‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/30/2022

#JP058: Hvor er bærekraftsrapporteringen på vei?

Denne episoden av Bærekraftseventyr handler om standardisering av bærekraftsrapportering. De diskuterer utfordringene med å standardisere bærekraftsrapportering sammenlignet med finansiell rapportering. De snakker om ulike organisasjoner som arbeider med dette, inkludert IFRS, GRI og SASB, og hvordan de prøver å finne en felles måte å rapportere på. De diskuterer også bekymringer om at standardisering kan føre til for mye rapportering og at viktig informasjon kan gå tapt. Til slutt, de oppfordrer lytterne til å dele sine meninger om bærekraftsrapportering.

00:00

Episoden diskuterer bærekraftsrapporteringens utvikling og nødvendigheten av standardisering for sammenlignbarhet mellom bedrifter.

07:26

Diskusjonen fokuserer på utfordringene ved standardisering av bærekraftsrapportering og hvordan dette kobles til tradisjonell finansiell rapportering.

17:49

Finansiell informasjon om klimaavtrykk bør integreres i regnskapet for å reflektere bærekraftens økonomiske konsekvenser.

20:56

Diskusjonen om bærekraftsrapportering peker på utfordringer mellom standardisering og vesentlighet for ulike interessenter.

29:30

Diskusjonen handler om utfordringene ved bærekraftsrapportering og behovet for standardisering for å forenkle informasjonen.

Transkript

Nevnt i episoden

The European Accounting Association

The European Accounting Association holdt sin årlige kongress i mai.

Norge Sandnesøkskole

The European Accounting Association holdt sin årlige kongress i mai på Norge Sandnesøkskole.

Connectivity

Et symposium om bærekraftsrapportering fokusert på sammenkoblingen mellom bærekraftsrapportering og finansiell rapportering.

GRI

Global Reporting Initiative, en utbredt rapporteringsstandard for bærekraft.

SASB

Sustainability Accounting Standards Board, en annen utbredt rapporteringsstandard for bærekraft.

EU Green Deal

EUs initiativ for å fremme bærekraftig utvikling.

IFRS

International Financial Reporting Standards Foundation, en organisasjon som setter standarder for finansiell rapportering.

IASB

International Accounting Standards Board, en del av IFRS Foundation.

EFRAG

European Financial Reporting Advisory Group, en rådgivende gruppe for EU.

Saskia Slob

CEO for EFRAG.

Norsk Hydro

Et norsk selskap som rapporterer på bærekraft, Kirsten Margrethe Hovi var tidligere sjef for bærekraftsrapportering i Norsk Hydro.

Kirsten Margrethe Hovi

Kirsten Margrethe Hovi var sjef for bærekraftsrapportering i Norsk Hydro.

ESG-rådgivning

Kirsten Margrethe Hovi jobber nå med ESG-rådgivning for Norsk Hydro.

Revisorforeningen

En organisasjon som representerer revisorsystemet i Norge.

Harald Bransås

En representant fra Revisorforeningen.

Anja Bakken-Rise

Anja Bakken-Rise skrev boka «Mitt klimaregnskap».

«Mitt klimaregnskap»

En bok av Anja Bakken-Rise om klimaregnskap.

The Value Reporting Foundation

En stiftelse som samarbeider med IFRS, GRI og SASB.

International Integrated Reporting Council

En stiftelse som arbeider med integrert rapportering.

stranded assets

En risiko for oljeselskaper, der eiendeler blir verdiløse på grunn av klimaendringer.

litigation risk

Risiko for å bli saksøkt.

palmolje

Et eksempel på en bærekraftsutfordring som kan ha finansielle konsekvenser.

plastavtrykk

Et eksempel på en bærekraftsutfordring som kan ha finansielle konsekvenser.

åpenhetsloven

En norsk lov som krever rapportering om menneskerettigheter og miljø.

lederland policy

En type rapportering som kreves i Norge.

kjønnsbalanse

En type rapportering som kreves i Norge.

jurisdictional initiatives

Rapporteringsinitiativer som er spesifikke for et land.

NO

NO refererer til et universitet eller forskningsinstitutt.

Lars Jakobsen

Lars Jakobsen er en person som jobber med regnskapsstandarder.

Center for Sustainable Business

Et senter som jobber med bærekraftsrapportering.

Deltakere

unknown

Svein Ong

Host

Lars Jakobsen

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

unknown

Nicolai Winther

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I denne episoden av Bærekraftseventyr, Svein Ong, så skal vi igjen snakke om bærekraftsrapportering. Skjønt, vi har vel aldri egentlig direkte via en episode til bærekraftsrapportering, men vi har jo vært innom det på veldig mange ulike måter i samtalen vår om vesentlighet og mye annet.

