15. ANTI INFLAMMATORISK MAT: Maria Borelius

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helsebust. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitnesstrender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg. I vinter lavet du en helt nydelig wind-down-spilleliste på Core Balance sin Spotify-konto. Den har jeg hørt så mye på. Og det er utrolig hva slags kraft musikk har på både det mentale og hva slags opplevelser man kan få av å lytte til musikk. Nå må du snart lave en ny liste, Monika, for jeg har lyst på mer av dette. Ja, den var en innertid, den der wind-down-spillelisten vår. Men det er sånn at ... Jeg som type blir ofte litt utbrent. Jeg trenger litt energi utenfra og klarer ikke alltid å porsjonere, for jeg har mye energi i meg. Jeg liker å bevege meg fort og tenke fort. Mitt livsprosjekt har alltid vært å finne en balanse mellom det å gi til andre og til verden og inspirere, og det å følge på selv. Og det fører meg ofte ved et ullenterreng til tider, og da går jeg på noen smeller. Og for noen år siden så var det akkurat sånn. Jeg hadde absolutt ingen krefter. Bare det å løfte armene eller det å gå var veldig, veldig tungt. Og jeg husker det så godt fordi at det var på julaften da, jeg tipper det, siste runde jeg hadde en sånn følelse av utbrenthet var for fem år siden. På julaften dro vi i kirken på vanlig katolsk meste, som jeg pleier å gjøre. Jeg satt bare der, og så skjedde det noe. Jeg kom utbrent ut, men så kom jeg med energi ut av kirken. Jeg kom utbrent inn, men jeg dro derifra, så hadde jeg plutselig mye mer energi. Det var litt interessant, for dette påfølget var et av åndelig karakter. Det var ikke noe yoga, sovet bedre eller spist annerledes. Det var et påfølg som jeg ikke hadde vært så god til å gi meg selv på en stund. Jeg har blitt mye bedre nå, det er fem år siden jeg har hatt en følelse av utbranthet, og det er en god «reminder». Og bare det å sitte, du kan sitte i et tomt kirkerom, du kan sitte på et kloster, eller det er noe mer enn å gå på stranden, eller gå på ski, eller være på fjellet. For det kommer på en måte fra innsiden, og den følelsen av bliss, Den har jeg savnet mye, og derfor jobber jeg spesielt mye med det. Det er jo litt som musikk også, men det gir i alle fall meg næring. Det er så utrolig kult. Veldig deilig. Ja, jeg skjønner at du er kin på å oppleve det igjen, for det er jo sånn som man virkelig krever når man har hatt en sånn opplevelse. Det er så spennende. I dag får vi faktisk besøk av Maria Borelius. Hun har jo vært og besøkt oss på Core Balance. Det var i 2018 da hun ga ut den første boken sin, Helserevolusjonen. Det var en kjempespennende bok der vi får Marias historie og den reisen hun går gjennom fra å føle seg helt elendig midt i livet og til å optimalisere helsen sin gjennom denne anti-inflammatoriske livsstilen. Maria hun fikk virkelig blod på tann for år etter. I 2019 kom den nye boken, nemlig Bliss, og den starter der helserevolusjonen slutter. Den har du lest ganske nøye, har du ikke det? Jo, jeg har lest begge de to. Jeg har ikke lest den siste, men hun snakker litt om denne følelsen av å få påfyllt. Det blisse øyeblikket. Ja, ikke sant? Og at denne anti-inflammatoriske livsstilen består faktisk veldig mye av det også. Det er det hun går inn i, i hvert fall i denne blisseboken. Og der reiser hun vel også rundt i verden og begynner å se hvor folk lever lengst, og det skal bli spennende å høre litt om. Dette er jo jammen med en driftig dame, for i fjor kom siste boken i denne serien, Forundring. Eller om det er siste, vet jeg ikke. Nå handler det om Eiv, Ærefrykt. Det er ikke bare mat, trening og søvn som du snakker om som får oss til å føle oss så bra, men også denne wow-følelsen, den som du opplevde, og jeg vil også ha den, som du beskriver så godt. Jeg kan få den litt i naturen, særlig ved havet, og at det å se utover et hav, det synes jeg er helt magisk hver gang, hvis man klarer å sette seg ned og ta seg tid til det. Har du noen andre sånne steder hvor du kjenne på en sånn wow-følelse? Jeg har jo vært på pilgrimsreise til Santiago de Compostela og laget noen tv-serier derifra, så jeg har vel kanskje hatt den i går litt på heldig grunn. Det er akkurat så jeg må ha litt mer enn bar naturen, som jeg sa tidligere. Men hvis jeg skulle flytte meg bort fra kirkerommet, messene og det katolske, så tror jeg kanskje det er strender som gjør at jeg på en måte tid og rom og er i ett med naturen og jeg har jo også vært masse i Falsterbo der som Maria delvis bor har du det? ja, så det er jo en av de strendene jeg elsker mest jeg har fantastiske venner i Falsterbo så jeg elsker å dra tilbake hvert år Jeg har ikke møtt Maria der, men der kan jeg få denne følelsen av å være veldig liten i en stor, stor verden. Jeg husker en gang jeg var i Miami, det var første gang jeg var i Miami faktisk, jeg sto nede på stranden der og kunne se utover i horisonten at jorden var rund. Det var ikke flatt, for det er så åpent utover mot Karibien. Og det også ga meg en sånn følelse av åh, jeg er bitteliten. Jeg tror du også får det på solastranden din. Ja, det gjør jeg. Det ser sånn ut. Da kommer du hjem. Men vi