271. Fra syk medisinstudent til helseformidler: Annette Draglands ærlige historie om stress, cellehelse og hva som gjør oss friske
Lege og podkastvert Annette Dragland gjester Biohacking Girls for å diskutere sin nye bok, "Hele deg." Hun deler sin personlige reise med sykdom og hvordan hun ble frisk gjennom endringer i kosthold, søvn, bevegelse, stressmestring og relasjoner. Episoden fokuserer på cellehelse og betydningen av å ta vare på cellene for optimal helse.
00:04
I dagens episode av Biohacking Girls snakker vi med Annette Dragland om hennes nye bok og personlig helsereise.
03:37
Det er mulig å gjøre små endringer for et bedre liv, og meditasjon kan hjelpe med stress og selvmedfølelse.
09:00
Balansen mellom stress, søvn og blodsukker er avgjørende for helse, særlig ved autoimmune sykdommer.
13:02
Kraften i ordene vi bruker påvirker vår helse og helbredelse, og positive tankesett kan forbedre livskvaliteten.
20:02
Hun deler sin reise fra sykdom til helse, og hvordan kunnskap om tarmsystemet og mat endret livet hennes.
Transcript
Mentioned in the episode
Annette Dragland
Lege, podkastvert ("Leger om livet"), forfatter av "Hele deg." Gjester Biohacking Girls.
"Hele deg"
Annette Draglands nye bok om helse og velvære, diskutert i episoden.
Biohacking Girls
Tittel på podcasten hvor intervjuet finner sted.
Leger om livet
Annette Draglands podcast, nevnt som bakgrunn.
Harvard Study of Adult Development
Langtidsstudie nevnt for å underbygge betydningen av relasjoner for helsen.
FlexBeam
Sponsor; bærbar rødlysterapi for smertelindring og restitusjon.
Amino
Sponsor; tjeneste for helsesjekker og blodprøver.
Autoimmune sykdommer
Annette Draglands personlige erfaringer med sykdom, brukt som eksempel.
Stress
Diskutert som en viktig faktor for sykdom og dårlig helse.
Meditasjon
Stressmestringsteknikk anbefalt av Annette Dragland.
Søvn
Viktig faktor for helse, diskutert i konteksten av Annette Draglands erfaringer.
Kosthold
Endringer i kostholdet var en viktig del av Annette Draglands vei til bedre helse.
Bevegelse
Viktig for helse, diskutert i konteksten av Annette Draglands erfaringer.
Relasjoner
Viktig for helse, diskutert i konteksten av Annette Draglands erfaringer.
Intervalltrening
Anbefalt treningsform av Annette Dragland.
Mitokondrier
Cellens energifabrikker, diskutert i sammenheng med cellehelse.
Inflammasjon
Diskutert som en viktig faktor for sykdom og dårlig helse.
Cellehelse
Hovedtema i episoden, fokus på å ta vare på cellene for optimal helse.
Telomerer
Beskyttende deler av DNA, diskutert i sammenheng med aldring og helse.
Elisabeth Blackburn
Forsker nevnt for hennes forskning på telomerer.
Placebo
Effekten av positive ord og forventninger på helsen.
Miljøgifter
Diskutert som en faktor som kan påvirke helsen negativt.
Ultraprosessert mat
Diskutert som en faktor som kan bidra til betennelse og dårlig helse.
Ren, hel mat
Anbefalt type mat for bedre helse.
Natur
Kontakt med naturen som viktig for helsen.
Dr. Erik Berg
Nevnt i konteksten av keto-diett og pH-verdi.
Sempic
Nevnt i konteksten av slankemedisiner og muskeltap.
Norgebagfasaden
Nevnt i kontekst av en person med kreft.
Kristin
Nevnt i kontekst av en person med kreft.
Anna Lemke
Nevnt i kontekst av mobiltelefoner og dopamin.
Silicon Valley
Nevnt i kontekst av skjermtid i skolen.
Participants
Host
Alette
Host
Monika
Guest
Annette Dragland
Sponsors
FlexBeam
Amino
Points
Små endringer gir store utslag.
Ved å fokusere på små, gjennomførbare endringer innenfor søvn, ernæring, bevegelse, stressmestring og relasjoner kan man oppnå betydelige forbedringer i helsen.
Kroppen din er robust, den takler det fint.
En positiv selvaffirmasjon for å håndtere utfordringer og motvirke negative tanker om egen helse.
Å være en diagnose er ikke det samme som å være sykdommen.
Et viktig poeng om å unngå å identifisere seg helt med en diagnose og i stedet fokusere på å ta kontroll over egen helse.
Ordene vi bruker om egen helse har utrolig mye å si.
Et sentralt poeng om placebo- og noceboeffekten og viktigheten av positiv selvsnakk og kommunikasjon om egen helse.
Stress påvirker deg helt ned på cellenivå.
En påminnelse om den omfattende effekten av stress på kroppen og viktigheten av stressmestring.
Claims
Livsstil og miljøfaktorer påvirker helsen din 10 ganger mer enn genene dine.
En påstand basert på en studie publisert i Nature i 2025, som understreker betydningen av livsstilsendringer for helsen.
De som hadde implementert alle gode vaner (søvn, ernæring, bevegelse, stressmestring, relasjoner, unngåelse av opiater, tobakk og alkohol) levde 24 år lengre i snitt.
En påstand basert på en studie av 719 000 amerikanske veteraner. Understreker sammenhengen mellom livsstil og levealder.
Det har vært en enorm økning av sykdom i befolkningen de siste 20 årene.
En påstand som understreker den akutte helseutfordringen og behovet for endring.
Lavgradig inflammasjon er en av de viktigste faktorene bak uhelse i befolkningen.
En påstand som peker på inflammasjon som en viktig underliggende årsak til kroniske sykdommer.
Meditasjon kan øke telomeraseaktiviteten og dermed forlenge telomerene.
En påstand basert på forskning av Elisabeth Blackburn og andre, som viser en mulig sammenheng mellom meditasjon og telomerlengde.
Similar
Loading
They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
I dag er vi så heldige å ha med oss Annette Dragland igjen på podcasten. Andre gang hun er på besøk hos oss, og hun har nå kommet med en ny bok, og derfor hadde vi veldig lyst til å ta en fot i bakken med henne. Boken hennes heter «Hele deg», og det er en veldig fin titel.
For dere som ikke helt vet hvem Annette er, så er hun både forfatter og lege. Hun har jo denne podcasten Leger om livet, hvor hun snakker om masse temaer innen dette med helse. Det er noe vi bonder veldig med henne på. Hun har jo en suveren stemme fordi hun henter frem viktige spørsmål i samfunnet vårt, som alle leger og alle oss spør.
trenge å belyse, sånn som vi også gjør på podcasten på mange måter, men for henne står det som en lege, så det er så viktig å belyse de temene. Sist hun var også, så snakket vi om HRV og vagus og tarmhelse og stress og kortisol. Det er faktisk akkurat to år siden Annette var gjest sist.
Og det er episode 143, hvis du vil gå tilbake og høre, for den er skikkelig populær. Den lå høyt på toppen hos oss i lang tid. Og den gang da, så snakket jo hun, Alette, om bokskrimingen sin. Så hun har jobbet lenge. Hun har jobbet med denne boken i fire år. Og vi er så heldige å få snakke med henne om hva som motiverte henne til å skrive boken, og hvordan hun ønsker å formidle kunnskap til folket.
Det jeg synes er veldig fint med episoden i dag, er at hun, som hun også gjør i boken, hun deler sin personlige reise med hennes sykdomshistorie. For den tror jeg kanskje ikke det er så mange som vet om. Jeg blir veldig motivert, og jeg føler at jeg blir kjent med personer på en helt annen. Jeg får høre at de også sliter, at vi alle har disse problemene, men at det også er løsninger. Det er lys der ute.
Det krever en innsats, og det krever kanskje mange forskjellige endringer fra flere ståsted, som vi nå også snakker om i denne boken, som hele deg, og som for så vidt er noe hver og en kan ta fatt på. Litt søvn, bevegelse, ernæring, gode relasjoner, stresshanteringer. Så er det jo noe som står høyest, kanskje for deg akkurat nå, kanskje du sliter mest med søvnen, eller kanskje du har mer stress og uro i livet ditt,
Men den lille synergien på små endringer, det er det som gjør det store utslaget. Og det er viktig, som du sier, Galette, at vi tør å være personlige, at vi tør å dele fra noe annet enn den faglige kompetansen. For det fremmedgjør oss ofte. Vi har en gang å snakke med hjertet og betere inn til vårt eget univers.
så blir det også lettere å identifisere seg med det man skal endre på og det er håp dere, det er mulig å gjøre endringer, små endringer som gjør at livet blir bedre, for vi ønsker egentlig bare å ha mer liv i årene vi trenger ikke å leve til vi er 150 år sånn som de resten blir holde på med vi har bare lyst til å leve best mulig ja, vent til dere hører om farfaren til Anette da har dere også lyst til på det livet han har, og han har inspirert Anette masse, så gled dere til en herlig episode
Velkommen til ukens episode. Kjære Annette Dragland, det er veldig koselig å se deg igjen. Og sist, jeg vet ikke om du husker det, men sist vi traff hverandre så hoppet du i alle fall litt på mini-trampolinen vår. Ja, det gjorde jeg.
Har du hoppet mye siden det? Nei, av og til når jeg er med barna på trampolinen. Men jeg synes det var veldig artig med min trampoline. Det har jeg ikke prøvd siden. Men hvordan står det til om dagen? Regner med at du har skuldrene litt høyt oppe, selv om du er ferdig med å skrive?
Ja, det er veldig mye som skjer. Det har vært så utrolig mye trykk siden jeg la ut at boka kom til forhåndssalg. Det har vært så mye journalister som har skrevet. Og nå skal jeg tre bokbade, for jeg er jo fra Nord, så jeg skal ha to bokbade i Nord-Norge. Så det er masse å arrangere og forberede, men jeg synes jo det er kjempegøy. Så alt er alt bra.
Da er vi inne på livsbalansen, for det er jo det å sjonglere. Man skal tenke på seg selv og finne noe annet til tid. Og så skal du ta det av mann og barn. Klarer du å finne god balanse for det? Ja, jeg synes det har gått faktisk ganske greit de ukene før.
Jeg leverte inn boka til trykk. Da var det helt galskap. Da gjorde jeg ingenting av det jeg selv er så nøye med å gjøre i hverdagen. Da stod jeg opp kjempetidlig klokka seks, skrev før ungene sto opp. En gang de var levert, så skrev jeg. Men en gang de kom hjem, så lagde jeg middag, fiksa, fikk de i seng, og så begynte jeg å skrive videre til klokka var tolv. Jeg kjente det.
ikke bra, sitt framfor skjerm hver kveld, men jeg måtte gjøre det for å nå den deadline. Så jeg merket at når jeg hadde levert den inn, så ble jeg helt sånn, ja, jeg merket at jeg var skikkelig, skikkelig klar for å få litt ro. Så det har jeg fått nå i et par uker, og det har vært veldig deilig, så nå føler jeg meg ovenpå igjen.
