216. Børge Fagerli om idealkroppen, trening, hvile, stress, biorytme, vekt og tankene våre

Få det bedre med deg selv, med relasjonspodden. Hei, jeg heter Marianne, og jeg digger relasjonspodden. For den, da føler jeg at jeg er en del av en stor, varme, raus, inkluderende, herlig gjeng som tør å dele både sorg og glede her i livet. Og så lærer jeg så mye. Hør relasjonspodden. Gratis til å høre podcast. Min filosofi handler om å effektivisere tida man bruker på å optimalisere trening, kosthold og Få bedre stresshåndtering i hverdagen. Få et bedre liv og bedre prestasjon. Hei dere! Velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls. Din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Mollica. Dette er Alette. Vi er biohacking-kolleger og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, lifecoaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp, og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår, og med sverket til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I dag har vi et spennende tema som vi begge to elsker. Det har vi. I dag skal vi få dykke ned i treningsuniverset og snakke med en av de store innen dette faget. Det er veldig mye å lære hele tiden innenfor trening, ernæring og selvutvikling. Alt dette henger veldig godt sammen. Så det å finne en god balanse eller en god måte å la denne bevegelsen og den treningen og muskulebygging og ha et sunt forhold både til det du legger i av arbeid selv, vanene dine, men også i forhold til kroppen din, hvordan du ønsker å se ut og hvor mye fokus man skal ha på dette. Så i dag skal vi snakke om både idealkroppen, ernæring, trening sammen med en fyr som da har jobbet lenge i bransjen. Han heter Børge Fagli, og dere har sikkert hørt om han hvis dere er interessert i trening, for han har virkelig gått inn i dette med trening over mange, mange år. Han har sett trender komme og gå, han har utviklet sine egne programmer, han har skrevet bøker, han har skrevet masse papers, som jeg kaller det, og han har til og med egen podcast. Han kan hjelpe mennesker til å få ut sitt beste potensiale. Han knakker koden på kosthold, trening, livsstil, stress, biorytme og det mentale aspektet. Basert på masse egen erfaring. Han har gjort mange feil og lagt planer og sett sammenhenger med det vi gjør, det vi føler og det vi tenker. Release your potential, det snakker han mye om, og det som er interessant er nå den nye filosofien hans, jeg kaller det nye, men han snakker nå veldig mye om det som skjer i hodet vårt i forhold til stress, og hvordan dette ødelegger vaner, som vi har både rundt kosthold og trening. Så nå er han veldig opptatt av at vi skal trene litt mindre og gå tilbake til å spise litt mer intuitivt og litt mer å se litt til forfjedrene våre, biorytmen vår, og følge dette i hvordan vi lever. Yes, det har han, og han har skrevet masse bøker og hundrevis av artikler om disse emnene, så hvis du ikke har lest og hørt om børkefagerlig enda, så skal du få gjøre det i dag. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Kjære børke, velkommen til oss på podcasten. Det er så utrolig hyggelig å ha deg med. Vi har stor respekt for det lange og intense arbeidet du har gjort med å forstå både muskler og metabolisme i over 25 år. Og nå er du aktuell med det siste programmet. Jo, takk. Hyggelig å bli invitert. Du, Titl, det siste programmet har du nå skrevet deg helt ut av alle fremtidige trender og ting som skjer innen trening og kosthold, Børge? Ja, jeg vil kanskje si at min store interesse har jo alltid vært å komme sikkert for å bli i trening og kosthold. Jeg har blitt mye mer fascinert i den såkalte mind-body connection, altså den koblinga vi har mellom hodet vårt og hvordan kroppen responderer på verden rundt oss. Jeg har, kan du si, fått et mye bredere nedslagsfelt da, på mange måter. Hvis man skal dele opp i nivå da, så vil jeg si at det er fire forskjellige nivåer jeg kan jobbe på, og kun en av de handler om de daglige vanene som går på hva du spiser, hvordan du trener, hvordan du strukturerer dagen din, mens de tre neste handler om det mentale, og det er innholdet i tankene, hva du tenker, tenk positivt eller negativt. Det er strategiene vi har rundt tankene, hvordan vi kan bruke for eksempel et NLP-rammeverk da, der vi observerer mer hvordan tankene fungerer, hvordan følelsene fungerer, hvor de er i kroppen og så videre. Også hvilket forhold vi har til våre egne tanker, som er et mer sånn metakognitivt rammeverk, fordi jeg tror veldig mange går rundt og glemme av at mye av opplevelsen deres handler om tankene sine. Vi vil filtrere verden gjennom hvordan vi tenker. Og da kan det være tankevaner vi har innarbeidet oss gjennom et langt liv, og hvordan vi tolker opplevelsen rundt oss, hva som skjer med oss, hvordan man skal snakke til oss, som gjør at vi får fysiske symptomer i kroppen. Og da kan det være så optimalt kost å la Trening som du bare vil, men ting fungerer på en måte ikke fordi det har såpass store konsekvenser for livskvalitet og metabolisme og hvordan kroppen i det hele tatt fungerer i det daglige. Kan du gi noen eksempler på hvordan dette med at hvis i hodet vårt tankene ikke henger med hva som skjer da med kropp og de andre tingene, hvorfor vil ikke det funke? Har du noen eksempler? Beste eksempel er jo stress. Hva er stress? Stress er hvor mange tanker vi har, og hvor fort de går. Vi kan se på det som et stressometer. På samme måte som vi har et speedometer som angir hvor fort bilen går, så har vi et stressometer som angir hvor fort tankene går. To-do-lister som er evig lang, og en opplevelse av at vi ikke har tid nok til å få gjort alt vi skal. Så to personer kan ha like mye de gjør i løpet av en dag, men en person som er mer mindfull og opptatt av en direkte opplevelse og har stressnivå, et kortisolnivå som er minimalt, som er naturlig, mens den andre personen som tenker at jeg klarer aldri over alt dette, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og det er uhåndterlig for meg, vil ha et kortisolnivå som er skyet, og stress, som de fleste av oss vet, kan påvirke Metabolisme, hormonfunksjon, muskelbygging, søvn og i det hele tatt hele vår fysiologi er jo orientert rundt balansen mellom de ulike hormonene. Kortisol, adrenalin og alle relaterte hormoner. Kan du ikke fortelle litt om det siste programmet? Dette er jo et kurs folk kan kjøpe, og jeg har vært inn og tittet på det. Det ser veldig, veldig lovende ut. Kan ikke du fortelle noe til oss og til lytterne hva det dreier seg om? Ja, jeg har jo prøvd å syntetisere mine 25 år med erfaring og kunnskap. Ikke bare fordi jeg er en nørd av de store. Jeg har jo en tendens til å overtanke og gruble mye. Det er jo derfor min interesse for det mentale har blitt sånn stor de siste årene. Jeg har tenkt at det er en måte å løse alle problemer på, men jeg har oppdaget at det kanskje i større grad blir et hinder. Så jeg har forsøkt å kanskje koke ned til den mest essensielle informasjonen, og kanskje mer eller mindre lykkes, men det er jo fordi det er fremdeles mye informasjon der. Men i stedet for at man skal fortsette å hamre løs på at her finnes en sånn ultimat oppskrift som fungerer for alle alltid, så er jeg mer opptatt av å gi et overordnet sett med prinsipper som gjør at vi alle kan lære hvordan vi får et treningsprogram som koster vel til å fungere best for oss selv. Sånn at informasjon gir oss kompetanse, men det er et steg over fra å forstå den kompetansen og integrere den. Sånn at forståelsen handler i stor