Jack Hermansson om UFC, trening, kosthold, barndommen, angst, fasting, Wim Hof, vektkutting og mer

Den er ikke dum den. Jeg tror whisky er bra for forskjellelsen. Vi tar litt whisky, ass. Vi tar litt whisky? Ja. Vet du hvem som kom med den, eller? Hvem som kom med den? Ja, hvem som hadde den her. Treneren til Mek. Er det det? Ja. Ja, ja, ja, ja. Treneren til Mek, eller? Ja, en av dem, altså. Mek Schaefering. Vet du hvem det er? - Hvem? Hva heter han? - Blake Schafer. - Ja, Blake! På Magnat, ja. Tusen takk. - Nå tar jeg bare litt av igjen. - Ja, men det her blir superfrøst. - Kan jeg ta nøye meg med en øl, ja. - Ja. - Vil du ha headset på, Lav? - På, tror jeg. Man hører stemmen nå, ikke sant? - Ja, jeg synes det er best med på. - Ja. - Men jeg pleier å gjeste styrt litt selv. - Ja, jeg tror vi kjører på. Åh, nå er vi i gang. Yes. Faen, viskeglasset. Jeg tenkte sånn, nei, han er vel sikkert inne i en sånn knallhard treningsøkt uke nå, da han blir ikke noe viske eller noe sånt. Men alle gjester jeg tror skal drikke, drikker ikke. De kommer med bil eller noe sånt. Og de som ikke drikker, de her skal ikke drikke. De er bare sånn, oi. og begynne å kikke på viske. Så der da. Jeg er ganske sånn nyfrelst viskeelsker. Jeg har egentlig ikke likt... Er vi i gang, eller? Filmer vi nå? Ja, ja. Vi kjører bare på, liksom. Ja, vi kjører bare på, vi nå. Bra, så det er alltid kult å ha med ting. Jo, men så signerte jeg med et nytt management. Ja. Og det er jo da... Å shit, det her tror jeg at de ikke hører, for nå kommer jeg foran til hvor det heter. Paradigm. Paradigm. Samme som Conor McGregor. Og da fikk jeg jo selvfølgelig en velkomstgave, en proper 12. Og jeg som ikke liksom har likt whisky noe særlig innan da, det er jo en sånn illensk, mild type da. Og så jeg gikk ut over naturen og fisket og sånn, ikke sant? Så tok jeg meg med en sånn lommelerke ut med den på proper 12. Og du vet jo det, ute i naturen, alt smaker så jævla digg. Så jeg begynte å sippe på den der ute og ba, åh, det er Det er jo godt, liksom. Hvorfor har jeg ikke likt viske tidligere? Så den flaska gikk og liksom... På visketur? Nei, det gjorde den ikke. Jeg er jo veldig nøye med at det aldri blir brusa, da. Så hvis jeg skulle føre meg litt brusa, så stopper jeg direkte, for jeg vil ikke at det kan påvirke kroppen min på den måten. Men Og i så fall, selv om jeg koser meg og tar en tol eller sånt, så skjer det kanskje bare hvert tredje måned eller noe sånt. Så det er veldig, veldig lite. Dette her er special occasion, er det du sier? Det er special occasion. Og da gikk jeg og åt den flaskene der. Og så tenkte jeg, nå liker jeg whisky. Så jeg gikk ned og kjøpte en dyr variant på Vinmonopolet. Bare gikk i hylla og tok, denne flaskene ser fin ut, jeg kan ingenting, ikke sant? Og så... Jeg tok den hjem og så smakte jeg hjemme i kjøkkenet. "Faen, det her smaker grillpølse." Det var liksom så røyke, ikke sant? Så jeg tenkte, "Nei, det her var ikke noe for meg." Så jeg drar jo på en ny fisketur, da jeg er ute en uke i strekk. Gi bort flaska til turkompisen min, han elsker whisky. Og så er det samme sak der, ute i naturen igjen. Og så begynte jeg å sippe på den her, ikke sant? Og så vener jeg seg i smaksløkene. Og til slutt så synes jeg den var så digg, ikke sant? Og så kom jeg hjem og gikk forbi poolet og tenkte, skal jeg gå inn og kjøpe? Nei. Så nå var jeg besøkt med far. Jeg skal ikke kjøpe noe, for da vet jeg hva som skjer. Da drikker jeg det opp. Altså, du må bare gi deg forbud rett etter match. Det er vel kanskje en liten periode hvor det er lov til å skje. Jo, precis. Jeg har liksom sånne special occasions, så kan jeg ta litt. Men jeg synes faktisk det er så godt. Det er så fort du blir en stående sted hjemme, så går det å småkose deg. Og jeg har alltid liksom... tenkt, jeg er veldig jeg pleide å snuse før, ikke sant? og elsker egentlig snus fortsatt så når jeg ser folk snuse, er det bare åh, jeg har så lyst på snus men jeg er enda av den tanken at Har kroppen min bedre med snus eller uten snus? Mest sannsynligvis uten snus. Sammen med alkohol, har den bedre med alkohol eller uten alkohol? Antageligvis uten. Prøver liksom å ta bort dem tingene så mye som det går da. Man vil jo alltid legge så mange prosenter man kan på sin side som middelsutøver. Så det er nye greier med viske, det er farlig. Jeg er giftig da. En liten droppe skal vi ta da. Jeg blir nesten litt rørt, jeg. Sier at det er special occasions only, og så sitter vi her og drikker whisky. Det er pris på oss, da. Og det verste er at den sto bare der. Jeg satt den egentlig ikke fram, eller? Det lukker vel ikke han? Nei, det lukker vel ikke han. Han er en knallhard uke før julen, og med strengt regime og kosthold. Ja, som sagt, nettopp vært forsølet, så løsner litt opp i slime her. Jeg tror det er veldig sunt. Så du lagde det en sånn unnskyldning? Nei, men det er jo bra for kjørelsen og sånt, så det er... Jeg er egentlig veldig flink til å ikke lage sånne, men det er vanlig blant dyrestøver det er. Du tenker over ting, og så prøver du å vride og vende det til din egen fordel. Men jeg pleier å være veldig ærlig med meg selv, og det er jeg egentlig nå også. Men en liten gnutta, det unner meg helt enkelt nå. Så det skal være lov å nyte litt i livet da. Skal du kose seg? Men nå som det snart er jul og sånn, da koser du deg. Går du inn i sånn nasjonal kosemodus sammen med resten av folkningen da? Eller fortsetter du knallhardt? Nei, altså jeg prøver å holde treningen gående så godt jeg kan gjøre. Men jeg liker vel å bli med på det som folk og familie driver med og sånn da. igjen liksom ingen store mengder alkohol eller noe sånt men god mat og sånt det står jeg ikke over du kontrollerer rett før du blir beruset så du drikker alltid cirka to enheter når du skal kose deg oftest hvis jeg skal ta noe så tar jeg en øl hvis jeg er litt gæren så tar jeg to men ikke mer Full kontroll, altså. Så du endrer ingenting på, selv om du begynner nå, at du holder samme treningsmengde og samme... Hvor er vi i landskapet treningsmessig nå? Er det sånn fredstid, skal vi kalle det? At du har veldig linær, stabile treningsøkter, veldig like økter, eller hvordan... Jeg er en sånn utøver som trener ganske jemt når det gjelder mengde året rundt. Og så varierer litt hva jeg driver med, beroende på hvor jeg er i forhold til kamp. Nå har jeg ingen kamp i omboket, og da har jeg passet på å gjøre litt ting som jeg liker å gjøre og synes er gøy. Jeg liker for eksempel styrketrene, og Det blir ikke så mye av det når jeg har kamperiode. Da er det å holde kroppen hurtig og eksplosiv. Ofte har jeg hatt ganske mye kamper, og det er vanskelig å få en oppbyggnadsperiode. Men jeg har prøvd å kjøre litt tung styrke, og jeg føler at kroppen min mår veldig bra av det. Jeg føler meg litt sterkere, spesielt på rytningen og den delen på trening. Så det har jeg gjort en liten periode med. Og så fordeler du styrke og kardio og og sparring og alt det der, så har du fast plan på det, eller kjenner du litt? Nei, men jeg har relativt fast plan på hvilken type av vekt jeg kjører, men jeg har endret litt over årene, hvordan jeg tenker, hvordan jeg gjør ting, og det tar tid å finne ut av ting. MMA er en veldig kompleks sport, og det er så mange ting som faller inn, Skal man fokusere på cardio eller skal jeg legge flere kansprosjekter? Noen camps innenfor visse matcher har kjørt ganske mye cardio. Senest har jeg kjørt veldig mye kansprosjekter. Akkurat nå er det det jeg har troa på. Jeg snakker litt med eksperter rundt det også. Du må ta det opp til en veldig god kardionivå. Og når du har kommet dit og klarer å bibeholde den, da er det bedre å fokusere på kanskje prosjekter. Fordi hvis jeg hadde holdt på med en ren kondisjonsindirekt eller sånn som langrenn eller sånn, da er det utrolig viktig å pushe den enda høyere opp. Men i MMA, selv om noen har bedre kondisjon enn meg, Så hvis jeg har trent mer kampsport, så kommer jeg å være mer energieffektiv likevel. Min krav kommer å være vant til å utføre de øvelsene, og det gjør at det koster mindre for meg å utføre dem. Så selv om Oto og Maxen ikke forandres av den typen av trening, så kommer jeg ikke å hamne på å spendere like mye energi og ha like høy puls når jeg utfører de teknikene, fordi jeg er vant til å gjøre det hele tiden. Mens hvis det er litt ukomfortabelt med tekniske, da koster det også veldig mye energi, og da blir det enda viktigere å ha god cardio. Så det er en sånn balansegang der som kan være litt vanskelig, men Jeg er kjent fra ganske bra cardio, og føler at jeg kan legge mye tid på kantsportet. Hva er det som er god cardio for deg? Intervalltrening? Hvis jeg skal kjøre cardio, så er det intervaller. Men det er så mye høypulstrening i sparringen, og vi jobber på midts og puter, og Og det er også veldig, veldig mye i rød zone. Og rød zone, det betyr? Det betyr at du ligger på 90% makspuls. Ja, ok. Det er heftig, ja. Så gjør du noen andre idretter, eller prøver du å holde deg unna andre ballidretter, gårski og ting som kan i verste fall gi deg en unødvendig skade, prøver du å holde deg unna alt det, eller? Jeg kan ikke si at jeg prøver å holde meg unna det. Noen ganger om året så står jeg på snowball, og det synes jeg er litt skummelt, for det er veldig lett at det går gærent, ikke sant? Ja, for faen. Nei, jeg kan ikke egentlig si at jeg holder munnen over. Det finnes veldig lite tid over til landet, så jeg får ikke tid til å drive med noen farlige ting. Det finnes en ting som jeg får lyst til å gjøre ganske ofte på sommeren, det er å stå på skateboard. Og... det gjorde jeg mye sånn liten, men nå er jeg så revet på det, og skaderisken er veldig høy, så jeg tør ikke, den kanskje jeg står litt over da. Ja, det høres jo lurt ut. Tror ikke det er management litt vi så glad i å høre at du står på snowboard og, nei, snowboard sier jeg og skater og drikker whisky om hverandre. I hvert fall ute her nå, det er så jævlig isete. Men, Men hvor langt, vet du nå som du er inne i en vanlig treningsperiode, vet du sånn cirka, i og med at du ikke har satt opp noe offisielt, en ny kamp, men vet du sånn cirka om, er det tre-fire måneder til, vet du da blir det definitivt noe, eller type inn et halvår, eller har du noe forhold til det? Egentlig ikke. Til syvende og sist så er det UFC som bestemmer. Ja. Men jeg kan ønske liksom å gå kampkjapt, eller sånn da, men... Men det er viktig at det er en kamp som gir mening, både for meg og for UFC. Kan de tilby deg motstandere, og så sier du... Ja. Det kan de gjøre. Men de har enda ganske mye å si til dem, og kan pushe det ganske hardt da. Ja. Absolutt, for det er Det er de som har kontrollen. Sånn smilte. Det er jo klart det, men det skjønner jo alle at det er jo et sinnssykt mektig system, og det er jo det er det der basically alle som ikke alle, men veldig mange som driver med kampsport vil opp dit. Det er liksom eliteserien. Ja, det er så det er, og UFC er litt spesielt på den måten at de har jo nesten en monopol fordi det er nummer to kommer liksom ikke i nærheten av den organisasjonen. Så det gjør at det er lite konkurranse, og de får mye makt. Jeg har sett videoer, jeg vet ikke helt hvordan det fungerer, hvordan de setter opp motstander på hverandre, men jeg har sett videoklipp hvor de sitter inne i en sånn typisk møterom, helt... en hel vegg full av navn, liksom, og venter hvor de legger rundt i forskjellige byer utenkring i verden, også så er det egentlig bare et slags puslespill, at de finner ut, ok, nå trenger vi en motstående til han, som han der, og så får du egentlig bare vite det her litt sånn, hvor lang tid før, egentlig? Nei, det varierer veldig, noen ganger tre måneder før, noen ganger så har jeg gått kamp, jeg har jo gått kamp på kort varsel på to uker og sånn også. Ja, for å steppe inn, eller? Ja. Ja. Men det må jo, det tenker jeg sånn der, når du skal spille, når du skal spille fotballkamp da, så går det å tenke på den kampen kanskje en uke maks da. Eller hvis du skal gjøre kanskje en soloidrett opp mot en annen motstander, så går kanskje det å gnage litt på det. Men tenk når du går et halvt år, eller tre-fire måneder, altså den motstanderen må jo bo opp i hodet ditt på en eller annen måte. Jo, absolutt. Og det er også en av de sakene som er spesielt med at man Hvis du har et... løpekonkurranse med noen, når du snubler til så løper han forbi deg, ikke sant? Snubler vi til det burde så får du en spark i hodet. Men også karrieremessig så er det veldig, veldig følsomt det med rekord og ditt moment som du bærer på, ikke sant? Så det blir veldig, veldig, veldig mye rundt hver kamp som man går på høyt nivå. Men det er også det som jeg liker mer, at pressen er høy og Hvis du klarer av å overkomme det og vinne, så leder det til følelser som jeg ikke kan finne noe annet sted. Ja, det tror jeg på. Også med det presset oss så mye på spill, og så er det så få kamper også. Det er jo nesten ingen idretter hvor det er så få øyeblikk hvor faenskapene skjer. Ja, ikke sant. Jeg må bare se for meg at du må jo ha, som sagt, denne personen her, du må jo gå og tenke på den personen du skal møte, for du vet jo sannsynligvis veldig godt hvem det er, sett en andre matcher, kanskje en over deg som du har sett opp til, en legende eller en nykommer du må sjekke ut. Du må jo, blir du veldig nødvendig til sånn, Ja, det gjør man. Han er med mye, men kanskje ikke så mye som en person, men mer som en oppgave eller et problem som går i ditt hodet. Du tenker egentlig på teknikkene som den personen utfører. Det er det som går i hodet ditt, selve kamptilfellet. Ikke selve... bak utøveren da. Ja, ja. Vi snakket om i forrige podcast her, snakket vi litt om Roger Federer. At han før, så var han sånn veldig litt, når han var veldig ung, så var han veldig sånn litt dårlig tape, litt sånn drittungaktig. Og ble veldig fort sur da. Og greide ikke å legge nedlagene bak seg. Han ble sur og bare, hva faen nå? Men så var det på et eller annet tidspunkt, når han var sent i tenårene, så ble han så jævlig god til, når han gjorde en feil, så bare blokka han det helt ut, og så bare startet han på nyttig med en ny serve, og la nedgangen bak seg med en gang. Det er jo mye lettere kanskje når det er så høyt volym med baller i tennis, men for deg, hvordan er det å legge tilbake en nedlag når det er så få men så viktige seier og nedlag? Det kan være tøft og jeg har jo kjent på det og altså i denne delen av karrieren som jeg er i nå, når jeg liksom føler at jeg nærmer meg drømmen min da. Og hva er drømmen? Drømmen er å bli best i verden og vinne titelbeltet i UFC. Og det Når man liksom bare kjenner at det kan bare være et par kamper mellom her nå, da er et nedlag veldig, veldig tøft, altså. Og du vet liksom, det