‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

5/25/2026

352. Camillas hage, naturen som biohack.

Camilla Schjelderup, også kjent som @okologisk, gjester Biohacking Girls for å snakke om naturen som biohack. Hun deler sin lidenskap for hagearbeid, viktigheten av å koble seg på naturens rytmer og verdien av utetid. Samtalen dekker også sesongmessige endringer, biologisk mangfold, etikk i blomsterindustrien og hvordan stimulere sansene med naturlige dufter.

00:00

Denne episoden med Camilla Kjeldrup utforsker biohacking gjennom naturens prinsipper og hvordan vi kan koble oss til den.

03:54

Taler om selvrefleksjon, livsglede og viktigheten av å være nær naturen for mental velvære og livskvalitet.

18:50

Lupiner fortrenger arter i Norge, mens naturens mangfold kan blomstre når vi lar den ordne seg selv.

23:35

Hagen min i Provence krever hjelp, mens jeg reflekterer over betydningen av naturlige ingredienser i mat og parfyme.

33:30

Podcasten diskuterer hvordan vi kan stimulere luktesansen vår og gjenoppdage naturlige dufter gjennom bruk av eteriske oljer.

Transcript

Mentioned in the episode

Gjest og Biohacker

Hovedgjest i episoden, kjent som @okologisk, lidenskapelig hageentusiast og forkjemper for naturnær livsstil.

Vert

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Instagram-profil

Camilla Schjelderups brukernavn på Instagram, hvor hun deler sin lidenskap for økologi og hage.

Podcast

Tittel på podcasten der vitenskap møter livsstil for å styrke helsen.

Arrangement

En helg med fokus på biohacking hvor Camilla har vært konferansier.

Kosmetikkmerke

Merkevare innen økologisk sminke og kremer, der Camilla var en tidlig gründer.

Sted

Stedet Camilla bor og har sin hage, også hennes mors barndomshjem.

Luksusmerke

Motehus hvis blomstermarkeder Camillas franske nabo jobber for.

Bloggplattform

En blogg- og nyhetsbrevplattform Camilla bruker for å dele lengre artikler om hage og natur.

Kokk

Kjent kokk nevnt for sin ufiltrerte tilstedeværelse på Substack.

Medieselskap

Nevnt for å ha satt søkelys på den problematiske blomsterindustrien.

Gartneri

Gartneri på Nesodden nevnt for å ha norskproduserte krydderurter.

Gartneri/sted

Sted nevnt der man kan selvplukke tusenvis av tulipaner.

Blomsterbutikk

Blomsterforretning i Bygdøy som har et bevisst etisk forhold til blomster og unngår sprøytede varianter.

Person

Nevnt i forbindelse med kirsebærblomster i en bakgård i Oslo.

Insekter

Bestøvende insekter som er avgjørende for plantenes reproduksjon og biologisk mangfold.

Konsept

Mangfoldet av liv i naturen, fremhevet som viktig å bevare i hager og naturområder.

Invasiv art

En uønsket snegleart som spiser opp avlinger og forstyrrer norsk fauna.

Industri

Kritiseres for bruk av hormonforstyrrende og allergifremkallende syntetiske stoffer.

Produkt

Naturlige oljer anbefalt for å stimulere luktesansen og som naturlig duftalternativ.

Aktivitet

Praksisen med å strø frø i kjedelige byområder for å bringe mer natur inn.

Sykdommer

Nevnt i forbindelse med viktigheten av å stimulere sansene for hjernehelse.

Blomst

Vårblomst som er et vakkert tegn på sesongendring, med egne kart i Oslo.

Participants

Gjest

Camilla Schjelderup

Vert

Monika

Vert

Alette

Sponsors

Meny

Kiwi

Rema 1000

Points

Biohacking handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede.

Definisjon av biohacking i kontekst av podcasten.

Naturen rundt oss er kanskje et av de mest avanserte biohackene vi har.

En sentral påstand om naturens rolle i biohacking.

Jeg rett og slett prøver å huske hvem jeg er dypest inni meg selv, hvem jeg er og som jeg ønsker å være.

Camillas refleksjon over sin karriereendring og personlige søken.

Jeg konkluderte med omtrent på denne tiden i fjor at jeg ikke var så veldig glad lenger. Til tross for spennende jobb og vidunderlige kollegaer og alt, så var det noe med at adrenalinet mitt var så høyt og tempo. Jeg var utenfor min egen kropp, og det ble så ubehagelig at jeg kjente at nå må jeg ta på nødbremsen.

Camillas begrunnelse for å endre livsstil og karriere.

Det er en frihet å gå ut og bare være, og miste litt tidsfornemmelsen. Fordi vi styrer så etter klokka.

Om verdien av å være i naturen uten tidspress.

Ugress er noe av det vakreste som finnes.

En kontroversiell, men viktig påstand om å endre syn på villvekster.

Vi trenger det litt rotet også for at hele... det biologiske mangfoldet skal leve.

Viktigheten av å tillate naturlig uorden i hagen for biologisk mangfold.

Når naturen får lov til å ordne seg selv, så blir det vakkert.

En enkel erkjennelse om naturens egen estetikk.

Tradisjonelt parfyme er jo noe av det mest hormonforstyrrende som finnes å ta på huden.

En kritisk uttalelse om tradisjonell parfyme.

Vi omgir oss med en slags duftforurensning.

Omfanget av syntetiske dufter i hverdagen.

Vi er plastiske. Vi kan hele tiden stimulere sansene våre.

Om hjernens evne til å tilpasse seg og forbedre sansene.

Det beste jeg vet med å gå ut, er å miste tid.

Gleden ved å fordype seg i hagearbeid og naturen.

Naturen krever ikke noe, den ber ikke om oppmerksomheten vår som så TikTok gjør, den bare minner oss om å være til stede.

Kontrasten mellom digital distraksjon og naturens tilstedeværelse.

Vi må lære oss å se. Vi må oppsøke det.

Oppfordring til å aktivt søke naturen, selv i byen.

Jeg tror at vi som mennesker trenger omgivelsene. Det betyr veldig mye hvordan vi har det rundt oss.

Om viktigheten av harmoniske omgivelser for velvære.

Vi trenger ikke mer stress, vi trenger ikke å være noe flinkere enn det vi allerede er. Vi trenger bare å sjekke inn med oss selv, være tro.

En viktig påminnelse om selvomsorg i en hektisk verden.

Vi som forbrukere har masse makt. Og vi må begynne å stille spørsmål.

Viktigheten av forbrukermakt for å drive endring.

Claims

Naturen rundt oss er kanskje et av de mest avanserte biohackene vi har.

Denne påstanden posisjonerer naturen som en topp biohack, noe som kan være en ny tanke for mange.

Jeg må være den eneste kvinnen som går og gleder meg til å slutte å menstruere og silt være i overgangsalder. Og jeg skal ha et overgangsrituale og invitere veninner til Bloody Mary.

En humoristisk, men uvanlig og personlig tilnærming til overgangsalderen.

Tradisjonelt parfyme er jo noe av det mest hormonforstyrrende som finnes å ta på huden.

En sterk påstand som utfordrer den tradisjonelle parfymeindustrien og forbrukervaner.

Veldig mye syntetiske allergifremkallende stoffer [finnes i parfyme].

En advarsel om innholdet i mange parfymer som er relevant for folkehelsen.

Jeg stoler nesten ikke på noen, jeg ikke selv kan lese hva som er ingrediensen.

En personlig, men sterk holdning til transparens i kosmetikk- og parfymeindustrien.

Vi omgir oss med en slags duftforurensning.

Beskriver et miljøproblem som mange ikke er bevisste på.

Roser er vel kanskje det jeg aldri kjøper i butikk.

En direkte konsekvens av kunnskapen om blomsterindustrien, spesielt rosedyrking, som innebærer omfattende sprøytemidler og dårlige arbeidsforhold.

Man kan bli en 'guerilla-side-so' ved å strø frø på kjedelige byområder.

En oppfordring til en aktiv og litt 'opprørsk' form for byhagearbeid for å ta bybildet tilbake.

Similar

Loading

Sommeren er bedre med Meny, og denne uken får du 3x60 gram grillspid med kylling til 39,90. 400 gram fersk karbonadedeg til 74,90. Sommerkål til 24,90 per kilo. Og vi har fast sommerpris på 20 bokse Cola Zero til 129 kroner. Både butikk og levert hjem. Meny, spiser du bedre, lever du bedre.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag har vi med oss en gjest som kanskje representerer det mest grunnleggende innenfor biohacking, og det er jo selve naturen rundt oss.

Alt jeg elsker meg, Camilla Kjeldrup, hun er jo også kjent som ekologisk på Instagram, og hun har faktisk vært konferansier på de siste to årene på Biohacking Weekend, og mange av dere kjenner henne, og hun er jo en god venninne av oss. I dag skal vi gå litt dypere inn i det hun virkelig brenner for.

Og med bakgrunn fra Rudolph Care, økologisk sminke og kremer, der var hun virkelig tidlig på en grunder. Jeg husker jeg var så fascinert og var så interessert i å følge henne når hun startet denne trenden.

