Wolfgang Wee Uncut #623 - Sven Bisgaard Sundet | Kastet Smarttelefonen og Fikk Et Nytt Liv
Sven Bisgaard Sundet, NRK-journalist og podcaster, diskuterer sitt årslange prosjekt "Avlogger", hvor han levde uten smarttelefon. Samtalen med Wolfgang Wee dekker søvnkvalitet, effektivitet, sosiale konsekvenser og utfordringer med å leve et analogt liv i en digital verden. De diskuterer også viktigheten av å begrense skjermtid for barn.
00:00
Radioprofiler diskuterte utfordringer med synlighet, idéutvikling, og hvordan kreativitet blomstrer gjennom kontinuerlig arbeid og utholdenhet.
06:15
Podkasten diskuterer arbeidsliv, pensjonsordninger, NRK-streik, og utviklingen av Ocean Space Center i Trondheim.
09:21
Deltakeren diskuterer erfaringene fra en streik, prosjektet "Avlogger," og behovet for å koble fra skjermbruken.
14:18
To venner prøvde å logge av fra sosiale medier i ett år for å skrive bok, men klarte det ikke uten ekstern press.
19:28
Selv etter å ha innsett skjermavhengighet, opplevde jeg at offline tid ga bedre søvn og økt tilstedeværelse.
Transcript
Mentioned in the episode
Sven Bisgaard Sundet
NRK-journalist, forfatter, programleder og podcaster. Hovedpersonen i episoden.
Wolfgang Wee
Podcast-verten i "Wolfgang Wee Uncut".
NRK
Sundets arbeidsgiver, nevnt i kontekst av arbeidsplass og lønn.
Heia Fotball
En fotballpodcast laget av Sundet, nevnt som inspirasjonskilde.
Avlogger
Sundets TV-program og prosjekt om et år uten smarttelefon.
Google Docs
Et verktøy Sundet bruker for å notere ideer.
Jerry Seinfeld
Nevnt i sammenheng med å overvinne skrivesperre.
Robert McKee
Nevnt i sammenheng med skrivesperre.
Californication
TV-serie nevnt i sammenheng med romantisering av skrivesperre.
Mike Stilson
Sundets samarbeidspartner i "Avlogger".
Trump
Nevnt i kontekst av Stilsons frustrasjon med sosiale medier.
Nokia
En enkel mobiltelefon Sundet brukte i en periode.
Ocean Space Center
Et planlagt forskningssenter i Trondheim, nevnt i en diskusjon om byutvikling.
Ola Borten Moe
Nevnt i kontekst av Ocean Space Center.
Tyholt
Området i Trondheim hvor Ocean Space Center skal bygges.
Trondheim
Sted hvor Ocean Space Center skal bygges.
P3
NRK-kanal, nevnt i forbindelse med "Avlogger".
Anders Hansen
Svensk psykolog, nevnt i sammenheng med søvn, skjermtid og multitasking.
Cristiano Ronaldo
Nevnt som et eksempel på noen som unngår skjerm før søvn.
Bjørn Gabrielsen
Forfatter av "Skjermslave", nevnt i kontekst av lys og søvn.
Audrey van der Meer
Hjerneforsker på NTNU, nevnt i kontekst av håndskrift og hukommelse.
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor van der Meer jobber.
Google Maps
Nevnt i kontekst av navigasjon og hjernen bruk.
Apple
Nevnt i kontekst av teknologi og hjernens funksjoner.
Lightphone
Et alternativ til smarttelefoner, nevnt i en diskusjon om skjermfrie alternativer.
Doro
Merke på enkle mobiltelefoner.
Alcatel
Merke på enkle mobiltelefoner.
Petter Neby
Nevnt i kontekst av skjermfrie produkter.
It Takes Two
Et Playstation-spill, nevnt i kontekst av skjermtid og familieaktiviteter.
Josef Fares
Spillutvikler, nevnt i kontekst av "It Takes Two".
Hey Day
Et mobilspill med mikrotransaksjoner, nevnt i kontekst av skjermtid og avhengighet.
Jonathan Haidt
Nevnt i kontekst av skjermtid og reguleringer.
Inger Strumke
Nevnt i kontekst av Norges mål om å bli et ledende digitalt land.
Sean Wallace
Barnelege, nevnt i kontekst av barns utvikling og skjermtid.
Duolingo
Språklæringsapp, nevnt i kontekst av språklæring og fysisk tilstedeværelse.
Ayesha Siddiqa
Forfatter av "A Thousand Splendid Suns", nevnt i kontekst av internasjonal politikk og informasjonsinntak.
J.D. Vance
Nevnt i kontekst av informasjonsinntak og overfladisk kunnskap.
Hilde Øsby
Forfatter av "Kart over ensomheten", nevnt i kontekst av kjedsomhet og hjernens funksjoner.
Folio
Nevnt i kontekst av nettbank for frilansere.
Comfyballs
Nevnt som et eksempel på et analogt produkt.
Participants
guest
Sven Bisgaard Sundet
host
Wolfgang Wee
Points
Å være ujenkjennelig er en gave.
En refleksjon over fordelene ved å være mindre eksponert i offentligheten.
Skrivesperre finnes ikke. Du må bare innse at du er middelmådig og sette deg ned og skrive.
Et kontroversielt synspunkt på skrivesperre, inspirert av Jerry Seinfeld.
Alle kan skrive en bok, alle kan lære seg å spille piano, alle kan lære seg å lage mat. Alle kan gå ned i vekt.
Et optimistisk og motiverende utsagn om menneskets evne til å lære og utvikle seg.
Hjernen din vil ha hvile.
En observasjon basert på erfaringene med å redusere skjermtid.
Mennesker kan ikke multitaske.
En påstand fra en svensk psykolog, Anders Hansen.
Claims
Å legge vekk smarttelefonen fører til bedre søvnkvalitet.
En påstand basert på personlige erfaringer og forskning.
Å skrive for hånd forbedrer hukommelsen.
En påstand basert på forskning fra NTNU.
Mobiltelefonen bør fjernes fra skolen for å forbedre elevers læring og trivsel.
En påstand basert på en økende enighet om problemet med skjermtid i skolen.
Det bør innføres en aldersgrense på smarttelefoner for å beskytte barn og unges utvikling.
En kontroversiell påstand som diskuteres i teksten.
Similar
Loading
Og du må ikke bruke kapsen, altså. Herregud. Jo, jo. Skal du ikke ha øreklokker, eller? Du som er NRK-mann. Vet ikke, jeg er litt nesten... Jeg synes det er deilig, ja. Det er deilig, ja, men man blir jo kjekkere utenfor, ikke? Du ser kjekkere ut. Men jeg får se mer på, da. Du kan få vurdere selv.
Ja. Hva er dommen? Din selvdom? Det er jo alle radioprofiles store skjebne, at de alltid må ta pressebilder med høyreklokker. Man ser jo mye...
så er vi mye fresher ut sånn her men du er jo som Bård eller en radio podcast TV du hadde jo TV-program på høsten i fjor ja så nå er du jo all over the place ja altså nå er jeg TV nå har jeg blitt TV før så nå dropper jeg headsetet det er store skrekken og drømmen for alle radiofolk mindreverdighetskomplekser for ikke være eksponert du kan ha en stor radioprofil men ingen vet hvem du er tenk på det
Det er jo en radiomanns skjebne. Men jeg er egentlig litt motsatt nå. Jeg tenker at det er en gave å være ujenkjennelig. Det er en gave å være offline flymodus ujenkjennelig. Åh.
Og snart slutt i NRK. Nei, jeg skal ikke slutte i NRK. Nei. Vi snakket litt om NRK. Du er jo en company man. Men er du lojal, eller skal du bli i NRK resten av livet? Jeg har alltid tenkt det. Har du det? Ja, det har jeg alltid tenkt. Du skal ha klokka, liksom. Gullklokka. Ja, altså, jeg kommer jo fra en gammel kommunistfamilie. Jeg har jo vokst opp med få etter evne og gitt etter behov. Fatterne har jo vært...
involvert i Norges historiens mest ville arbeidsrettssaker. Han er jo streikefyr og hammerverksaker. Han har vokst opp med at penger er jo ikke alt. Så jeg har alltid digget det med NRK at du kan gjøre
Det er mange ting du kan lage i NRK som du ikke kan lage noen andre steder. Så lenge jeg tjener helt greit, har jeg ikke så mye å si. Det handler mer om at jeg føler at jeg lager noe som er bra. Og at jeg kan lage noe som jeg tenker er det der. Sånn som Heia fotballet som jeg har laget i mange år. Jeg tenker at det ikke er sikkert at man hadde klart å pitche inn det programmet der noen annen sted.
Jeg synes det styrker seg selv, når du bare skal ikke pitches, det skal bare lages, og så ser vi hvor det går. Det er jo min våte... Din våte drøm? Våte prosessdrøm. Har du mange våte prosessdrøm? Nei, de har jeg faktisk i våketid. Alle mine våte prosessdrømmer, de kommer hvis jeg står og skjærer en appelsin, eller går tur, eller...
Vi kommer hele tiden. Jeg føler meg nesten litt sånn blest som har flere ideer enn jeg har tid. Jeg tror det motsatte ville vært verre. Jeg har et sånt ideedokument nå, hvor jeg hamstrer det. På mobilen?
Nei, jeg er jo veldig glad i Google Docs for eksempel. Ja. Så har jeg jo noterer jo, som jeg har med blokk over til. Nice. Jeg bruker drafts i Google Docs, på mailen bruker jeg drafts, så jeg sender ikke mailen, men det ligger der som, det var jo sånn Al-Qaida hadde holdt på også. Ja.
Nei, jeg har et Google-notat som heter God idé. Og der har jeg kanskje åtte TV-idéer. Og så har jeg to, tre, fire podcast-idéer. Og så har jeg kanskje to, tre bok-idéer. Og så har jeg litt live-show. Så det er jo bare gode og dårlige idéer, men det er bare klassisk at du...
Du er ute og går tur, eller kanskje du våkner, du ikke får sove, så ligger du og tenker, nå har jeg en sinnssyk idé. Og så går du ned, skriver ned, så nesten morgen, det var ikke så god idé. Det viktigste er at den ideblokka, at det er en del ting der du har noe glede til. Jeg tror det er godt heim i livet at du har en lang ideblokk med prosjekter du sannsynlig aldri kommer til å gjøre. Du må ha noe å se frem til. Ja.
Det er jo ikke det som er livet. Jeg tror skrivesperret, jeg har noe som forklarte, jeg tror at Jerry Seinfeldt også, at skrivesperret finnes ikke. Jeg er enig i det. Det er jo litt romantisert av skrivesperret, han der i Californication, han går bare rundt og puler damer og er helt udugelig. Skrivesperret i sju sesonger. Men det er jo den ene, Robert McKee sier at skrivesperret, det er for at du har ikke noe å melde deg,
Og Jerry Seinfeldt sier at skrivesperre finnes ikke. Du må bare innse at du er mediocre, sette deg ned, skrive noe som er vondt, og gjør det hver dag fordi du er middelmådig. Du må bare innse at du er middelmådig. Du er ikke så spesielt god på dette her. Så du må bare sitte ned og skrive, skrive, skrive, jobbe, jobbe, jobbe. Og så kommer det kanskje noe vettdykt ut av det til hvert. Men skrivesperre er jo på en måte en greie før du innser det da. Ja.
Det er jo, det møtes mange som bare tenker at de ikke kan, jeg tror de fleste tenker, jeg kan ikke skrive en bok. Men du kan jo det, hvis du bare setter deg ned og skriver den boka. Jeg tror alle kan lære seg, alle kan skrive en bok, alle kan lære seg å spille piano, alle kan lære seg å lage mat. Alle kan gå ned i vekt. Men det er noen ting som bare virker helt uoppnåelig. Det er
Jeg kan ikke fatte begripet hvordan jeg skal få gjort det. Jeg har lyst til å skrive bok, men jeg setter meg ned og så står bare den hvite siden og roper til meg. Det går ikke. Men du har alltid slått meg som en gjennomført tversnitt av en hel V-NRK-mann som nettopp det. Jeg er ikke så opptatt av de penger, og det er en sånn
Skulle du tro at NRK-folk ikke er opptatt av lønn siden de jobber der, men tro meg, folk er opptatt av lønnen sin, og sammenligner med hva han og hun der borte har i lønn, og hva lederen har i lønn, og hvor mye de har i VG, og hvor mye suttring det er på lønn? Alle er jo opptatt av lønn i verden. Ja, i hvert fall i NRK. Ja, men jeg tror jeg er i alle bedrifter. Ja, kanskje. Men lønnen i NRK er jo dårligere enn i mange mediebedrifter, men den er jo ikke...
Altså, den er jo ikke ellendig. Den er jo ikke katastrofal. Du har pensjonsordninger, du har, skal vi si, de fleste har et arbeidspress som er ganske hyggelig, og du har veldig myke ledere, du har sånn inkluderende bedrift som kan være borte i ti dager uten å legge erklæring og følge bak i. Alt av støtteordningen med, altså hvis du får barn og leie og sånt. NRK-barn har ikke noen av de greiene der.
Ja, den har de faktisk riven nå. Har de det, ja? På tyholdt. Åja, RIP. Ja, RIP. Tårnet. Fantastisk plan, ikke? Men nei, de skal bygge det der Ocean Space Center på siden der. Å, det fikk jeg igjen. Det som han der, Ola... Nei, Ola Borten Mås skulle stoppe. Det kan godt være. Det er jo da et... Jeg vet ikke helt hva det er, men det er jo da et veldig dårlig navn. Det er jo Ocean Space, altså det er jo undervannsforskningssenter.
Så de driver på med forsker på alt som er i hav og under, typ olje. På den feteste tomta i Trondheim. Skal de bygge et sånt et baseng, et prøvebaseng? Ja. Hvorfor kan ikke de bygge det langt faen i Vål, og så skal de bygge det på Tyvål, det fineste stedet i Trondheim? Fordi det gamle lå der, tror jeg. Så det er liksom den tomta de har. Men det er jo midt i et boligområde, så jeg synes det er litt...
Merkelig. Melhus er ikke noe åkere der du kan drive og... Det er jo masse greier utover der. Jeg skal ikke være der. Skal ikke være der. Skal ikke være i Malvik oppe der. Skal være på Tjølt. Apropos lønn, det er altså det med at NRK-folk er veldig opptatt av lønn. Det er først jeg kom inn, jeg gikk jo rett inn i en streik. Jeg begynte i 2004, og da tror jeg det var 2004 eller 2005. Det må ha vært i 2004 at det var en NRK-streik. Ja.
Og det her var helt nytt for meg. Jeg kom der som en bæremskutt, hvite joggebokser og rett fra filmstudier, ikke sant? Og skulle bestemme musikk på radioen. Det var jo helt King Kong. Jeg hadde 15 000 flatt utbetalt i måneden og levde livet. Og så bare er det streik. Bare sånn, får jeg ikke jobbe? Kan jeg gå på jobb med stedet streik? Altså, jeg skjønte ikke helt hvordan det her fungerte. Nei, jeg måtte møte opp der da, klokka ni om morgenen. Så måtte jeg ha på meg refleksgreier. Vegger, det er ikke også. T-skjort og så var det mye mørts, liksom. Med sånn streikemørts. Tenkte, dette er jo voldsomt.
og så begynner vi å synge streikesange klokka ti. Jeg tenkte, dette her er jo helt sykt. Hvorfor er det ingen som har filmet dette her? Dette er jo dokumentar, tenkte jeg. Da fikk jeg en kultursjokk.
Og sitte og synge streikelåter på streikekamera klokka ti om morgenen og drikke sånn dårlig kaffe. Men du ble med på det for at du var organisert? For det verste som kan skje der er jo at du typisk har første dag på jobb og sier «Nei, det er streik. Er du ikke organisert, så kan du jo bli tvungen til å jobbe». Og da blir du jo svartlistet på en måte. Jeg tror jeg ble skjema inn og jobbet hver ennjåder. Jeg tror jeg ble omringet på et eller annet fest.
av noen ganske sånn harbarka så liste bare skal du ikke inn i NJ du må inn ja du må inn jeg må skjønne jeg skal faen ikke inn jeg blir så tverr når folk sier du skal det er sånn det skal jeg ikke skal du glemme 500 kroner i måneden takk det beholder jeg forhandler min egen lønn nei jeg tror jeg ble med til slutt liksom bare for å slutte på det mase med fagforening så jeg tror jeg ble med ja du må nesten være med når det blir den nærmeste streket ja
For ellers er det ekkelt å være den ene som går på jobb når alle kollegaene dine står utenfor. Ja, men jeg tror jeg skulle stått i det, for helt ærlig. Men det er sånn, hvor lenge man streiket og sang de sangene, og fikk da 8000 kroner i lønnsløft, og har vært borte fra jobb i 14-20 dager, tenker sånn, alle partene er fornøyde, NRK er fornøyde, og streikerne er fornøyde. Alle er fornøyde etter en streik, ja vi fikk det vi ville ha. Fikk det muligheten. Ok, ja, ok, ja.
Det var litt flashback. Vi begynte jo NRK nesten samtidig. Det er litt morsomt. Det er nettopp sånn at folk som deg trenger jo NRK, som vil lage ting som betyr noe, og som står igjen i historien, og som ikke handler om de enkle, lavt hengende tingene. Sladdertingene. Det har jo aldri vært ting, ikke sant? Nei.
Jeg vil jo lage et eller annet om noe. Helst noe som er veldig interessert i seg selv. Fotballfolk, sportsfolk, kjenner du deg fra Heia fotball, vi skal snakke om det etterpå også. Fotballpodcast, legendarisk. En av mine store inspirasjonskilder for denne podden, må jeg nevnes. Så tok du steget
Jeg vil ikke si opp eller ut i liden. Til siden er fint. Veldig til siden. Begynte på en annen sport. Du slutta litt med fotball og begynte med litt sånn volleyball eller golf. Nei, det er noe helt annet. Ekstremsport kanskje?
Ja, hvilken sport er det liksom? Det er mer sånn sjakk eller noe som folk ikke helt skjønner. De som ikke har sett eller hørt podcastene eller sett tv-serien i fjor og ikke kjenner til prosjektet, dette her er jo noe som jeg tror nesten alle under 60 snakker om, drømmer om, fantaserer om.
og sier at de kanskje kunne tenkt seg å prøve det, men ingen gjør det. Ingen gjør det. Hva er prosjektet du har gjort de siste to årene? TV-programmet heter Avlogger. Man skjønner jo på en måte hva det handler om. Jeg har rett og slett levd ... Jeg skal bare ta reglene. Reglene vi lagde i TV-programmet var et år, og hvor vi ikke var lov til å bruke sosiale medier.
ikke lov å bruke smarttelefon. Og så hadde vi jo de første tre ukene, så var det ikke lov til å bruke noen form for skjerm. Så da hadde vi ikke lov til å se på Netflix,
Ikke lov til å bruke... Ikke lov til å kjøpe noen billetter. Det eneste vi hadde lov til var infoskjermet. Hvis du er på legekontoret, og det er en infoskjerm der. Eller hvis du er på bussen og sånn neste holdeplass, det er en skjerm du hadde lov til å se på. Storskjerm da. Men da var det tre uker uten noen form for skjerm, så da måtte jeg drive på å skrive manus for hånd og sånt på jobb. Og så var det et år med...
nesten ikke skjermen da. Vi hadde 7 timer i uka, fri skjermbruk. Så da måtte vi notere ned hva vi så. Da hadde jeg 1 time hver dag. Så hvis jeg skulle se en fotballkamp da, så kunne jeg ikke se på TV dagen før. Da måtte jeg spare opp. TV-tid, sånn datatid som Magnus Carlsen hadde da han var liten. Ja, akkurat samme. I begynnelsen så jeg kanskje 3 fotballkamp i uka, da hadde jeg 1 time igjen.
Med TV, og da var det at man kanskje så nytt på nytt med min kjæreste, eller så barnet i TV-mogaen og sånn. Men før egentlig, når man spør, hva er det her prosjekt som dukker opp i sånn profesjonellt øyeblikk? La oss prøve å se, så fører dette til at vi lager podd og TV om det? Det har du lagt podcast om da, ikke sant?
Nei, vi har ikke det. Vi har laget det. Utgangspunktet var at jeg tror jeg har hatt lyst til å logge av siden 2018, kanskje. Hvorfor det? Fordi det var egentlig på grunn av jobben i Heia fotball. Jeg lagde jo den podcasten, og etter hvert ble det masse sosiale medier. Så jeg må ha vært den som har brukt mest sosiale medier i de årene der. For da drifta jeg jo Heia fotball sin Instagram-kontakt.