har i hvert fall gleden av å sette over til forfatter, og nå må jeg ta det på engelsk, award winning science journalist, biolog og podcaster Maria Borelius fra London. Hallo, hallo, vi har Maria på tråden. Hei Maria Borelius. Hei på deg. Så hyggelig å ha deg med fra London. Du har jo besøkt oss her på Core Balance tidligere. Ja, det var jo overhørt herlig. Men nå er du i London. Nå sitter jeg i London og ser ut på... Det er kaldt og det er regnet, og det er sluttet av mai, men det verker som det er november. Er det hemskt? Oi, oi, oi. Men hvordan ser hverdagen din ut? Vi har jo litt nye tilstander siden du var her sist. Ja. Ja, det er klart at covid-tider har endret mye. Jeg jobber dels som forfattare og skriver helsebøker. Dels jobber jeg som konsulent og jobber som rådgivare. Jeg jobber med vetenskapelige institusjoner som jeg hjelper med rådgivning. Og så har jeg en podd, som heter Helse og revolusjonen, der jeg har formål å ha veldig mye norske lyssere. Blant annet har vi en testere som bor på Svalbard, hvilket jeg synes er ekstremt kult. Når hun skal gå, må hun ha en bøssa for at det kommer isbjørner. Hun er en hardcore lady. Det høres veldig vilt ut fra den ene ytterligheten til den andre. Ja, ja, verkligen. Nei, verkligen. Jeg har et, ikke et tråkigt liv, det har jeg ikke. Nei, ikke et kjedeligt liv. Men Maria, Monika og jeg, vi elsker jo Jane Fonda. Og vi har fått så mye inspo av henne, og til og med laget egne Jane Fonda-klasser på vår online treningsapp. app, og vi vet at du er faktisk utdannet Jane Fonda-instruktør dette må du være så snill fortelle om, hvordan var det på den tiden? Altså, det er en av de saker som jeg har gjort i mitt liv som jeg er mest stolt over Jeg var en av de første i Sverige, Jane Fonda-instruktørene, og vi utbildet oss av en svensk kvinne som hadde vært i LA og lært seg av Jane Fonda og var liksom lisensiert for henne. Så vi var de første åtte pionjærerne som ble utdannet i 1982-83 tror jeg. Jeg var veldig ung da, og det var rosa benværmere, det var flashege drøkter. Det var første gang alt dette kom. At man både kunne gå på gym eller røre, bevege seg, og enda være litt glamour. Men enda var det så bra opplagd hele treningen. Hun fikk i gang en hel verd av kvinner å begynne å røre på, så jeg tykker at dette var... Det var skøy at vi kjente at jeg var en del av kjøretiden. Vi stod der og fikk med oss enorme mennesker. Jeg lærte meg mye om trening, bevegelse og livet. Hvordan man inspirerer andre til å forandre livet og ta tak i ting. Og så lærte jeg meg en jättebra sak også, og det der kan jo ni at, at det er en enda elev til gruppen, så kjører man fullt ut. Ja, ja. Man kjører på. Man kjører på. Ja, man gjør alt. Med høyt hår og leggvarmere og musikk og full pakke og til og med litt glås. Ja, absolutt. Jeg har alltid minst to lippgloss landa der. Fantastisk, det er så gøy. Men du, la oss ta et lite stort trampoline-hopp, holdt jeg på å si, og spole litt frem nå til noen år tilbake, hvor du da har startet reisen på et spennende forfatterskap. Hva gjorde at du begynte din reise den veien, Maria? Ja, det var jo... Tror man på osynlige hender i livet, så var det en osynlig hand som guidet meg. Det begynte med en kris. Jeg fikk en livskris i begynnelsen av klimakteriet. Jeg måtte dårlig. Jeg hadde ondt i ryggen. Jeg hadde stendige infeksjoner. Og jeg, som man sier på engelsk, I was feeling blue. Og jeg vet ikke, på svensk så sier man at man kjenner seg grå inuti. Finnes det noen motsvarende uttrykk på norsk? Altså når man kjenner seg ikke manifest deprimeret, men steget innan. Ja, grå. Melankolisk. Og jeg hadde også en riktig stendig bilring kring magen som skvalpade rundt. De her teite toppene jeg hadde hatt tidligere, det gikk jo ikke. Det var liksom lang t-shirt hele tiden, eller liksom ner, va? Ja. Og i min okunnskap da, så jeg satte ikke ihop de her symptomen på noe måte. For meg var det fire helt ulike saker. Jeg gikk til min gynekolog, han kunne ikke hjelpe meg, og ryggdoktor de undersøkte, det var inga fel. Og så råkade jeg av en sluttdump hitta en personlig trener online, for jeg reste veldig mye da, og var sjef for en mikrofinansorganisasjon som jobbet ihop med andre organisasjoner i Afrika og Indien, jeg satt på flygplan hele tiden. Hun kunne trene meg online. Det passet min livsstil at jeg befann meg på ulike steder. Så jeg begynte å trene med henne. Men da kom den store greien. Hun skikket meg også 20 sider med mat. Og jeg spør henne, hva er logikken bak denne maten? Du skal ette det, men ikke det. Og de sakerne, men ikke de sakerne. Og hun sa, Maria, gjør bare det her, for at vi... Hun var da en nordamerikansk fitnessprofessional, som hadde deltatt i masse tablinger og sånt. Rita Catalino bor i Kanada. Og hun trenet masse... sånne som tjener i bodybuilding og fitness-tjenester. Hun sa at vi hadde lært oss at kostene kommer til å gi snabbeste resultat på styrke. "And you're gonna feel and look gorgeous", sa hun til meg. Så jeg kjørte i gang på dette. Jeg tykte det var svårt å bytte ut min kost. Jeg skulle ikke spise brød eller pasta. Hun forklarede liksom ikke det her med noe gluten. Det var ikke kjent da, 2013. Det