‹ Back to podcasts ‹ Sløseprat

3/18/2026

SLØSEPRAT Mímir Kristjansson - Rødts plan mot sløsing

Rødt, representert ved Mímir Kristjansson, har lagt frem en sløsestrategi for å spare over 20 milliarder årlig i offentlig sektor. Planen kritiserer ineffektiv pengebruk, som dyre byggprosjekter, konsulentbruk, lederlønninger og mislykkede reformer som New Public Management, for å styrke velferdsstaten og skatteviljen.

00:00

Taleren argumenterer for behovet for en sløsestrategi i offentlig sektor, og kritiserer ineffektiv pengerbruk.

03:42

Offentlig helsevesen lider av ineffektivitet og byråkrati fra en mislykket kombinasjon av privat og offentlig styring.

11:26

IT-konsulenter i staten er betydelig dyrere enn faste ansatte, noe som skaper et kontinuerlig behov for leieinnleide tjenester.

22:03

Podcasten diskuterer hvordan offentlig sektor sløser ressurser og behovet for helhetlig tenkning i jernbanereformen i Norge.

29:49

Debatten om politikk må inkludere ulike perspektiver for å unngå en ensidig og dummere samfunnsdebatt.

Transcript

Mentioned in the episode

Rødt

Et politisk parti som har lansert en strategi for å bekjempe sløsing i offentlig sektor.

Mímir Kristjansson

Gjest i podcasten og forfatter av Rødts sløsestrategi.

Norge

Landet hvor sløsing i offentlig sektor er et problem, og hvor Rødts strategi vil implementeres.

Offentlig sektor

Området hvor Rødt identifiserer store problemer med sløsing og ineffektiv pengebruk.

Regjeringskvartalet

Et byggeprosjekt nevnt som eksempel på massiv budsjettsprekk og sløsing, med en kostnad på 55 milliarder kroner.

Sykehuset i Stavanger

Et sykehusprosjekt som er halvferdig på grunn av manglende finansiering og foretaksmodellen, brukt som eksempel på sløsing.

Venstresiden

Politisk blokk som ifølge Mímir Kristjansson har vært redd for å ta opp sløsedebatten.

Høyresiden

Politisk blokk som tradisjonelt har kritisert offentlig sektor, men som Mímir mener selv har bidratt til sløsing.

Fremskrittspartiet (FRP)

Politisk parti nevnt som representant for høyrepopulisme og en liberalistisk sløsekritikk.

New Public Management

En idé om å overføre privat næringslivs driftsmåter til offentlig sektor, som kritiseres for å skape byråkrati.

Arbeiderpartiet

Politisk parti som sammen med Høyre får ansvar for mye av byråkratiseringen og lederveksten i offentlig sektor.

PwC

Et stort konsulentselskap som nevnes i forbindelse med høy konsulentbruk og lever godt på skattebetalernes penger.

McKinsey

Et stort konsulentselskap som nevnes i forbindelse med høy konsulentbruk og lever godt på skattebetalernes penger.

Statskonsult

Et tidligere offentlig konsulentselskap som Rødt foreslår å gjeninnføre for å redusere ekstern konsulentbruk.

NAV

Et offentlig forvaltningsorgan nevnt som eksempel på stor konsulentbruk og kostbare IT-prosjekter.

Nikolai Tangen

Leder for Oljefondet, nevnt som eksempel på en offentlig virksomhet som klarer å tiltrekke seg kompetanse.

Oljefondet

Norges statlige investeringsfond, nevnt som et eksempel på en offentlig enhet som kan rekruttere dyktige folk.

Helseplattformen

Et IT-prosjekt i helsesektoren som nevnes som et eksempel på et dyrt og dårlig fungerende milliardprosjekt.

Jernbanereformen (Jernbaneverket/Banenor)

En reform der Jernbaneverket ble nedbemannet, men endte opp med å leie inn de samme folkene dyrt som konsulenter.

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister og sentral figur i innføringen av New Public Management-lignende reformer på 2000-tallet.

Helsedepartementet

Departement nevnt for å ha en høy andel direktører (hver fjerde ansatt), som et eksempel på byråkratisering.

Wolfgang Wee

Dokumentarskaper hvis arbeid om sveitsutflyttere og sløsesaker ble nevnt.

Abyrint-saken

En sak der forskningsminister Sigrun Åslands mann tjente store summer på konsulenttjenester innen bistand.

Sigrun Åsland

Forskningsminister hvis mann var involvert i Abyrint-saken, nevnt i forbindelse med kritikk av bistandskonsulentvirksomhet.

Jeffrey Epstein

Amerikansk milliardær og menneskehandler, nevnt i forbindelse med misbruk av bistandspenger og en svindletenketank.

Virkemiddelapparatet (Doga, Enova, Nysnø)

Eksempler på deler av virkemiddelapparatet for næringslivet som Rødt foreslår å gjennomgå og kutte i.

Petter Stordalen

Hotellkonge som nevnes i forbindelse med å ikke betale tilbake koronastøtte han ikke trengte.

Louis Vuitton

Luksusmerke som mottok koronastøtte, brukt som eksempel på dårlig finmasket støtte.

FNs bærekraftsmål

Nevnt som et 'buzzword' politikere bruker for å dekke over tvilsomme prosjekter, ofte med skjulte agendaer.

IKEA (industriselskap)

Nevnt i sammenheng med mottak av subsidier til havvindprosjekter uten krav om lokal bygging.

Participants

Host

Vert

Guest

Mímir Kristjansson

Points

Claims

Similar

Loading

Vi kan bare dra i gang. Jeg er veldig dårlig på introduksjon, men folk vet vel hvem du er. Og nå har du også skrivet en sløsestrategi for Rødt. Vil du fortelle hvorfor du valgte å gjøre det? Fordi vi ser at det er store problemer med sløsing i offentlig sektor i Norge. Den norske staten er på en og samme tid ufattelig rik og usannsynlig fattig.

Man bygger regjeringskvartal til 55 milliarder kroner, men man har ikke råd til å bygge ferdig sykehus i Stavanger. Man legger ned skoler på lomm, og man har for få folk på jobb i barnehagen, og samtidig så drømmer politikerne om å arrangere OL, og det er mer enn nok direktør og kommunikasjonsfolk på jobb i alle statens virksomheter. Så jeg synes det spørsmålet, Sindre Vig Nordby,

i sin dokumentar stilte veldig godt. Altså, hvor blir det av alle pengene? Og det tror jeg Venstre siden har vært redd for å gå inn i den debatten, for det har føltes som en sånn høyere debatt

Så man har overlatt det til høyresiden, og de har kritisert at alt i offentlig sektor er tregt, og det er slappt, og det er grått, og det er byråkratisk og sånn. Men sannheten er jo at det er jo hvis du er for en stor og sterk offentlig sektor, og for at folk skal betale skatt, at du er nødt til å passe på at pengene blir brukt riktig da. Så nå prøver vi liksom å gå inn og ta opp konkurransen, da kan du si, med FRP og Lister i den sløse debatten.

