Lars bare, tar du opp nå? Jeg bare, nei, gjør det. For nå skal du fortelle om alfabetmetoden. Jeg kjenner ikke til den. Nei, jeg trodde det var... Jeg har hørt om at man skal... Er det jenter som skal prøve å stønne hele alfabetet i senga? Det har jeg hørt om. Er det greie? Ja, det er greie. Så er det det siste du har gjort. Norske vokalene er bra. Jeg har kommet ned dit. Jeg skal skrive en ny roman min om surfing.
Men det har blitt mest moralseks. Jeg ga en heads up til forlagsredaktøren min. Så sa han bare, ja, jøss. Og så sa jeg, det er blant annet, han bruker ulike, det handler om en ung person som syns oralseks på damer var et stort mysterium. Hva skal jeg gjøre? Men så går han og lærer oss en dame som er en lille perling, så hun lærer ham for eksempel alfabetemetoden. Det at du skal slikke alfabetet.
For det gir bra variasjon. Av en eller annen grunn så funker det da. Hun ville ha alfabetisk store bokstaver, skriftstørrelse 40. Kan velge font. Det har du drevet med i sommer. Og så tester han ut små bokstaver, store bokstaver, løkkeskrift. Og så hører han på dama om han får respons. Nå er det å noverere med
Det handler om at nå er jeg g-nøkkel. Så han er veldig suksessig med g-nøkkelen nå da. Han noter ikke. Så jeg vet ikke, jeg har skrevet et halvveis til den boka, så jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå. Basert på en sann historie, eller? Er ikke alt litt basert på... Sann historie? Du må jo ha fått noe inn.
input, for å ha output. Så når denne her karakteren i boka skal møte en sånn musikalsk dame, så kan han kjøre en notark med genetikk først, og så skal han prikke i notene på strekkene. Så da har du C nederst, og så får han A høyest. A helt høyest. Doremi-teknikken. Kanskje det er en ny greie? Doremi-fasoladi.
Så karakteren der er helt obsesst med oralseks? Han er obsesst med veldig mange ting. Det er altså veldig mye rus. Jeg kan sende deg manuset. Minner litt om deg, Lars, så er du merkelig obsesst med mye rart. Merkelig, ass. Er du rart? Sammefallende? Du har en ny vits, forresten. Så er det en flaks jeg skulle i dag. Skur? Så bra. Det er verdens beste vits. Jeg så det hadde vært en kåring nå. Hva er verdens beste vits? Ja.
Og så spørte jeg chattypeti, og det var enig at vitsen var den beste. Det kan enda høre den. For det er to jegere som er ute i skogen, går med børsene sine, prater. Plutselig tar han en av seg til hjertet. Så faller han helt livløs om på bakken. Og så ringer han andre jegeren, en av en tre. Så sier han, vi må ha hjelp, jeg tror vennen min er død. Ok, først må vi forsikre oss om at han er død.
Ja, etter en blikk. Så ringer jeg bort telefonen. BAM! Og så tar jeg opp i telefonen. Ja, nå er jeg sikker på hva du har. Hva nå? Er det verdensfestivits? Jeg trodde du kom noe mer. Det var bra, det. Kanskje jeg tar noen fire eller sånt da? Jeg lo egentlig mer. Jeg hørte at jeg lo allerede da du begynte da.
Hvorfor skal du spørre meg om at du kommer her og forteller vitser? Mitt sånn rituale. Men hva skal vi egentlig prate om i dag? Jeg tror jeg har en dårlig vits. Er jeg en dårlig vitsmottaker, eller? Nei, du er helt grei. Du er helt midt på treet. Midt på avlevering, ja. Midt en pluss, er du. Midt en pluss, ja. Jeg har litt forskjellige ting til deg i dag. Det var det. La oss begynne med hvordan Lars har det, da. Er det noe du vil si?
Er det noe nytt og spennende, Liv? Du skriver på roman nummer to. Den første romanen er ikke kommet ut en gang. Den er i kultur nå. Da føles det veldig ekte når de driver og lager omslag. Nå er det ekte. Så nå driver jeg og lager spillelister til festen og sånn. Åja, du skal slippe med det. Hvor skal det være? Last Ride, eller? You know it. Det er det, det er det. Det er selvfølgelig Last Ride. Jeg skal på Last Ride. Og så...
så jeg i Tyskland, så er det vanlig på boklanseringer at det er en kvinnelig skuespiller som leser ganske mye av manus. Sånn 20 minutter i den første delen av boka. Så jeg tenkte, det er litt kult kanskje. Jeg så noe videre med det. Han åpnet brattvursleggene hennes. Jeg tenkte, nå kjører jeg det gresk alfabetet. Det er bok to, det er bok en som kommer med den der illegal praksis. Psykologen som har en illegal... Nei, han er ikke psykolog. Man driver en psykologpraksis.
som går litt over ståkastegn, eller helt synsikt over ståkastegn. Altså, jeg skal ikke si at jeg har greid å skape mange Hollywood-udier i mitt liv, at jeg har noen erfaring med det, men noe sier meg at den der første boka der, premisset der, med den der illegal praksis, altså det er i mitt hodet da, er en sånn romantisk komediesetup som jeg ikke har sett før, som jeg tror kommer til å bli solgt. Ja, det er jo rom-com egentlig.
For han blir jo forelsket av en pasient. Så kan han ikke bli sammen med henne, for hun er jo pasient. Men så er hun jo ikke pasient, for han er jo ikke psykolog. Men det kan han ikke si til henne. Er det mer som jeg kan ha i hovedrollen, eller? De som vet, de vet. Skriver du med et ansikt eller en karakter i hvem som kunne spilt rollen? Eh...
Ja, litt. Men da ser jeg ikke meg selv. Skuespiller? For han fyren er jo 29. Faktisk tenkte jeg på en regissør når jeg skrev det. Han er i halvstaden Tøndel. Og så ble det Armand som kommer nå. Nyt filmen vi gjennom til Rennesve. Barnebarnet Ingmar Bergman. Og Liv Ullmann. Er han psykologen? Ja, litt sett for meg det. Amerikanske skuespillere da? Amerikanske? Jeg elsker å spille til sånne.
Det må være en som er i begynnelsen av i slutten av 20-årene da. I slutten av 20-årene? Og en masse oppsonger. Jeg kunne sett på meg Bradley Cooper, kanskje for 10 år siden. Bradley Cooper for 10 år siden? Ja. Det kan funke. Det kan være perfekt egentlig. Så hva skjer med deg egentlig? Med damer. Hvem skal spille damer?
Jeg har tenkt på et par. Men jeg vet ikke om det blir film, jeg, for ærlig. Det blir film. Jeg skal faktisk kunne spille et lesemanus på festen. Det tar meg bra. Men du, jeg mener at hvis jeg får lov til å være med å leke litt med dialog. Jeg elsker filmdialog. Jeg føler meg god på filmdialog uten at jeg har skapt neste film. Hahaha.
Det kan jeg si, jobbintervju. Jeg er god på filmdialog. Men har du noe? Jeg kan sende deg det ferdig, Magnus. Det var ikke ferdig. Det var ikke korrekt uleset eller noe. Du kan leke deg med det. Jeg har en jævlig god idé, det kommer vi til å snakke om etterpå, som på en måte promoteringsidé, så jeg skal gjøre min egen romans forhåpentligvis ferdig i år. En promoteringsidé som er fullt mulig å gjøre nå, som ikke er gjort før. Det kan jeg jo nade om. Kan du sende den etterpå? Etterpå. Jeg skriver deg da. Promoen er...
Jo, mitt liv? Ja. Det er roligere enn mitt liv. Du kan brette ut. Ja, selvfølgelig. Dette er vårt safe space. Safe space og tausetsplikt. Sacred place, safe space. Ja, ja, tausetsplikt. Jeg har ikke noen som hører på det. Jeg hadde en nydelig sommer med 50-50, døttrød mine og kjæreste. Så det har vært Norge, Danmark, Fransk.
De fleste har kanskje fått med seg at du har vært på Arnholds- Det var ikke ferdig, vet du. Jeg så ingen foredrag og arrangementer, og drakk nesten ikke noe alkohol. Så vi filmet veldig mye, og så bodde vi på en Airbnb som var helt spinnevill. Mest seksualiserte Airbnb du kan tenke deg, med moderne sekskunst overalt.
i en sånn koselig sørlandskoie oppå si, hytte i Arndal, men så var det så lavt, altså i dørkarmen, det er dørterskelig karmen, når du er over. Det er du som blir så høyreist og rett i rakrig, du blir så rakrig av i det siste, så går du og skaller i dørkarmen. Jeg skalla i dørkarmen,
Hva sier du da? Karmen? Karmen, ja. Ja, dørkarmen. Den var så lav. Jeg skalla to ganger i det. Så jeg fikk en lett hjernesølse, så jeg måtte dra litt tidlig fra Arna. Men det ble en bra reportasje. Det ligger på YouTube. Kult, jeg så det. Jeg anbefaler det. 20 000 har sett det på ett døgn. Ekstremt bra PR-fag, Simen Velle. Ja, var det ikke det? I baris. Han huda på.