var ingen som pratet om det her. Men det var, jaha, jeg hadde jo spist brød forut, og jeg hadde jo tykt om pasta, og jeg åt gjerne en liten kaka, carrot cake, til kaffet, etter maten, og åt mye grønt, spiset mye grønt, og så der, men drakk vin tre-fyre dager i vekken, og jeg tykte ikke jeg levde osunt, men Jeg begynte å endre, langsomt og trevende. Jeg hadde utrolig mye problemer, snublet, trillet, reiste meg opp igjen. I alle fall etter 7-8 uker var min ryggond borte, og jeg måtte så bra. Jeg var glad, positiv og ljus. Min mann sa, jeg begynte å kjenne igjen deg. Det her er jo du. Og mine infeksjoner, jeg var ikke sjuk noen dag. Jeg våknet hver morgen med høy, ren, ljus energi. Og hele min mage, hele denne muffin top, bilring, hva sier man på norsk? Ja, bilring. På spansk heter det Michelin. Michelino. Ja, precis. Hela Michelin hadde smelt ned. Var borta. Gå. Og jeg bare tenkte det var et jättebra treningsprogram, og ikke mer med det. Og tre vekker senere så sitter jeg i rådgivende kommittéen for Lunds universitet, der det går for øvrigt veldig mye norske studenter og plugger. Og da skal vi treffe en forsker som holder på med et helt nytt område 2013, som heter anti-inflammatorisk mat. Jeg har aldri hørt talas om det innan. Jeg sitter og lyssner, og hun beretter om at de har gjort et eksperiment på 44 personer i sødra Sverige, der de har fått effekter på kolesterolverden, blodtrykk, en rad faktorer, til og med kognitiv formål, altså innlæringsformål. De har anvendt en spesiell kost. Og hun beretter om det her, og jeg sitter og lyssner, jeg antekner, det er interessant, jeg er profesjonell. Men når hun legger opp denne forskeren, professor Inge Bjørk, listan på maten som forsøkspersonene har spist, så er den identisk med hvordan jeg har ett under min treningsperiode med den amerikanske treneren. Utrolig. Dette er veldig utrolig. Og det her er jo, det er så, og du vet, jeg holder jo nesten, jeg faller av stolen nesten, jeg triller av stolen. Men dette er jo så mærkelig. Hva er dette? Så jeg går jo frem til denne forskeren og sier, men jeg lever jo så her, og har lagt om, etter ungefær det her. Nei, nei, nei, dette er jo eksperimentstadium, sier hun. Og jeg går hjem og skriver til min trenere, så skriver jeg, rita, rita, det har et navn, anti-inflammatorisk mat. Og der begynner Min reise til å forstå hva jeg selv har utsatt meg for, hvorfor dette har endret min kropp, er det mer i dette, kan dette bety noe for andre? Der begynte min reise. Da satt jeg i gang som vetenskapsjournalist, som en detektiv, og begynte... gå inn og undersøke hva det finnes for forskning hvilke som holder på med dette, er det mer, hvorfor har jeg aldri hørt hvorfor har ingen berettet, hvorfor kunne ingen leker berette om dette for meg Så der begynte jeg å legge puslet og der fant jeg forskningen som kommer nå gradvis fra kostene men også at den store effekten med rørelse, morsjon er jo at det senker inflammasjon Da er det viktig å komme ihåg at inflammation er bra når den er akut. Det er en forsvarsreaksjon mot trauma, bakterier og virus. Det er en reparasjonsmekanism. Men den inflammationen har en børjan, en topp og et slutt. Så denne systemiske, lavgradige, systemiske inflammasjonen bare ligger og holder på på en lav nivå. Det er jo den vi taler om. Og det var jo det jeg begynte å undersøke. Og det viser seg at tre av fem dødsfall i vest, kom precis en stor rapport fra Harvard Universitetets Medical School, tre av fem dødsfall i vest er kopplade til lågradig systemisk inflammasjon. Så dette er jo vår store helsebomb. Og jeg bare trillet på dette av en slump. Det er veldig interessant å høre din personlige historie. Det er jo ofte det som skal til for at andre får lyst til å ta fatt. Og jeg husker jo når jeg leste boken din, Maria, før vi møtte hverandre, Så begynte jeg å drikke den smuden din og tilsette anti-inflammatorisk krydder. Og begynte å fortelle alle om denne livsstilen. Ja, det gjorde jeg her i Norge. Men i alle fall så hadde jeg også hatt et lite stress-ekstra-slag på hjertet i vores kardiolog og alt mulig. Og det forsvant jo etter bare et par uker. Jeg husker jeg meldte og sa i fradel deg om det. At det bare var å øke. de krydderne der for jeg er jo da dessverre en som spiser ganske balansert og syns det var ikke så mye annet å jobbe med men dette virket så det er veldig bra fantastisk fantastisk Ja, vi har jo lest bøkene dine, Maria, og du har jo vært så heldig og reist masse. Du har jo besøkt disse blå zonene rundt i verden. Det skulle jeg gjerne vært. Men kan ikke du fortelle oss og lytterne, hva er de blå zonene? Ja, så de blå zonene er fem zoner på jorden, fem områden, der mennesker lever ekstra lenge. Så der finnes det ovanlig mange friske, helstosamme hundreåringer. Og de fem zonene er, om vi tar det fra øst til vest, det er Okinawa, det er øer i stille havet som tilhører Japan siden 2. verdskriget, Det er i Midt- og Midt-havet så har vi Ikaria, som grekerne sier selv. Det er en liten ø nær Turkiet. Og så har du deler av Sardinien, altså sødra Italien. Så der var tre zoner. Og så har du en fjerde zon som en del av Nicaragua. Så finnes en liten halvø. Forlåt. Nicoya