#183. Munnhelse, salter, miljøgifter, søvn, mikrobiom og hormoner. Med Thomas Thrap Huse.
Leger om livet podcast (#183) features Anette Dragland and Thomas Thrap Huse (Mr. Pimp Lotion), discussing oral health, its connection to overall health, and the impact of environmental toxins. They explore the importance of diet, sleep, and minimizing exposure to harmful chemicals. The conversation touches on the microbiome, hormones, and the need for a robust core health.
00:04
Podcasten utforsker viktigheten av helse, kropp og velvære, og hvordan en naturlig livsstil kan styrke vår helse.
01:36
Podcasten handler om personlig helse, kosthold, og at vi må tilpasse oss naturlige livsstiler for å forstå hva som fungerer best for oss individuelt.
09:33
Taleren diskuterer hvordan han og Wolfgang har redusert unødvendige hygieneprodukter for å leve et mer autentisk liv.
13:24
Podcasten diskuterer viktigheten av rent vann og mikroplastens helseeffekter, samt hvordan man kan forbedre vannkvaliteten hjemme.
33:16
Munnflora og dens rolle i helse og sykdom, inkludert hvordan bakteriene kan overføres mellom mennesker, diskuteres.
Transkript
Nevnt i episoden
Miljøgifter
Environmental toxins like PFAS are discussed; their pervasiveness and impact on health are highlighted.
Mikroplast
Microplastics are found in various parts of the body, raising concerns about their impact on health.
Anette Dragland
Host of the "Leger om livet" podcast; a medical doctor.
Thomas Thrap Huse
Guest on the podcast; known as Mr. Pimp Lotion, a rapper, music producer, and physiotherapist.
Leger om livet
Podcast title; focuses on health and well-being.
Pimp Science
Thomas Thrap Huse's podcast, mentioned briefly.
Ultraprosessert mat
Highly processed foods are discussed as unhealthy and potentially harmful.
Mittelhavskost
Mediterranean diet is mentioned as a potentially healthy dietary pattern.
Grønn te
Green tea is mentioned as potentially beneficial for oral health.
Munnskyllmiddel
Antibacterial mouthwash is discussed as potentially harmful due to its disruption of the oral microbiome.
Aluminium
Aluminum is discussed as a harmful substance found in various products and its potential health risks.
Himalayasalt
Himalayan salt is mentioned as a potential mineral supplement for water.
Redmond-salt
Type of salt mentioned as an alternative.
Celtic-salter
Type of salt mentioned, potentially containing microplastics.
Arke
Swedish brand of carbonated water maker.
Skift
Brand of magnesium drops.
F-nukleatum
A bacteria found in the mouth and linked to colon cancer.
Streptococcus mutans
Bacteria associated with tooth decay.
Neisseria
A type of nitrate-reducing bacteria in the mouth.
Norge
Country mentioned in relation to water quality and health.
USA
Country mentioned in relation to cultural differences in hygiene practices.
England
Country mentioned in relation to a dentist's podcast.
Oslo
City in Norway mentioned in relation to water source.
Bergen
City in Norway mentioned in relation to water source.
Maredalsvannet
Water source for Oslo mentioned.
Nordmarka
Area in Oslo mentioned in relation to water pollution.
Deltakere
Host
Anette Dragland
Guest
Thomas Thrap Huse
Poeng
Spis som forfedrene dine.
Et enkelt, men utfordrende råd om å spise mer naturlig og mindre prosessert mat.
Kroppen er et komplekst system, og det er vanskelig å finne en fasit for hva som er bra for alle.
En ydmyk erkjennelse av kompleksiteten i helse og velvære.
Det finnes ingen quick fix for å forbedre helsen, men man må jobbe med en hel pakke.
En påpekning av at helsefremmende tiltak krever langsiktig innsats og endringer i livsstil.
70 gram salt om dagen var gjennomsnittlig inntak for europeiske borgere på 1700-1800-tallet, uten epidemier av høyt blodtrykk.
En historisk kontekstualisering av dagens anbefalinger om saltinntak.
Munnhulen er inngangen til kroppen, og det som skjer i munnen, skjer i resten av kroppen.
En understrekning av munnhelse sin betydning for generell helse.
Påstander
Det er en direkte link mellom bakterier i munnen og sykdommer i resten av kroppen.
Et kontroversielt utsagn som støttes av økende forskning.
Hull i tenner er den mest utbredte kroniske bakteriell inflammasjonssykdommen i verden.
Et påstand som krever mer forskning.
Aluminium er giftig og bør unngås.
Et utsagn som støttes av forskning på aluminiumtoksisitet.
Dårlig søvn fører til dårligere immunforsvar og økt risiko for sykdom.
En godt dokumentert sammenheng.
Mikroplast finnes i navlestrengen til babyer.
En bekymringsfull påstand som krever mer undersøkelse.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i studio i dag er han Thomas Trapphuset, kjent som Mr. Pimp Lotion.
Han er norsk rapper og musikkprodusent fra Oslo, men det er ikke som artist du sitter her i dag, Thomas, for du har faktisk en bakgrunn som fysioterapeut, og du har studert mikrobiologi i USA. Det er noe som du ikke har luftet så mye, men det må jeg trekke frem her.
Så jeg kan jo kanskje mer treffende beskrive deg som en allviter om kroppen. Hjertelig velkommen. Takk, du var flinkere enn introen der da. Den satt. Nå har vi snakket en time, så nå sier jeg bare sånn, nå skur jeg på. Vi har veldig mye å snakke om, og det er kjempeartig å snakke med deg, for at du er skikkelig nerd på mange ting, og du fordyper deg i områder som kjøkken,
Jeg også synes det er kjempeinteressant. Og i dag så kan vi snakke om egentlig hva som helst, men vi må snevre det litt inn, så det ikke sklir helt ut her. Det er godt at det sklir ut da. Men det jeg lurte på, som jeg tenkte på før du kom hit i dag, Thomas, var hva gjorde at du ble så interessert i kropp og helse? Fordi at
Ofte har vi en personlig historie. For meg var det jo at jeg ble syk. Men du har jo reist landet rundt som rapper. Det var jo ikke selvsagt at du skulle bli en alviter om kroppen. Nei, hva var det det begynte med? Jeg har jo egentlig alltid vært interessert i det. Jeg har jo drevet med trening og sånne ting hele livet. Når jeg da ble
Da jeg ble ungdom og kanskje 20-årene, så trente jeg mye vekter. Og det er ganske en sånn naturlig inngangsport til at da blir man opptatt av kosthold. Men da spiste jeg jo fullt av alle de offisielle rådene. Da trodde jeg at sånn carbo-loading var veldig viktig, og proteinpulver var veldig viktig. Jeg begynte jo min reise med at jeg var 100 prosent «mainstream».
hvis man skal kalle det det. Og så kom det en sånn bølge, det begynner å bli noen år siden nå, men en sånn der lave karbobølge, som slo inn over den vestlige verden. Og så...
ble jeg egentlig litt sånn provosert av det. Fordi at det kom ikke her å si at alle de tingene jeg hadde lært og myndighetene sa, kom ikke her å si at det er feil. Da gikk jeg inn og begynte å researche det for å bevise at den nye greiene her var bare noe tull og lurer i. Så det var i hvert fall ikke placebo-effekt at jeg havna der jeg havna, for jeg begynte jo som 100% mainstream og
jo mer jeg har dykket ned i ting, jo mer har jeg da funnet ut at ting er kanskje ikke akkurat sånn som vi hadde trodd. Nei, og det er veldig mange ting vi fremdeles ikke vet. Ja, du har jo den der Kruger-Dømning-Kruger-kurven, som er en sånn kurve over at først når du begynner å lære noe så tror du at du kan skikkelig mye, og så
så lærer du en del, og så skjønner du hvor mye det er du ikke kan. Og jeg er jo helt i bånd der nå, så akkurat nå synes jeg ikke at jeg kan noen ting, så jeg skjønner ikke hva jeg har her å gjøre engang, for jeg kan jo ingenting. Ja, men det kan jeg jo ta meg selv i, at jeg tenker sånn, oi, herre min, når man har lest så mye om et tema, at man begynner å skjønne at
Dette er så mye mer komplisert enn jeg tidligere hadde tenkt at det kunne være. For man har jo så lyst til å ha fasiten. Men når det kommer til helse, så er det veldig vanskelig å finne en fasit. Det vil være store individuelle forskjeller i hva som er bra for oss. Og så vil det være mye som er likt, som er bra for alle. Men man blir veldig ydmykt da, når man får mer kunnskap. For man skjønner at
Det er ikke to streker under svaret da, på de ulike problemstillingene. Man må ofte forske litt på seg selv også. Ja, det er jo hvertfall en av mine missions, det er jo en eller ikke en studie hvor jeg forsker på meg selv, for det er jo det som betyr noe. Altså om en eller annen gjennomsnitt på en eller annen bell curve viser at sånn og sånn er det for et gjennomsnitt av befolkningen, det har jo ikke noe med meg å gjøre personlig. Det som funker for meg, det er jo det som er viktig at jeg gjør da.
Men to streker under svaret, jeg mener at det er to streker under svaret. Hvis jeg skulle utviklet eller kommet med de nye for eksempel kostholdsrådene, så tror jeg de hadde vært så enkelt som spis som forfedrene dine. Punktum, to streker under svaret. Vi har et sett med gener som har utviklet seg i et visst miljø, som har vært i millioner av år.