Han er litt sånn spyttende kvaliteter. Han er ripped, åpnet opp i baris med håndkløy rundt seg. Han er sikkert fyllesjukk. Jeg tenker at du sa det med han også, så var det sånn de tingene jeg trodde kanskje vi måtte ta vekk, det var ikke de tingene han ville ta vekk. Det var sånn, han har sikkert folk rundt seg som også har sett den, så bare sånn, ta vekk det og det. Men han er jo 23, ikke sant? Ja, det er helt sjukt. Han har generasjonssett. Er det ikke generasjonen under det enn?
Det er en generasjon under det, alfa, men de er jo kids da. Barna våre er generasjonen alfa. Men Simen Velle, den generasjonen er jo post-postmodernister, metamodernisme. De voksne politikerne i dag er jo postmodernister. Og da skal det liksom være politiker, de tar litt på seg en maske, sier ting som de ikke skjønner at de egentlig mener, det er bare noen retoriske grep som de mumler om og mer liksom. Tapper seg en maske, mens generasjonen sett,
Sett pris på genuinitet. Du skal være genuin.
Du skal ikke være politiker i en person, privat i en annen person, som Gar Størøsson. Du skal bare være deg selv. Det er det som teller. Det er det Simen veldig hel ved, synes jeg. Han skårer jo veldig der. Og så er han jævlig god i ... Jeg tror han har gitt seg selv enorm mengdetredning på to-tre år med TV-opptredninger, scenene. Han er veldig komfortabel i alle typer settinger, og veldig kjapt snart tenkt.
og flink til den argumentasjonsteknikken, holder etter ett minutt, runder poenger, og er jævlig uredd til å peke og veldig vite konfliktskyse. Jeg tror han, mindre han liksom ødelegger for seg selv da, så tror jeg han kommer ganske langt i politikken. Han har jo liksom, det er vanlig at folk
sett veldig kort da, når de får for eksempel bli statsministerkandidat eller, og så ramler det fram noen greier fra 20 år siden at de fikk bygge den bygget ulovlig, eller det kommer meg sånn at han har ryddet ut av skapet sitt allerede med alle koketingene og weed og dom han har liksom ryddet opp i skapet, så han har liksom klargjort seg til å være kandidat for asemmelst da men det virker som det der rusgreiene er det er liksom sånn spillavhengighet det er sånn der, åh, det er det er en fin mål
reise seg opp i en historie med en gang det er noen sånn damesur. Enskeregjering, ja. Sånn damesur. Og sånn borderline greier. Banke dame, for eksempel. Kjører kniver inn i vegger og...
Det synes ikke folk er så fett. Det gjør seg veldig dårlig. Det er den sikreste exit-billetten i politikken da. Særlig hvis du ikke er genuin. Når du sier, dette var veldig dumt, men det var en enkeltendelse og sånn. Og så synes jeg, det var ikke en enkeltendelse i det hele tatt. Det liker ikke folk. Genuinitet er det fremste målet ut av i våre dagar.
Så det var nok ikke den smarteste måten å gjøre det på. Men som en av Norges fremste psykologer, hvordan vurderer du? Du? Nei. Hvordan vurderer du? Torkelberg, Aslehoffert, de er Norges fremste psykologer. Det er dine ord. Mine ord er at du som en av Norges fremste psykologer, mest profilerte psykologer, hva er din vurdering av Lillemar i saken da?
Jeg tror ikke jeg kan gjøre noe psykisk analys av han på... Å kringkaste det. Jeg tror du ikke kan gjøre det, men nå skal du gjøre det. Kjør! Nei, jeg tenker at jeg er bare trist. Jeg bare håper han får hjelp, jass. Er det noen pfr? Tenker du her er det den og den personlighetsforstyrrelsen, eller er det bare...
Et liv som bare har sklid ut. Jeg er jo interessert, sånn som vi skal snakke i dag, hva er de psykologiske mekanismene som er underliggende, som skaper problemer? Det må jo være, hvis du har veldig...
ofte havner i mønstre av rus, kokain, veldig mye alkohol, vold og sånn. Det må jo ligge noe under. Det er det jeg er interessert i. Det har vi ikke fått vite noe om. Helt åpenbare, er det typisk? Er det depresjon? Er det personlig skjønnelse? Er det angst? Vi vet ikke hva som ligger under. Det har vi ikke fått vite noe om. Det er jeg interessert i. Hvis han hadde kommet til meg, så ville jeg jo utforska det. Hva er det som gjør at det blir voldig? Noe er det jo. En farsfigur...
Ja, for eksempel. Det vet vi jo ikke. Så det hadde jeg vært interessert i. Og for å hjelpe folk så må man jo vite hva disse mekanismene som ligger under er for å eventuelt gjøre endringer. Du kan ikke bare si til folk du burde slutte å ta kokk. For det er jo helt obus. Så er det advokaten til Ylmar som ringer her, Bartu. Lars, Ylmar er så jævlig fan av deg. Synes du er dritbra og han har lyst til å gå en liksom ti sessions hos deg da.
Hvor vil du begynne da? Hvordan ville du hatt terapi med lille Marius? Hvilke opplegg vil du kjørte da? Som jeg har med alle, første time, hva er det som er viktigst for deg å ta tak i livet nå? Er det noe som brenner? Er det noen gamle traumer som du plager deg? Er det
Panikkgang, støtter, hva er det viktigste for deg å ta tak i? Noen kommer til psykolog, så vet de ikke helt, skal jeg fortelle hele livshistorien min? Er det sånn å ligge på en sofa? Litt forventningsavklaring da. Du trenger ikke å fortelle hele barndommen din. Det viktigste er at du tar tak i det som er viktig for deg. Da starter vi med det. Men hvis det er noen som har masse alt fra gjeld til kriminelle, eller tunge rusperløyme, sier du til dem, fiks det, kom tilbake til meg, for det her kan ikke jeg hjelpe deg med. Kanskje jeg kan hjelpe deg med det.
Gjør det med en god lån? Hæ? Du går lånlig i penger? Nei, så gjeld til kriminelle. Jeg har faktisk hatt pasienter som hatt det. Det virker ikke noe spesielt gøy. Jeg kan jo nesten tenke deg til hvem det er, men jeg skal ikke si det. Men en av Norges mest kjente rappdur signerte med et plassselskap som casha ut rus- eller narkogjelden til han ene rapperen. For han holdt på å bli drept av de han skjøtte penger. Og så fikk han forskudd på royalties, og så...
True story. Men han Marius, jeg tror han dessverre er litt symptom på situasjonen med psykologhjelp i Norge. Han har tydeligvis gått og hatt mange psykiske lidelser som vi ikke vet hva er, hvilke er. Det vet vi ikke. Hva da? Ikke da? Nei, jeg vet ikke. Han har bare gått ut og sagt at han har flere psykiske diagnoser. Og så er jo han tydeligvis fra, hvor ressurskjelkefamilie kan det komme fra? Det er jo kongefamilien. Men han har tydeligvis ikke fått adekvat hjelp da.
Man har fortsatt masse problemer. Det er jo trist da. Du vet jo ikke om man har fått hjelp eller det kan jo være sånn at ting går bra igjen uten å få huet på rett kjør finner en bra dame og så faller man tilbake i gamle mønster hele tiden. Det er jo litt sånn spillegale på en måte plutselig så er de på kjør igjen. Ja, men du må få bra hjelp og så ha oppfølging sånn at du ikke faller tilbake.
Det er ikke som å få hjelp for et problem, og så går det to uker og spør forholdet tilbake. Så en viktig del av terapi er jo oppfølging og vedvare, og at bedringen vedvarer. Som vi skal prate om i dag. Hva skal vi snakke om? OCD eller sosialtobi? Vi begynner med OCD. Legger du med vekt på hvis klienten din, du sier pasienten, pasienten din har tatueringer,
Dømmer du det da? Det vil jeg ha gjort. Jeg hadde alltid på å si noe så gøy bra. Jo, gjør det. Nei, for jeg vet at du hadde laget TikTok-klippet. Det vil vi ha. Men man kan også skille på... Nei, jeg legger ikke vekst på det. For de som er unge i dag, så er det nesten vanligere å tatuere enn å ikke ha det. Er det så vanlig?
Tatueringer? Fuck, hvor har du ferdig seg? BA3 og champagne-ria? Bærum? Fornebu? Fornebu S? Det er jo en klassemarkør. Det er jo på mange måter tatuering. Du må skille mellom objektet, tatuering, og ideen bak. For eksempel, hvis du hadde hanekam i Oslo i 1977, gikk med en jævlig svær hanekam, så var ideen bak at du var veldig kontrær punker, ikke sant? Hvis du er frisør og jobber i bokstavveien og har hanekam,
så er ikke du en veldig drøy punk. Det kan være en ide bak objektet. Hanekammen er en helt annen. Det er en fashion statement. I gamle dager, hvis folk hadde tatueringer, så var det to grupper. Du var kriminell, eller sjømann.
Eller kanskje en kombinasjon. Det var en markør. Så objektet, tatuering og ideen bak, var helt forskjellig fra i dag. Hvis det er tatuering i dag, så er det ikke en outlaw. Ideen bak er kanskje bare hard, for det er estetisk, eller kanskje fordi alle andre har det, det er trendy. Så ideen bak er jo noe helt annet. Men tatuering er nok også en klassemarkør. Det er veldig arbeider i klasse, det er veldig få i øvre middelklasse,
eller overklassen som har tatueringer? Jeg tenker det er en forskjell på at menn virker som i større grad de vil bli badass da. De vil vise uten at de har dekning for det at de er litt bad boys med tatueringer. Det er jo klassisk Tommy Lee, Bikers. Ja, så typen av tatuerte barister da.