Og bakteppet for denne samtalen, det har vi allerede så vidt berørt i introen til en tidligere episode. For der fortalte vi om The European Accounting Association sin årlige kongress som ble avholdt på Norge Sandnesøkskole i midten av mai. Og hvor jeg og du hadde gleden av å lede et symposium om bærekraftsrapportering, eller mer spesifikt om det som vi kaller for connectivity, altså sammenkobbelbarhet.

mellom bærekraftsrapportering på den ene siden og finans finansiell rapportering eller finansregnskap på den andre siden

Og dette her er jo et hett tema i verden i dag, for det er en bevegelse i retning, enn det vi snakket om, integrert rapportering lenge, det at en kan integrere finansregnskapet med en bærekraftsrapport i en samlet rapport. Men her er nå en bevegelse i retning av å virkelig samordne og forene disse to typerne bærekraftsrapportering, og det hadde jeg og du ansvaret for å arrangere etterpå.

symposium på denne konferansen med representanter både fra norsk næringsliv og ikke minst fra de internasjonale aktørene som sitter helt sentralt i dette arbeidet her, og vi skal komme litt tilbake igjen til det. Jeg tror du skal begynne litt der, eller sjåk opp og si hvilke organisasjoner dette er. De nevnte selv at det er en sånn

en sånn ordsuppe. Alfabetsuppe. Alfabetsuppe, for det var faktisk ikke ord, det var alfabetet som var oppe i den suppa, og det er jo mange forkortelser her. Og vi har jo våre, fra der vi vanker aller mest, og så vanker vi jo mer og mer og mer med

regnskapsfolka og de som rapporterer og vi driver og lærer oss en del av disse forkortelsene på NAV og hva de driver med og ulike standarder men at de selv snakker om en alfabetsuppe, det er jo ikke så rart og den suppa, den er både stor og rikholdig

Definitivt. Så la oss kanskje begynne litt med bakteppet her. Fordi som alle vet så har bedriftet gjennom svært lange tider kommet

rapportert på finansielle resultat. Så et regnskap, det kan du gå til en stor virksomhet eller til en litt liten virksomhet og finne, og over veldig lang tid så har det blitt utformet såkalt regnskapsstandard for disse rapporteringene her, slik at vi kan være sikre på at når vi ser på regnskapet til Telenor og Norsk Hydro og Jara og Equinor, eller for den delen

gatekjøkken, kjeden, kysten rundt, eller hva det nå er måtte være, så er disse regnskapene basert på de samme grunnleggende prinsippene, de samme grunnleggende standardene. Og i varierende grad også over landegrenser, så er ting gjort på i alle fall noenlunde sammenhengbare måter, og det er jo en bra ting. Og så som vi snakket om i tidligere episoder av Verkans Eventyr, så er det jo en bevegelse i den samme retningen.

på bærekraftsrapporteringssiden. Og det er jo også i utgangspunktet en bra ting, men det er også en krevende ting. Fordi det er kanskje litt lettere å samordne og standardisere rapporteringer på sånne ting som inntekter og kostnader og gjeld og lønn og pensjonskostnader og så videre som alle bedrifter har i større eller mindre grad, enn det er å standardisere rapporteringer på bærekraft. Nettopp fordi at bærekraft som illustrert for eksempel i 2017

hverkans måler, eller hvilken innpakning du enn ønsker, rommer en hel del veldig, veldig ulike arter ting som angår bedrifter på veldig ulike måter. Så fra fattigdom til god helse til biodiversitet og livet under vann og over vann og klimautslipp og menneskerettighetsbrudd og korrupsjon og iundervisning

you name it, så er omfanget av type av bærekraftsavtrykk grader av bærekraftsavtrykk og så selvfølgelig også hvilke indikatorer skal vi bruke for å fange opp disse avtrykkene. Ja, det er litt mer komplekst enn et tradisjonelt finansregnskap, men finansregnskapet er komplisert nok, vet alle som er drevet med det. Men dette er jo noe av bakteppet, at en ønsker seg et slags fellesspråk, en ønsker seg noen sammenlignebare måter å presentere

bedrifter sine bærekraftspraystasjoner på, og det krever en sånn standardisering, det krever en samhandling som gjør det mulig, men det er noen utfordringer vi har tatt til det. Og vi tar jo regnskap for gitt, ikke sant? Vi tenker på det at det

Det er bedt av kredit, og en balanse, og en oversikt over omløpsmidler i virksomheten, resultat, begreper som skal ikke ha studert mye bedriftsøkonomi, egenkapital, rentabilitet. Det går an å beregne, det går an å sammenligne

over tid i samme virksomhet. Det går an å sammenligne disse tallene på tvers av bedrifter i samme virksomhet, og det går an å sammenligne disse tallene på tvers av virksomheter, også på tvers av land. Og det er liksom 500 år siden en klok munk, da, som beskrev prinsippene for det dobbelte bokholdet. Det er bedre å kreve.

Det er bygget opp over hundrevis av år, sånn at man i dag har felles begreper, man har en felles forståelse. Det er vel en våt ønskedrøm for mange i deler av bærekraftsfeltet, at vi skulle ha hatt den samme strigente forhold,

språklig rammeverke også for bedrifter. Så vet jo vi da, som jobber så tett med bedrifter som vi gjør i ulike bransjer, ulike land, som er på ulike steder, at det er jøggeforskjell mellom dem. Så kokes det ned til noen sånne enkle ting da, som klimagasser for eksempel,

Det er jo noe som man kan standardisere, måle veie å se på. Vi har jo sett besøk av Anja Bakken-Rise, som hadde egentlig ønsket å skrive om sitt bærekraftsregnskap, mer bredt, men som endte med boka «Mitt klimaregnskap». Og da blir jo klima på en måte en proxy, eller et bilde på noe som er mye, mye, mye mer. Men hun skulle jo, som hun sa, litt mer om

å vite mer om sitt biodiversitetsregnskap, da er det hvor er det klærne hennes er produsert av hvem under hvilke forhold. Det er mange, mange ting man skulle ønske seg. Og det er jo på privatnivå, altså det er vanskelig nok å skrive mitt bærekraftsregnskap som privatperson, men her skal man også så bedrift med operasjoner i mange ulike land, med ansatte, med ulike interessenter som har ulike typer forventninger og

og krav til informasjon, så skal man prøve å lage et standardisert rapporteringsspråk og verktøy for noe som er så bredt som bærekraft. Bare se på disse 17 bærekraftsmålene og alle de undermålene i FNs bærekraftsmål.