halvøen, forlåt jeg sier feil, eller Nicaragua, ja det er Nicaragua, det er Nicoya halvøen, altså i Mellanamerika. Og sen er det en religiøs sekt utenfor Los Angeles. Og de heter Sjøndedags Adventister på svenska. Ja, Syvdagars Adventister på norsk. Syvdagars Adventister. Og de er vegetarianer, de er vapenvegrare, mye fridfulle mennesker som bor ungefær en mil søder om Los Angeles i en ort som heter Loma Linda. Og der driver de en fantastisk stort Loma Linda Universities der helse er veldig viktig. Så jeg har vært i to av de fem, og planerer å åke til ytterligere to her under det kommende halvåret, når korona slipper. For jeg holder på med nye bøker. Og hvorfor jeg har vært interessert i å besøke dem her, er følgende. Så min tanke har vært at, eftersom man vet at en av de fleste faktorene til å drive inflammation er åldrande, Lækere har et uttrykk som de kaller «inflammaging». Det er altså «inflammation» og «aging» ihop. «Inflammaging». Og da har jeg tenkt så her at, men om «inflammation» og «åldrande» er kopplet, er det så at man i blåsonene lever anti-inflammatorisk uten å vite det? Forstår du hva jeg mener? De har jo ingen vetenskapelig grunn for det de gjør. Det har jo bare blitt så av tradisjon, deres kultur og den mat som finnes. Så det er jo det jeg har vært nyfiken på å undersøke. Og det er jo precis, når jeg kommer dit så har jeg opptatt at det er jo precis det de gjør. Derfor at deres mat er anti-inflammat. Den ser helt ulike ut. Det man eter i Loma Linda, Syvdagarsadventister og det man etter på Okinawa, det er jo helt ulike livsmedel, men prinsippene i maten, det er de samme. Det vil si høy grad av omega-3-fetter. På Okinawa så er det jo seafood fra havet. De spiser musler, de spiser rekker, de spiser fisk. Medan i Loma Linda så etter de veldig store mengder nøtter. Og de spiser også mat som er veldig rik på disse antioxidantene som kalles polyfenoler og fiber. Så i Okinawa spiser de utrolig mange med alger fra havet. Og ulike typer av salat. Og i Loma Linda, ja de er jo vegetarianer, de etter utrolig mye frukt og grønt hver dag. Og det tredje da, probiotikaen. altså den bakterierike maten. Og på Okinawa så er det jo store mengder miso, misosoppa. For miso er jo en fermenteret sojabønsprodukt som er probiotikarik. Medan i Okinawa eter de store mengder sånne her sojajoghurtar, altså yoghurtar jo på alternativmjølk for å få i seg. Og sen har de da også at de rør på seg jättemykke på både stellerne. og de har høy grad av andlighet, og de har en høy grad av, så å si, Community awareness, altså hva skal jeg si, en kjensle for menneskene omkring. De har ulike system for det her, og det ser ulike ut på de ulike stedene. Jeg var på Okinawa og hengde med de her hundreåringene i en vekke, hvilket var helt fantastisk, og se hvordan Du vet en menneske som er 100 år og kliver ut sitt lille bambuhus, og på sin veranda gjør sin morgengymnastikk, som hun har gjort hver dag siden 1938. Ja, som er nesten som en sånn sun salutation, skulle jeg si, yogaøvninger. Og sen går og arbeider en full dag, på felten som jordbruksarbeidere og kommer hjem, lager sin mat, har sin lille religiøse seremoni framfor sitt altare som hun har i sitt store rum der hun taler med sine forfæder, ber om frid i hjertet Altså å få se alt dette var jo helt fantastisk. Helt fantastisk. Dette er så inspirerende, for du snakker om i bøkene også, som alle bare må lese dine bøker, om mat og sollys og bevegelse, og det var hundre år å kunne bevege seg. Så alt dette har du lært, og sikkert implementert masse i ditt liv, men da er det store spørsmålet, Hvordan skal man kunne ha så masse fin kunnskap og vise og inspirere alle andre til å, hvordan kan man ta fart på dette for de som leser bøkene dine? Hva vil du si da? Ja, det her tror jeg er så, jeg har funderet mye på denne frågen, derfor at jeg har kommet frem til, gjennom at jeg selv har misslykkets med å endre på min egen familie i børjan, og det var så svårt for meg å få med dem, og de tykte bare jeg var crazy woman som ikke åt sokker og sånne saker. De sa, men mamma, du laget jo så god mat før ut med kaker og sånt, og nå får vi inget sånt. Jeg begynte å lage mer fisk og mer grønnsaker, og jeg hadde mye motstand. Jeg forsøkte å få dem å endre seg gjennom å være predikende. Jeg ble ganske aggressiv. Jeg ble... Altså, jeg ble veldig jobbig. De revolteret mot det, naturligvis. Hvilket vi også hadde gjort vi tre, eller høyre. Ja, helt rart. Så mye sunt. Sunda barn, de sa liksom mer eller mindre fuck you. Lev din livsstil. Gjør dine greier. Men hell ikke det på oss. Og da begynte jeg bare å gjøre det jeg gjorde. Og var glad i det, og var positiv i det. Og sen, etter noen år, så kom, jeg har fire barn og en mann, alle er nå på toget, når jeg slutte å mase. Wow, dette er amazing. Ja, og da er det det her Gandiva, «Be the change you want to see». Altså, jeg tror at man kan bare lede fra fronten gjennom å være Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skriver helsebøker som taler om hva de skal gjøre. Jeg kan si at dette er en inspirasjon. "Om det ikke fungerer for deg, prøv dette." "Dette lærer jeg meg selv." Jeg forsøker å være ærlig med mine