Er det noen som er redde for at man da innrømmer at FRP har hatt et poeng? Gjør det at det har vært vanskelig å snakke om det, eller? Jeg tror at i alle fall på deler av venstresiden, og kanskje enda mer i det liberale sentrumet på venstresiden, for å være helt ærlig, så har det vært en sånn berøringsangst overfor det man kan kalle høyrepopulisme, som i Norge blir representert på en eller annen måte ved FRP-dagen.

Og det er sånn at hvis de snakker om et problem, så blir det liksom galt å snakke om det problemet. Du har sett det litt i innvandringsdebatten, der har det jo snudd veldig da, det er veldig mange som snakker om problemer med innvandring nå, det gjør vel alle partier.

Du har sett kriminalitetsdebat Du har til og med sett tilløp til de EU-debater der venstre ser alt det har vært mot EU, men så har FAP også blitt mot EU, og da er det noen som regner at man skal skifte mening om EU på grunn av det Og så ser du det her da, og det man er redd for er jo at man løper liksom FAPs æren, for FAP har jo et

I den grad de er et ideologisk-liberalistisk parti, så er jo deres mål å krympe offentlig sektor. De har en ideologisk-liberalistisk sløsing-kritikk, som ikke bare er en kritikk av sløsing, men som kanskje også er en kritikk av en for stor velferdsstat. Og det er jo ikke vi enige i. Men det betyr jo ikke at det skal være slærne direktører i en intensivsykeplass på norske sykehus, sånn som det er i dag.

Det betyr jo at det skal bruke flere med penger på intensivplasser og færre på direktører. Sånn at på en måte den folkelige sløsekritikken som jo du blant annet har stått mye for, den handler jo om at folk ser at en del av pengebruken bare er helt uvett.

Og det, jeg tror Venstre sier, gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis man skal stå og forsvare alt dumt staten bruker penger på, bare fordi at det er stat og offentlig sektor. Og så tror jeg at veldig mye av sløsingen i offentlig sektor egentlig skyldes misslykka høyre politikk, og faktisk til og med misslykka sparepolitikk i forrige generasjon. Veldig mange av disse store byråkratiske systemene, helseforetakene i sykehusene er kanskje beste eksempelet da,

de ble jo innført for å spare penger og for at offentlig sektor skulle bli mer effektiv og dermed skulle drives som om det var et marked, selv om det ikke fantes egentlig noen, ja,

Det fantes jo fungerende markedssignaler i et offentlig finansiert helsevesen, så alt det måtte man lage, og så fikk man en sånn Frankensteins monster, med det verste fra offentlig sektor og det verste fra privat sektor, opp i en høyere enhet der, og liksom masse byråkrati og masse interne prosesser for å konstruere disse markedene som man ikke egentlig har så stort grunnlag for. Så Vennsens jobb er å ha bedre selvslett bak, og det er i alle fall en god del, det er ikke vi som har funnet på i Rødt,

at det skal være veldig mange direktører, eller veldig høy ledervendinger, eller veldig mye kommunikasjonsavdelinger. Det tror jeg nok er et sted mellom Arbeiderpartiet og Høyre ansvaret ligger.

Jeg ser at du er veldig engasjert i sykehuset i Stavanger som bygges nå, og du nevner også det med New Public Management, som er blitt en slags idé om at man skal ta privat næringslivs måte å drive seg på over til offentlig sektor.

Jeg tror også den ideen tar det aller verste fra privat næringsliv, for jeg tror aldri jeg har opplevd et sånt type rapporteringshelvete som skiseres i New Public Management. Men hva er det som skjer med sykehuset i Stavanger? Det som skjer er at på grunn av denne foredragsmodellen, så har staten bestemt at akkurat sykehus skal bedrive seg om de har selvstendige foredrag etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Og det her skaper masse problemer. Først og fremst så må hver eneste ting man gjør på sykehusene, det må kodes, for du skal utløse en slags belønning. Altså en hoftoperasjon, da er det ikke

Det kan du på en måte få så mye penger for staten for en snorkoperasjon, skal du få så mye penger for staten av alle disse tingene der. Så det er et enormt byråkrati, framfor at bare sykehusene, alle pengene kommer jo fra staten uansett, men framfor at de får de pengene, så skal du lage dette som om det er en slags kjøpsalgetransaksjon som egentlig ikke finnes. Men det andre er jo at siden sykehusene er selvstendige foretak,

så bygger vi sykehus på en helt annen måte enn vi bygger alle andre offentlige bygg. Og det er som at sykehusene eller foretakene må låne penger av staten til renter for å bygge. Og altså når du bygger regjeringskvartalet da, det er det beste eksempelet, så begynner jo det med å koste, jeg tror det er 5 milliarder at det begynner med, og foreløpig er regningen 55 milliarder, altså det er en budsjettsprekk på 50 milliarder på et 5 milliarders prosjekt. Det snakker om et kvote.

to bygger et sted i kontorbygget i Oslo sentrum, der man nærmest betaler 10 millioner kroner per arbeidsplass, liksom. Så det er helt vanvittig. Men da er statens lommer bunnløse. Uansett hvor mye det sprekker, så skal det bygges ferdig. Sånn er det ikke med sykehus. Hvis sykehusene sprekker, så må foretakene låne mer penger av staten. Og hvis de ikke har råd til å låne mer penger, akkurat som du eller meg ikke har råd til å låne mer penger til å kjøpe leilighet eller hus på boligmarkedet, ja, da blir det ikke bygd sånn noe.

I realiteten i Stavanger, som er et skrekke eksempel, er jo at sykehuset ikke er ferdig. Vi har et halvbygd sykehus, det nye sykehuset, og så har vi halve det gamle sykehuset. Og så må sykehuset i mange år drive med delt drift. Nå har alle skjønt at det er dyrt. Byråkratisk, stress, alt mulig. Fordi at de har ikke råd til å låne nok penger av staten til å bygge sykehuset ferdig. Og dessuten så begynner de å betale renter nå, og da betaler de en halv milliard i året i renter, og 200 millioner i avdrag.

Og alt dette er jo bare at staten er jo sykehusene. De er 100% statseide. Det er ikke noe som ekvinole, at det er noen private inne på børsen når de er i sykehuset. Det er på en måte bare staten som låner penger av staten, men for at man så har leket, på en eller annen måte, man leker butikk. Og jeg tror at...

Jeg hadde ikke kommet veldig langt på studiet i cirkelig rød ungdom som 16-åring før jeg skjønte at kanskje ikke statlige femårsplaner er egnet til å drive frisør over kebabkiosker. Men det er godt mulig at det samme systemet for å drive kebabrestaurant over frisør ikke egnes i så godt å drive psykisk heller.