Det var jo veldig, veldig kult. Og så har hun en oppvekst samtidig som er basert på jord, på løker, kanskje litt frø og også sesonger. Og nå har hun valgt å gå all in på det som er levende, både planter, vekster og naturens naturlige rytmer.

Hun lever jo litt som en lærer fordi hun bor og pendler mellom Provence og Ponesoden der hun har hager begge steder. Så hun får virkelig utfordret hele året med sesonger og hun minner oss på det som vi kanskje ofte glemmer at vi selv er en del av naturen.

Dette skal bli en samtale om lys, jord, rytmer og signaler, og hvordan vi kan koble oss på naturen igjen og bruke dette som kanskje et av de mest avanserte biohackene vi har. Velkommen til denne samtalen. Hei Camilla, det er så koselig å se deg. Nå skal du være gjest igjen hos oss på podcasten. Har du det bra? Ja.

Ja, det er veldig bra. Og så har jeg gledet meg skikkelig til å snakke med dere igjen. Jeg synes det har skjedd så mye siden sist vi snakket sammen. Og så skal jeg jo snakke om noe som jeg ikke er vant til å snakke om, og det er jo litt sånn skrekkblandet fryd, og det er litt deilig å prøve noe nytt.

Men Camilla, ja, det har skjedd veldig mye siden sist, og i ditt hode, i våre egne liv, så skjer det jo veldig mye fordi vi er så nær oss selv. Men du har jo faktisk gjort en hel omvending i karrieren din. Kan du ikke fortelle litt om det før vi går inn i alt det vi skal snakke om blomster og hage og mark og i det hele tatt vår og sammen? Absolutt. Jeg er jo i en transformasjon inni meg selv, hvor jeg rett og slett

prøver å huske hvem jeg er dypest inni meg selv, hvem jeg er og som jeg ønsker å være. Jeg tror ikke det har noe med at jeg har bikket 50. Når jeg ser noen mønstre nå, så ser jeg at nesten hvert tiende år gjør jeg en slags stopp.

en sånn liten inventory check på livet mitt, hvor er jeg hvordan har jeg det, er jeg glad

Jeg konkluderte meg omtrent på denne tiden i fjor at jeg ikke var så veldig glad lenger. Til tross for spennende jobb og vidundelige kollegaer og alt, så var det noe med at adrenalinet mitt var så høyt og tempo. Jeg var utenfor min egen kropp, og det ble så ubehagelig at jeg kjente at nå må jeg ta på nødbremsen.

og titte innover og kjenne etter, tørre å kjenne etter det er dødsskummelt

Hvem er jeg, og hvem har jeg lyst til å være de neste 50 år? Er det ikke 100 år man blir når man er biohacker og sånn da? Jo, jo, jo. Det kommer litt an på, du vet dette med kvinnelig sykeløs, så er det jo tall på dette når du er ferdig med siste menstruasjon, og venter et år, når overgangshalderen din var 55, så kan man lett legge på 30 pluss år for å tenke livslengde, men dette er jo bare en liten beregning, ingenting er likt for alle.

Det er interessant, for jeg må jo være den eneste kvinnen som går og gleder meg til å slutte å menstruere og silt være i overgangsalder. Og jeg skal ha et overgangsrituale og invitere veninner til Bloody Mary. Jeg lover dere kommer til å bli invitert. Alt for lite overgangsritualer i vår alder, føler jeg.

Men det er jo nesten som når man arrangerer utriktningslag og har alle andre type overgangsfester, så jeg ble gjen med på det, men kanskje du arrangerer min også da, for jeg kunne godt tenke meg litt sånne pene, røde oppsatser i den forbindelse. Vi får bare vente for det at jeg har enda ikke sluttet. Vi har en avfall om det. Flott.

Men Camilla, det er veldig morsomt dette her, fordi for to dager siden så ble jeg spurt av en venninne, jeg synes dere mangler noe i den podcasten, og det er natur, blomster og havet, og jeg bare hva? Det kommer? Og ikke lenge så skal vi ha en gjest på det. Så dette er veldig betymelig at vi har deg med, for i dette karriereskiftet ditt så har vi skjønt at det er mye

mye utetid på deg så hvis du vil fortsette litt i den vanen, hvis avrøt deg litt med dette skiftet ditt i jobb Ja, det er jeg kjenner hvertfall nå er det jo ikke noe hemmelighet at jeg så lenge jeg har bodd her på Nesodden som jeg tror er nå 24 år

har hatt en hage som bare vokser og vokser og blir mer og mer. Og så kjenner jeg at det å gå ut, om du har en hage eller om det er en park der du bor, eller å ta trikken opp i Nordmarka,

det å gå ut i den vibrasjonen som er ute, gjøre noe som ikke involverer telefonen, som tar bare mer og mer og mer tid, i hvert fall min tid, det er lett å bli sugt inn i den, og den hører ikke hjemme i mitt uteliv. Jeg

Jeg tar den heller ikke med meg når jeg går på tur, for jeg teller ikke skritt. Det er ikke noe viktig for meg, men det er viktig for meg. Det er en frihet å gå ut og bare være, og miste litt tidsfornemmelsen. Fordi vi styrer så etter klokka, og bare kjenne på lyset, luktene, lydene, ta i jorda, ta på plantene, og bare rett og slett...

Det er en selvregulering som mitt største ønske er å få andre ut på et eller annet vis, og begynne å se, ta tempo litt ned, og det kan være å gå fra bussen og hjem. Og selv om du bor i byen, og jeg er heldig å bo på en halvøy, og det er mye natur, så er det veldig, veldig mye å ta inn av inntrykk og...

Bare kjenne litt etter. Det gjør godt. Og

Jeg har vært inspirert av det, Camilla, for jeg har jo selvfølgelig levd en del år allerede, men bare de siste årene har jeg begynt å bli mye mer bevisst på å registrere endringene. Jeg vet at det er syriner, og så kommer kirsebærblomsten i mai og alt dette, men jeg bor jo her nede i Spania, og du har lært meg om å registrere mimosa, og jeg har tatt de inn og plukket og tørket og lagt vaser, og nå er det da Jacaranda-sesong, så nå er jo alt lilla. Ja.

Og plutselig tenkte jeg at jeg skulle kanskje prøve å ta de også inn og klippe sånn som du har lært meg. For det er jo disse endringene. Det er så lett at når man går med denne mobilen da man er ute, så registrerer man ikke de små forandringene. Nå mener jeg ikke at en stor blomstring er liten, men likevel er det nyanser her.

Absolutt, og det var en venninne av meg her om dagen som hadde plukket Maria Nøkkelblom, og det er jo en sånn nostalgi-blom som jeg husker så godt fra barndommen min. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg plukket den, og nå har jeg blitt helt sånn obsess på at jeg må finne den og få den inn i en vase, men hun hadde også sagt hun hadde sett noe jeg hadde sagt, og så gikk hun ut og så plukket hun, var på hytta, og

Og sendte meg bilder, og jeg blir så glad av alle kommentarer. Folk som sår for første gang, eller prøver seg på noe, eller stiller meg et spørsmål, eller sier «Åh, jeg visste ikke det, det skal jeg prøve». Og nå kommer jo snart grøftekantblomsten over alle grøftekantblomster som er hundekjekks.

For jeg var sånn, nå kommer den! Og jeg syklet i går forbi Akershus festning, og der er det stor mur ved fjorden, og kjempevarmt, og der var det. Det var meter på meter med hundekjeks, og hadde ikke jeg skulle rekke nesodd båten, så hadde det vært bråbrems, og jeg hadde kommet hjem med en sånn bukett. Og det er så vakkert, og

De fleste går bare forbi og tenker at ugress er noe av det vakreste som finnes. Virkelig. Det er noe nå, siden du lærte meg å hunde kjegg, at jeg har begynt å sette pris på det også. For jeg tenker at uansett hva man bringer inn fra naturen, det er jo levende ting som har vært ute i sollys, som bare gir inspirasjon rundt middagsbordet eller der du sitter.

Og en annen ting jeg har tenkt på med hensyn til den inspirasjonen du har delt, for eksempel, jeg tenker jo ofte på kroppen da, nesten som en hage eller en jord hvor man dyrker. Man må ha mange ting på plass med sollys. Du må ha miljø, du må ha jorden ren også. At man må bytte jord. Det er så mange ting å tenke på. Så hvis du bare nå er det vårt, og fremdeles går snart inn i sommermånden, bare for å starte et sted. Hva skal man registrere og legge merke til nå, siste uken i mai, Camilla, før vi

beveger seg inn i juni? Åh, det er så mye som skjer nå. Akkurat nå synes jeg at epleblomstene er noe av det vakreste som finnes. Nå har vi hatt kirsebæren,

I Oslo har det jo vært veldig, veldig, veldig kaldt, så i går gikk jeg innom åpent bakeri og satt meg ned, fordi der er det helt sånn vidunderlige japanske kisjebærtrær. De får jo kun rosa blomster, ikke frukt, men de ligger der som parasoller, og det eneste jeg ønsket var å sitte under og titte opp og kjenne på det rosa lyset og fuglene som hoppet opp og ned.