grad om å forsøke ut systematisk de forskjellige strategiene, for å da finne ut av, være opptatt av hva som faktisk skjer, hva er utfallet av de tingene man prøver på seg selv. Og så på den måten klare å gradvis styre seg inn på det som fungerer best. Så jeg har folk som følger programmet, som trener alt fra 2 til 6 dager i uka, som trener alt fra 1 set til 5 set per øvelse, som følger høykarbo, som følger lavkarbo, som følger periodisk faste, som spiser vegansk, som spiser animalsk. You name it. Så det er ikke en sånn, her er det ultimate template som fungerer for alle alltid. Nei, de satt den med prinsipper og eksempler på hvordan det kan se ut i praksis. Og her er de strategiene du skal bruke for å finne ut hva som passer best og fungerer best for deg selv. Så det er vel den korteste forklaringen jeg kan komme på. Men jeg har jo drevet med trening nå selv i 18 år, og bare de siste ukene så har jeg fått glede av å jobbe litt med dine program. Bare etter at noen uker så merker jeg jo stor endring. Jeg forstår det egentlig ikke fordi jeg kan så mye om trening selv, men hva er nøkkelen? Hvordan klarer du å sette sammen et treningsprogram som har økt muskelmassen meningsselv? Jeg må ta en skjerm, men jeg merker det bare på 3-4 uker. Hva er nøkkelen til dette? Jeg tror nok nøkkelen er at de fleste gjør for mye for fort. Eller de gjør for mye hele tiden. Så det er klart at når vi får se eksempler på folk som har gjort det veldig bra, så er det jo en kombinasjon av genetikk og at den personen har trent veldig, veldig lenge. Og så er det jo litt sånn at de som blir såpass bra fysisk at de kommer til topps, det er ikke sikkert at vi kan kopiere deres program og se ut på samme måte selv. Så det handler igjen om å starte på et mer minimalistisk program, og så bygge seg opp over tid. Helt til du møter dine øvrige grenser. Mange blir overrasket over hvor lite de egentlig kan trene for å få såpass gode resultater. For mange har det kanskje like mye om at, spesielt når det gjelder styrke og muskelmasse, så er overbevist om at vi må først lære oss å trene hardt nok. Høy grad av innsats. Så vi kan se på det som et spekter, der høy grad av innsats er det som bygger styrke og muskulnasse, mens lavere grad av innsats med lengre distanser av varighet bygger utholdenhet, og det gir jo mening fra et sånt specificitetsprinsipp da. Vil du bli god og spille fotball må du sparke fotball, liksom. Så kroppen gir deg jo det du ber deg om, og det gir liksom ikke mening at hvis du ber deg om å gjøre ting over lengre tid, det vil si med mange sett, mange øvelser, så blir du sterk å bygge stor muskelmasse, når vi også vet at det er det vi må gjøre for å bygge utholdenhet. Så jo mer du blander de to stimuliene til en menneskekropp, jo mer kan de signalene kanskje leve hverandre ut av. Så da handler det i stor grad om å, etter min mening, starte på et lavt volym, lære å trene hardt nok, for da har du funnet din nedre grense, Vi vet at bare ett satt, så lenge det er hardt nok, gir i hvert fall 50-70% av den maksimale muskebygningen som er mulig å få. Du må trene opp til 5-6 satt, dvs. 5-6 ganger så mye for å få de resterende 30-50%. Da skjønner vi at hvert ekstra satt gir gradvis mindre og mindre effekt. Så før det er verdt å gjøre de setene, så må vi først finne ut da, er det kanskje nok med ett set, kanskje to, kanskje tre. For da har vi funnet en sånn sweet spot som har effektivisert den tiden vi bruker bukken med. Så i stedet for å bruke fem ganger så lang tid for å få litt ekstra, så kan vi nøye oss med en, to, kanskje tre set, og så få det høyeste utbytte ut fra den tids- og energinvesteringen vi har gjort. Og da er det mange igjen som, fordi vi har en livsstil, vi har et stressnivå, vi har mange restriksjoner på hverandre til å tilpasse oss en stimuli, som gjør at vi ikke kan bli en kopier fysikkatlete og idrettsutøvere på toppnivå som lever ånda for kun det de holder på med, og kanskje da også har den genetikken som tilhater dem å træne på den måten. Så det er vel egentlig forklaringen på samme måte som når vi identifiserer hvor mye sol vi må ha for å bli brun. Så det er lurt å starte forsiktig og se hvor mye man må til før det begynner å bli solbrent. Mange går rett på å bli solbrent fordi de har sett en eller annen som er veldig brun på natt som soler seg så lenge. Hvis du tar analogien min, Så i stedet for at jeg bare blind kopierer hva andre brune mennesker gjør, så starter du med en liten mengde sol, og så ser du om huden din tåler deg godt, og så kan du bygge på etterhvert som du ser at ja, men det her gikk faktisk helt fint. Veldig bra. Jeg skal bare kommentere i forhold til den treningen da, siden jeg har gjort det selv, og så synes jeg jo at den Pilatesen og Sculpten og megaformene jeg gjør ved siden av er veldig bra, for jeg trenger både mobilitet og styrke, men også fleksibiliteten. Men ikke minst så har jeg og dreve mye mer med pustetrening også. Den stressmestringen, den totale pakken. Ja, helt det. Vi er jo ment for å bevege oss, og vi er ment for å bruke kroppen på alle mulige måter. Så for akkurat styrke- og muskebygging så vet vi at en spesifikk stimuli som gjør at en muskel bygges er større og sterkere. Men jeg har jo også dedikert en hel del for kondisjon, hvordan trener vi optimalt sett for kondisjon, og som du også sier, pust og bevegelse generelt. Vi er helt avhengige av det som organismer. Vi må ha en balans mellom alle disse forskjellige typene av bevegelse i løpet av dagen. Det sier seg jo nesten selv. Børge, du har jo vært i denne bransjen i veldig, veldig mange år. La oss snakke litt om kropp. Idealkroppen har forandret seg veldig opp gjennom årene. Hva ser du som idealkroppen i dag? Hva er det folk er ute etter? Ja, jeg tror kanskje 80-tallet var da de mest ekstreme muskuløse kroppene var, for det var liksom actionheltenes tid. Det var Arnold Schwarzenegger og Sylvester Stallone, det var jo da min pregging ble foretatt. Så i dag er det vel heldigvis en litt mer atletisk fysikk. Jeg som følger de ulike fysikksportene, fitnesssportene, ser at Kroppsbygging har en lengre periode blitt mer og mer i bakgrunnen av anonymt. Det vil si de som fremdeles er interessert i kroppsbygging, den er på vei opp igjen, men der er de så ekstremt stor og så fullproppet av farmaceutiske preparater at det er sånn helt umenneskelig. Det blir sånn tegneseriefigurer. Mens de mer klassiske, de har innført flere, kategorier som heter fitnessfysikk og klassisk bodybuilding. Og der har du kroppsidealer som ser straks mye mer sånn, ja, kalla normal da. At det er faktisk mulig for flere å oppnå den fysikken. Da har du en viss muskelutvikling, og så har du en lav fettprosent, men det er ikke så ekstremt at det ser sykt ut, liksom. Så heldigvis kan du kanskje si da at det går i den retningen, Vi har mange superheltvilmer fremdeles, Avengers, Thor, Iron Man og alle de her superheltvilmene der det fremdeles er fysikker som er ganske ekstremt muskuløst utviklet. Men jeg tror vi også kommer til et sted samfunnsmessig der og kulturelt er det kanskje større aksept for et større spekter av kroppa, både kvinne- og mannskroppa. Så det mer ekstreme kanskje bytter ut med at en typisk dead body i dag er det mange som anser som veldig attraktivt, fremdeles. Så hvis jeg skal pinpointe noe, så tror jeg kanskje at det har blitt en større bredde på det, og at Den ideale kroppen er mer av allsidig enn den har vært før. Det er mulig at jeg er optimistisk her, men det kan i hvert fall virke sånn