Så det er på en måte en del av de konkurransetingene som kan fungere veldig godt i privatsektor, de fungerer kanskje ikke så godt når det gjelder velferd og infrastruktur. Men det trodde man tidlig på 2000-tallet, egne kanskje særlige arbeider på det, og Jens Stoltenberg er i front for det, man trodde det også over hele Europa og Vesten, og så innførte man veldig mange sånne systemer og tenkte at man skulle spare masse penger. Resultatene i dag er

er at sykehusene bruker enormt mye penger på administrasjon, bare å holde seg fast, men hver fjerde ansatt på norske sykehus, altså 1 av 4, jobber med administrasjon. 1 av 10 driver med ledelse eller salg. Og du har flere direktører i helse-Norgen, du har intensivplasser, som jeg nevnte, og i helsedepartementet, som skal styre dette da, så har du... Det er jo det sånn at hver fjerde ansatt i helsedepartementet er direktør, så

Sånn at det er bare tri å dirigere per diritter. Det er det gamle uttrykket at det er veldig mange høvdinger og veldig få indianere igjen i dette systemet. Og resultatet er at sykehusene er fattige, det er ansettelsestopp i praksis på sykehus i Stavanger, de mangler folk på jobb, de må kutte, de får ikke bygd sykehus som er store nok. Altså det mangler masse penger, selv om det blir brukt sykt mye penger. Og det er et typisk eksempel på det som er vår kritikk, at staten eller det offentlige klarer ikke å bruke pengene riktig.

Jeg tror ingen skattebetaler i Norge er mot å betale mer i skatt for å forbedre sykehus. Akkurat det tror jeg er en ganske grei deal for folk. Men de tror nok de er mot å betale skatt, kanskje i det hele tatt, hvis de tror pengene går til at det skal være 25 prosent direktør og helse- og omsorgsdepartementet. Da tror jeg skatteviljen mynker litt da. Ja,

Altså sløsing, det ødelegger skatteviljen også. Det var flere av de her sveitsutflytterne som dro fram sløsesaker i dokumentaren til Wolfgang V. Og da har vel også du vært på besøk hos de. Men jeg tenkte å gå gjennom noen av sakene i strategien. Det er jo, som jeg ser det, sju kapitler. En er med dyre innkjøp, konsulentbruk og sånn.

Ja, også ledelønninger i statlige selskaper, tidstyver i velferden og skolen, velferdsprofit, snakker en del om bistand og næringsstøtte. Jeg synes det er litt interessant det her med konsulentbruk da, for nå må jo noen av de direktørene, når det bare er direktører så må du jo få noen til å gjøre jobbene, og da hyr man inn konsulenter. Det ser ut som det blir brukt 12-13 milliarder årlig på konsulenter i Norge.

Og så er det ofte sånt argument om at ja, men vi må ha konsulenter fordi de brukes til liksom kortsiktige prosjekter. At vi kan ikke bare ansette de, altså brukes de bare til noe kortsiktig. Men her synes jeg faktisk jeg kan møte deg litt da, fordi vi legger merke til at PVC, McKinsey og mange andre, de har jo sin egen avdeling med konsulenter som retter seg mot offentlig sektor. Og da slår det meg litt at hvis de har mulighet til å ansette de fast,

kunne jo vært mulig å ha hatt de ansatte i staten også. Ja, og det er et av forslagene vi tar til ordet for, det å gjennomføre noe man hadde før som heter statskonsult, som på en måte er et offentlig konsulentselskap. Fordelen med å ha det in-house, dette tror jeg veldig mange private bedrifter, i alle fall av en viss størrelse, er enige om. Når du har det in-house i praksis, så har du litt bedre kontroll, og så koster det mindre.

Et IT-konsulent og sverksomme leiden i NAV koster i snitt 10,5 millioner kroner, mens en IT-tekninger ansatt i staten koster 1,1 millioner kroner.

Og så kan man jo diskutere videre de folk som har sagt ja til de jobbene i offentlig sektor og sånn, men jeg har for eksempel vært på besøk hos Nikolai Tangen og Oljefond og sånn, og betaler de godt i, men de har ikke noe problem med å få AI-kompetanse til Oljefondet. Det er ganske mange av disse IT-folkene som gjerne tar en for så vidt greit betalt

statsjobben uten de der fete bonusene og sånn, men litt roligere arbeidstider og følelsen av å være med på noe viktig. Men det som jo er litt sånn løgn her er at det er jo ingen som er mot at man skal kunne leie inn et firma eller kyre en konsulent midlertidig. Problemet oppstår jo når dette i praksis er startet et konstant behov, og staten har for eksempel et konstant behov for IT-

Det er alltid sånne IT-prosjekter på gang i staten. Svære IT-prosjekter, og de går ofte jævlig dårlig med det, og de sprekker jo som bare faen, du har dette helseplattformen og disse milliardprosjektene. Så det burde jo ikke være noe vanskelig å bygge opp et sånt statlig IT-konsulentselskap egentlig. Og et sånt selskap vil jo, mener jeg, kunne gjort jobben billigere. De som jobber der ville vært billigere å lønne enn eksterne konsulenter. Men det du også vil unngått er jo det som i praksis i dag er veldig sånn selgersmarked, at

staten har slik valg enn å leie inn de konsulentene, fordi de har ikke kompetansen selv, og dermed kan de diktere prisene nesten som de vil. Du nevner jo disse konsulentgigantene McKinsey og PVC og sånn, det er jo ikke tilfeldig at det er de som er på en måte, det er de som fyller hele barcode, for så er det sånn, det er jo en bransje i helt ekstrem vekst, og som lever veldig godt på skattebetalernes penger. Vi har med et sånn skrekkeksempel i den planen vår, og det er en

jernbaneverket og påbegynnelsen av den jernbanereformen. Og i 2004 så nok en gang for å spare penger, godt ment altså, så nedbød man tusen stykker av jernbaneverket, det er da Høyre som sitter i regjeringen, Bondevik som er statsminister, da nedbød man tusen stykker av jernbaneverket. Ganske raskt etterpå, og det er det som i dag er banenordet, ganske raskt etterpå så innser man at man må leie inn de folkene igjen.

Fordi at man har ikke den kompetansen. Og de har til alt overmål fått med seg på veien ut, ikke bare sluttpakke, men også etablere og stipende hvis de vil etablere egne firmaer. Så mange av dem har klart å etablere egne private konsulentfirmaer. Og så leier man de inn fordi man trodde man klarte å skru uten dem, men i realiteten så har man bare endt opp med å gjøre det på en dyr og dårligere måte. Og en av disse konsulentene, oi, nå var det bare skru av det. Sorry.

Det går bra. Og det finnes en av disse konsulentene som nettavisen har funnet frem til i Banenord, som altså har vært leidig nå sammenhengende i 18 år. Og da er du på en måte ikke et midlertidig behov. Da har du jobbet mer enn de fleste gjør i en fast jobb gjennom et yrkesliv, altså på samme sted. Og han jobbet jo der før også. Så realiteten er at her har man

Man på en måte tenker det som piss i bukser og forholds i varm problem. Man tenker, hvis vi er nedbemannet, så kan vi drive slankere, da har vi mindre administrasjon og styr. Og det kan ikke hende vi er mot det. Litt færre byråkrater og hjemmene direktorater høres jo fornuftig ut. Men hvis resultatet er at du bare må leie inn alt, så er det bare mye dyrere og et dårligere styringssystem etterpå. Og det er det mye som tyder på at staten har en del problemer med da.