Vi hadde egen Snapchat-konto, vi hadde Facebook, jeg publiserte disse poddene, og så fikk jeg feedback i Apple, i iTunes fikk jeg feedback, fikk mail, jeg fikk meldinger på Instagram, Snapchat, Facebook, overalt. Kjenner meg igjen. Du kjenner deg sikkert veldig igjen. Men jeg gjorde på en måte det som du gjør nå, i 2018 da. Og da ble det så mye, det var så mye styr, og jeg følte at jeg ble rett og slett så sliten av det.
Så da tenkte jeg sånn, det her orker jeg ikke. Så da begynte jeg å legge vekk, spesielt i ferier. Påskeferie, juleferie og sånn. Så tenkte jeg, nå legger jeg bare igjen telefonen hjemme. Og så da kjøpte jeg meg en sånn liten Nokia. Og det var jo så deilig. Så da tenkte jeg sånn, herregud, så digg. Og bare sov bedre, og fikk lest masse bøk, og bare kjente at jeg ble liksom lykkelig. Og så snakket jeg egentlig mest med Tete da, som jeg jobber sammen med.
Men han hadde egentlig ikke noen forståelse for det, for han gjorde ikke sånne jobbeting på internett som jeg gjør. Han driftet jo ikke de kontoene, men han var jo innom og fikk masse kule tilbakemeldinger på det der. Så han tror jeg bare elsket det livet der på sosiale medier. Han fikk på en måte bare de digge tingene. Men så møtte jeg jo da Mike Stilsen.
Og han var egentlig den første som jeg møtte som var enig med meg. Så han var sånn, ja, jeg har tenkt det samme. Han ble så jævlig forbannet på, han kunne sitte på Twitter i timesvis, og liksom bli sur da. Å, så ser jeg opp, leser om Trump og sånn. Det er rasende, ikke sant? Og bare sånn, nei, nå må jeg ta meg en løpetur, for nå har jeg sittet her i to timer og lest om Trump, og er så forbannet at jeg bare må liksom jogge der med. Så møtte jeg han i 2020, han hadde en bokbad, han. Han ga ut en roman,
Og så etter det bokbadet så ble vi stående og pratet i sånn to timer. Og bare, ja, du skjønner hva jeg mener. Så da var egentlig ideen at vi skulle prøve å skrive bok. Så da tenkte vi at vi skulle logge av i ett år. Dette er vel i 2020. Vi bare logger av i ett år, så ser vi hva som skjer. Kommer det til å funke å gå på jobb igjen da, ikke å gå uten telefon liksom. Og så skriver vi bok om det. Så da gjorde vi det. Vi kjøpte oss dømmefons, og så gjorde vi det kanskje sånn fem-seks uker.
Men så bare klarte vi det ikke. Nei, gjorde du ikke det? Nei. Men hadde du du og simkort da? Hadde du en iPhone i bakgrunnen så at du hadde bankgivning og det greiene? Ja, så jeg hadde jo, altså da jeg merket selv at da begynte jeg bare å bruke iPhone litt av og til. Selv om jeg hadde kjøpt den der, og så drev vi meg, drev på å skrive brev til hverandre. Det var liksom bokkonceptet at vi skulle skrive brev. Mm.
og liksom møtes og snakker og går tur og liksom bare lever i den der avloggerbobla og så på en måte kommer med noen erfaringer da. Og det var jo digg i to-tre uker, men så bare plutselig så merket jeg så begynte jeg liksom å sitte og scrolle litt for meg selv. Og da fikk jeg jo så dårlig samvittighet overfor han. Så da kutta vi nesten kontakten i sånn tre-fire uker. Og så til slutt så var det, tror jeg, Mike bare sa jeg må si det nå. Så sa han sånn, jeg har begynt å bruke telefonen din. Og jeg bare, faen, jeg er jo...
Så utrolig pinnelig. Men da fant vi ut at det funket ikke å gjøre det sånn, for det sto ikke nok på spill når det bare var oss to. Så da fant vi ut at det er jo et eller annet her. Så da prøvde vi å selge inn til NRK. Så da solgte vi det inn først som en podcast, og så for P3, for jeg var jo bare der da. Og så ville ikke de ha det, for vi var for gamle og sånt for det. Men de bare sånn, prøver å selge det inn som en TV-dere, og så...
Fem pitcher senere, så fikk vi lov til å lage det. Det er for gammelt å lage det her, men TV er ikke for gammelt. Ja, men jeg var jo, hvor gammel var jeg da? 38 år. Så da var jeg jo veldig på vei ut av P3. Så de ville jo ikke ha sånne gamle folk. Gamle, småbarnsfedre med skjegg. De passer ikke for P3. Det er ny vin, det vet du. Hæ? Det er ny vin. Hva?
Nye vin? Ja, ja. Nye vin med gamle bedre skjevn. Ja, ja, ja, sånn er det. Men det var ikke det. Nå tenkte jeg motsatt. At P3 er den nye vin. De ansetter jo 19 år gamle humorister som liksom skaper frem. Er ikke P3 lagt inn nå?
Nei, ikke for brukere tror jeg ikke det er lagt ned. Det finnes jo fortsatt for folk. Skalle finnes det ennå. Men prodnummeret er vel lagt ned. NRK-teknisk er avdelingen sydd inn i noen andre avdelinger, tror jeg. Oi, RIP der også da. Så prodnummeret er vekk. Men da ble det i hvert fall det prosjektet, at vi skulle logge av i ett år på TV. Ja.
Og da var det jo mye lettere å faktisk gjøre det, for da hadde jeg jo ikke telefon. Da måtte jeg jo ramme han jo inn og hange han på stua. Og så hadde vi jo kamerafolk som følte oss i et år. Og da stod det jo liksom mye mer på spill, og da var det sånn, ok, nå har jeg sagt det høyt. Det var sak på NRK NO liksom den dagen vi logget av. De legger fra seg telefonen i et år.
Så da vet jo folk om det. Da kunne jeg ikke gå til naboen og sitte og scrolle i sofaen. Når vi så på kamp, de visste det jo. Folk begynte jo å, hei, er ikke du han avlogger-fyren? Du har ikke telefonen, eller? Så jeg drev jo folk på å komme bort til kantina, og sånn, se her, her. Jeg ble catchet i Krageri og spiste is, som en fyr som ropte fra brua bare, det der er ikke karnivåer! Ikke sant? Det blir passet på. Så det var egentlig veldig digg, at...
Når du sier det høyt, og du gjør det sammen med noen, så blir det mye lettere på en måte, for da står det noe på spill. Men hvordan var mobilvanene dine før? Helt jævlig. Kan du si at du hadde med inn på soverommet, du var først til å gjøre omordningen, eller hadde du noen vanlige mønster? Jeg tror jeg hadde et ganske dårlig mønster. Jeg tror kanskje jeg hadde på det verste 6-7 timer hver dag bare på mobilen. Og da var det kanskje 2-3 timer på Instagram.
Hvor du bare sitter og scroller til det er tomt egentlig. Og så spilte jeg mye sjakk, og så spilte jeg veldig mye sånne elendige, dumme mobilspill. Jeg gjorde det da. Vodoku, har du vært borte i det? Jeg trodde du var for intelligent til å gå i de spillfellene.
- Tydeligvis ikke. Jeg tror jeg har et stort avhengighetsgen, hvis det er noe som heter det. Jeg blir veldig hektet på ting. Jeg driver fortsatt på å, hvis jeg begynner å spille sjakk, så drømmer jeg om det om natta. Og hvis jeg spiller tetris, så ser jeg sånne brikker som faller ned. Jeg tar alltid en øl til, og jeg spiser smågodt hverdag.
Kroppen min bare sånn, ja, dette liker vi. Kjør på. Dopamin kjør. Så det var, nei, altså på jobben også sitter jeg jo på skjerm hele dagen. Så det var liksom stå opp klokka kvart på sju, bli vekk av mobilen, sjekke noen greier før du står opp. Og så kommer jeg seg på jobb, sitter der i sju timer, da sitter jeg jo bare på PC. Jeg sitter i Google Docs, skriver manus, sitter på Twitter, Instagram, får inn liksom funny fotballnyheter. Mhm.
Og så på kvelden så var det jo å se fotball da. Det er jo skjermaktivitet. Og sitte og... Da var det veldig ofte mye Twitter og sånn da. Sitte på Twitter og irritere seg over David Vattne og liksom de greiene der. Sånn som folk gjør. Sitte og irritere seg over dommer og avgjørelse og diskutere hva er. Så det var bare skjerm hele døgn egentlig. Jeg tipper hvis du regner på det, så er det sikkert 17-18 timer da. Noen dager. Ja, ikke sant? Ja, fy faen tenkte jeg. 17-18 timer.
Er det noen sånn umiddelbare oppdagelser? For det er mye sånn generelle ting som sier seg selv da, at det liksom ...
og generelt, så man skjønner at hvis man kaster vekk mobilen sin og går helt offline eller flymodus, så skjønner man at man blir litt mer tilstedeværelse og litt mer innue, og man får gjort mer fornuftige ting og så videre. Men utover de selvfølgelighetene, hva er clear cut-forandringene når du legger vekk smarttelefonen og ikke er på sosiale medier? Hva er de første tingene som dukker opp i ditt liv? Eller reoppdager ting på nytt? Nei, det første som
så skjer det jo at du sovner da det var det som skjedde de første dagene at jeg bare sov drit mye og sov kjempegodt liksom tar du på netten eller på dagen nå?
På netten da. At vanligvis, det tror jeg alle i Norge kjenner litt igjen, at du kommer hjem og når du har spist middag så er du egentlig helt kake, du orker nesten ikke ta opp vasken. Og så tenker du sånn, nå må jeg bare slappe av litt med Netflix, ikke sant? Og så ligger du der, men da blir du ikke så trøtt, så ligger du og ser sju episoder med noe sånn, så går du og legger det. Men da burde du egentlig lagt deg klokka sju. Mhm.
Så når jeg da hadde tre uker hvor jeg ikke hadde lov til å bruke skjerm, så når jeg da hadde gjort oppvasken og klokka var liksom sju, og ungene skal legge seg sånn sånn, åh, nå er jeg trøtt. Og så er du i det prosjektet som kanskje jeg bare skulle lagt meg da. Og når du da legger deg klokka åtte, så sover du jo ti timer. Så det var det første som skjedde at jeg bare sov masse. Og noen, altså den ene første helgen, så tror jeg sånn typisk la meg klokka ni og våkna kanskje halv ti da. Så sov vi tolv og en halv time.
Vi var i et forskningsprosjekt som vi har disse klokkene som vi har gått med. De er jo dommer ned. Sånn her klokke til 15 000 kroner som ikke du kan gjøre noen ting med. Er det sånn puls? Det måler bare puls, men du kan jo få sms og alt mulig. Alt det kobler vekk, så den måler søvn og sånn. Og da fikk jeg 100% score på søvn på dag fire. Og det er jo det første som skjer. At hjernen din
vil jo ha hvile. Så det var det aller første at jeg skjønte at jeg må ha hatt et søvnunderskudd, for jeg har egentlig gjort det her, jeg har jo egentlig levd i 10-12 år sikkert. Eller kanskje jeg har levd i 20 år. Det har vært sinnssykt mye skjerm i mitt liv. Jeg er filmutdannet fotballnerd. Hver eneste kveld ser du fotball, eller ser en film eller en serie. Gjør ikke noe annet.
Hva tenker du er effekten av at i og med at søvn gikk så markant opp med en gang, hva er det med det
jeg leste et eller annet sted at man gjør så mange beslutninger, altså ti tusenvis av beslutninger hver dag, da bare løft opp denne korken her, eller stikk på en podcast, altså store og små beslutninger, at det er så jævlig mange av det, og når du er på nett i tillegg, så gjør du enda flere beslutninger og vurderinger samtidig. Jeg vet ikke, hva er det som mentalt skjer i og med at vi sover så mye bedre av å ikke være på skjerm? Jeg tror at du, selv om du bare sitter på TikTok da,
så skjer det jo noe nytt hver tiende sekund. Så det er jo inntrykk. Det er jo så enkelt som det. Og lys. At du bare ikke gir hjernen din frero. Det er jo sånn klassisk, altså Cristiano Ronaldo er jo sånn supermenneske. Det er jo sånn klassisk eksempel på at han visst nok skrur av, han nekter jo å bruke skjerm.
siste timen, eller siste 45 minutter før han sover for det, at hvis du skal ha perfekt søvn, så må du ikke ha det lyse
Og hvis du skal liksom sove godt fra du sovner, så må kroppen ha 45 minutter før, for det er en sånn innsovningsfase eller noe sånt. Dette kan jeg ingenting om, men det er bro science. Ja, ja, ja. Ikke sant? Og det tenker jeg jo at det er så mange i Norge som driver på, sikkert mange som sitter nå og har sovnet med Wolfgang W. på øret da. Og det er bare sånn, å det er så digg for de da ligger og hører på de, og så sovner til slutt. Men da fortsetter jo den podcasten i øret ditt da, mens du sover. Ja, ja.
Og da, sånn som jeg har forstått det, så begynner jo egentlig den gode søvnen kanskje 90 minutter senere enn for Christian Ronaldo. For han bare, ok, om en time så skal jeg sove, og da skal jeg sove godt, så nå er det ingen inntrykk. Men slutter du sovende med en podcast, så sovende du kanskje enda litt senere, og så i det du har sovende, så fortsetter jo hjernen å ta inn lyden. Så kanskje våkne opp, så har du drømt om
noe kjøtt i etter eller du har drømt om noen som driver på plast og kjeften du har drømt om Wolfgang V kanskje da og da er det jo at hjernen din forholder seg til deg så den får ikke hvile så det var bare sånn mindblowing at vi egentlig prøver hva vi egentlig gjør med hjernen da er det som jeg tror jeg har lært mest om
Det lysaspektet er ganske interessant. Jeg ser at det er masse briller på markedet som skal gjøre at du ikke får det. Orangebrille? Ja, ja. Håland har jo det. Hvem har det? Erling Håland. Har han det, ja, selvfølgelig. Jeg ser flere av de her store The Stars. Men er ikke det bedre å legge vekk skjerm? Det er vel kanskje hva slags kunstig lys du har i huset ditt også. Jeg har jo hørt at alt er hoftelys og marklys, alt som er på bakknivå, og stjerinlys, det er bra. Men alt taklys, alt som er på en måte...
Kunstig høyt, spottlys, alt som ligger i taket. For det har en annen effekt. Det treffer øyet annerledes enn det som kommer underfra. Gi mening med bålet og det forhistoriske. Jeg leste den fantastiske boka av Bjørn Gabrielsen. Han som har skrevet den skjermslaveboka. Han gjorde et prosjekt i 2005 hvor han bodde et år på en hytte ute i Nordmarka.
Og den boka jeg ser aller bra om det der året der. Og han sier jo at folk glemmer jo hvor lite lys, bare for to generasjoner siden, hvor lite lys vi hadde. Så når han flytter på den hytta som ikke har, den har jo ikke innlagt vann eller innlagt strøm eller noen ting, så er det jo mørkt hele tiden. Så kvelden begynner jo mye tidligere. Du er jo bare, du blir jo mye mer trøtt og sånn. Og han tenkte jo at han skulle lese masse bøk og sånn. Men det går jo ikke an å lese
Sterillys da? Det er for dårlig lys. Du tenker at i gamle dager så satt folk med peisen og leste. Går ikke an. Det er så sykt dårlig lys. Så da driver han på Nørde, sykt mye på lampe da. Så han finner noen lampe som er jævla bra, noen gamle paraffinlampe som du faktisk kan bruke til lesing. Han driver på å bestille det, og da blir han kjent med en sånn lampe nær det Asiatlands det. Men det der er jo kjempeinteressant at...
Det der tilførselen av lyset, det var jo ikke noe, jeg tror ikke det med søvnproblemer er noe som er på en måte ganske nytt. Det var jo ikke noen som hadde noen søvnproblemer i gamle dager, når du hadde sterile lyser, paraffinen og sånn. Paraffinen kostet penger. Ok, nå skrur vi av og legger oss folkens klokka åtte, liksom. Men nå sitter jo bare alle oppe så lenge de vil, og du har lys 24-7, du tenker jo nesten ikke på årsgjerne i gang, liksom. Nei.
Det må jo være noe når det blir mørkt, som du sier da. Hvis du kommer ned til kontinenten, altså ned mot Okvator, så blir det jo mørkere tidligere på sommeren og sånt også. Så det må jo være sånn at et eller annet, men han Hyberman, han gjentar til det skjedsommelige at det første du gjør med målingen er å få dagslys i øynene første timen, ikke sant? Så du setter i gang denne innre klokka da.
Så det må jo være noe som når vi har bodd her i 10 000 år oppe i Norden, så må det være at vi kanskje i større grad skal legge oss når det blir mørkt. Vi har jo ikke noe fornuftig å drive med, som du sier, vi kan ikke lese, vi kan ikke hogge ved ut, vi kan ikke jakte, vi kan ikke gjøre noen ting. Så hvorfor ikke legge seg grisetidlig og heller stå opp klokka fire når det blir lyst da? Det er jo det man burde gjort. Men vi er jo veldig dårlige til å lytte til kroppen vår liksom. Vi glemmer jo veldig fort at vi egentlig er dyr. Så det er sånn, det var jo veldig bra det systemet som var i gamle dager, hvor det sånn...
Nei, nå er klokka sju, blir mørkt, jeg har spist, får ikke lest noen greier, og i morgen skal jeg opp og fiske, klokka fire. Så såver jeg til jeg våkner. Det er dritnøst hvis det er lyst hele døgnet, da går det litt i koko. Og nå er det mørkt hele døgnet, det er jo det her med depresjon oppe i nordpopularsirkelen, jeg skjønner det godt. Ja, det er en annen ting med lyst, man trenger jo mengder av det.
Ja, det er... Med mobiltelefon så kan man også gjøre sånn der dark mode. Jeg kjøper ikke helt helt. Altså, det er...
Jeg kjøper jo teorien bak det litt da. At du er mer svart litt for telefonen. Ja, det kanskje hjelper bitt litt. Jeg tror det hjelper som en påminner. Tete var jo veldig negativ til dette prosjektet for to-tre år siden. Men nå har han blitt, jo mer jeg har snakket om det, jo mer han har forstått, så har han blitt mer og mer positivt. Han har jo sånn grey mode nå. Nå har han jo grået ut.
Og det er jo det du da ser, når du ser den TikTok-loggen, og så du ser at den er grå, så er det en påminner. Hvorfor er den grå? Ja, det er for dette jeg har tenkt at jeg kanskje ikke skal bruke det så mye. Så det er jo på en måte sånn den stenger butikken litt. Hva tror du er styrkeforskjellene? Å få kontroll på det lysgreiene på kvelden versus all den støyen fra mobilen. Tror du den støyen er overveldende mye? Mer, ja. Jeg tror det lysgreiene er jo...
Det er jo noe. Sikkert. Og sikkert veldig varierende fra person til person.
Og det der har vel sikkert noe med lykke å gjøre. Jeg har alltid sovet veldig godt. Så søvn har aldri vært noe jeg har tenkt å styre med. Og det er masse folk som har søvnproblemer, som jeg tror er veldig mye tankekjør, og at du er misfornøyd på jobb, eller at du er misfornøyd i samliv, eller noe sånt. Men jeg har vært lykkelig og sovet godt. Så når jeg skrur av skjermen, så funker det helt utrolig bra. Ikke sikkert jeg vil gjøre det for alle andre. Men jeg tenker jo at det er jo den der sinnssyke pågangen
som gjør mest da. Det er bare så mange ting som forsvinner når du ikke har telefonen i lomma. Nå har jeg begynt å sjekke stort sett bare mail mellom 12 og 3 på jobb. Fantastisk. Du blir jo mye mer effektiv. Da svarer jeg på mail i den perioden der. Mens folk flest har jo mail i lomma, det siste de gjør før de legger seg er kanskje å sjekke mailen da. Og så svare på noe. Men hvis du da får en eller annen
viktig beskjed eller et eller annet, så blir det jo like ganske å tenke på det da. Hva faen kan jeg møte liksom? Hvis du får den klokka kvart over tolv på natta da, så ligger du kanskje og tenker på det til klokka ett. Og da sovner du jo halv to da. I stedet for, egentlig var du klar til å sove. Egentlig var du der. Og så er det bare sånn, jeg må bare sjekke en ting.
