‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #634 - Anders Haakenstad | Kreftindustrien: Screening, Prostatakreft og Cellegift

Podkasten Wolfgang Wee Uncut #634 handler om Anders Haakenstads erfaringer med kreftindustrien, spesielt brystkreft- og prostatakreft screening, cellegift og behandling. Han stiller spørsmål ved effektiviteten av eksisterende screeningsregimer og behandlinger, og diskuterer alternative teorier som den metabolske teorien.

00:00

Taleren deler sin reise fra masterstudiet i treningsfysiologi til dypere innsikt i kreftforskning og behandlingers påvirkning på pasienter.

05:21

Behandlingen ga mange bivirkninger, og jeg begynte å tvile på effekten og nødvendigheten av den.

11:44

I denne delen av podcasten diskuteres utfordringer med mammografi-screening, inkludert overdiagnostisering og myter om tidlig oppdagelse av brystkreft.

22:03

Overscreening fører til overdiagnostisering av kreft, noe som kan gi en misvisende oppløftende statistikk for overlevelse.

26:05

Screening for kreft kan gi falsk inntrykk av økt overlevelse uten reell forbedring i langsiktig overlevelse hos pasienter.

Transkript

Nevnt i episoden

Kreftindustrien

Kreftindustrien nevnes i negativ sammenheng, da Anders Haakenstad kritiserer effektiviteten og etikken bak eksisterende screeningsregimer og behandlinger.

Brystkreft screening

Anders Haakenstad kritiserer brystkreft screening på grunn av overdiagnostisering og manglende økt overlevelse.

Prostatakreft screening

Screening for prostatakreft kritiseres også for overdiagnostisering og manglende økt overlevelse.

Cellegift

Cellegiftbehandlingen kritiseres for bivirkninger og manglende bevis for økt overlevelse i mange tilfeller.

St. Olavs hospital

Nevnes som sted hvor Anders Haakenstad studerte og gjennomførte forskning på brystkreftpasienter.

Ullevål sykehus

Nevnes som et av flere sykehus involvert i en multisenter brystkreftstudie.

Exercise Physiology

Anders Haakenstad studerte exercise physiology under mastergraden sin.

Mammografi

En metode for brystkreft screening som kritiseres for overdiagnostisering.

PSA-test

En blodprøve som brukes for å oppdage prostatakreft, kritisert for usikkerhet og overdiagnostisering.

EC90

En type cellegift som ofte brukes i behandling av brystkreft.

Taxaner

En type cellegift som kan brukes i tillegg til EC90.

Hormonbehandling

En type behandling som kan brukes i behandling av brystkreft og prostatakreft.

Stråling

En type behandling som kan brukes i behandling av brystkreft.

Immunoterapi

Nevnes som en nyere behandlingsmetode for kreft.

Mette Kallager

Nevnes som en forsker som har forsket på overdiagnostisering i forbindelse med mammografi screening.

Pet-scan

En diagnostisk metode som bruker radioaktivt merket glukose for å oppdage kreftceller.

Warburg-effekten

En prosess hvor kreftceller bruker sukker som energikilde.

Otto Warburg

Forskeren som oppdaget Warburg-effekten.

Insulin

Et hormon som spiller en rolle i kreftcellers opptak av sukker.

Terje Toftnes

Nevnes som en person som har delt sin erfaring med kreft og et lavkarbo-kosthold.

Keto-diett

Et kosthold med lavt innhold av karbohydrater, nevnt som en potensiell behandling for kreft.

Glutamin

En aminosyre som kan brukes som energikilde for kreftceller.

Thomas Seyfried

Forsker som har utviklet den metaboliske teorien om kreft.

Androgenteorien

En teori som forklarer sammenhengen mellom testosteron og prostatakreft.

Hodges og Huggins

Forskerne bak en studie fra 1941 om sammenhengen mellom testosteron og prostatakreft.

GNRH-analoger

Medisiner som brukes for å redusere testosteronproduksjonen.

DEXA-måling

En metode for å måle beinmineraltetthet.

Osteoporose

Beinskjørhet.

Osteopni

Preosteoporose.

Bifosfonater

Medisiner som brukes for å behandle osteoporose.

HPV-vaksine

En vaksine mot humant papillomavirus (HPV), som kan forårsake livmorhalskreft.

A, C, H, H

En japansk soppblanding som kan brukes for å behandle HPV infeksjoner.

Ayn Rand

En filosof som nevnes i sammenheng med individualisme og personlig ansvar.

Nassim Taleb

Nevnes i forbindelse med avhengighet av månedslønn.

Lafferkurven

Et økonomisk konsept som beskriver sammenhengen mellom skattesats og skatteinntekter.

Milton Friedman

Økonom som nevnes i sammenheng med bruk av penger.

Thomas Sowell

Økonom som nevnes i sammenheng med bruk av penger.

Linnea Myhre

Nevnes i forbindelse med kaloriteorien.

Aspartam

En kunstig søtning.

Metanol

En kjemisk forbindelse som finnes i aspartam.

Formaldehyd

En kjemisk forbindelse som kan dannes fra metanol.

Fiken

Et regnskapsprogram.

Apollo

Et reisebyrå.

Anders Haakenstad

Podcastgjesten.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Anders Haakenstad

Sponsorer

Fiken

Poeng

For hver du redder med mammografiscreening, overdiagnostiserer du fire eller fem.

Dette illustrerer den høye andelen falske positive og overdiagnostisering ved mammografiscreening.

Fra en kreftcelle først blir en kreftcelle, til den deler seg nok ganger til den syns på screening, så går det et eller annet sted mellom 20 og 35 år.

Dette understreker at det som kalles "tidlig oppdagelse" ved screening, i virkeligheten er oppdagelse etter lang tids utvikling.

Kunnskap gir trygghet.

Dette understreker betydningen av å søke kunnskap og forståelse for å redusere bekymring og angst.

Kreftceller sluker sukker ti til hundre ganger kjappere enn vanlige celler.

Dette er kjent som Warburg-effekten og er grunnlaget for PET-skanning.

Diabetikere har dobbelt risiko for å få kreft.

Dette illustrerer sammenhengen mellom høyt insulinnivå og økt risiko for kreft.

Påstander

Mammografiscreening øker ikke overlevelsen.

Dette er basert på godt dokumenterte data fra flere land.

Testosteronnivå har ingen sammenheng med prognosen for prostatakreft.

Dette er basert på en studie som inkluderte 95% av alle tilgjengelige data.

Suksessen med kreftbehandling er overdrevet på grunn av statistiske manipulasjoner.

Dette gjelder spesielt for femårsrelativ overlevelse og lead time bias.

Sukker nærer kreftceller.

Dette er basert på Warburg-effekten og brukes i diagnostisk testing.

HPV-vaksinen har ikke vist å ha noen betydelig effekt på å redusere livmorhalskreft.

Dette er basert på at nedgangen i livmorhalskreft allerede var påbegynt før vaksineringen startet.

Lignende

Laster

Dette er ting jeg har sittet på i faen meg ti år snart. Jeg husker jeg tenkte på, det kan jeg for så vidt si i episoden. Vi er i gang, vi må kjøre på vi. Fortsett det du sa du. Jeg husker jeg tenkte på, når jeg tok masteren min, så var jeg jo på St. Olavs på det medisinske fakulteten. Jeg studerte exercise physiology, som det heter så pent. Det er jo bare treningsfysiologi, men

Det var jo en internasjonal master, der er navnet Exercise Physiology, og da er alle masterstudenter ute etter å få være med på et masterprosjekt. Og et av de prosjektene som var der da, var jo en sånn multisenter brystkreftstudie som gikk på Ullevål, og blant annet på St. Olav.

Og en del av de pasientene som da var på St. Olav, de skulle jo da testes, og da trengte de jo noen til å gjennomføre testinga, og det er jo det masterstudenter blir brukt til når det kommer til forskning. Så hvis du leser en forskningsartikkel og ser at her er det samlet mye data, da kan du banne på at det er masterstudenter som har gjort litt sånn grove arbeid, hvor du da egentlig ikke trenger å betale, for de studerer jo, så det blir på en måte bare en mulighet, og dette var en sånn mulighet.

Og det gjorde selvfølgelig at jeg var over meg for å få holde på med det her. Teste brystkreftpasienter, gå med den hvite frakken, hente dem ned på kreftavdelingen, ta med dem opp i det humanfysiske laboratoriet, teste lungespirometri, teste arbeidsøkonomi, VO2-max, eksplosivstyrke, maksstyrke på alle sammen. Så brukte jeg jo fortallet to timer per pasient. Men det gjorde at min...

min relasjon til kreftforskning ble jo da veldig, altså interessen min for kreftforskning gikk jo veldig opp, men den handla jo da om hvordan selvgift spesielt, eller adjuvant behandling som er etter operasjon, hvordan det påvirket muskel- og skjelettapparatet, men det var særlig fokus på selvgift, for det var jo det jeg så i mine analyser, at når de får selvgift, det er da på en måte at de får en virkelig dupp i muskelstyrke etter seks måneder, og spesielt av den eksplosive styrken. Men selvfølgelig når du er med en

pasient i to timer da, så sitter du jo og snakker sammen når folk skal få deg til å føle seg komfortabel og vel, og veldig mange av disse her hadde jo fått beskjed akkurat om at de hadde fått brystkreft

For det var på en måte noe som var unikt med studien. Det var jo at veldig typisk når noen er med i en studie, så har de kanskje enten begynt på noen behandling, har vært gjennom operasjon, de er ikke det samme startstedet. Men det som var unikt her var at de ville at hva er det som er baseline før noen form for intervensjon blir gjort. Noe operasjon, noe selvgift, noe stråling, noe hormonbehandling. Så vi kan vite 100% isolere effekten av hva som har skjedd da.

Men det gjør jo da at når noen kom inn til bare en tilfeldig scanning, og de så at her er det faktisk brystkreft, så fikk de jo med en gang spørsmålet «Her har du lyst til å være med i en brystkreftstudie». Og det er det jo veldig mange som har lyst til, og det forstår jeg jo, for du får jo plutselig en helt sinnssykt annen oppfølging, får mye mer undersøkelser, og du føler deg veldig tatt hånd om.

inklusive for eksempel å bruke to timer med enten meg eller noen av de andre som testet på studien, men da får man jo også masse innsikt i alle datene som hver, holdt jeg på å si kunde, men pasienter har. Og det gjør jo også at det dukker opp en del spørsmål underveis i forhold til undersøkelsene og hvilke behandlinger og så videre, og da hører man jo hva de har fått beskjed om på en avdeling, hva de selv sitter igjen med, og hva de andre har sagt når de har snakket sammen, og så videre da.

Og det var mange ting der som for meg, det ga ikke mening da. Og jeg har jo hatt kreft i familien også, så det var jo for så vidt et tema som appellerte til meg. Min

Min far mistet sin mor til brystkreft når hun var 54. Han er jo enebarn, så det er en trist historie der. Min mor har jo mistet sin far rett etter pensjonsalder for lungekreft. Selvgift tok jo knekken på nyrene. Det var mye andre ting som... Det var hjerteinfark og kolsofullpakke, men så endte det med lungekreft, og så den sinnssyke behandlingen hvor nyrene tok kvelden. Så det ble på en måte en ordentlig cocktail av problemer. Men jeg har mistet to nære.

tidlig til kreft da og så har jo alle interesse for at man skal si de eksisterende behandlingene screeningsregimene skal være effektive og at de skal være betryggende og at det skal være det beste som gjelder da men når du virkelig dykker ned i materien og det er jo et eller annet sånn litt gen jeg har da og jeg er interessert i hva er det som er unnoverflat det her, for det er jo veldig mye som ikke gir mening og jeg husker den gangen jeg først

tenkte over det, det begynte jo med dette kolesterol greiene som vi snakket litt om sist og det var jo første studien jeg da oppdaget da og jeg så i en studie at, oi, her er det jo viser det seg at de som har høyere kolesterol lever jo lenger, og da husker jeg jeg liksom spurte om det til noen andre og de var sånn, nei, men kan ikke liksom la en studie styre overalt, og det er jeg for så vidt enig da, men så går du jo opp i sømmene da og så bare, oi, dette er ikke første gang og det fikk meg til å tenke sånn at, ja, det er vel sånn andre steder også da

Og så var det en, husker jeg, pasient på den studien her, som hadde det heftigste behandlingsregime jeg har sett da. På kreft? På kreft, ja. Hadde jo da liksom fått alle, altså alle, basically alle fikk jo operasjon, og så er det litt forskjellig hva de får etterpå da, men her var det liksom alle liksom den heftigste selvgiftbehandlingen da, flere typer over lang tid, og hormonbehandling full pakke da. Allikevel så var det den pasienten som fikk tilbakefall og faktisk døde da,

Og det fikk meg til å tenke sånn der, men virker det her? Vi hadde jo møter, om ikke det var ukentlig, så annet hver uke, hvor det var de beste ekspertene på området. Til slutt synes jeg jeg var litt sånn der, vet vi at dette funker? Fordi jeg møtte jo pasientene i det de hadde fått diagnosen, og de fleste trodde jo de var friske da på det tidspunktet.

for det vi kaller jo en friske damer på screening og leiter etter problemer da, det må vi komme tilbake til, for det finner man da. Men så så jeg de etter seks måneder, og da hadde jo de fleste begynt på behandlingen, så så man de gjerne etter ett år, to år og fem år da, litt avhengig av hvor de var i løpet her. Men det gjorde at du så de samme igjen etter seks måneder, og det du ser da, og som ble sånn åpenbart for meg, det er jo behandlingen, de blir dårlige. De blir jo så, altså de blir jo,

Uansett hvor bra den behandlingen her funker, så blir det jo nesten en kronisk pasient, så selv en sånn 100% suksessrate på behandling, ender jo opp med å gjøre deg til en sånn kronisk pasient. De fikk jo så mye problemer, og da var jeg jo litt sånn nysgjerrig student, da bare...

Er vi sikre på at dette fungerer? Er det virkelig nødvendig? Kunne man snakke om dette her, og turte du å spørre? Eller var det som om man var litt sånn forsiktig når man er student? Nesten som en ny fotballspiller i garderoben? Jo, det er veldig nye fotballspillere i garderoben. Og skal være ærlig, jeg var jo ikke den jeg var i dag heller, når det kom til på en måte. Jeg var litt mer kokt spagetti i ryggsøyla mi på den tiden, så jeg hadde på en måte ikke mot det til å gå frem. Jeg stilte spørsmål, men jeg stilte det mer som sånn,

litt sånn undrende, og jeg var virkelig undrende også, fordi jeg kunne jo ikke se for meg at jeg som student skulle gå liksom, altså, alle de andre i hvit frakk her, onkologer og folk med PHD'er og er med på liksom en sånn, de har liksom navnet sitt på de europeiske retningslinjene for kreft og sånn, så jeg liksom, altså, det virker bare nesten sånn for dummen å spørre da. Litt som han der brandmann Lasse Gustavsson som hadde tenkt å foreslå, eller valgt å ikke si fra meg at han kanskje skulle...

Jeg husker ikke om det var på denne forgasseren, det som gjorde at han til slutt bare ansiktet hans brant opp. Fordi han tenkte at han skal ikke først på jobb gå og si noe til den erfaren brannmannen, og så endte han opp med å bli helstekt. Og det var jo litt sånn det var, men likevel så satt jeg og gjorde min egen research, leste min egen forskning på området, og jeg skulle jo egentlig holde på med selvgift og effekten det hadde på muskel- og skelettapparatet.

Og underveis i det her så ble jeg bare så jævla opphengt i en ting er hvilken effekt det har på skjelettapparatet, men det var på en måte bare...

Det var bare opplest å vite at det var effektivt. Så det eneste vi skulle prøve å manøvrere var jo hvordan kan man sørge for at den egentlig veldig effektive behandlingen ikke gir så mye bieffekter på andre områder. For det var bare akseptert som effektivt. Og da spurte jeg til slutt da, er det her effektivt? Jeg finner masse data som tyder på at dette forlenger jo ikke overlevelsen. Altså, vet vi virkelig det? Og så har vi noen på studien her som dør med full behandling.

Da sa jeg, hvorfor kan vi ikke sjekke hva som skjer med de som ikke får selvliv? Da kom de selvfølgelig frem at dette er sett på som uetisk. Du har ikke lov å frata noen den muligheten til å ha denne bakgrunnen. Du kan ikke gjøre det i en studie, for det er sett på som så effektivt at du har ikke lov å si at dere får ingenting

som er vanlig som forsøk i antall det er vanlig, du vil jo at noen skal få placebo men selvfølgelig når du da er student så tenker du jo at, nei men herregud det er jo sånn studier fungerer, på et eller annet tidspunkt i historien så er jo dette her vært testet, hvor du da selvfølgelig har før de visste at, det er ikke sånn at vi våkner opp tidens morgen og bare, nei selvgift er det som gjelder på et eller annet tidspunkt har jo dette dukket opp

og så har man da gått til testing av det, gitt noen en placebo, eller det har vært en kontrollgruppe som ikke har fått, man antageligvis har vært nok med, det har vært dobbelt blinde, ingen vet hvem som er i hver gruppe, det har vært følt opp over tid, et cetera. Så grunnen til at vi er der i dag, det står på et stabilt fundament av forskning som vi kan hvile oss på.

Og det gikk jeg jo da og sjekket, og det viser seg at det gjør det jo ikke. Det gjør ikke det i det hele tatt, og jo mer jeg leita, jo verre ble det, og jeg fant ingenting. Helt til etter slutt dukket jeg opp, tok en sånn timeline, bare ok, når er det vi begynte med selvgift, når er det det ble det store her da? Og det er det en lang timeline på egentlig, men det viste seg da, som vi kan komme tilbake til da,

at det er ikke testet, altså de har fått en free pass, det er ikke testet på samme måte som andre ting, eller andre studier for å få noe godkjent. Fått en free pass, er så mye politikk involvert, og i dag er det bare ansett som effektivt, uten at det egentlig er blitt dokumentert. Så alle sammen i dag selvfølgelig, kjemperedd for kreft, tenker det er en genetisk sykdom, trekker et uheldig kort, eneste redning av du kan da, er å selvfølgelig akseptere

I brystkreft, da, saga av det er brystet, og hvis det er enda verre, må du ta selvgift i tillegg, da, kanskje stråling på toppen, og så må du kanskje ta hormonbehandling etter det, da, og alt, alle de sinnssyke behandlingene her blir jo godtatt

basert på premisse om at dette er en dødelig sykdom, og at det eneste alternativet du har er å ta imot disse behandlingene. Og selvfølgelig hvis alternativet er livet ditt, så er man jo villig til å gjøre hva som helst da. Spesielt hvis man får den dødsdommen også, sånn typ her snakker vi 6-12 måneder, altså hva har du egentlig å ta på å kaste deg under selvgift og stråling? Og så er det på en måte ikke lov å stille spørsmålstegn

ved det som du snakket om her i stad. Vi snakket litt om dette med kalorier i hormon teorien i den første episoden. Da banner du litt i kjerka. Men hvis du begynner å stille spørsmålstegn ved at du fungerer egentlig i selvgift og mammografi og sånn, fungerer det? Det er jo ikke å banne i kjerka, det er jo mer som å volte

ta Jesus på alter, liksom. Det er ikke greit, da. Ja, men det er jo sånn karriereender, det er jo karriereselvmord for veldig mange også, å bli ekskludert fra fagmiljøet og jobben din. Det er veldig mye som står på spill, både på pasientsiden og for din egen karriere. Ja, og jeg vet jo det selv, fordi at når vi skulle da forsvare masteroppgaven, da,

Jeg holdt jo nesten mer på med det her ved siden av, å se på kreftbehandlinger og dykke ned i det kaninhulet. Jeg klarte ikke å stoppe med det da. Det var nesten at jeg ikke rakk å levere masteren min. Fordi jeg holdt bare på med det, for jeg ble helt sånn der, jeg trodde nesten jeg var gæren. Fordi jeg tenkte sånn, jeg klarte nesten ikke å sitte på den informasjonen jeg så på her og tenkte at, altså jeg er en student, jeg var ydmyk nok til å tenke at det er ikke sikkert jeg

vet alt her, eller har fått med meg alt, men jeg kan heller ikke se for meg, fordi jeg runnet timene på lesesalen der. Jeg kom før vaskehjelpa, og dro lenge etter alle hadde dratt av. Det var jo åpent hele døgnet, det var jo på et sykehus. Og det utnyttet jeg flere ganger, så jeg kunne ikke se for meg at noen hadde tatt det dyptykket her nede i det og sett på det. Og desto mer året har gått nå, så har jeg jo sett at...

aldri i verden om de har gått inn og sett på det. De følger retningslinjer, og de aksepterer det uten å stille spørsmål hvor dette kommer fra. Er det effektivt, og hva er det eventuelt har en effekt på? Og det vet jeg jo nå at jeg kunne vært mye tøffere den gangen, men selvfølgelig er jeg jo glad. Jeg er liksom bare litt mer sånn ydmyk og tok en litt sånn bakenforliggende rolle, men det er ingenting av det jeg fant ut den gangen som har vist seg å endre seg nå. Om noe har det bare blitt verre da. Men altså...

kan vi bare dele opp det sånn at vi forstår litt sånn før vi går inn i materien her. Altså man hører et par uttrykk som stråling, cellegift, operasjon, sier det seg litt selv, man skjønner hvordan man går inn i kroppen, fjerner ting og tang, celler og så videre. Og så er det screening og så videre. Kan du bare kjapt forklare, hva er de forskjellige type behandlingsmetodene? Hvis du tar...

Det som oppgaven min heter, eller min masteroppgave, da kalte jeg det The Cancer Continuum. Altså fra du begynner eventuelt på screening, til du eventuelt ender opp i andre enden, aller helst som kurert. Så er det mye du går gjennom der, så da begynner du selvfølgelig med screening. Og hvis det viser seg at det er noe på, la oss ta mammografi-screening. Her er det jo nå et landstekende skattebetalt screening-program, hvor de kaller inn

friske damer da. Så da tar de jo mammografisk screening, og hvis de får en mistanke om at, oi, her tror vi det er noe, så blir det sendt videre til nøyre undersøkelser for å liksom prøve å bekrefte, er det faktisk kreft der, eller var det en falsk alarm? Hvis det viser seg at det er kreft, så må vi jo nå avgjøre hvilket stadie det er i, hvor mange lymphoknuter er involvert, og så videre. Og så blir det jo da basert på det, også om kreften uttrykker noen spesifikke reseptorer, hvilke behandling som skal tas, og de vanlige behandlingene da er jo, altså i nesten alle tilfeller, det er jo

altså kirurgi, fjerning av hele eller deler av brystet, avhengig av selvfølgelig alvorlighetsgraden. Og etter det så kan du da få ulike typer selvgift. Det er jo en veldig standard selvgift som ofte gis, noe som heter EC90, eller EC, som står for epirubicin og syklofosfamil, så det er en blanding av ulike selvgifter. Så får de det i en ulik dose. Og så er det noen som kan få en enda andre type selvgifter på toppen av det, gjerne noe som heter taxaner,

Og så kan det hende at du får stråling, og det kan også hende at du får hormonbehandling. Og en eller annen mix av det her. Og så er det jo da håpet om at du skal bli kurert etter det. Så det er på en måte det standardløpet, selv om det dukker opp noe immunterapi og sånn også. Men det er liksom løpet da. Men problemet begynner jo allerede på screening-a. Fordi

Hva er det egentlig denne mammografiskreeningen gjør? Og den begynte jo da i 1996, og ble liksom landstekende i 2005 da, og den kaller jo inn alle damer mellom 50 og 69 år, får jo brev hvert andre år, inklusive min mor da, som jeg heldigvis har klart å overbevise om at dette bør du jo ikke gjøre da. Hvorfor det? Fordi... Altså, det er mange grunner til det da. Men det ene er at...

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal begynne en gang med det, men det kaller inn friske kvinner på screening. Det er for det første. Og selvfølgelig, desto mer du leiter etter noe, desto mer har du sannsynlighet for å finne noe. Screeningen har selvfølgelig mange mangler knyttet til seg.

Og for at en brystkreft skal kunne synes på screeningen, så må den være ish, det er vel noen som kan strekke seg til å si helt nede til en halv, nei fem millimeter, men i utgangspunktet så må kreftsvulsten være ti millimeter for at den skal synes på screeningen, men det det ender opp med å faktisk være er rundt sånn 13-14 millimeter. Da er liksom kreftsvulsten stor nok til at den kan synes på screeningen.

Og så kommer jo da spørsmålet her i forhold til dette med false positive og overdiagnostisering. Og det blandes ofte litt, men det er to forskjellige ting. False positive, da får du på en måte en falsk alarm, det er liksom basert på screeningen, så blir det en sånn, oi, her tror vi kanskje det er noe, du må bli sendt til videre undersøkelser, finner ut at det var ikke noe av likevel, det var ikke kreft, vi trodde det var det, det var en falsk alarm. Mens overdiagnostisering er, vi fant en kreft fordi vi leita,

men dette er ikke noe som sannsynligvis hadde gjort noen forskjell i din levetid. Så hvis ikke du hadde screenet det, da hadde du aldri visst at du hadde kreft. Så eneste grunnen til at du nå er i denne situasjonen og har fått en kreftdiagnose kastet på deg, det er at du gikk og screenet det. Hvis du levde lykkelig uvitt nå, så ville du trolig levd resten av livet ditt uten at du hadde fått en kreftdiagnose.

Og det her er jo det Mette Kallager snakket om, som også har vært her, at det er jo så sinnssykt mange av disse screening-prosedyrene, med mammografi-screening spesielt, som overdiagnostiserer. Og det er faktisk så håpløse tall at for hver du redder, hvis vi skal si at mammografi-screening redder noen, for hver du i hvert fall er antatt å redde, så overdiagnostiserer du fire eller fem.

Så da kan du ende opp med å få behandling for en sykdom du egentlig ikke har, eller du ikke hadde på en måte det hadde kommet til å gjøre noe betydning i din levetid da. For

Det spørsmålet er jo, hvis man også finner kreft, så er det ikke lett å vite om den har kanskje vært der 10-20, er den på vei tilbake, er den passiv? Nei, nei, nei. Det kan godt hende at den plutselig, hvis den hadde kommet tilbake på et senere tidspunkt, ikke hadde vært der. Fordi vi alle har litt kreft hele tiden, det kan komme og gå litt da.

Men også det her som heter tidlig oppdagelse, det er jo grunnen til at vi ønsker screening i utgangspunktet, det er jo det det er tufta på. Vi må komme inn til screening, for vi må oppdage det tidlig, for da kan vi få satt i gang behandling tidlig og bedre overlevelse. Det er liksom hele logikken. Og det skjønner jeg, og det gir jo mening. Men det viser seg, når du ser på dataene, og det er så ultra godt dokumentert da, og det ser man ikke bare i Norge, men i alle andre land, og det er jo det Mette Kallager peker på, at det er jo ikke noe økt overlevelse av å gå og teste seg tidlig. Det er jo ingen økt overlevelse, altså virkelig ingenting

Og så kommer det andre. Er det egentlig tidlig oppdagelse? Blir egentlig en kreftsvuls oppdaget tidlig? Og det gjør den ikke når du setter deg ned og gjør matta på det, for å si det sånn. Fordi vi har det som heter doblingstid. Har du blitt borte i det? Nei. Så du har en celle som blir til 2, 2 til 4, 4 til 8, 8 til 16 oppover. Og helt til du da får så mange celledelinger at du ender opp med en svuls som er stor nok, som jeg da sa i sted, 13-14 millimeter, som syns på screening.

Og da er spørsmålet da, hvor mange ganger må en celle doble seg fra 2 til 4, 4 til 8, før den er stor nok til å synes på screening? Og hvis en svul skal bli sånn rundt 13-14 millimeter, som er standarden eller det vi typisk oppdager i Norge, da må du ha rundt 38 doblinger.

Så det betyr at du må ha over 1,1 milliard celler for at den skal synes på screening. Men da kommer jo det neste, hvor lang tid tar en dobling? Hva er gjennomsnittstiden? Ja, det er enig, det er noen krefter som er, noen ganger er det mer aggressivt, noen ganger er det saktere, men gjennomsnittstiden, eller median tida på en dobling for en brystkreft, det er 260 dager.

Så når du da begynner å regne på dette her, og tenker at du skal da for eksempel gange 260 dager, det skal skje 38 ganger før den er stor nok til å synes på screening, da nærmer vi oss jo

Da nærmer vi oss godt over 30 år. Hvis den hadde vært 10 millimeter, og du må ha 30 doblinger, da hadde vi endt på rett over 21 år. Mens når du må nærmere ha 40 doblinger, så blir det enda lenger, over 30 år. Det du egentlig sier, fra en kreftcelle først blir en kreftcelle, til den deler seg nok ganger til den syns på screening, så går det et eller annet sted mellom 20 og 35 år. Når vi sier at en kreftcelle oppdages tidlig,

så mener jeg jo at det er ganske misvisende med tanke på at det må i hvert fall ha pågått i mellom 20 og 35 år. Det er ingenting som blir oppdaget tidlig her.

Så kommer jo da problemet med hva screening gjør med overlevelsestatistikken, og det synes jeg egentlig er det verste. Fordi nå oppdager du ikke tidlig, det vil jeg si egentlig bare er en løgn. Nummer to, det forbedrer ikke overlevelsen. Det er ikke noe sånn at de som går til screening viser seg å ha bedre overlevelse enn de som ikke går til screening. Så det har ikke noe hensikt. Det eneste du sørger for å gjøre er å leite etter, kalle inn friske damer som i utgangspunktet ikke tenker at de har kreft eller vet det,

ender opp med å overdiagnostisere i flere tilfeller. De finner en kreft, den hadde trolig ikke gjort noe. Alternativt, du ender opp med en false positive, hvor du får en falsk alarm, blir satt i gang på videre undersøkelser, får selvfølgelig hjerte i halsen, og desto oftere du screener deg, desto verre er det. Så er du med på screening i en tiårsperiode, så hvis cirka halvparten kunne forventet at de hadde fått en falsk alarm. Så det er ganske mye.

og befolkningen, jeg var med til Kallagrevis, du har vist at befolkningen er helt sånn, de har ikke peiling på at det er overdiagnostisering, folk tror at dette her er liksom akkurat... For det som er vanskelig her, er jo liksom, alle har vel kanskje noen venner, eller familie kanskje seg selv, som hører på her nå også, som...

har vært gjennom kreftbehandling, kommet ut igjen er frisk, og takker det for helsevestene og opplegget at det kom inn tidlig. Nå er de helt fine, de lever normalt, og hadde det ikke vært for apparatet så hadde kanskje de vært

dø da. Og da er det der denne her mentale øvelsen her med overdiagnosering og at det er så mange tilfeller der ute, og det er kanskje også de som har biaset her at alle de som har blitt fri for kreft, hjermetegn, om de noen gang blir fri, men i hvert fall friske og lever normalt, det er så mange vandrende beviser her ute på at apparatet fungerer. Og så er det kanskje den kirkegården du ikke ser, med alle de som ikke har fungert for alt.

Ja, og så kommer jo da spørsmålet, er det sånn at hadde de, altså når du da overdiagnostiserer noen, som de da også går inn i statistikken og blir bedre, hele poenget da er jo at den kreften hadde jo ikke gjort noe for dem, altså hadde de ikke gått til screenet seg, så hadde de jo ikke gjort noe for dem, hadde de jo ikke påvirket dem i levetiden deres uansett.

Så det som egentlig skjer nå, de du for eksempel har hørt om der, det kan jo være at de har gått inn, de er egentlig overdiagnostisert, har fått den behandlingen de skulle, og så er de nå kreftfri. Poenget er at hadde de aldri screenet seg, så hadde de jo akkurat levd den samme, gått ned den samme livsløypa med helsa si uansett, men de hadde bare sluppet og vært gjennom behandling. Men for det at de nå er blitt overdiagnostisert, forespeiler at de har noe som er potensielt dødelig, fått noen behandlinger imellom, og selvfølgelig er fullt takknemlig i andre enden, så er det veldig lett å tilskrive at

«Åh, Gud, vi var heldige som tok det tidlig, fikk behandlingen, nå er jeg endelig bra». Poenget er at det kan gå til ennå at de bare alltid hadde vært bra uansett. Nå har de bare vært gjennom en lang, unødvendig trakt med behandling. Dette her får de også til å se veldig overbevisende ut på kreftstatistikken. Du har kanskje hørt sånn som for brystkreft, så sier du at over 90 prosent i snitt overlever jo brystkreft. Ja, men

Nå skal ikke jeg legge ordet. Hva er det du har hørt om overlevelse på brystkreft, for eksempel? Ja, jeg hører at det er vel ingen som nesten dør av brystkreft nå i det hele tatt? Nei, det er det. Det er noen som dør av det. Men hvis du går og ser på kreftregistret sin statistikk, som de gir ut hele tiden, hvert eneste år, så kan du gå inn og se i statistikken der at bare siden 1960-70-tallet så ser du at statistikken er gått opp fra 70 prosent overlevelse til i noen tilfeller 100. Du har jo ulike stadier av brystkreft.

som du da går fra noe som heter ductal carcinoma in situ, forkortet DCIS, det er sånn forstadie til kreft, og så har du stadie 1, 2, 3, 4, og 4 er da liksom kreft med spredning da. Nå mistet jeg tråden her, hvor har jeg vært? Vi var på brystkreft-

70-100%? Ja, selvfølgelig overlevelse. Da har man sett at overlevelsen litt avhengig av hvilke stadier det har vært i, men jevnt over er den gått opp til over 90% nå, økt i alle stadiene. Det blir diagnostisert avhengig av alvorlighetsgrad. Men i alle de stadiene har overlevelsen økt. Når noe går fra 70%, eller for de aller dårligste kan det ha gått fra 10-12% og opp til nærmere 30%, men alle sammen har fått bedre overlevelse.

Og det gjør jo da at vi får et inntrykk av at kreftbehandlingen bare blir bedre og bedre, og vi får bedre og bedre kontroll på sykdommen.

Men dette her er jo det hvor statistikken, jeg mener, jeg synes den er helt skrupelløs, og jeg tror ikke den reflekterer noen form for bedre kreftkontroll på sykdommen. Den reflekterer bare hvordan vi screener folk, blant annet, og hvordan vi gjennomfører statistikken. Fordi når det heter overlevelse, og jeg opplever at det står tydeligere på nettsidene til hvordan man skal tolke disse dataene her, men jeg tror det går over huet på de fleste da. De fleste leser bare overlevelse, og så på en måte tenker de det.

det er at det heter fem års relativ overlevelse, det er det de baserer det på. Så det vil si at hvis du nå da, bare la oss si at du var ei dame, du kan få brystkreft som mann nå, men bare la oss si at du var ei dame for å gjøre det enkelt. Du får brystkreft i dag, diagnosen, og så lever du mer enn fem år. Fem år og en dag. Da går du i statistikken som en brystkreft overlever. Da har du passert den fem års relativ overlevelsen. Jeg har bare satt en kald grense der. Du har satt en kald grense på fem år. Hvor mange er det som lever mer enn fem år?

Det vil si at hvis du lever fem år og en dag, er full av kreft, og dør en dag etterpå, da går det statistikken som en overlever, og at du er død selvfølgelig. Da kan du tenke deg at hvis målet for å si noe om overlevelsen er basert på evnen til å leve fem år fra diagnosen, kan du se for deg hvordan det er veldig enkelt å manipulere den basert på hvordan du screener folk,

Du kan for eksempel da ha et skattebetalt screening-program, hvor du kaller inn friske damer som ikke har noen peiling engang på at de potensielt kan ha brystkreft, kaller dem inn, tar dem på så tidlig tidspunkt, altså på et tidspunkt de egentlig er helt friske, og så sørger de for å få en diagnose. Selvfølgelig er sannsynligheten for at de kommer til å leve mer enn fem år fra den diagnosen dramatisk økt. Ja.

Og da ser det også ut som overlevelsen. Det er ikke noen som lever et sekund lenger i realiteten, men fordi du bare får folk til å leve eller passere det femårsintervallet, fordi du kaller inn friske folk, så lever de jo lenger da. Og det er jo akkurat det som skjer, og det er akkurat det Mette Kallager peker på også. Så når du da går inn på kreftstatistikken, og der står jo kreftsregisteret sin rapport,

Hvis det er sånn at screening funker, for hvis du oppdager kreften tidlig, hvis det er virkelig det som skjer, er du enig da at da burde det bli færre av de alvorlige tilfellene

Hvis dette her ble landsteknet i 2005, nå har vi holdt på med det i 20 år, begynte smått i 1996, er du enig da, det vi burde sett en trend på da, det er at nå er vi heldigvis færre av de alvorlige tilfellene. Ja, for alt blir tatt tidlig. Alt blir tatt tidlig, ja. Det er jo det vi burde sett. Men det er jo ikke det som skjer. Det som skjer, det er at det er akkurat like mange av de alvorlige tilfellene. Nøyaktig like mye. Om noe så er det en liten økning. Det eneste som har skjedd, det er at vi har dramatisk økt antallet av pasienter som er i de tidlige stadiene.

Så vi har akkurat like mange alvorlige tilfeller som før, vi har bare økt de stadiene i tidlig stadiene, vi har overdoblet det.

Så hva er det det forteller deg? Jo, selvfølgelig, vi kaller inn friske damer, finner en mikroskopisk svulst som veldig ofte aldri ville vært et problem, og selvfølgelig basert på det da, sannsynligheten for å nå det femårsintervallet, det er jo da dramatisk økt, og da får du en enorm økning i overlevelse. Ikke fordi at noen reelt lever flere dager lenger, men fordi flere passerer det forbannet femårsintervallet.

Så der ser du hvordan screeningen på en måte tukler med statistikken. Men så blir det enda litt verre, for det heter jo ikke bare femårsoverlevelse, det heter femårsrelativ overlevelse. Så de ser det jo i forhold til noe, de ser en overlevelse relativt til noe annet.

Og man skulle jo ikke tro at de skulle ta høyde for i en kreftstatistikk at du kunne drukne, være en bilulykke, ta ditt eget liv, eller liksom bare befolkningens generelle dødelighet. Den forventet dødeligheten i befolkningen. Så det jeg sier her er at la oss si at en femårsoverlevelse for kreftpasienter var 80%. Bare si det.