Så er det kanskje sånn at jernbanedirektoratet ikke har plass til fast IT-konsulenter, men kanskje da de konsulentene kunne vært en periode i jernbanedirektoratet, så har man et annet prosjekt i helsedepartementet. Er det det som er tanken med det nye foretaket? Ja, det er det som er tanken med dette statskonsult, at du da vil bygge opp den kompetansen som trengs,

altså nå skal ikke jeg trekke inn statsbygg her, for det er jo de som har ansvar for det regjeringen skal ta, så det er jo ikke noen garanti for at det ikke hadde blitt sløst med penger av en sånn statskonsult, altså det skal jeg bare si her. Men statsbygg gjør jo dette her, de bygger jo byggene for mange etater i staten. Staten har jo et eget byggeselskap, så har forsvaret sitt eget og sånn, men det er liksom ikke sånn at Kve, NAV har sitt eget byggeselskap, selv om de av og til må bygge et kondor eller et eller annet, eller skolene eller sånn. Men

Men fordelen er jo at du får unngått å betale så veldig mye til denne konsulentbransjen, og at det i alle fall skal være billigere å ha folk ansatt fast i et sånt statlig konsulentselskap, der folk kan dra på forskjellige oppdrag hos forskjellige,

ved forskjellige tider, enn det skal være å leie inn hvert enkelt sted. Og det, som sagt, brukes 12-13 milliarder på dette. Det har vært et problem lenge. Dette er typisk du kjenner det godt for sløsdebatten. Det er mange politikere som når de er i valgkampen, lover at de skal kutte i konsulentbruk, typisk å kutte i lederlønning av direktører, viser seg jo å være veldig, veldig kjent med det faktisk skjer. Og en av grunnene er at uten at man tar et sånt grep, der man liksom bygger opp

Et alternativ, så er man jo bare prisgitt i konsulentene. Det er jo ikke noe alternativ å ikke ha IT-systemer innav. Så så lenge man ikke kan drive det selv, så blir man på en måte prisgitt i det. Det er jo også noen sånne, jeg kanskje trekker det langt til å kalle det et beredskap, men det er jo også noen sånne trygghetshensyn her, at en stat jo helst bør være i stand til å drifte seg selv, sånn noenlunde uten å være avhengig av all slags konsulenter og innleie da.

Ja, hvorfor var det for statskonsult, det var et ekte etat en gang i tiden, hvorfor ble det lagt ned? Det var vel en del av denne samme litt mistforstått, tror jeg, sparepolitikken, at man tenkte at her kan private gjøre jobben bedre, på en måte. Her kan vi ha en McKinsey og PBC og disse IT-selskapene og sånn, og de er mer effektive, folk er mer effektive i privat sektor og så videre. Og jeg vil bare si at jeg er ikke nødvendigvis

uenig i at privat sektor kan være effektiv. For det tror jeg. Og jeg tror til og med, uten å fornærme folk i offentlig sektor for mye, så tror jeg at det finnes deler av privat sektor der effektivitet, altså, det er jo noe annet når du jobber på en fabrikk, så er effektiviteten i høysetet på en annen måte enn når du jobber på et gamle. Det er jo ikke meningen. Det er jo et omsorgsyrke der så

Det gir en liten mening i å prøve å gjøre jobben veldig mye mer effektivt. Det skal gi best mulig tilbud. Så at det er noen ting som privatsektoren er effektive på, det tror jeg. Men det samrøret mellom offentlig...

offentlige oppdragsgiver og private firmaer. Det er der jeg tror det ofte går galt. Og der får du på en måte en sånn... Da får du disse tilgangsindustriene, sant? Der du sitter i McKinsey, og du vet at staten har ekstremt mye penger, kanskje vanskelig for å styre kostnadene sine, og du har et profitmotiv som er helt legit, sånn er det bare. Du må ikke være sur på tigrene, for de er ikke vegetarianer, liksom. Og så vil du på en måte...

utnytte det mest mulig da, og da får du disse styringsproblemene, så i og for seg så er det ikke sånn at det er helt på tryen å tenke at det skjer effektive ting i privat sektor, men det er det der å prøve å få folk med den type tilgangsmotiver holdt i på seg inn på skattebetalernes regning, da går det ofte galt da.

for å si det sånn. Men bare for å ta et eksempel til for denne konsulentbransjen, så har vi jo sett dette i bistand, utrolig nok, at det bygger seg opp en lønnsom konsulentindustri innenfor bistand, altså skattebetalernes penger, som skal gå til å betale en

til å hjelpe verdens fattigste mennesker, så det er jo dobbelt frekt. Det er jo frekt mot skattebetaler, og frekt mot de fattige i Afrika, egentlig. At de pengene som nordmenn tror at de bevilger for å hjelpe folk som er i nød, ytterste, dypeste nød rundt omkring i verden, eller for å redde klima eller hva det skal være, at mye av det finner veien inn i private bistandskonsulentselskaper.

med folk som gjerne har erfaring fra ude eller offentlige ting, men som står starten for seg selv og tar store summer. En av de skandalene har jo nettopp blitt avslørt av denne Abyrint-saken, der jo forskningsminister Sigrun Åsland sin mann over en tiårs tar jo det vel har tjent 140 millioner kroner sammen med en kollega på å drive konsulenttjenester innenfor bistand, og det er relativt kjeldsetende greier, vil jeg si.

Ja, de skulle sørge for å unngå... De skulle hjelpe somalske myndigheter med å unngå korrupsjon der. Så det må jo ha fungert veldig bra, siden de fikk så store bonuser så tidlig. Nei, jeg vet ikke, men... Skal vi se her, nå må jeg bare tenke meg om... Jo...

Jeg tar et eksempel som jeg synes var litt spennende. Nå kommer jeg fra en bakgrunn hvor jeg sikkert har enda mer tro på privatsektor enn deg. Men jeg har også lagt merke til at noen ganger kan en mellomting mellom privat og statlig være enda verre enn ytterpunktene. Jeg har jo jobbet med helseaksjer, så jeg prøvde å forstå helsesystemet i USA.

Her har det jo vært sånn at amerikanske myndigheter, medisiner i USA, der er det jo sånn at staten betaler for medisiner. Men det ble sett på som sosialisme, det å prøve å forhandle prisene. Så det er ikke greit. Og situasjonen blir jo da at staten betaler, men de betaler hva som helst.

Ja, og resultatet er jo at USA er det landet i verden som bruker størst andel av økonomien sin på helse. Det er jo litt viktig når man tenker på en del velferdsoppgaver. Når de privatiseres, så tenker man jo at pengene er borte fra det offentlige budsjettet. Og det er riktig. Men ikke alltid heller i USA, for det er jo ofte statene som betaler også. Men en del betales jo mer privat, eller gjennom firmaer, gjennom helse og sikring og sånt.