Og hva skal bedriftene gjøre? Og hva er det de som setter disse standardene skal gjøre? Blir det sånn type tilnærminger, blir det da kogende til en tilnærming? Ja, vi kan si litt om klima, alt.

Skal vi holde oss på det, eller skal vi gå inn i alle de andre viktige problemområdene og si noe om hvordan bedriften påvirker dem? Og i det arbeidet, der er jo alfabetet suppen. For da kommer jo disse ulike organisasjonene, disse ulike målene, disse ulike standardene, og i mellomtiden så blir bare bærekraftsrapportene lenger og lenger og lenger.

Og i lyset av disse utviklingsdrekkene så inviterte vi til dette symposiet som hadde den litt komplekse tittelen Interconnectivity between sustainability reporting and financial reporting, altså interkonektivitet

interkonnektivitet, altså dine samvirker og dine sammenkoblinger mellom bærekastrapportering og finansiell rapportering som da er ønskelig. Og dette skulle vi jo ønske at vi kunne invitert hele det norske bærekastfeltet til. Jeg tror det er mange som ville synes det var interessant å være der, men det var altså et rom fullt med ca. 200 regnskapsforskere og andre stakeholders fra regnskapsfeltet internasjonalt inne i dette tettpakka auditoriet som var breddfullt. Og

Og vi skal jo da etter beste evne forsøke å formidle noe av det som ble snakket om der inne, for dette her er jo på fronten av den europeiske utviklingen og knyttet til utviklingen av disse bærekraftsrapporteringsstandardene. Og som du var inne på, Sveinom,

Så har det jo skjedd noe interessant her, og det er at når en da skal forsøke å standardisere, ja, da går en til, i hermetegn, the usual suspects. Altså med andre ord, en går til de organisasjonene som har hatt ansvaret for å standardisere finansregnskapet, og så sier en til dem, ja, men dere har jo kanskje da gode forutsetninger for å ta den prinsipielle tilnærmingen, den operasjonelle tilnærmingen, og så anvende det på bærekraftsområdet.

Og så vet vi at noen er bekymret for det. Ja, men er det virkelig disse finansregnskapsfolkene som er best forutsetninger for å ta bærekraft på ansvar? Burde ikke vi egentlig hente inn de flinkeste bærekraftsmedlemsene i verden og få dem til å gjøre det? Kunne ikke GRI fått ansvaret med å gjøre dette her? GRI, nå er vi inne på det. Ikke sant? The Global Reporting Initiative, som vi snakket om blant annet i episoden som heter Vesentlig forverring tidligere i...

i serien her, der snakker vi jo om GRI på den ene siden, som er en av de virkelig utbredte rapporteringsstandardene som finnes i dag, eller rapporteringsformater, om du vil. Og så er det jo et annet som vi setter opp nesten som en slags motpol i den

i denne episoden, nemlig SASB, Sustainability Accounting Standards Board. Begge de to er jo stiftelser, altså den type organisasjoner som selv har gått inn på dette feltet og utviklet det her. Men når da EU sin Green Deal ble satt på agendaen, og både nasjonene og EU som så dem skulle begynne å sette i sving

disse standardiseringene her, så kommer jo plutselig disse usual suspects på banen. Og den ene av dem, det er den såkalte IFRS, nå er vi alfabetsuppa, the IFRS foundation, altså det er jo da International Financial Reporting, hva er det som står for det? Standard foundation, som er da de som har ansvaret for finansverkskapets standarder. Og vi hadde en representant der fra Antarka som er professor i regnskap, men også sitter

i det som heter International Accounting Standards Board, vil du høre IASB, som da er en under mengde av IFRS-stiftelsen. Så de er altså da helt i front på å utvikle den typen standarder. Og så er det en gruppe til som skal rådgive dette arbeidet, som jo er veldig, veldig tett med EU og har et mandat fra EU. Og i alfabetsuppen så er de kjent som EFRAG, The European Financial Reporting Advisory Group.

Den virksomheten er ledet av en CEO som heter Saskia Slob, som også var med i dette panelet. I tillegg hadde vi med oss to norske interessenter på feltet. Den ene er Kirsten Margrethe Hovi, som mange av lytterne våre kanskje kjenner fra hennes rolle som sjef for bærekraftsrapportering i Norsk Hydro hver mange år, og som nylig har gått over i en ESG-rådgivningsstilling for CFO-en i Norsk Hydro.