Men så er den forventet dødeligheten i befolkningen på fem år, den er også bare på 90 prosent. Den er ikke 100, den er 90. I løpet av fem år er det en gjeng som kommer til å dø. Da har du en forventet overlevelse på brystkreftpasienter som er på 80 prosent, og så har du en forventet i befolkningen som er på 90. Selvfølgelig da, når du ser hvordan 80 prosent er relativt til 90 prosent, så nå er det plutselig 9 av 10 dødeligheter

som ser ut som overlever over fem år, i stedet for åtte av ti, så bare ved å ta og sammenligne dødeligheten, eller overlevelsen, relativt til befolkningen, som uansett skal dø på et eller annet vis, så pusher du nå opp overlevelsen hos brystkreftpasienter enda mer. Så det du egentlig har gjort, du har sminket horet,

Ja, bokstavlig talt, og du pumper opp statistikken for å få det til å se bedre ut. Det du egentlig gjør, det er ingen som i realiteten behøver å leve et sekund lenger.

Så det eneste du kan gjøre er å screene folk på et så tidlig tidspunkt at de alltid passerer den femårsintervallet, og det er jo akkurat det som skjer i statistikken. De alvorlige tilfellene er det like mye av. De tidlige tilfellene er det mye, altså det er der all økning er nesten. De lever lenger enn fem år, og så tar du høyde for at folk kan dø i bilulykker og drukne om fullpakket, og så pusher du opp statistikken enda mer. Da får du den statistikken du har.

Men så er det enda et sånn morsomt fenomen, eller morsomt er feil ord, men enda et fenomen som kom på toppen av det her, som heter Will Rogers-fenomenet. Det kommer ikke fra bristkreftscreening, der kaller man det stadiemigrering, men det heter Will Rogers-effekten. Og det husker jeg da sa nå at det var jo ulike stadier, stadier 1, 2, 3 og 4. Så har du denne foreløperen, men kreftregistret takker med den på en måte, men det gjelder det samme der da, men de har fire stadier.

Og man ønsker jo selvfølgelig å øke overlevelsen i alle stadiene. Du vil ha de som får det tidligeste av det skal ha bedre overlevelse, og du vil ha de som får kreft med spredning når de finner ut at det skal få bedre overlevelse. Alle skal få bedre overlevelse.

Steg 4, da er det 6 måneder ofte? Ja, det må vi også komme inn på, fordi at i hovedsak, da er det en liten sjanse for å overleve i mange tilfeller, men så finnes det jo x antall tilfeller av folk der ute. Det er en egen bok som alle burde lese, som heter Radical Remission,

som er da kreftpasienter, som har fått beskjed om kroken på døra, og så har de da endret, har de intervjuet folk som har fått denne beskjeden, og hva er det de gjorde med livet sitt, samlet sammen alle de, jeg mener det er de ti fellesnevnerne som alle de gjorde, og endte da med å bli kreftfri mot alle odds da. Så det er definitivt noen eksempler hvor det går an, men ja, den generelle trenden er at hvis du er sted 4, da er det spredning, da er det super alvorlig terminalpasient, og det kan du finne på å ha veldig kort tid igjen på da. Ja.

Poenget er at du har lyst til å øke overlevelsen til alle uansett om, altså livet er verdifullt for deg selv og alle som er rundt, så hvis du kan forlenge overlevelsen til om det så er fra tre måneder til seks måneder, så er det fantastisk da.

Så måten de får dette til å se bedre ut på i statistikken med dette Will Rogers-fenomenet, det er jo selvfølgelig med disse bedre screening-metodene. Så hvis du nå hadde en dame som gikk til screening i 1980, som de nå trodde tilhørte stadie 2, det var det de, basert på nøyaktigheten på analysene, så kunne de ikke se de eventuelle mikrospredningene, så de trodde dette var stadie 2.

Men nå da, som vi har kommet dit vi er i dag, nå er det mye bedre, mer nøyaktig skanninger. Vi kan se på et mye mer detaljert nivå, så den samme dama som eventuelt ville kommet inn i dag, den vil vi nå sette at «Nei, du hørte ikke til stadie 2. Du var egentlig litt mer alvorlig syk enn det vi trodde. Du hører egentlig til stadie 3». Så det er det vi kaller for «lead time bias». Da har du en ny metode som har en ledelse på den gamle metoden. Så når den nye kommer inn nå da, i stedet for at du havner i stadie 2,

som du egentlig ikke skulle vært, du er egentlig sykere, så vil de mer nøyaktige metodene nå sette deg i stadie nummer tre. Og da er spørsmålet da, det høres jo bare bra ut at noen blir kategorisert mer presist, men det har en kjempeeffekt på statistikken som ser nok en gang ut sånn at du har pyntet brura da. Og det som skjer det er at i stedet for at du da er i stadie to, hvor du egentlig var for syk til å være, så flytter du deg jo nå fra stadie to,

til stadie 3. Hva gjør det med overlevelsen i stadie 2? Jo, det gjør jo selvfølgelig at du var egentlig for syk til å være i stadie 2, så nå flytter du en for syk pasient til å være i stadie 2 til stadie 3, så det forbedrer jo selvfølgelig overlevelsen til de i stadie 2. Nå har de mistet flere i gruppa som nå egentlig var for syke til å være der. De skulle vært flyttet høyere opp, så da øker du overlevelsen til de i den gruppa.

Men nå endrer du jo den nye gruppa i et høyere stadie på et tidligere tidspunkt enn du ville gjort tidligere. Du kommer inn i den gruppa på et friskere tidspunkt. Så nå forbedrer du jo overlevelsen i den gruppa også. Jeg skjønner. Er du med? Jeg er med. Det Will Rogers-fenomenet, det kommer fra en komiker fra 1800-1900-tallet som sa at når...

de fra Oklahoma flyttet til Kalifornia, så økte du IQ-en i begge statene. Så du tok ut brødhundene fra Oklahoma, og da ble jo de i Oklahoma smartere. Men fordi brødhundene i Oklahoma fortsatt var smartere enn de største brødhundene i Kalifornia, så økte du på en måte IQ-en i begge statene. Så uten at noen egentlig har blitt noe smartere, så øker du på en måte statistisk sett IQ-en. Og det er akkurat det som skjer her med måten vi for eksempel gjør screening på, det blir mer nøyaktig.

Så alt det vi har gjort med screening, alt det vi har gjort med å kalle inn friskere folk, overdiagnostisere, og ha mer nøyaktige metoder som kan se mer detaljer, mikrospredninger som setter deg i en annen kategori, det gjør at vi flytter rundt på, altså pasientene migrerer rundt i statistikken, og så ser det ut som alle sammen bare lever lenger, når det ikke er i teorien, altså i praksis, det bør ikke være noen som har levd et sekund lenger

Og det synes jeg er interessant når du ser på dødeligheten til brystkreft, så ser du at det er i rett linje. Du ser at antall som får brystkreft går i taket, men dødeligheten er i rett linje. Og da tenker jeg sånn der, i praksis er det ingen bedre kontroll på kreft nå enn det det var for særlig 70 år siden. Det er ikke gått en sanktimeter fremover, men hvis du går i statistikken som vi snakket om nå, så ser det ut som alt er mye bedre. Men det er bare pynting og pen statistikk, uten at den nødvendigvis lever noe lenger av det.

Men hvis noen hadde gått inn i kreftstatistikken nå og sett at på brystkreft da, så ville du sett at den til til kanskje øer litt nedover. Altså færre dør av brystkreft. Men her dukker det også opp et problem som ikke folk tenker på da. Da har det jo noen som vil si at nå ser vi at det er noen færre som dør av brystkreft enn før, og det bør vi være veldig takknemlige for. Men betyr det at det dør færre

Totalt sett, altså la oss si at nå dør du færre av brystkreft, men det spiller jo ikke noen rolle om du dør færre av brystkreft hvis det som egentlig skjer er at du dør oftere av hjertesykdom. Altså hvis netto helsegevinst er null da. Og den vanligste dødsorsaken til brystkreftpasienter, i hvert fall de over 60, det er jo ikke brystkreft, det er

Det er jo hjertesykdom. Så når antall brystkreftdødsfall går ned, det betyr ikke at det dør færre. Det betyr bare at det dør færre av brystkreft, men de kan like gjerne dø mer av hjertesykdom. Og det er jo den vanligste dødsorsaken til brystkreftpasienter over 60. Sånn at det er så mange ting du kan tviste med statistikken, som får det til å virke kunstig bra. Og det her er jo det Mette Kallager har satt fokuset sitt på. Det er helt over...

det er så godt dokumentert i litteraturen, ikke bare i Norge, men i Sverige, eller i Kanada, stedet hvor de har screening-programmer som er landstekende, og de viser ingen forlengelse. Og det er fordi at screening er sinnssykt godt å plukke opp de sakte voksne svulsene, mens de er ikke gode til å plukke opp de som eventuelt ender opp med å bli veldig alvorlige. Så det eneste du sørger for å gjøre når det går masse på screening, det er at...

du har megastor risiko for å overdiagnostisere, eller få en sånn false positive. Og det er derfor jeg ikke vil at min mor skal gå til screening, for det spiller ingen rolle om hun kommer på en seidigere tidspunkt. Det er ikke noe gevinst av å komme dit tidlig, annet enn at du kanskje blir overdiagnostisert, får behandling for en sykdom som aldri hadde blitt et problem, eller får den falske alarmen. Og det synes ikke jeg det hadde vært.

Så det er, men disse tilfellene da, som man hører og kommer inn der, at det er på stage tre eller fire da, og som da kommer ut av det med skinnebehold, det er jo disse suksessstoriene som sikkert gjør at dette her fortsetter å bli som en praksis, mer eller mindre. Disse historiene tromfer det collateral damage da. Absolutt, og altså,

Selv en klokke som har stoppet to ganger om dagen, på et eller annet tidspunkt, så vil du kanskje treffe noe, men så kan du ikke nødvendigvis tilskrive dette til behandlingene. Selv om det er jo det man tror, og det er jo sikkert noen som sitter her og bare rister i øreklokkene sine når de sitter og hører på det her. Men det er jo virkelig bare å gå og sjekke det opp, så finner du ut at den statistikken stemmer deg. Det er bare vanvittig pynting på statistikk, men det er jo derfor jeg er glad at

du har lange episoder, fordi en ting er å svartmale statistikken som er, den er pyntet på, og sørge for at folk er desperate, føler at helsevesenet, de som alle har hørt for kreftbehandling, som jeg også kjenner, de er jo fantastisk fornøyde med å

Møtekommelsen de får, behandlingen, det finnes sikkert et eller annet råttendeppel som ikke er fornøyd også, men majoriteten er dritfornøyd med hvordan de har blitt møtt, forståelsen, oppfølgingen, og det sier jo litt om hvor mange flinke sykepleiere og leger og helsepersonell vi har på jobben som kan møte folk som opplever å være i verdens mest sårbare situasjon på en riktig måte. Det er jo bare full honnør til de, men det tar ikke bort det faktumet at

vi ikke er kommet så mye lenger med kreft i det hele tatt, og at statistikken er overpyntet av hvordan vi diagnostiserer og hvordan vi kalkulerer overlevelse, mye mer enn hvordan vi faktisk har kontroll på kreften, for kreft det øker jo som, det sprer seg jo som ille tørt grass,

Da må vi komme til det store spørsmålet. Du oppdager dette her, sakte men sikkert som student, og graver deg ned. Du kan jo ikke være den eneste i hele verden som finner disse systemfeilene, tallene og statistikken. Så hvorfor

Er det da en systematisk manipulering av tallestatistikk? Nei, det er jo ikke engang en manipulering. Det er jo ikke sånn at kreftsregistreringsrapporten sier at vi tar høyde for den forventet levealderen i befolkningen. Det er jo bare at

Alle der ute, de fleste leser overskrifter, og de fleste synes det er tungvind å sette seg inn i ting, og det er ganske komplisert. Det er ikke det at de sier det er feil. Hvis du kalkulerer overlevelse sånn som de gjør med fem års relativ overlevelse, det står på hjemmesiden at det er sånn de kalkulerer det. De forklarer at dette sier noe om dette fra diagnosetidspunktet, og de sier også i tillegg at dette er måten

nei, ditt har høyde for den forventet levealderen i befolkningen. Men selvfølgelig når jeg setter det på spissen og sier at det spiller ikke noen rolle om du har kreft eller ei, at du bare lever fem år, kaller inn folk tidlig til screening, og i tillegg da har høyde for at folk drukner, da setter jeg det på spissen. Men det er akkurat det som skjer da, når du hører det på den måten, så får du på en måte en annen klang til det enn når måten de sier det på. Så det er ikke det at de legger det...

Det er litt sånn hiding in plain sight, og helt ærlig så tror jeg at veldig mange av de, jeg vet ikke om de en gang vet hva de selger,

Og jeg har fått snakke med til og med flere onkologer, jeg har selvfølgelig prøvd å si noe om dette på Instagram-profilen min tidligere, og har blitt halsugd for det selvfølgelig. Og da var spørsmålet mitt vært tilbake, hvilken del av det er det som ikke stemmer? Fordi jeg har all interesse av at det skal være riktig, og kan du eventuelt peke meg til annen evidens som tyder på at det jeg sa ikke stemmer, selv om det på en måte er en harsh realitet å ta inn over seg? Og det er jo aldri noen som kommer tilbake, det er jo aldri noen som på en måte...

Fordi du kan jo bare gå og sjekke det opp. Det er jo ikke noe problem å finne ut av det. Og det samme hvis du går inn på kreftregisteret sine sider og ser på informasjonen som står der. For eksempel knyttet til sukker. Det er jo mange myter knyttet til sukker og kreft. For TikTok og Instagram lever jo i beste velgående. Der er jo mye grifters som selger...

eller sier ting som er kanskje lett å sluke, og jeg vil tro at mange kanskje synes jeg er en av de da. Nå har ikke jeg snakket så mye om kreft, rett og slett fordi at jeg vet at det er så tørts i tema. Så da sitter vi like godt her og bretter fullstendig ut nå da. Men jeg tenker at jeg er opptatt av å hjelpe folk da, og det hjelper ikke, og folk får ikke hjelp ved å, altså det blir litt sånn,

Det er litt som keiserns nye klær. Bare du overbeviser noen om at noe er der, så betyr det ikke at det er der. Da tenker jeg at det er mer hjelp å vite hva som faktisk er sant. Fordi løsningen, det er jeg glad for at jeg ikke var på Wolfgang for fire år siden, fordi da visste jeg bare om mange av de tingene vi har snakket om nå, og vi har et par ting til vi må innom her. Men nå vet jeg også hva den alternative teorien er. Du har en genetisk teori, og det er den førende, og det er for behandlingen som den er.

Og så har vi den metaboliske teorien, som sier noe om hvordan vi bryter ned og behandler næringsstoffer. Og der er det en interessant filosofisk aspekt, at det ene delen er det bare naturen som herrer med oss, og det andre så ligger det et personlig ansvar.

Det ligger et personlig ansvar, og det betyr ikke at naturen er i aller høyeste grad med å kunne påvirke det, men vi har i mye større grad evnen til å kontrollere og påvirke, og da begynner man plutselig å skjønne at veldig mye kan spille en rolle, men den ene gir deg, altså jeg da, til tross for at jeg har kreft i familien, og død tidlig så burde jeg egentlig være bekymret, men jeg er den minst bekymret av alle, til tross for at jeg er den som spiser et kosthold som til synlatene skal nesten nære kreften min da.

og likevel så er det jeg som ligger der med slående ro, og det er jo nettopp fordi jeg vet det jeg vet, så jeg mener at kunnskap gir trygghet da. Det er som første gang du torner ut til det, du tror du skal blåse hua av deg, altså dette er helt normalt, så liksom får du roa deg på det når du skjønner at det stemmer, eller at det er en vanlig fenomen da. Men vi tar kott og sukker, bare hold den tanken der, altså bare runde av screening-byten først, for det er bare sånn der, hvorfor

Altså, vi har statlige støtteordninger, vi kaller inn folk, det er overdiagnostisering. Er dette her da blitt en industri? Og er det da en nesten sånn hvis man har statistikken, og

og dette her er liksom de smarteste hodene som blir, de høyeste snittene som utdannelsen vet hva som foregår her. Er det for mye penger? Er det for en stor industri? Og er det en skam å screene? Ja, for å si det sånn, ingen jeg er så glad i som blant annet min egen mor, vil jo det beste for henne, og jeg sier jo til henne, det beste du kan gjøre for å unngå for kreft er å unngå å screene deg.

Det er beskjed, og det samme sier jeg til min far når det kommer til prostatakreft. Det må vi også touche innom. Men i forhold til en annen ting som er så ille med screening, som jeg kom på nå når du sa det, det er at hva er det du må utsettes for når du screener deg? Jo, du må utsette deg for en strålingsdose. Den er faktisk tre-fire ganger høyere enn det du ville vært på en vanlig rønken. Ok.

Så i stedet for at det er 0,1 millisievert som det heter, så er det 0,3-0,4 millisievert. Så sier jeg ikke at den strålingsdosen er kjempehøy hvis du sammenligner med andre ting. For eksempel en CT-scan. Men det er en strålingsdose, så det vil jo da si at siden stråling er en risikofaktor for å få kreft, selvfølgelig når du screener hundre tusen eller millioner av mennesker, så er det et visst antall av de som kommer til å få det som heter kreft.

screening-indusert brystkreft. Det er noe. Screener du noen av de kommer til å få kreft fordi du tilfører dem en strålingsdose, og selvfølgelig når det blir kalt inn hvert andre år for å sjekke at dette her er ok, da blir du utsatt for en betydelig ekstra strålingsdose enn det du vanligvis ellers ville fått.

Og det viser seg da at, og dette her er det jo gjort studier på, så mange som får screeningindusert brystkreft som en konsekvens av å screene seg, det er så mange som screeningsprogrammet på en måte hevder å kunne redde. Så når du på en måte tilfører like mye brystkreft i den ene enden som du redder i den andre enden,

Da er jo netto helseeffekt null, og den helseeffekten som de tilsynelatende skal ha, den mener jeg er metakallager over en hvert vil. Hun som mange andre har vist at den er overhodet ikke der, i tillegg til at de tidlige studiene som fikk screening til å se ut som hadde en effekt.

Det kommer jo fra et sted hvor noen selvfølgelig alltid når det kommer til det her, så er det liksom anaboliske steroider på resultatene, pumper dem opp, og så setter man i gang et nasjonalt screening-program sånn som nå, kjører på med det, og så blir det liksom hvis det viser seg ettertid at det ikke

var så bra som vi tenkte, så er det jo umulig å tilbakevise det, ikke sant? Da blir jo alle beviser for at det eventuelt funker. Alle på en måte samvittighet, sårbare caser blir brukt som beviser på at dette må vi fortsette med, mens all på en måte evidens som strider i blodmot blir på en måte bare hysjende. Og du har jo han som heter Petter Götze, som alle burde lese bøkene til. Han har jo da vist at den ...

den angivelige effekten som screeningen skulle ha hatt, de tidlige studiene som sa at her har du effekten av screening, når de da har sett på de med nye øynene og analysert de igjen, og det har kommet frem at her var det bokstavlig talt korrupt

av data, når de har sett på støelsen på korrupsjon i de dataene, så ser man at den er like stor som den effekten som screeningen var antatt å ha. Så det er faktisk ikke vist noen effekt av screening selv i de opprinnelige studiene, men det er jo selvfølgelig en tsunami som ikke kan stoppes nå, og alle som våger å prøve å si noe om det, som sagt, da er det jo ikke banning i kjerka, da er det jo voldtekt på alt tre.

Ikke sant? Og det er karriereekskludering, fagmiljøer som står stert imot deg, og jobbet din står på spill, og så er det... Det jeg også tenker er at man bør ta et steg tilbake, en gang når det er blitt en industri og det er så mye penger i det, så er det liksom, da burde man jo også ta et virkelig steg tilbake og bare se på det, men det er enda vanskeligere å snu dette her når du har da

helmetein, vitenskapen og enorm industri som står og pusher dette her. Det gjør det kjempe problematisk, og det er en av grunnene til at jeg sitter og snakker om det her nå. Jeg skjønner jo at jeg kaster meg under giljotiden, selv om alle kan jo bare få så vidt gå og søke det opp. Jeg har alle interesser til at det fungerer. Jeg skulle ønske det funket, jeg skulle ønske det var som det var, fordi da hadde jeg hatt flere av mine nære og kjære her for å ikke snakke om mine foreldre.

Men jeg ser jo da at det er jo ikke tilfelle. Så det jeg opplever at folk gjør da, det er jo at særlig opplevd når jeg var på den studien, så var det litt at folk skulle ikke ta mer tak i livet sitt når ting ble dårlig. Nei, nå skal vi virkelig reise, og vi skal drikke vin, og nå skal vi virkelig nyte og kose oss. Så tenkte jeg sånn,

Du må ikke helle den bensinen her på et potensielt allerede brennende bål. Altså virkelig, hva du gjør har en stor innvirkning, og det er liksom ikke tida for å bare... Hvordan du lever livet ditt påvirker da. Virkelig liksom...

Så jeg synes jo det bare er trist, og så kan jo heller folk høre det her og tenke «Ok, dette er svada, jeg vil ikke sjekke opp om det er sant engang, dette blir jeg forbanna». Men til de andre som vil høre, som skjønner at livsstilsvalget dine teller, de har enormt å si, og det å gå og screene seg kan sette deg i en situasjon du trolig aldri ville vært i,

hvis ikke du bare gikk og screenet deg hyppig. Nå er de i gang med prostata-screening også, for nå ligger det som forslag på FOI, at i 2027 skal de ikke bare ha nasjonalt screening-program for brystkreft, mammografi, da skal de begynne med screening-program for prostata også, for det er jo den kreften vi har mest av i Norge. Er det mest på menn, eller? Ja, det er jo bare kvinner som har, bare menn som kan få prostata-kreft, 15 om dagen, nydiagnostisert,

hele året, året rundt. Vi er på verdenstoppen. 15 om dagen? Er det fordi vi sjekker så jævla mye da? Ja, ja, ja. Det er akkurat like jævlig med overdiagnostisering og sånn her, og det som er morsomt det du sa med «Er det bare menn som kan få prostatagreft?»

Ja, det er bare menn som har prostata. Og måten de måler på, det er kanskje du... Det er det hvor begge har. Har du hørt om den screening-testen du trolig kommer til å høre om på PSA?

Har du hørt om det? Nei. Veldig mange menn har jo fått høre på et tidspunkt at de kanskje bør gå og sjekke PSA-en sin. Og det blir da brukt på som en tidlig screening-markør for prostatakreft. For hvis du har høy PSA, altså over 4 nanogram per milliliter er satt som terskelen, så hvis den er høy eller flytter for mye på seg, så kan det være et tidlig tegn på at du har prostatakreft. Men det ligger ikke som noe sånn...

Det er ikke satt i samme system som mammografiskreening, men det er det forslag om at det skal bli. Men hvis du tester PSA-en din, og den er over en viss terskel, så er det på en måte den innledende, her er det kanskje potensielt kreft, blir sendt videre til nye undersøkelser for å se hva dette her er.

Men jeg må bare ta opp til det med kjønn, fordi her hadde jo jeg tilfelle med en kunde. Fordi det er jo sånn at det er kun menn som har prostata. Og siden den markøren PSA heter prostata spesifikt antigen,

Det er et protein, et enzym som er tilsynelatende vi menn bare har. Og du tenker jo at når bare menn har prostata, og selve markøren heter prostata-specific antigen, så tror du på en måte det er case closed, da du tror at dette er for menn. Mhm.

Men så viser det seg at jeg har en kunde som har på et eller annet vis fått krysset feil på skjema på først, hvor du da kan selvfølgelig gå og teste, altså ta blodprøver, krysset på at du vil teste PSA da, og får jo da blodprøvene tilbake, hvor jeg da ser at her er det både testet PSA, og det er PSA i blodet, og jeg er jo helt uviten på at dette her nå egentlig kan finnes hos kvinner,

Så det første jeg tenker da, er jo at når jeg får disse prøvene, er at her er det to alternativer. Enten så hadde denne dama her et brekkjern mellom beina når vi satt og pratet, og ikke liksom sa fra om det. Og da er det bare å gi endokrinologen og kirurgen et pay raise, for det hadde vært bra jobb. Alternativ to er at jeg har et stort kunnskapshul som jeg må tette.

Jeg trodde kanskje det var den siste, og det viste seg jo å være. Men damer kan også, de har også PSA i blodet sitt, den samme markøren, selv om den heter prostataspesifikt antigen, de har noe som heter...

Vi har prostatakjertelen, mens damer har noe som heter skedekjertler. Sitter i vaginaen deres også, og det skiller ut prostata-specifikt antigen, så det gjør at de også har det i blodet. Så det er på en måte kvinnes prostata, om jeg kan si det sånn. Sånn at, nei, kvinner har ikke prostata, de har noe som heter skedekjertler, som

Det ligner litt, men det skiller ut av det samme PSA, prostataspesifikt antigen, enzyme. Men det blir da ikke sett på som en markør for prostatakreft hos dem, men da vet man at det finnes der. Men greia her er med den PSAen, det er at den

Det er nesten verre enn mammografi. Folk regner med at når de tar en blodprøve, de har supertillit til at dette virker seriøst, at det er blod i armen, og er det over en terskel, så er det en krise. Jeg har noen kunder som måler det her hele tiden, fordi de er redde for det. Det er greit for meg, men jeg opplyser det om det jeg sier nå. Jeg kan si at i alle tilfeller har de vært helt klueless på det jeg nå skal si. Hvis du har lyst til å holde kontroll på PSA-en din, da må du tenke at det eneste det egentlig reflekterer,

Hva er det? Jo, det er jo at det reflekterer om det er noe økt aktivitet i prostatakjertelen din som kan reflektere kreft. Det kan ikke være noen andre ting som kan forstyrre at denne kan forhøyes. Men det er det jo. Helt sinnssykt også. Og en av de tingene det gjør, fordi hva er det dette prostataspesifikt antigen gjør? Det er jo et enzym.

og det det skal gjøre er at det skal få tynn ut sædveska. Det vet jo alle menn, og trolig en del kvinner i hvert fall, at det er ganske mye slørs i den, så hvis den skal få disse svømmedykte karat å krype opp i hytta til kvinner for å på en måte kunne befrukte et egg,

så må de på en måte være svømmedyktige, og det må være tynt flytende nok. Da er blant annet dette proteinet, enzymet, prostataspesifikt antigen, vi har på en måte tynnet ut den. Det sier seg selv at driver du med en seksuell aktivitet, enten er det at du tar et slag lommetennis selv, en utløsning, det kan være med å doble PSA-en din i de neste 24-48 timene. Hvis du har tenkt å måle PSA-en din i morgen, gå hjem nå,

og flipper opp Mac-en og bare tar deg enten en runde i høye med dama, eller tar et slag lommetegnisk for deg selv, da kan den PSA-en i morgen være dobla. Det har ikke noen ting med at du har prostatakreft å gjøre, det har bare noe med funksjonen til dette enzymet å gjøre i utgangspunktet. Men fordi det tilfeldigvis også er det vi bruker som en markør på prostatakreft, så kan det nå se ut som det har en voldsom møkning

bare fordi at du rett og slett har gjort sin biologiske funksjon, det lekker litt mer ut i blodet, og du måler det der. Det er ingenting med at du har mer prostatakreft å gjøre. Så det måler du mer med utløsninger? Ja. Og det andre som øker det, det er særlig hos blant annet syklister, fordi sånn de sitter klemt på det sykkelsettet og sitter med hele apparatet oppå den aluminiumhesten. Ja.

og sitter der lenge, der er det vist at du faktisk kan over tredoble hos noen det prostataspesifikt antigen. Så her kan vi jo snakke noen som da, la oss si du lå på 3,8 som ligger i terskeren, for noen kanskje hadde begynt å tenke på det. Setter du deg på sykkelsetet da, tar en skikkelig øk der, så kommer du tilbake, og så snakker vi at den plutselig er på 12, da ville de antrolig de fleste varse lampene hos mange onkologer eller leger gått da. Men så er det egentlig bare fordi du har vært og syklet

Og problemet her er jo at nå er du jo inne i da, altså nå må du gjennom alle de undersøkelsene for å se om du har prostatakreft. Og her kommer det sinnssykt store problemer med prostatakreft. Som med brystkreft, det er akkurat det samme som gjelder der.

og det er at nesten alle har latent prostatakreft hvis du leiter. Dette her er problemet med å gå etter friske folk, og når de gjør da obduksjonsstudier, hvor de da tar folk som ikke har kreft, eller i utgangspunktet er friske av andre årsaker, men de har dødd enten i en bilulykke, drukningsulykke, et eller annet som har gjort at de på en måte har åa via kroppen sin til studiet,

Så åpner de dem opp, og så ser de, har de folka her egentlig en latent liggende prostatakreft? Hvis vi bare hadde leita godt nok, hadde vi funnet det. Og da ser man jo at allerede fra 20-30 års alderen, så ser man jo at 7-8% har det, og så går det bare oppover og oppover. Og hvis du har menn 50 år, så kan du finne at rundt halvparten av de, hadde du bare leita godt nok, så hadde du funnet at de hadde latent prostatakreft da.

Altså at den er der, men den er på en måte skjult. Hadde du ikke funnet den, hadde det trolig aldri blitt noe i levetida. Du har spørsmål der. Du sa det så tidlig at vi har alle bittelitt kreft i oss hele tiden, og så hører man også om at søvn har anti-cancer cells.

som på en måte, jo, hvis du sover den mengden du skal gjøre, så gjør disse anticancer-selsen gjør jobben sin bedre og større. Så det er sånn at det er en hele tidlig dynamisk spill i kroppen, at vi har hele tiden litt endringer og kreftutvikling i oss, men så blir dette motarbeidet av et godt immunforsvar. Ja, absolutt. Du kan dukke opp, du kan komme på screening-

den ene gangen og si at her er det noe, så kan du dukke opp senere på et annet tidspunkt, eller bare si at du aldri hadde dukket opp første gang da. Dukker du bare på det litt mer heldige tidspunktet, og så er det ikke noe der i det hele tatt. De bare spontant forsvinner. Og det ser jeg godt dokumentert i litteraturen. Og dette her er jo hele problemet når du går og screener deg sinnssykt ofte. Selvfølgelig har du større sannsynlighet for

å finne noe som er der da. Og når jeg da sier at halvparten av alle menn på 50 år, hvis du går og leiter godt nok hos dem, hvis du får lov å snitte dem opp og leite etter prostatakreft, så kommer du til å finne det. Og for menn som er 70 og over 80 år, da er det liksom 8 av 10. Selvfølgelig

hvorfor har noen lyst til å gå og screense? Dette er folk som ikke har peiling på at de har prostatakreft, men hadde de gått og letet, så hadde de finnet det og kunne blitt satt inn i det sinnssyke løpet med den synssyke behandlingen. Og da fatter ikke jeg at folk har lyst til å gå og gjøre det når det ikke viser noen effekt på overlevelsen. Det eneste det gjør er at det øker sannsynligheten for at du blir en kreftpasient.

Jeg tror logikken er så enkel som at det kanskje her handler om at det er noe binært over vårt forhold til sykdom gjennom livet, hvordan vi er forkjølet, ikke forkjølet. Vi har influensa, vi har ikke-influensa, vi er kvalm, vi er ikke-kvalm. Hvorfor skal det ikke være samme kreft? Har jeg kreft eller har jeg ikke kreft?

Så jeg tror det er et eller annet sånn binært at det er en null eller en, og hvis du måtte finne kreft der, ok, da vet jeg det. Så hvor sterk er den? For da er den der, eller så er den ikke der. Og jeg tror det er litt kanskje den almenhetens syn på å være frisk eller ikke frisk, at det er en null eller en. Tror jeg da kanskje. Ja, også er det redselen rundt kreft da.

redslen rundt at dette her er jo solgt inn som en du dør jo av det, du gjør det ikke de fleste som får kreft de fleste som får de vanligste krefttypene enten det er brystkreft eller prostatakreft de kommer jo aldri til å dø av det, det er ikke det de kommer til å dø av overhovedet ikke, de kommer til å bli diagnostisert med det men de færreste dør av det

Men de fleste sitter jo med den bekymringen om at det er det de kommer til å dø av. Og hvis de får diagnosen, da sitter de i hvert fall med den bekymringen, forståelig nok, så basert på alt man vet om det. Jeg har gått og bekymret meg for dette selv tidligere. Jeg har også fått denne gummihandsken på Volvo oppi bakluka for å liksom tro det er noe liksom. Bare for å si at dette er ikke jeg vant av, så...

Fordi jeg trodde på det, og jeg har hatt mine bekymringer rundt det, men nå så vi jo så godt om natta, fordi jeg har kunnskapen og vet det, og fordi det der å gå, som sier, leite etter ting hos friske folk, var

Hva heter det engelske uttrykket? If it work, don't fix it. Og det er litt det vi er ute etter her. Hvis du går rundt, føler deg bra, kjenner at ting funker, ikke går og tenker, jeg må bare være førevarer, jeg må bare gå og få sjekket meg. For hvis de leter godt nok, du kommer på feil tidspunkt, så kan det hende du kommer til å finne noe der. Og grunnen til at jeg mener det er et problem, det er fordi at i neste steg også,

ikke bare at du har den mentale og psykiske belastningen av å komme inn i det, men det er jo ikke akkurat noe vitamin C-kur du får hvis det skulle vise seg at det blir noe. Det er jo de mest sinnssyke behandlingstiltakene du kan tenke deg. Men før vi kommer inn på det, så må jeg bare ta opp det der. Jeg må bare få sagt det. Fordi jeg hørte en samtale her om dagen om det faktisk, overhørte. Og det er når det kommer til...

Dette med sukker og kreft, jeg vet ikke om det er noe du har hørt også? Dette her, etter at jeg hadde terret i toftenes her, det var jo første gang jeg egentlig ble satt inn i dette her, og da anbefalde jeg alle til å høre hvis dette her angår deg, synes det er interessant, eller om du har lyst til å finne ut mer av det. Terret i toftenes, jeg har jo blitt en sånn go-to-fyr, så mange i familien min har fått kreft

har du mailen nummeret til Terry Toftnes. Fordi han var gjennom den klassiske reisen, stressa, spiste besistasjonmat, hadde masse bryder, jobben, alt var i helvete for han. Og så fikk han dødsdommen. Lange store kort, oppsøkte biopat, gikk på grønnsakssuppe i månedsvis, og greide faktisk å få ned disse voldsomme kreftsfølelsene. Det var ikke sånn at det var sånn

Du kunne sminke det på en rygg, og få en filmatisk effekt av det. Så ille var det. Så greide han å få det sånn i at hele de som følte han opp, bare sånn, hva er det som har skjedd her? Det er jo gått så mye tilbake, at det gikk så mye tilbake at du bare strålet vekk den siste resten som var der, og ble helt god som gull. Den historien, da var det litt interessant som vi kan komme til også,

at han hadde lyst til å fortelle om reisen sin og resultatene sine, for han er også sånn så der, han gikk ned i kaninullet her og liksom gjort enormt mye research og lese opp, han er en sånn type, og så bare sånn, vil dere lære av historien, kan jeg fortelle liksom, nei vi er ikke interessert i din historie, for vi er bare interessert i det syke, ikke de friske, hvordan han fikk beskjed av. Og da var det jo hele hans oppdagelse, den her historien,

det som nærer kreftceller fra han, og var helt logisk, ok, det er sukkeret. Ok, hvis jeg kutter sukkeret, så hvordan skal faen i kreftcellene her greie utvikling seg å bli verre hvis jeg bare kveler den dritten jeg har sagt det med sikkert? Så det er første gang jeg har hørt om dette med sukker og kreftceller som nærer på karbohydrater da. Ja.

Ja, og det vil jeg si var ikke bare et smart utsang, det er et sant utsang. Hvis du går inn på kreftforeninga sine sider, der har de til og med lagt inn en egen spalte, myter rundt kreft, og de har jevnlig foredrag med nærmere fysiologer, hvor de så åpenbart snakker om dette, og særlig dette med sopp.

Og du hører jo hele tiden noen som skal på en måte motbevise dette med sukker. Jeg kan ikke få sagt hvor klules, altså hvor lite research har du gjort på kreftceller da, tenker jeg. Det er mange måter vi kan argumentere for at det er sant på, men kanskje den mest åpenbare, hvis vi skal ta vårt eget helsevesen, er det at de kreftceller sluker sukker ti til hundre ganger kjappere og mer enn vanlige celler. Det er en unik,

ting for kreftceller. Alle celler bruker sukker, men fordi kreftcellene har fått defekte mitokondrer, så må de reversere til sin backup-generator for energi, som er å forbrenne sukker uten oksygen og lage melkesyre. Og fordi det gir så sinnssykt lite energi

per molekyl med sukker, fordi det er uten oksygen. Så i stedet for at du får 32 liter med bensin, så får du to, så må de sluke sukker i en helt enorm hastighet av ti til hundre ganger, avhengig av svulsen, hvor aggressiv den er, og så videre. Til nå, er det konsensus til denne biten som du sa nå, eller er det uenighet oppgitt? Skal jeg være helt ærlig? Jeg kan godt sende at noen ikke tenker det er konsensus, men det her, det kalles...

Jeg strekker meg til å si at hver onkolog og lege må si at dette er konsensus, fordi alle kjenner til det her. Det heter Warburg-effekten. Jeg sier det er konsensus fordi det jeg kommer til nå med hvordan de tester det er jo basert på det. Det var egentlig det jeg ville få fram. Hvor klueless de må være på kreftforeningene sine sider når de sier at kreft har ikke noe med sukkerhøret. Fordi det at kreft, hvis det er masse alle celler, de

elsker jo egentlig å bruke oksygen, lage energi, og de bruker sukker, drar det gjennom hele forbrenningskverna i mitokondrene, hekter på oksygen på slutten, lager karbondioksid og vann. Det er den vanlige trenden. Og så får du 32 liter med gas, eller 32 ATP som det heter. Men kreftceller har jo da ødelagte mitokondrer, så det de må gjøre, det er at de begynner å forbrenne sukker uten oksygen og lage melkesyre. Men i stedet for at du får 32 liter med gas, så får du nå to...