ut fra da jeg har sett. Er det samme for kvinner? Vi ser at kvinner har endelig begynt å trene mer styrketrening enn før så skulle de bare være tynne og smale. Ser du også det? At de som kommer til deg vil ha muskler nå? Ja, i høyeste grad. Det gjør jeg. Rumpa er kanskje blitt enda mer viktig enn det nå. at den skal være mye større enn før. Er det sånn at folk ønsker mer volum nå, at man ikke skal være så tunn og hengselig til? Ja, jeg har ikke inntrykk av at det er så viktig. Jenter flest vil ha en flat mage, men det er mange som faktisk synes det er stygt med blodåret og magerute. Har de inntrykk av det. Men det er klart, denne årsiden jeg drev og coachet veldig mye fitness og bodybuilding, så får jeg kanskje et mer gjennomsnittlig del av befolkningen som oppsøker meg noe som vil ha et mer kulturelt, akseptabelt utseende. Så jeg har inntrykket at de vil se veltrant ut, men ikke ekstremt veltrant. Og det var også en periode jeg synes det var kanskje overkant mye fokus på at man skulle være så tynn som mulig. Det var nesten litt sånn anorektiske forbilder, og da er heldigvis blitten slutt på. Nå har folk en tendens til å se meg i bilder av hvordan de vil se ut da. Så i hvert fall litt mer gjennomsnittlig oppnåelige kvinnekropper, de sender meg i bilder av, og da synes jeg positive utvikling. Får du noen rar henvendelser, at jeg vil bli en eller annen skuespiller i Hollywood, og så har man ikke helt genetikken eller formene til det? Ja, du får det også. Får fremdeles det. Så mitt standardsvar blir som regel at da er det nesten nødt til å gå tilbake i tid og be om å få andre foreldre, fordi det begrenser hva man kan gjøre med de genetiske forutsetningene man har. Så genetikken spiller en stor rolle for hva man kan oppnå? Ja, vi har jo genetikk som man pleier å si. Genes load the gun and the environment pulls the trigger. Vi har noe som heter epigenetikk. Vi er ikke dømt til å nødvendigvis se ut på bestemte måter. Jeg tror kanskje det er fort gjort at det blir en unnskylding også for noen. Det er på en måte ikke noe vits å prøve fordi jeg har den genetikken jeg har. At det er min erfaring som har jobbet med Ankit, ikke sant, gjennom mange måneder og år, så er det ganske imponerende hva man faktisk kan få til, uavhengig av hvordan man ser ut, hvordan rommene og angslene er strukturert. Så jeg tror fremdeles man skal være fokusert på hva er det jeg har, og hva er det beste jeg kan gjøre med det jeg har, fordi de fleste vil bli overrasket også. Vi snakket litt om verdier tidligere. Hva er gode verdier å ha når det handler om å tenke på en fin kropp? Kan man tenke på å ha gode verdier? Jeg pleier å snakke veldig mye om mål og målsetting, fordi mange blir kanskje så oppsett av målet at de glemmer av reisen. Det er litt som hvis du skal ut på båttur, og så setter du et mål om å reise til Danmark, men så har du ikke lært å seile eller noe. Hvordan blir sjøen dit? Hvordan skal du best mulig nyte turen dit? Så før vi kan snakke om mål, så er det viktig å snakke om verdier. Fordi verdiene er på en måte det som gir oss drivkraft, det er det som gir oss skyve forover, det er det som vi navigerer og styrer livet vårt etter, det er kompasset vårt. Så mange som har overdrevne ekstreme mål har en tendens til å havne i veldig destruktive og onde sirkler. At de, alt fra at de tyr til ulovlig middag til at de prøver å sulte seg i form av å trene alt for mye og alt for hardt, til at man bare går rundt i sånn evige selvhat, der man lett faller for kyniske markedsføringstrategier og kostutskudd og alt mulig sånt. Så jeg tenker vel som så at det er sikkert vanskelig å bli veldig glad i seg selv. Det er vel et sånt utopi for mange at man skal elske seg selv. Men hvis du kanskje i større grad klarer å akseptere deg selv, både med styrka og svakhet, fordi det er litt sånn, la oss kalle en spade for en spademann, altså at det er ingen som er perfekt, men det er ingen som er helt uperfekt heller. Så hvis vi i større grad kan finne et mer objektivt, nøytralt oversiktskart over hva er det vi er gode på, og ha et arkiv, kartotek over det, Hva er det vi ikke er fullt så god på, men som vi gjerne vil bli god på? Så kan vi gjerne jobbe litt med de. Og så har vi alle ting vi er ikke god på, men som det er ikke viktig å være god på. Fordi det passer egentlig ikke inn i våre verdisystemer, uansett. Og da tenker vi snavla inn oppgaven i mye større grad, i stedet for at her er alt som er feil med meg. Fordi det er ofte da vi blir vist i dagens verden, som var i sosiale medier, da vi blir bombardert med inntrykk. og mange forskjellige kroppsidealer og ideelle hverdager, og det blir en sånn høy standard på at det blir uoppnåelig for de fleste. Og det kan være litt skummelt, så er det ikke alle som er like godt rustet til å håndtere og forholde seg til sosiale medier. Så det viktige er jo faktisk å finne noe vi trives med, Jeg er en stor fan av såkalt identitetsbaserte endringer. I stedet for at her er det en oppramsingslista med gode vaner som blir nødt til å innarbeide, så er det mer sånn, hva er et godt liv for meg? Hvordan ønsker jeg å være? Hva er en ideale versjon av meg? Når du har klart å tydelig definert og visualisert en person, så kan du begynne å tenke over hva en sånn person faktisk gjør. Så begynner du å oppføle det som om du allerede er den personen. I mitt hodet så er du allerede den personen du ønsker å være. Du har bare kinnarbeidet de vanene du trenger for å faktisk være det. Så i stedet for å følge en eller annen ekstremdiett, for å få deg selv ned i vekt og så gå tilbake til det vanlige kostholdet, så er det bedre å tenke. Ok, men hvis jeg ønsker å vei 65 kilo og ha en sunn og frisk kropp, hvordan vil den typiske dagen med mat se ut for meg da? Hvordan er de daglige vanene og rutinerne mine? Hvor mye trener jeg? Hva trives jeg best med? For begynner du å gjøre det allerede nå, så er sannsynligheten større for at du ender opp å være det. Selv om det tar litt lengre tid, så begynner du allerede nå å øve på hvordan du faktisk skal klare å fortsette å være den personen når du kommer dit. Det er straks med en sånn mentale innstilling. Den er veldig prosjektorientert. Nå skal vi ha sånn et sommerkropp 24, og da er det her, og det her, og det her, som sier snukkers helvete, og veldig mulig sånn snåle strategi og taktikk. Og det har stattes med en sånn, det her er et godt liv for meg. Sånn føler vi bra på. Og når disiplinen slutter og handler om restriksjon og begrensning og at man skal knuse på hele tiden, det handler mer om hva er det jeg faktisk genuint ønsker, så alene vi liksom verdiene og valene våre på en sånn måte at vi begynner allerede i dag å trives med det. Og det er sannsynligheten større for at når livet møter det optimale, for det gjør det jo for alle, så klarer du å håndtere det mye bedre fordi Ja, men da skjedde det. Det var et måltid som kanskje ble litt for kaloririkt, men da forandrer jeg ikke på den jeg er. Jeg er den samme personen, har den samme identiteten. Så du bare fortsetter neste måltid og kanskje spiser litt mindre fordi jeg ikke er så sulten. Og plutselig så har du en helt annen innstilling til prosessen, da du blir mer enn livsnyter og kanskje Og så hvordan vil du være glad i din egen venninne, ditt eget barn, den personen du er glad i? Hva gjør du med den personen? Hva sier du til den personen for å coache dem og hjelpe dem gjennom de vanskelige og tøffe periodene? Du er ikke så selvkritisk som du er med deg selv, og så dømmende og negativ og