Og så er det det som er riktig for oss da. Så hvis vi plutselig nå begynner å gjøre masse ting som er fake, altså jeg synes det er litt sånn hybristaktig, at vi tror at vi kan bare overstyre naturen, vi kan lage alt kunstig og syntetisk, sprøyte maten med giftige ting, og tro at det bare påvirker alle andre, bortsett fra oss som skal spise det. Vi omgir oss med masse kunstige ting,
Plastmaterialer Vi tror at medisiner Er løsningen På å bli frisk Løsningen Det er jo bare å leve
å utsette oss for de tingene som genene våre er programmert for å bli utsatt for. Så spis som forfædrene dine, spis som tippoldemoren din. Det er to strekker som svarer. Men det er ikke så lett heller, vet du. Nei, nei, nei, det er umulig. Ja, for vi lever jo i et moderne samfunn, der vi er perfekt temperert til enhver tid. Vi er ikke ute i sola, vi får ikke de sånne UV-strålene som vi trenger på rett tidspunkt.
Vi spiser ikke den samme maten, vi spiser ofte tropiske frukter som er helt ut av sesong for oss. Alt dette påvirker oss. Men de tingene kan man gjøre noe med da. Det er en del ting vi ikke kan gjøre noe med. For eksempel det uttrykket tannkremen er ute av tuben, eller noe sånt, når det kommer til visst ting, sånn som all denne mikroplasten, PFAS, eftalater, en del giftstoffer som da er i naturen, de er overalt. PFAS er jo da disse forever chemicalsene, de er
Du kunne like gjerne vært kalt overaltmolekylene, men det kalles nå forever, fordi de bryts ikke ned. Umulig å unngå å bli utsatt for, men du har fortsatt mange ting man kan gjøre uten at det går utover livskvaliteten. Du trenger ikke å bruke skjærefjøl i plast, du trenger ikke å bruke teflon i stekkepannet, du trenger ikke å bruke...
plastflaske når du drikker vann. Du trenger ikke å bruke masse syntetiske materialer til ditten og datten, sånn at det er jo ting man kan gjøre. Du kan velge å være litt ute i sola, og ikke smøre den med faktor 50 for å stoppe alle solstrålene. Sånn at det er jo ting man kan gjøre. Det
Og det er veldig fint. Men for eksempel, jeg hadde jo med et eget spørsmål som er professor, som har forsket på miljøgifter hele sitt liv. Utrolig dyktig dame. Og etter denne episoden så var det mange som sa sånn, vet du hva?
Jeg føler meg ofte oppløftet etter å ha hørt podcasten din, men etter den episoden der så følte jeg bare sånn det nytter ikke uansett hva jeg gjør. Men til de så vil jeg si akkurat det du sier, at det vil alltid være miljøgifter rundt oss, men jeg har veldig tro på at hvis man
bygge en sterk, robust kjernehelse, så vil vi kunne, noe av dette vil kunne prelle av oss, og så må vi prøve å unngå det vi kan unngå. Og du bor jo sikkert i et vanlig, moderne hjem, det gjør jeg også, jeg har ikke tenkt å flytte. Bygget i 1939, så det er uvanlig gammelt med kvalitetsmaterialer.
Men det er noen ting, vi vil ikke flytte ut i skogen og bo i et telt. Det vil vi ikke. Vi har lyst til å ha det relativt komfortabelt, men det å bare...
fjerne plast fra kjøkkenet for eksempel bare det lille der ikke bruke plast, stikke platen i sånne skje og alle de her tingene, sånne der små ting det tar ikke veldig mye av min hverdag å endre ja, det er bare gjort i en dag det er bare å gå og bytte dutt, så er det over og det liker jeg, når det er ting som jeg kan gjøre som er, tar lite tid koster lite og det har effekt over lang tid
Men det er de der tingene som man må gjøre hver dag, som er tungt, som krever litt. For eksempel trening, for eksempel isbading, sånne ting. Hvordan gjør du det, Thomas, som er veldig interessert i dette? Hvordan gjør du det i hverdagen, så du får tid til alle de tingene du ønsker å gjøre for helse? For det første, det er litt komisk, for jeg er jo innimellom kontaktet av
Journalister Enten det er TV Eller aviser Og så vil filme Hva jeg gjør
Men så er jo problemet at veldig mye av hva jeg gjør, det er jo at jeg ikke gjør noe. Altså jeg bruker ikke såpe, jeg bruker ikke deo, jeg bruker ikke solkrem, jeg spiser bare en gang om dagen, så på en måte kan du si at jeg spiser ikke. Sånn at det er jo veldig mye av tingene er jo å ikke gjøre noe. Så det frier jo veldig mye tid da, når jeg rett og slett bare slutter å gjøre mye ræl. Altså jeg pleier å si «keep it real».
Ikke keep it real. Vi bruker masse tid på bare unødvendige ting. Dere jenter, det er jo sånn, man pleier å si litt sånn spøkfullt at dere smøler inn med hundre hormonforstyrrende kjemikalier før dere forlater bad om morgenen. Dere går og dusjer, og så bruker dere masse såpe som tørker ut uden. Ja.
Og ødelegger bakterieprogram på kroppen Og så kluser du ut av dusjen Da må dere smøre det inn med noe fuktighetskrem Fordi dere er tørre Og så den fuktighetskremen inneholder masse stoffer Som kanskje Gud forbyr kreftrumkallende Og i hvert fall hormonforstyrrende og alt mulig sånne ting Bare dropp hele greia Så at jeg og Wolfgang også Vi har sluttet å dusje Altså sluttet er sluttet Men det trenger ikke å dusje da Dette høres jo helt ekstremt ut Men
Veldig mange lurer på og spør meg da
Hvordan kan jeg slutte med det eventuelt såpet? Og så sier jeg at det er ikke noe quick fix. Du må bare leve ekte. Fordi det kommer an på hva slags kosthold du har. Det kommer an på hva slags stressnivå du har. Hvis du har mye stress eller frykt, det kan du lukte. Dyr kan lukte frykt. Jeg har hørt om folk som jobber i psykiatrien som mener at de kan lukte psykose når noen får det.
Sånn at hvis du skal slutte med de tingene, så må du kjøre en hel pakke. Så det jeg gjør, hvis jeg kjenner at jeg har fått litt eksamen-svettet, som jeg kaller det, eller
Jeg er ikke så veldig nervøs når jeg er her i dag, men det kunne jo vært at jeg skulle i en podcast, men jeg var litt nervøs for det. Da tar jeg meg, i stedet for å dusje, en løpetur, så svetter jeg meg igjen. Fordi den svetten som kommer ut av, det er bare masse vann og salt, og det renser kroppen. Mens hvis du har en sånn nervøs stresssvette, så er den full av hormoner og er litt sånn tjuktflytende ekkel guffe. Og jeg har da ikke brukt deo på noen mange år, og jeg har heller ikke brukt såpe.
på mange år, eller sjampo, eller noen sånne ting, og det funker som var det. Til det vil jeg bare si at jeg spesialiserte meg til å bli hudlegge i noen år. Det stemmer det. Det var faktisk en av de tingene som en av mine veiledere og overleggene sa, var å kutte såpen. Se til alle som har eksem, eller plagsom hudsykdom, å kutte såpen. Hvorfor i alle dager skal man bruke såpen?
Så man trenger som regel ikke det Hvis ikke det er noe veldig
Ja, så hvis du har fått noe olje, du har ligget under bilen din og mekka på bilen din, da trenger man jo såpe for å klare å få av dette greiene her. Men hvis du bare skal drive og fjerne fukt fra huden din, fjerne det ytterste talglaget, det er jo bare med på å tørke ut huden, og så tar du med deg alt av naturlig bakterieflora i tillegg, og så kanskje er det fritt frem for andre bakterier å komme inn, da. Så
Så det der hysteriet rundt at man trenger så mye såpå, så er det jo, hvis du bruker det, så lager kroppen mer talg. Så hvis du slutter å bruke shampoo for eksempel, så slutter håret å være fett også. Men det der er så vanskelig, Thomas. Jeg husker jeg flyttet til USA, som sier Snoring, og da var det uhøflig å ikke dusje hver dag.
Altså det var sånn, vi måtte dusje bare. Du kan bare ljuge deg og si at du har dusjet. Ja, men da ble jeg vondt til det. Så nå synes jeg det er skikkelig, jeg klarer ikke å ikke bruke sjampo og balsam. Det er bare, jeg tror de fleste kvinner vil kjenne seg igjen i det. Men det å på en måte prøve å utsette en dag eller to, det kan man jo gjøre, men...
Det handler jo om å føle seg vel også, ikke sant? Så det er enkelte ting jeg ikke er klar til å slutte, men såpen har jeg klart å slutte med. Og jeg ser jo på mine gutter som aldri bruker sjampo eller hva altså. Aldri, de har aldri brukt det.
De har jo aldri fett hår. Men jeg dusja de jo i vann. Ja, vann er sunt. Eller ja, kanskje. Det er jo mye rart i vannet vårt også, dessverre. Og det er jo det vi snakket om, mikroplast og sånne ting. Det har jo vært en studie nå, jeg tror den er faktisk fra 2024, hvor man hadde tatt biopsier av hjerner til døde personer, så fant man ut at 0,5 prosent av hjernen var plast.
Så hjernen din er da 99,5 prosent hjerne og 0,5 prosent plast. Og man trenger ikke være hjernekirurg for å forstå at det kan ikke være bra. Og man finner jo også mikroplast i plakk i blodårene. Man finner det i testikler. Man finner det i... Brystkreft. Ja, brystkreft, livmor. I sedseller er det plast. Ja, ja.