Og den siste som var med, det var Harald Bransås fra Revisorforeningen, og revisoren har jo virkelig kommet på bærekraftsfeltet i mye tid. Jeg og du sitter selv begge to i styret i ulike virksomheter, hvor vi har sett revisoren komme inn, og etter hvert har lyst til å prate mer og mer om bærekraft. Så revisoren, på samme måte som disse standardsetterne i regnskap, har jo også lyst inn på bærekraftsdomene og kvalitetssikre bærekraftsinformasjon. Da jeg ønsker å være en

motvekt mot grønnvaskingen, de ønsker å være med og kunne sette sitt kvalitetssikringsstempel på at jo, det som står i denne bærekastrapporten her, det kan du stole på at det stemmer overens med den underdingen i virkeligheten. Så her ser vi altså fire litt ulike roller da, en standardsetter, en sånn rådgivende organ, en stor bedrift ved Norsk Hydro, og en revisorforening som representerer revisorsystemet. Og disse fire aktørene var inne i dette rådet sammen. Du nødvendigvis med GRI

som ikke var der

Og du sa også, hvorfor ble ikke GRI spurt? De kunne jo gjort en sånn type jobb. Hvis du skulle kort forklart GRI, deres funksjon i dette samarbeidet, eller ikke samarbeidet, hvordan ville du beskrevet den? Ja, så det er et veldig godt spørsmål. For her, i alle sånne prosesser som vi tar, så vil det jo være, og nå kjenner jeg ikke det indre liv i disse prosessene her, men det vil jo alltid være en slags form for maktkamp, omdefinisjonsmakt.

Og jeg vil tro, og her har jeg ingen informasjon i det hele tatt om hvordan GRI stiller seg til denne situasjonen, men at de vil tenke at de kunne ha gjort en jobb her, det vil jeg nok.

det vil jeg nok tro, og vi vet jo at de samarbeider blant annet med IFRS Foundation på å forsøke å få disse rapporteringsformene til å snakke med hverandre, og i denne tidligere episoden vi hadde

om vesentlig forvirring, og ikke minst den oppdaterte versjonen på i fjor, som hvis jeg husker rett så heter den episoden, fortsatt vesentlig forvirring, spørsmålsteng. Så fortalte vi jo om hvordan både GRI og Sæsby, som har vært litt sånn mot Pola, nå har

komponent som Statement of Intent til å jobbe sammen for å harmonisere sine standarder. Og i tillegg så er det jo flere aktører som har slått seg sammen til det som heter The Value Reporting Foundation, som også samarbeider med IFRS, og der er jo da SASB gått inn i den stiftelsen, og også den gamle integrert rapporteringsstiftelsen. Jeg lurer på om det heter noe sånt som The International

Institut, nei, International Integrated Reporting Council, lurer jeg på om det heter, IIRC, da har de nå slått seg sammen til en sånn stiftelse, så er det jo bevegelsesfeltet her nå med aktører som posisjonerer seg for å få en stemme i denne overgangen der, for det er klart at i det øyeblikket det kommer obligatoriske standarder som bedriftene må forholde seg til, ja, da er jo the chips are down, da er kortet spilt ut.

Og hvis jeg forstår det riktig da, du sier at du ikke kjenner de sindere prosessene, så vet jeg at du ljuger, for du er jo godt opplest på det, det vet jeg. Så jeg må spørre deg videre, og la oss da knytte til seminari i går da, symposien. Connectivity, altså hvordan binder sammen på denne siden regnskapsrapporten, og på andre siden bærekraftsrapporten.

Og knyttet til det, hvordan lager da disse standardene som skal over tid da kanskje bli et like stert verktøy som det økonomiske regnskapet?

Det er noe jeg skulle ønske at denne podcasten var en slags vlogger, så vi i et lite øyeblikk kunne fått opp en liten video mens vi snakket, fordi det er en figur som Antarka, som representerte IASB her, og IFRS-stiftelsen hadde opp, og det er nok et bilde som jeg tror andre

også kan ha sett tidligere. Vi kan lage en link til det vi i beskrivelsen av episoden har kjøpt. Det kan vi definitivt. For den er blitt brukt i mange ulike sammenhenger. Hun hadde to bilder. Det ene bildet hun hadde, som jeg kan nevne først, for det handler om konkret dette begrepet interconnectivity og connectivity. Det var to firekanter i en klassisk flytdiagram som var tegnet som to puslespillbrikker.

som skulle gå inn i hverandre. Der den ene heter Financial Statements, altså man gjorde det klassiske finansregnskapet, og den andre heter Sustainability Disclosures, altså all rapportering på bærekraftsavtrykk. Og dette har vi jo snakket om før, denne bevegelsen i retning av at i det øyeblikket bærekraft blir finansielt vesentlig, som vi har snakket mye om.

da blir det et spørsmål om vi ikke egentlig bærekraft burde komme inn i finansregnskapet også. Fordi at hvis det er slik at Sveinung Jørgensen AS har en tikkende klimabombe i seg, da sier jeg at Sveinung Jørgensen AS har et gigantisk CO2-avtrykk, og dere har investert i AS... Hvem er i sånn assosiasjon med en gang det er et eller annet som sier sånn? Hvis det er avtrykket til Sveinung Jørgensen,

