Happy New Year everybody! Jeg ønsker hver og en av dere et riktig godt nytt år. Alle kan gjøre litt. Sammen skal vi klare det. Godt nytt år! Ten, nine, eight, seven, six, five, four, three, two, one, blast off!
I denne episoden av Bærekraftseventyr, Sveinung, er det på sin plass å starte med å si godt nyttår. Fordi i det vi sitter og spiller inn det her, så er vi altså på formiddagen, første nyttårsdag 2021. Godt nyttår til deg, Lars-Akob. Hadde du en fin nyttårsaften?
Det hadde jeg, og det var jo ikke minst en hyggelig måte å våkne opp på i dag og se at din podcastserie plutselig hadde klatret opp på toppen av ledelsespodcastlista i Norge. Det var jo en god måte å starte året på, Svein. Og denne episoden skal ta 2021 på alvor, fordi vi er jo veldig glad for at allerede i det første årslet,
Og et av spørsmålene som vi har fått, det er jo hva vil 2021 bringe for bærekraftig business? Og det er jo det som er temaet for denne episoden. Og det er jo et veldig...
Interessant tema, Lars Jakob, og et godt spørsmål som jeg har fått her på vei inn i det nye året. Det går an å begynne det nye året med å kikke litt bakover på 2020, for den tok oss med overraskelse det året. Ikke bare oss, Lars Jakob, men også flere som plutselig fikk verden litt i ansiktet, for å si det pent.
Men gjennom debattert korona skal ikke vi ta høyde av å si noe nytt og nyskapende om, men vi kan i alle fall slå fast at her er jo vært en interessant samtale gående nå om hva vil koronaen bety for bærekraft. Og det er jo sånn sett interessant på vei inn i 2021 hvor vaksinen er allerede kommet og skal rulles ut.
Hvordan vil økonomien se ut både i det store makrobildet og i det lille mikrobildet for den enkelte bedrift og så videre? Hvordan vil økonomien se ut post-corona, og hvordan vil bærekraften til økonomien se ut post-corona?
Vi klarer kanskje ikke å bringe noe nytt inn i denne koronadiskusjonen, men det er jo frist å ta et lite blikk på det, en sånn bærekraftsblikk på det. Da jeg satt meg ned i morges og så på en film jeg hadde lyst til å se lenge, jeg så på David Attenborough sin dokumentar som ligger ute på Netflix, som kom i 2020, hvor han tar et tilbakeblikk på sitt liv. Han ble født i 1926, så han er vel omtrent dobbelt så gammel som meg da.
å se på en verden hvor det var bare et par-tre milliarder mennesker på jorda da han ble født lite karbon i atmosfæren og dyreliv eller wildlife mer generelt det var jo
blomstret på en helt annen måte da han ble født enn i dag, og så drar han oss gjennom disse 93 årene både i sitt eget liv, hvor han har reist rundt og sett på dyrelivet, sett på naturen, og han drar det jo enda lenger tilbake. Han er jo inne i disse her ulike katastrofene som har skjedd før, altså disse
mass extinctions, som har skjedd mest kjent med dinosaurene, men også trekker han opp den vi står i i dag og ser på den perioden på cirka 10 000 år hvor jorda har vært i balansen, naturen har vært i balanse, den har gitt oss rent vann, den har gitt oss en veldig stabil temperatur, den har gitt oss grobund for å bli så mange som vi er, og vært en enorm vekst i befolkningen fra han ble født
til i dag, og så peiler han mot 2100, skal vi gå mot, ja, hva er det han sier, 11 milliarder mennesker. Og han ender jo opp ganske depressivt på en måte og sier at vi har ødelagt jorda, sier han. Og han er tung og mørk, men så bruker han de siste 25-30 minuttene til å se, ok, hva kan vi gjøre fremover?
Og han peker jo på denne biodiversiteten, hvis det er sånn det uttales. Det der som vi hører om, og som er litt sånn abstrakt, disse dyra og passe på denne padda som ikke skal bli kjørt i jern når du bygger en ny E6, og alt det dere greiene rundt oss som vi hører om hele tiden, og som vi skjønner er viktig. Men så peker han også på hvordan dette her griper inn i vårt liv, hvordan griper...
klima inn i vårt liv, og hvordan griper det inn i vårt liv at vi presser økosystemet så hardt. Og der er det jo en covid-19-referanse på å se på hvor avhengig vi mennesker og næringslivet som vi er opptatt av er, hvor avhengig vi er av dette økosystemet rundt oss, og hvordan vi har presset det, kanskje til
til det ytterste. Så det er jo litt sånn bakteppet når vi går inn i 2021. Covid, ja, men også det der bærekraftsdimensjonen der, hvor tett knyttet det er til vår praksis og vår forretningspraksis.