Så de må sluke sukker, for det er det eneste som kan fermenteres, som det heter. Så de må sluke helt enorme mengder sukker, som gjør at de har et sukkeropptak som er 10-100 ganger høyere enn andre celler. Akkurat dette heter Warburg-effekten. Det ble vist i 1928 og 1929 av Otto Warburg, heter Warburg-effekten. Det er helt unikt for kreftcellene at de gjør dette. Dette er det laget en spesifikk test for, som de bruker innenfor onkologien.

og det heter en PET-scan. Har du hørt om det? Vet du hva det er? Nei, jeg kan ikke forklare det. Bare hørt om det. Det de gjør da, da utnytter de akkurat det jeg sa her nå. Da gir det radiomerket glukose.

rett og slett tar glukose, setter det inn i kroppen på deg, setter på en liten merkelapp, slik at du kan få det opp på skjermen. Og det her blir brutt ned nesten likt som vanlig glukose, men det akkumulerer seg jo selvfølgelig der hvor glukosen brukes mest, slik at du vil kunne få det opp som et lys på skjermen når du ser på det, fordi det er radiomerket.

Og hvorfor utnytter man det? Hvis det er sånn at alle celler bare bruker glukoselikt, hvorfor skal man gidde å gi deg radiomerker av glukoset da, bare for å se at det lyser litt overalt? Jo, det er jo selvfølgelig fordi at det er noen celler som kommer til å sluke den glukosen her med 10-100 ganger høyere hastighet enn de andre cellene, nettopp fordi det er den energien de bruker. Og hvilke celler er det?

Det er kreftcellene. Så hele diagnostikken de blant annet bruker på for å se hvor det lyser opp ekstra mye her, det er tufta på at de gir de sukker, fordi man vet at de har ødelagte mitokondrier, de må sluke sukker, og da kan man se hvor det lyser ekstra, så da vil man kunne få greie på hvor det eventuelt er kreftaktivitet, hvor stor den er, og selvfølgelig hvor det er i kroppen. Så det blir overraskende, hvis ikke noen kan være enige om at det er konsensus når de bruker det som en aktiv diagnos eller diagnostikkmetode

og en nyanse og detalje for å få detaljer i helsevesenet. Og så står det da på kreftregisteret, nei, kreftforeningen, sine sider, at nei, de har ikke noe med hverandre å gjøre. Det de strekker seg til å si, det er sukker, det kan, hvis du overspiser det, føre til overvekt, og derfor kan det indirekte føre til økning i kreft, fordi at du er overvektig.

det er det de sier, de bare liksom, det sitter så langt innenfor de da. Hvordan, hvorfor sitter det så langt innen, hvorfor, hvis du sier det er konsensus og en enighet om dette her, men hvorfor kan man betillate seg å skrive dette her da uten å bli tatt på det?

Skal jeg være ærlig? Fordi jeg tror ikke de fleste leger, onkologer, litt som vi har snakket om med kolesterol eller andre ting også, de er så sikre på det de har blitt fortalt. Jeg tror ikke de tenker, jeg tror ikke de hopper ut av den faste boksen og tenker på det. Jeg tror ikke de kobler det til kosthold. Jeg tror ikke de kobler det til, de må tenke logisk, fysiologisk på hvordan kreftcellenes fysiologi er, og at ingenting i kroppen kan vokse, det er derfor du må spise. Ingenting kan vokse uten energi.

Det er derfor du må spise mat hele tiden, fordi du trenger energi. Kreftcellene har ingenting annerledes ved seg knyttet til at de trenger energi. Det er bare det at måten de må skaffe seg energien på for å kunne overleve, den er nå veldig strigglet av fordi mitokondrene deres er ødelagt, så de må få det fra sukker. Jeg kan ikke fatte at de ikke kan sette seg ned og bare innrømme at sukker har veldig mye med kreft å gjøre. Og for å ikke snakke om det da, andre studier som er gjort da, hvis vi skal blande inn insulin her. Kjent med insulin? Ja.

Husker vi fra forrige gang? Husker vi fra forrige gang? Ta det for å bare ta veldig heisbitchen på insulin så vi har det nede. Insulin, hormonene som skilles ut i respons på et måltid, spesielt karbohydrater, fordi at når blodsukkeret øker, så prøver kroppen å holde et jevnt blodsukker hele tiden, vi har det stabilt, men når du spiser et måltid, spesielt med mye sukker, så øker jo blodsukkeret

og måten man får det inn i cellene på, den nøkkeren som åpner døra så det trekkes inn i cellene, det er insulin. Sånn at kroppen har hele tiden et... Kroppen kan plukke opp insulin, nei, plukke opp sukker uansett, og det gjør den litt hele tiden. Men når det kommer ekstra mye av det, som det da selvfølgelig gjør hvis du spiser et karbohydratrikt måltid, så trenger vi en ekstra døråpner, vi må liksom sette slusene på hvitkap da. Og det er det insulin som gjør, så da skiller kroppen ditt insulin, setter nøkkeren i døra, åpner det, sånn at cellene kan ta det inn da.

Det som er interessant, det er at for eksempel brystkreftceller, der er det vist at de har seks ganger mer insulinreseptorer på celloverflata si, sånn at de er mye mer mottagelige for insulin, sånn at døra selvfølgelig kan bli satt på hvittkap. Det gir jo mening selvfølgelig, siden de er så jævla glad i å nære seg på sukker. Det er det eneste de basically kan. Så hvis de kan sette slusene for sukker på hvittkap, så er jo det veldig hensiktsmessig. Så ikke bare har de seks ganger mer

mer insulinereseptorer så dørene kan åpne seg, men de har i tillegg tre ganger så høy affinitet. Så det vil si at det insulinet som er der har en tre ganger høyere tiltrekningskraft på reseptorene på en brystkreftcelle enn de har på andre celler. Dette er jo selvfølgelig helt i tråd med at

at kreftcellene må nære seg på sukker. Det ville vært veldig dumt å hele tiden dundre av gårde, ikke bare at du spiser sukker, men sørge for masse ekstra insulin. Det er en grunn til at diabetiker har dobbelt risiko for å få kreft. Nå sørger du for at det sukkeret den trenger, gir den insulin i tillegg, så bare har du satt slusene på hvittkap for at den kan sluke seg. Det er det den trenger for å kunne vokse videre. Hva er det du sa ned til igjen?

Terje Toftenes. Det han sa da er jo at, ok, jeg skjønner fysiologi, jeg skjønner at hvis en kreftceller må ha sukker for å overleve, og jeg struper den strupesupplyen av det, ok, da sliter han plutselig med å overleve. Og det er helt riktig. Og det heter Otto Warburg, Warburg-effekten heter han, fra Otto Warburg i 1928-1929, men vi har bare hoppet

Hva var det kapittelet? Det er to ting da, at jeg til Terje Toftnes spurte om jeg hadde hørt om det sammenhengen mellom kreftceller og sukker. Og det er jo også de som har hørt, vært i kontakt med han, hørt episoden, og det kommer veldig mange som står i kreft som jeg møter på gata, eller som har tatt kontakt, og de sier akkurat samme at de...

den her keto-dietten eller lavkarbonyart har gjort at jeg bremser det. Det er en utvikling. Men de sier også, de som har vært i en operasjon, vært gjennom helsevesenet også, sier en ting som går igjen. Jeg tror Terje Toftene sa det også, at etter kreftoperasjoner

på sykehuset, så er det gjennomgående veldig ofte at du får en brødskive med syltetøy og et glass saff etter operasjonen. Da tenker jeg, hva i helvete? Ja, og det er akkurat hvor absurd det er. Så absurd er det. Jeg har så sympati for folk som, det er derfor jeg gidder å kaste meg under guillotine nå, fordi jeg tenker at de få som er villige til å høre og tenke at de kan ta dette mer i egne hender og tenke selv, da tenker jeg at de må vi få hjelpe av.

og tenker at det de kommer til å gjøre videre i hotellet, de brødskivene du sitter og spiser med syltetøy og drikkesaft, det har noe å si. Også for noen er det ikke sikkert at det har noe å si der og da. Kanskje det aldri kommer til å slå ut, men for noen kan det ha masse å si. Og med akkurat det du vet nå med kreftceller og deres energimetabolisme,

Jeg kan ikke fatte hvordan man kan sitte der med straight face og si at de ikke har noe med hverandre å gjøre, men det er der det er blitt, og så endrer det opp med at det er lett å skyte på de som kommer og sier noe om det, stiller spørsmål, og at...

De andre har da kanskje tenkt at nå er blitt kurert uten å vite noe om de tingene vi snakket om tidligere. Begynner å løpe en ti kilometer med et eller annet fond i ryggen som skal samle penger til mer kreft, som skal gi mer penger til den industrien som lager disse medisinerne i utgangspunktet. Og det må vi komme inn på etterpå. Det er...

det er behandling av de standardiserte metodene for kreft, fordi selvgift, stråling og operasjon, alle tror det er så forbanna godt testet, og at det er sikkert at det viser en klar overlevelse, og

Ikke i det hele tatt, ikke litt engang. Men skal vi innom noe annet først? Vi kan ta det først, for da kan vi gå etterpå og snakke om den positive siden, for det var egentlig en liten avsporing, eller ikke avsporing, men en naturlig overgang fra dette med sukker. Fordi når man hører at kreftcellene nærer seg på sukker, det er en liten historie til i forhold til dette med sukker, de kan også nære seg litt på aminosyrer, særlig aminosyren glutamin.

Sånn at det er en sånn lite ekstra ledd der, men da kan vi snakke om det som er den metaboliske teorien, hvor vi da skyller veldig greit på dette er den genetiske teorien, dette er de behandlingsregimene, altså basert på den teorien, så gir det på ...

sett og vis mening å gå frem sånn som vi gjør i dag, men det er jo helt åpenbart at vi er totalt misslykkes, mener jeg da, med tanke på statistikken, men da gir det mening å gå frem med det, med tanke på at det er genetikken og mutasjoner som sørger for at det blir problemer. Den metaboliske teorien, den sier jo da at mutasjoner skjer, men de er sekundære. Det er først når du får en defekt metabolisme, problemer med mitokondrene, det er da du på en måte begynner å gnistre i sikringskapet, begynner å kunne ta fyr i andre celler, mutasjoner skjer,

og så får du problemene. Så du har på en måte det aktive leddet i forkant, hvor du på en måte kan være med å gjøre noe, og det er veldig viktig, for det er jo det som gjør at jeg sover godt om natta, fordi jeg gjør alt jeg kan, og så skjønner jeg at jeg ikke har kontroll på alt som er i vannet, alt som spraies på alle matvarer, eller luftforurensning, eller virus, altså alle ting som kan være med å bidra.

Men det er den eneste teorien som klarer å bake sammen alle faktorene som kan påvirke kreft, men veldig mange av de er du 100% herover. Da tenker jeg at det vil minimere det så mye som mulig. Kan det være at det første ledd er den metaboliske teorien at hvis du gjennom mat, kost og livsstil proner deg selv til, eller utsetter deg selv for at du

så kan det være at det genetiske kommer inn som en nummer to, at du har, i det det inntreffer, så er det noen som er mer utsatt enn andre? Ja, det vil det alltid. Så begge teoriene er på en måte valide her? Ja, det er litt som en søljarki. Du har jo på en måte, vi alle spiser, eller

Mange spiser jo gluten, og så har du de som tilfeldigvis har disse spesifikke søliakigenene, og så betyr det ikke at de heller vil få søliaki, selv om de spiser gluten, men de har jo da en vesentlig større risiko for å få det, og noen får det jo også. Men de som ikke har de genene, de kan basically ikke få søliaki i det hele tatt, selv om de eksponerer seg for det. Så for all del, gener spiller alltid en rolle, men nå må vi huske at genene våre har vært de samme de siste 10 000 årene.

Og kreftstatistikken har gått spilt seg som ille tørt gras. Det sprer seg jo bare år for år, og de siste 50 årene har det gått over alle staur og vegger overalt, og genetikken vår har ikke endret seg på det tidspunktet, men det er det vi eksponerer oss for da.

så må selvfølgelig noe av den sinnssykt aggressive screeningen vi har gjort ta noe av skylda for det. Men summa summarum er at kreft sprer seg sinnssykt mye, men hvis folk da kan vite det jeg har sagt nå om screening, ta et veldig informert valg, og da ta hånd om de kostholdsfaktorene som teller, jeg tror det er mye lettere å sove bedre om natta da, og så kan vi også, vi skal komme innom når vi kommer på dette med selvliv da, hvis det er noen som har lyst til å gå videre med det, jeg har ikke noe problem med at folk har lyst til å gjøre det, jeg forstår det.

fordi at det er vanskelig å, altså, jeg sitter og leser om det her hele tiden, har holdt på med det i mange, mange år, og har den tryggheten. Da er det fortsatt flere ting du kan gjøre underveis i den prosessen som vil trolig gjøre behandlingen trolig mer effektiv og bedre, slik at du ikke må ta med alle de bieffektene. Sånn at hvis du likevel tenker at jeg klarer ikke å se for meg at dette er det som stemmer, eller går løst på det, jeg føler jeg har lyst til å prøve begge deler, da finnes det noen ting som er

ekstra viktig som gjør at du kanskje kan få det mer levlig og bedre mens du holder på. Så det må vi også touche innom. Kort sidespor, hvis vi hadde blitt eksponert, vært tett på stråling, for eksempel Tjernobyl, med vår knallhardt karnivore keto, vi hadde ikke noe inntak av sukker og den type ting. Man kan fortsatt få kreft og dø av kreft selv om man ikke har

et gram sukker eller karbohydrater inntak. Ja, jeg tror ikke det er noen carnivore i... Hvis vi sier at det er standarden, jeg tror ikke det er noen carnivore i Tjernobyl som skulle inn og sjekke kjernen på den atomreaktoren der som... Du kunne ikke si til de som bokstavlig talt smelta på sykehuset at... Det er sikkert en annen tiktoker som hadde vært fristet til å gå inn på sykehuset der og bare spise carnivore. Så...

Selvfølgelig at det finnes yttre krefter som kan på en måte utmanøvrere det, og det er jo det jeg sier med at kreft har jo virkelig gått fra å være omtrent ikke eksisterende til at det på en måte eksisterer

faen meg i det vi og det breida, du kan jo ikke møte på noen i dag, bare jeg har to i familien min, eller så kjenner du noen, eller så har du noen venner, eller alle er berørt av kreft, på en eller annen måte, og noen er berørt, så det er et kjempe touchy tema, og det eneste jeg prøver å si, det er at nei, det er aldri noen garanti, men hvis vi skjønner fysiologien til kreftcellene, så du ikke på en måte tenker at jeg er overlatt til å gjøre

til at forhåpentligvis de helt vanvittige behandlingene er nødvendige, så finnes det, om noe så er det ikke sikkert du trenger de, og hvis du opplever at du vil ha de og trenger de, så finnes det også mye du kan gjøre selv for å minimere det, så valget dine teller, og jeg har, alle må slå opp en studie publisert i New England Journal of Medicine,

Lichtenstein i 2000 går inn og ser på den på hvor mye de eller på hva de estimerer at skyldes altså krefttilfeller som skyldes genetikk og miljø og de er helt overtydelige dette her er da gjort på Finland Sverige og var det siste landet? Var det Danmark? Ja det var Danmark

hvor de da så på hvor mye av krefttilfellene som trolig kunne skyldes genetikk og miljø, og det var jo helt sånn overdreven enighet om at det måtte skyldes miljø. Genetikk spiller bare en bitteliten rolle i det, og det viser jo også, som jeg sa i sted, det viser jo også antall krefttilfeller vi opplever, og det skyter jo i taket nå. Det er jo helt åpenbart at det er noe vi er eksponert for.

Da mener jeg at en av de tingene du bør se virkelig seriøst på, selvfølgelig er kostholdet ditt. Hvis vi aksepterer Thomas Seyfried, som er blitt posterboy for denne alternativteorien, den metaboliske teorien. Hvis du aksepterer den, og jeg aksepterer den, jeg synes den passer bedre med noe annet. Det er den fellesnevneren for

når det kommer til kreft, som han så fint sier selv, skal vi fokusere på de tusenvis av mutasjonene som skjer i kreftceller, hvor du har noen som ikke har mutasjoner, og så får de fortsatt kreft. Du har noen som har tusenvis av mutasjoner, og så får de kreft, og så har du alt imellom da. Skal

Skal vi fokusere på alle de tilfeldige forskjellige tingene der, eller skal vi fokusere på den felles faktoren som er lik for absolutt alle kreftceller, uavhengig av om de har mutasjoner eller ikke, og det er da defekte mitokondrer. Og da mener han at hvis vi fokuserer på det, strupesuppleie, så er det det som kommer til å kunne kontrollere kreften, og

virkelig gleder meg at vi kommer til det, så folk skjønner at jeg tror det kommer til mening for dem. Hvor går vi nå? Skal vi snakke om disse defekte mitokondrienene, eller skal vi snakke om behandlings... Kanskje ta behandlingene først, for da kan vi avslutte, da kan vi dra det ut på en positiv note mot slutten her, som er veldig proaktiv, og mer forståelsesfull i forhold til det. Men disse behandlingene, jeg vet ikke...

lettere å møte deg hvor du er også da. Hva er det du har hørt om dem? Hva er liksom...

Det virker for meg som at selvgift og stråling virker som de to som alle kreftpasienter går gjennom. Jeg har også hatt kreft i familien hvor det er et tilfelle av kreft i bukspyttkjertel, så virker det noe veldig dårlig odds, og der gir man hverken stråling eller selvgift. Det er noe annet igjen. Det er til og med bare operasjon, og så blir det komplisert livet etterpå. Skjønner.

Så det er jo, operasjon har jeg skjønt er noe av det første man gjør, det kan være noe av det siste man gjør, men selvgift forbinder jeg jo bare med miste hår, at du forgifter jo kroppen for å drepe kreftcellene, og så stråling vet jeg ikke helt på hvordan det foregår, og det er vel så langt jeg kjenner til kreftbehandling, at disse to tingene kombineres, og at kanskje

Sånn som Terje Toftenøs sa, at han brukte egentlig det beste fra to verdener, at han tok hånden om det selv med den metabolske greina, og så strålet han vekk de siste restene av opplegget. Så det er det forholdet jeg har til kreftbehandling. Og at det er selvfølgelig jævlig intenst, og at du bryter ned kroppen, det er helt oppenbart.

Ok, og det jeg tenker vi må touche innom her da, det er jo både, hvis vi tar de vanligste da, brystkreft og prostatakreft spesielt, for det er noen ting, altså prostatakreft er jo så vanlig, og som sagt, jeg har jo hatt noen kryptomillionærer en gang som betalte meg for å dykke ned i det, bare på bakgrunnen av at det var et familiemedlem som hadde fått prostatakreft og fått den behandlingen, og er dette virkelig nødvendig? Så dykket han ned i det, og altså

Hvis det finnes noe mer bakvendt enn det de holder på med der, og det de på en måte premisse for behandlingen er tufta på, så gud hjelp meg. Men hvis vi tar brystkreft da, vi må ha med begge sin, de er de vanligste. Det gjelder jo for flere ting da, men ja, operasjon er det vanligste. Hvis du da tar tanken her da, vi finner en svulst i brystet, og da kommer det litt an på hvor heftig de syns den er.

i forhold til hva de skal gjøre, men tidligere så kjører du en Gina Jolie, så sager du jo bare av begge brystene, men det er virkelig så enkelt, det er jo så du setter det på spissen, saga deg brystet, skjære vekksvulsen, og så skal på en måte kreften være borte. Fordi all kreft, all på en måte defekten sitter i svulsen, og så fort du fjerner den, så fjerner du brystkreften da. Selv om det er jo flere som får tilbakefall

Og det kommer da til å gi mening når man snakker om det vi skal etterpå, som er den metaboliske teorien, for det er på en måte noe systemisk som er gjennomgående, og ikke nødvendigvis bare noe som skjer akkurat der. Men da er det det, og etterpå da, hvis de i utgangspunktet er litt redde for, eller antyder at det kan være noen ting andre steder, eller vil være sikre på at de får tatt alt, hvis det skulle være noe kreft de ikke har oppdaget andre steder, da gir de jo selvgift systemisk, som vi sier at de gir det i blodet, som skal gå ut i hele kroppen, for å få tatt alt da.

så er det jo ironisk at nesten ikke noe av den selvgiften når jo svulsten, for de har jo ofte veldig dårlig blodtilførsel, så det du ender opp med å gjøre, det er at du garanterer å skade alle andre vever, og så håper du at så mye som mulig skal gå til kreften. Og selvgift er jo helt ekstrem behandling. Det stammer fra krigføring, det stammer faktisk fra Senneps-gass, som de brukte under krigføring tidligere. Det var der de på en måte begynte å... Fra Første verdenskrig. Blant annet fra Første verdenskrig, og så så de da på obduksjoner, at oi, de folk som har fått...

liksom pusta inn sendepskass, de har jo

de har jo mindre svulster eller mindre leukosytter, som da er knyttet til blodkreft, enten i lymfosystemet eller i beinmarg og blodet. Og da var det noen som tenkte at i 1942 spesielt, spurte om å få lov å behandle en som hadde noe som heter non-Hodgkin's lymphom, som er en type blodkreft, men som er knyttet til lymfosystemet da.

Og så fikk de da lov å modifisere denne sennepskassen litt, bytte ut svåvelet, bytte det ut med nitrogen, sånn at det ikke ble så heftig som under krigføringen, og så gi det til en som hadde den svulsen her. Og det de så da, var jo selvfølgelig at svulsen begynte å krimpe.

Altså, hvem skulle tro å putte båtrens i årene, og så minker svulsen? Så det var det de så. Og det var jo selvfølgelig så tiltalende, når du ser en svuls tilføre noe, og pasienten da på en måte overlever, og så ser du at svulsen minker, da har du liksom, oi, wow, vi har finnet kanskje gullet her da. Mm.

betyr det at man lever lengre enn nei. Og selvfølgelig fikk jo svulsen tilbake med en gang et par uker etterpå, så det var ikke sånn at det funket over tid, men den der initielle testingen så svulsen vinke, det satt i gang hele løpet. Og det fikk man jo til å prøve å se på at «Oi, kan vi prøve å behandle dette her? Gjøre det mer tolererbart? Mikse ulike varianter?» Og så videre og så videre.

Og så har det jo da vært mange studier underveis som har prøvd det frem og tilbake, men den virkelig liksom tsunamin som kom med at vi må sørge for å begynne med selvliv, for som sagt, dette har jo ikke vært standarden alltid. På et eller annet tidspunkt begynte man jo med det her.

Det som virkelig ga traksjon til selvgift, det var en studie gjort i 1976 av Bonadonna, heter den. Publisert i New England Journal, for de som vil se den opp. Gjorde det på brystkreftpasienter, og dette er da en av studiene hvor de faktisk hadde en kontrollgruppe. For det er det alle tror at selvgiftsstudiene, der har de på et eller annet tidspunkt hatt en kontrollgruppe, og så har de da hatt en selvgiftsgruppe, og så har de da sett om det blir de som får selvgift leve lenger. Mhm.

Og de studiene som har prøvd å gjøre det, de har jo totalt misslyktes. Det har ikke vært noen lenger overlevelse. Jeg har klart å navigere fem studier som har testet, og i fire av de andre så er det ingen forlengede overlevelse. Altså virkelig ingenting. Mens i den ene studien jeg sier nå, der fant de en 11% overlevelse.

11% overlevelse, men de fant det bare hos premenopausale kvinner, så det vil si kvinner før de tok det, de sa at de måtte være før 55 år da, så de måtte ta liksom unge kvinner, men det er de fleste eldre som får kreft, så den 11% det var jo selvfølgelig med at 96% fikk, altså de fikk mindre hvite blodceller, de mistet håret, de fikk alle disse sårene i munnen, de fikk enorm fatig selvfølgelig, men den 11% var da verdt å kjempe for da.

De hadde ikke noe mer enn 391 stykker i den studien. Men de 11 prosentene her ble bare holdt på så jævlig tight, som startet en traksjon videre for at dette var omtrent effektivt. Men hvis du leser i den studien, hvis du leser den skikkelig nøye, så ser du at de begynte å kaste ut folk av analysen som ikke tårte behandlingen.

Og når du da har en liten forskjell på 11%, som er ingenting, her har de da måttet gå på dette her i et år. De har måttet i utgangspunktet få 12 sykluser av en sånn trippeldosering med selvgift for en forbedret overlevelse på 11%. Det var det de klarte å koke ut, og bare hos de under 55 år. Som håndterte det. Som håndterte det. Og det du ser, hvis du leser skikkelig nøye metodkapitlet, så ser du at ...

Det var et krav for å få være med i analysen at du måtte ha fått alle dosene. Men selvfølgelig, de som var i kontrollgruppa som bare hadde fått operasjon, de måtte jo ikke tolerere noe som helst, for der blir det jo ingen kastet ut, for de har jo bare fått operasjon. Så det du egentlig gjør da, da favoriserer du jo gruppa som får selvgift, fordi at du kaster ut de svakeste, som selvfølgelig ville trekt

Den lille prosenten kanskje vekta at det ikke engang var signifikant. Selv om det var bare tre stykker, og det er mye annet suspekt i den studien, det var nesten 20 prosent som ikke klarte å fullføre den opprinnelige dosen, men de tre klarte ikke å fullføre noe i nærheten, så de bare kastet de helt ut av analysene. Poenget er at det favoriserer selv de 11 prosentene, som ble dratt ned til ni, men det ble jo ikke gjort nye analyser på det. Så dette her står som en pionerstudie på at selvgift fungerer, selvgift er effektivt,

Er det her den fremste studien? Det er den som ga traksjon til alt. Etter det var det en tsunami som ikke kunne stoppes, og de andre studiene som har gjort på området, hvor de da har prøvd å teste det samme, og her kommer en viktig ting da. De har noe som heter surrogatendepunkter.

Dette er derfor at det blir hvor vannet blir gromsete som gjør at jeg skjønner at folk ikke skjønner og som jeg skjønte når jeg studerte at folk ikke hadde plukket opp. For hvis noe heter ordet survival brukes men så bruker de ordet progression free survival relapse free survival over all de blander ordet survival inn i det. Mhm.

Men det er bare det vi er ute etter, det vi tenker på når det kommer til selvliv, det er det som heter overall survival. Du er interessert, den gruppa som får selvliv lever den flere dager, lever flere der flere dager enn de som ikke får selvliv, det er det du er ute etter. Men det de i hovedsak rapporterer på,

Den studien her var i 1976, og i 1992 godkjente FDA at du kunne få lov å akseptere en medisin basert på såkalt surrogate endpoints, for at de ville akselerere hvor mange drugs med selvgift som kunne komme på markedet. For selvfølgelig skal du gjøre en studie og se om folk lever lenger, hva må du gjøre? Du må jo følge dem opp til de døver, og folk kan jo finne på å leve jævlig lenge, så det tar jo sinnssykt lang tid før det kan komme en medisin på markedet.

Så korrupt som FDA virker å være for min del, så sa de da at det hadde kommet rundt 3-5% nye medisiner på markedet av selvgift hele perioden fram til 1992. Men fra da sa de at nå trenger dere ikke bevise at folk lever lenger, nå trenger dere bare bevise at suvelsen minker, eller at det tar litt lenger tid før kreften kommer tilbake. Ingenting som nødvendigvis har noe med den reelle lengden på overlevelsen å gjøre.

Da sa de det var greit, og da økte jo selvfølgelig nye aksepterte medisiner som selvgift med over 500 prosent. Bare sånn med en gang. Og da hadde de jo selvfølgelig det her i ryggen, den Bonadonna-studien, som blir brukt som en studie som viser at alt er riktig. Men 9 prosent forskjell når du tar høyde for at de kastet ut folk av analysen, og det er så mye shady der.

Og det var bare hos de kvinner som færrest får brystkreft i utgangspunktet. Men det her vi snakket om da, det var overall survival. Her så de da på en 9-11% bedring i overlevelse. Så de fleste fikk jo absolutt ingen effekt da.

Dette har bare satt i gang traction all over, og nå blir det ikke sett på som etisk riktig lenger å gjennomføre studier hvor du har en sånn kontrollgruppe, og de andre studiene som rakk å prøve før det ble sånn, de viste ingen bedring whatsoever, altså virkelig ingen bedre effekt. Men de gjorde et estimat, gjorde det en gang i 1986,

på en som heter Kearsley i British Medical Journal gjorde de et estimat basert på dataene som var tilgjengelige hvor mye av den overlevelsen vi ser kan tilskrive selvgift endte på at det var rundt 2-5%

i effekten fem års overlevelse, 25 prosent, gjorde det på nytt igjen, studier publisert av Morten i Clinical Oncology, hvor de da tok det vi her i Norge ville kalt kreftregisteret, de gjorde det i USA, og de gjorde det i Australia, så tok de alle de beste randomiserte kontrollerte studiene, og hva de viste at overlevelsen på fem år kunne vise der, og så la de det inn som en faktor, hvor de regna ut hvor mye, la oss si det var 200 000 som hadde dødd, eller

eller 200 000 som hadde overlevd, beklager. Hvor mye av det her kan vi tilskrive at selvgiften hadde som effekt når vi tar for oss effekten som er dokumentert i randomiserte studier? Da kom det frem til at rundt 2,1-2,3% av overlevelsen kan tilskrives selvgift.

Dette er det selvfølgelig ingen som snakker høyt om. Jeg viste den på studiet den gangen. Jeg skrev en lang, det var vel nesten fire sider, super godt dokumentert, alt som stod der. Spurte om å ta den med i masteroppgaven min. Fikk beskjed om, det var ikke en slem kare som sa det, han sa det som en hjelp til meg, for han ville hjelpe meg. Sa at det er jævla kult, det er helt vanvittig, dritbra skrevet, men du kan ikke ta den med, de kommer til å stryke deg. Så da tok jeg det selvfølgelig ikke med. Ja.

Og der skrev jeg jo om disse tingene. Og det viser jo på en måte bare hvordan, til tross for at alt var backet opp av forskning, men det her satte i hvert fall da i gang hele selvgiftindustrien, og nå er det da, det eneste de holder på med nå, det er bare å sammenligne ulike doser av gift. Skal vi ha 200 milligram av den, litt av den, en miks av den, en miks av den, det har alltid holdt på med. Det er liksom bare ansett som at vi vet at dette er effektivt. De lurer ikke engang på hvordan det hadde gått

hvis vi ikke gjorde noen ting. Men det er noen studier, for eksempel når det kommer til prostatakreft, hvor de har det som heter watchful waiting, at du bare er på vakt. De sitter sånn, vi lurer på om vi kanskje skal sette i gang med noen behandling. Vi er på vakt.

Og de studiene viser for eldre menn som har det, som ikke får behandling, lever jo ikke noe kortere i. Sånn at når du begynner å se på den faktiske overlevelsen, når du driter i all den statistiske gymnastikken som de driver med, hvor de da tar og ser på det som heter relapsed survival, hvor lang tid tar det nå hvis vi er med i en studie? Hvor lang tid tar det før vi ser spor av kreften dukker opp? Før vi ser at du får et tilbakefall? Før vi ser at behandlingen stopper å virke? Altså alle de tingene som sier ikke at det ikke er relevant,

men det sier ikke noe om hvor mye lenge du lever. Og alle studier du har lov til å akseptere nå, trenger bare å bevise det her. De trenger ikke vise at du lever et sekund lenger. Og dette her har folk så blind tiltråd til. Så går du tilbake i historien, så ser du at hvis du begynte på krigføring, senepsgass, og noen av dem bruker til og med i dag, for brystkreftpasienter, så får de noe som heter EC90. De får noe som heter epirubicin.

som er det vi kaller for et antracyklin, og så får de noe som heter syklofosfamid, som er egentlig en avvart av senepsgasta. Det er standard for alle, og så kan de få noe på toppen av det, men det er det de typisk får. Og de får det typisk enten en større dose hver fjerde uke,

i tre ganger, så de får totalt tolv uker da, eller så får de en litt mindre dose en gang i uka i tolv uker. Og fordi jeg da hadde alle disse resultatene her på PC-en, så ble det jo naturlig for meg, blant annet når jeg studerte, så spurte jeg han ene, unnskyld, hva er det som avgjør om dere gir noen en gang i uka i tolv uker, eller litt mer hver fjerde uke tre ganger? Da fikk jeg hvertfall et ærlig svar, han sa det dødseriøst, han sa at vi får mer penger for de. En gang til, asså du.

Vi får mer penger for at de kommer hver gang, fordi at du får, jeg er nesten fristet å kalle det kickback, når på en måte et helseforetak, hver gang det kommer en pasient inn døra, så kan de på en måte få refundert eller få dekt det, og siden de da får per gang, ikke basert på hvor friske de blir, eller hvor mye de gir, de får basert på hvor ofte de kommer innom døra. Selvfølgelig kommer du en gang i uka i tolv uker, i stedet for en gang hver fjerde uke, så er det selvfølgelig mer klunkere kasser,

Han svarte helt ærlig på det. Jeg synes det var jævlig fair. Jeg tror han sa det med glimt i øyet for å være litt morsom. Men det endte jo opp med at jeg tenkte at, åja, så jeg er kanskje inn på noe. Det er bunnlinja som styrer her. Og det betyr da at ...

Jeg tror jo de er gemme i utgangspunktet for å prøve å få dem til å komme på det som passer dem best. For du får litt mildere doser en gang i uka. Det er jo andre ting som er knyttet til om du vil komme inn også i forhold til kanskje toksisitet. Men det er et kjempeøkonomisk insentiv, det var det jeg fikk fortalt av, at de kan komme oftere. De tjener mer penger på at de kommer oftere. Så enkelt er det, sorry. Bare sånn er det, det er business, og

Jesus Christ. Jesus Christ, og så kommer det jo da enda verre. Min masteroppgave var jo da å se på hva er bieffektene av dette her? Hva er effekten av å få selvgift på, altså nå snakker vi ikke om overlevelse, men alle bieffektene, for de vet man jo er der.

Da så man jo selvfølgelig, jeg så på muskelstyrke og eksplosivstyrke, og den droppet jo som en stein selvfølgelig. Den droppet veldig når du fikk det som heter såkalt antracykliner, godt dokumentert i litteraturen nå. Selvgiften går og gir deg redusert muskelstyrke med en gang, og spesielt den eksplosive styrken virkelig går skikkelig ned da.

Men det som var interessant også, fordi jeg har holdt så mye på med muskler, så er det jo noen som blir så dårlig av den selvgiften. Alle blir dårlige, men noen blir sånn eksepsjonelt dårlige, må liksom legges inn dårlig. Så er det spørsmålet da, er det noe som kan forutsi

hvem som blir så dårlig av det her og ikke. Da hadde jeg en studie publisert av Cornea i 2007, som da viste at de som trente styrke underveis i selvgiftene, de klarte å fullføre en større del av den oppsatte dosen de skulle ha, eller oppsatte prosessen med selvgift. Så tenkte jeg, hvorfor det? Hvorfor klarer noen å gjøre det? Og så viser det seg jo da at

at hvis du får en selvgiftdose, når jeg da så på doseringen som de ga, den er da gitt milligram per kroppsareal. Jeg vet ikke hvor langt opp i ræva de har hatt husgitt, men jeg tenkte at det er måten de gjør det på. Det er som å gjette på hvor mye bensin en bil trenger basert på hvor mye laks som er på overflata. Så dumt er det. La oss si vi hadde to damer nå.

De er like høye, og det er jo det arealet er. Da tar du jo på en måte bare høyden dem opp i annen, så får du arealet. Men kroppskomposisjonen dem kan jo være sinnssykt ulik. Så du kan ha to stykker som er 1,66 høye, og så kan den ene være sterkt overvektig, og den andre kan være veldig muskuløs. Og disse her skal nå få akkurat den samme dosen, for det er gitt på kroppsarealet. Ikke sant?

Høydian. Og hva er problemet med det? Jo, for det første så er det veldig vanlig blant brystkreftpasienter at de har noe som heter sarcopenic obesity. Sarcopenic betyr kjøttmangel, altså muskelmangel, og at de er overvektige. Så veldig mange av de som da er kreftpasienter, som ofte hvertfall kan være overvektige, de har veldig ofte lite muskelmasse på toppen da.

Nå kan du tenke deg at hvis du skulle gitt noen selvgift og gjettet på hvem som tårte det best, hadde du gjettet på at de som hadde mye muskelmasse på sine 166 cm, eller de med mye fettmasse hadde tårt det best?