Men det er jo ikke sånn at amerikanerne bruker mindre penger på helse enn nordmenn. De bruker mer. Så de har et ganske dyrt og tungere og dårlig system, og så har de veldig dårlige resultater innenfor det systemet. I alle fall i breie lag, da. Jeg tror nok de beste sykehusene i USA er nok bedre enn de beste i Norge, for å si det sånn. Men sånn er det jo med alt i USA, at det er

det som er størst og fattigstligere det som er fattig. Men du ser, jeg er enig med deg at den der sammensmeltingen der, den ligger bak mye av denne sløsingen, og det kommer med denne new public management-ideen, der man på en måte hadde en veldig sånn blind ideologisk idé om at alt som var offentlig var tregt, dyrt, dårlig og sånn, og så skulle man ha inn sånne private målegreier, og man konstruerer markeder som ikke finnes,

jernbanereformen, ta den igjen da, der man opplagde konkurranse på norske skinner. Men det er jo bare en eneste strekning i Norge der du som kunde kan velge mellom to tog. Og det er jo mellom Gardermoen og Oslo S, det er jo det eneste der det faktisk er en sånn type konkurranse å snakke om. Mens realiteten er jo at

det man egentlig konkurrerer om er jo å vinne sånne anbud, og så fort du har vunnet anbudet, så må jo kunden bare ta tog, hvis de skal ta tog. De har jo ikke noe sånn valg, de kan ikke gå i den butikken, eller den butikken, eller den butikken, liksom. Og det...

gjør jo at den sektoren nok ikke er så godt egnet i Norge for noen konkurransvirksomhet av den typen, men at det hadde vært bedre å se den i sammenheng og resultat av den oppsplittingen i dag er jo, altså det er mange ting som har gått galt i jernbanen, og det er mye som har gått galt over tid, men det er veldig dårlig punktlighet, det er dyrere å frakte folk, og

Og det er jo det at man ikke klarer å se hele jernbanen i en helhet, som gjør at man, ja, mangler du et togsett på Dovrebanen, så kan du ikke hente et togsett fra Sørtøyet som ikke ble brukt, fordi det er to ulike selskaper og sånn. Så man har jo gått fra fem til sju forskjellige selskaper på norske skinner. Alle disse skal ha direktører, alle disse skal ha kommunikasjonsavdelinger, alle disse skal ha alle disse organisasjonene. Og det er litt komisk, fordi at

Man er jo veldig opptatt av sentralisering på andre områder innenfor offentlig sektor. Men akkurat dette jernbanegreiene, der skulle man liksom splitte opp og lage mindre enheter og sånn da. Og ja, som sagt så tror jeg at man av og til er nødt til å skjønne liksom hva som er hva, og at for eksempel grunnleggende velferdstjenester som vi i Norge aldri vil godta at ikke er offentlig finansiert, for det er jo der det ligger. De egner seg kanskje ikke så godt for at det kommer masse sånn privat tilgangsindustri inn da.

Jeg tror en sånn lærdom fra det amerikanske eksempelet som også treffer det norske er at det er veldig uheldig hvis den som betaler for noe og den som tar avgjørelser, hvis det er to helt forskjellige folk, den som tar avgjørelsene, hvis den vet at det er noen helt andre som betaler, da skaper man mye rarere insentiver da.

Og så er det jo viktig bare å understreke at dette må ikke få... Jeg tror veldig mange er begeistret for dette at noen på Venstre ser og tar tak i denne besløsingen. For det har jo vært en, som jeg sa, unnlatelse synd at man ikke egentlig har gått inn skikkelig i denne debatten, latt Høyre si å forstyre den, og dermed endt opp som forsvarere av alt som er statlig-offentlig. Jeg tenker private Høyre, offentlige Venstre...

Alt som er privat er bra på høyre side, alt som er offentlig er bra på venstre side. Men det må man liksom slutte litt med, særlig hvis man vil det som er vårt mål. Og det er jo der jeg mener folk er nødt til å være klar over forskjellen. Vårt mål er jo ikke at når vi legger frem denne sløseplanen med masse ideer til hvordan man kan flytte penger, så er det jo ikke egentlig først og fremst målet at de pengene skal, med å forekutte en del skatter til de som har minst og sånn, men for de rike så vet jo alle at Rødt vil øke skattene kraftig, så målet vårt er ikke egentlig mindre

velferdsstat, men hvis du for eksempel da, som Rødt, vil øke trygghetene til de som har aller laveste tryggheter, som er under fattigdomsgrenser, sånn som det er i dag, ja, da må du jo skaffe penger til det da. Og en av måtene du kan skaffe penger til det på, det er jo ikke bare å øke skattene, det er jo faktisk også å gjøre noe med den sløsingen som skjer i offentlig sektor. Det som er av unødvendige prestisjeprosjekter, megalomane ting, og kanskje enda mer enn penger, handler dette om folk. Fordi at

Alle jeg kjenner som jobber i første linje og i offentlig sektor, altså lærere, barnehageansatte, sykepleiere, helsevarerbedre, leger, politifolk, navansatte, de klager over at de har for lite tid på jobb og for få kollegaer. Og

Vi har jo ikke så mange flere folk. Vi kan jo ansette noen flere, noen stykke grunnbemann, men vi er jo også nødt til å se på sløse med med tider til disse folkene. Og jeg tror svaret på det er ja. Jeg tror det er sykt mye skjema, rapportering, unødvendige møter, unødvendige regler og mistillit, masse sånne ting som gjør at vi egentlig sløser veldig mye med tider til de som er offentlig ansatte. Det sier i alle fall de til oss, og fagforeningene de til oss. Og det er jo liksom...

Hvorfor skal Venstre se og ikke ta tak i det? Det er i hvert fall merkelig for meg å tenke på det på den måten.

Jeg er helt enig. Det er veldig bra. Jeg tror det er en snakkeklasseøvelse, det å bry seg om de sosiale kodene der, mens folk flest på gata bryr seg jo ikke om det, uansett om de hører til høyre eller venstre sida. De vil bare at ting skal fungere, og at det ikke skal være så mye rot. Så her tror jeg du fyller en vakuum som er veldig rart, som ikke har blitt fylt før fra venstre sida.

Så ja, jeg er veldig truet på at dette er en av grunnene til at Rødt gjør det så bra nå. Hvor mye er det dere får nå? 9% på meningsmålinger? Ja, vi har målinger på oppi 9%. Og det er jo, jeg tror jo også at dette, det er viktig for oss på flere måter. For det første fordi at masse vanlige folk, og nå snakker vi om vanlige, som du sier, ikke vanlige høyre, men vanlige folk på venstre, medlemmer når velger noen til Rødt, de, når

Når de hører da for eksempel at plutselig i en eller annen rus etter klæb og vonde seksualgull så skal alle norske politikere med unntak av Rødt og FAP egentlig kappe som arrangerer OL i Norge. Og du vet at prisen for det i

i Milano, hvor Tina var 60 milliarder kroner, og så skal du sette rakettforskerne bak regjeringskvartalet på saken, så kan de jo se for deg hva prisen blir i Norge. Og når det skjer samtidig som man opplever i kommuner i Norge at stadig flere kommuner havner på denne robeklista som blir satt under administrasjon, for det er ikke råd til å fylle lovpålagte velferdsoppgaver nærmest.

og folk opplever at innlandet fylkeskommunasjerådet driver skoler, og det er foreldre opprør i barnehagen, for det er ikke nok folk på jobb, da tror jeg nok at veldig mange venstre, og veldig mange offentlige ansatte, ganske særlig, synes at den type pengebruk er jævlig provocerende. Så det er et litt mysterium hvorfor folk ikke har gått inn i det, men jeg tror, og dette tror jeg berører jo litt

deg og dette her. Jeg tror jo at det at man har hatt en sløse kritikk som har vært forbundet med høyresiden på ulike måter, det skaper den der litt sånn barnslige, politiske lag, misslykka lagtenkningen, at man tenker ikke lenger på saken eller på problemet, men i stedet blir det sånn at de er uenige med andre ting, så derfor skal man ikke si noe som høres likt ut som det de sier.