Det er så overalt. Da skjønner jeg hva du sa med den gjesten du hadde som hadde snakket om det. Jeg blir jo litt deprimert av det. Jeg har laget min egen
episode om det i min podcast da hvis jeg gjør litt reklame for den Pimp Science og det er jo sånn at man nesten mister ditt mote da fordi det er rett og slett det er litt deprimerende når man ser at de tingene vi har gjort det er ingen vei tilbake egentlig selv om vi brår sluttet med det nå så er de det er i naturen og det er i alt
PFAS, teflonstoffene og sånn, de finner man i regndråper i Arktis, der hvor det ikke har vært noen mennesker engang. Det er overalt. Men vi må jo ha litt oppløftende...
Råd her, hva er det du gjør for å minimere de forever chemicals og plasten? Jeg har fått med en veldig bra stålstekepanna. Jeg elsker det. Jeg steker biffen min. Og så drikker jeg av glassflasker.
Jeg har en sånn SodaStream-aktig maskin som er svensk, som heter Arke. Og der er det glassflasker som du da kobler til og putter kullsyr i det. Og den er veldig stilig også, sikkert litt dyr, men den ser dekorativ ut på kjøkkenbenken, så jeg gjør det. Og så er alle skjærefjøler selvfølgelig av tre. Alle kjøkkenredskaper er av tre eller metall.
Jeg har en rensemaskin, en osmotisk filter. Folk tenker at det er hysteri å drive og rense vannet sitt, men hvis man begynner å forske litt på hva som finnes, eller hva som potensielt finnes og sannsynligvis finnes i drikkevannet vårt. I Norge er det tre ting du ikke kan kritisere. Det er helsevesenet. Vi har verdens beste helsevesen.
Også kan vi ikke kritisere jordbærne. Vi har verdens beste jordbær, og så har vi verdens beste drikkevann.
Og hvis du sier noe annet så er du gal og det skaper masse folk blir sinte da. Men i vannet så er det jo, alle disse plastgreiene de blir jo ikke renset engang fra vannverket. Hormoner. Ja, absolutt alt. Men det finnes steder i verden som har verre vann. I Norge så får vi jo tross alt vannet vårt her i Oslo da, heller enn du bor i Bergen. Men der hvor jeg bor så er det fra Maredalsvannet. Så det er jo hvertfall nytt vann da. Selv om man ser jo at
der hvor de har brukt mye skismøring for eksempel og det er det jo i Nordmarka
Det renner jo ned til nærmeste vann, Maredalsvannet. Men blir det ikke renset? Mange av disse tingene her går ikke an å rense, eller det er i hvert fall ikke teknologi for det installert nå til å kunne rense det. Og til og med er det noen sånne produkter renseverket bruker til å rense vannet som har biprodukter av selve rensingen, som heter sånn disinfectant byproducts, som i seg selv er giftig.
for oss. Og så er det jo så kommer det gjennom noen rør, og vi kan i hvert fall si at rørkvaliteten er ikke det beste i verden. Det ligger ganske mye gamle, rustende rør, ligger parallelt med kloakerør for eksempel, og lekker ganske mye. Om du så hadde vært helt rent og fint fra det kom fra vannverket, så er det jo
blitt besuddlet på vei til deg da og så kommer du inn i det nye fine bygget du har her nå vet du om for eksempel rørene er laget av PVC for eksempel inne inne i bygget her det kan man tenne men jeg har da en sånn osmotisk filter men legger du hvordan du kan du koble det til korsenselsvask jeg anbefaler faktisk bare en benkemodell
Det er enklere, og det er mindre styr, det er billigere, og den du kobler til i vasken, den kan fort inneholde mye bakterier og sånt, for den har en sånn fast tank som står og har vann i seg hele tiden, så den benkemodellen er egentlig mye bedre. På størrelse med kanskje en litt stor kaffetrakter. Som du har rett ved vasken, eller? Ja, bare fyller tanken, kjører gjennom, og så får du da vannet i en sånn glasskolbe, som jeg enten putter i kjøleskapet, eller heller over noe annet glass. Hva heter markedet?
Jeg kjøpte det på et sted som heter vannrennser.no, jeg vet ikke hva merket heter. Spennende. Men i hvert fall, så kidsene mine elsker det jo, for da er det jo alltid iskaldt vann ferdig i kjøleskapet. Så de synes jo det var mye bedre enn å drive og ta det fra springen. Men det som er greit å vite da, det er jo at det som er viktig med vann, det som studiet viser, det er jo at vann må være mineralisert.
Du har jo dette fenomenet med middelhavskost, og at de lever lenger rundt middelhav, og det er mye teori. Hvorfor gjør de det? Er det på grunn av hva de spiser? Er det på grunn av at det er så sosialt og hyggelig der? Er det fordi de drikker rødvin? Er det fordi de har siesta og sover? Men kanskje det er like mye på grunn av vannfaldtheten, fordi når du er i syden og skal dusje og bruke sjampo, så skommer jo ikke såpen, fordi de har det vi kaller hardt vann.
Og så tenker vi at det er dårlig vann i syden, det er mye bedre i Norge, for så skommer det seg der. Men det det egentlig er, er at vannet i syden har mye mineraler i seg, mye magnesium, mye kalium, mye kalsium og sånne ting, som er skikkelig viktig for oss. Mens vannet i Norge har nesten ikke noe. Hvorfor det? Fordi det har med sånne geografiske
at først og fremst er det at bergarten i Norge er ikke helt samme som de som er lenger ned syd. Og så får vi vannet vårt fra overflate vann, mens vannet lenger nedover Europa blir pumpet opp fra grunne vann. Så det er da vann som har blitt filtrert gjennom mye bergarter, hvor det følger med disse mineralene. Oi! Sånn at det
Det er så mye studier på dette her nå som viser at steder med vann, drikkevann med lite mineraler, det ser man det er associert med alle sykdommer du kan ha lyst på. Alt fra hjertekarsykdom, kreft, absolutt alle sykdommer.
Osteoporose, ikke minst Det er jo en grunn Det er jo et mysterium hvorfor har nordmenn så mye osteoporose Vi spiser jo så mye, drikker så mye melk og får så mye kalk Men sannsynligvis Det kan ligge i vannet Og dobbelt VHO har jo sagt at det
Det er så overbevisende studier om hvor viktig det er at mineralene er i vann, at det burde egentlig gjøre at vannforskriftene burde reskrives. Men det er ingen forskrifter i Norge på hvor mye mineraler det skal være i vannet, og WTO sier at det bør være minst 10 milligram per liter, eller hvordan målendheten er. Vet du hva det er i Norge? I snitt? Under 1. Altså det er 0,0.
Men det var en lang digresjon. Hvordan gjør du det da? Jeg filtrerer vannet mitt først for å bli kvitt alt dritten. Rysk og rask. Og så må jeg da remineralisere det. Jeg må putte mineraler tilbake i vannet. Og det er også en sånn hypotese. Men er det trygt? Finner du gode leverandører? Vil man ha kjemisk tilsetning? Jeg har for eksempel...
Skift, et sånt merke. Jeg bare slenger ut merken av det der, for jeg har jo ikke noe økonomisk skift. Jeg har vært bort i skift. De har noe som heter magnesiumdroper, som egentlig står for at det er kondensert ørkenvann, så det inneholder jo da mye magnesium, og så inneholder det mange andre sporstoffer i tillegg.
Det slenger jeg gjerne opp i. Og så kjøper jeg noe som heter dolomittkalk. Det er bare et pulver som er knust stein, egentlig. Det kan jeg slenge litt opp i. Og så salt, da. NAC eller natriumklorid. Jeg slenger opp i noe himalajasalt. Helst ikke fra havet, fordi...
For at det er Celtic-salter, har viset at det har veldig mye plast i. De påstår at de ikke har det. Jeg har sett masse studier på det greiene der, og problemet med alt er at uansett hvilket salt man sjekker, så kan man finne det.
Som kan finne tungmetaller og radioaktivitet og masse rart. Og det er jo litt komisk dette med Himalaya-salt, for det høres jo veldig fint ut. Himalaya, og det er rosa og sånn. Men det er jo ikke fra Himalaya det hele tatt, det er fra Pakistan. Fra Punjab-regionen. Og de saltminnene der, for hånd så blir de jobbet i med eksplosiver og det er på en måte...
det er flere dødsfall i år og en del sånne ting, så det er jo mye etisk og mye ting med Himalaya-salg som er kanskje ikke så bra, så arbeidsforhold og sånne ting, så
Og kanskje ikke nødvendigvis at det er noe bedre enn Celtic, eller Celtic, eller hvordan man liker å ta det. Så finnes det noe som heter Redmond-salt. Og så er det noe blått salt fra Iran, men det kan man kanskje ikke kjøpe, for det er jo ikke riktig politisk å støtte Iran. Salt er et litt problem, da. Det er et komplisert tema, hører jeg. Ja, men uansett, salt trenger vi. Og det er jo noen ting som vi kanskje, hvis jeg hadde gått ned disse kaninhullene,
Og vi har jo lært at salt gir høyt blodtrykk, og det er skadelig. Men det er det jo... Jeg mistenker at... Altså, rådene henger jo alltid 10-20 år etter, men jeg mistenker at det vil bli en litt annen holdning til salt i tiden som kommer. For det er mye som tyder på at kanskje vi får masse helseplager hvis vi får for lite salt. Og at masse av dette med høyt blodtrykk skyldes andre ting enn salt. Så det er ikke noe tvil om at akutt...
så blir jo blodtrykket høyere når du spiser noe som inneholder salt. Men det blir da trening også. Det er mange ting som gir akutt høyt blodtrykk. Det er det kroniske blodtrykket som er et problem, og da er det mange andre mekanismer som spiller inn en salt. Og så er det litt konteksten du får salt i, ikke sant? Hvis du har spist en...