Men hva gjør du da for å finne tilbake til deg selv? For vi alle har jo sånne stressende perioder. Men det vi trenger er jo da å komme i vater igjen og finne tilbake. Hva slags teknikker bruker du da for å komme deg? Jeg tror grunnen til at jeg
Det skal vi ikke til for at jeg blir veldig, veldig stresset. Og det er helt annerledes enn hvordan det var før. Før ble jeg stresset for den minste ting. Men nå praktiserer jeg meditasjonen hver neste dag. Av og til to ganger om dagen. Og det er ikke sånne lange økte. Det er ti-tjue minutter. Og det gir meg så mye. Det gir meg ikke bare ro, men det gir meg også fokus og...
Jeg tror det er noe i det der med at det gir meg også mer selvmedfølelse. Jeg blir snillere med meg selv, rett og slett, når jeg får meditert. Så det er kjempe stor forskjell på mitt indre miljø, hvis jeg mediterer eller ikke mediterer. Så det har jeg jo praktisert i mange år nå.
Jeg må bare spørre deg, for i vår skrivprosess så visste jeg at jeg gjorde det samme midnatt. Jeg kjente på kroppen at nå begynte jeg å få vondt i ryggen. Jeg lyttet ikke til signalene. Jeg måtte bare gønne på for å bli ferdig. Da klarte jeg å skade ryggen, mens jeg sliter med litt. Har du fått fysiske smerter i kroppen etter en sånn intens arbeidsøkt?
Jeg kan få, hvis jeg ikke søv nok og ikke er nok i bevegelse, så kan jeg få ondt i leddene mine. Jeg har jo hatt flere autoimmune lidelser, og jeg pleier å si at jeg har hatt alle lidelser, en lidelse i hver eneste medisinske fagfelt. Så jeg får tilbake leddplager i hendene og handleddene hvis jeg søver.
presset meg for hardt. Men denne kongen har det gått fint på ankebordet. Jeg har vært veldig nøye med hva jeg har spist. For jeg har jo veldig tro på at vi kan jo gi oss en buffer. Hvis man har veldig mye stress, for eksempel, så er det andre faktorer som kan gi oss en buffer slik at vi slipper å få så mye negative effekter av det stresset. Så det jeg var veldig nøye på i de uken der, var at jeg spiste ren heil mat.
Det er en av mine aller viktigste faktorer for at jeg skal ha god helse. Det er maten jeg spiser. Og så når ungene kom hjem, så var jeg med dem. Jeg var helt og fullt til stede med dem. Og jeg har ikke noe valg. Når jeg er alene om året, så må jeg være med dem. Og det gir meg så mye. Så det tror jeg også gjorde at jeg var til stede og klarte å være litt i nye. Men så fikk jeg jo for lite søvn. Så jeg merket jo at
Det er jo mange mennesker som jobber år etter år, og jeg skjønner nesten ikke hvordan man klarer det. Jeg som er opptatt av å være i balanse, ser jo
hvor stor forskjell det blir på helsa mi, hvis jeg presser meg for hardt over de uker som jeg gjorde. Jeg ser det på hver vei, jeg ser det på hvilepulsen på natta, jeg ser det på søvnkvaliteten, jeg ser det på huden. Man ser det jo ganske tydelig med en gang man går utenfor det som er mitt normalområde. Når jeg tenker på søvn, mat...
stressmestringsteknikker, jeg kaller det balans mellom ro og stress, og bevegelser og relasjonene mine. De fem tenker jeg på litt hver uke, og de fem kunne jeg ikke tenke veldig mye på de ukene det stod på som verst.
Jeg har jo også vært alenemor til han eldste, frem til han var 12 år. På den tiden målte jeg jo ikke, men jeg lurer på hvordan du kan merke på HVN og dine egne målinger de uker du er alene. Er det forskjell? Nei.
Det, nå er jeg ikke så mye alene. Men nei, jeg ser ikke noe forskjell der. Så det er litt interessant. Men jeg elsker jo å måle og se hva som gir meg økt HRV. Og jeg ser jo tydelig, sånn som i går. I går hadde min mamma og pappa bursdag, de har bursdag samme dag. Så vi feiret med kake, og så ble det litt for sent i seng. Og da, du ser det på HRV en gang, fall med ti poeng.
Bare litt sukker. Så jeg er jo veldig nøye med at jeg ikke kan spise for mye sukker. Og det er vanlig hos de med uten immunitet i kroppen, eller som har hatt det. Jeg ser jo i dag at jeg er frisk. Jeg liker ikke å si at man går i remisjon, fordi at hva vet vi om man er frisk, eller at det ligger latent i kroppen. Jeg er veldig opptatt av hvordan man bruker ordene sine. Så jeg sier at jeg er frisk. Og
Jeg ser det hos mine pasienter også. Hvis man har en autoimmunsykdom, så er dette med blodsukker kjempeviktig. For det påvirker cellene i stor grad. Så det med blodsukker trigger den autoimmune sykdommen, er det det du ser? Så når du klarer å ikke trygge blodsukkeret, så er du frisk?
Jeg har vært frisk i mange år. Jeg ser det hos mine pasienter at noe av det viktigste vi gjør er å få et balansert blodsukker for at de skal kunne få det bedre eller bli helt frisk.
Og jeg er veldig opptatt av dette med hvordan vi snakker om sykdommer. Og i boka har jeg skrevet et helt kapittel om placebo og mosebo, på grunn av at vi vet nå at ordene vi bruker om egen helse har utrolig mye å si for hvordan sykdommer
kroppen har det, og hvordan helsa vår er. Det betyr ikke at vi kan tenke oss friske fra alle lidelser, men det betyr at vi må bruke ordene om helsa vår med omhøyde. Vi må bruke det som en ressurs, heller enn som en hindring. Blant annet har de gjort en studie i USA, der de delte opp en gruppe mennesker som skulle få en operasjon i løpet av noen uker. Rett før operasjonen skulle anestesileggen komme inn hos dem og fortelle dem om operasjonen.
Halvparten av gangene skulle få en ansiktssilege som var ganske brå og kom inn og sa «Imorgen skal det opereres, det kommer til å gå bra, vi snakkes i morgen». Ganske sånn brå og likegyldig. Mens andre grupper skulle få en omsorgsfull ansiktssilege som satt seg ved sengkanten deres og sa «Vet du, i morgen skal du ha operasjon, og du kan forvente dette og dette av smerter, men sånn og sånn skal vi håndtere det, og dette kommer til å gå bra».
Og det som viste seg da, var at den gruppa som hadde fått en omsorgsfull ansigtsleie, ble skrevet ut to og en halv dag før enn de som ikke hadde fått det. Så det viser jo hvor enorm kraft det er i ordene vi bruker og i omsorg.
Så når jeg snakker med mine pasienter om helse og sykdom, så kan det gå til at de har flere lidelser, men jeg pleier å si, husk på at det meste i kroppen din er friskt, selv om du har denne sykdommen. Så det meste i kroppen din er friskt.
Jeg ønsker å gi dem håp. Jeg ønsker ikke at de skal få frykt for at ting skal bli verre. Vi vet med studier at hvis vi for eksempel sier at det er gjort en studie på finasterid som er et medikament for prostataforstørrelse. Hvis man sa til dem at en av bivirkningene var erectile dysfunksjon, så fikk 40%
av den plagen mot bare 15% som ikke fikk vite at det var en bivirkning.
Så det ordene vi bruker har enormt mye å si. Ja, det er så virkelig viktig å bringe frem på mange planer, og for barna våre også. Jeg vet ikke om du så Norgebagfasaden når de var på BioWaking Weekend. Da var hun Kristin som var syk med kreft. Da fikk hun beskjed fra legen om at du tror ikke at du skal overleve denne kreften. Tenk det. Hun hadde styrke nok til å klare å endre tankesettet sitt.
Vi har enorm makt overfor mennesker, både lekfolk og leker, og hvordan man kommuniserer i verden. Ja, og ikke minst med tanke på seg selv, ordene vi bruker om oss selv. Det er jo det aller viktigste som du sier, og Kristin klarte selv om det var et sånt
veldig høyt lydnivå rundt henne som sa at du blir ikke frisk dette er uelbredelig så klarte hun å skape et indre miljø som sa at jeg tror på min kropp det betyr ikke at alle kan tenke seg frisk det er ikke det jeg sier men jeg sier at det er kjempeviktig å tenke på hvordan man snakker til seg selv når man har lidelser
Så for eksempel hvis jeg har sovet dårlig, og jeg sjekker klokka, det ble for lite time av søvn, og dette var ikke særlig god søvnkvalitet, så sier jeg til meg selv, men det takler jeg fint. Kroppen min er robust, i motsetning til å si, å nei, det blir en dårlig dag, for jeg har sovet dårlig. Det er kjempeviktig å klare å skifte det mindsetet for bedre helse. En annen ting også, det er så mange som er syk,
eller blir diagnosen sin, at de legger så mye i det som at «Nei, jeg er bipolar, så derfor sånn og sånn. Jeg er den fordi jeg har den sykdommen». Og det også tenker jeg blir veldig, veldig feil, for da kommer du jo aldri ut av det. Da har du noe
noen råd for hvordan man kan gjøre det? For jeg hører så mange rundt meg som holder på med det hele tiden. Ja, dette snakker jeg faktisk ofte med mine pasienter om. Fordi at det å si at man er en diagnos er ganske kraftfulle ord å bruke. Når vi vet kraften i ordene våre, så vil det være en hindring på veien mot å få bedre helse. Så man kan godt si at
Jeg har utviklet en utenmunn lidelse, men man er ikke den lidelsen. Jeg kan ta et eksempel. Min eldste på ti år nå, han har mye voksesmerter for tida.
Vi er veldig opptatt av ordene vi bruker her i hjemmen. Så hver gang vi får vondt eller vi blir syk, så sier vi høyt «Kroppen min er sterk, den kan gjøre meg frisk». Og så sier vi det igjen og igjen. Hvis han våkner på natta og får vondt i beinet,
Så har jeg kjøpt noen gode multivitaminer, som er rene multivitaminer. Det finnes veldig mye der ute som man ikke bør putte i unga eller oss selv, så tenk på hvordan multivitaminer man kjøper. Men jeg kjøpte noen av god kvalitet, som smaker litt godt,
Og så gir han det på natta. Og 9-10 ganger når jeg ser her er denne, dette hjelper deg mens kroppen din gjør deg bedre. 9-10 ganger så går smerten bort og så sover noen.
Og det er kraften i ordene våre. At vi kan gjøre det, vi kan bidra til at folk får det bedre, og vi kan også bidra til at de selv får det bedre. Så det å si at man er en sykdom, hvis du hører på nå, og du har en sykdom, og at du tar det selv i å gjøre det, bare prøv å tenke over det hver gang du sier det, så klarer du til slutt å avvente deg mot å si akkurat de der tingene. Fordi
da sier du også på en måte at kroppen din er statisk. Og kroppen vår er ikke statisk. Den er hele tiden i utvikling. Den endrer seg hele tiden. Det er selve fornyelse hele tiden. Vi skifter ut 98 prosent av atomene våre i løpet av et år. Det er viktig å tenke på det at vi er ikke noe statisk. Vi er noe som er formbart hele tiden. Men hvis man sier jeg er det, så er du plutselig blitt noe statisk. Og da blir det vanskeligere for deg. Nydelig!