Ah, shit, jeg begynner ikke å hente sjefen i morgen. Oi, kan det få være sparken? Kan det få være at du ikke sover i helhet? Det er noe jeg har gjort meg mye med, det er den klassiske, hvis den andre for eksempel er på do, eller du har fem minutter før du skal legge deg, klokka er ti eller elve, så er det sånn, ok, jeg skal bare ta en kjapp titt på Messenger eller mail. Og da er det ikke sant at det skal så lite til, i hvert fall i min verden, hvor jeg styrer min egen kjappe, at du skal...
Du trenger ikke gå inn på, du kan bare se hvem som har sendt meldingen, så skjønner du, ok, her er noe jeg må ta stilling til. Er det noen som er forbanna eller misforståelig, har et forslag, noe kreativt. Og det setter i gang den jobbegreia rett før du skal legge deg. Så det er nok å bare se det, du trenger ikke å åpne det en gang, bare for å vite, jeg tror mange liker bare å vite hva en morgendag bringer da, sånn her, hva er det jeg må ta stilling til i morgen. Men det der er sånn, det setter i gang en sånn her...
jobbkjør. Jeg var kanskje undervurderert litt selv. Dette får alle undervurdere. Ja, for jeg har kontroll på det. Det påvirker ikke meg, så jeg bare skal si at det er påvirkelig, men det går jo unektelig inn i senga og neste bare sånn, ja, ok, dette er det jeg skal gjøre i morgen. Det er så utrolig undervendig. Det må bare folk
slutt med. Fordi det viser vel også forskningen at jo mer mail du sender, jo flere mail får du. Og at folk driver på å sende hverandre mail til alle døgnets tide, det er bare sånn, det er bare ineffektivt. Fordi det er mye lurere, som regel er det mye lurere å bare vente til dagen etterpå, så kanskje bare ringe og snakke med den personen. Løse det. I stedet for å sende 22 mail frem og tilbake med sånn
Sånn mikro med å flytte. Kan vi ta det ti minutter før, fem minutter? Bare slutt med det. Jeg har noen som mailer meg, som jeg føler at de kaster bare ballen over til meg. De har egentlig ikke sagt noe. Bare sånn, jeg vet ikke helt, hva synes du? Da har de kvittet seg med den mailen, så har de kjøpt seg seks nye timer. Ja, det er mailgreiene helt, det er utrolig ineffektivt. I Frankrike har de jo en lov på det. I Frankrike er det jo ulovlig å sende e-post
etter arbeidstid. Er det sant? Yes, det står i loven. For alle businesser? Jeg tror det er hvis du har mer enn 60 ansatte eller noe sånt. Små bedrifter så er det litt andre regler, men NRK-typ, store til noe start og sånne, så har ikke sjefen lov til å sende mail utenfor arbeidstid, for det er etter du er, man skal være noen fritid liksom. Det er noe som har skjedd i arbeidslivet i Norge. For 25 år siden så var du på jobb
fra 8 til 4 da. Eller hvis du jobber sykt mye da, så var du kanskje på jobb fra 8 til 8. Men da hadde du uansett fri fra 8 til 8 resten av døgnet da. Men nå er jo folk...
Til og med folk som jobber på 10% stilling og er student og jobber i en eller annen butikk, så er du på jobb daglig for at du sjekker om du har fått en ny vakt. Folk er inne og kikker på alt mulig. Det er noe som arbeidsgiver. Det gir så mye stress. Arbeidsgivere liker jo sånn instinktivt folk som stiller opp og er jævlig på, og som svarer på meg klokka halv 11. De blør for drakta. Det er veldig ...
jeg tror intuitivt at det er de folka du vil ha som måtte gønne på, som er tilgjengelige, og når jeg hopper, så hopper de mens det er litt sånn. Jeg vet ikke, det er en slags balanse der i 20-årene, så skal man også være sånn ekstrem på tilbudstiden. Man skal ikke være opptatt av pengene, man skal få mest mulig nettverk, man skal bare eksponere seg for alle muligheter. Det skjer jo noe med folk i slutten av 30-årene, spesielt i 40-årene, at du liker ikke å ta beskjed fra sjefen din, og du blir mye strengere
Mange av oss begynner å oppdage at det kanskje må begynne å bli strengere når man er på, når man svarer på mailer. Begynner å verne om privatliv og sånt. Jeg tror det er helt sant det du sier der. Men jeg tror også at der tror jeg veldig mange bedriftsledere er
egentlig, man tenker at det blir så effektivt med at alle er på jobb hele døgnet, at du kan sende melding og bla bla bla men jeg tror, ta altså prøv en måned da hvis du har en arbeidsplass hvor det passer å legge vekk telefonen da
Jeg tror det hadde blitt mer effektivt. Jeg tror folk hadde jobbet kjappere. Jeg tror det er veldig sunt å ha en tanke i hodomgangen. Som vi intervjuet, er han en briljant svensk psykolog, Anders Hansen, i den TV-serien.
Han sier det, mennesker kan ikke multitaske. Vi kan ikke multitaske. Og nå sitter jo alle og alle tror jo at jeg kan sende en mail og skrive en rapport og jeg kan gjøre fem-seks ting samtidig. Du kan ikke det. Så derfor må du bare gjøre, du må gjøre en ting og så må du bli ferdig med den og så må du gjøre en annen ting. Så derfor hadde det vært kjempebra hvis alle i NRK sjekket mail mellom 12 og 1.
Da hadde det vært seks timer hvor folk hadde hatt arbeidsro til å faktisk gjøre de tingene du skal. Mens nå sitter folk, og så får du en mail, og så fucker det opp flyten til ti andre folk. Og så sender de svaret de, og når de svarer 22 minutter senere, så fucker det opp flyten til alle andre igjen. Og så sitter folk bare sånn, hva har de gjort nå? Hvis du hadde bare sagt til alle 3000 i NRK, sjekk mail fra 10 til 11, eller i en time.
Se hva som skjer, kanskje folk hadde blitt mer effektive. Jeg er helt sikker på det. Ja, det tror jeg også. Jeg tenkte også på møtevirksomhet. I større bedrifter blir det jo mer i en fløkt unødvendig møtevirksomhet. Det er spesielt sånn, du skal samle fem-seks stykker til et møte, skal du bruke masse mailer og tid på å finne tidspunkt. Nå har jo alle tilgang til alles kalender og sånn. Folk sier sånn, du er der, kan jeg ta møte der? Noen folk er jo bare i møte hele dagen.
Nei, jeg kan ikke skjønne at det der er effektivt. Og jeg tror det hadde blitt mye bedre hvis folk bare hadde mer tid til å gjøre en av en oppgave. Og det var sånn, når vi da fikk den der helt utrolige utfordringen med å leve helt uten skjerm da,
Så tenkte jeg, hvordan skal jeg skrive manus til denne episoden? Som vi skulle intervjue Petter Uteligger i Eivorp. Ok, og så skal jeg klare det her. Før har jeg jo sittet med to-tre skjermer. Jeg har Wikipedia der. Jeg har kanskje en podcast på øret, så sitter jeg med klipp og lim og lager det manuset. Det er jo en utrolig effektiv måte å jobbe på.
«Det her kommer jo ikke til å gå, det her.» Og så var det sånn, «Nei, hvordan skal jeg løse det?» «Nei, få gå på biblioteket, da.» Og låne boka hans. Han har jo gitt ut en selvbiografi. Så gjorde jeg det. Brukte to dager på å lese den boka, og satt meg i en blokk og noterte ned spørsmål. Satte meg ned med et ark, skrev ned spørsmålene til han. Det tok kanskje 90 minutter. Vanligvis bruker jeg jo to dager på å skrive dem an, så det blir så mye forstyrrelse og drit og lort. Ja.
Når du bare setter deg ned med en blokk og skriver det du skal gjøre, så går det ti ganger så fort. Så jeg bare opplevde at jeg ble mye mer effektiv. Ja. Av skriv for hånd, liksom. Mm.
Jeg har to innganger på, etter jeg har gjort ganske mange episoder her, så har jeg to innganger på hvordan jeg gjør episoder. Jeg enten stiller helt klint, så full nysgjerrighet, eller hvis jeg får boka av den forfatteren, eller hvis det er et slags prat rundt boka, for eksempel Asle og Torje sine bøker, så leser jeg så langt jeg kommer, og så skriver jeg med kulepen i boka.
Da har jeg to runder, da leser jeg gjennom boka, og så markerer jeg de avsnittene som er interessante. Dette må jeg huske, dette skal jeg huske, dette skal jeg huske. Når jeg er ferdig å lese, så går jeg gjennom alle de strekene jeg har, og strek ut en setninger og avsnitt, og så lager jeg spørsmål ut av de tingene, og
Det er liksom prosessen av å gå gjennom boka med håndskrevne notater i to runder. Og så får du veldig mye spørsmål underveis. Så det er gøy å lese den boka etterpå, og du ser alle notatene mine som kravler rundt på siden der og sånt. Og nå husker du i tillegg etterpå hva han har svart.
på de spørsmålene som du stilte hvis du blar gjennom det nå så vil du få en sånn tredje effekt ja, ikke sant? og da tror jeg du husker det bedre for nå har du lest det og så har du skrivet ned hva du lurer på og du husker antageligvis hvis du begynner å leite nå så kommer du sikkert til å huske etter spørsmålene da begynte jeg å lure på det for når du skriver ned så skjer det noe
med hukommelsen. Det er så fristende å bare bruke Mac ofte. Det blir ofte at jeg drukner i notater. Ofte jeg drukner i spørsmål, spesielt med politikere, så er det en liste som jeg bare pløymer gjennom. Det er jo de verste her fotballmannene, så har jeg kanskje hatt 11-sime spørsmål. Og så er det sånn, jeg har så sykt mye lyst til å stille
Men det er jo bare dumt, for du rekker jo bare de første tre-fire siden. Det er jo frykten i å ikke stille de geniale spørsmålene
Som du tror er genial i forkant. Du ville aldri gjort det i et møte med for eksempel en investor, eller en date, eller noen du vil imponere. Det kommer ikke med en powerpoint med 7000 slides. Du må jo fokusere på 2-3 ting her liksom. Eller notater i det helt tatt. Men det er jo, hun var jo en av de mest interessante vi møtte i hele dagbloggerprosjektet. Vi møtte jo en som heter Audrey van der Meer, som er sånn hjerneforsker på NTNU.
Hun har jo forsket på håndskrift. Jeg tror du har sett i bilder, men ikke med sånn elektrodehette som vi trekker på hodet. Som har 256 målepunkter, som måler aktivitet i hjernen. Hun mener at når du skriver for hånd, så husker du mer enn hvis du noterer på PC. Fordi det er et eller annet når det er fysisk at det er på en måte...
Da bruker du kroppen, du aktiviserer noe i kroppen som gjør at det lagrer seg bedre. Hvis du bare sitter på en forelesning og hamrer ned en notat, så husker du mindre en eller annen grunn. Hun forsket på oss gjennom det prosjektet for å se om det skjedde noe med hjernen vår. Jeg vet ikke om du har lest noe om det greiene der. Det var jo det mest utrolige som skjedde i hele greiene. Du tenker jo ikke at det kommer til å skje noe med hjernen, for det er om du legger vekk telefonen.
Jeg tenkte i hvert fall at jeg som bruker så mye ting på, jeg føler at jeg har vært ganske flink til å i hvert fall bruke telefonen til å lære meg ting. Jeg har hørt jo to podcast-episoder hver dag. Du hører masker, du leser mye, jeg er bare en nerde på fotball. Jeg fyller jo på med greier. Dette må jo bety at hjernen min bare ekspanderer og blir en superbibliotek med alt det jeg har info. Både meg og Mike var det sånn, det kommer ikke til å skje noe når vi drar på den der hjernetesten.
Men da dro vi opp der rett før vi lå av, tok vi inn den testen, og så tok vi den etter seks måneder og etter tolv måneder. Og når vi kom inn etter seks måneder, så sier hun jo at hun bare sa, det hun gjør med den elektroderheten, hun tegner kart da. Hun tegner hjernekart. Du får en oppgave, så skal du for eksempel si, kan du få en oppgave du sier sånn, tegne en konge. Og da skjer det noe i hjernen, da må du liksom sitte, så må du tegne en konge.
Med kroner og et fjes og sånn. Du har bare 25 sekunder på det da. Men da begynner jo hjernen, ok, den får en utfordring, tegne en konge. Og så får du en ny utfordring som er sånn, bare skriv ordet konge så mange ganger du klarer. Så begynner du å skrive konge. Og så får du en utfordring som er beskriven konge på 25 sekunder. Mhm.
Hva er en konge? Prøv du. En som har lovgivende, utøvende og dømmende makt, som da får posisjonen sin gjennom blod og arv, og det er monarki som strekker seg kanskje mange tusen år tilbake i en tradisjon som
fortsatt lever den dag i dag. Kjempebra, ikke sant? Og dette skal du da skrive ned, og så har du på deg disse elektrodheterne, for alt som skjer i hjernen er jo bare elektroniske signaler, så da ser du når du får de utfordringene, så kan de da se hvilke deler av hjernen som samarbeider med hvilke, hvor du henter informasjonen fra og sånn. Så når vi gjorde denne utfordringen,
Før prosjektet fikk vi et kart som målaktivitet, og etter seks måneder gjorde vi den oppgaven på nytt, og da hadde vi vært seks måneder nesten helt uten skjerm. Det hun så da var at det hadde vært en voldsom økning i jernaktivitet. Hun sa hun sammenlignet det med, de gjør jo veldig mye forskning på spebarn, så det minner på en måte om den utviklingen du ser fra nyfødte barn det første året. Ja, just det.
Så det var sånn, og det var helt sjokkerende. Men så har vi jo snakket med henne og prøvd å få til å forklare hva er det som skjer. Hun mener jo det at du da bruker hjernen din mye mer når du ikke er på telefonen. For vi har outsourcet så sinnssykt mange oppgaver til telefonen. Sånn som blant annet kartene.
Ikke sant? Alle bruker Google Maps, og da bruker du egentlig ikke hjernen, du sier bare til Google Maps, Oslo sentralstasjon, vis meg veien, og så går du bare etter den blå pilen, og så kan du egentlig bare gå og høre på podcasten din, eller ikke sant?
Det skjer ikke så mye. Det er en stor oppdagelse også, det er å prøve å øve seg å gå på kart, og så teller jeg kvartaler, fire kvartaler til høyre, da skal du ned dit, så skal du gå ca. 100 meter, bare husk det. Men det er så sjukt at jeg kan gå rundt i Oslo sentrum, og i det øyeblikket jeg går opp på Google Maps, så var jeg nesten sånn,
Da blir jeg avhengig av Google Maps for å finne rådhuset, nesten. Altså for å sette på spissen, da. Og det er sånn at du blir så... Når du først tar den opp, så er det ikke sånn at det er lite hjelpemiddel. Den blir totalt dikterende. Du bare kobler av hele din bedømmelsesstrategi for å komme deg frem til det målet. Og det er helt sprøtt, hvordan du egentlig bare føler deg fullstendig hjelpsløs. Det er helt teit. Fordi...
Det var jo det hun sa, hos en teori om hvorfor vi hadde plutselig økt aktivitet, at når jeg ikke har Google Maps, så må jeg begynne å bruke hjernen. Det blir jo en utfordring da, apropos dopamin og sånt. Det er jo kjempegøy å reise rundt uten kart. Fordi da må jeg faktisk vite hvor mange kvartal er det fra Stortinget opp til Slottet, eller ligger det i Øst i Oslo eller Vest i Oslo? Så nå har jeg jo forstått mye mer av hvordan Oslo ser ut. Jeg har jo reist uten kart nå.
Så jeg fant jo frem til Gabels gate hvor jeg bodde på hotell. Jeg må jo bare finne det. Men da bygger jeg og er med et kart over Oslo. Så alle de tingene der som man bruker hjernen til, som telefonen egentlig bare har tatt over, det er liksom teorien om hvorfor det skjer noe med hjernaktiviteten da, når du legger vekk telefonen. For nå har jeg jo da kalender, må jeg bruke hjernen til. Ikke sant? Huskeliste. Du har ikke kalender, nei. Har ikke kalender. Nei, ok. Ja.
Så da må du bare, du kan jo skrive ned da. Eller du må bare være mye flinkere til å huske og planlegge hva du skal. Så jeg husker jo at jeg skulle komme her klokka 11. Da måtte jeg da skrive ned et eller annet sted. Da må jeg i mye større grad bare lagre de tingene i huet da. Ja.
Det tror jeg er veldig, veldig sunt. Og man snakker om at man har at liksom tech-bransjen har hacket hjernen vår da. Grunnen til at du liksom må inn på Instagram og TikTok er at du vil ha det der dopaminrøsje. Mhm.
Men det dopaminrøsje, det har vi jo alltid hatt. Det er jo ikke noe som tech-bransjen har funnet opp. Så det dopaminrøsje får du jo når du legger vekk telefonen, når du faktisk klarer å finne frem da, foran og bø, uten kart. Det er bare sånn, yes, jeg fant det. Så husker jeg jo hvor vi var her sist. Var det ikke inngang fem? Ok, sjekk på døra. Jo, der står det. Wolfgang V på veggen. Så fant vi jo frem her. Det var jo en lek på en måte det jo. Mellom meg og hjernen da. Finne frem leken.
Veldig mange sånne ting. Jeg har jo skrevet det i boken, jeg mener at hjernen bør saksøke Apple, for eksempel. Fordi det Apple gjør er at de finner jo egentlig bare opp hjernefunksjoner, og så sier de at det er en ny app. Jeg husker for noen år siden så var det en svær sak, Apple har nå funnet opp ansiktsgjenkjenning. Wow, da har vi ikke trodde Apple hadde funnet opp noe ansiktsgjenkjenning.
Men mennesker har jo ansiktsgjenkjenning. Det har jo barna våre, for det første appen du har er jo ansiktsgjenkjenning. Du ser jo foreldrene dine. Så det er mer sånn at de greier å digitalisere den organiske menneskelige prosessen, og så gjør flere sånne type prosesser de greier å få over i appen, ikke? Ja, det er jo det som er mer og mer ferdig med å skje. Etter hvert så vil du, til slutt så kan du jo bare være en gjerne
som ligger hjemme på sofaen på en måte. Og du trenger ikke ha TV lenger, for du kan bare koble TV-signal. Du kan jo bare sende TV-programmet rett inn i hjernen. Ja, ja, ja. Noen neuro-link-style. Ja, og du trenger jo ikke kunne ha arme, for du trenger jo ikke kunne skrive. Du kan jo bare tenke hva du skal skrive da. Du trenger ikke kunne lese, for du trenger ikke kunne snakke. For du kan jo bare tenke hva du har tenkt å snakke, og så sender du signalet inn i meta-verset. Du kan bo hvor du vil. Ja.
Fordi det finnes en app som bare gjør at du kan teleportere det, du trenger ikke være en sted, du kan bare ligge hjemme. Jeg spør fordi faren min har aldri hatt mobiltelefon. Legende. Det er båtkarreste og seilmaker, og det er
Han skriver alt ned med sin vakre håndskrift, ned avtaler, telefonnummer, wifi-pass, alt blir sånn, jeg må opp med boka mi for å finne den informasjonen. Aldri spurt, han har aldri hatt noe smarttelefon, aldri brukt, altså på de turen de hadde i gamle dager, så brukte de kart, men nå kjenner han jo Norge så godt, han kjører bare dit han skal. Å finne meluta hvor folk bor, bare kjøre litt rundt og bare lete litt. Det er jo masse system her. Gatenummer,
Ringveien, legg kjør på den, så finner du frem. Det er jo det, det kommer vi til, denne problematiseringsbiten også, når han skal inn i moderne Oslo, så blir jo han bøttføkka i hu og ræva, hvor kan han parkere? Parkeringen er helt hoppløst. Hvordan betaler han for parkeringen? Hvordan kan du ta bussen? Kan du betale med cash? Det er masse sånne hindre som gjør livet hans da veldig surt av å leve et analogt liv. Ja.