utmaninger. Og hvordan jeg prater med meg selv når det er svært å gå opp. gå på gymmet klokken seks. Jeg synes ikke det er rolig heller, men hvordan kan jeg snakke med meg selv da? Jeg forsøker å dele med meg av det, i stedet for å si noe annet om hva de skal gjøre. Så det her at liksom elsker sine lærere der de er, og ikke taler om for dem hvordan de skal leve, uten å si «Ja, det her lærer jeg meg, og så her forsøker jeg å gjøre, og kanskje kan noe av dette inspirere deg, og kanskje kan du finne en vei i dette». Vi har jo alle ulike liv og ulike målbilder og ulike personer og ulike forutsetninger. Og det får man ha så djupt respekt for, tykker jeg, hver menneskes individuelle reise. Så jeg kan liksom dele med meg av hva jeg selv lærer meg, de misstag jeg gjør, og den forskning som jeg ser, og også når den er svår å tolke, som til eksempel på laktoseområdet, for hvordan er det der? Men at ikke skrive noen på næsen. Det er liksom at å snakke om for deg, som sånn skal du gjøre. Nei, det passer ikke meg å gjøre det. Utan jeg har lært meg faktisk via mine barn, så jeg får takke dem for det. Det er veldig bra, og Nå har du jo holdt på med denne anti-inflammatoriske livsstilen din lenge, og det er tydelig at du har utviklet deg veldig i løpet av årene. Hvordan merker du at ting har endret seg? Er det noe du har lappet bak deg som kanskje ikke har funket? Hvordan lever du nå i forhold til når du startet? Ja, det er en bra spørsmål, for vi er lærer. En stor forskningsskill er at jeg har lagt til den intermitente fastan. Det mår jeg veldig bra av. Den forskningen har kommet, og jeg har eksperimentert mye. Jeg mår veldig bra av å ikke spise frokost direkte på morgenen, - - men å bevege meg litt først, drikke litt te, - gjøre noen meditasjon, kanskje gå ut og gå og gjøre morgenbad eller hva jeg nå har, og senere spise litt senere. Så det, og der kommer jo forskningen så om måltidsfønster, at dra ned på det noe på dygnet, at det er veldig klokt for å gynne tarmfloraen helt enkelt, mikrobiotaen i tarmerne. De får tid å reparere seg og rensa bort ordentlig. Så det skulle jeg si er en stor skillnad. Det andre er at dette tar mindre energi for meg. 200 ganger har jeg gjort en smoothie til frukost, i stedet for å spise ristet brød og egg som jeg åt tidligere. Så det er jo ingen energi for meg. Det er automatikk. Så det som før ut krevde mye mer tankekraft og viljekraft, er mer automatisk for meg. Så det skulle jeg si er en stor skillnad. Men så holder jeg hele tiden på å eksperimentere, forsøker å hitte hvor jeg skal ligge i relasjonen mellom styrketrening, aerobisk motion stretch type yoga hva behøver min kropp just nu og det forandrer seg jo også etter årstid og energinivåer arbeidsbelastning det her å lære meg å lysse til kroppen Det holder jeg hele tiden på å utvikle. Det er veldig interessant det du sier, fordi vi er i en bevegelse. Det er ingenting som er avsluttet. Og vi har jo da implementert denne mini-trampolinen i vår trening i forbindelse med lockdown. Og fått en helt ny, skikkelig morsom boost på treningen. Så det må vi anbefale deg å teste ut, Maria. Ja, ja. Ja, men herregud. Det er så herligt de her saker man kan gjøre med små medel og hjemme og sånne saker. Men alt har jo vært stengt i Norge med gym og så. Og jeg har jo vært i England og i Sverige, og der har jo gymen, i hvert fall i Sverige har de vært åpne fast. Så det har vært litt ulike forutsetninger, men jeg har jo mye venner i Norge, så jeg har jo, hvordan det har vært, det har jo vært... litt rart, men vi har vært kreative og derfor har vi jo også laget podcast så det er jo ganske kult, men jeg vil bare si det med periodefaste det er jo superbra, og særlig for å redusere dette med blodsukker og insulin, som også da skaper magefett og den mykjelinen som ikke ønskes, så det er men du har i alle fall beveget deg også videre til den siste boken din, for der har du litt større fokus på nettopp dette med spiritualitet og forundring og den wow-følelsen. Kan du gi oss noen gode tips på hvordan vi kan få mer av den wow-følelsen? Ja, så dette var jo en sak som var en forundring for meg når jeg jobbet med helsorevolusjonen, at opptekke at store, positive følelser også senker inflammasjon. Vi er så fokusert på maten, og vi er så fokusert på motionen, men vårt følelseliv er også veldig viktig. Man har jo fokuseret så mye på negativ kjensler og hvordan de gir sykdom etter Første verdenskrigets katastrofer da man begynte med denne stressforskningen. Så det var jo fantastisk når jeg opptekte at positive kjensler senker inflammation. Og da opptekte man jo de her forskerne ved Stanford University og Toronto University at de sterke Det gjør jo ondt i en... Nå er du veldig grei. Tusen takk. Jeg elsker Norge. Jeg elsker Norge. Altid elsket Norge. Og har vært mye i Norge. Jeg var forlovet en gang i tiden med en nordmann faktisk. Så har vært mye i Norge. Og vet hvilket forunderlig land det er, virkelig. Så det er jo bare å ta for seg hvor man enn bor. Og det kan jo være alt fra en stadspark- Til en fjord, til en vandring i skogen. Den natur man har som man kjenner at man leker av. Og da er forundring den store vidgande