4/22/2021

Episode 331 - Moberg & Valmot: Slik temmet vi torsken

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmoth torskoppdrett med Hilde Storhaug, bærekraftdirektør fra Nordkod. De diskuterer Nordkods erfaringer med torskoppdrett og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i denne næringen. De snakker om hvordan Nordkod har lykkes med å temme torsken gjennom avl og forvalg, og hvordan de arbeider med å finne optimale lokaliteter for torskoppdrett. De diskuterer også Nordkods bruk av bærekraftig teknologi og deres planer for å skalere opp produksjonen.

00:00

Norges oppdrettsnæring for torsk er i gang med nye tiltak for bærekraftig produksjon og optimalisering etter tidligere utfordringer.

08:13

Antibiotika bruken i oppdrettsnæring har redusert betydelig, med fokus på vaksiner og bærekraft i torskoppdrett.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Fortsatt digital løsning på oss, og hvert vårt kontor. Det er det. Sitter ned i kjelleren her i heimen.

Lik for det blir noen uker til. Det gjør nok det. I dag skal vi snakke om et tema som vi vel ikke har snakket om i disse podcastene tidligere. Nei. Norge har jo blitt en formidabel laksenasjon. Det har jo vært et eventyr fra ingenting til en enorm eksportnæring.

Ja, det var jo veldig lakseadel og fritidsfiske i elvene på forsommeren, og så ble det noen laksenøter og noen greier, men nå er jo laksen en kjempeeksportartikkel for Norge etter opptretten gjennom alle ti år. Ja, det er det. Om jeg ikke tar helt feil, så er 98 prosent av all laks i Norge i merer og ikke i elver.

Ja, det sier jo litt, og noen rømmer innimellom. Men det som er interessant er jo at torsken, som jo var den store fisken for skreifiske og lovfotfiske, nå er den på gang inn i oppdrettsnæringen og inn i merdene. Dette må vi høre mer om. Dette har vært prøvd før, uten å lykkes, men nå er det håp igjen.

Ja, og derfor har vi fått med oss bærekraftdirektør Hilde Storhaug fra Nordkod. Velkommen, Hilde. Tusen takk. Du må fortelle oss litt om hvorfor nå vi har kommet til torsken. For det er som Rikard sier, det var jo mye trøbbel en periode da dette ble forsøkt.

Ja, det er helt riktig. Det har vært gjort forsøk tidligere der at hverken det biologiske materialet var helt på plass eller markedsforutsetningene. Kanskje prioriteringene på utstyrsside også gjorde det litt mer risikabelt enn nødvendig.

Så vi er nå fullt i gang på ny runde, der vi absolutt har trua på at det som har skjedd, spesielt innen avl, gjør at man nå kan industrialisere torskoppretter. Hva var den store utfordringen i sin tid?

Hvis man skal se på det som sto av biologisk materiale i mærkene, så var det jo basert på i starten er det vild fisk. Så mye av artferdsproblematikk knyttet til rømningsvilje og kanibalisme var jo utfordring, rett og slett. Så da kan man jo tenke seg til at det ville gi en del utfordringer.

Det er jo noe en saga blått på mange måter utenfor observasjonene våre, blant annet også hos andre mindre aktører innen torskopptrøtt i Norge. Avsarbeidet har jo nå nådd sjette generasjon, og det er en helt annen fisk som står i merene. Adfærdsmessig er det en rolig, domestisert, som man kan si, tamm da.

Den har en atferd der den tilpasser et liv i mer, rett og slett. Den har mer gang, og den vet at maten kommer på et visst punkt i mer av hver dag.

Jeg synes det har gått veldig fort. Med seks generasjoner så har man gått fra en haie til en puddel. Det er imponerende det, altså. Ja, det er mange faktorer som spiller inn, og det er jo kanskje den tilnærmingen også, det med å ha respekt for at man skal

Prøv å få denne fisken til å trives og legge opp en kontekst for den som gjør at den kan være minst mulig stresset, være sikret av god ernæring. Det med forvalg og den biten er jo noe som virkelig har lagt litt energi her fra våre side. Det koster jo selvfølgelig å skulle ernære torsken optimalt, men det er absolutt verdt det. For han har veldig god helse og vi har høy overlevelse.

Det å få lansert ordet merdegang og drikkart, det var jo helt nytt for meg. Men det er jo fascinerende. Altså seks generasjoner på å plukke ut systematisk de eksemplarene som oppfører seg best, og ter seg riktigst for å få det beste resultatet, og så luke ut de andre, og så har du da en bestand som funker bra i merden.

