5/13/2023

13. FORDØYELSE. Hva og hvordan vi spiser er viktig for vår fysiske, psykiske og mentale helse. Gjest: Bente B. Braathen

Podcasten Helsetipspodden diskuterer fordøyelse, stress og matintoleranse med gjest Bente B. Braathen, en ernæringsekspert og funksjonell medisiner. De fokuserer på hvordan vi spiser, ikke bare hva vi spiser, og forklarer at stress påvirker fordøyelsen negativt og kan føre til lekk tarm. Braathen fremhever viktigheten av å tygge maten godt, spise i ro og få i seg nok næringsstoffer, spesielt fiber og fargerike plantebaserte matvarer, for å støtte en sunn tarmflora og mental helse.

Transcript

Hei og velkommen til helsetipspodden og takk til deg som lytter. Jeg heter Lønno og med denne podcasten så ønsker jeg å dele kunnskap som kan bidra til at vi tar gode helsevalg for å ha bedre helse hele livet. Og daglig til gode valg vil redusere risikoen for sykdom. En ting som i stor grad påvirker helsen vår.

både fysisk, psykisk og emosjonelt, er hva vi spiser. Og ikke bare hva vi spiser, men også når og hvordan vi spiser. Dette synes jeg er viktig å lære mer om. Derfor har jeg invitert Agnes som er lidingskapelig opptatt av kost og lær næring. Hun er blant annet utdannet i medisiner, naturmedisin, armæringsterapi og funksjonell medisin. Og hun kaller seg for helsedetektiv.

Vi skal blant annet snakke om irritabel tarmsyndrom, matintoleranser, fargerikt mat, vagus, tarmhelse, stress, mikrobiota, mer og mer. Dette gleder jeg meg til. Velkommen til Berthe på Åten. Tusen takk for dette. Det er en ære å være her. Dette har jeg gledet meg til i flere år. Ja, så kjekt at du har lyst til å være med og dele av din kunnskap.

Akkurat det med mat har jeg vært undervurdert. Og kanskje det er litt også fordi vi har hatt tilgang på så mye veien og god mat og pauser rundt måltider tidligere. Og så plutselig nå har det endret seg litt med årene. Alt skjer i farten og vi har tilgang på industrialisert mat og så videre.

Som jeg aller først gjerne lurer på, Ben, det er hva som har fått deg inn denne veien og denne storinteressen for næring? Ja, det er et godt spørsmål. Jeg begynte jo min yrkeskarriere som klesdesigner, så man kan jo tenke hva jeg har. Wow, Ben! Jeg har det med høyde, jeg er litt kystofren. Men jeg begynte jo livet som alle andre, som jeg også, med mye stress og

Mye reising, mye kjappe løsninger, og selv om jeg visste jo innerst inne at det ikke var lurt, så er det jo et eller annet med at vi gjør jo ikke noe med det før man får kniven på strupen. Og det fikk jo vi også. Jeg fikk gutter, barna mine ble syke da de kom i tenårene med Crohn's og inflammatorisk larmsymptom og sånt.

Og to av de, og en hadde et massivt epilepsianfall. Så da var det jo egentlig bare å brette opp armene. Og jeg skjønte jo, selv om legerne sier at det har ingenting med livsstil og sånne ting å gjøre, så skjønte jeg at det har det jo. Kroppen vår er ikke så dum at den bare reagerer utenvidere. Så det trodde jeg ikke noe på.

Så da endte jeg jo opp, jeg brukte jo mye tid på å lese opp og google litt på den tiden, dette er jo 15 år siden i hvert fall, enda mer faktisk. Så var det ikke så lett å finne så veldig mye god informasjon på dette som det heldigvis er i dag. Men jeg fant, men det ledet meg til å ta en utdannelse inn i dette da, for jeg fikk jo etter hvert veldig mye spørsmål, hva vi gjorde, hva vi gjorde riktig, og så jeg var livredd for å si noe feil og gi noen tips til andre, jeg skjønte jo at

Det er ikke helt likt for alle, så jeg tenkte at jeg skulle hjelpe andre. Det var ikke en veldig gnyst, det var veldig dyrt å brenne for å kunne hjelpe alle andre også. - Hvor bra det er å hjelpe barna dine, og så også å oppleve at man har en viktig kunnskap og innsikt som kan være til nytte for andre, som plutselig styrer deg i en annen retning enn det kles til seg.

Helt annen retning. Det ble vanskelig å kombinere med både designjobb og hva. Jeg er jo en person som går litt all in. Ja, så bra. Hvordan har det gått med barna dine da? Det har gått veldig fint. Elsted, han har jo på en måte...

diagnosen enda, men han har ikke gått på medisiner for veldig mange år. Det gjorde han en liten stund før han kom over kvekken. Han har jo til og med vært

skihopper på høyt nivå frem til han var nå 6-7 år, så det har gått veldig bra. Nummer 2 er helt frisk. Da legene sier at det går ikke an, så da valgte vi å ta fra diagnosen som vi ikke ble så veldig lei oss for. Så det var jo også gøy. Så det går veldig fint med det.

Jeg tenker at de ikke tror på det og sier at det ikke går an i stedet for å møte det med heller en sånn undring. Wow, hva har dere gjort? Du har da tannet blitt så frisk. Nei, det har ikke vært noe interesse for det. Ingen spørsmål. Undring med gårder. I journalen til anmeldelse så står det faktisk at jeg fikk innblikk i det.

At vanskelig mor stiller for mange spørsmål. - Hva står det der? - Hva står det? - Hvordan bytter du vanskelige ord med engasjert? Eller omsorgsfull mor? - Vanskelig mor. - Den tar du vel godt med deg på veien, typer jeg. - Jeg ler litt av den.

Ja, og så har du jo sendt ut ulike utdannelser som jeg tenker er så bra for å få sett sammen for å få den hele forståelsen. Jeg er også veldig glad for at du også sendte bry deg om viktigheten av hvordan vi spiser. For det tror jeg ikke ... Jeg tror nok mange har fått med seg noe til å ha veldig mye å si om hvordan vi spiser. Men hvordan vi spiser også er jo så viktig. Vil du fortelle meg litt om det?

Ja, det vil jeg veldig gjerne, for det handler ikke bare om hva vi spiser. Dess mer jeg jobber med folk, så ser jeg jo viktigheten av hvordan vi spiser. For jeg også i starten med barna var veldig ute etter å finne en trigger. Er det gluten? Er det melk? Jeg var opptatt av at det kanskje var matens skyld, men det er det jo ikke.

Det er jo hvordan maten er fremstilt, så det er jo litt maten, men det er også hvordan vi spiser den, at vi veldig ofte spiser når vi er stresset, rett og slett. Du må lide helt ned til basics. Dette med nervesystemet, som jeg vet at du er også veldig opptatt av. Denne fantastiske vagusnerven må være koblet på for at vi skal kunne fordøye, for at fordøyelsen vår skal kunne fungere. Superviktig.

Vagusnerven, som er omtalt i andre episoder, er en hjernenerve som har nervefibre ned til kroppens innre organer og blant annet ned til tarmen i stor grad. De sier vel at 80% av kommunikasjonen mellom tarm og hjerne går via vagusnerven. For å ha god fordøyelse må vagus være aktivert. Hvordan får man aktivert den?

Godt spørsmål. Du vet jo sikkert du, men jeg kan ta en historie med en klient av meg som hadde hatt mageproblemer hele livet egentlig. Altid vært forstoppet, veldig mye problemer, men hun hadde liksom håndtert det på et vis med litt sånne midler og litt forskjellig. Men så kom hun i år og ble en pensjonist.