kjenslen når man er i naturrummet og kjenner at man er med om noe som er større enn en selv. Når man får den kjenselen, blir den, og man kjenner at kroppen liksom kommer til ro. Og det er en vidgande kjensle. For mange år siden var jeg på pilgrimsreise til Santiago de Compostela. Jeg fikk jo lage en dokumentar med Paulo Coelho, og da vandret vi og reflekterte over livet som fortid av akkurat nå i dag, og hvordan livet skulle se ut frem til man dør, altså da når man kommer frem til Santiago, selv om det bare blir et bilde. Men der har jo du også vært. Kan det være en inspirerende forundringsreise for mennesker? Hva vil du si om det? Absolutt er jo en underbar miljø å gå i, der mennesker har gått i tusen år og fundert over de her frågorne i denne vakre spesielt over Pyreneene, er jo underbart. Men man behøver ikke å åke til Santiago, på Stella, for å få denne forundringen. Det finnes også vardagsforundringer. Så der man har sin hverdaglige natur, der man har sin beste musikk, en annen fin kjelle, der man har stor konst, og det skal være framfor alt konst som får en å titte på verden litt på et nytt sett. Og om det er å gå i Vigelandsparken eller Munch eller hva man nu liksom tykker om, men og sen har man jo alt som har med andlighet å gjøre. Og det ser jo ulike ut for oss alle. Jeg er selv kristen, så jeg henter mye næring i et kyrkorum, men jeg er også meditatør, mediterer på et buddhistisk sett. Min bas er i kristendomen, men jeg plokker litt fra andre tradisjoner også. Så det får man hitte, hva er andlighet for deg? Og så har man jo også det her som korona har taget bort fra oss, men at gjøre store saker med andre mennesker som gjør godt for andre. Så når ni gjør denne podden til eksempel, det er jo en kjærleksgåva for andre. Og når vi gjør godt for andre, når vi gir av oss sjelva, om vi redder en elv, om vi går med i Greenpeace, om vi gjør noe som er større enn oss sjelva, der har vi en forundringspotensial også. Ja, veldig. Men du høres ut som en skikkelig biohacker, og det er vi også. Ja, det vet jeg. Ja. Så nå har vi et par små biohacks som vi er veldig glad i, som vi gjerne vil spørre deg kort om. Det er det første som vi vet du driver med, isbading. Ja, og det elsker jeg, og jeg har faktisk hatt formånen å bade med Tjuvholmen Icebreakers i Oslo. Jeg har en venninne som bor, en arbeidskollega som bor lengst ut på Tjuvholmen, og hun har en svømmeklubb som klokken syv hver morgen så står de opp Uansett når, og jeg tror det var i begynnelsen av mars forra året, da var jeg nede og badet med dem. Så drikker de kaffe på det og prater gjennom dagen, og så begynner dagen. Så jeg har forsøkt å gjøre det minst en gang i uken. Det beror litt på hva jeg er også, men det elsker jeg. Det kom mye forskning om just hvordan kjølet er verdifullt for immunforsvaret og Og psykologisk, altså å høye mood i kroppen, å høye energinivåen. Og nå er vi inne på det med å høye energinivået. Hva med sollys og vitamin D3? Ja, jeg tar, framfor alt under mørka året, så tar jeg vitamin D3, og sen forsøker jeg at framfor alt få sollys på morgenen, for at reglere ned melatoninet fra natten, for å sette, for det kommer jo så mye forskning nå om hvor viktig dyngsrytmen er, og at det her morgendjuset reglerer jo dyngsrytmen, så får du rytmen for hele dagen. Så den lille, den her, jeg elsker å våkne, meditere, og så bare gå ut og gå kanskje bare ti minutter. 15 minutter bare for å få det her ljuset. Litt snabbt har vært ute på morgenen. Ja, det er kjempebra. Og du sa du mediterer om morgenen. Hva med pustøvelser gjør du der? Nei, jeg har et mantra. Jeg er transcendental meditatør siden mange, mange år. Jeg er innvigd av en trener som var trenet av en stor guru i Indien. Men det finnes jo så mange teknikker. Jeg mener, det her er jo en av mange teknikker. Så jeg mediterer alltid på morgenen og forhåpningsvis på eftermiddagen også, men det greier jeg ikke alltid. Nei, nei. Jeg gjør TM selv, men jeg klarer ofte bare 20 minutter, altså en runde hver dag. Tror du det blir rett og slett litt for travelt for meg, for det er så mye andre hekser jeg har lyst til å gjøre. Ja, ja. Og jeg gjør ofte ikke 20 minutter på morgenen, jeg kanskje bare gjør, men Men jeg bare tykker at min lærere var veldig bra. Hun sa, «Even om du bare gjør fem minutter, gjør fem minutter.» Jeg gjør oftest noenstans 12-15, ungefær på morgenen. Jeg tror faktisk det du sier, det er på tid at vi må senke skuldrene og gi oss selv en klapp for det vi klarer å utføre. Og det er det viktigste. Ja. Og det som med trening også, det er jo viktigere å få det gjort enn at det er perfekt, eller hur? Ja. Regelbundenheten og at, ja... Det siste hacket vi gjerne vil snakke med deg litt om er supplementer. Det er vi veldig interessert i. Hva tar du? Jeg holder konstant på å eksperimentere. Om man kan ha en basic wardrobe, en baskaderob, der finnes det alltid noen god kvalitet omega-3, der finnes det alltid probiotika, og der finnes det alltid ashwagandha. Ashwagandha er en stressmodulerer fra Ayurveda. Så det er min basgarderob. Nå holder jeg på ganske mye og eksperimenterer med, og det hittet jeg ikke i Sverige, så det kjøper jeg i London, med kaffe