Ja, man har jo selektert på god vekst, og det med å se på lite friheter, at du har en flott torsk, er jo viktig. Og her er det ikke snakk om å bruke ekstern genmodifikasjon eller den type ting? Nei, det er det ikke. Tenk om jeg kunne fått det samme med deg, Rikard, på hjemmekontoret, at du hadde god hjemmekontoradferd. Jeg vil påstå at jeg har det, da.

Men hvor mye mer du sa foreffektiv, hvor mye mer foreffektiv er en blikk på seks generasjoner i forhold til en vill fisk da? For det betyr jo mye for hva dere tjener på den.

Ja, det er jo vanskelig å sammenligne helt direkte, for det er jo klart at vi har ikke alt data og grunnlaget som var i forrige runde. Men det vi kan si er jo at torsken i dag er jo minst like god som laksen på å utnytte foret sitt. Ja, er det det samme foret også? Nei, lakseforet inneholder gjerne mer fett. Torsken har behov for noe mer protein da.

Ja, og hva består det av? Er det marint protein? Ja, hovedsakelig er det det, men også noe soya.

Hva er utfordringen med... Altså i laks har vi mye lakselus, og det er mye teknologi forbundt med det. Hvordan er det med torsk? Ja, vi er jo så heldige at vi i hvert fall slipper unna lakselusa, for den er artspesifikk, og har laget utrolig store utfordringer for lakseprodusentene de siste årene. Dra opp både produksjonskostnaden og redusert... Eller jeg kan si også gjort fôrfaktoren der høyere, da.

For torsken er det en annen type lus som har vært observert på vår torsk. Vi vet av den som vi kaller for skottelusa. Den er ferdig rundt omkring. Litt sporadiske påslag kan jo være et virkelig stort problem. Det har vært registrert store forekomster, spesielt langt nord i landet.

På laks. For vår del er vi ikke pålagt å ta lus med ukentlig frekvens, sånn som laksoppretterne gjør. Men vi gjør det likevel, bare for å samle data og gjøre våre observasjoner i form av de individkontrollene som vi gjør på ukentlig basis. Er det mulig at en sånn type lus også etter hvert tilpasser seg og blir tallrike?

Og eventuelt hva med andre sykdommer som man har klart å fjerne fra laksen med vaksiner og sånt? Ja, man kan aldri 100% når det gjelder biologien forutså utfordringene. Det vil jo selvfølgelig kunne bli et økende problem med parasitter hvis du får et økende antall verdtdyra i et område. Og i forhold til...

Hva har du spurt om nå? På laksen har vi sett en utvikling fra at man brukte veldig mye antibiotika til å nesten ikke bruke antibiotika i hele tatt, fordi man har utviklet vaksiner mot de vanlige sykdommene. Laksen har blitt ganske frisk. Ja, den har det. Det er jo en ekstrem reduksjon i bruken av antibiotika generelt i havbruk.

Så det er jo en veldig fin utvikling som har vært siden midten på 80-tallet. Også for torsken, vi har null visjon for bruk av antibiotika i Nordkort. Når vi har fisken vår i yngelfase, flytten over til påvekst, som er en del av verdikjeden, så vaksinerer vi også mot typisk vibriose og furunkulose, som er bakteriestykdommer knyttet til torsk.

Samme utvikling av det her altså. Hvor står dere nå i produksjon? Hvor nær er dere markedet? Ja, vi har jo kommet godt i gang. Vi hadde et større utsette utenfor Frøya i fjor sommer. Den torsken skal vi begynne å slå på i Q3 innen hver en år.

Så nå er mye av fokus vårt rett og mot det, å markere posisjonering. Så det er jo veldig, veldig spennende. Det går veldig bra, vi har høy overlevelse, og vi skal få ut et ganske bra slaktevolym innen hverandre år. Betyr det at vi kan få nærmest skrei i tredje kvartal? Ja. Fersktorsk, det kan du få.

Vi er veldig spent på den fasen, og det er klart alle ting vi gjør hver dag vi gjennomfører er jo nytt for oss i den forstanden at vi følger torsken vår. Vi har veldig gode forutsetninger fordi vi har mye bra driftserfaring og folk med solid bakgrunn fra akvakultur i Norge. Så vi

Vi er jo absolutt kapable til å gjøre det her. Det spennende er jo hvordan torsken utvikler seg fra dag til dag, gjennom de ulike temperaturerne som den opplever gjennom året, og hva som eventuelt skulle dukke opp av uforutsett. Vi prøver jo å risikoanalysere alt vi står overfor, men biologi er biologi. Det har jo vist seg mange ganger.