Hele deg, det er en nydelig titel på boken din. Og du tar oss med inn i din personlige reise i starten av boken. Og det setter vi veldig pris på som lesere, for å få et forhold til både deg som lege, men også forfatter og menneske, er jo også en motivasjon til at man får lyst til endring. Kan ikke du dele litt om din...
Bakgrunnen til sykdomsreisen og hva som motiverte deg til å komme videre og bli etter hvert lege? Jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle bli lege fra jeg var seks år. Det kom nok av at jeg vokste opp med en mor som hadde invalidiserende sleddikt. Veldig store leddsmørter hele min barndom.
Så jeg husker jeg brukte å være på barndomsrommet mitt med de gule poneltledde veggene. Og så brukte jeg å fantasere om at jeg skulle finne opp en medisin som skulle gjøre mamma frisk. Nå klarte faktisk min mor å gjøre seg selv nesten helt frisk ved å endre livsstil når jeg var rundt 12 år. Hun kuttet et Pepsi Max til fordel for kraft.
Hun la om kostholdet til litt rent råvarubasert kosthold, kuttet alt av sukker og veldig lite vetemel, begynte å trene og kunne etter hvert gå av selvgiften og alle medisiner hun stod på. I dag er hun jo spreker enn meg, hun er kjempesprek. Jeg må bare spørre, hvor fant hun da all denne informasjonen og gikk i gang med det?
Hun begynte å lese en del bøker fra utlandet. Og en av tingene hun leste mye om var jo maten, og så begynte hun også å faste. Men det fikk hun beskjed om fra legen sin at det var veldig farlig, så hun sluttet med fastingen, men fortsatte med alt det andre. Og så tror jeg hun prøvde å feile i flere år til hun klarte å finne sin vei til god helse.
Og det var jo som barn så man levde seg i nuet. Så plutselig var mamma frisk, og plutselig hadde mamma energi. Og så kom jeg inn på medisinstudiet og hadde ikke tenkt så mye på hva hun hadde gjort. Men så ble jo jeg etter hvert syk. Vi har mye utdementert i min familie. Og jeg hadde...
Jeg hadde lagt et stort press på meg selv hele livet. Jeg hadde også bodd i USA i et år på videregående, og kom hjem med en tarmflora i ubalanse. Så jeg hadde mye vondt i magen. Og så fikk jeg en trippelkur med to forskjellige antibiotikakurer når jeg var 18 år, for de trodde det var en bakterie i magen som gjorde at jeg hadde så vondt i magen. Og det ble jo selvfølgelig bare mye, mye verre etter det.
og etter hvert så etter den antibiotika kuren eller de to antibiotika kurene som gikk over 14 dager så begynte jeg å utvikle mange urinvisinfeksjoner kunne ha det hver måned
Jeg fikk nyrebekkenbetennelser hele tiden, jeg fikk lungebetennelser, jeg fikk sår som ikke grotte. Immunforsvaret mitt var helt i ulage. Jeg hadde kommet inn på medisinstudiet og skjulte alle disse plagene for alle rundt meg, for jeg følte veldig stor skam rundt det. Jeg hadde behov for antibiotika i hvert fall fire ganger i året.
Og etter hvert så mistet jeg effekten av antibiotika, for jeg sto på det så ofte, så jeg måtte ha bred spektra antibiotika, som gjorde hele systemet enda verre. Og så fikk jeg etter hvert migrene, jeg utviklet flere utenmune lidelser, jeg mistet deler av håret i bakhodet, fikk en sånn rar lidelse i det hele nevus, der føflekkene mine ble spist opp av egen kropp, og fikk en slimende lidelse.
Og jeg ble veldig, veldig syk. Og presset om at jeg skulle prestere og skulle alltid være bli og alltid være der for folk. Jeg hadde bare to år gjennom en sinstudie. Så til slutt gikk det ikke lenger, det skuespillet jeg drev med. Jeg klarte ikke å late som mer at jeg var frisk.
Så jeg ble dypt deprimert, og utviklet også angst. Og jeg kan kjenne meg veldig godt igjen i mine pasienter som har ulike angstlidelser, hvor vanskelig det er. Jeg husker at bare det å gå på en forelesning mitt femte år på en sinnsstudie, føltes utholdelig. Jeg dirra, jeg brukte å bite meg selv i leppa. Sånn der sto jeg, for jeg var så redd for at
at de rundt meg skulle se at leppa mi dirra. Jeg ble så nervøs. Og jeg vet jo nå hva som skjer. Når du har en tarmflore som ikke fungerer, så får du ikke laget de signalstoffene du trenger for å ha en mental helse som er i balanse.
Så jeg ble jo etter hvert veldig deprimert, og så ingen grunn til at jeg skulle leve lenger. Men så kom jeg hjem på vinterferie, femte året mitt, og så så han pappa at jeg var syk. Så han tok det opp med meg, og når han klarte å snakke med meg om det, så var det akkurat som en mur braste rundt meg. Jeg skjønte at disse tankene jeg går rundt med er ganske farlige, og de er...
Det kan ikke være rett at en 25-åring skal ha så store plager at hver dag føles utholdelig.
Så det jeg gjorde den dagen, som nå er jeg veldig takknemlig for alt jeg har gått gjennom, for det fikk meg også til å forstå at det var veldig mye jeg ikke hadde lært om i sin studie, som jeg trengte å lære for å få en bedre helse. Så det første jeg begynte med den kvelden, var at jeg husket at en gastroenterologiprofessor jeg hadde, en fantastisk dame, jeg husker etter forelesning en dag, så hadde hun fortalt meg at
at det finnes noe som heter tarmbakterier, men vi kan ikke snakke om det enda, for det er så lite forsker på. Dette var i 2011. Og da hadde vi hatt en god prat om det, og jeg spurte, men hvorfor er det sånn at så mange har tarmlidelser og mageplager? Og da sa hun at
Hun tror det er tarmbakterier, men vi vet ikke enda. Hun kan ikke snakke om det enda. Men når hun begynte som lege for 30 år siden, så diagnostiserte hun kronsulcerøst polit tre ganger i måneden. Nå diagnostiserer hun det tre ganger om dagen. Og så begynte hun å fortelle meg om mat. Hun sa bare, «Tell meg apelsinjusen du drikker, Nette. Den apelsinjusen er ingenting like den apelsin du spiser. Og den er også full av miljøgifter.»
Og dette var i 2011, så han hadde ingen snakke om det. Så hun hadde plantet et frø hos meg, som jeg begynte å søke opp den kvelden, en sånn tarmbakterie søkte jeg på, på PubMed. Microbiome. Og så kom jeg inn på flere artikler, og så
kom meg inn på flere bøker, og så bestilte jeg en hund med bøker hjemme den dagen. Og så begynte jeg å lese om tarmflora, om cellehelse, jeg begynte å lese om mitokondria. Vi hadde lært om mitokondria på studiet, men ikke på den måten her, for jeg forstod at mitokondria, energifabrikker som er i hver eneste av våre celler, har enormt mye å si for vår helse, for våre hormoner og for immunforsvaret vårt.
Så begynte jeg å lese om søvn, for jeg hadde jo hatt store søvnproblemer i mange år. Så så jeg bare et sånt univers av koblinger, og jeg ble så motivert. Så jeg gikk fra en tankegång om at jeg aldri kommer til å bli frisk, til å tenke, herregud, det er så mye jeg ikke har lært. Dette må jo være en vei til bedre helse.
Og siden da så har jo jeg lest 20-30 bøker i året om dette, og man blir jo aldri utlært. Men det har jo motivert meg veldig å se at mine pasienter også har blitt så friske. Jeg ser at dette gjelder ikke bare for meg. Jeg har forsket på mine pasienter over tid og sett med blodprøver og andre parametre at mine pasienter blir også friskere, eller helt frisk, når de ser helhetlig på helsa si.
Og det å tenke på bakenforliggende årsaker til hvorfor man har det sånn, og det tror jeg også med podcaster og mer informasjon, så er vi heldigvis vår egen student hele tiden. Alle kan lære mer, og denne boken som du nå har skrevet, hele deg, den inviterer jo inn til mye nyttig lærdom. Hva tenkte du når du skulle samle alle de tankene du har gjort i boken? Hvem er leseren din?
Ja, jeg synes det var litt vanskelig å skrive denne boka. Boka var opprinnelig 160 000 ord, det vil si at det var en bok på 600 sider. For jeg hadde så lyst til å lære alle alt om det jeg har lært, men jeg forstod at det ble alt for tungt, så jeg klarte å kutte det ned til at det nå er 300 sider. Jeg er veldig, veldig stolt av det, for jeg føler at jeg fikk komprimert det til hver art jeg har.
Det aller viktigste du trenger for å få god cellehelse, og du bygde opp cellene dine, så hvis du får god cellehelse, så får du bedre helse. Så i tankene mine var det nok veldig mye med selv som 25-åring. Hva ville jeg selv ønske at jeg kunne da? For det var vanskelig. Det tok mange år for meg å få... Jeg fikk gradvis bedre helse, men det tok mange år å forstå alle kopplingene.
og det var så vanskelig å finne den gode kunnskapen mellom alt fylle, som jeg sier det er så mye, mange meninger om hva som skal telles for å få god helse men egentlig trenger det ikke være så komplisert så ja, det var nok litt skrevet til meg selv og litt skrevet til alle som ønsker å lære mer om hvordan kroppen vår fungerer, for den er jo fantastisk
Nå er vi litt inne på det vi veldig gjerne vil pirke litt ned i, og det er, for du må jo ha vært veldig syk på studiet ditt, og så begynte du på denne endringsreisen. Hvordan visste du hvor du skulle begynne? Var det bare prøv og feil, og hva begynte du med?
Jeg begynte med to ting. Jeg skjønte at det som det startet med hos meg, og dette er jo veldig individuelt, og det er jo dere gode på, vi må se på individet, hvor er det skoentrykk hos akkurat deg. Hos meg så begynte det med mageplager, så da skjønte jeg at jeg måtte se på maten og tarmflorene mine.
Så jeg begynte å endre maten min. Jeg så at jeg hadde et typisk studentkosthold. Brødskive til frokost, brødskive til lunsj, kanskje en middag med noe laks eller noe sånt, og så brødskive til kvelds. Mitt kosthold bestod av veldig mye karbohydrater. Og lite proteiner og lite fett.
Så jeg så på det og endret det totalt til å gå over på mer proteinrikt og fettrikt kosthold med innslag av karbohydrater, men jeg kuttet faktisk gluten. Fordi vi vet at veldig mange med autoimmune lidelser
tål gluten dårligere enn andre så det er alltid en vei å prøve hvis man har lidelse og se, og så er det ikke sikkert at det er der sporentrykk ble, men det var hvertfall, det hadde mye å si for meg, så jeg merket at jeg ble umiddelbart bedre når jeg kutta det også fikk jeg inn rene råvarer så jeg begynte å spise rent kjøtt ren fisk, rene grønnsaker og spiste sjelden ultraprocessert mat
Når jeg begynte å lese om stress og stressmestringsteknikker, så var det jo en enorm verden. Jeg skjønte at det var ikke kun jeg som slet med stress. Så jeg prøvde å finne en stressreduseringsmetode som hadde vært godt studert, og som hadde gode virkninger på de fleste. Da kom jeg over meditasjonen.