skamfullt. Det er mer enn sånn, ja, det var tøft at det skjedde, men hva gjør du nå da? Hvordan kan vi bli bedre på å håndtere slike situasjoner i I fremtiden når det skjer igjen, for det vil sannsynligvis skje, så har vi en helt annen mental innstilling. Ja, det er veldig godt du råder der med når du snakker til deg selv og stopper opp og tenker, vil jeg sagt dette til min bestevenninde? Og som regel vil man jo aldri gjøre det. Men det er veldig mye råd og ting å høre på for oss der ute i verden når det kommer til trening og kosthold og alt dette her. Hva tenker du er dine beste kvaliteter når du skal veilede folk? Hva som gjør at de hører på deg? Jeg tror jeg får mye tillit ved at jeg er veldig autentisk og ærlig på hva jeg har feilet på. Jeg prøver ikke å framstå som bedre enn jeg. Håper jeg i hvert fall ikke at jeg gjør det. Og når jeg uttaler meg så gjør jeg det som regel fordi jeg har enten prøvd det selv og eller gått grundig i forskninga og sett og vurdert evidensgrunnlaget både for og imot. Det er en stor fan av førsteprinsippstankning, der jeg alltid utfordrer, jeg alltid tror på. konstant, kanskje litt for ofte, men hvis jeg ikke klarer å motbevise det jeg tror på, så har jeg større autoritet rundt å kunne påstå at sånn er det sannsynligvis for de fleste da. Også er jeg veldig opptatt av hva som driver enkeltpersonene, som dere spurte om her i stad, hva er verdiene, hva er viktige for det, hva er det du ønsker? Så jeg er veldig nysgjerrig på personen i stedet for å sitte der på hugget nesten og vente til jeg kan tre mine filosofier over huet på folk. Så jeg er sånn, ja, men hvis det er det du ønsker å gjøre trives med, så synes jeg du skal gjøre det. Selv om jeg er opptatt av å bygge muskler og være sterk og ha en viss fysikk når folk kommer til meg og sier at jeg ønsker å dri meg crossfit, ønsker å dri meg yoga, ønsker å gjøre litt og datt. Men jeg vil også bli sterk og bygge muskler. Da finner vi en veldig minimalistisk akt som du trener kanskje to dager i uka, 20 minutter. Og så fokuserer du på det du trives med. Sånn at det ene forsterker det andre i stedet for å ta hemma og forhindre det andre. For da slutter vi litt med det idealistiske. Jeg skal ha utholdningsprogrammet til Marit Bjørgen, og så skal jeg ha bodybuildingprogrammet til Arnold Schwarzenegger. Det går ikke annet å kombinere, sant? Så du er nødt til å finne det som faktisk fysiologisk og tidsmessig er mulig å få til. Eller så får du det nesten ikke gjort så mye enn å gjøre alle de her aktiviteterne når de skal makses ut tidsmessig. Innsatsmessig er det ikke plass til alt i 7 dager og 7 uker. Det er jo også litt forvirrende for folk fordi at det er mange trender og det er lett å henge seg på noe som man har lest er bra, enten det gjelder diet eller trening. Men hvordan kan man bli bedre til å forstå hva som egentlig er ditt eget mål og lage systematikk ut av det som fungerer og blir givende for deg også? eliminere alt som skjer og trender og prøve å komme inn til roten av det du ønsker selv? De fleste ønsker kanskje å ha et godt og sunt liv hvor de har energi til å mestre livet med å handle poser og bære barn og ikke ha vondt? Det er et veldig godt spørsmål. Tanker er jo veldig individuelt. Alle trendene ser jo bra ut på papiret, teoretisk sett. skrev nylig her i en artikkel om at jeg liker Bruce Lee sin filosofi, for den går ut på, prøv å ha så mye du kan, men forkaste deg som ikke funker, det som du ikke liker, og så beholde det du liker å trives med. På den måten systematisk, kanskje med viss nysgjerrighet og lekenhet, finner du ut av hva du liker best å holde på med, fordi da er jeg sånn, Jeg har mange ganger begynt med aktiviteter som jeg synes virket veldig spennende, og ofte skal man jo komme seg over den nybegynnerfasen for å liksom følge mestring og komme så langt på vei at vi kan vurdere om det her er noe for oss eller ikke, at man ikke bare gir opp ved første motstand da. Men det som i hodet mitt og teoretisk burde ha vært morsomt, var egentlig ikke det. Men i stedet for å da bare sånn, Vasta og egenrådig og ja, men det her skal jo være morsomt, så er det jo bare å kjenne i seg selv, hva er det på da? Og dermed så har jeg både måtte ha solgt unna ganske dyrt utstyr jeg har investert i, for jeg trodde at det her skulle være så kult, og liksom gitt avkall på ting som egentlig ikke passer for meg, uten å ha noe skam over det. Andre kan jo egentlig ikke fortelle deg eller bestemme hva du skal trives med. Ofte blir man positivt overrasket og innimellom blir man negativt overrasket. Da tenker jeg det er greit. Hvorfor ikke? Det finnes ingen ideal eller fasit for hva som skal være gøy for alle. Gjerne prøv trenda, men hvis du at en periode finner ut at det ikke er noe for det, så kommer det alltid en ny trend rett rundt neste jule. Vi bryter inn her nå for å fortelle dere om et nytt samarbeid vi er så glad for å endelig dele. Vi er blitt stolte ambassadører av The Solution fra Oslo Skin Lab. Og vi liker denne trenden med å ta vare på huden fra innsiden. Det føles så riktig å støtte huden med riktig mat og gode supplementer. er det noe vi som biojekere har holdt på med i mange år, så er det å supplere med kollagenpulver. Samarbeidet kunne ikke passet oss bedre. The Solution er et beauty-kollagen som kan vise til studier på at dette pulveret hjelper på. Bare hør her da! Mindre rynkedibde, glattere huden med færre linjer, mer elastitet og spennst i huden, og mindre grad av celluliter. Ålala, nå har vi jo brukt det etter en stund og fått snakket med forskeren bak det, og vi er rimelig spent på resultatet. For de utgangspunktene våre var strålende bra, og det håper vi på siden vi er biohackere. Vi har tatt en hudanalyse i forkrant, men vi må nok vente litt på neste hudanalyse for å se hva som har skjedd med huden vår. Kollagenet er en komponent i hudens bindevev, og viktig for at huden skal holde seg glatt og spennstig. Men fra allerede slutten av 20-årene synker disse nivåene av kollagen i huden vår, og dette vil vi jo gjerne hacke. Ja, for det som ofte glemmes i debatten om kollagen er hvordan kollagene er fremstilt og lengden på peptidene. Et hvilken som helst kollagen vil ikke hjelpe. Det hjelper ikke å spise proteinrik mat, selv om det inneholder mye kollagen. Protein i kosten fører ikke til glattere hud. Effekten på hud er vitenskapelig studert, og effektiviteten er kun blitt påvist i studier der man har testet hydrolisert kollagen, altså kollagen som er brutt ned til en helt bestemt peptidlengde. Hydrolisering ser derfor ut å være nødvendig for å få effekt på hudens glatthet. Derfor var det avgjørende for oss å finne et kollagentilskudd som tilfredsstiller disse kriteriene, og som har gjennomgått grunnig tester. Det er solusjon fra Oslo Skin Lab som oppfyller alle disse standardene. Kollagenpeptidene i Dessolution er spesialdesignet for å lignende hudens eget kollagen. Pulver har en neutral smak, og det er ingen tilsetningsstoffer eller registrerte bivirkninger. Og for et enkelt produkt å ta. Sånn skal det gjøres. En pose om dagen, som du kan blande i hva du vil. Vår favoritt er å helle det i morgenkaffen. En pose er en fiksferdig dagstose på 2,5 gram, og dette er samme mengde som har blitt brukt i alle studiene. Og ikke bare det, men den er super lett å åpne. Er du nysgjerrig og har lyst til å prøve dette, så har vi et mega tilbud til deg med rabattkoden BIOHACKING60. Da får du 60 prosent avslag på den første måneden og 30 prosent etter det. Så gå inn på osloskinlab.no. Men hva skjer på sikt? Hva ser du? Faller folk tilbake til gamle vaner eller greier de fleste å da holde på disse nye, litt sunnere vanene sine? Jeg har kanskje en litt større suksessstatistikk der enn mange, nettopp fordi, som Monika også har erfart, du prøver å skjære bort fløffet, og så fokusere på de sentrale prinsippene, og så gi folk verktøy til å finne ut av hva som funker for dem. I stedet for å treve omfattende, store, uoverkommelige ting over huet på folk, sånn at du bygger din egen Du bygger din egen prosess, din egen reise, og finner ut da, kanskje noen ønsker å utforske den øvre grensen, men for mange er det kanskje ikke nødvendig. Så når vi har funnet den nede grensen, som er ganske minimalistisk, og vi begynner å få fremdrift med relativt lite tid og innsats, har du brått plass til veldig mye annet i livet ditt som du kanskje har en større interesse for, og da blir det ikke så uoverkommelig for folk. Så da å spise 2-3 måltider, eller 2 måltider og 1-2 snacks. Da ha 2 helkroppsøkte i uka, som varer 20-30 minutter. Jeg har jo også utviklet en treningsmetode som heter Mule Reps, som tar sikte på å effektivisere tida enda mer som du bruker på gymna. Så er vi plutselig der at siden tid er det mest dyrebare vi har, det er ikke mulig å kjøpe mer tid, du har den tiden du har, så er jeg mest mulig opptatt av at jo mindre tid og innsats du trenger å bruke for å få maksimale resultater, jo mer tid frier du til å faktisk kunne reflektere over hva du trives med. Hvis trivsel for deg innebærer å bruke en time eller to timer på gym hver dag, Da skal ikke jeg stoppe det, men da må du også være klar over at du har sannsynligvis fått det du skal etter de første 30-40 minutteren. Paretoprinsippet er veldig universelt. 20 prosent av tid og innsats gir det 80 prosent av resultatet, og da blir det veldig opp til hver enkelt om de vil fortsatt bruke de resterende 80 prosentene for å få 20 prosent mer. For noen er det verd da, men for de aller fleste vil jeg kanskje påstå at det ikke er. For å svare på spørsmålet ditt, På en litt kortere måte så tror jeg at så lenge man identifiserer hva er det som flytter når det er mest folk, og så fokuserer vi på de, så er det å få ting på automatikk så fort som mulig, sånn at du ikke trenger å bruke så mye grubling og tenking, og er det bra eller ikke. Det er veldig åpenbart at det fungerer, at det er bra. så kan du sette deg på automatikk og glemme deg litt. Da tror jeg det er mye lettere for folk å innarbeide, at det blir en vane, like naturlig som å pusse tennene og gå på do. Veldig flott, og vi lever jo i en virkelig verden som kreves litt av oss, så det er fint å ha oss i de refleksjonene, men siden du nevnte myoreps, kan ikke du forklare hva den metoden går på litt sånn konkret for lytterne? Ja, myoreps er egentlig bare en måte å forlenge et typisk vektreningssett på. La oss si at du normalt sett tar et sett der du klarer ti repetisjoner. Så stopper du der og tar to minutter pause, og så tar du et tilsett på ti repetisjoner. Så er MyoReps bare en måte å forlenge sette på, når du har tatt ti reps. Jeg vil kanskje si at du stopper på ni reps for å spare litt krefter, fordi nå starter jobben liksom. Så setter du fra deg vekta, så tar du noen tre til fem dype pust, og så tar du tre til fem repetisjoner til. og så gjentar du den prosessen til du har egentlig tatt de 3-4 setene du normalt sett skulle ha tatt på denne øvelsen. Da har du bare tatt et forlenget set. Så det er en studie som snart blir publisert, jeg har snakket med de forskerne flere ganger ved University of Tampa, og der har de sett at et myre-upset gir like god effekt som 3-4 vanlige set, men du bruker 70% mindre tid på det. Så det er jo en stor upside for de som har litt dårlig tid. Så et sånt forlenget sett, kjøre 9-10 repetisjoner, kort pause, 3-5 reps, kort pause, 3-5 reps, kort pause, 3-5 reps, stopp, for da er det jo ganske utslitt, og da er du ferdig med den øvelsen, så har du brukt kanskje ett og et halvt minutt på den prosessen. Kanskje to minutter. Du er ferdig trent på den øvelsen og eller den muskelgruppen uten at det er hvordan programmet ser ut. Eller enn om å ta to minutter pause og ta et satil og holde på i ti minutter. Så to minutter versus ti minutter er åpenbart ganske stor forskjell. Da går du bare videre på neste muskelgruppe eller øvelse. Og da må du åpenbart øke på kilo i vekt og hva skjer da med leddene, hengslene på kroppen og senere og sånne ting? Blir det belastningsskader eller? Du øker ikke på vekt da, du bruker jo samme vekt. Så poenget er at du bruker samme vekt, men fordi du tar så kort pause, så du setter ned vektet, og så puster du tre ganger, og så tar du den opp, og da klarer du bare i 3-4 repetisjoner. Nettopp fordi at grad av innsats er så viktig for treningseffekten, så har vi sett at det er de siste repetisjonene på hvert sett som bygger mest muskler. Og hvis du har en tendens til å holde veldig igjen og spare deg veldig mye, så er det mange som egentlig ikke får så veldig gode resultater. Så det er derfor at jeg verklegger deg å finne den graden av utmattelse som må til, den graden av innsats, vi lærer oss først å trene hardt nok, Og når du klarer å holde deg på det vippepunktet der, så får du veldig mye større utbytte for den innsatsen du legger inn, og den tida du legger inn på gymmet. Enn om du bare tar 10 serier, men alle er liksom... Du hadde klart 15 repetisjoner, men du stoppet på 10. Da har du egentlig gått glipp av... Jeg vil nesten si at de fem siste har større treningseffekter enn de ti første repetisjonene. Så nei, det er ikke tyngre vekt. Det har brukes faktisk på rehabilitering også, for å få en raskere rehabiliteringsprosess. Men hvis du likevel øker på, jeg tenker at det er et spørsmål relevant likevel, hva skjer med ledene våre når man løfter tungt da? Faktisk er det sånn at hvis du løfter vektet som er lettere enn 70% av din rep, maks, da er det vekt som de fleste klarer 12 repetisjoner på. Så hvis du alltid trener mer enn 12 repetisjoner, så styrker du ikke leddene og bindevavet ditt. Så ledd og bindevavet nettopp, fordi det er såpass segt som det er, det trenger en viss belastning for å bli sterkere. Så der sier forskning og evidensgrunnlag noe ganske annet enn de som liksom unngår de tunge vekten fordi de er redde for leddene hos hendene sine. At en viss dose med tyngre trening må til for at du skal bli sterkere. Dessverre kan du ikke få dem bare lattevektet. Da må du i så fall bruke mye spennestrening. Men da får du andre tilpassninger i bindehvervet som gjør dem mer elastiske. Veldig bra. Det forstod vi. Men musklene våre, hvordan er de bygget opp, og hvordan fungerer de? Jeg pleier å si at det er som en borrelås. Inni muskelen har vi såkalt myofilamenter. De ser ut som en borrelås som griper tak i hverandre. Aktinomyosin heter de. Når de får en elektrisk impuls, via visse kjemiske signaler, så begynner de å hekte seg fast i hverandre og dra seg bortover. Da trekker muskelen seg sammen. Klart dette foregår på et millisekund. Da må du ha kraftig elektronmikroskop for å observere at dette faktisk skjer i virkeligheten. Men da du da utsetter muskelen for et såkalt mekanisk drag, altså du kan se på muskelen som et stykke biff som du drar i i begge hender, da du sliter å dra i den, og en muskel da som får en elektrisk impuls som gjør at den trekker seg sammen når den blir slitt å dra til, ved at du bestemmer at du skal bøye albuen din for eksempel, løfte i vekt, så skapes det et signal som gjør at den muskelen skal bli bedre rustet til å gjøre det eneste gang. Da gjøres også tilpasning av hjernen og rygggraven din som sender det elektriske impulsene, sånn at impulsene skal bli kraftigere og bedre synkronisert, selvfølgelig. Men over tid så er det at musken blir større og i bedre stand til å trekke seg sammen kraftig nok, som er det som får den til å vokse seg større. Men det er også mulig å bli sterkere uten å nødvendigvis få en større muskel, såvidt at du trener på en bestemt måte. Hvordan spiller da hvile inn i denne muskelbyggingen? For det er jo viktig her. Det er veldig viktig. Det er jo fordi, på samme måte som hvis du eksponerer huden konstant for sol, blir den veldig lett solbrent, og hvis du sitter og krafser på huden din konstant, så begynner du etter hvert å blø. Hvis du krafser litt, så vil huden etter hvert bli hardere, men da må du hvile, du må ta en pause fra den krafsingen, du må ta en pause fra sola. Sånn at signalet er å løfte vektet, signalet er å krafse på huden, signalet er å gå ut til sola. Men hvile er det som gjør at nå går kroppen litt i seg selv og sender inn alle signalene og finner ut, ok, hva skal vi gjøre med dette? For det var en påkjenning som er nødt til å bli bedre på. Da settes det i gang prosesser som reparerer hvis noe er skadet, og som bygger og forbedrer og gjør det sterkere hvis noe forhåpentligvis ikke har blitt så skadet at det må repareres først. Er det en regel på hvor mange hviledager, og så er det jo litt forskjellig hvis du trener pilates og yoga og litt mykere former enn å virkelig jobbe med muskelbygging da? Hvor mye du skal hvile, er avhengig av hvor mye du har bedastet, og hvor godt rustet du er til å bedaste. Så det blir litt samme spørsmål som hvor lenge må jeg være ute og sole etter at jeg har sola meg. Det er ok, hvor lyse er huden din, hvor sterk var sola, hva var skylag, når på dagen. Du skjønner det? Det er veldig mange variabler som spiller inn. Det er derfor at det oppfordrer til en systematisk prosess, der du hviler så lenge som nødvendig, til at når du kommer tilbake på gymmet så klarer du å enten løfte litt tyngre vekt enn forrige gang, og like mange repetisjoner, eller at du klarer en repetisjon til på samme vekt. Eller mer enn det selvfølgelig. Da har du funnet den riktige balansen mellom hvor lenge og hvor hardt du trener, og hvor lenge du hviler. Så har du ikke hvilet lenge nok, da er du Enten ikke blitt sterkere, eller kanskje til og med blitt litt svakere, og så har man ofte litt sånn treningsverk eller smerter av vondt. Da er det ikke alltid like lurt å trene ennå. Da kan du like gjerne ta en ekstra hvil i dag. Da må jeg si at jeg er litt fornøyd, for jeg har klart å øke kiloene desse ukene jeg har trent med ditt program. Du har det. Har jeg hvilt nok? Det er bra. Du kan vel ikke snakke litt om hormoner og hvilke rolle de har i forhold til resultatene når man trener? Hormoner er det som forsterker alt. Det er kortisol som stresshormonen forsterker det som er negativt. Østrogen er det dominante oppbyggende hormonet i en kvinnekropp, og testosteron er det dominante oppbyggende hormonet i en mannekropp. Bra hormonnivå vi har, og en kvinnekropp skal jo ha en syklus, det skal jo ha svingninger i de her hormonene. Det vil jo bestemme både hvordan vi har det mentalt, fordi det forsterker det som er underliggende der, og det forsterker de resultatene for å ha trening, fordi det har en direkte påvirkningskraft på de signalene som settes i gang når du trener. Så det er jo helt sentralt å ha en god hormonfunksjon. Du snakket om et studie du refererer til om folk som tok testosteron, hvor de fikk økt muskelmasse selv om de ikke trente så mye. Kan du fortelle om det? Ja. Det var vel i 2006 at de hadde to grupper. De delte vel opp i flere grupper. De hadde enten forskjellige personer som ikke trente, og så hadde de forskjellige personer som trente. Og så ga de de forskjellige doser med testosteron. De sørger også for å stoppe deres egen produksjon av testosteron ved å gi de et stoff som gjør at kroppen slutter å produsere testosteron selv for å se hva er effekten av at du har null i testosteronproduksjonen. Det innebærer at man lager av fett og tapte muskelmasse, så det er ikke spesielt bra. Og så visste det seg at de ga jo en dose på det høyeste som var cirka 6 ganger høyere enn en barnekrapp produserer naturlig. 3-6 ganger høyere og alt ettersom. Det er et ganske bredt område for hva som er normalt. De som ikke trente og tok den høyeste dosen testosteron, de bygde mer muskelmasse, men de som trente og kun tok ved likeholdsnivå av testosteron, det vil si at de tok da erstatt av det nivået som kroppen normalt produserer. Så da sier litt om hvor muskelbyggende hormonet faktisk kan være. Du kan bygge mer muskler og styrke. enn en person som faktisk trener ved å ikke trene. Veldig bra. Skal vi snakke litt om mat og muskelbygging, og hva skal man egentlig spise når man driver og trener? Først og fremst må man jo spise nok. Jeg tror det er mange som kanskje går rundt og tenker at de skal sulte seg i form, og da er jeg sjelden lurt. Nettopp fordi vi har en organisme som har to hovedmål. Det ene er overlevelse, og det andre er reproduksjon. så har det ene betydning for hormonfunksjon, de oppbyggende eller nedbrytende signalene, og forsterkingen av dem. Så er det viktig å spise nok næring, ikke bare kalorier, men også næring, fordi vitamin og mineraler er så viktige for alle kroppsfunksjoner vi har. Protein er en viktig byggestein, det er noe de fleste skjønner betydning av. Vi trenger ikke å overdrive inntaket, men det er viktig å spise nok. Og så har min erfaring vært at for de som trener styrke og trener mye, så er det en fordel å spise nok karbidrater. I hvert fall i forbindelse med treningsøkte. Jeg har selv gått i mange år og spist lavkarbo og ketogene dietter, og det er også fullt mulig. Erfaringsvis er det kanskje bedre å ha sykluser med lav karbo, heller enn at man konstant lever på lav karbo. Det er nok en fordel. Vi trenger nok protein, det er noe de fleste skjønner betydning av. Protein gir aminosyre som bygger stene for muskelmasse, men vi trenger ikke for mye av det. Bare pass på at du har nok. Og så egentlig å spise naturlig mat. Jeg er en stor fan av Marit Kolby og hennes kostholdsfilosofi, og har skrevet denne boka som jeg sikkert selv skulle ha skrevet for lenge siden. Men tenk litt over hva våre forfedre har spist. Jeg er typen av bestemor, men jeg har glemt mer om kostholden enn det vi har lært. Jeg er en stor fan av det tradisjonsrike kostholdet, når vi spiser Det er mat som vi prosesserer på eget kjøkken i stedet for at det er ferdig prosessert, og kanskje så kortreist i sesong som mulig, som en overordnet kosthålsfilosofi. Unngå å gå rundt og være veldig sulten hele tiden, det er sannsynligvis ikke lurt, men hvis du også går rundt og er ekstremt sulten og har mye cravings og er fysen, så er det et signal om at her er kanskje en mangler du ikke har identifisert, så kanskje se på hvor variert kosthållet ditt er, eller bredden av det, hvor ofte det er. en eller annen spesiell ting du mangler, og dermed vil man gå rundt og føle at man må overkompensere for å Det er kroppens måte å sørge for at vi får i oss nok av det vi trenger på. Og det er vel litt sånn grovt sett hva det går i, resten blir i detaljer. Det er fordeler med å spise to til fire jævnt fordelt måltid, spise nok til hvert måltid. Vi kan si fra en sånn biorytmisk perspektiv, som folk som har fulgt med en stund vet at det har snakket mye om i mange år, å spise mat synkronisert med dagslys og aktivitet. og unngå å spise veldig mye veldig sent fordi det har konsekvenser for både biorytmen, søvnkvalitet og fornøyelse. Så utover det er det faktisk veldig individuelt. Det er jo veldig mye dieter der ute, og det som er veldig populært nå er jo disse med veldig mye protein. Du nevnte det litt i starten her, men du er ikke noen fan av den type mat, innimellom, bare med noen dager kanskje? Jo, alltid noen dager. Da tenker vi igjen, hva har våre forfedre gjort? Hvis de nått opp, fikk en stor fangst på sjøen, i skogen så tippa jeg at de fråtta seg ganske greit en periode. Så da vil jeg si at vi evolutionært sett er godt orientert mot. Det er jeg ikke tror vi er godt egnet for i det å spise nøyaktig det samme i like store mengder årer rundt hele livet. Så det er derfor jeg sier at evolutionært sett og fra en sånn tradisjonsrikt ståsted er å ha naturlig variasjon gjennom året, gjennom sesongen. utenfor hva som er tilgjengelig, vil sannsynligvis være et godt utgangspunkt for de fleste. Også da til at, som du sier, perioden med kanskje et mye, mye høyere proteininntak enn normalt, også kanskje en periode der man har fått seg veldig mye frykt og frykt å bære fordi det er i sesong, for eksempel. Da tror jeg faktisk det er bedre enn det var fastlåst og rigid. Så variasjon er nøkkelen her, men hvordan vil disse karbohydratene bidra til muskelresultater da? Ja, musklerne drives jo av noe som heter glykogen, og glykogen er jo lagret karbohydrat. Så på et glykogenkosthold kan kroppen omdanne protein til glykogen, og vi kan bruke ketona som energi, ketonlegema, som erstatning. Men det er mer som et back-up system, Jo mer du tømmer glykogenlagrene dine med trening, jo mer kan man si at det er hansiktsmasse med en direkte kilde til glykogen, og det er jo karbohydrat. Så treningsintensitet og varighet er en god indikator på hvor mye karbohydrat man kan ha hansiktsmasse for å spise. Og i hvert fall ut fra den forskningen av min erfaring, er at lav karboketogene kosthold fungerer ikke like bra som et karbohydratbasert kosthold. Men jeg er like stor motstående av mange av de kostholdsombefalingene som, i hvert fall i Norge, kommer fra utholdenhetsidretten, der det skal være så ekstremt store inntak av karbohydrater. Det er noe med at alle søker de mer ekstreme tilnærmingene, og så er det kjedelig å spise det som er midt på treet. Men det er da jeg har best suksess med. Det er sånn uten unntak. Så får de folk til å spise mer enn normalt. I hvert fall ikke bare brødmelt hele dagen, men heller ikke bare Carnivore, og det er heller ikke bare vegansk. Det er element av alt. utifra naturlige variasjoner, heller enn sånn veldig regelbundne fasit orientert. Så jeg vil kanskje si at Fasiten er kjedelig, men det er det som funker. Jeg tror også det, men jeg tror også at mange spiser sånn som de gjør med litt ekstreme varianter for å kontrollere, for å bli kvitt cravings og kanskje sukkeravhengighet eller kanskje litt alkoholmisbruk som gjør at hvis jeg bare eliminerer alt mulig så klarer jeg meg bra. Helt klart, jeg kunne ikke vært mer enig. Biorytme, hva er det for noe, og hvordan kan man bli tunn med denne dieten? Biorytme er klokka i hjelmene våre. Det cellet i noe som heter superakkeosmatisk nukleus, som er en kjerne inni her, som styres først og fremst av sollys. Hvis du blir plassert i et lysneutralt rom, så er vel den naturlige døgnet for et menneske rundt 25 timer. Så det må resettes hver dag for å bli 24 timer. Og ikke bare lys, men også timing av mat og timing av aktivitet. Så der mus og gnagere har motsatt døgnrypene av oss, så er de oppe aktiv på natta og sover om dagen. Og så er det likevel mye studier på mus og rotte som brukes og forhåpentligvis kan overføres på mennesker, så er det litt dumt fordi det er motsatt det 12 timers forskjell i biorytme. Så det er ikke alt som er direkte appliserebart, det er ikke alt som er like kraftig hos mennesker heller. Men forstyrrer det seg i biorytme enn alle kjenner til når de reiser over tidssoner, reiser østover eller vestover om å stille klokka si. Og til og med i mild grad når vi går fra sommertid til vintertid og tilbake igjen. Så det er den timen med tidsforsyving er for mange nok til at de opplever fysiske konsekvenser av det. Og da er det litt sånn at sosialt sett i dag så driver vi å forsyve biorytmen vår mellom hverdag og helg, hvor mange har såpass stressende liv at de bruker alarm for å våkne, de får egentlig ikke noe spesielt sollys på seg i løpet av dagen fordi de sitter mye innendørs i kunstig belysning. De har måltidsinntak, der de kanskje skipper frokost og spiser en sen lunsj, og så spiser de generelt ekstremt mye på kveldene, fordi sulten får de i vaksmeld veldig ofte, og er stillesittende hele dagen, og så har de sen kveldsøkt, liksom. Så får vi en sosial jetlag som kan negativt påvirke mange på sikt. Det er ulikt individuelt hvor sensitiv vi er i biorytmeforstyrrelsen. Men jeg har for eksempel sett at tar du bort elektronikk fra mennesket og plasserer det et telt i skogen, det er et studie jeg har gjort på det her, så får alle samme døgnrytme. Det er ingen morgenfugler og nattugler ute i skogen naken i et telt liksom. Så det er mer hvor sensitiv er vi for den kunstige lyspåvikningen av elektronikken og den moderne livsstilen som gjør at noen får De klarer ikke å falle til ro når de skal sove på kvelden og sette opp et eller annet på natt, og dermed er på en måte skaden gjort. De klarer ikke å komme seg opp på morgenen, og så forsyves hele døgnet. Da har vi god forskning på at spesielt skiftarbeidere, der vi ser det her i størst grad, men også kabinpersonale og piloter som reiser over tidszonen, Det er litt av noen yrker å ha de som må jobbe skiftarbeidet. Vi ser det jo hele tiden at de sliter med helsen. Noen må gjøre det, og tusen takk for det. Det finnes noen heks der som vi kan leve etter for å få det litt bedre. Det er bra vi blir opplyst om dette. Ja, helt klart. Børge, før vi gir oss nå, og vi burde kanskje startet akkurat her i scenen for å slutte. Hvem var du som liten gutt, og hvordan ble du interessert i helse, trening, muskelvekst og den mentale biten? Ja, det er vel som de sier at bak hver stor mann er det en liten gutt som blir mobba. Jeg ble kanskje ikke mobba, men jeg var veldig mye syk, jeg var veldig tynn, og jeg var aldri god i noen fysiske prestasjoner. Jeg hadde alltid venner som var bedre enn meg i alt, men jeg lærte meg å lese da jeg var fire-fem år og var fast gjest på biblioteket og god venn med bibliotekeren. Min greie var å lese og forstå og finne ut av. Der fant jeg min Greie da, det sier seg jo at alle har et talent, og så mitt er vel kanskje å konsumere mye informasjon og så koke det ned til praktisk anvendelige ting. Så jeg klarte å få relativt gode resultater da, men min store brydelse med noen til tidligere er min tendens til å overtenke og kryble såpass mye at jeg gjør meg selv sliten. Møter min egen selskapte vegg der. Så min barndom var, det var mye astma, det var mye allergi, det var mye mage- og fornøyelsesproblemer og liksom vanskeligheter med å få noe, så er det fysisk fremgang på noe. Så jeg har liksom knekt vanvittig mange koder for å komme dit i dag da. Det blir 50 år den 21. juni, og jeg opplever hvertfall selv at jeg holder meg godt for alderen da, og jeg vil Så å si, mitt livs beste form, bedre form nå enn det var når jeg var 20. Så noe riktig har jeg gjort