Og det mener jeg er en veldig feinslått måte å tenke på. Og så mener jeg at Høyrepartiene særlig, og da kanskje særlig Høyre som er de med mest kritisk til den rapporten, de er så jævla gode på sløsing. Det kan gå til at det er som at nå skal det kuttes i sløsing og sånn, men den jernbanereformen jeg nevnte, det er jo et Høyre-siden påfunn. Helseforetakene, det har jo Høyre støttet opp om. Det er liksom...

Jeg er ikke sikker på om Høyres sier å komme så godt ut av en sånn debatt hvis noen tar en mer i. Men det har jo Venstre sier helt eller ikke gjort da.

Ja, apropos litt sånn barnslig her. Nå som jeg er litt ute i praten her, er jeg ganske sikker på at når jeg legger ut en link til denne samtalen, så kommer det også i mitt kommentarfelt å være noen som sier at «Ja, Mimir, han har noen poenger, men du må ikke gi sånne talerør, for helhetlig er Rødt sin politikk veldig skadelig for Norge».

Så en slags forventning om at i stedet for å gi deg noen anerkjent dine poenger her, så skal jeg heller gjøre en helhetsvurdering av partiet.

Hva tenker du om den tankegangen der? Jeg tenker at alle sånne reinhetstanker, så det er egentlig ganske håpløse. Det er jo dette som ofte kalles no platform i og med et uttrykk fra USA, og det gjelder jo begge veier. Jeg vil jo kanskje bruke kritikk for å ha stilt opp på din podcast. Da er det en slags forventning om at jeg skal ha no platform av meg selv. Mekter kommer for å snakke om mine egne ting. Men poenget er at alle har jo...

Tross alt da, vi er jo bare mennesker hele gjengen her, så de fleste av oss er jo enige om veldig mange ting. Det går på kryss og tvers. Jeg er enig med FAP, ja, og Moel da. Der er vi enige. Så er jeg jo enig med det om andre ting, liksom. Men politikken fungerer ikke når du slutter å høre på argumenter og høre på det folk sier, og i stedet tenker at liksom fordi den personen

mener noe annet, eller fordi den personen er i parti med noen andre som mener noe annet, eller har vært på en scene sammen med noen som mener noe annet, eller kan forbindes med noen, eller fordi det kommentarfeltet til den personen står at altså når du begynner med den der øvelsen der, da får man liksom en dummere og dårligere samfunnsdebatte. Og et godt eksempel fra den rapporten her, eller planen vi legger frem nå, som jeg er litt spent på hvordan det går, det er jo dette vi går inn i når vi går inn i det med elitebistand. Fordi at

Rødt er ikke mot bistand. Rødt er for at Norge skal bruke mye penger på bistand. Men vi ser jo ingen grunn til å forsvare at Norge har bevilget masse penger til den der svindletenketanken til Terje Røy Larsen, som til alt overmål har blitt misbrukt av en amerikansk milliardær og menneskehandler, altså Jeffrey Epstein, til å skaffe han interns inne i USA. Sånn at

Men hvorfor er alle de som skal liksom, fordi FAP er kritisk til bistand, da skal Venstre si å forsvare Epstein? Altså, det er noe annet. Det går ikke å tenke sånn. Du må jo på en måte tenke, ok, drit i at FAP finnes på en måte. Er det riktig? Er det galt at Norge bruker, altså, en milliard kroner i året bruker Norge på bistand, som de kaller det, til tankesmier, stiftelser og kommersielle foretak i rike vestlige land?

Sveits er en stor norsk bistandsmottaker fordi det er gjemt en rekke stiftelser, organisasjoner kommersielle foretak, tankesmyer og er det riktig bruk av bistandspenger som i våre øyne ikke skulle gått i

skattekutte milliardærer, men som i stedet skulle gå til flyktningeleirer i og rundt Palestina, for eksempel, eller hvor som helst. Er det riktig bruk av de pengene? Nei, det tror jeg de aller fleste vil være enige i. Så vi tenker jo, da må vi gå inn i det. Men da vet jeg at det finnes noen som tenker, nei, dette er farlig, for hvis du begynner å kritisere bistand på den måten,

så vil du da hjelpe FAP med kanskje de små, som er at man skal bruke mindre penger på bistandsmål totalt, og du vil diskreditere hele bistandsmål. Men jeg bare tror det er 100% omvendt. Jeg tror det er hvis du ikke klarer å luke ut det som er dårlig i de systemene du er glad i selv,

Hvis folk opplever at sykehusen i Norge ikke fungerer for det er så mye byråkrati der, da blir det rom for private kommersielle sykehus. Hvis folk opplever at skattepengene går til Epstein-stiftelser og regjeringsfortall, da blir det rom for å kvølpe staten.

Og hvis de opplever at bistandspengene ikke går til bistanden, ja, da har FAP lett match, liksom. Så det er jo alle vi som er glad i disse tingene og vil at vi skal satse på det og bruke og ha sterk velferdsstand, det er jo vi som må være mest opptatt av dette. Så jeg er jo litt spent på hvordan dette blir mottatt av de andre partiene. Det må jeg innrømme om det er for mye kjeft fra venstre siden, men også om Arbeiderpartiet egentlig

De påstår jo alltid arbeider til at de gjeldene vil ha forslag til kutt. Men så langt så har de jo slitt med å overbevise det. Vi var jo i gang i budsjettforhandlinger i fjor høst og i går, og foreslo for eksempel å kutte prosjekteringen av neste byggetrening i regjeringskvartal og sånn. Og det var jo plentumulig, liksom. Så jeg mistenker jo at det er disse her styringspartiene som de kaller seg. De er ikke bare styringspartier, de er partier det er mye styr med. Og både Høyre og Arbeiderpartiet har jo dette at de er så...

lojale til departementene og det finnes jo en slags ikke for å bli helt Trump her og sånn men det finnes jo en dypstat i Norge som er på en måte passer på sine det er helt logisk at det er ikke noe konspiratorisk det er bare sånn at er du selv leder i et offentlig foretak så er du selvfølgelig skeptisk til å begrense offentlig lederlønn noe annet ville jo vært forstendig latterlig på en måte, så det er klart at de teknokratiske topp

oppskiktene i departementdirektorater. Ja, direktorater, da skriver vi ikke så mye om i rapporten, men det har jo est ut antall direktorater, antall ansatte direktorater. Og hvis du får oss å kutte i de direktoratene, da er direktoratene mot det. Selvfølgelig er de det. Men det er klart at det krever jo enda mer av politikerne da, som skal komme og på en måte representere helheten og liksom folkemeningen inn i møte med det toppbyråkratiet da.