Der har jo vi og Mike allerede holdt foredrag. Vi reiser rundt med foredrag nå. Og der har vi holdt foredrag for ruter og for VIPs. Og vi har holdt foredrag for Telenor og sånn. Og vi utfordrer dem på at det må jo, jeg tenker jo i fremtiden må man jo komme opp med løsninger som er litt smudere. Ikke alt er en app da. Ja.
hvis jeg for eksempel kunne brukt simkortet mitt på den dumtelefonen som jeg har, hvis jeg bare kunne tappa den til å parkere, eller hvis jeg kunne tappa den på bussen, bare sånn at jeg slipper å ha Netflix og et entertainment-senter i lomma, liksom. Så hvis man bare lager, jeg tror ikke det er noe vanskelig å lage teknologi som gjør at du kan
fungere med denne lille jevelen her. Jeg tror det er mulig. Skal vi vise frem, jeg har jo vært på det kjøret, skal vi se om jeg får byttet kameraet på deg. Dette er jo en punkt, er det MP02? MP02. Norsk telefon. Er det norsk? Norsk, ja. Han burde jo vært en gjest for det.
Petter Neby heter han. Totallegende. Ja, fy faen. Jeg visste ikke at det var norsk. Norsk, ja. Jeg vet litt for lite om det, men jeg tror han er sånn haif i grunder eller noe sånt. Selvfølgelig. Han har vært veldig opptatt av skjermfri skole og skjermfritt liv i mange år. Jeg tror han begynte å utvikle den her i 2010 eller noe sånt. Ja, så fett.
Jeg har vært litt på markedet og sjekket Det er jo de her dumtelefonene som er for gamlinger Som er sånn enormt, sånn Dora-telefoner Doro, ja Doro Alcatel Alcatel Og så er det en jævlig lekkeren Med den, der tok jeg kontakt med utvikleren Og den var bare tilgjengelig i USA og Kanada Det heter Lightphone, tror jeg Ja, det er den, Micah den Ja The Lightphone Fikk han til å funke den i Norge? Funke... Ja, funker delvis
Kanskje ikke bare, det var ikke support i Norge, tror jeg. Det var et eller annet sånt de kunne ikke gå god for at den funket. Men den synes jeg var jævlig snasen. Ja, og nå har de, han Mike har bestilt nå, for nå kommer Light Phone 3, tror jeg. Den kommer til sommeren og alt sånt. Fy, jeg skal hive meg på, altså.
Ja, men det, jeg har lyst, altså denne funker dritbra, men jeg kunne godt tenkt meg en, jeg kommer til å trenge en ny etter hvert, men jeg har litt tro på at det er jo flere og flere som utvikler sånne type smarte, dumtelefoner. For det er det som er dumt med for eksempel Nokia 105 og sånt, som kanskje er den mest kjente,
på grunn av sangen. Men den er jo sånn, du har ikke meldingstrå for eksempel, og den har bare plass til sånn 200-300 meldinger eller sånt. Så da må du egentlig drive på å slette ting. Så den fungerer på en måte ikke for dette hvis du vil, det er jo mange meldinger som du har lyst til å ta vare på, og det er greit å se hva vi har snakket om. Ja.
Fordi at hvis jeg får en melding av det, så hvis du skriver sånn, når skal vi møtes? Så kan jeg bare gå inn i tråden og se om jeg har diskutert før, skjønne liksom hva det handler om. Men hvis du får en melding på en Nokia, så må du liksom, hva er det som det handler om her? Så det er mange av de som er litt for dårlige, men sånn som denne punkt og den lightfone, det er jo laget for å fungere for å være reelle alternativ til smarttelefoner. Så alle tror på at det vil komme litt bedre ting
i fremtiden. Vi skal gå på hinderne, de første tingene som dukker opp. Det er jo en del ting som er gitt der også, selvfølgelig. Før jeg glemmer det, det er morsomt det der, jeg likte veldig godt den der tanken, for det har jeg ikke egentlig tenkt på noen gang før. Det er sikkert noen mennesker som har tenkt det, men det alle tenker, og er enige nå, er jo å få vekk den jævla mobiltelefonen fra skolene. For da lærer eleven bedre, det blir bedre miljø, alt mulig sånn. Vi begynner å flørte.
begynner å bli som det var på 90-tallet, begynner å bli opptatt av merkeklær, begynner å spille fotball igjen. Det er bra å bli litt bank og gi dueling og slåsskamper ute i skolegården. Men det som er interessant er jo at det her dynamikken med at ungdom skal ikke ha mobil på skoler, er
Det er nøyaktig samme dynamikken som hjemme. Ungene får ikke være på skjerm. Nå er det nok skjerm, og så er man på skjermen hele tiden selv. Så at ikke arbeidslivet, hvis vi implementerer etterpå skoler, hvorfor ikke implementere profesjonelt i arbeidslivet? Det er akkurat det samme. Hvis det er så effektivt å gjøre det i skolen, så er det ikke like effektivt å gjøre det på arbeidsplassen. Hva er det folk driver med sin smarttelefon i det arbeidet de driver med? Det er jo Tinder og Instagram. Det er jo folk som sitter og spiller på møter og sånt. Ja, ja, ja. Ikke sant? Ja, ja, ja. Ikke sant?
Det er jo bare en tidstyv av det helt sjeldne. Og det tror jeg har vært et av problemene som er for oss alle, og det er jo et problem som har vært hjemme hos oss også. Jeg husker jeg prøvde for to år siden å innføre at vi skal ha skjermfri måltid i hvert fall. Jeg har ikke lov å sitte med telefonen når vi skal spise. Ja, ja, det er minimum. Men så plutselig sier jo ungene sånn, pappa var det ikke...
Er det ikke skjermfritt? Så plutselig så sitter jeg og får jeg melding da. Så plutselig så sitter jeg med liksom telefonen. Og det er jo foreldrene, vi kan ikke skylde dette her på barna. Det er jo ikke barna som skylder at de har en iPad når de er seks år. Det er jo oss foreldre som har vært dårlige forbilder. Og som bruker det. Ungene gjør jo bare det de vil. De vil jo bare gjøre det samme som foreldrene sine. Så hvis foreldrene sitter og scroller hele døgnet, så begynner jo ungene å gjøre det. Så der har jeg merket at
Jeg var jo helt håpløs på det der. Jeg scrollet jo døgn rundt foran ungerne og sånn. Så det var jo et utrolig dårlig forbilde. Men når jeg da begynte å sitte mer på kveldene og lese og sånn, så blir jo de opptatt av det da. Og jeg sier sånn, kan vi ikke heller spille blitt veldig opptatt av brett spill og høytlesning og sånn? Kortspill, jazze. Men vi hadde jo nesten ikke spilt noe brett spill.
Fordi at man bare tenker at det er jo ikke noe man gjør. Men det er jo veldig gøy når man kommer i gang med det. Men det er et litt steg over til å gjøre det. Men ungene digger det jo. De digger å spille Monopoly. Hva skjermediktatur, skjermpolicy har du i heimen da? De unge har en time hver dag.
Og så prøver vi at de skal, det er jo ingen av de som har smarttelefoner, men vi har jo iPad og Mac og TV. Så de sitter jo og ser på barnteve og de bruker masse skjerm. Mm.
Så det synes jeg er vanskelig. Og så har jeg egentlig vært, vi har jo Playstation og sånn, så der prøver jeg jo, og der er jeg jo egentlig veldig positiv til at de får... Stimulerer litt. At de får spilt bra spill da. Så jeg har blitt veldig negativ til mobilspill og sånn iPad-spill. Tittstiver. Mens fete, bra Playstation-spill. Yes. Som jeg har jo nettopp spilt It Takes Two. Mhm.
Spilt det? Nei. Utrolig bra spill. To player i opplegget. To player i opplegget. Så da er det liksom det er perfekt for å spille sammen med barnfløte. Det er jo et sånt pøssel du skal løpe gjennom et hus og så plutselig blir du angrepet i en bi og så skal du skyte ned den bia. Det er masse greier som skjer da. Men
Men man må liksom hjelpe hverandre da. Og så er det sånn, hvordan skal vi komme oss videre her? Nei, jeg tror du må knuse ned ruta eller sånn, oi, der er det tau, kan ikke du trekke det så kan jeg bli reheist opp her. Ja, ja, ja. Vi gjør sånn greie sånn sånn der. Og de som utvikler det spillet der, det er jo, er det ikke Josef Fares tror jeg som har regi på det? Han, svenske, de Fares-brødrene. Mm.
Og han er jo min favorittspillutvikler, for han sier jo at de har en veldig bevisst tankegang på at deres spill skal ikke ha sånne mikrotransaksjoner, så det skal ikke være en utgift å ha det. Og så skal det være noe som er gøy, som du kan spille sammen, så det er ikke noe sånn at du blir sittende alene, og liksom at du blir isolert da.
Så alle de spillene som de lager, er de oppsatt til at det skal være noe som er gøy å spille sammen, og som skal føre til at folk hopper i sofaen og roper til hverandre, og at det er aktivt. Det er mikrotransaksjoner, faen meg gift. Ja, det burde det vært. Faen, det er... At ikke folk skammer seg for det, det fatter jeg ikke hvor mye spend de tjener på, å få barn til å kjøpe seg coins i...
helt sånn døve spill altså. Det er som jeg trodde også det var sånn type at det var berikende mikrotransaksjoner sånn type ok, kjøp dette og så får du 14 nye baner da eller du forlenger spillet liksom som en forlengelse. Så det er sånn, nei det er nye sånn skinn, det har ikke noe funksjon det er ikke funksjonelle mikrotransaksjoner at du bare kjøper egentlig ting som bare av
Kort nedventetiden. Ja, kort nedventetiden og fersen i spillet. Det var veldig nytt for meg. Jeg har ikke spilt så mye mobilspill, men når vi begynte det der prosjektet, så samarbeidet vi med noen 17-åringer på en videregående i Trondheim. Så de første to ukene før vi lå av, så skulle vi jo leve som 17-åringer.
Og da sånn, ja, hva er det dere gjør liksom? Nei, vi er bare på Snapchat, og vi spiller disse spillene her. Og vi har 6, 7, 8, 9, 10 timer skjermtid da. Så det var utfordringen at vi var nødt til å ha mer enn 8 timer skjermtid hver dag, og så var vi nødt til å sende sinnssykt mange snaps. Så lagde vi en sånn chattegruppe med den klassen da, og så var jeg på å sende bare meldinger. Men vi var nødt til å sende meldinger, nå legger vi halv ett. Nå var vi nødt til å være oppe til halv ett hver dag. Og da spilte jeg nesten fire timer hver dag, så spilte jeg et spill som heter Hey Day.
som jeg allerede har vært borte for. Men der er det jo helt utrolig mye mikrotransaksjoner, for du skal bygge opp en bondegård, og så er det helt sånn perfekt at alltid når du liksom går tom for penger, så er det sånn, du mangler bare 1000 coins, og 1000 coins koster 17 kroner. Hvis du kjøper 1000 coins, så får du den nye loven liksom som du trenger. Og så bygger du den loven, så er det sånn,
Du trenger en ny traktor. Du mangler bare 400 coins. Koster det 12 kroner. Men du kan jo ikke bare kjøpe 10 000 coins. For da får du jo... Og det koster 79 kroner da. Og da kan du kjøpe traktoren og den nye høstemaskinen, og du kan kjøpe sprøytemiddel og sånn. Det er bare balle på seg da. Og det slutter jo ikke. Det er jo helt uendelig med... Du kommer jo bare opp til en ny level liksom. Så sitter du egentlig bare og...
å drifte en virtuell bondegård, og så koster det 100 kroner i døgnet. Du bare fyrer gårdpengene der hele tiden. Ja, fy faen, tenkte jeg. Det er helt vilt. Jeg kan ikke skjønne at... Jeg synes det burde vært ulovlig å drive på med den type... Det er jo bare tull. Det er ingen som tjener på det, bortsett fra de som har laget spillet, selvfølgelig, som tjener...
Jeg tenker ofte at det går litt sånn, det er litt sånn som spillautomater og alt det her som var veldig vinnende i 2000-tallet. For de som ikke husker det, spillautomater, det var sånn at du kunne mate to 500- og 1000-lapper inn i spillautomater, enarm av banditter på bensinstasjoner. Folk stod og spilte for tusenvis av kroner, taxsjåfører, og du kunne vinne helt sinnssykt i sommer hvis du traff med timingen. Ja.
Og det greiene der er jo litt sånn... Det er de spillene der. Ja, det er de spillene der. Du kommer å mate på, mate på, mate på. Det er jo de, skal vi si... Enarmene ditt. Ja, men de, skal vi si, litt sånn, de som er veldig tilbøyelige for å bli hekta på ting, sånn som døde deg og meg, kan bli superhekta på ting, og som er de, skal vi si, svake som blir truffet av dette her, som er sammen liksom de svake som blir truffet av alt, og sånn forbrukslån, og sånn...
veldig kort vei til belønning da, om det er sånn å skaffe seg penger uten noen garantier eller bruke penger liksom i småsummer og så er det sånn at det går utover liksom kids og ungdommer som bruker et eller annet sted er det sånn. Ja, og det der er jo jeg jobber på bensinstasjon i Mandal hvor vi hadde sånn spillautomat og da stod det folk der og spilte vekk tusenvis av kroner liksom men så ble vi jo som samfunn enige om at det der det blir ulovlig så kan vi ikke ha det så lagde vi regler på det
Og nå i høst var vi med, Mike, på Arendalsuka. Vi var med på en jernkonferanse og diskuterte skjerm. Men på Arendalsuka var det jo en spillavhengighetsstøtteorganisasjon. Vi var borte og snakket med dem. Hvordan er skjerm...
Jeg ser jo noen problemer for dere. Det er jo det aller største problemet for oss. Hvis du ikke er spillavhengig, så tenker du at, jeg tenker jo at problemet var løst. Fordi vi flytta og de der, vi slutta å ha de automaterne. Men nå har jo alle som er spillavhengige, har jo kasino i lomma. Du kan jo sitte på senga og spille. Vekk alle pengene dine.
Og det er ingen som kan klare å stoppe deg fra det. Jeg har hørt at pokemiljøen også har stor grad av smøldrapp i Oslo, fordi både risken at du kan bli raidet av politiet er ulovlig, men også at pokelagen har laget sine egne private, hemmelige...
online pokersteder, de samme menneskene som er i pokershoppet i Oslo er på den litte, lugubre, eller den skjulte appen, som ikke er PokerStars, de her store, åpne greiene. Så det er flere ting, og så tenkte jeg sånn, poker også, der flyr casha fort. Ja, ja. Men det her har jeg bare ikke tenkt på. Men det er sånn, selvfølgelig er det et gigaproblem. At folk
kan bare gamble så mye de vil. For dette er jo verdens beste dings, liksom. Som du har i lomma. Du har all underholdning i hele verden. Det sa jo han der, Anders Hansen, han svenske psykologen, sa det at om 10-15 år da, når den generasjonen, når de blir 30 da, når de ser tilbake på den oppveksten, de kommer jo til å dømme oss hardt for at vi ikke gjorde noe. Bare tenk når du gikk på skolen da,
Tenk hvis du hadde kommet med, og så bare kom og satt deg på pulten, og så setter du opp en TV med Nintendon din, og så setter du opp en annen TV med VHS-spilleren. Og så er det bare sånn, ja ok, naturfag, let's go!
bare sitte og spille litt. Det er jo det vi har gjort. Altså at når en 15-åring har lov til å ha med seg telefonen i klasserommet da, så sitter han jo ikke og hører på naturfag liksom. Da sitter han jo og sjekker ut noe gøy på TikTok eller sjekker ut noen meldinger eller ser på en tv-serie eller sitter og spiller liksom.
Jeg husker at vi hadde smarttelefon, nei, dumtelefon, altså det var ikke funnet opp noen smarttelefon, så det heter bare mobil. Mobil? Mobil, det var nok igjen, plass til ti meldinger om gangen 3210.
det var ingen som brukte den i friminutten eller på skolen, for da var jo alle de du teksta, de var jo på skolen. I timene var jo alle opptatt med skolen, så det var ikke noe fikling med mobilen, og det var ikke noe kamera med det. Så det er jo nødvendigvis den mobilen i lomma trenger ikke å være et sug. Det er nettopp det kasino som er på innsiden som er den store forskjellen, fra at det var en kommunikasjonsenhet til nå er det
og underholdning og porno 24-7. Ja, det er jo helt ustanselig med ting, og det sier seg jo selv også at
Jeg tenker at mobiltelefonen må helt ut av skolen. Det er mange som har innført mobilfri skole, men da er avtalen at du må legge det i sekken. Eller at du må låse det inn i et skap. Men det er jo fortsatt sånn at du, selv om du ikke har telefonen i hånda, så forstyrrer den det. Hvis du sitter i timen og skal jobbe med noe matte, men rett før timen, så fikk du en melding fra...
ho dama du flørte med, eller med en eller annen fyr som sier at du er støgg, eller noe sånt. Og den meldingen, den påvirker deg jo liksom. Og alle de forstyrrelserne, hvis du legger ut et bilde, så har du jo lyst til å sjekke hvor mange likes du har fått. Så den telefonen, den sitter jo liksom og klører det og kilder det, så
Jeg tror den forstyrrer mye mer enn folk tenker på. Den forstyrrer deg til og med når du ikke har den på deg fysisk. Selv om man ligger i sekken, så tenker du sånn, åh, jeg gleder meg til å sjekke det i friminuttet. Og det der må vi bare forby. Det må bare komme noen regler på det. Enig. To strikes med mobilen, så er det utvisning. Ja, jeg tenker mer at vi... Det er sikkert mange som er venner, men jeg tenker man må bare ha gitt 16 års grense på å ha smarttelefon i det hele tatt. Fordi det er så...
Den er for bra, den er for gøy. Det er jo ingen av oss voksne som klarer å regulere det selv. Ingen av oss som klarer å selv regulere skjermtid. Hvorfor skal vi forvente at 12, 13, 14, 15-åringer skal klare å bare i den viktigste perioden i livet, når konsentrasjonen er absolutt viktigst, når du liksom skal utvikle hvem du er som menneske. Hvorfor skal vi ikke verne om den tiden der og bare la de lære seg å leve liv i virkeligheten og ikke drive på å ha et
liv på internett i tillegg i de årene der. Det er en interessant diskusjon. Skal man forby det helt og sette det klar? Det er sikkert vanskelig å implementere
Som selvfølgelig er det juridisk. For meg er det den gåte at barn får smarttelefoner, og så er det alltid noen sånn type exysett. Det er jo reiseavstanden, jeg er mye på jobb, jeg må vite om de er trygge, og sånn. Det er alltid de, men det er bare det å gi dem det kasino, den lomma der, og jeg monitorerer, og jeg vet at det ikke er sånn, men det er likevel bare den
Det er en korte vei til sosiale medier med demaskiner og underholdning, og som du sa, det er den meldingen som bare dukker opp viralt på skolen som bare påvirker deg på ting som er vanskelig å forutse. Vi husker det selv da vi var
12-18, vi fant jo tusen veier på å hekke det lokale skolenettverket, eller bruke, sno oss rundt det voksne reglementet. Vi finner alltid en eller annen vei å fikse det på, om det er på do, eller i skjul, du kan alltid hekke det når du er barn, eller ungdom. Ja, forbud vil jo hjelpe til en viss grad.
Men det vil jo fortsatt være kids som har telefon og sånn. Hvis man sier fra høyestål at...
at du må være 16 år, så er det jo veldig mange, spesielt foreldre, som vil si sånn, ok, men da må vi forholde oss til det. Kanskje 50 prosent da. Ja, ikke sant? Og det er jo litt sånn som alkohol. Vi har jo en 18-årsgrense på alkohol, men det er jo masse 14-åringer som får kjøpt det. Men skal vi si at det ikke er en 18-årsgrense på alkohol, skal vi bare la folk styre det helt selv? Det hadde jo gjort det mye verre. Jeg sammenligner jo mobil med røyk.