Og da hadde hun sagt til mannen din at hun skulle slutte å synge i kor, for det tok så mye tid, og nå skal de bare kose seg sammen og være pensjonister. Og da kom hun til meg, for da var det full stopp i magen. Det var bare ingenting hun hadde forsøkt å funke med i dette stedet.

Og så sitter vi og bryr oss. Jeg går gjennom en historie, en helsehistorie og alt. Og så prøver vi, hva er det du har gjort forskjellig? Hun sa jo ikke noe til meg om det, men sluttet i kor da. Så hva er det du har gjort forskjellig? Er det noen her? Du spiste helt slikt og alt var likt. Ingenting. Kunne ikke tenke seg noen ting.

Til slutt kommer det frem til at hun har sluttet i koret. Det er stimuleringen av vagusnerven som ... Hun måtte rett og slett begynne i koret igjen. - Ja, det er bra. Nå snakker vi om det detektivarbeidet som du sa. Hva har du gjort annerledes? De aller fleste vil ikke tenke at ...

Nødvendigvis gjør du noe som en hobby, og kobler inn mot hvem som spiser det. Det trengs en sånn kvaving i det for å få fram. Ja, det gjør det. Og det er ikke nødvendigvis alltid selve maten. Selvfølgelig, for det hadde vært forstoppet hele livet, så jobbet vi med ting som ville bedre det også. Det er veldig, veldig viktig.

Det er jo fordi at det er en vibrering av halsmuskler på grunn av at vagus har to nerver bunter på hver utsida. Så halsen går ned, sånn at med å synge eller gurgele eller nynne, så får man aktivert vagus. Og tenk da, når hun slutter å synge, så forventer disse her fordelsesplagene seg. Helt enormt mye også. Ja, det er fascinerende. Så det var et godt eksempel på hvor viktig å

hvor effektivt det faktisk er, og det er sånn, vi hører det, vi hører, ja, studier har gjort at, ikke sant, og så går det litt sånn tvers igjennom hos de fleste av oss, og så setter vi oss og spiser til det er vi stresset av, ikke sant, og så, ja, så glemmer man det litt, og så gjør man kanskje en øvelse, eller en pustøvelse, eller gnir noe eterisk olje på for å stimulere litt, en gang iblant, men så glemmer vi det i hverdagen, ikke sant. Og senger så lett til vi enger det, bare det koster, altså det trenger så mye energi, og det er jeg unnta, ja, hvis

Da kjenner jeg at to små gutter, og det kan være litt hektisk rundt måletiden når en ganger får mor. Og da kan jeg gå og nunne litt mens jeg gjør maten klare, slik at jeg får regulere ned mitt eget stress.

Fantastisk, det er jo kjempelurt. Og det merker jeg har det på. Ja, det har du det. Så bra. Og så er det jo også det å få aktivert vagus, og det å spise i fred og ro også. Og ikke ha for mye stimuli med.

Se på TV når det skjer for mye. Skjermbruk er no-no. En gang iblant. Men å se på noe som koser seg en lørdag, er noe helt annet. Da er man avslappet. Det er sikkert merket selv. Hvis man sitter og jobber, eller etter noe. Jeg har kanskje vært med to skiver og skal spise lunsj.

Jeg sitter og gjør noe, og så er de skivene borte. Jeg kan ikke huske at jeg spiste det en gang. Hva annet spiller inn i forhold til hvordan vi spiser?

Ja, den går jo veldig på det med farten, altså hvor fort vi spiser, at vi tygger, og at det ikke er stress rundt maten, sånn som at det er heftige diskusjoner kanskje i familien. Det er jo noen familier hvor det ofte blir krangling til bord, så det er også veldig uheldig faktisk. Det er jo ikke så lett å styre det, men da er det i hvert fall viktig å gjøre noen underøvelser og sånne ting før man setter seg. Jeg hadde også en veldig ung klient, for dette med å spise fort og fortstyrke,

og fornøyelsen, det er jo en av hovedårsakene til matintoleranser, at det kan utvikle seg på sikt. Jeg hadde også en veldig ung klient som var syv år, hvor moren kom til meg og ville ta matintoleransetester. Og så tenkte jeg, kanskje vi skal se litt på hvordan de spiser og sånn først, men moren var veldig bestemt da. Så det ble tester, men jeg begynte å grave detektivarbeidet der også.

Det var ikke så lang tid hun hadde hatt, men det kom frem at hun hadde tre storebrødre. De var veldig glupsige, så hun var veldig redd for å ikke få nok mat. Hun spiste veldig fort. Moren hadde jo lagt merke til at hun spiste fort, men tenkte ikke på det. Hun tenkte bare: "Ja, men Nora er sånn, ikke sant? Det er sånn det er."

Og instinktivt i flokken, så har hun bare grepet til seg. Ja, så i mellomtiden, så jeg ga litt tips om presidereddik og litt sånne ting, for hun måtte forstå at denne lille jenta, det var det som var årsaken til at hun kom, hun kom særlig etter det ikke bodde, og sånn hadde det jo vært egentlig siden hun begynte å spise fastbød og satt til bord. Så vi gjorde litt disse tingene, og så lagde vi en avtale at hun skulle få lov til å legge sin mat til siden, akkurat hennes person, og tenkte hun kunne få spise det, så sa hun til hun ville funne.

ønsket egentlig å spise sakte og da da jeg ringte praktisten vår på den matintolerante ansettesten som viste bittelitt i ørene at hun kanskje kunne reagere litt på menneskeprotein så hadde jo moren glemt det og gud det har hun helt glemt det er jo helt fint det er jo blitt helt bra i magen på skolen hadde hun aldri vært så bra ja, så det var gjerne en ting hun ikke tenkte så mye over og så

Det å komme ut av egen rytme, jeg tror i utgangspunktet det har med litt naturlig spiserytme også, at hun også kommer ut av det, vil jo også kunne skape en forstorpelse. For jeg visste jo at det er et problem i skolen nå, at de ikke får så veldig mye tid til mat. Ja, også i barneskolen så er det jo også noe veldig vanlig at for å skape ro i klasserommet, så er det NRK Super som står på i storfri, i den store matpausen.

Er det? Ja. Det er veldig vanlig rundt omkring i landet, jeg forstår. Hvorfor er du til det? Jeg tror vi er enige. Jeg synes det er viktig at det blir snakket om nettopp fordi vi må ta en vurdering om det hensiktsmessige for pådøyelsen til de barn som vokser opp. Jeg kjenner at jeg ikke er helt... Jeg er til uro med glipp, rett og slett.

Det gjør det. Og stress generelt da. Det er jo også en ting vi må snakke om i forbindelse med mageplager som jeg jobber mye med. Og stress generelt, det er jo mye og dette som vi nå har snakket om vagusnerven og alt dette, men det er jo også en stor pådrive på hvorfor vi får lektarm i første omgang. Og lektarm, det er kanskje ikke så mange som har hørt om, men det er jo sånn at tarmen består av bare et tynt, tynt lag av celler

De er ganske sensible, så under stress slipper de å bli bindet sammen. Det kan slippe litt når vi er veldig stresset, sånn at litt for store matproteiner slipper gjennom. Det er ofte det som

som skjer hvis vi ikke tygger maten ordentlig, og ikke får fordøyet den ordentlig. For hvis vi er i stress når vi spiser, så lager vi ikke nok magesyre, og vi lager ikke nok fordøyelsesensymer til å bryte maten ordentlig. Da kan det gå over både bakterier og sånne ting også. Men også litt for store matproteiner, som igjen du innrør å lage problemer i systemet. For da kjenner ikke immuncellene i lymphosystemet og i blodssystemet disse matpartiklene

Helt igjen da, for da misstolker de det som fare på fære. Og hva symptomer er en lektam kan gi deg? Det kan egentlig gi alt. Det kan gi alt fra leddplager til tokeode, hjernetåke, migrene, smerter rundt i hele kroppen rett og slett. Så nå må jeg lagre alle det på den måten?