Men la oss si at det var et slikt, at du hadde en gigantisk CO2-avtrykk, og ikke bare det, men du hadde investert på en slik måte at vi kunne vite at dette CO2-avtrykket vil vedvare deg neste ti år. Da er det ikke egentlig bare en bærekraftsrapport-relevant informasjon. Det er faktisk informasjon som burde komme fram på en eller annen måte i finansregnskapet ditt, fordi vi vil anta at det CO2-avtrykket

som Sveinung Jørgensen har kommittet seg til å fortsette å ha her i ti år til, det vil komme til å få finansielle konsekvenser for Sveinung Jørgensen. Så hvis du da har lyst til å kjøpe aksjer i Sveinung Jørgensen AS, jeg hadde kjøpt det opp i en 51 prosent-posisjon, så jeg kunne bestemme. Men det er en annen historie. Så vil du som investor ønske å vite det.

at denne virksomheten har et klimaavtrykk som er så betydelig. Sorry, nå skal vi slutte med sveinreagent. Jeg gruer meg til vi skal snakke om Lars Jakobsen og spørre deres nå, men det får bli til en annen gang. Men det er den første bilden du viser, altså dette pusslespillet, at ja, vi ville kanskje ha visst om dette klimaavtrykket i bærekassrapporten, men hvis det virkelig er slik at dette finansielt

så kan det godt hende at det også burde, eller ikke bare kan det hende, da burde jo det også framkomme i finansregnskapet. Men i det øyeblikket du har et integrert regnskap hvor begge disse to puslespillbrikene henger sammen, ja, da skal jo disse to synge fra samme salmebok, for å si det på den måten. Kirsten Margrethe Hovind går fra...

Norsk Hydro, beklager. Fra Norsk Hydro som har sittet med ESG-rapporteringen, bærekraftsrapporteringen der i mange år. Vi hørte denne før, og han sa, og siterte denne også kanskje i en tidligere episode på at, ja, rapporten, bærekraftsrapporten vår i Norsk Hydro, den er 300 sider, og til neste år så blir den ikke kort. Den kommer til å bli lenger. Så

Så utenfor et praktikers ståsted, samtidig som man skal standardisere, samtidig som det kommer nye krav, EU kommer med nye pakker, og så er det disse ulike organisasjonene, og ja, som man skal lage standarder, så sier du at disse rapportene blir jo bare lengre og lengre og lengre, de er viktige, men når er det det bikker over fra, det skal skrive om alt,

og ting som er viktige til at det ikke blir viktig lenger, for at det er ingen som kommer til å bruke det til noe som helst. Hun advarte jo litt i går, sånn som jeg har hørt denne, advarte mot at det eser for mye ut. Ja, vi har lyst til å fange opp alt samtidig som vi skal lage standarder, men det betyr jo også at mange av de tingene som faktisk er viktige for dem,

faller utenfor standardene som de da må rapportere i tillegg. Hun hadde litt sånn litt sånn litt advarende, ikke pekefinger, for det hadde hun ikke, men advarende... En bekymring, vil jeg nesten si. Det er jo, jeg tenker litt på det sånn at det er jo lett å være enig i prinsipielt at standardisering er bra. Altså,

Altså, ja, selvsagt skulle vi jo ønske at all bærekassrapportering var så sammenlignbar som mulig, at den hadde brukt de samme indikatorene, at det på alle mulige måter var mulig å plukke opp en hvilken som helst virksomhet sin bærekassrapport og se den i sammenheng med en annen virksomhet, og så kunne sammenhengen være særpå tvers. Men så er det klart at en kommer ikke unna at en betaler en pris for standardisering. Og den prisen, den kan da enten være at skreddersømmen blir veldig mye mindre, altså med andre ord at

at de vesentlige forholdene som vi skulle ønske å vite mer om for akkurat dine virksomheter, for da holder vi på med akkurat denne typen havbrukere, eller akkurat denne typen teknologiutviklinger, eller driver gruvedrift i akkurat denne delen av verden hvor du har akkurat disse typerne naturmangfoldsutfordringer. Den er veldig spesifikk for

kallet en vesentlighetsorientert kommunikasjon, den vil kanskje måtte offres bittelitt på standardiseringen sitt. Og så er det en annen kostnad, tenker vi som økonomer, knyttet til standardisering. Og det er jo at du kanskje vil få en situasjon hvor veldig mange virksomheter vil måtte rapportere på ting som egentlig ikke er vesentlige for deg, og hvor informasjonen kanskje er av

varierende nytte for folk, men det vil koste deg noe å frambringe og kvalitetssikre og rapportere på den informasjonen. Og da blir det en sånn kost-benefit-spørsmål da. Hvor mye gir dette oss kontra hva er det det egentlig koster oss? Så her er det definitivt flere avveininger. Jeg tror Kirsten sin bekymring er sånn sett velbegrunnet.