er så utrolig små marginer i denne sporten, og hva hvis du hamner på den dårlige siden neste kamp også, ikke sant? Og når skal jeg gå neste kamp? Er det om seks måneder før jeg får snu denne liksom, det her uheldighet som skjedde nå, da? Og det kan være utrolig tøft, og det er noe som jeg... Jeg har blitt bedre på. Jeg føler at jeg takler litt bedre nå enn jeg gjorde før. Jeg kom videre ganske raskt. Det gjelder bare å komme til den innsikten at jeg må ta meg med det som er nyttig fra denne kampen. Hva gikk feil? Hva kan jeg gjøre bedre neste gang? Og når jeg har fått ut det jeg vil av det, da må jeg bare legge det bak meg og si fremover. Tror du det er lettere når du blir eldre og eldre at du blir mer og mer fornøftig også? Ja, og jeg tror også det er en prosess. Man må gå gjennom mange kamper før man klarer av å... Det er en læreprosess helt enkelt å takle tap. Men det er ikke enkelt. Det er... Det er det ikke. Det er jo et håret mål. Men tenker du det med alder, er det noe som ligger i bakhuvet også? Fordi Nå er ikke jeg så bevandret på hvor lenge folk holder på i MMA og UFC-gamer, men det er jo folk langt oppå 30-tallet som fortsatt dominerer. Man har ganske god tid på seg. Det finnes veldig mange flinke utøvere som er senere 30-årene. Man kan holde på ganske lenge og være veldig flink, og det har å gjøre med at man Det er en så bred sport, og det finnes utrolig mye man må kunne, og det tar tid. Selv om kanskje din fysiske prime kommer litt tidligere, så treffer faktisk din prime i MMA noen år senere enn mest sannsynligvis. Du begynte med bryting? Ja, stemmer. Jeg begynte med bryting da jeg var ni år gammel. Ni år gammel, ja. Og så hvor lenge holdt du på med det? Ja, frem til jeg var 18 ungefær. Ja. Men det var litt sånn av og på også. Når var det som du fant ut at du skulle ta sikte mot UFC, eller når var det det der kom inn i bildet? Det var en prosess. Først oppdaget jeg MMA og ble forelsket i sporten. Så kom jeg på at jeg ville prøve det her når jeg var klar med brytingen. Så var det noen konkurranse som jeg, jeg tror det var junior-SM, som jeg tenkte at det er min siste konkurranse. Så begynte jeg å trene litt MMA. Så begynte jeg å trene litt, og etter hvert ble det neste mål. Jeg tror jeg vil prøve å konkurrere. Og etter jeg konkurrerte og det gikk bra, så ville jeg gå en til kamp, og så gikk det bra. Og etter hvert så begynte jeg å sette flere og flere mål. Det var først "Jeg vil gå en proffkamp". Og sånn så liksom høyemannene ribba hele tiden da. Og etter jeg hadde gjort det ganske bra, så ble det til slutt målet å nå UFC. Og sen var det å komme inn på rankingen i UFC, og sen topp 10, og sen topp 5. Og sen så var det bare, ok, nå har jeg gjort det der, nå finnes det bare en sak kvar, og det blir besteverden. Hvordan fungerer det å komme inn i UFC da? Hva heter nivåene under der, og hva er triggerpunkter på at du får... Det finnes liksom ingen blueprint der, det varierer litt hvor mange ser de efter. Ser de efter folk i spesielle deler av verden, eller ser de efter folk i spesiell divisjon? Alt det der påvirker. Men Noen ganger så behøver en utøve veldig mange kamper før man får komme inn, og noen kommer inn veldig, veldig raskt. Det er vanskelig det, men i det store hele så handler det om å gjøre det bra, vinne kamper frem til du ser for oppe øynene før deg. Så kanskje de kaller på deg, og så sier de at tror de at han har målet, eller tror de ikke det? Jeg vet ikke. Vet du at du blir følt med på? Ja, jeg hadde et management som jeg visste hadde kontakt med, så de presenterer meg som fighter, og så sier de kanskje at jeg må gå litt flere kamper, eller jeg må vinne litt mer, så får man kjøre på. Men er det da management som tar hånd om alt det greiene, at du gjør egentlig bare kampen og treningen, og så... Ja, de holder konversasjonen. Du slipper å gjøre papirarbeid og sånt? Ja, både ja og nei. Du får jo kontrakter og sånt som du helst skal lese deg gjennom før du skriver på det. 200-sider amerikansk kontrakt? Ja, det verste var faktisk når jeg gikk i en annen organisasjon, da jeg gikk i Bellator. Det var så mye. Det var helt sinnssykt kontrakt. Hva er det som står i kontraktene, og hva er det du forplikter deg til? Egentlig handler det bare om at man avser seg... Alt ansvar. Alt ansvar. Det er det. I USA kan man saksøke folk for precis hva som helst. Da vil de ha forklaret at vi avser oss alt ansvar. På den kontrakten som jeg hadde med Bellator, der var det veldig særlig at... De eier deg som utøver i stort sett. UFC har faktisk litt bedre kontrakt, i hvert fall i dag, enn det var Bellator hadde på den siden. Men det har ikke så mye rettigheter. Det er bra at du veier ordene akkurat sånn akkurat passe nå, det sier ikke lurt det. Men sånn er det, men likevel så er det ikke det en annen sted jeg har lyst til å være, det er verre hvis du er i en annen organisasjon som kanskje laver ned og ikke har noen rettigheter, for hvordan skal du da komme deg videre? Det jeg er nå, det er fint, ta bort det, jeg vil ikke noen annen sted, ikke sant? Så Det går helt fint for meg. Det er såpass at du kan prøve å forhandle om lønn, du kan prøve å forhandle om forskjellige ting, men du skal jo samtidig vite at det er få andre organisasjoner som har klart av å matche det som UFC gir deg. Det gjør at det blir vanskelig å forhandle. Det er spennende der. Kan du huske, det gjør det så sikkert, men husker du det første, vet du om du reiste over til USA og kom inn i hovedkvarteret til Dana White, eller ditt første møte med UFC da, når du skulle... Specialty deal? Ja, det var egentlig bare at managementet mitt... Så kjedelig? Var det bare en signatur? Ja, det var ikke noe big deal. Det er så stort for meg, og jeg hadde kjempet i mange, mange år før jeg fikk til det her. Jeg hadde vel... Jeg husker ikke, men før jeg signet med USA hadde jeg gått veldig mye i kamper og holdt på ganske lenge og jobbet hardt for det her målet. Jeg minns når jeg fikk reda på det, og da skrev en av mine mennesker at "hva gjør du den og den datum?" Jeg bare "jeg gjør ingenting". "Nei, ok, jeg føler bare jeg gjør en beskjed. Det er sånn at du har fått kontrakt med USA og sendte deg en UFC-logoen da. Og det var liksom, jeg er skitt å si, jeg får fryse ned og tenke på det nå. Det var en utrolig stor stund for meg, og det var tårer og hele pakka, så det var stort nok. Men senere, noen dager senere, så kom liksom About Agreement, som det heter, som du signerer inn for hver match da. Så det står liksom, hvorfor du betaler alt, og hvem du skal møte, og alt det der. Så signerer man det, og så er det an, så er det bare å begynne å trene. Og er det signer for x antall matcher da? Ja, man gjør jo det, men det er litt sånn... Inviduelt? Ja, det er individuelt, og det er litt rart, for at du kan signere for... tre eller fem kamper, men det er ikke sikkert du får lov å gå dem. Taper du to, så kan de gi deg sparkene likevel. Så det er en sånn her, jeg vet ikke hva man sier, det er bare for at man skal ha en ramme på en måte, det her er det som gjelder. Men du kan omforhandle i midten av en kontrakt, og de kan gi deg sparken i midten av en kontrakt. Så hva kontrakten egentlig sier, jeg ser det mer som rammeverk. I bunn og grunn blir det prestasjonsbasert uansett. Ja, det er litt så. Men jo, så er det. Det blir spennende å se. Det synes jeg er interessant. Tilbake til det med treningen. Nå har du en vanlig treningsperiode, og så er det noe som heter pre-camp. Og når er det det? Det er jo da en, skal vi si, da stepper du opp treningsgjem med enda et hakk. Ja, både og. Det er litt sånn, jeg føler at det er litt misforstånd bak det der. Hva er pre-camp for de som måtte lure på det? Mange kaller det et fight camp, eller camp, eller whatever. Det er jo egentlig en periode som er før du skal gå en kamp. Og For mange utøvere, spesielt borte i USA, så er det veldig kultur for det. Du slacker veldig mellom kampene. Så når du har kamp, da trener du beinart og sånn, men mellom så går det litt sånn opp og ned og sånn. Jeg føler at vi her i Norge, vi har ikke helt den kulturen, utan vi kjører på i stort sett like mye hele tiden. Holder det gående. Men det er klart at noen ting forandrer seg. Vi studerer motståndene som vi får, og kanskje begynner å legge opp den tekniske treningen i forbindelse med hvem du skal møte. Så da blir det litt annerledes enn hva du kanskje pleier å gjøre. Og sen så kanskje du har noen ting som du endrer på i din fysiske trening, eller Og veldig vanlig at man går over til mer, man kaller det da speed training, at ting skal gå fort og eksplosivt og sånn. Når det nærmer seg kamp da, da vil det ikke at ting skal gå trægt og sånn da. Så da blir det noen forandringer der Men for min egen del så blir det mest at det er litt sånn vi kjører litt mer speedtraining og så begynner jeg å kjøre litt mer one-on-one økte med coachene mine. Så jeg og Mossen begynner å kjøre litt mer pads og finne ut av de tekniske detaljene i forhold til hvem jeg skal møte. Så det er egentlig det som er forskjellen for meg. Så det varierer veldig individuelt fra fighter til fighter. Og de siste dagene før kampen, er det en business as usual? Eller er det noen ritualer? Når det gjelder det siste fight week, da senker du treningsvolymen veldig mye. Så da trener du nesten ingenting. Jeg trener et kvart eller 20 minutter, halvtime om dagen maks. Aktiverer kroppen helt enkelt. Og så spiser man jo litt mindre siste uken for å gå ned i vekt. Så det har man også i åtanke da. Og sånn som nå når man er inne i UFC, da er det masse media obligations og intervjuer og masse sånt som skjer siste uken da. Men jeg liker å ligge på hotellrommet siste uken og bare skylle og ikke få for mye inntrykk. Hva gjør du da? TV-spill eller er det bare fiskebøker? Ja, mye fiske. Jeg leser alltid mye fiske. Mye på nettet. Ikke alltid blir det bøker, men... Mye nettlesing og... En dag skal jeg stå der. Verdensmester å stå og fiske med noe her. Ja, det er mye sånn... Det er liksom... Jeg har jo lyst til å fiske hele tiden, men jeg rekker ikke, fordi jeg må trene og sånn, og fiske, det tær på deg. Så jeg kan ikke fiske så mye som jeg ønsker. Og da drømmer du deg bort, og tenker, ja, faen, det har jeg lyst til, den kjøen vil jeg dra til, der vil jeg fiske, og... Og så legger jeg opp de her planene i hodet mitt. Det er mitt hode hver dag. Jeg tenker på å fiske sikkert flere timer om dagen. Det er fint da, at du må gjøre deg fortent i fiskingen på en måte. Først må du gjøre jobben, og så... Kan du dra på fiskeferie etterpå? Ja, noen ganger så klart tar jeg noen fisketur på helgen, men jeg prøver å, eller jeg får hele tiden brønse meg selv, jeg har lyst til å fiske hele tiden, så jeg må brønse meg litt, men av og til så blir det en fisketur. Men du er ikke sånn sportsfisker, du spiser jo fisket din, eller? Nei, altså det er 99% åkeri, det er sjeldent. Tilbake igjen? Ja. Er du ikke noen glad fisk? Jo da, men jeg er ikke så glad i å forberede og stå og sløye fisken og sånn, ikke sant? Spesielt ikke når du tar deg ut på fisketur, det er masse forberedelser, og så kommer du ut og så får du fisket, og sen så skal du liksom... hjem og så kanskje du skal opp og trene dagen etter eller hva det er og du skal pakke opp prylene og tørke ting og fikse ting, ikke sant? Skal du stå og sløye den fisken der og så skal du... Nei, det blir kjeldent. Men av og til så gjør jeg det. Jeg var ute på en uke og fisket som fiskeferie efter sitt kamp og Og da spiste vi fisken der vi var. Og så ut og spiste fisken der vi var. Hvor er det, Finnmark eller? Nei, det var i Sverige. I Dalsland heter det. Så... Ja, så da gjør jeg det. Så det er ikke at jeg er imot å spise fisk eller noe sånt. Jeg liker å spise fisk. Men jeg kjenner noen ganger at jeg ikke fisker fisk som jeg liker å spise også. Hvilke er det, ja? Vi kan ta tvertom, hvilke er det jeg liker å spise. Laxfisk og makrell og eventuelt ørret, abborr. Det er digg å spise, og resten spiser jeg ikke. Ingen ting? Kjeldent. Hva med sånn, hva med sånn enkelt som sei da? Altså mer sånn... Jeg fisker sjeldent sei, jeg fisker ganske sjeldent i... Du har mest i elver? Ja, og sjøer og... Fjellerøtt, ja, røttene stadio. Ja, men det er ikke så ofte jeg... Jeg skulle kunne spise sei liksom, det er ikke jeg da, men jeg fisker aldri sei. Men hva er kostholdet ditt da? Er det mye fisk i det eller? Ja da, det er mye... Jeg har jo... to kostsponsorer og The Juicy og Real Mat så spiser jeg en hel del av deres mat Kostsponsorer da? Hvordan fungerer det da? Nei, jeg går dit og spiser Hvordan går tidlig Til dem? Og så funker det? Til dem, altså The Juicery ligger på de har liksom overalt i Oslo da de går ut og der får jeg meg ferskpresset juice Og det er et spisested i Oslo? Ja, precis og de de ordner jo med det er kaldpresset juicer av super, super høy kvalitet. Og mye annet digg også. Og det er veldig, veldig nice å kunne stikke ut og bare drikke masse grønnsaker i stedet for å spise dem. Du blir sponsoren for nøyta her. Jeg nevner den andre, realmat også. Der er det mer varm mat som jeg går ned til dem og etter treningen liksom. Og det er også det for å spare tid og energi og Også er det veldig bra mat, så det er digg å bare kunne stikke ned dit og fylle magen din. Også har både Juicy og RealMat har kostnads spesialister i firmaet deres som kan hjelpe meg hvis jeg har noen spørsmål eller sånt som jeg trenger. Men for meg så handler det egentlig bare om å spise sinnssykt mye og sinnssykt variert. Det er reseptene liksom. Hvis kona stikker fra meg skal jeg lite flytte til byen og bli sponset av RealMatea også. Det ser jo digg ut da. Det er ikke noe. Det er noen gode man har som fighter, og det er noen av dem, men... Vi må spise sinnssykt mye for å klare av den harde treningen. - Hvor mye gjetter du? - Det kan være 6000 kalorier om dagen. - Det fordeler hvor mange måltider du spiser? - Ja, hva blir det? Jeg kan prøve å gå igjennom i hodet mitt hva jeg har spist i dag. I dag har jeg spist litt for lite, kjenner jeg. Du har hørt det her hvis du trenger det. Jeg begynte på morgenen, da spiste jeg litt hvitris. bare ikke sånn fra gårdagens middag. Og så har jeg noen sånne multivitamins som jeg tar med der, og så har jeg havregrøt, eplemos, banan, kanel og litt melk. Og så har jeg to egg. Du får slått på frokosten? Frokosten, ja. Og så det, og så sitter jeg og koser meg med litt kaffe. Jeg stikker meg på trening, trener, og etter trening så tar jeg en drink. En drink som består av veldig mye karbohydrater, Vitargo, en veldig rask karbohydrat, sammen med litt whey protein, som er en recovery drink for å fylle opp glukogenet på henne. Rett etter at du har trent? begynne restitusjonen da jeg føler det er utrolig viktig for meg for ellers så rekker det ikke helt å bli 100% åtrengt før neste økt da men du har ikke to treningsøkter om dagen du har det? ja ikke sant? Så etter den økten, og etter jeg har spist det, så kanskje jeg stikker videre til rett over gataen, der har jeg en tilsponsor, Kryoterapi. Da får jeg en sånn, ja, bare flyt, Oslo. Da får jeg en kuldebehandling. Så da kjøler jeg den i kroppen min. Er det der du ligger i en mørkt tank? Det er floating, og det har de også. Men som regel bruker jeg mest kryoterapi. Da går jeg inn i en tank, der kommer det flytende, hva heter det på norsk da? Kveve heter det på svensk, ja. Jeg skal ikke si noe, jeg sier bare feil. Ja. Det er i alle fall jævla kaldt. Der står du og fryser litt, og senere går du ut. Hvor lenge greier du å stå i det? Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge. De har en maksgrense for at man ikke skal få skader. Jeg får ikke stå så lenge. Jeg hadde gjerne stått lenge, men vi får stå der et par minutter. Det blir litt kald, og jeg føler at jeg får en digg boost av det. Jeg blir litt kvikkere, får litt mindre vondt i kroppen. Og derefter så trykker jeg ned til realmat og støffer meg full av det beste av mat. Det er ikke kjalt, da. Ja, og der går det liksom igjen, da. Massa karbohydrater. Jeg spiser sinnssyke mengder karbohydrater. Og så selvfølgelig kjøtt eller fisk, og masse grønnsaker, da. Og får inn en god måltid der. Hjem, chille litt, kanskje høre litt på en podcast. Tøyer ut. Videre til neste økt. Og der igjen da, etter den økten, gir vi en shaker til. En sånn restitusjonsshake. Noen ganger så har man litt mat å etter en trening og spiser der. Ellers så går jeg innom og spiser noe mellommål. på The Juicery og så handler jeg også om mat og på The Juicery, da kan det for eksempel være da har du sånn juicet søt potet og gullerøtter og eple og alt liksom rødbøtter og masse sånne gode ting og eventuelt en nasai bowl, liksom en sånn frukt bowl med masse god saker i så det pleier jeg å bruke som et mellommåltid også Og så pleier jeg å handle litt ingredienser, og så går jeg og lager et fantastisk kulinarisk måltid til meg og dama. Du lager alltid? Ja, det lager jeg alltid. Vi har bare fordelt oppgavene. Hun tar vasken, og jeg tar matlaging. Det høres ut som vi måske også. Jeg lager et bra måltid der på kvelden, og så Det er vel typ det som jeg... Så det er kvalitetstiden, da får dama sitt, og så er alle fornøyd? Ja, precis. Og så sitter jeg der og sitter ved hver sin PC, hun ser på sine serier, og jeg ser på mitt fisk, eller hva jeg ser på. Og sånn så... Senere så blir det sengen og så repetisjon dagen etter. - Tenk om det kommer en fiskedramaserie, det måtte være det hele vinnertidet for deg da. Det må jo være publikum der ute som vil ha det. - Ja, men det finnes allerede. - Det gjør det? Dramaserie? - Det er feil ord, men reality, kan man si det? - Ja, ja, ja. - Live, liksom sånne her forskjellige lag som fisker mot hverandre og sånt, ikke sant? Så det pleier jeg å se på. Men jeg tenker på som sosialt og sånt, når blir det tid til det da? Er dagen igjen liksom helt unisona, altså mandag er som lørdag, det spiller ingen rolle? Ja, ikke sant? Det er bare at damer har jo mer fritid på helgene da, så timene mellom treninger og sånt, så har vi kanskje tid å treffe henne og sånn da. Og så iblant så trener vi sammen på helgene også. Så da vi får det meste tiden sammen. Ja, så jeg synes jo Når jeg har match, da er jeg supernøye på alle øktene mine. Men når jeg ikke har kamp, kan jeg kanskje variere mellom 10-12 økter i uken. Jeg prøver å holde det rundt 12. Men skal jeg gjøre noe sosialt, eller reise til Sverige, så tar jeg i så fall og drar av fra helgeøktene. Men det er det. av og til, men prøver ikke å gjøre det for mye heller. Jeg liker å holde det sånn at jeg går ned som en ganske jevnt antall lektier året rundt da. Jeg snakket litt med Stian Engelbretsen før podcasten her. Det er jo din sparketrener. Ja, precis. Det er litt morsomt det der. Jeg har jo trent... Jeg har jo trent Stian i... under noen år og så hadde jeg et møte med min mental coach Tommy Fjellheim og hadde en sånn gjennomgång av det jeg driver med og så kom jeg fram til ting som jeg ville forbedre et av de tingene var spark Og da spurte han meg hva jeg kunne gjøre for å forbedre sparkene dine. Og så tenkte jeg at jeg kanskje kan snakke med noen jeg kjenner og sette inn en ren sparkøkt. Og da snakket jeg med Stian, siden jeg vet at han har en lang bakgrunn innen Taekwondo. Og Stian ville veldig gjerne hjelpe meg med det, så da har Stian hjulpet meg med å forbedre sparkene mine. Det har ikke blitt så mye bedre, men det står noe mer på meg enn Stian. Jeg tror faktisk vi snakket om det, han var jo gjest i denne podcasten i episode 5, så de har også lyst til å høre på det, sjekk ut det, og Altså, hvis du kom fra å bryte bakgrunn og jobbet litt med Stian i en god stund, så må det vært en viss forbedring der, tenker jeg. Noe annet ville vært veldig rart. Han ser så jævlig, han ser så utrolig skal vi si normal ut. Første gang jeg, jeg tenkte på at jeg kom til å møte så jævla beist. Han så jo som den dataingeniøren liksom som trener litt i helgen og sånn snilt utseende og utrolig stille, rolig fyr. Ja, ja. Det var litt underlig, men utrolig hyggelig type da. Ja, men så er det ofte med kanskje prosjektøver generelt sett at... At de er veldig lungene. Det er vanlige mennesker i alle dess forskjellige former og farger liksom. Stikker man ned på Frontline Academy så finner du alt, alle yrkesgrupper du kan tenke deg. Jeg blir selv forvånet, når jeg hører hva folk driver med, jeg hadde ingen anelse om det. virkelig alle typer finnes der, så og det er det ofte, man kanskje har en bilde av hvordan en fighter skal være, og kanskje det har vært sånn tidligere også, men jeg tror i dagens samfunn så er det liksom alle kan være en kamerfighter, så du aner ikke hvem som er den farlige mannen på gata. Jeg har en kompis som begynte med MMA for jeg vet ikke, to eller tre år siden allerede, og Å holde på som en hobby, som skal vi si, aktiv hobby da. Og han kom jo inn i et miljø hvor mange hadde litt sånn kampsport bakgrunn og sånne ting også, men de var veldig nysgjerrig på hva en travel finansfyr gjorde inni der. Det slo ham med en gang hvor utrolig bra miljøet det var, og så på en måte de verste var med de forskjellige fighterene, hva de drev med og hvor samholdet var da. Så det var på en måte nesten halve opplevelsen av å joine et sånt en kampsport- kampskålgym, det var utrolig godt miljø, og liksom... Det mange tror jeg går seg fast i nå på trening, er at de gjør veldig mye kjedelige ting. De løper seg lei i skogen, går på langrenn, trener styrke uten mål og mening, og bare gjør det motoriske. Men det som er med kampsport, til alle som er nysgjerrig på det, så tror jeg det... Jeg skulle gjerne tenkt meg å begynne med det selv også. Det hadde ikke vært fotball og mye annet mor og familie og sånt, men... Men det virker som du får allsidig styrke, og du får stima ut, for å si det mildt. Ikke det er ganske godt oppsann? Det synes jeg. Det er veldig god allround-trening, og senere er det veldig utfordrende også. Det er noe veldig spesielt å... kjenne på det, du blir ganske ydmyk også, ikke sant? Ja, og få juling. Du blir ikke bare dribblet forbi med bollen, uten det er noen som faktisk fysisk liksom har full kontroll på deg. Og det kan være, det er en ganske spesiell greie, altså man blir ganske ydmyk av det, og det konstante liksom det her problemløsningen, det er ja, det er stimulerende da og som du sier, veldig godt godt miljø også så jeg anbefaler Kansport til alle veldig mange tror liksom at jeg kan ikke begynne med Kansport, det er for gammel men det er ikke noe annet der, vi har folk i alle åldersgrupper Og mange tenker kanskje at «Nei, men jeg skal trene. Jeg skal trene med å forme først, før jeg begynner med kantsport». Og det driver de med. Det blir i form av å holde på med kantsport, liksom. Det kommer ikke hjelpe deg en dritt, liksom. Du kommer bli så sliten, selv om du har trent masse gym og løping, hva du har holdt på med. Du må drive på med kantsport for å orke å holde på med kantsport. Og det med ydmygheten er interessant, da. Og det er også faktisk det med en sport som også krever mye disiplin, spesielt hvis du er en yngre utøver. Og det er jo... mange barn og unge som også driver med det her, og det er jo sikkert mange som vil tenke sånn, oi, det er ikke det litt voldsomt å sende et barn på 7, 8, 9, 10 år på sånn, jeg vet ikke om man kaller kampsporttrening om det heter noe annet når de er yngre, men det er jo mange som sier det, og så er det en utrolig bra øvelse for barna da. Ja, det tror jeg virkelig, og det er å lære seg liksom å jobbe med hverandre, selv om det er en individuell sport, så jobber man jo med hverandre, trener med hverandre, på hverandre, Man må beherske seg, man må ha tillit til hverandre. Og igjen, det er ydmygheten. Det finnes alltid noen som er bedre enn deg. Og så tror jeg også at normalisering av dette som noen kan se som voldelig, når du har det... inn til deg veldig ofte så kan du føle kanskje noen tror det er lettere til hans å bruke det da kanskje det er det folk order seg om å sette et kandsport eller barnet kandsport men jeg tror generelt at det er motsatt jeg føler at man blir veldig behersket av kandsport og du får også en sånn selvsikkerhet, ikke sant? Du vet at, ja, men jeg liksom sitter på noe som kanskje ikke den andre personen sitter på. Det at jeg føler ikke meg truet på samme måte hvis det oppstår en konflikt eller så. Jeg tror at det samme med barn, liksom, at du får en liten sånn, ja, et godt selvfølgelse og at det gjør deg mer beherska. Og det er det er prisen med alle andre saker, at det et barn vet at man får et lov å skade andre og sånn, og sier du til dem det så er det her ting du lærer her du kan ikke bruke det på andre og sånn, at det kommer et ansvar med det da så tror jeg at de fleste barn, de skjønner det og Så jeg ser ikke noen problemer med å la barna drive på vikansport. Jeg er helt sikker på at jeg kommer å la mine barn holde på med det også. Så kan man jo så klart utvikle det da. Vil du at din barn skal bli profesjonelt, fighte eller gjøre ham bli eldre, og gå for kontaktsmatcher og få slag mot huvudet, og de tingene der. Det er kanskje en annen greie da. Er du bekymret for det, eller? Nei. Jeg har ikke barn, men jeg har tenkt tanker. Hvordan steller jeg meg til det? Jeg tenkte på ditt eget hodet, egentlig. Mitt hodet? Nei, det er et valg som jeg har gjort, å holde på med det her. Jeg føler at det er så mange andre som velger andre typer av livsstil. Jeg driver på med det i hverdag, og en dag kommer jeg kanskje ikke å holde på med det på samme nivå lenger. Men i noen år kommer det kanskje å slite litt på kroppen min. Ja. og forhåpentligvis går det bra, og så går det videre sånn da, men jeg vet at det med selve er en risiko, men det føler jeg at man gjør med mange andre ting, dels andre hobbyer, ikke sant? Om man liker å kjøre en motorcykel, så er det ikke så beskyttet som det er inne i en bil, ikke sant? Man kan dra paralleller på mange måter, eller andre idretter, kanskje Folk som drikker litt mye på helgene går ut, ikke sant? Det fleste... Cashalls som driver og holder på fotballfighting og sånt. Ja, ikke sant? Så det finnes mange andre ting som også involverer risiko. Så... Det er klart at jeg håper jeg klarer meg unna de verste skadene, men samtidig så vet jeg at det er en del av gamet. Og det er det som kanskje, at det går tøft for seg, og det som gjør at jeg liker det og synes det er spennende. Det er jo den viljeten til å ta den. Det er jo en direkte risiko også, at du kan jo slite med... for hjerneproblemet når du blir eldre, som resultat av sporten. Men det er jo en diskusjon og mye forskning, og nå har de satt i gang store forskningsprosjekter rundt dette i veldig mange forskjellige idretter, altså amerikansk fotball, altså hva skal jeg kalle det? Vanlig fotball. Vanlig fotball, ja. Og fotballspiller i Norge også, som begynner å... komme historier om at de begynner å se resultater av å spille fotball i veldig mange år og hedde av veldig mye fotball og at det kan være en sammenheng mellom det og at man møter en ganske tøff alderdom med senilitet og beglemsk og sånne ting. Det blir veldig interessant å se hva som kommer ut av det etterhvert, om det faktisk blir så strengt at noen sporter blir forbudt og sånne ting. Men jeg kan jo skjønne at når det kommer til boksing, kampsport, så er det sånn at du setter alt hit hele din helse på spill da som gjør liksom også kampsport så fantastisk spesielt MMA synes jeg da og jeg er ikke noen som har følt med på boxing bryting whatsoever men ved en gang jeg liksom første gang jeg sa warrior faktisk da ble jeg suget inn i denne MMA den filmen og da var det liksom bare sånn fy faen dette her er så jævlig rått og kan liksom ingenting om det men det var sånn det var fascinerte meg da den Den animalske vognen da? Den fantastisk vogn har vært med meg siden jeg var liten. Ja, du har det. Det er veldig vanskelig å si, hvorfor liker du det? Hva er det for gøy med å slåss? Men jeg var liten, og jeg husker jeg så min pappa, han hadde en kompis som drev med judo, og så fikk pappa lov å kaste han, og da tykte jeg, shit, det der var kult. Så fikk jeg syn på kantsportsfilmer og sånt, og så synes jeg bare det der at... Det var så kult. Det var liksom en fascinasjon, og jeg har bare fastnet for det, og digget det, og har aldri liksom, eller nå på senere år, kanskje man har reflektert over det, men da var det bare fett å se på, og Så ble jeg interessert av kampsport, og lurte på hvilken er den beste kampsporten. Det spørsmålet var alltid med meg når jeg vokste opp, og jeg prøvde å skjønne det. Og så skjønte jeg at det finnes en idrett som grunner det på at man ville finne ut av akkurat det spørsmålet. Da skjønte jeg at dette er min greie. Og det er bra timing da. Du husker jo at UFC er når det startet opp. Det var jo noe helt annet enn det sirkuset er nå. Ja, absolutt. Og da er det klart at det var jeg likevel... Det var veldig mye ulikheter, men også likevel grunnkonseptet å finne ut hvem som var best, og med flest mulige tilåtende tekniker. Det er fortsatt der, og det har lett sporten til å være i i dag. Sen så har man lagt til litt litt regler og sånt for å gjøre det litt mer spiselig og litt mindre... Hvilke regler er det nå som er lagt de siste årene? Nei, det var i begynnelsen endret ganske fort. Man får ikke slå i skrittet, ikke lengs ryggsøylen, ikke pirke øynene. Kan man nikke hverandre? Nei, i begynnelsen kunne du det. Ja, ikke sant? Ja. Så det er noen sånne ting som de har tatt bort. Men i