Ikke sant? Hvilken har du gjettet på? Jeg har gjettet på første. Gjettet på muskelmassen. Ja, og det stemmer også. Og det er seriøst flere studier som har dokumentert det så godt at den beste predikatoren for hvor giftig du opplever den selvgiften er, hvor mye seinsskader du får av det, det er basert på hvor mye muskelmasse du har. Og det gir jo helt mening også, fordi at fettmasse, det inneholder nesten ikke noe vann. Musklerne dine, 70% vann. Det er en sekk med vann, og så er det litt proteiner. Og så har du jo selvfølgelig proteiner som kan være med å

for å gjøre det enkelt, binde opp noe av selvgift da. Så selvfølgelig når du da gir den samme mengden selvgift basert på kroppsstøvelsen eller kroppsarealet, så har du da en som egentlig har enormt mye mer væske og proteiner, du kan da liksom, hva skal jeg si, utvanne de da, som kan sitte og holde på å vanne ut fordi at muskler er mye mer vann, kontra en med masse fettmasse og lite muskler. Fett er bare 10-15-20% vann, så nå får du ikke vannet ut, så du ender opp med en så sinnssykt mye mer konsentrert dose, så

så det de egentlig burde gjort når de ga selvliv det er jo å ta hvertfall litt høyde for hvor mye muskler de har prøve å få dem til å bevare så mye som mulig så ikke de føler seg så jævlig dårlig men det gjør de jo ikke i det hele tatt det gjør de bare basert på kroppsareal that's it det er mest hodeløse altså jeg kan ikke fatte at de gjør det men jeg har sluttet å liksom om ikke bry meg så har jeg i hvertfall sluttet å bli overrasket av det sånn for det dukker opp overalt og så er det ikke at jeg tror at de sitter der og bare å herregud nå ga vi ikke muskelen de har ikke peiling på det de leser ikke litteraturen eh

Og det kan gå til ennå at hvis de visste om det, så fikk de ikke gjøre noe annet en gang, for det er ikke standard. Men når du går og leser litteraturen, så ser du at det er overdrevent godt dokumentert. Skal du predikere toksisitet fra selvgift, bare se hvem som har mest muskelmasse. Det er dritenkelt. Men hva skal vi gjøre med selvgiften her? Skal man avvikle hele greia, mener du? Jeg kan jo bare snakke for meg selv. Jeg kan jo bare si hva jeg hadde gjort. Det hadde blitt over middel ikke.

virkelig over mitt lik jeg hadde ikke selv med maksimal suksess med maksimal suksess jeg har spurt en onkolog om det her en gang jeg har bare lyst til å si det, for jeg har ikke lyst til å gi noen inntrykk av hvem, men jeg har liksom basert på den lektyra min, så fikk jeg snakke med noen en gang en onkolog

og da tenkte jeg at nå skal jeg stille alle spørsmålene som jeg tenker er naturlige å stille, fordi jeg anerkjenner at jeg har vært en student, det er mye jeg ikke skjønner en dritt av sikkert, og jeg har noen betimelige spørsmål, og det var spørsmål som, la oss si at jeg er den beste kreftpasienten du har, med tanke på at jeg tolererer alle dosene, jeg responderer som ingen andre, svulsen er veldig responsiv, hva er det beste du kan love meg?

og da fikk jeg bare et det var ingenting som kunne loves det var ingenting som kunne sies noe om det var liksom bare sånn der jeg hadde ikke peiling onkolog altså men selvfølgelig alle misting av hår som nesten alltid skjer selvfølgelig kunne gi alle de tingene da

Og det har fått meg til å bare tenke nå at hadde jeg ikke tatt det, du lever ikke lenger av det, og det er vist at de som også er terminalpasienter, dette er også publisert i største journalen i verden, JAMA som det heter, Journal of American Medical Association, viser at

hvis du gir selvgift til de som er terminalpasienter, som skal være palliativt, lindrende har du hørt, lindrende å få selvgift, kan gå til at det er noen tilfeller hvor det er en svul som er så stor at den på en måte kan presse på noe, fair nok, men det er i hvert fall vist at det gir ingen effekt på overlevelsen, og det er sagt å være en av de aller

aller mest problematiske ting å gi i forhold til pasientens ståsted, hvordan de opplever de siste ukene av livet sitt. Det er jo en kjempeetisk problemstilling. Ja, og selvgift gis over en lav sko. Det er så mange i litteraturen som hevder at dette er overdiagnostisert, og man overvurderer effekten, som jeg ikke tror vet at de fleste er det en gang. Gå til virkelig alle som sitter og hører på dette. Gå til legen din neste gang, gå til onkologen din, og så ber du dem gi deg

det beste scenario tenkelig med selvgift, og så ber hun backet opp med noen data, og så ber hun spørre, eller hun, ber hun spørre legen din, eller onkologen, om de kan vise deg en eneste randomisert kontrollert studie som overviser deg om at det er bedre å ta det enn det er å la være på lengden du overlever. Virkelig. Jeg har hatt noen som har kastet meg under guillotinen på Instagram for mange år siden, noen med P og D, synes jeg var en nisse, så sa jeg ...

det er helt greit, jeg anerkjenner du har P og D, det var til og med på selvgift og mRNA fullpakke, kan du finne en studie til meg som viser, altså bare en kokostudie publisert til Berits markkontroll, liksom bare hva som helst, som kan vise at dette her er testet på en måte som gjør at man kan ha tillit til det.

og fikk ingenting tilbake. Han kom faktisk og anerkjente til meg at jeg var faen ikke klar over at det ikke en gang var testet mot placebo, at vi aldri egentlig vet om det er bedre å bare la være. Og så kom jo det som heller ikke folk vet, er jo at på selvgift, det øker risikoen litt avhengig av krefttyper, men sånn jevnt over, rundt 400-500% risiko for å få blodkreft, akutt blodkreft.

myeloblastisk leukemi. Hvor mange prosent var det du sa? Litt avhengig, noen dobling, noen over 10 ganger, men sånn rundt 400-500 prosent høyere risiko for å relativt sett, altså absolutt mengde er det ikke så høy, men hvis du ser relativt de som har fått selvgift, de som ikke har fått det, så er det rundt 400-500 prosent i snitt høyere risiko for å ende opp med blodkreft leukemi.

som har jo selvfølgelig veldig dårlig med unntak. Det eneste stedet jeg kan strekke meg til å si at jeg mener at selvgift har hatt noe for seg og som jeg skjønner tas i alle desperate situasjoner, det er når du kommer til akkurat

akutt-lymfatisk leukemi på barn-barn-leukemi. Der er det vist en betydelig endring. Der mener jeg i hvert fall, enn så lenge at det kan rettferdiggjøres. Det betyr ikke at jeg synes at det utforskes videre med den metaboliske teorien der også. Jeg synes den treffer så mye bedre der, og det undersøkes hvordan det er med mødrenes tilstand før de på en måte får barn under graviditet og alt. Men det er det eneste stedet

hvor jeg kan se at det faktisk har vært en betydelig, hvor jeg kunne sagt at her mener jeg det kan rettferdiggjøres å være seriøs og se på om dette er den løsningen vi må gå for. Var det cellegift og blodkreft? Cellegift og blodkreft, og det finnes ulike typer blodkreft da. Du har jo både kronisk og akutt, og så har du jo da myelogen og lymphatisk, og da mener jeg den barnelaukemin, og det er da hovedsakelig den akutte, lymphatiske laukemin. Den er den hvor jeg mener at

selvgift mot den type blodkreft, den kan rettferdiggjøres til en viss grad, det mener jeg. Hvorfor funker det der og ikke på disse andre kreftformene da? Ja, det kan du si. Det er faktisk ikke noe godt svar på hvorfor det eventuelt akkurat kan funke der. Det er et kaninul jeg burde dykke bedre ned i med tanke på mekanismer da.

Men det er derfor jeg sa at man burde se nærmere på både metabolismen til barna, altså den metaboliske teorien, den burde anerkjennes og forskes på, alle pengene burde gå til det, burde forskes på hos barn, hos mødre i forkant for å se hva som ender opp med at det blir sånn.

Og jeg må innrømme at jeg er kjent med overlevelsesratene når det kommer til leukemi og hvordan de endrer seg når du kommer inn i bildet. Og det er det jeg baserer det på. At den har dramatisk økt, og at det har på en måte vært en av de triumfene til selvgift, hvor det kan rettferdiggjøres.

men betyr det at kaninullet har en potetceller hvor man må gå dypere ned og sikre at det kan ligge mer ting bak der også. Det vil jeg tro, men jeg har ikke vært nede i den potetcelleren enda. Men hvilket barnestadie er det? Er det spebarn, eller er det et visst type aldersintervall hvor blodkreft som oftest kikker inn for barn? Nå spørte du bra i forhold til, jeg liker å være veldig spesifikt, når jeg sier at

nå husker jeg ikke akkurat hvilket aldersintervall

Noen ganger så kutter det alderen fra 0 til 4, og så under 12 år, alle under 20, under 19. Det er bare sånn tanken min, alle valgene foreldre gjør, kikker som regel inn etter ett års tid, og ammingen er jo fullstendig biologisk, ofte hvis det ikke er morsmelkeerstatning, så er det stort sett veldig lite naturlige prosesser som ikke...

består av veldig få valg, men kanskje hvis det er veldig sånn typisk at denne lekuemien dukker opp fra 2 til 5, så er det viktig å velge om at det er noe med miljøet da, kanskje, i større grad. Ja, og så kan det jo selvfølgelig være noe med... Altså, vi arver jo alt fra våre...

våre foreldre, og det er en grunn til at jeg har sett kona mi et år i forveien da skal vi ernære henne opp til å gjøre dette så bra som mulig, det er jo fordi det er jo bare å ta ut sjokoladekaka bare hoppe over kakaoen og ta den ut 20 minutter før den egentlig skal være ferdig, altså du får jo ikke sjokoladekake da og du skal liksom være mye mer seriøst med et menneske da, og at alle de komplekse prosessene skal gå seg til, du trenger alle de råmaterialene næringsstoffene for at dette skal funke og

og selvfølgelig hva man da enn er eksponert for. Og jeg har ikke noen grunn til å tro at ikke barnelaukemi også er en miljøeksponering som er aktivt inn i bildet her, og også med en defekt mitokondrifunksjon. Fordi alt sammen, jeg tror alle sammen som sitter og hører på det her, har hørt om at mitokondrier er viktig, og så tror jeg sikkert mange av de tar noe tilskudd for å optimalisere det også. Men det er jo da hele...

Det er hele Thomas Seyfrids metaboliske teori. Det er hele teorien bak. Det er den metaboliske faktoren i kreft. Fordi det er det som er felles for alle kreftceller, mens mutasjoner er ikke felles for alle. Det er bare så mye tilfeldig. Men da kan vi jo også må inn på dette med ...

prostatakreft, fordi der også, dette var jo det disse kryptomillionærene betalte meg for en gang, bare fikk sitte med det da. Og nå hadde jeg jo allerede disse tingene jeg visste i bakhånd fra tidligere, så nå hadde jeg liksom visst litt hvordan jeg skulle leite da, og prostatakreft, vi ligger jo på verdenstoppen, altså vi bader i prostatakreft, det er 15 om dagen som får det, det er helt insane. Og folk går jo og tester PSA-en sin oftere og oftere, fordi at de tenker at det indikerer om du får, eller vi sjekker om de har prostatakreft, og det er

En klar tanke om at det som nærer prostatakreften, hva er det? Jo, det er testosteron. Oi. Har du hørt om det? Nei, det har jeg ikke hørt om. At testosteron og prostatakreft har en lenke? Jeg har bare hørt at det er biff.

Rødt kjøtt skal være kreftfungvalnet. Metafett og kolesterol igjen, alt kommer tilbake til det. De fleste, jeg hadde nydelig et par kunder som også har fått den diagnosen på toppen, og alle har selvfølgelig fått høre at testosteron er den problematiske, eller det er en sterk driver, det er på en måte bensin på bålet når det kommer til prostatakreft.

Er det mennesker som har dyttet i seg testosteron, eller har naturlig høyt, eller fått gjennom mat? Det er egentlig den samme fordommende teorien som er på kolesterol. Desto høyere nivå, desto høyere risiko, som vi da sier at hvis du dytter inn ekstra testosteron som gir deg høyere nivåer enn vanlig, så er risikoen enda høyere. Alt dette stammer fra en helt lattelig studie, synes jeg, fra 1941.

av Hodges og Huggins 1941. Midt i krigen? Midt i krigen så forsket han på det her uten etiske retningslinjer, og grunnen til at jeg kan si det er fordi at de skjærtet statistikken på han ene,

De gjør basically det samme i dag, bare da gjør de det kjemisk. De gir deg noen som heter GNRH-analoger, eller, nei, agonister eller antagonister, som bare kjemisk kastrerer deg, men på den gangen så hadde de jo ikke det, så der skjærte de rett og slett av ballene. Men de tok med tre stykker i

De hadde med flere i studien, rett over 20, rapporterte, eller snakket om tre av de spesifikt, men rapporterte bare resultatene fra to. Og den ene av de her var da mekanisk kastrert, altså her er det ballen under giljotiden, og den ene ble kjemisk kastrert gjennom å få overdrevne doser med østrogen. Poenget er at måten disse hadde da prostatakreft,

Og så målte de en markør som heter, hva er den heter igjen da? Den heter surfosfatase acid fosfatase, som de da målte da, som var på en måte en markør for prostatakreft. Litt som de egentlig ville sagt PSAR i dag, men det var det de hadde tilgjengelig tidligere. Og da mente de at hvis den gikk opp, så tyda det på mer aggressiv prostatakreft, og hvis den gikk ned, så tyda det på mindre. Så det de gjorde da, var jo selvfølgelig å se hva som skjedde når de kappa ballene for å ta...

ta vekk testosteronet, og da så de at den gikk ned, og så ga de også testosteron, og så så de at den gikk opp. Så de så at uavhengig av hvordan de på en måte kverte testosteronet, om det var med østrogen, eller om det var mekanisk fjerneballene, så så de at det på en måte endret denne markøren. Ok.

Når de da ga testosteron, så gikk den opp. Jeg fikk til å fa med Nobelsprisen for senere, for å ha gjort denne oppdagelsen, som gjør det enda mer lattelig. Greia her er at etter testosteronbehandlingen var tatt vekk igjen. Nå mener de at fjerne ballene, markøren går ned. Gi deg testosteron, så går den opp. Men det de fant var at etter de hadde fjernet testosteron igjen, det var da den nådde den høyeste verdien.

Så det passer jo ikke i det hele tatt selvfølgelig inn at hvis testosteron er det som nærer det, hvordan kan du da forklare at du får den høyeste verdien når du ikke tar testosteron? Du ikke har ballene, og ikke har det eksterne testosteronet, og da får du den høyeste verdien. Kan testosteronet ha sparket opp et forløp til vekst? Det er jo antakeligvis det de prøver å argumentere for selvfølgelig, men likevel, når det er resultatet du får, det er så store variasjoner i den markøren her, og det viser da

at du kan ikke si at den ene forårsaker den andre, når du tar vekk den ene, så blir den høy. Og det skjedde jo da lenge etterpå. Det skjedde liksom to til tre uker etter det var borte, så du kan ikke si hvorfor skjedde det da. Poenget mitt er bare at det her satt jo i gang det som heter androgenteorien. Hørte man? Nei. Det er samme som kolesterolteorien, basically, bare på androgener. Så testosteron, som er en type androgen...

Jo mer av det, desto mer stimulerer det prostatavhøvet, desto mer høyere risiko har du for prostatakreft. Det har gjort at en av behandlingene for prostatakreft i dag er å ta operasjonen, men veldig mange blir kjemisk kastrert i kverdetestosteron-nivåene dine. Men de gjør det jo ikke mekanisk i dag. Da gir de deg en såkalt GNRH, det er et hormon som stimulerer. Testosteronproduksjon starter jo her.

Går hormoner herfra. Du peker i noe i tinningen. Eller peker i hjernen da. Hippofysen. Så skilles det ut herfra noe som heter LH, luteiniserende hormon, som går ned til stiklene, banker på døra og sier nå må du produsere. Så det vil si at hvis du blokkerer signalet herfra, det som heter GNRH, som er liksom stimuli, gonadotropin releasing hormone, blokker du den,

så kommer du til å blokkere hva som skjer lenger ned i løypa. Det er det de gjorde, så da kjemisk kastrerer du noen. Ellers kan du få overstimulere den veien her, at det bare dunker ut veldig mye, men da vil du få en kort periode hvor du bare blåser opp med testosteron før det går ned igjen. Er det irreversible handlinger her?

Nei, det er litt som å ta anabolisk steroider. Det kommer litt an på hvor lenge du har gått på det, men i veldig mange tilfeller kan du ikke bare stoppe å ta det, og så går det tilbake til normalen igjen. Nei, overhodet ikke. Så dette her er egentlig å kjemisk kastrere folk som egentlig må leve med det mer eller mindre resten av sitt liv. Og så er det jo selvfølgelig da, hvis kalde kreften er borte, så er man jo veldig livredd for i det hele tatt å tenke på

og gi de testosteron igjen for å på en måte nære denne kreften. Så dette er jo rett og slett bare å kappe snorkeren i to fra det tidspunktet, for å få den til å stå igjen. Og det her er de da blitt så redde for, selv om studier, og dette måtte jo jeg gå i sømmen, og her ser man jo da at

Selv om du gir folk både 6 og 7 ganger testosteronnivå når man skal ha, for da har man jo det spriket som testosteron er. Hvis du går til fyrst nå eller hos legen og måler testosteron, så er jo testosteronnivået fra 8 til 35. Det er liksom den vanlige rangen.

Alt under åtte, da begynner du å bli aktuell for potensiell testosteronbehandling. Det vi kaller for kastreringspunktet, det tilsvarer det, for du produserer litt testosteron andre steder også, men mesteparten av distriktene, da må du under 1,75. Åtte er laveste referansverdi, under 1,75, det er kastreringspunktet.

Og der setter de dem, holder dem, og det er jo holdepunkter nå for at noen har lyst til å få dem ned til under 1 i tillegg, bare for å dra det enda mer ned. Og det er med den tanken om at du har lyst til å ta bort all bensin som kan nære denne kreften. Fordi det er sett på at den sammenhengen er der. Men når du går i litteraturen og ser, er det noen sammenheng mellom testosteronnivå og prognosenivå?

prostatakreft. Så er det ingenting, altså virkelig absolutt ingenting. Og de publiserte en studie i 2008, en egen gruppe som skal se på da, bare se på prostatakreft, og se på hvordan hormoner med det henger sammen. Det er så langt navnet på den gruppa at jeg husker det ikke. Men den studien kan jeg eventuelt bare sende deg og gi deg. Poenget er at der tok de med 95% av alle data som eksisterte på tidspunktet. Du kan ikke si det er cherrypicka eller jordbærplukka. De tok med 95% av alt som eksisterte. Og de skulle prøve å se på, er det noe sammenheng mellom

testosteronnivå, og da mener jeg alle testosteronen, altså DHEA, dihydrotestosteron, eller vanlig testosteron, alle testosteron-typene, østrogen, altså androgener og østrogener. Hva fant de? Ingenting. Det var ingen sammenheng mellom androgener og risiko for prostatakreft.

Det burde jo på en måte endt der. Og det er det bønker, det der 1941-opplegget? Ja, ja, ja. Hvis du kan måle alle, for det er, hvordan skal jeg si det da? Det er noen dyre studier som har vist det her. Hvis du går til legen og måler testosteron for å ta en liten testosteronsesjon, det er mange som er uvitende på det her også. Har du målt testosteroneslegen? Aldri.

Jeg har ikke målt en dritt. Så lenge du føler deg frisk, ikke gjør det heller. Ikke gå og teste deg hvis du ikke føler noe gærent. Men det finnes ulike typer testosteron, om jeg kan si det. Hvis du går til legen, så måler de fleste totalt testosteron, all testosteron du har i blodet. Men det sier egentlig ganske lite, fordi det meste av testosteronet ditt er bunnet opp

Det er litt forskjell på menn og kvinner, men for menn, så er rundt halvparten bunnet opp av albumin. Det sitter løst fast, det er en taxi for testosteron. I blodet da? I blodet. Albumin, så all testosteron du har i blodet, 50% av det sitter i en taxi som heter albumin. De neste 45% sitter i en taxi som heter SHBG. Sexual Binding Hormone Globulin. SHBG.

sitter her, og så har du 3,5% som sitter, eller rett over 3% som sitter her, det heter corticosteroid binding globulin. Så du har tre taxer, og det betyr at det er bare rundt 2% som er fritt i blodet. Og det er det testosteronet som faktisk kan gjøre en jobb, det er det som virker. Og det er derfor noen, for eksempel noen har sendt inn til meg, jeg har ikke så veldig høyt totalt testosteron, men jeg har veldig mye fritt, altså jeg har ikke så mye av det som binder det opp,

Sånn at selv om jeg har lav totalt testosteron, så er det som er der veldig funksjonelt, det er veldig aktivt. Mens du kan ha andre som har veldig høyt testosteron totalt, men det sitter inn i taxin. Alt er liksom bundet opp der da. Og for benneren, er det på testosteronnivå? Nei, det er mer til enn det. Og det er flere, jeg har hatt kunder som, det er veldig mange som

sliter med nettopp det da. Få liksom soldaten til å... Ja, for de som er 80 år gamle å høre på her, for jeg vet det er noen 70-80-åringer også, da snakker jeg om reisning, som de sier i gamle dager. Det er mange grunner til at den ikke kan stå, men testosteron er definitivt en av de, og hvis du snakker om på vår alder da, eller på litt yngre,

Så definitivt at testosteron er veldig viktig, for det er mange som har sagt at hvis de ikke har fått den til å stå, begynt på testosteron, så har de sagt at alt bare endret seg. Så det har veldig tett sammenheng for all del. Og eldre også, det har blitt et kjempeproblem i dag, bare fra sluttet av 1980-tallet til 2004-tallet,

I Måltid i Vestliland har det testosteronnivået i befolkningen på befolkningsnivå falt med over 45 prosent. Så vi er jo blitt en gjeng med soyboys kontra tidligere. Bestefedrene våre tidligere hadde jo det samme nivået som vi sitter med nå. Og det er jo også en morsom case, fordi hvordan kan du si at testosteron forårsaker...

prostatakreft når det har falt som en stein mens prostatakreften har gått i taket du kan ikke si at testosteron forårsaker prostatakreft når alle sammen har litt til testosteron så det er på en måte bare sånn det faller jo helt på sin egen rymlighet nei, det gjør egentlig ikke det, for de fortsetter jo å kjemisk kastrere folk i helsevesenet for å ta det vekk da

Men poenget mitt er at det finnes ulike nivåer av testosteron, eller ulike om de er bunnet opp eller ikke. Den lille reaksjonen her på slutten, den to prosenten, den som er fri, den kan omdannes til et annet testosteron, noe som heter dihydrotestosteron. Og det er den mest potente varianten av testosteron. Det er den testosteron som er blant annet koblet til hårmangel. Hårtap.

Men den er fire ganger så potent som vanlig testosteron, og det er en av de variantene som særlig prostatavevet er ansett å reagere på. For inni det prostatavevet er det et litt enzym, 5-alpha-reduktasetype 2, som kan gjøre denne konverteringen. Ta fritt testosteron, flippe det over til en mer aktiv variant, så det blir mer eksplosivt. De har på en måte finnet en plausibel mekanisme. Når de ser dette på menneskestudier, så ser de at det er ingen sammenheng

og når de setter folk på exogent testosteron, hvor de gir dem testosteron fra utsida, og da mener jeg doser som gir deg 6-7 ganger normale verdier, og de måler prostata, og de måler PSA-verdi, tror du det endrer seg, eller?

Gjør ikke det, vet du. Og hvordan kan du si at testosteron forårsaker endringer i prostata og PSA når ikke en 6-7 ganger økning over tid fører til disse endringene? Og de har gjort en virkelig kul studie to ganger, som alle burde lese, jeg kan godt sende de til deg, så alle kan se de. Og det er at det er litt vanskelig å få

finne noen som har veldig lav testosteron, som er like på alle andre variabler, sånn at du kan isolere effekten av testosteron, hvis det virkelig er det du skal sjekke. Så er det vanskelig å finne noen som er friske på alle måter, men har lav testosteron, friske på alle måter, men har litt høyere testosteron, og så videre. Så det de gjorde i den studien her, det var at de tok, alle sammen var like friske,

så kjemisk kastrerte de det med disse medisinene. Og det var etisk innenfor. Ja, det er mye som du klarer å få gjennom. Så lenge det er knyttet til kreft, så er det mye som er lett å få gjennom, hvertfall når det kommer til medisiner, åpenbart. Ja.

Men i så fall kjemisk kastrerte de, sånn at alle mistet sin egen testosteronproduksjon. Og så ga de dem ekstern testosteron. Så da visste de at alle er like friske på bunnlinja, tar testosteronnivået deres, og så gir vi de i den gruppa litt testosteron, litt mer i den neste, enda mer i den neste, og veldig mye i den siste da.

Så på den måten kan du si at alle bakgrunnsfaktorene er like, men du kan si at testosteronnivået, som du nå kan hyperkontrollere for det du gir deg selv, det er likt. Og så tar du og måler PSA-nivået deres selv.

samtidig. Og de gjorde det på unge menn, og de gjorde det på eldre menn. Tror du at testosterone-nivået, nei, tror du at PSA-nivået endret seg til tross for at testosterondosen de fikk, noen fikk 25 milligram, andre fikk 600 milligram. Så det var liksom en helt sinnssyk forskjell i dosse. Tror du at det hadde noen endring, forskjell på PSA-nivået?

Tviler. Måten jeg stiller det på, så ble det jo åpenbart. Men nei, det hadde ingen forskjell på PSA-en. Ikke hos yngre menn, ikke hos eldre menn. Sånn at det er jo liksom, hvordan kan du si at PSA er relatert til testosteron, når

Du kan gi noen så mye testosteron, og så er det ingen påvirkning. Og det er så mange andre studier som backer opp det. Og i tillegg er det gjort enda en annen studie, som da så på, det betyr jo ikke at selv om det er mye testosteron i blodet, så betyr det jo ikke at det er masse av det inni prostatakjelten. Du kan ikke bare ta den sammenhengen. Så da har de gjort en studie, Weber i 1989, ga noen testosteron, sjekket testosteronnivåene i blodet selvfølgelig, som økte,

og sjekket om gjorde det noe med prostatan, eller nivåene av testosteron inni prostatan, kunne du si at det høyere i blodet blir det da også mer av det inni prostatakjelten, og spesielt av den potente typen dihydrotestosteron, det ble det jo selvfølgelig ikke. Så alt man på en måte tror om testosteron og sånne enkle sammenhenger, det viser seg jo da å ikke stemme, men det som stemmer, og dette her er derfor jeg nevnte det med kastrering,

Dette er det absolutt viktigste å forstå når det kommer til hvordan testosteron kan være med å påvirke. Det er når du begynner å dra testosteronnivåen ned til kastreringspunktet,

Det er fordi at hvis du drar testosteron ned til kastreringspunktet, da begynner plutselig prostatan å endre seg i størrelse. Hvis vi hadde nå, ikke prostatakreft, vi sitter her, gå med på å kjemisk kastrere oss, da vil vi kunne se at når prostatan nærmer seg kastreringspunktet, derfra og nedover, så vil prostata synke.

Og hvis du gir noen testosteron igjen, så vil den gå opp igjen, men den vil bare reguleres mellom normalt nivå og unormalt nivå, så den blir på en måte ikke noe... Begge vi kunne endret på prostatastørrelsen når vi har gjort det på den måten, men det betyr jo ikke at det er noe patologisk. Og det har de da gjort, dratt det ned til et så lavt nivå, og sett at innenfor det nivået, innenfor kastreringspunktnivået, liksom i det skiktet der, da kan du regulere PSA, og du kan regulere prostatastørrelsen din da.

Men, så er jo spørsmålet da, som man jo tror da, at hvis du gir noen mer testosteron, så bare vokses vulsen mer og mer. Men det er jo tufta på det dumme forenklende prinsippet, desto mer testosteron, desto verre blir, desto mer vokses vulsen. Men hvis du ser for deg nå reseptorer som testosteronet skal sette seg på, som skal få det til å vokse. Et hormon må sette seg på en reseptor for at det skal ha en effekt.

Og det her er da det som heter mettningshypotesen, og den er dokumentert. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere folk har hørt om den, men da får de høre om det nå. Det som skjer da er at testosteronnivået, eller svulsten i prostata, er veldig sensitivt til testosteron opp til et visst punkt.

Det vil si for eksempel hvis du har en buss, la oss si det er 50 plasser på bussen, det vil si at bussen kan fylles opp og påvirkes opp til de 50 plassene er fylt opp. Spiller ikke noen roll at det står 100 i kø etter det tidspunktet, 50 plasser er fylt opp.

Sånn fungerer det med reseptorer også. Si du har 50 reseptorer på svulsen, hvis du har 50 molekyler med testosteron, det spiller ikke noen rolle om du putter på de neste 100, de får ikke satt seg noen sted å virke. Du har på en måte mettet reseptorene, så alt over det punktet vil ikke ha noen påvirkning på kjertelen. Alt under det punktet vil ha kjempepåvirkning.

Det er derfor man kan si at du kan gi noen 6-7 ganger dosen testosteron over tid og ikke se noen endring i PSA, men så fort du drar de langt nok ned, så vil du kunne se disse endringene.

Men dette her er jo da et kjempeproblem, også fra den studien som var gjort i 1941, for den ene personen som jeg sa, hva var han? Han var jo kastrert, han. Så selvfølgelig, det burde jo vært tatt med i beregningen når man gjorde denne studien, at det kan påvirke hvordan prostatakjertene responderer. Nå målte de jo ikke prostatakjertene, de målte jo bare den ene markøren i blodet. Så de burde jo bare vært kastet på båten, to stykker, satt i gang den tsunamien av...

men det er da på en måte standarden i dag. Så i dag så er det, får du prostatakreft, vær du sikker på at flere av de som har det kommer til å bli kjemisk kastrert, og de kommer til å holde dem der, i god tro om at testosteron er med å nære det her. Nå må dette være konstatert, hva skjer videre da?

Hva tenker du på nå? Hva er veien videre for en prostatakreftpasient? Det er jo samme løpet som for... På brystkreft, der prøver de å strigge deg for østrogen, fordi det er det som mener er den potente driveren. Så de prøver å kjemisk sette deg i overgangsalderen, hvis ikke du allerede er der da.

Mens på prostatakreft så stiger de deg da for testosteron. Det er operasjon, hjernetestosteron, ikke alltid, det er jo mikser her også. Og for eksempel også selvgift da. Ja. Så det er jo det samme opplegget på en måte hele veien. Mens når det kommer til brystkreft, da har de jo da den ene selvgiftvarianten som de får der, den der syklofosfamiden, den senepsgassvarianten. Altså den kan sette kvinner ti år tidligere i overgangsalderen.

Så det er på en måte såpass, og det som skjer da, det er jo også litt av målet, for de tenker at østrogen nærer kreftcellene, fordi at

I hvert fall to av tre brystkreftceller uttrykker østrogenreceptorer, så da tenker de at det nærer den så mye at da må vi strigle deg for østrogen. Det finnes jo ingen bedre måte å gjøre det på enn å sette deg kjemisk i overgangsalderen i ti år for tidlig ved å kverle eggstokkene dine. Og så gir de deg i tillegg noe som heter aromatasehemmere, fordi at du produserer jo litt østrogen i fettvevet ditt, så blokker de det i tillegg. Dette her er jo derfor en av sideeffektene, eller bieffektene med østrogen.

all denne behandlingen er at mange kvinner blir beinskjøre. Har du hørt om det? Nei. Det er en vanlig greie. For det igjen får de ofte noe som heter someta, som er en type bifosfonater som skal gjøre at de ikke blir beinskjøre. Her er det også en fase. Jeg har analysert så mange DEXA-målinger. Har du hørt om DEXA?

Ikke deksa? Nei. Du har ikke vært mye i helsevesenet, Wolfgang. Det er jeg veldig bra. Det er jeg veldig happy for. Men hvis du gikk inn i helsevesenet og skulle for eksempel måle beinskjørheten din, hvordan skulle de sjekke det? Du har jo hørt at folk kan bli beinskjøre. Måten de skulle sjekke det på, det er at de hadde tatt en deksaskanning. Ok.

veldig, kjempe lav stråledose veldig enkelt å gjennomføre, du kan bare ligge der, ikke noe det er en type rønkenteknologi bare scanner over, går kjempe enkelt og fort også estimerer de da hvor mye det er så mye problemer med deksa vi må komme inn på da jeg tar det nå

Jeg kan begynne med hva som er hovedproblemet først. Da måler de beinmineraltetthet. De tar en kvadrat, kvadratsantimeter, på hofta, på ryggsøylen spesielt, og så ser de hvor mye beinmineral, eller de estimerer hvor mye beinmineral som er der, basert på hvor mye røntgenstråle som på en måte stoppes eller slukes. Så får de ut en skår, som heter en T-skår,

Den sier noe om hvor langt du er fra gjennomsnittet. Hvis du er på null, så ligger du på gjennomsnittet. Hvis du er på en T-skår på minus 1,5, så har du det som heter osteopni, altså preosteoporose. Hvis du har en T-skår på minus 2,4 eller mer, da har du osteoporose, da har du beinskjørhet, da har du klar beinskjørhet.

Men her kommer problemet da, hva faen er referansepunktet de har satt? Når de sier du ligger så og så langt unna snittet, snittet for hva da? Og da setter de jo selvfølgelig snittet for en T-skår. Det er jo da satt til å være en frisk kvinne i 30-årene. Hva er problemet med det? Jo, problemet med det er at når en kvinne blir introdusert for østrogen når hun da er i puberteten,

Hva skjer så med beina hennes? Østrogen har den samme effekten på beinmineraltettheten din som det testosteron har på muskelmasse. Så hvis du da trener akkurat det samme opplegget du har gjort før, for eksempel på gymmen, begynner å ta testosteron, så får du plutselig helt crazy resultater på å gjøre akkurat det samme.

Samme når kvinner får østrogen. De har vært i puberteten, de spiller tennis, de løper ute, står på beina, lever sitt vanlige liv. Plutselig nå så introduserer eggstokkene deres for østrogen, og du ser da at beinmineraliteten deres bare skyter i taket, bare langt forbi menn, i forhold til muskelmassen deres. Og hvorfor gjør det det? Hvorfor er en av grunnene til at kvinner har et ekstra lager med kalsium inne i skelettet? Hva er det kvinner skal gjøre i løpet av livet sitt?

skal bli gravide, de skal få fram et barn. Ikke så dumt å ha et ekstra lager av kalsium, siden du skal lage et helt skelett. Og østrogen er med å sørge for at du blant annet får det.

Så det du egentlig gjør nå da, når du setter opp en kvinne, eller tar et referansepunkt når du er 30 år da, når du er i den største åra hvor du har den høyeste beinmasse, og hvor du da har mer kalsium fordi du skal bli gravid, du har et overskudd av kalsium fordi du skal ha en unge. Mens når du da kommer i overgangsalderen, hvor de fleste begynner å bli antalt beinskjøret, eller du får en kreftbehandling,

så bruker de da nå dette overdrevent, kunstig høye kalsium-sjelettet, fordi du skal bli gravid, som et referansepunkt, som de da måler deg for når du er 60 år. De måler deg det som heter en set-score, og da sammenligner du deg med en på samme alder, samme kjønn, som ville vært mye mer riktig da, men de bruker da en 30 år gammel dame, frisk dame, Ja.

til å sette som referansepunkt for en 60-åring. Men selvfølgelig, når du har satt referansepunktet opp i taket for en som egentlig skal være gravid, så er jo sannsynligheten for at du beveger deg ganske langt fra gjennomsnittet mye større. Og sykelig gjør det hele gjengen da? Det er akkurat det som skjer. Det som skjer der er at sannsynligheten... Hvem er det som har mest beinskjøret av kvinner og menn? Kvinner. Hvorfor det? Er det bare fordi at vi har satt referansepunktet til kvinner så høyt? Fordi at vi menn ikke...

ikke skal bli gravide eller får den kunstige økningen. Så det du ser da, hvis du ikke blir gravid, da ser du at beinmineraltettheten, den legger seg over menn i forhold til muskelmasse, ligger der hele livet, kommer i overgangsalder, går ned igjen på samme nivå. Men fordi vi da sammenligner kvinner med det høyeste nivået, så blir det jo alltid mort mot det, og det er jo sannsynligheten for at de blir beinskjøret så sinnssykt mye større.

Og dette er liksom baseret med alt mulig rart på. Når de da har gjort, se på bruddrisiko da, for det er jo ikke nødvendigvis sånn at hvis du måler redusert deksaverdi, så kommer du til å knekke noe. Hvis du har sett en på Norway Cup eller et eller annet sånt, og kommet inn på sykehuset på krykker og åpenbart har brekt beinet, da er det første du tenker da, å Gud, hva er en beinskjør han? Det er ikke det du tenker.

Du tenker deg, hvordan slo du deg? Hvem er det som skadet deg? Hvor hoppet du fra? Hvor kom støtet? Det er jo sånn de fleste brekker nå. De får jo et støt i en sånn uheldig retning. Mens DEXA estimerer bare hvor mye beinmineral det er der. Men den har så mye feilskilder ved seg som jeg ikke tror folk har peiling på. Som jeg ble klar over når jeg analyserte det her i Gjerd. Fordi det var jo mange ting som ikke ga mening. Og DEXA, du hører det på navnet, det heter Dual X-Ray.

Den har kontroll på to ting samtidig. Hvis du da har sett beinet ditt, det er en knokkel, det er jo et volym. Poenget er at du også måler det i areal. Du måler beintetthet per kvadratcentimeter. Du måler lengde gange bredde, måler arealet. Hvis du ser for deg nå at du er deksan, nå ligger vi har en langpanne med pizza av deg.

Ovenifra, hvis du fyller hele langpanna, så ser det noe dekt ut. Men la oss si at den ene pizzadeien er 10 cm i høyden, og den andre pizzadeien er 2 cm i høyden.

DEXA klarer ikke å se det. DEXA ser bare at hele bredden er fylt ut. Den kan bare ta lengdegang i breddet. Den ser ikke at beinet ditt er sinnssykt dypt og robust. Den ser bare på toppen. Så den kan ikke ta høyde for det. Så det den ender opp med da, det er dritårlig til å estimere om noen kommer til å få et brudd eller ikke. Og så har de selvfølgelig da gjort en, jeg vil kalle det feilen, når de sier at kvinner med brystkreft har høyere risiko for et brudd,

Fordi hva er det brystkreftpasienter blir sendt gjennom når de ikke havner i screeningen? Masse tester. Og hva oppdager de ofte på tester hvis de tar rønken og styrer og gjør mer ting? Jo, de oppdager jo kanskje et brudd. Og brudd er jo ikke sånn at du må ikke ha knekt armen tvers. Du må ikke komme med armen i en håndveske for at du skal vise at den er knekt. Du holder jo bare at det er et lite fragment, et brudd der. Og de kan jo plutselig, hvis du skal gjøre en annen undersøkelse, så kan de plutselig si at «Oi, vi så det var et lite brudd der». Da blir jo det registrert som et brudd. Ikke...

du aner ikke at du har det, det er helt asymptomatisk men fordi du scanner deg mer så dukker det opp da og når man tar høyde for det i studier, ikke de brudder som vi tenker på som brudd, men når du liksom fjerner de der enten fordi du har spredning med kreft til skelettet eller fordi du da har funnet det som en konsekvens av mer scanning tar du det ut av ligningen, så har ikke brystkreftpasienter høyere risiko for beinbrudd men det er jo det de blir behandlet for da og jeg bare, nei, jeg skulle jo egentlig gå videre og ta doktorgrad og sånt på alt det her, men jeg klarte ikke mer av det

Så mange kvinner havner da i en helt unødvendig helselup av den beinskjørhetsbiten her, altså det er bare masse bullshit der? Ja, og så får de, det de får for det også, og enda bifosfonater, det gjør jo, altså det du egentlig sier da, bare sånn på overflata, så kan de jo ikke gi mening for noen, det de sier er at du kan sette deg der bort i stolen, eller bare sitte her, og så skal du kunne få den sprøyta her med someta, og så kommer beina dine til å holde seg sterke. Tror du virkelig på det?