Vi hadde en spennende diskusjon etter seminaret, og dessverre tar det slutt, selv om vi har mange hender igjen. For her er det mange spørsmål fra, og her sitter jo forskere og det er sånn at

praktikere der også, som har mange spørsmål om både nå-situasjonen og fremover, hvis vi ikke følger for det, hvordan burde dette systemet legges opp, og ikke minst så kommer det spørsmålet av, men er dette godt nok? Skjer det raskt nok? Vil da rapporteringen hjelpe i det hele tatt? Så det var en veldig spennende diskusjon på slutten her, men jeg kom bort etterpå og ville diskutere vesentlighet og såkalt dobbelt-vesentlighet, og Kirsten hadde jo en kommentar i går på at hvis ting er

og knyttet til miljø, så vet man i hvert fall det i det øyeblikket det smelter. For da blir det dyrt. Da vil det ha en effekt. Så det er veldig, veldig tett koblet sammen. Vi kunne sikkert hatt enda en episode av Beikraftseventyren og sånt hvor vi hadde kjørt vesentlig, vesentlig, vesentlig forvirringen. Vi kunne fortsatt og fortsatt og fortsatt rundt det. For dette her er jo en del av dette som skal standardiseres. Hva er

er vesentlig å rapportere til ulike interessenter fra investorene, som man ofte henvender seg til. Men når vi går over til bærekraftsrapporten, så vet vi også at den henvender seg til veldig mange andre interessenter, også i tillegg til investorene. For det er jo investoren i regnskapet som på en måte er den man hovedsakelig kommuniserer med. Man

tar det som et utgangspunkt, men i bærekraftsrapporten er det mange andre interessenter også, som også er nysgjerrig, og krever og ønsker kunnskap om hva som skjer, hvilke mål er satt, er man på vei mot disse målene, har man plukket ut de viktigste hensynene, tar man tak i det i strategien eller i forretningsmodellen til virksomheten, og så videre.

Og her, jeg vet ikke om du lente deg, men her leder vi oss tilbake igjen til det som vi egentlig snakket om. For vi drev å spille opp til en figur

som Ann Tarka i sin presentasjon i går hadde fra IFRS, som hvis jeg skal prøve å beskrive, men vi skal linke til den som du sa, hvis jeg skal prøve å beskrive den, der kaller det for the building block approach, altså byggeklossetilverminga, så snakker det om tre byggeklosser, og dette representerer det som du nettopp var inne på, at jo, vi vet jo at

Når sagt, all rapportering fra bedrifter har en innretning mot kapitalmarkedet generelt, og investor spesielt. Det er ofte deg som etterspør disse typerne informasjon, både finansiell og ikke finansiell, fra bedriftene.

Og denne modellen er som tre bokser inni hverandre. Så det er en liten boks nede i venstre hjørne, og så er det en større boks som den lille boksen ligger inn i, og så er det en stor boks ytterst som de to mindre boksene ligger inn i. Så nesten som en løk for å si det på den måten.

Og i denne innerste boksen står det Financial Reporting Investor Focus. Og det er altså den boksen som representerer finansregnskapet. Og som jeg var inne på i sted, så lever vi i en interessant tid nå for bærekraft knyttet til finansregnskap, fordi at plutselig så begynner bærekraft å side inn i finansregnskapet.

fordi at i det øyeblikket du har en virksomhet og denne gangen skal vi ikke snakke om Søndong Jørgensen AS men det kan være et stort oljeselskap hvor det er risiko for stranded assets for eksempel det kan være bedrifter som har høy såkalt litigation risk altså risiko for å bli saksøkt det kan være en tobaksbedrift eller det kan være hva det måtte være fordi at de har bare kratts

problemer som investormarkedet er bekymret for, ja, da skal jo det være en del av den helt konvensjonelle finansrapporteringen i denne finansregnskapet. Så det sa hun, det var den første byggeklossen. Og allerede nå, sa hun, så driver vi jo ut videre kampzonen for finansregnskapet, fordi at en begynner å putte inn disse typerne, kallet bærekassrelaterte risikoer og implikasjonene av deg for, rett og slett, finansielle utsiktene til selskapet.

Og så ligger det en boks utenfor den, og det er da den konvensjonelle bærekraftsrapporteringsboksen som da ligger utenfor, og der står det sustainability-related financial disclosures, og igjen, investor-fokus, altså det som du var inne på, bærekraftsrapporteringer som er av en slik karakter at du ville forvente at en investor ville bry seg om deg.

Så det er ting som, ja, vi tror kanskje ikke at dette her har direkte finansielle implikasjoner med en gang, men det er ting her som jeg tror at en investor ville bry seg om hvis han eller hun skulle ønske å investere i dette selskapet i dag, eller skulle kjøpe seg opp eller selge seg ut, ta sine beslutninger som investor, altså er det massevis av hver krasse relatert.

tema som det står her vil sannsynlig kunne skape eller ødelegge bedriftens verdi over kort, medium og lang sikt. Og det synes jeg er en veldig fin måte å tenke på det også, at jo, akkurat som du henviser til med Kirsten her, at det er noen ting som vi ikke helt vet om er finansielt vesentlige i dag, men vi vet det jagger vi det der treffet.

Og så vil du da si at for sikkerhetsskyld i hermedegn, så burde vi da rapportere på en del av disse tingene her. Det var kanskje klokt å drive og fange opp palmolje før palmoljen smalt. Det var kanskje ikke så dumt at consumer goods og retail selskapene hadde noen måltall på plastavtrykket sitt før plastvalen strandet, og så videre. Og så videre. Menneskerettighetsproblemstillingen før åpenhetsloven kom, hadde vært nytt