store gjeld så får man gjøre det meste, og det er det som må til før man skal finne ut av hvem er den beste kampsportsetøveren, når man får lov å bruke flest mulig mengde teknikker. Slåss du mye som liten da? Var det mye slåsskamper da? Ja og nei, kan man si. Det som er at Jeg kjønte veldig tidlig, allerede som barn så var jeg ganske god på å slåss. Vi slo seg mye, jeg og min søsken, vi var kanskje sportsintenserte og vi lekte mye hjemme. Hva søsken har du da? Jeg har fem søsken. Jeg har en lillebror, en lille søster, nei jeg har to lillebrødre, en lille søster, en store søster og en storebror. Så jeg har en god del søsken, og da blir det mye krangelig, mye slossing hjemme. Og når jeg vel liksom hamner i noen sånne konflikter, det skjer jo når man er liten i fylket, Jeg vet ikke, første gang man hamner i krangen, da er du seks år gammel, ikke sant? Og så merkte jeg liksom, det var jeg god på, ikke sant? Og så neste gang det hamner i en sånn greie, ja, men der vant jeg igjen, og igjen, og igjen. Og så ble det bare liksom under min... Og så begynte jeg med bryting da jeg var ni år. På skolen og sånn da? Det er litt det da. Jeg var kanskje ikke... Jeg var liksom aldri en sånn som... Jeg var ingen bølle, liksom, som gikk og kranglet med folk og prøvde å få i gang slåsskamper. Men... Du havna i det hele tiden? Hvis noen liksom... Hvis noen var den som ville ha en slåsskamp, da var jeg gjerne der og gav den liksom... Jeg er med på det, liksom. Så jeg har aldri bakket urslåskamper. Jeg har aldri prøvd å gå bort fra dem eller sånt under oppveksten min. Så på så vis har jeg sikkert hamnet litt flere enn de fleste. Og så var fysikken din da du var barn? Var du tynn? veldig tynn og den er ren terjer ja men jeg har alltid hatt liksom feeling for det der og alt var bra for å få folk ned i bakken og så der så det er noe som har vært med meg det funket allerede i tidlig ålder så fikk jeg til det hvis jeg trengte det Jeg tenkte å hoppe litt tilbake til, notert med et par ting, for vi går jo så fort frem her at det er masse gøy å snakke om. Jeg tenkte på når du gjorde... kuldegreiene dine. Jeg må bare høre om du kjenner til Wim Hof. Ja, du gjør det, ja. Jeg har kjørt Wim Hof pusteknikken i helgen, faktisk. Du gjør det, ja? Jeg gjør det foran hver episode her. Så jeg gjør det her i den der blå stolen her, så det er litt Wim Hof før hver episode. Det er jævlig deilig. Ja, det er akkurat det. Wim Hof er litt en sånn en gråzone, synes jeg, liksom at Hvordan da? Når folk spør hvorfor gjør du Wim Hof, eller hvorfor skal jeg gjøre Wim Hof, da føler jeg at det finnes ikke nok ting til å bakke det for å fortelle dem at derfor skal jeg gjøre det. Det er sunt for deg, eller noe sånt. Der er jeg ikke helt ennå, selv om jeg synes at det han har fått til, resultatene på den forskningen han har fått til, han har gjort litt forskning og sånn også, det er helt fantastisk. Men det er sånn at... det skal mer til for du liksom konkret kan si til folk derfor skal du gjøre det her hver dag og jeg gjør det ikke hver dag men når jeg gjør det Det er veldig digg etterpå. Du føler at det er veldig digg. Noen ganger kan jeg gjøre det før jeg skal legge meg og sove, for jeg blir veldig avslappet. Noen ganger kan jeg gjøre det motsatt, for noen ganger kan det bli utrolig klar i hodet av deg. Du får en veldig deilig følelse i hodet. Så jeg har brukt det litt sånn forskjellig, og jeg har også vært på et sånt seminar, det var ikke Wim Hof selv, men en av lærjungen hans. Det er mange av de, det er helt sykt, den Wim Hof-skolen, den er svær, det er et business. Det var gøy, jeg var i en kjellerlokal i Stockholm, så var det en sånn to meter høy hollender, med sånn langt Jesus-skjegg og hippieklær. Han drang i samer. Han satt der med meditativ stilling og fortalte oss om den her mektige pusteteknikken. Og lå vi der i ring og pustet i gruppe. Jeg kan si at den opplevelsen jeg hadde der da, den var halvsynogeen. Det var ganske sykt. Vi lå der og pustet skikkelig i en time i strekken. Vi hadde vel noen pauser noen omganger, men det ble mange runder. Og Jeg husker ikke om det var jeg som hadde kjørt 8 runder på raken. Men Vim Hof-metoden, det er jo tre ting, eller to ting, at du har 30 hyperventileringer, sånn hardt inn, og så rolig ut, ikke alle luften ut, og så gjør du det 30 ganger. Så du bare slipper den. Og så skal du holde pusten uten å lufte i lungene. Helst skal du begynne med diafragmatisk, ut med magen, og opp i brystet, så det går som en bølge, og så bare slipper du ut, og så jobber man så. Ja, 30 ganger, og så er det på siste utslippet. Et av, ja, hvor lenge du kan holde pusten, kanskje en til to minutter eller noe sånt, uten luft i lungene, eller uten å ta et dypt andre pust da, og så suger du inn ordentlig dypt pust, holder det 15 sekunder cirka, ja, Jeg liker å legge litt trykk da, men man må få være litt forsiktig for noen ganger besvinner jeg. I hvert fall i hvert fall om du har flere runder og frakene. Og så slipper du, og så begynner du på. Det er en runde da. Ja, eksakt. Jo, og da lå jeg der, og etter åtte runder... Så, ja, og da, og jeg skal si til folk at det må en innsats til for å liksom, altså det er litt tøft mentalt å jobbe med pusten på den måten der, det er vanskelig å si hva det er, men man må liksom anstrenges litt da. Men der, når vi var på det seminaret, så kom jeg inn i sånn jævla flow, altså. Det var liksom bare, jeg følte bare pusten bare gikk, og jeg kjente meg som en maskin, og... Det var så magisk stemning der nede. Jeg kommer ihåg at jeg lå uten pute, så man hadde fått frie andingsveier. Så lå jeg med beina mine sammen, med føttene sammen. Når jeg var klar der, og jeg er veldig stiv, jeg er ikke myker i hele tatt, men beina mine sank ned. Jeg kjente meg mykere og mer avslappet. enn jeg har gjort i hele mitt liv. Og jeg følte at, dette kommer å høres helt sykt ut, men dere får prøve det. Jeg følte at jeg fløy, sånn 40 centimeter overfor bakken. Altså jeg liksom ikke hadde kontakt med bakken helt tatt. Selvfølgelig hadde jeg det, men det var sånn det føltes for meg da, når jeg ligger der og blunder. Og hallucinasjoner fra en annen verden, det var regnbunns alle verger for de øynene mine. Og... Det var en helt syk følelse. Det var så digg at jeg ønsket det. Jeg bare, faen, jeg vil aldri gå herifrån just nå. Snill, stopp, ikke han hippie Jesus. Låt oss bare ligge her kvar. Så jeg tror faktisk at det er den mest avslappende stunden jeg har hatt i hele livet. Det var helt sinnssykt. Så... Jeg har hatt noen veldig, veldig fine opplevelser med Wim Hof-metoden, og jeg tenker jeg skal utforske litt mer. Det er gøy, jeg liker sånne ting. Det er veldig spennende, og spesielt når du føler effekt med en gang. Det er liksom ikke sånn... kryoterapi som jeg gjør da den føler jeg også effekt med en gang det føler meg liksom det er digg på en gang og jeg får liksom en liten sånn endorfinrøsj ikke sant man blir litt glad og sånn sånne ting som man får direkte effekt ut av det er fett Så det finnes jo andre ting som man kan gjøre liksom, kanskje det er bra, kanskje vi kan gjøre noen prosent her og der, men man føler egentlig ingen forskjell, ikke sant? Men man håper på at det kanskje gjør en forskjell. Men disse tingene her så er det sånn, åh, det skjer noe liksom. Det er akkurat som med fasting også, du skal drive sånn folksperium, hvorfor gjør du det? Så er det sånn, jeg har aldri grunnet ut at man gjør det her ennå. Det er litt sånn med Wim Hof også, så er det sånn metoden, og vi har snakket om det i podcasten her før, og det er et par kompiser som har prøvd å begynne med det, og synes det er interessant, og det er sånn, man kan legge frem alt det Wim Hof sier, og all den forskningen, og på en måte alle, altså merittene hans, han har fått 70 ringer til å gå opp Kilimanjaro på rekordtid, og så videre, det er jo Men det er jo sånn, i bunn og grunn, det er bare å prøve det ut på seg selv, se hvordan det fungerer, merker du noen forskjell, får du noen sensasjoner, hvordan fungerer det på deg, og eksperimentere med sin egen kropp, det er jo hele bottom line, og det spennende synes jeg da, er å sitte og forklare forklare alt hva får du ut av det jeg vet ikke, jeg kan ikke forklare alt, hva som skjer i kroppen, vet jeg faen jeg men det er liksom, før podcasten her når jeg sitter og gjør pusteknikk og sånn jeg føler meg bare ekstremt avstappet når jeg går og henter gjester, for jeg er liksom hektisk før episoden da alt skal settes på utstyr, kjøpe en ting komme seg for jobb, og så videre det er veldig bra stress relief det er det, det er kjempebra En bra måte å kurere fyllesyke på er jo med Wim Hof-metoden. Jeg har ingen erfaringer. Jeg har ikke vært fyllesyk på ni år. Så deilig. Jeg har ikke vært full på ni år heller. Men savner du det egentlig? Nei, det gjør jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Nei. Det er jeg faktisk ikke. Og det, jeg kan si, i mine tenner og sånn, så drakk jeg veldig, veldig, veldig mye. Og har fått smaket nok av det der liksom søvjet hva det innebærer. Jeg kan si at de ledde veldig sjeldent til noe godt. Og mange ganger prøver de å lure seg selv at man skal ha så gøy og sånn, men Men det var aldri, det er ikke min greie. Jeg tror at selv når jeg er klar med karrieren, så kommer jeg nok ikke å drikke meg i fullen særlig ofte. Derimot kan det hende at jeg tar med to ølene som jeg tar hver tredje måned, de kanskje jeg tar hver dag. Men jeg tror ikke, jeg kan liksom gå rundt og prøve å være beruset da. Hvis du skal gjøre det, så må du huske å gjøre Wim Hof-metoden alle tre ledd. Men nå må du hjelpe meg litt her. Jeg har gjort det et par ganger etter at jeg lærte om det Wim Hof-greien og eksperimenterte med det. Så prøvde jeg det. For det sto om han sa det selv, om det var en nettside, så sa han at du prøvde det på fyllesyke. Det funker jævlig bra. Så var jeg fyllesykende og prøvde. Men det kjentes som mot. Altså Wim Hof, det kjentes liksom som helse og sånn. Så er det ikke sant? og så bare, nei faen skal du bota fyllesyken, skal du faen meg ta den fyllesyken, kjenne høy jævlig det kjennes, så du kjenner at du aldri skal gjøre det igjen det burde man egentlig gjøre vi må få elske øl han elsker øl og pasta det er hans lidenskaper som sa Joe Rogan men det er hvis du kjører pusteknikken da Og så er jo da triks nummer to, den kalde dusjen. Først en varm dusj, varme seg godt opp, og så da... Ja, så gjør du varm først? Han dusjer varmt først, ja. Ikke rett? Ja, det er i hvert fall den der... Ja, han står ute i hagen sin. Han har dusj i hagen sin, i en tre han har montert opp, sånn utendørs dusj. Og da kjører han først varmt. Ganske sikkert på han å gjøre det. Om det på en måte er den beste metoden, vet jeg faen jeg. Men så går han over til kaldt. Og så går han over til kaldt, og jeg vet ikke om det er 30 sekunder eller litt minutter, eller hvor så lenge du orker. Men jeg pleier å kjøre cirka et minutt, telle til 60. Hvis det er jævlig, så teller jeg ekstra fort. Ja. Og det funker så jævlig bra. Du blir ikke kurert fysisk, men du føler deg sykt mye bedre. Ja. Og det der med kalddusjing, det gjør jeg alltid. Hver gang jeg dusjer, et minutt. Det siste er jo dusjen jeg gjør, kanskje. Jeg må ha noen form for kullbehandling hver dag. Om det er kalddusj eller om det er kryoterapi, hva det er. Det er ikke køtt. Det er jeg så avhengig av. Det er det beste som finnes. Men gjør du det motsatt da? Gjør du noen sauna-varme ting? Det er veldig lite. Og grunnen til det er at vi har sauna på klubben vår. Og jeg trener på morgenen der. Og hvis jeg svetter syndssykt mye på første økta, og så hopper jeg inn i saunaen og svetter enda mer, og da blir ikke restitusjonen, væskebalansen, den rekker nesten ikke til neste økt og blir ferdig, og det tar så lang tid. Så hvis jeg helst skulle ha gjort det, skulle jeg ha gjort det på siste økten. Men det blir ikke så mye bastudiosfære som jeg kanskje hadde ønsket. Så Noen ganger går jeg inn fem minutter for å snakke med gutta som sitter i basten. Vi har en liten gruppe med noen som baster. For mange baster i Liten. Baster i Liten? Hvem er det da? Kristian Storstein, Edvin, og så er det Kenneth Jevensen fra Drammen. Når man er i byen, er han også med i bast i Liten. Dykker han opp der også. Gutt av boys, altså. Det er jo som en god stemning, det. Ja. Men, hva skulle jeg si her med, ja det glemte jeg litt ut, men med Wim Hof, ja. Jo, har du hørt den Wim Hof-episoden da han var hos Joe Rogan? Ja. Den første episoden. Jo da. Det er jo jævlig bra. Jeg skal ta link i kommentarfeltet til dere som hører på. Hvis du er litt nysgjerrig på det vi har snakket om nå med Wim Hof og sånn, så er den YouTube-episoden med Joe Rogan kanskje den beste stedet å starte. Å høre seg på hva han har gjort og hva det går ut på. Ja. Veldig interessant. Den er bra, men så skal jeg si det er sånn, altså jeg fører, Wim Hof han er veldig, veldig åpen for forskning og alle disse greiene her, men det er litt sånn vanskelig for at han legger gjerne på sine personlige åsikter også i samtalene, så iblant så kan det sikkert være litt sånn vanskelig For at han sier visse ting, for visse ting da har han fått forskningsbelegg på, og så sier han visse ting som han mener at det gjør, som han kanskje ikke har fått forsket på så mye ennå. Og da er det sånn at det er veldig lett at man sluker alt hva han har å si da. Og det er derfor jeg er litt sånn forsiktig med at... Å proklamere det, ja. Ja, precis. Gjør det virkelig kroppen din veldig, veldig basisk, og litt sånne her saker som er litt sånn, ja, jeg vet ikke helt hvor mye, men... noen ting, men han har mye rarere uttrykk han har det litt sånn «don't let me be right on» Det er det så. Men han er rå igjen, og jeg prøvde folkens, men ligg ned når jeg prøvde, ikke prøvde i et badekar, som han pleier å si, så jeg vil ikke drepe noen. Da drukter du for meg. Ja, da drukter jeg meg. Og som sagt, jeg har besvimt, så det kan skje, så ligg ned og kos deg. Men hva er det lengste du har greid å holde pusten på, sånn vanlig Wim Hof-metode? Fire minutter, og sånt. Fire minutter, ja. Da gjør du det regelmessig. Du må kjøre igjennom fire-fem runder av det der. Og som regel så klarer du å holde det bedre jo lenger du holder det. Men da gjør jeg det ikke med tomme lunge, da fyller jeg. Du fyller det, ja. Jeg har gjort ganske mye, men nå er jeg selvfølgelig ned ut av det, og så gjør jeg det litt innemellom, men jeg hadde en god... kontinuitetet det, så var jeg tror jeg greide akkurat å bikke tre minutter og noen sekunder med tomme lunger. Det har jeg ikke greid igjen da. Og jeg føler at det er så psykisk at så lenge jeg greier å ikke tenke på noen ting, og bare tenke på noe vakkert og fint, så kan jeg ligge der