomhet i havvinnet, eller er det dødfødt? Nei, det må blåse mer. Neida, det er jo å få ned investeringskostnadene. At det

Kostnadene per megawattkapasitet, eller gigawattkapasitet, eller uavhengig av hvilke enheter du bruker, det må ned.

Det er nummer en, tror jeg. Det er veldig mange måter å gjøre det på. Det er å få opp skala eller storleisfordeler på de som produserer vindmøller. Problemet er at de som produserer vindmøller, de tjener ikke penger. Så du har på en måte ikke noe å gå på der. Men du kan tenke deg at det er kinesiske verdikjeder eller kinesiske selskaper som produserer vindmøller med statspenger og kanskje taper penger på det. Men jeg tror mye av det går på effektivitet. Det blir flinke til å gjøre at det blir en slags fabrikk når du bygger vindmøller.

Det er langt utenfor hva jeg kan mye om, men det må bli billigere per enhet produsert. Det er punkt nummer en. Punkt nummer to er at du får strømavtaler med mye høyere strømpris. Så omsetningen din øker mer.

Om det er lett eller ikke lett, jeg vet ikke, for det er jo en forhandlings- eller konkurransesituasjon, det er jo ofte budrunder på de lisensen her. Så det er vel noe av det. Etter hvert så vil vel sikkert industrien bli mer moden, men det ser ut som det er litt å gå for, og du får skikkelig lønnsomhet i det her. Finnes det noen lignende prosjekter, nasjonalt eller i Europa, som ikke er i samme skala?

Ja, absolutt. I Norge har vi ikke kommet så langt på det, men i UK er det mange offshore-vindparker. I Danmark har du mange, i Nederland har du mange. Av de som jeg helt tilfeldigvis kjenner litt til, så er det noe som heter Schengen & Sol i Skottland, som også er ikke noe skitt. Du har Doggybank. Er de lønnsomme, Alice? Problemet er at man får ikke så mye tall på det.

Jeg tror Doggebank, der vet man omtrent hvor mye som er investert, og så ser du det rapporterer faktisk Ekinor, som er produksjon, og nå er det ikke lønnsomt, det kan ikke være det på så mye investert kapital som man har, og såpass liten produksjon, uten å gå i detalj på tallene her. Ørsted har jo, de tjener jo penger på en måte, og de er nok regnet for å være blant de flinkeste i klassen her, men de har også sine prosjekter som er problemet, de har tatt store nedskrivninger,

Det vil si at det som er bokført i regnskapene, reduserer de verdien på, for de mener det ikke har vært så mye som de har investert i det. Spesielt i USA har de tatt store nedskrivninger på det, så selv i Ørsted som er industrileder, så er det jo prosjekter som er dårlige. Hvis vi skal summere opp dette her, en times dyp analys av Empire Wind, og så

Hva tenker du er takeawaysene her, og hva er spådommene? Nei, det er vel mer sånn takeaways, det er utropstegn på at M-plagien er et dårlig prosjekt. Det tror jeg vi vet nå, det er det enighet om. Og så tror jeg hva jeg mener, og hva andre som har regnet på det mener i forhold til Ekinor, at jeg mener jeg får det dårlig, Ekinor mener vel at det er OK. Nummer to er vel det at offshore vinn generelt er en ganske umoden industri. Det er kanskje vanskelig å få

lønnsomhet i hvert fall i Nord-Amerika. Kanskje enklere i Europa, men at det er særkrav i Nord-Amerika, gjennom Jones Act og Local Content. Jeg vet ikke om det er noen godt norske ord på det, men at det hindrer lønnsomheten. Det er for høye investeringskostnader, PET nå. Kanskje siste, det med fornybar inntjeningen til Ekinor. Alle tror at Ekinor nå er et fornybart selskap. Det er bare tull. Det er fortsatt alle gasselskap. I 2030, som jeg nevnte innledningsvis, så er 7% av

eller vårt estimat er det da, 7% av driftsresultatet, det er fra fornybart. Så det snakkes mye om fornybart og virksomheten til Equinor, men det er fortsatt et dobbelt gasselskap. Det høres litt ut som at oljenæringen går inn i den samme livskristen som tobakknæringen, at de begynner å finne opp masse nye produkter og ting som skal gå bort fra det gode gamle melkekua. Det er helt riktig, og jeg har brukt den analogien selv i en del presentasjoner på hva som skjer. Der har bakgrunnen vært hva

Hva skjer med industrien med fallnettespørsel? For det er jo hypotesen, vi trenger ikke snakke så mye om åldermarked, men hypotesen er at...