Så tenkte jeg, for en glede. Og vet du hva? Oslo kommune har inne på nettsiden sin et eget kart over alle rosa av de japanske shishibeterne som er i Oslo, som du kan følge, fordi det er virkelig en happening. Og så er det jo...

Jeg tror jeg har begynt å glede meg over løvetann, og det trodde jeg aldri at jeg skulle si. Den er gul. Gul har vært et litt sånn hatobjekt for meg. Men nå har jeg begynt å skjønne at den er spiselig. Det er veldig mange steder hvor når de er i knopp, du steker dem, og det er virkelig en delikatesse.

Det har jeg ikke rukket å prøve ennå i år, men det står på listen min. Og så er det en av de første blomstene i forhold til pollinatorer. Så det at ikke kommunene kommer og bare gjør alt pent, forstår du hva jeg mener? Vi er liksom...

Alt skal være helt, plenen skal være perfekt, alt skal være perfekt, og så glemmer vi at det er natur som lever i en trekubbe som ligger, en kvist. Vi trenger det litt rotet også for at hele...

det biologiske mangfoldet skal leve. Så jeg har en full rad nå som får lov til å stå, og nå har jeg begynt litt å hilse. Hei, koselig! Her er dere. Dere får bli. Ikke noe problem. Vi får jo ikke mat hvis vi ikke har pollinatorer. Vi som mennesker er jo helt avhengig. Så det er en glede å høre

De minste insektene kommer tilbake etter vinteren, og det å sette seg ned, ikke bare høre på fuglene, men rett og slett lytte til insekter, det er tiden nå. Sette seg under et tre, rett og slett, i blomst.

Kan ikke du forklare det ordet pollinator, siden du snakker om dette? Ja, pollinator er et norsk, kanskje et latinsk navn, men så godt som alle planter, jeg tror det finnes jo noen selvpollinerende planter, men trenger at det kommer et lite insekt

setter seg ned og suger opp både nektar og den lille kroppen og bena blir fyllt av gult gull og så flytter den seg til neste blomst som står der med et gult øye og er helt klart

På den måten blir det en befruktning, og så vil vi kunne få frukt. For eksempel hvis du er solbærbonde, og solbærblomstene har akkurat begynt å blomstre, og så kommer det en kulleperiode,

så vil du kunne bli så kritisk at du ikke får pollinert og du ikke får en god høstning. Og min bestemor hun bodde her på Nesodden de hadde 18 mål tomt hvor alt, altså de var 100% selvberget med alt fra bier og det som var. Men i sånne type sesonger så gikk hun rundt med en pensel som hun da pollinerte hver blomst og dette handler jo om når du skal ha frukt

Men det er også det som er at nå har vi mistet veldig mye biologisk mangfold faktisk i hele verden. Så forsvinner viktige blomster, arter, som gjør også at insekter forsvinner. Det finnes insekter som bare tiltrekkes en type, hvor de har en spesiell snabel som gjør at de kan komme akkurat ned i den blomsten.

Så det å ta litt ansvar og ha pollinatorvennlige planter i hagen sin, det er kjempeviktig.

Jeg skal bare kommentere det ordet, for det er da bestøver, ikke sant? Og så er det det du sier, at et insekt sin bidar hjelper å flytte pollen fra en blomst til den neste, sånn at det blir mer mangfold. Og det er jo sterkedom at man kan ha litt villere hager, sånn som du har på nedsiden, at det er lov å ha litt naturhager og at man ikke bare skal ha alt pent og pyntelig.

Ja, og insektene må jo også ha mat. Biene må ha mat for å kunne produsere. Jeg var på et fantastisk foredrag med en landskapsarkitekt, nederlandsk. Han viste at de lagde de mest vidunderlige hager, men de lagde alltid områder i hagen hvor de la tre virke.

Og det var innmari vakkert for at bilder og det biologiske kan kunne leve. Det er kjempe, kjempe viktig at det også er noe dødt materiale faktisk. At vi ikke går rundt med den der støvsugemaskinen og bare blåser bort alt på høsten.

Vi Kiwi jobber hver dag for å være Norges billigste lavpriskjede. Og du, sjekk ut disse Kiwi-prisene. Nå får du Fun Light saft før 35,90, nå 24,90 pluss pant. Et utvalg pizza grandiosa før 59,90 til 69,90, nå kun 39,90 per stykk. Og Toro Brownies muffins og waffle mix før 38,90 til 51,90, nå 25,90 per stykk. Vi Kiwi gir oss aldri på pris.

Jeg ville bare høre litt i forhold til biologisk mangfold. Det er jo så utrolig mye importerte planter som vi egentlig ikke har noe i Norge å gjøre. Jeg synes det er så trist å se på. Jeg ser at det forskiver ut alt det norske. Hva skjer da når vi blander ting som egentlig ikke skal være her?

Ja, dette er faktisk et veldig interessant spørsmål, Alette, som kunne vært på et ordentlig hageseminar, fordi vi ser en trend nå med landskapsarkitekter og garter som jobber med store anlegg. De har jo et ekstra stort ansvar når de skal beplante, at man ser mer og mer etter...

Hva vokste i dette området i Norge før? Og det handler veldig mye om at insektene skal finne hjemmet sitt. Og selvfølgelig i Norge så har vi jo en svarteliste med ulike...

syrinen kom i fjor, eller var det forfjor, på svartelisten. Og så kan man si at fluorin er kjempevidd. Jeg elsker syrin. Det er jo spiselig, det lukter godt, det er vakkert, men nå er den anses som at den er litt...

Den tar for mye plass, rett og slett, og da fortrenger den andre arter. Men det kan være, bare fra Danmark til Norge, jeg har jo jobbet i Danmark i mange år, hvor lupiner, som er jo også kjempevakre blomster som vokser i alle langs motorveier, og man ser de nå om cirka to ukers tid, de er jo svartlistet i Norge fordi de rett og slett fortrenger andre arter.

arter som hører til her så du mister det artsmangfoldet mens i Danmark så kan man ikke få nok lupiner men de har jo også en helt annen natur enn oss så det ene utblokker ikke det andre nødvendigvis og jeg har jo en hage hvor det vokser jo ikke lavendel i Norge

Men jeg har valgt å ha min lavendel, og det er jo et byinferno, og humler og sommerfugler i hagen min. Så jeg er litt sånn, jeg tror ja takk begge deler, samtidig ser jeg at offentlig beplantning, det virker som hele bransjen nå lærer å gå litt tilbake, og også i forhold til klimaforandringer,

Vi har enten veldig mye mer regn, veldig mye mer kulle, mer snø, mer tørke. Alt er mer når det er mer vind, mer flom. Så vi må tenke ...

artsmangfold på en helt ny måte. Men hvis du hadde lyst, Alette, til å tenke at her jeg bor har jeg lyst til å bare gå etter norske gamle sorter, noe som er spesifikt for her, så kan man lett søke opp det og lete etter det. Og det blir mer og mer av det i hagesentrene også.

Jeg har jo arvet et hus fra min bestemor, så vi har egentlig gjort det opprinnelig sånn som hun hadde det. Det er utrolig gøy å se nå, når vi har blitt litt mer interessert i det selv, at hvis vi ikke gjør så mye, lar det bare være, så kommer det bare så mye utrolig nydelige blomster.

Og de varer hele sommeren, man ser det på sesongen, jeg slipper alt arbeidet som du legger bak, men har likevel så blir det jo veldig fint. Så det, ja...

Natur er fint, og når naturen får lov til å ordne seg selv, så blir det vakkert. Jeg lurer på en annen ting, siden vi snakket litt om dette med fremmedplanter, som har lett å nevne det. For disse her sneilartene, sånn som disse brun skogsneilene, de kommer kanskje gjennom både handel og hagerfall, eller at man importerer ting. Kan du si litt om det? Ja.

Med disse små sneglene? Ja, iberiasneilen, eller den brunsneilen, den er jo et hatobjekt, og den er faktisk en av grunnen til at min grønnsakshage, jeg har en etasjenivå grønnsakshage med et helt fantastisk mikroklima,

Og jeg til slutt ga opp salater og spinat og alt, fordi jeg klarte ikke å plukke bort sneilene til slutt. Og jeg ble uvelgd, jeg fikk mareritt om natten av det. Og det er jo importerte planter som har hatt med seg noe som ikke vanligvis finnes i norsk fauna. Og den sprer seg jo i Norge også. Det er jo steder i Norge hvor de ikke har brun sneilen enda.

men hvordan alt flytter seg rundt. Det er alltid spennende, og samme med at du kan få inn insekter som du absolutt ikke har lyst til å ha i norsk natur, som også kommer med planter. Nå kommer jo alle planter til Norge, de skal jo komme med egne sertifikater, men det er jo jord, det er jo levende materiale, så ingenting...