Meditasjonen for meg var ganske vanskelig å komme inn i. Jeg hadde jo vært en stressklump hele mitt liv, og tankene som surret hver tid satt jo aldri i ro. Så skulle jeg plutselig frivillig sette meg ned og gjøre ingenting som jeg tenkte.
Så det var masse prøving og feiling i flere år, og jeg tror jeg leste fem bøker om meditasjon før jeg knakk hodet. Og når jeg knakk hodet så skjønte jeg at det var ingen hod å knekke. Det er rett og slett så enkelt at du sitter i ro med deg selv,
og for eksempel fokusere på pusten din inn og ut. Og så kommer det kom ti tusen tanker om alt det andre du skal gjøre. Du skal ta oppvasken, eller du har en eksamen, eller off, jeg får ikke det til. Men de tankene har selv buddhistiske munker i Tibet. Det er vanlig. Så når jeg skjønte at tankene er en del av prosessen, så ble det lettere for meg. Og så ble det etter hvert en vane.
Så det var også en kjempeviktig aktør for at jeg skulle få det bedre. For stress vet vi jo er en av de vanligste årsakerne til sykdom hos mennesker. Stress er...
Alt omfattende. Det påvirker deg helt ned på cellenivå. Det påvirker hormonene dine, immunforsvaret, nervusystemet ditt. Det påvirker tankene dine. Det påvirker alt i kroppen din. Så det er en av de viktigste faktorene jeg tror veldig mange må se på hvis de skal komme i et modus der de kan reparere og hele cellene.
Fordi det jeg forstod var at hvis man er i overlevelsesmodus som jeg hadde vært i mange, mange år, så har ikke kroppen tid eller energi til å prioritere ved likehold og reparasjon. Da er den i overlevelsesmodus, og da er den i en modus som prioriterer bort alt den kan, fordi det viktigste den gjør er å overleve. Så jeg måtte ned i
ro-modus, eller trygghetsmodus som jeg kaller det. Og det tror jeg er et undervurdert verktøy for bedre helse. Men du må jo ha fått en helt sånn utrolig aha-opplevelse. Her er du medisinstudent, du lærer masse, masse, masse, og så er du en helt annen vei. Du selv velger å gå for å bli frisk. Hvordan taklet du disse to verdenene?
Jeg er veldig takknemlig for medisinstudiet. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg lærte, men jeg ser også begrensningen av det jeg lærte på medisinstudiet. På medisinstudiet blir vi veldig gode til å finne sykdommer, diagnostisere sykdommer og medisinere sykdommer.
Vi blir også veldig gode på å lære oss hvordan vi fungerer helt ned på molekylnivå. Vi lærer oss mye biokemi, og sånn sett har det hjulpet meg veldig til å forstå alle disse forskningsartiklene som jeg begynte å lese på femte året. Så jeg er veldig takknemlig for at jeg har en sånn
at jeg har en så stor forståelse av hvordan kroppen fungerer, for det blir lettere for meg å forstå sammenhengene. Når det er sagt, så er jo at de tingene som gjorde meg frisk, var jo veldig lite av det jeg hadde lært på studiet. Og
Det har jeg implementert i praksisen min. Så jeg implementerer alltid de fem store som jeg kaller det når jeg har pasienter. Da spør jeg dem alltid hvordan søv du? Hvordan spiser du? Hvordan er fordøyelsen din? Hvordan beveger du deg? Hvordan er det med stress i livet ditt? Og hvordan er det med relasjonene dine? Og dette med stress så har jeg sluttet egentlig å spørre om de er stresset. For de fleste av oss er stresset. Jeg spør heller
Når kjente du sist på ro? Sånn ordentlig ro der du satt i en stole. Kjente det er godt å være med akkurat her og nå. Og da får man overraskende ofte tilbake at det kan jeg nesten ikke huske sist jeg kjente det på. Det må ha vært i fjor på den fisketuren med kompisen min. Eller det må kanskje ha vært når barnet mitt på syv og ett år hadde henne i armene mine.
Det er overraskende ofte sånne svar. Så det å se på disse fem her vil ha stor effekt på helsa vår. Det du sier med stress handler jo også om kroppsvekt og overvekt. For man har en forventning å tro på at det kun kostholder, og hvis jeg bare trener enda mer, så blir jeg slank. Men så jobber jo kortisolet mot deg. Du samler jo på fettet i stedet, og det er jo et stort folkeproblem i dag, dette med overvekt.
Ja, og den kunnskapen der, Monika, som du deler nå, er så viktig, for den tar bort også skam rundt egen kropp. For det er veldig mange som skammer seg over at de ikke klarer å gå ned i vekt, for eksempel. Men når man vet at dette har ikke noe med viljestyrken din å gjøre, dette har med at biologien din, fysiologien din, nervesystemet ditt,
Hvordan hormonene dine fungerer. Alt dette blir påvirket av for eksempel stresset ditt. Som gjør det vanskelig for deg å gå ned i vekt. Kroppen din tror at du har en tiger etter deg. Og den pomper ut glukose og tar vare på fettet for harde perioder. Det er en grunn til at du har de plager du har. Når jeg forteller pasientene mine...
hvordan dette fungerer, så blir det også lettere for dem å finne veier til å få en god helse. Fordi det er ikke lenger sånn at de føler at det er sin egen feil på den måten. Det er heller hvordan miljøet rundt dem er, og hvordan de har tilrettelagt livet sitt. Og det er ikke lett. Det er ikke lett å få med stressnivå i dagens samfunn, for vi blir bombardert med
alt for mange stress-trigger å være inn hos i dag. Så for min del har det vært veldig viktig å ta bort stress-trigger. Jeg leser ikke nyheter på nett, av og til sjelden på nrk.no. Jeg...
Jeg bruker mobilen så lite som mulig. Jeg er ganske dårlig på å være på sosiale medier, fordi det er et standpunkt jeg må ta det. Jeg kan ikke være der inne så mye. Jeg er også opptatt av at når guttene mine kommer hjem fra skolen i barnehagen, så legger jeg bort mobilen. Så mine venner er ganske lei at de aldri klarer å nå meg på mobilen. Men det er fordi det er sånn jeg skjermer meg. Så kan jeg heller ringe tilbake når jeg har
tid og energi. Så jeg har funnet måter å skjerme meg på, men jeg forstår også at det er vanskelig, for vi blir jo bombardert med meldinger hos Bond og Instagram, og det er noe som skjer hele tiden. Når jeg går fra denne podcast- innspillingen, så har jeg sikkert fått 11 meldinger. Men jeg er nødt til å legge de i enkelte bolk av dagen, så jeg ikke går og ser på mobilen min hele dagen.
interessant, fordi han yngste min som er 13, han sa åh mamma, jeg skulle ønske jeg var født uten mobiltelefon du må hjelpe meg så jeg kan ta den bort, for jeg har sluttet å bli kjent mer med meg selv, sier han og når et lite sånn behov kommer fra et barn, så må vi selvfølgelig agere, så nå har vi en plan, vi har en sånn detoxplan på dette og det er jo vanskelig, for det er jo mange av de tingene som er så morsomme vi står om for, så man klarer ikke å si nei, fordi det er så gøy, kjenner du deg igjen i det? ja, ja, ehm
Det er så mange ting jeg har lyst til å lære. Så jeg tar meg selv i at jeg ofte, hvis jeg går på mobilen, så er det for at jeg skal lære noe nytt. Og så blir jeg helt opphengt i det. Og så vet vi jo at skjermene våre er dopamindriver av
Dere kjenner sikkert til Anna Lemke, professor med Sternfeld. Det er en fantastisk dame. Hun sier at mobiltelefonen vår er som små dopaminnåler som går inn i kroppen vår hver tid. Det er noe i det. Det er
For at våre barn skal kunne regulere det, så må vi også klare det. Det er kjempevanskelig, for det er tilrettelagt for at vi ikke skal klare det. Et eksempel er i Silicon Valley. De som går på skoler i det området, så har 75 prosent av barna en forelder som jobber innenfor tech. På alle skoler i det området er alle skjermapper bytt på skolen.
Er ikke det fascinerende? Jo, det er helt utrolig. I Norge er det frislepp. Vær så god, du får en iPad i første klasse, du trenger ikke lære deg å skrive for i andre klasse for han, for du har jo denne iPaden. Og hva skjer da med barn som har en i båndets litt sånn uro i seg, som trenger å se ut, trenger å være ute?
Det skremmer meg. Og ikke minst forbindelse med hjernen og motorikken og sensorisk motorikk når du skal skrive. Ja, det har så stor betydning. Vi vet at hendene våre er jo kjempefølsomme. Vi skal ta på ting. Vi skal utforske ting. Hendene og føttene våre brukes som sensoriske beskjed opp til hjernen din til enhver tid. Og når du bare scroller, så bruker du ikke hendene dine.
Men dette her er vel i ferd med oss nå. Jeg tror de fleste politikere nå har sett at det var en bommer å ha fri flyt av iPader, så nå prøver man vel å gjøre litt endringer med det.
Jeg håper det. Jeg mener jeg har lest det nå mye det siste. Jeg som leser papiraviser. Gjør du det? Å, hvor fantastisk! Jeg elsker det! Jeg må det. Jeg klarer ikke å lese på skjerm. Men det er jo sånn vi snakket om, du og like å lese fysiske bøker, sånn ha de foran deg, og ha blikket sideveis i stedet for å skrolle nedover, og det er et uendelig tomrom inn.
inne på nettet der, man blir jo tom fordi at du blir aldri ferdig. Du får ikke sluttet sørkelende å lese en bok. Det gir jo da for meg ikke en dopaminkikk, men det gir en følelse av fullbørdelse, ikke sant? Jeg har jo akkurat sett litt på han...
Han som har den der avlogget, han som har logget seg helt av. Å høre han fortelle hvor et fantastisk liv han fikk det året han var avkoblet, og hvor galt han mener dette er for barna våre, så må vi virkelig tenke oss om. Så det er et godt poeng å ta med seg videre. Så du høres ut som du er på riktig vei, Annette. Men han fikk jo bedre fokus, bedre kompetanse,
Han blir jo lykkeligere. Det var jo så mange ting som de kunne måle. Jeg vet. Jeg synes det er så spennende. Kjempespennende. Amino er en tjeneste for deg som ønsker å optimalisere helsen. Du
Du husker kanskje at Amino var gjest hos oss på podcasten, hvor vi diskuterte preventiv helse og blodprøver. Nå er tjenesten ute, og du som lytter på podcasten får 20% rabatt. Med Amino får du grunnlige helsesjekker, blodprøver, blodtrykk, VO2-max og mye mer for å kartlegge helsen din. Alle resultatene havner i Amino-appen,
Og det er jo helt fantastisk å ha alt av helse samlet på én plattform, hvor du kan følge utviklingen og få personlig råd basert på dine mål og prøvesvar.