Nå sier jeg og repeterer egentlig det du sa, men jeg tenker på det på en litt annen måte, det der med å

se på en kategori med ting som en ting, altså bistand, det er en ting, man ser på det som en helhet, og så velger man sånn binært, er dette bra eller dårlig? Så sier man til seg selv, ja, jeg liker bistand, og da må man på en måte støtte alt. Det er en sånn tankefeil som jeg tror går igjen i mange ting, da. Jeg har kritisert litt samme tankegangen med kultur, det er mange som, ja, jeg liker kultur, jeg er så

Alt små, på en måte, opp og fram. Men det er jo egentlig en ren tankefeil. Vi tenker jo ikke sånn i livet vårt egentlig. Med mat, for eksempel. I vårt eget liv skjønner vi at noe er bedre enn det andre. Noe kan være for dyrt. Og det handler også om mengder, ikke sant? Den første brødskiva er viktig, men den tiende er ikke så viktig. Så vi klarer å tenke mye mer komplekst enn det. Så her synes jeg...

Jeg vet ikke om hvor mye du vil kaste deg på det, men her føler jeg at Rødt klarer det. Vi sa det i flere diskusjoner, å gå inn i saken på en måte, mens min anklage mot partiet SV er at de velger seg binært. Ja, vi liker bistand.

Ja, og dette leder jo til en annen ting som jo jeg, som er litt så syk i Norge og knytter det politikeres ønske om å virke handlekraftig og sterke, da har man liksom sånn, hvis du bruker mer penger på Norge, så er jo det en slags seier i seg selv. Og ofte er det jo sant, altså, sist runde i Norge,

I statsbudsjettet forhandler vi frem 800 millioner kroner mer til topp av bemanning i barnehagen, og så står det jo skryt av det tallet etterpå, men alle de pengene går jo til barnehagen satte da. Men...

Men noen ganger blir det bare sånn at vi har økt det og det budsjettet med så og så mye. Og det kan jo være veldig bra. Hvis du har for lite penger i et system, så blir det jo offentlig fattig. Men det må ikke nødvendigvis være bra. Ta det eksempelet med USA og helsevesenet. Der bruker de sykt mye penger på helse. Men systemet fungerer jo ikke bra. Og det er en litt sånn...

Altså av og til så virker det som politikere har en sånn sykdom som er at for å vise velgerne at vi er handelskraftige så må vi liksom gjøre mer av alt, mer av Norge. Jeg har et eksempel som jeg synes er veldig godt som jeg nær for skolen. Altså barna går to år lenger på grunnskolen nå enn de gjorde når jeg gikk på skolen. Og et av de årene er jo det første året. Og resten er bare timer som er smørt tunt ut over resten av skoleløpet. Og i denne planen så får vi så med å kutte

de timene

ca. 700 timer eller noe sånt, som bare er smørt på. Fordi det finnes ingen forskning som viser at norske elever har blitt noe bedre på skolen av å gå mer på skolen. Når jeg sier kutt, så er det på en måte litt juks, for vi vil ikke sparke de lærerne. Vi vil bare gi de bedre tid til de timene som blir igjen, slik at du får en kortere skoledag med flere lærere og med bedre kvalitet, tettere oppfølging, og så får ungene litt mer fri og klarer seg litt mer selv.

Men hvorfor har det blitt sånn? Jo, det har blitt sånn fordi politikere vil vise handelskraft, og da er det veldig logisk. Vi klasser som politiker tankefeil. Nå kommer det en PISA-test som viser at Norge gjorde det dårlig. Ja, da skal man flærne matten til Norge.

Og så er det ingen som spør seg om det fungerer flere enn 8 timer, så Høyre holder jo fortsatt på med at det er en naturfagstime til i uka eller hva det er. Men det er jo ingen som på en måte klarer å begrunne, er du sikker på at det er tiltaket som koster tid, penger, folk, alt, og tar tid fra ungenes fritid og sånn også, ikke minst?

at det egentlig fungerer. Nei, det er ikke så viktig. Det viktigste er å fremstå handlekraftig. Vi gjør mer av dette. Vi gjør mer enn det de har gjort før. Og den måten tror jeg ikke er så lurt å tenke på. Samme gjør Høyresi og litt med samferdselsbudsjett. Og du har jo vært litt kritisk til noen av de mest sinnsvage samferdselsbudsjektene vi har i Norge. Det er liksom et mål

bruke mest mulig penger og i min region Vestlandet så får dette en sånn helt sinnssykt lokalpatriotisk sløse dimensjon som er sånn at

Når du hører om Follow-banen som sprakk med titans milliarder, eller det der sinnssyke problemet i Moss, der de skal prøve å flytte en stasjon, og de får det ikke til på noen kvikleier, og det koster titans milliarder og sånn. Når folk i Stavanger hører om det, da er det ikke kravet at de skal bruke mindre på jernbane i Intercity-trenglet. Nei, da er kravet at de skal bruke mer

på dyre veiprosjekter her. Og hvis noen sier «Herregud, dette prosjektet, ferdigefrihet, 39, holdfast, det er jo ikke økonomisk lønnsomt», eller et eller annet, så oppstår det en slags «Jo, men nå har de sløst så mye penger på Østland, og nå skal de faen meg sløse noen penger her også».

sånn at du får en sånn, det å bruke mer penger i seg selv, blir en slags seier i et sånt spill da men om det er noe bedre for naturen, for de som ikke lenger får en pause når de er ytterst sjåfører på den fergen for skattebetalende som betaler for det, og bygger disse her megalomane under sjøskuttene det er ikke så farlig, det farlige er at det koster mye penger og det er bra, for det koster mye penger det er tullet de gjør på Østland og Norge og det er den tankegangen vi må litt

borte fra toa i dag. Ja. Nei, nå er det mange løse tråd vi kunne tatt opp her. Jeg er veldig glad i alle som prøver å ta bort noe. Det er mange som ikke engang har den tankegangen.

Men ja, nå bruker vi masse ressurser på å måle hvordan barna gjør det, men vi bruker på en måte ikke informasjonen til så veldig mye relevant da. Og det der med to år på grunnskolen som du nevnte, det ene er jo det ene året som ble puttet inn, men det er jo også mange flere timer. Jeg husker da jeg var liten så var det, for eksempel på sånne grendeskoler, så hadde det kanskje bare fire dagers skole, eller hadde det veldig korte dager da. Men ja...

Skal man bruke masse ressurser på mål nå, så må man nesten bruke lærer av det også. Ja, men heller det der timentalsutvidelsen og de tingene der, det er et veldig godt eksempel på hvordan sløse politikk ofte skjer i praksis, fordi det har virket så logisk for politikerne underveis å tenke ut via skolen, det må være bra. Skole er bra, som du sier, bistand er bra, skole er bra, men skole er bra.