ultraprosessert hamburger med masse salt i det kan være mange årsaker til det som faktisk er greia er at hvis du spiser ekte mat som inneholder salt så smaker du salta og det gjør også at du blir naturlig tørst av å spise det
Og så drikker du mer. Mens det saltet som er ultraprestert mat er jo kamuflert, så du gjerne blander med også søtt, ikke sant? Sånn at det er mye salt i det, uten at du kjenner det. Og så blir du ikke naturlig tørst av det. Og så blir du dehydrert, for du drikker ikke så mye som du egentlig burde. Og det er jo dehydreringen som er problemet med eventuelt høyt blodtrykk og salt. Man har gjort studier hvor man har gitt en saltsuppe til en gruppe mennesker, og så går blodtrykket opp. Og så
Og så har man gitt saltsuppe til en annen gruppe, hvor de drikker et glass vann samtidig, så går blodtrykket ikke opp. Så det er jo ikke mengden salt i blodet, men det er konsentrasjonen, altså hvor mange mol salt som er i blodet ditt som avgjør blodtrykket. Det er det osmotiske trykket som skapes. Sånn at du kan jo, hvis du er veldig glad i salt, så kan du jo bare drikke litt vann i tillegg, så har du motvirket hele effekten av eventuelt høyt blodtrykk. Og
Vi har jo spist i tider enorme mengder salt. Altså før kjøleskap og sånn kom inn i husstanden, så var jo salt brukt til konservering av mat, så all mat ble jo konservert for at det skulle ikke gå dårlig, da. Så jeg tror kanskje det vi anbefales nå, som jeg da mener er feil, er at vi skal spise maks fem gram salt i døgnet eller noe sånt.
Vet du hva man spiste? Man har regnet ut estimert gjennomsnittlig hvor mye salt en europeisk borger fikk i seg på sånn 1700-1800-tallet. Nei. 70. Oi. 70 gram. For at de konserverte det i salt? For det var salt fisk, salt kjøtt, salt lake, salt alt. Alt var masse salt, fordi det var sånn maten holdt seg på. Og det var ikke noe epidemi av høyt blodtrykk og hjertekarsykdom da. Nei.
Og det var enorme mengder salt. Jeg sier ikke at 70 gram salt om dagen er noe vi betraktet etter, men historisk sett så spiser vi mye mindre salt nå enn vi har gjort de siste 100 årene. Det er veldig interessant. Og så tenker jeg at ...
For det er sikkert noen som hører på og tenker at de har fått beskjed om å kutte seg til det der, men jeg vil gjerne presisere at det vi sier her er noe av hvis du har tenkt å endre på noen ting, så må du gå til legen din og finne ut av det sammen med legen din. Thomas, du snakker om mange ting som er tippet irriterer ganske mange fagfolk. Får du mye pepper?
Jeg får jo en del pepper. Men egentlig, faktisk det som er litt fascinerende, er jo at, for det første har jeg hatt mye fagfolk som gjest i podcasten min, og så snakker jeg med en del fagfolk utenfor det også. Og det er ganske fascinerende hvordan man kan, altså en del fagfolk rett og slett da, de sier en ting offentlig, og så når vi står sånn off-record og snakker off-record,
ikke offentlige så kommer jo sannheten frem så er det jo kanskje sånn, man har det der det er fra fulle folk og sjømenn du skal høre sannheten, men du kan også kanskje høre sannheten fra off-record fagfolk
Så jeg får faktisk veldig mye støtte da, av de tingene jeg sier. Og så er det jo, jeg er jo en rapper, så jeg slipper jo å trå så veldig varsomt. Du vet jo godt hvordan det er at man skal være veldig forsiktig med hva man sier, for at det ikke skal få noen konsekvenser for seg hvis man er for eksempel lege da. Altså jeg er jo fysioterapeut og
og har studert litt og noe, men jeg snakker ikke så mye om det. For ingen av de tingene jeg har lært der, er de tingene jeg praktiserer nå. Jeg måtte starte helt fra scratch igjen. Det eneste jeg kanskje har igjen for de studiene, er jo at jeg har lært å lese vitenskapelige studier. Men bortsett fra det, så er det jo alt jeg praktiserer og tror og kan nå, mer eller mindre, det er noe jeg har funnet ut gjennom egenstudier etter de formelle studiene.
Jeg tenker på hvor mye som har skjedd de siste fem årene. Nå hørte jeg en podcast med en tannlege fra England som fortalte at bare de siste fem årene innenfor tannhelse har det skjedd veldig store ting. Der man før kanskje trodde det var en link med munnhelse, med resten av kroppen. Mens man nå vet at det er en
korrelasjon her. Ja, men jeg var i episoden din første gang igjen. Jeg har bare vært der en gang før. Da snakket jeg om akkurat det. Da tror jeg vi kom inn på dette med munnflore og sånne ting. Og da husker jeg at det på
da fikk jeg både, jeg tror det var både på kommentarfeltet på din Instagram, og at jeg fikk meldinger på min da, at det i hvert fall engasjerte og kanskje vil jeg også si provoserte en del, at jeg hevdet at det var en enda direkte link-
mellom bakterier i munnen og sykdommer i resten av kroppen. Hvor lenge siden er det? To år? Ja, men det stemmer. Jeg fikk en del pøpper da. Og nå vet vi jo at det stemmer. Nå kommer mange flere studier på det. I 2024 faktisk, det er jo nå, så har det kommet en studie som viser at det er en bakterie i munnen som heter F-nukleatum. Ja, det er så artig! Det viser seg at det finner man igjen i tyktarmskreft.
Det er interessant. Det er jo kanskje
frem til nå i hvert fall, så kan man jo si at det er ikke bekreftet noe årsaksmekanisme. Men man ser jo da at den bakterien kan overleve det sure miljøet i magen, sånn at den skal kunne komme seg til tyktarmen. Det burde ikke være noe sånn stort problem. Og så ser man at når man gir mus den bakterien, så utvikler det kreft. Så om man ikke vet og har kunnet identifisere akkurat mekanismen, så er det jo ikke ulogisk i det hele tatt.
Og man finner jo igjen andre bakterier i plakk i blodårene, man finner det igjen i leveren når du har levesykdom, man finner det igjen i hjernen til folk som har Alzheimer og sånne ting. Så det er jo masse. Og det har vært veldig mye snakk om dette med lektarm, men jeg tror at det kommer til å bli mye mer snakk om lekmunn eller lektannskjøtt
Fordi folk flest vil jeg nesten hevde blød jo i tannkjøttet. Og når du da har masse bakterier boende i munnen, som da er sykdomsfremkallende, og så er det et blødende sår der i tillegg, så er det jo fritt fram inn i blodbanen. Og at de da kan havne hvor som helst andre steder i kroppen er jo ikke rart i det hele tatt.
Akkurat dette er noe av det mest spennende jeg kan snakke om for tiden. Og jeg har letet etter en tannlege som har lyst til å snakke om dette med munnflora og tannhelse. Så hvis noen har noen tips, så send meg gjerne. Men det blir mer og mer fokus på det. Men hvorfor har du dypdykket inn i dette med munnflora?
Det er bare litt tilfeldig. Vi vurderte jo om vi skulle snakke om longevity når du inviterte meg. Men jeg sier jo at den beste longevity-hacken, bortsett fra det å være nysgjerrig, eller ja, det var det jeg skulle si, det er å være nysgjerrig og aldri slutte å leke. Jeg er jo nysgjerrig hele tiden, og da er det jo bare helt tilfeldig hvordan...
Man bare begynner å lese opp på noe, og så havner man på sidespor hele tiden. Jeg ble jo liggende i natt og leste om ketose i kuer, for eksempel. Det er jo helt sykt. Der har man alltid trodd at det er en sykdom, det er jo patologisk hvis kuer...
kur går ikke tose, men så fant jeg en studie som ser annerledes på det da, og tenker at det kan være en naturlig helsemessig gunstig ting for kur å være ikke tose, sånn at det er jo hele tiden nye ting, og jeg bare synes hvis jeg hører om nye ting, så blir jeg fascinert og det synes jeg er spennende, og da får jeg veldig lyst til å
til å sette meg inn i det. Og munnflora er jo en av de tingene som bare har kommet ganske naturlig for meg, for jeg har jo vært opptatt av tarmflora, flora under armene på huden og sånne ting. Vi har en flora overalt, vi har sikkert en hjerneflora også. Det er til og med en mageflora. Det er bakterier som bor i magen din som tåler den syren der. Og det er jo det som på en måte har vært en sånn
Nå kan jeg spørre om ting da. Hva tror du er den mest utbredte, kroniske, bakterielle, inflammasjonssykdommen i verden?