med ulike typer av svampar i. Så det er Rishi eller Cordyceps, altså de her kinesiske... enormt polyfenol rike svampene som Rishi heter jo Lingzi på kinesisk og det er jo den evige ungdom som er kopplet til i kinesisk medisin veldig langlevnad så de holder jeg på å eksperimentere ganske mye med jeg holder på mye med benbuljong og eksperimenterer og hva har jeg mer der nede i min garderob jo, jeg holder på ganske mye å eksperimentere med shatavari også Så det er en ayurvedisk... Hva sa du nå? Kjatta. Den heter Kjatta Varg, og det er vildsparris. Og det er fikke på et ayurvedisk leger, og det er egentlig en østrogensterkere fast naturlig. Og den mår jeg veldig bra av å ta litt i perioder. Østrogen er jo veldig... Altså det blir man glad opphiggad av som hormon. Men ikke hele tiden, men litt da og da kan jeg ta den. Jeg eter glutation iblant. Det er jo en ansiktsmessig Antioxidant, leversterkere, Q10 iblant. Jeg holder på å eksperimentere. Veldig bra. Og disse sopperne, disse svampene du refererer til, det er det vi elsker, nootropics. Og akkurat nå er vi litt fascinert av lion's mane. Ja, det er en av dem. Har du prøvd? Nei, jeg har ikke prøvd, men jeg kjenner til hele det. Så jeg tror hele dette området er... Og rent allment så tenker jeg at om jeg hadde vært, nå er jeg jo uten et biolog og uten et master i vetenskapsjournalistikk, og hadde en lærere som hadde gjort mitt eksamensarbeid, fråget om jeg ikke ville bli forsker. Så jeg funderte litt på det så der. Men da tenker jeg på det at hadde jeg vært en forsker, da hadde jeg vært forsker. så nødvendig på ayurvedisk kinesisk medisin. For der har man tusen år av studier på store grupper av mennesker der man har lært seg empirisk og ser hva som fungerer og ikke. Og det er jo ikke utforsket på vårt vestlænske sett, men jeg hadde gjennomlyst disse substansene og gjort ordentlige kliniske studier på dem. Jeg er så enig, og vi pleier å putte det opp i kaffen, sånn som du gjør, og brain drug, rett og slett forsterke opplevelsen, og i beste fall få en medisinsk fordel. Men du, Maria, til noe helt annet, det handler jo litt om mat, disse nootropiksene også, men du har også lansert nylig det som du kaller for meal planner. Kan ikke du fortelle oss litt, hva slags type har du en diet, vi er veldig keto-coacher da, men er det en dietretning du tenker på i tillegg til anti-inflammatorisk? Altså så her er det at meal plan er jo mer et sett å planere for hvordan man skal ete. Og det er så her at våre bestemødre, for det var jo alltid kvinner som skjøtte maten før i verden, Det var ikke slik at de klokken seks på dagen begynte å tenke hva vi skal spise til middag i dag. Man hadde en plan i hodet for uken. Det fanns ikke snabbkjøp, å åpne klokken elve på kvelden. Man var tvunget til å ha tenkt igjennom mat. Det gjorde også at man åt bedre næringskvalitet. billigere og mer sustainable. Man tenkte igjen om jeg skal anvende gule røtter den dagen, kanskje jeg gjør en gratin på det dagen etter, og så har jeg salla den dagen. Man tenkte igjen om hvordan maten skulle anvendes, for mat var veldig dyrt også. Jeg tror at om vi vil ha kostvaner som er holdbare, så er det veldig bra å planere sitt spisning. Jeg mener ikke som noen... stenhård disiplin, men som et riktig snørre. Så jeg gjør det her for søndagen, så gjør jeg, når jeg planerer min vekke, hva jeg skal gjøre, jobb med arbeidet og med barnen, så tenker jeg gjerne, tisdag middag, da bruker vi ofte å spise noen fisk, ja, men da gjør vi jo en ferdighet. At man har en idé, onsdag kanskje kylling, måndag kanskje vegetarisk, torsdag kanskje noen soppa. En grunnleggende plan for vekken. Jeg har fått så mye frågor. Jeg har jo vært ute og treffet nesten 10 000 lesere. Jeg har jo vært overalt. Jeg har jo vært hos dere i Oslo. Jeg har jo vært på Finlandsferg, og jeg har vært på kurser. Jeg har hatt egne kurser, og jeg har vært på Mallorca og hatt kurser. Og da kommer jo ofte kvinner til meg og sier, men hvordan skal vi få til den her nye maten? Det er så mye å tenke på. Og mitt svar er alltid at planle i forveg. Og lage litt ekstra. Så om du lager en porsjon svart ris, koka seks porsjoner istedet for å koka to. Koka for mye og ha det i kylskåpet som du kan ta og planere inn at jeg skal ete det noen dager i rad. Så at Tenk litt i forveg. Det tar ikke mer tid. Det er bare annen tid som ligger i forveg. I USA begynner det å komme veldig store meal plans. Det har ingen riktig bra ord på nordiske språk. Måltidsplanering. Det låter tråkigt. Det kommer ihop med det man kaller food prep. Ja. Veldig genialt. Ja, dette blir kjempespennende. Jeg gjorde faktisk det i går, da grillet vi. Jeg grillet masse ekstra kjøtt, så jeg har middag i dag. Ja, og det er bare så enkelt at det tar ikke mer tid å lage mat så, men man får ete mye bedre mat på det settet. Derfor at jeg hater selv det her klokka nede. 5.45 på eftermiddagen. Alle er trøtte. Hva skal vi ete? Handler du? Ingen orker handle. Så blir det bare dårlig middag. Så man behøver ikke planere hver måltid i vekken. Det bestemmer man jo selv. Men jeg tror jo også at man må ha litt dager i vekken når man har litt mer 80-20, 80-20, altså 20 prosent