De går mer på skolen, da lærer de mer. Det virker jo veldig logisk. Men realiteten er jo at vi sliter med skolevegring, sliter med frafall. Veldig mange åpner at de ikke får det til i skolen. Skolen forsterker og ikke forhindrer klasseforskjeller, mener forskere i Norge. Og da...

mer av det som ikke funker. Men det er liksom hele veien denne her tankefeilen at hvis du smører mer på, så det foreslår jo meg, mener jo at på å kutte timer tilsvarende et skoleår i resten av grunnskolen, så kan du spare nærmere 7 milliarder kroner

Og da er det viktig å skjønne at dette er rødt formen for sparing da. Så da er jo tanken at de 7 milliardene, det blir ikke sparket lærere for 7 milliarder, det er ikke det som skjer. Men du vil jo da kunne gjøre at du får en mye bedre kvalitet på resten av skolehverdagen. Og så vil mange skoletrøtte ungdommer også få et bedre liv ved at de slipper å plages til å være så mye på skolen. Men jeg må snakke. Ikke jeg som er med å oppsummere det her. Ja.

Jeg kan bare ta en aller siste sak, som du har gått litt hardt ut mot, nysnø i Stavanger. Og det her vil jeg anbefale virkelig, altså å grave dypere i det, og det har du kanskje sagt også, at det handler ikke bare om nysnø, men at det er virkemiddelapparater generelt. Her tror jeg det er mye å ta av, og det tror jeg også kan være noe av det beste for dere, for alle kutt vil jo ha på en måte noen offre. Men her er da offerne, de...

Men i dress, som ikke får millionbonusene sine. Ja. Har dere nå foreslått å legge ned nysene? Er det noen mer ting...

dere foreslår da, i sløssestrategien på det feltet her? Ja, vi får også gå gjennom hele det som har blitt et veldig dyrt og uoversiktlig virkemiddelapparat, der det jo brukes 2,8 milliarder, hvis jeg husker riktig, på å administrere, altså det er Xfinn, Doga, Enova, Nyhistor, alt dette sammen, å administrere hele dette apparatet koster 2,8 milliarder kroner, og det er ikke alt som oppleves som like meiringsfullt at staten skal legge seg borti. Og

Nå er jo Rødt for en aktiv statlig næringspolitikk, så det er ikke det. Vi skulle på mange måter ønske oss at staten styrte mer. Det er jo akkurat det de lytterne inn i kommentarfeltet mistenker meg for, så det har de rett i. Men poenget er at noen ganger har du denne, du har fått en situasjon der du privatiserer gevinsten og sosialiserer tapene, sånn at du på en måte

deler av politikken overfor næringslivet de siste årene, det er mange forskjellige ting, det begynte jo under finanskrisen med banknæringen, USA har kjent for det, sverre redningspakker, de har kjent dritmye penger når det går bra, så når det går dårlig så må statene redde det. Under covid så var det jo helt riktig at det kom statlige pakker, da var det jo staten som stengte folk ned, men

når du ser at Petter Stordalen, det er skivelig for han å betale tilbake de penger han har fått som han ikke trengte, eller at han får sunnet 30 millioner til Louis Vuitton, som jo ikke må overskudde uansett,

så skjønner du at den koronasøten, den var ikke spesielt finmaska da. Og nå er det dette grønne buzzwordet, altså jeg pleier å si på kødd at når du er politiker, hvis noen kommer med en powerpoint, da skal du holde godt på lommebuk, og hvis det første sliden på powerpointen er FNs bærekraftsmål, da er det bare å springe med en gang. For det at under dekka av noe som er veldig godt,

vi skal kutte utslipp, vi skal bygge norsk industri, alt dette er jo kjempebra formål, så har man fått denne her litt sånn tilkallingsvirksomhet der deler av næringslivet blir innrettet mot å skaffe seg offentlig støtte og der man mister oversikten over hvor pengene går, og man stiller seg for krav, sånn at staten sitter jo ikke igjen med en eierandel, for eksempel sitter jo ikke igjen med en

eller veldig mange steder, Nysnø gjør man jo delvis steder, men det er jo det som små eier en del, uten at man egentlig har noe styring på det. Altså man har ikke noen mål og mening med det man gjør. Sånn at jeg tror jo at det ville vært en bedre, mye hundre ganger bedre, statlig næringspolitikk i Norge å innføre maktspris på strøm for bedrifter, enn at staten skal gi subsidier

til masse forskjellige næringer uten å be noen igjen for det. Og minste krav for sånne ting må jo være at man prøver å sette begrensninger på utbytter og lederlønninger, men heller ikke det. Det gjør man jo noe særlig av

Sånn at jeg tenker at det der er moden for en veldig ordentlig gjennomgang. Og noen gang målet her er jo å få en aktiv næringspolitikk som fungerer der man trenger det for å gjøre store industri- og teknologiløft. Men jeg tror ikke det at mye snø er medeier i den der appen TICE, der damer kan selge dyre skjoler videre når de ikke vil ha det. Det forstår jeg ikke helt.

at er på en måte staten Norges klimapolitikk. Da hadde det vært bedre å bruke de pengene som vi for eksempel foreslår da, på å hjelpe folk til å etterisolere husene sine. Sånn at strømforbruket hadde gått ned, da

god klimaeffekt, det kommer til å skaffe masse jobber i privat byggebransj og så videre, hjelpe folks private økonomi. Det kunne man brukt masse mer penger på. Men i stedet så bruker man noe av de pengene på nyheter. Så har man jo disse megalomane havvinnprosjektene som vi har rødt av at mot hele tiden, og der man jo også deler ut vanvittige subsidier til næringer, og næringen har nesten innrømmet selv at kanskje aldri vil bli lønnsom, og heller ikke spesielt godt egnet som strømproduksjon, for det er så ustabilt.

Og så gjør man det til og med uten noen krav om at noe skal bygges i Norge, skjønner du? Man klarer ikke det heller. Sånn at de der turbinerne blir bare slet på plass fra et eller annet utland, og de som får pengene, det er industriselskapet til IKEA. Så ja, det er en underlig sammenblanding der som ikke er spesielt herlig. Ja.

Skal jeg slippe deg løs nå? Jeg ser totalt et sløseregnskap helt til slutt der, hvor det ender opp på 21 milliarder. I årlig utnyttelse. Det er penger det. Det er penger det. Og så er jo dette litt, det er mange ting vi ikke har sett på her. Dette er liksom en begynnelse for å prøve å få i gang en debatt.

Jeg nevnte jo det med antallet ansatte i direktorater, det har vi ikke gått inn i her, det er et åpenhåndt rom for kutt der. Kanskje nedlegge noen direktorater også. Det er også sånne regler kommunene pålagt som fører til veldig mye byråkratisk løsning i kommunesektoren, for eksempel. Men dette er en begynnelse, og som sagt, 1,7 milliarder i år er penger det, altså. Så du får ganske mye velferd for den summen hvis du klarer å bruke det på noe som er fornuftig.

Heie på dette her, kjempebra. Takk for at du ville være med. Lykke til med sløsekampen fremover. Skape konkurranse, og nå må FRP gire opp. Nå må de på banen, ja. Herlig. Takk for nå. Takk for at du ble med.