#102. Nesepusting, teiping på natten, tygging, bihuler, nesespray og pust. Med ØNH-lege Håvar Løseth.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god, ny og spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag skal vi ha med tema som jeg er kjempeinteressert i og som dere har hørt dem snakke om tidligere i år. Og med meg har jeg ørenes og halsspesialist Håvard Løset. Han er da spesialist i ørenes og halssykdommer og avdelingssjef på Loisenberg sykehus. Han opererer nærmere 300 næser årlig og er opptatt av å formidle hvor viktig næsen er for vår generelle helse. Hjertelig velkommen, Håvard. Tusen hjertelig takk. Det var vanskelig å finne deg. Var det? Ja, jeg letet lenge etter deg. Jeg liker å skjule meg innimellom, men jeg kommer litt mer og mer ut av skallet. Det er jeg så glad for, for du sitter med utrolig mye viktig og god kunnskap. Jeg er så glad for at jeg får lov å videreformidle til litterane mine. Du er jo spesialist i øre, nese og hals, og kan veldig mye om hvordan nesen vår fungerer. Det er det vi skal snakke om i dag. Vi skal snakke om pust, og vi skal snakke om hvordan det har innvirkning på vår helse. Men først, hvorfor ble du spesialist innenfor øre, nese og hals sykdommet? Faren min er også leger, kirurg og gynekolog, og var veldig flink å operere, og litt sånn praktisk anlagt, laget det meste helt selv. Jeg har også likt å gjøre praktiske ting opp gjennom livet. Når jeg da begynte å studere medisin, kanskje litt mot det jeg fikk anbefalt, så visste jeg at jeg hadde lyst til å drive med noe praktisk. Og så sa faren min at det var lurt å tenke seg nøye om når jeg skulle velge spesialitet, fordi han hadde jobbet veldig mye opp igjennom. Vaktomtrent hver dag, hele året, og reddet masse barn og sånn opp igjennom. Slik at han anbefalte meg veldig å tenke meg litt godt om, og kanskje prøve litt forskjellige ting da. Jeg har vært innom veldig mye forskjellig, så jeg prøvde både gyn og generell kirurgi og ørenes og hals. Den som virkelig fikk øynene opp for ørenes og hals for meg var en lege i Tønsberg da jeg var student, som heter Knut Sestøl. Han er en fantastisk person. Da jeg var student, så rotte han meg på å operere til og med små ting når jeg var der, og ga meg en enorm inspirasjon. Han var en sånn eller er en veldig humørfylt og positiv bergenser da, som jeg synes virket som hadde det utrolig gøy på jobb. Og det var så variert og fin arbeidshverdag med alt fra traumatologi og skade til mer operasjoner av svulster på halsen for eksempel da. Så det synes jeg så veldig gøy ut, og han ble et forbilde for meg. Og jeg husker jeg til og med kjøpte en kokebok til han da jeg var ferdig i den praksisperioden, for jeg ble så glad i ham da. Så han var virkelig en inspirator. Og det gjorde at ørene og nesehalsen, som egentlig var et lite fag i utgangspunktet kanskje på studiet, ble mye større hos meg. Jeg forsto mye mer av hva som foregikk innenfor ørene og nesehalsen, og hvor stort det faget egentlig er da. Og jeg var jo en stund på gyna og generelt kirurgi. Likte det også veldig godt da, men det som er fint med ørene og hals i tillegg til at det er praktisk og sånn, det er at du Du ser egentlig alle diagnosene, alle tingene du skal finne ut av, alle organene du skal jobbe med, det kan du se direkte via skopet, som er optikk som du kan føre inn i alle hullromene du jobber i. Så kan du se direkte det som er galt. I motsetning til for eksempel indre medisiner, der du kanskje er avhengig av et rønkenbild, eller CT, eller MR og sånn. Selv om du kan skopere og gjøre mye der også, så er det litt mindre tilgjengelig å gjøre. mer sånn subspesialisert. Innenfor ørene og halsen kan du mestere å se alle disse organene du skal se på og vurdere med direkte. I tillegg til det, jeg kan snakke veldig mye om varmtom, men i tillegg til det så er det med pasientgruppene innenfor ørene og halsen. Det er jo ekstremt variert og utrolig bra. Alt fra de minste barna som kommer til de eldre barnene Så det er veldig stort spenn i pasientgrupper. I tillegg så kan du hjelpe veldig mange mye. Altså du kan få folk friske med det de har problemer med. Så det jeg husker da jeg var på medisin for eksempel, og du kunne med all respekt til deg, men det Det er en del som hadde mer kronisk hjertesykdom og lungesykdom, så du kunne titrere til å ha det litt bedre og hjelpe så de levde litt lenger og så videre. Det er kjempeflott for deg som liker det, men for meg er det litt mer tiltalende å fikse og bli ferdig med problemer. Det er litt hands-on. Ja, hands-on og litt mer konkret. Det synes jeg passer meg veldig godt. Ja, og så har du jo en brennende interesse for dette og satt deg inn i veldig mye. Og det er nye som kommer med dette med næsepusting og sånn, vi skal snakke om det. Men når folk hører at du opererer 300 næser, så tenker mange at det er bare kosmetisk. Men det er det jo ikke. Det er jo veldig mye annet man kan operere. Hvorfor skal man operere næsen? Hva er pasientgruppa her? Det var en studie fra en europeisk forening innenfor nesekirurgi som utgav en oversikt over indikasjon for nesekirurgi. Det viser seg at ca. 78% av de som opererer nesen har en kombinert funksjonell og kosmetisk indikasjon. Fordi at form og funksjon henger veldig sammen. Det er ikke sånn at flyvingene tilfeldig er konstruert. Hvis du har en nese som puster dårlig, som har for eksempel en stor hump langs neseryggen, eller er skjev eller noe sånt, Så en ting er det kosmetiske problem som du ser, men veldig mange av de som har det har også et funksjonelt problem. Fordi at du endrer på vinkler, du endrer på måten lufta går på. Og så er mennesker veldig tilpassingsdyktige da. Og hvis du alltid har hatt en hum på nesa, eller en skjev nese fordi du ble født for eksempel med tang, eller du hadde en vanskelig fødsel og bakhodet først for eksempel, og nesa har fått en ordentlig trøkk i utrivningsfasen gjennom bekkene, da er jo nesa kjempetynn. Og vi husker jo når vi fikk små barn selv at brusken i øret og nesa var så tynn at du nesten kunne brette papirflyet av deg. Det skal ikke så mye til før brusken knekker. Hvis en sånn liten, tynn brusk blir litt knekt, og nesa skal vokse gjennom barn- og ungdomstida og yngre voksne alder, så skal det bare en liten skjeve til før den vokser seg skjev. Fordi når vi er unge er vi ekstremt tilpassingsdyktige, så vil Vi kunne adaptere oss til en situasjon og klare oss med mye mindre nesepust enn det vi egentlig kunne hatt. Fordi at veldig mange av pasientene som er også opereret kosmetisk, fordi de har en stor kul på nesa eller et eller annet så de har lyst til å bli kvitt mange av dem uttrykker jo en enorm glede etter operasjon at de, selv om de gjorde for at de skulle se mer normal ut, på en måte i hermetegn, så er de like opptatt av at de får puste seg godt med nesa så hvis du opererer nesen kosmetisk på en funksjonell måte, så får du det veldig bra. Og det henger veldig sammen, disse to ordene, funksjon og form. Det er egentlig helt logisk. Jeg husker da jeg skulle begynne med næsekirurgi, så var det ofte en streng oppdeling i at det er kosmetisk og det er funksjonelt, men så enkelt er ikke det. Det har en implikasjon. Jeg husker for eksempel, jeg har mange historier med pasienter, men en som var sanger som hadde hatt litt problemer med å puste gjennom nesen og var veldig sånn up and coming, som ville operere nesen for å puste bedre, som fikk en sånn sadelnese, så det er jo at du mister støttene i brusken, som gjør at nesen fikk en sånn skjemmende deformitet etter den operasjonen, som bare var ren funksjonell. Oi. som gikk i mange år uten at hun tørte å operere nesen på nytt. Forståelig nok, for det ble en veldig traumatisk situasjon der hun mistet karrieren på grunn av den operasjonen. Så husker jeg at selv om hun kom til meg for å få fikse at nesa så litt spesiell ut, så var det pusten. Hun var mest glad for å få på plass. Men det er ikke så lett å vite alltid på forhånd for pasientene hvor mye de har å si. Men sånne historier har jeg nesten ukentlig. Om det er det ene eller andre som indikasjonen var først, så er det den sammenhengen mellom form og funksjon, både pust, men også at nesa bare ser vanlig ut. Det handler ikke om barbiturgi eller at at nesa skal bli sånn og sånn, tempelita og søt og Instagram-vennlig og så videre. Det handler om å lage nesene funksjonelle, og former som nesa da får, er ofte litt mer det vi kaller for normal, i forhold til det vi ser andre rundt oss som fungerer på en ok måte. For det vi ofte mennesker liker, det er jo fungerende neser, Forma som fungerer. Og det jeg hører fra det du sier er at funksjon til nesa er veldig viktig for livskvaliteten til folk. Tempeviktig. Hvorfor er nesen så fantastisk? Hva gjør nesen vår? Den gjør mange ting. Det viktigste er at vi trekker inn luft. Diagfragma mellom gulvmusklerne vår lager et undertrykk slik at lungene våre trekker på en måte lufta inn, og så kommer lufta inn i nesen først. Nesa er som et enormt filter eller varmepumpe, har veldig mange funksjoner, er ekstremt komplisert. Lufta blir behandlet, den blir fuktet, den blir varmet opp eller tølt ned, så uansett om du er på Grønland eller Storbritannia, om du er på Gran Canaria, så har lufta kroppstemperert og er ren og i tillegg fukta når den kommer til lungene. Så hvis du for eksempel puster med munnen i stedet for med nesa, så mister det veldig mange av de kvalitetene der. Det gjør at luften blir mer bearbeidet, den som kommer inn gjennom munnen. Da kan det være mye vanskeligere for lungene å utføre den gassutvekslingen mellom oksygen og karbondioksid som skal skje i lungene. Nesa er med på å tilrettelegge for lungene at gassutvekslinger skjer på en best mulig måte. Nesa skjer utrolig fort. Så altså fra lufta går inn i nesebordet til den kommer bakerst 8-9 cm i nesa, så går det kanskje ett sekund eller to før du har en enorm varmeutveksling mellom blodkaret, glatt muskulatur og så videre inni nesa som er med på å gi en enorm overflate og varmeutveksling mellom blodet og lufta. Så du kan varme opp lufta ekstremt mye, så hvis du er på blanktvannspråten og går på ski, og du ser at det drypper fra nesa når det er så kaldt ute, så er det fordi at nesa går på høy gir. Det er akkurat det samme som skjer med motor når du er ute og kjører bil. Det er varmt ute på sommeren, og du kjører på musikk og koser deg i bilen, og du har satt på aircondition på 20 grader, og så kommer du ut av døra i Bø i sommerland, og det er 40 grader ute, og så parkerer du bilen, og så ser du at det er en damm under bilen. Det er fordi at du mister, altså det blir en kondensering, vannet drypper under bilen. Samme skjer med nesa vår, at når det er veldig kaldt ute, eller veldig varmt, så snørrer vi mer, og det er fordi nesa gjør en jobb. Mange tror at det er galt, at det kan være noe galt med det, men det er egentlig at den gjør en jobb i sånne situasjoner, under forutsetning selvfølgelig av at anatomien og at ikke du er syk. Men nesa skal lage snør og slim også i en normal situasjon for å ta hånd om, fordi den har jo ekstremt mange situasjoner den skal hjelpe oss å rense den luften før den går til lungene. Om du er i kullgru ved Tidhjulet, så skal også nesen hjelpe deg å bremse støvpartiklene før det går ned til lungene. Puster du da inn gjennom munnen, så får du mye mer dritt nede i lungene. Så det du sier er at nesen filtrerer bort partikler som helst ikke skal ned i lungene, og den varmer opp lufta. til kroppstemperatur innen den kommer ned til lungene. Selv om du er på Grønland og det er kjempekalt, 40 minus, så vil den kunne klare å varme opp lufta. Det er ganske utrolig. Det er helt sinnssykt. Det er et ekstremt komplisert organ. Ja, virkelig. Hvor kommer bihulene inn her? Det er jo også en del av nesa. Bihulene er jo bare utposninger fra nesehulene. Bihulene utvikles jo fra... Vi er barn til vi er voksne. Så bihulene er jo med på å også gjøre varmeutveksling, nedkjøling, rensing. For det er det samme teppet som ligger inne i nesa, det ligger også inne i bihulene, og også nedover mot lungene. Sånn at det er slimhinnene som ligger der. Så er det selvfølgelig litt forskjellige individuelle variasjoner. Det er ulike bihulene i nesa og i halsen og nedover mot lungene, denne interne fordelingen av cellene da. Men bihulene har mange oppgaver. Det er jo blant annet alt fra å være støtpute for oss hvis vi krasjer og skader oss, så skal bihulene være med på å beskytte hjernene våre fra skade. slik at det er energien som vi får hvis vi får et slag på i midtansiktet for eksempel, blir på en måte tatt opp mye av bihulene, og så sprekker beinet der i stedet for at vi får rift i hjernevevet vårt, for eksempel. I tillegg så er jo bihulene med på å gi stemme av vår klang, for eksempel. Åja. At det er rom på en måte som er inne i bihulene. Du har jo hørt om folk som er nasal eller ikke nasal, og hvis bihulene er tette eller små, så får lyden mindre rom å bre seg ut i. Da får du en annen klang på stemmeret. Så for sanger er det kjempeviktig å være godt kjent med bihulene sine, og ta godt vare på dem, for eksempel. Og så er det... immunforsvaret vårt, vi har jo både et uspesifikt immunforsvar og et spesifikt immunforsvar. Det uspesifikke immunforsvaret er jo på en måte litt den filtrerings blant annet som nesen, du kan si nesen har en del av med flimmerhår og sånne ting. I tillegg har vi en del sånne immunglobulin som er mer direkte, nei som er mer uspesifikke, sånn generelt for bakterie og virus. Ja. Men så har vi også spesifikke celler i immunforsvaret som kan huske en bakterie og virus som har vært der tidligere. Alt det finner vi også inne i nesen da. Ok. Sånn i immunforsvaret vårt da. Hmm. Spennende, men du sier at sanger skal ta vare på bihulene. Hvordan gjør man det? Nei, altså det er jo veldig viktig. Tenker du generelt i forhold til hvis du er sanger, eller generelt? Generelt for alle oss som har bihulene. Bihulene, utgangspunktet er jo et selvlensende system. Altså det skal fungere på egen hånd. Så vanligvis er bihulene våre og nesa vår konstruert slik at vi skal... klare og den daglige rengjøringen egentlig skjer ved at vi snyter oss litt og sånn, så er det noen som har enten plage med akutte bihullbetennelser som kan komme liksom i en jevn mellomrom, eller så kan det være andre som har mer kroniske problemer. Hvis vi tar først det med akutte betennelser og gjentagende betennelser, så er det sånn at vi alle er jo forkjølet, sant? Alle er jo forkjølet innimellom og er tett i nesen og i bihullene. Da er det vanligvis ikke så stort problemer. Da varer det en ukes tid, og så bruker vi litt nesespray og renser litt med saltvann, og så er vi ferdig. Noen har sånne akutte tilbakevendende biobetennelser, ofte. Hos deg kan det være lurt å få sjekket nesen om det er noe galt, for mange av deg kan ha en anatomisk variasjon for eksempel som gjør at arkitekturen i bihulene og åpningene ut fra bihulene eller strukturer rundt som for eksempel den midtre nesemuslingen vår, den kan av og til ha to bein i stedet for ett og så blir det som en ballong som gjør at inngangsporten til bihulene sitt sinsenkryss blir på en måte litt trangere da. Og da kan det være en små enkle inngrep som kan gjøres og så blir du Hvis det er en sånn anatomisk, arkitektonisk ting som er problemet. Og det kan det ofte være med det som har repetert akutte bihjulbetennelser. Så har du litt mer det som har kronisk bihjulbetennelse. Det betyr at bihjulbetennelsen varer i over 12 uker. Det er et kjempestort problem. Tenk bare hvis du hadde vært tett i nesen tidligere. Hele tiden, sånn som når du er for kjølet. Sånn har det hele tiden. Kjempeslitsomt, og det koster samfunnet masse ressurser. Det er en av de dyreste tingene vi bruker mest ressurser på i helsevesenet, både i fastlegeordninger og også i spesialisthelsetjenesten. Så der er det veldig mye å hente ut. Men i hvert fall det de skal gjøre for å ta vare på bihulene bedre, det er for det første å remse bihulene med saltvann. Det er et kjedelig svar, men det er litt sånn som når du regngjører til jul, at hvis du har støvsuget rommet hver lørdag regelmessig gjennom året, så er det mye lettere å gjøre det. husvasken til jul. Og hvis du skyller med saltvann, for eksempel i bihulene dine, hvis du får til dagles, er det kjempebra, men veldig mange kan slite med det. Men hvis du får det til et par dager i uka, og renser med saltvann, da kan du bare lage saltvannet selv, ta en lite lunk av vann i springen, og så spiser seg med salt uten jord, og løse opp. Og så kan du bruke en sånn nes og skyllehorn, Neseskyldehorn er sånn som du får kjøpt på apoteket og som er flere ganger. Da kan du rense og få vannet til å renne en kraftig elv med litt flom gjennom nesa og bihulene dine. Det er litt som å lære å sykle. At du kjenner på en måte... hvordan du må holde hodet og hvordan du må trekke det inn på en måte for å få vannet rundt omkring i disse forskjellige krikene og krokene som er der inne. Så hvis du gjør det regelmessig, så får du ut på en måte litt snørre og guffe som du når du har et kronisk problem er litt, bihulen er litt dårlig med å drenere for disse små åpningene som egentlig er trange av en grunn. De skal jo, bihulåpningene er trange og det er av en grunn Fordi det skal dannes et vakuum ut av bihulene hver gang du puster inn gjennom nesen. Så trekker det undertrykket, som den lufta du trekker inn laget når det går forbi disse små hullene i bihullene, det er med på å trekke slimet ut av bihullene, sammen med disse små flimmerhårene i slimene som skal børste ut. Men de som har da kronisk bihullbetennelse for eksempel, hos de er slimene så hovene og irriterte at de åpningene er blokkede. Da vil den naturlige drenasjen, den cellensende funksjonen som jeg snakket om i sted, den vil være kraftig redusert. Da vil det saltvannet, det at du regelmessig skylder med saltvann, det vil gjøre at slime kommer bort og at disse åpningene er litt åpne. Det er det ene, og det andre som de bør gjøre, det som har kronisk bihulleplage, det er å bruke noe som vi kaller for nasale steroider. Det er kortison-Neses-problemet i en lav dose, som ikke er noe skummelt å ta. Det er på resept, men det er mye mindre skummelt enn ottrevin, for eksempel. Så hvis du tar det, og hvis du da har renset regelmessig med saltvann, og du bøyer hodet fremover, det er kjempeviktig, bøyer hodet fremover og sikter tuten på sprayen mot ytterveggen, Fordi da treffer sprayen ytterveggen inni nesa mot øyet på en måte. Der er det medisin skal virke. Hvis du bare spruter vanlig inni nesa, så går veldig mye av medisin bare rett på skilleveggen, og der har ikke det noe effekt. For der er det ingen dynamiske strukturer. Bihulene og dynamikken foregår på utsida inni nesa. Og hvis du da har det renslimende etter at du har skylt, og du påfører den nasale steroidspiralen i ytterveggen i nesten, så vil disse små åpningene ut fra bihulene få det mye bedre, og medisinen får komme seg til inni bihulene der sykdommen sitter. Og da kan man bli kvitt problemet? Nei, du får dempa det. Det er en symptomatisk behandling. Slik at det er en symptomatisk behandling. Og veldig mange blir veldig mye bedre med det. Så er det noen få som har kronisk bihjulbetennelse som til tross for det der, enten fordi at compliance, altså etterlevelsen av behandlingen, er redusert, men også fordi det blir som å skvette vann på gåsa og gjennomføre det greiene der, så trenger det noe mer behandling. Da er det av og til at vi åpner opp bihulene. Da lager vi disse åpningene inn til bihulene litt større. Men jeg bruker å si til pasientene at Hvis vi opererer bihullene dine, så får du sjelden 10 av 10 poeng. Fordi at du må betale en pris, fordi den vakumeffekten, den cellenseneffekten, den blir litt borte når vi opererer bihullene dine, for når hullene dine blir større, det blir mindre undertrykk. Og det gjør at du må rense bihullene med saltvann mye mer regelmessig hvis du har operert. Men, En ting som jeg glemte å nevne, det er at selve nesen også kan jo være skyld i bihjulbetennelsen. Slik at det er veldig lurt å sjekke at for eksempel skilleveggen din ikke er veldig skjev. Fordi av og til kan det være skilleveggen som gjør at det er veldig trangt på ene siden. Og da kan en helt enkel neserskilleveggsoperasjon gjøre veldig mye for deg med kronisk bihjulbetennelse. Og det er ikke alltid at eller det er ikke sånn at du nødvendigvis kvitter det med plagen, men det blir mye enklere å skylle, det blir mye lettere å få medisin på plass, og du puster mye lettere. Slik at det kan være en lettere å få gjort en såpass enkel operasjon også da. Den siste tingen jeg vil si om kronisk bihjulbetennelse, nå tar jeg vel litt mye plass her. Det er kjempebra. Bare kom med all informasjonen du har. Det er rett og slett tennene våre. For tennene våre er veldig viktige for oss. Både for å spise og at vi skal ha fine hvite tennene å se på, men også at vi tar vare på tennene våre for bihjulene våre selv. Vi ser mange ganger at pasienter som har hatt litt dårlig tannhelse kan få problemer med bihullene. Det typiske er en ensidig bihulebetennelse. For eksempel i kjevebihuler på venstre side, så har du en dårlig gjeksel med for eksempel rotfyltet tann for noen år siden, og så har det summet og gått og ikke hatt noe særlig oppfølging, og så blir det en bihulebetennelse. Og de som har det, og kommer til oss, det har ofte gått veldig lenge med det før de får hjelp. Noen kan til og med ha så vondt at det er skikkelig tannpine og tar en setebilde, og så kan en tro at det er en svulst. Det kan være litt sånn drama, fordi svulst også ofte arter seg i bihullene som en ensidig fortetning. Slik at har du en ensidig forandring eller vondt på ene siden, det synes jeg at man skal ta litt alvorligere. Og så gå og forsjekke tennene sine. Nå er det sikkert at når man er tannleger blir man litt irritert, men vanlig tannrønken trenger ikke nødvendigvis å vise at dette er godt nok. Vanlige rønken vil ta bare bilder i to dimensjoner, to plan. Så det er ikke alltid at du ser at det er en... Tann som er forklaring til en biologisk betennelse med mindre utasighet. Ok. Men nå finnes det litt mer moderne CT for, som Conebeam, som er sånn moderne CT-undersøkelse som mange tannleger benytter mer og mer, slik at du kan fortere komme til bunnsettet her da. Mm. Men det er litt sånn kjeppet som er litt viktig å si fra om, fordi det er mange, også fastleger, som med rette har mye å tenke på, mye å huske på, men ikke er så kjent med akkurat den biten der, og så faller pasientene litt mellom to stoler, fordi de tenker at det er tannlegen sitt problem, og så tenker tannlegen at det er legen sitt problem. Så det er liksom samarbeidet mellom tannlege og lege, det er viktig da, synes jeg, og det er jo bra i forhold til denne politiske vedtak også nå i forhold til det med tannbehandling, at du kan få dekt litt mer tannbehandling. Ja, det var en digresjon. Men det du sier her er veldig interessant, og da tenker jeg, hvorfor er det så mange som sliter med bihulene? Vi er jo ikke skapt for å få sykdommer og problemer. Har inneklima noe å gjøre? Har uteluftet noe å gjøre? Er det måten vi har utviklet ansiktsstrukturen, har det noe å si? Har du forskning på dette, eller? Ja. Det er mange tanker om det, men vi ser at allergi er en viktig faktor innenfor dette. Mange som har bihjulet betennelse kan ha allergi, både mot pollen og andre ting, som for eksempel husstøvmiddel. Forekomsten av allergi har vært økende, og det er nærliggende å tenke, og forskning indikerer at Det at vi har gått fra å bo på bygder, på landet og på gård og så videre til å bo i litt mer sterile omgivelser i en by, har kunnet være med på å gjøre at vi blir litt mer allergiske. Og så er det noe med genetikk også som spiller inn, sant? Og utvikling. Og du ba meg om å lese den boka til han, den Brett da. Ja. James... Jeg pleier å gi gjestene mine litt sånn døker til å lese. Ja, og han er jo inne på noen litt spennende tanker egentlig i forhold til det med... maksileutviklinger mellom ansiktet sin utvikling da at den har endret seg han var jo på leit etter det første som opplevde industrialiseringer da fant han jo kranier til personer i katakomben i Paris som var det første som hadde på en måte opplevd overgangen fra jordbrukssamfunnet omtrent til industrialiserte samfunnet eller verden da og mente da at det var tydelige sammenhenger mellom det at vi har for eksempel begynt å spise mye mer bearbeidet mat Mykere mat. Ja, at vi spiser mye mer bearbeidet og ferdig mat som er mye mykere, i stedet for for eksempel at vi, sånn som før i tiden, tygde knokler og nøtter og alt sånt. Brukte kjeven. Brukte kjeven mye mer. Og det er klart at maksillen er jo et bein, og den er jo plastisk. Hvor er det beinet? Maksillen er et bein som er i midtansiktet vårt, og som grenser opp mot øyehula på begge sider og er på en måte taket i munnen vår og fester seg også mot haka vår. Den er veldig sentral i ansiktet vårt. På samme måte som andre bein, så kan den svinne litt hen, eller øke i størrelse avhengig av aktivitet. Det er nærliggjende å tro at det kan bli påvirket av det vi spiser. Det er ikke forskning på det her som jeg har funnet ut, og det er kanskje mer i rådgivning, antropologene sitt felt og litt vanskelig for meg å synes så mye om disse tingene her, men det er klart at jeg ser veldig mange pasienter, for eksempel som har barn, som har for eksempel forstørret falske mandler, som falske mandlene sitter bak nesen Hvis de er store som barn, så blokkerer de pusten i nesten. Så blir det sånn snørrunger, som vi kalte det før i tiden. Det renner helt til å snøre ut gjennom nesebordet, og det sitter med åpen munn. Hos de barna får det et typisk utseende, med at de har litt skygge under øynene, der maksilen egentlig skulle vært litt lengre frem. Da blir det litt skygge, fordi huden blir ikke løftet nok ut. I tillegg så blir haka litt tilbake, altså den blir litt retrahert når den går litt tilbake igjen. Og så får det ofte litt sånn høy bue i ganen som gjør at nesa også blir litt trangere. Slik at mange av de som, hvis vi da opererer det falske mandlene på deg, så vil nesepusten normaliseres ganske fort, og så ser vi at disse forandringene her kommer på plass gradvis fremover når vi følger det. Så det er veldig interessant. Og så ser vi også de som ikke har operert falske mandler som barn, når de da er voksne, så kan de ha en del nesedeformiteter Haker kan være veldig lite og kort og tilbaketrukke, som også kan gi en del komplekser i seg selv, men særlig nesa vil du kunne ha en del problemer med, også hvis du ikke gjør noe med det her som barn. De kaller det adenoid face eller noe sånt, og dette du sier her, Håvard, er veldig, veldig interessant, og sikkert nytt for de fleste som hører på, at hvordan du puster, om du kan puste med nesen eller ikke, og hvordan du tygg, kanskje, det vet vi jo ikke enda, men hvordan maten man blir eksponert på fra tidlig alder kan påvirke hvordan ansiktsstrukturen din blir utviklet gjennom barndommen oppe i voksenalderen. Dette er skikkelig, skikkelig spennende. Ja, det er veldig spennende. Jeg tenker mye på det med mine barn, for jeg har lest om det i mange, mange år. Jeg gir de rå gullrøtter så de skal tygge litt. For det er veldig lett at våre barn fra de er liten, begynne med mostmat, trenger ikke å spise noe som er hardt, til de blir vokse nærmest. For det vi liker nå i vårt samfunn er myke ting, som kanskje har litt knas, men ikke noe som man virkelig sliter med å tygge. Vi liker smoothie, vi liker avokado, alt dette myke greiene. Og det er veldig fascinerende, så jeg burde nesten ha en antropologer og se hvordan denne utviklingen har skjedd, og om det har... Jeg er veldig spent på forskninger som kommer til å komme, for det blir jo mer og mer fokus på dette, om hvordan det kan spille inn på hvordan du puster, og hvordan problemer du får seg inn i livet. Det er også viktig i forhold til for eksempel bihulene, altså i den maksilen som vi snakket om, den overkjevene, som egentlig er det midtansiktsbeinet vårt på en måte. Ja. Hvis vi ikke puster med nesen, så vil heller ikke bihulene bli blåst opp på en måte, på samme måte som hvis du har en velfungerende nese som puster. Det er for eksempel en grunn som er bruket for å operere barn, selv om vi egentlig har lært at vi ikke skal operere nesen, skilleveggen for eksempel, til at barn føler seg ferdig utvokst. Men hvis vi ser at det er ensidige forandringer, at den ene bihula er litt hypoplastisk, for eksempel kjevebihula på venstre side, det betyr lite utviklet. Plastisk, det betyr formbar. Så opererer jeg nesen tidligere også som barn for at bihula skal kunne utvikle seg å blåse seg opp og kunne gi, en ting er at symmetri i ansiktet, men en annen ting er at bihulene skal fungere som normalt da. At ikke du skal ha en betennelse i bihulene fordi du fikk en hypoplastisk utvikling. For vi ser av og til noe som heter silent sinus syndrom, som er Rett og slett at det er hypoplasi på en måte i TV-bihulene på ene siden, og det blir nesten som om det er lukket åpning omtrent, som gjør at orbiter for eksempel, øyehuler, gulver der, kan trekkes på en måte inn mot TV-bihulene. Slik at det at vi får til en normal utvikling av bihulene, det tror jeg er viktigere. Og det er liksom den eneste grunnen for at det opererer en skjev skildevegg hos et barn for eksempel da. Det er et veldig spennende felt. Men hvorfor, for nå er vi inne på næsepusting, og det er jo veldig lett å bare tenke, men man kan jo ikke sikkert bare puste med munnen. Hvorfor er det så viktig å puste med næsen? Det er vist med forskning, en lundgren på Karolinska gjorde mye studier på begynnelsen av 2000-tallet. Det viser at det å puste med nesen gjør at du tar opp oksygen mer effektivt. Det er ulike grunner til det. Både rent mekanisk, at lufta du trekker inn i nesen, jeg har faktisk vist ved luftstrømundersøkelse at luftstrømmen som går inn gjennom venstre nesebord på det og det stedet, treffer det og det stedet i venstre lunge, akkurat der det og det stedet er. Så det har en helt spesifikk reiseryte da, når det går inn i nesa. Så der får du SAS-flyet på første klasse hele veien ned i enden. Trekker du lufta inn gjennom munnen, så er det litt mer aeroflott. Da er det på en måte turbulens, sant? Fra du kommer inn i munnhula, så blir lufta litt slengt hit og dit inn i kjeften, går bak i halsen, slimhinnene blir påvirket, det blir et hevelsødem, det blir rett og slett turbulens hele veien ned mot lungene. Når først luften kommer til lungene, hvis den kommer fra nesa, så har den også fått med seg nitrogenoksid. Nitrogenoksid er en gass som blir dannet i en forbrenningsregulering. i bihulene våre og blir med lufta ned. Det er en vasodilator, så den utvider litt blodkaret. Det skal jo se en gassutveksling mellom lufta i lungene og blodkaret som kommer fra hjertet opp mot lungene. Nitrogenoksider er med på øke opptaket av oksygen. Selv om det er samme mengde luft som kommer inn gjennom munnen som gjennom nesen, så er kvaliteten på opptaket høyere når det kommer fra nesa. Det viste han Lundgren. Jeg må bare bremse deg, for dette er så viktig det du sier nå. Jeg snakket meg litt borte nå om det med munnen og nesen. Jeg var ikke helt ferdig med det, men det kan vi ta senere kanskje. Ok, ta det, så skal jeg komme tilbake til nitrogenoksid. Ja. Nei, så lufta blir mer styrt og retningsbestemt gjennom nesa enn den blir gjennom munnen. Da går den mer hultere og bultere. I tillegg er det det jeg snakker om i immunforsvaret og filtrering. At den lufta som går inn gjennom nesa, den er ordentlig bearbeidet og fin og forskjellig gjort og temperert. Gjennom munnen er det ikke noe filter. Det gir litt kroppsvarme fra slimene i munnhulene og i halsen som øker temperatur noe, men ikke i nærheten av det som er i nesa. Det gjør at vi hoster mye mer når vi puster med munnen enn når vi puster med nesen. Mange som har astma for eksempel, Det kan ofte være et problem også i nesen, og det kan være litt fordi det er dryppet fra nesen der i lungene. Det kan av og til være sånn postnassalt drypp, men det kan også være fordi du puster veldig mye med munnen, og det gjør at du har mye dårligere kvalitet på lufta, som gjør at du får hoste mye lettere enn hvis du hadde brukt nesen. Så hvis du har astma, så er det veldig viktig å sjekke nesen. Så nesen er utrolig viktig for oss, og det du sier om nitrogenoksid synes jeg er skikkelig, skikkelig spennende. Så vi må bare gå tilbake til det sånn at alle forstår det, de som hører på. Når du puster gjennom nesen, jeg tipper at du også produserer nitrogenoksid når du puster inn gjennom munnen, men du vil jo ikke dra... med den nitrogenoksiden ned i lungene når du puster med munnen. Så du puster inn gjennom nesen, du produserer noe som heter nitrogenoksid, som også blir dratt med lufta ned i lungene. Og dette er et kjemisk stoff, kan vi si, som gjør at det utvider, det kan utvide bronkene, det utvider luftveiene, det gjør også opptaket til organene oksygen som skal inn i kroppen lettere. Det gjør oksygenen på en måte lettere tilgjengelig da. Sånn at kroppen klarer å ta inn mer oksygen. og skille ut av CO2. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette, Håvard? For dette er jo kjempe, kjempe viktig informasjon. Jeg husker første gang jeg leste om nitrogenoksid, det var i en bok på Universitetet i Oslo som heter Klinisk biokemi. Der stod det om nitrogenoksid, at dette her var viktig og så videre, men det måtte forskes mye mer på det. Og der er det litt da. Når var det? Det var i 2000, tror jeg. Ja, så nå er vi her 23 år etter. Nei, altså dette er jo litt utenfor det jeg egentlig driver med. Dette er jo egentlig fysiologer på universitetet som kan mest om og som forsker mest på. Jeg tenker du får nok mye bedre svar hvis du spør deg om bakgrunnen, men personlig så tror jeg hvis jeg skal synse litt om det så tror jeg at det er mange av deg som for å forstå nesen godt og hvordan den fungerer så tror jeg du må jobbe veldig mye med den og hvis du jobber veldig mye med den så må du ha veldig mange pasienter Hvis du har veldig mange pasienter, så har du ikke så veldig mye mer tid igjen til å sette i gang forskningsprosjekt på basalfag. Slik at det å knytte fellesskap mellom for eksempel klinikere og basalfagforskere, det er veldig spennende. Der tror jeg det må være en slags synergi der, der en kan dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring. Så tror jeg en kan få noen spennende resultater. Men det er også ekstremt komplekst, sant? Nitrogenoksid, det er jo ikke bare i nesa og lungene den. Den er jo kjempeviktig for nyrene våre, for eksempel, for autoreguleringen av nyrene våre. Hvis systolisk blodtrykk er for høyt for nyrene våre, så vil nitrogenoksid føre til en dilatasjon av blodkaret, som gjør at blodtrykket dempes, slik at nyrene våre ikke blir skadet. Viagra er jo velkjent, så det er veldig mange effekter av det nitrogenoksid som er på en måte effekten som gjør at alle blir glad. Hahaha Ja, dette er så interessant. Og så har jeg også lest at nitrogenoksid kan spille en rolle på immunforsvaret, og at det gjør det lettere å ta bakterier og virus. Så nitrogenoksid kommer vi til å høre om mye mer fremover. Det er jeg heldig overbevist om. At det innspiller i forhold til det er jo at, dette blir jo litt synsing, men det må jo forskes mer på, men Det i forhold til sirkulasjon og infeksjon, det er en veldig, veldig, veldig viktig sammenheng. Hvis vi ser for eksempel på neseoperasjoner, så er nesen så ekstremt godt sirkulert at der er det ekstremt lite infeksjoner. Mens hvis du opererer for eksempel et annet sted på kroppen, som ikke har like god blodsirkulasjon, så er det oftere infeksjon. Og det ser jeg også ved reoperasjoner, som jeg tror halvparten av operasjonene mine er reoperasjoner. Og de som har vært operert før, de har litt dårligere blodsirkulasjon, og de er litt mer utsatt for infeksjon. Så det at nitrogenoksid gir bedre blodtilstrømning, og kanskje er riktig trykk, det gjør at infeksjonstendensen stiger. Også kanskje gå litt ned på grunn av det. Jeg vet ikke. Dette blir jo litt sånn synsing. Men jeg tror det er veldig mange spennende fysiologiske mekanismer som kan dykkes med ned i det. Du er jo inne på noe som er veldig viktig da. Hvis det kan ha en forskjell. Og så bare drive og tenke på. Nå har ikke jeg klart å funne de tallene. Men det er veldig, veldig mange av oss som puster med munnen på natta. Det er sånn at kjeven faller bakover, og du hører det ofte begynne å snorke. Ofte kan du merke hvis du puster med munnen på natta, så våkner du og er tørr i munnen. Og da bare tenker jeg, hva gjør det med oss, at vi puster så mye med munnen? Jeg har jo begynt å legge merke til når jeg går på gata, så ser jeg folk går og puster med munnen, og tenker at jeg bare vil lukke munnen. Hva skjer med oss når vi driver og puster så mye med munnen? Det er litt hvordan du tenker på det, men hvis du puster med munnen, så er det en ting direkte konsekvenser, at du får dårligere luft i lungene. Lungene må jobbe litt mer for å få oksygenet ut av det. Du må bruke litt mer aksesorisk muskulatur. Det er litt mer slitsomt. og sove om natta hvis du puster gjennom munnen enn hvis du puster gjennom nesen. Så du får en mye mer ro på en måte, kan du tenke deg, i kroppen hvis du puster med nesen. Det krever mindre energi å puste gjennom nesen enn å puste gjennom munnen. Det betyr at du blir mer opplagt om morgenen. Hos noen vil den munnpustingen i tillegg til snorking føle til at du stopper å puste. Da har du en såkalt pustepausesyndrom, eller søvn opp ned. Hvis du sliter med å få nok surstoff, og du ikke kommer dypt nok ned i søvn, på grunn av stadige oppvåkninger, og du må begynne på nytt igjen i hytterpine, så vil ikke hjernene få slappe av godt nok og lenge nok til at du er utvilt. Og søvn er jo, det er jo ikke noe søvneekspert, men det er jo ekstremt viktig for oss at vi får komme ned i disse forskjellige stadiene som vi skal i løpet av natten. Ja, ja, og søvnatt er jo noe av det mest alvorlige du kan ha. Altså det er jo linka mot alt. alle typer sykdommer. Og så er det jo litt interessant dette med James Nestor som du nevnte, han er journalisten som skriver boka Breath. For det er ikke etisk forsvarlig å å forske på mennesker og sette dem til å bære pustet med munnen. Fordi det har såpass alvorlige konsekvenser. Men så tok John James Nestor og meldte seg frivillig til å bli forsket på på Stanford University i USA, og fikk med seg en annen til å forske på dette i ti dager. Bare ti dager skulle de bli plugget i nesen og fikk ikke pustet med nesen. Og så så man effekten av dette. Det er jo en så liten studie at den er ikke signifikant. Men det er interessant. De fikk fatig, de fikk skyet blodtrykk, blodtrykket gikk til vers, De utvikler snorking og søvnapne. Dette skjedde bare på ti dager, og vi har jo dessverre studier på ape, hvor apen ikke får puste med nesen. Så ser man da hvor alvorlige effekter det er, bivirkninger det er, så det er jo... de får jo alt mulig av sykdommer og får veldig annerledes ansiktsstrukturer. Så dette med å puste med nesen er jo så viktig, og jeg er så glad for at du bruker kunnskapen din ut til å formidle ut til Norge. Det er så bra, det er veldig hyggelig å være her, det må jeg si. Og jeg må si at det å bare være litt fokusert på å puste med nesen, bare det vil kunne hjelpe ganske mange. Men jeg vil også si at I utgangspunktet er det å puste med nesa en automatisk funksjon hos oss. Fra vi er født, når vi er født, så er vi obligate, altså vi er helt livsnødvendige for oss å puste med nesa. Den første måneden i livet skal vi puste med nesa. Vi hadde jo ganske dramatiske situasjoner av og til på Rikshospitalet der jeg jobbet der, der barn ble født uten å ha åpning til halsen fra nesa. Så det er koanalatresi, at det ikke har utviklet hulrom mellom nesa og halsen. Og de må opereres med en gang. Fordi at det er obligat, altså det er helt, de må nødt til å puste med disse i det første året. De klarer ikke å bruke munnen. Det er livsnødvendig for dem å få gjort det. Så det er jo litt sånn vi er født, sant? Og etter hvert så skal jo vi egentlig ikke tenke så mye over hva vi puster med. Det vil jeg jo si da, det er det normale. Nesa er jo der av en grunn, det er jo den vi skal puste med, og vi skal ikke sitte og tenke på om vi skal bruke munn eller nesa nå. Egentlig skal det være automatikk i det greiene der. Men hos deg som strever med pusten, som hele tiden åpner munnen og ikke er klar til å puste med nesa, så vil jeg si at det er lurt å sjekke ut om du har noe galt med nesen din. Og da er det også viktig å være klar over at det er ikke så veldig mange som kan så mye om det greiene her på en god måte. Det er viktig. Og ofte så kan det være litt sånn teorier i hytt og pin, og jeg husker da jeg var fastlege selv for eksempel, hvor mye jeg skulle kunne om hele kroppen. Jeg klarte ikke det godt nok, så jeg måtte ha et område å konsentrere meg om. Men det er klart, når du da jobber i et område, og du kan ha på deg hodelykt og se langt inn, og du har skop til å se, så er det mye lettere å gjøre ervurdering. Så det at pasientene som har problemer med å puste med nesa blir trodd på, og henvist videre, og på en måte ikke bare avferd, ja, men du kan bare puste med munnen, det tror jeg er kjempeviktig da. Fordi det er en funksjon som vi ikke vil ane hvordan det er å ikke ha før vi har mistet den. Det er noe som vi tar for gitt. Det er å puste med nesehånden. Men hvis du har pasienter som for eksempel, la oss si en pasient som har operert i Tyrkia, som plutselig skulle ha nesa sånn og sånn, og kommer igjen fra Tyrkia og tar bilder og er superhappy på telefonen sin, og så går det to år, og så begynner problemet å komme. Med at det har gjort alt ødelagt for mye med nesa, som gjør at funksjonen blir ødelagt. Da skjønner jeg hvor viktig det er å ta vare på Nesa sin funksjon. Så det er en funksjon som vi tar ofte for gitt, helt til vi ikke har den lenger. Og jeg vil ikke at pasienter skal, eller folk skal, nødvendigvis tenke så mye over. Det blir en sånn alt oppslukende ting for deg. Litt sånn som kostråd, at du må huske på alt mulig greier. Noen sånne standard kjøreregler som vi vet som er sunt og ikke, og ikke alt for mye krimskrams, for jeg klarer ikke å holde i lengden. Men det må være noen enkle, basale ting. For meg er det litt enkelt at Ok, hvis du ikke puster godt nok med nesa, du har gjort disse vanlige tingene, du har vært hos fastlegen så det er greit, du har vært hos tannlegen og sjekket tennene dine, du har prøvd å rense litt med saltvann, men det går ikke over. Du har fortsatt problemer med nesa di, så må du gå til en spesialist og få sjekket ut. Men for alle oss andre som ikke sliter med det at vi faktisk klarer å puste med nesen. Buste funksjonen. Ja, eller bare det at man tenker over det, for jeg tror det er veldig lett å bare begynne å puste med munnen. Jeg ser det jo på gata, det er mange som går og bare puster med munnen, de har ikke tenkt over det kanskje. Så er det jo fint å bare ha litt fokus på det, for sånn som du sier, vi skal puste gjennom nesen. Ja da, og det er sånn for eksempel det med trening da, nesa er jo, har jo muskulatur. Det er ikke bare brysk og bein. Og den muskulaturen som vi har jo en muskel som heter musculus levator lavi superiores aliquinasi. Den lengste muskelnavnet vi har i kroppen. Wow, jeg er imponert. Jeg er imponert selv, jeg husker den. Men i hvert fall den går fra maksillebeina da, og så ned til leppa og nesevinger vår. Men den vinkelen, eller aksen som den jobber over, den endres jo med årene etter som vi eldes også. Slik at muskelfunksjonen tapes jo litt. Og nesa er ikke bare oppbygget av brusk og bein. Den er også oppbygget av hud, muskulatur, slimming og fett og så videre. Og alle disse tingene er jo med på å gi funksjon til nesa. Ja. I takt med at vi blir eldre, så vil den lange muskelen få en litt annen akse å jobbe over, fordi beinet blir litt mindre å endre der nesa festes på kraniet, i den maksilen som jeg snakket om. Det gjør at når muskelen blir litt svakere, eller får en annen akse å henge litt mer ned for eksempel, så vil det være vanskeligere for den muskelen å kompensere for små tettigheter inni nesa. Så jeg har faktisk en del pasienter i 50-60 år som aldri har vært tett i nesa før, men som først da merket at det har en skjevhet i nesen fordi at den muskelen som jeg snakker om nå har blitt litt svakere og ramlet litt mer ned. Da kan man tenke seg at det går an å trene opp muskulatur, så Da kan det være litt spennende med å teipe munnen, slik at du tvinger nesa til å puste med nesen. Da vil den muskelen styrke seg litt på samme måte som at du har fått ny hofte etter et lårehalsbrudd. så står jo proteser der fint og sånn, men du lærer egentlig ikke å gå ordentlig før du har fått balanse igjen. Og litt samme med pusten i nese her, at det er du på en måte, det er disse små taktile, små forandringene, nyansene i nervesystemet som går til både disse afferente signaler i nervesystemet som påvirker muskulaturen til slutt, som vil kunne gi utspilling av nesevingene og gjøre deg litt kraftigere på sikt når du trener muskulaturen. Så det synes jeg er kjempespennende. Ja, dette er utrolig spennende. Det er veldig spennende. Og når du sier taping av munnen, så tenker folk, oi, shit, gaffa tape på det her, det ser køffelig ut. Men det du mener da, er bare å ta en bitte liten strips over munnen, slik at man passer på på natta, at man ikke puster med munnen, at man puster med nesen. Ja, du tar bare rett og slett... en teip og fester på midt som en liten sånn bart som vi husker igjen fra 2. verdenskrig, bare litt lengre ned. Ja, ja, og så kan du poppe den opp hvis det skulle være noe. Ja, jeg har gjort det mange ganger selv, og av og til hvis jeg har vært på middag for eksempel kvelden før, så kan jeg våkne opp med teipen på pekefingeren. Merker du noe effekt på søvnene dine når du teiper? Nei. Jeg synes det er litt vanskelig å si. Men jeg føler at det er litt mindre sår i halsen. Det er kanskje det jeg merker mest på da. Når jeg våkner opp at jeg har pustet mindre med munnen. Jeg tror det nok. Men jeg har flere som har sagt til meg at de gjør det og er glad for å gjøre det da. Men jeg tenker det aller viktigste hvis du skal teipe munnen da, Det å vite bare at nesa fungerer sånn som den skal, for litt tilbake til det jeg sa i stedet, egentlig så skal jo vi puste med nesa. Og hvis det er sånn at du ikke puster med nesa om natta, så kan det være fordi at du har et problem med den. Og så er vi så tilpassingsdyktige, som jeg nevnte også tidligere, at vi vender oss til og bruke munnen. Da kan det være lurt å bare sjekke det før du begynner med å teipe. Du skal ikke føle at du kverles. Nei, nei, nei. Men det er ikke noe sånn farlig i å ta en liten teip midt på. Nei, nei, nei. Det er ikke det. Men det er fascinerende det du sier, at man kan trene opp muskulaturen. Man trener opp, man får ut via sannsynligvis... og luftveien, og at nesten kan bli mer funksjonell. Det er veldig artig. Jeg har jo fått utrolig mange tilbakemeldinger fra folk som merker at de får bedre søvn av å tape. Så det er jo sannsynligvis de som bruker munnen mye på natta. For det man vet også er at når man puster på natta med munnen, så kan man få økt blodtrykk. Og det er jo ikke noe vi er særlig interessert i. Nei, nei, nei. Det er akkurat det. Og du har det mye bedre når du puster med nese om natta. Det er ikke tvil om. Og du må bruke mye mer aksesorisk muskulatur, som sagt. Og det er liksom som en treningsøkt egentlig å sove, kan du tenke deg. Ja, det blir støttet muskulatur. Ja, du blir litt mer sliten av å sove. Altså du bruker mer kalorier på søvnene enn det du egentlig hadde trengt. Ja, så får du ikke like godt opptak av oksygen som hvis du puster gjennom Jeg er så glad, Håvard, for at du bruker denne kunnskapen og deler den, og jeg synes dette er bare kjempe, kjempespennende. Det er så hyggelig. Skal vi se, har vi gått gjennom alle spørsmålene jeg har tenkt på? Ja, det var en ting du sa i sted, Håvard, som jeg tenkte at jeg måtte huske på å spørre deg om. Du nevnte at otter i vin ikke var så bra, og det er jo veldig vanlig å bruke. Jeg har jo en kollega som bruker det hver eneste dag, og har brukt det i mange år. Hvorfor er det ikke heldig å bruke sånne spray for å åpne opp? Før i gamle dager, på 80-tallet og sånn, så var jo otter i vin på resept. Men det som er problemet med medisin på en måte går fra å være på resept til ikke, er jo blant annet at både markedsføring og skadevirkninger ikke kommer alltid like tydelig frem. Vi har kanskje sovet litt i timen da, vi legger ned for at det er informasjon om hva er det otrivin egentlig gjør. Men det som otrivin gjør, og grunnen til at det virker så godt i nesa vår, er at det stoffet som er otrivin og symelin og alle disse medisinerne der, gjør at det kveler blodforsyninger til nesen. Og brusken i nesen, den er avhengig av at blodet kommer til brusken for å leve, og brusken har ingen egne blodåre. Slik at blodet skal renne gjennom brusken som en sil fra slimhinnene. Hvis blodtilførselen blir kvelt, så vil brusken dø. Da kan du få et sammenfall av både skilleveggen og et takras av resten av nesa. Da kan du få både et stort pusteproblem og et litt kjemmende utseende. Det er noen av de ytterste konsekvenserne. For pusten er det også sånn at du kanskje blir avhengig av å drive inn. Det er fordi at når du tar nesesprøyen over tid, kanskje mer enn et par uker, så blir slimene gradvis litt tykkere. Så byttes cellene i nesa ut etter noen dager. Det er en vanlig generasjonstid for cellene i nesa. Og hvis da blodtilførselen av slimene har blitt litt ødelagt, så vil cellene i slimene i nesen ødele på en måte fortykke seg, for den vil lage flere generasjoner med celler for at det skal komme nok blod også til brusken. Da blir det bare tykkere og tykkere og tykkere slimming til slutt, og så puster du mye dårligere av at du har brukt O3-vinen. Og så kjenner du bare den kontrasten fra det som var før til nå, slik at det at det blir litt åpner enn det var for tre sekunder siden før du tok nesesprayen, det gjør at du kjenner deg ut som om du puster bra. Men det er fordi hjernen merker bare den kontrasten fra før og nå. Sånn at veldig mange av de som har misbrukt nesespray, eller misbruker nesespray, det har jo en grunn for at de har gjort det. Det er ikke vits å dømme noen for dette her. som regel så er det enten at bihulen er litt trang eller at skilleveggen er veldig skjev eller et eller annet som gjør at en stadig vekk får fortjølelser som varer mye lenger enn det egentlig skal. Og så har det begynt mot revin for de merker at det hjelper, men så klarer ikke det å slutte for de må bruke det lenge nok til at den prosessen med slimende fortykkelse begynner å skje. Og da er det vanskelig å stoppe. Men veldig mange av de som har gjort dette her over tid som hjelper med å komme av den utrevinen eller symelin eller hva det nå er, der får det veldig mye bedre. Hvordan kommer man seg av det? Det er to måter å gjøre det på. Den ene måten er å være på en måte veldig sånn, det er de som er opptatt av at alt skal være naturlig og uten legemiddelshjelp. De må bare slutte brått, og så bruke saltvann og bare vite at i to-tre uker nå blir det litt styr. Men det er lysetunnelen. Det er den ene måten å gjøre det på. Det er sikkert de samme personene som klarer å slutte med 20 prinsmiddel over natta. Du må ha en enorm viljestyrke for å klare det, for det er helt forferdelig å stå i. Den andre måten som er litt mer human, det er å få hjelp til å få litt kortison i avvendingsfasen. At du bruker kortison, nesospray for eksempel, dobbelt dose bruker jeg, sammen med litt saltvann. Også hos de som har hatt det skikkelig ille, og som det ser veldig hovent og sykt ut, som har gjort det i mange år, så bruker jeg også å legge til kortisontabletter. Da gir jeg kortisontabletter i ti dager sammen med dobbelt dose nasal steroid nesespray og saltvann. Jeg har aldri opplevd at pasienter ikke blir bra da. Men det er jo veldig bra! Ja, det er kjempebra. Og så kommer det tilbake igjen da. Og da går det an å gjøre diagnostikk om det er noe som var utløsende årsak til at jeg begynte med det i utgangspunktet. Og da må man tenke på alt fra allergi til strukturelle forandringer i nese og bihullet som eventuelt kan gjøres en operasjon av hvis det er sånn da. Så det er absolutt håp. Men det som er veldig viktig er at folk skjønner hvor skadelig det er. Det tror jeg de skjønner når du sier det på den måten. Jeg håper det. Mange kan jo bli litt skremt når jeg sier det, men jeg har funnet ut at det er den lureste måten å gjøre det på. Det er klart det overdramatiserer litt, men det er hos de pasientene som som har en sånn sadelnese, og som er litt sånn skamfull, eller har et hull i skilleveggen som blør og blør og blør på grunn av dette her, så er det veldig sånn altoppslukende, plagsomme ting som gjør at du får ganske kraftig redusert livskvalitet. Ja, ja, ja, det er klart det. Så det å klare å stoppe i tide er veldig lurt. Ok, da har vi i hvert fall snakket om det. Jeg tror at veldig mange som hører på denne episoden kommer til å tenke at «Oi, i dag lærte jeg mye nytt». Er det noe vi har glemt å ta opp som du tenker at du har lyst til å si før vi legger på for dagen? Jeg tenker røyking. Det er jo ikke så... mye problemer i Norge nå med røyking. Men jeg husker du spurte meg tidligere om, eller i forslag til spørsmål til programmet her i forhold til hva jeg som ørenesehalslege synes var viktig for folket i et folkehelseperspektiv. Det er klart at for luftveiene våre så er det med røyking veldig viktig at vi fortsatt holder litt fokus på at det er ikke bra for oss å røyke. For det er klart at det med det at vi bytter ut oksygen med CO- i stedet for, det gjør jo noe med hele oss. Det gjør noe med huden vår, det gjør noe med lungene vår, alle organ. Så det er såpass, pusten er så viktig for oss at vi må ta vare på både pusteapparat, men også det vi drar inn, slik at kroppen vår har det best mulig. Så det å unngå å røyke synes jeg er kjempeviktig. Og så synes jeg også at det er veldig viktig med å Vær snill med nesen. Så hvis vi er ute når det er kaldt, for eksempel, veldig kaldt, eller veldig vammelt og masse sol, husk på at du Bruk av solkrem. For det ene er at du unngår hudkreft, men det andre er at nesa også har det lettere hvis den slipper å håndtere den direkte temperaturen så mye. Samme også i kulde. Det vi drar inn i nesa, ofte kan vi kjenne at vi får vondt i bihulene når vi drar en veldig kald luft. Hvis vi tenker at jeg skal være litt snillere med nesen i dag når jeg går til å kikke ut, og så tar jeg på meg en bøff, og så puster jeg litt varmere luft inn gjennom nesa, så blir det litt lettere for nesen min å gjøre jobben i dag, for eksempel. Ja, litt sånne ting, det synes jeg er allreit. Og så tenker jeg også at foreldre og barn, det er også et viktig tema innenfor øre, nese og hals. Da tenker jeg at i utgangspunktet så er det veldig mye som er naturlig som barna skal gjennom med infeksjoner oppstart i barnehage og så videre. Så lenge ting går over og blir bra innimellom så er det som regel ok. Men hvis det er noe som ikke forsvinner, som for eksempel at barnet snorker hver natt. Så det skal ikke barnet gjøre. Så hvis barnet snorker hver natt, eller alltid har åpen munn og snør ut av nesa, og alltid sier hei, og spinner rundt på gulvet og sånn, så kan det hende at det kan være noe så enkelt som falske mandler eller vann i ørene som er problemet. Jeg må si det at det er ganske mange barn som har hatt ørebetennelse for eksempel, som har vært hos BUP og gjort utredninger for ditten og datten. Og så var det egentlig ganske enkle ting som var fororsak av det at barna hadde det sånn. Så det å ha litt at det er ikke, jeg sitter sikkert ikke og sier at det er alt det er på grunn av, men vi må ikke glemme de enkle basale tingene i det kunnskapseldo-radio, og vi har nå forskning om alt mulig på alle mulige ting, så må ikke vi glemme de vanlige tingene som årsak til sykdommer hos barn. Så det er liksom å slår et slag for ørene og halsen som et utrolig viktig felt å undersøke både for fastleger, men også for ørene og halsspesialister at barn får bli sett på disse plassene som må ses på for å stille en diagnose. Det er enkle ting som gjør at vi kommer til mål å finne en diagnose. Jeg takker nemlig for at du tar det opp Fordi at det kan være bakenflyggende årsaker. Hvis barn ikke får søv om natta, for eksempel, eller får veldig dårlig søvnkvalitet, så har det stor innvirkning på hvordan de er på dagti, for eksempel. Ja, det er det. Og det er ikke alltid kumelkallergi, eller... Alle mulige dieter som du skal presse barnet gjennom. Det er ikke det som ofte er årsaken. Ofte så er årsaken helt vanlig enkle ting, og at barnet faktisk ikke har fått den riktige diagnosen. Så det er ting som jeg synes er viktig å få på plass. Veldig bra at du tar det opp. Tusen takk for at du ble med i dag, og var veldig glad for at du tok deg tid, og for at denne informasjonen sprer seg ut i landet. Har du noe av det siste du ønsker å si fra et ørenes halsperspektiv på hvordan vi kan ta godt vare på oss selv? Egentlig, hvis vi følger disse vanlige helserådene med å være masse ute og trene og få frisk luft, sove med åpent vindu, passe på hverandre. Jeg synes det var veldig fint. Jeg har ikke så mye mer om det. Det blir en annen episode. Det blir en annen episode. Men det å sove med åpent vindu, det er heldig for meg. Ja, veldig bra. For meg er det litt største savnet jeg har i livet, egentlig. Det er at ... ikke har havluft i nesen. Når jeg bor i Oslo, så mister du verdens beste luft og lukt i Ålesund. Så det er det største savnet i livet mitt. Men jeg prøver å sove med åpent vindu her nede, og selv om det er litt mer smog, så du har så lite på at nesene gjør jobben. Så får jeg håpe at du reiser hjem til Ålesund av og til. Ja da, prøver på det, vet du. Er det noe sted litterne mine kan nå deg, og det er veldig mange av de som er gjester her som ikke har et sted man kan nå seg på, men har du det? Ja, jeg jobber jo på Lovisenberg på sykehuset der, så jobber jeg på Bærum Plastiktyrurgi ute i Sandvika, Så det er bare å ta kontakt begge steder. Det er litt avhengig av hvilken problemstilling som er aktuell. Når det gjelder på sykehuset så er det litt vanskeligere å få direkte kontakt med meg. For det er så ekstremt mange pasienter jeg har der og andre oppgaver. Men på den private klinikken så er det litt lettere å få direkte kontakt. Ja. Ok, den er super, kjempebra! Og så tenker jeg at hvis du hører denne episoden og tenker at dette var til nytte, og tenker at noen du kjenner har nytte av det, så del den med dem. Og så utfordre deg til å utforske litt mer om nesepusting, og hvis du merker at du tørr i munnen om natta, så kanskje du skal tape. Forsøk det, for det er et spennende felt det her. Og med det så legger vi på for i dag. Tusen takk til deg som abonnerer, så gjør du det mulig for meg å lage denne podcasten. Og jeg håper du får en kjempefin dag med masse god nesepusting. Ha det godt!