168. VANER: gir bedre helse med Torkil Færø

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Det å legge gode vaner er noe vi har terpet på siden vi startet opp Biowacking Girls i 2020. Da kjørte vi live-sendinger på Instagram, det var det vi startet med. Og vi hadde, og vi har for så vidt enda, flere utfordringer. Vi dro oss selv og dere med på alt fra kalddusj, shoppingdetox, faste, plankeutfordringer, vi hadde grounding månt, til morgen- og kveldsrutiner. Og så hadde vi den da med fasten med bone broth, husker du det? Den husker jeg også. Vakuum. Mye vaner her. Det var å hoppe i det, rett og slett. Men vi stopper ikke med det, Alette. Vi er akkurat ferdig med Biohacking Weekend 2023, og i dag ligger den bak oss. Det er nesten litt bemodig, og vi har møtt så mange fantastiske sjeler. Dere der ute som lytter på podcasten. Denne helgen er vi så rørt og imponert, fordi kunnskapsnivået hos biohackere er så høyt. Vi har fått stilt gode spørsmål, vi har hatt gode samtaler hele veien. Stemmer. Og etter helgen så tenkte vi nå å inspirere til en ny challenge. Vi gidder å blikke kvitt oss. Så bli med oss helt til slutt i episoden. Men i dag, over til dagens tema, og faktisk hele ukens, for vi jobber jo med tema som vi fordyper oss til i hver uke som vi har podcast. Det har blitt en god vane og rutine for oss. Der sa du det, vaner og gode rutiner som gir bedre helse. I dag skal vi snakke med doktor Torkel Færø, som hadde to lærerike foredrag på Biohacking Weekend i helgen. Det siste handlet om hvordan man skal kvitte seg med dårlige vaner og hvordan legge de gode til. Og hva som skjer i oss på selvenivå når det blir litt mer forutsigbarhet i livet. Vi røper ikke så mye mer, men Torkel er lege, fotograf, globetrotter, dokumentarfilmskaper og forfatter og har en ny bok ute som er en forlengelse av pulskuren. Den nye boken, Pulskuren helsedagbok, vil han hjelpe oss å systematisere alt vi holder på med. Så det blir litt mindre kaos. Han vil at vi skal få bedre oversikt, og dermed også denne mestringsfølelsen. Ja, takk til alt sammen, og da ønsker vi velkommen til BioEcon Girls. Det er din podcast for optimal helse. Kjære Torkel, takk for sist. Det var jo bare akkurat nå i helgen, og tusen takk for alt du bidro med. Vi er altså så takknemlige. Det er vi. Veldig artig, veldig artig. Nå er du allerede ute med en ny bok, og den skal vi snakke litt om. Men først, Pulskuren. Den har vært en stor suksess og til inspirasjon for veldig mange. Også inkludert, hvordan har dette vært for deg å hjelpe så mange mennesker, og sikkert mange flere enn du rekker på ditt eget legekontor? Den har jo solgt rundt 15 000 bøker. Og så tror jeg nok at inntrykkene blir lånt ut ganske mye. Sånn at jeg tror nok jeg har nådd ut til... Sikkert 50 000 tror jeg, også med podkastene. Jeg har vært på flere podkaster som har nådd ut til 50 000 folk. Sånn at jeg vil tro at jeg har nådd ut til flere folk på bare dette halvåret her enn de 25 første årene, og kanskje også med nyttigere informasjon som gjør dem helsefrisk i mange år da, ikke sant? Altså som lege på, jeg har hatt hundre tusen pasienter som leger på legekontoret, men da hjelper du dem kanskje litt akkurat en uke eller to etterpå, så jeg tror at jeg har gjort mye mer nyttig helsearbeid med pulsskolen enn på 25 år før faktisk. Men du, har du lært deg noe nytt om HRV etter at du skrev boken? Ja, jeg synes jeg lærer meg noe nytt hele tiden, og kanskje det jeg lærer meg mest av er via pulskuren.no, hvor det er over 2000 folk, og hvor jeg får vite hvor ulikt det er, altså hvordan en ting som folk reagerer, altså på samme ting reagerer folk veldig ulikt. Så det er kanskje noe av det jeg har lært mest om. Og så har jeg jo fortsatt min egen reise på en måte med faste og trening og kulle og alt dette her, som jeg liksom lærer noe mer hele tiden, synes jeg. Så jeg synes det er utrolig spennende. Jeg synes det er så spennende å se folks sine kurver, at