Besøk amino.no og sett deg på venteliste nå og bruk rabattkoden BHG for 20% avslag første året. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp.
Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid. Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om å ha opplevd middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,
etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale Flexbeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Bare prøv det selv.
Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp.
Hvis vi bare tenker på mennesket, alle oss i dag, enten det er lekfolk eller leker eller biohekkere, hvor starter livet? Hvor blir Monika Monika og Anette og Anette og Anette? Hvor starter det? Det synes jeg er så interessant. Jeg hadde egentlig skrevet flere sier om dette, for det er så interessant for at vi
Forskere har ikke klart å bli enige om egentlig når liv startet. Men mange forskere lener seg til celleteorien. Vi er bygd opp av 37 trillioner celler. Og cellene våre har masse forskjellige strukturer inni seg, og små maskiner som jeg kaller det, blant annet mitokondria, der har vi DNA, cellekjern, og vi har alt mulig av forskjellige strukturer inni der. Men
Men de er jo ikke levende i seg selv. Men når de blir omsluttet av et cellemembran, så sier celleturien, da er det liv. Ikke sant? Så da...
De er hver for seg et liv. Og så bygger de seg opp til å bli oss. Så for meg har det blitt veldig naturlig å tenke at det er viktig å verne om disse cellene, for at vi skal ha det godt. Så jeg synes celleteorien er kjempespennende. Men det er spørsmålet, disse cellene må jo da...
behandles da i synergi med hverandre, akkurat som alle kroppens organer henger sammen, så det er jo et samspill hele tiden, det er jo ikke noe enkeltstående en av disse trillioner cellene som man kan tenke på. Nettopp, så de kommuniserer jo med hverandre, og det er jo derfor at jeg er så fortvilet over at vi i så mange år har delt opp kroppen i forskjellige organer, og delt til jeg hadde et stort skille mellom mental og fysisk helse, fordi at
Alle cellene våre kommuniserer til hver tid. Blodet strømmer overalt. Disse signalstoffene strømmer til alle cellene. Så vi er ikke delt inn i ulike deler. Jeg er veldig glad for at det finnes forskjellige fagområder innenfor mensin. Så hvis jeg kutter meg i handen at jeg kan komme til en handkirurg, det er jeg kjempeglad for. Men det er også viktig å zoome ut og si ok,
Hva blir vi av disse cellene? Ja, det blir oss. Så alt i kroppen fungerer i lag. Da må vi se på alt samtidig for å kunne se hvor er det akkurat du trenger å få bedre cellehelse. Og vi har forskjellig genetisk predisposisjon. Så det vil si at hvis jeg eller du hadde blitt syk, så kan det hende at jeg fikk utenmunnelidelse, men at du kanskje fikk hjertekarsykdom. For at
Vi har forskjellige sårbarheter, men kanskje den underliggende årsaken er helt lik lavgradig inflammasjon, og oxidativt stress, og dårlig mitokondrifunksjon. Så
Vi må dykke litt dypere og se hva som ligger under den lidelsen vi har fått. Og det måtte jeg se. Jeg så jo at jeg hadde lidelser som var innenfor gynnekologi, psykiatri, rheumatologi, neurologi, fordøyelse. Jeg hadde lidelser som gikk i mange forskjellige av disse greiene. Så det kan ikke stemme at de fungerer hver for seg. Det må være en felles rød tråd her.
Det skjønte jeg etter hvert at det hadde med laggrad i inflammasjon, det hadde med mitokondrifungsjon å gjøre, oksidativt stress, alle disse delene som til sammen skaper uhelse hos oss. Hva tenker du kunne vært noen gode hekseråd til lytterne våre, som du også snakker om i boken, for å få mitokondrien til å fungere best mulig?
Oi, ja det er mange ting. Jeg kan jo si hva jeg gjør. For det første så starter jeg dagen oftest med å gå ut bare ti minutter og få litt sollys på netthinnene mine. For det trenger vi. Vi trenger dagslys og vi trenger sola. Sola er kjempeviktig for vår selvleilse.
Og dessverre har vi snakket om sola som en stor synder som fører til uhelse, men den gjør motsatt. Sola ønsker kun å gjøre oss godt. Det betyr ikke at vi skal sole oss i timesvis når det er veldig høye utsikter.
Men det betyr at vi skal være i sola under beskyttet forhold. For eksempel å ple seg med litt naturlige fiber, så det beskytter litt av kroppen. Vi vet at enkelt at disse strålene går gjennom klærne, så gir det fremdeles en god effekt, men de blir ikke brennende. Og så er jeg også opptatt av hvordan jeg spiser og drikker.
Jeg starter ofte dagen med litt vann med litt timmerløye, salt og sitron. For det gjør meg godt. Det er ikke sikkert det gjør andre godt, men det gjør meg godt. Og om jeg så forbereder en placebo-virkning av det, så er det supert. Og så prøver jeg å ha 12-14 timer fasting hver dag. Men når det er sagt, så er jeg også opptatt av at fasting i ekstremvarianter er nok ikke bra for alle.
For vi, særlig vi kvinner, vi har en ulik biologi, altså fysiologi, enn menn. Dette hadde vært fint å måle. Dere er jo gode på å måle, ikke sant? Men her er vi så individuelle. Noen fungerer veldig godt på 16 timer fasting hver dag, mens enkelte kanskje skal bare ha et fast vindu på 12 timer. Men når det er sagt, så tror jeg alle vil ha godt av å ikke spise den hver tid.
Vi er jo lært opp til å spise kvelds og frokost med en gang du står opp. Det har jeg helt sluttet med. Jeg spiser ikke før i 11-12 tider. Og så skriver vi mye i boka om hvordan maten vi spiser påvirker oss.
Så ren, hel mat, dette har dere hatt om flere ganger før, i deres fantastiske podcast, så det har jo dere dekt. Men det å velge, hvis man skal bare ta i ett råd for hvordan maten skal spises, så er det ren, hel mat. Da har jeg trua på at du kan prøve ganske mange forskjellige kosthold, og det vil gi deg bedre helse. For ren, hel mat gir oss disse mikronæringsstoffene vi trenger. Og
Da slipper vi også unna betennelsesfremkallende stoffer som er i den ultraposiserte maten.
Og så tenker jeg jo mye på bevegelse. For min del er det kjempeviktig, og det er viktig for oss alle i større eller mindre grad. Det betyr ikke at vi trenger å løpe et maraton i uka, men det å få regelmessig bevegelse gjennom dagen har enormt noe å si for mitokondrien vår. For inni hver skjelle har du en handfull til flere tusen mitokondrier. Og de som er energifabrikkerne våre, som trenger å
virke optimalt for at cellene skal virke optimalt. Ved bevegelser kan vi øke antallet av mitokondria, men vi kan også legge til rette for at mitokondrifunksjonen er bedre. Bevegelser har mye å si. Hvis ikke jeg skal spille en podcast, så tar jeg alle møtene mine gående av oss.
For bare det å ta et skrikt frem for det andre har vist seg ha så stor effekt på helse våres. Så jeg er litt sånn fortvilet over den der Zoom-tida vi er i, at alle møter skal være på Zoom. Hvorfor er det sånn? Hvorfor kan vi ikke ta møter gående? Vi er ikke mindre produktive, vi er faktisk mer produktive. Vi får tilgang til ressurser, vi får kanskje vært i naturen så vi blir friskere. Altså på arbeidsplassen, enhver arbeidsplass bør legge til rett.
for at møtene også skal kunne gjøres på en viss måte. For det tror jeg vil ha stor effekt på helsa til de som jobber der. Og så tenker jeg jo på meditasjon for min del. Men vi er ulike. Jeg trenger meditasjon, andre trenger for eksempel den daglige turen i naturen. Men for meg så prøver jeg å meditere om morgenen og av og til om kvelden.
Men jeg må ha det regelmessig, ellers kjenner jeg at kroppen min savner det. Så det er viktig for meg, og jeg kan ikke fremsnakke meditasjon nok, fordi jeg trodde aldri at jeg kom til å klare å knekke koden. Jeg trodde jeg var altfor urolig av meg, av natur, til å klare å meditere. Men jeg ser jo at det gjør meg mye mer sentrert.
Og så er det den siste faktoren, og det er relasjonene våre. Relasjonene våre har så enormt mye å si for helsa våre. De fleste av oss har hørt om The Harvard Study of Adult Development, som har forsket på mennesker siden 1930-tallet. Først 700 menn i 20 årene, og så har man også forsket på barn og barnebarn som man har tatt kvinner med inn i studien.
Den har vist oss at den viktigste faktoren vi har for god helse er relasjonene våre. Har vi gode relasjoner rundt oss, så tar vi bedre matvalg, vi får lavere kortisol, stresshormoner, vi beveger oss mer, og vi har lavere stresshormoner. Relasjonene våre har enormt mye å si.
Men relasjonene våre kan jo være negative også, for du hører jo at du er et gjennomsnitt av de fem nærmeste, og hvis de alle er syke, så vil de jo trekke deg ned. Er du ikke enig i det da? Så det er ikke bare positive relasjoner, men du mener de positive. Ja, så det du sier er kjempe, kjempe viktig, fordi at ...
Jeg måtte jo ta noen valg når jeg var syk. Så jeg i stedet for å ha veldig mange løse relasjoner, så har jeg heller lønt meg på mine gode nære.
Og så har jeg måttet kutte ut enkelte mennesker fra livet mitt. Og av og til er det vanskelig å kutte relasjoner. Men jeg pleier å si til pasientene mine at de enkelte relasjonene du ønsker å ha, selv om de er vanskelig, og kanskje de utfordrer deg på gode måter også. Men hvis dette er en relasjon du ønsker å ha i livet ditt, men du merker at du tapper deg veldig, så prøv å...
Finn metoder som gjør at du ikke tappes for mye når du er sammen med dem. For eksempel lærte jeg for noen år siden av en psykolog at man kan se for seg når man går inn der at man har et lit som skjolder rundt seg, som verner deg litt fra det negative du får fra den relasjonen. Så ruste deg for det i hvert fall.
Og så tror jeg at de gode relasjonene vil buffre for de negative. Og man har jo alle noen kollegaer eller noen i livet som er vanskelige å forholde seg til. Men ta et bevisst valg. Hvem er det du ønsker å være sammen med? Og hvem er det du ønsker å ha kontakt med om ti år? Det er de du skal prioritere nå.