Det er en slags lavgrasinflammasjon i hele kroppen. -Er det noen måter å måle det på? -Ja, det er forskjellige måter. Man kan måle om man har skildret ut noe som heter sonulin, som er en markør for lektarm. Det kan man gjøre i både blodprøve og urin.

i avføringsprøve. Og så er det også ganske gunstig å måle noe som heter LPS i blodet, som jeg kaller "little pieces of shit", for det er avstøringen fra, ikke avstøring, men avfallsstoffer fra dårlige bakterier og sånn, som også gjerne da lekker mye av inn. Hvis man har mye av det, så er det et tegn på at det er lavgradig inflammasjon rundt i kroppen, og at man

at det lekker rett og slett. Så er det jo andre markører, CRP og sånne typer ting, men den er ofte ganske lav, og så finnes det jo mikroCRP. Det er en del tester som går an å gjøre, men symptomene er viktig hvis du har mye smerte rundt i kroppen. Man forbinder jo egentlig de fleste autoimmunesykdommer med lektarmen,

Så symptomene er jo tusenvis egentlig. Ja, og der leste jeg et studie på det med vagus og måneden vår ved å knytte opp mot lektaren. Sånn at med vagus stimulering så forsvant de symptomene. Så det bevises så tydelig i den sammenhengen du har hatt. Ja.

Og så er det jo ark at vi må tygge maten. Vi må tygge. Hvorfor har vi tygget? Ja, vi har vel lært 30 ganger alle sammen. Jeg må inn med at jeg ikke er så flink til det selv heller.

Men hvorfor vi må, det er fordi allerede når vi lukter mat, så begynner vi å sette i gang forløyelsesensimer og magesyre og sånne ting. Og i spyttet så er det veldig mye av de som skal begynne å hjelpe oss å bryte ned karbohydratene, altså sukkermulkyler, sånn som brød og pasta og sånne ting. Det begynner allerede i munnen i spyttet. Og så sender det signaler, det er sånn domino-effekt hele veien, så sender det videre signaler til at vi skal få i gang magesyre,

Så den kommer ikke ordentlig i gang heller hvis vi tigger alt for fort, og den trenger vi spesielt, for den er veldig viktig til å drepe bakterier, og så er det den som gir et plass til å begynne å løse opp proteinene. Og magesyre, det skal jo være så stert som batterisyre på bilen din, sånn at det er, og du kan jo tenke deg at hvis du slipper en kyllingfilet opp helt, sånn batterisyre, så vil den løse seg fint opp etterhvert. Så hvis den er for svak da, så vil jo ikke den løse seg ordentlig opp.

så er det et annet problem som også veldig ofte skjer hvis vi ikke danner nok syre, at det blir for alkalisk i magen, altså for base, det vil si at pH-verdien kanskje kommer over 4, som helst skal være rundt 2 da, ikke sant, når man spiser. Så kan den der lukke klaffen som sitter på toppen av magesekken, mellom spiserøret og magesekken, den kan ha problemer med å lukke seg, og da vil man kanskje få en sånn reflux, og at det lekker litt magestyre opp, så selv om

Magesiden er rundt fingeret, så er det forsyrende for spiserøret. Det vil svi og være ubehagelig og vondt. Da er det typen det som er helsebrand. Ja. Det å gå tyggere med å sende signaler til hjernen om å øke. Mettet sommeren, så hvis vi sluker maten, så er det ikke sikkert at mettet sommeren i så stor grad

- at vi må spise på vya. Det er også en problemstilling. Det å spise i ro og tykke maten skikkelig. Hva mer trenger vi?

Vi trenger jo nok næringsstoffer, men det som er, er jo at vi gjerne ikke tar opp alle næringsstoffene ordentlig hvis ikke dette er i gang. Det gjelder ikke bare protein og karbohydraten og sånne ting, det gjelder jo også...

Dette vi kaller mikronæringsstoffer, som er vitaminer og mineraler, og to faktorer som vi får fra maten, sånne fytokemikalier, det betyr jo plantekjemikalier, fyto er gresskoret for planter,

og kjemikalier er jo en forbindelse. Så de type ting også har vi jo ofte mer problemer med å nytte oss av hvis ikke fordøyelsen fungerer ordentlig. Og her spiller jo bakteriene en veldig stor rolle også i tarmen. Og det er jo også sånn at hvis vi allerede fra en dårlig magesyre slipper gjennom for mange dårlige bakterier, så kan det være med å gjøre at vi faktisk har ubalanse i tarmfloraen vår. Og igjen, de gode bakteriene

bakteriene, vi trenger de for å ta opp

og disse viktige næringsstoffene du får fra planter. Og så er det jo også mye å lage enkelte bakterier, nei, vitaminer også for oss faktisk. Altså O2 og enkelte B-vitaminer, eller laktobasilene som hjelper oss med. Så det er et kjempesamspill, så det er veldig viktig at det fungerer. Og da må vi jo som sagt begynne med å se på hvordan vi spiser. For det er ikke noe viktig at jeg sier til folk,

ta masse kosttilskudd eller spise sånn og sånn hvis det egentlig bare går tvers igjennom. Ja, og det synes du sier at det er jo litt komplekst, og det å gi næring til fernbakteriene, mikrobiotene, var det jeg visste jo også studier på, at folk kan til og med påmerke følelser, emosjonsregulering, represjon, angst,

Sånn at det ikke bare påvirker vår fordøyelse eller fysiske helse, men også til og med vår psykisk og emosjonelle helse. Og da begynner det å bli komplekst, men også veldig spennende, synes jeg.

Ja, og det er veldig komplekst, men vi trenger ikke å gjøre det så komplekst vi som forbrukere, alt på det vi som vanlige mennesker. Det er jo ikke meningen om man skal ha en doktorgrad i ernæring for å kunne spise. Det er jo veldig feil, og sånn føles det nok for veldig mange nå. Man googler, og det er så mye råd, og det er så mye greier, så jeg tror for folk flest er det innmari viktig å egentlig heller begynne å tenke litt tunn fornuft, ikke

ikke la seg rive av gårde med alle disse tingene som greiene og supermat. Man kan bli så stresset av det i seg selv. Så det er jo litt mitt budskap, det er å gå litt tilbake til basicene her. Og hva er basic da? Ja, det er jo dette med å tygge og få i oss maten, og sørge for at vi får de næringsstoppene vi trenger i oss. Og da tenker jeg på sånn som

mineraler og vitaminer fra maten, at vi spiser næringsrik, det jeg kaller, ikke jeg, det er mange som kaller det, næringstett mat. Fordi til nå, den siste, kanskje 40-50 årene, så har det vært veldig mye fokus på kalorier, at vi får i oss nok opp, selvfølgelig proteiner og karbohydrater og fett, og det er en kjempe krangel på det. Men denne, det er ikke så mye snakk om disse mikronæringsdatsene som er så ekstremt

ekstremt viktig for at alle funksjonene i kroppen skal gå som de skal. Hva er det med de her? Vi har gjort en studie et år siden. Man studerer veldig ofte. Det er masse lister over hva som er næringsrik mat. Da så de på det som var

biotilgjengelig, for det er ikke nødvendigvis at næringen er biotilgjengelig i maten, selv om kanskje spinat er høyt på kalsium, så er det ikke sikkert det kan ta til oss alt kalsiumet. Så da kom de frem til at

at den mest næringstette maten, og da valgte de i forhold til kalorier, i forhold til hvor mye du egentlig trenger å spise av denne maten. For dette var en studie som var gjort ganske sånn på økonomisk, økologisk, altså på hele verden, på hvordan vi skal mate verden. Da så de jo det at innvat er helt klart den mest næringstette,

Biotilgjengelige næringserike maten. Sånn som lever går absolutt høyest ut i den. Og det spiser vi jo veldig lite av i dag. Og det er jo mye diskusjon, ikke sant? Skal det være vegansk? Skal det ikke være vegansk? Og så snakker man ikke så mye om at kanskje hvis vi fortsatt skal spise...