i evigheter. Men en gang jeg begynner å tenke på å få litt sånn angst at jeg er under vann, at jeg skal grue meg til noe, at kanskje gjesten står utenfor podcaststudio og her og sånt, og da bare sånn det er sånn Da kan jeg holde liksom 30-40 sekunder, så får jeg helt panikk. Ja, og det der, når panikken begynner, jeg begynner i hvert fall med sånn spill i hodet mitt, så jeg prøver å lure meg selv, at jeg synes ok, ikke tenk på pusten. Og så prøver jeg å tenke på noe annet, og så begynner jeg å telle, teller for 100, 100, 9, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 51, 52, 52, 53, 52, 53, 53, 54, 55, 56, 57, 57, 58, 58, 59, 51, 52, 52, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, 53, Det der synes jeg er vanskelig, altså. Ja, nei, det er egentlig bare det der. Hva slapper du deg om? Ja, helst slappe av og ikke tenke på noe. Men det er jo ganske vanskelig. Men hvis det begynner å komme, ikke tenk på at du må puste, uten å prøve å tenke på alle andre ting. Det som er liksom det, det som man begynner å rynke litt på nesa for alle sånne leger og sånt, folk som er veldig... medisinorienterte da, altså han sier på mediket at når du ligger og holder pusten så skal du tenke på de stedene i kroppen hvor du gjør litt vondt så skal kroppen hile seg selv og der tenker jeg sånn, det er den delen av liksom sånn, ok, er det det er den som han ikke har bevist enda så jeg tenker sånn, jeg har alltid hatt problemer med knærne og sånn, ok "Er det nå jeg skal fikse kneet?" Og tenke på kneet og få noen gode blodstrømmer ned der. Wim Hof er jo ganske overbevist om at han antagelig kan kurere i kreft med dette, mens kanskje ikke alle andre er like overbeviste om. Det er sånn at han oppnår fantastiske ting med denne pusteteknikken, og han føler at det ikke finnes grenser for hva han kan gjøre med den. Mens jeg tror selvfølgelig at det finnes grenser. men hvor det omgår og sånn, det vet man kanskje ikke helt ennå. Jeg skjønner ikke hvorfor man drar opp det, sånn der kreftkureringen i flere ting, med fasting også, snakker vi ofte sånn, og en gang man kommer opp med litt sånn, det kan hende at det faktisk kan kurere kreft, jeg tenker sånn, ok, men kjør det forskningssporet der litt på siden, undergrunn, og bare til å ha noen faste gode data, ikke liksom snakke, ikke bring det inn i samtalen. Ja, det gjør det. Og det blir så utrolig stor falløyde, for hvis det viser seg ikke stemme, men alt det andre på en måte har gode effekter, så blir alle bare sånn, er det bare bullshit? Og alle som driver med det er bare sånn kvaksalver. Ja, nettopp. Og det finnes jo ikke annet enn at folk som tenker at det er Wim Hofi, bare tull, ikke sant? Men det er litt sånn, ja, plutselig så... Det jeg kan garantere er at du kan holde pusten lenger hvis du prøver det en gang. Det er det minste som du kommer til å kjenne hvertfall. Og du tåler kalddushing og kulper? Ja, du gjør det før du går inn i... Dusjen? Ja. Eller pleier du å puste mens du er i dusjen? Nei, jeg gjør det før. Jeg gjør det på sofaen, eller gjør høyeste meddribende hjelpe av morgenen. Men jeg hadde en uke hvor jeg sto opp litt før barna, og så gjorde det på sofaen, og så tok jeg dusjen. Ja. Jeg har ikke vært så flink til å kommunere på en måte, jeg kjører bak alle dusjene, og av og til kjører jeg pusteteknikken på en måte. Jeg har ikke helt samkjørt det. Det er fordi jeg ikke har funnet informasjonen heller. Hvor sier alfaden at vi skal gjøre det her? Jeg har hans app og allting, men jeg prøver å... Han jobber jo med forskjellige MMA-utdavere på det greiene der, har du hørt det? Ja, jeg har hørt det, at det visste som å ha tatt hjelp av han. Den delen synes jeg er veldig interessant, at kan hjelpe til prestasjon nå, ikke sant? Og dels, ok greit hvis det funker liksom, at du blir kanskje mer fokusert og psykisk og sånn da, men hvis det virkelig kan hjelpe fysisk, det er jo veldig, veldig fett da. Og han mener jo der også liksom, han sier noen sånne helt syke ting, at han kan gjøre hur många push-ups som helst hvis han gjør det, og jeg vet ikke hva faen. Og det er klart at kan man... teste ut det da, og prøve liksom, ok, hva er min maks push-up nå da? Og sen så prøver man faktisk å gjøre Wim Hof-metoden, og ser liksom, legger du til 20 stykken da, ok greit, jeg skal faen gjøre det før hver kamp. Ja, men var det ikke det, han snakket ikke om det i den podcasten, at det var, han sa bare sånn, ja det er masse folk som driver med Wim Hof-metoden, sa han Wim Hof. som da holder pusten og tar sånn som 70-80-90 pushups og han er jo bare hæ? Hva er det dummeste jeg har hørt? Og så ser vi en YouTube video og da er han bare å fy faen det er jo helt sjukt altså uten å puste og uten luft i lungene det er jo helt... Og det har jo faktisk blitt litt ikke bare med William Hoff det vet jeg at andre Og jeg har ikke helt lest på om den typen trening, men jeg har sett at det blir mer og mer populært å gjøre en viss type av trening når du holder pusten, eller blåser ut pusten, og så jobber du, og så puster du, og sånn da. Så det er litt interessant at det begynner faktisk til og med å bli litt mainstream nå. Mm. Han har jo alt å vinne på å jobbe med de youtuberne, og om det funker eller ikke på en måte, men han kommer med navnet inn i Hollywood og i USA og i kampsport og sånt. Han er jo en ganske god markedsfører. Ja, absolutt. Jo, Joe Rogan driver med det selv også faktisk, før han gjør stand-up show. Jeg tror det er faktisk folk som driver med sceneting eller prestasjonsbaserte ting, om det er business eller sport, så tror jeg det er verdt å sjekke ut. Om det funker for deg, så bør man jo bare fortsette med det. Ja, absolutt. Det synes jeg. Jeg skal ikke være redd for å prøve nye ting. Det finnes ikke gikk jeg. Og så før det igjen, det var jo et bra punkt midt, da hopper vi tilbake igjen, og da snakker vi om vekt, husker du det? Ja. Og det er jo et litt sånn spennende felt som også diskuteres veldig mye om, som kanskje ikke folk flest er så opplyst om, eller vet hva det går i. Som du sa, du sa vel i sted at når det er kampuke, så spiser du litt mindre, eller at du prøver å tilpasse vekten. For din egen del, for å forklare det til de som hører på, så er det da Skal man ned på et visst vektnivå? Er det et grensenivå for den klassen du er i? Jeg går i mellomvekstdivisjonen. Det betyr at du får ikke veie mer enn 83,9 kilo, pluss at man har en pound-divisjon. Weight allowance, det innebærer at hvis din vekt som du prøver på kanskje veier litt feil, så skal det finnes litt margin. Så det blir vel typ 400 gram til 84,3. Så det får man ikke veie mer enn på innvegingsdagen, som er dagen før kamp. Vanligvis går jeg rundt på 90 kilo, og så går jeg ned til 84. Dagen etter så går det opp i vekt igjen. Hvordan gjør du det? Det gjør jeg gjennom at... Nå skal jeg si at jeg anbefaler ikke folk nødvendigvis å gjøre akkurat som jeg gjør det. Det finnes en god del bra metoder der ute, og dette er bare det som fungerer for meg. Min er veldig forenklet, kan man si. Siste uken så... spiser jeg litt mindre karbohydrater. Jo nærmere innvegningsavgangen jeg kommer, desto mer av karbohydratene kutter jeg ut. Jeg kutter også ut salt, og så drikker jeg litt mer vann enn vanlig. Karbohydrater har glikogendepåer i kroppen, og det binder vetsker. Så når du gjør det med karbohydrater, så tapper du ganske mye vekt. Sen tømmer du også på magen, du prøver ikke å spise så mye, så da har du heller ikke maten i magen som veier så mye. Og sen sitter du igjen med litt... Men Men for diskusjonen rundt det her, er det at alle har teknikk, folk veier egentlig noe, og så går alle ned på vekta. Helt riktig. Hva tenker du om det? I og med at man har disse ritualene her, og at alle gjør det samme. Det er jo best at man kan undvike det, men akkurat nå, frem til nå i hvert fall, har det vært litt vanskelig, for ... Det er jo sånn at hvis jeg ikke gjør det, så kommer jeg til å gå igjen i klasseøver. Det gjør folk det, og det innebærer at på kampdagen så kommer de kunne veie 10 kilo mer enn meg, og det innebærer at de kan være på 10 kilo mer muskelmasse enn meg. Og da blir det litt tøffere. Så derfor har det blitt en sånn vekkuttingkultur i MMA da. I Asien så har de prøvd å få dem bort gjennom å gjøre hydreringstester. Det innebærer at du skal da ikke gå ned mer. Du får liksom ikke dehydrere deg da. For der har det vært noen dødsfall og sånt. Det er jo veldig farlig å kutte med i vekt. Og det dreier seg. Så da prøver man å få bort det gjennom å gjøre sånne tester. Og jeg er ikke helt sikker på hvor bra det går, eller hvor lett det er å gjøre disse testene. Men de som går der virker som at de er fornøyde og at det har funket ganske bra hvertfall. Så det kan hende at det er en trend som kommer til å sprike seg. Har du fått noen voldsomme reaksjoner av kroppen din av å ha gjort det? Altså du merket bare sånn, oi. Altså i starten, før så kunne jeg ikke gjøre det. Altså jeg var dårlig på det helt enkelt. Jeg spiste feil ting, og jeg spiste feil ting før, og jeg spiste feil ting etter innværingen. Og da hadde jeg kanskje begynt denne vektkuttet alt for lang tid på forkant. Ja Men den informasjonen finnes der ute, så det er ikke så vanskelig for dagens utøvere. Når jeg begynte, var det ikke alls like mange som hadde peiling på hvitkutt som nå. Er det en jobb du gjør helt 100% selv, eller har du følger sammen med treneren din og diskuterer det? Nei, jeg gjør det helt selv. Basert på ting jeg har reist og egne erfaringer. Det finnes de fleste som er veldig flinke på vektkutt. De foretrykker at man gjør det på en annen måte. Men jeg har prøvd å litt forskjelligere. Hva er det for noe? Hva gjør du på totene? Man gjør noe som heter waterloading. Det innebærer at du... Inntal myesalt og myevann under en periode. og sen så kutter du ut saltet og det skal liksom den her, da skjer det noen ting jeg husker ikke helt, men det har med sånne her hormoner som holder i væske og sånne så du begynner med mye salt og enorma mengder vann faktisk altså det er ikke sånn at det er på intravenøst nivå liksom, altså alt går gjennom ja, intravenøst er forbudt i UFC men før så gjorde alle det som rehydring da, intravenøst men nei, så du bare drikker sinnssyke mengder vann mye salt, og så kutter du ut saltet, og så skyller du ut det. Det kalles for waterloading. Det liker ikke jeg å gjøre. Jeg føler meg helt jævlig når jeg drikker så mye vann. Så det har jeg sluttet med. Jeg drikker ganske mye, litt mer enn vanlig, og så kutter jeg ut saltet med en gang, i stedet for å øke saltet fra begynnelsen, og så waterloade med mye vann. Så det er litt det som er forskjellen på midtvegskutt og de fleste andre. Alle bruker det her at man kutter ut karbohydrater og sånn. Så det er standard. Ikke sant? Ja. Og hva er de drøyeste vektkuttene som man hører om? Jeg er ikke noen stor vektkutte, men jeg har jo vært med folk som tar 10 kilo på ett døgn. På ett døgn? Ja, og går opp 10 kilo til døgnet sitt. Det er jo helt sinnssykt. For å påkjenne på kroppen at man faktisk teknisk sett også får det til. Ja, det er det. Ja, det er ganske sykt. Tenk deg at det er sånn der folk som er litt for opptatt av å dra på byen og sjekke damer eller sjekke gutter for den saks skyld, det er jo å gå ned ti kilo før det er helg. Det kunne jo fort bli en stygg trend, det der. Ja, men det er alldeles... Man går rundt i hverdagen og... Jeg kan si at et vanlig menneske klarer ikke det. Du må være liksom... Du må være... Du må et... En sånn sterk psyke som de fleste toppidrettsutøver må ha, det må til bare for å klare å gjennomføre det. Du føler at du skal døve. Ja, det gjør det. Og det gjør det også om du fortsetter. Alle reflekser i kroppen din sier at dette må du slutte med, og du bare fortsetter likevel. Så når det er sånne store vekk ut, da klarer du som regel ikke alene, du må ha en yttre faktor, noen som er der og pusher deg og tvinger deg gjennom det. En sånn støtte, rett og slett, en sånn emosjonell støtte. Det minner meg om han, en av de, dere har jo så mange trenere at det er feil å si treneren, men en av treneren til Emil, Blake Schaefering, som var inne her på podcasten for 3-4 episoder siden, snakket om, og jeg spurte egentlig bare sånn, hva er det som skiller de beste kampsportutøverne fra vanlige folk da, og kanskje de som så prøver å bli helt oppe på toppen, så sa han, det er en ting som i hvert fall i mitt hodet sa han, og det var jo det at den smertetoleransen til dere aller beste er liksom helt avsindig mye høyere enn, og det er vel sikkert litt det vi snakket om med vektopp og kutt og sånn da. Det ligger mer på selve treningen enn voldet, liksom den smerten som vi tar på en måte gjennom støtene vi tar, det er ikke det verste, uten Hvor vondt det er å gå en kamp fysisk av forslagene, så er det ingenting i gjennomførelse med hvor vondt det er å pushe seg prestasjonskondisjonsmessig det er det som gjør vondt i en kamp. Altså å drive på kampen i et høyt tempo. Å anpuste noe. Det er den biten der det er det tøffe. Selve støtene i seg selv, det er klart de gjør vondt, men får du veldig mye i kroppen eller ekstremt mye i ansiktet så kan det være det, men jeg føler ikke at det er det verste. Og jeg føler heller ikke at Jeg føler at for å bli god så handler det om at du klarer av og igjen da, det handler litt om smertetrøsken, men det handler mer om at du klarer av å gjøre det her hele tiden med en så bra kontinuitet så at du alltid får den her utviklingen og tar det trenden hvor du vil. Der ligger det altså. for at det er helt jævlig å trene hardt og mye og hele tiden ikke sant det er tøft og det er ikke alle som klarer det det er noen som klarer å gjøre det i perioder og da kanskje de blir ok liksom men hvis du gjør det hele tiden og alltid søker den konstante forbedringen og alltid pusher deg så hardt da har du kanskje det som skal til for å komme på den nivåen. Jeg tror det sitter litt sammen der, de forskjellige typene av smerteterskel. Jeg føler at det handler om å klare av å jobbe hardt, mye, lenge og ofte. Er det noen av de motstandere du har hatt nå som du vet, eller som du merker på en måte, har en smerteterskel som bare er helt hinsides? Som bare sånn der, faen, altså... Som har overrasket deg litt? Nei, men derimot så synes jeg at Emil ble jeg ganske imponert av faktisk. Emil Mek, han har en formål at mange ganger jeg verker på trening og sånt når vi kjører Så liksom, kan vi kjøre da? La oss si at vi bryter noe sånt der, og så kjører jeg han hardt, ikke sant? Og jeg merker liksom at han begynner å bli sliten, og så fortsetter jeg, og jeg øker mitt tempo, og øker mitt tempo. Og så merker du liksom at han bare på vilje liksom fortsetter å trykke på, og trykke på, og trykke på, ikke