Ja, ja, ja. Riktig. Du produserer et eller annet bad boy over det, men du har ikke dekning på konto for å kunne kalle deg det. Det er litt den feelingen jeg får, fordi du forbinder det bare med noe badass via film og tatueringshistorie, mens med en som har tatuering nå, det er for å se litt kulere ut. Og så jenter derimot, putte traumene sine på kroppen i tatuering, er alltid det jeg tenker når jeg ser en dame som er tatuert.
Hun putter trene sine på kroppen. Ja, på kroppen, ja. Jeg har sett da, menn de har sånn tøffelse, liksom flammer og drager og vikingskitt og sånn da. Mens kvinner har ofte skrevet ting. Ikke karpe de hjem, kanskje variasjoner over det da. Impossible is nothing, eller et eller annet farnem som sagt til dem en gang i livet, stå på alt, eller en beskjed da. Ja.
Nei, men det er ikke så rart at ikke du kjenner noen tatuering. Men i sånn punk-miljø som jeg er hengt i, så er det mye mer uvanlig å ikke ha tatuering der, enn å ha tatuering i punk-miljø. Ja, det er ikke sant. Har du noen tatueringer? Aldri, nei. Ingen. Jeg har jo en. Har du det? Hvordan? På en rumpepalen. Hva står det der? Ennå er det der. Nei. Har du det? Nei.
Du har ikke noen tattveringer? Nei, det er fennelig da.
Kommer du på det nå? Enda der? Jeg var sammen med en dame som jeg tror sendte bilder av som hadde noen tatueringer. Jeg får ikke si henne her, for da skjønner hun at jeg snakker med henne. Jeg kan si litt på. Men folk har mye forskjellige tatueringer.
Ja da, men... Ok, la oss hoppe til tema da. 20 minutter inn her. Det var en bra intro-runde. Lengst vi har sett den. Vi har pratet mye forskjellig, men nå skal vi prate om det jeg egentlig driver mest med i mitt daglige virke. Er det? Også det? Jeg har veldig mye tvangstank, pasienter som sliter med det. Hva med deg selv? Har du noen tvangstanker? Jeg har det litt med telefonen min. At jeg setter på vekking, og så setter jeg på vekking.
Du må snurre på iPhone, ikke sant? 0700, og så legger jeg frem på nattbordet. Og så tenker jeg alltid, har du sagt at det er 0700, eller sa det kanskje at jeg gjorde det sånn at det ble 09, for det er 09, så er det likt. Jeg må sjekke. Går jeg inn, 0700, riktig. Legger jeg frem en, så tenker jeg, faen, kom jeg bort til den der knappen at den blir grønt? Kanskje jeg skrudde alarmen nå? Ja, ja.
Så må jeg si til meg selv, Lars, nå står det 0-7-0-0. Jeg sier det høytepå her. Jeg erklærer det. Så legger jeg meg vekk, og så sjekker jeg ikke mer. Så det tar 15 sekunder av livet mitt. Du kan da ha litt tvang uten å oppfylle diagnosen. 3% i Norge, det er ganske mange da. Det er så mye tvang at de oppfyller diagnosen tvangstanker, eller som det heter på engelsk.
Som de fleste har sett, når de legger ut på Instagram og sånn, legger de ut OCD, hashtag, obsessive compulsive disorder, som betyr tvangstanker og tvangshandlinger. Så det er et likhetstegn mellom OCD og tvangstanker? Det er det samme, ja. Det er et sånt populært uttrykk som også folk bruker i daglige talen, typ, jeg må bare roe ned OCD-en min og få rydde det her. Mange som sier det, altså. Men har du noe nå? Ja, jeg måtte gå litt med meg selv på...
Jeg har tre typer. Har du det? Jeg tror det. Jeg har en veldig karmastyrt, med en heldig idé at hvis jeg fortsetter å gjøre de riktige tingene i det lange løpet, så gavner det meg på en eller annen vis. En sånn sommerfull effekt. For eksempel hvis du er på et offentlig toalett, så ser det helt jævlig ut. Masse papir og greier. Men hvis jeg mister noe av mitt papir på det gulvet, så kan jeg bare sånn...
Det spiller ingen rolle, det er så jævlig dritt. Nei, faen, jeg må ta det opp. Litt magisk tenkning at det skal bli innvirkning på fremtiden din. Jeg må gjøre det rett, da. Og tørke toalettskålen og sånt, da. Sånn type... Det har ikke noe å si, men jeg bare føler at jeg må gjøre det rett, da. Hvis jeg går tilbake, så går jeg...
Det er litt sånn karmastyr, at vi kan unnlate å gjøre noe, og så går vi tilbake og gjør det likevel. Det er jo litt, jeg vil si milleform, for det er en undertype av tvangstanker. Det er en type som heter TEF. Det er fra engelsk. Thought, Experience, Fusion. Hvis jeg tenker noe, eller eventuelt ikke tenker noe, eller gjør noe, eller ikke gjør noe, så vil det ha konsekvenser for fremtiden.
Noen ganger veldig konkret. Hvis jeg ikke gjør sånn her, så kommer jeg til å få kreft. Ellers kan det være bare sånn, hvis denne ligger feil, hvis dette ikke er i orden, så kommer det noe fælt til å skje meg i fremtiden. Ikke noe spesifikt, men det er litt mer der du er da. Noe abstrakt. Så det er en underkripp som heter TEF. Tenke på noe kan påvirke fremtidige hendelser. Litt sånn The Secret-akter i tankegangen da.
At man manifesterer ulykke hvis man ikke gjør ting. Ok, da har du den. Du hadde tre stykker. Ja, jeg kan bare rukke opp mer og mer når vi snakker her nå. Ja, ja.
Og så er det den klassiske, som du nevnte i sted, den alarmen. Gjorde jeg det? Og jeg mistenker at det er en blanding av å være distret og litt stresset. Sånn type, låste jeg ytterdøren? Skrudde jeg konfiren før? Ja, dette er veldig vanlig. Fordi du har så utrolig mange andre tanker i det du låser døren. Og, hva skal jeg gå inn og sjekke? Nei, ikke det. Noen ganger skal man sjekke. Det er en annen type, det er til taff.
Det er ikke hendelser uavhengig av deg selv. Det er teff. Taff er med egne handlinger. Hvis jeg går ned og står og venter på bussen, og så husker jeg ikke. Jeg låser døra. 99% sikker er på det. Men 1% på svensk heter jo tvangstanker tvilsjukene. Jeg er 1% tvil. Jeg må gå på sjekke. Det er med egne handlinger. Eller jeg står og kutter sushi ved siden av
kjæresten min, eller nå har ikke jeg kjæresten, men hvis jeg hadde hatt det. Og så tenker jeg plutselig på, tenker jeg stikker den i halsen med en susjekniven. Å fy fader, jeg må legge frem meg kniven. Å tenke på noe kan påvirke mine handlinger. Taff. Er det du prater om der da? Ja, så hvis man fantaserer om å stikke den kniven inn i et menneske da, nå står det. Ja, tenk på, tenk om jeg tar den kniven nå og bare stikker den i halsen. Da er det 21 år i fengsel. Shit, jeg tror jeg må gå og legge meg litt, jeg kan ikke du kutte ferdig...
gjøre ferdig handling da. Folk har jo haft hjemmekniver, kan ikke ha skarpe kniver hjemme. Og behandlingen da, er jo som jeg kan komme til å hente på, det motsatte er eksponeringsterapi. Hva tror du vi gjør da? Hvorfor har jeg en sykt skarp kniv på kontoret mitt? Psykologkontoret. Eller en gønner, har du pistol? Har du en glock på kontoret ditt da? Samuraisverd kanskje? Jeg har en kompis som har en magnum. Hvordan har han fått tak i den, skal jeg kanskje ikke helt si? Nei.
Jeg skal ikke si om han er jobbmedlem, for da er han ekstremt... Uregistrert? Hæ? Uregistrert, Magne? Og så sa han, han er litt opp i året, hvis jeg, jeg må spørre om det, men han driter sikkert. Hvis jeg merker at jeg må på institusjon, eller at jeg blir så gammel at jeg ikke kan ta vare på meg selv, det er ikke for meg. Da skyter jeg meg selv. Så jeg bare, wow, shit. På sikt et par dager siden gikk jeg og spurte han. Tenkte jeg litt på det, så sa jeg, hvis det skjer...
Kan jeg arve den pistolen din, eller? Så kan jeg eventuelt, jeg er ikke så veldig hyppig å havne på å bli institutionalisert selv. Så det er ikke en pistol, men det er Indyborgs. Vi snakket om det selvmordepisoden, at denne selvmords sannsynligheten for å ta selvmord øker betraktelig hvis du har tilgang på våpen nede med. Ekstremt.
Særlig menn. De fleste som tar livet særlig på et år er jo eldre menn. Jeg tror det er en mannlig fantasi at det er innbrudd i hjemmet ditt, og så har du våpen tilgjengelig, og så plaffer du tyvene. Ja, har ikke du tenkt det? Mange ganger, ja.