Når dyret riker, er det viktig at vi blir flinkere til å utnytte hele dyret igjen. Vi må ta inn de tingene i betraktningene. Hvordan er det å få dyret igjen? Leve på seg er en god greie. Det funker fint.

Går det an å lage levergryter og støke lever i pannene? Det er mange ting, men vi i vår generasjon, i hvert fall, så snakker jeg for meg selv, jeg har aldri lært å lage lever. Lær meg noe som helst med lever, jeg må innrømme det. Mens moren min lagde sånne type ting. Men det har liksom falt litt vekk etter ...

De siste 50 årene, kanskje. Ja, og så tenker jeg at hvis man skal få en leverposte, så er det viktig å få tag i en leverposte med mye lever i. Det står jo på prosent på innholdet. Det er jo veldig forskjell nå. Det er veldig forskjell, men det er jo sant det sies. Jeg hadde faktisk for ikke så veldig lenge siden en håndverker som var hos meg, og de har jo lett for å spise veldig på farta.

og ville forbedre kosten sin. Men det kom frem til at han spiste jo

En til to sånne, jeg må si at vi kaller det gutten på stein, med et sånt fjes på, det er vel en staburus i en sånn gamle gule boks som er levd på stein. Og jeg var litt sånn, og det er jo ikke bra nok, ikke sant? Så jeg tatt litt der, og så, mens jeg tente an, og fikk an av gården, fikk tatt en del blodprøver, og sånn, og han hadde jo noe av de bedre verdiene på mye av sånt som retinol, av vitamin og sånne ting som det er rik på, og hadde ganske god balanse på ...

Og disse fettløse vitaminene og jern og kobber som ofte er bunnet opp til de, så det var veldig gøy å se. Selv den rimelige leverposteien. Det må ikke være svinedyrt å spise sunt. Vi kan finne billigere løsninger. Og det å faktisk få tak i, jeg ser det på den matbutikken som jeg bor nærmest, der har de lever og innmat og ben til å koke kraft og alt sånt, og det er faktisk ganske billig.

Så hvis man er villig til å kjøpe det og lage selv, så er det faktisk rimelig. Det synes jeg er en fin måte å få i en litt ekstra til disse små guttene mine med å ha kreft oppi og lage en suppe eller en gryte eller noe sånt. For å lure litt ekstra næring inn i det. Og god ekte gammeldags gjeitost også. Den blå som er gjeitost, du får det i

i ekstra mørk og mørk og sånn. De også har veldig godt innhold faktisk av forskjellige av disse ting. Så hjertekjøtt kom også veldig høyt på listen. Gå over storpegkjøtt.

Det er jo det jeg har. Jeg husker jeg var i Meksiko en gang, der var det masse gjeit å spise, det var kjempegodt. Ja, og jeg så ikke saum, jeg tenker vi spiser mye saum, jeg vil jo kanskje tro det ikke er så langt unna. En av de tingene som ofte gjør saum til et fint kjøtt å velge, er jo at det går jo stort sett på beite rundt, og spiser spiser gress, og det er jo det som er litt avgjørende for oss også.

For at både plantekjemikaliene, fargestoftene i plantene og næringen går jo videre via dyret, og vi får de jo inn via dyret. Så selv om man er det man kaller omnivål, altså bare spiser kjøtt, så spiser de jo på en måte plantolja, for det får de.

Det er en stor forskjell på hvordan dyr ikke bare står på bås og spiser mais fra Sør-Amerika, men at de spiser ekte gress og sånne ting som vokser ute i naturen. Ja, så når vi kan belge, så kjøper vi kjøtt som kommer fra dyr som har stoff på beite. Ja, og sau er jo egentlig en rimelig form for kjøtt som naturlig er.

som ikke er sånn at man må kjøpe økologisk egentlig ja, og så er det det med sånn

mat, intellanser og inflammasjon som det blir snakket mye om og mer og mer om. Og litt som du sier, den kutter ut en mattype så blir den litt bedre og så, og nei, plutselig legger jeg etter på det igjen, og så er den litt sånn i vilfarelse i en god jakt for å få en bedre fordøyelse da. Og det kan gi sånn oppblåst mage og mye luft.

Ubehag, mange erfarer at det er mye variasjon mellom det å ikke klare å gå på do eller ikke få tømme seg skikkelig, eller det å ha veldig løst avføring. Kan man se når det gjelder avføringen hvilken type problematikk det er?

Ja, man kan ta uttrydde avføringsprøver privat, hvor man både måler bakterieflora, man ser etter parasitter, man ser etter sopp, man ser etter elastase, som er hvordan mye fordøyelsesensimer man lager, man ser etter sonolin, som jeg snakket om tidligere, som kaller markør for lektarm, man ser etter kalprotektin, som er en betennelsesmarkør i tarmen. Så er det mange, og så ser man også på...

Om du har noen bakterier som er litt uheldige som gjerne pakker inn østrogenet ditt og sender det tilbake i retur. Vi har noen litt rampete bakterier av og til som kan sende ut noe østrogen og sånne ting tilbake i systemet. Sånne ting kan du være veldig nyttig for. Men ja, det er absolutt en mulighet å gjøre det.

Hvis man har vann med menn er det gode bakteriene da.

Det viktigste, mener jeg, er å mate de gode bakteriene. Det er mange som spiser probiotika som er levende form. Men hvis du ikke også mater dem, så blir det litt som å kjøpe gullfisk, og så glemmer du å mate dem, så da må du kjøpe nye hele tiden. Så vi må sørge for å gi dem den maten. Og det bakteriene liker, det er fiber først og fremst.

Først og fremst godt fiber som vi finner i grønnsaker, men så er de også veldig glad i farger, og forskjellige bakterier liker forskjellige farger.

Tidligere har man trodd at disse fargestoffene, som heter flavonoider, som er en del av disse fytokjemikaliene, til nå kjenner vi til ca. 4000 forskjellige. I Norge er det nok ikke kult 400 engang, og de fleste av oss spiser kanskje bare noen få. Kanskje bare...

Men bakteriene liker forskjellig, så derfor er det viktig med mangfold i farger for å mate forskjellige bakterier. Det jeg skal si var at tidligere trodde man jo at alle disse fargestoffene var viktige å få inn i cellene, men det viser seg at det er ikke det, for noen er viktige inn i cellene, men bakteriene og immuncellene bruker de som en signalstoff imellom seg, sånn at

Det er sånn som med kurkumin for eksempel, det er jo en blanding av både fargestoff og en blantkjemikale. Den som vi finner i gurkemeie, så er det sånn at mange spiser jo i pilleform, ikke sant? Og så sier man at man må ha det med pepper for at det skal tas opp og alt sånt. Så har man skjønt at det skal kanskje ikke egentlig tas opp, det er kanskje en grunn for at den er vanskelig å ta opp, fordi at det er en av de som man har forsket mye på, så man ser at det er utrolig viktig signalstoff imellom immunceller og bakterier.