Hva er håpet da? Er det at det skal bli et eventyr slik som laksen har vært? For det er jo gigantisk i dag. Er det mulig at torsken kan bli like stor?

Da må man nesten begynne å se litt på forutsetningene i forhold til hvilke metoder man bruker for å produsere fram torsken her. Vi står jo i helt tradisjonelle mæranlegg på sjø, og det kreves en lokalitet. Da får du tildelt et område der du kan få etablere deg.

Og så er jo dette allerede en god del lokaliteter etablert langs Norges kyster som blir bruket til laks og rødt.

Så det er klart at vi søker lokaliteter og ser på nye områder for å etablere oss, og bruker mye ressurser på det. Så vi har jo selvfølgelig en oppskaleringsplan, og vi heller den da. Vi er i henhold til planen, men det er klart at det må gjøres en jobb, ja.

Så det blir veldig spennende når vi nå som største aktør med de andre litt mindre skal etablere oss både fra Midt-Norge og Nord-Tutroms som vi satser på, men også har du aktørene på Statlandet for eksempel.

Nå svarte du, Hilde, på et av spørsmålene mine som var hvor er det optimale området for et torskopptrett? For jeg går fra at det har noe med temperatur i sjøen å gjøre og litt andre forhold. Og hva er slaktevekt på en ferdig torsk?

Ja, nei, temperaturer har nok ganske mye å si. Vi ser jo det litt på alle redder utenfor erfaringstallet i egenproduksjonen at for høye kjøtemperaturer, sånn over 15 grader, da begynner den å bli litt redusert appetitt. Vi opplevde ikke økt dødelighet, men litt redusert appetitt var det vi så da.

Så det med å komme ned på 13 grader, ga jo en opptur igjen på utforing i vår produksjon. Da har vi fått styrke og trua på at det er vesentlig hvor man er lokalisert.

Så igjen da, disse kjøtemperaturprofilerne som også lå til grunn i den evalueringen som det er gjort i forkant av etableringen av Nordkod, ser ut å være av verdi i forhold til hvor man skal lokalisere seg. Vi må jo også spørre, Hilde, i og med at vi kommer derfra vi gjør, om hvilke teknologier dere bruker og som er viktigste i arbeidet dere gjør nå?

Ja, når vi etablerte drift på den store lokaliteten vi har ute ved Frøya, så gikk vi til innkjøp av nytt utstyr. Mærteknologien er jo den som vi finner i laksoppdratt. 160-metringer nøter oppi der. Hvis man ser på forflåten som vi har valgt, så er det en hybridflåte der.

Vi må gjøre vår tilnærming til det å både synliggjøre og være bevisst på bærekraftselementene i vår produksjon. Vi skal bidra til det vi kaller for blå verdiskaping og økt andel av mat, altså restet humankonsum skal komme fra havet.

Det med å få ned CO2-trykket gjør vi blant annet ved å gå for hybridløsninger på utstyr som ellers utelukkene ville gått på diesel, for eksempel. Dette liker vi å høre, for det er jo dere som er næringsdrivende og ute i bedriftene som tar i bruk denne teknologien først, så kommer fritidsbåtsegmentet etter, hadde jeg ikke hørt, på nettområdet.

Det ser ut som det blir elektrifisering på sjøen nå, ja. Det gjør det. Hilde, nå avbrettet jeg deg. Jeg skulle bare supplere med at vi har en arbeidsbåt, en katamaran under bygging som også er elektrifisert, som straks i løpet av våren kommer på sjøen.

Det blir spennende å se. Jeg skulle spørre deg, for når dere begynner å slakte kommersielt i Q3 i år, må Odd-Rikard og jeg bestille bord på en sånn Michelin-restaurant for å smake på varen, eller vil det bli tilgjengelig på Rema og Kiwi?

Jeg skal ikke uttale meg for det, bare stant om hvor nøyaktig du skal kunne finne Nordkort-torsken. Vi skal begynne å slakte i Q3, og i markedet, sånn som det jobber vi nå, på et relativt beskjedent slaktevolum, hvis vi må begynne å sammenligne det mot laks, så er det klart at det blir litt sørover, ned i Europa. Så det er ikke 100 prosent fast.

enda hvor man finner det meste av Nordkodd sin torsk. Når du sier beskjedent volym, hva snakker vi om? Blir det noen kilo? Ja, i år ser budsjettet ut til at vi får tatt ut ca. 5800 tonn rundverk. Oi!

Det er mye. Jeg var ikke sikker på om vi kom til det poenget, Hilde. Vi snakket om mye, men slaktevekten optimalt er det fire kilo, var det det du sa? Det er riktig, rundt fire kilo. Og det er det markedet som bestemmer? Ja, det er jo ofte sånn da. Så vi starter der.