Eller hva er det jeg pleier å si? Jeg prøver å lansere meg selv som den nye Dagfinn Høybrotten. Det liker jeg. Jeg mener jo at jeg bør bli skjermenes Dagfinn Høybrotten. Så her kommer jeg, jeg har jo skjermelig, det skal jo ikke være noen mobiltelefon på bordet her. Og så kommer det en form av melding, så ligger den her. Fikk du melding da? Ja, fikk jeg. Sånn forstyrrer det. Ja, jeg gjorde det. Så jævlig stusselig. Men da går du ut av flyten, ikke sant? Ja, jeg gjør det, men jeg merker jo det. Det er jo veldig forskjell på gjester som har mobilen.
på bordet. Jeg kan forstå når du har statsråd eller forvalter millioner og kroner og milliarder
Det er noen telefoner du må ta da Så jeg ser at de kikker på det Det er sånn Det er knallhardt å sette inn Jeg forstår nesten ikke det heller Jeg liker litt sånn å bare se Og så filtre hvem er det som bare har den fremme der For det avslør jo et eller annet Om personen og sånn prioriteten din Er det meg eller mobilen din som er Ja, ja, ja, men det avslør Ja, det avslør jo noe om prioritering Og det er jo det som er så utrolig Det tenker jeg med tanke på Mobbing og utsteng og alt det her da
at det er jo noe med at hvis du har telefonen her, så sier du egentlig at denne er viktigere enn det. Og det er jo jævla ubehagelig at man gjør det. Nei, denne er viktigere enn det. Men jeg tror veldig mange ikke tenker på det da. Mange som ikke tenker at det er... Man tenker faktisk på vant til at mobilen bare ligger fremme. For det har jeg merket veldig forskjell på de siste to-tre årene. Jeg har lagt veldig merke til at
om folk sitter og scroller og hvor og sånn da. Men jeg tror folk flest i Norge de siste fire årene da har blitt mye flinkere til å ikke sitte og scrolle når de er ute på å spise middag. Jeg tror folk liksom sånn, ok, nå legger jeg vekk telefonen og er sammen med andre mennesker og sånn. Så jeg tror det har vært en veldig sånn oppdragende effekt de siste årene at folk liksom har skjønt det da. Men det er jo litt problemet med hele skjermgreiene at vi bare, vi datter jo bare ut i det liksom. Og plutselig så satt alle og scrollet hele tiden. Ja.
Og så tenker du egentlig ikke på at det er dårlig gjort, da. Men psykologien i det, det er et av mine sterkeste argumenter for at vi bør skjerme barn, da, for smarttelefon. Det var han, Anders Hansen, en av psykologene, som sier at
Det som skjer med skjerm og det som skjer med syken din når du sitter sånn, er at hvis vi sitter og prater og jeg tar opp telefonen og sier at det skjer noe viktigere her, så er vi jo egentlig flokkdyr. I gamle dager var det
For 2000 år siden, så levde du kanskje i en liten flokk på 150 mennesker. Og den aller viktigste måten å overleve på var jo å være en del av flokken, for det er at flokken tar vare på det. Men hvis du da sitter på kvelden rundt bålet, og så merker du at de andre ikke ser på det, eller de andre har sluttet å snakke med deg, oi, jeg er ferdig med å bli utstøtt, så blir du jo livredd. Det er dødsangsten som slår til. Du tror du dør.
Og det er jo det som skjer når du er kid da, nå, sitter på Snapchat, ser du at de tre beste vinnerne dine er på kino. Så begynner du å tenke sånn, oi, hvorfor har jeg ikke invitert? Det gjør kjempevondt. Og da er det dødsangsten som du pirrer da, som du setter i gang. Hvor hjernen din tror at du er i ferd med å bli forlatt da.
Du tror at du dør. Så hvis du da har en jente på 14 år, som sover litt dårlig, har liksom 7 timer skjermtid hver dag, merker at du blir litt og litt dårlig rømør. Hun føler at hun dør da. Hun føler at hun blir utstengt av gjengen hele tiden. Det trenger jo egentlig ikke være noe, det er jo ikke noe problem egentlig. Men det er bare at du ser hele tiden hvor alle de andre er. Du har så mye, du bruker så mye tid og kreft på liksom å posisjonere deg. Er det sosialt? Mm.
Og det er bare å legge vekk skjermen. Det er så enkelt som det. Da tenker du ikke på hva de andre gjør. Og hvis du begynner å kjede, så må du ringe til noen og finne på noe. Mens hvis du bare ligger på hele tiden og overvåker alle de andre, så setter du i gang dødssangsen. Flere hundre ganger i døgnet. Det der tror jeg er helt forferdelig vanskelig å vokse opp med. Jeg er så glad for at
at jeg vokste opp når jeg gjorde det. Jeg husker jo selv hvordan det var når de andre hadde vært på kino, eller hvis det var noen som hadde vært og spilt fotball, så var du ikke invitert, eller det var en fest. Det er det verste som kan skje når du er 15 år. Du føler deg ikke som den cooleste. Det er et sånt sykt sosialt spill. Og det har du nå bare tidoblet. For det er det hele tiden. Du sammenligner hvor mange følgere du har, hvor mange likes du får. Du ser på kartet hele tiden hvor de andre er.
Oi, de har skrudd av snapmappen, hva betyr det? Hvor er de nå? Gjør de noe hemmelig? Jeg kan ikke skjønne at folk vil ungene sine så vondt. Og jeg tror ikke folk vil ungene sine vondt. Dette har bare blitt sånn. Fordi de sosiale mediene har endret seg sånn.
Hvis det hadde vært bort med i 2016, ville du forby Instagram? Ville du forby Snapchat? Selvfølgelig ikke. Det er jo kjempekult. Du kan sende bilder, det oppleves som veldig sosialt dritbra. Men nå har det jo blitt et helt annet verktøy enn det det var. Paradox her er at grunnen til at de aller fleste foreldre
skaffer smarttelefoner til barna sine, er du enig, du kan få kontakt med dem, det er en standard A-unnskyldning, men B er jo utenforskapet. Det er redd for at det ikke skal bli inkludert sammen med de andre, for nå har alle de andre barna fått iPhone. Da må mine også ha det. Det skjønner jeg så godt.
Gøtt. Skjønner så godt. Det hele drubben gran her. Jeg skjønner så godt. Jeg skjønner jo det veldig godt, og det er jo akkurat det som er utfordringen for oss. Nå er jeg jo heldigvis datteren min bare åtte år da. Men det her kommer jo nå de neste ett, to, tre årene. Så kommer jo flere og flere til å få Snapchat, og så plutselig avtales alt der.
Så jeg bare håper, vær så snill, bare kom med en lov som sier at ingen av dem kan ha smarttelefonen før de er 15 år. For de er jo dritgode til å være sosiale. Og hvis de får lov til å ringe hverandre fra en dum telefon, de kan jo få sånn. De kommer jo ikke til å slutte å møtes for det at de mister smarttelefonen. Det kommer jo garantert ikke til å skje. Men vi må bare...
Jeg tror bare alle må skjønne mer av hvordan teknologien fungerer, og skjønne hvordan det påvirker hjernen og syken din. Og så må man rett og slett bare bli enig om at vi må ha en 15-årsgrense eller en 13-årsgrense, og så bare skjerme oppvekst. Bare la folk være barn og ungdom lenger. Jeg er 100% enig. Jeg er usikker på om det jeg hører på som Jonathan Haidt og de forslagene, de er ganske like...
Stort sett overalt. Men det er vel et eller annet med det at for å ta det skjermtekniske, så er det en veldig kort vei mellom iPhone er blitt en iMac som er en iPad. Alle tingene er egentlig mer eller mindre samme enheten. Jeg tror veien for å skåne barna er vel i større grad, tror jeg...
kortere hvis du gjør det gjennom appen og sosiale mediene og begynner der. Jeg tror det er den korteste veien å sette inn 16-årsgrenser, 18-årsgrenser på appene på sosiale medier. Så fjerner det i og med at det er iPad i skolen. Og iPaden er jo en stor mobiltelefon. Kommer det foreldre som vil...
at ungene skal ha skjerm. De kanskje er teknologioptimister, ikke sant? De vil berike ungene sine med den nye teknologien. Så kommer de til å kjøpe den i sitt navn. Det er kline muligheter å regulere det, men jeg tror skolene som de er så mye på, er et ekstremt viktig sted å bare begynne. Men om folk vil ødelike ungene sine med iPhone, så må de nesten ha lov til å gjøre det.
Jeg tenker at de ikke må lov til å gjøre det. Det er sånn... Det som jeg begynte med røyk, da. Jeg synes hvis folk vil at ungene sine skal røyke, så synes jeg ikke foreldrene skal ha lov til å gi dem røyk før de er 18 år. Samme tenker jeg med alkohol. Man sier det sånn, ja, men barna blir så glad av skjerm. De har jo sikkert blitt kjempeglade av et glass rød vi nå. Men jeg tenker jo at vi fortsatt bør ha et reglement hvor vi skjermer det i en måte.
Nå kan det være bare siden jeg er sikkert den i Norge som er mest opptatt av dette, at jeg ser flere faresignaler enn andre. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på den tiden og tenke at vi undervurderte hvor kraftig den påvirkningen er. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke bare kan prøve å nekte det å ha smarttelefon i lomma. Du kan fortsatt ha en iPad. Det er så mye teknologi du fortsatt kan ha tilgang til. Ja.
iPad og PC på skolen og alt det her. Flott. Hvis du har en iPad hjemme som foreldrene dine har, hvis du låner dine foreldre sin iPad, så er det jo mye lettere å kontrollere. Men det at man skal ha tilgang 24-7, at du skal ha det i lomma, at du har det på soverommet, og at du er nødt til å forholde deg til hele verden
24 timer i døgnet. Det tror jeg ikke er bra. Jeg tror du trenger fri noen timer hver dag til å liksom bare sitte i ro og tenke. Det kan jo bli et skille der at det blir litt sånn som man snakker alltid om at hvis det er tech-
tech-eliten borte i USA, de sender jo elevene på skoler uten skjerm, og de får ikke lov til å ha det en gang. Hvis dette her drypper ned på høy-middelklasse og middelklasse, så blir det jo klasseskiller til de som gir faen, eller som ikke følger opp barna sine
en flokk, ikke sant? De bare kjører på og blir dritridde. At det blir et klasseskilde der. At de som er strenge på det og regulerer det, de barna vil jo få et stort fortsinn i forhold til de som bare greier seg selv. Ja, nå er det vel snart blitt sånn at den største... Nå er jo snart den største... Hva skal du si? Den største tingen, på en måte, eller største verdien vi har i samfunnet, begynner jo snart etter hvert å bli tid. For det er det man har... De fleste har jo...
materielle gode, liksom. Så den største verdien vi egentlig har nå, nesten større enn penger, er ti. Så det blir jo det viktigste. Hva vil du bruke tiden din på? Vil du bruke tiden din på liksom ti timer med skjerm? Eller hvis du da legger vekk telefonen, så har du ti timer hver eneste dag du kan bruke på hva du vil. Så det er sånn, ja, nå har jeg vært i så mye skjermdebatt og sånn, så jeg begynner å bli liksom...
midt av messen, men jeg har av og til tenker bare sånn, ok, dere får bare gjøre hva dere vil, men jeg har i hvert fall sluttet, og det er helt konge, og jeg tror bare dere må bare prøve det, for det er så utrolig deilig, og hvis du møter folk som har 14 timer skjermtid på mobilen per dag, men kom igjen, bare prøv en måned helt uten, jeg lover deg, jeg lover deg at du kommer til å synes det er givende. Det er jo så, det er bare så utrolig mye bra
med det liksom jeg bare føler jeg har lurt hele systemet at jeg bare går rundt på sånn ros og sky og bare alle problem bare fordufter jeg har så lite agg og irritasjonsting i livet mitt da som bare var der før sånn twitter og instagram ting kan gå å irritere meg over jeg kunne gå å irritere meg over David Vatten da for eksempel som er sånn typ som alle fotballfolk i Norge driver på har forhold til at det er på twitter da
Jeg har aldri møtt fyren. Det kan godt være at han hadde blitt en... Kanskje vi hadde hatt det helt opp hvis vi hadde møttes en gang. Tatt en kopp kaffe, eller sittet og diskutert noen fotballgreier. Han ville aldri på heifotball. Han ville ikke på heifotball. Men han mislikte jeg jo på Twitter på en måte.
Men det er jo helt meningsløst. Når jeg lar vekk den appen, pluss har det gått tre uker, så har jeg ikke tenkt på han. Så har jeg ikke tenkt på dumme krangle
Det er så utrolig mye ting som forsvinner da. Og livet blir så enkelt. Jeg har jo softversjoner da. Det er jo Post and Ghost som heter, som jeg jo bare legger ut og så jeg får jo ikke med meg hva som skjer i sosiale medier da. Nei, det har jeg merket når jeg har hatt du er jo like avlogger som jeg på sånn, når vi har prøvd å avtale den praten her. Du er jo kjempegod til å ikke sjekke ting da. Ja, jeg er jo
bulker det opp da, til sånne men jeg bruker heitall dere som venter på svar, ja det kommer, men det tar litt tid å svare på ting men det er jo veldig det var egentlig det som hvis jeg hadde hatt, jeg er jo livredd for å få smarttelefonen igjen, for jeg klarer ikke det der, jeg klarer ikke å liksom porsjonere det ut så derfor er det så utrolig positivt til regulering da, for jeg trenger noen som sier sånn, nei, dette er ikke lov ja
Nei, du får ikke brukt den. Så når jeg ikke har smertelefon, så løser jeg veldig mange problemer for meg selv. Men hvis jeg hadde hatt det, så hadde jeg jo sittet og sjekket ting hele tiden, og brukt sykbyting på svar, og ikke lurt på hvorfor svarer ikke han mer? Masse sånn toll. Jeg er jo 100% enig i alt du sier. Og jeg er jo helt ombord. Hva heter det? Ombord? Ombord? Ombord, ja. Skal jeg ikke bruke engelsk ord? Onboarding. Onboarding. Sanna Sarmo bare tommler opp her nå. Ja, ja, ja.
men dette er sånn som bare drypper igjen sånn du vet, igjen da sånne boker der, jeg har lyst til å skrive noe stort og svevende, sånn, jeg tror ikke på, bare sånn generelt i livet, at hvis du må tvinge deg, eller bli tvunget
så er det på feil sted. Det er bare sånn mitt grunnprinsipp på alt. Hvis jeg må tvinge meg selv til å trene, eller tvinge meg selv til å spise sunt, eller tvinge meg selv til å kose meg selv med barna eller partner, så er det sånn, ok, da er man ikke på rett sted. Så for meg er det sånn, det må gå helt...
Jeg går jo alltid... Det er to måter å gå på. Det er reguleringer, sosialiseringspress, og få folk til å gå sammen i flokk til å endre et brukermønster. Jeg er jo litt ulvet av meg. Jeg liker jo alltid å styre med mine egne ting. Så jeg er jo helt...
på at jeg må fikse mitt eget liv sånn at det går autonomt. Sånn at alle de tingene jeg ramser på et sted, det går helt på autopilot uten at jeg trenger å anstrenge meg på det. Så i det det blir tvang, ja, det funker, men det er et eller annet sånt, du lager en slags sånn forbudstid magi over det også. Hvis du skjønner hva jeg mener. Absolutt. Men for meg så tenker jeg jo at det er jo ikke
det er jo ikke tvang jeg har nå jeg har jo det er derfor det funker så bra for meg jeg har jo kjempelyst til å leve uten sosiale medier så det oppleves jo ikke som tvang det er bare det her nå har jeg finnet en måte å løse det på det er egentlig motsatte det er jo det her jeg har hatt lyst til å gjøre i sju år jeg har hatt lyst til å logge av dritlenge men det jeg bare fikk det ikke til fordi at det var så mange ting der som jeg liksom var avhengig av ja
Jeg trodde jo at jeg var avhengig av å være på Instagram for det dritviktige jobben, for jeg er nødt til å være synlig. Men når jeg da ikke var der, så gikk det jo to måneder sånn, nei.
det går jo det livet går jo videre også synes jeg at jeg har fått så utrolig mange ting som er liksom bare like mye bedre i det nye livet mitt at jeg sover bedre jeg har lest liksom 70 bøker siden jeg låg å ha det er en helt mye mer effektiv måte å leve på du er mer produktiv? ja, jeg har jo skrevet to bøker det har jeg jo tenkt sånn jeg har jo tenkt at jeg ikke klarer å skrive bøker det har jeg vært helt sikker på jeg kommer aldri jeg har hatt en drøm jeg kommer aldri til å klare å gi ut en bok ja
Nå har jeg gitt ut to bøker. Og det er jo bare å sette seg ned og gjøre det. Det er jo så utrolig givende når du setter i gang. Det var jo dritgøy å skrive bok. Og så har jeg heldigvis en sinnssykt god redaktør som hjelper meg til at det blir pent. Men nei, det har bare vært en kjempe sånn...
frigjørende kraft til å gjøre bare gjøre masse ting som jeg bruker til hjemme på det jeg har lyst til begynte å spille sjakk mye mer på brett begynte å jogge, sove bedre så jeg har blitt mye mer glad i å sånn, blitt mye mer bevisst på å være sosial
øyekontakt. Du praktiserer jo egentlig på det hele det prinsippet jeg la frem her i sted, at dette her går jo på, dette er jo veldig autonomt på autopilot for deg, og det er lysbetont. Dette er det tristheten, eller tristheten, jeg grader å skille de to, tristheten med unger som først har fått denne smarttelefonen, som må ta den vekk fra dem.
Jeg vet ikke, det blir veldig anekdotisk, men mine to barna har ikke smarttelefonen.
De spør ikke om smarttelefonen. Da tenker jeg sånn, hvorfor spør de ikke om det? Vil de ikke ha det? De krever det ikke, selv om de andre barna har det. Er det noe i oppdragelsen som jeg har gjort, som at de ikke etterspør det, eller savner det, eller er redde for at de ikke er med på det andre som foregår der? Eller er det nok interesser av at de har glede av å gjøre de andre tingene, som gjør at de ikke får noe FOMO på den smarttelefonen? For jeg opplever ikke noen mas...
På hverken godteri, litt godteri da, ikke så mye på godteri, men ikke på mobiltelefon og de tingene der i det hele tatt, som veldig mange andre. Så jeg mistenker jo litt sånn type at det her er kanskje vel så mye foreldrene som kjenner på sin egen følelse at de er livredd for at barna skal oppleve utenforskap, at de skal stå utenfor gruppa og gjengen sin.
Veldig så mye som at ungen egentlig bare får en mobiltelefon, så er det sånn, oi, ja, ok, tusen takk. Ja, altså, et eksempel som er, når vi la vekk telefonene, så først jeg tenkte på var, hvordan skal jeg klare å dra på bilferie med ungerne? Fordi før jeg låg av, så hadde vi jo alltid, når vi var på tur, så var det at ungerne fikk hver sin telefon, og så kan de sitte og se på en tv-serie, så er jo det sinnssykt digg, for da blir det stille bak i der. Ja.
Og så to timer senere så kommer du fram, og så har liksom turen gått smudd da.
Og det tror jeg veldig mange tenker sånn, jeg kan ikke klare meg uten teknologi, for hvordan skal vi komme oss til hytta på Hemsedal, og sånn skal den bilturen gå. NRK hadde jo til og med en reklame i fjor som var sånn der, synes du det er helt jævlig å være på ferie med ungerne, og de klatrer opp på togseterne, ikke sant, og det er bare helt kaos, og det er bare sånn, åh, slitsomt å være på ferie med ungerne, slapp av, her er NRK radioetten, liksom, på med headset, bestill det.
Og den reklamen likte jeg når jeg så den for to år siden. Men nå tenker jeg at det der er jo helt pinlig. At vi markedsfører at gi unga en podcast, så slipper de å snakke med familien sin. Det er jo egentlig helt katastrofalt. Vi må jo lære folk å være sammen. Så skulle jeg ut og reise.
Og jeg tenker, det her blir jo sikkert dritt da. Men så går det jo to minutter, så sier de sånn, kan vi få høre på noe? Bare sånn, nei, pappa har ikke telefon. Å nei. Og så går det fem minutter, så hadde jeg glemt det. Så sitter vi og prater, så begynner vi å leke sånn gul bil, eller ikke sant? Så begynner det å leke noe lek og sånn. Og når vi var ute og reiste nå, og det er nesten sånn tørnest jeg ikke forteller historien, for det bare høres ut som det er løgn. Men da vi var ute og fløy,
for bare noen måneder siden. Og da har jeg jo nå har jeg mye reist med ungerne det siste året. Og da er det de spør jo ikke etter skjerm lenger. Så nå har vi begynt å når vi var ute og fløyne oss hadde vi med oss Uno. Sitter med å spille Uno på flyet. Og den turen går bare som en drøm. Beste reisen ever liksom. Vi sitter og spiller og har det så gøy og så plutselig er vi fremme da. Ja.