jeg blir liksom ikke lei av det, selv om det er mange henvendelser og sånt, så synes jeg det er veldig spennende. Det vi har sett litt på er at du enten er i et parasympatisk eller sympatisk tilstand, to forskjellige måter, og det er å kunne vurdere din patologiske HV kontra din normale HV. Og utifra de tallene der, hva du skal spise? Så meg og Alette er jo veldig forskjellige, og vi spiser veldig forskjellig også, selv om begge har keto-coach-uddannelse og holder på med det. Så det har vært litt interessant i forhold til at man er litt sympatisk driven, som sier jeg da, og du kanskje litt mer parasympatisk driven, så da spiser vi mat utifra det. Har du noen tanker rundt det? Det har ikke jeg testet så mye, men jeg ser at jeg reagerer på ting som andre ikke reagerer på. Jeg kan for eksempel reagere på gluten. I sommer så seilte vi sammen en gjeng, og nå har jo alle mine venner har jo Garmin-klokker, vi spiser sammen maten, og så ser jeg at jeg har reagert på pizza på en måte, og så har de andre som har spist like mye reagert på en helt annen måte. Så det viser jo at vi må individualisere mye mer da. når man gir kostholdsråd på hvordan virker dette på deg ikke bare hvordan virker det på et gjennomsnitt av folk men på deg jeg trenger mer stivelse og jeg trenger mer carbs for at jeg ikke skal bli så fyret opp og det roer meg ned mens i ditt tilfelle så trenger du mer protein ja for meg er det jo helt motsatt jeg blir jo fyret opp av carbs så sammen blir vi veldig yin og yang da veldig det er veldig bra ja Men du, nå kommer helsedagboken. Kan ikke du fortelle oss, hva er det du skal inspirere oss til nå da? Ja, det som er, er jo at det er veldig vanskelig å huske hva du har spist og gjort. Og det hele startet faktisk helt tilfeldig, fordi vi hadde konfirmasjon til datteren vår. Og så var svigefar på besøk da. Og han har jo også gal min klokke selvfølgelig. Og så begynte vi å se på noen dager som han hadde masse stress. Og så hadde han noen dager sånn veldig lite stress. Så spurte jeg han da, ok, hva skjedde disse dagene? Og det var liksom et snakk om en uke siden og to-tre uker siden. Nei, det husket han ikke. Klarte ikke å huske det. Og så tenkte jeg, ja, men jeg kanskje bare skal kjøpe en helsedagbok til deg da. Så googlet jeg helsedagbok. Så så jeg, men det finnes jo ikke. Det finnes ikke noe helsedagbok, og som lege er du jo vant til å spørre pasienten, hvordan har symptomene vært siste måneden, hvordan har symptomene vært siste to måneder nå i forhold til da, har du testet å gjøre det eller det i forhold til symptomene, og de husker jo ingenting. Så da tenkte jeg at ok, her må vi gjøre noe, og det burde være en pulskuren helsedagbok, som ikke bare er en helsedagbok, men som kobler sammen de objektive måleverdiene med dine subjektive opplevelser, og hvor du kan teste ut ulike ting, noterende målene, hvordan du føler deg, og så får et system over det, også med grafer som du kan følge over hele året. Så vi har delt inn hele året i fireukersperioder, altså 13 fireukersperioder, hvor du tester ut ulike ting. Hvor hver fireukersperiode har fokus på en ting, for eksempel en på søvn, en på bevegelse, en på temperatur, en på alkohol, en på faste, og så videre. Sånn at du kan teste ut ulike vaner. For det dreier seg om å bygge vaner. Det dreier seg om å finne vaner som du klarer å holde over lang, lang tid, over mange år, og som gjør deg friskere. På en måte finne det minste effektive forandringen som gjør deg frisk. Og det skal den boka være et hjelpemiddel for. Sånn at du på en enkel måte, du skal, sånn på morgenen så skriver du ned tallene fra oraringen, eller Garmin-klokka, eller Wupon, eller hva det er. Og så skriver du kort, kanskje du bruker fem minutter på å planlegge dagen utifra det. Og så på kvelden så fører du inn hvilke tallene har du vist nå, hvor langt er body battery gått ned, hvor mye strain har du hatt på whoop for eksempel. Og så skriver du opp sånn