#474 ETF-er forklart: Fondene som handles som aksjer
02:47
Podcasten diskuterer hvordan investeringer i ETF-er har økt i popularitet, sammenlignet med tradisjonelle aksjefond.
07:12
Podcasten diskuterer veksten i ulike ETF-er, inkludert Global X Hydrogen og romfartsteknologi, med fokus på lave kostnader og investeringsmuligheter.
16:11
Podcasten diskuterer både fordelene og ulempene ved ETF-er, inkludert kostnader, risiko, samt muligheten for spesifikke investeringer i ulike bransjer.
Transcript
Points
Med en ETF får du kurs på sekundene, mens et vanlig aksjefond kan gi deg kurs først samme kveld eller dagen derpå.
Den viktigste praktiske forskjellen mellom ETF-er og aksjefond.
Den beste ETF-en steg 332 prosent på ett år – en firedobling av pengene.
Global X Hydrogen, delvis drevet av tung overvekting i enkeltaksjer.
Gira ETF-er som Exact OBX Bull og Bear er ikke anbefalt for vanlige fondsparere eller langsiktig sparing.
Daglig rebalansering gjør dem u egnet for lang sikt.
Kun rundt 6 prosent av Nordnets norske kunder eier en ETF, men antallet har økt med rundt 70 prosent.
ETF-er er fortsatt et nisjeprodukt i Norge, men vokser raskt.
Det er svært få amerikanske ETF-er til salgs i Norge på grunn av PRIIPs-forordningens krav om key information på eget språk.
Derfor er de fleste ETF-er for norske sparere notert i Tyskland.
For å få lavere kostnader i en global aksjeindeks-ETF enn i Nordnets eget indeksfond, må du ha minst fem års sparehorisont – for de billigste indeksfondene minst ti år og valutakonto.
Kortasje, valutapåslag og spread spiser opp kostnadsfordelen.
Claims
ETF står for Exchange Traded Fund, eller børsnoterte fond.
Definisjon av forkortelsen.
I Nordnet blir siste sjekk for fondsordre sendt ved midnatt, søndag til torsdag.
Kursfastsettelsespraksis hos Nordnet.
I DNB blir kursen satt tirsdag morgen basert på mandagens sluttkurs hvis man kjøper DNBs egne fond før 11.59 en mandag formiddag.
Eksempel på kursfastsettelse hos DNB.
Nordnet-kunder har i snitt rundt 56 000 kroner i ETF-er, mens snittkunden har rundt 450 000 kroner i aksjefond.
Sammenligning av gjennomsnittlige beholdninger.
Rundt 6 prosent av Nordnets norske kunder eier en ETF, og antall kunder som eier slike produkter har økt med om lag 70 prosent, til totalt 33 000.
Veksttall for ETF-eierskap i Norge.
Krons utvalgte bransjefond bruker i hovedsak iShares, som eies av BlackRock.
Om fond-i-fond-løsninger hos Kron.
Rundt 12 prosent av Krons utvalgte teknologifond er plassert i BNP Paribas sitt Nasdaq ETF.
Fordeling i Krons teknologifond.
Den beste ETF-en siste år, Global X Hydrogen, steg 332 prosent, og rundt 75 prosent av verdiene var knyttet til ett selskap.
Avkastningstoppen blant ETF-er.
VanEck Space Innovators hadde over 200 prosent avkastning siste år.
Romfarts-ETF blant de beste.
ETF-er som følger den koreanske KOSPI-indeksen har tredoblet seg, med avkastning mellom 224 og 229 prosent.
Korea-ETF-ers avkastning.
Global X Lithium and Battery Tech er opp 124 prosent det siste året.
Batterisektorens avkastning.
Det beste svenske sølvfondet (AU AG) steg 123 prosent siste år, bare slått av et Korea-fond.
Toppen blant aksjefond i Norge.
ETF-er kan ha forvaltningskostnader helt ned i 0,04 prosent, mens indeksfond ligger rundt 0,2 prosent og aktive fond opp mot 2 prosent eller høyere.