å følge opp disse tingene her, og så vil det kanskje bli mer finansielt vesentlig over tid. Så det er den andre byggeklossen i bildet her, men så er det den tredje, og det er kanskje der på et vis bekymringen kan begynne å komme inn på at dette her blir omfattende, for der er en tredje boks ytterst, som heter Sustainability Reporting for a Broader Multi-Stakeholder Focus, altså med andre ord, bærekraftsrapportering, som er egna for å kommunisere til alle mulige slags interessentgrupper sine

bekymringer og interesse. Så da tenker vi på sånne ting som lokal befolkning, der bedriften holder til, NGOs, som er opptatt av dyra og menneskerettighetene og naturen og havet og hva det måtte være. Vi snakker om for så videre.

ansatte, vi snakket om gravejournalister, alle disse folkene som kanskje kan ha interesse av å vite noe om de bredere implikasjonene av virksomhetens drift for sosiale, miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske utfall. Og der oppe ligger da to ting. Der henviser de blant annet til GRI, som en slags sånn

multi-stakeholder orientert bare kraftsrapporteringsform men så henviser det også til noe annet som er viktig nemlig det som er kallet for jurisdictional initiatives, altså de

rapporteringsinitiativer som er nasjonalt spesifikke. Så for eksempel her i Norge så rapporterer bedrifter typisk på lederland policy, vi rapporterer på kjønnsbalanse, nå kommer det en rapportering knyttet til det som har med åpenhetsloven å gjøre. Og i alle land vil det jo være slik at du har særegne rapporteringsinitiativer

rapporteringer som er politisk prioriterte i de landene og som også treffer disse bedriftene som skal rapportere og som også medfører en enda videre og større og mer omfattende rapportering om alle mulige slags ting som angår virksomhetens idrift. 300 sider av rapporten på nå. Og når jeg hører på deg prate nå,

Hvor lang skal den være? Er det mulig å standardisere det? Vi vet jo det fra SASB. Vi ser på disse vesentlige hensynene som de trekker frem. 13 bransjer er det vel de opererer med, og innenfor hver bransje er det ulike typer sektorer igjen. Så har de sett på disse ES og G og innovasjons

faktorene på hver av dem, og så har de trukket ut noen elementer som er vesentlige. Om du driver med kreisproduksjon, eller om du driver med flyreiser, eller om du er i energiselskapet, så vil det variere hva som de har sett på, i hvert fall historisk, har vært vesentlig bærekraftshensyn, som også har hatt en økonomisk viktig side. Og selv da

så ser vi at det blir sånn, se på dette kartet, og hvor er det varmekartet på de ulike bransjene, så er det varmt og kaldt litt på forskjellige steder. Men

Og igjen da, med regnskapet som et ideal. Vi har mange flinke regnskapsfolk rundt her på instituttet vårt, på NO og Lars Jakob, og vi vet at de kan sette seg ned med et regnskap, og det regnskapet er jo ikke mange sidene langt. Der har du oppsettet for resultat, du har oppsettet for balansen, og så har du notene.

Og så kan de da, på grunnlag av den offentlige tilgjengelige informasjonen, beregne ulike viktige nøkkeltall og se hvor det står, hvor det kanskje kommer til å gå, hvor risikoen er. De kan lete etter disse vesentlige faktorene også i den mer...

verbale kvalitative delen av rapporten, og så kan de se hva er det som blir vektagt her, hvilke risikofaktorer ligger her, og så kan de ut fra det igjen. Vi har gode kolleger som sitter der og underviser i, og som forsker på verdsettelse av disse selskapene. Hvor mye har dette selskapet vært? Hva er det type risiko er involvert? Hva vil være fremtidsutsiktene for dette selskapet, gitt det vi vet her historisk sett? Og så drømmes du jo om

Som du sa også, hvem er det man spør da? Jo, man spør jo de virksomhetene og organisasjonene som jobber med den type standardisering som ligger til grunn for dette her, sånn at man kan jobbe med det finansielle regnskapet. Er det mulig å være litt inntrykk fra diskusjonen i går? Er det mulig å lage noe hvor man liksom kan koke

dette svære, viktige bærekraftsfeltet ned til noen få parametre. Jeg synes at det poenget her er så viktig. Og jeg og du er jo overgjennomsnittlig interessert i å oppdate av bærekraft. Og en skulle kanskje tro at vi skulle ønske oss massivt bærekraftsrapporter, hvor bedriftene må rapportere på alle mulige ting. Men jeg er veldig

på en måte motsatt jeg kan ofte bli demotivert av å få en for omfattende bærekraftsrapport fordi at han klarer ofte ikke

og på en effektiv og overbevisende måte fortelle meg nærmest som du sa nøkkelindikatorene på hva jeg burde bry meg om det er så greit med et finansregnskap jeg er ikke noen ekspert på å lese finansregnskap men jeg er nok økonom til at jeg klarer det og jeg vet litt hva jeg skal se etter og det er ganske kjapt og effektivt som du sier å kunne gå inn i et finansregnskap og finne de tingene som burde fortelle deg noe om din bedriften sin helse og din bedriften sin utsikt det

og det som bekymrer meg med pålessingen på bærekraftsfeltet på rapporteringssida det er at det til slutt blir umulig å skille mellom snar og bort i disse rapporterne og virkelig få det overordnet

inntrykk av hvordan står det egentlig til med status, med fremdrift, forbedringer og retning av hvert iberkatsarbeid til dine virksomheter og i hvilken grad klarer deg å gjøre det på en måte som er forenlig med det som finansredskapet forteller oss om. For det er jo det du ønsker å vite. Kan jeg stole på A, og