gikk dagen. Og dermed så har du referanseverdier og du vet hva du gjorde, og da er det mye lettere å få kontroll på helsa da. Er dette en bok som starter i januar, eller kan den begynne med noe som helst? Nei, det er frie datoer, så du starter på en fireukersperiode på en mandag. Jeg kjenner at dette er en bok for meg. For meg også, ja. Etter hver fireukersperiode, så gjør du litt oppsummering, hvordan fungerte denne fireukersperioden, og så begynner du å planlegge neste. Så det er på en måte å systematisere, fordi jeg er jo vant til som lege å å spørre hvordan har det vært siden sist da, på de tre månedene som typisk er mellom noen kontroller da. Og folk husker jo ikke, de husker jo knapt nok hva de spiste for to dager siden. Og jeg selv er jo veldig til å notere. Jeg har en sånn femårsdagbok, Ofte, sånn som i dag, så har jeg en egen bok hvor jeg skriver to-tre sider om morgenen. Bare sånn longhand, som de sier, altså bare skrive det som jeg tenker på. Og så har jeg alltid notatbok i lomma. Så det å skrive og notere ned hvordan man har det, har jeg gjort i kanskje ti år nå, og sett at det har en utrolig klargjørende effekt da. Det å planlegge dagen, jeg har også en egen bok hvor jeg planlegger dagen, eller jeg har den på Remarkable. Så jeg skriver ned hver dag en plan for dagen, og med punkter som jeg skal gjennomføre. Så det å skrive, planlegge, oppsummere, sjekke om dagen gikk sånn som du håpet, få inn disse tallene, det tror jeg er viktig. Det kan være superhjelpemiddel. Har du alltid vært sånn? Typisk å planlegge mye og ha strukturer? Nei, først så var jeg også på dette området. Jeg har jo vært dårligst på alle områdene i pulskolen. Alt som er. Også på det å skrive. Jeg skrev vel ingenting frem til jeg spurte Morten Krogvold. Jeg var på et fotokurs Og så er Morten Krogvold så flink til å hente inn og kryske og bli informasjon, så jeg var så imponert over det. Og så spurte jeg hva er det du gjør for noe? Så sa han at jeg skriver, så jeg skriver dagbok, så jeg har alltid med seg en notatbok. Og så når notatboken er full, så fører han det inn i en større bok. Sånn at det er også den innføring som er viktig. Så nå har jeg akkurat vært to uker i Finnmark på en øy som heter Sørøya, vært 14 døgn på vakt der. Og det er jo en slags frivillig husarrest, frivillig godt betalt husarrest. Og jeg hadde så travelt dette året her, at nå hadde jeg tre sånne notatbøker å fylle inn da. Så bare det tok meg da syv dager. å føre det inn, da endelig hadde jeg tid til å føre inn disse her små dagbøkene til A4. Men blir ikke stresset av det da, føler du at du har fått en ekstra jobb? Nei, for jeg lærer så mye av det, sånn at Det hadde nesten ikke vært noe vits i å lese bøkene for eksempel til Mindy Peltz eller Steven Hussi, hvis jeg ikke hadde hatt notatboka, for da hadde jeg glemt det. Nå leser jeg, og det viktigste som jeg leser i bøkene skriver jeg inn i den boka jeg har i lomma, og da når den er ferdig så fører jeg det inn i denne A4-boka, og da husker jeg det. Så mye av grunnen til at jeg ofte lett i podkasser, sånn som dette her, kan krysskoble til ting da, til informasjon om forskjellige ting, det har nok med denne noteringsgiveren å gjøre. For først forsvant alt dette bare rett ut av hodet. Jeg hadde ikke... Så det lærte jeg Morten Krogvold, og det har jeg hatt super nytta av. Og det tror jeg flere kunne ha nytta av, det er altså det å, de sier at bare det å skrive for hånd, altså ikke for PC, den koblingen mellom hånd og hjerne, av det motoriske nettverket i hjerne da, så er jo 20 prosent cirka koblet til håndbevegelser. Sånn at du husker bedre ting du har skrevet for hon på mange plan da. Så tenk at dette kan være en veldig nyttig bok for folk. Ja, det er jeg helt sikker på. Jeg er helt enig med deg. Jeg elsker å skrive, og som du sier, man husker så utrolig mye bedre. Men litt over til dette med vaner. Hvorfor trenger vi å bygge dagene våre på vaner? Vi trenger å