Ok, la oss sette på spissen da. Hvis du går opp i veit av problemene til folk som er vektløse oppe i rommet, selv om de er de friskeste folkene på kloden. Atrofi.

Ja, fra musklene er det jo det. Men beina deres, de mister jo like mye beinmasse på en måned som vanlige folk gjør på et år, ikke sant? Og hvorfor det? Jo, det er jo selvfølgelig fordi at de står jo ikke på dem. Kroppen bare tilpasser seg jo. Det her heter Wolfslov, heter det der. Det betyr at beina, skelettet ditt, det responderer på det du utsetter deg for. Så hvis du ser på styrkeløftere, de har jo sinnssykt kvasse bein. Ja.

Tennisspillere har jo mye kvassere bein i den armen de slår med, eller høydehopper i det beinet de hopper med. De som sitter mye på sykkel eller svømmer har lavere, fordi de aldri bærer vektet sitt på det. Og overvektet kan ofte ha, eller ha også høyere, fordi de bærer mer vekt på det. Så det er jo hva du eksponerer deg for av mekanisk tilpassing som gjør at det tilpasser seg. Men her kommer da den viktige tingen. Østrogen er med å avgjøre hvor heftig belastning du må gi det.

Hva er det jeg sa i sted? Østrogen er som anabolis-steroider for skelettstyrken din. Og hva er det som skjer når du kommer i overgangsalderen? Nå har du levd hele livet ditt, du har bare kunnet gå tur, du har kunnet gjøre og leve ditt vanlige dagligliv, fordi du har hatt så mye østrogen der, som teknisk sett er anabolis-steroider for beinet, så har du fått supergod effekt og opprettholdt høy beinstyrke, basert på at det har vært der. Men nå går eggstokkene dine i konkurs, naturlig, enten fordi du har fått selvgift, eller fordi du har kommet i overgangsalderen.

Østrogenet forsvinner. Det som skjer er at da øker du setpointen, så nå må du plutselig stimulere beinet ditt mye heftigere enn før for å være noe i nærheten av samme effekt. Jeg kan ikke fatte at noen ... De vanligste effektene til at folk knekker noe, det er jo ikke at folk bare går rundt på gata og liksom «Åj, herregud, nå knekker det her». Det er jo fordi at de faller. De faller i en retning som de er unaturlige at de faller på.

sånn at er det noe folk burde prøve å forhindre, så er det jo å holde seg så funksjonsfriske at de ikke faller. Det er faktisk ofte en bedre indikasjon på om du kan forutsi et fall eller ikke, nei, forutsi et brudd eller ikke, det er bare å spørre dem, har du dårlig balanse? Det er gjerne vel så bra som å ta en dekstascan. Men dekstascan er fancy, den koster hevevis mye millioner, og da har vi mer

mer tiltro til det. Så poenget mitt er fra start til slutt, fra du egentlig blir skalt inn på screening, hvis du havner inn i den lupen, da havner du egentlig i en situasjon, selv om behandlingen er perfekt, da bare siden var det, så ender du opp med å nesten få en kronisk tilstand, kroniske sykdommer du nesten aldri kommer deg fra, og for ikke snakke om fatigen, det er jo det mest plagsomme de alle sitter med, lektarm, fatig,

Så det er jo... Hva for en helt sinnssyk helselupe man havner inn i med det greiene her. Ja, og det er for å si sånn, det er enda flere ting som kan komme med enn det, men dette er bare de tingene som er på overflata, og det er derfor jeg mener da, at man bør være sinnssykt skeptisk til å på en måte bare kaste seg enda over på screening, fordi at mest sånn

Enten er det falsk alarm, eller så er det veldig sannsynlig at det ikke er noe som vil plage deg i livet ditt, og hvis det er noe som kommer til å plage deg, så hadde det ikke hatt noe å si om du kom og målte deg hele tiden. Fordi konsekvensen er så stor. Og det er det her jeg tror folk, hvis de visste, hvis de skjønte det her,

så tror ikke jeg folk ville gått med samme iver inn på screening, og det er det Mette Kallager har vist også. Hun har gjort studier hvor de har spurt om det, når de begynner å opplyse folk om at du vet det er ganske stor overdiagnostikk her, og de var helt klueless når de spurte det, som hun skrev i studien sin, og du måtte faktisk nærme deg nesten 50% overdiagnostisering

før de begynte å seriøst vurdere om de på en måte hadde lyst til å ta del i det. Så du kan på en måte legge evidens på ... Hvis du sa til noen, du, 50 prosent er falsk her, men dette løser stort sett ikke ut. Ja.

Det er jo ingen som hopper da. Hvis de bare nevnte det, så hadde de jo ikke takket ja engang. Hvis de bare sa 1% er falsk, men dette løser ikke ut. Det hadde vært nok til å tro for mange til å tenke at det skal gå ikke. Men det er ikke sånn det fungerer. Det viser at folk er så innprent av det her. Det er jo vanskelig nok med kolesterol, og så kommer det her med kreft i tillegg.

Så nei, det er blitt en ordentlig skua, så det er veldig trist, det er veldig synd, og det er mye lidelse utovergår, mye overdiagnostisering, mye redsel, altså bruken av antidepressiva og angstempende midler er jo så mye høyere blant de som får kreft, forståelig nok. Altså de blir jo...

Det tar jo virkelig brodden av hele livet ditt. Så jeg skjønner at folk er livredde. Men det kan jo sannsynlig ta oss over til hva er denne metaboliske teorien hvis det faktisk er det andre bildet. Og

Da hadde det du vet av det, så jeg kan møte deg der du er, og sikkert mange andre er, det er at, nå må du bare korrigere meg hvis jeg tar feil her, det er at kreft i utgangspunktet er en genetisk sykdom, faller litt ned fra himmelen, kan være veldig uheldig. Det er genetiske mutasjoner som gjør at cellene krefter

sprer seg ukontrollert, litt som du har satt på en printer som bare printer helt anmas. Og det kan legge til at dette her, dette er verdt sannheten, narrativet og trøsten i hermetegn, så lenge jeg kan huske at dette her er, alt fra filmer, populærkultur, forskning, så er det som uflakslånde.

Uflagslådde. Jeg er helt sikker på at vi kunne sikkert, hvertfall med all tilgjengelig teknologi, jeg er garantert at vi kunne finne noen som jeg tror fortsatt det er miljøet som hadde eksponert dem, om det er at de lever et sted med radonforgiftning eller hva det er for noe, men vi kunne målt dem i hu og ræva, de kunne gjort alt riktig, og så kunne de endt opp med det. Men nå må vi se at vi skal ikke mer enn 100 år tilbake før det nesten måtte leite etter folk med kreft, og nå så bader vi i det. Så da...

miljøet vårt har endret, og hva vi eksponeres for har endret seg veldig mye, mens genetikken vår har ikke endret seg så mye da.

Men det er det førende narrativet. Dette er det som heter den genetiske teorien, kan vi kalle det. Det skjer mutasjoner på genene, og i følge konsensus skjer det tilfeldig. Tilfeldige genetiske mutasjoner som gjør at noen av cellene kan enda oppmodere seg ukontrollert og bli kreftceller, som gjør at de da kan begynne å skille ut faktorer som noe som heter prokrastiner,

vascular endothelial growth factor, som er noe som tiltrekker til seg blodårer, prøve å få tak i blodårer for å kunne formere seg enda mer, og så kan det lekke ut noen celler, gå til andre steder, og du kan få kreft med spredning. Men alt er tufft av på at du har, de kaller det for onkogener, og de kaller det for tumorsuppressorgener, og du har da onkogener som i utgangspunktet promoterer kreft, hvis det på en måte er mutasjon på det, så blir det ukontrollert, og tumorsuppressorgener er jo litt som det høres ut, det skal liksom dempe

genene, det er liksom bremsen så du har en gass og en brems, og du kan jo ha mutasjoner på begge steder da, og selvfølgelig hvis du setter printeren på full guffe som bare printer ukontrollert og du ikke har noe å skru av så vil du jo da kunne ende opp med kreft det er den vanlige teorien, og da kanskje kan vi si at det gir jo mening å gi cellegift som går inn og bare kver det cellesyklusen som gjør at cellene dør ut da men fordi at kreftcellene deler seg veldig hyppig, og flere av cellene i kroppen ikke gjør det i samme grad

så rettferdiggjør det å gi det selvgift, fordi at ja, vi er enige om at vi på en måte teppebomber litt, men fordi det er så mange av cellene i kroppen som er så resistente, så aksepterer vi å på en måte kverle og drepe flere av dine egne celler, samtidig som vi prøver å ta kreftcellene. Det er på en måte den eksisterende teorien. Og at hvis du opererer bort kreften på det punktet det sitter, så er det utgangspunktet borte. Den andre teorien, den sier da at

Kreft starter i mitokondrene. Det skjer en defekt med cellas energiproduksjon, hvordan den bryter ned og håndterer næringsstoffer. Når den mitokondrene, som er cellas kraftstasjon, hvor den bryter ned næringsstoffer, hovedsakelig ved hjelp av oksygen, når den går defekt, så begynner den å produsere oksygen.

produsere ekstra mye, for eksempel det heter friradikaler, eller reaktive oksygen. Du kan tenke at det gnisterer i sikringskapet, altså hvis sikringskapet er på en måte motoren, så kan det etter hvert da, hvis det blir defekt, kan det begynne å gnistre ut av det, og så kan noe ta fyr. Og det som kan ta fyr er for eksempel DNA ditt, som da kan det skje mutasjoner på. Så det de sier er at

skjer, det er bare at det skjer sekundært. Så det første som skjer er at du får en feil i forbrenningen av de, mitokondrene, de slutter å funke sånn som de skal, og basert på det, så skjer det mutasjoner som gjør at cellesyklusen ikke går som man trenger. Det som er interessant med det, det er jo at de har gjort studier hvor de har tatt

hvis du putter en celle med en defekt mitokondre, en ødelagt mitokondre, inn i en celle med en ødelagt cellekjerne, eller der hvor DNA sitter med en mutasjon, det er kreft every time. Det er garantert kreft. Men tar du en celle med friske mitokondrer, og putter det inn i en celle hvor cellekjernen har genetiske mutasjoner på DNA, så blir det ikke kreft.

Det burde jo da være ganske fortellende om at er det mitokondrene som spiller den avgjørende rollen her? Men hvis du gjør det samme motsatt, hvis du tar en syk mitokondre, defekt mitokondre, men putter inn en frisk cellekjerne, da får du også kreft. Så det er alt kokende til mitokondrene. Det er når der defekten skjer at det oppstår kreft. Men hvorfor blir mitokondren defekt da?

Det er her det blir interessant. Det som jeg mener med defekt, det er når vi snakker om det vi gjorde til å begynne med, det er at de slutter å kunne bruke oksygen for å kunne lage energi. De må gå tilbake til reservegeneratoren. De må begynne å bryte ned kreftcellene som har defekte mitokondrer. De må da begynne å bruke sukker som hovedenergikilde. De må fermentere det, bryte det ned uten oksygen til melkesyre. Det her skjer utenfor mitokondrene, det jeg sa nå. Det er reservegeneratoren som skjer utenfor mitokondrene.

så produserer de melkesyre, og den melkesyra, som jeg heller ikke tror så mange vet, det er at melkesyre, vet du hvor det går når du produserer det? Til og med på trening. Det er vel bare gjett muskler da? Ja, det er der det produseres, men hva skjer etter det?

Jeg aner ikke. Nei, ikke sant? Og det er det som gjør det ekstra interessant, det er at kreftcellene, når de har defekte mitokondrier, må gå til reservigeneratoren, som er å lage energi uten oksygen. Da kan du fermentere karbohydrater, bryte dem uten oksygen. Biprodukta, det er melkesyre. Det er på en måte, du får sinnssykt litt energi,

2 liter i stedet for 32 liter ender opp med melkesyre. Den melkesyra kan du nå sende til leveren din. Der er det en syklus som heter kori-syklusen. Så kan du omdanne den melkesyra tilbake igjen til sukker, som du kan sende ned igjen til svulsen, som den igjen kan bruke, danne mer melkesyre. Det som gjør at kreft kan ende opp med å bli en katabolsk tilstand, det er fordi at for å få sukker ut av melkesyra, du får 2 liter med bensin, men du må investere 6 liter.

Så du må alltid investere så sinnssykt mye mer enn det du får igjen, som gjør at det blir en katabolisk tilstand. Poenget er at sånn er det kreftcellene nærer seg. Og på 60-70-tallet, og også i dag, det er studier på det som viser at det kan være god effekt av å blokke den prosessen der, den kataboliske prosessen. Poenget er at i mitokondrene så klarer fortsatt kreftcellene å fermentere aminosyrer. Så hvis ikke, og her var det Otto Warburg i 1928, ikke visste da, men som er kommet fra min yre tid, og det er at

Selv om sukker er hovedenergikilden, og det skjer uten oksygen, så kan noen deler av mitokondrien fortsatt fermentere aminosyrer, hovedsakelig glutamin. Den kan gå ut i en kjøkkendør hvor den har en generator, den kan lage noe energi med den aminosyren.

men da uten oksygen. Det kan også brukes som energi. Det Thomas Seyfried sier, han som er faren bak denne, eller posterboyen for denne metaboliske teorien, det er at han sier at hvis du kverder den for sukker, som den må ha for å overleve, og du også kverder den for glutamin,

som er den aminosyra, da kan de ikke overleve, og det har de jo i tillegg nå, i hvert fall i dyre studier bevisst, men de har også menneskestudier på det. Poenget er at det er vanskelig å kunne bevise det så mye i menneskestudier, fordi du har ikke lov å gjøre en studie hvor du ikke gir noen den sinnsykt effektive selvgiftene, ikke sant?

Men hvordan får vi oss glutamin? I utgangspunktet er det en ikke-essensiell aminosyre, så vi produserer det selv. Men det kan i visse tilfeller, for eksempel hvis du har hatt mye problemer med tarmen, det er lektarm, så er jo en av de næringsstoffene

Det nærer blant annet tarmcellene dine, så en av de næringsstoffene som trengs for at de skal fungere skikkelig i lager etter beskyttende mutuslager, you name it, det er glutamin. Men hvis du da har en skadet tarm, så kan det være at du trenger mer av det enn vanlig, så da blir den plutselig essensiell. Det er det som heter sånn kontekstuelt essensiell aminosyre. Så i visse situasjoner kan det være at du må tilføre mer fra kosten.

Så vi produserer den hele tiden. Det er egentlig problemet at den er så viktig for kroppen. Du trenger den til å lage DNA, du trenger den til å nære immunsystemet, tarmcellene, du trenger å avgifte proteiner, pH-balanse. Det er alt for mange sentrale ting vi trenger den for.

Så det han Thomas Seyfried sier, for det de gir til dem, er egentlig at de hemmer effekten av glutamin, de gir dem glutaminblokkere, men det kan du bare gi en puls, du kan bare gi dem visse sykluser, du kan på en måte ikke strigle noen for glutamin uten å ta liv av dem. Så det han sier er, i korte trekk, hva som ville vært løsninga

De kan bruke litt aminosyrer, det kan man da gi hvis du kunne fått tak i det, hvis du var under hans vinger, så kunne han eller noen han var med gitt deg sånne glutaminhemmer, det ville vært det ene, men hovedenergikilden er sukker, og den kan du kvelde på egen hånd. Det er jo det ene aspektet, det andre var dette med aminosyre, særlig glutamin, men hvilken energikilde er det de ikke kan bruke? Hvilken energikilde er det kreftcellene bare ikke kan bruke?

Det kan de i hvert fall bruke. Det er en annen type sukker. Det kan de faktisk bruke enda mer uke. Bra du spurte. Men for den er bare, det må gjennomleveren å bli... Kreftcellene kan sluke sukker enda heftigere enn... Det kan gå forbi et vanlig... Du har noe som heter fosforfruktokinase. Det er et reguleringssteg i glykolysen, som det heter, hvor det er bremsende på sukker.

fruktose bare driter i hele den grensa, den kan liksom bare komme helt ukontrollert inn, så fruktose er også på en måte med å nære kreftcellen, om jeg kan si det sånn da. Er det fett da, kanskje? Hva skjer når du faster og spiser masse fett? Hvilke næringsstoffer er du ender opp med å få da?

Hvis du faster og spiser masse? Du ender opp med å få mye av det samme næringsstoffet, men det kommer fra fett, så du kan spise masse fett og få det, og du kan faste og få det. Hva er fellesnevneren? At du kommer i ketose, og så forbrenner vi fettet. Det er der vi henter næringen. Det heter et ketogent kosthold, fordi du forbrenner ketoner, så du tar fettet, det går til leveren,

Og så lager du ketoner ut av det fettet. Og de ketonene, de har litt mer kalorier faktisk enn glukosa har. Og kroppen forbrenner det helt sinnssykt effektivt, sånn virkelig effektivt og rent. Poenget er at de må ha oksygen for å kunne bryte seg ned. De må...

de må ha oksygen for å brytes ned, og da må de brytes ned i mitokondrene. Men hva er det som er problemet til kreftceller? Mitokondrene er jo defekte, de kan ikke bruke oksygen og brytes den ned. Så den eneste næringshilden som mitokondrene ikke kan nyttiggjøre seg av, det er ketoner.

Derfor er det så effektivt å faste i jævlig kreften og gå på keto-diet. Ja, og det er jo da også det han Thomas Seyfried sier, og han er klar, jeg anbefaler alle å høre på alle podcastene han er på for å få det kanskje litt mer tilgjengelig. Jeg anbefaler også å... Jeg kan ta...

Jeg kan også legge ut på nettsida mi en lenke til den artiklen som han har prøvd å forklare ganske komprimert hva dette er, tatt for seg forskningen. For han satt seg ned og sa at ok, la oss se på alle forskningene som sier at den genetiske teorien er riktig, og alt det som holder på å si ikke gjør det, og se hva som på en måte, hva er det mest sannsynlig at må være sant, hvor han på en måte har samlet sammen det her. Jeg kan dele linkene til artiklene på min nettside da.

Kanskje vi skal lage en ressursside med alt vi har nevnt nå, så folk kan gå og bade i alt fra litteratur til forskning. Hvis du gidder å lage det. Ja, det tenker jeg blir ekstra viktig den gangen her, sånn at folk kan skjønne at det er nok lett at folk kan tenke at det er mye...

Folk elsker å si at man koker opp statistikk på stedet, eller lager mye suppe på spiker, men gjerne, la oss gjøre det. La oss dele forskningen på området, og flere av de tingene vi har snakket om, kan folk også se for seg selv. Men det er da teorien hans, så i utgangspunktet, det han da sier, basert på fysiologi, det er veldig enkelt at

Kreftcellene er ekssepsjonelle og unike i at de må livnære seg på sukker, fordi de har defekte mitokondrier. Det gjelder for alle kreftceller. Du trenger ikke en mutasjon som på en måte ...

en spesifikk mutasjon fra det skal skje, mens i den vanlige teorien er det x antall tusen mutasjoner, og de er forskjellige hver gang, og de er ikke alltid til stede, mens alle kreftceller har problemer med mitokondrene. De problemene med mitokondrene gjør at de teknisk sett begynner å spy ut gnister av sikringskapet, som fører til at du får mutasjoner. Så det er problemene som starter ut,

i mitokondrene ender opp med å bli genetiske mutasjoner, så den teorien ignorerer jo ikke at det skjer mutasjoner, men den sier bare at de skjer ikke bare random, de kommer fra noe, og det som er med å regulere denne cellesyklusen og kreftreguleringen, det er jo da mitokondrene. Og dette gjør jo da også at hva er det som kan påvirke mitokondrene? Det blir jo på en måte neste da. Selvfølgelig, hva du spiser er jo med å kunne gjøre det,

Men du kan jo ta inn enten det er røyk, forurensninger i lufta, drikkevannet, stress, virus, bakterier, inflammasjon. Det er jo tusen ting som kan være med å påvirke det her. Hvis du tar og spør noen med ME for eksempel, så ser man jo at de ofte har veldig defekte mitokondrer, uten å skremme dem, men for så vidt også en høyere risiko

for flere sykdommer inklusiv kreft for det kan knyttes tilbake til

tilbake til mitokondrene. Det gjør at det er veldig mange ting som spiller en rolle her. Det gjør at stress spiller en rolle. Det gjør at hva du spiser spiller selvfølgelig en rolle. For mye sukker, en ting er at det nærer kreftcellene hvis de først er der, men det andre er at for mye sukker overbelaster mitokondrene, i hvert fall hvis du spiser for mye av det prosesserte sukkeret. Hvis du spiser vanlig, hel mat med karbohydrater, det er et annet ballgame. Men særlig det hvite prosesserte sukkeret overbelaster

det som heter kompleks 1 i mitokondrene, så det begynner da å lekke noe som heter NADH, som da gjør at du danner friradikaler som kan da være med å skade DNA ditt. Sånn at de som spiser for mye sukker, det er et problem som kan skape mutasjonene, og når kreften eventuelt er der, så vil sukker på en måte være et kjempeproblem i seg selv. Så ja, alt for mye sukker er et problem. Og selvfølgelig, inflammasjon er et problem.

Virus får man gjort som er, men likevel, du kan jo ha et sterkt immunsystem som er tøftet på å spise skikkelig. Så

Og igjen, dette er grunnen til at vaksiner kan være med å forstyrre, for hva er det vaksiner gjør, eller hva er det covid gjør? Jo, det ser man jo med long covid da. Det er jo dokumentert så heftig endring i mitokondrene der, og ikke bare fra viruset selv, men særlig fra også vaksinene da, fordi det går inn og tukler med DNA, og dette spike-proteinet da, som får meg som å kaste en håndgranat inn i

inn i motorrommet da. Men hva vet vi om long covid? Jeg hører mange mennesker, og som bare virker helt oppegående, som virker nesten som friske, men som er så veldig av og på, og det minner litt om ME fra mitt legemannsperspektiv, at det er en utmattelse, du er sliten høyt oppe, og så ligger du nede. Hva vet vi om long covid-19?

Da er det to ting. Hvem får både vaksinerte og ikke vaksinerte? Ja. Du kan både få deg selve viruset, og du kan få deg av vaksineringen. Er det da vaksinen, eller er det vaksinen og at du får det som ...

Nei, rett og slett av vaksinen. Og grunnen til at man kan si det, det er fordi at vaksinen den trente opp, eller den beskjed det skulle gi til ditt eget, hva skal jeg si, til din egen kopimaskin av det du skulle lage, var jo av dette spike-proteinet, som du kan tenke på. Hvis du tenker at viruset er apelsinen, og så er spike-proteinet, det er liksom nellikkene puttet ned i.

Og vanligvis, hvis du gir en vaksine, så gir du jo gjerne en del av et virus, eller et dødt virus, eller et svagt virus, men da gir du gjerne hele greia, så du lærer deg å respondere på hele viruset. Men i stedet for at de gjorde det den gangen her, så ga de deg jo en beskjed, de ga beskjed til ditt

eget produksjonsmaskineri et mRNA, en messenger RNA, en beskjed om at nå må du lære deg å produsere dette, altså enanellikkene for å si det sånn, og de enanellikkene i en sånn forhåndsposisjon før det skulle virke og så skulle på en måte kroppen lære seg å respondere på det

Det hørtes kanskje fint ut at det var veldig spesifikt, men det gjør jo at det var også mye vanskeligere å bryte ned, og det var mye mer problemer enn det man hadde trodd. Så nå er det spikeproteiner rundt i kroppen og skaper masse ulike inflammasjoner. Poenget er bare at den låste versjonen av denne anellikken, det vet man kommer fra vaksinene, for det var det de sa du skulle lage. Så du kan på en måte skille på begge to hva som på en måte må være et spikeprotein fra en vaksine og...

og ikke. Og jeg har også hatt kunder, og jeg må erlendre meg, veldig vanskelig problemstilling, fordi det ligner jo som du sier på ME, og det overlapper helt vanvittig med ME. Det er nesten det samme, men det virker ikke alltid å være samme utgangspunkt for

fordi jeg har hatt noen kunder som har kommet med det her alt sammen ligner på det vanlige autoimmune utmattelsesliggende greiene vi tok de vanlige testene vi tar se på lektarm, se på matintoleranser og endret også på det og dette her, jeg tenker særlig på en kunde som har gjort at det er punkt å prikke straightestekaren du finner, superhyggelig supernøye, så du vet at dette er ikke en som har kødda med det og vi jo bare har livet sitt tilbake til det vanlige

og fant ut etter en oppfølging til tre måneder og nye prøver og alt at dette her, til tross for at det så ut som alt det vanlige autoimmun på omflata, var ikke det. Dette er også en som heller ikke har tatt vaksina, så det kan heller ikke være det. Dette er en virusindusert long covid. Da funker jo ikke de vanlige tiltakene vi gjør, selv om vi kanskje kunne øyne noen form for bedring.

Så nå har vi prøvd den der McCullough-protokollen som pågår nå, som flere har fått bedring av. Han legen McCullough. Ja, han som var hos Joe Rogan. Hva var det? Bromelain, kurkumin og... Jeg husker ikke hva den siste var. Jeg kan bare spørre...

long covid, veien ut fra det, er det noen sånn tradisjonelle, ikke-medisinske ting, sånn typ kjøtt, ikke-prosessert, trening, fasting, er det noen av de tingene der som funker? Jeg ville tenkt at

Det ville nesten vært en nødvendighet å prøve det, og det er i hvert fall det jeg ville tenkt at det ville vært viktig for å maksimere alle kroppens naturlige mekanismer for å bekjempe det. Og jeg tenker at noen ganger så ville det vært vanlig, hvis du møtte noen vanskelige

som du kanskje tenkte levde veldig usynt og spiste alt annet enn det du tenkte var sunt, og så hadde de lektar, masse problemer med reaksjonen på matvarer, som du vet at egentlig kan etterligne lung covid på så mange punkter, så er det jo vanskelig å kunne si noe om. Du må først på en måte få utelukka at det ikke er det som forårsaker utgangspunktet. Det kan jo være at de har hatt covid med...

men samtidig får denne utmatelsen på toppen. Så jeg tenker, ja, det ville vært nesten en nødvendighet. Levt på den måten, gjort det skikkelig, og så kan vi på en måte utelukke at, ok, det var ikke det. Men de som jeg da har sett mellom COVID, blant annet min ene kundere som jeg bare så tett med over tid,

lever så asketisk bra, du overhodet kan kunne ikke utsatt noen ting, og det er ingen sånn åpenbar, dette funker kjempebra, det er helt åpenbart at det må være noe med det viruset, med det man antar er spike-proteinet, som er synderen,

hvor det må være det, og det finnes ingen sånn. Gå og les på nett, sett deg inn i forumer, sett deg inn i studier som jeg har gjort, og da ser du at for noen funker det med denne McCulloch-protokollen, og så er det andre som har prøvd noen andre ting, om det faen er olivenbladekstrakt eller en eller annen protokoll, eller hva enn de har måttet finne på gjort da.

Og jeg vil ikke si at du kan koke det ned til den vanlige lev sunt og bra og sov skikkelig og så blir det bra. Det ser ut til at du på en måte er på et mye mer dyptgående og avansert nivå enn det. Så nei, dessverre. Det gjør vondt selvfølgelig å ha kunder hvor du føler at du på en måte er... En ting er at hvis jeg var i mørket, men det er jo litt av tjenesten min, er at jeg setter meg inn i all tilgjengelig forskning. Det jeg forsker masse på, det er...

hva er symptomene, hva overlapper det med hva er det vi tror er responsen, ja det er problemer med mitokondrene, ja det er problemer med mikrosirkulasjon ja det er problemer med mikroblødninger ja det er masse fatig, det overlapper med ME det er masse på hva som er casen, men det er alltid det vanskeligste, som er min alltid vanskeligste jobb det er jo ok, nå vet vi hva som er casen, vi ser hva som er problemene, vi ser symptomene, vi ser alt som på en måte foreligger

Hva gjør vi med det? Kommer det til å funke? Og er det riktig? Jeg må si at jeg er litt i mørket på long covid. Det tror jeg egentlig alle er, for det finnes ikke noe tilgjengelig som sier det er bra. Anten at jeg kan si at dette er det noen andre som har fått veldig effekter. Dette er det også noen andre som har fått kjempeeffekter. Men det er også mange som ikke har fått det, og som lever et helt annet liv i dag, og har egentlig fått det ganske ødelagt basert på

basert på at de har fått virus eller vaksiner. Men om noe, hvis jeg skal si inntrykket mitt, så ser det ut til at det er vel så enkelt å få det basert på vaksiner som på viruset. Det er det. Jeg tror det er gain-of-function-greiene som har kommet fram. Det virker å være en ekstra mekanisme, en ekstra...

i viruset da, som han bare aldri har sett, for sånn lammende nesten sånn kjemiske krigføring vet du. Ja, ja, ja, ja, det var jo han først, en av de første norske stemmene som snakket mot det der, som bare sa at dette her kan ikke være komikk fra naturen, det kan ikke være det, han Birger Sørensen vet ikke om du husker han fra 2020-et

Han var en av de første som ble intervjuet og snakket om dette her, og ble jo liksom fullstendig overkjørt, ikke sant? Og så virkelig bare sånn, og fikk smake liksom den offentlige pisken av å uttale seg at dette her både liksom var Kina-virus, og liksom, det hele tatt kunne tenke tankene at det var menneskeskapt. Da viser det seg å være sant. Ja, ikke sant? Og så bare sånn, det å...

Ja, det her er så svært, den COVID-greia. Jeg vet ikke hvor langt ned vi skal gå ned i det, men vi skal ta det kanskje en annen gang, og vi skal holde oss kanskje på ballene. For nå kjenner jeg at jeg bare renner ut med, jeg har lyst til å snakke om AI-kreft,

tenke seg frisk placebo, men jeg tror kanskje vi skal holde oss litt på på togskidene her nå. Ja, jeg er enig. Men vi kan ta en annen episode om covid også. Men jeg, mitt standpunkt på det, jeg tok jo selvfølgelig aldri vaksina, jeg synes det var selvfølgelig åpenbart at ikke den hadde noe effekt fra start. Det er

Jeg synes alt var mistenkelig med det. Jeg synes det var mistenkelig hva vi gjorde, alle tiltakene var jo på. Jeg synes det var jævlig mye hemmeligheter, og hemmeligstempling av dokumenter for vaksinene skal være skrinlagt i 75 år, og Albert Bola, som var C over Pfizer, ble jo intervjuet, var spurt om han hadde tatt vaksinen. Det svarte jo som en klone selvfølgelig, for han hadde jo ikke tatt den, og

Det var sånn at jeg ville få gitt ut til alle de andre. Det er sånn at du lager milliarder av vaksiner og har en til deg selv som er CEO. Så det var så mange sånne ting som alt fra du ble omtrent mobba, hatet, utfryst. Hvis man ikke gjorde det, det ble helt skruppeløst statistikk fra FOI i ukesrapportene. Plutselig var du grunnvaksinert og så var du fullvaksinert. Det var så mye bullshit at du kunne nesten ikke tro det. Så nei, alt med det viruset

Når noen må overbevise meg så sinnssykt stert å mobbe meg inn til å tro at det er i mine beste interesser å ta det, da er jeg så sikker på at det ikke er i mine beste interesser. Og så leste jeg studiene som kom ut, fordi at...

fordi jeg ville egentlig bare ha tilbake livet mitt, og jeg har ikke noe problem med å ta en vaksine hvis det virkelig viser seg. Det er harmløst, og det hjelper alle, men det viste seg jo, bare konseptet det var tufta på, vi snakket jo om det sist, det er den første medisinen i verden hvor skylda, eller manglende effekt, blir lagt på de som ikke tok den. Det synes jeg bare er så sjukt. Hvis en medisin ikke fungerer på den den blir tatt på, så kan du jo ikke legge skylda på de som ikke tok den.

Det er så interessant periode fra medisinsk, sosialt, just perspektiv. De to-tre årene der hadde alt. Alt var helt feil, og til og med treningssenterne som de tenkte at man kunne holde oppe, for det var jo åpenbart fra tidligere, hvor det kom ut at folk som hadde god kondisjon og

og høyere muskelstyrke og sånn, og i hvert fall god kondisjon, de hadde jo da en vittig mye lavere risiko for å bli lagt inn. Det var uavhengig av alle andre risikofaktorer, bare de for eksempel hadde høy VO2-max da.

Maksimalt oksygenopptak. Og det var akkurat som ingen ville høre på det. Nå hadde regjeringen og myndighetene en gyllen anledning til å utdanne befolkningen sin. De visste ikke hva de skulle gjøre med det, men det var helt soleklart at det å på en måte sørge for at de gjorde de tiltakene man kunne, det var det viktigste. Men i stedet var de ute etter å ta sånne som meg, og få folk til å bli fintlig mot meg, som i utgangspunktet trente, var frisk, hadde ingen problemer med noen ting. Sånn.

Så meg fikk de da til å virke som en gærning som var syk, mens eldre folk på 83, som da hadde tatt vaksinene og var overvektig og fann meg en koktel med sykdommer, de var på en måte klarert for å gjøre hva de ville. Og da tenker jeg bare sånn der, og de treningssenterne nå, de gjorde jo til og med en studie på det. Du vet, de gjorde det i Oslo her.

Ja, var det ikke det nå da Metika lager og sånt? Det kan gå til en uvane på det. Der fant vi ut at det var ingen forskjell på de som gikk på treningsstudio og de som ikke gikk der, og de som gikk på treningsstudio den studien. De gikk der 4-5 ganger i uka. De var der ofte. Det var jo antallet. Man kunne ikke svette. De hadde nesten sånne refleksiglass. Det var lattelig. Men det det endte opp med å være, det var at de kunne jo ikke påvirke. Det var ikke noe

noen form for smitte på de treningssenterne. Men de avsluttet jo selvfølgelig studien, og så var begrunnelsen at studien var det ikke lenge nok, vi trenger mer data på det. Det var jo dere som avsluttet det. Når det kom frem så mye sånn, og så sitter jeg litt på den der, jeg er skeptisk til, jeg tror ikke alltid at myndigheter, hvem er myndigheten uansett, jeg tror ikke alltid at de har mine beste interesser, personlig...

foran seg da, og jeg tror at mange av de som jobber der er redd for sine posisjoner, de er selvfølgelig i høytstående posisjoner, har lyst til å fortsette å ha de, lyst til å bli gjenvalgt, lyst til å på en måte menge seg med fiffen, lyst til å på en måte, jeg tror det er masse, altså det skjer shady ting på monopol på hytta, hvorfor tror du ikke det skjer på regjeringen? Hvis du og jeg skulle, hva er det vi blir målt etter da? Hvis vi har politiske ambisjoner om gjenvalgt, og at tallene skal se bra ut for oss,

Da er det jo helt klart at jo færre som dør, så vil det være et regnestykke som er veldig, veldig appellerende for oss med makt som skal bli gjenvalgt. Bare sånn, det døde 500 mennesker i Norge, det døde 5000 i Sverige, vi gjorde det best. Ja, men dere sperrer befolkningen inne i tre år. Ja, ja, men altså, hallo? Vi døde jo veldig få da, ikke sant? Og det blir tromfkort

som ser ut som et veldig god legacy for en politisk aktør, mens befolkningen, unge mennesker, har lidd som faen. Det er så utrolig mange interessante aspekter med det. Ja, og de kverte jo alt. Jeg drev jo en idrettsmedicinsk testleir, som var helt i startfasen. Det var jo bare sånn...

at det var ikke noe støtte å få. Jeg hadde de monsterlånene som bare dro på husleie og alt. Det var jo bare at du får ikke lov å holde oppe. Sorry. Det dro meg jo helt ned til avgrunnen. Jeg bodde jo på gutterommet lenge etterpå. Brukte jo årevis på å komme meg ut av den krisen. Bodde hjemme, måtte studere. Det jeg endte opp med å gjøre, det var jo å...

det var å studere, ta PPU, for det var lov å plutselig bo hjemme og få full stipend, så jeg skjønte at det ble en løsning for å få penger

hvor jeg da kunne bo gratis hjemme, og så skjønte jeg at dette skal jeg jo betale tilbake en gang, men nå får jeg i hvert fall tilgang på penger. Jeg var til og med og søkte på vaskehjelp, altså, på sykehuset, for det var stor avisa, bønder og sykehus, og alle trenger hjelp nå, alle manter pumpene, liksom. Og jeg var sånn, ok, jeg er faktisk der i livet mitt nå, hvor jeg er

Jeg er så føkt, jeg har så store lån over huet på meg, og husleie som går, og jeg har fratatt all muligheten til å jobbe. Så jeg kan ikke ha noe stolthet nå, jeg kan ikke på en måte være noe annet enn, ok, jeg får bare være med å bidra da. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli syk, og jeg var villig til å gjøre hva som helst, gikk inn i skranken på syk, jeg gjorde det som de sa i avisa, men de var nesten overrasket når jeg kom og meldte meg og sa at jeg er villig til å bidra og gjøre hva som helst. Så jeg da, som var så utdannet, seks år på universitetet, kunne faen ikke få en vaskjobb engang.