Veldig bra. Hilde Storhaug, det var interessant å høre på. Og Rikard, vi må jo teste dette produktet når du kommer på banen. Jeg er jo veldig glad i torsk. Ja, vi må vel til Paris da, høres det ut for. Ja, da får vi gjøre det da. Det er jo ikke torsk å få ute i Troslofjord der vi driver og har forsøkt å pilke litt de siste årene. Og får du en, så må du hive den ut igjen. Ja, det var det.

Hilde Storeaug, takk til deg og lykke til videre. Takk til Odd-Rikard Valmått og til vår produsent Sebastian Hagemå og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon.

Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Mentioned in the episode

Nordkod

Bærekraftdirektør Hilde Storhaug fra Nordkod deltar i podcasten.

Torskoppdrett

Nordkod har lykkes med å temme torsken gjennom avl og forvalg.

Torsk

Nordkod har lykkes med å temme torsken gjennom avl og forvalg.

Avl

Nordkod har lykkes med å temme torsken gjennom avl og forvalg.

Forvalg

Nordkod har lykkes med å temme torsken gjennom avl og forvalg.

Frøya

Nordkod har en stor lokalitet ute ved Frøya.

Michelin-restaurant

Odd-Rikard og Jan Moberg skal bestille bord på en Michelin-restaurant for å smake på Nordkod-torsken.

Rema

Odd-Rikard og Jan Moberg skal bestille bord på en Michelin-restaurant for å smake på Nordkod-torsken.

Kiwi

Odd-Rikard og Jan Moberg skal bestille bord på en Michelin-restaurant for å smake på Nordkod-torsken.

Troslofjord

Odd-Rikard driver og har forsøkt å pilke litt i Troslofjord de siste årene.

TUNO

TUNO er en organisasjon som produserer innhold om energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye mer.

DGNO

DGNO er en organisasjon som produserer innhold om energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye mer.

NITO

NITO er en fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna

Tekna er en fagforening for ingeniører og teknologer.

Vibriose

Nordkod vaksinerer mot vibriose og furunkulose, som er bakteriestykdommer knyttet til torsk.

Furunkulose

Nordkod vaksinerer mot vibriose og furunkulose, som er bakteriestykdommer knyttet til torsk.

Lakselus

Torsken er ikke utsatt for lakselus, som er et stort problem for lakseprodusenter.

Skottelus

En annen type lus, skottelus, har vært observert på torsken.

Nordkod skal begynne å slakte torsken i Q3.

Midt-Norge

Nordkod satser på Midt-Norge.

Nord-Trøndelag

Nordkod satser på Nord-Trøndelag.

Statlandet

Nordkod skal etablere seg både fra Midt-Norge og Nord-Trøndelag, men også på Statlandet.

Sebastian Hagemå

Sebastian Hagemå er produsent for Teknisk Sett.

Odd-Rikard Valmått

Odd-Rikard Valmått er gjest i Teknisk Sett.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Hilde Storhaug

Similar

4/18/2022

Biohacking Girls

61. OMEGA 3: myter og sannheter med Dr Leiv Bjørndal

I dag snakker vi med Dr Leiv Bjørndal om Omega 3, vi avdekker noen myter og sannheter. Hvorfor tok vi egentlig tran da vi var barn? Hvorfor tar vi Omega 3 - hva er Omega 3 og hvor kommer den fra? Hvor ofte og lenge trenger man tilskudd? Hvordan virker fettsyrene og hvordan kan Omega 3 bidra til å dempe inflammasjon og forebygge sykdom, hva er målene og doseringen for voksne og barn? Hva skal man se etter når man kjøper Omega 3 for å få et godt produkt og effektiv styrke? Tre tips er verdt å merke seg: høy konsentrasjon, ingen smak og ingen lukt er gode råd. Hva er Totox verdi på en olje? Balansen mellom Omega 3 og Omega 6, hva denne ratioen betyr i forhold til å forebygge sykdom. Trenger vi å være bekymret for fisk, miljøgifter, oppdriftsfisk? Til slutt snakker toucher vi innom forskning og hva mange studier viser at Omega 3 gjør for helsen vår. En lærerik episode og gled dere fordi Dr Leiv Bjørndal skal holde et spennende foredrag på høstens Biohacking Weekend, link her for deg og early bird tilbud: www.kongresspartner.no Vi minner om at vi også reklamerer litt for vår egen Omega 3 og deler akkurat hvordan denne fremstilles, hvorfor den er så ren som den er, oljen finner du her: www.easychoice.no Easy Choice er vår hovedsponsor på Biohacking Weekend.