Kostnadssammenligning.
Nordnet tilbyr rundt 881 aksjefond og 2 114 ETF-er.
Utvalget på Nordnets plattform.
På Oslo Børs er det fire ETF-er: tre fra Handelsbanken og en fra DNB, knyttet til OBX eller Oslo Børs' utvikling.
Norsk ETF-tilbud.
EU-forordningen 1286/2014 (PRIIPs-forordningen) krever key information på eget språk, noe som har ført til at svært få amerikanske ETF-er selges i Norge.
Regulatorisk årsak til det geografiske utvalget.
Handelsbankens Exact OBX Bull gir dobbel eksponering mot OBX-indeksen, mens Exact Bear gir motsatt eksponering.
Om gira ETF-er på det norske markedet.
Minstekortasjen for ETF-handel er typisk 49–99 kroner, eller rundt 0,1 prosent ved større beløp.
Handelskostnader for ETF-er.
Valutapåslaget ved ETF-handel er rundt 0,25 prosent ved kjøp og salg hver (totalt 0,5 prosent), men kan reduseres til rundt 0,075 prosent per transaksjon med valutakonto.
Valutakostnader ved ETF-handel.
De mest likvide ETF-ene handles med en spread ned mot 0,03–0,05 prosent.
Indirekte kostnad ved ETF-handel.
Det finnes ETF-er som ekskluderer enkeltland eller selskaper, for eksempel en global indeks uten USA, men slike tilpassede varianter antas ikke å være til salgs på norske plattformer.
Om tilpasningsmuligheter i ETF-er.
Utbytte fra ETF-er kan rammes av kildeskatt og risiko for dobbeltbeskattning, derfor anbefales norske sparere å kjøpe akkumulerende (ACC) ETF-er.
Beskatning av ETF-utbytte.
Syntetiske ETF-er bruker swaps og gir motpartsrisiko, men motparten må stille verdipapirer som sikkerhet, og risikoen er svært liten.
Om syntetisk replikering.
Motpartsrisikoen ble opplevd under forrige finanskrise, blant annet med Lehman Brothers.
Historisk eksempel på motpartsrisiko.
ETF-er kan holdes på aksjesparekonto, men bare ETF-er hjemmehørende i EU/EØS.
Skatteregler for ETF-eierskap i Norge.
ETF-er selges hos blant annet DNB, Pareto og Nordnet.
Norske tilbydere av ETF-handel.
Loading
Synes du aksjefond blir litt kjedelig, mens enkeltaksjer blir litt for spennende igjen? Da kan ETF'er være noe å se på. Det er dagens tema, Halgeir. ETF er jo et ord vi kommer til å si mange ganger den neste gode halvtimen, så kanskje vi kan begynne med å avsløre hva som skjuler seg bak disse bokstavene? Det kan vi gjøre. Det står for Exchange Traded Fund, eller børsnoterte fond. Noen kaller det børshandlede fond på norsk.
Og det er jo egentlig enklere å tenke på det som et aksjefond, men med muligheten for å kjøpe og selge dette fondet på sekunder. For hvis du kjøper et vanlig aksjefond, så må du vanligvis vente til kanskje neste dag, eller i hvert fall til slutten av dagen, før du får kursen, før du vet hva du har betalt for fondet. Mens NETF, den får du da med en gang.
Og la oss tenke, når vi snakker om dette, nå er klokka 11.46, hvis jeg vil ha en ETF, eller børsnotert fond, for eksempel på teknologisektoren, fordi de fleste ETF'er er jo gjerne, kan du kalle det indexfond, men litt smalere enn del av de. Og hvis jeg vil ha en ETF på teknologisektoren, så får jeg da kurs på sekundene.
markedet, as we speak. Og som aksje så har du også mulighet til å legge inn en sånn kallet limit-order, stopp-loss ved salg. Og skal jeg kjøpe et ordinært teknologifond, altså et aksjefond da, så får jeg
En kurs enten i kveld eller dagen derpå. Proceduren kan jo variere litt fra bank til bank. Noen er det vel siste sjekka, normalt satt sluttkurs samme dag hvis du legger inn ordren før klokka 08.30. Men dette er avhengig av forvalteren på denne plattformen.