Og så er det noen på rader bak, og det er jo ikke ungens skyld, men det er en gutt på åtte år da, setter han seg ned, og så sier faren sånn, her er switchen. Bare slapp av, her er switchen, og dette skal gå bra. Og han gutten sa det jo helt konge da, sitter og spiller switch,
Helt turen i sin egen verden med headset, og det er jo helt stille, og det er jo helt nydelig. Og så lander vi, men da kaster jo han selvfølgelig opp, for han har jo sittet og spilt Switch, ikke sant? Og blitt kvalm. Men da tenker jeg sånn, det er jo et anekdotisk eksempel da. Men jeg tenker jo kanskje at det er bedre at vi klarer å lære oss å spille noe spill og fungere sammen på reise da. Og det var jo en av de første, den historien har jeg sikkert fortalt tusen ganger, men
Første gang jeg sluttet reisen tenkte jeg at dette blir helt jævlig. Hvordan skal du komme deg til flyplassen? Det viste seg at det gikk greit. Du får bare kjøpt en billett på toget. Det var ikke noe stress. Jeg hadde printet ut flybilletten, så der hadde jeg den referansnummeren, så tar du bare på maskinen og får ut billetten. Men så skulle jeg fly, og det er jo dritt å fly uten det der noise cancelling headsetet. Ja.
Og så er det jo dritt når du reiser uten mobiltelefon, at du får ikke sjekket inn i appen, så jeg havner jo alltid på den midtplassen. Det kommer jo på Q3B da. Så det var sånn, ah, nå blir det barnet gråt og oppkast, og det er varmt, og det blir jo sikkert helt jævlig. Da hadde jeg begynt på det bokprosjektet mitt, at jeg skulle prøve å lese mer bøker, så hadde jeg kjøpt et bok. Så jeg setter den, det blir jo redninger, setter den i stolen foran meg, og så plutselig da, jeg har ikke headset eller noe, så sier jo damen på siden av meg, oi.
Hva har du lest for noe? Så da begynner vi å prate da. Så sier hun at det er Samuel Bjørk, trøndorsk forfatter, krimforfatter. Hun bare, åh, elsker Samuel Bjørk. Fantastisk. Hun bare, er det det nye liksom? Jeg bare, nei, nei, nei, jeg har ikke lest. Jeg har ikke lest bøker på ti år. Så er det til den første han går ut og bare, åja, den er kjempebra, en av de beste, du må bare kose deg liksom. Så da skjer det et eller annet da. Og plutselig så sier han på 23 år da,
kjenne en Samuel Burk. Det er naboen min. Jeg har fortalt den historien 10 000 ganger, men det blir i hvert fall jævla god stemning. Og det er den mest krivelige rommet i boka, men det som er litt gøy er at det blir så sinnssykt god stemning, og det blir liksom, jeg tenker sånn, fanken det der er jo egentlig veldig bra å prate med, det er jo egentlig veldig bra å prate med naboen på fly, liksom, det blir mye mer koselig.
Og så dagen etter jeg hadde vært på denne turen, så fortalte jeg den historien her typisk på 9-timen, med Tete var gjeste der. Og da går det sånn tre uker, så er Mike ute og holder et foredrag i Trondheim, og da kommer det bort en fyr, så sier han sånn, han kompanjongen din snakker om meg på 9-timen. Så da er det han på 23A da. Mike og han blir venner. Kult da. Så de står og snakker dritlenge om den greien der, og det viser at han er veldig opptatt av
Han er veldig opptatt av kor-musikk. Han er veldig pådriver for kor. Han føler at smarttelefonen er til og med ferdig med å ødelegge koremiljøet. Han mente at folk blir så...
Folk blir mer introvert og egocentriske, så det å synge og sånn, det sier de jo at det er den nye generasjonen liker ikke å prate i telefonen, liker ikke å ringe på. Du trenger ikke gjøre det lenger. Han sa at han sliter med at folk ikke, hvis han er i bryllup og begravelse og sånn, så ser folk rart på ham hvis han synger. Og det er færre som vil synge i kor og sånne ting. Ja, ja.
Men så stopper det ikke der, for da har jo han blitt venn av meg, jeg har jo liksom møtt den fyren her, og så går det kanskje to måneder, så kommer den fyren og prikker meg på skuldra, jeg er ute og handler julegave. «Hei, det er meg, 23A!» Så møter jeg han igjen.
Og da blir vi stående og prate kanskje 20 minutter. Og han bare, det har jo liksom avlogget typisk, det hadde kanskje begynt å gå på TV og sånn. Så han bare, veldig bra prosjekt. Og spesielt det der med small talk og det at vi liksom, vi er jo en gjeng, ikke sant? Vi er nødt til å være noe om det. Telefonene gjør at folk blir mer ego. Og du er liksom vær for seg selv. Men vi må jo liksom trekke i samme retning og sånn. Han bare,
Jeg elsker small talk. Han har fortalt at han hadde vært på beste dagen i hans liv. Han hadde vært på skippbål for mange år siden.
Og så sier han, så ble flykonsulert. Dritbra. Det hadde vært så koselig. Han sitter der hele dagen, og de var i samme båt, og de begynte å sitte og prate, og det var liksom, nei, vi blir nok bare her på gaten i mange timer. Så han har fått en venn fra Kongo. Ja. Og de hadde blitt kjempegode venner. Han fra Kongo hadde kommet og besøkt han i Norge, og han hadde vært nede og besøkt han i Kongo senere. Så han sa sånn, det er jo det som er livet. Yes. Ikke sant? Ja.
Fy faen, jeg har en historie på det der også, faktisk. Altså, jeg er på tur med kjæresten, da er det jo prøve å legge vekk mobilen som mye den ligger i seifen, vi har aldri med noe sted. Til og med kjøpte jeg Canon Powershot, altså et kompakt kamera til å ta bilder, for det er unnskyldningen du går på ture på ferie, ikke sant? Du må ta bilder, ikke sant?
Vi må snakke om kunsten og ikke ta et bilde også, det er jo et bra prinsipp. Nei, så vi kjøpte et kamera da. Så lite mobiltelefon, og på flyturen så pleier vi ofte å spille mye jøtt, si og lese bøker, og sitte og flørte hos oss. Så er det et eller annet i meg som at du blir litt sånn der, du blir nesten sånn selvbevisst på...
Jeg er mobilfri, folkens. Bare se rundt på folk. Jeg blir nesten litt sånn selgo, bare sånn, se på de tullingene her. Jeg sitter og ser på iPad og hva det handler om. Candy Crush, fy faen, så stusselig. Losers. De har ikke skjønt det dritt igjen. Og så bare sånn, skal vi se, er det noen å prate med? Så satt en eldre fyr ved siden av meg med en rør i nesa og et apparat ved siden av meg i nabosetet. Og jeg tenkte sånn,
Ok, her skal jeg bare småtalk litt. Her er det noen historier. Her snakker vi om 2. verdenskrig. Han her har vært gjennom et liv. Han skal på granka og leve sine siste år og virkelig nå bare nyte livet. For han virket så herda da, ikke sant? Ja.
så jeg prøver å small talk litt og så viser det seg at han er jo ikke interessert i å snakke med meg nei, nei, nei han sovner jo der og jeg er litt sånn der prøver å hende med meg Tina hvor på Gran Canaria du skal enn Porto Rico ja
Så jeg bare sånn, ja, Porto Rico, ja, ikke sant? Ja, der har jeg vært og vi skal på San Agustin og sånn. Ja, fint det er det også. Jeg var sånn overinnstillt på at nå må magien skje, nå er jeg ikke på mobiltilfellet, nå kan livet bare komme her liksom, men
så får du meg en helt sinnssyk reise og så møtte jeg bare i veggen han ville ikke helt motsatt, det der må jo bare skje av seg selv som alle andre ting jo, men samtidig jeg tror vi måtte fingre det litt frem for det er det irriterer meg litt når jeg forteller den historien om den flytturen da
Så sier jo folk, og det er på en måte lov å si, litt sånn som den der reklamen hvor barna dine er bare noe dritt som du må få til å høre på podcast, sånn at du ikke trenger forhold til det. Og da sier folk sånn, åh, det har blitt sånn folk som snakker på flyet. Åh. Ja.
Det orker jeg ikke liksom. Men der mener jeg at der må vi jo ta litt sånn felles ansvar som menneskehet da. Jeg tror ikke det er bra at alle bare skal sitte med headset og liksom hetta over hodet og bare være sin egen verden. Jeg tror det er viktig at vi liksom har et samfunn hvor du sier hei til folk og prater med naboen liksom. Ja, enig.
Det der med voksne som barn, det er det der å tørre å kjede seg. Alle som tør å kjede seg, det er jo faktisk, det er nesten sånn der sidestilt med sultfølelse. Hvem er det som i 2025 kjeder seg i løpet av en uke nå, og hvor mange er det som kjeder du deg? Kjeder meg masse. Gjør du det? Det er jo det jeg har blitt, det er nesten det viktigste som jeg har opplevd i år her. Jeg har begynt å elske kjedsomhet.
Nei, altså, vi har lest en bok som heter Kart over ensomheten av Hilde Øsby. Hun er jo en veldig smart dame, skriver veldig fine bøker. Og i denne kart over ensomheten snakker hun om ensomhet, og hva som skjer med hjernen og sånt. Og hun forteller blant annet om noe som heter DMN.
som er, det her, nå er jeg på veldig tynn is, men det er noe som heter default mode network. Ja, ja, ja. Som er på en måte et nettverk i hjernen, som du ikke kommer inn i, med mindre du enkelkjedrer. Så du er nødt til å ha noen timer uten headset eller et eller annet sånt, bare gå det en tur. Fordi da kommer du inn i det der DM'en. Mhm.
Og det tror jeg er en grunn til at vi gjorde det så bra på de der testene. At når jeg ikke har de der 10-12 timer med skjerm, og alle de inntrykkene, så er det mye oftere at når jeg sitter på tog og ingen gleder å snakke med meg,
så sitter jeg og kjeder meg i fem minutter. Og da plutselig går hjernen over i det der DMN-nettverket, som de visst nok sier, de mener at hjernen trenger å være like mye tid der som vi aktivt. Så når du sitter og leser en bok, eller skriver et manus, eller snekker, eller sitter her og prater, da aktiviserer du, det er en aktiv mod. Men hjernen trenger å være i DMN-nettverket,
cirka like mye tid egentlig da. Det er nesten som at du må, alle vet jo at du må restituere kroppen etter du har løpt veldig langt. Klokka mi sier jo sånn at da du har joggetur, nå må du hvile i 24 timer. Men det er ingen som tenker på det med hjernen. Men hjernen trenger jo å hvile seg. Og det gjør det når du kjeder deg. Og da er det, så vidt jeg har forstått det, så er det omtrent som at da sorterer du liksom alle inntrykk
Og da vasker du, det er basic som å vaske hjernen da. Prestitusjon for hjernen. Og det oppstår når du kjeder det. Så nå er jeg litt sånn, hver gang det er mulighet for å kjede seg, så er jeg sånn, yes. Nå skjer det. Og da sorterer du mye mer inntrykk, og da får du nullstilt hjernen. Så jeg opplever jo at det har blitt mye mer effektivt og sånn. Vi tok jo sånn hukommelsesteste
på NTNU. Og der fikk jeg jo en sånn sinnssyk score på slutten. Og han mente det at det liksom en ting kunne være da, at du da tillater hjernen din å liksom rett og slett bare sortere inntrykkene mye mer. Det gjør at du blir flinkere til å huske ting og sånn da. Og jeg gikk jo fra å ha liksom mye dårligere score enn Mike på de der hukommelsestestene vi tok.
Tok meg ut tre ganger da. Men på den siste testen så sa han sånn, nå er du på mensa-nivå på utkommelsestest. Tenkte jeg kanskje at du har vært det hele tiden med en mengde informasjon som bare har lagt seg opp og er bare så enorm at det er vanskelig å finne. Jeg har bare drept hjernen min i ti år. Ja.
Ja, og det husker jeg jo at jeg har følt mange ganger de siste ti årene at noen dager når du kommer hjem fra jobb da, og så er det sånn at jeg kunne sitte og ha gjort et intervju, husker du nesten ikke intervjuet liksom, og du har husket nesten ingenting, for jeg har bare sittet og måka på med så sinnssykt mye inntrykk hele tiden. Ja.
At bare hjernen er helt sånn... Fuck, det kjeder meg. Ja, hvordan var det podkresten i dag? Det var bra. Hva snakket du om? Har ikke på eling. Husker ikke. Har ikke på eling. Og tre timer liksom. Slutt med oss. Men det er sant det. Jeg tror det. At ikke hjernen da har tid til å hente seg inn. Og nå sitter vi... Jeg vet ikke hvor mange prosent av norske befolkningen som har smarttelefoner. Alle har jo tre-fire timer skjermtid hver dag.
Oi, ja det tror jeg er ganske høyt. Under 60 år så må det være 99% kanskje. Jeg tror bare vi må ikke den hjernen så full av inntrykk. Og det er jo, alle elsker jo det greiene her, podcast. Men det tror jeg jo er sånn, jeg har jo helt sluttet å bruke headset. Så nå hører jeg mye mindre på podcast. Man tenker jo at det blir sikkert dummere da.
Men jeg opplever jo at jeg føler jeg har mye mer igjen for å lese en bok, på en måte. Og det synes jeg, når du tenker over det, det gir jo mye mer mening å sitte i tre-fire dager og lese 300 sider om et eller annet tema, og lære seg det litt mer ordentlig. For det er noe du opplevde, at du fikk høyere lesekondis. Ja. Det var jo helt crazy. Og det tror jeg har med det der, spesielt det der kjedsomhetsgrenet å gjøre, da.
For jeg hadde jo nesten ikke lest bøker på... Jeg leste ganske mye for sånn fire-fem år siden. Men da jeg hadde fått sånn liste, så ser du at jeg bare leste mindre og mindre og mindre. Men når jeg gjorde det prosjektet, så tenkte jeg sånn, ok, jeg skal sette meg som et mål å lese 40 bøker på et år. Det kommer jeg helt sikkert ikke til å klare. Jeg kommer ikke til å gå 40 bøker. Men så når jeg da begynte å sove...
bestemt meg for å lese, så var det jo lettere å lese. Fordi før så kunne jeg ta opp en bok, og så setter du den her, og hvis ikke du har gitt hjernen din fri, så setter du den her og begynner å lese, og da begynner hjernen egentlig, det er bare sånn, nå må jeg bare få sortert noen inntrykk her. Så begynner du ofte å tenke på noe annet, og så faller du, plutselig har du sittet, du har liksom bladdet gjennom tre-fire semene, du husker du har ikke lest. Hjernen har på en måte bare gjort forefallende arbeid, har liksom gjort systemoppsatting.
Men når jeg parkerte meg og sov så godt, så var jo liksom hjernen klar. Så da jeg begynte å lese, så plutselig så bare leste jeg jo sikkert tre ganger så fort. Så nå kan jeg jo lese, hvis jeg har en kveld og jeg leser en bok som jeg bare blir helt sånn oppslukt av, så kan jeg lese 150 sier, liksom. Så det leseprosjektet endte jo opp med at jeg leste 57 bøker på ett år. Og det var jo, det tok jo mye mindre tid enn jeg hadde trodd. Det var ikke noe jeg måtte jobbe noe for, det var bare sånn, nå...
Jeg kan sette meg ned i ti minutter og lese ti sier mens potetene koker på en måte. Det var bare en sånn åpenbaring der. Hvor mye mer kapasitet jeg hadde til å konsentrere meg når jeg faktisk lot hjernen bare gjøre en ting. Det er interessant. Det er noe kompisen jeg snakker om mye. Hvor mye mindre vi leser nå
Når vi hadde små barn så leste vi ganske mye, og vi hadde veldig mye utveksling på faglitteratur. Spesielt, også skjønnlitteratur faktisk. Men
Kjedsomhet da, det er nettopp den biten der, jeg kjeder meg veldig lite, men det er fordi jeg ofte har for mye å drive med, jeg har for mye, hvis jeg ikke kjeder meg, så er det nesten sånn, jeg kjeder meg litt for lite, betyr det at jeg er for sysselsatt med alle prosjekter, og jeg løper lyst til å fra skanse til skanse da, for å skrive på to bøker, skal lage på tre podder i uka, det er unger,
Jeg elsker å lage middager som tar mer enn to timer å lage. Du må jo gjøre det hvis det skal bli ordentlig. Og så er det fotballtreninger og pilates. Jeg har ikke kjedet meg. Jeg kan ikke huske jeg har kjedet meg noen gang i livet. Det er en underlig greie, men jeg liker at ungene mine kjeder seg.
Ja. Og jeg mistenker at de gangene jeg kjeder meg livet, det husker jeg ikke. Og det argumentet for hvorfor barn skal kjede seg, eller voksne personer skal kjede seg, er det er kroppens måte å si for at «Hei, nå bruker du tiden din jævlig dårlig. Nå må du finne på et eller annet. Du må lage noe, fikse noe, ordne noe, hjelpe noe.»
Det tror jeg på. Kjedsomheten er liksom Q-en for at du setter i gang med et eller annet. Ja, kjedsomheten er jo de tre sekundene før det skjer noe gøy. Sånn er det jo alltid. Det har vi ikke snakket så sykt mye om. Det er veldig mange som snakker om at en forferdelig dårlig ord er død tid. Kjedsomheten er jo bare sånn det er kjedelig, det gidder jeg ikke gjøre. Men kjedsomheten er liksom sånn
Vi skal på en måte bare fylle alle døgnestimer med noe som er givende og noe som er gøy, og det skal være underholdning hele tiden. Det er så deilig å bare kunne høre på en podcast nå, jogge, eller se en episode mens jeg er på møller. Kjøre bil, sitter i kø, dødtid. Er det ikke det? Perfekt. Kjøre bil...
Jeg kjørte bilen ned her i går. Sju timer i bilen, liksom. Sitter jo bare og tenker og... Har du ikke musikk på anlegget? Jo, men det kan jeg si er en dårlig ting. Det som er så bra med at det har kommet så sinnssykt mye bra podcaster, det er jo at du kan jo alltid bare høre en podcast. Men radio...
Det er jo nesten ingen radioprogram igjen. Så når du skal kjøre 7 timer med bil, så er det ofte at du... Noen ganger så hører jeg et program på P2, og hvis det kommer noe kjedelig på P2, så går jeg på P1, og plutselig så kommer det program i reprise på P1. Så det er liksom ikke... Det lages nesten ingenting...
på radio. Det er veldig få programmer. Så det er en utfordring at jeg har ikke podcast og sånn i bil. Jeg sitter bare og hører på NRK Jazz. Men jeg har mye stille, ja. Bare sitter og tenker på det.
Jeg har aldri hatt iPad-er i bil. Det begynte egentlig med, før man begynner å bli bevisst på disse tingene, så er det jo mer at de skal ikke spy. Jeg blir dårlig av å lese i bil. Så jeg tenkte, det skal ikke de bli. Jeg orker ikke den spyingen, så vi skal ikke ha noe skjerm i ingenting bak der. Så det er jo hele den kjedsomhetsbiten kirke ut av vinduet.
er liksom blitt dyrka fra dag en da. Aldri vært noen skjermer eller noen ting i det der. Men styre litt musikk når du er blitt eldre da, det er litt gøy. Men det er rart det der hvordan du, det du dyrker i de første eleverne deres som det er liksom, de får ikke kjøpe godter i butikken, de får ikke noe skjerm i baksetet,
De får veldig klare regler på hvordan ting er, så etterspør og maser ikke unger. De gjør jo bare som oss. Så hvis du gir dem godteri fra de to år, så spiser de godteri. Men hvis du ikke gir dem godteri før de er 16 år, så vil de jo ikke savne det før de ser at alle andre har det på en måte. Ja.
Men skal vi ta det til det praktiske? Det var det vi må ha en lang digresjon der. Bra, bra. Det praktiske, for det er jo sånn der alt fra sosialt til jobb. Hvordan håndterer disse hinderne som jo dukker opp av å ikke, når du er vant med å ha mobil så mange år og det er så bygget inn i livet ditt. Hvordan håndterte du det praktiske sånn i starten?
Jeg tror beste tipset der er at du faktisk må gjøre det ganske lenge. For med en gang så virker det jo helt uoverkommelig, det er så mange ting. Men da måtte jeg jo bare finne ut av det. Men det tok jo kanskje tre-fire uker, så fikk jeg på en måte det aller meste på plass. Du må liksom få tak i en kodebrikke til banken. I Trondheim kan du kjøpe bussbillett med SMS-kode.
Her i Oslo har jeg jo kjøpt med sånn T-kort. Her er det gode gamle røde kortet som er innom trafikanten og fyller på. En sånn fleksig opplegg? Ja, sett det tusen ganger. En kuponkort? Sånn her. Reisekort. Ja, riktig. Det er sånn det ser ut nå, ja. Sånn her har jeg kjøpt med da. Og det tok jo litt tid før jeg skjønte det, men du kan jo kjøpe billetter på...