Det er veldig interessant. Det er en veldig viktig bakterieart for god helse som vi har forsket masse på de siste, som heter Akkermansia, som de også har prøvd veldig mye å lage i pilleform som man kan selge, og de klarte ikke å få den til å overleve til tarmen. Det har de prøvd i mange år nå, men nå fant de ut hvorfor, og det var fordi at den trenger allerede i

i boksene, eller i pilleform, og ha med nisten sin, ha med maten. Den er veldig glad i noen røde plantestoffer, for eksempel rødfargen, og noen røde plattekjemikalier i granateppler, for eksempel, og i tyttebær og sånne ting. Så når de la til det i tilskuddet, så overlevde den å komme seg over i tarmen. - Det er spennende, og det viser seg en sammensetning av måltider, det å bare tenke en og en ting,

Vi har forenklet det så mye, og det er jo ikke en løsning for det. Det er jo en sånn digert samarbeid av en stor fest. Da er det bare en festen på å få dette til da.

Det var en god måte å se det fra. Den rører ikke kom ut av festen, så blir det en dårlig fest. Det var en fin måte å se det på. Det er litt tilbake til at vi ikke gjør det for vanskelig. Vi kan gå ut og vite at akkremansia liker tyttebær. Det blir vanskelig å drive og huske på. Så bare tenk: Har jeg spist noe rødt i dag? Har jeg spist noe blått i dag? Har jeg spist noe gult i dag? Heller bare tenk litt sånn.

- Har gitt alle på festen den maten de liker da. - Ja, som en tapas. Og det er jo derfor jeg og konen jeg har blitt kjent med deg er jo fordi du har en fantastisk fin konto på Instagram. Der du er inspirerende og deler kunnskap og det som er sånn enormt blikkfang er jo de fine fargene du bruker.

Det er en form mens det dukker opp en post du har lagt ut med fargen og synes "åh, jeg skal jo spise farger, må jo kanskje bare spise brød" Så det er jo skikkelig god altså. Jeg elsker jo farger og det er så morsomt for det.

Som kunstner og design lærte jeg mye hvordan farger påvirker oss mentalt. Jeg skjønte at det var energetisk, og at alle disse prosessene påvirker oss i kroppen. Så det ble virkelig gøy. Ja, kjempespennende.

Det er så fint for at det finnes gårdsutsalg og det er større butikker som har en rovariasjon. Jeg har hatt hjemme en sånn med plante på en. Der jeg har letet til ulike. For dette kan være litt ensidig kost noen ganger. Det er bare å pinne opp deg og noe nytt som du nesten ikke vet nærmere på en gang.

lekent og spennende. Ja, jeg har også en liten konkurransegående på det. Til de små hjemme har jeg også begynt veldig mye med klokket og litt opptatt av at jeg skal finne litt ulike farger også, sånn at de synes det er litt spennende. Ja, de gjør det.

Det var sånn da vi, da guttene var små og løg yngre da, og vi holdt på, vi kanskje skulle lage takko da, så var det sånn, sørge for at det var alle fargene med på takkobordet, ikke sant? Så da, i stedet for å si litt om hva har vi glemt, da har vi glemt liksom mais eller ditt, og så var det, jeg glemte gule. Jeg hadde aldri glemt det. Det funker da. Ja, så ferger og fiber. Udenom ikke vannstegn, hvor finner vi da også fiber? Det er gode skylder.

Vi finner jo utenom grøntsaker og frukt. Det er jo det som er hovedkilden til fiber og frø. Linfrø, loppefrø, kiafrø er jo finnekilder til fiber. Bakteriene i tarmen, de trenger jo dette fiberet for å

for å få mange ting. Det er det som opprettholder gode tarme- slimhinnene. Det er viktig for å pleie slimhinnene. Og så er det også sånn at selve cellene i tarmen, de liker jo, de har sin påretrukne energikilde, det er jo disse kortkjedede fettsyrene som bakteriene lager når de tygger fiberet. Og det er sånn som smørsyr og sånne type ting. Så nå til det er, som jeg

Som sagt, den foretrukne kjelden til celler som energi, sånn som andre som muskelceller og hjerneceller, de foretrekker jo egentlig glukosa, altså sukker, mens i tarmen er det annerledes.

Men smør, for eksempel rent ekte smør, det inneholder jo også ferdig mørsyrer, ferdig ting for deg på en måte. Så det kan også være et fint tilskudd i forhold til, ikke tilskudd, men altså et ekstra supplement til å spise fiber. Så det å steke eller varmebehandle grønnsakene med smør, for eksempel, er kjempefint. Både olivenøl, olje og smør.

Og det er også sånn at veldig mange av disse fettløslige vitaminene, eller de som skal omdannes i kroppen til fettløslige vitaminer, sånn som i denne familien, oransje-gulfargene, det som heter karotenoider, som vi finner som er det som kanskje er formolekyl til A-vitamin, de trenger fett for at vi skal ta det opp, så da er det veldig gunstig å ta på litt smør eller oliven og litt salt og sånt.

Da blir jo alle grønnsaker gode. Barn elsker jo grønnsaker hvis de får litt smeltet smør og litt salt på. Ja, ja. Bakke de ovnen så er det helt nydelig, synes jeg. Ja, og da tar de det opp mye bedre også. Ja, det er det også. Så det skal man ikke være redd for. Så det er ren smøring for tarmsliminnene og ren energi for selve tarmcellen. Ja, ja, den var fint å vite. Ja, hvis du sliter litt med å få i barna dine grønnsaker, så...

Bruk litt smør, både på dem og gi dem smør ellers også. Det er den energikilden tarmcellene har. Det får meg litt å lure på, som er det jeg ikke så kjenner så mye. Hvordan har du gjennom? Godt spørsmål. Det er fargerikt faktisk. Det kan jeg si, men det hender jo at det går fort i svingene her også. Vi spiser egentlig ganske variert.

Men vi spiser også ganske vanlig. Vi spiser kjøtt og fisk, men vi prøver å ha hoveddelen av grønnsaker. Så det blir jo en del åndsbakte grønnsaker. Det blir en del mye salater, egentlig. Jeg er veldig glad i råkost, så vi er litt forskjellige her. Jeg har jo bare gutter, ikke barn. Jeg har gutter. De er jo veldig glad i kjøtt og fisk og sånn type varmvat, mens jeg er mest glad i råkost. Så det blir ofte en blanding.

Og så prøver jeg veldig ofte å lage nok til middag, sånn at man kanskje har til lunsj da. Det er veldig der man skal slippe å bare ta den tjenige brødskiven. For det har lett for å bli det hvis man sitter på hjemmekontoret og jobber og ikke... Ja, godt tips det å nage mye for en ting som en. Jeg ble nødt til å bli nøy av å nage mat.

Sånn at hvis han lager mye, så har han det litt lenge igjen. Enten om det var noen dager i kjønnskapet, eller om han faktisk går og fryser ned. Så får han enkelte hverdagen litt også. Det gjør livet veldig mye lettere. Hvis det er noen som bruker tid på lagermaten, da skal man bruke den tiden på å tygge rolig og skikkelig. Ja, men jeg måtte, for jeg har jo også glupske gutter. Så hvis jeg lagde en sånn dobbeltperson, så måtte jeg gjemme unna det på farven. Ja, det får se jeg.

Hvis ikke ble det borte. Jeg har hørt om det med vennfynner, om jeg så har enda barn, så har de laget for mange dager eller hele uka, og så kommer de hjem og så er alt spist opp.

Det må jeg gjemme. Det har du styrt ut av. Du nevnte at det finnes genetiske forskjeller. Det kan jeg lite om. Vil du fortelle meg litt om det? Det er viktig å ta i bedraktningen.

Vi er jo lært opp til at vi har sånne og sånne gener, det får vi ikke gjort noe med, noen er heldige og har noen dårlige messer, noen har fine messer. Men så er det sånn at det kan vi påvirke helt enormt mye. Så ved å spise riktig og gi kroppen det den trenger, sørger for at sykdom holder seg unna.