Vi har jo spist mye keto og studert under Dr. Erik Berg, og dette med pH-verdien, og du snakket jo om det at du drikker sitronvann, du har med pusten, du har med bevegelsen, og pH-verdien påvirker jo også mitokondrene, ikke sant? Sånn at hvis det blir for surt der inne, så er cirklen i gang med sykdom og inflammasjoner,
Har du noen gode tips på hvordan man, i tillegg til det du har sagt, øker pH-verdien? Der tror jeg du er bedre enn meg på, Monika. Jeg gjør mine tiltak, men jeg har ikke skrevet så mye om det, og det er absolutt viktig. Men det er veldig mange motstridende studier. Det er jo mange som har begynt å gjøre...
sånn at banene blir mer basisk, noen har gjort det surere, altså det er en jungel der ute. Jeg tror at hvis du spiser ren hel mat, får gi deg litt for eksempel sitronvann om morgenen, det gjør jeg, at du tenker på hvordan maten du spiser påvirker deg, så tror jeg
Tror jeg ikke du skal tenke alt for mye på PO-verdien, fordi du vil naturlig ha en bedre PO-verdi enn hvis du spiser ultraprosessert døgn.
drikke Pepsi Max hele dagen, som veldig mange gjør, og ja, gi meg gjerne litt tips du må ta. Altså jeg kan ikke så mye om det, men jeg vet i alle fall at stress er like relatert, det er nesten sånn 50-50 regel, for det at kroppens peber blir mer ubalansert når du stresser for mye, for det er kortisol som påvirker dette, men du er nok inne på alt.
Men kunne du fortelle oss litt om cellemembranen? Hvor viktig den er, og hvordan den fungerer både som en slags vekt i forhold til å slippe inn de riktige næringsstoffene? Cellemembran er veldig viktig for vår cellepunksjon, fordi det er jo der livet oppstår. Og den passer på cellene til enhver tid, passer på hva som slipper inn og hva som går ut.
Og cellemembranen blir påvirket av, for eksempel hvis du er ute og beveger deg etter du har spist, så gir den beskjed til transportøra som kommer inn fra cellen og ut til cellemembranen, slik at den kan hente opp glukose. Så det blir lettere for blodsukkeret ditt å bli jevnere hvis du er i bevegelse etter du har spist, fordi da kommer glukosen lettere inn til cellene.
Vi vet jo at insulinresistens er en økende sykdomsbygde i befolkningen. Veldig mange har det uten å være klar over det. De har rekord med forhøyet insulin fordi insulinet prøver å få blodsukkeret som alltid er forhøyet hos mange inn til cellene.
Du kan hjelpe cellene dine ved å være i bevegelse. Det vil legge til rette for at blodsukkeret blir mye balansert, og at cellemembranen får glukosereseptorene og glukosetransportørene til å fungere optimalt. Og så er det mange andre faktorer her. Vi har jo fettstoffer som påvirker cellemembranen i stor grad. Og vi har jo vært veldig redde for fett i veldig lang tid.
Jeg har hatt en god del episoder om det fordi jeg tror vi snakker alt for negativt om fett. Fett har utrolig mange positive effekter. Fettstoffer er kjempeviktige for at cellemembranen vår skal være intakt og velfungerende. Så kolesterol er en viktig del av cellemembranen vår.
Så for min del så er jeg ikke redd for smør eller hele feitemærieprodukter. Jeg er mye reddere for andre typer fettkilder som vi ikke vet helt enda hvordan påvirker oss. Sånn som mange ultraposesserte frøolier og mange av disse ultraposesserte matbarer som inneholder veldig mye av disse frøoliene. Der
Tror jeg mange har mye å hente på. Og så tar det jo tid å få ut disse fettsyrene også hvis du først har fått det i kroppen. Så vel fettet ditt med omhø. Bruk avokado, nøtter, olivenolje, rørosmer, ismør. Prøv å velge det økologisk der du kan. For det vil også støtte cellemembranen din. Og apropos det, så når vi snakker om pH så er det jo olivenolje og smør sammen.
avokado, avokadoolje, det er jo de og nøtter som stabiliserer pH. Det er naturlig. Det er den rene maten, da. Alt går i lag. Alt påvirker hverandre. Det er en grunn til at vi har spist dette gjennom generasjoner. Så ja,
Det er akkurat så. Norges aller første bok om biohacking er ute i butikk, og vi er så utrolig takknemlige.
Den gikk rett inn på førsteplass hos Ark, og nå ligger den på andreplass på den nasjonale bestsellerlisten. Dette er jo helt magisk. Og det er takket være deg, du som lytter på podcasten vår, gjestene våre, du som kommer på kongressene våre, og du som deler reisen med oss. Det er derfor det ble bok.
I boken får du våre beste verktøy, biohacks og hverdagstips, så du kan få mer energi, bedre søvn og mer balans i livet ditt. Så løp og sikre deg biohacking der du kjøper bøker eller du kan låne den helt gratis på biblioteket.
Vi heier på deg! Vi var jo litt inne på den mentale helsen i starten, og vi hørte litt om din historie. Men likevel, hvis man tenker på inflammasjon i kroppen, det er mange som bare føler seg dårlig, og så har de ikke fått en diagnos, eller de vet ikke hva det er. Er det inflammasjon? Hva tror du er årsaken til at man bare går rundt og føler seg litt sånn umotivert, trøtt?
Det er veldig mange ulike årsaker bak lavt stemningsleie. Det er veldig mange som går rundt og føler at hverdagen er et ork, at de har lite energi, hjernetåket, nedstemthet. Så det kan være mange årsaker til det. Men vi vet at tarmflorene våre spiller en stor rolle. Tarmflorene våre produserer for eksempel serotonin, som er kjempeviktig for vår tarmflore.
vårt stemningslede. Tarmfloraen vår produserer også søvnrelaterte hormoner, eller signalstoffer som påvirker søvnene våre, sånn at når du våkner så har du kanskje fått bedre søvnkvalitet hvis du har prioritert å spise mat som er bra for tarmfloraen din, som også igjen påvirker stemningsledet ditt. Også vet vi at det er så mange faktorer her, men når vi snakker om lavgradig inflammasjon, der har jeg skrevet et kapittel om, fordi at
Sånn som samfunnet er tilrettelagt nå, så søver vi mindre. Vi søver 25% mindre enn vi gjorde for 100 år siden. Vi stresser mer. Vi beveger oss mindre. Vi er mer framfor skjerm. Vi er lite framfor sola eller under sola. Vi er lite med flokken vår. Vi sitter mye alene. Og maten vi spiser har enorm effekt på livsforskningen.
tarmfloraen vår, men også på betennelse, laggradig betennelse. For at den ultraprosesserte maten som mange av oss spiser, vi vet 50% av det vi handler om er ultraprosessert, har ofte ulike kjemikaler i seg og stoffer i seg som tarmen ikke kjenner igjen. De vet ikke hva dette består av, så det blir
teorien bak er at det blir lavgradig betennelse, små betennelsesreaksjoner i tarmen, som igjen påvirker sinselighet ditt. Fordi hvis du har en lavgradig betennelse i kroppen, så kan det slå seg ut i veldig mange ulike symptomer. Men vi har noe som kalles sykdomsadferd. Og det er blant annet at du føler deg sliten, fatig, lavt stemningsled, eller depresjon, eller angst. Du
Du trekker deg unna andre mennesker. Du føler på en uro inni deg. Det er det vi kaller sykdomsadferd. Og mange merker at de får den adferden der før de har fått en sykdom. Så dette er jo å tenke på at noe ikke fungerer sånn som det skal i kroppen. Og det må man ta på alvor. Vi skal ikke gå rundt og ha
dårlig humør, eller lite energi, eller kjenne at det trenger ikke være symptomer i og for seg, men du kjenner at noe ikke helt stemmer. Dette er et tegn fra kroppen din om at noe faktisk ikke stemmer. Og da må man ta det på høyeste alvor.
Fordi både medisinstudier og leger har en superviktig jobb med å behandle sykdom. Men disse kroniske sykdommene som vi har i dag, hva er det vi da overser? Er det denne lavgradige inflammasjonen som ligger i bunnen? Eller er det ...
Hva er det man overser når man ikke får tak i det, når det er så mye kronisk? Vi vet jo at det har vært en enorm økning av lidelser bare de siste 20 årene. Vi er vittne til en historisk økning av sykdom som er uten sidestykke i menneskehetens historie. Aldri før har vi fått så mange sykdommer, aldri før har barna våre fått så mange sykdommer, aldri før har vi stått på så mange medikamenter. Og
Vi vet jo bare på siden 2012 så er det en økning av medikamentbruk på 31%. 1,4 millioner nordmenn bruker for å nå forskreve reseptbelagte smertestillende årlig. Det har vært en 60% økning av forskrivning av ADHD-medisin hos barn på fem år. 40% av alle over 65 bruker kolesterolsenkende medisin.
1 av 5 barn oppfyller kriterien til en psykiatrisk diagnose. Det er 79% økning av krafttilfeller blant voksne under 50 år, altså blir det flere som er yngre som får kraft. Det er en økning av 1 av 4 fertile kvinner har migrene. 10-20% har endometriose eller PCOS.
Det har vært en så enorm økning av sykdom i befolkningen at jeg forstår egentlig ikke hvorfor det ikke er meg som snakker om det. At det ikke er en revolusjon der som pågår fordi det er galskap å se på dette.
Ja, og jeg tenker sånn at det kan jo ikke være genetikk og genetisk dette her, for da ville vi jo vært friske, for det er jo bare de siste årene som du sier, det må jo være epigenetikken og hvordan vi lever og miljøet vi lever i. Så det er jo mange komponenter der som er nye også de siste 20-30 årene, som vi kanskje overser litt.
Og det kom ut en studie nå 19. februar i 2025 i Nature, som viste at livsstil og miljøfaktorer påvirket helsa ditt 10 ganger mer enn genene dine. Så det
ser jeg på som noe positivt. For det betyr at hvis vi har gått i feil retning, så kan vi snu og begynne å gå i riktig retning igjen. Vi kan snu denne helsetrenden som har gått i feil retning i alt for lang tid. Men da må vi se på hva er det som har gjort oss så syke. Og det ble jo gjort en studie som ble publisert i fjor, der de hadde sett på 719 000 veteraner fra USA, og så så de hva var de vanene å...
områder og faktorer som påvirker helse dem mest. Jeg fant ut at det var åtte faktorer. Det er de fem som jeg snakker om. Søvnet vårt, maten vi spiser,
Det er bevegelse, stressmestringsteknikker og relasjoner våre. Men så var det tre til som er tatt under mat. Og det er å unngå opiater, altså smertestillende, ferske smertestillende, unngå tobakk og unngå alkohol. Og de som hadde implementert alle disse gode vanene, de levde 24 år lengre i snitt.
Så vi trenger ikke gå så veldig dypten for å forstå at det handler om hvordan vi tilrettelegger hverdagen vår. Og når vi ser rundt oss, så ser vi også at samfunnet har ikke tilrettelegt for at vi skal ha god helse. Vi er nødt til å gå ut av det samfunnet vårt sier vi bør gjøre, og klare å stå i det. Og heldigvis blir vi flere og flere som ønsker endring.
Men det viktigste er jo at vi får til endring hos våre barn. Og der er det jo urovekkende mange barn som nå er syke og misdrives. Det har vært en 1900% økning av barn fra 0 til 9 år som får forstoppelsesmedicin. Bare det er helt, og dette er på 15 år, det er helt vanvittig.