sant? Videre, videre, videre. Mhm. Og det er litt den som... Så han har faktisk vist det mange ganger for meg. Og jeg vet også når han trener kondisjon og sånn, han kan ligge i rød zone helt sinnssykt lenge. Og det gjør så vondt, ikke sant? Så han har faktisk den kapasiteten å pushe når det gjør veldig, veldig, veldig vondt. Av mine motståndere så har jeg... ikke hatt noen sånn jeg hadde min første uvesikkerhjelp mot Scott Eskheim, den var ganske tuff som han ville ikke bort derfra liksom han ville stå og han holdt tempoet med meg hele veien så det var en jævla slitsom kamp sånn ja den ble jeg veldig veldig veldig trøtt av og even han Jakkari som jeg møtte han har også den nivåen altså der han kan bare fortsette å pushe og pushe og pushe og jeg bare vet hvor trøtt han er liksom i tredje runden likevel så kommer det og kommer det og kommer det for han vil vinne da ja så Så ja, det er noen der ute som har den lille ekstra. Når du kom opp på UFC-nivået, hva synes du var, kom det da den ekstra faktoren med publikum og eksponeringen at du, jeg vet ikke, man kan jo sikkert spørre fotballspillere om det samme, når du kommer på en større arena og det er mye folk, så lar du det affisere av det, eller forsvinner det etter ti sekunder liksom? For din del? Nei, ikke det der med publikum og stor arena direkte. Det har ikke gjort noen forskning for meg, uten det er mer den pressen som jeg legger på meg selv i forbindelse med prestasjonen og hvor jeg er og hvor jeg vil. Den ligger der, og den synes jeg er veldig, veldig tøff å hantere. Jeg har blitt bedre på det, men til tider så har det vært... Så jeg har mått utrolig dårlig før jeg skal gå ut i kamper. Fordi liksom at jeg er... Du er kvarm liksom? Nei, altså det... Kaster du opp, eller? Jeg kaster ikke opp, men det har vært sånn at jeg føler... Det har vært så ille at jeg kjenner som om jeg nesten ikke kan stå. Jeg føler at jeg bare vil falle sammen. Det du skal gå ut av er å prestere og fighte når du har en følelse av at du nesten ikke kan stå på beina. Det er ikke gøy, altså. Fy faen, men da... Og det er jo helt fra det liksom, hva heter det når man møter hverandre face to face og liksom tar bilder og sånn? Stare down. Ja, som gjør oss en del av gamet på en måte, for du sa i sted, det kan vi godt ta litt nå, bare sånn der, at det er veldig mye lungene og rolig folk i liksom MMA-verdenen og sikkert også UFC-verdenen, men hvor mye blir man bedt om å For det er mye roller her, og det er nicknames, og det er underholdningen her. Ja, vi blir ikke bedt om så mye, men det er jo litt kultur da, ikke sant? Ikke minst etter at Conor McGregor slog gjennom, så merkte folk at her er det en som tar det til neste nivå. Ja, det er finestilt. Han så ikke den sporten der til noen nyene våre. Ikke sant? Og det inspirerer folk, og folk tenker, ja, men faen, kanskje jeg også skal skaffe meg en image, ikke sant? Så det er mange som prøver på, og vil skape interesse rundt sine kamper, og gjennom å late som at det er disputer, og at det skjer ting som egentlig kanskje ikke skjer. Så det er veldig mye skuespill jeg vil si når det gjelder akkurat det der, og det handler jo om å selge egentlig, og skape interesse. Jeg klarer ikke å slå av det der, jeg sliter med å... Norske-svenske, det er sånn bare... Ja, men det er liksom sånn at det, og jeg synes liksom at respekt er noe fint i sport, ikke minst i kantsport, jeg synes det er fett, man kan slåss og være gode venner både før og etter, og Jeg liker den delen av det. Som regel når jeg har den innstillingen, så er det sjeldent mine motstandere kommer med en annen innstilling. Jeg har ikke hatt noen grudge-matches, det pleier å gå veldig rolig for seg rundt med kampen. Jeg mistenker at folk vil se de der hatoppgjørende. Men jeg synes noen av de vakreste tingene er å se to stykker denkeløse på hverandre i i flere runder, og så kommer den der blodige klemmen etterpå, den der gjensidige respekten. Den er helt sinnssykt, tenkte jeg. Du har stått nesten mot liv og død, og så er det så tette bånd, sportsmessig, i båndet. Det er imponerende, for du må jo bli jævlig forbannet på en andre underveis. Man blir ikke det, faktisk. Respekten ligger i sporten og opplæringen og disiplinen. Ja, og sen så er det bare at... for oss så er det og det er sånn man kan man kan tro at at man blir sint eller sånn på hverandre men det blir det blir ingen det kan jeg bare love 99% av alle kamper så er det ingen som er sint på den andre uten alt handler om at man bare vil vinne den kampen for å nå sitt mål så Altså om noen slår meg eller sparker meg i buret, det er sinne. Det er helt feil ord å anvende. Vi gjør det her hver dag, ikke sant? Hele tiden, hver dag. For oss så er ikke slossing noe som vi... knytter sammen med det som man gjør når man kanskje er yngre eller blant vanlige mennesker, da er jo slossing noe som skjer for at noen er sint på deg, eller for en konfrontasjon, eller emosjonelt. Men for oss så er det en helt vanlig hverdagssak. Og handler kun om denne problemløsningen, om denne konkurransen, om det målet som vi har. Så når jeg slåss, så fort en pipp sekundet og det er over, da er det liksom det er over. Nå har vi gjort det vi har kunnet på en måte. Så ekstremt kjeldent som man blir emersjonell. Det skjer kanskje av og til på grunn av at det her trash-talket det hender jo noen ganger at folk på en måte da, selv om det er for å skapet interesse og sånn da, så kan det hende at folk går litt over grenser og mer personlig påhopp eller familie eller hva det kan være de blander en ting som de ikke syns det kan selvfølgelig skape følelser hos folk og som kanskje blir med inn i kampen men det er kanskje også det de ønsker de som sier sånne ting så det skal man helst ikke bli med på da heller det er litt rart å begynne å snakke om sånne ting hvis du ikke har en veldig stor standing eller mange fans skal bygge opp til jeg ser det blir veldig rart da Vi unner deg et sånt hatoppgjør, men det er vel kanskje ikke så mye av det? Nei, det er sjeldent. Hvis det er det, så er det sånn at de vil selge det. Det finnes egentlig ingen grunn for å hate hverandre, for man kjenner ikke hverandre. Snakker dere aldri sammen? Finnes det noen forumer? Tar dere kontakt med hverandre på mest? Nei, det... Snakker dere sammen? Nei, det... Det er det som er. De fleste begynner å snakke sammen når de skal møtes. Da begynner de kanskje noensinne å dritte om hverandre. I offentligheten? Ja, i offentligheten for å skape buss. Men utover det så møtes vi sjeldent. Men det er klart at er man på Fighter-hotellet under et UCC-standard, da møter man kanskje noen andre og utveksler noen ord. Men det er ikke mer enn det. Nei. Jeg har hørt litt på Joe Rogan sine fight-podder og sånt, og en ting som går igjen ofte er jo det psykologiske spillet, mener han, i den der stare-down og det der trash-talken og sånt. At det er liksom i hans øyne mye sånn at noen takler det ikke, at noen faktisk mister faktisk matchen allerede der. Jeg tror at jeg har mye mindre å si enn hva noen tror. Jeg føler ikke at... Jeg føler at noen ganger, hvis noen kan, som er veldig, veldig flinke på det, Conor McGregor, han kan kanskje komme innanfor hodet på folk. I hans kamper er det veldig mye promotering, ikke sant? Det er ikke det. Vanlige menneskers kamper, det er veldig lite promotering egentlig. Man har noen filmninger, de kommer hit, og så er det over, og så litt på kampbuken. Men hvis vi går en kamp mot han, da kanskje de må spå en torg, ikke sant? mange, og du skal snakke med han mange, og han alltid liksom sier ting til deg, ikke sant? Og alle spør deg, alle journalister spør deg om det her, ikke sant? Og da kanskje det kan gå litt inn på deg, og påvirke litt, men de aller fleste ganger så tror jeg det er null å si egentlig. Og hva gjelder stare-downen, den er bare... Den er nettopp for at fans tror at det der har noe å si Det har ingenting å si Stærland der Jeg har hørt så mange morsomme greier Jeg bare, ser han der Og spesielt etter man har hatt Stærlanden, da skriver alle melding til det Jeg så det, han var redd for deg Eller sånne greier Jeg bare Ingenting å si Han smilte Han blunket Han trengte mest sannsynligvis blunket Han turte ikke å se på deg Men så ser du da Du har en utøver som John Jones Han kaller ned i bakken, han ser ikke på sine motståndere, han er den beste gjennom tiden. Det går ikke å dømme folk for den der stare-downen. Det er veldig interessant det der, fordi det er jo et åpenbart sykt bra grep, sånn PR-messig og promo-messig. og TV-messig. Det er for å få en liten forsmak på en måte på hva som kommer av skallen, ikke sant? Ja, ja, og det gjør jo, altså jeg har jo sittet der selv og sett det greiene her på internett, og da blir jo jeg eksperten. Jeg kan sitte og lese ansiktet til han og han, og da blir jo de som ser på en måte, de kan gjøre sine vurderinger, og alle blir eksperter da, og de tror liksom at de kan, og de får sine teorier. Yes, og det er det som er min mening. Det er morsomt, det er liksom en fotballsupporter, liksom. Ja. Men jeg liker da likevel at vi har Sterlons for min egen del. Så det handler litt om når jeg kommer dit... Det hjelper meg med visualiseringen. Plutselig står jeg der foran motstanderen min som jeg skal fighte dagen etter. Det blir litt realitet. Da har jeg gått der i flere måneder og bare hatt han i hodet mitt. Nå står han foran meg. Kjenner litt på det. Litt håndsvette. Publikum på innvegningen er også. De står og gaper og skriker. Jeg elsker å kjenne på den følelsen litt som dagen før fight. Det er veldig, veldig deilig. Så jeg er veldig glad for at vi har Stairmans. Er det noen av motstanderene som har begynt å skape seg? og liksom prøve seg på den sindige svensken som egentlig bare er der for show i sted, altså bare skal begynne med liksom pann og... To ganger... Det var en av oss, Cesar Ferreira, da jeg møtte han. Han sa, «You're gonna die, man. Do you hear what they're singing? You're gonna die, man.» Da synger Ova Mohair i Brasil, da. Det betyr at du skal dø, ikke sant? Publikum synger det der. Så det sa han til meg. Og så var det Alex Nicholson i Stockholm, da begynte jeg nesten å le. Han bare klikket foran meg, sånn bare... For han heter det Spartan, ikke sant? Så han dro og gode. This is Sparta! Så står han og skriker foran meg. Det der er jævlig u-svenskt, u-norskt. Det er som å si på fylla. Ja, ja, ja. Det der kan du gjøre i USA, men da var jeg tenkt, nei, det her i Stockholm. For da var vi i Stockholm. Det er globalt. Sorry, kompis. Men for det meste så blir det vanskelig for folk. Det første jeg gjør når jeg ser dem på hotellet eller i fight week, så går jeg frem til dem og smilende sier hei til dem og sånn. Etter en sekund blir det ganske tøft for dem å begynne å si slemme ting til meg. Ja, det må jo... Men morsomt da, jeg kan bare høre for meg som publikum, når du ser, når du hører nesten sånn type... Jeg kan se for meg sånn, når du spiller fotball i Bosnia, eller Serbia, eller Kroatia, så får du den der gryta, eller Tyrkia, eller Hellas og sånn, får du den der gryta mot deg. Sånn som det brasilianske tilfellet ditt da, at du ser sånn, noen blir jo påvirket av det der. Det setter jo seg litt tilbake til den der... Det tror jeg at noen blir. Det trykker. Og... og jeg tror også at Brasil, det bygges opp også, ikke sant, i mediene og sånt, og det er litt sånn, ja, det er en greie i maverden, liksom at Brasil, det er det verste stedet for kandidater, ikke sant, og der er alle imot det å si og så, men, jeg var aldri noe redd for det, og jeg har hatt litt motgang i Brasil, men det har definitivt ingenting å gjøre med publikum, jeg har følt meg veldig bra når jeg går ut der egentlig, så, jeg, jeg, jeg takler det veldig godt det der med som sagt stor arena og publikum og sånt for meg så føles det til og med når jeg er der litt surrealistisk du bare ser rundt det er så stort så det er liksom hva skal jeg se på liksom jeg ser bare på buret og så dit skal jeg og der kommer han liksom det andre det er vanskelig for meg å ta inn faktisk Ja, det skjønner jeg altså. Så jeg blir ikke så veldig påvirket av den biten der faktisk. Men tilbake til garderoben da, var det i første matchen du refererte til at du nesten så vidt greide å stå på beina? Nei, det er egentlig før UFC som det begynte. Var det ikke i UFC? Nei, jeg hadde noen sånne i UFC, men det er absolutt, absolutt verste gangene. Det har faktisk vært før. Og det er nettopp på grunn av at jeg fikk en sånn her innsikt, kan du si, som var sånn her at til tross for at jeg er så utrolig godt forberedt nå, og liksom jeg har gjort alt jeg skal, og alt det der liksom, og mest sannsynligvis er jeg til og med bedre enn han skal gå ut mot her. Så jeg kanskje slår han her hundre ganger i ansiktet under medkampen. Så kan det hende at Bare for han treffer meg en gang, så kanskje han vinner kampen. Og det... Når jeg liksom bare tenkte på den tanken der, så kjente jeg bare, det er så jævla vanskelig den der sporten. Å forberede seg godt nok til liksom at få ting på din side da. Det er for mye åpninger liksom i... Det er så mye som kan skje der inne. Det er så vanskelig å lese, og så utrolig vanskelig å vite hva motstånderen kommer med. At han får inn et slag på deg, det er ganske sannsynlig, ikke sant? Og det der var vanskelig for hodet mitt. Å kjenne på at jeg aldri føler seg godt nok forberedt. Springer jeg opp hva jeg gjorde, så kjente jeg bare at hva sprer jeg for? Han kommer på å kunne treffe meg en dag, og da kan det være liksom... Så det hadde jeg litt problemer med å greppe, og spesielt siden jeg følte at denne sporten betyr mer og mer for meg. Det her er min identitet, jeg skal bli, jeg skal ha noenstans med dette, dette er det jeg driver med. Og da følte jeg at kombinasjonen av at det betyr så mye for meg, og at det er så utrolig vanskelig å kontrollere, det følte jeg at det la en sinnssyk press på meg, som jeg hadde vanskelig å takle. Og den følelsen kom, og jeg kjente at jeg bare ville bli av med denne angsten. Og jo mer jeg prøvde å bli av med den, desto hardere tok den meg. Jeg hadde noen kamper der jeg måtte så dårlig. Vi begynte å varme meg opp bakom, og jeg sa til min coach at jeg ikke kunne varme meg opp. Jeg må bare sitte med. Jeg følte at jeg skulle spy, at jeg ikke kunne stå. Jeg følte at jeg alltid snurret. Jeg er så jævlig da. Og etter hvert så... Og det var noen kamper så kom det ikke. Selv innen UFC. Og så kom det, og så var det litt sånn opp og ned. Og da gikk jeg til slutt til en mentalkorts. Og snakket med han om det her. En norsken, eller? Ja, Tommy Fjellheim. Og... Etter det så har det hjulpet veldig, veldig, veldig mye. Hvordan var de første møtene der? Hva hjalp han deg med? Vi snakket litt om de her tingene