kutte viljestyrket. Så vaner erstatter viljestyrket. Så hvis du ikke har vaner, så må du samle viljestyrket for hver det smarte ting du skal gjøre. Men hvis du har bygget inn som vane, Så er det bare der. Du trenger ikke å mobilisere viljestyrke for å pusse tennene om morgenen. Du vet at du skal gjøre det. Det er et valg som du har satt fra en kategori som inneholder viljestyrke, og over til en kategori som er vaner. Sånn at, så alt det med, for meg er det en vane nå å faste frem til klokka tolv, jeg trenger ikke å tenke på det når jeg står opp, skal jeg spise frokost eller ikke, jeg vet jo det, så det er et valg jeg har rydda unna, ikke sant? Mark Zuckerberg, som har alltid på seg en grå t-skjorte, slipper å bruke tid på det. Jeg vet at jeg skal ta 30 sit-ups før jeg går ut av senga hver dag. Før jeg spiser middag, så tar jeg 50 knebøy og 50 push-ups. Det hender at hvis jeg har vært en strevsom dag, at jeg går ned til 25. Hvis jeg har vært superstrevsom, så tar jeg kanskje bare 10. Men jeg passer på å holde vanen ved like, selv om det bare er ti, om det så bare var en på en måte. At du passer på å holde vanen ved like, sånn at du vet at du alltid skal gjøre det, sånn at ... Når klokka blir halv seks, så skal jeg ta push-ups igjen. Du får det inn i rutinene. Det enkleste man kan gjøre for å forbedre helsetid, er å innføre en del vaner som er tilstrekkelig. Vi skal jo ikke drive og bruke all tid på å forbedre helse. Vi skal jo leve også, vi skal jo bruke helsetid nå. Men vi må bare sørge for å ha... et slags rimelig nivå av helse, så at vi kan bruke livet vårt maksimalt. Hvis ikke jeg hadde levd lenger og blitt friskere av disse vanene, så hadde jeg droppet dem tvert. Jeg hadde ikke giddet å bruke tid på det, hvis jeg ikke hadde hatt noe å tjene på det, helsemessig og i forhold til livsutfoldelse. Kan du ikke si litt mer om det? Hva driver deg? Det som driver meg er veldig enkelt. Jeg vil oppleve og se mest mulig av verden. Så det er kompasset mitt da. Reise, finne ut av hvordan ting fungerer, se meg rundt. Hvordan relaterer du det til helse? Er det fordi du skal koge energi og formelige ting? Det er rett og slett at faren min døde, var 73 år, og da skjønte jeg plutselig at hvis jeg ikke blir lenger enn han, så får ikke jeg gjort alt det som jeg vil. Og da begynte jeg å se på meg selv og så at han litt lumne fyren der, utrente karen som snuser og drikker alkohol stort sett, hverdagen, ikke trener. Det regnstykket der går ikke opp. Da blir det 20 år på meg, liksom. Og så her måtte jeg bare gjøre noe. Så det er jo pisken, da. Så det er klart at jeg føler meg jo bedre. Jeg har jo mer energi. Men det var ikke det jeg da tenkte på. Det som gjorde at jeg snudde opp alle vaner, var at jeg ville leve lenger og være friskere over lengre tid. så oftest er jo den trusselen, altså det er piske eller gullerot da, pisken er mer effektiv. De har jo gjort forsøk på mus, hvor de har, foran musene så er det osterlukt, og bak musene så er det kattelukt. Og så måler de når de drar harest, og det er katten da, ikke sant? Sånn at jeg tenker nok at den trusselen om at musen nå er jeg jo 54, hvis jeg skulle leve like lenge som faren min, så er jeg 19 år til på en måte, og jeg ønsker å leve, jeg ønsker å være produktiv og jobbe, at jeg er 90 i hvert fall. Jeg ønsker å gjøre det jeg kan da, for å få det til. Det er jo ikke, altså, det kan jo pådre meg hva som helst sykdom i morgen liksom, men så lenge jeg har gjort det jeg innen rimelighetens grenser kan så gjør jeg det. Og da ser du jo igjen og igjen på sånne som får kniven på srupen i forhold til sykdom, at det faktisk for mange kan føre til en endring. Ja, og så gjelder det å endre seg før man må. De pasientene jeg jobber med, de endrer seg jo ikke selv om de må, men du må endre deg 15 år før du må, fordi at ... I det du må, så har det vært en metabolisk prosess i 20 år før det. Så til det symptomet kommer, og sykdomsutbruddet er