av tiden så gjør man hva man kjenner for og henger med familien som man kjenner for. Man må ha litt liv også. Ja, absolutt. Men Maria, avslutningsvis her nå så vet jeg som har lyttet mye på din podcast at du har helt fantastiske tips om urter hver gang du kommer ut med en episode og nå lurer vi på om du avslutningsvis kunne komme med dine topp tre hva er du mest inne i nå? Hva er jeg mest inne i? Jeg er en stor urtvenn så jeg skulle si at Kombinasjonen, altså om man vil få mat veldig god uten stor anstrengning, så skulle jeg først vilje å si at man kan gjøre en sånn her nordafrikansk blanding. Og det er fire urter som bare smaker underbart. Og det er spiskummin, altså kummin sier man det på norsk? Ja. Det er malt koriander. Det er gurkmeie, som jo er en kjendant. Alle de her er anti-inflammatoriske. Og den fjerde er mald paprika. Kummin, koriander, gurkmeie, paprika. Det på kykling, på laks, på kjøtt, på halloumi, er utrolig herlig. Det gir den her varme... fulle, man kan gjøre en kyklingryta med sånne her urter med litt torkede aprikoser med litt hakket løk litt paprika litt blomkål, typ så det blir veldig, veldig godt Ja, det høres fantastisk ut. Så det skulle jeg si, den første er den North African Mix. Den andre som jeg skulle si jeg slo et slag for, det er jo at på sommaren nå, våga teste litt lavendel. Så lavendelen er jo en kusin til rosmarin, og precis som rosmarin har den anti-inflammatoriske effekter. Og lavendelen blir veldig godt, man kan gjøre... Man tar ungefær en matskjed lavendel med fire kyllingbrøster, og så gjør man en marinad med olje, citronsaft, litt riven citron, lavendel og litt hvitløk. En halvtime låter man kyllingbrøsten ligge i den marinaden, og så griller man kyllingbrøsten med de her ørtene av maten. Man får ikke ta for mye lavendel, for da kommer det å smake tål. Men just en matsked, sånn. Denne lille lavendelsmaken er fantastisk, og dessutom er det veldig vakkert. Så det skulle jeg si er en sånn sak som man kan ha i trenggården, og ikke tenkt på, kanskje. Og den tredje saken som jeg elsker er en urt som heter sumama. Den kommer fra Mellanøsten, og det er egentlig pistillen på en blomme. Denne pollen som ligger inne i blommen for pollineringen. Den er rød, og den likner litt saffran. Dette kan man hitte enten i en velsorteret mataffær, eller i litt mer etniske mataffarer der de selger Mellanøsten mat. Og denne er en litt jordisk, litt citrus smak som er veldig særregelig. Og om man griller et stort fat med, jeg bruker å blande brokkoli og blomkål. Og så har jeg somak, flingsalt og oliveolje på det. Og så har man bare litt tahini over tahinisås. Det er veldig godt. Det hørtes veldig deilig ut. Maria, vi vil gjerne ha inspirasjonen din her til Norge igjen. Hva tenker du med den tredje boken din? Kan vi få invitere deg tilbake? Jeg kommer gjerne tilbake, og jeg kommer ut med en ny bok igjen i høst på svenska, som er helsorevolusjonens 12-vekkorsprogram, som jeg har skrivet ihop med min trenere Rita Catalino, der vi har gjort liksom, hvordan man implementerer et sånt her program i ens liv på 12 vekker. Så det er full produksjon på gong her med alle mulige underbare saker som vi holder på med. Det var veldig smart at du oppsmørte det i en plan så vi kan lære enda mer. Så det ble jo veldig spennende. Ja, jeg har fått mye frågor om exakt hvordan man gjør, så vi har forsøkt å komme med inspirasjon for det. Da vil vi bare takke deg, men hvordan kan folk finne deg nå når det er helserelusjonen som er din podcast? Og så har du bøkene dine, har du noe online-kurs? Hvor kan folk kontakte deg? Jeg finnes på Instagram, maria.borelius. Om man skikker et DM til meg, så bruker jeg å forsøke å svare. Jeg finnes på info.maria.borelius.com med min mail. Og ja, der finnes jeg. Det var veldig fantastisk. Nå skal du snart tilbake til Falsterbo. Det er jo en av mine favorittstrander i denne verden. Skal du snart hjem der? Ja, det er en fantastisk strand. Og jeg er så privilegieret å få bo nær en så vakker naturområde. Det er jo naturreservat. Og i London bor jeg nær floden, Thamesen. Og det her å være nær vann er jo utrolig berikende. Det gir jo veldig mye energi. Det er jo de her negative ionene som finnes om vannet. som er jo veldig lyftende. Ja, da var du inne på noen biohacks som heter Earthsing og Grounding, så vi synes at det... Men det får bli en annen episode, men du Marie, jeg kan jo ikke si det sånn at hvis ikke du kommer til Norge ganske snart, så kommer lett over meg og besøker deg enten i Falstabod eller i London. Ja, de er så velkomne, de er så velkomne. Vi har mye å prate om, men Det er så stort det her området. Ja, det er så spennende med helse. Tusen hjertelig takk for at du kom innom oss i dag, Maria. Tusen takk, Maria. Ja, vær redd og mer. Ha det godt. Ha det godt. Hei, hei. Og til dere der hjemme, vi legger under noter og informasjon og alle kryddene fra Maria og link til hjemmesiden hennes og til podcasten, så det er bare å ta kontakt med Maria og Maria Vorelius. Og happy biohacking, alle sammen. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt på et stort utvalg ferdigretter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.