Men det som er, for å komme tilbake til det med rusmiddel, du har vinen som kommer inn til antikke Grekland, og da har du jo mange ulike skriftberetninger som forteller at de også muligens hadde noen halvsugene sopper, og litt sånn som de blant i vinen. Men det som også er veldig tydelig, var at det var veldig sterk kultur for når man gjorde det. Disse soppene og alt det der, det skulle bare skje inne i templene. Det var ikke noe sånn fri flyt. Hvor mye vet vi om det, helt sikkert da?
- Det er sånn 80% sikkert. Veldig mye kommer fra romerske forfattere, som har fått fra tidligere. For eksempel Epikur, mesteparten av det vi vet om Epikur kommer fra Lucretius, som er en annen generasjonseleve av Epikur.
For eksempel, et sted hvor vi får en veldig god direktberetning om ruskultur i Grekland er Platon. Drikkelaget, eller symposium, som det heter på gresk. For det første, drikkelaget, vi har et eget ord for det, det forteller at dette er mye mer en vane. Dette er næsten seremonielt. De møtes og skal drikke sammen.
Når de møtes og skal drikke sammen, så er det noen damer som går rundt nakne og spiller på fløyter og litt sånn forskjellig. Det er greit nok, men de sitter med å spise druer og litt småmat, og de drikker. Og det er noen ting man kan lære av det stykteplaten. For det første, at drikkelaget er veldig ordenstyrt. De møtes der, de skal ikke dra noe annet sted. Det er ikke dagsfylla. De skal være i det rommet og drikke sammen.
Men så ender det jo opp med, eller det begynner med at de avbryter drikkedagen litt. De heller en filosofisk diskusjon. - Ta de pausedrikkingen eller fortsetter den parallelt? - Det er litt uklart, men jeg tror de har begynt å drikke litt, men så bestemmer de seg for å ta det rolig. - Jeg tror ikke det er mulig. Når det først er i gang, så er man i gang. - Jo, det er mulig. Og jeg ut fra min egen oppvekst, jeg kjenner det veldig godt igjen.
Hvordan da? At det er en bestemmelse. Nei, altså til syvende og sist så er det mennesker vi elsker. Alkoholen er jo bare litt sånn olje til samtalen, ikke sant? Du må ikke, på det tidspunktet det har blitt slik at du må ha det, så er alt ødelagt.
Er det her hvor man sammenligner det norske alkoholkonsumet med middelhavsk alkoholkonsum? At man snakker om at de tar det alltid i en enhet eller to til maten, og så det der begrenser seg, mens i Norge så tar det alltid helt av. Er det den biten der? Det er jo litt det norske ånden. Du har jo dette beskjerkebegrepet fra nordønne tider, som ble brukt i krigføring. Var ikke det soppe...
Jo, noen mener at de fremproviserte beskjergheten for å bruke nødtrykk med sopp, med amanita, denne flussoppen og litt sånt. Men uansett da, fenomenet da, at du går i krig og du går på en skjerg, det er litt det samme som drikkekulturen de hadde, hvor de skulle drikke så mye de kunne. For eksempel julaften, de feiret ikke du litt drakk i ål. Ja.
Men det er jo den balansegangen derfor alle som har drukket alkohol vet jo at hvis du kommer over en viss terskel og sånn kriger også, så greier du ikke å stå på beina til slutt. Så det er jo en sånn sweet spot der hvor du både kan være mest mulig gæren, drepe, være fysisk stabil. Men i symposium da så er det sånn, nei, nei, vi avbryter driktelaget litt også, vi diskuterer hva er det oss er? Og det finnes en veldig fin innspilling av det driktelaget som jeg vil anbefale at du kan lytte til.
En innspilling? Ja, det finnes et norsk radioteater av symposium. Veldig morsomt å lytte til. Det er mye bedre enn å lese det. Da hører du det som en dialog. De driver å legge frem sine synspunkter på hva er det vi kaller kjærlighet.
Og så venter de på Sokrates, han kommer aldri, og han enda sa, nei, men jeg så Sokrates buddsidene, han bare sto med sine egne tanker, slik han pleier å stå etter. Du vet han får, ja, han er superstjerne nummer en i Aten. Nesten alle bystene man finner i Aten er jo av filosofer.