der, så er det et sent signal da. Du har vært syk lenge før det. Så kroppen er jo ekstrem nesten til å tilgi det da. inntil en viss grense da. Men det jeg tror da, jeg tror at alle oss tre her som sitter rundt mikrofonene våre og lytterne som hører på podcasten og dine lesere og folk som kommer på foredrag, jeg tror vi alle vet hvor vi skal hen. Og vi vet også det med å lukke øynene og fornekte. Så det er jo kanskje det å nå de menneskene som trenger mest en endring. Ja. Og helt til å begynne med i boka, så er det jo også hvorfor. Det er ikke bare disse er vanlige, det er en egen side med «derfor vil jeg endre meg», «dette er målet», «dette ønsker jeg å oppnå». Det er et eget oppslag som jeg kaller et drømmebrett. Det er egentlig et slags vision board med «ok, dette har jeg lyst til å få gjort». dette er jeg takknemlig for, dette er jeg stolt av, dette er mine beste øyeblikk, på en del sånne momenter som gjør at du skal få dette er mine verdier, sånn at du får litt oversikt før du starter prosessen, sånn at du vet hvor du skal, og hvorfor du skal dit, for det er jo viktig å ha klargjort før du starter. Men du sier fire uker, du noterer i fire uker. Det er fire ukers periode, hele året. Hva skjer etter de første fire ukene? Tar du en pause? Da går du rett videre på neste. Da har du vært gjennom for eksempel søvn, som vi starter med. Da starter du en eller annen vanesmann med søvn i øret. Enten fire som jeg foreslår, Eller en som du foreslår. Det kan jo gå til at du gjør allerede de fire som jeg har foreslått igjen, så på alle vanene kan du foreslå noe selv også. Og når du har gjort søvn, så ser du hvordan utviklet HR-vennet seg, hvordan utviklet symptomene seg, overskuddet mitt, velværet. Det er en masse ting du kan krysse av på og gradere i denne perioden. Og så går du videre på, hvis jeg ikke var der, men kanskje det var bevegelse. Så skal du innføre en vanesmann med bevegelse i de neste fire ukene. Så beholder du gjerne den fra søvn, hvis du synes at den var bra. Så prøver du en ny en på bevegelse. Og så ser du hvordan tallene og følelsen og symptomer og overskudd og alt dette her er. utvikler seg med den nye vann. Og så går du kanskje videre på alkohol og kutter alkohol en måned. Du kan velge å navigere, og hvis det er en du absolutt ikke vil gå inn i, så kan du hoppe over den. Det er fritt. Jeg prøvde å lage en sånn at vi er veiledere. Vi legger noen føringer Men det er også mye fritt. Hva du skriver, det er egne rubrikker som du selv kan fylle inn. Kanskje du følger med på noe helt annet enn det jeg følger med på, en eller annen verdi eller symptom eller hva som helst. Sånn at det er rommet for å være kreativ også. Men kan du glede deg av boken selv om du ikke trekker, selv om du ikke har tall, så kan det også hjelpe deg på den måten? Ja, bare på å skrive om morgenen, skrive på kvelden. Den er også tilpasset kamerakuren, sånn at for hver av de ukene, så i kamerakuren er det jo 55 oppgaver, så her er det 52 uker, sånn at hver uke har også en slags utfordring, og den utfordringen kommer egentlig fra kamerakuren da, som er boka jeg skrev før pulskuren. Så du kan også bruke den som et middel i kamerakuren, da binder de sammen også. Men hva med nettsiden til pulskuren.no? Er det noen forbindelser der med denne helsak? Ja, der er det en egen gruppe. Det er 40 grupper på pulskuren.no. Alt mulig ADHD, utmattelse, migrene, overgangshalder, trening, alt mulig rart. Og du kan opprette din egen gruppe. Det er grupper for leger, det er grupper for alt mulig forskjellig. Har du fått biohackere? Ja, alle har jo biohackere da. Ja, så bra. Ja. Det er jo derfor de er der. Det er egen gruppe for polar, egen gruppe for gruppe, egen gruppe for orda, og så videre. Egen gruppe for klokkevalg. Den er jo også mye brukt. Folk spør om råd, at jeg kan jo bare en av Garmins hundre klokker, liksom. Men en eller annen har dem, ikke sant, der inne. Og så er det en egen gruppe for pulskuren