Så det gjorde at liksom... En sjuk, men dette er på en måte for å hoppe tilbake til alt vi har pratet om nå, spesielt starten da. Dette er bare fra toppen av hodet da, men en, skal vi si et paradoks, et sjuk oppside med denne nedstengingen og den perioden vi snakker om nå, det var jo at færre

screenet seg. Det må jo ha vært en mindre diagnosering av type ting i og med at alt sånn diagnose... Det var ferdig som døde. Ja. Det var det, og så kan vi ikke bare hoppe av gårde og si at det var derfor, men det var jo en bekymring for mange at nå får ikke folk gått og screenet seg og holdt på å styre av ordene. Og selvfølgelig, det apparatet her hadde vært gøy å vite hvor mye cash som er i omløp der. Jeg tror den tsunamien der er så stor, jeg tror aldri den kommer til å stoppes, og

Nå vet jeg ikke hva det koster i dag, for det er jo en del år siden jeg var på St. Olav nå, men jeg mener å huske at en runde med selgeriet var et eller annet sted mellom 40 og 45 000 kroner.

Det er jo så giftig at du får ikke gå på dass eller noe sånn om å skylle ned to ganger når du er hjemme og første ti etterpå. Det er jo så giftig at du kan ikke tenke på å få det på hendene dine en gang. Hvis du så manualen til de sykepleierne som skal gi det og hvor nøyde de må være med det, så tenker du at det er det sykeste jeg har hørt om. Hvis det er så farlig å få på huden, og dette skal du bare sette inn i blodårene, setter deg en godstrål borti kroken og dunker inn der,

Det er mulig kanskje bare jeg som synes det er crazy, og mulig det er fordi jeg er så farget av å ha sett det på nær tål, vært der, stilt spørsmål, lest i litteraturen, så jeg er sånn farget av. Men endeproduktet mitt er at jeg sover godt om natta, jeg er ikke redd, jeg slapper av, jeg føler jeg kan gjøre proaktive ting, og alt annet som, hvis det skulle bli noe nå da, hvis jeg på en eller annen tidspunkt skulle få kreft, sånn at det kommer jo aldri til å komme til å overflate for min del, før det på en måte er så åpenbart at jeg liksom ...

jeg hadde jo ikke gått og screenet meg frem til det. Da får det være, og da lever jeg helt greit med det. Men hvor er det det går gærent her egentlig? Det er jo ingenting feil i at medisin, vitenskapen og helsevesenet finner ut at dette her er selvgift, stråling, operasjoner og greit. På et eller annet gitt tidspunkt på tidslinjen gir det mening med alt man vet. Dette er sannsynligvis det som fungerer best. Helt optimalt sett er det sånn at da gjør man det,

i påventet av ny kunnskap, ny forskning, og så justerer vi deretter

Men det virker som veldig mye innenfor helse og alt det vi prater om nå, man kommer opp på et visst stadie at man finner en slags fasit, og så blir man der. Det blir der som et dogme. For det helt optimale her er jo at man hele tiden, nye metoder, forkaster det gamle, oppgraderer, får inn ny kunnskap, ny data, og så videre, at det hele tiden blir optimalisert. Men det virker som bare

kreftforskning og behandling og omsorg, bare sånn opp dit, og så bare fortsetter vi å gjøre det. Og bare det at det skal ikke debatteres, det skal ikke snakkes om, det skal ikke forskes på, for det er ikke etisk, bla bla bla. Det gjelder jo alt. Hvorfor skjer dette? Hva er det som feiler? Det er fordi at ...

Det er følg penger. Det er alltid det samme argumentet. Og så høres det tynt ut for folk, fordi det er litt annerledes i andre land hvor det er kickbacks på medisiner og sånn. Men her i Norge handler det jo ikke så veldig ofte om at... Jeg tror aldri folk sitter seriøst på bakgrunnen og gnir seg. Jeg tror alle sammen gjør oppriktig det de tror er det beste. Det er bare at de er klueless. Det er jo det det kokernetter. De tror at de gjør en god jobb. De har aldri kikket på det. Når jeg møter og snakker med nye folk...

Det er akkurat som at folk tror at jeg sitter alene på rommet mitt og koker suppe. Jeg sender så mange andre helsepersonell som jeg sitter og snakker med og diskuterer med, og som også gjør at jeg blir mer opplyst på flere ting, men det jeg alltid sitter igjen med, det er at det

De fleste er klueless, de har ikke gått ned i litteraturen selv, de har ikke kikket på det, og derfor antar de bare at det som står i retningslinjen er sant, og den hellige kua med selvliv, det er liksom ingen som tør å våge at du skal kunne gjøre noe med det. Og jeg kan jo si et eget eksempel en gang, jeg skulle jo, det er ikke lenge siden jeg heller, det var i fjor vinter, bare på hvor lavt nivå, da kan du tenke deg, jeg er ikke lege, jeg var ikke knyttet til på en måte, jeg hadde ikke sånn sett så mye å miste da.

Og det er jo for så vidt bra nå at jeg kan være litt løs kanon på dekk, fordi jeg bare jobber for meg selv og fullpakke. Så jeg kan på en måte tillate meg å legge meg for hogg, og så kan ikke noen på en måte ta fra meg så mye, selv om det kan sikkert bli en heksejakt da.

Men jeg ville starte å dra helsereiser, for jeg synes det er en dritkul måte for meg og kona å kunne tjene til livets opphold på. Møte likesinna, skape et positivt samverd. Jeg ser jo mange andre gjøre det, og jeg tenkte at det er kult å være på ferie og jobbe og gi noe til andre samtidig, så alle får en vinn-vinn. Så jeg tok kontakt med Apollo da,

og de syntes jo det var dritkult, og de var så positive, og det var to stykker som var med på møte, og det var litt nytt og greier, for jeg spurte jo om forelesningssal, og ikke den der vi skal opp på morgenen med yoga matta, gå tur og masse god energi, ikke et vondt ord om det, altså jeg

Det er jo veldig mye bra, for folk er jo inspirert av den samme reisen på en måte, men med litt annet innhold da. Litt mer sånn faglig forankret PowerPoint-innhold. Men med sosialt og sånn. De var kjempeinteressert, syntes det hørtes veldig bra ut, og det var bare litt sånn, hva er dette så? De bare fremte, og de prøvde egentlig å gjekke ned mine forventninger da, og si at, ok, vi får se litt når turen nærmer seg. Hvor...

Vi får se litt når turen nærmer seg, om vi på en måte kan spandere turen eller ikke, men hvis du kan dra inn 25 stykker som kommer til deg, så kan de på en måte spandere turen på deg, men selvfølgelig på et eller annet tidspunkt, hvis det er for få med, så må de vurdere det, og det er helt sånn fælt.

Og jeg har ikke noe vondt imot Apollo, jeg skjønner det, men jeg har ikke lyst til å kaste de under bussen på den måten at jeg liksom er, jeg har ikke fintlig det jeg sier nå. Jeg har forståelse for det, men det illustrerer poenget. Poenget mitt er at når vi skulle skrive hva som var i den kalenderen, for hvis du går inn på Apollo nå, så går du inn på dem som treningskalender, så får du liksom alt mulig rart opp. På den datoren, der er det de folk av den da, den location, og så står det litt innpå da om hver av de, hva som skjer, hva de skal gjøre. Og der er det liksom sånn...

yoga, mat og god energi så er det jo i den kalenderen altså det er ikke noe krav sånn sett da og det tenkte ikke jeg det var for meg jeg sendte inn hva som var meningen hva som vi skulle gjøre på turen hva vi skulle snakke om en av tingene vi skulle snakke om var jo blant annet kreft en av tingene vi skulle snakke om var jo blant annet kolesterol og det tross for å ha vært så på de hadde sjekket opp alt og de overleverte på service da

så fikk jeg plutselig bare et mail etter, mye lengre enn etter at du hørte nå, fikk jeg bare hei, vi har dessverre ikke, sånn veldig formell, sånn hei, vi har dessverre ikke plass til deg i kalenderen, men kanskje det blir mulighet til noen gang, bare sånn ut av, sånn totalt endring av tone, og

Og da så sendte jeg tilbake sånn der, betyr det at jeg ikke får bestille reise? Hva er forklarene og hva som er greia da? De bare, nei, du kan fortsatt få lov å bestille reise, og de andre kan fortsatt få lov å på en måte

vi kan ha en sånn egen det kan ikke synes, de vil ikke si det rett ut de vil ikke ha trynet mitt på siden av hva vi skulle gjøre men de kan fortsatt på en måte få lov å bestille turen og jeg var litt sånn, ok, så jeg får lov å ta med 25 stykker til dere betaler alt selv det er greit, jeg får lov å være en vanlig kunde liksom

Så de liksom cancelet meg på det da, så jeg sendte tilbake at, ja, men faen greit, jeg skjønner at jeg skal snakke om noe som dere ikke likte, men jeg visste ikke at det var en del av opplegget deres. Hvis hadde jeg visst det, så hadde jeg bare skrevet noe bullshit, og så hadde jeg snakket om noe helt annet der nede. Jeg visste ikke at det var opp til Apollo å på en måte legge seg opp i hva jeg skulle snakke om på et lukket rom for 20 stykker der nede. Jeg gir jo dere på en måte penger deres,

men det var ikke noe snakk om å endre på noe det var ikke noen snakk om å gå i dialog det var bare, nei vi har ikke noen mulighet til det vi kunne gå med på, var at vi kunne ha en lukka side som jeg kunne få lov å lose folk inn på, eller hvis de ringte inn så kunne de på en måte være behjelpelige med å ta imot bestillingen og sånn da

Hvor happy skal jeg bli at jeg også får bestille? Men det viser jo bare selv reiseselskapet da. Som jeg egentlig ikke tenkte hadde noe med hva jeg skulle snakke om. Selv de sier at vi vil ikke engang være associert med navnet ditt basert på at du skal snakke om noe som er kontroversielt. Og da kan du bare ane hvordan det funker i andre miljøer for andre som også har en lisens å miste, for andre som på en måte har et levebrød og full pakke da. Nå må det reise noe. På!

holde å legge seg opp i. Det er bare understrekt av alt. Hvilken ende tror du dette...

kommer til å forandre seg. Jeg tenker jo det er unngåelig at det her er jo også, det virker som den delen av hvordan vi behandler syke mennesker, det virker som kreft er det største verkebyllene og det største tabuet, og det er hvor det gjøres kanskje de groveste feilene, at det er kanskje vi er mest klule som er hvor du har brukt det. Tror du det er folk selv som kommer til å oppdage å gå sine egne veier? Tror du det er

helsevesene og vitenskapen og medisin selv kommer til å finne ut at dette er fra sitt hold, og krefteksperter? Eller tror du det er kunstlig intelligens som kommer inn og bare skaper en slags, oi, wow, nesten som en sånn, hva heter det når det er sånn,

Dos Ex Machina fra det greske teatret. I dramaturgien er det at hvis du ikke greier å løse problemet selv, så får du en gud til å komme ned fra skyene og fortelle karakteren viskere par ord, eller bare gi deg en kniv. Så det er sånn, det er gud kommer inn og bare... Det er jo en tredje mulighet, da. Ja, nei, vet du hva? Jeg tror...

På veldig lang tid så tror jeg ikke det er på vei noen sted. Jeg tror det kommer til å være så lenge, det kommer til å være så sterke krefter som opprettholder det, akkurat som du... Når du har bikket den grensa som jeg føler jeg har bikket, så ser du alt plutselig veldig tydelig, og det har jo bare gjort livet mitt bedre, fordi at i stedet for at jeg...

lever livet mitt så veldig sånn at hvordan jeg vil livet egentlig skal være, så tar jeg det mer for det det er da. Så jeg tror at det kommer til å fortsette i evigheten. Det her kommer til å bli kastet, alle mediene skal sikkert kaste seg på her. De kommer til å få et problem med det selvfølgelig, fordi du er Wolfgang V og har mange som ser på, og jeg har også fått flere som lytter til det jeg har å si, og det er jo en viss mer skeptisk i befolkningen at det er flere ting, alt fra vaksiner til solkrem til, så jeg tror befolkningen sånn sett våkner litt opp,

og det vil jeg tro øker mer over tid jeg vil tro at dette kommer til å være en del av det som hjelper med på det og det vil på en måte om det er noen som har nevnt noe om det her tidligere og blitt kastet under bussen da så vil det at jeg sier det her

og at andre sier det andre steder. Summen av det på sikt vil kunne kanskje tvinge fram en eller annen endring og et annet fokus. Men så lenge det på en måte, jeg tror de kommer til å melke den kua som er nå så lenge som overhodet mulig. Det er ei gullgruve. Det er garantert å bare gi noen den dyreste, mest avanserte medisinen, spill på samvittigheten dem så at du mister livet. Alle kommer til å akseptere det. Alle bieffektene med de ekstra medisinerne. Det er det perfekte scenario fra et legemiddelselskap

perspektiv, og på toppen av alt få alle til å tro det er nødvendig, få alle legene til å tro at de gjør det beste, holde dem helt i mørket på hva som egentlig gjelder. Jeg tror det kommer til å bare fortsette og fortsette og fortsette til jeg vet ikke om det finnes noen nesten om det finnes noen løsning på det. Hvem er det som tjener på kreftbehandling da?

Det er jo legemiddelsselskapene. Og uten at jeg vet hvilke, jeg blir jo ikke overrasket hvis Norge har shitloads med aksjer i flere av disse legemiddelsselskapene, om det er gjennom ulike selskaper eller... Oljefond og sånt? Ja, ja, ja. Uten tvil. Vi sitter jo her på vår hvite hest og er for faen våpenkrig, det skal vi ikke holde på med. Så har vi Kongsberg-gruppen som leverer faen meg de mest praktiske

Prima-missilene på kloden liksom. Det er så mye dobbelt moralsk da. Og jeg har ikke noen problemer med å... Jeg synes det er for mye sånn hykkeliske greier. Jeg synes liksom alt... Kan vi sammenligne kreftindustrien med en slags sånn medisinsk våpenindustri da? Hvor frykt driver et spørsel? Ja, altså det heter jo...

medisk-industrialkompleks, det har jo et navn for det. Det er jo helt åpenbart at det... Altså, friske folk tjener ikke legemiddelsselskapene noen penger, og det er ikke sånn at de kommer til å gå avfra og si at det er skadelig. De kommer til å gjøre det på alle mest subtile måter

hvor de gir penger, hva som står i utdanningsblokka til leger, hva som læres på seminarer, hva som forskes på, et cetera. Alle de tingene her, sånn subtilt kommer det til å snike seg innpå, sånn at det alltid er stimuli

basert på det narrativet de vil føre, og så kommer de alltid til å prøve å dysse ned, blant annet sånne som meg, blant annet sånne som han Thomas Seifried, fordi jeg var jo i en diskusjon med helsedirektoratet i Trondheim for eksempel, og da er det jo alltid lettest at de kan si til meg, som selvfølgelig alle lovlig tatt til slutt, og det er helt greit, for det er så åpenbart argument

som for mange å hoppe på. Andersen er jo en av deg, og alle landene i verden står jo bak disse rådene her. 100 000 krefteksperter har sagt dette her. Da tenker jeg sånn, faen eller, disse ekspertene her stod og hamret en stålpinne inn i øya på å dreie med lobotomi for 70 år siden, og fikk Nobelsprisen for i tillegg for å kurere mentale lidelser. Ja.

Og de holdt jo liksom Holdt jo han Igna Semmelweis Som foreslo at man skulle vaske seg på hendene Mellom obduksjonssalen Og fødeavdelingen liksom Ble jo liksom fryst ut og døde på en mentalinstitusjon Men i dag er det liksom praksis Er det sant? Ja Har du ikke hørt om den? Nei

Jo, Igna Semmelweis var han som foreslo, han reduserte jo spebarnsdødeligheten, altså var faen meg nesten 100% suksess, altså det var et kjempeproblem før. Det vet jeg, jeg kjenner jo den historien på en måte, at resultatet av det, men ikke at han hadde så trist skjebne. Jo, jo, jo, de fryste jo ut han, hvordan kan du foreslå at en lege med hvit frakk og stjerne på skjortekantene kan være årsaken til at spebarnsdødeligheten kan være høy?

Til tross for å kunne dokumentere det, nei, han ble frist ut av den, og endte opp på en mentalinstitusjon, og døde jo i veldig ung alder. Og i dag er det praksis, da. Og det at vi kan dele ut Nobelsprisen, som jeg sa for...

for lobotomi og tenk å legge deg bak her nå på 60-tallet få en stålpinne inn her og bare hamre ut den delen av hjernen som på en måte skal for å kurere mentale lidelser og det var vi sånn dette er avanserte medisinske fremskritt altså

Men hvorfor går man ikke tilbake på, eller står de i prisene den dag i dag? Litt sånn som med gullmedaller på dopingutøvere, fratas folk prisen på disse tingene. Jeg tror de bare tenkte at vitenskapen har kommet seg videre. Men det er jo veldig plukk og miks, fordi du hadde jo han Linus Pauling, som var vitamin C-ens far da.

Han fikk jo også Nobelsprisen i medisin. Men han er kvaksalver. Tenk han, herregud, her ga vi han Nobelsprisen i medisin. Kjemiker, liksom. Så viste det seg at han trodde på vitamin C. Og så kan man godt si at kanskje noe av det han sa var...

over Stokk og Stein, men på et eller annet tidspunkt så ga han Nobelsprisen i medisin, så kanskje han hadde noe fornuftig å si. Det er så jævlig plukk og miks på når man tenker at det er bra det noen sier, noen tenker det er dårlig, og alt som går mot narrativet er jo alltid vanskelig. Så er det noen som er så vanskelig for å forstå det konseptet om at du trenger ikke sitte og avtale at det skal være et narrativ, akkurat som at

folk lever bare i sitt eget liv, sin egen hverdag er knyttet opp i en lønn, knyttet opp i en jobb, utfrysning. Det er så lett å få folk til å bare gå i det ene maskineriet, akkurat som alle sammen er sånn der. Nei, du må spise kalsium for å få, nei, drikke melk for å få i deg kalsium. Akkurat som om kuer lager kalsium selv. De spiser jo grasse.

og så inneholder det kalsium, og så ender vi opp med det i kua, og så drikker vi kua, eller at de tilsetter det. Men det blir jo liksom sånne der, det er så mange halvsanheter, også det der med, som har dukket opp så mye nå, jeg har fått mange spørsmål om kunstig søtning, så er det så mye fragmenterte, jeg opplever det som fragmenterte sannheter, og det kan jeg grunntatt, jeg

Vi kan jo ikke alltid si at jeg er, ikke at jeg alltid tror at jeg er riktig, men jeg tror at approachen min er å leve et sunt og frisk liv for meg selv, og jeg er egoistisk investert i det på en måte, fordi jeg etterlever det jeg gjør. Og jeg har jo forstått et bevis på at det som sies ikke kan være helt sant, for da kunne ikke jeg hatt den helsa jeg hadde da. Men jeg er så egoistisk investert i alt jeg gjør. Sånn som når noen andre opplever jeg bare at

De har så lyst til å bare være pick me. Jeg tørte å stå opp og forklarte noe. Når Linnea Myhre var ute og sa noe om kaloriteorien, så f***, det kokte jo på TikTok. Alle skulle forklare henne hvordan denne kaloriteorien funket, og

og skulle virkelig gå rundt grøten på det her. De kan liksom ikke akseptere. Jeg har enda til gode å høre med noen som sier at kalori... Du har hørt hva alle sier om den kaloriteorien, som på en måte er det samme argumentet de kommer tilbake til? Nei, for de som ikke henger helt med på det, det er jo den gjeldende teorien. Det har vel alle sagt, at så lenge du kontrollerer kalorier som går inn, så kan du liksom...

Fører regnstykket på det på treningen da? Ja, du kan regne det ut. Kalorier inn, kalorier ut. Spiser du mer, får du mer kalorier inn enn det du putter, får du mindre, fører du mer kalorier inn enn det du forbrenner, enten med den naturlige forbrenning som skal være der hele tiden og aktivitet på toppen, desto mer kommer det til å legge på deg. Så det er bare en vei disse kaloriene kan ta. Det er det førende. Når

når de på en måte kan hoppe ut fra det perspektivet, så klarer de å karresette, og de er oppriktige på det, opplever jeg. At det er så mange faktorer som avgjør overvekt, enten du kjenner på sult, eller at du ikke kjenner på metthet, eller at du har sovet dårlig, eller at du blir mer ukonsentrert, alle

Alt koker ned til at det påvirker hvor mye mat du putter inn. Det er lettere å spise mer usunn mat når du er sliten. Alt koker ned til det regnestykket. Helt til du finner på å spørre dem. Unnskyld, det er det her jeg har gjort noen ganger. Jeg synes det er irriterende noen ganger. At de ikke kan være litt åpne for å høre på noe annet. Da spør jeg dem alltid. Når du blir gravid ...

Da skal du da på en måte spise for to. Tror du forbrenningen at det er dame går opp eller ned? Bare ta den sånn sakte gjennom da. Nei, jeg er enig om at om noe så må den jo gå opp da. Fordi at du skal ha et barn til der og skal lage det, så om noe så må forbrenningen gå opp da. Så det betyr at hvis du spiste det du vanligvis gjorde før da, om noe så burde det være lettere å gå ned i vekt, ikke sant? Og det er det jeg er enig om da.

Og så sier jeg da at, ok, men alle damer som blir gravide, går de opp eller ned i fettmasse når de blir gravide? Og da mener jeg ikke noen, da mener jeg universalt for alle damer. Og veldig mange er jeg skal erinnere med, de har ikke peiling da, men de kan gå med på, og så sier jeg, sjekk deg opp da. De går opp i fettmasse, og de går ganske mye opp i fettmasse også.

Hvordan kan du da forklare meg at hvis du har en dame, eller damer generelt, de blir dokumentert at de enten spiser det samme, eller heller litt mindre. De spiser i hvert fall ikke mer, og forbrenningen av dem skår opp. Likevel akkumulerer de alt mellom 3-8 kilo ren fettmasse, uten at de gjør noen ting. Mens kaloriregnen ditt forstår det samme. Hvorfor skjer det? Da blir de så betenkt. Da er det jo hormoner. Ja, det er det.

Det er akkurat det der. Hormoner avgjør. Hormoner styrer skjebnen til kalorier. Det samme skjer i puberteten. Hvis du tar fysiologisk og ser på små gutter og jenter, følger dem til de er 10-11 år, og så ser du kvinner bli introdusert for østrogen, så bare får de en fem ganger hastigheten på fettakkumulering. Er det fordi det er kollektiv, global kollaps hos kvinner som bare dytter masse mat i ansiktet og overspiser?

Hei, det er jo ikke det. Det er jo selvfølgelig fordi at vi får et annet hormonellt miljø som da er med og dirigerer litt hva som skjer med maten du spiser. Enten det skal forbrennes, lagres, omdannes til noe annet, enten det er hormoner eller det er til byggesteiner i cellemembraner. Men vi bare lever i denne enkle verden som vi elsker å forstå sammen. Vi har sett en ny video om kunstig søtning. Så er det noen som aspartam for eksempel. Det er jo en sånn der...

som jeg har sett at noen har sagt, ja, men faen, det er jo, hvis du bryter ned det, det inneholder jo da asparginsyre, og så har du jo da fenylalanin, og så har du jo metanol, og det er den metanoldelen i det som er problemet, altså rundt 10% av aspartam ender opp som fritt metanol da.

Men så er det jo da sagt at, ja, men herregud, det inneholder, det er jo metanol i frukt og grønnsaker også, tomater og druer, så det er jo liksom, hvordan kan du si at metanol er farlig når det også finnes i frukt og grønnsaker, og så er det sammenlignet av det da. Høres ut som et veldig valid argument på toppen, at det ikke er noen forskjell på å drikke en Cola-boks med Pepsi Max, eller spise tomater da.

Men så hopper de da over den detaljen om at metanolen i frukt og grønnsaker, den er bunnet opp av fiber, særlig fiber i pektin, så den er bunnet opp, den får liksom ikke blitt frigjort, så den bare passerer gjennom tarmen. Ufordøyd, det har vi snakket om mange ganger med fiber, det er ufordøyd.

Mens når du da drikker aspartam fra for eksempel Pepsi, så er det jo ikke koblet til et fiber. Den bindingen er sinnssykt enkel å bryte, så nå ender du opp med å få alt det frie metanolet rett inn i blodet. Det er en helt annen biologisk prosess.

og hvis du liksom kommer til det punktet da, så er det sånn, ja ok da men det er testet på dyr, og så er det sånn, ja men de dyra det er testet på enten det er aper, mus eller rotter som det da gjerne Aspartam-studiene er tufta på, de har også en annen biologi enn oss, merkelig nok

og de har da noe som heter peroxisomer, som er en nedbrytningsfabrikk i cellene, hvor du kan bryte ned metanolen, blir jo da til noe som heter formaldehyd, som er super kreftfremkallende, ødelegger blant annet mitokondrene dine, DNA ditt, kan føre til genmutasjoner. De dyrene der,

har et eget verste eller egen brannstasjon som kan slokke denne brannen her, bryte det enkelt fint ned til karbondioksid og vann. Vi har ikke så mye av de perioksid-sumene, ikke noe i nærheten av den gang, så vi blir litt som å kaste en granat ned i motorrommet, hvor det på en måte får herje mye mer fritt.

Og så sammenligner de virkelighetene her, så de er egentlig ikke interessert i å høre om nyansene, om hvorfor ting kan være problematiske og ikke, når de har gått med historien sin. Jeg tror det er i helsevesenet, det fleste leger sier for eksempel, når de ikke har hørt om noe, så sier de, det er det ikke forsket så mye på, sier de da. Så sier jeg at, jo, det er det, ja, det er mange studier, men det er liksom...

Aksepter at ikke, jeg skjønner at det er en hverdag at du ikke har tid til å lese masse forskning, men du kan ikke si at det ikke bare er forsket på. Det er så sinnssykt mye som egentlig er forsket på. Samme med, jeg er jo enig i at totalt sett er det forsket lite på, for eksempel på kvinnehelse kontra på menn nå da. Men hvis du faktisk leiter, det er forsket sykt mye på damer, og langt mer enn det vi vet da, og så blir man sånn, hvorfor vet ikke folk dette? Hvorfor sier ikke folk dette? Hvorfor er ikke dette standard i helsehelsene?

Nei, det har de gjort studier på som viser at den kunnskapen som finnes i litteraturen,

at rundt 10% kanskje blir omsatt. Så hvis du da publiserer 10 studier som var banebrytende, kanskje rett over 10% av dem blir omsatt, og det tar i snitt 17 år før det kommer litt. Så du har alltid en enorm lag time. Så når du går på helsevesenet nå og tror at du får den nyeste beste hjelpen på sengekanten, det gjør du jo aldri. For det man foreslår da at

at noen som har en posisjon eller myndighetene, det er blitt så vanlig nå at man er at folk tenker at det er lett å være kritisk til myndigheter, så fort noen enser den holdningen, så blir man kjapt en konspirasjonsteoretiker og tror du alle bare skal ta oss i stedet for at de faktisk lytter på argumentet. Men igjen, der er jeg egoistisk investert, så jeg er drithappig for å sitte kjempelenge og forklare for de som vil høre. For de som jeg bare hører jeg er ute etter og har en gatcha moment, så er jeg bare sånn

Kjør på. Hva er det en akademisk intellektuell latskap som ligger i bånda da? Latskap og arroganse. Arroganse, ja, den har jeg også kjent på. Men det er også det der presset for å følge retningslinjen som vi vant på starten da.

Ja, det er jo et kjempepress. Der har jeg sagt før at der er jeg back i legene. Jeg kjenner jo flere leger og snakker jo med dem ofte, egentlig hver uke. Jeg har egne grupper med dem på Facebook hvor jeg snakker med dem og vi diskuterer ting. En av de tingene som de gjerne kan si til meg er at uansett hvor mye jeg hadde hatt lyst til å gjøre det her, lyst å si det, jeg kan prøve å påvirke og vinkle det litt i en retning, men

når det kommer til hva jeg faktisk ender opp med å måtte gjøre da, så er det jo på en måte en forventning om hva som skal skje, og gjør du det så kan du miste lisensen. Så alt er på en måte bygd på et system samme innenfor forskningsverden. Jeg hadde så lyst på doktorgrad en gang. Det var virkelig alt jeg kjempet for å jobbe for. Det var drømmen min. Men det er det siste jeg har lyst på i hele

hele verden akkurat nå, selv om nå er det faktisk noen greier på gang med litt riktig folk og sånn, som gjør at jeg tenker at det kan være interessant, som er åpen for at jeg kan si, dette er meg. Jeg kan ikke garantere dere at

jeg alltid kommer til å være på lag med dere hvis jeg tror det går i en annen retning sånn hvis det er det jeg ser da jeg har noen verdier jeg lever etter men hvis ikke så er jeg helt uinteressert i å ta doktorgrad fordi at det eneste stedet du virkelig ikke har lov å stille mye spørsmål være kritisk det er i helsevesenet

Hva kommer til å skje hvis vi bare tenker for oss en verden hvor det blir anerkjent at livsstil er hovednøkken til kreftforbygging? Hva vil skje med budsjettene til sykehusene? Hva vil skje med legemiddelindustrien? Hva vil skje med kreftforeningene? Det vil være en sinnssyk omveltning av ressurser og ideer og

Det jeg tenker da, det gikk egentlig opp for meg, det var egentlig det jeg drifta litt på vei alle kanter i svaret mitt i stad, men det var egentlig det jeg tenkte på når du spurte litt det samme her i stad. Det var når jeg så Oppenheimer. Har du sett den? Ja, ja, ja. Det jeg egentlig skjønte når jeg så den filmen,

Det var at hvis det lønner seg å finne ut av resultatet, hvis det oppriktig på en måte er gevinsten ligger i å løse det, så finnes det ingen mengde penger som ikke kan på en måte løse det. Du så jo hva de gjorde der. De var bare sånn, ok, ubegrenset budsjett, vi lager en egen landsby. Hvem vil dere ha? Vil dere ha med koner, barn? Hva vil dere ha? Bare si akkurat det som passer. Bare sørg for å få splitt av det atomet, sånn at vi kan få den atombomba.

Så når løsninger var på en måte nødvendig, da viser det seg at hvis du kaster nok penger på det, så finner du ut av det. Men poenget er at det mest farefulle, kan vi ikke bare innrømme at penger spiller en rolle for alle? Jeg kan i hvert fall innrømme det. Penger spiller en dritstor rolle, og det gjør de i alles liv, og for de som tjener mest i legemiddelindustrien, de er jo ikke på gulvet med pasientene, de sitter jo langt bak og kjenner ikke på det.

Men de har ingen insentiver til å finne en løsning. De har alle insentiver for å fortsette sånn som det er nå, og gjerne selge det bare mer og mer. Og det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor, så lenge insentivene er der til å fortsette sånn, da kommer det alltid til å være sånn. Og det så du jo med ...

som jeg sa med åpneheimen mitt, det lønner seg å finne løsninger. Det lønner seg ikke å finne løsninger her, det er ikke noe interesse for det, men vi kan kaste så mye penger på det, og vi kaster jo mye penger på det hele tiden, det er jo egentlig helt utrolig at vi ikke er kommet lenger når det kommer til kreftforskning med tanke på hvor mye det forskes på. Men så gjør det sånn, jeg kaller det dirty tricks, en annen type kreft da, HPV, eller kvinner kan få livmorhalskreft. Ja.

Nytt eksempel da, siden vi absolutt snakker om kreft, og det er ikke at jeg har noen mål om å kaste myndigheten under bussen, men det er bare sånne dirty tricks jeg synes du kjører der. Som du har sett mange ganger før, også for andre vaksiner. Jeg vet ikke om du har hørt noe om livmoralskreft, det er liksom on the rise. Det har liksom vært en greie nå at vi må forebygge livmoralskreft, som jeg er helt enig i. Vi skulle helst ikke hatt noen krefttyper.

Og så har de jo da satt i gang dette HPV-vaksineringsprogrammet, fordi det finnes jo over 200 HPV-virus, men det er særlig et par av de 16 og 18 som kan, kan, kan, hvis det er et stort, eller hvis de er der og ligger latent, så kan de etter hvert gjøre at du får kreft i limorhalsen. Det er de som er associert med limorhalskreft.

Derfor har de satt i gang et vaksinasjonsprogram som skal hjelpe mot det her. Det begynte med, nå husker jeg ikke når den første vaksina kom, men den kom rundt 2000-tallet, slutten av 90-tallet. Så det har ikke vært så veldig lenge. Men når man ser på incidensen, eller hvor mye liten...

det har vært de siste årene, det har falt som en stein. Så langt du kan gå tilbake i kreftregisteret, hvis du går inn på kreftregisterets sider, finner livmoralskreft, så ser du at det bare har falt som en stein hele tiden. Og så ser du da på det tidspunktet hvor vaksineringen begynte, det er jo da på bånd, på slutten av den nedadgående trenden. Men selvfølgelig kan det jo da sies at det har vært en kjempetrium med denne vaksineringen, for nå er det all time low på

livmorhalskreft

det var lite i utgangspunktet, det er nesten ingen som får det, jeg er helt enig at det burde vært null, men det er nesten ingen som fikk det i utgangspunktet, det har gått drastisk ned uten at noen har gjort en dritt, og så kommer det av den vaksinen, og så er de på bånd og bare, nå er det all time low, og den vaksinen er kjempeviktig, men det de egentlig gjorde, det var bare å ri på den siste enden på bølgen, når det allerede var på vei nedover uansett. Og om noe, hvis jeg virkelig skal skyte fra hofta, så kan jeg si at det er for første gang historien begynte å snu, og det begynte jo etter

Så det gjør at folk blir veldig forvidret, fordi jeg ser hvor mye tid jeg bruker på dette, og setter meg inn i det, hvor ofte jeg må lese disse studiene, disse nyansene, sånn som kreftselgiftene i stad, hvor de kaster ut folk av analysene. Det er

For å finne ut av det, jeg har lest den studien en million ganger, og det tok sikkert nesten år for meg, føler jeg, før jeg klarte å se gjennom det. Så er det bare den HPV-vaksinen, er det bare å droppe den? Nei, jeg vil bare at folk skal ta informerte valg, men jeg kan ikke se at de har klart å vise som på tynt grunnlag at det kan redusere for...

kreftvarianter eller virusvarianter som kan bli til kreft jeg har aldri klart å vise at det ender opp med å ikke gi kreft, jeg har aldri vist endepunktet og det er veldig ulikt hva effekten er avhengig av når du får det for eksempel fikk du det før du hadde vært seksuelt aktiv hvor mange sekspartnere hvor mange doser og så videre

Vi kan jo godt legge ved de studiene til det på den vaksinen som vi har her. Når det skal sies, selv om jeg er veldig skeptisk til om det har noen effekt å gjøre, så kan jeg si at jeg har, til gode det tross alt, at jeg er veldig skeptisk til vaksiner, og vi hører om alle disse problemene med covid-vaksinene, så har jeg enda ikke hørt om noen som har tatt denne HPV-vaksinen og liksom...

har endt opp med å kunne si at jeg ble så mye dårligere kjent på alle disse bieffektene. Min oppfattelse er at sikkerhetsprofilen eller det som har dukket opp, det kan gjøre at det endrer seg med tida. Sånn jeg kan lese det nå, så er jeg litt sånn

Ta det hvis du føler deg trygg på det. Det betyr ikke at effekten som er dokumentert er så fantastisk, om det er noe i det hele tatt. Men hvis du føler deg trygg med det, så vil jeg heller ta den enn for eksempel covid-vaksinen. Så det er litt for det at folk skal ta informerte valg. Men når det kommer til det, så har jeg jo jobbet med noen kunder som har hatt disse resistente HPV-virusene, som ikke måtte blitt til kreft, men kunne blitt det.

Og de har veldig ofte vært innom sånn konisering, hvor de rett og slett går inn mekanisk og fjerner en del inn i underlivet, og jeg blir helt gærne av å høre på det. Men det folk skal vite om når det kommer til HPV-virus, det er at det finnes en japansk soppblend, veldig godt dokumentert i studier,

som du kan ta, som har vist opp til 70% cure rate, og da snakker jeg om de som har resistente virus, som ikke går vekk. Tar den soppelen, koster heroin selvfølgelig, nå husker jeg ikke forkortelsen på den, om det er A, C, H, H, eller A, H, C, C, det kan vi legge ved, men søker du på HPV, og så soppelen A, C, H, H, så kommer du til å få det opp da.

Den har jeg gitt et par kunder. Jeg har hatt HPV-virus i mange år. Du gir dem det over tid, og så

Og så går det vekk. Virkelig, det er det greiene der funker, og det er tillegg godt dokumentert, publisert i dritstore journaler. Og det er jo sånn som jeg tenkte, det er jo sånn de fleste tenker at, ja, men herregud, dette må jo inn i helsevesenet. Dette må vi jo få greie på. Og det er jo det man ville tenkt var naturlig, men der er det kanskje med å skuffe folk og si at det funker ikke sånn. Det er ikke noe sånn at fordi man finner ut at noe er lurt, og tillegg om det er godt dokumentert, så bare gjør man det i helsevesenet. Det skal gjennom så ufattelig

mange prosesser. Sånn er det helt lattelig mange at det nesten ikke går an for noen andre enn legemiddelsselskapen å betale for hele den gangen fra idé til produkt på markedet. Så finnes det på en måte ikke...

Det finnes ikke noen som har cash nok til å drive det gjennom. HPV er det en seksuelt overførbar sykdom? Ja. Er det en lav grad i forhold til HIV og AIDS og disse vi kjenner til fra før? Klamydia? Nei, altså det er jo det som er med virus, altså

En del av årsakene til at folk kan få kreft i utgangspunktet, litt som vi snakket om i sted, hvis vi går tilbake til denne metaboliske teorien, det er jo fordi at virus som bakterier kan gå inn og forstyrre hvordan kroppen din metaboliserer, eller bryter ned og bygger opp energi i mitokondrene. Og selvfølgelig da, hvis du har et virus som ligger der latent hele tiden, så kan det gå utover blant annet mitokondrene dine, hvis vi antar at det er på en måte det riktige.

som da kan ende opp med å gi noen genetiske mutasjoner, som kan gjøre at du får høyere risiko for kreft. For vanligvis vil du at kroppen din bare skal bekjempe det, men hvis det da blir liggende der, og murer og ligger latent hele tiden, så øker jo det risikoen for, i den ene retningen, mutasjoner, eller i den andre vi har snakket om, problem med mitokondrene, og så mutasjoner, avhengig av hva du har lyst til å akseptere.