I min familie hvor vi har noen genetiske varianter som tydeligvis Trons, Parkins og Ledgict, så er det viktig å spise for de enzymene som man ser hjelper til å bryte ned for eksempel dopamin og sånne type ting som er i maten.

Hvor det er ADHD eller familier hvor det er mye kreft for eksempel. For kreft er også viktig. Det er litt vanskelig å forklare dette på en enkel måte. Disse genene våre får vi ikke gjort noe med. Det er på en måte et skjev som er over hvordan ting blir produsert i kroppen og hvordan vi bryter ned stoffer.

Og så er disse enzymene som vi har, som kroppen da lager på oppskrift etter genene, de kan være veldig fungerende, eller de kan være litt ikke så fungerende. Så du blir litt sånn...

Så hvis genene er sjefen, og de enzymene på en måte er de som er mellomlederne på gulvet på en fabrikk for eksempel, så kan de være noen er litt flinke, noen er litt slappe. Og så er det det at hva slags verktøy eller hva slags materialer du egentlig gir dem, vil

gi litt utfall på hva slags jobb de klarer å utføre. Sånn at hvis de mangler veldig mye vitaminer og mineraler for å gjøre den jobben de enzymene trenger å gjøre, så vil det bli et dårligere resultat. Da vil de lage produkter i kroppen, altså lage enzymer og proteiner og alt det de skal bygge og lage. Det vil gjøre det kanskje litt dårligere, sånn at det er litt dårligere funksjon. Eller de kanskje sliter med å bryte det ned. For det er også enzymer som hjelper oss å bygge opp ting, og så hjelper det oss å bygge

ting ned på andre siden. Så matmolekylene blir på en måte legoklosser, eller materialer som disse enzymene får bruke. - Og en filde, det skal vi også bygge, ikke sant? Det er jo en byggeprosess utenlike både opp og ned hele tiden i kroppen. - Og så er det litt sånn det er mer genetisk disponert for å trenger ikke å bli aktivert.

Så det er litt det det handler om. Og nå står jeg i bildet for meg at dette her mellom lederen og arbeiderne, du får godt stødig treverk, og så får du en morgent trebyte å jobbe med. Og til slutt med bare dårlige materialer, så faller det jo huset. Og da er vi jo samtidig.

- Både når man er utsatt for sykdom, enn hvis man bygger inn et reisverk som tåler litt storm. - Ja, det er egentlig litt sånn det funker. Veldig enkelt forklart, men det er viktig.

Hva vi spiser påvirker om vi er mer utsatt for sykdom eller nei. Hvis vi får skrudd på markørene som vi er genetisk disponert for, er det en økt risiko for at vi får den sykdommen som kanskje er i familien.

Det ser ut som i brokkoli, det er kanskje den mest studerte grønnsaken for alle disse type tingene. Ja, det er det. Og disse krestgjenene, da ser man jo at den har et sånt plantekjemikalium, det heter sulfarofan, litt vanskelig ord. Men det er et sånt litt sånn langstrakt molekyl som klarer å snike seg helt inn i cellen, helt inn til der hvor DNA-kopieringen og dette skjer. Så det er der det kommer inn som du sier, man kan skru av og på, ikke sant? Man kan da på en måte skru av disse

mer kreftfremmende gener. Det er jo veldig spennende. Det er ikke alle blantekjemikaliene som kommer så langt inn, det er bare noen få. Men det er en av dem.

Ja, også at kostholdet å ta med spisespillet så enormt stor grad inn på mer enn bare fordøyelsen synes vi trenger å ta. Altså, men du gjør jo det, men at samfunnet trenger å ta mer på alvor. Og det må jo ikke si, en gang med glene har det vært veldig dårlig i perioder, og i utredninger og sånn, så er det aldri noe som skjer med hva jeg spiser. Eller når jeg spiser, eller hvordan jeg har det, eller når jeg står oppe, eller...

Kunne egentlig kartlegging av hvor ofte og hva grad og hva medisinene jeg skal ta. Ja, men ikke noe sånn om sykluser og sånne ting heller? Nei. Ikke det heller? Nei, og det som har hjulpet meg i Ben Lede er jo det å ha lengre viseprimer på måltidene og forlenge den nøftfasten da.

Det merker jeg helt tydelig, jeg har mindre migraner. Og hva jeg spiser er så vanlig. Men hvor viktig det er å se på hva vi spiser og hvordan vi spiser når de er ansiktet. Og særlig rundt mye av dette, det som jeg er litt frustrert over er at det snakkes mye om mental helse, og hvordan vi føler oss og alt dette, og så snakkes det også lite

om hvordan maten påvirker oss der. Det har vært en del snakk om dette med bakteriene, og det er viktig. Men igjen, bare for å se hele bildet, hvis vi spiser fort, ikke får døye maten ordentlig, så klarer vi ikke å bryte ned proteinene våre ordentlig til disse små enkle herlemolekylene, som jeg kaller dem, av det som heter aminosyrer, som er disse små legoklossene som vi da trenger for å bygge opp igjen ting på innsiden. Så nå til da å distansere

Disse er viktige ikke bare for å lage muskler eller andre muligheter, de er også viktige for å lage signalmolekyler. Det liker jeg å kalle molekyler av følelser. Følelsene våre er også molekyler, og de danner vi rett og slett fra matmolekyler.

Og ikke bare det å bygge det opp, men som jeg snakket litt om i stedet, at vi må bryte det ned. Så det jeg ser er et problem hos veldig mange, særlig de som har mye histaminintoleranser og sånne ting.

Det er jo at både østrogen og histaminer og stresshormoner krever de samme type mineraler og næringsstoffer for å få disse enzymene til å fungere. Sånn at hvis du ikke har nok av disse sånn som kanskje B6 eller Zink eller kobber og sånne ting, så klarer du ikke å bryte til nedvaktelig heller, og da hoper det seg opp, og det er jo et veldig stort problem i dag at veldig mange har så høyt stressnivå, og

at det bare durer på selv om de legger seg ned for å slappe av og skal meditere og alt, så bare klarer man ikke å stoppe det gjerne greiene fordi det bare rett og slett ikke skilles ordentlig ut. Og det kan vi også se på tester. For der er det et metabolitter i urin som kan måle dette litt, så det er litt interessant. Det er viktig. Igjen er det det med å få alle næringsstoppene ordentlig inn og fordøyde.

Ja, også er det jo sånn hva som forårsaker stress. Blant annet er det jo det når kroppen ikke protekter sine primære behov, og etter det er det jo god kost. Sånn at hvis vi spiser bare veldig mye høyultraprosessert mat, spiser hei ved meg, drikker en Pepsi Max, tar en energidrykk,

ikke spiser grønnsaker i det hele tatt, så har vi liksom en belastning på kroppen som også gjør at det kan gi både fysisk og psykisk stress. Og når vi stresser mye da, og spesielt traumer som vi kanskje har opplevd, det kan være alt fra en bilunikke til traumer påført av andre mennesker i forhold,

Så overforbruker gjerne kroppen også veldig mye sånne vitaminere og mineraler, som at det sier, sånn at det er magnesium og sånne ting, og da

- da kappes man litt for det. Da blir denne stressbøtta vår mye fortere full, da vi ikke har det vi trenger for å prosessere ting. For å prosessere alle disse følelsesmolekylene våre. Når kroppen har høyt stress, er det noen ting kroppen forbruker mye mer av, - - for å ikke overleve det? Ja, den gjør det. Det er både antiopsi... - Hvilke mangler kan man få? - Det er jo ... Magnesium er en av de man ser ...