Og du får være helten liksom. Men i hvert fall terapien, jeg har ikke pistol, men det er å holde kniv, vi gjør det gradvis da, de holder en kniv mot låret mitt, alle blir innpå det, så skal de tenke på å stikke meg. For å sjekke tankehandling, kan du tenke noe uten at du nødvendigvis gjør noe? Er vel det vi tester da? Ja, ok.
Og så gjør du det, så spør jeg hvor mye angst har du nå? Jeg er 80-90-0-100. Ok. Og så gjør vi det et par minutter, så prater jeg med deg. Hvordan går det med barna dine? Hva skjer med angsten din nå? Ja, nå er det kanskje 40. Ja, hvorfor det? Ja, jeg merker jo at jeg ikke stikker det. Ja, da kan vi ta den mot hjertemøtet. Ok. Og så stiger angsten veldig igjen. Nå antar jeg om jeg plutselig gjør det nå, da er du der og sånn. Ok, vi får teste det ut da. Den eksponeringsterapien fungerer på to måter. Habituering. De tilvenner seg situasjonen.
De merker angsten går ned, for angsten vil alltid gå ned hvis man står i situasjonen. Det merker de, de habituerer, og så merker de det er også et eksperiment. Jeg gjør det jo ikke. Jeg tenker på stikkjelars, men jeg gjør det ikke. Og så tar jeg ofte med kjærester og folk i terapi. Jeg hadde med en nå, han, moren mamma, og sitter han og har knien mot øyeepelet hennes, tenker på stikkjelene. Og folk, de har jo ikke
De har jo ikke taff, de har ikke tangstaker, så de blir med på hva som helst. De trykker av tangstaker, og han gråter og sånn, og tenker på meg over det, og sitter der og så, nei, jeg gjorde det ikke. Wow. Så slipper de taket da. Så det er 3%, det er ganske mange folk i Norge, er det 120 000? 150 000? Ja.
Veldig mange som går ut med ubehandlet. Men jeg var litt nysgjerrig, hva var det du hadde? Hva var den siste tvangstanken din? Jeg tenkte på det her med mørk fantasi versus tvangstanke. Jeg har snakket, jeg kan ikke si det sånn, men det er en person i min veldig nære krets, som jeg har diskutert med det her med du står og kutter noe på kjøkkenet,
grønnsaker, et eller annet, lagmiddag, så tenker du sånn, hvordan burde det være å stikke kniven inn i den personen? Jeg kan ikke tenke det. Det er jo ikke den mørk fantasien, men det er ikke nødvendigvis en tvangstanke. Jeg er helt sjokkert over at det er så mange som også tenker den tanken av den kniven inn i et annet menneske, at du har tenkt tanken. Du kan ikke snakke om det. Forskjellen er om angst er en komponent eller ikke. Så for eksempel hvis du spør folk,
Du står og venter på T-banen. Har du noen gang tenkt på, eller du står på prekstolen eller noe. Dytter noen. Har du noen tenkt på å dytte noen ut, eller eventuelt hopper seg det, at du bare mister kontrollet i ett sekund. Over 80% sier ja. Så det å ha mørke tanker, bizarre tanker, det er vanlig. Det er mer vanlig enn uvanlig. Men forskjellen er angstkomponenten. Hvis jeg står og venter på T-7-bussen,
Og så kommer det noen med en vogn med tvillinger, og så kommer bussen kjørende, og så tenker jeg, tenker meg bare å klikke her et sekund og bare dytte av den vognen foran tett skjulbussen. Psykolog, Lars, da er det barnemorder hele livet, men det ville vært ødelagt da. Men jeg tenker bare, faktisk, så går jeg på bussen. Mens, hvis du har taff, tvangstanker, så er angst en komponent.
Så tanken er den samme. Står vent på bussen, tenker på dytterne foran. Shit, dette er ikke bra. Jeg må ta tre skritt tilbake. Jeg tror ikke jeg kan gå på jobben. Jeg er blitt morderisk. Jeg må ringe legen. De agerer på det. Så det har ikke fast å si, uten at angsten er kompetent, er clean vanlig. Mens angst også
også blir en komponent, at du føler deg tvunget til jeg må sjekke meg inn på psykiatrisk jeg tror jeg er ferdig med å bli mordret jeg må være farlig for samfunnet da har man noen diagnoser eller eventuelt kan oppfylle diagnosen hvor har vi de her mørke fantasiene før jeg fikk barn, det er ganske drøyt å si da
Men spesielt av en grunn så var jeg mye fullersjukk på fly da. Hjemmefra et eller annet sted, litt fullersjukk. Svettelig, det er varmt, det er fullt fly. Selvfølgelig er det på det flyet hvor det er mest mulig unger og noen som griner og griner og kjefter og foreldrene. Det er stress, ikke sant? Så er det på den raden hvor du ikke kan slappe av eller sove. Jeg har vært der i mange ender. Og så fikk jeg bare sånn der, fy faen altså. Og før jeg fikk barn...
Så la jeg den misnøyen min, eller den irritasjonen på selve barna, mer enn foreldrene. Nå har jeg sympati for foreldrene som må stå i det. Jeg setter ikke noe skyld til barna lenger. Jeg er bare en stakkars foreldre. Jeg føler det med dere. Tenk, kunne du tatt den ungen etter ankerne og slengt den opp i veggen? Ja, det er jo... Sånn splatter siden, liksom. Hvor sykt er ikke det? Det er jo ganske vanlig at...
tvangstanker debuterer etter det førsteførte barnet. For eksempel, en av seks damer har jo fødselsdepresjon. Det er jo forferdelig at et barn skal ta det av, og så får det en depresjon. Og mange av de har ikke vært deprimerte før i livet, så de kan ikke håndtere det heller. Og da er det vanlig at en del av bildet er tvangstanker som er taff. Tenk om jeg plutselig finner ut at jeg er pedofil, og det overgriper meg med barnet. Tenk om jeg tar barnet og bare pelmer i veggen, og så begynner det å agere, så blir det veldig redd da. Så det er taff-type da.
Så den er ganske vanlig. Fødselsdepresjon, og jeg er inne på den. Jeg tenker på det. Er det? Hva er dine tanker om det? For jeg har ofte tenkt sånn, de tilfellene jeg hører, som er det ofte sånn at hos kvinner så mistenker jeg at de har
eller en forestilling eller et mål av at det å få barn skal endre noe i livet deres. Bare jeg kommer dit, bare jeg får dette barnet, så blir livet sånn og sånn og sånn. Da skal jeg begynne å gjøre dette og dette og dette. Det å få barn
Det ikke skaper... At det er forventningskræsj, liksom? Det skaper ikke det livet som du kanskje trodde du skulle bli veldig koset til. Du hadde romantisert det der første barnet, og så ble det ikke sånn. Og så tenker du at det bryter med forventningen, og da den der depresjonen dukker opp. Jeg tror fødselsdepresjonen er noe verdig en egen episode, for jeg kan si så veldig mye om det. Men i korte trekk da...
Jeg kan sette det på lista. I korte trekk. I korte trekk så er min, jeg har hatt mange pasienter med det, det er heldigvis god hjelp for det, eksponeringsterapi for tvangstankene, men det virker på meg ikke som det er den type, som du beskriver, en slags eksistensiell, filosofisk forventning, jeg ble ikke nådden det hadde, det virker mer sånn veldig biologisk, at det er damer som kommer, jeg hadde en som ikke lenge siden begynte å ta tredje året, aldri hatt noen psykiske problemer i sitt liv,
Bare ha det bra, fødre et barn, og så bang! Det er like som fødselen biologisk setter igjen en depresjon hos henne. Det er mitt inntrykk, men jeg vet ikke helt sånn epidemiologi, liksom årsaks etiologi, etiologien bak det, men årsakene, men... Tror du det er litt sånn der vi har friheten til å bli deprimert over føde hvis vi hadde vært sånn i veldig
haretider da? Eller hvis vi hadde vært avanserte dyr, hadde vi hatt råd til å ha fødselsdepresjon da? Jeg vet ikke, det er noen i Indonesia så har jo ikke folk ME. 220 millioner, ingen har ME. Interessant. Fibromyalgi, dobbelt så vanlig i Sverige som i Norge.
Er de 12 år de smertemindre i Sverige enn i Norge? Hvorfor det liksom? Musesyken, det er ikke så veldig i vinden lenger da, men fem ganger vanligere i Australia enn i USA har australienere skjørere underarmer enn... Det er noe annet enn kulturspesifikt. Er det som heter psykogen smitte? Psykogent er at det er 100% psykisk funksjonell årsak, og så har det...
neurologisk fysisk utfall. Så det er noe litt annet. Han, Dr. Strangelove, han pider selvsagt Dr. Strangelove, han har veldig funksjonell psykologi, jeg kan ikke gjøre det her, at høyre armen hans heiler, men han styrer det ikke selv. Det er ganske fedt. Jeg vet ikke hvordan den hadde passert i dag, ikke godt å si.
Med gautershow og alt sånt, så er kanskje litt vindensnudd at våk er besluttet. Det er døft å være våk.