Så det er på en måte gangen i det, og da vil du jo på en måte at kroppen skal klare å bekjempe det, så det er det egentlig den blenden som oppblenden gjør, det er egentlig at den booster ditt eget immunsystem, og det virker jo å booste noen veldig spesifikke deler av det, som gjør at den akkurat klarer å kurere den. Men selv om du hadde hatt begge variantene,

så er ikke det noe sånn der i bankers for at du får livmorhalskreft. Det er nesten ingen som, jeg tror det er, mange var det i fjor, 334 eller noe sånt. Så er jeg jo enig om at det er 334 for mye, men det er over 5000 som får prostatakreft. Så det er litt mer. Så skulle vi ønske at det var færre der også, men jeg er imot alt sånn der

screener fliske folk, leiter etter problemer. Det blir bare en massiv industri, massiv byråkrati. Og det har vi studiet, kan vi også legge ved, som viste at for hver 100 kroner som brukes på brystkreftscreening, så går 33 av dem til å følge opp falske positive. Så det viser jo på en måte at det er jo ikke bare det at det er en kostnad for

Det er ikke bare at det er en kostnad for mentalt og psykisk for de som skal gjennom det. Og hvis de får diagnosen eller går videre med det i tillegg, så er det jo, som jeg har snakket om, det er jo det mest crazy behandlingsregimen du kan tenke deg. Og det varer i årevis, og du kan liksom bli syk og omtrent aldri føle du får livet skikkelig tilbake igjen. Men la oss si at det bare er en falsk positiv. Ok, da er det jo en kjempekostnad for helsevesenet på toppen, og den er det jo vi alle som er med å betale, da.

33 kroner på en hundrelapp liksom. Og det synes jo, det vet jeg at du har snakket mye om her og da, og det blir jo kanskje litt sånn annen politisk, selv om jeg engasjerer meg jo mye i skatter, og jeg har jo alt for mye tanker om hvor det er liksom synes vi er på veien da, og litt sånn prinsipper, og jeg synes jo at folk skal få liksom

Folk jobber hardt for pengene sine, og får bevare så mye av de som mulig. Jeg synes ikke det er riktig at folk skal kunne gå og kreve at andre skal jobbe veldig hardt for at de skal bære dems vekt. Ikke at vi ikke må ha noen felles funksjoner og at vi kan hjelpe hverandre, men å tvinge på andre som prioriterer og jobber hardt at de skal løfte dem, det er bare et eller annet fundamentalt feil for det for meg. Hva tenker du om, det er jo veldig mange som også...

jeg forstår hvor det kommer fra. Jeg skal ikke bruke det poseringsaspektet her nå, selv om det er veldig fristende, men det er jo klassisk det, du har bursdag, eller et eller annet på å gjøre det på Facebook. I stedet for å ta imot gaver, så vil du kanskje vært gjennom en

en kreftreise selv, eller noen i familien, du har ikke lyst på gaver, du har lyst på donasjoner til typ kreftforeningen, eller kreftforskning. Hva tenker du om det? Jeg er ikke noe for...

eller, ja for at folk skal få leve det livet de vil, og de må gjerne gjøre det, men som alt annet da, du kan ikke gjøre det nødvendigvis gratis da, altså uten konsekvenser, og hver gang jeg ser noen gjøre det, ja jeg vil liksom, det blir sånn prektighetspulsering da, doner og hold kjeft, virkelig.

Hvis du gjorde det for det du ville donere, da donerer du og ikke sier noe. Hvis du gjorde det for å pumpe opp ditt eget ego og prektighetsposere foran hos andre, da legger du det ut på Facebook. Det betyr ikke at ... Pengene som kommer er der uansett. Det er veldig bra. Kanskje de får en et par kroner ekstra. Men kan vi ikke bare kalle det for det det er?

Jeg tenker det samme. Jeg har ikke noe problem med at folk gjør det. Det som jeg synes blir så teit med ganger er at man ikke bare kan være ærlig på det. Det er liksom ikke lov å si at man har lyst til å opp og fram lykkes tjene penger på hold. I dag har det blitt sånn at hvis du vil ha andres penger og arbeid,

fordi du mener at alle skal betale skatt og jobber mer og tjener mer og da skal du legge mer vekt til andre da er du ikke grisk da har du omtanke for andre men hvis du våger å si at du har lyst til å beholde dine egne penger og dra din egen vekt da er du liksom sånn fy faen spleiselaget hva skjer hvordan kan du våge og da tenker jeg sånn jeg fatter ikke hvordan det går an å si at det er hvordan det ikke er griskt å ville ta andres arbeid og penger for å finansiere seg selv eller

enn det er å på en måte beholde sitt eget. Det sykeste jeg har sett dette her, er sånn typisk popstjerner, kjendiser som bruker både, de kan skrive av donasjoner på skatten, på en helt sinnssyk måte, hvis nok. Så er det også det at

De er styrtelike i utgangspunktet. Jeg er helt enig i det der doner og hold kjeft. Det er så fett at faktisk de som er ressurssterke, så kommer det frem 40 og rett på, de har hjulpet det psykisk, de har bygget det, det er null PR på det, det er null historie, de har null eksponering av den byden de gjør. Men det finnes folk som bare sånn,

Og så står og griner at noe de har satt i gang, som de kanskje hadde råd til. De kunne betalt den millionen selv, fordi de er gode for fucking 100 millioner, så har folk bidratt med en million kroner. Å, herregud. Og så signerer de en sånn donasjonskreis under skattefradag på det etterpå. Så bare sånn, fy faen, hva er det liksom den der...

poseringen og det kommentarfeltet med kjærlighet. Det er ikke plass til noe annet der. Nei, og alt skal gå til en god sak. Det er det folk lever så jævlig på overflata. Jeg prøver å være ærlig med det jeg gjør hele veien. For det er den eneste måten jeg får sove om natta på. Jeg prøver ikke å late som...

Hva skal jeg si for noe? Kan jeg jo si når vi sitter her også? Jeg er her bare for en god sak. Nei, jeg er her av flere saker. Jeg har jo en tanke da. Jeg er jo veldig sånn objektivist og iron ran. Jeg vet ikke om du har lest 2? Jeg kjenner det, ja. Da må du lese The Fountainhead. Lese henne. Det må vi snakke om nærmere. Det er liksom en filosofi jeg følger da. Men det er liksom basert på... Du må bære din egen vekt. Det er basert på frivillighet. Og når det er basert på frivillighet, så betyr det jo at...

Jeg må levere, ved at jeg skal få noe jeg ønsker, så må jeg levere noe til noen andre av hver de som de ønsker. Så det er alltid en fer byttehandel, men det må være frivillig. Og når jeg da alltid legger opp til det, så gjør det jo at jeg har alltid mine egne interesser her, akkurat som jeg sitter her nå. Det er jo mine egne interesser jeg er

har her, men jeg skjønner jo at jeg får eksponert meg, jeg får et eller annet knyttet til mitt navn, men ved at jeg gjør det, så er på en måte gevinsten jeg gir i andre enden, det er jo at ...

At de kanskje blir opplyst, kan ta noen andre valg i livet sitt, kanskje oppsøker meg, ender opp med at de kjøper mine tjenester, etc. Og så er det selvfølgelig alltid et problem igjen, eller alltid en sånn utfordring når du driver for deg selv. Jeg tror for eksempel, jeg kunne sikkert ha dobbelt pris på tjenestene mine, det tror jeg. Mm.

Fordi jeg jobber med folk som ofte er desperate og villige til å gjøre hva som helst, og de tror på en eller annen måte at jeg kanskje kan hjelpe dem med det. Kan du ikke bare korrelere med skattesøk da? Så bare setter du pris etter inntekt? Jo, ikke sant? Men greia der da, det er jo at det er viktig å leve etter prinsipper, men da er man jo på en måte, når du skal ta med alle dråpene med vann selv, da blir du plutselig jævlig nøye. Men så kommer du til det punktet hvor, ok, hvor er det jeg føler jeg

Hvor er det jeg kan rettferdiggjøre ikke tiden min, men også eksklusiviteten. Det der synes jeg også er en greie. Det er noen som tenker at man alltid skal betalt for tid, men hvis du er jævlig effektiv, så blir du jo straffet for å være kjapp. Hvis du har en håndverker som du liksom, han tar kanskje mye mer per time, men han kan løse det på ti minutter, fordi han bare vet akkurat hvor han skal kikke.

Hvis du vil få betalt etter tid, så kunne du jo egentlig bare, da sørger du bare for å gjøre en jævlig treg og slett jobb, så det tar dritlang tid, så da lønner det seg å være ineffektiv. Og det er derfor man får betalt for verdi, og ikke for tiden sin. Og jo bedre du blir på noe, jo er det derfor du må øke prisen din på verdien. Men så kommer du jo til det andre aspektet, hvor hva er det jeg føler jeg har vært, hvilken kompetanse er det jeg føler jeg har, og hvor er det jeg på en måte bryter litt den moralske kompetansen

hvor jeg tenker at det er folk i en vanskelig situasjon, og jeg vet at totalen for eksempel har gått til meg, ikke nødvendigvis fordi at det meste går jo ofte til prøver, men jeg skjønner at totalen blir så stor for folk, altså er det en vanskelig situasjon? Så der er på en måte hjertet mitt sånn, hvor er kryssningspunktet hvor jeg føler at jeg får det jeg trenger igjen på der jeg er nå, og hvor jeg opplever at de liksom får, jeg opplever det er en lik byttehandel her da. Ja.

Så jeg prøver jo å tenke på det, selv om jeg kan innrømme at jeg vil ha ting til meg selv, jeg ønsker ikke å bidra, jeg er ikke anarkist, men jeg synes det går i en helt mannvittig retning, og jeg synes det er latt klart at hvis man er villig til å jobbe ekstra hardt og ekstra mye, så skal du skatte ekstra mye. Man skatter jo mer uansett.

Fordi jeg da er villig til å jobbe 90 timer i uka, da skulle meg og kona egentlig på hytta i helgen, jeg har alltid hatt lenge den ene hytteturen, fordi jeg jobber så mye. Da måtte hun dra alene, fordi det er alt det går utover når jeg må jobbe mye med det jeg har lagt opp til. Det er jo fristen å tenke at jeg kunne skrudd opp prisene

og gjort det litt dårligere, som de sikkert ikke hadde tenkt over, dratt på den hytteturen og slappet mer av, men det ligger ikke for meg da. Så da ender jeg opp med å gå utover hus, ender hua gårde, og det jeg mener med det da, det er at når vi gjør slike valg, tar vare på oss selv,

med henne om alt fra sånn skal vi gjøre med sparing, sånn skal vi gjøre med lønna hvis det skal være denne fordelingen mellom oss da skal alle pengene til dette vi må sette en standard ta disse harde samtalene prioritere ting skal ikke kjøpe unødvendig vi skal sette det inn i eiendom vi skal spare opp, vi bodde på 27 kvadrat et år for eksempel, hun jobbet nattevakter jeg måtte alltid ned på jobb og jobbe når hun var hjemme, for det var jo bare ett rom der pluss bad

og vi sparte hver eneste krone og all den jobbingen du gjør og kanskje det skal, altså alle de tingene der de mener jeg at når jeg er villig til å gjøre det over så lang tid og vi er villige til å gå på sånne kompromisser når dette syvende og sist ender opp med å bli noe lykkes da da synes ikke jeg at jeg skal bli straffet hardere og hardere for det

fordi at jeg har vært villig til å gjøre det, mens andre har vært på gaiaståva på Hafe eller Hemstra eller hva det er for noe, og liksom drekket seg dritings og ikke gjort noen av de samme valgene. Jeg synes at det skal telle da. Så når noen står bare og roper på mer skatt, mer skatt, så blir jeg litt sånn der. For meg er det prinsipielt feil å gjøre det, fordi du må ta høyde for at alle jobber hardt for pengene sine, og da er det vanskelig å stå på prinsippene sine alltid og føle at jeg...

Nettopp fordi jeg føler at folk jobber så hardt for pengene sine når de kommer til meg, så er jeg mer villig til å sende min egen kone alene på hytta, den ene hytteturen vi skal på, enn jeg er å la de andre, fordi jeg ser at her må jeg legge ned den ekstra innsatsen. Det er en limiten jeg har lagt opp på. Jeg vil gå den ekstra mila. Men det tror jeg ofte mange glemmer da, når du også driver for deg selv. Det vet du jo alt om. Hvis du er syk, det blir ikke skrudd noen skruer i veggen her da. Nei, nei.

Nei, overhovedet ikke. Jeg tror det er det der, de trenger ikke gå på bekostninger og andre, det er den der hvorfor de som har den laveste inntekten, hvorfor skal de betale den skatten jeg liker, den der økende minste...

inntektsskatten til en mye høyere sum det er nå, og så er det jo egentlig det som på en måte paradoksalt nok mange av milliardærene og de rikeste mest ressurssterke sier, det hjelper liksom ikke at de rikeste blir bittelitt mindre rike. Det viktigste er jo at de dårligste får det bedre. At vi hever hele den bunnterskeren skal opp, folk skal opp av gjeld, gjørme og slum-

Og fattigdom, det er mye viktigere enn at vi sabler ned de fint de rikeste, hvem faen bryr seg? Ja, og jeg er helt enig i det, men så er jeg også hvem er de fattigste? Man får det til å høre som det er de samme folkene til enhver tid. Jeg har jo også vært på det under covid. Da hadde jeg to måneder på NAV, og det tok jeg meg friheten til. Jeg måtte sende inn bilder av alle kontoene mine for å vise at jeg har ikke det rødt døret, jeg bor hjemme og foreldrene mine kan ikke hjelpe meg. Så jeg har ingen annen til å gjøre. Jeg har søkt på

og søkt på studiet på Høyskolen i Sørøst-Norge for å ta PPU. Og det var snakk om å få, hva var det, 9500 to ganger i to måneder. Og i tillegg når jeg hadde fått det, jeg begynte på studiet, så ringte jeg og skulle betale det tilbake. Det fikk jeg ikke lov til, det hadde jeg aldri hørt om. Sånn at de hadde ikke et kontonummer hvor de kunne betale det tilbake. Men da tenkte jeg at, vet du hva, på det tidspunktet tjente jeg av basically ingenting heller. Men likevel, jeg betalte jo

Jeg betalte jo skatt på det lille jeg tjente på firma og moms og alt det som var med. Og det var de som hadde stengt det ned. Det var ikke jeg som hadde stengt det i min shop. Jeg har ikke noe hjerne av det åpent, men det var de som hadde holdt det nede. Og jeg gikk jo faen meg nesten, det var jo bare noen tusen oppe unna fullstendig bankruptcy. Jeg måtte jo bo hjemme i mange år til for å komme meg ut av det. Så jeg tok en liksom stor byrde på det da. Men jeg var der. Så skulle du da, som sa her nå at er det meg du hadde tenkt å løfte ut av det? Er det meg du hadde tenkt å gjøre det for? Mhm.

og da tenker jeg at nå står jeg i en annen posisjon

Men det er jo fordi jeg jobber jævlig hardt. Det er jo fordi at jeg tok ikke en eneste utlandsreise på over seks år. Jeg var villig til å bo på gutterommet, jeg var villig til å ta bussen, jeg var villig til å bo på 27 kvadrat et år, jeg var villig til å sette krav. Jeg ofret sinnssykt mye da. Nå jobber jeg 90 timer i uka, den ene hytteturen med damene min som er gravid og alt, liksom faen, dritfint vær, så ofrer jeg den på toppen av alt da, i håp om at vi skal få det bedre, enda bedre, og kunne slappe av mer på sikt.

Og så sier jeg ikke at jeg skal være noe helgen for det, og jeg er ærlig på, hardt arbeid er en del av min natur, men det betyr jo ikke at jeg synes at noen andre som ikke har gjort det, bare skal kunne sitte der, ja, men alle må bidra. Så tenker jeg sånn der, du må kunne sette en grense, og det er der jeg føler vi havner helt ut på nå. Nå blir det litt sånn der at du kan jo få hjem av Kols, bare logger deg inn på, komme inn på Ahus, det eneste stedet i Norge hvor de har aktiv

røykerom, kan sitte med surstoffmasker med kolds, bare løfte opp den og ta deg to trekk, og så kan du gå på for verdens beste behandling uten at noen sier noen ting. Og det er der jeg mener vi ansvarliggjør ingen lenger. Det er liksom ingen full ansvarsforskrivelse for alt mulig rart. Og det er der, jeg sier ikke at jeg har noe klart mål om hvor vi kan sette grenser, men la oss si det for eksempel hadde vært noe sånt som

Helt enkle ting. De som jobber på restaurant, hvis de gjør en ekstra god jobb, da bør de få driksen. Hvis du er villig til å jobbe overtid mer enn de 40 timene som er forventet av deg, om ikke du skal betale litt lavere skatt, i hvert fall ikke mer. Nå betaler du jo 50 prosent på, fordi jeg jobber jo på NKI ved Sina. Så hver eneste krone jeg tjente når jeg jobbet ved Sina i fjor, 50 prosent skatt.

Ja, og så er det liksom moms og avgifter på toppen. Og når du da endelig har klart å få tak i en leilighet som da har økt i verdi, så har du formue på toppen av det. Og så er det eiendomsskatt der du sitter igjen. Og så har jeg da også valgt å, når jeg endelig har klart å få tak i en leilighet, som da er jo med rentene som er nå, den koster jo mye mer å drive en leilighet

enn det du får inn per nå. Men jeg har vært villig til å selge sjela mi og jobbe steinart hele tiden, sånn at jeg vet at om fem år så kommer det der billedet til å være helt snudd på huet, og jeg kan sitte og slappe av og ting er liksom vridd opp ned. Jobbe for det rammelånet, jobbe for å få den steinaren for å argumentere med banken, få tak i det rammelånet så du kan få avdragsfrihet, sånn at du kan slippe litt nett på det, så kan det endre seg. Men da snakker vi år med offring, år med å få det til, for det har vært helt på bånd. Og jeg synes ikke at

da synes jeg ikke at da synes jeg at det må på en måte bli premiert men det er noen som sier at om det blir jo premiert og så er det sånn, nei, når du begynner å skatte for det er når du da skatter 50% på inntekten din da begynner du jo faktisk ikke å bli premiert lenger, for når du da legger på moms eiendomsavgift

For ikke å snakke om risikoen du tar å gjøre alt på toppen. At du alltid må ha leidet ut, alltid må styre ordene i påskeferien. Jeg kunne godt tenkt meg å slappe av den dagen jeg hadde satt fri. Da var leietakerne, da var vaskemaskinerne ødelagt, da fikk vi brukt 15 000 på det, vi måtte sette i en ny stikkontakt med elektriker. Det var ikke det jeg så for meg. Det kan gå til at om ti år er det bildet snudd på hodet, det er meningen. Men det er så mye offringer, mens mange får det til å virke lett. Samme med podcast-

med podcast abonnement, det tar jeg også litt for nå. Det er noen som har nervet til å si sånn, herregud, den er bra podcast, men ikke 150 kroner i måneden bra, liksom. Som om det liksom...

Vi tar seg tid til å si det, og da tenker jeg sånn der, hvis du går på Apple først da, Apple tar 150 kroner. Apple, 30 prosent, det er bare som takk for lånet med en gang. Det vet jo du også. 30 prosent skal de bare ha av de 150. Og så er det jo 50 prosent skatt på det. Og da skal du begynne å regne på hva du sitter igjen med. Folk sitter bare og ser det ene tallet, de aner ikke hva som ligger bak, de aner ikke hva de sitter på.

Når det da blir folk for lite ansvarlig gjort, vant å heve lønnen sin, vant at det ikke finnes karenstager, du kan være sykemeldt i evigheten, og da blir jeg sånn, jeg tror det er for mange som utnytter det, det er for luksuriøst. Jeg hadde vært mye mer interessert i å støtte, fått noen grenser, støtte de som virkelig trenger det, men i dag opplever jeg at du kan utnytte det basert på noen annen sjelanghet,

hvor de som virkelig trenger det ender opp med sinnssykt litt, og jeg vil heller at de som har skikkelig problemer, og da snakker jeg om de som kanskje har hatt en supervanskelig oppvekst utenfor dems muligheter til å, de har liksom blitt krøpplet inn i det livet her, ok, de har jeg så mye mer respekt for, men de som dag inn og dag ut går og liksom saboterer sitt eget liv,

et eller annet sted må vi sette en grense. Det gjør det jo ikke noe mer riktig at bare fordi noen har med det, så skal man ha lov å ta det. Og en annen ting jeg har tenkt på, som er helse, men jeg kan høre hva du tenker om det, som sikkert lytterne kan tenke på. Jeg har ikke nødvendigvis noe svar på det, jeg har bare blitt mer merket og tenkt på det og diskutert det med kona mi også, for jeg er litt sånn prinsippfast. Ayn Rand, hun sier følgende, eller helsetjenester, mener du at det skal være en

universal rettighet Hva legger man i helsetidens? Det er en svær en da Hvis du tenker å kunne komme inn på sykehuset under covid da er det en universal rettighet?

Universalt sånn som gjelder alle land. Nei, altså i Norge, det skulle egentlig ikke rolle om hvilket land, men det har du krav på. Du skal kunne komme inn på, hvis du får covid hjemme, så skal du kunne komme inn på sykehuset og få behandling, og det har du bare krav på. Det skal du liksom bare få. Sånn skal det være. Ok, hvis jeg svarer ja på det, hva tenker du da?

Nei, jeg lurer på hva du tenker her, fordi jeg har ikke noe svar på det. Mitt umiddelbare tanke er egentlig ja, men det er derfor jeg har lyst til å komme på hva som jeg egentlig sier i forhold til det. Ja, men eksempelvis helsetjeneste, helsetilbud, det er for meg så bredt. For meg er det, vi går veldig fort til legen hvis vi trenger en, altså på en måte til det psykiske, til ting som jeg likte det du sa, som saboterer sin egen helse og sin eget liv.

Til det rent skjer, der jeg ser sykehuset jeg skal ha hjelp på, er når jeg brekker noe. De fikser det. De vet, de har ekspertis på det, de har gjort det her i hundrevis av år, og de har eksperter på som vet njaktig hva jeg skal gjøre, og hvordan skal opereres, og hvordan skal jeg leges, og heles fortest mulig og best mulig. Når det kommer til helt andre livsstils-sabotasje-aksjoner mot seg selv,

så er det sånn, hvor mye, og hvordan skal man vekte disse tingene her? Jeg liker hvordan Schweiz drives med private helseforsikringer. Jeg vet ikke heller, men det er et eller annet, i det du blir syk, så er det et eller annet risikoen for at du blir bankrupt.

uansett hvem du er, den skal ikke jeg liker ikke den tanken der at du kan være gjeldslav for livet hvis du har uflaks. Hvis du er i billykke, brekker noe, gjør noe som bare drar på seg en sinnssyk regning fordi du var dårlig på byråkratiet, på forsikring, eller du manglet noe.

Men igjen, sånn type livsstilsting, altså fedme for eksempel, hvor mye skal vi, jeg aner ikke, jeg har ikke peilingen på hvor mye substiering eller statlig penger som pumpes inn i systemet av slanke sprøyter, slanke operasjoner, kirurgiske ting, jeg har ikke peilingen.

mistenker det mye. Nei, og så igjen da, også kommer jo spørsmålet da, overvekt er jo gjerne bare et symptom, ikke sant? Det kan være problemer fra barndommen, noen som da har hatt syk, trøblete barndom, ender opp med å spise for å regulere følelsene sine, ender opp overvektig, så det er helt umulig å sette den grensen, men det er jo interessant å tenke litt på disse tingene her, for det er så mange ting å ta høyde for, så tenker jeg at

sløseriombudsmannen, siden det er så mange behov å prøve å ta. Jeg mener at det betyr ikke at vi ikke kan ha én grense. Hvis noen tenker at jeg har det vanskelig nå, la oss si at alle kan få sponset i tre år, hvor du kan få full backing, full lønn for å komme deg tilbake. Men da bør du kunne vise til noen ting hvis du på en måte...

Litt som den gangen jeg fikk de 20 000 av NAV, så var jeg sånn, ok, jeg føler det er ydmykende å må sende inn kontene mine med 0 kroner. Selvfølgelig gjør jeg det. Men det er noen andre som går og jobber hardt nå for at jeg skal få disse pengene. Det er jo faen meg et krav om at selvfølgelig skal jeg kjenne litt på det. Jeg skal bare få pengene. Jeg lurer på om det er

skal vi si, den tanken der er litt snudd på hodet i Norge, i og med at vi vet at det pumpes så mye olje, at vi har et sånn sinnssykt oljefond, at vi har så mye oljerikdom, at nødvendigvis den tanken at du jobber for meg,

Det er vel mer det at vi er Jeg tror det er mer sånn Det som gjør at man liksom tillater seg Dette her i store grad er at vi er bare Et helvetes rik land som tar seg råd til det Jeg tror kanskje det er en slags Mentalitet som kanskje Råder i større grad Ja, det tror jeg Og det jeg mener da, det er bare at

individuelle valg ender opp med å bli alles konsekvenser, og det synes jeg er strekt alt for langt. Det er det jeg mener, og jeg synes det går i den retningen. Hvor sjukt er det at jeg mener at hvis det er en som er helt rå i jobben sin som servitør eller noe sånt, og kan få den driksen,

Jeg er opptatt av insentiver. Det må være et insentiv for å ville gjøre en god jobb. Når jeg skjønte at de som jobber i restaurantbransjen skal dele på driksen sin, så skal noen kunne gjøre en drittjobb i den andre enden, så skal du kunne være der og bare neile det, og så skal du dele det du får med den. Da gidder jo ingen å gjøre en god jobb, og det er det jeg synes de tar bort så mange av insentivene. Men det jeg skal tilbake til med Iron Man, som fikk meg til å tenke på et virkelig grunnleggende nivå,

Hvis vi sier at helse er en grunnleggende rettighet, for eksempel å gå til legen. Og hvem er det som utøver helsetjenester? Det er jo folk, personer. Leger, sykepleiere, onkologer, hjertespesialister, hvem det måtte være. Det er de som utøver helsetjenestene. Og hvordan kan du rettferdiggjøre at noen i den ene enden skal ha krav på helsetjenester,

når de som skal gjennomføre det må tvinges på jobb. Noen må gjøre det. Så det betyr at hvis du skal kunne opprettholde noens krav om helsetjenester i den ene enden, så må du på et eller annet vis tvinge noen på jobb i den andre enden. Og hvordan kan du si at det er mer riktig å opprettholde noens behov i den ene enden, noens rettigheter der, for å ta fra noen rettigheten til å bestemme selv i den andre, stedet for å være veldig enn?

Og så vet jeg ikke om det er noen god løsning på det, men jeg mener som fundamentalt så er det et interessant spørsmål. Og er det en ting jeg sitter alltid igjen med, og siden jeg jobber en til en med kunder og gjerne med familier og noe, og får så dyp innsikt i det, det er at jeg tror folk burde ha jævlig stor respekt for

at alle har sin egen vekt å dra. Alle, uansett de mest vellykka folka, de som ser pene ut, kan kjøre fine biler, også er jeg enig i at det kan gå til å jobbe steinart for å komme dit økonomisk også, og veldig ofte så, det er en myte av de som tjener mye penger, ikke offrer mye. Virkelig, de offrer sinnssykt mye og har et helt annet stress da.

men alle har sin vekt å dra, enten om det er personlig usikkerhet tapt, eller helsa si, eller det er noen i familien som har dødd, eller det er en eller annen traume fra, altså alle har sine ting, og jeg har enda ikke møtt noen som jeg tenker virkelig har sånn

noe som vi alle egentlig burde ha til respekt, men selvfølgelig ikke komme på overflata. Der tror jeg folk blir så sinnssykt lurt av hva de ser på Instagram og på overflata. Det er så mange jeg vet om, som er liksom helt ...

De er helt på felgen, men på Instagram ser det bare så sinnssykt bra ut. Jeg kan ikke fatte hvorfor noen orker å gjøre det på den måten, men det gjør at det er veldig lett å peke fingre på alle som ser ut som gjør det bra, men alle har skitt. Hvis alle tenker at jeg skal dra min vekt, jeg skal bidra til det jeg har og forsørge for meg selv,

og så sier ikke at vi ikke skal kunne bidra med noe om å ha noen felles jeg er ikke mot det, jeg er ikke mot skatt men i den retningen det går nå så er det bare sånn at det skal være mer og mer og mer og mer progressivt da, og sånn som hvis du driver for deg selv nå, så er det jo

Hvis du finner på, og sånn som jeg gjorde lenge, jobbet ved Sina, jeg gjorde det i tre år, hver eneste kroner du tjener ved Sina er bare 50 prosentskatt. Det er ikke noe spørsmål, det er bare ikke snakk om. Og det er liksom, insentivet mitt da, er jo sinnssykt lavt egentlig når du blir tatt fra så mye. Og når du skal drive for deg selv da, så er det jo ikke sikkert det kommer penger. De meste timene jeg har jobbet i livet mitt, er det jo bare et håp om at det skal bli noe. Ja.

og det er jo ikke sikkert det blir det engang, og investert masse. Mens andre som da, hvis du vil ha sykepleiere til å jobbe i helsevesenet, jobbe masse, da kan du ikke skattere med hjelp så fort de tjener litt mer, da må du sørge for at det de har lyst til å jobbe ekstra, da må du senke skattene hans litt. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er så kontroversielt å si at i stedet for at staten skal redistribuere alle pengene, som de åpenbart gjør jævlig dårlig å sløse til i mange tilfeller,

Hvorfor er det så sykt å si at man skal få beholde sine egne penger? Jeg mener jo ikke at jeg skal ha dine penger, det jeg sier bare er at jeg synes du skal få beholde mer av dine egne. Om du har lyst til å blåse dem på en ny iPhone, og jeg har lyst til å spare dem, sette dem i et fond, legge dem til side, det får nå så være opp til meg. Men jeg synes at du skal få bestemme det, men nå er det litt sånn at staten skal ta alt, også skal de bestemme for alle, og

Og det greiene der, det liker ikke jeg. Så er det noen som mener at han var en marstein, og hva med han baris og det? Nei, jeg så det komme opp på YouTube min i sted, men det er ganske ferskt da. Jeg digger den nye sangen til Marstein, jeg synes jo egentlig at han er kul i stilen, men da hørte jeg, han var liksom sånn, kunne betale mer skatt, kunne gått for tilbake til den arveavgiften, jeg vet ikke om han vet hva han sa engang. Og da tenkte jeg litt sånn, Marstein, kan vi ikke i hvert fall gjøre, kan alle som mener at man skal betale mer skatt,

Kan alle som virkelig mener det gi fra seg alt det de selv har av overskudd først, selv det du har i garasjen din, redusere levestandarden din, ta det ned til et absolutt minimum, og skulle du finne på arvevei kroner, få noe i bursdag, alt du ikke trenger, alt som er sånn overskuddsfenomen, kan du begynne med å gi bort det til staten selv. Jeg er helt sikker på at skatteetaten kommer til å opprette en konto på flekken for deg.

sende inn der før du begynner å fortelle at jeg skal begynne å gi fra meg mitt men det vil du jo aldri det er ikke sånn at de gidder å gi fra seg noe og det kunne faktisk vært sånn der gi meg en historie på en som har gjort det der i 10-20 år et refte der med donasjoner og sånt da så skatte jeg for mye i 10-20 år og holdt kjeft om det det hadde jo stått respekt da faktisk da står du jo faktisk for det du mener nå

Hvis det faktisk er filosofinummeringen din. Ikke begynn med deg selv, og hvis det er så jævla interessant å skatte mer, så er det bare å gi det bort. Hvor skal man sette grenser? Finnes det noe mer irriterende at noen andre skal bestemme hvor mye du skal tjene? Det er ganske provoserende. Hvor skal du sette deg en grense? Hva er nok da? Hva er nok skattbidrag? Hvor mye skatt skal...

spitalen bidrar med i Norge? Hva er nok i følge hans? Han er steinrik. God for mye, men hva er det riktige da? 70, 80, 90 prosent? Hvor er det sunne skattenivået for noen av dem? Skal man ta alt ut av ligningen? Hva er det han har gjort for å oppnå det? Hvordan har han investert pengene sine? La oss si at vi hadde gitt alle sammen 100 000 kroner nå da.

Det er jo noen som bare hadde banka det løst på en ferie nedi Antibb eller et eller annet sånn, og skulle sett fin ut på Instagram, og så hadde det vært noen av dem som bare dundra de inn på en, eller spart de penger, investerte de i noe annet, sørget for at det kunne bli noe mer. Men i dag så er det liksom en sånn der mesunnelsesgreie, hvor noen skal bare ikke ha mer. Men det tror jeg er en av grunnene til at, hva skal jeg si, det er så lett for meg å sove godt om natta, fordi jeg liksom er ærlig på det, men jeg tror at

Altruisme, nå blir det sikkert en heksejakt, men altruisme, vet du hva det er, eller det ordet? Du må kunne rettferdiggjøre eksistensen din for å leve for andre. Jeg synes det er det dummeste konseptet i verden. Men jeg mener jo også at altruisme er

Jeg mener det bare er en skjult form for egoisme, det er et verdiproblem. Sånn at jeg er helt klar på at jeg er opptatt av mine egne interesser, meg og min familie, det er det som orienterer meg. Men jeg skjønner selvfølgelig at jeg må komme meg et sted i verden her, og for å kunne gjøre det så må jeg gi noen verdi til noen andre, det må være en byttehandel som er frivillig. Så det er jo ikke sånn at jeg skjønner at for å få det jeg selv vil, må jeg gi noe til andre. Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt, det gjør at jeg har veldig respekt for at det må være noen verdi her, mens de som

mener det motsatte, som er veldig sosialistisk, de mener jo bare at det skal ikke være noe verdibytte her, jeg skal ha for det du har mer, uavhengig av hva du har gjort for det. Men altruistene da, de tenker da at fordi de tar en sånn her prektighetsposering, så tenker de at fordi de er mer

De betaler jo ofte mindre skatt, bare fordi at de tenker at de er altruistiske, så er det nok at de tenker at de på en måte har moral ground fra dem siden. Men jeg tror det bare egentlig er et verdiproblem, fordi at de tilfredsstiller jo også da sine egne egoistiske behov. Det er bare at jeg...

er mer opptatt av meg selv og min familie, enn jeg er av å tilfredsstille andres behov. Så derfor velger jeg det. De som er veldig altruistiske og skal liksom gi til alle hele tiden, de er også opptatt av sine egne behov, sånn vi alle er. Det er bare at de er mer opptatt av å bli likt og akseptert av andre, så da velger de heller det. Men de velger jo sitt eget behov. De velger å tilfredsstille. Det er egoistisk, det er hundedritt pakka i sølvfolie og kaldt konfekt, er det det er? Mm.

Så jeg tror vi alle er egoistiske, og så synes jeg det er mye mer deilig når noen bare kan være ærlig på det, og det prøver jeg alltid når jeg skal drive business med folk også nå, så er jeg bare sånn, hvis noen vil ha noe mer, så er jeg sånn, vi skal ha klare rammer, hva får du ut av det, hva får jeg ut av det, hva er betalinga, bare for å gjøre det enkelt, jeg trenger ikke late som at det er noe annet, jeg trenger ikke late som at ikke vi alle er interessert i penger, at vi alle er interessert i muligheter, at vi alle er interessert i å liksom komme opp og fram, det er mye lettere å bare gjøre det på den måten.

og så er det mye lettere å være gavemiljø, synes jeg da, hvis, helt seriøst, det er ikke sånn at jo høyere, jeg leser en del økonomi da, Thomas Sowell, Milton Friedman og gutta, og etter hva jeg kan forstå, så er det ikke sånn at desto høyere prosentvis skatt er, desto mer får staten inn. Fordi når du kommer over et visst punkt, det er jo det Hans Simen du har hatt, er det det han heter? Vig?

Nei, tenker du på denne effekten? Jeg tenker akkurat på den, ja. Den effekten, hva faen heter den igjen da? Laffereffekten? Ja. Lafferkurven? Lafferkurven, ja. Så du kommer over et smertepunkt på at skatt som faller, så flykker folk da? Ja, den prosentvise skatten øker bare opp til et visst punkt, og når du kommer over det punktet, da er det på en måte ikke noe...

Jeg tror vi har bikket litt forbi laffekurven. Langt forbi laffekurven. Laffekurven befinner ikke den seg gjerne et sted på rundt 25-30%. Det vet jeg ikke. Jo, den er mye lavere. Grunnen til det, tror jeg, er fordi at hvis noen sa til meg at du kan beholde 25% av alt du tjener, da hadde jeg vært helt greit. Jeg får beholde det mest selv. Jeg hadde ikke gitt og lagt så jævlig mye i å...

prøve å finne ut alle måter jeg kan beholde mine egne penger på, som ikke er så store muligheter her nå, men selvfølgelig, du gidder jo å bruke all mulig tid på alle avskrivninger for å få det til å bli riktig, fordi alternativet er bare å gi det rett bort da. Men hvis jeg hadde fått beholde 75%, da hadde det vært mye lettere å være gavmild, og da hadde det vært mye lettere å bare beholde det selv, men selvfølgelig når noen prøver å ta fra deg halvparten av det du

av det du har, og det er jo på inntektsskatten, og så har du bil, og herregud, det er formue, og du har en ny fond nå, ja, det må vi også skatte, og det er eiendomsskatt der du bor, og så plutselig har du fått verdiøkning på boligen din som overstiger, så de kan skatte deg i alle ender da, og da blir du selvfølgelig mye mer sånn, da får du en holdning, insentivet ditt blir å prøve å holde mye mer av det du

det du har, enn at du lettere kan bli gavmiddel og liksom si at for det du opplever litt grad av overskudd da så jeg tror at det er en helt feil måte å jeg er i hvert fall sånn at det er mye lettere for meg å gi når jeg føler jeg har litt overskudd, men fordi jeg jobber så sinnssykt hardt for å på en måte sinnssykt hardt å ta mye risiko i mitt eget liv, så merker jeg at overskuddet blir mindre, og det faller stort sett bare på de absolutt nærmeste rundt meg, og selv om jeg da eller for så vidt deg også

Hvis du har en som tjener 100 millioner i året, og du har en som tjener vanlig 600 000, la oss si at den på 100 millioner er ærlig på at «Jeg synes jeg betaler for mye skatt», kan kanskje bli sett på som en drittsekk, «Faen, gidder ikke bidra, drittmiljonær», liksom. Og de på 600 000 betaler sin skatt.