Så vi er nødt til å gjøre en endring, og det er derfor jeg er så glad for at deres podcast eksisterer, og at dere brenner seg for det, og at vi er flere og flere nå som snakker om dette. Fordi da får vi til å få til en endring fra grasrota. Og det som skjer hvis vi går imot det naturen naturlig gir oss, som sollys, ren mat,
ro og gode relasjoner og den gode søvna. Dette er jo gratis for oss. Hvis vi går imot det og prøver å finne måter for å slippe unna det der, og heller spise mat som ikke er laget fra naturen, eller prøve å søve mindre for eksempel, så skaper vi en ubalanse i cellene våre. Alt kan trekkes tilbake til cellene våre.
Vi vet at da fungerer ikke mitokondrien like godt. Mitokondrien begynner å produsere mer av dette oksidative stresset, fordi den fungerer ikke optimalt. Oksidativt stress fungerer som rett og slett stress på cellene. De fungerer ikke like godt, eller de kan få ødelagt cellemembranen, de kan slutte å fungere godt og dø ut.
Dette fører til lavgradig betennelse. Lavgradig betennelse er en av de viktigste faktorene bak uhelse i befolkningen.
Jeg pleier ikke å si at betennelse, altså lagradig informasjon, er årsaken. Det er heller under der. Det er under hva som påvirker mitokondrene. Og bak der igjen, hva er det som påvirker det selværelset vårt igjen? Og da er det jo livsstilsfaktorene. Så det er jo livsstilsfaktorene våre som er den underliggende årsaken til uhelse i befolkningen, eller god helse.
Men der er utfordringen og balansen også, for vi er jo glad for teknologien, at vi har lys som kan lese, og at man har fart og biler, og vi er jo glad for det. Samtidig så kommer utfordringen i å motstå fristelsene i forhold til disse superstimulantene, i forhold til alt som lokker oss, ikke sant? For det er
Selv om jeg bare har ikke gått av det. Men det blir vanskelig å stå imot. Det er vanskelig for barn å stå imot press og sukker og tilbud. Og det er nøkkelen, tenker jeg. For jeg tror nok alle kjenner seg igjen. Hva tenker du rundt det? Det å klare å sette grenser og lage en slags plan på livet. Jeg synes det var vanskeligere før. Før så følte jeg meg som en sånn en som frosk i en stor dam. Og jeg var den eneste som følte jeg snakket om dette. Og nå...
Nå når jeg har på en måte åpnet opp for det, og bare sagt «dette står jeg for», så møter jeg jo så enormt mange like siden av det. Og jeg ser jo også at det er mye større interesse i befolkningen. Så jeg føler at det har blitt mest uregnet å snakke om dette, og det har gjort det lettere for meg også å leve etter mine prinsipper. For før så måtte jeg forsvare. Hvorfor spiser du ikke gluten? Eller hvorfor holder du deg unna sukker? Eller...
Hvorfor er det så viktig for deg å gjøre det og det? Nå er det sånn, ja, det forstår jeg. Vi forstår at vi trenger ulike ting for å ha en god helse. Så det har hjulpet veldig. Når det gjelder barn, da, for de har det litt mer utfordrende. Barna våre blir påvirket av det vi gjør. Så hvis vi klarer å leve...
gode liv, og vi klarer å legge til rette for at de spiser sunt, så går det bedre med det. Men skolen og den samfunnsstrukturen der kan ikke vi som enkeltpersoner påvirke. Det er et stort maskineri som går ustoppelig. Og det er mange som roper arske, fordi
systemet er ikke tilrettelagt for barna i skolen og jeg kritiserer ikke læreren for læreren er hverdagshelten vår som står i det her med et økende skrad av barn som mistrives og som har uro på skolen så det er kjempevanskelig for læreren men systemet er tilrettelagt for at du skal sitte noen barn de har 90 minutter kjøkte
Det er jo ingen voksne som klarer det en gang. 90 minutter, og så har de en halvtime pause der de får lov å være ute litt, og så er det inn igjen 90 minutter. Det er jo ingen som får bedre helse av det. Så vi må endre samfunnsstrukturen for at våre barn skal få det bedre, og der
Der føler jeg et veldig ansvar, og jeg prøver å ta inn så mange gjester som mulig som snakker om dette. For jeg tror at systemet vil ikke endre seg overfra ned, vi må endre det nedenfra opp. Grasrota må få kunnskapen, og med en gang vi er nok mennesker som forstår hvor påville veier vi er, så vil det måtte endre seg.
Det er et veldig godt poeng. Vi må bare fortsette, du med den fantastiske podcasten din, bare fortsett å kjøre på med mennesker i den retningen. Kanskje det blir mer hjemmeskoler i Norge også, at det blir mer populært. For det ser man jo veldig mye i USA, at det blir en stor trend, for de vil ikke ha barna siden der, hvor det er et større miljø. Så det går jo an, men da må man jo være flere som vet. Jeg tror også det at
Så lenge vi vet hva dette gjør med helsen vår, for jeg tror det er veldig mye uvitenhet forløpig, men at det er vår oppgave å informere og bare fortelle, så vil også folk endre seg når de vet og kjenner på kroppen hva det gjør. Helt enig. Man kommer ikke utenom genene våre og epigenetikken, og i forhold til aldring, og vi har et sett med gener vi er født med, og heldigvis kan vi påvirke. Hvor mye skal vi tenke på dette?
Synes du? Jeg elsker å gjøre på genetikk. Jeg synes det er noe av det mest spennende jeg kan snakke om. Derfor måtte jeg skrive et kapittel om det. Fordi vi er utstyrt med et sett med gener. Det som er, er at 99,9 prosent av våre gener er like. Vi tre har 99,9 prosent like gener. Men paradokset er at selv om vi er så like genetisk, så er vi også veldig ulike.
Og vi er født med våre sette med gener, men de kan leses forskjellig ut fra hvordan miljøet du lever i. Så vi ser jo, alle som kjenner tvillinger, ser jo hvor ulike, selv identiske tvillinger kan være. Og det har med epigenetikk å gjøre. For epigenetikk er læren om hvordan generene våre blir lest.
Vi kan endre vår epigenetikk, vi kan endre vår genetiske skjebne ved å tenke på livsstil og miljø. Da har vi snakket om de fem ulike faktorene som jeg er veldig opptatt av, inkludert å kutte tobakk, redusere på alkohol og kutte sterke smertestillende smerter.
Men det er også andre faktorer her som vi må tenke på som ikke er bare våre egne valg, og det er miljøfaktorene. Miljøet vårt har i større grad blitt
Hva skal vi si? Det er mange flere miljøgifter enn det var for bare 30 år siden. De ser jo at man blir eksponert for 80 000 kjemikaler.
Dette er kjemikalier som vi ikke har vokst opp med før. Våre gener og vår kropp kjenner ikke igjen disse stoffene. Så det skaper uhelse og kan også endre hvordan genene våre blir lest.
En av de viktigste tingene jeg har gjort for egen helse også er å prøve å redusere på den miljøgiftbelastningen jeg hele tiden blir eksponert for. Og det er ikke så lett, men det er noen ting man kan gjøre som er lett. Man kan rydde ut alt av plast fra kjøkkenet og erstatte den med metall, tre eller glass.
Man kan tenke på hva man smør på huden. Huden din er et stort organ. Alt trekkes inn. Det er derfor kvinner i overgangsalderen får østrogenplast. Alt som legges på huden trekkes inn i kroppen. Det er for lite kommunisert. Når vi smør på oss krem etter krem, vil det påvirke vår biokemi og vår fysiologi. Tenk på
hva du bruker av renhållsprodukter i huset ditt. For der er det også mye rusk og rask. Så det har jeg byttet ut til mer miljøvennlige og hudvennlige produkter. Så miljøfaktorene påvirker oss i stor grad. Jeg vet ikke hvor i dybden vi skal gå på epigenetikk, men genene våre er veldig spesielle. For genene våre tilsammen blir til DNA våre, og DNA våre er
rullet sammen til det vi kaller kromosomer. Og på enden av kromosomene våre, det som beskytter DNA-et våre, har vi noe som heter telomere. Og telomere er utrolig spennende. For telomere fungerer litt som plastikkulsene på skolisene dine. Det hindrer at skolisene dine frynser opp. Så det er kjempeviktig for DNA-et våre, for vi vil jo ikke at DNA-et våre skal frynse opp, for det skaper betennelse, eller i verste fall selvedød.
For å beskytte telomerene våre har vi et enzym som heter Blackburn. Elisabeth Blackburn har forsket mye på det. Hun er fra Australien, men har forsket en stor del av sitt liv i USA. Hun fant ut at telomerene våre vil gradvis forkortes med alderen. Men du kan hjelpe telomerene dine så de ikke reduseres så raskt. Den første faktoren som skader telomerene våre er stress.
stress har enorm påvirkning på hurtigheten de som telomerer forkortet seg. Så det hun fant var at å begynne med for eksempel meditasjon kunne øke noe som heter telomerase. Telomerase er et enzym som hjelper telomerene å vedlikeholde seg, og kan til og med øke igjen disse plastikylsene på DNA-et vårt, sånn at de blir yngre.
i hermegåsteng. Så det man kan gjøre for å for mye telomerase viser seg å kan føre til kreft. Så man skal ikke prøve å unaturlig tilføre telomerase gjennom tabletter eller sånne ting. Det er det forsket på. Men man kan ta vare på telomeraseaktiviteten i kroppen på en naturlig måte. Og det hun fant som spiller inn her, blant annet det å redusere stress,
De så det at personer som praktiserer pustøvelse eller meditasjon for økt telomeraseaktivitet kunne forlenge telomerene sine. Men de gjorde også et studie, det var ikke Blackburn, det var noen andre, men de gjorde en studie på en gruppe eldre menn som hadde fått prostatakreft, og så sjekket de telomer-lengden, for dette kan vi måle.
før studien. Så ble de bedt om å redusere på stress, gå over til å spise et råvarebasert kosthold og bevege seg. Disse tre faktorene skulle de tenke på. Den gruppa som fikk de tre faktorene og tenkte på det i løpet av et år, fikk faktisk økt talmelengden sin til tross for at de hadde prostatakreft. De fikk en 10% økning.
mot den gruppa som ikke gjorde noen endringer, fikk en 3% reduksjon av telomer-lengden sin. Så telomerene våre kan vi påvirke, og de er kjempeviktige å bevare. Fordi at...
Det snakkes mye om longevity, altså at vi ønsker å leve lange, friske liv. Men dette handler ikke bare om livslengde, det handler om perioden du er frisk, helseperioden din. Og den kan du forlenge ved å ta vare på telomerene dine. Så det er igjen, alt går i lag, alt henger sammen. Det er det samme her som vil øke, eller i hvert fall bevare telomerene dine, som vil
påvirke positivt med tanke på mitokondria og selvhelse. Og det er disse fem store som jeg skriver om, og det er å redusere toksiner og miljøgifter.