2/26/2024

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Oppdrettslaks | Kvalitet, Produksjon, Sykdommer, Villaks | Mat & Ernæring EP17

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved NMBU. Ingenting er viktigere for vår helse enn hva slags mat og mengden vi spiser. I denne...

3/8/2024

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Villfisk | Fiskeprodukter, Torsk, Sei, Alaska Pollock | Mat & Ernæring EP18

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...

3/14/2024

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Skalldyr | Krabbe, Kreps, Reker, Blåskjell, Kamskjell, Hummer | Mat & Ernæring EP19

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

1/29/2024

Biohacking Girls

197.ULTRAPROSESSERT: med Chris Van Tulleken (English)

Hva skjer med oss, med kroppene våre, med helsen vår når vi sprer ultraprosessert mat? Dette er et tema vi skal fordype oss i igjen når vi har med oss den britiske legen og bestselger forfatteren Chris Van Tulleken. Hvorfor er denne maten så farlig for helsen vår? Chris som er identisk tvilling og bærer et gen som kan gjøre ham overvektig, han gjorde et ekstremt eksperiment og spiste bare ultraprosessert mat i mer enn en måned, hva skjedde med målingene hans, helsen, hjernen, vekten, humøret etter denne tiden?Vi er innom mange sider ved kosthold, mat, prosessering, helse, sykdommer og vekt. (Ps noen ganger i episoden bruker vi forkortelsen "UPF" som står for ultraprosessert mat) Hensikten fra produsentene er ikke å levere mat for helen men snarere å ta penger fra konsumentene. Vi spiser ca 50% av kaloriene våre fra UPF.Lær blant annet:Hvordan matindustrien jobber og påvirker livene vårHva er bakgrunnen til industriell ultraprosessering?Hva motiverte Tulleken selv til å lære om UPF, og hvorfor ville han eksperimenter med å spise denne maten i over en måned?Hvorfor klarer vi ikke stoppe å spise blandingen av sukker, salt og fett?Hvordan responderer kroppen vår på fremmedstoffene den ikke gjenkjenner og hvor lenge lagres stoffene i organene?Hva skjer med blodsukkeret når du inntar lett produkter?Hvem er mer utsatt for å bli avhengige, og hvordan defineres avhengighet?NOVA og definisjon av UPFOatleys historie, ingredienser og som pengemaskin og ikke et helsegivende produktHvem skal bestemme for deg hva du skal spise, hva er dine forutsetninger?Hva tenker Tulleken vi kan fjerne først fra kostholdet ?Hvorfor blir vi ikke tynne av å trene når vi er så inaktive som nå? Hvorfor er trening likevel så utrolig bra for oss?Hvordan ser businessen ut og fremtiden, og hvem er "the bad guys"?Matindustrien ble født ut fra tobakkindustrien, hvordan reguleres maten og produktene?Hva syntes Chris van Tulleken om supplementer, trenger vi det? Er disse også ultraprosessert?Definisjoner som natural flavour, + citrus fiber + ekstrakter - hva betyr dette?vi spør Tulleken om Stabburets leverpostei som i dag har 31% lever.Hvor viktig er dyreforet dyret spiser for oss som spiser det?Hvordan henger stress sammen med det ultraprosesserte livet vi lever i dag?Hva betyr ultraprosessert, hva er ultraprosessert?Hvilket rådgivningsarbeid gjør Tulleken sammen med UNICEF and WHO?Du finner boken "ULTRAPROSSERT" ("Ultraprocessed people") her:https://www.norli.no/forfatter/chris-van-tullekenHør gjerne tidligere episoder om ultraprosessert mat:Dr Dome og tannhelse:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000624332484Tucker Goodrich:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000633028645Lege Simen Løseth:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000634570699Instagram: https://www.instagram.com/doctorchrisvt/

11/10/2021

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Gjester MegaTrond Podcast

MegaTrond. By Trond Johannessen. En podcast der vi møter mennesker jeg liker og får kanskje vite noe gøy eller nyttig som vi ikke visste fra før. MegaTrond podcast: https://open.spotify.com/sh...

8/2/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP1 | Introduksjon | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

8/25/2021

Teknisk sett

Episode 374 - Soldatfluer og tunikater blir dyrefôr

Snart kan norske husdyr få servert fluer til frokost. Ikke i form av fluene selv, men i form av et proteinpulver som produseres av larvene. Det skal selskapet Pronofa gjøre i anlegget de skal bygge opp i Fredrikstad. De har samme sjef som Denofa, Hans Petter Olsen.