Ja, det tror jeg. Men det er jo en ting, det har vi snakket om tidligere, det er en ting med vitsen etter gautershow, hvis det bare er vitser og tøys og tull, bare for å provosere og ha det gøy med det. Men faktisk, jeg tør å si de tingene på alvor, og mene det. Da mener jeg at jeg har kommet til et bra sted. Hvis du virkelig bare tør å si det som en mening, i stedet for hvis jeg sier det bare sånn,
Du ser ut som en nazist, Lars. Jeg mener ikke at du bare er sånn. Du har en perfekt beskrivelse. Du hører på meg at jeg ikke mener det, og det blir sånn morsomt. Hvis du går ut på at du faktisk er nazist, hvorfor kan vi være nazist? Du er en perfekt nazist. Jeg tror jeg har et spansk-portugistisk opplegg. Du har ikke tatt den 23andMe-testen? Nei. Jeg har ikke tatt den. Har ikke jeg forholdt meg før?
Jeg tror vi har vært igjen. Jeg trodde jeg hadde noe litt... Jeg bare, er ikke litt fransk, eller litt jødisk, eller litt italien? Jeg fantaserte meg aner 3%. Det var faktisk veldig skuffende. Men du er jo en høy, lys, lyshåret fyr, som ligner på Matthew McConnell. Det gir jo visse fordeler i datingmarkedet, gjør det ikke? I datingmarkedet? Skiller du deg litt ut?
Nei, tror du det? Ja, det tror jeg. Jeg er jo 48. Jeg tror ikke det er noen fordel i datingmarkedet. Eller spørsmålet? Ikke det. Men hva var den tredje typen din? Karma-styrt tvangshandlinger, og så var det det distre greiene. Så er det katastrofisering. Dette tror jeg vi har snakket om før. Beklager hvis jeg tar det opp igjen. Det er interessant hvis du har noen tvangsmester rundt det. Er det tvangstanker? Nei.
Hva er et konkret eksempel da? At du ikke kommer til avtaltid da, sitter på kafé, klokka er ti. Du hadde merket at det kom 11.25, visst da? Det var det vi avtalte. Hvorfor avtalte du 11.25, ikke 11.30? Jeg skulle bare være litt sånn bry om peis. Ja, men det kom 11.25. Forhandlingsmessig, når du blir enig om sånn, ok, vi sier 200 kroner da, 195. Pfff.
Nei, katastrofiseringen, hva driver du med da? Nei, bare ta et eksempel da. Du sitter og venter på noen, skal komme hjem til et visst klokkslett, så går det 15 minutter over. Hører ingenting, ikke noen melding. Så begynner tankespinnet, hva om at de har crashet? Oi, shit, faen. Hvordan har de crashet? Øhm...
Ok, inn der, inn i en annen bil. Kanskje politiet, kanskje brannmester kommer først? Nei, kanskje ambulansen, og så ser de. Ok, de er dev alle sammen, ja. Da ringer de meg, og da får jeg sikkert et nummer som ringer på. Hva ringer egentlig politiet og ambulansen på? Ringer de på et vanlig mobilnummer, eller et skjult nummer? Og så må jeg
Nå har jeg jo tenkt disse tankene. Hvis noen ringer, så ser du at 1-1-3 ringer deg. Det er dårlige nyheter. Og så er det sånn, ok, men nå har jeg tenkt disse tankene, så hvis de ringer nå, så må jeg spille litt overrasket. Å, herregud, hva som har skjedd. Og så bare spinner jeg etterpå sånn, ok, men det er jo ganske drøyt, hvordan skal jeg gidde å dra i den begravelsen? For jeg har lyst til å ha min egen begravelse. Nei, men det kan jo ikke være at det bare faktisk kjørte innom for å fikse det. Altså,
Jeg katastroferer, du kan tanke på tanke på tanke da. Er det tvangstanker? Nei, det er bekymringer. Det er noe annet. Men hvis du har de tankene, og så tenker du, nå må jeg gå og vaske meg 20 ganger på badet, sånn at de kommer hjem levende. Det hadde vært tvangstritualet. Ja. Så med bekymringer, det er ofte at det foregår bare inni eget hodet. Tvangstanker spiller seg ofte ut med handlinger.
Ikke sant? Som en offringer til guder da, sånn forhistorisk, er det tvangstanker for at man er... Jeg tror, til forklaring til hva alle religiøse mennesker er, jeg tror nesten, eller veldig mye av religiøse riter skriver seg fra tvangshandlinger, at det er magisk tenkning. Du må gjøre sånn og sånn, du kan ikke gå med skinsko på tirsdager, du må be den og den veien, du må gjøre sånn og sånn, Ave Maria tre ganger, sju ganger,
Martin Luther, de mener jo at han var veldig tvangsprega. Han som var grunnleggeren av lutheranismen, protestantismen som var i Skandinavia. Også Ignatus Loyola, han som grunnlegger Jesu vittne kodalisme, var nok også veldig tvangsprega. Og så lager de en religion, religiøs praksis ut av sine egne tvangstaker. Hvis du tenker over det, veldig mye religiøse ritualer er jo veldig tvangsprega. Ja, ja.
Så religion er taff, egentlig. Taff, ok. Taff og teff. Og det er litt toff også.
Tankeobjekt. At det er sånn, jeg har et bønnekjede, jeg må gjøre sånn og sånn. Jeg har et korstankeobjekt. Og du har noe magisk bunnet opp mot øvrige. Ta en kjapp oppsummering på noe du har vært igjennom. Taff, teff og toff. Hva er de tre forskjellige, bare så vi har det for oss nå? Teff, jeg tenker på noe. Mamma kan få kreft. Nei, jeg må gjøre noen ritualer. Jeg må gå baklengs, sånn at hun ikke får kreft. Taff, jeg tenker på, jeg tar denne pennen her, løper rundt bordet, stikker den i øyet ditt. Ok.
Taff, tenkte jeg på nå. Jeg må legge frem det her. Toff, noen har vært her og tatt til det glasset, kommer jeg på nå. Og den personen kan kanskje ha hatt kiv eller kreft eller noe. Nei, altså drakk jeg av det? Fader, det var dumt. Da kan jeg bli smittet av det. Toff, det er en typisk magisk smitte.
Jeg skjønner rasjonelt at jeg får ikke hive og drikke av glasset utenom, men jeg føler det. Så jeg... Sorry, hva skal jeg gjøre med å vaske hendene 300 ganger? Pratis, alle. Det er tof. Dette her tror jeg... La oss ta den her først. Er det en tvangstanke at man vil at andre skal vaske hendene sine etter de som har vært ute eller vært et sted? Ja, folk kan ha psykiske problemer by proxy.
Som betyr at du vikler inn andre folk i dine psykiske problemer. For eksempel typisk myntjausen. Man skader seg selv. Sånn syke pikefilming. Man skader seg selv for å få sympati og oppmerksomhet fra andre. Og så er det myntjausen by proxy. Du skader barna dine for å få oppmerksomhet fra andre.
Ja, det gjør folk. Det er jo mange kjente forferdelige eksempler på det. By proxy. Så du kan ha OCD. Jeg må vaske hendene mine, jeg hadde en pasient som kom til meg, han vasket hendene sine 300 ganger om dagen. Hendene synes man har tredjegradsfølging, det er helt ødelagte, for han vasker det som et stålull.
Helt. Så jeg har OCD, og så er OCD by proxy. Jeg sier til barna mine, hva skal jeg gjøre om dagen? By proxy, du vikler inn noen andre i din psykisk lidelse. Men psykisk lidelse, da er vi oppe på sånn 300-300 vask om dagen i timen og så videre, men sånn type, synes du bare som at
hender som har vært type ute i offentligheten da, på et eller annet rekkeverk, eller en knapp, eller et eller annet sånt. Riktig. Det er jo ikke på sykeslidelse, men det er... Det er jo et grensesnitt, hva som er normalitet og patologi. Altså hvis du tenker, hvis du vasker igjen fem ganger om dagen, kanskje? Jeg har vært her, også gått på dos, og så vasker jeg igjen, og så kommer jeg inn på, skal jeg lage middag, da har jeg trent til barna på skolen og sånn, da vasker jeg igjen, så kanskje fem ganger om dagen, eller noe? Jeg vet ikke.
Men 50, hvis du spør folk på gata, nei, det er jeg ikke i derfor. Jeg møtte jo, det var sånn telt, det er jo sykt mange sånne stands på Arnhaldshukka, og et av dem var noe sånn sykepleier sykehus telt. Og det var sånn, oi, sykepleier. Som var kampanje der med vaske hender. Så fikk liksom noen opplagt, ja, viktig vaske hender og bla bla, og så sa jeg jo sånn, jeg pleier å vaske hendene før jeg går på do, jeg. Ja, ja.
Det ble litt paff. Jeg føler jo at jeg ofte må vaske hendene før. Du burde vel gjøre det før og etter? Heller før enn etter. Det begrenser hvor sittende den kompisen er. True. Men det er jo ikke tvangstanken. Dette er ikke tvangstanken, men jeg synes det er litt gøy å nevne det hver gang. Dette her anbefaler ingen å adoptere. Det er litt gøy.
Men jeg tror jeg har fortalt deg om det før. Jeg sitter ofte, det begynte på skolen, og jeg satt sånn på en pult, med beina under, så vi sitter på det kontorbordet her nå. Og så tenkte jeg sånn, shit, hvis jeg hadde hatt på meg langrennski nå, hvordan skal jeg komme meg ut utenfor?
fått liksom forløstene av beina. Hvordan skal jeg liksom komme ut av en dør nå? Ok, bare rullestolen litt bakover, og så må jeg vende sånn, og så må jeg gjennom det hullet der, og så må jeg få den opp sånn, og sånn. Så kan jeg traske ut med langregi. Den kan jeg sitte og tenke på, sitte på tåg på et fly. Hvordan skal jeg komme ut herfra på med langregi? Og noe annet du kan tenke på, hvordan var det for mora di når du ble født med langregi? Ja,
Det var vondt det. Ja, det er mye bizarrere skitt man kan gå og tenke på. Jeg synes jo fantasi er veldig morsomt. Å gå og tenke på kokelig koding. Vi er jo litt introverte begge to. Ja, du har jo blitt introvert da. Ja, da snakker vi om å få energi. Du husker jo aldri hvilke personestyper du har, men den typen din er jo kjent for å ikke huske hvilke personestyper de har. Men husker du det nå da?
Jeg snakket med han Sindre Nordby, vi var i Arnhall om det nå. Jeg tror han hadde helt lik profil som Joe Rogan. Du var det, ja. Jeg tror det. Og Seltzer. Thomas Seltzer. Sikkert. Men de husker jo ikke hvilke type det er. Thomas husker Helge. Nei.
En til P. Ja. De som er jodd er veldig scheduled, og kanskje kan bli oppfattet som litt tvangspregget og litt rigide. De som er P er veldig fleksible. Ja. Så for å gjøre en kjapp analys av deg. Hvis vi setter en tid, vi skal møtes her, ja.
Så vil du, helt uavhengig av hvilket tidspunkt vi har satt opp, endre på tiden kvelden før. Det har jeg funnet ut hver eneste gang. Hvis vi har satt opp 12, så sender du meg meldingen kvelden før. Her kan vi møtes til 10. Hvis vi har satt opp 10, så sender du meg meldingen. Her kan vi møtes til 12. Ufravikelig, så gjør du det. Jeg gjør det nesten bare med deg. Det er det som er forferdt. Det er ikke meg, for jeg kjenner jo lyset på gangen. Så jeg...
Så jeg kan tilpasse meg der. Jeg gjør det faktisk ofte, ofte og ofte med podcasten, og det er en liten uvane, men jeg synes det å skyve på en halvtime, en time i den moderne verden, ikke er så ille som å ikke holde en avtale. Absolutt ikke. Det skyr jeg. Absolutt ikke. Hvis jeg har bukket en gjest, så står jeg for det tidspunktet en dagen. Hvis ikke det er noe helt spesielt som kommer opp da. Men skyve litt på tida, det gjør jeg ofte for å skyve en halvtime, en time, sånn at jeg rekker på litt mer forberedelse i tid. Det er det jeg ofte gjør da.
Ja, jeg tenkte det. Men hva skal hende 50 ganger? Jeg sjekker mobilen min hver kveld. Det tar 20 sekunder, så jeg oppsøker ikke behandling på grunn av det. Det skaper ikke noen problemer i livet mitt. Og så har jeg en ung fyr, student, han sjekker vekkerklokka to timer hver kveld.
Så han gjør det samme som meg, men han har to telefoner, en iPhone som er hans telefon, en telefon som er vekketelefon, tilfelle iPhones streiker, så har han der, og så har han to vekkeklokker, sånne old school vekkeklokker,
Og så driver han litt det samme som meg, men han gjør det mye, mye lenger. Når jeg har skrudd på den, og så må jeg sjekke den, og så må jeg sjekke den, og så må jeg sjekke den, da må jeg gå tilbake og sjekke den, så må jeg sjekke den, og så må jeg sjekke den, så må jeg sjekke den, og så må jeg sjekke den. Og så i tillegg så må moren hans ringe han klokka syv hver morgen for å sikre seg om at han vakner, tilfølge alt han har streket. Så han er alltid for tid? Og moren trenger egentlig ikke å stå opp syv, så hun må stå opp syv bare for å rikke den. Og han er, eller er det han eller hun, jeg anonymiserer da. Ja.
Så det er ganske... To timer med å drive med klokken, det vil jo du også si er litt mye. Men er folk flest... Vi har snakket om det på en måte sånn der, vet folk at de er narkosister, vet folk at de er psykopater. Er det liksom til dette da? Er de fleste bevisst på at de har tvangstanker? Vet de det selv? Nei, for eksempel snakket jeg med... Han har vært åpen om det, han Galvan, han stand-up-komikeren. Mm.
Og han gikk jo langt opp i 20-årene før han fant ut at det var tvangstømper. Gikk til en lege. Og jeg snakket med han og sa at du har jo TEF. Han bare, TEF? Hva er det for noe? Jeg bare, det er den tvangstømper du har. Og jeg har ikke perling.
Så mange folk vet at det driver med noe som ikke er sunt. Jeg anbefaler veldig stert en bok som heter 128 sider om tvangstanker. Enkelt og greit. Da kan du lese alt om hvordan tvang fungerer, de psykologiske mekanismene, eksponeringsterapi som jeg snakket litt om, metakognitiv terapi, eventuelt medikamenter. Det er for lite alt du trenger. Men det som er litt fint for meg er at folk vet at jeg har plaget.
Og så kommer de, og så har jeg kanskje hørt om noen som gikk i eksponeringsterapi hos deg, kan du hjelpe meg? Så de er veldig behandlingsmotiverte da. Så det er en fin gruppe å jobbe med. Og de blir med på, for eksempel har de sånn fire dagers opplegg, jeg vet ikke om du har hørt om det, med veldig intens eksponeringsterapi. Men nei. De har det i Oslo, de har det i Bergen, de har det flere steder. Da kommer du, og så er du liksom pasient i fire dager, og så gjør du en veldig massivt eksponeringsterapi de fire dagene.
Og så er det litt oppfølging, men de fleste, jeg tror det er over 80-90% blir helt friske av det. De har ikke lenger diagnosen etter fire dager. Og så har de kanskje hatt det i 30 år. Oi. Man bor sammen sånn? Ja, jeg har jo sendt noen på det. Da bodde de der. Men nå lurer jeg på om de ikke bor der. For de har det begauet seg nå. Jeg tror det bare drar litt, så er det der hele dagen som drar hjem. Ja.
Men før så var det med innleggelse. Det funker kjempebra. For det finnes veldig bra behandling for tvangstanker, hvis folk finner ut av det. Men jeg forteller jo om, jeg veileder med studenter, så sier jeg at jeg har
Hun er veileder nå, og det var veldig tøft. Hun ble impet av knivgreiene. Hun hadde en pasient som hadde taft. Ja, nå gjorde det han. Det gikk kjempebra. Men veldig mange jeg har veileder, for jeg har veileder i veldig mange sykehus, da ble jeg bare, hæ? Kniv mot hjertet? Tenk om de stikker da? Da sier jeg, ja, men faen, har du taft, eller?
De kommer ikke til å gjøre det. Unnskyld meg, Lars. Mange psykologer, jeg vet ikke om det er tvang selv, men litt angst. Det finnes veldig bra behandling, men det utfører de ikke, for de synes det er for drøyt eller noe. For det de gjør på det fireårsopplegget, det er ganske mye kokelig koding da. Jeg hadde for eksempel en fyr nå som er redd for tuff, at ting er smittet. Så lager han en rangert liste, men han kutter jo ned ting gradvis.
For eksempel hun med vekkeklokkegreiene som dreier med det i to timer. Da begynner vi med å ta vekk den ene vekkeklokka. Og så kommer vi tilbake, da har vi brukt en og en halv time på å sjekke på kvelden. Da kan vi ta bort den andre vekkeklokka. Så blir vi med på det. Så til slutt har hun bare telefonen. Og mamma skal ikke ringe henne. Så går vi også litt sånn kognitivt-terapeutisk tilverksel i blanding kanskje.
Hva er det faktisk som kan skje hvis du forsover deg? Hun har aldri forsovet seg. Nei, da rekker jeg ikke forelesningen. Hvor ille er det hvis du mister en forelesning? Det er jo ikke så farlig egentlig. Men anyways, hva var det jeg egentlig skulle si? Behandling? Jo, mange psykologer vet at det finnes, jeg har hørt om behandlingen, men det gjør det ikke. For eksempel nå, han er smittet av ting.
Han har onanert, og så føler han at det er sad overalt, så han må vaske seg absolutt helt klart. Og så lager vi eksponeringsegreier. Han skal ta på gulvet mitt, ta på dørantaket, for det er mange folk som går inn og ut hos meg. Og så det som er øverst på angsthierarki, han svarer, vaske hendene i do. Og så går vi på doen min da. Jeg har gjort det masse med pasienter da. Det er ikke farlig, det er bare vann. Det er ikke farlig. Ja, det er sant det.
Og så blir foreldrene hans med, og begge jobber i helsevesenet. Og så blir de med. Ja, vi blir vasket hen i do. Ja, så gjør jeg det, så står vi og vasker hen i do. Og da blir han også med. Han hadde ikke blitt med alene. Og så gjør han det, så oppdager han. Jeg blir ikke syk, det skjer jo ingenting. Og så foreslår jeg det for psykologer. Ja, dette her er en bra kandidat til å vaske hen i do. Du har en med magisk smitte.
Hva skal jeg gjøre nå? Det gjør jeg aldri. Da depriverer du patienten din fra adekvat behandling. Du kan faktisk hjelpe et menneske, men du må gjøre litt radde ting. Obvisuelt da. Så problemet med tvangstanker er at det finnes superbra behandling, og det er ganske kort på det behandling jeg driver med. Veldig, veldig mye jeg har gjort på fem timer da. Samme hvor lenge det har hatt det. Men folk vet ikke hva tvangstanker er, så de vet at de har det, men de vet ikke at de har det.
pluss de vet ikke hvor de kan få hjelp, og det er ikke så mange steder å få hjelp heller. Er det ikke litt ironisk at av alle personene er det ganske mye tvangstanke blant psykologer, tror jeg?
Vi har jo snakket om det tidligere, psykologer. Det er jo kanskje blant de som har et størst bibliotek med traumer og godsaker å jobbe med. Det er litt en myte. Jeg vet ikke om du husker fra episoden om selvmord, at vi snakket om hvilke yrker som har funksjoner
økt sjanse for et selvmord, husker du det? Ja, det var jo leger, veterinærer og de som hadde tilgang på... De som hadde tilgang til døde leder. Psykologer har jo ikke tilgang til de medisiner. Men psykologer er altså på bunnen av lista over selvmordsyrker. Psykologer, barneskolære, prester er helt på bunnen. Så det å ta selvmord er jo et parameter på psykisk uhelse.
Så at psykologer er gærne og «Ja, de går på psykologi, det er for å kreere seg selv da!»
jeg vet ikke, de som er tannlege er det for å gå på borre sine egne jeg tror det er litt en myte jeg har jo hatt ganske mange psykologer som pasienter fordi de oppsøker jo ofte privatpraktisjerne så jeg har en egen praksis, det er ingen som får vite hvis du går på en DPS eller offentlig sted eller noe så kan du møte folk på venterommet eller du har en stor journalsystem eller noe sånt så de psykologer og leger og sånt kommer ofte til meg fordi han lar seg holde på et eget kontor på Tåsen, ingen ser at jeg kommer eller går der det er ingen andre mennesker der det er helt privat
Men de kommer jo ofte, de er ikke gære folk, for de er ofte veldig ressursslike og hyggelige folk. Så det kan jeg tro jeg avkreft litt. At psykologer er gære. Jeg kan også avkrefte en annen ting. Haha, oh, det gære har det gått. Det er ikke sant. Folk som har synsøreni og psykosom, de har det ikke bra. Mythbusting. Tror du psykologer er vanskelig å leve med da? Er det høyere skilsmisserat blant psykologer? Nei.
Nei, ikke. Var det de jeg møter? Hæ? Var det de jeg møter, Ski? Hvem er det du møter, ja? Stort sett alltid hatt psykologer her. De er skilt alle sammen? Ja, skilt. Han ene sa, hvor lett tror du det er å leve med meg, da? Hvor lett tror du det er å leve med meg, da? Obviously! Har jeg ikke kjæreste? Obviously! Jeg har vært med 24 timer med Lars Teli. Jeg har vært med deg på jobb, vært med deg på date.
Vært med deg hjem, one night stand, helikopter. Men problemet mitt er at jeg er veldig introvert. Så jeg liker jo folk veldig godt da, å ha forelesninger på sentrum. Men jeg liker også veldig godt å være alene. For eksempel i går, så er det bare hjemme og skrive. Jeg kan fint være en dag uten å ha kontakt med mennesker.
Så når jeg har fått kjæreste, så ender det alt. Nesten alltid ender det med at etter en god stund vil de bo sammen. Men jeg vil ikke leve sammen med noen. Så jeg sier, vi kan være kjærester. Vi kan henge ut hos meg og oss der. Vi kan være sammen fire-fem dager i uka. Gå på kino og ha det kjempefint. Våkne opp sammen de fleste dager i uka. Men jeg skal ikke bo sammen.
Men damer, det funker ikke. De er redebyggere. Hva kommer det, tror du det er? De vil bygge rede sammen. Er det fordi du er sånn, eller at du har brent deg og blitt sånn? Det har alltid vært sånn. Du ser for deg at når du er 80-90 år gammel, så sitter du i en kåk alene og skriver på den 16. psykologiromanen din og venter på at barna eller barnebarna skal komme på besøk. Ikke noen partner der. Det ser litt fint ut. Jeg kan ha en kjæreste.
Ikke sammen. Det er der det er vosen og biten av bultverket. Det er veldig ikke. Du kan jo ha en kjæreste som ikke er veldig alt oppslukende. Men det er der garderobeskapet delingen, lagspis i middag sammen, organiserer livene sammen. Nei, det er ikke det.
Det liker jeg, lage middag sammen. Jeg liker det veldig godt. Men jeg testet det ut før jeg var kjæreste min. Jeg tester det ut da. Vi kan jo bare være sammen, og så kan jeg...
Bare stille. Du skal bare holde helt kjeft. Jeg kan sitte og lese sånn. Jeg annonserte at jeg hadde en introvert kveld. Så sitter jeg og skriver. Jeg liker noe av det jeg liker veldig godt. Det er en flow på at jeg enten har en forelesning til en ny roman, at jeg jobber og setter på litt chill musikk. Så bare diver jeg inn i det. Så jobber jeg superbra.
Og så egner hun, og så sier hun, skal jeg sette på litt te, har du lyst på? Hva da, te? Ja, nei takk. Nei, ok, jeg lager meg litt te. Det er ok. Så i hvert fall, hun med vekkelklokka skreller bort gradvis til slutt, så har hun bare telefonen igjen, og da er hun på normaliteten. Så behandlingen er jo helt veldig straight forward.
Hvis du noen gang skulle stå ovenfor at det kommer en vakker 27-åring som liker å hekle og strikke og mye håndarbeid og sånt, som kanskje blir kjærestekandidat en gang, så har du lyst til å flytte sammen. For meg høres det ut som det er
Nå blir jeg psykologen din her da. At du er hypp på å beholde mye av den introverte kjemien du har med deg selv. At når andre kommer og er med deg i stua eller tilbyr deg te, så ødelegger de den bobla du er i. Ja, ja, ja, totalt. Arbeidsbobla di. Og at du liker å ha friheten å jobbe eller være med deg selv
Når det passer deg, hvor det passer deg, og gjerne hjemme. Jeg har jo hjemmekontor, PC hjemme, hvor jeg kan jobbe med podcast og musikk. Vi avbryter hele tiden. Så er det jo tips, det er flere som gjør og praktiserer det. Jeg har også diskutert det med damer. Det er sånn at ha et sted hvor du jobber, og der er der du jobber, og så tar du ikke med deg noe som er kreativt, eller jobb hjemme da.
Nei, det funket litt når jeg var gift, for vi bodde i en villa, så jeg hadde jo et hus, så jeg hadde jo et eget kontor. Dessutten har jeg barn halvdelen av tiden, så jeg har veldig mye sammen med de, men det digger jeg da. Men det betyr også at jeg setter litt pris på å være alene når jeg ikke har det. Så det er nok kjørt for meg, det greiene der. Eller jeg må finne meg en dame. Er det en dame der ute som er foretrukken kvinne?
personlighetsstruktur, ENTJ og ikke vil bo sammen send mail mail? kan du bruke hotmailen er du grei det er best jeg samler det opp deg du har en liten sånn der men ennå ENTJ
Er det drømme, damen din? Ja. Jeg diskriminerer ikke på det. Hva slags bokstaver har en tradwife? En til å være motsatt av tradwife. Er det helt alle bokstavene er motsatt av tradwife? Ja. Så hvis du skal ha en østeuropisk konservativ tradwife, så skal du ha... Nei, jeg sier ikke det. Nei, men hva er bokstavene da? De er kanskje ESFP eller noe sånt da. Ja.
Så ikke en matlagende, lojal, organisert, sterk, kvinnelig motstykke som liker å være monogam, det er ikke noe for deg. Som liker å være monogam, kan jeg godt like. Seriemonogam. Har du personlighetstestet en kjæreste din? Nei. Da f*** har du ikke det? Nei, burde jeg det? Jeg sender deg testet tilbake. Så kan jeg gjøre en analyse. Smart å sende til deg.
Du får jo gratis analyse av hva det koster, eller? Gratis personlighetsanalyse om deres kompatibilitet og ting og ting. Kjedelig å få den der. Det her var ikke spesielt kompatibelt. Det er jo en fare med det.
Men tror du ikke mange som har det bra, og så tar de en sånn test, og så er det sånn, oi, vi har det ikke bra sammen. Ja, det har jeg hørt om faktisk. Oi, shit, jeg visste ikke at vi hadde det bra sammen. Vi passer ikke egentlig bra sammen, det har vært gift i 20 år og sånn. Det har skjedd. Ja, ikke sant? Dette er jo en sånn ting som jeg tenker er veldig lite maskulint, etter hva jeg har på en måte lest og skjønt, og er litt enig, at du som mann, hvis du er veldig reaktiv for omgivelsen din da,
at du kan komme og fortelle deg noe, eller at det skjer noe eksternt, så påvirker det deg i veldig stor grad. Du tar deg veldig på en måte sånn, oi, shit! Det kan være en realitetsforandring, endring i deg, at ting rundt deg blir sagt, gjort, eller hender deg. Og du er veldig reaktiv følelsesmessig. Det er et veldig dårlig tegn for en moskvind mann. Da er du jo litt nevrotisk, da. Ja.