Åldersspørselen vil nok begynne å falle en lang gang frem i tid. Om det er 15 år til, jeg vet ikke, men det ser ut som det skjer en lang gang i vår levetid. Og hva skjer da? Er det betyr at aksjekursen skal til null? Nei, det gjør det ikke. Tobakkskjøleskapet, som er en analogi, der har de hatt kjempebra avkastning. Det er jo faktisk, jeg hørte en podcast her om dagen med verdens beste aksjer siste 100 år.

Og der er det noe som heter Altaria Group, det gamle Philips Morris, det er den aksjen globalt, eller var det USA? Nå ble jeg helt usikker. Jeg tror kanskje det var USA som hadde best avkastning de siste 100 årene. Og det er jo, ikke sant, fordi jeg har vært flink i kostnadsdisciplin, utvidet produktspektere, og ja, så...

Det samme skjer sikkert med oljeselskap. Forskjellen med olje og tobakk, det er jo at tobakk det trenger man ikke, ingen trenger tobakk, det er jo et forferdelig produkt. Olje, det må man ha. Men er det ikke tobaksnevning i USA, dette blir jo veldig off-pist, som har kjøpt opp veldig mye av matvareindustrien i USA og sendt hele amerikanske befolkningen på kjukka?

Det er mulig, det vet jeg ikke. Jeg lurer på om det er mye av den ultraprosesserte matvarieindustrien og alle disse oljene og alt dette kostholds...

i USA, og hvordan matvarieindustrien har diktert hvordan amerikanere skal spise. Man ser jo resultatet synlig. Jeg tror faktisk tobakkindustrien er en del av bakmennene som har kjøpt opp, sopet opp mye av den næringen. Ja, det høres jo logisk ut. De har vært flinke til å tjene penger, men de har ikke vært så flinke til å ta ansvar for samfunnet rundt seg. Det kan man jo absolutt si med det. Nå vet jeg ikke hvor i sanning det er med oljeselskapet. Olje trenger man uansett på en måte, i en eller annen form eller fasong. Men

Det er ikke mye rundt her som ikke er delvis eller helt olje, som vi sitter og ser på. Ja, det er veldig sant. Nei, vi skal ikke kaste oljenæring under bussen med tobaksgjengen. Så ferdig skal vi ikke gjøre det. Konklusjonen er i hvert fall at i en industri hvor etterspørselen faller, hvis man har gjennom at oljetterspørselen faller snart, gass, det tror jeg tar veldig lang tid før det begynner å falle,

Men så betyr ikke det kroken på døra for oljeaksjer. Hadde jeg innersiden trodde, da hadde jeg drevet med noe helt annet. Jeg gidder ikke analysere oljeaksjer. Det er morsomt det er. Hvis jeg hadde trodd at det er kroken på døra for industrien, da... Superinteressant. Det ble en ordentlig meta spesialepisode her. Masse input og...

Det var spennende å lære litt mer om offshore. Sier man havvinn, eller sier man offshorevinn? Jeg er jo tilhenger av å bruke så mye norsk ord som mulig, men jeg sier dessverre offshorevinn. Havvinn er vel bedre å bruke? Ja, havvinn er vel det korrekte. Ja, det er det norske ordet. Det er ikke noe dårligere ord enn offshorevinn. Veldig spennende. Takk for informasjonen og innsikten. Takk.

Takk for at vi kom med. Det var hyggelig, og så er dørene åpne til å komme tilbake neste gang, og da er det jo spennende å høre hva slags tema vi kan... For jeg synes dette funket jævlig bra, så dette må vi jo gjøre med en annen tema. Så bra, det er jeg bare kjører på det. Det var nydelig. Takk for praten. Takk sammen.