Ingenting er jo 100% sikkert. Så der har vi jo en stor felles dugnad å gjøre, å holde de sveglene nede. Dette er bare en liten sidekommentar, for jeg handler om et økologisk grønnsaksmarked hver fredag. Akkurat som jeg skrubber huden med skrubb hver mandag, og jeg er litt av det samme å si nå, men jeg går i alle fall på dette markedet på fredagen.

Og hver gang jeg finner en salat med en liten sneil inne i, så kjenner jeg at jeg blir glad fordi alt er uten sprøytemidler. Og det betyr jo også at det er mer levende jord og et bedre økosystem. Så på en måte trenger vi jo sneiler, men vi skal ikke ha de til å ødelegge oss og spise opp salaten vår. Så hvor er balansen her i forhold til? Ja, fordi de små sneilehusene med hus på...

De må ha hatt et veldig god vinter, for det er veldig mange av dem, i hvert fall i min hage i år. De er jo ikke farlige, de er jo helt fine. Men disse store brunne sneglene, de spiser jo opp alt.

Så det er jo ikke noe igjen å spise, men jeg som er så heldig å ha et hus i Provan, som går på lokale markeder og handler mat som salatene bare ligger på trebord, jeg blir jo usett vanlig glad når det er hull i salatbladet. For da kjenner jeg jo på at maten min ikke er sprøytet.

Og jeg tror jo mer jeg er ute og gror ting selv, altså dyrker ting, er tett på naturen, jo viktigere blir det for meg at maten også er levende og ikke sprøytet i el. Det er vanskelig, særlig fordi vi bor i Norge med en relativt kort dyrkningssesong. Ja.

Men du nevnte Provence, og du flyr jo litt frem og tilbake. Hvordan klarer du to sånne haver? For jeg regner med at du har havet der nede også. Og hva er liksom forskjellene? Det må jo være veldig spennende å se på de to forskjellige mangfoldene. Åh, Gud, Alette, dette er en god spørsmål. Fordi jeg er jo frankofil. Jeg er fransk i kjelingen min. Så

Så når det kom en mulighet om å kunne se på et hus, så måtte det bli brankerikket. Og det måtte være en stor hage. Det var et av kriteriene mine. Jeg var faktisk ikke så veldig opptatt av huset. Men jeg sa til mannen min at jeg må ha en stor hage. Så vi har en hage som er nesten fire mål.

Og man tar jo ofte utgangspunkt i der man er, og hageverdenen min og min erfaring ligger jo i Norge, og ting vokser sånn rimelig fort, og du har sånn rimelig kontroll, og jeg bor jo her og er i hagen.

Og så kommer vi ned der, og det er en gammel hage som var vannkjøttet med oliventrær. Det trengte gjødsel etter pandemi og sånne ting. Men det vokste jo liksom, det vet jo du, Monika, i Spanien. Det vokste jo så fort, så vi gjorde jo ikke noe annet enn å klippe, klippe, klippe. Jeg tenkte sånn,

Hvis ikke vi får en gartner her som gjør de hovedarbeidene når vi ikke bor der, altså tar de svære trær, så kommer jeg til å bli skilt, nummer en. Og nummer to, barna mine kommer til å hate meg for alltid, fordi vi kommer jo ikke ut av eiendommen. Så

Jeg har en liten konto, jeg setter av penger hver måned, det heter Provence den kontoen, som går til Gartner Service, og de kommer én gang i måneden. Og de synes jeg er litt rar, fordi jeg ønsker meg å blomstre i den hagen også, og det er liksom hvordan universet noen gang får ting til å skje, fordi dette huset var veldig tilfellig at det ble det huset.

Og så naboen min på høyre side, han er den franske familien, og han er agronom. Og det vil si at han er jo utdannet i jord og blomster og trær, det er det han lever med. Og han jobber på Christian Dior sine blomstermarkeder. Det er jobben hans, og det er et kvarter fra huset mitt, det visste jeg jo ingenting om. Ja.

Og hele området hvor jeg har kjøpt hus, det er kaldt om natten, og så er det varmt på dagen, så det er helt perfekt i forhold til parfymyndusin, det er i nærheten av grass,

Og hvordan den sirkelen i forhold til hvordan jeg vokste opp med parfyme og hele det duftuniverset. Jeg følte jo at jeg hadde fått en rokkestjerne, jeg var nesten sånn, kan jeg få ta på deg? Og han, jeg må bare fortelle, første gang jeg skulle møte han, inviterte de på en kaffe naboen, for det er jo sånn man gjør når man er ny.

Og så hadde jeg prøvd å klippe et av oliventrærne, og jeg hadde ikke lest noe om hvordan klippet oliventrær. Så jeg tenkte sånn, ja, hvor vanskelig kan det være å klippe et oliventrær? Jeg gjør det litt som en rose, og roser, det har jeg skikkelig penger på, det skal sies. Det vet jeg, for du har hjulpet meg med mitt rose. Jeg klipper og klipper, og jeg tenker sånn, dette er jo bra. Og så kommer det en mann, han snakker ikke engelsk.

Og så er det mye som skjer i den hagen, og så ser han bare, du kan se han har en sånn radar, så ser han på det oliventrød, så sier han bare, hvem har klippet det oliventrød? Og han sa det på en sånn måte at jeg skjønte, her er det bare beskjedene, her må man bare si sine synder med en gang. Og han var sånn, mon dieu, hvordan er det mulig? Et oliventrød skal klippes som en champagnekop,

som du skal masse luft inn i for å få mest mulig oliven og jeg hadde jo rett og slett vært i min rose for å få flest mulig men han og jeg har blitt bestevenner vi tar min lille fransk og hans ikke engelsk og kommuniserer via blomster og det er så nydelig jeg har fått være med ut og plukke jasmin for å lukte på altså

Det er en drøm å ha kommet ned til Provence. Nei, det går egentlig ikke an å ha det var det lange svaret på to hager, det er helt idiotisk, og det går ikke an å ha den hagen jeg har uten at noen passer på den heller, så

Det er en sykdom det her, Alette, som brer om seg. Hagesykdommen. Nei, Camilla, jeg er veldig glad for at du sier det. At det ikke er alt man kan nå over, og at det er også lov å få hjelp. Det var kjempefint. Takk skal du ha. Vær så god.

Og selv om vi er på overgang fra vår til sommer, så har vi jo vært en liten detour ned til Provence, og du nevnte parfymer, og jeg synes det var et fint sidespor egentlig å ta opp den også, siden vi snakker om blomster og naturlige aromastoffer, som antageligvis i beste fall kommuniserer med disse pollinatorene som du snakker om, dette med lavendel, rose og fur. Altså, krasmin, sånn som parfymer var, jeg husker min egen mamma sa til sånne små

bittesmå parfymeflakonger som står ned, og dette var jo lyksos for henne. Mens i dag er det mye kunstig som er dyrket på laboratorium, og det er kjemikalier som er syntetiske, og evighetskjemikalier. Kan vi ikke ta et par ord om parfyme også, siden vi får snakke blomster her, Camilla? Ja, altså parfyme er jo, tradisjonelt parfyme er jo noe av det mest hormonforstyrrende som finnes.

å ta på huden. Og så er det jo sånn med vanlig kosmetikk, kremene du tar på huden, så er det veldig strengt regulativt i forhold til at du som forbruker, selv om man kanskje ikke forstår ingrediensene, så må de listes opp i det som heter en inki-liste. Så at du i hvert fall kan på et eller annet vis få noe kunnskap om hva du smører på huden, hvis du ønsker det. Men parfyme...

Der står det liksom bare puffa og alkohol, fordi det ses på som en hemmelighet, så du skal ikke i en måte gi opp ingrediensene, fordi da gir du på en måte fra deg en formular på noe som noen har skapt. Så det gjelder ikke de reglene, og der...

Jeg tror i løpet av noen år, i hvert fall i EU, så vil vi se et skifte på det. Fordi, nummer en, det er ekstremt hormonforstyrrende, og nummer to, veldig mye syntetiske allergifremkallende stoffer.

Og jeg som har, min yngste er 15, Mikke, din, Monika, og de lever i en parfymifisert luktverden som har tatt helt av. Altså det brukes parfyme, for det første så støyer det jo i lukten.

Altså, parfymer kan faktisk være støy på en konsert eller et klasserom. Men også at de er så unge og spreier seg og spreier seg. Og jeg elsker parfymer. Jeg har vokst opp med parfymer. Jeg har møtt mange neser i mitt liv. En nese, forresten, det er en som er trent på spesielle akademier. Altså, de er parfymører. Altså, de kan...

De kan lukte alt. Om du jobber med vin eller som en sommelier, det er helt utrolig. Og det er bare noen få hus som bruker naturlige ingredienser, men samtidig kan du ha helt naturlige blomster og essenser, men samtidig være en hormonforstyrrende parfyme. Så jeg er litt sånn «ikke bruk parfyme hver dag».

Nummer en. Og nummer to, ta det på klær. Så ikke ta det direkte på huden. Et lommetørk eller et skjerf. Selv ikke i håret. For man sier sånn, ta det opp i håret. Jeg tenker sånn, prøv. Fordi vi vet ikke. Og jeg har blitt så kynisk etter å ha vokst opp i denne bransjen-

at jeg stoler nesten ikke på noen, jeg ikke selv kan lese hva som er ingrediensen. Det blir som å kjøpe en levepost der, og så står det bare «levepost der».

Og så skal du bare gjette deg til, eller prøve, er dette bra for meg, er det ikke bra for meg? Så det er veldig spesielt parfymeindustrien. Men jeg skjønner det veldig godt, for da jeg var 15 og brukte Jane Ellen, eller hva det er for noe, så synes du ikke at det lukter helt fantastisk av håret mitt. Jeg forstår at det er, men han har gjort det litt sånn at han kan få lov til å spreite litt parfyme i øynene.

over seg, og så kan han gå gjennom det så han får det litt på utsiden av klærne da, men det er jo vanskelig fordi at disse her evighetskjemikaliene, de brytes jo ikke ned eller veldig sakte i naturen og de finnes jo da selvfølgelig i kjøllmidler i dyftlys, i kosmetikken og dette kan jo du veldig mye om, Camilla og det er jo tankevekkende at vi fjerner oss fra det som er naturlig som lukter godt, men når du plutselig slutter med de kjemikaliene, så lukter jo kjasmin og hva var det vi snakket om, rose eller fur og det lukter

det lukter jo faktisk helt fantastisk. Men du må på en måte på en detox først, eller hva tenker du, hvordan skal vi finne tilbake til denne duften? Ja, vi er jo, vi omgjør oss med en slags duftforurensning, og jeg opplever jo at nesen henger jo veldig sammen med smaksansene våre, hvordan vi kan oppleve mat, så for meg er jo nesen min nesten sånn helligdom. Og før så trodde man at

Hvis du mistet luktesansen, så var det kjørt. Eller hvis du var 50 år og hadde dårlig syn, så kunne du ikke trene opp øynene. Eller du fikk hjerneslag, så kunne man ikke trene opp hjernen på andre måter. Nå vet vi jo at vi er plastiske. Vi kan hele tiden stimulere sansene våre. Og når det gjelder luktesans, under pandemien var det mange som mistet luktesansen. Jeg mistet lukt og smak 100% i ni måneder.

De neste månedene, når det begynte å komme tilbake, var det jo helt forvridd. Det var kanskje enda verre. Men da kom det til et punkt hvor jeg var helt desperat og lurte på hva som hadde blitt gjort av forskning i forhold til de luktepiseller som sitter i nesen. Skal dette være livet mitt å ha null lukt- og smaksans?

Det var en norsk professor, en kvinne, som hadde forsket på hvordan man skulle stimulere pasienter som hadde mistet lukt- og smaksans. Det var veldig, veldig enkelt, og jeg har ikke sluttet med dette. Jeg gjør dette hver morgen.

Det har jeg fått mannen min til å gjøre, for han har mye, mye dårligere luktestans enn meg. Hun sa, finn fem eteriske oljer. De kjøper du i helsekostbutikken, apotek i Frankrike for eksempel.

Og da skal du velge fem ulike dufter. Så for eksempel du velger kanel, apelsin, lavendel, ekaliptus og rosmarin. Så du har et litt sånn ulik bilde. Og du må velge noe du kan se.

Så du må velge en duft som du har et forhold til, og som du kan også lage et visuelt bilde inni hodet ditt. Og dette er kjempeviktig, for du skal knytte hjernen din sammen med, her er det koblinger, dette er så lenge siden jeg har lest om. Men jeg gikk jo da og kjøpte det, hun hadde jo kjempelange ventelister, så jeg kunne jo bare glemme å komme i en slags duft-lukterterapi hos henne.

Så jeg tenkte, dette må jeg kunne gjøre selv. Så hver morgen, jeg gjorde det tre ganger om dagen, når jeg hadde null, når jeg hadde bare om morgenen, så luktet jeg på en eller to dufter, og

Og så så jeg bildet av appelsiden for eksempel i hodet, og jeg luktet jo null. Jeg følte meg som en idiot da jeg startet, og det var dufter som jeg ikke kunne skille i det hele. Det var skikkelig rart, og så gradvis så begynte jeg, og den opplevelsen, jeg får tåre bare å tenke på det, hvordan jeg stimulerte mine egne sanser, og så slo det meg til her.

I forhold til demens, alzheimer, det å ha god hørsel, lukt, smak, dette er veldig viktige sanser for oss som mennesker, og vi vet de blir dårligere og dårligere.

Og jeg fikk sånn «Dette skal jeg aldri slutte med, jeg skal hele tiden stimulere nesen min». Og nå gjør jeg noe, man skal vite at eterisk olje er jo ganske sterke allergifremkallende, så helst skal man ta det i en baseolje. Noen kanskje ikke skal ha det på huden engang, at det er for sterkt, men det fungerer for meg. Men det er ikke bare å helle på eterisk olje på huden, det er litt viktig.

å få presisert her. Men å lukte på det, det er

Det er et sansapparat uten like som settes i gang. Jeg er veldig enig. Jeg er så glad du deler det. Jeg husker jo tiden din i COVID når du holdt på å trene opp sansene dine igjen. Og jeg bruker jo også terske oljer på samme måte i hele familien. Og det er jo en stressreduksjon. Ta et par dråper i hånden, gnir hendene og ta tre gode omdrag. Eller om du har lyst til å ta det i dusjen da, mens det er damp på en varm dusj, sånn at du får litt av den stimuleringen. Jeg tror det er veldig viktig å komme litt tilbake til det som er naturlig dufter i alle fall. Ja.

Ja, og så tror jeg rett og slett jeg har oppdaget med min vann at han hadde dårlig luktesans uten å være klar over det selv. Og sånn er det jo med hørsel også. Plutselig så hører vi ikke lyder eller frekvenser, men vi er ikke klare over at de er borte.

Så jeg vil virkelig oppfordre deg til å gå og kjøpe fem eteriske oljer, og se om duftintrykket blir sterkere. Det vil det bli, for du trener sansene dine.

Kjempespennende. Og så et lite hack her da i tillegg, hvis du først kjøper T-5, så er jo dette en hormonvennlig livsstil, biohack, å legge dråper opp i stedet for å bruke tøy myk nå, så du kan bruke det når du vasker klær. Så da har du liksom, du kan både dufte på det, og så kan du ta bare dråper opp i tøyet, og helst henge det i solen.

Tøyvikner har vi jo lært av Sisops Karoline, som har vært på podcasten deres, er min veninne. Det er no-no. Det gjør man bare ikke. Nei. Men min mann ønsker duft i klærne, så da bruker jeg terskålger. Ja, interessant. Duft er jo mye minner. Du lukter noe, og så er du rett tilbake på studiestedet ditt. Duft er utrolig personlig. Ja.

Jeg synes duftet er kjempespennende. Jeg har jo akkurat nå i dag tidlig vært til hentet inn, nå kan man jo bare gjøre som lytter, de vakreste hvite narsisser.

og de lukter det lukter så godt at jeg helt sånn jeg kan rett og slett ikke få nok og så er det en som er veldig vakker som ikke dufter, som jeg trodde skulle bli favoritten min men jeg ser at det med blomst og duft er utrolig viktig for meg

Så... Det er jo nesten litt religiøst du burde komme på påsketradisjonene her når det er prosessjon i Spania, for det er jo så mye apropos dufter, men også blomster og dekorasjoner. Camilla, nå er vi på en måte litt ikke ferdige med våren da, men vi kan i alle fall tenke at sommeren ligger foran oss, og vi gleder oss så mye. Og i fjor satte vi meg av dette

boklansering, og da laget jeg blomsterkranser til oss på den boklanseringen, og vi var jo så vakre. Man bør jo egentlig gå med en blomsterkrans alltid. Men det er midsommar, det er maktblomster, det er kanskje kranser, det er noe litt sånn nordisk og dypt og urgammelt som dukker opp som muligheter, sier jeg da. Kan du hjelpe oss, påminne oss om hva vi skal huske på som vi egentlig har skapt foran øynene våre?

Åh, det første jeg tenker på bare å høre ordet sommer er markjordbær. Det kommer jo litt senere, og det sprer seg jo så villig hvis man vil ha noe litt sånn

Nåstalgisk og hyggelig i hagen sin. Jeg synes jeg har jo en blomsterhage og har dyrket det uttrykket. Men jeg tror mine beste minner fra haget som barn, det er jo bær i hagen. Rips, bringebær, jordbær. Jeg ser Monika sitte med det lille jordbæret sitt og bare...

Fordi da er det igjen, du plukker noe som du tar på, og du putter det i munnen, og du lukter det. Det er en sånn fullent opplevelse. Så jeg gleder meg veldig til å høste bær, rett og slett. Alt det som vokser på trærne, og så

kjenner jeg litt på at det er så lett å bare gå i blomsterbutikken og kjøpe blomster. Og jeg er jo den type som elsker blomster, elsker snittblomster, men jeg vil virkelig oppfordre til å se etter grener

å begynne å ta inn grener, ha en litt høy vase og så sette to grener. Det er helt skulpturelt og vakkert. Og bringeberggrener som vokser, det vokser jo, altså vildbringebær er jo overalt, og de grenene er jo ute nå og er grønne. Det er så vakkert. Alene eller i en bukett. Altså for meg så går det sport i å ha en saks i lomma.

plukke, men så er det jo også som dere vet, lyse å få med seg det tidlige lyset på morgenen å gå ut tidlig og bare være ute og være barbeint

Det er vel kanskje det jeg savner mest fra vinter i Norge, og det jeg synes er best med sommer, det å gå ut og få jordkontakt igjen med føttene. Jeg bare innremmer det glatt, mine føtter, jeg kan gå på yoga og være helt brau over den hare huden under føttene mine. Så tenker jeg samtidig at det

Men det betyr at jeg faktisk er et menneske som er ute og vandrer med føttene mine på forskjellige underlag og kjenner den sansletten det er å bevege seg ute uten sko. Det synes jeg er sommerens alfa, omega, jeg kan ikke si det engang, og solnedgangene som bare døgner, som bare varer og varer.

Du vet da, Camilla, du skal være stolt av at du har hudet under føttene. Det har blitt et sånt mantra hos meg også. Jeg elsker det. Det betyr at vi faktisk setter frist på å gå barbeent ute. Men litt tilbake til det med solen og hvordan du legger opp dagen din når du går ut om morgenen. Gjør du havarbeid da, eller bare sitter du og nyter solen?

Hvordan ser en dag ut i din have? Det høres bare så hyggelig ut. Dette gjør jeg mer eller mindre hele året. Da jeg kommer opp på kjøkkenet mitt fra underetasjen hvor vi har soverom, så åpner jeg verandadøren, og så går jeg ut.

Og på vinteren så er det bare kanskje to trekk med kald luft. Men det er... Jeg må åpne dører og bare kjenne litt på...

Åja, vi er her, ja. Så kan jeg gå inn og starte alt det som skal gjøres på dagen. Men nå er jeg jo heldig akkurat nå å ikke være i fast jobb. Så vanligvis er jo ettermiddag og helg mine store hagedager. Og det er sånn, jeg våkner opp og jeg kjenner en smil inni hjertet mitt av at jeg får lov til...

og at jeg har en lidenskap for å være ute og jobbe ute i hagen min. Jeg er skikkelig irriterende å gå tur med, fordi ikke teller jeg skritt, og ikke går jeg fort. Det er så mye jeg ser på, og nå driver jeg og tracker, sånn som dere tracker biohacking, så driver jeg og venter nå på Liljekonvalen,

Nå har jeg hatt tre uker med faste lillekommalsteder. Jeg har funnet noe nye. I år blir det lillekommalår. Det er ikke min lillekommal. Nå er jeg på runde med sykling min. To dager til, da kan jeg sette inn støtet og gå ut og plukke. Det beste jeg vet med å gå ut, er å miste tid.

at jeg bare går ut, og så plutselig er klokka seks, og jeg gikk ut klokka ni, og jeg har jo ikke merket, jeg har bare liksom ikke merket det, og du bøyer deg, og du sitter i skåt, og du løfter, det er bare så utrolig variert da. Man er i bevegelse hele tiden, som jeg tror er en sånn type bevegelse som er veldig godt for skelettet,

uten at du tenker, nå skal vi trene. Men det er så interessant dette med å miste tid, fordi at man fordyper seg. Jeg har tegnet, eller holdt på med håndarbeid, så kan man miste tiden. Men det er nesten motsatt at man ikke mister tid, at man finner tilbake til seg. I stedet for å sitte med telefonen og skrolle, og se på ting. Det er nesten sånn,

at naturen krever ikke noe, den ber ikke om oppmerksomheten vår som så TikTok gjør, den bare minner oss om å være til stede, men spørsmålet er om vi klarer å legge merke til det, og hvordan skal man vite om alt dette da, hvordan skal jeg vite at det er linje å kunne valge, nå må du skrive en bok om det, for jeg trenger å vite at jeg skal til stede, og jeg trenger litt sånn verktøy for å, nå må jeg følge med på dette, for jeg har i alle fall ikke

kunnskap om det lengre? Nei, og det er det kanskje jeg for meg så er jo dette den måten jeg har vokst opp på med en mor som også har vært helt lidenskapelig og er interessert i blomster så det å gå ut og plukke blomster har vært helt naturlig for meg i mitt liv, og så begynner jeg å skjønne nå mer og mer

at det er ikke naturlig, og alle har ikke vokst opp sånn som meg, med å gå og plukke og lage buketter inne. Jeg nesten ser det som et samfunnsansvar nå, hvor jeg ønsker å formidle. Jeg har begynt å skrive igjen, som er en gammel lidenskap jeg hadde fra jeg endelig kunne begynne å lage bokstaver.

Hvor jeg rett og slett prøver å gi små gjennom denne sub-stacken som jeg har startet. Nå om en uke er det lillekomval, da kan du gå ut og se til det. Og da tenker jeg sånn, da kommer man seg jo også ut i skogen, i naturen. Eller man ser nærmiljøet sitt på en helt ny måte, fordi man må se litt ned og litt opp, og kanskje bak en busk, og kanskje man må gå ut av veien eller stien. Så ja,

Vi vet ikke hva du vil grille i dag, men vi vet at vi har det. Hva med favoritter som sommerkoteletter fra Nordfjord til 99,90 per kilo, allround eller asian style marinade til 15,90 per stykke, og ferdige fløtepoteter eller grillkrødrede potetpotter til 29,90 per stykke. Velkommen til hele Norges grillbutikk. Rema 1000. Altid lave priser.

Hvis man bor midt i byen og tenker at det er greit for Camilla å si dette som bor på Nesodden, men man kan jo gjøre det samme uansett hvor du bor, men hvordan kan man da starte hvis jeg bor i femteetasje og ikke har balkong? Hvordan kan jeg oppleve naturen i byen, tenker du?

Ja, da er det jo, vil jeg, først det jeg hadde gjort, var å kjøpe noen krydderurter. Noen norskproduserte krydderurter. Det beste gartneriet ligger faktisk på Nesodden og heter Skrades Gartneriet. Veldig bra.

få tak i noen potter eller husker dere da vi gikk på barneskolen og la bomull og vann og kasje eller man kan rett og slett ta erter, tørre erter bløtelegge det er så lett å lage små grønne scenarier inne, og fordi vi bor i Norge, så er det jo akkurat nå så er det jo sånn helt vilt med alt man kan hente, men så kommer vi til oktober og så plutselig så

er det ikke så mye å hente, og det er jo kanskje noe av det jeg liker best, å utfordre meg selv

12 måneder i året på å gå ut, hente en grangren, hente mose. Monika vet jo at jeg er helt obsessed med mose. Og alltid prøve å bringe noen natur inn. Men det kan også være skjell, stener. Bare tenk hva er det som gir god energi til meg? Å sette seg på en sykkel, eller trikk, eller t-bane, eller buss.

Borde du i Oslo? Bygde er jo et helt nydelig sted som jeg har brukt masse som barn. Gå inn i Frognerparken hvis du har en park i nærheten. Altså jeg lover dere, jeg elsker jo Paris. Og Paris er en stor by med stor S.

Jeg har funnet til og med mose som jeg kunne tatt med meg hjem hvis jeg hadde hatt en leilighet i Paris, som har vokst på en sånn lite hjørne. Det er alltid natur, men vi må lære oss å se. Vi må oppsøke det. Og noe annet jeg elsker hvis du snakker om by, jeg vil oppfordre alle til å bli sånne guerilla-side-so. Det finnes jo veldig mange som går rundt med alltid litt frø i lomma. Solsikker frø, altså frø som...

som frør seg lett, som ikke trenger at du driver og preparerer og alt, og strør det ut på kjedelige byområder hvor det bare er dødt. Og det er et eget begrep, det å være en sånn guerillahageperson. Og det er jo så gøy, det er så mange muligheter. Jeg tror vi må bare tørre, vi må ta bybildet litt tilbake.

Hvis jeg hadde bodd i nærheten av for eksempel Hundekjekk som sto helt vakkert opp ved Briskeby brandstasjon, så var det jo sånn kjempeparti. Og så kom kommunen og bare liksom...

kuttet ned alt, da er det å sette seg ned og skrive til bydelen og si, hei, skjønner dere hva dere har gjort? Se hvor vakkert det er. Tenk på de pollinerende insektene. Og hvis du bor i bygård i femte etasje, så finnes det garantert en bakgård. Og her kan man jo skape også et fellesskap med andre naboer. Dyrke tomater. Altså,

Det er der for oss, men vi må tørre å være en del av det. Den første leiligheten jeg kjøpte i Oslo, som var en bitteliten leilighet, i fjerde etasje, men en høy fjerde etasje, der strakk kirsebærblomsten seg helt opp til vinduet. Det sies at Per Åbel hadde sine vålige turer inn i denne bakgrunnen for å se på disse treet.

Så det er jo helt klart at jeg har en tendens akkurat nå, eller ganske ofte, til å finne hjerteskeips overalt. I stedet for blomster, til og med jordbærene mine blir hjertet, i stedet for steiner på stranden, blader. Hvis man begynner å se, så ser man veldig mye

Og jeg må si noe, Monika, fordi jeg øver nå på å gi hjertet til meg selv i dette skiftet jeg er i. Det er så lett å bare være til stede for alle andre, og jeg er et sånt ja-menneske som ville hoppet hvis noen ba meg om det, liksom før de nesten ba meg om det. Og i dag til, når jeg skal sminke meg, for jeg ser litt pen ut på podcasten, og så får jeg litt vann på skjorten min, og så er det helt perfekt hjerte.

Jeg ble helt offsest. Jeg ble helt sånn, så tenkte jeg sånn, ja, vi får de signalene vi trenger, tenkte jeg da. Nå blir jeg minnet på at jeg skal gi mye god hjerteenergi til meg selv. Aldri hatt den peneste flekken i hele mitt liv. Åh, det var så vakkert. Ja, helt nydelig. Det er en god påminnelse at man kan se etter både former, løsninger,

lete til dufter, men også det som vokser og gror rundt oss. Men vi må spole litt tilbake til lilleren, til din mor, som driver Gimle Parfumeri, tredje generasjon. La oss høre litt, for hun har jo også hjulpet meg med hagarbeid, og det har du også, Camilla. Fortell litt hvordan denne spiren, hvor kommer det fra? For dere to er jo

Hva skal jeg si? Ekstremt opptatt av blomstring og planteliv og hageliv. Ja, jeg tror for min mamma, hun vokste opp halvåret, så bodde hennes familie på Nesodden med 18 mål tomt, hvor de dyrket alt. Og så bodde de i byen på vinteren, og da hun var rundt 10 år, så flyttet de hele års til Nesodden, men hun fortsatte å gå på skole i byen.

Hun er jo vokst opp på 50-tallet, hun måtte alltid jobbe på den eiendommen. De fikk ikke lov til å gå på stranden eller gjøre det de andre barna fikk, det var mye arbeid. Så jeg ville jo trodd at hun ble en person som ikke hadde lyst på haget, eller tok litt avstand, for når hun snakker om det så høres det veldig hardt ut.

Min bestemor kunne få alt til å gro, og min bestefar startet hagelaget her. De lagde de mest utrolige ting på stein, på fjell, maisåker, jordbæråker, alt vokste. Jeg har noen barndomsminner, de døde da jeg var ti, som er helt sånn, det er helt vilde, fordi det er farver og det er så sanselig.

Men vi vokste jo opp i en bygård på Bislett, og der var det jo ikke noe spesielt. Etter en stund så fikk vi en terrasse, der var det ingen spesielle blomster, men jeg husker at vi hadde veldig mye tomater. Men for moren min så var...

Naturen var jo der ute, den var tilgjengelig hele tiden, så vi var jo alltid ute og plukket, om det var noe vi skulle spise, om vi var på selvplukk, eller om det var sopp. Det var en innhøstning av både det vakre og det praktiske som ble en del av min hverdag. Men min mor fikk ikke hus og hage før jeg flyttet hjemmefra.

Da bestemte hun seg for som nyskilt og voksen at nå skulle hun ha haget, og folk trodde hun var helt gal, fordi det skulle jo vært litt sånn fra hus til leilighet. Det har vært en berikelse, og jeg tror hun også ser tilbake og bare, Gud, så mye jeg kan, sier hun ofte. Så mye jeg kan, og så mye jeg har lært, og jeg vet ikke om det er noe sånn aldersvesi, jeg begynner å se veldig tydelig nå at

Hva har jeg lært av moren min? En måte å leve på og være tett på. Jeg har alltid blitt forundret over moren min. Det enkleste bare blir helt ekstremt vakkert. Hun dekker et bord, og så er det en hvit linserviet. Og så tar hun en liten epleblomst og legger opp på det. Dette er tilgjengelig for alle. Det er ikke noe dyrt, det er ikke noe spesielt.

Men vi gjør det ikke, og det er jo fordi vi har jo ikke sett det, vi har ikke trent på å se de mulighetene som hun er helt utrolig. Hun er en estetiker utenlike, og jeg er så glad for at den estetikken har fått bli en del av mitt liv også. Og jeg driver jo og

tvangsetetiker mine barn, jeg har tre gutter, og det er, jeg har alltid et bord på kjøkkenet med masse blomster og vaser, og det er liksom nesten religiøst dette kjøkkenbordet mitt. Og så kan det gå en stund, så sier jeg, ser dere? Ser dere blomstene? Ser dere? Og så, de er så, åja, ja, ja, når du sier det, og da er de jo sittet ved siden av deg, de har sittet og spist, og

Men det begynner å komme. Det begynner å komme hos disse gutta også. Jeg tror plutselig en dag, når de kanskje er 40-50, så er det noe du har tatt med deg hjemmefra. Noe du har spist, eller en måte du levde på. Samtaler. Vi tar det jo litt tilbake. Men jeg føler meg veldig heldig som har hatt en mamma som...

som er så flink til å se det vakre. For meg er ikke det noe overfladisk. Jeg tror at vi som mennesker trenger omgivelsene. Det betyr veldig mye hvordan vi har det rundt oss. Det har ikke noe med penger eller gardiner eller hvor dyr lampeskjermen du har. Det handler om det lille, og det lille.

det å møte vakre omgivelser harmoniske omgivelser og om det er oransje for deg og rosa for meg eller helt hvitt for Monika det spiller egentlig ingen rolle men det å stille seg spørsmål når har jeg det godt når er jeg i harmoni synes jeg det er godt å komme hjem til meg selv hvis du blir urolig hver gang du kommer inn til deg selv eller du blir sinnet når du går ut i hagen din da må du gjøre noe og alle må jo finne

sitt rom, sin hage. Så hvis du har en hund, og det eneste du drømmer om er at den hunden skal få løpe fritt rundt i hagen, ja, da er det hagen din. Eller hvis du har lyst til at hele nabolaget skal komme og hoppe på trampolinen, ja, da må du ha en kjempetrampoline og gjøre det til hagen din. Og så er det meg som bare ønsker å gå ut og plukke blomster i hagen, ok, da må jeg dyrke mye blomster, men det er ikke noe rett eller galt.

Men vi må i hvert fall tørre å stille oss selv spørsmålet. Hva gjør meg godt?

Og hva gjør at jeg er i harmoni med meg selv? Og det trenger vi, for det går så fort nå. Verden er så rask, det krever så mye av oss. Så det er å ta det lille skrittet og tørre å kjenne etter, hva blir jeg glad? Blir jeg glad av blomster, eller blir jeg stresset? Vi trenger ikke mer stress, vi trenger ikke å være noe flinkere enn det vi allerede er. Vi trenger bare å sjekke inn med oss selv, være tro.

Hvis man ikke bare har lyst på jordbær, altså, do strawberries, you know? Jeg tror vi må bare tørre å se mer inn, og mindre ikke bry oss om hva alle andre gjør, eller hvordan de har det, men kjenne hva er godt for meg, hvordan er det bra? Ja.

Det er så vakkert, og nå må vi litt fra denne vakre haven og over på noe som er litt mer ikke så hyggelig, og det er den blomsterindustrien. Hvordan det blir dyrket, og hvordan det blir sprayet, og hvordan disse som behandler dette må gå i sånne romdrakter, og hva vi kan gjøre for å beskytte oss her i Norge, for vi får det jo sendt hit. Det er litt sånn baksiden av medaljen, og litt det vi snakket om i forhold til...

Når vi snakket i den podcasten med matindustrien, hvordan det blir dyrket. Så jeg vet at du vet litt om dette også, Camilla. Og bare for å legge til spørsmål som jeg lurer på, er hvordan kan man vite, for det ofte kommer jo bare på en blomstopsikk å kjøpe noe, ikke sant? Så at du kan komme med litt god råd og tenke hva skal man lese på, hvordan skal man se, hvordan kan man vite hva man tar med hjem? For de fleste går kanskje bare opp

søpe noe på Bromstortekken? Det er faktisk veldig, veldig vanskelig, og det som er noe av det tristeste er jo selv de som er

Blomsterdekoratører driver en blomsterbutikk. De har ikke noe kunnskap om alle sprøytemidlene på blomster som de får, som de har stått og jobbet med årevis med bare hender og et lite snitt her. Men hvis vi bare tar det litt tilbake, fordi nå begynner jo folk å bli veldig oppmerksom på sprøytemidler og mat, og det har jo vært noe jeg har hatt på en sånn høy fane tidligere.

utrolig lenge. Folk trodde jo jeg var en heks da jeg begynte å snakke om det. Og nå er det litt blomstnes tid, og roser er vel kanskje det jeg aldri kjøper i butikk. Og det handler om at...

Det er jo importvare. Afrika er store eksportører. Det andre landet også i Sør-Amerika. Og hvis du hadde sett den industrien, for vi er jo ikke villige til å betale. De skal være helt perfekte, de skal være helt sykdomsfrie. Og roser får ganske mye sykdom. Det er vanskelig med roser nok i din egen age.