En eller annen streptokokk-infeksjon? Ja, så den mest utbredte kroniske sykdommen som er bakteriell, det er hull i tenner. For det vi har trodd er jo at det er, altså vi har jo, vi lærte det jo av Torbjørn Egner for mange år siden, at det er karyosebaktus, det er noen bakterier som gjør dette her. Og du har da, altså i munnen din så bor det jo da kanskje tusen, kanskje mer bakterier. Og mange av dem har en skikkelig viktig funksjon.
og andre har en negativ funksjon. Da har du for eksempel streptokokkus mutan, det er den vi vet er virkelighetens karyosevaktus. Det finnes andre også som sannsynligvis er med på å lage hulitenne, for den er en bakterie som du helst vil ha litt lite i munnen din,
Men hvis du gir den mat da, sånn at den trives, altså luff med sirup på, som Torbjørn egner seg, så trives jo den, og det er da karbohydrater da. Og det er rett og slett en bakteriesykdom å få hul i tennene. Og den er til og med smittsom. Altså man ser studier nå, altså man ser at den er både vertikal og horisontal smittende, at bakteriefloren i munnen din, den kan du da få fra mor,
Men man ser også at det går vertikalt på tvers, nei, horisontalt på tvers av familier, at det er studier som viser at barn i for eksempel barnehage begynner å dele munnflora med de ansatte i barnehagen og de andre barnene. Og så hvis du da på en måte kysser med en person som har dårlig munnflora, har de feil bakteriene boende i munnen sin,
så vil de kunne overføres til munnen din, og så blir du smittet av disse bakteriene som gir hulitenne og tannkjøttsykdommer. Men da skulle man kysse mer enn 11 ganger om dagen, det er en studie. Det vet jeg ikke. Poenget er at det er så nytt. Det er så nye tanker. Jeg tror det er mye mer vanlig enn det vi tror. Det skal ikke så mye til. Jeg tror kanskje bare været ... La oss si at du ...
Dette er en hypotese fra meg. La oss si at du jobber på sykehus, eller jobber på et eldresenter. Da tror jeg at det ikke er logisk at de ansatte som jobber på et sykehjem, bare gjennom å være i miljøet der og puste inn lufta, så kan det forandre munnflorene.
Og floraen ellers på kroppen også. Så jeg tror at det er en sånn underestimert og litt sånn ny tanke, det at mikrobiomet i kroppen og blant annet i munnen, at det rett og slett er overførbart fra miljøet rundt. Ja, for vi vet hvertfall, for det har vært veldig mye snakk om tarmflora i mange år nå, heldigvis. Fordi at når jeg studerte femte år på medisinstudiet, så...
Det var ingenting snakk om det når jeg hadde gastrologilæren om Torm Lidelsa. Men
Det som nå er mer og mer fokus på, er at det er jo veldig mange andre mikrobiomområder enn bæret i tarmen. Hele kroppen? Og så er det jo sånn at man ser at det skal mye til for at du skal dele samme tarmflora som noen ved siden av deg, eller noen du bor med. Det gjør man egentlig ikke. Man
Du kan bo med et menneske i 30 år, og så har du veldig, veldig ulik tarmflora fra den personen. Men hvis du flytter inn med noen nå og sjekker munnfloraen om et år, så er det ganske mange prosent like munnflorabakterier du vil dele med det mennesket. Så det vil man kunne påvirke i mye større grad enn tarmfloraen.
Men det er også når du svelger bakterier, for du svelger jo kanskje noen milliarder bakterier hver dag, så den munnfloraen du har i munnen, altså det er en grunn til at den F-nukleatum er funnet i tyktarmskreft, fordi bakterier som da bor i munnen din, når du svelger dem, så kan det være med å påvirke bakteriefloraen i tarmen.
Ja, nettopp. Og så da må man vite hva er det som gjør at vår munnhelse har blitt dårlig? Fordi vi vet jo at det er veldig mange som sliter med vi sliter jo mindre med kar i snøen enn vi gjorde før, hull i tenneren.
Men det er veldig, veldig mange som sliter med ulike betennelser i tannkjøtt og sånne ting som er heller økende. Og hva er grunnen til det? Jeg har en hypotese, da. Det er mange ting, men jeg får høre. Du må fullføre. Nei, men jeg bare tenker at det er jo mange faktorer som har påvirket vår munnhelse over tid. Maten vi spiser, helt fra vi er lite.
Form av kjeven vår, form av hvordan vi puster, det har jo mye å si. Men det er også hvor ofte vi spiser. Det er veldig relevant hvor ofte vi drikker, hva vi drikker. Vi har jo fått beskjed om at det er helt trygt å drikke lettbrus, for det er jo ikke sukker i. Og jus er jo veldig sunt. Ja, det er mange ting som...
Det er mange ting som vil påvirke vår munnflora. Det er for meg helt selvsagt at nå når vi vet at munnflora har så mye å si for vår generelle helse, at dette er noe som kanskje har vært underkommunisert, og at det er noe vi ganske enkelt kan ta tak i for å få bedre helse. Jeg har flere eksempler med mine pasienter som har fått bedre generell helse ved å endre på
munnhelsen deres. Gjennom da følger de norske kostholdsrådene, eller? Altså spiser masse kornprodukter, spiser mange ganger om dagen, spiser 60-70% karbohydrater, for det er jo jeg vil jo si, ikke sant, hvis man skal snakke om da for eksempel kostholdsrådene,
Jeg vil jo si at det er så mange argumenter jeg kan bruke mot dem, men en er jo at hvis det du spiser gjør at du får masse betennelser i munnen, og tennene dine ramler ut, da kan ikke de rådene, eller da kan ikke den måten å spise på være riktig. For hvis du gjør noe riktig, så skal du være frisk. Hvis det du gjør gjør at du får sykdommer i munnen,
og det skyldes kostholdet, da er kostholdet feil. Så enkelt er det da. Så hvis du følger de norske kostholdsrådene og spiser masse kornprodukter, spiser mange ganger om dagen, og masse karbohydrater, da mater du disse bakteriene i munnen som da er sykdomsfremkallende,
Og du får også syreangrep hele tiden, fordi du spiser så ofte. Så det vi har ment, det er jo å spise sjeldent, og så spise fett- og proteinbasert. Hvis du gjør det, så trenger du nesten ikke pusse tenner i det hele tatt. Men man kan jo si da at det er ikke kostholdsrådene, men det er det at vi spiser 50% av det vi kjøper i butikken er ultraprosessert.
Det er jo ikke noe kostholdsrådene går god for. Nei, nei. Folk følger jo ikke kostholdsrådene. Ingen følger dem. Det var enten sånn som meg som ikke følger dem, for jeg går da helt ytterst på den ene retningen, og så har du andre som ikke følger dem, fordi de går ytterst i andre retningen og spiser da...
toroposer og masse mat som er da... De spiser ikke mat, de spiser produkter. Det er vel antølken som kaller det noe sånn... Food-like substances. Ja, matlignende substans. Men det er et veldig godt ord, og det burde vi si oftere, fordi det som skjedde med antølken var at
Han hørte en fagperson si det til seg selv så mange ganger, jeg husker ikke hva hun sa, nei, hva hun hette, men hun sa det så mange ganger til han at han begynte å associere ultraprocessert mat med matlignende substans, og da var plutselig ikke den maten så god lenger. Og jeg tror at det er kanskje en fin måte å snakke med barna våre om det på. Det er bare synd at det er jo spesialaget for å smake så innmari godt og trigge så mye...
mye sultfølelse, eller hijacker da, hormonene, sånn at du ikke får mettighetsfølelse i hvert fall. Så det er jo veldig vanskelig å slutte med det. Å få barn til å ikke like det. Ja, ja, ja. Og barn liker det, men barn er jo mye smartere enn voksne. Så når jeg sier til mine gutter at det her er ikke sunt, det er derfor dere ikke får det hver dag, så spør de jo om hvorfor gir du dem av det da. Det er et godt spørsmål. Hvorfor gjør du det? Det er umulig å svare på. Men det har de spurt meg mange ganger, at det
Det skjer litt. Du har smarte barn. Det er bra. Men det jeg skulle si, munnflora, la oss bare snakke litt om det, gå litt i dybden på det, fordi nå er det mange som lurer. Jeg bare ville si at det
Det er masse man kan gjøre, og det har skjedd hos mine pasienter, og jeg har sett at pasienter som har hatt ulike munnfloraproblemer og lidelser, har fått sykdom, og så gjør at de blør lett, har blitt kvittet ved å endre på hvordan de lever. Og hva har de gjort da? For eksempel, hun var en kvinne i 60-årene, hun bare sluttet helt å spise mellom måltid.
drakk ikke, spiste ikke mellom årtid, spiste tre ganger om dagen, var veldig nye med det hun spiste, og kutta ut sukker og hvitt vetemel. Men tror du det er noe bedre med grovt vetemel? Ja, det tror jeg. Du vet jo når jordbruksrevolusjonen kom, så ble jo tannhelsen dramatisk dårligere. Jeg tror ikke de spiste hvitt vetemel, for å si det sånn. Men hun var nye med dette,
Og så gjorde hun jo flere ting, men hun gjorde ikke dette bare for munnhelsen sin. Det var for mange helseproblemer hun hadde. Men en av de første tingene som ble bra henne, var nettopp det at hun hadde gingivita, betennelse i tannkjøttet. Det forsvant. Hun hadde gått til tannlegen sin og sagt hva som hadde skjedd et år etter, og tannlegen mente at det ikke hadde noe med det å gjøre. Men...
Det vet jo jeg og du. Og det som er veldig vanlig, og som vi får beskjed om, og jeg tror store deler av befolkningen driver med, det er jo munnskyld. Antibakteriell munnskyld. Og hva er det det gjør? Det utraderer jo alle bakteriene i munnen. Det kan sammenlignes med om du skulle ta penicillin hver dag. Det sier seg selv at det er en veldig dårlig strategi. Og det er jo egentlig det vi gjør når vi tar disterin og antibakterielle munnskyld. Da dreper du alt bakteriet.
Og så er du da fritt fram for eventuelt de dårlige bakteriene og bosett seg, og spesielt da hvis du spiser så mye karbohydrater, som er da de patogene bakteriene, det er det de trenger. Og så dreper du og utraderer jo da de gode bakteriene, og det er for eksempel en bakterie som heter Neisseria, som det er flere da, men det er et eksempel på dem, bare sånn for å si at jeg ikke tar det ut av det blå.