Jeg ble sittende og tenkte på en figur her mens du snakket. Akademikeren i meg som renner over. En figur i starten av boka vår, Restart, hvor vi
hvor vi tegner disse tre innesluttede sirklene, hvor den ytterste sirkelen er miljø, altså natur og miljø, hvor et samfunn er sirkelen innenfor, som er helt avhengig av disse ressursene som naturen rundt oss kan tilby, og for at samfunnet skal fungere, så må det være en slags harmoni der, og så er det økonomien eller business som er den innerste sirkelen som igjen står i et,
avhengighetsforhold både til de samfunnsmessige ressursene som omgir et mæringsliv, og de naturressursene som den er avhengig av. Og så diskuterer vi i dette kapittelet i boka vår hvordan bærekraftig business som mål er jo da nettopp en slags form for harmoni mellom disse tre, om du vil. Altså en
Det er mye snakk om en regenerativ økonomi om dagen i sirkulære økonomier. En økonomi som er med på å styrke de samfunnsmessige og miljømessige ressursene rundt seg heller enn å bryte dem ned. Vi må vel kunne si i lyset av Attenborough at vi er et stykke unna den harmonien og at kanskje
de siste, vel hvor mange år du vil, 10, 20, 50, 100 årene, er det kanskje mer vært snakk om en dissonans mellom disse tre sirklene, og at det som
Vi jobber med i det daglige, og det som denne podcastserien tar for seg, er jo da dette utfordringen knyttet til å gjenskape en slags harmoni mellom disse forretningsmodellene som ligger innerst der, økonomien som er innesluttet i noen samfunnsmessige og miljømessige ressurser, som er i ferd med å bli slitt, tåle evnen til, helt til det ekstreme. Og som du sa, Attenborough er
levner til oss veldig stor optimisme, men han peker på noen avgreper som kanskje kan tas. Og da er det spennende å kikke inn i 2021-tveien og spørre seg hvilke trender, hvilke utfordringer, hvilke ting er det som vil møte oss nå inni det nye året, som vil forme bærekraftig business? For min egen del så har jeg i hvert fall lyst til å lære mer om natur, kjenner jeg, på vei inn i 2021. Altså dette...
økosystemet og havet jordskorpa disse syklusene
både med karbonsyklusen, nitrogensyklusen. Jeg har sagt det mange ganger før og leser om det titt og ofte, men jeg må innrømme at David Attenborough på Morakvisten har inspirert meg til å ta et enda mer dypt dykk ned i den støttefunksjonen, altså det du sier, det som ligger rundt oss alle sammen. Og så er det samfunnet som hviler på det, og så er det det bitte lille i midten, næringslivet, økonomien, som vi er så opptatt av, som er helt avhengig av
en slags balanse opp mot samfunnet og ut mot naturen. Og hans påstand, og kanskje også COVID-19 kan brukes som et eksempel på det, er at vi har dratt den strikken så langt at det har gått ut over tåleven til naturen, og at det påvirker selvsagt samfunnet. Og i 2020, det året vi har bak oss nå, det har jo vært ekstremt i så måte. Vi har jo måttet leve på en helt annen måte enn vi har
blitt vant til. Er du klar over hvor mye CO2-reduksjon som har vært det siste året på grunn av at vi har reist mindre og kanskje handlet mindre? Fordel? Ja, det ligger på 7% påståelse.
Det virker kanskje mindre. Jeg må innrømme at jeg tenker at det er mindre enn jeg ville forventet. Jeg ville forventet at den reduserte aktiviteten ville redusert det mer, og det er noe som sier at det sier noe om det systemiske her. Vi må inn i systemet og gjøre grep på så mange nivåer når det gjelder
Måten vi dyrker mat på, og hva vi spiser, hvordan vi produserer ting, hvordan vi får energi til de viktigste prosessene. Vi er nødt til å finne nå måter å gjenbruke på, resirkulere i mye større grad, bygge på smartere måter. Det er så store grep som må ta i systemet. Det er interessant, tenker jeg, på vei inn i 2021 her.
med de naturproblemene vi har, med de samfunnsproblemene vi har, og økonomien som skal fungere innenfor disse to sirkelene, metaforisk sett. Det sier noe om de store systemiske bærekraftsreglene
som må løses på helt nye måter. Og vi som er opptatt av økonomi, og vi som er opptatt av næringslivet, hvilken rolle skal næringslivet ha i den transformasjonen? For den er jo forhåpentligvis begynt, men den må jo akselerere i enorm fart fremover, hvis vi skal nå for eksempel målene i Parisavtalen. Altså,
Bare noe så anførselstein enkelt som CO2-utslipp. Hvis vi skal få det ned på et akseptabelt nivå innen 2050, hva er vi nødt til å gjøre fra 2021 og fremover velvitende om at fjorårets aktivitetsreduksjon har kun redusert CO2-utslippet med 7%?