Så hvis en psykolog kommer og sier du er veldig kompatibel med kona di så er det sånn, å shit er jeg det? Kanskje jeg skal filme en ny av deg? Det er litt dårlig tegn. Men jeg har hørt om at det har skjedd. Men fikk vi dekket alle tankene dine? Katastrofisering, verdistre, karma styrt. Jeg tror ikke jeg har noe mer sånn
Det kan vi ta det sykeste tilfellet og eksempelet du har møtt på i yrket ditt.
Så det kan se for meg som å gå 14 ganger over døreterskjernen, eller låse opp og igjen, eller ta på. Det er ganske mange som har det med passeringen, hvis jeg går over den broa, eventyrbroa på Grønløka, passerer gjennom inngangsporten på jobben min, tenker på kreft eller hivel nå, da må jeg gå tilbake igjen, og så må jeg gå inn i den ene til. De repeterer ritualer veldig mange ganger. Så da går vi over eventyrbroa, så tenker vi kreft, kreft, kreft, kreft, det er med handlingen da. Ja.
Eller folk er redde for at det er pedofile som har fått barn. Det skjer ganske ofte. Jeg kan ikke skifte bleie på barnet mitt. Det er en karakter i en ny boka som har det. Som egentlig er real life-terapi. Jeg har bare satt litt biter, anonymisert fra faktisk pasientforløp, som jeg har puttet inn i boka. Da må han ha med babyen på kontoret, og kona var med, og så må han skifte. Han har ikke gjort det.
Og den babyen er seks måneder, så hun har gjort alt av bading og skifting. Til å feike det da, bare for å slippe å bytte blei. Da er du sykopat. Da er du gæren. Da er du gæren. Da er du farlig gæren. Og som han gjør det, skifter jeg han. Han har hundreangst. Jeg er så redd for å kjenne seksuell trening da. Og så gjør han jo ikke det. Han er jo ikke pedofil. Han er redd for å være pedofil. Sånn at folk er redde for å stikke folk med kniven. Det er jo ikke morderisk. Mordere er ikke redde for å stikke folk med kniven. Det er to forskjellige ting. Tror du det er mange menn som er redde for at de skal få benneren av å se en jævla deilig mann?
Ja, det er mange menn som er redde for å være homofile. Det er nesten ingen homofile som har tvang om å være heterofile. At de er redde for det. Du er veldig kjekk. Du høyrer meg. Spennende yrke. Du har bra sosial status. Hvor høy har du blitt nå? Og så er du eldre enn meg. Så jeg har ikke fått benneren av deg enda, så jeg tror jeg er trygg. Prøv nå da. Å få benneren? Ja. Å tvinge det opp med deg?
Hvis jeg går i baris, og så... Vi får se deg i baris da. Fy faen. Det var bra eksponering. Skifter bleier, så gjør du det sju ganger. Angsten går ned, og så setter du deg neste gang. Du tar alt av bleierskift og bading til neste gang. Så vi starter med eksponering på kontoret. Kniv rørd, rørd. Og så må du gjøre det hjemme. Ja.
Og så er det en annen fyr, apropos det du sa, han er veldig redd for å være homofil. Og han er, la oss si, isok i et miljø der det ikke er så ok å være homofil. Så hvis han ser en kjekk mann på gata, så er han sånn, kjente jeg noe nå? Og da er det en kjekk mann, jeg må ikke snu meg seg på rumpa hans. Du har ikke tenkt på en roseelefant. Han skiter seg selv i foten. Stikker vi på London Bar, der det har vært flere ganger som eksponering, der er det mange homofil, ikke sant? Det er homofil til å utse det.
Han må gå bort til barna alene. Han er også en veldig pen fyr. Så med en gang han går bort til barna, så kommer det noen bort til ham. Hei, hallo, har du nyår eller? Du har ikke sett deg før? Kan jeg spanne deg en drink på deg? Så han får jo ekstrem eksponering da. Så da blir jeg med ham. Ofte må jeg gjøre det første gang sammen med dem. Jeg vasker hendene i dor eller med kniven eller noe sånt. Og så gir han en lekse. Nå må det faktisk høres litt rart ut da, men
Et av eksponeringstøvelsene var at han skulle sitte og se på homseporno og sjekke om han faktisk tenner. Det var han helt livredd for. Han er ikke homofil. Homofile folk er jo forelsket i menn, akkurat som han er forelsket i kjæresten sin. Det er jo ikke det samme tingen. Så tvangstak for homofili er ganske vanlig. Pedofili. Det er ikke så mye... Det var det en som hadde med hunden sin, var redd for å tenne på hunden sin. Det var også ritualer der.
Av og til må du holde deg her og humre og le litt for at du blir tatt på senga bare sånn, shit, det er jo sykt. Men da må jeg være seriøs her. Nei, men de ler ofte av det folk må skrive. Det er ofte at de har litt humor på det. Jeg vet at jeg er koko, men jeg måtte jeg måtte bare bing bang boff, bing bang boff, boff
Bof, bof, bof. Ok, det går bra. Jeg har ofte litt... Jeg skjønner litt humor i det. Men er det liksom en fett rad tourettes der, eller? Hva er for tourettes? Det er ofte bare motorisk tiks at folk gjør sånn. Det lå ikke noe...
Det lå ikke noen tvangstanke bak det. Jeg må gjøre det sånn, eller så hamner jeg i trafikkeulykken og kjører hjem fra Telenor etterpå. Det er ikke noen tvangstanke bak. Så Tourettes og Tix er bare motorisk klapper. Verdens mest utbrettet tvangstanke kan det være å ikke gå på komlokk. Eller streker. Eller streker. For det blir ingen uvel. Det er en viss overtro. Alle handler litt
De fleste, nesten alle andre, har litt tvangshandlinger når de er liten, enn å ikke ha det. De fleste barn har tvangsregim på et eller annet. Og så virker det som mange andre ting med barn, om det er spøkelsundestenga og bla bla bla, så feider det bare. Mens for noen går det andre veien, de får bare mer og mer og mer tvang. Veldig ofte debuterer at de kommer i terapi-
De fleste jeg har, nå tar jeg pasienter i alle aldre, hadde noen på 80 nå som vil jobbe med en ting, mens når jeg har folk som er unge, så er det veldig ofte også det, når det er barn og ungdom som kommer, kommer ofte med målefaren sine. Spørsmål. Er alle tvangstanker per def irrasjonelle? Ja, de er irrasjonelle, eller jeg vet ikke om irrasjonalitet eller rasjonalitet,
Det er liksom helt riktig begrep å bruke om det, for det er sånn å si julenissen er litt irrasjonelt. Man sier jo ikke det. Julenissen er ikke sant. Det er ikke virkelig. Du er ikke homofil. Det er ikke litt irrasjonelt. Det er ikke sant. Det er ikke virkelig. Hvis jeg tenker på å stikke deg med... Jeg kan tenke noe uten at det skjer. Det er ikke virkelig. Det er ikke noe kobling mellom de to tingene. Man har fusionert...
jeg har fått action, tankehandling, jeg har fusionert de. Hvis jeg tenker noe, så kan det faktisk skje. Så det vi gjør med behandlingen er defuserer det. Og jeg kan sitte og tenke på å stikke deg med en kulepen uten at det faktisk skjer. Det er veldig terapeutisk. Er det noen oppsider da, eller noen positive sider av å ha OCD? Er det noen OCD som er fordelaktig å ha? Aldri tenkt over. Ikke min erfaring.
Hva skal det være til? Kanskje i krig, at du hele tiden sjekker på om du har flere kuler enn i... Altså mens du blir skutt, for det er du som sjekker. For det er du som sjekker. Jeg tror det er bra å sjekke bare en gang. Det er jo lurt hvis jeg bruker stekåpen, og skru den da, er jo lurt. Du skal ikke sette på stekåpen så ikke skru den da. Du kan vaske hendene fem ganger om dagen. Det er ikke tange eller ikke tange. Har du satt deg selv inn i drømmer og drømmetyping?
Jeg har egen episode om det på podkasten min, den psykologipodkasten. Hele episode om det. Da kan folk gå inn, psykologipodkasten, synapsen, drømmetidning, episode 4. Den er litt mer skikkelig ordentlig. Jeg har hørt kompisene hørte synapsen, og synes du blir veldig streit og ordentlig i synapsen, i forhold til det du har her. Er det noen som har sagt det meg? Ja, det er kanskje litt sant. Da er du en flink psykolog. Jeg vet at andre psykologer hører på, kan ikke snakke om...
Jo, det er noen datestories der og da. Ja, men jeg tror vi har vært igjennom det meste her da. Har vi det? Jeg tror det. Jeg tror det. Ja, men nå skal vi til en veldig spennende episode da. Sosial fobi. Ja, faen, det er viktig. Det er gøy. Ok, takk for i dag.