Som er noe som kalles nitratreducerende bakterier, som skal bo i munnen. Før trodde man at den bakterien var dårlig, for da gjør den om nitrat til nitritt.
Nitritt har vi jo lært at det er farlig. Det er jo det man bruker til å konservere skinka og bacon og sånne ting. Men det man ser, og ser nå, er at naturen er jo helt fantastisk. Disse bakteriene har jo en kjempeviktig funksjon. Og det er at når du spiser mat som inneholder nitrat,
Det vil si, ikke nitritt, men nitrat. Det er jo i alle disse matvarene som vi får beskjed om at det er sunne, da. Typ spinat, rucola, rødbett, granateppel og sånne ting inneholder nitrat. Så spiser du det, så går det ned i tarmen. Da gjøres det om, eller da får du nitratet fri til blodet, da. Så går det nitratet opp igjen til spyttkjertlene dine, skilles ut i spyttet,
Da tar disse bakteriene her og gjør om det nitratet til nitritt. Nitritt som er så farlig som vi skal passe oss for. Så svelger du den nitritten. Når du da svelger nitritt, og det kommer ned i magesyren, der det er veldig syre, så blir den redusert nok en gang og blir gjort om til nitrogenoksid. Nei!
Og det er kjempeviktig. Det blir en sånn systemisk produksjon av nitrogenoksid, som man ser da er ekstremt viktig for hjertekarrehelse og hjerneslåttmål. Det får blodordene til å utvide seg. Det er masse effekter. Det er til og med noen som påstår at nitrogenoksid er liksom the holy grail innen longevity, for både så påvirker det...
telomerene våre, som har vært en av de tingene man har snakket om innen å leve lenge. Og så påvirker det produksjonen av stamceller, og så påvirker det også biogenese av mitokondrer. Sånn at nitrogenoksid er superviktig. Det dannes også når du får svor på kroppen, i hvert fall.
Da ser man... Så det er kanskje derfor at rødbeta er så bra for blodtrykket? Ja. Men man skal vel ikke spise mat med nitritt? Nei, det er det man sier da.
Men? Nei, jeg vet ikke. Det er jo litt sånn komisk da. Vi får beskjed av myndighetene om at nitritt er kjempefarlig. Men vi vet at nitritt... Den nitritten du får i deg fra en bacon er jo mye mindre mengde enn den nitritten du indirekte får i deg gjennom å spise rucola og spinat og sånne ting i alle grønne grønnsaker. Men dette belyser jo også igjen at det er så utrolig mye vi ikke vet, for vi vet jo også at nitritt kan påvirke tarmflora negativt.
Har jeg i hvert fall lest. Ja, det er det man kanskje nå ikke er så sikker på likevel, at kanskje det er en naturlig syklus. Men er det det samme? Er det nitritten du får gjennom? Jeg skal ikke si at akkurat den nitritten som brukes i
og bacon og sånn, at det nødvendigvis er den nøyaktige samme nitrittforbindelsen, men det er i hvert fall nitritt når du får det i magen. Vi har en egen mekanisme av bakterier som lager nitritt for at vi skal svelge det, for at det skal produseres nitrogenoksid. Og det er jo også sånn, du har jo de som går på sånne protonpumpehemmere, som er jo da veldig mange som går, for de som hører på det, det er folk som har da sur oppstøt, har kraftig
magesyre og sånt. Vi hadde nettopp en episode om dette, at vi må ta det bort. Hvorfor må man ta det bort? Jo, for det linker opp mot hjertekarstykdom og demens og sånne ting. Men hva er det bieffekten av disse protonpompehemmerne gjør? Jo, de forhindrer at
nitritten blir gjort om til nitrogenoksid. Så der har du liksom samme linken igjen da. Så hvis du på en måte bruker munnskjell, så dreper du disse bakteriene i munnen, som gjør at du da ikke får nitrate over til nitritt, som igjen da stopper at du får nitrogenoksid som blir produsert i magen. Hvis du har disse bakteriene, men går på protonpumpemmere, så stopper det, så blir det ikke nitrogenoksid likevel, fordi at da stopper det ned i magen. Ja.
Herre min, det er så mye jeg skal lære om dette. Fortell mer om munnhelse. En annen ting som jeg synes er veldig spennende med munnhelse, er å forstå hvordan denne syklusen fungerer. Jeg tror folk tenker på tenner og skelett som en døtt vev, eller ikke døtt, men at det er statisk. Men det foregår hele tiden en sånn,
demineralisering og remineralisering av tennene Osteoplastik Ja, ikke sant? Osteoplastik Og det er jo da, hvordan skjer dette? For det første så må du ha altså når du spiser eller drikker eller gjør noen sånne ting
så får du da syre i munnen, og så får du da karbohydrater og sånn som fider disse streptococcus mutans bakteriene, og når de spiser det, så dannes det syre. Faktisk den der neserien bakterien, som er sånn litt
nitratreduserende, den metaboliserer syre, så den får da pH-en opp igjen. Så den har jo også en sånn funksjon i tillegg til at den er med på runddansen for å lage nitrogenoksid. I hvert fall er det sånn at hvis du
Når du da spiser og drikker og holder på, så brytes tennene dine ned. Du er kanskje ikke gammel nok, men det var en reklame for ekstra tygges i gamle dager. Da har du sånn tyggen tygges ekstra. Da kommer det en syreangrep etter at du spiser. Og det er helt riktig. Når pehånden synker i munnen, så brytes tennene ned. Sånn er det bare. Sånn er naturen. Men siden naturen er fantastisk,
så er det jo lagd mekanismer som bygger opp igjen disse tennene dine når du da ikke spiser. Det vil si at hvis du følger kostholdsrådene og spiser hele tiden, så vil du jo bare bryte ned. Og hvordan fungerer dette? Jo, det er spytt. Spytt er kjempespennende. Folk tenker at det er til og med et uttrykk «jeg fikk vann i munnen», men det er jo ikke bare vann.
Spytt inneholder enzymer som er med på en del av fordøyelsen, det inneholder masse mineraler, det inneholder det sted i kroppen med høyest konsentrasjon av vitamin K2 er i spyttkjertelen, det inneholder bikarbonat som da er med på å få pH-en opp igjen.
Og det inneholder noe som heter nanohydroksylapatitt, som er et kalsiumstoff, som er det tennene består av. Så emaljen og tannbein eller dentin består av kalsium. Og alle disse stoffene er i spyttet ditt. Og det vil si at når du da ikke spiser, og du har riktig pH i munnen, så bygges tennene og repareres tennene og fylles på igjen med...
De mineralene som skal være i tennene. Men det som også er greia, er at hvis spyttet ditt skal inneholde disse tingene, altså disse mineralene, magnesium, kalsium og sånne ting, det avhenger jo da av din ernæringsstatus. Man ser jo at folk som er underernærte, eller folk med søljaki, eller folk med spisforstyrrelser, de får dårligere tannhelse. Fordi de har da...
lavere mineralstat, altså de har ikke nok mineraler da, til å kunne remineralisere og reparere tennene. Ja. Aluminium er en sånn annen ting, som det vi snakket om i stedet med kjøkkenting da, at kvittet med aluminiumspanner og sånne ting, og kanskje være bevisst på aluminiumsfolie også. Aluminium er
Og for å bare sånn... For å vise hvor giftig aluminium er, da. Du er jo så ung at du kanskje ikke husker dette fenomenet sur nedbør, som var på 1980-tallet, hvor du bare...
skoger bare døde henne. Og det er egentlig på grunn av aluminium. Aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpa, det mest vanligste metallet på jorda. Så jordskorpa består av oksygen, silisium, eller silika, og aluminium. Og da binder aluminium og silika seg, så det er ikke biotillgjengelig for plantene. Det er masse aluminium i bakken, men det er bunnet opp. Og så kom denne sure nedbørn,
Som gjorde at aluminium og silitsium løste seg opp. Da ble plutselig aluminium frigjort. Mega giftig. Alt døde. Så hvis du da bruker aluminiumsfolie, la oss si du tar en laks da, med aluminiumsfolie i ovnen, og så tar du litt sitronskiver, den syren der, den kan gjøre at aluminium fries
inn i maten. Eller at du drikker brus på boks, som er aluminiumsboks for eksempel. Og det som også er interessant med aluminium er at vi består av veldig mange atomer.
Men jeg tror, er det ikke 98-99% av det vi består av er 12 forskjellige atomer? Men aluminium har vi ikke naturlig i kroppen vår. Det brukes til ingenting. Ja, det er akkurat det. Tenk deg det. Det er det tredje mest vanlige mineralet på jorda. Og så brukes det ikke til noe.
noen biologisk, for hverken planter eller dyr. Og vi smørte i på oss gjennom deodoranten, og det er noe jeg har tatt opp mange ganger, men det å smørre aluminium på seg selv er virkelig ikke heldig. Og så tenkte jeg, hva er den viktigste måten å detoxe på?
Det er svetting. Det er dobbelt å være med. Du smører på aluminium under armene, som gjør at du stopper svettinga også. Så du stopper detoxinga med å smøre på aluminium. Det er jo så mange ting man ikke kan snakke om her i verden. Aluminium er en av de. Men det er forskere som har blitt kansillert
Jeg vet om en forsker for eksempel Han har via hele livet sitt til kun aluminium Han har sagt at Jeg uttaler meg ikke om noen ting annet enn aluminium For det er bare det jeg er ekspert på Og han har jo da blitt kanserert Fordi han har jo da blant annet Vist studier at man finner Aluminium i lymfekjertler Og sånn forbindelse med brystkreft Ja, sant det. Det husker jeg Men, ok Aluminium, men det var noe annet jeg tenkte på Jeg måtte spørre deg om det nå når vi snakker om det
Som er glopp, men det kommer sikkert tilbake til meg. Men, tilbake til... Jo, kan jeg si en ting? Og så er det jo hvordan alt henger sammen. Fordi jeg teiper jo munnen om natta. Fordi hvis man sover med åpen munn, sånn som da nesten alle gjør. Fordi de snorker, fordi de kanskje ikke har tygd nok. Sånn at de ikke har en fullt utviklet kjeve og luftveier.