I S-Banken så sendes i hvert fall siste sjekken sendes at dere i ulike forhold da når klokka
altså ved midnatt, søndag til torsdag. Og hvis du da får en ordre registrert innen midnatt, så vil du forhandle på sluttkurs kommende handelsdag, med indre det enkelte verdifond som har andre bestemmelser, DNB. Hvis du kjøper et av bankens egne fond, for eksempel DNB-SMB, så får du...
Hvis du gjør dette før 11.59 på en mandag formiddag, så blir kursen satt tirsdag morgen, basert på mandagens sluttkurs. Det er mulig at det er nå mandag kveld, men uansett, det kan skje mye fra eksempelvis klokka 12 og ut til
ut dagen, mens det slipper du sånn sett. Hvis du kjøper i en ETF, så er det klart at det kan jo være både forholdet ulemper med å handle på den måten, det kan jo være at aksjekursen beveger seg til din gunst da, hvis du kjøper en aksjefond og legger inn kursen før 11.59 og du får kursen på slutten av dagen, men du er litt mer i ukjent terreng sammenlignet med et børsnotert fond eller ETF.
Hvordan har historisk sett interessen for ETF-forvart? Den har jo vært lavere enn for ordinær aksjefond, helt klart. Nå nett så er hvis nok i snitt har kundene rundt 56 000 kroner i disse fondene, altså ETF-a, mens med snitt kunden for et...
For norske, noen nettkunder har verdier for 450 000 i aksjefond, så det er helt klart mye større andel som går for aksjefond. Det er rundt 6% av noen nettsidene norske kunder som eier et FAA. Men de har blitt mer populære, og antall kunder som eier denne typen
fond da, de har økt med om lag 70% og totalt så eier nå 33 000 norske hunder ulike DF-produkter. Ja, og hvis man sammenligner det med de som eier, nordmenn som eier aksjevann, så blir det veldig lite da. Ganske lite, ja, men skal jeg også...
skal jeg også peke på at det kan jo være at du allerede har penger plassert i en ETF du bare vet det ikke. Altså bruker du for eksempel kronens spareløsning og velger
En av deres såkalt utvalgte fond, altså bransjefond, innen enten teknologi, eiendom eller likestilling som de har på sin plattform, ja, så ligger i hvert fall noen av pengene i ETF-a. Så i såkalt fond-i-fond-løsninger kan man ofte finne at det også er ETF-a som blir brukt for å paketere den type kjøkken.
utvalgte eller bransjefond. Kron de benytter i hovedsak iShares, som er en av verdens største tilbydere av ETF-et, og som er eid av giganten BlackRock. Men når jeg nå spredt seg litt mer i teknologi for eksempel, altså deiret utvalgte teknologi, så er rundt 12 prosent av pengene dine plassert i BNB Paribas sitt
Nasdaq ETF. Men dette kan jo også endres på en gang bare at det kan jo være allerede at du eier noe ETF i hvert fall gjennom disse tilbydene. Så ikke så eier du jo, eller du har hvertfall kanskje eier en liten andel i oljefondet som eier jo bittelitegrann av BlackRock. Så da må du vite at du hvertfall på en eller annen måte, så har man en finger med i spillet i ETF-markedet. Men hvis du ser på hvordan
Går det noe sammenlignet litt om de beste fondene kontra de beste ETF-ene siste året? Absolutt, og der er det jo morsomt. Du kan si at du var inne på det i starten at hvis du synes aksjefond er kjedelig, så er jo definitivt ikke det tilfellet med ETF-ene. Fordi du kan velge
en god del mer, altså i alle fall det er mye mer å velge blant hvis du skal virkelig spisse sparingen din. Det er vanskelig å finne veldig nisjepreget vanlige aksjefond mens ETF-ene nærmest av verdenen er full av slike nisjepreget fond. Og hvis vi måler siste året i regneavkastning da, så har de aller beste ETF-ene
Den aller beste har gått opp med 332 prosent på et år. Det er jo en firedobling av pengene dine.