En baby blir født med opp til 287-290 kjemikalier i kroppen. Jeg leste også akkurat at en kvinne er ferdig med å dusje og stå opp og komme opp i kjøkkenet og begynne med kaffen sin, så har vi fått til oss 50 giftstoffer. Hvis vi flytter disse tankene dine nå, Anette, over til oss mennesker,
Hvor lenge kan man leve uten medisiner hvis man tar sånne tiltak, og man tenker en livslengde med kvalitet? Og på et eller annet tidspunkt i livet så må man kanskje ha medisiner. Så jeg tenker, hvor lenge kan man leve så frisk som mulig uten medisiner? Det er jo veldig individuelt. Det er like oss.
Likker å vise til min farfar. Han ble 96 år, han hadde egne tenner, stod ikke på det eneste medikament, og han levde ikke ekstremt på noen måte. Men han var kjempeopptatt av å få bevegt seg. Han gikk inn og ut til Sortland, den lille byen jeg bor i, som var to kilometer, hver dag, helt til han ikke klarte det lenger. Og det var de siste månedene av hans liv. Han var kjempeopptatt av relasjoner, og alle hans beste venner hadde jo dødd.
Så han gikk på kafé, satt seg på samme plass hver dag. Og da kom det folk og satt seg opp med han og snakket med han, for han var på en måte kjent i den lille byen. Der satt han Torbjørn hver dag, så da kan vi gå innom og si hei. Og så gikk han på bridge to dager i uka. Så han fikk den relasjonsbiten også inn. Han var veldig opptatt av å spise rent. Han var oppfostret på fisk, faktisk. Så han spiste torsk mange, mange dager i uka.
og spiste rent. Det gikk i veldig enkel mat, men han spiste aldri ultraprocessert mat. Og for han så sa han det var helt sånn naturlig å tenke at jeg skal ikke spise dette til jeg pakker inn i plast. Og
Vi er jo utstyrt med et sett med gener, og det er tilfeldigheter, det er også uflaks, det er gener som kan påvirke oss. Så vi kan ikke ta høyde for absolutt alt. Men når det er sagt, så er det veldig mange ting vi kan påvirke. Og det så jeg også min farfar. Han påvirket helsene i
i stor grad med sine livsstilsvalg. Han var også veldig opptatt av å være ute i naturen. Han sa til meg, Annette, hvis du ikke er i kontakt med naturen, så er du heller ikke i kontakt med deg selv. Det var et sånt mantra. Og
Jeg tror, og vi vet jo det fra mange, mange studier nå, at vi kan påvirke den tiden vi lever på denne jorda i god helse. Hadde jeg fortsatt på den veien jeg var på på min sinstudie, så hadde jeg absolutt sannsynligvis ikke hatt god helse ute i alderdommen, for jeg hadde veldig dårlig helse i alderet i femårsalderen.
Men nå lever jeg med god helse, og det er fordi jeg har vært nødt til å gjøre tiltak. Nå er det jo mange som lever med god helse uti 40-50 årene før de får symptomer. Men det å ha litt fokus, og dere har jo også snakket om dette, å leve etter parietes leveregel, 20% innsats gir 80% resultat, og det er godt nok. Og jeg har 20% innsats på de fem store.
Sånn at jeg vet at jeg får i hvert fall 80% av det jeg kan hente ut av effektene på de. Så den perioden du ler på denne jorda i god helse, kan du forlenge med å endre på livsstilsfaktoret. Og det gir oss jo en ordentlig power. Det er jo en superkraft at vi har det i oss, at vi kan gjøre noe med det. Men bevegelse vil jeg også snakke litt om, for du snakket om din farfar og den daglige bevegelsen.
trener du, og hva slags treningsformer vil du anbefale? Ja,
Jeg er jo blitt helt bitt av intervallbasillen, så jeg trener jo fire ganger fire ganske ofte, i hvert fall en dag i uka. Fordi det har vært så mange studier som er gjort på akkurat den treningsmetoden som viser at den kan redusere alt fra symptomer på migrene til å redusere symptomer på utøvende lidelser. Den har så mange store effekter.
Men du trenger ikke å trene fire ganger fire, du kan trene 30 sekunder ganger seks, for eksempel. Bare det at du får opp pulsen godt, kan vise seg å ha kjempe stor effekt på helseværelsen. Og den er så enkel, ikke sant? Jeg er alene med to gutter,
Det rekker. Det tar meg 25 minutter ute i skogen her, så er den ferdig, og da kommer jeg tilbake og lager lørdagsfrokosten vår. Det er enkel metode som har kort tid, og det motiverer meg. Jeg har aldri vært en stor atlete. Jeg har aldri spilt ballsport, for jeg fikk alltid prestasjonsangst av sånne ridretter. Så jeg har vært en person som har løpt og gått mye i fjellet.
Men jeg har blitt mye mer opptatt av å trene muskulaturen min de siste årene. Fordi at musklerne våre er et organ på like linje som hjerne, hjerte og lunger. Og musklerne våre produserer masse forskjellige signalstoffer. De produserer også anti-inflammatoriske stoffer. Så hvis du ønsker å redusere på inflammasjon i kroppen,
så er det å øke muskelmassen kan ha effekt. I hvert fall ikke redusere på den. Vi vet at etter 30-40 år, så reduserer du muskelmassen din med rundt 1% i året. Så mange som lever i 70-årene nå, de lever med en muskelmasse som er halvparten av den de levde med i 20-årene. Når vi vet at muskelmassen vår ikke bare er noe som gjør at vi kan løfte armen vår, men er også et hormonsystem,
og påvirker testosteron og estrogen, så blir jeg mer motivert for å trene styrke. Så jeg har begynt med styrketrening de siste 3-4 årene på fast basis for at jeg vil motvirke den effekten av at jeg blir eldre. Og det synes jeg er veldig deilig. Og du kan jo gjøre det så enkelt. Kroppen din er en tung vekt. Den kan du bruke i seg selv.
Ta noen push-ups eller knebøy. Det er faktisk veldig lite som skal til for å motvirke muskeltapet. Da kan du kanskje også si noe om sarkopeni og hvor dumt det er for helsen vår. Sarkopeni er når muskeltapet ditt er blitt såpass stort at vi kaller det for en lidelse.
Og veldig mange eldre har sarkopeni. Man ser nesten ikke at de har rompemuskulatur igjen. Alt er forsvunnet. Og jeg vil bare si at hvis man bruker slanke medisiner nå,
sånn som SEMPIC, så fører det ikke det bare til at du mister fettmassen, det fører til at du mister veldig mye muskelmasse. Så hvis du står på det, så er det i hvert fall viktig at du trener mye styrke. Kjempeviktig å bevare den muskelmassen.
Sarkopeni kan man motvirke ved å trene styrke, men også kondisjon. Kondisjon er viktig. Og så må man også huske på at jo eldre man blir, jo viktigere blir proteina. Så man trenger økt inntak av proteina jo eldre du blir for å motvirke sarkopeni. Så da er det å finne de der rene proteinkildene. For eksempel
eller tofu eller fisk finn rene produkter helst fra økologisk bakgrunn men det er viktig det er viktig å snakke om sarkopanien noe vi har snakket om alt for lite så jeg måtte tilføye en liten setning om det i boka ja, ikke sant? altså selv portobello-soppe har ganske høyt proteininnhold ja, ikke sant? men du, jeg må bare spørre deg V2-max, altså det er mange som snakker om dette nå ja
Og jeg har akkurat lært å bruke Garmin, så jeg er ganske ny på den fronten der. Men jeg har god tals i torkelfæra til meg da. Jeg er oppe på superior. Er du opptatt av det? Har den økt med den hitt-treningen du har holdt på med? Absolutt. Det er ganske utrolig. Jeg ser at det var litt interessant rett før de tre ukenene jeg jobbet døgnet rundt med å få ferdig boka her.
så trente jeg ikke. Jeg tror jeg trente to ganger på de tre ukene. Og har venn min falt med 20 poeng under den perioden der 10-20 poeng på slutten. Og det er jeg ganske sikker på, både har med søvn og mye å gjøre, men at jeg ikke trente.
For jeg gjorde alt det andre. Jeg var veldig nøye med maten. Jeg brukte alle stressmestinktene og alt det. Men bevegelse. Jeg satt hele dagen. Det er ikke bra for oss å sitte. Sitting i seg selv er betennelsesfremkallende. Så
Absolutt. De periodene jeg er god på å trene, så har jeg en stabil HRV. Som er på mitt tall. Jeg liker ikke å dele HRV-tall, fordi det er så individuelt. Noen kan ha 80, og det er normalt. Noen kan ha 40, og det er normalt for de. Så du skal ikke prøve å sammenligne deg med andre. Du skal kun sammenligne deg med deg selv. Men det du skal prøve å unngå er at det faller. Så hvis du ser at du er i en periode der du har en god balans i livet ditt,
så vil det være sannsynligvis der du skal ligge. Og mine år ved nivået øker med en gang jeg får inn
intervalltreninger, særlig intervall. Dette var en herlig samtale. Nå tror vi vi må gå ut og bevege oss litt. Er dere ikke enige? Jeg blir også veldig intensivert for å gå ut i naturen. Tusen hjertelig takk for tiden din. Det var så hyggelig å snakke med dere. Jeg får ikke lyst til å spørre dere om all den kunnskapen deres, men dere kommer jo i podcasten min, så det er løsvig. Tusen takk for dette.
Det har vært kjempefint samtale, du er helt rå. Fortsett å spre det nydelige budskapet ditt. I like måte. Alette, jeg ble både rørt, jeg fikk gåse ut på kroppen så mange ganger jeg snakket med Anette nå, og ble så inspirert. Hun har så mye kunnskap at det er så stor respekt for at hun holder på med det.
virkelig, og til deg som lytter på podcasten, vi har lest boken fra perm til perm hele dag jeg får nesten tår i øynene over å si det for det er ikke så mye arbeid i det
Her har hun en rekke fine ting å ta fart på. Hun kaller det for helsemodellen. Husk nå på de fem helsemodellene vi har repetert i flere ganger gjennom episoden. Jeg liker at du legger til de siste med alkohol, røyk og disse kjemikaliene. Dette gir oss en ordentlig power til å gå ut i livet og holde oss friske.
Så uansett hva du velger å starte med, tenk at dere litt har valgt noen prosent på hver eneste. Om det er søvnen din, små endringer gjør det beste. Maten, du kan endre litt sånn at mikrobiomet blir litt bedre. Bevege deg, bare reise deg opp litt innimellom. Tenk på hva som sier deg stress, og eventuelt hva som trigger mer ro i deg.
og det å dyrke relasjonene. Altså, jeg ble litt inspirert av å høre om en så gammel bestefar på 96. Altså, hvem har ikke lyst til å leve lengst mulig, men egentlig best mulig? Og det beste av alt er at jo eldre vi blir, så klarer vi å legge fra oss egoet litt. Det er ikke så viktig hvordan man ser ut, men at du har best mulig helse i alt du holder på med.
Du har vi ikke helsen vår, Monika, som du snakker så mye om, så har vi vel egentlig ingenting. Da er det alt annet litt ubetydelig hvis vi har dårlig helse. Så ja, la oss slå et slag for det. Så vi legger link til podcasten til Anette Dragland og boken som du kan bestille nå. Og takk for at du var med oss. Ha en ny uke, og happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.