og det er viktigst fra et bærekraftsperspektiv at denne virksomheten faktisk tar tak i de vesentlige forholdene og forbedrer seg på deg og B, kan jeg stole på at jeg gjør det på en måte som ikke gjør at beina på bordet knekker så å si, at jeg klarer å forene dette her med

en lønn som drifter i din virksomhet slik at dette her vil få vinger og fly og vare, slik at din virksomhet faktisk vil gå inn i en grønnæring og være etverdig i fremtiden for å bruke deg til å catchphrase på det. Det er jo det du har lyst til å bli fortalt en overbevisende historie om når du åpner en markedsrapport. Og risikoen er, hvis den er for overlesset,

om enn så standardisert som bare det, ja, da klarer ikke du nødvendigvis å suge ut denne informasjonen. Vi jobber jo også med en ting er regnskapet, men vi jobber jo også med mye revisorer, Lars Jakob og folk som forsker på revisjon og underviser revisorer, revisjonsforening som var der i går,

Det var en herlig kampanje om dagen. Alle hadde hatt godt av en revisor iblant. Du kan jo sette deg der ved ulike reklamene. De kjører opp. Han som står stakk av på alle fire med en sånn sirkelsag som drar skjær opp en blanke på ryggen. Alle hadde hatt godt av en revisor iblant. På den siden så var vi vi ønsker rapportering av velkommen. Vi ønsker jo disse

standardene velkommen. Vi ønsker jo integrasjonen velkommen, og så sitter vi da med en sånn bekymring. Som Kirsten også har da på at det blir for mye. Det blir på det som de nordmøre kaller for vidløftig.

Det blir for viløftig, det blir for mye å gå oppover, at man til slutt ikke i det hele tatt bidrar å åpne den. Og at det blir så mye tom rapportering som ingen bruker. Men hvordan skal man gå frem da? Hva tenker du? Og litt inntrykk fra seminar-symposi i går.

Er det en grunn til optimisme her? For at man skal klare å knytte disse sammen, altså lage denne connectivityen, som du sa. Jeg tror faktisk det, altså, fordi hvis vi skal snakke mot oss selv fra det vi sa i dag, da,

så er det kanskje en grunn til at det er akkurat disse virksomhetene her, disse institusjonene her, IASB i IFRS og FRAG, som har blitt gitt jobben og fått til litt med å jobbe med det her, fordi de er jo vant til å tenke i kost-benefit-termer. Altså regnskapsreglene er jo nettopp laget ut fra en idé om at vi må ha en effektiv regjering

både effektiv og kostnadseffektiv rapporteringsform, så gjør det mulig for bedrift å forholde seg til reglene, gjør det mulig å fremstille disse rapporterne på en sånn måte som...

som skal til, samtidig som at det gir nok informasjon, ja, men også riktig informasjon og brukbar informasjon for deg, spesielt investorerne, men også andre som måtte ønske å lese disse typerne rapporter. Og jeg tror jo at vi vil bevege oss inn i en sånn fase hvor

hvor jeg må ta noen tøffe valg, og hvor disse folkene kanskje er rustet til å ta de valgene. Jeg velger i alle fall å være optimistisk på det. Og hvis vi da skal hente til spesielt interesserte lyttere til å bidra til det arbeidet, så kan dere gå inn på EFRAG sin nettside. Det er E-F-R-A-G-D.

EFRAG.org Og der har jeg lagt ut det som de kaller for en public consultation for første utkastet til disse standardene. Og der har jeg for det første lagt ut en kort cover note, som er en kort beskrivelse av hvordan det tror du vil se ut.

For deg som er ute og leser mye, så ligger det hele sex-appendix til dette her, det er jo grunnig egenskapsfolk. Men i tillegg til det så er det en survey hvor de ønsker tilbakemelding fra alle interesserte parter på for det første relevansen

for disse standardene, ser dette ut til å treffe, hvordan tenker prioritering og innfasing av disse standardene i praksis, og så om det er tilstrekkelig informasjon som vil gis i de standardene som er her, altså er dette her komplett noe, eller er det her noe som mangler?

mangler. Så i en tidligere episode så argumenterte vi for at vi må prate mer om bærekraft, og vi må også prate mer om bærekraftsrapportering, og det er jo det vi oppfordrer til her. Hvis du blir bekymret, enten du er en forsker på Center for Sustainable Business, eller en som er ansvarig for bærekraftsrapportering i en stor norsk virksomhet, eller du bare er en person som er interessert i dette feltet her, og har lyst til å være med i samtalen, så inviterer du altså til det. Og der vil det nok være en

en drakkamp mellom de som ønsker at det skal være mer, de som ønsker at det skal være mindre, de som ønsker at det skal være hyperstandardisert, de som ønsker mer fleksibilitet, de som ønsker at det skal være mest på miljø, de som ønsker at det skal være masse på samfunn, og så videre, og så videre, og så videre. Og dette blir jo veldig spennende for dem.

Jeg synes at du svarer godt for deg, Lars Jakob. Takk for frampeket. Hører jeg deg rett, så er vi nødt til å prate mer om bærekraftsrapportering også. Jeg gleder meg til å fortsette samtalen og se hvor dette feltet utvikler seg, og så får vi krysse fingrene og håpe at det går igjen en fornuftig rett.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther