35. SJELEN. Har vi blitt lurt til å glemme vår sjel, den klare bevisstheten i oss? Gjest: Jan Karlseng

Hei, mitt navn er Nette Løno, og velkommen til Helstipspodden. Dette skal være podcasten for deg som ønsker å leve et friskere liv med mer livsglede. Jeg undrer meg over det meste, og søker evig etter kunnskap og øk forståelse, spesielt når det gjelder kroppen vår. Og ofte når vi snakker om kroppen, blir også sjel og sinn tatt med. Kropp, sjel og sinn. Jeg tror mange har forsonet seg med at de har noe som heter en sjel. Men hva er egentlig sjelen? Ja, det er et spørsmål jeg undrer meg mye over. Hvor er sjelen? Hvordan kommer vi i kontakt med sjelen? Kommuniserer sjelen med vår bevissthet? Kan sjelen gå videre? Ja, som du forstår, så er det mye jeg lurer på. Og kanskje jeg får noen svar i dag. For episodens gjest har nemlig undret seg over dette mye selv og har skrevet en bok som heter «Sjelen og forstå det viktigste ved et menneske». Jan Karlseng er legosykiater. Etter over 30 års undring og utforskning om hva sjelen er, skrev han så boken om sin søken etter vår innerste natur. Et spørsmål Jan stilte seg. Han blir lurt til å glemme vår sjel, den klare bevisstheten i oss, det sunneste, klokeste og mest spennende i alle mennesker. Karlsengs virkelighetsoppfatning ble snudd på hodet. Legevitenskapen og psykologien kom til kort. Han forsto ikke lenger noen ting, og det fødte behovet for å finne en forklaring. Han ville utfordre legen og psykiaterne i seg og tegne et større bilde av menneske og virkeligheten. Det var da ordet «sjel» dukket opp. Et ord mange bruker i dagliglivet. Men hva er egentlig sjelen? Hvor er den? Omfavner den oss? Og er det sånn at han har blitt lurt til å tro at personligheten var egentlig han? Resultatet av legens mange år i undring ble boken om sjelen. Og med boken ønsker han å utvide virkelighetsforståelsen vår og at vi forankrer en forståelse av sjelen i vårt liv. Denne boken er forfatterens personlige historie, en verdineutral naken historie om et utvidet syn på virkeligheten. Du inviteres til å bli med inn på en reise inn i sjelens storslotte landskap. Og her kan du la deg inspirere til egen undring. Vi får lese om møter med de vise, opplyste ved gangespredder og møter med snåsemann, om filosofer og forfattere. Velkommen, Jan! Takk, takk. Det er så kjekt at du vil komme og snakke om sjelen. For som sagt så har jeg undret meg veldig mye om hva er det egentlig? Og da ble jeg noe skjerrig på, for nå er du utdannet lege og psykiater og har masse kunnskap. Og hva fikk deg til å begynne å stille disse spørsmålene? Ja, det er et godt spørsmål. Det er en lang historie. Jeg skal prøve å være kort, men jeg har jo på en måte alltid vært en undrende gutt. Og fra tidlig av så sier studiekammerater og folk som gikk med meg på ungdomsskolen, i dag er jeg jo 70 år, så det er lenge siden, men de sier at jeg har alltid undret meg, så jeg har noe med i min historie, og så... Traff jeg jo da, så gikk jeg på, etter at jeg tok medisinestudie i Oslo, så traff jeg da en kar som gikk på akupunkturstudie med spanske leger, og så ble jeg med der i mange år, og så... Kom vi da frem til for en 30-40 år siden i 1990, så var det en der som inviterte meg med til Snåsamannen, og det var jo det som vippet det over til at jeg ble veldig undrende, for da opplevde jeg jo ting som var helt usannsynlige for meg som lege, for jeg opplevde at han kunne høre hva som folk snakket om på lang avstand, han kunne lese folk, han kunne... helbredet mange folk, og jeg lurte på i all verden, hva er dette for noe? Så dette startet min undring da, og så når jeg da fikk bedre tid for en 15 år siden, og jeg holdt på å trappe litt ned som psykiater, jeg jobbet i akutpsykiatrien for øvrige, med kriser, Så satte jeg meg ned for å prøve å skrive, og det var veldig utfordrende. Så jeg brukte ti år på å skrive denne boken, som kom ut for en tre år siden. For øvrig har jeg solgt som en bestseller til over fem og et halvt tusen eksemplarer, og kommet ut til et veldig bredt publikum, både fra det spirituelle miljøet og til universitetsmiljøet. Så det har jeg vært veldig glad for. Og da greide jeg å sette ord på det da. Hva er sjelen? Jeg greide å få i hvert fall mye mer hva sjelen er. Så det er derfor jeg gjorde det, og jeg brukte veldig mye tid på det da. Og jeg tror jeg har lykkes med å fortelle en enkel historie, en personlig historie om Å nærme seg dette store, store spørsmålet, som alltid har vært det store spørsmålet til alle tider i alle samfunn, blant alle store tenkere, blant store forfattere, så er dette det store spørsmålet. Så jeg tror jeg har greid å gi noen god svar på det. Men det er ingen som vet alt om sjelen, fordi vi mennesker er veldig, veldig sammensatte. Vi har veldig, veldig store dypter i oss, tenker jeg i dag. Ja, og akkurat som du sier at vi har snakket om sjelen og ser tilbake i historiebøkene, så er det jo et ord som går igjen og kommer tidlig inn i ulike skrifter. Og selvfølgelig på et vis, sånn som vi lever i dag, så har vi blitt litt mer sånn, det må være håndfast, det må være konkret, det må være bevist. Og derfor ble jo dette litt utfordrende med å prøve å forstå også. Ja, jeg har veldig stor forståelse for det. Jeg ble akkurat intervjuet av en journalist i går, og da skrev jeg i det intervjuet som jeg leverte fra meg i går kveld at jeg var også en skiv og kantete legere. Jeg hadde blitt utdannet i en forenklet forståelse av virkeligheten. Og jeg begynte å løpe, for jeg hadde så mye tanker, jeg hadde så mye uro, jeg hadde fått mye problemer med nakke, skulder og rygg, fordi jeg jobbet for mye, for jeg ikke greide å ta vare på meg selv, og også fordi jeg ikke hadde noen kontakt med min egen dybde. Og så måtte jeg på en måte gradvis løse meg selv opp, for å si det sånn, og jeg måtte prøve å drive litt med yoga, mindfulness eller meditasjon. Jeg måtte prøve å drive litt med fridans for å løse opp kroppen min. Jeg måtte prøve å lære meg noe om å være nær jeg dro, som jeg skriver i boken til noen avspenningssenter som jeg står godt beskrevet i boken min og greide å være nær og greide å ha tillit til mennesker og da åpnet jeg meg gradvis mer og mer opp og da greide jeg å forstå at jeg hadde dybder i meg som jeg ikke hadde lært noe om til og med på psykiaterutdannelsen så det er veldig betenkelig dette her Derfor skal jeg kjempe for at denne ideen har holdt masse foredrag. Jeg gjør det faktisk også gratis enkeltesteder, fordi jeg synes at dette er et stort hull i forståelsen av oss selv. Det innrømmer jo flere professorer jeg har møtt, det innrømmer mange psykologer jeg har møtt. Men det er nesten så ille at de tør nesten ikke å snakke om det, for de er redde for de andre på jobben. De er redde for at de skal bli fordømt, latteliggjort. Og det gjør meg enda mer inspirert til å prøve å Dette frem, for det blir for meg at du kutter av en viktig del av mennesket, og så unnlater du på skoler og universitet å snakke om en veldig viktig del av oss. Du har jo hele gjengen med Socrates, Nietzsche, de store forfatterne, de sier at dette er kjempeviktig. Det er ikke noe sånn new age spørsmål dette her. Dette er et veldig viktig spørsmål for oss alle som burde være inne på alle skoler og universitet. Og det er det jeg prøver å hjelpe til med. Og jeg har den der drivkraften i deg med, sant? Kan du si at du får 70 år nå? Jeg synes ikke du har tenkt å gi deg med det første heller dette her, og det er jeg så glad for. Ja da, jeg er veldig inspirert og veldig villig til å gjøre en innsats for dette. Og jeg har ikke fått en seriøs motstemme av folk som har lest boken og folk jeg har møtt. For alle, alle selvens... strengeste logikker, rasjonalist, fornøydsmenneske, de vet eller de aner at det er noe der som er veldig spennende. De knytter neven, de knytter musklene sine, de prøver å stritte imot, men det hjelper jo ikke, for det er jo en sannheten trenger seg frem da. At dette er noe viktig, ja. Og kanskje viktigere enn noen gang med tanke på hvordan det moderne samfunnet er strukturert nå. Fordi det er så mange som lever liv på bekostning av egne følelser, hva som er verdifullt og meningsfullt for dem. Og det der støyet som hele veien gjør at vi ikke kommer i kontakt med det der indre da. Litt sånn som du sa, sånn som du søker en yoga mindfulness, fridans, det får løsne opp i disse spenningene for å få tilgang innover. Ja, absolutt. Ja, det er mer enn viktig noen gang, for vi ser også at krig oppstår sånn som i Gaza, som i Ukraina. Vi ser statsledere, overflatiske statsledere som kommer frem. Vi ser dette her saken mot våre politikere som prøver å dra seg unna sannheten. Så mer enn noen gang er det viktig for at folk skal ha tillit og vokse fremover at dette dypet kommer fram i oss. Fordi hvis dette dypet hadde kommet fram i oss, så hadde det ikke funnet noen krig. Fordi egoismen er jo det motsatte av sjel, er egoistisk sinn. Og et egoistisk sinn vil skape krig. Vi skaper maktmissbruk, vi skaper kamp menneske mot menneske. Men det sier jo da i denne visomslæren at egoismens død er sjelens fødsel. Mer bevisst du er, desto mindre egoisme trenger du. For da skjønner du at du er noe mye større, og du blir mye tryggere på deg selv, og slipper å drive med den kampen som vi driver dessverre, alt for mye. overflattiske kampen menneske mot menneske da. Og i det arbeidet ditt da med å prøve å finne ut hva sjelen er øhm Hva fant du ut på veien? Ja, jeg fant ut. Dette ordet sjel dukket jo opp underveis i prosessen, som du sa i sted. Jeg tenkte jeg skulle finne svar på hvorfor snåsammanen kunne se og høre ting og lese folk som en åpen bok. Og så oppdaget jeg ordet sjel i denne søken. Jeg leste jo undrevis av bøker og Jeg endte opp med en ti-tolv bøker som var gode, som står på baksiden på slutten av boken min. Og hvis jeg skal prøve å beskrive hva er sjel, at når vi snakker sammen nå, så snakker vi sammen, at vi bruker en slags tilstedeværelse som vi har, ikke sant? Vi bruker mange forskjellige ting, men vi kan kalle det vi bruker når vi snakker sammen nå for en dagsbevissthet, en tilstedeværelse som vi har nå, som ligger da øverst i en trakt, hvis du tenker deg en trakt. Hvis vi snakker øverst i trakten nå, så prøver vi å snakke litt dypere enn litt nedover i trakten, så snakker vi enda lenger nedover i trakten, og helt nederst i trakten, der ligger sjelen, Altså i dybden i oss da, hvis du tenker et sånt traktbilde. Det var en press som sa til meg at dette var et godt bilde jeg skjønte. For når jeg da skal gå inn mot min sjel, jeg har litt kontakt der av og til. Vi alle har kontakt med sjelen i drømmeløs søvn. Om natten så drømmer vi, og så slutter vi å drømme, og da kommer vi over i drømmeløs søvn. Men det er veldig få som beskriver hva som skjer da. Da sier vi inn i en trygghet og storhet. Så vi er i kontakt med sjelen da, og så er vi i kontakt med sjelen for eksempel at 80% av oss kan ane at noen ringer til oss. Når det kommer noen til å ringe til oss, da er vi i sjelen. Og 80% av oss kan beskrive at vi vet når noen ser på deg bakfra. så kan du ane det. Du har ikke øynene i hodet, men du kan ane at noen ser på deg bakfra. Du kan ane at noen tenker på deg, så kjenner du det i hele deg. Og så er vi i kontakt med sjelen når vi er i musikkopplevelser. Vi søker musikkopplevelser, og plutselig så går alt støyen bort, og så plutselig så kjenner du en dyp glede når du hører på musikk, ser på kunstverk, eller du Spesielt ute i naturen, i stillheten, så kan du plutselig kjenne at du er i kontakt med naturen. At du plutselig kan kjenne at du blir veldig glad, spontant veldig glad, fordi du bare er til, for det bare er deg som er til ute i naturen. Så for å slutteføre det hele, hvis jeg da skal prøve å nærme meg denne dybden i meg, så pleier jeg da å tenke at jeg er øst i trakten, og så må jeg sette meg ned litt i meditasjon som jeg gjør hver dag. 20-30 minutter kanskje, og da synker jeg dypere forbi min arroganse, forbi min motstand, forbi min frykt, synker dypere og dypere nedover i trakten, og så plutselig så kommer jeg ganske langt ned i trakten, og så kjenner jeg, ja, men nå slipper spenningen i nakken, nå er jeg mye klarere, nå er jeg mye mer fredsomlig, nå er jeg i nærheten der, og da... kan jeg ofte slutte, og da føler jeg at jeg går ut i dagen og ser trærne, jorden, lufta, jeg er mye nærmere naturen. Og da forstår jeg at jeg er i nærheten av sjelens bevissthet. Det er for meg som har holdt på ganske mye med meditasjon, for jeg måtte drive mye med det, for når jeg kunne ikke skrive den boken, uten å ha først meditert. Så hver dag så måtte jeg sitte i ti år, eller i hvert fall de dagene jeg jobbet med boken, så måtte jeg meditere meg ned i denne tilstanden, denne tilstedeværelsen. Og da ble det mye klarere for meg, mens hvis jeg skulle skrevet din vanlig dagsbevissthet med min uro, med mine rare tanker, undelige tanker og kloke tanker, så fikk jeg det ikke til. Ja. Så jeg har det veldig klart for meg etter hvert. Jeg har holdt 50 foredrag, og det blir klarere og klarere for meg, også etter at jeg utgav boken. Og for det mange tenker og gjerne lurer på, er at finnes sjelen i noe konkret? Eller har du tenkt at det er en energi? Ja, det er et godt spørsmål. Det er i hvert fall ikke noe konkret. Det er helt sikkert. Vi er jo vokst opp i den konkrete verden, og derfor vil jo legekollegaer jeg snakker med, eller andre psykologer som er imot dette, ikke skjønne hva dette handler om, for de lever ikke. de har fått en konkret forståelse av verden det er ikke noe mer i hjernen dette er mer at jeg kommer inn i en tilstand altså det er mer en tilstand du kommer inn i og den tilstanden eller du kan komme inn i en tilstand og så kommer du inn i et felt hvis du forstår det, altså du kommer inn i et felt veldig vanskelig å forstå egentlig, sånn Veldig vanskelig å beskrive. Du kommer inn i en tilstand, du kommer inn i et felt, og der føler du deg i et med alt. Ja. En tilstedeværelse. Ja, du får en ro, du får en tilstedeværelse, du får en visshet om at du er en del av noe mye større. Og så kommer jo ordet Gud frem da, ikke sant? Og Gud er jo et ord som mange, mange, mange mener, og jeg som har jobbet i psykiatrien mener jo at Gud kanskje, jeg og mange andre mener at Gud kanskje er et ødelagt ord, fordi Gud har jo blitt brukt om en sinne av mann som skal dømme menneskene for eksempel, og så blir Gud brukt for å fordømme andre mennesker, det er jo fullstendig galt. Fordi Gud, jeg tror fort mange kristne folk har sagt, jeg har en helt annen forståelse av Gud, og den ligner jo på det du sier. Fordi Gud er en bevissthet, det er ikke noe person det. Gud er et enhetsfelt, et stort felt vi er en del av. Men vi skal hele tiden konkretisere ting i vår verden. Det må være konkret, da forstår vi det. Men det går ikke an å... Kjærlighet er jo ikke konkret det. Kjærlighet er jo noe vi vet er der. Og sjel er jo noe som vi vet er der, men vi kan ikke ta på det. Vi kan ikke ta på kjærlighet. Hvis du skjønner meg. Så sjel på en måte er jo... Det er jo på en måte at vi mennesker, vi er opplært å tro at vi er så faste. Vi kan ta på magen og ta på magen, brystet mitt, og tenke at dette er jo fast. Men hvis du på en måte spør en person, en videnskapsmann som driver med kvantefysikk, kan du ta et bilde av kroppen min? Hvilket bilde vil du se da? Jo, du vil se at kroppen min, jeg husker jeg var på et møte i Stavanger, jeg holdt møte i tverrfaglig forum på biblioteket i Stavanger, og så sa jeg at kvantifysikk ser jo på kroppen min og ser at det er veldig få, det er ikke så veldig mange molekyler, det er veldig mye tomhet i kroppen min. Fordi at rundt cellekjernen så går jo molekylene langt unna kjernen. Slik at vi, og da var det en, når jeg holdt foredrag på Sølberg i Stavanger, så var det en videnskapsmann som satt der og hørte på meg og sa, sa jeg at ja, vi er 99 prosent humrom, sa jeg, til forsamlingen. Kroppen vår er det. Så sa han, nei, det er 99,8 prosent, sa han. Hahaha. Ja, for han kunne jo på antifysikk, og vi er faktisk det, så vi har en forestilling da, at vi er så fastkaste. Men det er vi jo ikke. Det er ikke sant det. Det er bare noe vi er blitt innlært til. Slik at hvis du da tenker at vi er veldig, at vi består av så mye tomrom da, og luften har jo mye mindre molekyler, men når vi har så mye tomrom, så er vi en del av en stor enhet. Vi er egentlig en del av hele naturen. Hvis du tenker kvantifysikk, at vi har så mye tomrom, at vi egentlig er en del av hele naturen. Slik at mennesker kan du kjenne at hvis det begynner å regne, så kjenner de regnene. gjennom fukt inni seg selv. Så vi er egentlig en del av naturen, og sjelen er en del av kroppen vår, og den er en del av naturen. Så vi er egentlig mye mer nærmere knyttet til naturen enn det vi aner. Så det er veldig vanskelig for folk å forstå, Fordi vi har lært opp i den konkrete materielle verden. Det er de som har definert hva vi skal tro på. Samtidig så tenker jeg jo at det du prater om også nå er jo gjerne, jeg tror mange vil kjenne seg igjen at de har hatt en følelse eller mange opplevelser av noe som samsvarer med det du sier. Ja, det er litt spennende. Ja, og når hjernen skrur seg av med kalle intellektet vårt, som vi kaller det så fint, når den roer seg ned av alle tankene, og det å få tag på sitt ekte jeg, støye skrur seg av, en kjenner ikke hva som er viktig og godt for meg, Og litt den der følelsen som du sier at han bare er, og er en del av noe som er stort. Ja, det er det som er den der følelsen der skaper en trygghet i mennesket, og følelse at du er en del av noe mye større. Det er ikke vi mennesker egentlig er, men vi er veldig få som får tak i dette. Og under veien jeg skrev boken så hadde jeg ikke den tanken, men nå har jeg fått den fordi jeg Jeg har gått mange runder med meg selv. Det er ikke som folk må gå mange runder med seg selv for å forstå det. I hvert fall jeg som en sånn logisk mann da. Jeg må gå mange runder for meg selv for å forstå det. Og når jeg leste for eksempel Eckhart Tolle, som er en av verdenslærer i dette spørsmålet, er senest nå når jeg var nede i Spania og satt og mediterte, sitter ofte og mediterer i kirkene. Jeg var for øvrig i Alicante by, der kirkene står åpne hele tiden. Da kunne jeg gå inn og meditere mye på formiddagen. Så leste jeg Eckhart Tolle, og da sier han det. Vi er en del av det hele. Vi er en del, og healing for eksempel skjer ved at mennesket kommer ned i denne sjelen sin. Og der er det så mye krefter, der er det så mye livsvitalitet. Og hvis du er rede, hvis det er riktig for deg, så kan du helbrede deg ved å komme dit. Så det er veldig viktig å forstå at du har en kraft i deg, Og jeg minnes en psykolog som jeg snakket med, som har skrevet en bok som heter Utforsk sjelen, som er en slags fordypning av det jeg skriver. Hun er en psykolog som bor i Oslo, og hun har oversatt Paul Brentons verker, og hun skriver også om den der veldig dybden og denne enheten som vi er en del av, og det hun tenker når hun er psykolog, det hun tenker at du sitter foran Folk som har veldig vonde traumer og vonde opplevelser, så tenker hun hele tiden, jeg vet at bak alle disse vonde tingene, bak alle disse vanskelighetene, så er det en kraft, en dypte i denne personen, som kan kalles sjel eller klar bevissthet. Og denne kraften skal jeg prøve å lokke frem, hvis mulig. Og det er en trøst for meg som psykolog, å vite at det også eksisterer. At det er et opp der da. selv var den vanskeligste og det slår meg litt for vi bruker jo ofte skjelefred blir jo brukt og det er jo kanskje den dype tilstanden en kommer inn i og får tak på da vi får jo ikke tak på kontakt med sjelen hvis vi har for mye støy Nei, det er nettopp det, og derfor jeg sier at jeg må prøve å gå med en lang tur i skogen, eller høre på noe musikk, men oftest må jeg da sette meg ned og meditere, og da kan jeg løpe av kort tid, eller kan drive med yoga eller mindfulness, altså kort tid komme bort fra den støyen i hodet, alle tankene, alle ideene, og gå dypere, og så kommer man ned mot det som jeg prøvde å beskrive i sted, som en sjelfred. Jeg har sett inn mot forskningen på det med den dype søvnen og meditasjonen av de delta bølgene i hjernen. Så når vi er helt nede i ro, det er det som påkreves for å få kontakt med det. Ja da, ja da. Skal vi se, jeg greide, da jeg fikk intervjuet en journalist her, så hadde jeg vel kanskje noe, en som prøver å beskrive det, skal vi se om jeg finner det da. Skal vi se, der. Ja, det er en som prøver å beskrive det på følgende måte, en kjent amerikansk forfatter som kan mye om dette, sier det er selve mysteriet og tomheten bak som må fattes. Ikke som forstått, men som følt. Ikke som prinsipp, men som pust. Ikke som struktur, men som stemning. Ikke som leksjon, men som liv. Veldig dypt utsang, men som det er noe bak, ikke sant? Som må fattes med følelser. Og det er dette som kommer til oss alle mennesker, enten vi vil eller ei, på en måte. Og som... Det er viktig for oss. Tenker du at det er bare menneskene som har dette, eller alle levende organismer? Alle levende organismer har det på en måte. Det har det, absolutt. Jeg har en hund hjemme som vet når jeg kommer hjem, og jeg skrev også i boken om en englands mest kjente hundetrener sa det er jo selvsagt at hundene har telepati de leser tankene mine før jeg sier det og de er i dette sjelige rommet det er det helt sikkert og store fuglestimer flyr i flokk med en millimeters avstand en centimeter avstand de er en del av en enhet fugler finner frem fram på tusen mil omtrent og sommerfugler flyr fra Nord-Amerika til Sør-Amerika altså de er en del av dette feltet, dette enesfeltet dette skjeldig feltet i alle dyrene da det er de menneskene som prøver å stritte imot helt til vi til slutt må gi opp da og Er det noen som prøver å forklare det med at det er et instinkt, men hvordan får de tag på det instinktet? For det er jo ikke nettopp det du sier, at han er i et felt som han bare forflytter seg for det er det han skal. Ja, og det er en videnskapsterm som biologien har med instinkter og sånt, og det er jo selvfølgelig riktig på en måte, men det har ikke noe dybde i seg, den bruken av ord i instinkt, tenker jeg i dag da. Jeg har gått på kurs med Audun Muscha i mange, mange år, og han er jo opptatt av meditasjon og øver meg mye på meditasjon på egen hånd. Det jeg har erfart er at jeg får større tilgang på litt av det som du beskriver når vi mediterer i fellesskap. Ja, det gjør det. Det blir mye sterkere, det blir kollektivt, det blir mye sterkere, du kjenner det på en måte... Du kjenner det på en måte i rommet, du kan ikke beskrive det ordentlig, men det er der på en måte da. Ja, og det som har skjedd noen ganger da, som har vært at gjerne i en meditasjon så er det noen som får opp noen tanker eller følelser som kan være en form for beskjed til fellesskapet eller til grupper. Og der har jeg prøvd å forstå hva er det egentlig som skjer, men det gjør mening noe mer for meg når vi prater om denne samtalen med at Vi kommer i kontakt med det som er det dype, og derav er vi i et enhetsfelt. Ja, og hvis man kan heller bruke det at du er en del av et intelligensfelt, et informasjonsfelt, altså sjelen har mange navn, et intelligensfelt, et informasjonsfelt, et enhetsfelt, et usålig, fredfullt felt, og det er herfra intusjonen kommer. Så intusjonen kommer fra dette feltet, plutselig til oss som en små glimt som sier deg noen ting, et sannhetsglimt på en måte. Så intusjonen kommer fra dette enhetsfeltet, intelligensfeltet, informasjonsfeltet, eller det man også kan kalle sjel eller kreativ bevissthet. Det har minst ti forskjellige navn som gjør det litt forvirrende. Du snakker om det, og jeg husker jeg har holdt foredrag for spirituelle miljøer, og de kaller det åndeverden, og da tenker jeg at det er det samme som dette feltet. Og så er det noen som tenker at vi har en medfødt sjel i en kropp, og når vi dør, så vendrer sjelen videre. Hva tenker du om det? Jo, det aksepterer jeg helt og håndt i dag. Jeg aksepterer det, og det tror jeg folk også kan akseptere. Hvis din mor eller din nærmeste venn dør, så blir folk så fortvilet at de sier vi skal møtes igjen, sier de fleste, og folk tør ikke å si det imot, fordi Men da blir jo sjelen til den personen, kroppen forsvinner jo og blir borte. Men det er jo det som skaper kroppen, sier man. Så sjelen vil leve videre. Når jeg går til min mors grav, så snakker jeg med min mor i dag. Jeg tør å si det, jeg tør å gjøre det, jeg tør å snakke med mine legekolleger om det. De sitter og ser på meg og vet ikke helt hva de skal tro. Men jeg er sikker på at jeg snakker med min mor og føler det som en trøst og en viktig ting i mitt liv. Akkurat som folk sier, hvis de plutselig mister en kjær, så vi møtes igjen. Eller de mister en hund eller en katt, vi møtes igjen. Ja. Det er veldig viktig å sjelen bare forsvinner, og så opper sånn ingeniøren som jeg treffer nede i gata her og sier, ja, men hvor forsvinner den da? Jo, men sjelen blir en del av denne enheten som er rundt oss, dette enhetsfeltet, det blir den, og så... Tror jeg også som 80% av jordens befolkning, jeg tror at vi kommer tilbake igjen for hele vitsen med våre liv, er at vi skal lære noen ting. Vi skal forstå. Når jeg jobbet sammen med spanske leger, så snakket vi om reinkarnerte sykdommer, som vi skal prøve å ordne opp i, som kanskje har preget i dette livet også. Så dette bildet er mye større for meg i dag enn det jeg lærte på legestudi i Oslo. Mye, mye større. Jeg tror dette vil komme mer og mer fremover, for jeg har som sagt møtt flere universitetsprofessorer. Jeg har til og med sendt boka mi til Dag Høssen, som takket og boket den store biologen-professoren vi har. Men jeg har også møtt mange medisinske professorer, psykiatri-professorer, som har sagt at dette kommer. Det er bare snakk om at de rasjonelle må snart gi seg med denne... Denne undertrykkingen av dette her, så kommer dette her snart frem. Og jeg tror at når du er like gammel som meg, så er dette inne i skolene. Ja, det håper jeg på. Jeg tror det går bare 10-15 år før det er der inne. Så du kan bare hilse og si hvis det er noen som hører på dette her. Det er bare å prøve å begynne med en gang og... Hvis man er i tvil, så kan jeg godt hjelpe dere hvis man vil ha et foredrag. Men det viktige er at man må vite at man ikke kan underslå en sånn sannhet som dette her, som er så viktig for oss. Det var en professor som sa til meg etter å ha gjort et foredrag i hold, så sa hun at «Jeg skal prøve å få deg med inn på universitetet, men jeg er veldig redd for disse kompanjonene mine enda, så kanskje vi må vente et par år før du kommer igjen, da». Ja. Det undrer meg, for nå jobber jeg med noen som går inn i en alternativ behandlingssenter. Det er jo den der motstanden og påstanden om lureri, og at vi ikke som mennesker blir mer nysgjerrig på hva dette er. Dette vil jeg vite mer om, for vi er jo så mye mer enn det der håndfaste. Ja. Ja, og jeg har hatt stor glede av å være litt aktiv på Facebook, spesielt nå i forbindelse med Nobelprisen til Jon Fosse. Og jeg kan lese opp noe som han har selv sagt, og det finnes jo en veldig fin dokumentar om Jon Fosse på NRK-appen, blant annet noe intervju med Brenner. Men Jon Fosse sier følgende når han sitter og snakker med Olav og Hauge, vår store dikterhøvding. Så sier Fosse, jeg merket at når jeg skrev, var det ikke jeg som skrev. Når jeg får det til, er det liksom ikke jeg som skriver. Hva jeg er i nærheten av kan ikke forklares. Her er krefter og sammenhenger, noe som snakker om livet som er ubegriplig. Om en innser det har en fått et undringsperspektiv. Han sier videre i sin biografi, «Jeg har hatt intense øyeblikk da jeg har skjønt at noe dypt og klart Jeg har skjønt noe dypt og klart og kjent meg som en del av en veldig sammenheng. Det kan minne om forelskelse ved første blikk. Jeg ser noe og vet noe i et øyeblikk uten at det er forstandig. Det er en tilstand, en tilstand som er en innsikt. Jeg vet noe uten at jeg kan forklare det, gjengi det, redusere det. Så sier både Foss og Hauge, når de skriver så kommer de inn i et kreativt rom der de skaper sine beste tekster. Et rom som åpner seg bak tankene, personligheten og sinnet. En plass preget av overmenneskelig konsentrasjon, klarhet, det store skriverommet. Her har du også hvordan Fosse beskriver sjelen. Han kommer inn i sjelen, det som gjør Fosse så spesiell, og folk synes han nesten er som en ren meditasjon, og synes det er litt kjedelig, men andre kommer inn i den Fosses verden og føler at han skriver på en helt spesiell måte. Og akkurat det du leste opp, nå kjenner jeg meg igjen, for sånn kan jeg oppleve det i behandling her på kontoret, at noen ganger så jobber jeg bare med den kroppen som ligger på benken i en eller annen form der jeg på et vis føler jeg kobler ut intellektet og bevisstheten min, men jobber i noe. Og noen ganger da kan jeg også få tilgang på noe informasjon som hverken er sagt eller blitt fortalt, eller Og nesten sånn ut fra det vi snakker om nå, får jeg litt sånn tolkning på at kanskje det er sjel til sjel da i et arbeid. Ja, uten at jeg likevel helt forstår det, men jeg gjenkjenner følelsen ut fra det du beskrev nå. Ja, jeg tror det. Som også han Eckhart Tolle sier, at en terapeut, sånn som du da, kan plutselig åpne opp dette rommet for klienten, og da får du tilgang på informasjon fra dette informasjonsfeltet, intelligensfeltet, som er sjelen. Så det er veldig spennende det der, og det er veldig viktig å være ydmyk og gi seg på en måte over til noe stort det er sånn jeg lærte noe av de spanske legene om å komme inn i sjelen altså den gangen så trodde jeg det ikke så mye på men i dag så vet jeg jo at jeg lærte dette og Det bruker jeg en del år på å ta det inn i meg og forstå det ordentlig. Og det handler om en slags at mine spenninger må løses opp. Jeg må åpne hånda og gi meg over og slippe meg bort fra denne motstanden. Og så bare tenke at det er en sjel der som har intusjon. Og denne sjelen har også en god kraft, som nåsaman snakket om. Den gode kraften er det samme som nåden. Så hvis du forholder deg til denne sjelen din mye mer, setter mye mer oppmerksomhet mot den, så kommer nåden tilbake til deg, den gode kraften som nåsaman snakket om. Ja, men du startet jo litt med det, for du ser ikke på om i denne her undringen av arbeidet ditt har du klart å forstå hvordan Snåsamheden klarte å helbrede Ja, jeg skjønner det i dag, eller jeg skjønner hvertfall så godt jeg kan da man skjønner jo ikke, selv Snåsamheden skjønte jo ikke dette, for det er nesten så ufattelig stort dette vi sitter og snakker om nå da men jeg skjønner jo at han kunne si til meg at ja, nå skjedde det en ulykke på andre siden av dalen her og så var det riktig, fordi han hadde evnen til å komme inn i dette informasjonsfeltet, intelligensfeltet, altså sjelens felt, og da er du en del av en stor enhet, og da kunne du lese hva som skjedde på andre siden av åsen. Og så kunne han for eksempel si til en person som kom oppover, det var en person jeg kjente godt til, men kom en mann der som sa, som var veldig tvilende, han hadde en hjernesvuls, og så sier han, jeg ser at du er tvilende, men skal jeg fortelle deg litt om barndommen din, som skjedde oppe i Sandnesjøen? Ja, så fortalte han om den stranda der mannen hadde vokst opp, og den lille stranda der det satt på den steden, husker du ikke det? Og mannen ble helt himmelfallen. Ja. og skjønte plutselig at han så stranda der han vokste opp, Han ble for øvrig mye bedre enn en god stund. Det ble 8-7 måneder til til han fikk tilbakefall og døde. Han ble veldig mye friskere, men han skjønte jo, og så sa man, hvordan kunne han lese denne personen? Jo, da igjen at han evnet fort å komme ned i sjelens store informasjonsfelt. Og ut fra det informasjonsfeltet, som du også sier, så kommer det opp opplysninger. plutselig til snåsammanen om denne mannens liv. For alt ligger lagret i dette informasjonsfeltet, så han tok informasjonen fra informasjonsfeltet til snåsammanen og ga det videre til mannen. Så sånn er det. Og det får meg igjen til å undre over den der, med mange opplevelser så dette, og tilsvarende som snåsammanen rundt omkring i verden som har på et vis lettere tilgang på den informasjonen, at vi så stor grad har avvist det, i stedet for at de største forskerne heller burde vært nysgjerrig på hva er dette her, men vi trenger å forstå mer. Men det er vel gjerne fordi jeg prøver å forstå, og når det ikke er noe veldig konkret å håndfasse, har en kanskje endt opp med å avvise det da. Ja, det er Norges fremste hjerneforsker, Johan Storm, universitetet i Oslo, som sa at når han begynte som forsker for 50 år siden, eller 45 år siden, så ville jeg forstå bevissthet. Men det de gjør da, det er at de forsker på mikroplan oppe i hjernen, og da finner de det ikke ut, og derfor så ga hjerneforskerne opp dette å forstå bevissthet, for de er liksom opptatt av at det bare skjer i hjernen, men det er ikke der det skjer. Det skjer selvfølgelig, hjernen er involvert i det, men det skjer i det at vi er en del av noe som er mye større. Så derfor finner ikke forskerne ut det, og derfor har de gitt opp å forstå bevissthet da, de forstår ikke at jeg kan sitte her og være bevisst for de tror det alt skjer oppe i hjernen men det er jo ikke slik så fordi de modellene man bruker er alt for enkle det nytter ikke å forske på din kjærlighet til mannen din det nytter ikke å putte det ned i en og prøve å forske på det. Det er alt for store temaer. Derfor har man ikke kunnet forstå dette her, og derfor har man gitt opp, og så sier man at det ikke eksisterer. Men jeg vet jo at mange professorer henter informasjon fra andre steder og lurer på dette, og derfor tør ikke det med å gå imot denne boken som jeg har skrevet. For de aner at det er noe der likevel da. Og det er jo bare tullete av oss at vi ikke har erkjent dette for lenge siden. Det er jo fordi at Norges første professor i psykologi, Harald Skjeldrup, han 1946, han kom for øvrig fra Kristiansand, Jeg har sønnet en prest der nede, og han skulle da ha med dette om sjel, og ville ha med det i undervisningen i psykologistudiet i 1946, 47, 48 og videre og utover, men ble grovt motarbeidet, og de ville ikke ha noe med dette å gjøre, og derfor har vi blitt et land, dessverre, som har blitt veldig konkret her i Norge da. Fordi dette ble stoppet i undervisningen den gangen, og fremdeles ikke kommet inn i undervisningen, og fremdeles er det mange som er mot det. Selv blant psykologer. Det er veldig betenkelig, og psykiater også. Er det noen land i verden som er bedre på dette? Ja, altså den vestlige modellen har dessverre styrt mye av verden, og materialismen er styret mye av verden, så det er mange universiteter, selv i India, som har dype tradisjoner på dette, og Kina. Men det er klart at det finnes jo universiteter i USA som forsker litt på dette her, absolutt, det har satt inn noen forskere, men det drukner i det store flertallet ennå da. Ja. Men hvis du går og spør en indisk sykepleier, eller en kinesisk sykepleier, eller en japansk sykepleier, så sier de at dette lærte vi jo i barndommen. Men jeg er jo en del av et markedsorientert samfunn, så vi har glemt det litt, sier de. Så Spania har mye større tradisjoner på dette her enn Norge, for eksempel. Så dette er noe universelt, men på grunn av den markedsorienteringen vi har, og den vestlige vitenskapsmodellen, så er det blitt litt glemt i mange universiteter også. Men det vil komme, sannheten trenger seg frem, helt sikkert. Det er veldig viktig menneskelig at dette vil trenge seg frem, uansett hvor han må snure vennene på det. Ja, det er jeg enig i. Og da får de så lufte nå å tenke, ok... Jeg ønsker å komme meg i kontakt med sjelen, men dette er ukjent for meg. Hvor kan man starte? Eller hva kan man starte med? Ja, man kan starte med å først lese noen bøker om det, og så kan man snakke med folk, og så kan man eventuelt gå til terapeuter som kan hjelpe en litt videre. Og så kan en kanskje vurdere å lære seg litt med etasjon og yoga, gå til terapeuter som deg for eksempel, som kan støtte en litt i prosessen. Så man begynner i det små, går skritt for skritt. Jeg måtte gå skritt for skritt gjennom mange år for å sitte her i dag og være så vidt sikker på det jeg sier. Og tøftet også, det er ikke bare det. Det er mange. Men når man begynner i det små og åpner opp Ikke ha motstand mot det. Dette er ikke farlig, dette er rett og slett bare gode krifter da, som vi sitter og snakker om. Men vi har jo på en måte fortrengt mye angst, uro, ikke sant? Så det blir jo ikke noen prosess som er sånn lett prosess, men man må gå og få trøst og støtte til noen folk som er åpne for dette her da. Sånn tenker jeg det er i hvert fall. Ja, nå sa du at du mediterte dagligt. Hvor lenge mediterer du? Sitter du? Ligger du? Mange er veldig sånn på, ok, dette har jeg lyst til å prøve, men hvordan konkret kan jeg prøve på dette her? Jeg lærte å meditere alt som 20-åring. Da lærte jeg sånn Ake-meditasjon, at jeg hadde et ord, men nå har jeg sluttet det. Nå sitter jeg bare i en stol, og så lukker jeg øynene, og så sier jeg noen ord til meg selv som ... Som jeg finner bra, så sier jeg til meg selv, jeg gir meg over, sier jeg. Jeg gir meg over, sier jeg. Sakte inni meg, ikke noe høyt. Jeg gir meg over, jeg gir meg over. Jeg stoler på, jeg stoler på. Nåden, sier jeg noen gang til meg selv. Nåden, nåden, nåden, nåden. Jeg gir meg over. Disse ordene har jeg funnet på, og folk kan jo finne på sånne ord og bare sitte der. Det var jo som en gammel dame som sa, jeg ber en bønn. Da sa jeg, det er fint. Da blir jeg så rolig, sa hun. Du må finne din egen vei, hva som er riktig for deg. Men jeg bruker sånne enkle ord i dag, som en slags meditasjonsord. Og da hjelper det, men man må på en måte holde på. Ja, det er ikke gjort på en, to, tre, nei. Det er lett å få stillhet, det er ikke lett å få bort denne hjernen, for vi er jo ikke tankene, vi har masse tanker, men folk tror de er tankene sine, men det er jo fullstendig feil. Ja, hvorfor er det feil? Forklarer. Vi har tanker, men vi er ikke tankene våre. Vi er noe mye, mye større. Vi er sjel. Tankene våre er noe som skurrer og går opp i hodet i en veldig overstimulert verden. Og vi bør være veldig forsiktige med mobiltelefoner. Vi bør være forsiktige med å se for mye på TV. Vi bør få et avspenningspånd og sette på noen ganger og anbefale folk. Fordi at du stimulerer hjernen. Det var sånn som indianerne sa en gang, vi må ikke bruke hjernen for mye. Det er det vi gjør i dag. Den trenger stillhet. Hjernen trenger stillhet, den er overstimulert, og noen av oss greier ikke dette. Jeg er en av de som ikke greier det særlig godt, så jeg må jo drive med meditasjon for å få et godt liv, for å få mer fred, for å få mer avslappethet, for å få mer fred. Andre er jo ikke sånn som meg. Jeg kommer fra en familie som har hatt mye overaktivitet i seg og tendenser til bipolarsykdom. Jeg har ikke det, men jeg har litt tendenser, og derfor er jeg veldig avhengig av å skape meg stillhet. Stillhet er viktigere enn noen gang for å komme i nærheten av dette vi sitter og snakker om nå. Ja. Gå ut i naturen, sitte i naturen, lære seg sånne enkle ting. Det kan jo bare gå inn på nett. Men du trenger å gå til noen folk for å hjelpe deg litt videre. Ja, og naturen er så fint at du nevner, for det er jo der mange er når de kjenner at nå er det stille, nå stresser vekket, smertene gir seg, jeg klarer å ta bedre valg for meg selv, all den kjærligheten. Så er helingen som skjer av å oppholde seg i naturen, men også samtidig kanskje med det å få mer kontakt med sjelen og derav igjen få tilgang på større helingsprosesser. Ja, det er helt enig i det. Man må være bevisst, gå mye, for da jorder du deg selv, og hvis du går 2, 3, 4, 5, 6 kilometer, så blir du mer og mer rolig i hodet, du er mer og mer samlet i kroppen, og hvis du går ut i naturen, så kan du etter hvert begynne å få mer stillhet i hodet, tankene dine forsvinner litt mer, og så kan du få kjenne på den kontakten med naturen. Du er natur, og du er en del av naturen, Og du må nærme deg naturen. Det er det viktigste å skape stilighet. Det er den første stegene i riktig retning mot dette vi har snakket om nå. Ja, og igjen ta bevisste valg. For jeg leste i en artikkel, og jeg har ikke sjekket om tallene stemmer, men det som sto var at i 2050 så kommer 90 prosent av verdens befolkning å bo i by. Så vi kommer ikke til å ha naturen så nært på oss i fremtiden som har hatt gjennom menneskets tider, så nå er det viktig å ta bevisste valg og oppsøke det også. Ja, det er helt enig det. Vi må oppsøke naturen, for vi er en del av naturen. Vi er konstruert inn mot byer, men det er bare en konstruksjon som ikke vi er tilpasset noe særlig. Vi tror vi er tilpasset det, men det er jo bare tøys. Da mener jeg da. Vi leser revolusjonsbiologer som sier at vi er ganske like 1300-tallsmenneske. Vi har ikke tilpasset oss, men for mange av oss får vi søvnvansker, uro, angst, depresjon, vondt i ryggen, vondt i nakken. Hva er dette for noe? Alt dette er en del av overaktivitetssyntomer. Det er for mye aktivitet rundt oss, tenker jeg da. Ja. Det er godt at du brenner for dette her og deler. Jeg setter stor pris på det. Er du enda i annet arbeid også, eller lever du flere år i livet nå? Neida, jeg driver bare med denne boken, så jeg holder mye foredrag og sånn, så jeg kan gjerne komme nedover en gang og som jeg var i Stavanger, og nå ble jeg intervjuet fra Kristian Sand i går. Så jeg driver med dette, og av og til skrur jeg av og på dette med foredrag, men jeg synes det er kjempeviktig, og når jeg holder foredrag så lærer jeg noe selv også, for jeg må forholde meg til sjelen når jeg holder foredrag. Jeg må ikke stå på utsiden. Jeg må på en måte puste og meditere for å komme meg inn inn mot det, og jeg husker når jeg holdt foredrag i Stavanger, så sto jeg og drev med øvelser ute på kaja der, husker jeg rett ved rikken for jeg måtte være troverdig det kom for øvrig 60 stykker til deg på dette møtet husker jeg, det var jo veldig hyggelig jobb hva øvelser gjorde du da? Nei, sånn jordingsøvelser. Bare bøyde bena, sto på beina og gjorde jordingsøvelser bak noen kasser på kaja der. For det så litt rart ut at jeg stod der og bøyde beina og sto helt til jeg begynte å skjelve i bena. Det var en jordingsøvelse for å roe meg ned, for ikke å få for mye tanker i hodet, for å være mer stabil og troverdig. Ja. Ja, det å skape, så du sier joring, stille øyeblikk, legge vekk mobilen eller skjerm. Ja, vi må gjøre det. Vi må gjøre det. I hvert fall er det viktig at man bevisst gjør seg selv på det. Det er jeg helt sikker på. Er det noe du tenker som... Ja, står i boka som vi ikke har snakket om, som disse lytter trenger å vite om? Nei, jeg tenker at man må bare, som sagt, ha sin egen prosess, og tenke at man må gå steg for steg i riktig retning, og tro at det er noe viktig der, og innbilde seg og være sikker på det, det tror jeg. For det er så mye man kunne snakket om her, altså. Hvis man tar en ny podd en gang om et par år, så kan vi jo se hvor man er igjen. Ja, for vi vil nok lære mer og mer også. Jo flere som på en måte ikke våkner opp, men søker etter mer innsikt og forståelse, og våger kjenne etter, så... tenker jeg at vi vil bare kunne forstå mer og mer. Ja, det viktigste er at folk får oppleve det selv. De må erkjenne det og oppleve det selv, på en måte. Ellers er det bare en tanke som er oppe i hodet en stund, og så forsvinner den, på en måte. De må gå en sakte vei selv, på en måte, og folk må hjelpe dem til å gå den sakte veien selv i forhold ved å bli mer og mer bevisst, mer og mer klar over at vi er mye, mye større enn det vi har fått opplæring i på skoler og universitet. Vi er nå mye større, og det er veldig spennende å prøve å utforske og forstå. Og så pleier jeg å spørre på slutten om du har tre helsetips knyttet opp mot temaen vi har snakket om. Har du noe du tenker konkret der? Ja, nå har jeg vært veldig opptatt av kefir for tarmen, fordi jeg har lest mye av forskningen på kefir. Jeg tror det kommer til å bli veldig sentralt, og at man tar en halv liten kopp kefir hver dag, fordi tarmbakteriene, det miljøet som er i tarmen, er mye viktigere enn det man tror, i forebyggingen av veldig mye alvorlig sykdom. Jeg er veldig opptatt av det. For barn og unge og eldre og alle sammen burde gjøre det, tenker jeg. Så er det det vi har snakket om. Ellers tenker jeg sånn bevisstgjøring, altså å bli bevisst. Dette spørsmålet kommer ikke på noe annet i farten. Ja, jeg er helt enig. Og så kan jeg legge til treet der, er jo å lese boka di. Ja, ja, ja. Den er i hvert fall en veldig ærlig historie, da. Det er det. Og den stiller en del spørsmål, og den har ikke alle svarene, men svarene må vi etter hvert finne selv, da, tenker jeg. Tusen hjertelig takk for at du ville dele dette her med meg og de som lytter. Og så håper jeg at det kanskje setter i gang noen undringer og refleksjoner videre. Og så vil jeg takke også de som har lyttet. Takk for det. Takk for å få være med. Hei igjen, og takk for at du luttet. Og ønsker du at flere skal oppdage helstipspodden, så setter jeg stor pris på om du deler når du lutter, og også legger igjen en anmeldelse. Helst fem stjerner! Og så følg meg gjerne på Instagram, der jeg deler kunnskap om vagus, stressmestring og bærekraftig helse. Og så kan jeg tipse om at jeg også holder foredrag om dette, dersom det skulle være aktuelt for deg, eller der du jobber. Ha det!