Om natta så går spyttproduksjonen ned, fordi vi er ment å ligge med lukka munn. Så hvis du da ligger med åpen munn og sover i åtte timer, de åtte timene er egentlig fra naturens side ment at da skal tennene repareres og remineraliseres, og når du da ligger med åpen munn i løpet av natta, så skjer ikke det. Fordi da tørker munnen ut, og du får ikke spyttet
som skal gjøre jobben sin så du vil si at du tilbringer en tredjedel av livet ditt når det er meningen at du skal reparere tennene ved å ikke gjøre det så de som er munnpustere og de som sover med åpen munn de får mye dårligere tannhelse og betrenner seg tannkjøttet og hull i tennene og sånne ting så igjen alt henger sammen alt jeg gjør ender nesten opp i at du bunner i munnhelse og du spørte hvorfor ble jeg så interessert i det jo fordi at
Alle veier på en måte leder til munnen. Det er inngangen til kroppen, og det som skjer i munnen, det skjer i resten av kroppen. Ja, alt henger sammen. Men dette med munnpusting da? Det har jeg. Det er fullt klart. Du driver ikke med sånt. Men jeg vet jo og kjenner jo mange som puster med munnen. Jeg er jo selv... Jeg er også i bærum også. Jeg tror det var det...
Å få godis og sånt her ute. Men en ting er jo å tape på natta, som veldig, veldig mange sliter med, fordi den tapen går opp, og det er et styr uten like, og jeg prøvde å få onkelen min til å gjøre det i lang tid nå, men han har alltid en eller annen unnskyldning for at det ikke funket. Men det er jo også på dagtid, vi har jo sett dette med munnpusting, med tanke på ADHD, andre attention deficit, altså det er
Det er jo veldig mange som puster med munnen hele dagen også. Se når jeg sitter.
Jeg sitter alltid med lukket munn. Det som er også med munnpust, er jo at det er jo, altså vi tror jo at pusting bare dreier seg om oksygen, mens gassen CO2 er kjempeviktig for pust. Det er CO2 som avgjør om du blir anpustende eller ikke, det er CO2 som gjør deg da i andenød da, når du trener og du får behov for å puste hardere, så er det fordi at hjernen registrerer at du har for høyt CO2-nivå, eller altså
et nivå som hjernen din er komfortabel med. Når folk er munnpustere, så får de et kronisk lavt, det er en slags lavgradig hyperventilering, kronisk, fordi når du puster med nesa, så får du et riktig forhold mellom oksygen og CO2. Det man ser fra studier er at hvis du har lav CO2 i blodet, så trigger det adrenalin.
Med andre ord, pustningen i seg selv, eller en indirekt effekt av å puste munnen, er at du får lavere CO2-nivå i blodet til vanlige. Det gjør at du da får kronisk forhøyet adrenalin.
Og hva er det adrenalinen, altså det er stresshormon, og du ser jo at folk som har kronisk frø i adrenalinen har jo masse sykdommer og hjertekarsykdommer, og det gjør jo at blodårene trekker seg sammen, og du får høyere hjertefrekvens, og det er jo linket opp mot alt da. Så det er det som du sier, alt henger sammen. Sånn at hvis du gjør en ting feil, så rakner hele greia da. Da er det en sånn dommer noe effekt. Så hvis du puster munnen, så er det så mange effekter som da
kommer i etterkant av det som gjør at du er utsatt for masse, masse forskjellige potensielt sykdommer. Så det er verdt å virkelig se på det hvis du endelig puster? Ja, for det gir deg dårlig munnflora, det gir deg da økt stresshormoner, det gjør at nitrogenoksiden som produseres i bihullene, den dras jo med ned, ikke sant? Og har du for lite nitrogenoksid, så trekker blodene seg sammen.
som gjør at det er linket opp mot dårlig blodsirkulasjon til hjernen, til alle organer. Hva skjer da? Jo, du får jo disse sykdommene. Det er jo mangel på energi i hjernen og sånne ting, demens, alt mulig sånn. Sånn at det er på en måte sånn alt, alt henger sammen. Men vi må runde av munnhelse, for nå er det mange som tenker sånn, oi, er jeg en av de som har
dårlig munnhelse, eller jeg vet at jeg får ofte hull, eller jeg vet at jeg sliter med at jeg blør når jeg pusser tennene, eller jeg har fått beskjed av tannlegen min at jeg har en eller annen uten munn, lidelse i munnen. Hva er det som har vist seg å gjøre
gjør munnhelsen vår bedre for utenom å begynne å puste mer med nesen for det vet vi, det er kjempeviktig at det ikke er tørt i munnen det skal være fuktig for i spytte så er det jo også stoffer som gjør at
Det er bra for bløtvev også. Det får det til å lege så raskt. Du vet jo hvor fort du biter deg i tunga, hvor fort det sår i leges. Det er helt utrolig. Vi syr nesten aldri i slimhinnene, på grunn av at det gror så raskt av seg selv.
Så det er virkelig noe man må ta tak i hvis man ønsker å få bedre immunhelse. Det er å se på hvordan puster jeg. Og så hvis man sliter med å få pustet ordentlig med nesen, så gå til en ørenasehalslege, for eksempel en hovedløset som er kjempeflink på akkurat dette. Men andre ting da. Du var inne på dette med mat, ikke sant? Karbohydrat og sukker.
det vet vi jo påvirker tarmflorene våre Torbjørn Egner visste jo det det var brød og det var sirup det er brød og sukker så rett og slett hvilke bakterier er det som bor i munnen din og hva lever de av? jo de lever av det du spiser og hvis du mater disse bakteriene med karbohydrater
så mater du de bakteriene som er dårlige for deg. Og hvis du skal følge de kostholdsrådene og spise sånn som vi får beskjed om, og spise masse kornprodukter, 60-70% karbohydrater, spise mange ganger om dagen, drikke jus, holde på, da må du ta munnhygiene til et toppidrettsnivå.
Hvis du spiser intermittent fasting, så du spiser kanskje en til to ganger om dagen, ikke noen mellommåltider, og du puster med nesa, så kanskje du trenger omtrent ikke å gjøre noen ting i det hele tatt. Å sove med teipet munn. Hvis du er så heldig og faktisk har lukket munn da, når du sover. For det er det jo noen som har. Men andre ting jeg bare tenker at vi kan nevne da, er at
Jeg får ofte spørsmål om dette. Kan jeg bare drikke litt saft imellom? Det vil gjøre at hele det systemet settes i gang. Bare et mellommåltid med et epple. Så det å gi munnen helt ro, akkurat som tarmen, vil være bra for oss. Og så vet vi at man har jo, jeg tror det er 700 forskjellige typer bakterier man har i munnen. Ja, mer. Ja.
Er det flere? Jeg har hørt over tusen. Ok, ja. Så de finnes jo hele tiden. Altså de som bruker munnskyld har kanskje null da, i de neste minutterne etterpå. Men der ser du noe viktig, ikke sant? Det å kutte munnskyldvann, det er ikke nødvendig hvis ikke du har tatt en eller annen operasjon som du har fått beskjed at du er nødt til å ta det før, eller et eller annet, snakk med tannlegen din. Ja, ikke bruke det kronisk, men har du en eller annen alvorlig infeksjon i munnen, så kan du jo trenge noe stert munnskyldvann for å bare resette alt, men ikke bruk det som en sånn
kronisk daglig greie hvor du hver eneste dag to ganger om dagen utraderer bakteriefluoronen i munnen? Nei. Men så vet man jo at det er andre ting som kan gjøre
munnfloraen bedre. For eksempel dette med grønn T har vist seg å slå ned mange av disse bakteriene som vi ikke ønsker for mye av. Man skal jo ha en balanse i alt, og jeg tror ikke på at man skal prøve å fjerne noe, men jeg tror at de lever i en symbiose, men at man skal ikke ha for mye av. Man finner riktig balanse. Bare det å vite at tre kopper grønn T kan hjelpe munnhelsen, det er sånn
lite råd, som ikke krever veldig mye, som ikke er dyrt, og ikke gjør at motivasjonen er veldig høy for å gjøre det. Så hvis du har en vann- og munnlydelse, så kan man i hvert fall prøve å se, kan det fungere for deg? Det er sånne ting jeg liker. Ja, men du startet jo off-racker der før vi begynte, at kaffe var dårlig for munnhelsene. Ja, altså jeg har veldig sånn at det er en treg av sverd det der, for jeg elsker kaffe, men jeg drikker jo veldig lite, men jeg drikker det...
nesten hver dag. Men det har vist seg at kaffe kan gjøre at, de vet for lite enda, men de vet hvertfall at kaffe kan tørre ut munnen, så hvertfall de som sliter med munntørrhet, som vi også vet er ikke heldige for munnflorene, så er kanskje ikke kaffe det lureste man gjør. Du nevnte at nesepusting var bra for oss, og
Når vi snakket før du kom i dag, så nevnte du noe om søvn. Har du noe du vil dele der? Ja, søvn. Hvis du skal arrangere alt, så er kanskje søvn det viktigste du kan gjøre.