På Narvesen for eksempel, eller på 7-Eleven. Gå inn om stedet og kjøpe en bilett. Det er jo veldig mange ting som er løsbart. Sånn som hjemme hos oss var jo et problem at jeg kom ikke i garasjekeleren. For du har en sånn app som gjør at du kan trykke på knappen så går garasjen opp da.
Men der har jeg fant ut at det er et nummer du kan ringe. Ja, det er også så. Ja, så da ringer jeg bare fra dumtelefonen. Men det tar jo lang tid å finne ut alle de der småtingene der. Og sånn som nå når jeg kom her og skulle parkere bilen, så er det jo app Easy Park. Så det jeg gjorde nå var at jeg ringte til min sambo, som er i Trondheim, og så sier han, kan du gå inn i appen og registrere parkering på meg frem til klokka halv tre eller noe sånt. Så det går rødene gjør da. Ja.
Og så var det jo veldig bra at jeg har jo, jeg hadde jo veldig mange ting, ikke sant? Jeg hadde jo nettbank, så du begynner jo ikke på scratch. Jeg hadde jo VIPs, så jeg kunne jo, folk kunne jo VIPse penger til meg.
Men jeg kan ikke vipse til de. Men det er jo ganske sånn, da kunne jeg ofte legge ut da, hvis vi spiste middag, så kan ikke jeg bare betale, så kan du vipse med. Da har jeg løst den floken. Ellers må jeg jo da sende med bankkort, nei, sende nummeret mitt til folk, eller få kontonummer av folk, og så må jeg overføre når jeg kommer hjem og sånn. Så det er mange sånne ting som er knåtete. Og vipse er jo helt...
Som småbarnsforeldre spesielt da. På fotballkøp og sånn. Skal vi ha kaffe eller vaffel og sånn. Får du bare kjøpt. Ja, ikke sant? Men da må jeg spørre noen av de andre foreldrene da. Så jeg har blitt kjent med veldig mange foreldre. Fordi jeg er han pappa som aldri har vips. Så da må jeg liksom låne penger de, og så må jeg føre over etterpå. Hvis du er den typen da, så synes jeg det er litt koselig. Men det er jo praktisk. Så alt av sånne der...
Hvis jeg hadde vært single og hatt småbarn, så hadde det nesten ikke gått med treningsappene. Spond, Vigilo. I barnehagen og på skolen måtte jeg si fra til læreren at det neste året har ikke jeg den appen. Så da må jeg bare sette et kryss bak på lista. Og så må jeg eventuelt ringe meg hvis det skjer noe.
Så jeg logget jo inn, og når vi var ferdige med prosjektet, så hadde jeg fått 270 meldinger fra skole og barnehage som jeg ikke hadde svart på. Men de visste jo om det. Og det var jo som regel ikke så viktig. Det var jo ukeplanen å huske at de er ved i morgen. Sånn. Det som gjorde meg å føle, er det nødvendig med Spond-appen? Kan man ikke i avtaltidspunkt bare...
Ja, det er jo helt utrolig at for 20 år siden så var det jo bare en lapp. Her er kjørelista for sesongen. Vi trener klokka syv på torsdag og tirsdag. Ja, perfekt. Det funker. Men nå har vi laget et system hvor du er nødt til å inn egentlig hver dag. Melde deg på, melde deg av treninger. Alt blir organisert i rykk og napp. Hvem skal kjøre denne uka? Hvem tar med Veste? Og sånn.
Vi har bare flyttet alt et takk. Før så planla vi det i januar, mens nå planler vi å legge med det andre hverdag i rykkene opp. Så jeg har heller ikke møtt noen som er fornøyd med Spond. Nei, det virker ikke med Nextad. Forferdelig dårlig app. Kan man ikke bare møte opp til treninger da? Er det det at det blir avlysninger og sånt? Er det det som er problemet?
Jeg tror at noen driver jo på med trening på ganske høyt nivå, så da er det litt sånn at det er digg å vite om du blir 12 eller 16, for da kan du planlegge øvelser og sånn. Men jeg skjønner ikke så veldig mange andre gode grunner til det. Det er bare sånn det. Det gamle systemet fungerte jo like bra. I Oslo er det veldig mye hvilken bane du får tildelt, at du flytter rundt fra halv til halv. Men før så planla man jo bare det.
Møtte opp det her og slippa ungene så får de finne ut av det selv. Der tror jeg det er en lang vei å gå. Men det er jo praktiske ting så hvis du er en super busy hvis du er en person som liker å fikse ting on the go så er det ikke noe for det. Men jeg har jo, for meg har det vært jeg synes ikke det har vært noe stress jeg liker det bare. Det er koselig å bare ordne seg liksom. Ja.
Andre hindre da? Eller oppdagelser? Ja, det er jo sånne sosiale ting da. Du kommer til å gå glipp av mye konserte. Det er ikke noe problem for meg. Det er veldig mange event som du blir invitert til på Facebook. Det var jo premierefest i går, eller det var den konserten som spilte de. Det får du ikke med deg. Men det som er positivt er jo at
Før så har jeg jo egentlig hatt alt det sosiale på veldig mye messenger og sånn chattegruppe og sånn da. Men jeg sa bare for jeg er ikke her et år. Så da må du jo begynne å ringe folk da. Og sende meldinger og sånn. Det er jo veldig koselig. Så jeg tror egentlig jeg har blitt sosial på en annen måte, men jeg synes jo at jeg er fortsatt ganske flink til å være sosial. Det er jo det med kjedsomhet da.
At før så hadde jo et inntrykk at det skjer mye mer hele tiden, men nå er det sånn, ok, nå har jeg ikke vært på konsert på fire måneder. Kanskje jeg skal sjekke ut hva som skjer. Så det står jo i avisen, jeg kan jo gå inn på en PC og sjekke hva som skjer,
eller spørre noen. Men hvordan har du det sosiale medier-regime? Har du slettet ting, eller er du fortsatt innom Facebook og sjekker ting innimellom, eller hvordan gjør du det? Nå kan jeg jo bruke PC. Mitt sosiale medier-regime nå er at jeg har ikke slettet kontoene. Så jeg har Messenger. Ja.
Og da må jeg jo innom på Facebook av og til for å legge til folk og sånn. Men jeg sier egentlig bare til alle at jeg ikke er på Facebook. For jeg svarer ikke på noen event, og jeg skyr det som pesten vil egentlig ikke innom der. Så jeg har en fane oppe i Google Chrome, hvor jeg har Messenger, så da kommer jeg bare rett inn i Messenger, så kan jeg gå innom der en gang i døgnet, og sjekke om det har skjedd noe.
Om jeg har fått noen meldinger. Men da sier jeg jo bare til alle at ikke ring meg. Send meg en sms. For det kan gå tre, fire, fem dager uten at jeg sjekker det. Hvis det er på tur, eller hvis det er på hytta, eller noe sånt. Hvis det er ute på reise, så sjekker jeg det ikke. Men typisk vanlige jobb uke, så bruker jeg det. Men Instagram og Twitter og alt sånt, bare slutter helt med. Ja.
Bare bruke Messenger, og så bruke telefon. Og så har jeg Gmail. Føler du at du blir koblet av med innfor fotballmiljøet, eller siste nytt sladder, den type ting? At du blir litt handicappet på what's the latest news? Ja, det blir du. Så det har vært en ulempe, men det har vært litt gøy siden vi er to i Heia fotball. Fordi det er veldig ofte at de snakker om ting som har skjedd, og så er det sånn...
Så har jeg ikke fått med meg liksom. Jeg fikk jo vite sånn typisk, det var jo sånn i september, så viste det seg at Pep Guardiola hadde vært på sommerferie i Lofoten eller noe sånt. Og det hadde jo alle sett i juli. Men det viste ikke jeg om. Nei. Det har jeg ikke fått med meg. Og veldig mye sånne der funny greier, hvis noen sier noe greier i post-smash-intervju, sånne ting får du ikke med deg. Eller hvis det er noen som har gitt ut, hvis det er et eller annet teit lag som har laget en sinnssykt fet drakt,
Eller en eller annen dommer som har snublet i fjerde divisjon i Irland som får ikke med meg. Så det har vært litt sånn hemmende i heia fotball at jeg er jo rett og slett ikke så oppdatert. Men der mener jeg jo at min måte å gjøre det på er bedre. For jeg føler jo at når jeg har lest 70 bøker, så føler jeg at jeg har jo oppdatert meg på en mye mer fornuftig og behagelig måte. Et sånt det at hele Norge sitter og leser om Trump-møtet,
så leser jeg ti saker om Trump hver dag da tror jeg det er bedre å lese to bøker om Trump og så heller ha litt fri la hjernen få slippe liksom litt ja, ja
Det synes jeg er veldig interessant da. Hvor mye skal vi tillate oss å vite om verden? Hjelper det egentlig noe? Jeg tror folk bruker helt utrolig mye tid, og det skjønner jeg godt, men folk bruker sinnssykt mye tid på Ukraina, Trump, Syria, Palestina, Kina, Putin. Folk vet sinnssykt mye om det. Men så er det fortsatt sånn at, men når du skal ut på toget da,
ikke ha tid til unga, liksom. Bare gi dem en podcast, sånn du kan sitte og skumme siste nyheten om Trump. Jeg vet ikke om det er så veldig bra. Jeg tror kanskje ikke det er så bra for samfunnet, liksom. Nei, nei, det er jeg helt enig i. Men det er forskjellene. Det er veldig mange som er oppdatert. Men det er jo både den informasjonen... Det er fantastisk mange som er oppdatert. Alle kan jo alt om alt. Men de kan jo den...
Det de blir servert av, det er jo en outsourcing av, du stoler jo på, hvis du stort sett henter det fra sosiale medier, med en side der du henter det fra, så stoler du på den informasjonen der, og følger disse og disse, eller de nettavisene, eller de mediehusene, men det er sånn, du outsourcer jo hele
til disse stedene og stole på en informasjonsbegitt, og så bare mater på den veien der, enn å gå i noe som helst av dybden av noe. Vi er jo ekstremt oppdatert på hva som skjer, men vi er også ekstremt tilbøyelige på at vi vet jo veldig mye mindre hva som foregår under den lille stripen med oppdatering. Og den der dybde biten er jo det man får ved å lese bøker eller
sette seg inn i ting, eller faktisk høre to-tre-fire timers podcaster som bare pløyer inn i dybden av ting. Så det der at alle er fryktelig oppdatert, men det er på et fullstendig overfladis nivå, hvor du egentlig bare refererer til noe de har blitt fortalt, i stedet for en god bok vil du sette i gang en del tankprosesser, og du kan også finne to bøker som motstrider hverandre, og tenker sånn, ok, dette her, som da setter i gang en helt annen vurderingsprosess,
Så det er jo to veldig forskjellige måter å tilegne seg både kunnskap og informasjon på, med den der fast fooden til slow fooden. Det har vært helt fascinerende. Alle kan alt om JD Vance. De bare vet, de bare kan alt om hva han står for, og de kan liksom hele livs historien sin. Men for meg som ikke har lest på Twitter på 19 måneder,
Så han her er bare en sånn ny... Det er et nytt bekjennskap for meg. Jeg kjenner ikke så godt til han. Jeg kan jo ta og lese den boka han skrev, for eksempel. Kanskje finne ut noe om han da. Jeg ville tro at hvis jeg leser den boka, så kanskje jeg får en mer forståelse av hvem han er. Er det det med problemet? Enn å bare sitte og bare...
gønne på med 10 000 TikToks med de sykeste tingene han har sagt. Det er helt sykt, som du sier, at man er så oppdatert og kan så mye om ting som foregår i andre verdensdeler og krigszoner rundt omkring i verden. Dette er litt globalismen og sosiale medier og hva du blir eksponert for, hva du trykker på. Det er ting som egentlig ikke angår deg. Du kan ikke påvirke det.
Du får ikke noen dybde informasjon på det, og det foregår langt utenfor. Du kan ikke bruke dette positivt inn i livet ditt på noen som helst måte, sannsynligvis. Annet enn kanskje litt sånn
eller ha noen valuta rundt lunsjbordet for å vise at du er med. Du kan stemme på VG sin sak om er du for eller mot Trump. Det er en viss påvirkningskraft. Men det som er poenget er at man er ekstremt opptatt av internasjonale saker, og kanskje leser seg opp på ting som man ikke kan.
du har ikke en stemmerett engang, og du har ingen påvirkningsgrad, mens der du faktisk har en stemmerett og påvirkningsgrad, om det er nasjonalt, eller kanskje enda bedre lokalt og regionalt. Og der kan jeg være 100% skyldig, jeg vet mye mindre hva som foregår regionalt og lokalt i Bærum, og kanskje til og med Oslo, enn jeg gjør nasjonalt, og kanskje enda mindre EU og USA, ikke sant? Så det er den der paradoksen at vi er så utrolig obsessed med
det storpolitiske internasjonale, det juicy, mens vi knapt vet hva som foregår i lokalmiljøet vårt. Nå trenger du egentlig ikke vite nesten hva
Du vet egentlig ikke hvem som er lærer på skolen. Du vet ikke hvem ungen din var med på skolen i. De sykler bare bort der selv, og så får du bare en melding fra en lærergruppe i en app. Du vet ikke hvordan de ser ut. Du vet ikke hvilken dialekt læreren snakker. Men du kan alt om J.D. Vance. Jeg leste den der Tusen dager med Taliban. Den boka som Ayesha Wollarsmaler skrev. Ja.
Og den, det var liksom, jeg kan jo ikke noe ingenting om Afghanistan, eller jeg sa. Jeg kan sikkert like mye som folk flest, men kan veldig lite om Afghanistan og den konflikten da. Jeg leste den boka der, 350 sier meg det, og har bodd der i tusen dager da, etter at Taliban kom tilbake, og så forklarer hun hele den konflikten
gjennom 30 år da og bare sånn, åja, Franken nå skjønte veldig mye mer og så skjønte, åh gud for et svært land og hun har reist rundt der og bare sånn, wow forstår jo mye mer av den konflikten men hun sier jo at det var veldig gøy liksom i Afghanistan
Så er jo ikke folk så utrolig opptatt av Putin versus Trump eller noe sånt. Det synes jeg var en utrolig bra formulering. De har ikke råd til å importere andre folks problemer. Mhm.
Vi kan ikke få, det hjelper ikke, vi må fikse det her. Vi må fikse Afghanistan. Det hjelper ikke at vi skal drive på tegn og landegrenser i Ukraina. Nå må vi bare få ut medisiner på landsbygdet her, og få bygd opp noen veier, og få lokaldemokratiet til å gå opp og stå. Folk må ha klær og vann og de greiene der. Veldig godt sagt.
Det tenker jeg her også, at vi bruker utrolig mye kreft på å importere andres saker, og så bruker vi alt for lite tid på å bare snakke med den som sitter på nabokontoret på jobben. Vi fordyper oss i...
Champions League-rykter og overganger og leser oss opp på taktikk og sitter på fantasy, bruker to timer på det, men som du aner ikke noe om. Ja, eller NFL-fantasisme. Du kan liksom alt om stats på basketspillere i USA. Men du aner ikke hvordan...
Med hvordan du står til som lokalmøter på fotballbaner? Nei, nei, nei. Hvem er det som er rektor på skolen nå, egentlig? Har vi et idrettslag? Hvilket...
Hvem er det? Hvor kommer posten den? Hvor er det Hive Søpela mi? I gamle dager så måtte man alltid ta pedotesten på lærerne, ikke sant? Nå er det ingen som vet det. Nå er det jo pedoene fritt rundt overalt. Nå får din barna til å slå seg løs. Er det det du sier? Ja, det er det jeg sier. Det skal jeg følge opp. Jeg tror ikke det er sånn på ladeskole. Men jeg har jo snakket mer med læreren da. På grunn av de greiene der. Og jeg var på, i barnehagen så hadde de foreldremøte, sånn to uker etter at jeg hadde levert inn telefonen da.
Og da kom Joachim, legende i barnehagen, han hadde han printet ut, de skulle ha sånn der foreldremøte på storskjerm, så hadde han laget en PDF med PowerPoint da, med liksom noen greier da. Så sånn, hva hadde han printet ut med? Her. Her er dagens, jeg vet at ikke du kan se på skjerm. Ja, ja. Nice. Det er koselig. Ja, ja, ja. Så det er jo mulig. Han ser det. Men der, ja, hvor var vi i løypa her nå? Sånn, vi har vært igjennom hindrene og problemene, altså det, sånn i ettertid da,
Har det vært flere oppsider og nye ting som har dukket opp etter prosjektet også? Ja, det er. Vi har jo blitt invitert på så mye konferanse. Vi vant jo pris. Gjerne helseprisen. Årets gjerne helsejournalist.
Yes! Jeg har ikke sett det i sosiale medier. Det har dere fått lagt ut. Jeg er veldig glad for at jeg får kommet her på podcasten din, Wolf. Da skal vi klippe ut et Instagram-klipp. Spesielt det der hjernesporet har jo vært veldig... Når vi så de resultatene, både med hukommelse og den der hjerneaktiviteten, så var det sånn, ok, det er et eller annet som skjer her. Når jeg gikk gjennom det prosjektet, så følte jeg kanskje ikke at det var så mange som egentlig...
Mange av de forskerne vi snakket med var sånn, vi kan ikke slå helt fast at dette er farlig, så det kommer ikke til å gå an å regulere dette, for vi kan ikke sette to streker under svar og sånn. Men veldig mange av lærerne vi møter, mange psykologer og sånn, sier at dette er et kjempeproblem. Når vi var på Arndalssykehuset, så møtte vi en barneleg som heter Sean Wallace, som...
Han var veldig bekymret for liksom barns utvikling da. Og han sa masse fornuftig om, blant annet hvis du liksom skal lære deg å utvikle språket ditt, så skjer det for når du er veldig liten. Og han sa sånne ting som at, noe som jeg allerede har tenkt på, men at for eksempel hvis sønnen din da, som er to og et halvt år, hvis han liksom kjører en tog forbi, flytoget, første gang han ser flytoget, så er det «Åh, pappa, hva er det?»
Hvis du da går og scroller, og så sier du sånn, vent litt, vent litt, vent litt. To minutter etterpå er det sånn, hva sa du? Så er det sånn, nei, da har han glemt hva det var. Men når han sier sånn, hva er det? Og du sier, det er flytoget, er ikke det rått? Så da lagres det i språkbanken, og det er sånn man lærer ting. Så det at man må være til stede med ungene,
når ting skjer. Han har et utrolig bra eksempel på det med å lære seg språk. Mange asiater klarer ikke å uttale forskjellen på R og L, for det er i deres språk ikke den forskjellen så stor, sånn at når du har vokst opp,
Og når du er bitteliten og lærer deg å snakke, så er det egentlig sånn at du trenger ikke å kunne forskjellen på R og L. Fordi at alle snakker det språket hvor det egentlig ikke er noe viktig. Så da programmerer du hjernen din, så er det sånn, det trenger jeg ikke. Men så flytter du kanskje til USA da. Da trenger du plutselig å lære deg forskjellen på R og L. Og da fortalte han om et forskningsprosjekt i USA, hvor de tok og lærte opp masse kinesiske studenter.
Så sa de, vi må gi dem et RAL-kurs. Og så hadde de det kurset face-to-face, og så funket det kjempebra. Det var veldig mange som lærte seg forskjellen på RAL. De bare gjennom et språkkurs og øvelser så lærte de seg faktisk å si forskjell på RAL.
Og så bare sånn, wow, dette er jo dritbra, dette må vi jo bare innføre da. Så da tenkte de, ok, vi må jo masse produsere, så da tenkte de, ok, nå tester vi. Så prøvde de å ha det kurset fysisk, funket kjempebra, og så hadde de det kurset bare med headset. Så du bare fikk en fyr til å spille inn kurset, og så sitte i en sånn bås og ha språkkursen der. Tror du det funket? Nei. Funket i mye mindre grad da.
Og så tenker man jo, jo, men man kan jo bare fikse det på Teams. Så hvis man lager et videokurs, hvor du har en vide, noen som snakker til deg via en skjerm, med hele sett, tror du det funker? Funker i mye mindre grad. Fordi at det er et eller annet...