Og det er noe som heter Global X Hydrogen, faktisk. Og tro det lei, hvis du sier seg sjekker, så var til og med holdt opp å si ikke gode gamle, men i hvert fall vår kjente norske selskap Nell, var jo blant de selskapene som inngikk i den ETF-en. Og der
var det vel noe sånn som, jeg tror 75% av verdiene av den ETF-en var knyttet til, tror jeg, seksselskap. Så det var en ekstrem overvekting i enkelte selskapet da.
Ja, men det er jo, vi ser på litt sånn, vi har jo snakket mye om disse gull- og sølvfondene, hvor bra de har gjort det også i det siste året, og det har de jo, noen av dem har jo gått veldig, veldig godt, men det blir jo småpenger, småprosenter i hvert fall, sammenlignet med de andre.
Et F'en her da. Det er jo flere her med over 200% avkastning siste året. Ja, det er det. Det er jo VanEck sin Space Innovators. Altså, hallo. Bare navn i seg selv gjør jo at du får lyst til å kjøpe det. I hvert fall hvis du er litt sånn Star Trek eller Star Wars-fan. Det er sikkert en eller annen Elon Musk-fan også et eller annet sted. Ja, absolutt. Så generelt romfartsteknologi har gått
voldsomt det siste året, litt også drevet av den nå sannsynligvis kommende børsnoteringen av SpaceX, så kan det være at en del av disse selskapene har fått litt mevinn av at dette store selskapet til Elon Musk skal bli børsnotert. Ellers er det jo mye i Korea, for den koreanske børsen har jo gått sterkt opp, og de ETF-ene som da følger den koreanske selskapen
Indeksen, KOSPI, den har tredabla seg. De ligger mellom 229 prosent til 224 prosent der. Og så er det noe, Rare Earth and Strategic Metals, ETF-et. Det er en hydrogen, og det er semiconductors, altså halvledere. Det sier mye om Nvidia og sånt. Og det man kan kalle clean tech, og sist men ikke minst,
Det er klart at for alle våre venner på Sørlandet, de skulle ikke ha investert i Morrow. Batteriprodusentene skulle ha investert, men de kunne gjerne investert i batterisektoren, for det har gått ganske bra. Global X, sitt lithium and battery tech, har gått opp med 124 prosent det siste året. Og hvis du da ser på regneaksjefond, så er det jo som du nevnte, det er jo...
Sølv, gull, det de kaller essensielle metaller som har gått mest opp av AU AG. Hva var gull? Hva var sølv igjen? Det er det. Det er det svenske fondet har vært nummer to på statistikken over Afgassings siste år.
opp med 123%, bare slått igjen da av et Korea-fond. Og det er litt interessant der at ETF-ene har gått, de som har investert i Korea, har gått vesentlig mye bedre enn det som faktisk er på topplista blant aksjefond, nemlig JP Morgan sitt Korea Equity-fond. Det er skyld å snakke at JP Morgan sitt er et da aktivt fond, mens ETF-ene har fullt indeksen. Og
stort sett så i aksjefondverdenen da, i hvert fall det som blir tilbudt i norske kanaler via noen etter NB og så videre, så er det vanskelig å finne
En del indeksfond som er smalere, typisk innenfor selvkjørende teknologi eller regne-Korea-fond, men det finnes noen aktive fond. Men skal du ha eksempelvis en indeksfond som track-Korea, så må du over på ETF-fond.
Vi skal også snakke om litt, før du kastrer deg rundt og kjøper hydrogenet for alle sparpoengene dine, så kommer vi til noen ulemper med dette også etter hvert, men mens vi er nå på den gode, på den positive siden av brøken da, så kan vi jo, det er jo andre ting også med det som er, som gjør dette litt attraktivt. Det er jo ganske billig, er det ikke det? Ja, det er det. Det er jo en av de store fordelen i hvert fall. Hvis du har tenkt å
Og det er jo et viktig premisse at hvis du tenker å eie dette i litt tid, så blir det billigere enn en aksjefond. Og grunnen til det er jo at ETF-et handles jo litt, altså det er et stort spekter her, men du kan få de helt ned i 0,04 prosent, opptypes kanskje til 1 prosent med aksjefond,
Avhengig om det er indeks eller aktivt, så har vi de billigste indeksfondene rundt 0,2 prosent i årlig forvaltningskostnad, og så er det opp mot 2 prosent og kanskje ennå høyere for aktive fond. Så det er jo vesentlig billigere i alle fall en aktiv aksjefond, og på linje med, eller billigere enn så tilsvarende indeksfond.
Så det har de jo. Og så er det jo, som jeg var inne på, en av de andre fordelene er jo at det er et veldig stort utvalg. Noen nett, for eksempel, de har vel siste sjekket rundt 881 aksjefond til salgs, men 2114 ETF-er. Skal du kun gå på Oslo Børs, derimot, så er det jo bare fire, man kan si, de defineres som vanlige ETF-er,
Det er vel siste kjekka tre fra Handelsbanken og en fra DNB som er knyttet mot gjerne OBX eller Oslo Børs sin utvikling. Det er jo sånn at de fleste er jo tyske, veldig mange av disse ETF-ene.
Og hvis vi bare spoler nord-nord tilbake, så var det veldig mange amerikanske som ble tilbudt i Norge. Men på grunn av en endring, nå tar jeg bare helt fra toppen, EU-forordningen 1286-2014, Prips-forordningen, den gjorde det sånn at man skal få all kiddinformasjon
på eget språk, og det orker ikke disse amerikanerne. Kanskje de orker det nå, som du har en sånn, du må kjøre gjennom en chat-kpp, eller tingene. Men det har de ikke gjort. Derfor finnes det jo veldig få amerikanske ETF-er til salgs da, hos norske tilbydere. Ja, hvis om noen, så er det jo de fleste, alle aller fleste er notert i Tyskland da.
Hva mer positivt kan vi si før vi skal også begynne å snakke litt negativt om... Åja, det er mange fordeler. Altså du har jo, når jeg nevnte for eksempel disse norske, så har du en viss mulighet for det vi kaller gearing, altså ta opp risikoen.
Handelsbanken har jo et produkt som heter eksakt OBX Bull, altså det vil si at OBX-indeksen er de 25 mest omsatte aksjene på hovedlista, og bull-varianten ETF-en, den dobbel eksponeringen, altså det vil si at hvis du får en avkastning...
på 1% på en børsdag, så vil din avkastning være rundt 2. Det vil også si at du kan få en vesentlig forringing av det du putter, for det går jo begge veier. Så hvis det går ned 1%, så vil din avkastning falle med 2%. Og så har du jo en mulighet for, jeg vet ikke om man kan kalle det diversifisering, men i hvert fall risikovekting, fordi at
Du har jo også eksempelvis
igjen da, på norske markedet, Exact Bear, som er akkurat motsatt av Bull ETF-en, nemlig at du vedder nærmest på at børsen skal gå nedover. Hvis jeg husker helt feil, så var det vel det Sindre Finnes i sitt tid, satte nå pengene på i en periode, rett og slett på at børsen skulle falle. Og da betyr det at hvis Obexen faller med 2%, så øker verdiene av fondet ditt med
med sikkert 4%. Og det er klart at dette er jo ganske risikofullte strategier som ikke er anbefalt for vanlige fondsparere, og i hvert fall ikke for langsiktig fondsparing, fordi at det, uten at det skal gå inn i strukturen på det som ligger under panser, så vil det som regel ikke lønne seg å gjøre dette på lang sikt. Men i perioder så kan det være
at enkelte bruker det, altså at en bruker for eksempel det såkalt bear fund for å oppnå god avkastning hvis den har et negativt markedsyn, i stedet for å selge seg ned i de aksjene eller fondene som du allerede har kjøpt. Men du bør følge med fra dag til dag, for det at såkalt daglig rebalansering gjør at disse gira produktene, de er ikke så veldig gode for langsiktig sparing. Men
Ved siden av det at man får en kjent kurs og kan handle på sekunder, så er vel kanskje dette med spissing den viktigste fordelen, vil jeg nesten si. Altså, de fleste indexfond her, som tilbyr seg i hvert fall her i Norge, de er forholdsvis breie. Du finner noe mer spisset regionfond hvis du kjøper et Norden- eller Norgefond, men veldig få bransjefond.
Du har det rett nok på teknologi, men vil du ha, som mange ønsker, enda mer spisseindeksfond mot kanskje litt sære undergrupper av bransjefond, så må det nok gå på ETF. Du finner derfor innen alt fra videospill, jeg nevnte batteriteknologi, romfartsteknologi, robotisering, blockchain-teknologi,
Så du finner definitivt en masse spissing her. Og spesielt hvis du har tro på krypto, hvis du har tro på kryptovaluta som sånn, men ikke har peiling på akkurat hvilken valuta som gjør det best, eller du har tro på blokkjede teknologi,
så er det mulig å finne ETF-er som investerer eksempelvis, ikke nødvendigvis i selve valutaen, men i strukturen rundt det, i kryptobørser, i hele infrastrukturen og i selve blockchain-teknologien. Der finner du også noen av vinnerne og forsøkt å ta på de siste årene.
Vet du om disse ETF-ene fysisk eier aksjene, eller er det derivater for det meste? Ikke deler. De finner både de som er fysiske og de som har syntetiske fonder. Vi må jo se litt på den andre siden av brøken, eller av T-regnstykket, eller hva heter det? T-regnstykket, som setter opp regnskapsregnstykket.
så var det sånn at du lagde en T, og så var det en kredit og debit på hver side. Stemmer det. Jeg vet ikke hvilken side dette er, Skvare, men... Kredit. Ulempene. Ja, ulempene. Og hvorfor ikke la det siste verdet bli det første da? For du snakker jo om spissing, og du kan si mye rart om for eksempel Global X Hydrogen eller Fanex Base Innovators. Dette er ikke et globalt index, Fanex.
Kan det bli for spist og for høy risiko? Ja, det kan det. Og du kan... Det er jo så på sett og vis på glasset som halvtomt, ikke halvfullt, at det kan rett og slett bli for stort, det kan bli for uavsiktelig, og du kan...
du kan bli litt, gå deg litt vild i risikoen din. Altså, det er jo blant de mest sånn populære ETF-ene blant norske sparere, så har det ofte vært undergrupper av teknologifond. Det har vært også en del innenfor fornybar energi, med videospill typisk. Altså, det er klart at
Du skal jo ha litt greier på dette. Du må være observant på at du øker risikoen i sparingen din, ganske betraktelig, også versus å bare eie, i hvert fall som Stein Barbare, et mer bredt indeks innfor teknologi. Så det er jo definitivt en ulempe. Og så, jeg nevnte jo at det er billigere, de fleste ETF'er er nok billigere enn
i hvert fall i aktie av aksjefondene, når det gjelder forvaltningshonorarer, altså det som påløper årlig. Men så er det litt dyrere, eller rett og slett, de tar en kostnad ved å kjøpe og selge dette fondet. For det er jo som regel gratis hvis du handler vanlig aksjefond. Kjøper du en ETF derimot, så må du, som hvis man kjøper en ordinær aksje, ut med det som kalles kortasje.
Og minstekortasjerne, de er kanskje typisk 49-99 kroner da, avhengig av hvilken plattform du velger. Eventuelt rundt 0,1% ved litt større beløp.
så er det noen veklare som tilbyr kortasjefri handel i enkeltet FH hvis du legger deg inn på en sånn månedlig spareavtale. Så det ligger en kostnadselement her. Men så er det også, og det er litt kompliserende, det er noen andre kostnadselement også som er fra et FH som ikke er fra aksjefond. Myndighetene gav disse norske ETF-ene...
så får du en valutaeksponering med tilhørende valutapåslag. Påslag er litt viktig her. Det er rundt 0,25 prosent vi kjøper salg, totalt 0,5 prosent. Så kan du riktig nok redusere dette påslaget i enkelte banker ved å opprette en såkalt valutakonto i teknytting til din vanlige aksje- og fondskonto. Da synker gjerne påslaget til for eksempel 0,075 prosent
ved kjøp og tilsvarende ved salg, sånn at du kan da, i hvert fall i de valgte kontonægersjekker, få ned det påslaget til 0,15%. Men så har du så det som kalles en spread, som er en sånn indirekte kostnad. For på akkurat samme måte som aksjehandel, så er det en liten forskjell mellom kjøp og salgskurs når du skal handle et FA, som det ikke i samme grad er for aksjefond.
Denne spreaden varierer litt mellom ulike ETF-er, og ikke minst tidspunkten for når handelen gjennomføres. Men de mest likvide ETF-ene handles med en spread ned mot 0,03-0,05%, så det er ikke store kostnader her, mens andre kanskje er opp mot 0,25, så det er i alle fall viktig å ha det bak hovedet. Og
Det er klart at disse elementene må en da regne opp mot aksjefondet, for hvis du er veldig opptatt av å gjøre dette billigst mulig, noen etter, eller Bjørn har jeg sett dem tidligere, spør akkurat noen etter, han beregner vel at du måtte ha minst fem års sparehorisont for å få lågere kostnader, i hvert fall i en global aksjeindeks ETF, enn du fikk i noen etter sitt eget indeksfond. Ja.
så skal du få låget kostnadene i billigste globale indexfondene, som da også ligger under Nordnetset-fond, så må du nok ha minst ti års sparer og sånt, og i tillegg benytte deg av en sånn valutakonto. Så disse kostnadspåslagene, de tar jo ned lønnsomheten noe i dette da.
Hva så med de som foretrekker fond som gjør noen såkalt SG-tilpassninger og utelukker litt selskaper? Det får man vel ikke til i en ETF. De er vel banna bein forpliktet til å kjøpe det som inngår i indeksen, gjør de ikke det? Ja, for så vidt. Men du kan også finne...
Du, det er begge deler. Altså, i mange indexfonder så vil det jo da skje en viss utlukning av, hva kaller jeg, uetiske selskaper da. Såkalt er det uetiske. I NETF skjer det nok sjeldent en sånn utsiding, men...
Men det skal jo sies at du kan finne et tøffe som er enda mer på en settvis kreddersydde for det du måtte ønske å ta bort hvis du er veldig...
La oss bare si det enkelt, altså hvis du vil ta bort USA fra en global indeks, så finnes det, og det er klart det er ikke mye igjen, det er 30%, men da finnes det egenhet, FF og D. Det finnes, jeg tror jeg siste jeg sjekket, så fanns det en egen sånn
for de som vil ta bort enkelte selskap også. Det tror jeg ikke er til salgs på norske plattformer, men det kommer nok også. Med andre ord, du kan skredde din egen indexfond, din egen ETF, ta bort for eksempel Tesla hvis du ikke er glad i musk, og gjøre en del sånne tilpassninger. Så
Så ja, i store bilder så kan det være at en del av disse globalindeks-ETF-ene er, kaller det, mindre etiske enn en del andre vanlige indexfond er, men du kan også finne spisser svært, ja, ikke etiske, men du kan jo fast kredde oss i fonden din i ganske stor grad med ETF-ene.
Du får jo ikke som regel utbytte i et vanlig aksjefond. Får du det via ETF'er, eller er det samme greiene der? Det kan være hvis du er opptatt av det, og så bør du... Det er en såkalt kildeskatt som gjør det både komplisert og ugunstig å motta utbytte av ETF'er. Men du risikerer da med andre ord en dobbeltbeskattning.
Og for da norske sparer så anbefales det å kjøpe et eiffa som akkumulerer aksjeutbytte i fondet som det heter. Det finner du rett og slett ved at du ser at det står ACC, altså accumulating, bak navnet på fondet.
og deles aksjeutbytte ut av andre seierne som kontantønskudd, så står det som regel distributing, altså dist i navnet. For de aller fleste fond er det jo slik at man akkumulerer, det gjelder jo aksjefond også, akkumulerer utbytte og ikke betaler det ut til aksjelerene, og det kan nok også være en fordel for ETF-ene.
Skal vi ta noen kjappe hits her helt på tampen. Er det jamt over høyere eller lavere risiko i en ETF enn sammenlignet med et aksjefond? Det støttes jo på hva du investerer i, men når du ser på selve strukturen, så er det omtrent samme risiko. I det forstand at det er du som eier andelene og ikke forvalter. Skulle forvalter gå kong, så ryker ikke ETF-en din.
Men så er det jo selvfølgelig slik at en del av ETF-ene er jo mer risikofullt enn mange fond. Hvis vi snakker om smalheten og ikke minst muligheten for gearing. Men det er et visst forhold. ETF-ene, rent teknisk, så er de gjerne delt i to typer. Det fysiske fond, og det var du inne på her forleden, og så er det syntetiske fond som er bygd opp av opsjoner, det de kaller svuppa.
Hvis det var en såkalt fysisk replikering, så kjøper forvalterne gjerne alle aksjene i indeksen. I en syntetisk replikering bruker en såkalt svoppe, altså ganske avanserte finansielle instrumenter, for å få eksponering mot den relevante indeksen. Da får man samtidig en motpartsrisiko, som det heter, altså en fare ved en systemkrise for derivatet.
Den risikoen er jo svært, svært liten, men opplevde jo det under forrige finanskrise. Men den risikoen er liten blant annet fordi motparten må jo stille verdipapirer som sikkerhet for forvaltningskapitalen, samt at det som regel er ganske store investeringsbanker som er motpartrisikoen, men den har jo også erfart at også sånne banker kan gå over ende, og her er vel Stikker og blant annet Lehman Brothers.
Hvis du skal sparebøte her, hvilken konto burde du trykke dem inn? Er det en aksjesparekonto eller investeringskonto? Du kan det. Du kan absolutt gjøre det. I starten tror jeg ikke ETF-en var inkludert i aksjesparekonto, men det kan du gjøre nå. Men det gjelder jo den samme geografiske begrensningen. Du kan bare eie ETF-en som hjemmehørende i EU og EØS.
Tidligere var det jo de mest populære noterte i USA. Nå er det jo i Tyskland, så det skal jo være greit. De som selger disse ETF-ene, de er jo... Du må jo gjerne...
på en nettmegler eller en bank som har et litt større utvalg, men du kan finne det gjennom blant annet DNB, jeg tror også, når det har et ganske godt utvalg, Pareto, og ikke minst Nordnet. Utvalget er likevel ganske varierende, men i prinsippet er det like enkelt i hvert fall. Strukturen ved det er like enkelt som i kjøp av aksjer eller fond, da.
Bra, da setter vi strekk for et EF-spesial. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål og svar, kun på PODMI, og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer med en ny, deilig, flott episode av Pengerådet neste dårsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
2020 var et vilt år for grønne fond. Men hva gjorde fornybar-fondene så gunstige, og bør du satse på dem fremover? Hallgeir Kvadsheim har som vanlig meget gode råd. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.