og sånn, og jeg spurte liksom, i denne sporten som er så vanskelig, hvordan kan det komme seg at Noen mennesker som Georges St-Pierre kan bare vinne kamp etter kamp til tross, for det er sånn som jeg beskriver det. Og han har det samme opplevelsen? Nei, det vet jeg ikke. Men jeg mener at just det med at sporten er så vanskelig å kontrollere, at du bare trenger en treffer, så kan det være over. Hvordan kan han allikevel ha vunnet så mange kamper på raken og holdt rett titelbeltet til alle, jeg vet ikke. Hvordan det er mulig i helt tatt. Og da er det kanskje det at han legger så mange ting han kan på sin side, gjennom å gjøre så mange ting som mulig riktig. Og etter å ha gjort det, så får du ikke gjort noe mer. Så vi skal gå gjennom alt det driver med. Og så skal vi se, finnes det noen forbedringer vi kan gjøre? Og så prøver vi å gjøre konkrete forbedringer. så skal vi ha dem, og så skal du kunne gå tilbake og se på at det her har jeg gjort for å forbedre meg, og så kan jeg se resultatene av det, og at det var basen for å gi meg et godt selvförtroende og at gjøre alt riktig. Det var selve grunndiden, og sen så har vi også jobbet med visualisering og sånne ting for å forbedre for å gjenkjenne situasjonene som kommer. Og når du har jobbet mye, og begynner, jo mer du jobber på visualisering, det er precis som alle andre saker, det er en skill, ikke sant? Jo mer du gjør det, desto flinkere blir du på det. Og når du begynner å bli flink på det, da har du utrolig kraftfullt verktøy. Ja. Det første jeg tenkte på nå var alpinister. Det er jo det man ser, det er vel en av de få sportene man faktisk ser når de står oppe, før de skal ut, og så står de alltid og lukker øynene og kjører slalomportene gjennom, memoriserer løypa som de vet nøyaktig hva de skal gjøre uten å tenke at alt går på automatikk. Har du vært borte i noe sånn Kahneman sine prinsipper? Kahneman? Daniel Kahneman. Han lagde to prinsipper i forhold til tenking, hvordan man tenker sakte og hvordan man tenker fort. og han delte opp i to systemer, at system 1, det er egentlig når du kjører bil, når du egentlig slåss, og det er på en måte sånn automatiske responser gjøres på en måte. Også er det faktisk, hvis du har spilt sjakk noen gang, så er det på en måte, hvis du spiller lynsjakk, det er veldig godt å se på lynsjakk, er det system 1, du tenker ikke, du bare flytter, du har gjort det her 100 ganger før, du vet nøyaktig at det her føles feil, den skal jeg ikke gjøre, den her ser riktig ut, jeg vet ikke hvorfor, men så gjør du det. Men en gang det begynner å komplisere seg for sakbordet, så må du begynne å tenke. Og da er det system 2 som kikker inn, som er den sakte delen som setter i gang, du regner ut mattestykker og så videre, og den går veldig mye saktere, og gjør at du sakker tempo også veldig. Så din sport må jo være ekstremt systemen betinget. Rett og slett at alt går på autoresponser, og du kjenner en mønstre, han tar steget fram der, jeg går dit, takk. Veldig, og de tingene der vet man ikke helt hva som kommer til å skje. Selve kamptingene er vanskeligere å visualisere. Du kan visualisere veldig mange teknikker som du har lyst til å få til. Men jeg føler det som er aller viktigst for meg, det er å visualisere følelsen når jeg kommer til arenan, når jeg går inn, garderoben, når jeg går ut, feelingen i oktagon, når jeg ser meg rundt, når jeg er der, motstanderen min kommer inn. For det er den stunden der min... spenningen dyker opp da og og og gjennom å bare jobbe veldig mye med det så har jeg klart da å kontrollere eller ja bli av med mye av den spenningen da det er jo en veldig interessant øvelse å gjøre da at det faktisk begynner mye før liksom du kommer inn i liksom på arenan og handler nesten om fra veien hele veien inn og skiftingen og Vi visualiserer også fight week. Alt rutiner som jeg kjenner til, alle visualiserer jeg. Jeg visualiserer stort, og så stopper jeg opp, og så kjører jeg en liten ting mange, mange ganger. Og sånn da, og iblant så bruker jeg aktiv visualisering også, at jeg liksom står opp, eller at jeg skygger bokser, eller jeg kan til og med ta fram UC-handsker, og bare lukte på dem, og sånne ting da. Så for å gjøre det mer og mer... effektfullt og reelt. Hører du på noe musikk når du forbereder deg? Iblant, men ikke mye. Ofte når jeg er hjemme og hører på musikk, så tenker jeg at her skal jeg bruke en musikk. Og hva er det for noe? Sånn rock eller filmmusikk? Litt blandet. Noen ganger så er det hiphop, og noen ganger så er det metal og så. også også veldig interessant ja, så det er veldig særlig når jeg liksom finner en låt som gjør meg giret helt enkelt, da tenker jeg her skal jeg bruke jeg vet ikke hvorfor jeg sa rock og filmmusikk fordi jeg har jo lest en studie om at faktisk, altså dette er ikke helt direkte samlingbart de gjorde en psykopatstudie om hva folk psykopater girer seg opp til av musikk, og det var jo da Blackstreet, No Digity, hiphopmusikk, sånn Eminem, som bare pumper opp, sånn selvklitten, og metalmusikk. Det var faktisk det som... Så det blir på en måte litt sånn der tidsbegrenset sociopat, du må nesten bli det i... Det er en rar måte å si det på, men du skjønner hva jeg mener da, det er... Det var interessant. Ja, men det er vel det som... Men hva ellers liksom? Hva ellers? Det er liksom det som er aggressiv musikk. Men hva gjorde man før man hadde metal og hiphop da? På 60- og 70-tallet så hadde jo bokseren musikk. De brukte musikk i hjertet. Ja, precis. Brukte de det for å gyre seg opp da? Who knows? Ja. Hvilke artister da? Er det noen spesielle? Men uansett, du bruker det ikke i liksom, du stokker i garderoben og pumper opp liksom? Nei, ikke så ofte altså. Jeg tenker at jeg skal gjøre det som sagt, og så blir det mer at nei, jeg hører på avslappingsmusikk i stedet for. Så chillmusikk og litt sånn. Men når det virkelig nærmer seg, da føler jeg at de forstyrrer meg nesten. Så det er noen ganger som jeg tenkte at ok, nå skal jeg høre på det her, og så setter jeg på, og så merker jeg liksom at nei, jeg har jo bare inni mitt hodet, jeg hører ikke ens musikken liksom. Den er ikke... Jeg tar liksom ikke del av den, så jeg bare "Nei, dritt det liksom" Jeg har alltid tenkt at han der... Vet du hvem han Simre er? Ja. Han har alltid tenkt sånn at det der må jo være musikk å geere seg opp til, for han har så jævlig svært sound og alt mulig sånt da. Kjøre noe Batman musikk på han. Jeg har tenkt at jeg skal kanskje gå inn til noe sånt en gang, tenkte jeg før, men nå har det ikke blitt det. Nå har jeg en sånn fast inngangslåt, så... Men først har jeg hatt litt sånn filmmusikk som jeg tenkte, det er ikke noe fett å gå inn til, for det er maffet. Kan man velge hva man vil, eller? Det er ikke noe sånn... - Låtskriver, du må ikke klarere med noe? - Nei, det pleier jeg ikke å virke til. Hvordan reglene er, for det pleier ikke å være noe problem. Når det er live-events antageligvis, så får man vel lov på noen vis, da skjønner jeg ikke helt, men det pleier ikke å være noe problem med rights. - Bra da, må jo gi ut en egen låt da. Total narsisism å komme ut til sin egen låt. - Ja, da gjør du faen meg gæren. Nei, det ble spennende, så gleder meg til å se mer mer aksjon fremover. Ja, det blir greit. En ting vi ikke har snakket om, forresten skal du nå, har du noen planer? Nei, det er ikke noe du må rekke nå? Nei. Du må si ifra hvis du må på dasser nå. Ja, det er helt fint. Fasting Det er en ting jeg har hatt på liste Det spør egentlig alle gjester om Har du noen erfaring med det? Ja Jeg har prøvd kortere periode Timestricted eating Yes Og føler egentlig at det Er bra Du gjør det? Nei, ikke lenger. Jeg falt ut. Jeg må bra når jeg gjør det, men jeg føler at jeg presterer på trening hvis jeg ikke gjør det. Og grunnen av det er egentlig bare mengden mat som jeg må få i meg under en dag som er så sinnssykt. Da prøvde jeg å kyve måltidet som skulle være i slutten av dagen tidligere på dagen. Det blir for tett, det rekker ikke helt. Det blir ekstra ting å tenke på. Det var litt vanskelig faktisk. Og det er litt synd, fordi jeg har mye magaproblemer og sånn. Og jeg merker at fasting er veldig, veldig bra for magen min. Så den ble jo bedre da. Men så ja, det er nesten umulig for meg å ikke droppe vikt. Og så noe så enkelt som å skippe frokost nå, det funker. Altså, har du prøvd det? Ja, men det går imot alle prinsipper når det gjelder treningen. For vi er veldig nøye på å ta i med karbohydratsinntak og alt sånt der med... For å få maksimal prestasjon på treningen. På målingen. Og det er jeg veldig overbevist på min sak. Jeg liker å være Glykogen er det beste energi som du kan bruke når det gjelder eksplosiv idrett. Så derfor kommer det ikke i nærheten om jeg ikke gjør det. Så det har jeg til og med gjort tvertom. Jeg har justert og pleiert til og med å nesten carboloade litt innen treningene og drikke under treningene og sånt der så det som passet meg best var egentlig liksom det at sluta spise klokken syv egentlig og ikke spise etter klokka syv det var egentlig den eneste greia som jeg prøvde på men til og med det ble for vanskelig Jeg lurte meg med Mossen på det også Han har jo fått ned 79 kilo Gått ned 5 kilo bare for han begynte med det der Men er det sagt så må han Veldig, veldig, veldig bra Sove mye bedre enn han gjorde innan Så han tenker ikke slutt med det Nei Men det er litt det der Han trener ikke like mye som jeg gjør heller Så Så det er bra. Bra prøvd ut da. Ja, jeg har prøvd ut. Jeg kan si så her at når jeg ikke er idestøver på samme nivå, ikke har like mange økter på meg, så helt overbevist om at jeg kommer å begynne med det. Ved senere tilfelle. For det er virkelig noe som jeg tror det er veldig, veldig bra å gi magen min og kroppen min og det der, jeg husker ikke hva det heter, klokka. 8-16 klokka? Ja, det er circading klokk, eller noe sånt der. ja, jeg vet faktisk ikke hva det er i alle fall fra at du liksom setter deg i første matbit til siste liksom og så der da spisevinduet liksom ja, precis den skal ha sin paus det er det jeg har trua på og det finnes mer og mer forskning som støtter på at støtte at det er bra for kroppen spesielt når det gjelder mage, inflammasjon og litt sånne greier, og søvn og så der. Da er vi tilbake til det med forklaringer og sånt, og jeg har jo praktisert det snart i to år nå selv, og trener tre-fire ganger i uka kanskje og jeg synes det fungerer jo med familieliv, sosialt liv søvn, spesielt søvn, altså jeg kan Men sosialt kan man, du ser intermediate eller? Ja, det er timerstriktet ditt innen, så jeg basically begynner å spise sånn i 12-1-tida. 12-1, ja, ok. Men er såpass på en måte fleksibel at jeg kan også vente til middag med å spise, selv med tre sykter. Den 12-1 er jo veldig fin når det gjelder sosiale ting, for det skjer jo også på kvelden at man kanskje spiser noe med folk eller sånn, ikke sant? For det kan være litt vanskelig hvis man gjør omvendt da. Også Ronda Patrick som jo er litt sånn time-restricted eating informatør, eller hva du skal kalle det, mente jo også at du hadde et par juksedager. Ja. i måneden. At det er på en måte om du har en lørdag med besøk, og du spiser et 10-12 timers vindu, så spiller det ingen rolle. Det er det store i det hele. Det er alltid det. Det er sikkert sånn, selv en gang i uken, så er det bedre at du har seks dager enn både en syv og så revere. Men det er jo litt sånn, det er motivasjonen da, hvis man skal drive med ting, både trene og alt mulig, det hjelper ikke å få forklaring på at det og det skjer, men man må prøve det ut. Og for min egen del var jo inngangen at for å få et mer praktisk liv, at jeg orket ikke forholde meg til måltidene, jeg ble så sur og sulten i alt. Så nå kan jeg spise mye mer umuen mot sult. Sånn i det daglige, hverdagslige arbeidsliv, så synes jeg det var veldig praktisk. Og det er jo min inngang på det, og så er det mange som har lyst til å teste ut mye drøyere enn det, andre vinduer og så videre. Og så spiser du vegetarisk, eller spiser du vanlig? Jeg er nesten nærmere karnivor enn vegetarisk. Jeg er ikke i nærheten av å være karnivor, men jeg spiser mye kjøtt. Ja. Vi spiser samtidig også veldig mye brød. Alt for mye brød. Brød er overalt. Det er på jobben, det er billig og kjapt. Kjøtt tar litt tid å lage, men jeg foretrekker å kanskje avslutte dagen med kjøtt. Det fungerer bra for meg. Jeg har vært frisk veldig lenge. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng i det, for eksempel. Med søvn også. Det er sånn greier meg ganske bra med 5-6 timers søvn i en kort periode men må jo optimalt ta 7 timer kanskje det er det beste men hva er det som ligger med deg med søvn da? jeg skal helst ta 9-10 timer 9-10 timer ja da må jeg som best og da legger du deg klokka... Det er kjeldent jeg får tid i timen, men hva er det jeg pleier å få? Min standard leggetid er 22.30. Så somner du peng da? Nei. Det er noe som jeg har prøvd å bli god på, ikke sant? Men jeg har litt vanskelig med det, så som regel tar det en halvtime. La oss si at jeg sover fra klokka... 11 til halv åtte ungefær Så åtte og en halv Blir det? Ja, åtte og en halv er vel typisk min standard Ja Men når jeg har mulighet til å sove lenger, som på helger eller så, da prøver jeg å sove litt lenger, og jeg føler at da må jeg bedre. Selv med to treningsøkte hver dag, så er du ikke så sliten at du bare passer ut? Nei, jeg har alltid mye i hodet. Hva er det som er mest i hodet? Er det rett og slett på, er det kampsporting, eller er det helt andre ting? Det varierer, egentlig, men som regel så er det andre tingene som ikke er kampsport, som man prøver å tenke på imellom. Ja, Ting man må gjøre kanskje som man ikke får inn i hverdagsrutinene, eller ting med familie eller sånne ting, ting man burde gjøre, eller folk man burde ringe, eller besøke, eller noe som jeg har glemt å skrive opp. Du er veldig samvittighetsfull. Ja, ja. Er det noe jeg har glemt å skrive i kalenderen? Jeg er litt sånn orolig over ting. Er det sånn du kan også ligge og tenke på sosial situasjoner hvor du sa noe dumt, eller at akordene er helt meningsløse greier, men du bare ligger sånn, ah faen, hva sa jeg? Både og, på en måte. Hvis det er noe som jeg føler at jeg har gjort feil, da sitter jeg med meg, altså. Da har jeg vanskelighet til å føle det. Det gjør jeg faktisk. Og jeg kan, jo, jeg er litt sånn, jeg kan bære med meg ting som jeg kanskje ikke burde bære med meg litt lenger. Ja, hvem har ikke det? Men det er jo godt å høre at selv supermenn også liker å tenke på det samme. Man har egentlig alle, altså uansett fattig som rik, kjent og ikke kjent, og profilert og ikke profilert, man har basically samme problemer da. Samme utfordringene, men forskjellige levemønstre. Men dette er jo veldig interessant, det med... mobilen og internett. Hadde du vært fighter på 78-tallet, så hadde du ikke tenkt å forholde deg til hverken mobiltelefon eller sosiale medier, ingenting, bare å vise oppslag på en måte. Nå er det jo... Hvordan er trøkket? Det er vel ganske bra, men jeg er ikke så flink på det der. Så jeg synes det er vanskelig. Hva mener du med at du ikke er flink på det? Jeg hadde antageligvis ikke hatt det. Jeg hadde antageligvis ikke hatt Instagram og sånn... hvis jeg ikke var... For du styrer kontoen dine selv? Ja. Jeg prøvde å få kontakt med deg tre eller fire ganger på Facebook før vi fikk kontakt. Kanskje jeg drukna litt i rekken der. Det er nettopp det. Noen er sånne at de liksom plinger og de må liksom fikse og fikse seg her, og jeg er sånn at jeg har lyst, så går jeg inn og leser, og iblant ser jeg noen ting, så tenker jeg, jeg tar det senere, og så glemmer jeg det bort. Er det veldig mye sånne her type forspørsler fra media, folk som vil ha deg med på ting? En del er det, og Men det er ikke så farlig på en måte. Men det er mer hverdaglig. For at du skal få fart på din profil, så skal du gjerne være aktiv. Du skal gjerne gjøre et innlegg om dagen, ikke sant? I tider så prøver jeg å få inn i mine rutiner og prøver til å bli litt flink, og jeg kjenner liksom at folk synes det er gøy om man deler litt ting. Men det kommer seg ikke naturlig for meg, så jeg må virkelig gjøre en innsats, og da blir det vanskeligere. Så nå er det sånn jeg tenker faktisk, og det er sånne ting som jeg kan ligge og tenke på på kvelden. Nettopp, ja, men det er vel interessant da Jeg burde lagt et Instagram-inlegg, men jeg har ikke gjort det Så tenker jeg neste kveld, og neste kveld, og bare Hva faen skal jeg gjøre, jeg vet ikke, og så står jeg der med telefonen Min, nå burde jeg legge et Instagram-inlegg, og så kaller jeg Har du noen bra bilder? Nei, det har jeg ikke Har du tatt noen bilder på trening? Nei, for da trener jeg, ikke sant Da driver ikke jeg å ta bilder og sånt Så det er liksom sånn, når jeg får tid å tenke på det Det er mellom treningene, og da står jeg plutselig Uten noe materiale, og så vet jeg liksom ikke Hva faen skal jeg skrive? En selfie? Nei, faen, liksom, bort med det Det blir ingenting, ikke sant? Men er det her noe på en måte du har lagt på deg selv? Er det noe i teamet i managementen din som sier vi anbefaler deg å poste to ganger daglig disse tingene funker og vi vil at du skal bygge profil? Nei, jeg vet jo på en måte hva som kommer med en stor profil. Markedsverdig... Ja, ikke sant? Dette og det. Og hvis du ikke syns, så er du ikke attraktiv for sponsorene dine heller, ikke sant? Så det er en del av gamet. Hvis du vil ta del av godene som kommer med deg, så må du være beredd på å legge inn jobben der også. Og det der... noen liksom, ja, kanskje liksom, det kan du se blant annet folk kanskje stør seg på noen, eller syr og så, om folk som poster og sier ting og gjør sånn, men det er det da, skal du, altså det kommer så mye med i dag at noen gjør det helt enkelt, for da er du, de tjener penger på det. Så, Og jeg har lyst selvfølgelig å, jeg har ikke så lyst til å bli stor på en måte, men det eneste som jeg klarer av å være veldig konsekvent med er treningen, og det er i hvert fall det viktigste, så det er bra det. Ja, definitivt, men er ikke det en del av det? Tenk på hvor mye vanlige folk, går det til å stresse med med det her med sosiale medier. Det er helt sinnssykt. Hva kollegaene mine som på en måte har 90-150 følgere, uansett hvor mange følgere det er egentlig i spottet, men de vil jo opptatt at den fiden skal se fin ut. Det er disse bildene, og og dette her går til story, dette går til Facebook, dette går til Snapchat, altså det er hvor mye tid, energi og tankevirksomhet og mye bekymring rundt det der, og det der faktisk med egosvekking er ganske interessant, sånn psykologisk femmene som heter egosvekking, altså hvis du Hvis du taper en fighting match, så er det jo kjempe-egosvekking, men mikro-egosvekking, hvis det er noe som heter det, det fant jeg på nå. Det er på en måte, hvis du legger ut en post som du er litt fornøyd med, og forventer respons på, så kommer det ingenting. Ikke noen respons, ikke noe oppmerksomhet, ingen kjærlighet. Så dør du jo bittelitt inn i det, og så hvis du har mange av de, så... Ja, nettopp, og det der tror jeg pregler mange, og ikke minst mange unge som vekser opp nå og sånn. Det kan ikke være bra, altså. Og at det der skal bety så mye. Jeg så en bra episode av Black Mirror, har du sett på det? Ja, ja, masse. Den der når de liksom rater hverandre. Ja, ja, den er jævlig bra. Ikke sant? Det er ikke så langt unna, det er liksom på sosiale medier, det er nesten der det er, ikke sant? Ja, ja. Det er litt sykt, det er ikke helt bra. Men det er jo ikke bra for deg heller åpenbart, at det er jo en kronisk stressfaktor, og så kortvarig stress med muskler i hjernen og alt mulig, det er bra, men alt som er kronisk stress er jo dårlig, og det må jo være ekstremt dårlig for deg. Du må jo være i det å outsource det her på et tidspunkt. Ja, og det er klart, både Jan og jeg, det er ikke noe sånn kjempestress for meg, men jeg kan si så her, hadde jeg... Du blir lagt på en sånn greie som, vet du hva en Colby Colvington er? Det er en UFC-fighter som er, altså han er så fæl og hatet, altså, så han får jo liksom tusen hatmeldinger på hvert innlegg som han gjør. Mm. Sånt kan ikke jeg takle. Og han er på det, han elsker det. Det er liksom det han driver med. Han er den mest hatede fighten i verden. Og han blir selvfølgelig steinrik på det. Men fy faen, så jævlig det må gå overalt, og folk skriker til deg og hater deg. Det hadde ikke jeg stått ut med. Så ja, men det er det. Jeg vet ikke, faen, han... Du må jo være psykopat eller et eller annet. Du må være iskald for å klare det der. Ja, men det er jo kanskje at man faktisk bare elsker at folk bare hater litt på det. Altså, han må jo nærlig på det på en måte. I motsetning til deg og meg, så blir det sånn her «Hvor faen er feilet deg?» Nei, jeg skjønner ikke. Vi prater liksom om alle vennene hans. Alle har venn seg mot han, liksom. Ja. Før dette treningspartnet hans kommer ut og bare forteller hvor idiot han er, det hadde jeg ikke tenkt at. Du leser jo kommentarfeltet og sånn, og så følger du opp alle poster, eller bare legger ut ting, glemmer det, prøver ikke å se på det? Nei, dessverre så leser jeg kommentarfeltene, og det er litt også svært, for jeg synes jo liksom det er gi tilbake også, ikke sant? Til de som skriver noe og følger og sånn, og det er ikke alltid jeg kommenterer på alt, men jeg prøver å være litt aktiv der og gi tilbake et røm som skriver noe og så der. Og jeg er jo veldig heldig, for jeg har jo så utrolig mange snille fans, og altså selv når det går dårlig for meg, så er det veldig lite negativt. Men Så det er veldig, veldig bra. Men det er jo skadelig, klart det er. Om du leser hundre kommentarer som er positive, dyker det opp en negativ jævel der. Hvilken er det du går og tenker på? Hvilken er det som du husker på? Der er ikke jeg mer menneske enn at det er faktisk den som setter seg. Og sånn er det med alle jeg snakker med. At det er den der ene, og det kan jeg kjenne inn på jobb, at du får skryt i mails, og så er det en suring. Så det går å gnage på deg. Hva faen mener du med det liksom? Ja. Så der kan det være sånn at hvis det skulle bli sånn at det blir mye sånt og ikke er taktligere, da kanskje man liksom får nøye seg med å bare gi ut litt content, men ikke kanskje gå og lese alt som skrivs da. Men enn så lenge er det veldig positivt, så jeg føler at det er givende, sånn sett. Det er faktisk ganske gøy å få den positive feedbacken i hvert fall. Ja, det tror jeg på. Hvor er fansene dine kommet fra da? Er det hele verden? Det er Norge og Sverige, også kanskje sånn 5% fra resten av verden. Ikke USA? Nei. Det er litt, men den største delen er herifra. Det er litt fra USA, litt fra Storbritannien, men den største pakken er Norge og Sverige. Nå er det å bli gjenkjent på gata, har det kommet de siste årene nå? Jo da, det gjør det alt, og det er vel ganske hyggelig for det meste. Det er klart at noen ganger så det er ikke alltid det er passende, men det tror jeg på. Men så er det liksom, det er også særlig litt samme å få... Alle tar bilder, tar du bilder med folk? Ja, absolutt. Og det er ikke så farlig, jeg har ikke noen problem med å ta bilder med folk og sånt der ute, det er bare at la oss si at du vil være i fri, eller at du er stressa, eller at du kanskje er lessen, du leier deg, eller hva som helst, ikke sant? Og så skjer det sånne ting. Jeg skal fortelle deg noe, denne her, det er en jævla morsom historie, skjønner du? Når det ikke var så gøy å ha litt tid til det, og lenge igjen. Ja, Jeg skulle gå på Vildmarksmessen, som er i Lillestrøm. Og så... Og det er et bra eksempel på når jeg ikke vil bli gjenkjent. Jeg går dit, ikke sant? Jeg ser fisketingene der borte i den store messhallen. Kommer inn der, og jeg har gledet meg, ikke sant? Jeg går med bestemte steg. Plutselig så bare... så tar jeg et stort steg med begge beina, liksom, og ramler over inn i en sånn svær pool som er der. Heldigvis så går bare vannet opp til knærne, liksom. Men det er jo hundrevis og mye tusenvis av mennesker her, ikke sant? Og jeg bare hopper i der, og bare plask blir klissblatt, hopper ur igjen, ikke sant? Og står der i panik og har bare lyst til å løpe derifra. Og du skal vite at denne poolen, den er sikkert trengelig 30 ganger 15 meter den er så jævla svær at ikke jeg ser den er liksom helt synssykt den er rett foran meg ikke sant men jeg bare så tingene jeg skulle til så jeg helt så den ikke men fast den er en jævla pool på gulvet og det var for å teste sluker og sånt ikke sant så jeg flasker i der og jeg blir så flau ikke sant jeg har bare lyst til å løpe derfra og jeg tenkte liksom jeg må til et annet rom der ingen har sett meg hva faen hender The Joker! Roper de fire, ikke sant? Og løper frem til meg, ikke sant? Da kommer mitt største fan og bare står der med store tallerkenøyner og bare The Joker! Står han og peker på meg. Og jeg bare, ja, hei. Og jeg bare, superstresset, ikke sant? Jeg bare, du, ser jeg helt... kliss blautegg, jeg ramla i polen og sånn, og han driter han bryr seg ikke det minste om det han vil ikke snakke, han er bare når er det neste kamp, når er det, og jeg kjenner liksom sånn jeg prøver å svare på litt spørsmål, jeg vil fortsatt bare gå derifra, jeg føler at alle ser på meg Og etter hvert så skjønner jeg at jeg kommer ikke herifra, jeg får stå og prate med han. Så jeg bare senker skuldra, og så stod jeg der 20 minutter med han, og så gikk jeg videre. Og det var et sånt tilfelle der jeg bare, nei, hvorfor nå? Det er jo en god mulighet for at han kanskje hører på en podcast nær oss, og vi må jo sende han hilsen da. Ja, det må vi gjøre. Han er den lilleste som stoppet meg når jeg ramlet i Polen. Messesjefen? Ja. Men Joker, apropos navnet der, hvor er det kommet fra? Hvordan kom du opp med The Joker? Når jeg gikk i videregående så hadde jeg noen kompiser som pleide å kødde med meg, for de syntes at smiley mitt så ut som The Joker sitt i Batman. Så de kødde med meg og The Joker og sånn, og kalte meg det. Så var jeg på en av mine tidligere fighterkarrieren, og så var det innveiing. Og da begynte noen fighters der også å legge merke til det, og synes også det. Så de påpikte også det, bare The Joker og sånn da. Og når jeg stelte meg på vekta, så skrikte de ut The Joker, og så tenkte jeg, alle kaller navnet denne sporten, kanskje jeg skal ta The Joker da. Så da tok jeg... Neste gang man skriver på About Agreements så står det nickname og skriver Joker. Eller så må du ha funnet på nickname. Alle må ha nickname? Nei, alle må ikke ha nickname. Det er bare hvis man vil og sånn. Klassisk i bukseverden og i kanskje forsverden så er det vanlig å ha det på en måte. Det ble mitt, helt enkelt. Men Jack, for du hører jo egentlig... Ja. Det der er liksom sånn, ja, du heter egentlig Bernhard, du. Ja. Og, nei, jeg heter egentlig Jakk. Nei, er det egentlig, du heter egentlig Jakk som ble Bernhard som ble Jakk? Nei, det som er, er at i Sverige, så har, det er ikke alle som vet, det er ikke så mange som har det i Norge, men i Sverige har alle et mellomnavn. Og det får du av en slekting, eller en i fabriken din, eller sånn. Så alle i Sverige har et mellomnavn som står i passet deres. Og jeg, og man bruker ikke det i det hele tatt, men i og med at man blir litt offentlig og sånn, så hadde jeg liksom en... en Jack the Joker sida på Facebook og så hadde jeg min private og det ble ofte mange fans som skrev til meg på min private og så tenkte jeg, ja, men det er bedre at jeg skriver mitt mellomland eller skriver Bernhard for det søker jo ikke folk på når de skal finne meg og hvis du søker på Jack Hermansson eller Jack the Joker eller sånt, så finner de min fanpage så kan du skrive der, og så jeg tenkte det var bra å separere det og det var da jeg skrev til og etter jeg gjorde det så er det kjempe mange som tror at jeg heter det, eller liksom at det er mitt kalde navn da, eller liksom til hva sier man? Hvis man googler det så googler man jo Jakke Herbjørnsson Så det er det. Jeg fikk jo oppklart det. Ikke verst, altså. Det er mange navn å styre på da. Mange kontor og drift og... Ja, interessant. Så ligger han. Ja, da har vi vært gjennom hele den biten også. Jeg tror jeg har vært gjennom alle notatene mine her. Ja. Jeg pleier egentlig ikke å ha notater når jeg har gjester. Jeg tenkte det var sånn det var så mye å holde styr på. Det kjørte ned veldig mye gøy. Nei, det var veldig deilig, bra prat. Jeg håper det var lærerikt, morsomt. Fikk ut noe ut av det. Ja, veldig. Jeg er jo ikke veldig... Jeg følger med, men jeg er ikke noe ekspert på kampsport. Nei, det er greit å redde ut av ting og kjenne litt hvordan det fungerer. Det er en ærlig nysgjerrighet i hele sporten og uttrykk. Veldig gøy å høre hvordan du jobber, trener og sammenligner med sitt eget regime og andre kompiser og så det er veldig mange som har gledet seg til denne episoden her og høre hvordan du gjør ting og opplegger og vi har jo vært igjennom, tror jeg alt, altså kosthold, søvn, trening ja Søvn, sa jeg det? Ja. Alder har vi vært innom? Ja, så her er mye gul, altså. Det hadde vært hyggelig å møtes en gang senere også, da. Ja, men vi får catcha opp. Ja, når du har vært ute i felten igjen. Ja. Og fanget opp litt følelser og catcha en ny seier. Yes. Yes. Da får vi ta en ny runde. Ja, det var så bra. Tusen takk for at du tok turen helt ut til Bærum Fornebu. Selvfølgelig. Takk for at jeg fikk komme. Var det hyggelig. Yes! Vil du gi et tid, eller? Er det to timer? Ja. Ja? To timer.