Kroppen kjører ekstra mye gjennom. Det som heter antioksidanter som man får fra maten, som er vitaminer og som er disse plantekjemikaliene. Det brukes. C-vitamin er for eksempel viktig å få i stemme godt med i stresssituasjoner. Hva er matferie med magnesium i?

Ja, det finner du både i grønne bladgrønnsaker og i kjøtt og fisk og egentlig litt i alt. Men akkurat magnesium er vel kanskje en av de tingene i en så stresset hverdag som veldig mange av oss lever i dag, som er i alle fall mange å bruke ekstra, så supplerer vi.

Har du noen målinger for å se magnesium? Magnesium er veldig vanskelig å måle og se fordi 99,5% av det lagres i vev og i benstruktur og rundt i kroppen. Det som måles i blodet er nesten bare rundt en halv prosent.

Og kroppen er jo så flink til å holde det i balanse. Det vil alltid se ganske greit ut, men jeg tenker derfor er det greit at den er i litt uøvrig skikte på blodprøver, at magnesien ikke går lavt. Ja, altså skal det vel mye til? Jeg har forstått at det skal mye til for at det blir lavt i en blodprøve, for det går der først, så det måler ikke verdien i resten av kroppen. Nei, den er vanskelig, og så er det noen som måler den i

gjort det av og til selv i det som heter i hele røde blodceller, men jeg er litt usikker på den måleteknikken fordi

Røde blodceller har ikke mitokondrier, og mitokondrier er jo dette kjernekraftverket inni hver cell som lager energien for oss. Så jeg er litt usikker på hvor relevant det er når den cellen ikke egentlig har, selv om man knuser den røde blodcellen og ser noen magnesium der inne. Så jeg er litt usikker på det faktisk.

Jeg prøvde å finne ut av det og løste på det, men jeg finner ikke hvorfor. Jeg tror at vi får noen gode målinger på det, for jeg er helt sikker på at det er ganske mange som går rundt med for lavt inntak av magnesium som er viktig både for forbøyelse, immunforsvar og nervesystemet. Så nå blir jeg nysgjerrig på hva du gjør på jobben din. Hva er det? Hvordan er det du? Hva kan man teste? Og hvis jeg har

Hvis jeg har store fordøyelsesplager og strever litt med å finne ut hva du gjør når jeg kommer til en time til deg. Jeg er veldig glad i å se på, veldig mange som kommer til meg har jo tatt litt dopnøye først, for mange har jo kanskje vært noen runder og holdt på litt.

Da prøver jeg å få et oversikt på hva som skjer. Se på hjerne og kobber og alle fettløse vitaminer. Se på spesielt B-vitaminer. Det kan man måle en del på vanlig. Jeg bruker det aller aller først. Så er det alle symptomene man har. Så begynner jeg å jobbe med maten.

og kosten og bare helt disse basic elektrolyttene sånn som kalium og salter, magnesium og kalsium på en måte at det er på plass jeg spør jo litt hva du spiser så jeg prøver å kartlegge litt om det er noen ting jeg tenker her blir det alt for lite av det eller det bare for å få en indikasjon på det og så begynner jeg å virkelig å

dette med åpne mange syre hvis de trenger det, spise sak. Det er å begynne det helt sånn, litt sånn som vi har pratet igjennom tingene i dag faktisk. Ja, ja.

Og så begynner jeg å si at de må få mer farger og mer fiber. Og så har jeg litt triks i forhold til noen tarmdrikker. Hvis man har veldig forstoppelser, så legger man linfrø i vann og lar det svelle og spiser det på kvelden. For det er en veldig fin regulator av tarmen. Og så funker det litt som en feiekost som drar med seg dårlig bakterie ut.

Den regulerer magen mitt, så den kan være fin både hvis du er litt forstoppet eller hvis du har låst mage. Så jeg bruker alle sånne type ting først. Hvis de har vært veldig inne over lang tid, og de har prøvd mye, så anbefaler jeg av og til en avføringsprøve. Men det er ikke det første jeg gjør.

tar det heller sånn at hvis alt det vi forsøker ikke fungerer, så kanskje vi går inn og gjør det.

Men jeg har også ganske mange som er fælt utmattet, og har bare ekstremt lav energi, og ikke tåler så mye, og ikke tåler mat, og har disse stress tingene de ikke klarer å skille ut. Da er det ofte jeg anbefaler disse organiske syre urinprøvene, for da kommer vi litt raskere til kjernen. Det er ofte litt ønsket for mange, så det kan være nyttig. Så den bruker jeg ganske mye. Jeg bruker ikke

ikke genteste så mye jeg synes det er innmari spennende men jeg synes det er litt vanskelig å anbefale folk det er jo litt sånn nice to have kanskje ikke need to have men noen kommer til meg og har tatt de før, så da har de masse fordi jeg har vært mange steder og kanskje brukte da du kan jeg da dekke deg på en gentest

Ja, men man ser jo hvilke steder du har mutasjoner, og dette er jo bare, de som blir tatt, det er jo bare en liten del av de som det er forsket mest på, så av alle våre gener så er det jo bare et lite bilde. Men man ser, og da ser du jo hvis du har en mutasjon, hvis du har en liten hundre, så vet du at kanskje det enzymet som det koder for antageligvis bare har en sånn 70% funksjon da, og da er det viktig, ikke sant, hos deg da kanskje

Hvis det er et MAO som skal hjelpe å skille ut stresshormoner, dopaminer og østrogene, eller kont som er østrogen og sånne ting, eller disse metillerings...

-ensimene, så støtter vi det ekstra med de B-vidaminen. Det som vi vet at de trenger ekstra mye av. Og det hjelper mye altså. Så handler det om å optimalisere. Jeg har på det følget ofte at de som kommer til behandling hos meg, så anbefaler jeg som oftest at de har vært hos en fastlege og tatt de vanlige blodgrøvene.

Og så har de ofte det med seg, og så ser vi litt på og så sier vi at her og der går det på B12, du lar på jern, du lar på D-vitamin, men den er innenfor referanseområdet, sånn for å egentlig beskjede alt er fint. Men det der går inn og optimaliserer forholdene i kroppen, vil jo kunne være med å gjøre vekt.

Vi bruker helse. Det er ikke alltid at alt er helt fint, selv om det er innenfor norske referanser. De referansene er ganske brede, og det er jo stort sett en referanse av innomstilling av folk som går og tar blodprøver, så det er ikke nødvendigvis helt omvendt. Det er jo å være akkurat midt i der. Kanskje du trenger å være litt høyere på noe. Det er også litt forskjellig. Jeg ser jo egentlig hele bildet, symptomer, blodprøver,

og eventuelle andre tester de har tatt eller tar, så er det jo i sammenheng, for det er jo det å se det sammen som er litt viktig. Og sånn som med disse gentestene, det er jo på en måte bare, det er jo ikke det som skjer, det er jo det som på en måte du er disponert for at kan skje. Og derfor så er jeg egentlig heller å ty til prøver som viser hva som faktisk skjer, sånn som disse organiske syrene og sånne ting. Jeg synes det er en viktigere sted å starte.

Ja, det er skjønt. Det er noen som er veldig sånn som begynner å optimalisere alt da, som har kanskje tatt G-tester, eller som tar de på egen hånd da, så tar de med seg resultatene til meg. Ja.

Ja, og så er vi med til en påholdelig webinar. Ja, det gjør jeg også. Hva spiller dere? Jo, det er jo henne som tar en webinar på nettet, gratis, som folk kan melde seg på. Eller av og til noen live Q&A, for det er mye spørsmål. Det blir mye spørsmål i sosiale medier og alt sånt, og det er ikke alltid lett å svare med noen på ord, så det er veldig fint å ha noen live-satser. Det er litt sånn gruppekoachinger-

Og så holder jeg kurs. Er det både live og oppmøte, eller er det primært nett? Nå er det primært nett. Jeg hadde kurs før korona, men så kom denne berømte pandemien. Da måtte jeg endre litt på formen, så da ble det bare på nett.