Og vi skal ha mye, vi skal ha svære buketter, det skal være billig. Og da sier det seg selv, hvis du har en liten connection til matindustrien, raskt, billig, perfekt,

Da må du bruke mye sprøytemidler, og når du ser de som jobber inni disse svære drivhusene, som du sier, gi fulle månedrakter, verneutstyr og sprøyter disse blomstene som da skippes til oss, slik at vi kan kjøpe billige blomster, særlig roser.

Jeg får vondt i maven. Det er to ting. En ting er jo sprøytemidlene i seg selv, som er livsfarlig for alt levende. Og så er det jo de som arbeider med det. Det er rett og slett farlig.

Så det er en industri som BBC har satt ganske mye søkelys på det. Jeg tror ikke jeg var klar over det før for kanskje tre år siden, hvor jeg så en sånn video som jeg sendte dere, hvor jeg fikk en sånn «hva skjer?».

Jeg synes jo heller ikke at roser som er sånn dyrket rett opp, sånn helt perfekte, har noe levende over seg. Jeg har ikke oppsøkt den blomsten i blomsterbutikk, men vi som forbrukere har masse makt

Og vi må begynne å stille spørsmål, og det handler om menneskeverd, når vi kjøper hvilket som helst vare, og også sprøytemidler. Det er faktisk helt sinnssykt. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, for jeg blir så trist, men det du kan gjøre i dag, det er å se etter der du bor.

finnes det noen i nærheten, og i nærheten så mener jeg at du kanskje må sette deg i bilen en time, eller en halvtime. Altså, i nærheten kan det ikke være på nærmeste gategjørne som dyrker sine egne blomster. Så på Nesodden her hvor jeg bor, som er en halvøy, som er jo et litt remote sted, her vet jeg om en

Hun er ikke spesielt stor hage, som har høybedd, og hun dyrker mye blomster. Og man kan komme og plukke blomster hos henne. Til helgen skal jeg til Skjærgårdshagene. Det er et helt utrolig sted. De dyrker tusenvis av tulipaner, hvor man kan gå opp og selvplukke.

Det finnes marka, jentene. Er det noe som heter? Jeg tror jeg må lage et litt innlegg på Substack om. Det er mange ildsjeler som faktisk dyrker blomster, hvor vi kan komme både på selvplopp og vi kan komme og kjøpe blomster. Og all ære til de, fordi det krever arbeid.

Og da må man også være villig til å betale det den blomsten koster. Og der er det jo fordi blomster, særlig i Norge, er veldig kostbart. Og så kan man jo handle i blomsterforretninger hvor man merker at de har en etisk ansvarlighet. Jeg kan bare nevne den ene butikken som ligger i nærheten av hvor du bor i Bygdalen, som heter Mina Milanda.

Hun kjøper ikke blomster som har vært sprøytet på det. Hun har et bevisst forhold til det. Jeg har snakket med henne om det. Det vil ikke jeg ha. Jeg vil ikke selge det.

Så jeg sier heller sånn, kjøp heller tre vakre stilker og sett i en vase, enn å skulle liksom ha en sånn kjempe, nesten litt vulgær rosebuket. Og så går du ut, og så finner du de tre bringebærgrenene, og så setter du de sammen.

Det trenger ikke være så mye, men vi som forbrukere må ta tilbake makten, og vi må stille spørsmål. Det gjelder tøyet vårt, det gjelder maten vårt, det gjelder egentlig alt. Parfymen og blomstene nå. Kjempebra, Camilla. Dette er virkelig folkeopplysning, og noe vi bare sikkert ikke har visst.

Så jeg har blitt veldig bevisst på det nå. Roser er jeg ferdig med. Ja, og det finnes jo fair trade roser. Det finnes roser som ikke er behandlet sånn. Men det er sånn med maten. Vi må stille spørsmål. Vi må sende mailer. Vi er jo med på å skape det produktet som vi har lyst til å handle. Det er det som er så fint med å være forbrukere. Vi har mye mer makt enn vi tror. Bra.

Men vi må være mer enn en, vi må være flere, og da er det jo fantastisk at dere har en plattform hvor vi når ut til flere.

Apropos plattform, fortell litt om Substack og hva ambisjonene dine er der, Camilla. Vi følger nyhetsbrevet og leser alt, sluker alt du deler. Hva er tanken rundt dette? Ja, hva er tanken? Jeg ramlet over Substack og tenkte, er det mulig? Skal vi ha enda en app til? Enda en applikasjon som skal ta tiden min og livet mitt?

Og så oppdaget jeg at Substack hadde et litt lavere tempo. Det er hvert en slags bloggplattform. Det er litt snevert, men det er kanskje det som gjør at man skjønner litt hva jeg snakker om. Hvor det er lengre artikler, hvor det er lov til å uttrykke seg mer enn syv sekunder, som er toppen av algoritmen på Instagram. Og da, når ting skal gå så fort, så blir vi også sånne...

kjoppere. Altså vi bare konsumerer, vi gulper ned på uten å kjenne etter, var dette innholdet noe som interesserte meg, eller var det godt for meg? Og

På Substack følger jeg en del ... Jeg er jo et hagemenneske, det er det som interesserer meg. Jeg kan lese lange artikler om temaer og lære noe. Jeg er veldig glad i å lese. Jeg synes det er godt å lese. Så tenkte jeg, fader heller, jeg kan jo også få meg en Substack-konto. Jeg elsker å skrive. Nå er jeg jo sånn at jeg er over på skrivemuskelen min.

For det er jo virkelig en muskel som skal aktiviseres, det å formidle noe via penn og papir. Dere har jo skrevet et bok, dere vet alt om det, og jeg ønsker jo på sikt å lage en hagebok, men Substacken er et slags univers hvor jeg prøver å feile litt, og ser hva er sant for meg. For det er jo ikke sånn at verden akkurat mangler hagebøker, og så er det å prøve å finne den lille Camilla-touchen,

som betyr noe for meg og jeg får så mye hyggelige meldinger og jeg blir så glad for hver eneste og i våre så har jeg jo hatt en slags kampanje på å få folk til å så to ting det ene var kosmos og det andre har vært erteblomster det er veldig vanskelig hvis du har fulgt meg de siste to månedene og kommet utenom det

Jeg har bilder fra baderom utenfor. Folk sender sånn, hva gjør jeg nå? Og det er rart når man kan noe, og noe er min normal, så hopper man litt over forklaringer, så jeg skal bli flinkere og flinkere til å gjøre ting enkelt, forståelig, og

å vise frem. Jeg har ikke lyst til at andre skal glede meg og se hvor lett det er å ta en frøpakke til 20 kroner som kan gi deg blomster til frosten kommer. Hvis ikke det er lykke, så vet ikke jeg. Og det som er så fint, hvis du lytter og ikke har hørt om substex, det blir omtalt som den nye bloggen, som er en blanding av nyhetsbrev, men den er litt mer community-drevet, litt mer personlig. Så det er på en måte...

Det er ikke noe reklame der. Det er ikke med deg. Så blir man ikke sensurert på alt man sier. Man kan snakke litt mer fritt. Ja, og jeg har som mål at substecken min skal ikke være så pen. Instagram, jeg får jo helt sånn, det må være så pent, alt skal være så ordentlig, alt skal være kort, alt skal være populært.

Og subsekund tenker jeg sånn, vet du hva, hvis du er interessert i prikling av kosmos, det tar meg 11 minutter å vise det, og det føles jo nesten som man gjør noe ulovlig.

ved å legge ut noe på den måten, så tenker jeg sånn, ja, så er det en liten community da som setter pris på det. Og her for seks uker siden eller noe, så kom Jamie Oliver, han kom på The Chef over alle, han kom seg på Substack, og han skriver ikke, men han lager videoer som er håndholdte,

Hvor han nøder ned i oster og opphav og eddiker. Og det er helt vilt. Han har jo blitt et produkt. Alt er klippet, alt er perfekt. Og selv det uperfekte som er gøy, det lages til noe fordi det har en effekt. Og her så ser du han...

helt ufiltrert, og det tror jeg jeg elsker Substack for. Men det er en plattform som er i store forandringer. Det skjer noe nytt nesten hver eneste dag. Man kan jo ha en podcast der, det er livesendinger, alt mulig rart. Men forskjellen fra TikTok og denne scrollingen som vi ofte gjør på YouTube og Shorts, dette her, så er det at man ser litt lengre refleksjoner og

ekte stemmer, så du sier håndholdt at det er på en måte litt ned et roligere tempo på det, så det er jo fint. Og hva heter din subsektor til...

Ja, nå skal det grilles! Og alt du trenger til sommer- og grillmaten får du billig hos Kiwi. Nå får du pølseserien Folkets Grillwurst til 24,90 per pakke. Vi har ost og chili, Texas BBQ, chorizo og brattwurst. Pølseserien Knekker fra finsbråten til 39,90 per pakke. Og litt sundere Leiv Vidar kyllingpølser til 19,90 per pakke. Disse pølseprisene er like lave hele sommeren. For vi i Kiwi gir oss aldri på pris.