Et eller annet som skjer. Et eller annet som skjer når man er fysisk til stede. Det er vel ikke alle som sier at hvis du skal lære deg språk, så dra bare tre-fire uker til et sted. Hvis du kan det da, dra tre-fire uker til Paris, ta deg en jobb, og så tvinge deg selv til å snakke fransk. Eller spansk, italiensk. Det er den kjappeste måten. Det finnes ikke noe bedre. Men sant, så er det noen som tenker sånn, ja, men kan jeg ikke bare lære det på Duolingo? Funker jo greit det også. Men det vil antageligvis funke mye bedre
De fleste sier jo at når de først kommer til landet, så greier de ikke å henge med på tempo på hva de sier. Du har det teoretiske, men du greier ikke å kache, du greier ikke å koble det, du greier ikke å omsette teorien kjapt nok til å forstå hva de sier da.
Og det er jo det når man er så, man lærer jo, det er jo sånn klassisk, du hører sånne barn som har vokst opp som sånne ambassadebarn, og så er de liksom ti år, og så kan de seks språk. For dette, de bodde i Portugal når de var fire, og så bodde de i London, og så bodde de i Paris, og så kan du alle de språkene, og så tillegger mora di finsk, og så kan du liksom norsk. Ikke sant? Så kan du plutselig sju språk. Men det ville jo ikke, hvis du hadde begynt å reise nå, jeg hadde jo sikkert ikke klart å lære med
noen ny språk nå, jeg føler liksom den er stengt men det var det han Sjån Vålle sa, at det er jo sinnssykt viktig når du er liten, så da må vi jo vi må, ungene må få mindre skjerm når de er små for da må du faktisk lære deg ting fysisk, det er bra å lese boker det er bra å lære ting mellom mennesker da, at folk lærer det
ting fysisk. Men hvis ikke det hadde vært sånn, så kunne man jo bare slutte å ha skole, da kunne jo alle bare sitte på hjemmeskole og bare lære ting vi har selv. Og det kan jo, det er visst ikke noen som vil begynne med det i fremtiden, hvis ikke vi liksom ser verdiene av å lære ting fysisk, da. Det er mange steg som må til, ja, men det er å få mobilene bort fra skolen, første steg. Men det å konvertere
Skal vi si da? Voksne mennesker fra bort fra smarttelefonen, den sitter jo jævlig langt inne. Jeg vet ikke, er det på et sånt... Er det mulig? Nei, det tror jeg ikke. Selv om ditt og mitt, hvis vi skulle få et messias-kompleks som omvinner folk til å slutte med en smarttelefon, så er det sånn...
Nei, men se på hvem som styrer verden, og de ti rikeste i verden er jo bare... Det er jo de som eier alle appene. Jeg tror ikke de kommer til å til at vi gir slutt med Twitter og alt tech-greien. Så på en måte, men er det... Hvis person A bruker 6-7-8 timer av...
av dagen sin på mobiltelefonen da. Hva var ekvivalenten av å kaste vekk livet sitt på 90- og 2000-tallet da? Var det å se jævlig mye filmer, eller sitte og spille TV-spill? Hva hadde vi noe ekvivalent av å kaste vekk livet sitt?
Ja, det var sikkert mer ... Alkohol, kanskje? Ja. Men alt er jo med måte. Jeg tror hvis du spiller piano i 14 timer hver dag, så vil det føles ... Du kaster jo bort livet ditt til slutt. Hvis jeg hadde lest bøker i 14 timer hver dag,
Det hadde ikke vært bra det heller, det er jo å få til en god mix. Nei, sånn, jeg bare kommer tilbake til at det er den som er den store forskjellen, for alle sier sånn, ja, men folk har advart mot, de advart mot bøkene, de kom i advart mot spillene, det kom PlayStation-videoer, altså alt TV var farlig. Men forskjellen er jo at dette er ikke i lomma da.
Det er det eneste med store forskjell, at det er litt så lite du kan ha med deg overalt. Forstyrre det 24 timer i døgnet. Så jeg tror ikke det var, time wasting har jo selvfølgelig alltid vært et problem. Du kan jo kaste vekk tiden med å se på film, men du må jo til slutt på skolen. Og da hadde du i hvert fall på 90-tallet, så hadde du 6 timer der hvor du faktisk, du måtte bare lese noen bøker og snakke med noen folk. Men det trenger du jo ikke snart.
Har du analog vekkeklokke på Sovreme? Ja, vi har kjøpt det, men jeg har jo en sambo som har. Hun har vekkeklokke. Er hun på smarttelefon og sosiale medier og helpe akka? Ja. Men i mye mindre grad da. Hun har slettet Facebook fra telefonen, og hun har flyttet Instagram over på iPaden.
Ja, riktig, eksakt. Sånn små greier. Og det er jo, tenker jeg, bare en positiv utvikling. Jeg tror det er mange som gjør det. At de bare, ok, jeg kan ikke ha TikTok på telefonen, men jeg kan kose meg med TikTok en time eller to på PC-en eller på iPad-en når jeg kommer hjem, liksom. Mm.
Det er jo løsningen for folk flest. Jeg tror det er veldig få som kommer til å gjøre sånn som meg, og legge vekk alt, og kjøpe seg en dømmeform. Det er litt sprøtt å tenke på, er jo at de som er bevisst på dette her, og kutter ut, og greier å... Man har jo helt sinnssykt potensiell fortrinn. Hvis du er i 10-årene eller 20-årene, og skal inn i arbeidslivet, eller konkurrerer, ofte er det å konkurrere med veldig mye andre mennesker,
Om ting. Men du vil jo da liksom frigjøre den tiden
Hvis vi kaller alle, kaster alle igjen bøtte som heter andre, som da har det samme time-wasten som er tre til seks timer hver dag på telefonen, så har du et enormt fortrinn av personlig utvikling, eller lære, eller ferdighet, eller noe sånt. Det er en gulltid til å kunne hevde seg og få til noe ekstraordinært når alle er så opptatt med konsumt.
Ja, det var jo hun, apropos briljante mennesker. Inger Strumke, som har vært her. Norge har jo satt seg som plan om å bli verdens beste digitale land. Vi skal bli best digitale land i verden. Men da sa hun at det er jo egentlig kul, målsetning det, men hvis vi skal bli verdens beste digitale land, så betyr jo det at folk må lære seg matematikk,
De må lære seg å lese. Da må man jo egentlig få den beste skolen i verden. Og da tror jeg du kommer inn på det grunnen der, at da må du rett og slett bare skjerme deg selv fra timewisning, for da må du sitte og bli best i verden på programmering. Du må øve for å bli god i matte. Du må gjennom 10 000 timer, du må kjede det.
gjennom noen greier for å bli bra. Det tenker jeg er viktig i denne debatten. Hvis vi skal bli verdens beste digitalland, så tror jeg vi må regulere skjermting og fikse ting i skoleverk og sånne ting. Fordi det er
akkurat det der med konsentrasjon og sånn, det tror jeg har veldig mye med skjerm å gjøre. Du må lære det å kjede deg. Det må du bare lære deg fra du er liten, å lære deg hvordan du konsentrerer deg. Lære deg hvordan du setter deg inn i ting. Det får du ikke til hvis du bare lar algoritmen styre livet ditt, for da blir det bare kattevideo og Insta, Inspo og TikTok da.
Sånn avslutningsvis, hvordan kultiverer et helt folk til at dette her kan gå i arv, sånn at foreldrene dine lærer deg smart telefon og internett vett, sånn type begrensninger, dette er støy, dette er signalene du skal, og at den kunnskapen går i arv, sånn at vi får ekstremt sunne, skarpe vaner rundt disse tingene her.
For nå går det bare... Nå virker det som at nesten skal det skje noe, så er det tenåringene som må gjøre opprør mot alt jeg blir tredd over huet på. Det er ingen som får mest at de gjør opprør. Jeg vet ikke hvor unge han er, men er det lurt om de gikk ut for å gjøre opprør? Nei, jeg tror jo at... Jeg tenker at det er ferdig med å se litt ting. Det virker som at...
at det kommer til å skje ting i skoleverket. Og sånn som han, Sean Wallace, sa jo at de har jo, på helsestasjonene så sier de jo, de har jo allerede begynt der, de sier jo til folk som får småbarn, ikke sitt og scrolle
foran ungen din liksom. Fordi du er den viktigste personen i deres liv. Du må ha øyekontakt med barnet ditt. For ellers så blir de redde. Eller de stoler ikke på det. Det sa de at det har vært et problem på norske helsestasjoner. De ser at det er folk som sitter og scroller foran spebarnene sine da. Som liksom ligger og bare ser på mamma og pappa. Så sitter mamma og pappa og ser på noe annet. Ja.
Og da går det ikke mange minutter, så gir de opp, for du når ikke frem da. For det er så mye kontakt med kroppsspråk og kontakt fra de første månedene. Så det har de jo allerede begynt med å si fra sånn, ok, det her er veldig viktig å ha øyekontakt med barnet ditt. Så dette må vi liksom lære folk opp til. Og det tenker jeg at det må kanskje det blir et fag i skolen, eller at det blir i hvert fall en
en eller annen lærebok, eller at helsesøster og sånn sier det. At man sier det på første... Altså hvis man begynner å ha det på innskriving på skolen, at dette er en mobilfri skole for de, ikke sant? Det er jo sånn barnevakten og politiet som reiser rundt og holder foredrag på skole, og sier at pass opp for at det er problemer med deling av nakenbilder og voldsvideoer på Snapchat, og det er
Vi tror at det foregår mye mobbing og sånn i de appene. Så jeg vil jo tro at en god gammeldags folkopplysning vil være veien til mål. Og så ser du jo sånn, hvem var det nå? Var det unge høyere som har plutselig blitt veldig positive til å kutte ned på skjerm? De som har innført skjerm i Bærum. For de vil jo... Men jeg tenker at der er jo... Hvis du er...
Hvis du er en ung og ambisiøs student, eller hvis du er i en familie hvor det er viktig å bli lege og advokat, altså skal ha høyt ansettelse, så er jo det viktig å ikke waste tid. Så alle de som er redde for time wasting, de kommer jo ut av å ønske å gjøre noen endringer.
Jeg tror, jeg tipper at vi er på en slags topp nå, i bare... Time wasting? I time wasting, og i hvert fall en topp i bare at man ikke egentlig har hatt noe kunnskap om det da. For det var bare, det sier jeg jo i TV-serien også, min motivasjon for det prosjektet her,
Det var jo egentlig bare at jeg ville bare, jeg hadde egentlig lyst til å skrive den boka på en måte. Jeg hadde bare lyst til å få et bedre liv, litt sånn diggere liv. Jeg hadde bare en følelse at jeg liksom wastea mye tid. Det var den eneste motivasjonen min. Og det tror jeg jo folk flest, det er jo det folk tenker jo. Det går litt mye tid. Men hvis vi liksom klarer å bli enige om at det kanskje gjør at folk blir mer deppa, at folk blir mer mobba, at folk blir dårligere til å lese.
At folk blir dummere. Hvis vi på en måte klarer å finne ut at det faktisk stemmer, så vil jo AS Norge være tjent med at vi tar noen grep. At vi blir enige om en bedre måte å løse det på. Så jeg tror, jeg håper det kommer en mobillov eller noe sånt, som bare sier at så mange, så gammel må du være. Jeg håper jo at det kommer sosiale zone. Sånn at det er sånn,
I kantina på jobb, der er det ikke lov på telefon. For vi skal være... Det er bra for arbeidsmiljøet. Kan det være at det er veiene å gå i? Da er vi på den tvang-ikke-tvang og det autonome diskusjonen. Men det kan godt være at vi trenger en hard... Vi tvinger folk til masse greier. Jeg er ikke fremmed for det. Kan ikke det være med det Playstation på jobb? Sitte og spille i arbeidstida? Det er jo sånn...
Tenk deg, hvis vi skal ta din messias-posisjon fullt ut, for deg er det jo ikke tvang, du har jo sett lyset og gjør dette her. Det er jo veiene går å kultivere at folk får en helt ny skjerm og digital kultur, som vi er stolte av. Det er et eller annet som jeg tenker også bare sånn, jeg er
Med hånd på hjertet føler jeg at jeg har gjort veldig mye riktig selv, for å klappe meg selv på skulderen. Men så tenker jeg så på, faen, så jeg skulle vært mye bedre på å
min egen, for jeg har oppdrett barna, men jeg har ikke oppdrett meg særlig særlig grad. Jeg har jo hatt veldig svingning med masse mobilskjerm, perioder uten, og så tilbake igjen, og fram og tilbake opp og ned, med mye scrolling foran ungene. Det kunne vært så gøy å ha gjort alt på nytt. Alle tenker bare sånn, skal jeg lage noen flere unge kanskje? Jeg bare angrer som en hund. Det var 40 år før jeg skjønte noe av det der.
Det er bare sånn, hadde jeg bare... Jeg skjønte det jo egentlig i 2017 på en måte. Jeg skjønte jo at det var dumt, men jeg bare klarte ikke å gjøre noe med det. Så hadde det vært en mobillov der da, som hadde sagt sånn, eller hvis noen hadde bare skrudda internett klokka 11, så hadde jeg sagt sånn, nå må vi sove liksom. Vi hadde liksom samme oppdagelse, at jeg dro veldig mye på fylla, og spilte ekstremt mye FIFA og GTA. Det var det livet bestod av, mens jeg jobbet i NRK selvfølgelig. Det livet det. 24-27-20.
Det gjorde ikke noe stort sett noe annet enn det. Ikke heller. 22 til 37 gjorde jeg det da. Og da var det sånn der, da faen skal jeg begynne å lese litt bøk. Altså det kommer en sånn sakte oppvåkning at bare sånn, faen var det jeg har brukt alle disse åene på. Jeg har jo ikke skapt eller gjort noe. Jeg har knappt laget musikk liksom, som var min greie. Så det var... Men det er jo en greie da, at ikke sant...
Folk er tenåringer, da skal du gjøre dumme ting. Og når du er 20-30 så skal du spille mye FIFA og gå mye på byen. Og når du blir 40 så skal du begynne å jogge og få hjerteinfarkt og begynne å spise sunt, ikke sant? Lese bøk og sitte og være sånn. Ja.
smarting, men det går jo i bølge man skal gjøre jævla mye feil å finne ut av disse tingene, og man skal jo ikke begynne livet presist perfekt på planken i begynnelsen av 20-årene nei, men det er sant, men jeg tenker at det går an det må jo gå an å bare gjøre det litt mindre dumt enn det det er nå, det tror jeg må være mulig jeg føler liksom at vi bommer litt akkurat nå
Jeg har sånn bok i det, med to, en sjef og en under seg. Og sjefen, han er basically født i 1982, sånn som meg. Og han har vært for sent ut med alt. Han spilte fotball på grus hele livet. Det er grunnen til at han gikk på proff. Så kunstgjørelsebanen kom opp rett etter at han la opp. Ja.
Og alt i samfunnet har blitt rettelagt, det har blitt bra, sånn digitale ting, alt er liksom smooth i det han på en måte er over sin prime. Når man lager musikk nå, det er jo dritenkelt, det var jævlig vanskelig før. Så han er litt bitter over at han kom for sent, alle tingene kom for sent i forhold til når han virkelig trengte det, uten å skjønne at han har jo det mest interessante livet, mens han under har jo egentlig
alt til rettelag for seg og har jo egentlig en nesten vanskeligere fremtid foran seg. Ja, ja, ja. Det er morsom tak i. Ja, for det har blitt sånn filosofisk køpe der at jeg tenker sånn jeg synes det er en litt sånn komisk greie nå med at jeg mener jo at det perfekte liv er jo uten smarttelefoner. Mm.
Man ser jo sånn, til etterhvert på Kompanie Lauritsen, det var jævla digg å slippe telefonen i seks uker. Vi sa jo at tid er det viktigste kapitalet du har. Det er sykt digg å bare slippe å waste sju timer. Så tenker jeg på sånn, i norske fengsler er det jo nå ulovlig å ha telefon. Ja, riktig. Men er det da egentlig en straff?
Eller er det egentlig... Må vi vri på den reglen? Må vi innføre... Du kan være så mye du vil på TikTok i fengsel, men når du kommer ut, så er det reglet. Nei, nei, nei, det er ikke så vondt. Det er godt på deg. Må vi innføre mobiler i fengsel for å gjøre straffen verre? Det var dritig å bare...
null stress, null notifications. Du kan gjerne vaske kriminelle med ti timer TikTok, så du blir helt sedat. Du får ikke lyst til å gjøre... Gjøre en dritt? Nei, du får bare lyst til å slappe av. Det er interessant. Det er også med kosthold og sånt. Du har jo barn også, så det er sånn at jeg føler at faen, tenker meg at jeg visste alt det jeg visste nå, da, så jeg bare kunne gjort ting litt mer riktig. Det er som om jeg blir så ett på klokk, men det er jo litt sånn den reisen man har vært gjennom. Det er bare sånn...
Det er jo et klassisk spørsmål, hvor vil du reise hvis du har en tidsmaskin? Alle sier sånn, jeg vil reise tilbake og drepe titler og sånt, men det man egentlig ville gjort var vel at man ville bare reise tilbake til da du var sånn fire år, og så bare sånn, jeg bare begynner på nytt, så skal jeg bare gjøre ting riktig. Jeg ville oppdra titlene. Du ville oppdra titlene? Ja, liksom det er jo...
Hvis du hadde opptatt den annerledes, så ville han vel ikke blitt det han var. Eller bare gitt den Angry Birds eller noe. Bare fått den der waste-te hele. Ja, bare adoptere Hitler, Stalin og Mussolini, så er det liksom, se hva som skjer. Ja, spennende. Jeg vil jo ha dratt dinosaurier og sånt, det er helt tilbake til det der.
- Vil du dra til å sjekke ut noen dinosaurer? - Ja, bare sånn jordas tilblivelse. Jeg vil gå til sånn millioner, milliarder år tilbake, bare sånn hva er det som foregår. - Ja, men da måtte du plutselig begynte å sanke ved og... - Ja, men vi kan jo reise tilbake, det er en tidsmaskin hvor du har... Du har jo bare vært der et par minutter. - Ja, ja, sånn ja. - Bare observerer litt, liksom. - Ja, det hadde jo vært kult å sjekke ut, hvis man kunne reise frem og tilbake.
Men da hadde du, altså hvis du bare kunne gjort det en gang da, du kunne reist tilbake og så reist, du bare et flytt. Ja. Hvis jeg måtte være meg selv, så hadde jeg tatt livet av meg selv, for da hadde jeg gjort, da visste jeg jo alt, måtte hva som kom. Nei, men du kunne jo, det var det du sa i sted, hvis jeg hadde visst alt det jeg visste nå, så hadde du jo bare, ok,
Du hadde jo visst hvordan du kunne manøvrert livet ditt. Du kunne jo bare startet en podcast der når du var 16, på en måte. Da hadde jeg ikke hatt den driven, det er det som hadde manglet. I hele det ligger jo en skyldfølelse for at man ikke ga ungene det beste av det beste. De har jo helt sinnssykt trygg og bra oppvekst, men de kunne fått enda litt bedre mat, litt mer søvn, og vært litt strengere på skjerm. Så det er jo en sånn der...
Selvpisking, egentlig. Det er jo bare det der. Ja, ja. Det er livet. Nå skal jeg hente datteren min på krykker, så vi må dessverre runde av. Fantastisk. Jeg må snikke selv. Da får du med deg en konfiboss på vei ut her, og så skal du sikkert, du er ikke på nett, så du får ikke meldt deg inn i Folio og sin nettbank, som er jo for grunnere når du skal slutte NRK og tjene penger på foredrag. Der er Folio du skal inn i.
Folio? Men kanskje Folio kan få dunket på noen dumme løsninger da?
Ja, og ja, det kan en stikkende som prater med folie og AI holdt på å si. Ja, ring med folie og AI, vi har noen idéer rundt hvordan få liksom løst dette. Ja, det må vi få til. Også Comfyballs, fullstendig analogt, der er vi. Det er jo mega analogt. Ja, ja. Truset. Du, det var en fantastisk, nydelig prat, godt å se deg igjen. Likesom. Også følte vi kom liksom halv, vi kunne jo pratet to-tre timer til om dette her. Vi kunne ha pratet i, jeg har.
Jeg har skrevet hele boken ditt. La oss plukke opp tråden senere igjen, så går vi enda villere og dypere inn i det, og så må vi snakke om meg og fotball en gang også. Det rakk vi ikke i dag. Ja, det rakk vi heller ikke. Det er slutt. Takk for nå. Da har vi litt på menyen til neste gang. Dritbra. Yes, ha det.