I praksis så er det jo de med 100 millioner som gjerne ender opp med å betale mest uansett. Så selv om de er imot det, så er det jo de som faktisk ender opp med å bidra mest. Men det er akkurat som har blitt sånn der, fordi man tenker det, så fordi man liksom utsonderer at dette er holdningen min, så tror folk det hjelper noe mer. Nei, det hjelper ikke i praksis en dritt mer. Samme folk med miljøet, de som tenker mye på miljøet, tror på et eller annet vis at da bidrar de mye til miljøet. Setter seg i gamle bensinbilen sin og

og kjøper liksom billigste kjøttet på butikken. Og så tenker de at nei, jeg eller hun der, Lan Marie eller hva det er for noe som fløy for å ta imot en pris som var så dårlig i tid. Er det sant? Ja, det var jo en eller annen pris hun mottok, var i Sveits eller noe sånt, var en sånn miljøgreier. Så.

så var det jo liksom sånn, ja, men kan ikke i hvert fall de ta tog da men det var jo litt dårlig tid, ja selvfølgelig som om vi andre liksom kan manipulere tida her så det er så mye sånne der hykkelske greier da det er min livsfilosofi det er at jeg tenker at alle har sine egoistiske interesser uansett, uansett hva de forteller meg så tror jeg alle har det, kan gå til noen bare verdsetter og bli mer likt av andre og ha det bildet på seg

Men jeg går ut ifra at alle har egoistiske interesser, og derfor er det mye lettere å bare være åpen og ærlig om det, og vite hva vi alle får ut av det. Bare det at det skal være så vanskelig å overleve, jeg skjønner, det skal jo være en stressfaktor. Hvis det er store oppsider, så må det også være mange som ikke lykkes i en trade-off der, men...

hvor mange som også bare ikke velger å bare bygge opp noe, ta kjempe mye risiko, med tanke på skattenivåen og sånt, og så selger det til utlendinger, for eksempel selger det du har laget, eller du drar til utlandet fordi du bare har muligheten til å gjøre det. Det er jo

netto dårlig for staten, for den norske befolkningen, for arbeidstakere og alt mulig sånt, at vi vil jo ha flest mulig risikotakere som får til ting her til lands. Hvor mange kan vi hjelpe forbi de første hinderne, så ikke de går konkurs, så ikke... Det er de to-tre første årene hvor du ikke har en dritt, du tar masse, masse, masse risiko, bruker masse, masse tid på kanskje noe som kan lykkes, om det er å skaffe inn masse penger, eller skape produkter, få en restaurant til å fly, whatever da. Så skal du på arbeidsplasser.

Hvis vi bare hjelper næringslivet til både den grønne biten å komme i gang, men at det ikke faktisk når det går bra også, at de betaler sin ferskjel med skatt, men ikke jager det bort til enten selger til utlendinger, så sitter vi ikke igjen med en dritt. Eller at de flytter til utlandet, for da er det et par knepp opp. Da snakker jeg om noen helt shitrich, clean-hockey-gjerne folk, kommer det alltid til å være en milliarder der som flytter ut av landet og spåter driter i alt som er i en egen liga. Glem de, ikke sant? Det er

Det er alle de andre som er 90-95% av de verdiskaperne som bare gir opp, ikke gidder å prøve en gang, som møter veggen i innovasjons-Norge for de som skal lykkes med grunnprosjekt, som må ha støtt, det går ikke hvis det ...

Og det er bare, gjør det litt lettere, som Fredrik Haga sa, bare gjør det litt lettere for meg å drive business, ikke stikk så jævlig mye kjepp i hul for meg. Jeg ber om ingenting, sier han, ikke sant? Jeg ber om ingenting. Jeg trenger ikke noen støtter, jeg trenger ikke noen hjelp, jeg trenger ikke noen bistand til rettelæringen, bare ikke legge det så jævlig opp i det jeg driver med, så skal jeg gjøre mitt, og så bare la det private og offentlige være litt avskilt. Men det der er så, de fleste som, jeg har jo hatt noen diskusjoner med noen tidligere som

som var åpenbart litt mer på venstre sida, som tenkte at liksom, helt som vage argumenter, men tjener man mer så må man bidra mer, og jeg har alltid vært liksom prinsipielt, det er bare noe så feil med det, jeg har aldri tenkt at når jeg hadde ingenting, som sagt, jeg tok så hardt på det når jeg måtte ned på NAV, jeg har ikke noe

Det skal være mange av det at jeg måtte svelge stoltheten min. Nå skal andre som jobber steinhardt her og sitter med risiko og sine problemer, det er jo det det er, de skal være med å sponse meg. Må kanskje de jobbe ekstra på en fredag for at jeg skal kunne gjøre det her. Jeg ser på det sånn. Det skal faen meg sitte langt inne da. Bare det å jobbe versus at det å jobbe lønner seg

veldig mye mer enn å motta trygg eller motta... Ja, ok, det kan godt være jeg kjenner ikke noe system, og det er nok av historien på at det er jævlig vanskelig å få tak i. Det er ikke bare å bli tryggmottaker eller bli naver. Jeg skjønner, det er et komplisert lang reis, og det systemet er fucka på alle måter, men det må være såpass attraktivt at både det å bli kriminell har så mye nedsider at det er bedre å jobbe

enn å være naver og kriminell, fordi kriminell, ok, kjempe stor nedsida å bli tatt, nesten hva faen er det jeg er? Du går i fengsel, du er rulleblad, du får ikke gjøre noe dritt etterpå, du ødelegger livet ditt. Å være på sykemeldt og liksom sats på å bare produsere masse barn, eller liksom leve i slummen og liksom leve på stønader, kommer opp til et nivå hvor liksom faktisk hvis jeg jobber nå, så er det sånn det er jævlig mange timer jeg bruker mer på det for å tjene 50-100 000 mer, det er ikke verdt det, jeg gidder ikke. Det å jobbe må lønne seg

Jeg vet ikke hvor tryggdivåene skal og bør ligge, sykelønn og så videre. Jeg har ikke perling, men det der med å jobbe må være såpass attraktivt at du og jeg, vi jobber jo med feber. Vi har jo ting som må gå rundt deg. Vi har ikke null og en at nå jobber jeg, nå jobber jeg ikke. Nå er jeg ikke formt til å jobbe. Da jobber du på 20%-maskinen og sitter her

Ja, og de tingene der, privilegier er jo ofte usynlige for de som har de. Og jeg tror jo også, de fleste burde på et eller annet vis starte en business som måtte føre inn og ut selv, for da ser de så sinnssykt hva det handler om, og det er gjerne da man blir, jeg tror det er veldig mange som tenker at de som tjener best her i landet, de går på jobb fra åtte til fire, og da er på en måte jobben deres, da har de ikke noe å tenke på når de kommer hjem.

Jo, det har de. Det er så mange jobber som ... Du er jo alltid på jobb. Du kan jo aldri egentlig slappe av. Jeg er helt enig med det der stikke kjepper i jula. Det er så sjukt. Det alle grunnere frykter mest, det er jo at du får en regnskapsfører, du viser det bare for ikke å bli fucket. Skatteetaten er så utrolig. Det å få et skatte ...

I familien sa det, sånn det kjipeste som kan skje for en sånn EM-ans eller liten bedrift, er liksom å få et sånt skattekrav. For det er det som kan vippe liksom hele dritten din. Det er ikke nødvendigvis noe sånn storpolitisk utenlandske eller noen tolv eller sånt der.

Det er liksom skattefuckups, ikke sant? Og det er sånn, det er liksom bare å kunne hatt, tenk om du kunne hatt liksom typ myndigheten i ryggen da, med å drive næring og med drift. Tenk at de bare sånn, hvis du lurer på noe, eller trenger et lån, hvis du trenger liksom på en måte spørsmål og skatt sånn, at ikke du fucker opp regnskaps, vi kan ordne regnskapsfører, vi kan bistå litt sånn at ikke du gjør feil, i stedet for å komme etterpå bare sånn, der ja, fy faen din jævla kødd, momskredden dine, den er liksom, kødder.

og her er det noen strafferenter, og liksom bare sånn, å helvete, dette går jo ikke. Nå får jeg bare... Men det der er jo alle ting som alltid er tatt hånd om, ikke sant? Det der er alltid ting som alltid er tatt hånd om av noen andre, så du trenger aldri tenke på det. Og virkelig, jeg er så glad for at det finnes så mange jobber som bare...

få trygghet, alt som står på lønnslippen har tatt hånd om, du trenger ikke tenke på en dritt av det, for jeg tror det er veldig nødvendig, både på tider i livet og over noen som ønsker det, at du vil ikke ha nødvendigvis det stresset når du kommer hjem, men jeg tenker at for alle de som er villige til å ta på seg det ekstra stresset og stå for alt, at

Jeg tror det er veldig lett, det er ikke noe sånn at selv om noen får den vektet til å se lett ut og bæres, betyr ikke at det ikke er tungt. Og når noen da på en måte krever at det skal være mer og mer. Alle som jobber i staten i myndighetene, det er jo bare penger. De som jobber privat, det er de som bidrar med inntektene. Alt annet som

det er de som skal være med å betale for alt som skjer på myndighetene sin side. Så desto flere som jobber i staten, det er jo ikke noe penger tjent, det er jo ikke noe du bidrar med, da tar de jo egentlig bare å ta de private, gir det til myndighetene, de deler det til sine ansatte, som de får tilbake igjen i skatt, så det er jo bare den private andelen som bidrar. Og...

Jeg husker jeg mistet nesten poeng her. Men jeg tenker at avtalene nå, eller den veien det går, det er litt for lite ansvarliggjøring. For jeg tenker at om man hadde gått an og satt noen grenser noen steder, det er litt for lite ansvarliggjøring. Jeg ville vært mye mer, fordi jeg jobber så tett på folk. Det er så mange jeg er sånn... Jeg må ofte kvittere ut litt med kona mi, fordi jeg føler så mye med mange av de jeg sitter med. Sånn virkelig redelig, skikkelig folk som...

både jobber hardt og prøver å få til ting, og jeg opplever at de egentlig følger alle rådene, følger alt de har fått beskjed om, og så sitter de egentlig i en runddans av problemer. Rett og slett fordi de har følt mange av de, i hvert fall det jeg mener er søppleråd, og det er jo derfor jeg ofte ender på at de rådene de gir er jævlig dårlige, fordi jeg sitter og ser på folk som følger de, og så ender de opp med ikke noe. Jeg er mye mer interessert i å hjelpe de som virkelig prøver å

og endte opp i en ond spiral der, og få de opp. Men jeg tror at hvis du gjør avtalen for luksuriøs, så tror jeg det er mange som kommer til å prøve å utnytte seg. Det er det jeg synes vi ser, det er det jeg ikke er interessert i. Jeg er ikke interessert i å sponse fylla, jeg er ikke interessert i å sponse at folk skal, hvis du har lyst til å klatre uten sikring opp et eller annet fjell oppe i nord, gjør det, men

ikke ringe et rettsiking-helikopter når du sitter fast, det kan du stå for selv. Alle mulige sånne ting som jeg tenker at det er mange ting vi ikke kan legge på andre, og det hadde måttet gått an å stramme opp der, og det er så mye fyll, og det er så mye hensynsløs og dårlig oppførsel

og vi må på en måte kunne ansvarliggjøre noen der. Hvis vi bare hadde gjort det, så hadde noen grenser. Det er ikke lov å røyke mens du får behandling på sykehuset. Da må vi si at så fort du er ferdig, putt sikken i kjeften, men når du sitter her med surstoffmaska, da kan vi ikke si at du skal røyke. Men i dag er det lov. Da kan du bare drite i det, gjøre hva faen du vil. De triller deg jo ut for å røyke i tillegg. Vi gjør jo det. Ja, vi gjør det. Ja, ja, ja. Og da tenker jeg at ...

Er det sjukt å si vi skal ha en grense der? Vi kan ikke bare si at alle skal ha helsehjelp. Kan vi ikke i hvert fall si at når andre skal betale for det, så må det være en grense? Litt som jeg tenker at hvis du skal gå veldig mye på NAVO, jeg er jo ikke noen for overvåkning på en måte, men på den andre siden er det sånn, hvis

Hvis alle andre skal være med å betale alt som skjer i livet ditt, da synes jeg det må være et visst krav til at da kan du ikke gå og kjøpe øl og røyk og alle de tingene vi kan være enige om at ikke er bra. Da synes jeg ikke at våre skattepenger skal gå til det.

og liksom få satt noen grenser der jeg synes det hadde vært jeg synes det hadde vært helt ok Det er et eller annet verdighets problematikk inni det der med ok, hvis man tar bort fra alle outlierene av de som er fullstendig ut av standen, som er lam som sitter festet i rullestolen, som er så

så psykisk utdatt de er ikke sosialt operative, de finnes ikke jeg lurer på hvor stor andel

av den trygdede NAV-befolkningen, eller grupperingen, hvor mange som faktisk er funksjonible fra, la oss si, 20 til 100 prosent. Altså i form av at de kan fysisk gå, de kan plukke opp en ting, de kan gjøre ting på en datamaskin. De er operative, men de er kanskje ikke en god arbeidstaker, for de er så ustabile da.

Det der å sette folk i arbeid, sånn typ om det er, man gjør det jo i form av, det er kanskje nesten som at det blir samlingen, for hvis du gjør en samfunnsstjeneste i form av straft, at du må rydde veier for eksempel, du må rydde parker, renovasjonsarbeid, den type ting, så blir det, hvis man hadde ikke pålagt at det hadde vært, de som er funksjonalnybøk kan faktisk tilføre lokalområdet eller byen sin eller et eller annet, i form av en innsats som er da,

Om det er sånn, renske strender, om det er plukke søppel, om det er liksom... Gjøre noe nytte for seg. Hva heter det, ravneaktivitet, gå i gatene, gjøre noe nytte for seg.

Det er nesten sånn der, det er et sånt moralsk straffaspekt at du er ikke kapabel nok til å være i arbeidslivet, derfor skal ikke du straffes med å gjøre samfunnsoppgaver som kunne vært nyttig for lokalområdet ditt. Der har vi en sånn terskel på at det gjør vi bare ikke. Nei, og det er jo det jeg er tilbake på, det folk ikke da tenker på, de tenker bare på staten som en sånn her magisk kraft, og enten så tar staten skatt det,

direkte fra andre folk, det er jo det de gjør det noen sier at, nei men jeg burde få lov til å gjøre hva enn jeg vil, da sier de at til alle de som er i arbeid, da forventer du at vi skal jobbe ekstra for å få din, det er egentlig at du pålegger andre å serve deg, så sier jeg ikke at vi skal gjøre det til en viss grad det er jeg helt for

men det går jo, folk tenker ikke på det sånn, folk tenker bare at staten er sånn magisk greie, og hvis ikke de får det i skatten, hva gjør de da? Jo, da begynner de å printe cash, og det er jo selvfølgelig, da går inflasjonen i taket, så da får du en skjult skatt i stedet, flytter opp i skatteklassene, og lønnafølgeretter, dårligere kjøpekraft, så sitter du igjen med mindre penger å bruke, til tross for at du egentlig har høyere lønn da. Så uansett, og staten får jo da selvfølgelig luksusen når de får printet penger, for de får jo da bruke penger friske når de kommer,

før på en måte inflasjonen har rekket å bli brukt, og så går alle opp i en landskatteklasse som gjør at de får mer inn i enden. Så staten er alltid den som tjener på det. Og så tror jeg det er ganske naivt å tro at

Jeg elsker jo Milton Friedmans sin måten å bruke penger på. Jo mer jeg har lært om det, jo mer respekt har jeg fått for andres penger og forsovet mine egne penger. Og Milton Friedmans sier jo at det er fire måter å bruke penger på, har du hørt om det? Ja, ja, ja. Det er jo da å bruke egne penger på seg selv, da er du nøye. Da er du sykt nøye på kvalitet og pris. Mm.

Bruk dine egne penger på andre, da er du fortsatt ganske nøye på kvalitet og pris. Men når du skal bruke andres penger på deg selv, for eksempel ta businesskortet på jobb, hvor mange tenker på hvordan det skal gå for bedriften, veldig få. Men når du da skal bruke helt ukjentes penger på andre, som er egentlig det vi bedriver med i skattesystemet,

Alle driter jo i pris, og alle vet jo det er sånn hvis du kommer inn i et supermarked, og de som vet at du skal handle der vet at det er ikke dine penger, og det kontoen er proppfull. Hva tror du de gjør med prisene? De slenger dem jo i taket, og de som skal kjøpe driter jo om de tar med seg ti ting for mye, for det er ikke noen budsjetter. Det er på en måte ingen reguleringer. Der har du egentlig regjeringskvartalet i et nødskala. Ja, men det er jo ingen som spør om pris eller noen ting, og jeg kan ikke skjønne hvordan det kan virke

virker vanvittig å få satt en eller annen form for stopper eller for å satt noen grenser på det her må den på en måte, altså gå ut og spise jeg synes det er det beste eksempelet folk klarer ikke å komme seg rundt noen tusenlapper ut og spise vi har 20 stykker ut og spiser noen skal ha forrødt, noen skal bare ha en sesasalat noen skal ha forrødt og vagubiff og tre vinflasker og kjøre på det letteste er hvis alle bare deler regningen det blir jo det rimeligste for alle men det er jo ingen som er med på det

Det er jo aldri noen som er med på det. Det første noen hadde sagt hvis vi sa skal vi dele regninga, da hadde det vært sånn, dere spiste jo, dere drakk jo tre vinflasker, og det hadde vært det første de sa. Og det skjønner jeg jo, selvfølgelig gidder ikke dere å være med på vår hodeløse oppførsel og enorme forbruk ut på restauranten her.

Da klarer du ikke å svelge noen tusenlapper der, men når det kommer til flere timers arbeid og flere tiotusener og hundretusenvis av kroner, der er det ikke noe problem. For meg da skjønner de ikke prinsippet.

Jeg tror det blir bedre for alle, for jeg tror vi får mer igjen for det. Hvis det er noen reguleringer og grenser, jeg sier ikke at de må være veldig voldsomme, men det hadde jo ikke vært vanvittig å si at klarer du å starte en bedrift selv, så skal vi gi deg aldri mer enn 30 prosent skatt de første fem årene for å få det opp å gå. Du klarer å dra pappegøya på hatten til det punktet hvor du...

hvor noen andre uten noens hjelp eller krav er villige til å betale deg penger som du selvfølgelig skal skatte på du kjøper jo moms og alt mulig av det andre som kommer da skal vi liksom gi deg den køtten faen, tenk folk hadde høstla

Men selvfølgelig nå som det er da, sånn som jeg har valgt, jeg har prøvd begge deler, men valgte nå å jobbe ved siden av, så er det bare, da er det så beinert, så da må man jo skrenke inn på andre områder, da blir det jo litt mer sånn, ok, da må du bo på 27 kvadrat, for at du på en måte skal skatte 50% av hver krone, og selvfølgelig når du endelig får det da, da blir det jo mer sånn, dette vil jeg beholde. Da er det jo mindre vanskelig å bli liksom

mindre vanskelig å bli gavmild. Så jeg er veldig for, alltid for, alltid for insentiver. Ja, det er den store øvelsen, for de som får gleden av å starte sin egen bedrift en gang, så er det bare sånn, jeg er sikker på at alle har den samme opplevelsen, og spesielt nå som du har disse veldig deilige regnskapsprogrammene, sånn som Fiken og sånn sponsoren på, så får du bare sånn, ok, jeg har lyst på utbetalt 100 000 da.

i månedslønn til meg selv for å filme. La oss bare ta den for den enkelte. Da kommer det på linje under. Dette er det du får utbetalt. Så jeg bare ser det på sånn. Ja, du tror ikke. Men hva faen? Det der er jo nesten halvparten av det jeg skulle ha ut. Og så kommer regnstykket under bare sånn. I helvete! Ja. Ikke sant? Og det er bare... Da går det opp for deg bare sånn. Fy faen! Det er ganske mye som forsvinner

Akkurat som i barnehagen, så mye startet jeg med, så mye fikk jeg igjen, så mye satt jeg igjen, så er det sånn, helvete, all stein er borte gjennom den sila som du drev å kaste opp på ned. Det er akkurat sånn det er. Så når du bare sånn der, faen, nå har jeg tjent mye penger, nå skal jeg betale med dette jævla lånet mine, studielån og bolån, så er det sånn, helvete, jeg må jo faen meg bare

sørge for at jeg får betalt husleie og mat på de pengene som egentlig skulle gå til å betale ned lån og alt mulig sånn. Alt smuldrer så jævlig opp, og det er dessverre, og det kan jeg med, for en som har vært lønnsmottaker i 20 år, til å bli selvstendig nærestrygende, det går ikke, man ser det ikke, man er så beskyttet i den bobla av å være i lønn, og jeg er bare helt mentalt, filosofisk overbevist over at i de årene jeg mottok lønn,

så hadde jeg et forbruksmønster som tilpasser seg månedslønnen, og et syn på bruk av penger og sparing som er helt annerledes fordi ting blir håndtert for meg. Dynamikken er helt annerledes når du da bare får den faste summen hver eneste måned, og det er

Det er en boble, det er veldig godt sagt. Virkelig, det er en boble, og du trenger ikke nødvendigvis levere kvalitet heller. Den lønnen kommer jo, du må jo nesten voldta sjefen på kantinebordet for at han skal kunne smarke deg. Det er jo nesten på det nivået. Du er jo beskyttet av hu og ræva, mens når du da driver for deg selv, så er det jo liksom, hvis ikke du leverer kvalitet, da er det jo ingen som vil komme, og det er ikke noe

Det er ikke noen støtteordninger. Bare få noen til å prøve å gidde å føre regnskap. Selv om fiken er amazing, selv der må du jo lære deg litt, og det skal jo gjøres. Det gjør seg jo ikke selv, selv om jeg synes de er fantastiske. Jeg er jo ikke sponset av fiken, men jeg mener virkelig, de har jo gjort at

det faktisk går an på mye lettere måte å gjøre det bedre. Det må være den mest fair prisen i verden, være det 200 kroner eller noe sånt, for å liksom hamre hele regnskapet inn der. Det er morsomt bare, jeg tror ganske sikkert at det var Nassim Taleb som sa at det er tre ting du blir avhengig av i livet, og den tredje skjønner ikke folk før det poenget som vi snakker om nå. Det første er heroin, det andre er karbohydrater.

Og det tredje er månedslønn. Og det er, og jeg er ganske sikker på at hvis du har 400 000 i året, og får det porsjonert opp over 12 måneder, så er det det forbruksmønstre du legger deg opp til. Jeg er helt sikker på at det er sånn det fungerer. Fordi

Alt tyder på, alle undersøkelser og alle erfaringer du snakker med, i det de spretter opp i 800 000 i lønn, eller 1,2 millioner i lønn. Bilen din er plutselig fetere, huset ditt er litt fetere, forbruk, du kjøper litt fetere biff, du kjøper litt derre pålegg, du bruker mer på kino, kulturtilbud, bla bla bla. I det lønnen du øker, så øker forbruket ditt, og sånn er vi skrudd sammen de aller aller fleste av oss.

Ja, og da synes jeg det skal være riktig, fordi jeg også er villig til å ta den andre praten, sånn som jeg har gjort for eksempel med kona mi. Jeg har tatt en ærlig prat med henne helt fra starten, og sagt at hvilken levestandard er det vi ønsker å ha, og vært helt klar på hvor jeg vil vi skal ha vår, og hva jeg vil vi skal gjøre for fremtiden. Sånn at hvis vi, og når jeg sier når, for jeg er alltid villig til å jobbe for å få mer,

Når vi tjener mer penger, da vil ikke jeg at vi bare skal øke, da vil vi ha mer penger liggende. Jeg vil ikke bare at vi skal øke levestandarden, vi må si at her er levestandarden vi ønsker å ha, og hvis ikke vi kan klare, vi må finne en levestandard som er egentlig

levbar på to alminnelige inntekter i Norge, helt vanlige jobber. Vi må legge levestandard der og klare å være fornøyd med det, sånn at alt vi tjener over det er bare trygghet, ro, investering, og det har vi virkelig gjort, og det gjør jo at man kan akkumulere penger, og så er det jo

Skunnske det er mange ting jeg skjønte litt før jeg gjorde det, selv om jeg er jo ikke så klaggammel at du gjør noe da. Men å treffe riktig partner, det er vel altså, det er... Hvis jeg kan si en ting som man burde treffe riktig på, det har alt å si. Da mener jeg ikke bare at det er lettere økonomisk, men all den der roen og alt du kan ventilere og...

opplevelser, innspill på det som skjer. Jeg har virkelig vært på begge sider av gjerdet der, hvor jeg har prøvd virkelig ting som ikke funker. Det har vi vel alle. Alle kan vel kjenne seg inn i det. Men jeg tror ikke folk vet...

Jeg tror ikke folk feit verdien av å virkelig treffe riktig. Det vil jeg si har vært de viktigste nøklene. Selv om det er jeg som gjør arbeidet på en måte i min bedrift, så er det bare den roen, bare den der backingen, efforten. Når du jobber 90 timer i uka, da har du ikke tid til så mye annet. Som jeg sa, det viktigste jeg kommer til å definere forholdet vårt på, som jeg sa til kona mi, det var jo før vi møttes, nettopp fordi jeg skjønner at jeg ikke er for alle, det er greit nok. Det var at

Hvis jeg sier at jeg kommer hjem til klokka seks, eller jeg er ferdig klokka seks, og jeg ringer deg ti på seks og sier...

jeg kommer til å sitte til klokka åtte, da vil jeg at jeg skjønner deg kjipt, og jeg vil at du skal vite at den siste løsningen jeg hadde i huet mitt, det var den siste telefonen jeg ville ta, det vet du, så det du sier til meg, da er det ikke noe problem, da har jeg maten klart til klokka åtte i stedet. Bare sånn enorm backing og ro, sånn å få det på det, fordi de tingene der skjer, og

Sånn er kona mi. Hun vasker og lager mat. Jeg kan endre ting på sekundene, fordi hun vet at det er ingenting jeg koser meg mer med når vi setter oss ned sammen, gjør våre greier, ser på Love is Blind og Love Island og all bullshitten som vi sitter og prater om og styrer med. Og for eksempel, som jeg sa, den hytteturen vi skulle på Norge, du gledet oss til den lenge, og det var meningen vi skulle på den sammen. Og så må jeg avlyse i siste sekund, fordi...

for din ting, det var et par andre ting jeg måtte ta hånd om, som hun hadde en stram kalender flyttet seg til, og da kunne jeg ikke være med. Men hun tar bare det med slående ro, vi sitter og prater på kvelden når vi kommer hjem, og hun får litt tid for seg selv, gjør man bare det beste ut av det, og da det bare er en sånn positiv greie, og at jeg vet at jeg har den backinga i ryggen, så har hun alle de andre tingene i ryggen fra min side da, absolutt.

trygghet, økonomi. Jeg bruker jo aldri noe annet på meg selv enn det jeg trenger til firma. Så alt på en måte overskudd går til en. Og vi bruker jo nesten heller ikke noe, så vi prøver å akkumulere trygghet og det vi skal til barna vårt. Altså vi er helt sånn

vi er veldig, hva er det norske ordet, men aligned på alt fra økonomi, politikk, mat, vi snakker om disse tingene, og da blir det ikke noen gnistninger, så det er bare en sånn symbiose som fungerer helt fantastisk, og jeg har prøvd det motsatte, og jeg kan si at, jeg tror ikke jeg tuller hvis jeg sier at jeg kan jobbe på hundre ganger kapasiteten enn det jeg gjorde tidligere, da jeg jobber jo som sagt

Har jobbet 90 timer i uka tidligere også. Har vært så sliten, vært så drainet, vært så fortvilet, vært neffård, nedstemt. Men nå gjør jeg det samme, og så er det bare en letthet. Du vet når du har den der...

swaggen hele døgnet nesten, hvor du kødder med alt, og alt er koffertumor, og minste blikket er liksom sånn, ok. Og det er gøy å være i det humøret da, men det klarer jeg å gjøre, fordi at jeg har hun som er rundt og runder, og sørger for at liksom maskineriet er smooth da, og hun tar liksom pride i det, og vi er en enhet, og det vil jeg oppfordre alle til, det er at det er bra å, altså,

mestre deg alene så du er selvstendig, men bli selvstendig følelsesmessig og forsåvidt være alle menn da, økonomisk også, sånn at når du treffer ei dame, så er det ikke kommunikasjonsskilsa dine eller noe sånt som tapper det, for hvis du treffer riktig dame, da kan du komme så sykt mye lenger med den balansen man får ut da. Nå var hun borte når hun var på hytta da,

Det er litt som å ta strømmen i huset, det er da du skjønner hvor mye hun egentlig styrer med bakhulistene, for det vokser jo overalt, glass og tallerkener og ingenting som funker lenger. Så det oppfordrer jeg alle som har lyst til å lykkes, tenk at du kan klare å gjøre det alene, men bli så selvstendig at sånn som meg, nå blir det nesten sånn relationship advice, sånn forholdspodcast, men

Jeg tror mange ikke tør å gjøre det, og det er å ta den praten med dama di, og hvis dere ikke er jevna godt ut på politikk, penger, økonomi, barneopptragelse, religion, hvis ikke dere er der og det kan etterleves, da er det bare drit i deg, så da blir det så jævlig tungvind å gå med det. Sørg for å være on board der.

Fordi det er jo så mye stress i livet, det har vi jo snakket om nå. Det er så mye stress med alt som skjer rundt, at de fire veggene hjemme ikke skal få være den sikre, trygge plassen hvor du vet hva du kommer til deg også. Da blir du...

Da blir du grillet. Det der blir et bra klipp. Det var fine ord. Jeg tror vi skal begynne å gå inn for en sakte med Silbo landing nå. Jeg sparer mitt poeng med at jeg skulle ønske at verden premierte folk som sparte opp for en rainy day, framfor et gjeldsbasert samfunn. Det har jeg bablet om sikkert tusen ganger før, men det regner jeg med du er enig i.

spare opp for en rainy day ja, altså på en måte det der man blir jo straffet veldig mener jeg da i form av å ha penger på bok og ikke liksom nødvendigvis faktisk investeringen bare ha liksom stack opp og bygge opp penger framfor liksom dra på seg maks gjeld ja

ikke ha en krone på bok. Alt går bare fra hånd til munn, og den gjeldsbaserte økonomien premierer med inflasjon og masse rentefradrag og drit. Vi kan vel være enige om, Wolfgang, at det å leve innenfor

innenfor lønna di, altså du legger opp til en levestil som du vet at lønna di kan bære. Det er noe veldig deilig med det. Renter er haram! Det er jo det! Men det enkleste rådet, hvis vi sier til folk nå, har du kreditkontilt, prøv å få det slettet. Er du alene, vi skal treffe en partner, sørg for at dere er på samme sted i livet, og når dere er sammen, og dere skjønner at dette er bankers,

Prøv å finne noe dere kan investere i sammen, sett opp en plan, og til å begynne med, hvis ikke dere har nok penger, få tak i leiligheten, for den kommer jo bare til å bli dyrere og dyrere uansett. Prøv å få ned til rammelån, så dere får avdragsfrihet, så dere kan betale mindre i måneden, ha mer cashflow, samtidig som dere kan få verdiøkninger. Og så gjør noen bevisste valg, det er egentlig det jeg prøver alltid å si til folk jeg snakker med. Det spiller jo ikke noen rolle hva som er riktig for deg, men ikke bare lev sånn der...

Ikke leve litt passivt rundt og bli dyttet rundt i alle retninger og vente på at folk som vedum skal komme og redde dagen. Tenkte at jeg skulle begynne en episode om kreft og økonomi. Det er privatøkonomi og kreft. Sving i brett. Privatkreft og privatøkonomi. Det er det vi har snakket om. Vi har snakket om systemkreft. Jeg får håpe folk har fått noe ut av...

fire og en halv time med podd her. Det er jo nesten en arbeidsdag, det er for mange. Det er absolutt apropos arbeidsdag. Nei, det er bra vi fikk strekt det. Så hva skal vi oppsummere fra kreft? Ja, det skal du få lov til å gjøre her og nå, synes jeg. En takeaway for episoden. Da vil jeg si at

Pass på når du kommer til screening. Det er veldig mange falske positive som gjør deg veldig i høyt mental stress. Det er veldig stor sannsynlighet for overdiagnostisering, som betyr at du trolig kan ha kreft, men det vil aldri ha blitt avgjort eller spilt en rolle for deg i levetida di. Og det er mye flere som blir overdiagnostisert enn du tror. 4-5 får være som blir redda. Så jeg har vært veldig skeptisk i det.

Det gjelder all form for screening. Er du frisk, føler deg bra, ikke gå og screen det. Når det kommer til kreft, så finnes det to teorier. En genetisk teori som på en måte føler at du overlater tilfeldighetene. At det kommer ned fra himmelen, mens den metaboliske teorien sier at her er det mange ting som påvirker, og det er mitokondrene som er i kjernen. Det vil si at hva du spiser spiller en rolle.

og skal du nære kreftcellene, de nærer seg på sukker spesielt, men også til dels glutamin, det er du ikke så herre over, men du kan være herre over hvor mye sukker du gir deg, og du kan være herre over å ta vare på mitokondrene dine ved å trene, spise ordentlig mat, og det lønner seg da også for å ha myke toner, for det kan ikke kreftcellene spise, du kan faste, og du kan spise et kosthold med utslipp,

Jeg kan fortelle at det er den siden av argumentet jeg står på, men jeg har prøvd å legge frem i dag at det er Thomas Seyfried sin modell, og prøvd å gjengi det, men jeg også befinner meg på den siden, og det har sikkert blitt åpenbart. Dette har vært formidabelt. Det er så jævlig læreriktig. Det er det andre gang du er her, men jeg føler du har vært her ti ganger allerede. Jeg får så mye meldinger etter den første episoden vi gjorde.

Og det som er litt gøy for meg som podcaster, jeg synes det er veldig gøy å oppdage de smarteste folkene som enda ikke har nått mainstreamen fullt og helt. Du er jo basically så full. Jeg sier jo til folk at jeg tror du blir nummer én

Jeg vet ikke hvilken merkelap du er på, om det er influenserekspert eller whatever. Jeg tror du kommer til å bli den viktigste personen om et par år på disse tingene vi snakker om og alt mulig. Du har en frittalende

evne og formidlingsevne som jeg ikke har opplevd makam til. Så jeg synes det er helt, for meg er det å ha deg i studio her så tidlig, for jeg tror det her kommer til å bli blow up, og du kommer til å bli den som blir etterspurt, liksom bare, men hva sier Anders om dette? Det er litt sånn som en mare koldby over næring, så er det sånn, men hva sier Anders om dette?

Så der tror jeg vi kommer, og jeg bare synes det er helt rått at nå har vi snart lagd podcast i ti timer for å dele på to episoder, så jeg er helt sikker på at folk som hører på har sittet limt, selv på privatøkonomidelen. Nei, det må jeg, jeg vet ikke om jeg fortjente alt det, jeg var veldig reist, og det setter jeg veldig pris på, jeg visste ikke at du tenkte det, men virkelig, tusen hjertelig takk, og takk for at jeg ble bedt igjen, og forrige gang også, det

Det smalt litt etter jeg var hos Pimp første gang, men det tok jo helt av. Jeg kunne jo faktisk si opp jobben min etter min faste jobb etter jeg var her. Det er sykt. Så jeg er jo veldig, veldig takknemlig for det, og vil jo alltid være. Og veldig glad for at vi har blitt kjent, siden jeg opplever at vi surfer på den samme bølgen. Ja, det er i like måte. Så jeg er spent på å se hva som kommer videre. Du jobber jo med...

sykt mye greier. Det kommer bok, kanskje, etterhvert i neste år, eller noe sånt. Absolutt. Så må folk følge podcasten din, hvert hver eneste krona. Der er det også noen åpne episoder. Det er en blanding. Ti åpne episoder. Det kommer to

10 åpne episoder, og etter det så er det bare, kommer to episoder i uka, og du kan sende inn til og med sende inn forslag som jeg da tar opp på podcasten. Og det er selvfølgelig 150 kroner, og du trenger bare være medlem i en måned, så hvis du er veldig smart da, frem til for eksempel sommerferien, venter du til det har kommet 50 episoder til da, tar du de 50 kronene, nei, 150 kronene, så tar du med deg alt den ene måneden. Perfekt.

Ok, og så er det jo også hvis folk har lyst til å oppsøke

få hjelp av deg, coaching, alle disse tingene, blodprøver, det du driver med som er den hovedforretningsmodellen, hvis jeg skjønte riktig. Hvor går folk? Har du hjemmeside? Er det Instagram? Hvor vil du ha det inn? Det har vi på hjemmesiden min. Der kan de henvende seg. Da står det på kontakt meg, men som det også står der. Fordi jeg har vært så heldig, så har jeg jo relativt lang venteliste nå, men den stadig på en måte fyller seg opp, så det lønner seg å komme på

Det lønner seg å sende inn skjema sånn at jeg har det på ventelista, og jeg er jo veldig tro mot den ventelista. Men enn så lenge er det litt ventetid, men fra så nå er liksom timer klare fra trolig fra høsten vil jeg kanskje kunne ta imot noen nye da. Nydelig. Du har hjertelig velkommen tilbake hit når som helst. Tusen hjertelig. Så går det rykter om noe kjøttparty i din regi etter hvert her også, det gleder meg til. Ja, det blir bra det. Nydelig. Takk for praten da. Takk for praten da.