da, underveis. Hva en fin dag. Jeg har børstekk på samme dag. Årets lyseste dag. Oi, så det er det. Er det ikke det, Juni? Jeg er ikke lagt unna, jeg. Ikke sånn. Det var fint, og takk for at du delte det. Er helsen, allergi og alt det helt borte? Ja, helt borte. Det er jeg veldig glad for. Maten kan være vår medisin. Ja. Og treningen. Ja, og treninger. Jeg har jo en hjertediagnose da, med plakkdonnelse, som kan dessverre se ut som en konsekvens av at jeg ikke tolererer lavkarbokost og har spist carnivore og veldig mye animalsk. Så det har vel vært min sånn rabbit hole da, sånn at jeg fordyper meg kanskje litt for mye i feil retning. Men nå har siste Sju til åtte måneder vist en reversering, så det ser ut som om de endringene i jorda har begynt å virke positiv i retning. Som sagt, føler jeg meg i ekstremt god form. Da ble jeg litt nysgjerrig på den plakten. Hvor mye har soft plakk, og hvordan kan du si at det er reversert? Er det fordi du har sluttet å spise så mye animalsk mat? Ja, jeg tar også statina for å regulere ned all kolesterolet, men det ble jo fortalt at da skulle jeg redusere all kolesterolet mitt med 70%, men jeg reduserte det med kosttall med 70%. Da så kosttallet utgjør jeg 5-10%. Med de kosttalsomleggingene jeg gjorde så reduserte jeg det med 70% og så la jeg til det statina og fikk det ned 10%. Så det var litt motsatt av hva kardiologen påstod. Men det er klart, jeg har jo på blodprøvet i de siste 15 året hatt forhøyet LDL-kolesterol, og tenkte at det har ikke noe å si. Det kan jo hende, det er jo folk som har lavt LDL og likevel plaktåndelse, det er jo folk som har høytet LDL og null plaktåndelse uten at vi nødvendigvis skal si direkte sånn er det, men det er veldig området som De fleste innen forskning og kosthold er enige om at det bare er snakk om tid før at dette akkumulerer seg over tid og blir et problem. Og har man litt sånn underliggende inflamatoriske greier i tillegg, som kan tyde på at jeg har hatt så familiære, arvelige ting, så har det vært negativt for meg. Lavstoffskiftet kan også ha en betydning. Alle mine år med dietter og restriktivt kosthold har jo åpenbart spilt inn negativt der. Men på siste prøve har jeg hatt ekstremt lavt alkoholstrål, helt i nederste del av referanseområdet. Der i tidligere hadde jeg mye hjertebank, ekstra slag, ekstra systola som det heter. Til og med pustebesvær ved høy anstrengelse og høy puls, så er det noe som er i kjempegod form. Jeg har ikke tatt ny angiogram, fordi det er en ganske invasiv prosedyre med en slange du må gjennom blodårene og skanne og kontrastvaskevarpen og sånt. Men utenfor blodprøver og symptomer så er det bedre enn det har vært på mange, mange år. Gratulerer, det høres helt fantastisk ut at du er glad i dette her. Gratulerer. Tusen hjertelig takk for at du kom på podcasten vår, Børge. Det var utrolig interessant å snakke med deg. Jo, takk. Veldig mye spennende tema her, så man kunne sikkert ha skravlet deg et timesvis. Helt klart, vi får få ta deg tilbake senere. Ja. Ha det godt da. Vi bryter av litt for å takke vår sponsor på episodene i mai, Skinome. Deres hudpleieserie inneholder naturlige ingredienser som oppleves som mat og ren næring for huden. Kanskje har du hørt om bakterien Lactobacillus rauteri som opprinnelig kommer fra brystmelk? Dette er noe vi kan nå få i hudpleieserien fra Skinome. Fantastiske helsegivende effekter på huden siden disse bakteriestammene virker anti-inflammatoriske. Vi biohackere elsker å jobbe med å dempe både betennelse og også redusere irritasjon. Og vi liker at kroppen vår igjenkjenner det vi daglig smører oss med, at vi spiller på lag slik som naturen spiller på lag med oss og med helsen vår. Ved bruk av produkter med denne bakterien vil du få din gode dose med levende bakterier som ikke bare føles bra, men som fukter, det reduserer rødhet og styrker hudbarrieren. Og så liker jeg veldig godt lukten. Det kjennes så sunt ut. Og etter bare tre ukers bruk så viser kliniske studier mer fukt, bedre hudtekstur, utjevning av fine linjer og rynker og mindre porer. Så det er gode grunner til å inkludere Skinome i din biohacking hver dag med et sunt hudmikrobiom. Mer glød, bedre elastitet og motstand mot mildt mjøliggifter. så benytter dere gjerne vårt tilbud. Gå inn på SkinNorm.com og bruk rabattkoden biohackinggirls20 med storboksover. Så gøy å ha litt trening igjen på podden her, og jeg synes at dette har vært en litt sånn morsom periode, for jeg hater jo egentlig styrketrening med ordets rette forstand, når du bruker vekter og løfter de opp, og det er sånn mekanisk. Jeg synes det er så utrolig kjedelig. Men det lille jeg har trent nå med Børges plan, for det jeg ba han lage et spesielt arbeid til meg, det har vært morsomt, for jeg må bruke hjernen og forstå alle de mekanismene, og det er litt annerledes enn det jeg har gjort før. Mange forskjellige treningsplaner, som da alt dette kommer jo i tillegg til det jeg elsker mest, og det er jo Pilates og megaformer og skulptklasser, men jeg er litt motivert, jeg. Jeg synes det var så gøy å høre på deg under podcasten at du rett og slett skryter litt av at dette at du har sett, ser at du får større muskler. Hvor mye trener du nå? Jeg ser at jeg har gått opp et kilo i vekt, og det kan ikke være noe annet enn muskler. Det er derfor jeg tenker på det. Det er bare to korte økter i uken med denne typen trening, 2-3. Men så har jeg jo alle de andre klassene i tillegg, så det blir 7-8 timer i uken med trening. Men det gjør jeg jo alltid. Det er bare at jeg har lagt dette til. Og jeg tror faktisk at jeg skal opp og ta en liten in-body-scan-test når det har gått et par måneder. For jeg synes faktisk jeg merker forskjellen. Du har jo et høyt volym, det har vi jo begge, i og med at vi underviser også. Så to ganger i uken med et kort program er det cirka 20 minutter, og likevel har det såpass resultater. Så dette med å hvile er jo da veldig viktig. Ja, hvile i tillegg. Kanskje det er opp mot 30 minutter da, men hvilo, den pussingen og stressmøstring. Uansett så var Måg inne og tittet på dette siste programmet til Børge Fagerli. Utrolig interessant, og han kan virkelig stå inne for det han snakker om, synes jeg, i forhold til at nå har han lært såpass mye at nå kan han slappe av litt med den kunnskapen. Han deler jo veldig personlig av hvordan hans helsereis har vært, utfordringer og at man har fått det bedre med å ta ny valg. Ja, og det er det vi kjenner igjen på de fleste som har holdt på med sånne ting hele livet. Man har en utvikling over tid. Det er ikke en quick fix, det er ikke en diet som varer en periode og så tilbake. Det er en evig utvikling, og det er jo det man lærer av. Da er det viktig å si til alle dere som lytter på podcasten vår, og som sender seg tilbakemeldinger, at noen blir frustrerte, og noen blir til med sure, og noen blir inspirerte, og en god mix av alt. Altså, vi elsker å spise lagkarbo i perioder, og elsker å prøve noen keto-uker her og der, og til og med karnivåretester vi ut, og der er perioder for alt. Men akkurat nå så tenkte jeg jeg skulle ta med litt mørk sjokolade og litt eple etter denne podcasten. Og hva skal du ha, Lette? Du, nå kommer jo tiden for masse deilige norske grønnsaker i sesong. La oss bare frotse i frukt og bær fra Norge. Tusen takk for at du lyttet. Vi legger linkene under som vanlig. Og ha en nydelig uke. Happy biohacking! Vi minner at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon meddeler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.