Det er jo så kjekt, for da måtte du ha vært aller best når det er noen muligheter for å få kunnskapen din. Ja, det er det det er. Det er stadig noen som sier: "Kan du ikke begynne å ha fysisk igjen?" Jeg tenker litt på det, men jeg tror kanskje jeg skal holde kurset på nett, så alle kan være med land og strand rundt. Så kan jeg heller ha noen sånne workshops innimellom. Det er kjekt for oss som ikke bor på Oslo alene.

Og så har du en veldig god konto på Instagram som jeg nevnte, og det er biobustbente. Jeg skal legge en link i episode-teksten.

Det kan jeg anbefale deg å lytte til, for der er det mye god kunnskap og inspirasjon. Ja, jeg deler jo en del der. Prøve å inspirere, det er den store gleden. Er det noe du tenker at vi burde snakke om som vi ikke har snakket om enda? Åh, det er jo egentlig mye. Vi kunne hatt flere episoder.

Ja, det er ikke mer jeg inviterer deg tilbake igjen, det er helt klart. Men jeg tror vi kanskje har dekket mer enn nok for det. Det må ikke bli for mye enda, man skal jo klare på å... Det må ikke bli for mye informasjon heller.

Det kan bli litt informasjon-overload. Ja. Og da lurer jeg på om du får de hennes tips, slik at den kan oppsummere enkelt litt det vi har snakket om i løpet av episoden.

Ja, det blir jo litt det vi har snakket om. Først er jo dette kalde morgen for lyting, eller hva man, det er jo så mye fancy ord, men det å ha litt tanker rundt dette med ro rundt maten. Jeg tenker jo det som du sa med å synge litt, jeg tenker egentlig burde man ha i stedet for bordbønn, at alle setter seg ned, setter seg til bord, så tar en sånn

sang. Ja, ganske. Det var grusen at man burde gjøre det sammen, faktisk. Hyggelig. I Havlaget hadde man jo bordbønn, kanskje, derhenne. Da greia man faktisk det å bare sette seg der og være takknemlig for at man spiser, og ikke redd for all maten man spiser. Det er noe med den prosessen der.

Og så er det jo det med å få i seg farger, så jeg tenker at når du teller plantefarger, så tell også at det skal være syv farger inkludert i de, helt syv om dagen, det er mitt mål, men det kan være vanskelig for noen, men i hvert fall syv i løpet av uken, det er sikkert et viktig mål.

Og så er det jo dette med å begynne å tenke på å spise litt mer næringstettet mat, bytte ut noe av disse litt tomme kaloriene som ikke gir oss så veldig mye med.

gjerne med lever. Den som kom høyt på listen, ikke helt rett etter lever, for det var mildt, og det er det jo ingen som spiser, men småfisk, sardiner, ansjos og sånne type ting, kom nest høyest på listen over den næringsnette maten. Åh, spennende. Ja. Vil jeg bare si en ting om den næringsnette maten, så ikke folk tenker feil. Så hadde de ikke målt inn dette med

-fytonæring fra plantene, som man gjør i en plante. De snakket om den biotillgjengeligheten av ... -Biotillgjengelighet av ... -Inntegnene av mineraler.

Ja, og så er det litt forskjell på vitaminer og mineraler og sånne ting. Det er essensielt. Det dør vi uten. Så det var det de målte. Mens disse plantekjemikaliene, det er mer sånn for at vi skal blomstre. Så det er ikke sånn, vi dør ikke uten alle de antioxidantene og alle de plantforbindelsene, men det er det som gir oss kvalitet da for livet. Så først, ja, bra innspill. Det å spise det som gjør at vi er overnene, men også det som gjør at vi

Vi har mulighet til å få god livsverdi og livskvalitet. Da kommer fargene og fiberne inn. Takk for at du delte så riktig av din kunnskap. Jeg håper at du som lytter har fått noen inspirasjon til å putte inn mer farger i kroppstallet, og spise roligere og tykke mer beskykkelig.

Og ønsker du å lære mer om dette, så følg Bente på Instagram. Og så takker jeg deg for at du har lyttet. Ha det! Ha det, ha det! Episodens annonsør er Nervesklinikken. Blandt Norges ledende klinikker innen stimulering av vagus og nervesystemet. Med fokus å øke kroppens forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom.

Mentioned in the episode

Fordøyelse

Viktig tema for podcasten, diskutert i detalj med fokus på stress og matintoleranse.

Stress

Viktig faktor som påvirker fordøyelsen negativt, kan føre til lekk tarm og ubalanse i tarmfloraen.

Matintoleranse

Diskutert som en potensiell konsekvens av å spise for fort og ikke fordøye maten ordentlig.

Irritabel tarmsyndrom

Nevnt som et tema som skal diskuteres i podcasten.

Vagusnerven

Viktig for god fordøyelse, og kan aktiveres gjennom å synge, gurgle eller nynne.

Tarmhelse

Stort fokus på tarmen og dens rolle i helse og velvære.

Mikrobiota

Nevnt som en viktig faktor for fordøyelsen og velvære.

Crohn's sykdom

Nevnt som en sykdom som affiserte Braathens barn og motiverte henne til å studere ernæring.

Inflammatorisk tarmsykdom

Nevnt som en sykdom som affiserte Braathens barn og motiverte henne til å studere ernæring.

Epilepsi

Nevnt som en sykdom som affiserte Braathens barn og motiverte henne til å studere ernæring.

Gluten

Nevnt som en potensiell trigger for matintoleranse.

Melk

Nevnt som en potensiell trigger for matintoleranse.

Lekk tarm

En tilstand som oppstår når tarmen ikke klarer å holde på matpartikler og bakterier, og kan føre til inflammasjon.

Sonulin

En markør for lekk tarm som kan måles i blod, urin og avføring.

LPS

En markør for inflammasjon i kroppen, og indikerer lekkasje av avfallsstoffer fra bakterier.

Autoimmun sykdom

Ofte forbundet med lekk tarm.

Magesyre

Viktig for å fordøye mat og drepe bakterier.

Fiber

Viktig for å mate de gode bakteriene i tarmen og støtte tarmhelse.

Flavonoider

Plantekjemikalier som gir farge til matvarer og som bakterier bruker som signalstoffer.

Kurkumin

Et plantekjemikalie i gurkemeie som fungerer som et signalstoff for immunceller og bakterier.

Akkermansia

En bakterieart som er viktig for god helse, og som trenger røde plantestoffer for å overleve i tarmen.

Granateple

En kilde til røde plantestoffer som Akkermansia trenger.

Tyttebær

En kilde til røde plantestoffer som Akkermansia trenger.

Innmat

En næringsrik matkilde, spesielt lever, som ofte blir undervurdert.

Leverpostei

Anbefales å velge med et høyt innhold av lever for å få i seg viktige næringsstoffer.

Hjertekjøtt

En næringsrik matkilde som kom høyt på listen over næringstett mat.

Småfisk

Nevnt som en næringsrik matkilde, spesielt sardiner og ansjos.

Nervesklinikken

Sponsoren for podcasten, en klinikk som tilbyr stimulering av vagusnerven.

Participants

Host

Lønno

Guest

Bente B. Braathen

Similar

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

13. FORDØYELSE. Hva og hvordan vi spiser er viktig for vår fysiske, psykiske og mentale helse. Gjest: Bente B. Braathen

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet