Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Det er jo viktig at man ikke skaper noe hysteri, ikke sant? Som jeg sa innledningsvis, er det at vi vil eksponeres for miljøgifter uansett. Men så tenker jeg at det er en styrke det at man har kunnskapen, at man tillegner seg kunnskapen, og så kan man ta informerte valg. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, og jeg jobber som lege.
Jeg har satt meg et mål her i livet, og det er å gjøre god og nyttig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for alle. Og det prøver jeg i denne podcasten. I dag skal vi snakke om miljøgifter. Det høres feilt ut, men vi skal snakke om det på en god måte. I dag har jeg lege Pernille Kvernå som gjest, og hun har satt seg godt inn i dette temaet.
Pernille er legespesialisering til å bli almenlege. Hun brenner for forebyggens medisin gjennom livsstil og har et holistisk fokus på helse. Noe som jo er i tråd med almenmedisin.
Det jeg ser er at Pernille liker jo hvordan man fletter inn alle aspekter av helse, sånn som meg. Hun fletter inn søvn og relasjoner, kosthold. Hun snakker også om de genetiske predisposisjonene som vi alle har. Pernille har en Instagram-konto som heter Holistisk lege, hvor hun deler
evidensbasert medisin, og jeg er så glad for at jeg får dele hennes kunnskap i dag. Hjertelig velkommen, Pernille. Tusen takk, Anette. Det er så gøy å få være med i podcasten din. Pernille, du er blitt ganske opptatt av dette med miljøgifte, og har skrevet en del om det på Instagramen din. Du prøver å dele kunnskap om dette felt.
Og jeg synes du gjør det på en så fin måte, for du prøver ikke å skremme folk, du prøver bare å dele denne kunnskapen sånn at vi kan bruke det til noe fornuftig, og det er en så god måte å gjøre det på. Og vi skal jo snakke om miljøgifter, og hvordan det påvirker oss mennesker.
Og vi leser jo overskrifter hvor det står at for eksempel at 28% av kontrollerte produkter i norske nettbutikker inneholder for mye helse- og miljøskadelige stoffer. Og at forskningen viser at helt vanlig plast vi omgjør oss med i det daglige slipper ut flere tusen kjemikaler. Og at vi nordmenn i alt for stor grad blir eksponert for miljøgifter. Men før vi kan gå inn på temaet så må vi da vite hva er egentlig miljøgifter?
Ja, miljøgifter, som du sier, det høres jo veldig skummelt ut, ikke sant? Noe som er veldig farlig. Men det er jo noe som vi alle eksponeres for, ikke sant? Hvis vi drikker vann, hvis vi puster luft, hvis vi spiser mat, så får vi i oss miljøgifter i en eller annen form. Og det er jo alle disse syntetiske og naturlige stoffene som finnes rundt oss. Mer konkret er det for eksempel stoffer som finnes i kosmetikk og i rengjøringsprodukter. Det finnes i mat også.
Det finnes i møbelene våre, og man har kanskje hørt mest om stoffer som etalater, BPA i plast, parabener, dioksiner, PCB og ting som tungmetaller. Men hvorfor er det så viktig å vite om det? Hvorfor er miljøgiften skadelig?
Det er jo det at man ser på en måte at miljøgifter eller forskjellige stoffer som eksponeres for, det kan ha et skadepotensial i kroppen. Man ser at noen stoffer er kreftfremkallende, noen stoffer kan irritere immunforsvaret vårt. Og så har man disse såkalt hormonhermerne. Det er stoffer som ligner på kroppens egne hormoner, som
som reagerer med våre reseptorer. Dette sender sånne blandede signaler til kroppen, rett og slett. Og så er det veldig vanskelig å vise at et stoff leder til en sykdom, for det er utrolig krevende studier, og det er så utrolig mange faktorer som spiller inn. Men så ser man jo en tendens i samfunnet, en tendens til at det øker med kroniske lidelser, som for eksempel infertilitet og kreft, og man ser høyere forekomst av tidlig pubertet,
menn som får nye problemer, som man tenker kanskje er hormonrelatert. Og mange av disse hormonhermerne hermer jo da østrogen i kroppen vår.
Og så er det jo, medisiner er jo et veldig regulert marked i verden, og kosttilskudd er litt mindre regulert. Men disse stoffene som vi bruker i kosmetikk for eksempel, er veldig lite regulert. Og så er det en sånn trygg inntil motsatte bevist holdning, hvor man bruker produkter som plutselig viser seg å ha et større skadepotensial enn det man trodde, og så fjerner man det fra markedet.
Og det tenker jo jeg er litt bakvendt. At man heller burde ha et førevarprinsipp. At man må teste ut stoffer grunnig før man får lov til å bruke de produkter som så mange mennesker bruker og kjøper og stoler på at er trygge.
Jeg er helt enig, og det ser jo ut som at det blir mer og mer fokus på dette, fordi det kommer mer forskning på feltet som viser at det kan ha stort skadepotensiale. Men du nevnte en del stoffer her, for eksempel hormonhermer. Hva er det?
Hormonhermere. Som jeg sa, så er det stoffer som ligner på de hormonene vi produserer i kroppen. Så det kan være østrogen er kanskje det vanligste, og at man finner dette mye i rengjøringsprodukter og kosmetikk, men også plastikk.
Og det de gjør i kroppen er jo at de ligner så mye på våre hormoner, at de også kan reagere med våre reseptorer. Men det vil ikke si at de da gir den samme effekten som våre hormoner. De kan på en måte skru av eller på, litt uavhengig. Og når man skru på en celle, så skjer det jo noe, og når man skru av en celle, så skjer det noe annet.
Og det kan vi på en måte ikke helt kontrollere. Og det er jo der det kommer inn teorier om økt kreftrisiko og overvekt. At man skrur på eller skrur av celler slik at insulin for eksempel ikke kan reagere med reseptorene slik at man produserer enda mer insulin og så fører det til insulinresistens for eksempel. Men dette er jo på en måte mekanismer som vi har det ikke veldig klart og tydelig enda. Det er på en måte for det meste teorier.
Og så er det veldig vanskelig å vise en såkalt kausalitet eller årsaksammenheng. Så det blir bare at man ser tendenser som øker, og så har man teorier på at disse stoffene bidrar til dette. Og så er det jo også det store spørsmålet med langtidsvirkningene og cocktail-effekten. Det er jo veldig mange forskjellige stoffer. Det er over 100 000 forskjellige stoffer som det er snakk om. Og hvordan kan man teste alle de i en studie? Det er jo helt umulig.
Men vi har organer i Europa og USA som lager trygge tålegrenser, som man kaller det. Da tenker man at alt under det er trygt.
Men for det første så endres jo de tålegrensene hele tiden, så for eksempel tålegrensen for BPA så annerledes ut på 90-tallet enn det den er nå. Og det var sist oppe til høring i februar, hvor man snakket om å redusere det til så lave nivåer til at man ikke kunne bruke BPA-plast i mat for eksempel, fordi det vil lekke over, sånn at det blir for mye. Men en ting er jo tålegrensen til BPA, ikke sant? Men så har du jo alle disse tålegrensene, hvis vi holder oss under, er det likevel trygt da.
Vil vi allikevel bli eksponert for så lite sånn at vi kan si at det er trygt? Og der tenker jeg at man må komme inn med et sånn førevarprinsipp. Og det gjør man jo i forhold til barn, ikke sant? Man er jo mye mer varsom i forhold til barn, så BPA for eksempel er jo ikke til at i tåttflasker eller barneleker. Nei.
Ja, så de grensene har jo på mange av produktene og stoffene blitt senket og senket og senket. Fordi at mer og mer forskning viser at det ikke er bra for oss. Og da er det jo et kjempegodt poeng det du sier at det burde ikke være sånn at det er trygt inn til det motsatte beviset, det burde jo være motsatt.
At vi må sjekke, er dette noe som påvirker oss? Og så gå ut med, ok, ja dette har vi testet mye nå, og det ser ut som det ikke har noen innvirkning på vår helse. Jeg leste en artikkel fra en Henrik Hvittfeldt og en Bjørn Boland, som skrev en skikkelig god artikkel i det norske legeforeninga.
om miljøgifter. Og der skrev det jo at vi nordmenn konsumerer betydelig mer enn grenseverdiene for tolerabelt ukentlig inntak av miljøgifter. Og at selv i bittesmå koncentrasjoner av miljøgifter, så kan det forårsake helseskade for oss. Og jeg tenker at når vi vet dette, så ...
Skjønner ikke hvorfor vi ikke har mer fokus på det. Synes du det er nok fokus på det? Eller føler du at det kommer til å komme mer? Hva tenker du om dette? Jeg er helt enig med deg at det burde være mer fokus på det. Men så er jeg også hyperinteressert i området og leser mye om det. Og synes på en måte det er overraskende at det ikke er mer folkeopplysning rundt det. Men jeg tenker det er viktig å få ut denne kunnskapen. Og det er jo...
Det er jo viktig at man ikke skaper noe hysteri, ikke sant? Som jeg sa innledningsvis, er at vi vil eksponere for miljøgifter uansett. Men så tenker jeg at det er en styrke det at man har kunnskapen, at man tilegner seg kunnskapen, og så kan man ta informerte valg.
Og for eksempel når man er gravid, det at man vet at fet fisk inneholder miljøgifter, så må man veie nytte og risiko opp mot hverandre. Vi vet jo også at fet fisk er sunt og hjertevennlig, så det betyr at man skal ikke gå ut og anbefale å slutte å spise fisk. Men kanskje det at hvis man vet at det er mye miljøgifter i fisk, så unngår man å spise fet fisk hver dag under graviditeten for eksempel. Men at man gjør det en til to ganger i uka i stedet.
Jeg tenker jo at kunnskap er på en måte makt, at man kan bruke det som et livsstilstiltak for å få bedre helse over tid. Dette er jo ting som vil skje over tid, det er jo ikke noe som skjer akutt, dette med miljøgifter. Nei, og det er så godt poeng, for selv om du har veldig mye kunnskap på feltet, og har jo også lest mye om det de siste årene, så
går vi jo ikke rundt og er livredd for miljøgifter, ser de som fiender bak hvert hjørne. Men det å få kunnskap gjør at man tar litt andre valg. Før så elsket jeg å smørre meg inn med dyre kremmer fra tax-frien. Jo mer de lukta, jo bedre. Jeg kunne gjerne smørre meg mange ganger om dagen, for det føltes så deilig å smørre.
Jeg hadde ikke noe fokus på at det å varme opp plast kan kunne gi meg noen slags stoffer i min kropp.
Men jeg har jo blitt mer bevisst på det, og nå tar jeg valg utifra det, og så de miljøgifterne jeg får i meg, som alle oss får i oss, tenker jeg at kroppen min er robust nok til å tåle det. Jeg velger å gå med den holdningen, fordi hvis jeg begynner å bli engstelig for alt av miljøgifter som er rundt, så tror jeg at det heller ikke er bra for oss, for stress vet vi jo at det ikke er bra. Men det er jo så ...
mange ting vi kan gjøre. Og det skal vi snakke mer om, Pernille, for du har så mange gode råd til hva vi kan gjøre. Men jeg bare tenkte vi skulle snakke litt mer om dette med du snakker om graviditet. Og rett før vi snakket i dag så fortalte du meg at du har gode venninner som forsker på miljøgifter og
Og dere snakker om morsmelk. Kan ikke du bare fortelle alle det? For jeg tenkte at dette er en sånn kunnskap som er veldig greit for alle å vite. Det ligger jo litt ekstra nært til meg nå, siden jeg er gravid i tredje trimester. Så jeg synes jo det er ekstra interessant, dette med
Hvordan alt det vi gjør, som gjør at kroppen spiser, hvordan det også påvirker fosteret. Og så er det jo det med, vi vet jo alle at amming er best, amming er veldig bra. Morsmelk har så mange nyttige komponenter som er viktige for barnet. Det er på ingen måte ment å si at man ikke skal amme. Men når man ammer, så vil også mor gi fra seg, i hvert fall første barnet, så vil mor gi fra seg mye av de opphopte miljøgiftene som hun har i kroppen.
og det vil komme ut gjennom melka. Og det er fordi at mye av disse stoffene er fettløselige, altså de binder seg til fett, så de vil også skylles ut med fett.
Og så er det jo da på en måte, det er ikke men for å si at man ikke skal amme, men kanskje det at man skal gå tilbake og se på de miljøavgiftene som man eksponeres for i tiden før, altså livet opp til man er gravid da, ikke sant? Og man da kan minimere miljøavgifter så mye som mulig, så vil også den mengden miljøavgifter som kommer ut gjennom morsmjølka bli vesentlig mindre. Det var egentlig det vi snakket om da. Men så snakket vi også om at det er veldig vanskelig å snakke om det og gi informasjon om det, fordi
Man må også være litt varsom rundt hvordan man snakker om disse temaene, fordi at amming også er så bra og viktig. Ja, og man skal jo ikke tenke «Å nei, nå skal jeg slutte å amme, fordi da kan jeg gi miljøgift til barnet mitt». For alle de positive fordelene med å amme,
i stor grad de miljøgiftene. Men sånn som du nå når du går gravid, så har du vært mer bevisst på hva du blir eksponert for, og hva du smør deg inn med, og hva du vasker huset med. Det er jo sånne små tiltak som kan ha kjempe stor effekt. Jeg føler i hvert fall at det gir meg en liten trygghet, at jeg prøver så godt jeg kan å redusere min kroppsbyrde, eller hvor mye som er opphobet i min kropp.
Ja, nettopp. Jeg leste en studie fra NTNU, der de hadde, ja det var NTNU og Frankfurt, det var to universitet som hadde gått sammen, og de hadde sett på 24 helt vanlige enhetene vi har i hus og hjem, og så hadde de sett på da hvordan av disse produktene avgir miljøgifter, og det de fant var at til 22 av 24 av disse produktene
lakke kjemiske stoffer som ble forbundet med alt fra betennelse, kreft, diabetes, høyt blodtrykk, åreforkalkning, altså alt mulig rart av sykdommer. Og det jeg synes var litt interessant her var at de sjekket for eksempel
Yoghurt-bæger sjekker plastposer, sjekker lukte kaffekoppen, sånne helt vanlige ting vi omgjør oss med hele tiden. I 13 av plastproduktene slapper man ut stoffer som hemmer virkningen på det mannlige kjønnshormonet testosteron. Et av produktene avgår østrogena, som du har snakket om er ikke bra. Og
De forskerne var veldig overrasket over at produkter som vi tidligere aldri hadde tenkt kan ha noe å si, viste seg å ha ganske stor betydning. Og da tenker jeg, det er jo faktisk en del vi kan gjøre for å begrense omfanget, og dette har du satt deg skikkelig godt inn i. Hva er det man skal gjøre for å begrense omfanget? Og har det noe å si omfanget?
at man endrer på ikke bare hva man smør seg inn i og vasker hus med, men har det noe å si hva man spiser?
Det er jo også en annen studie, eller i hvert fall kunnskap ut fra NTNU, kanskje det var det samme, hvor de fant nylig at plast lekker på lavere temperaturer enn det man trodde før. Så det med for eksempel plasting, altså redskaper som vi bruker på kjøkkenet, at man unngår å ha det i varme mat, at man unngår at sånne pettflasker eller brystflasker står og koker ut i solen når man har middag ute.
Det er på en måte de små tiltakene man kan se på i hverdagen. Og så kan man jo, som jeg snakket om i sted, man kan se på denne kroppsbyrden, og det går inn under hverdagsrutinen våre. Hva slags kosmetikk er det vi bruker? Hvilke kremer er det vi smører på huden? Hvilke vaskemidler bruker vi til å vaske klærne? Og rengjøringsmidler til huset? Og så selvfølgelig maten, ikke sant? Det er jo...
Alt fra plantevernmidler til tungmetaller. Det er jo ikke alle ting i mat som nødvendigvis er tilsatt, eller noe vi mennesker har på en måte kjemisk puttet i maten. Men tungmetaller eksisterer jo også i jorda. Sånn at man kan skrelle rotgrønnsaker for eksempel, som kanskje har mer av tungmetaller i skallet.
Lage egne produkter hjemme, lage egen krem, vaskemiddel. Eller prøve å finne produkter som velger en bedre vei, eller lage produkter som sannsynligvis er tryggere med færre ingredienser. Bruke ingredienser vi vet mye mer om. Og så at man bruker nye måter på å formulere disse oppskriftene.
Og at man ikke bruker så mye syntetiske stoffer. Samtidig som at naturlige stoffer kan jo også være irriterende, så naturlig betyr ikke alltid nødvendigvis heller trygt.
Det er et kjempegodt poeng. Jeg har hatt flere pasienter som har kommet inn til meg og smurt seg med noen sånne naturlige planteprodukter. Brennersle er jo naturlig, men man skal ikke smørre seg med det, så det er et godt poeng. Men du gikk inn på så utrolig mye bra nå, så jeg tror vi må gå litt dypere til vekst her. Du snakket om først og fremst plast.
Plastflaske, alt av fjøl og alt sånt, unngå at de blir veldig oppvarme. Og så var det faktisk broren min som viste meg at når du skjærer mat på plastfjølet, så...
Hver gang bladet kommer ned i plasten, så drar det med seg litt plast. Så jeg skiftet alt av mine plastfjøler. Jeg bruker det kun når jeg har fisk og sånne produkter. Men jeg bruker som regel bare tre nå. Og det var en sånn kjempeenkel greie. Som gjorde at jeg følte meg litt tryggere på at jeg ikke fikk med unødvendig mye plast. Men så sa du dette med å ikke ha colaflasker ute i sola. Hva med...
Sånn gla plast, altså sånn plastfolie. Har det innvirkning? Ja, jeg vil jo tro det. Det er jo også et plastprodukt, ikke sant? Det er jo strengere regler for matemballasje og ting som ikke er beregnet på mat. Men det så kommer det tilbake til disse tålegrensene, ikke sant? Er det trygt likevel? Det vil sannsynligvis lekke over i maten. Og du har jo sånne ting som teflonpanner, ikke sant?
Det er jo ikke bare plast. Det eksisterer stoffer i veldig mye vi bruker, som man kanskje ikke tenker over, hvis ikke man har blitt fortalt det. Det er jo veldig enkle ting som skal til, sånn som du har byttet ut med trefjøler. Det er jo ikke et så veldig drastisk tiltak, egentlig. Nei. Du snakker om teflonpanne. Er det noe der vi burde tenke på?
Ja, teflon er jo både det som er i pannene, men så er det også sånn som Gore-Tex eller enkelte sånne belegg som man har på tekstiler. Og det er sånne fluorforbindelser som det blir litt nære til da, men hvordan det står i paradissystemet, så ser man at dette er type atomer da som reagerer mye lettere med reseptorer og vev i kroppen vår. Og det gjør også at disse forbindelsene lettere hoper seg opp.
Hva har du gjort med teflon? Jeg bruker teflonpanne, for jeg synes det er kjempevanskelig å finne erstatninger. Nå har jeg akkurat bestilt meg en panne som skal inneholde mindre stoffer, men jeg synes det er kjempevanskelig å finne gode. Vi vet jo at stål er bra, og at kanne er det man kan bruke. Jeg bruker stål, støpejern, og så har du jo sånne emaljepanner for eksempel.
Og så det at man trenger ikke å steke maten på høyeste temperatur. Ting blir som regel stekt eller kokt på lavere temperatur også. Og så bruker man olje og andre ting som gjør at maten ikke svir seg. Så det er på en måte bare å tenke litt igjennom hvordan man kanskje forbereder ting. Ja, teflon er jo veldig enkelt, men for meg er det en verdi å slippe å bruke det. Så da trykker jeg seg med det da. Men hva er emaljeplate?
Du kalte det emaljeplate. Hva er det for noe? Jeg har for eksempel kryssepanner. De har jo emaljebelegg som ikke inneholder disse typer stoffene. Det gjør at de ikke fester seg så lett, som på et støpehjernspanne. Du kommer med informasjonen ut, Pernille, som du tenker at alle vet, men dette visste ikke jeg.
Nei, ikke sant? Sånn blir det. Når man dykker så dyktig inn i det, så tenker man at alle andre vet det samme. Men sånn er det ikke.
Ja, men bra. Ok, bra. Og så hva mer, sånn som man omgir seg i hverdagen, for eksempel det man vasker huset med. Er det noe her vi skal tenke på? Ja, da har du jo på en måte disse parfyme- og såpestoffene, sånn som eftalater, parbener, SLS, ammoniak, blekemidler, triklosan, sånne antibakterielle midler.
Og mye av dette med rengjøring, så er det mye av det som blir aerosolt, eller sånne dråper i luften, som vi puster inn, som kan irritere lungene og...
Der kan man for eksempel gjøre det mye enklere. Vi lever i et samfunn hvor vi er så redde for bakterier. Alt skal være så sterilt hele tiden, og vi bruker kjempesterke vaskemidler for at alt skal være så rent som mulig. Men man kommer veldig langt også med vanlig såpe og eddik, for eksempel bakepulver. Gå litt tilbake i tid og se hva bestemor brukte.
Ja, ikke sant? Og det finnes jo også produkter, sånn som vi har jo norske bedrifter som har begynt å lage såpe uten alle de sånne unødvendige stoffene. Jeg kjøper alle mine produkter fra Sea Soaps, og det finnes flere av de der man kan bruke såpe som, kanskje hvis man vil slippe å lage det selv, så
finnes det også produkter man kan kjøpe, så man slipper å få det i huset da. Helt klart. Men hva med det vi spiser? Er det noe vi kan endre på med maten vi spiser, som kan gjøre at vi får mindre miljøavgifter i oss, eller har ikke dere så mye å si? Nei.
Mye av disse miljøgiftene er jo fettløselig, eller binder seg til fett. Fett finner man mye av i animalske varer, spesielt ved fetfisk, som vi var inne på tidligere.
Da mener jeg ikke at man skal slutte å spise den maten, hvis det er det man ønsker, men at man kanskje minimerer litt de hovedkildene til miljøgifter. Da kan man jo også se på, for eksempel, så langt man klarer å kjøpe økologisk mat, eller mat som kanskje ikke kommer fra steder hvor det er mye luft for rensning. Hvis man er så privilegiert at man har en liten hageflekk, kanskje man kan prøve å dyrke ting litt selv uten spretemidler, eller kanskje ha noen urter i vindueskarmen.
Det er jo også en annen ting som kan ha mye tunge metaller og stoffer fra luftforurensning da.
Ja, så må man på en måte veie nytte og risiko mot hverandre, fordi det er mye av den sunne maten som potensielt også kan ha miljøgifter i seg. Men da tenker jeg det viktigste er at man sprer det utover, at man ikke spiser veldig, veldig mye av én matvare. For eksempel makreli tomat kan jo ha en del PCB i seg, så hvis man spiser det hver eneste dag til lunsj, kanskje man skal begynne å bytte ut det med noe, sånn at man sprer det litt utover hvilke miljøgifter man eksponeres for. Ja, nettopp.
Ja, det er et godt poeng, for kroppen klarer jo å håndtere ganske mye, men alt man spiser hver dag, eller veldig ofte, bør man se på. Og så kanskje se om man kan gjøre noen endringer hvis man ser at det er mye miljøgifter i akkurat det. Jeg har jo også lest at de fant jo en del miljøgifter i fastfood-mat-mater.
Så det å gå over til råvarebasert mat, tror jeg vil ha veldig god effekt hvis man ønsker å minimere miljøgifter. Jeg vet ikke om du har noe å si på det? Jeg er jo helt enig. Råvarebasert mat, det er noe jeg snakker mye om. Å unngå disse ultraprosesserte matvarene. Der er det jo ikke bare hele miljøgifter, der er det jo også mye tilsetningsstoffer. Hvor vi vet at det er sammeholdning med tryggen til motsatt er bevisst.
Nå er jo titandioxid for eksempel, som man har tenkt har vært trygt og har blitt brukt i mange forskjellige matvarer, men også tankrem og forskjellige produkter. Og så finner man ut at det kanskje er kreftfremkallende, og så er det ikke lov å bruke det lenger. Ja, jeg vet. Og det er jo disse E-stoffene, eller tilsetningsstoffene. Matsminken. Ja, ja, ja.
Det har jeg hatt noen episoder om, så hvis dere vil høre mer om det, så kan dere søke på Marit Kolby for å snakke om det. Det er en part tilsendingsstoffer i mat som er greit å unngå. Som for eksempel titandioksid, som heldigvis er blitt forbudt, karaginan og metylcellulose blant annet. Men hva mer? Du snakket om kvittering. Hva er det med kvittering?
Vitteringer, før mener jeg at de hadde BPA, men nå er det vist BPS, fordi man ser at BPA ikke er bra, og så bytter man det ut med et annet plastprodukt, som da er BPS. Men så viser det seg også at BPS er like farlig, eller kanskje farligere da.
Det er jo så lett å bare unngå å ikke ta kvitteringen, og så kan man si at det er så farlig å ta på en kvittering. Men dette er jo noe man kanskje gjør flere ganger daglig, hvis man ikke tenker over det. Og da blir på en måte også totalen mye større med ting vi gjør veldig ofte. Ja, ikke sant. Og det visste ikke jeg før du fortalte meg dette med kvittering. Hva andre hverdagslige ting er det vi kan minimere som kan ha stor effekt?
Vi har vært inne på hygieneprodukter, ikke sånn tankrem, deodorant, men så har man jo også møblerne våre, som jeg vet hvertfall før var veldig behandlet med flammehemmere, som er kjempegiftig. De vil jo også sende fra seg gasser, hvertfall når de er nye. I veldig mange år vil de gi fra seg gasser fra disse stoffene. For eksempel der kan man prøve å kjøpe brukt møbler, eller ting som er litt eldre. Det er også veldig bra med tanke på klima.
At man ikke trenger å kjøpe nye klær hele tiden, fordi man har jo litt det samme problemet i plastklær eller polyester. Dette er jo ting som sitter veldig, veldig tett på kroppen vår da, og tett på slimhinnene. Mhm.
Det er mange ting å tenke på. WG, eller Environmental Working Group, gjorde en undersøkelse hvor de så at kvinner eksponeres for 168 kjemikalier daglig, og tenåringsjenter enda mer. Da tenker jeg at man kan prøve å halvere det ved å ikke spreie møblene sine eller velge noen krem.
Det er sånne små ting jeg tenker at det er så lett å bare unngå. Og så når man sprøyer og skal vaske vinduene for eksempel, ikke puste inn alle disse fjumsene. Det er sånne små ting hele tiden som jeg ikke tenkte over et sekund før. Parfymer også er jo mye det samme. Ja, og hva er det med parfymer egentlig?
Parfymer er jo, det er mye syntetiske stoffer, og så har man disse salatene i tillegg til at det er noe man sprayer da, så man inhalerer det i tillegg til at huden også trekker det inn. Og så er det noe man kanskje bruker daglig. Nettopp.
Men hva kan man gjøre selv? Hva kan man gjøre selv for å, kan man lage noen ting selv? Altså parfymer, man vil jo lukte godt. Hva er det du lager selv hjemme? Jeg lager krem, som jeg lager på olivenolje, skjeasmer og bivoks.
Det er jo en veldig fet krem, så det bruker jeg bare når huden er veldig tørr. Og etter min reise startet med å lære om disse miljøavgiftene, så har jeg også minimert hvor mange produkter jeg bruker, inkludert sminke. Og det gjør jo også at huden min har mindre behov for tilført fuktighet, og jeg får mindre kviser fordi jeg ikke bruker sminke, og behovet blir mindre, så jeg har en veldig enkel hverdagsrutine hos meg.
Jeg kan bruke for eksempel bare mandelolje på huden. Og så lager jeg eget vaskemiddel, som man kan lage på natron og såpe og krystalsoda. Jeg var inne på det med eddik og bakpulver i stedet for rengjøring av huset. Jeg lager egen såpe, som kun er kokosolje, olivenolje og lut. Og luten vil jo forsvinne gjennom den såpeprosessen, så det er ikke noe lut igjen i produkten når det er ferdig.
Jeg prøver å dyrke ting selv i hagen, så jeg vet hvor maten min kommer fra. Bruker på en måte naturlige fiber i klær, ull og lin og bomull. Kjøper brukte møbler, ja.
Det er en lang, lang liste på hva man kan lage selv og gjøre hjemme. Jeg skjønner jo at ikke alle har tid eller ønsker å lage alle produktene selv og vil ha det litt enkelt. Da var du inne på at det finnes merker som lager bra produkter som man kan finne. Du snakket om en nettside man kunne gå inn på for å søke opp produktene. Det er en EWG, eller Skin Deep.
Environmental Working Group er en amerikansk organisasjon som undersøker mye på disse miljøgiftene, spesielt i kosmetikk og shampoo. Der kan man slå opp produktene man bruker. Den er ikke helt fullstendig i den listen de har, så det er mange produkter vi har i Norge som de ikke har vurdert enda. Men man kan også slå opp enkeltstoffer som man leser på ingredienslistene, og så gir de en karakter av hvor trygge de er.
De har også et ark med 3000 sider med forskjellige stoffer som de mener at man burde være forsiktig med. Der har de også produkter som de anbefaler, som de anser som trygge. Det er kjempenyttig. Jeg er jo i spesialisering til å bli hudlege, og jeg er veldig for å bruke solkrem når man er ute i sola midt på dagen. Det er kjempeviktig at vi ikke blir forbrent. Men ...
I solkremer har jo EWG undersøkt mye på, og man ser jo det at det er veldig mye som ikke er bra i solkremer. Så vel en solkrem som er trygg, og det kan man søke opp. Det finnes mange, mange forskjellige trygge solkremer. Det er bare sånne tips som er greit, og i hvert fall nå når vi går mot sommeren.
Absolutt. Det er så nyttig, Pernilla, og det er så greit å få det så enkelt forklart. Er det noe mer du tenker du ønsker å dele med lytterne mine?
Jeg tenker at det er viktig å få fram det med at man ikke skal bli hysterisk og se på miljøgifter overalt, fordi det skaper bare stress, og stress vet vi jo heller ikke er så veldig helsebringende. Så jeg tenker jo det jeg var inne på i sted, det der med at når man vet, så kan man kanskje også slå seg litt med ro, at man gjør så godt man kan, og så minimerer man den byruden. Og så synes jeg det var veldig fint det du sa i sted med motstandsdyktighet, at vi jobber med den byruden,
Vi jobber med kroppen vår, at den er så sterk som mulig til å kunne takle disse miljøgiftene. At vi styrker våre naturlige avgiftningssystemer, leveren vår, nyrene våre, tarmen. Det at vi spiser overbasert mat, at vi sover godt, at vi har gode relasjoner, at vi har det bra med oss selv, at vi har sterke kropper. Da gjør vi oss også sterkere i kampen mot disse miljøgiftene. Det er akkurat det vi gjør, det er så godt sagt, Pernille.
Kroppen vår trenger det naturen har gitt oss. Søvn og god mat og gode venner. Det er egentlig veldig enkelt, hvis man bare vet det. Jeg vet det, det er det som er. Det trenger ikke være så vanskelig. Men jeg er i hvert fall utrolig glad for at jeg får lov til å dele den kunnskapen du sitter på der, Pernille. Du bor jo i Isfjorden. Hvor er det henne? Det er i Romsdalen.
Ja, nå ser jeg at dere lager kjøkkenhage og... Drivhus? Drivhus, ja. Å, er det ikke jo det jeg sier sånn? Det er jo drømmen min å dyrke mat selv og bo i naturen og være nær naturen. Så det er derfor vi har valgt å flytte hit.
Fantastisk, og hvor kan lytterne mine finne deg hvis de har spørsmål til deg? For jeg er sikker på at mange av mine litterarer har mange spørsmål til deg nå. Det er jeg mest aktiv på Instagram, på Holistisk Lege. Der har jeg også en guide til naturlig hudpleie, hvor det er masse oppskrifter som man kan slå opp hvis man er interessert i å lage litt hjemme, og hvis man vil finne mer informasjon om de tingene vi har delt i dag.
Kjempefint, og der er det veldig mye bra. Og hvis dere ikke får svar fra Pernille de første dagene dere kjennes, så bare vær tålmodig, for denne episoden kommer ut rundt Pernilles termin. Ja, så bra. Tusen takk for at du ble med, Pernille. Takk for at jeg fikk være med og dele denne kunnskapen. Veldig hyggelig å ha deg med, og da får du ha en fin tid frem mot fødsel, og
Hvis dere har noen spørsmål til meg dere lytter av, så kan dere skrive til meg på doktor.manette dragland eller på Leger om livet på Facebook. Og hvis dere ønsker å dele denne episoden med noen, så send den ut, det er sånn vi får ut kunnskapen. Og hvis dere ønsker å støtte podcasten, kan dere trykke abonner. Ha en kjempefin dag. Ha det godt!