helsedagbok. Sånn at der kan man kanskje legge ut bilder, ikke sant, av sånt som man har fulgt ut selv. Kanskje får man tips og råd og sånt der da, om hvordan man kan gjøre det. Nå skjønte jeg litt mer av den hjemmesiden din også, fordi at du har jo ikke meldt oss inn der og blitt en del av gruppa. Kanskje vi skal gjøre det også, eller? Ja, vi får starte denne boyhacking-gruppen. Og det er jo kurs der, vi har jo workshopper nå også. workshopper, en som er ekspert på trening, vi har Ragnhild Skar i jul, som har vært her, ekspert på intermittent living, vi har Bente Kristensen, som er ekspert på på mindfulness, Annette Løno, som er ekspert på vagusnerven. Vi har enda flere på, vi har Andreas Harding, som er ekspert på Wim Hof og kulle, og flere andre også. Jeg klarer ikke å få det frem i hodet med en gang, men det skal være et aktivt sted hvor du får dele informasjon og lære, men også med kurs og workshopper, og jeg har workshopper Kommer det en app også? Ja, den blir en app. Du har den selvfølgelig på mobilen, men den skal holde på med å lage en app der også. Det blir spennende, så da er det bare til å løpe og få tak i den boken også. Alle dere som lytter, Pulskuren og Pulskuren helsedag bok. Men vi tre har sammen bestemt oss for en liten utfordring. Ikke sant, Alessa? Det har vi. Det må vi alltid gjøre, for i hvert fall når vi skal ha nye vaner og gode vaner. Og det har vi gjort ganske mye opp gjennom årene. Utfordret dere lyttere, og dere har vært så utrolig gode til å dele hva dere gjør, enten om det er å gå barfot eller vare til i kullet. Og nå skal vi utfordre dere til å dusje. i kulte eller kulte eksponere deg i ett minutt hver dag i en uke. Ja. Du kan velge selv hvordan du vil gjøre det. Hva tenker du om det, Torkel? Er ikke det kult? Jo, det høres veldig bra ut. Jeg skulle like å høre om du kan ta opp hylene på mobilen. Det er jo en ekstra bonus, er det ikke det? Ekstra premie og ekstra bonus. Det som er fint er at dere går inn og følger Dr. Torkel. Også følger dere kanskje allerede som lytter på podcasten. og dele litt fra din kuldereise. Og så har vi jo da en premie. Dere skal få en premie for å betrekke en vinner. Og da er det blant de som er på den posten vi legger ut, som lager en kommentar som kan finne dere, eller en kommentar under podcasten, under episoden her da. Ja. Og premien, Torkel? Ja, det må jo bli en pulskur og en pulskuren helsedagbok til da. Signert av deg, kanskje? Ja, ja, det må vi da. Og vi spytter i omega-3. Ja, vi er noen flasker med omega-3, så her er det bare å krasse seg i. Så, ja, skal du utvide ditt kulde minutt litt lengre, kanskje? Ja, jeg skal spytte. Jeg skal jobbe med det i vinter, og at det skal bli litt lengre enn et minutt. Jeg lurer på hvordan det blir å sette oss opp i denne badekulpen nå ut, når det blir bare kaldere og kaldere. Det blir finere og finere. Jeg har begynt å se hvor kaldt det blir. Jeg har jo en sånn måler som jeg fester på dusjvannet passerer gjennom måleren. Sånn digital måler, den burde du sette under episoden. Hvor kaldt får du det? Nå på sommeren er det 10. Så det blir ikke kaldere enn 10, og så blir det kanskje 7 grader på vinteren. Men Susanna, hun sier jo det at alt under 15 grader er kulleksponering. Det er det jeg er veldig glad for. Men jeg merker stor forskjell mot 7 og 6 grader. Ja, merket sånn. Og som sagt, test gjerne det å holde hendene opp mot strålen der. Da blir det ekstra kalt. Det skal jeg teste i morgen. Ja, de ekstra metiser som jeg sier på engelsk. Jeg pleier å avslutte med det. Hvis man er oppe til å slutte med den, så får du kanskje en ekstra boost på det. Det er derfor vi tar på oss ulvåtter og sokker når vi skal ut og bata på vinteren. Men tusen takk for at du kom, Torkel. Det er alltid en glede å ha deg på podcasten vår. Du er jo huslegen vår nå, hører jeg si. Det er du blitt. Ja, det er det. Da ønsker vi alle en god uke, og til slutt sier vi alle tre Happy biohacking!