Og da er det jo alt henger sammen, ikke sant? Kostholdet, hvordan du utsettes for sollys, alt du gjør, aktivitetsnivå på dagen, rutiner, at du får din circadian rhythm til å være ikke opp og ned. Så alt det er jo ting du må gjøre hvis du ønsker å få en optimal søvn, da.
Jeg holder jo søvnkurs en gang i året, og det jeg synes er så fint er at
Jeg har ingen tro på at man kan gjøre én ting, og så blir noe bra. Hvis det er noe som har gått galt med kroppen, så må man se på det fra flere innfallsvinkler. Det er det som er med søvn, som alt annet med helsevaret, at vi må se på det fra flere ting, fra flere vinkler. For eksempel sollys, at man blir eksponert for det. At man blir eksponert for lyset på morgenen, så man får reset av den indre klokka vårt,
Man ser på tarmbakteriene og maten man spiser påvirker det. Vi vet nå at tarmfloraen påvirker søvnen vår. Man ser også at søvn er linket opp mot tann- og munnhelsen.
Hvordan da? Jeg vet ikke mekanismen, men man ser at de med dårlig søvn har dårligere tannhygiene. Ja, ikke sant. Og det vet man jo også med tarmflora. At de som sliter med søvn har ofte dårligere tarmflora. Det kan jo være at de munnpuster, jeg vet ikke, men det kan være andre ting. Hvorfor er søvn så viktig? Jo, blant annet fordi det er veldig viktig for immunforsvaret. Så hvis du sover dårlig, så får du dårlig immunforsvar, og da går du utover absolutt alt.
Alle, altså, ikke sant, la oss si, det kan du kanskje ikke si det ordet, men la oss si kreft da. Det er jo sånn at alle har jo til enhver tid noen celler som er unkontrollert deler seg, og så rydder immunforsvaret opp. Så hvis du har et godt immunforsvar, så er jo det en sånn forsikring mot at du skal få alsken sykdommer. Noen ganger så går du over stokk og sted, så får du sykdommene. Men du må jo i hvert fall i
bunn og grønn, har et godt immunforsvar, det er i hvert fall starten på å prøve å unngå å bli syk. For det er jo, ikke sant, i munnen så er det jo, og i halsen oppe, så bor det jo sykdomsfremkallende bakterier i små mengder.
Og hvis du da sover dårlig, så kan det blusse opp, ikke sant? Hvis folk har trent for hardt, eller frosset, eller sovet dårlig, så blir de plutselig syke. Det er ikke fordi at da var de plutselig blitt utsatt for en eller annen bakterie samtidig. Det er jo fordi at da klarte de ikke munnforsvaret å holde de i sjakk, og så ble du syk. Også når du sover, for eksempel, så produseres jo kjønnshormoner, testosteron. Mhm.
produseres under søvn. Hvis du da sover litt, da får du litt produksjon av testosteron. Og hva ser man i samfunnet? Jo, at det går jo drastisk ned. Det går vel ned med 1% i året. Så hvis jeg som er på min alder nå, har jeg kanskje da 30% mindre testosteron enn faren min hadde på samme alder. Ja, vi vet at det er noe som ...
har utviklet seg negativt over mange år. Vi vet ikke hvorfor det er flere som trenger hormonbehandling med det, rett og slett. Det kan også komme av miljøgifter og mikroplast og sånn, for det ser man jo, ikke sant? Man finner jo igjen disse mikroplastpartiklene i testiklene, for eksempel. Absolutt, og vi vet at
Kvinner eller jenter kommer tidligere i menstruasjon, tidligere i puberteten. Men det jeg skulle si, for vi snakker om testosteron, er at også gutter kommer senere i puberteten. Så her er det allerede et gap.
Hvis man ser på jente 12 og gutt 12 Men kan du tenke deg da at nå Når jente kommer tidligere i puberteten Og gutter kommer enda senere i puberteten Hva er det som skjer da? Jeg bare tenker på skolegang Alt det kjent jenten får et veldig stort forhold Da blir gutter tapere i hvert fall Alle er tapere, det er det som er problemet Vi blir alle tapere
Og det man ser er jo at man finner jo for eksempel disse mikroplassene finner du i navlestrengen. Altså man finner det jo i babyer, så det er jo på en måte de kommer ut av startblokka, så har de allerede komprimentert det. Så igjen dette ref-hunden hadde i podcasten, at det er litt sånn man nesten mister litt mot det da. For det er jo, altså...
Du kommer helt ny og fiksferdig ut av magen til mor, så er du allerede full av disse stoffene. Nei, men det er det vi skal, nå skal vi runde av med det positive, fordi at som du sier så godt, Thomas, er at alt henger sammen med alt. Og begynner man å se på livet,
Se litt på de ulike faktorene som har mest å si for helsa våre. Søvn, maten vi spiser, bevegelse eller trening, sola, at man ser på relasjonene våre som stresser. Hvis man ser på disse tingene og har litt fokus på det, og jeg er ikke ekspert på noen av de områdene, jeg er ikke best i klassen på noen av de områdene, det kommer aldri til å bli, men jeg har litt fokus på det fordi at jeg
Jeg ser for meg at det da sementerer en veldig god kjernehelse som gjør at jeg tåler alt dette som blir kastet mot oss som moderne mennesker. Og så vi tåler det mye, mye bedre for at vi blir mer robuste.
Og det ser jeg igjen og igjen hos mine pasienter også. De kan bli friske fra helt utrolige ting hvis vi tilrettelegger kroppens evne til tilheling. Og det kan vi til tross for at vi lever i et litt mer eller ganske mye mer toksisk miljø nå enn vi gjorde før i tida. Så det er jeg helt enig i. Du må bli robust. Hvorfor er det bra å være robust? Jo, fordi på et eller annet tidspunkt i livet ditt så vil du oppleve en eller annen form for motgang eller noe hardt og tøft. Og da...
må du være robust. Så ta litt tak i det før du blir dårlig. Ja, nettopp. Og det er jo det du snakker om, ikke sant? Det å ha gjort ting som er bra for deg, for munnhelsen, vil også være bra for tarmhelsen, vil være bedre for stresset, ikke sant? Hvis man stresser mye, så får man dårligere munnhelse.
så alle disse faktorene spiller inn på hverandre og hvis du stresser mye så får du en annen type cravings også så ender du opp med å spise husen mat ja, ikke sant men det jeg synes er så artig at hvis vi ser litt på de ulike faktorene og tilpasser det litt og du trenger ikke være best i klassen på noen av de områdene det er jo du Thomas, du er best i klassen på trening i hvert fall men man trenger ikke være en Thomas Trapp-huse for å ha en god grunnhelse
Vi kan bare ha litt fokus på å være de samme tingene, og ha fokus på å spise råvarer. Spis mat og ikke produkter. Ja, veldig godt sagt. Så vil man gjøre utrolig mye for helsa di, og du vil også merke det på energinivå, du vil merke det på hud og hår og alt mulig, når du begynner å se på disse ulike faktorene. Så det gir også en motivasjon for å gjennomføre
fortsett på den stien der. Dette er feel good. Nå avslutter vi på en high note her. Jeg vet det har skjedd i eget liv. Det har skjedd hos mine pasienter. Du har skjedd det hos deg, og dine sikkert. Vi kan gjøre utrolig mye for helsevaret, så vi trenger ikke være perfekt. Men vi har sett på noen av disse faktorene som jeg og Thomas har snakket om her, så vil du merke forskjell.
Hadde du lyst å ta det ned igjen? Nei, ikke ned Jo, stress er jo en killer Så hvis man skal gå og bekymre seg Så er jo det Det er jo dumt Så en longevity hack Det er å ha det litt gøy Å le og leke Og være nysgjerrig Det er en longevity hack i seg selv Ja, og det som ender med å si
laughter's carbonated holiness, og det er så godt sagt. Man må forlire masse å være sammen med bra folk, for det er en beskyttelseffekt bare det. Og så er det sånn at man sier at, det er sånn uttrykt da, jeg har hatt mange bekymringer i livet, og de fleste ble ikke noe av. Så ikke gå og bekymre deg for ting hele tiden, det er ikke bra. Har du et siste råd til mine lytter da, som du tenker at, ah,
Det hadde vært fint om alle visste. Ja. Slutt med fake ting og gjør real ting. Altså ekte mat, ekte produkter, ekte livsstil, alt ekte. Ekte kjærlighet. Vær ekte. Keep it real. Ikke ræl. Ikke kjøp ræl på Temu. Jeg tror det kommer veldig langt hvis du følger akkurat det.
Tusen hjertelig takk for at du ble med. Du er jo fin på Pimp Science, podcasten din. Kjempebra, jeg har lyttet til den mange ganger. Er det andre plasser mine litterære kan nå det? Jeg har jo en Instagram-konto, jeg synes at folk kan følge meg der, faktisk. Så da blir jeg glad. Det er Pimp...
Ja, jeg tror det er Mr. Pimp Unistek Lotion. Det finnes bare en, altså, will the real Pimp Lotion please stand up? Det er meg, sånn at hvis man søker Pimp Lotion på Instagram, så er det meg. Tusen hjertelig takk for at du gjeste. Veldig hyggelig, jeg er veldig glad i å snakke med deg. Du er engasjert og en trivelig jente, så dette koser jeg med meg. Tusen takk, og til de som lytter til, hvis du tenker at denne episoden var til nytte, eller du tenker at
akkurat det der har jeg lyst til å dele med den og den personen. Del den, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så sier vi takk for i dag. Du kan nå meg på doktoranette.dragland, og tusen takk for alle som abonner. Og med det så sier vi takk for i dag. Ha en fin dag!