Ja, du nevnte Parisavtalen her, og en av tingene som skal skje i 2021, det skjer jo i november i den herlige byen Glasgow i Skottland. Da trommet FN sammen til COP26, FN sin klimakonferanse, og der er det jo mange som har begynt å føle at disse klimaavtalene
ofte blir en skuffelse at det ikke fører til de endringene som en skulle ønske seg. Men samtidig må vi vel tenke at disse store forsøkene på konsensusene og forsøkene på å samle krefter kan fungere likevel. Her vil det jo komme til å skje andre regulatoriske ting også i fremover. Ting som allerede er i gang. Jeg tenker på EU sine initiativ med
takksonomi for grønne investeringer. Her i Norge er det jo en spennende lovforslag på trappene som jeg har fått lov til å være med i et regjeringsmesset utvalg for å utvikle denne såkalt etikkinformasjonsloven. Så vi kan kanskje komme litt inn på det også utover denne episoden. Det er mange sånne små og store, både regulatoriske og mer generelt transnasjonale initiativer
for å samle troppen og mobilisere til en økonomi som ser annerledes ut, både miljømessig, som vi snakket mye om så langt, men også samfunnsmessig med slike ting som knytter seg til anstendig arbeid og menneskerettighet.
EU kan vi hoppe på med en gang nå, Lars Jacob. Vi hadde jo en interessant prat nå i romhjulet med en journalist fra Kapital som skulle skrive en oppfølgingssak fra halvandet år tilbake, hvor de så på disse nye bærekraftsdirektørene i de største norske selskapene, og nå skulle de se da halvandet år etterpå om det var flere, om de hadde fått mer mye.
om de hadde fått avdelinger rundt seg, om dette var mer integrert i kjernevirksomheten hos bedriftene. Journalisten spørte også, hva tenker vi med 2021 og fremover? Hva er det vi vil se? En av de tingene vi selvfølgelig tok opp der, det var jo EUs taksonomi. Du kan jo forklare litt hva som ligger i det.
Ja, her kan jeg komme med et nyttårsforskjell som jeg ikke er redd for at jeg skal bryte. Og det er at vi kommer til å lage en episode om ikke så veldig lenge om EUs taksonomi. For den er allerede veldig bra enighet om at han vil komme til å være...
bli viktig og at han allerede er viktig. Og det er jo også et klassifiseringssystem som setter opp noen kriterier for å bestemme eller vurdere hvorvidt en gitt økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig. Og tanken her er jo at investorer skal kunne klare å skille tydeligere mellom hva er det som er en granninvestering og hva er det som er en
ikke grønn eller brun, eller velg den fargen du vil. Og dette klassifiseringssystemet, det er jo interessant, for her har de bygget rundt seks miljømål som EU har valgt ut. Det er handelsvis begrensing av klimaendringer, som alle selvfølgelig bryr seg om i dag. Klimatilpassning, som altså er en viktig...
Et viktig komplement til å begrense klimaendringene, vi må også tilpasse oss klimaendringene. Den tredje er en bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser. Den fjerde er omstillingen til en sirkulær økonomi, som vi allerede har hatt en episode om selvfølgelig, og som også innebærer avfallsforebygging og gjenvinning.
Den femte er forebygging og kontroll av forurensning, mer generelt. Og den siste er beskyttelse av sunne økosystem. Og for å bli klassifisert som grønn, så må enhver økonomisk aktivitet, eller en bedrift, eller du kan også tenke på om du er på bransjenivå, bidra til å
løse et av disse seks problemer her. Men i tillegg så skal han ikke vesentlig skade noen av de andre fem. Og det betyr jo at her stiller vi nok en ganske hårette krav til hva som skal klassifiseres som grønt. Og vi ser jo allerede at flere av de store næringene i Norge
ligger litt dårlig an her. Og der er jo en interessant diskusjon nå, fordi at nå skal en jo begynne å operasjonalisere det her for å gjøre det mulig å si akkurat hva er det som faller innenfor og utenfor. Og da er det jo mange næringsaktører i Norge som allerede noen av dem sjelver veldig i buksene mens andre argumenterer hardt for at her må en tenke seg om to ganger. Det er interessant det der. Og det er kanskje en sånn
Hvis vi skal kalle det en hovedtrend, dette regulatoriske, hvordan EU kommer på banen. Vi har allerede hatt en episode og tatt en pratlagsjakk opp om vesentlighet og materiality og sånne ting. Vi har også blitt utfordret til å lage NO1, og ikke bare se på dobbelt.
dobbeltvesenhet, eller dobbelt materiality, men trippel materiality, så det skal vi også komme tilbake til i en senere episode, men som trend da, og 2020, for du kan se på at Greta Thunberg ble nesten borte fra nyhetsbildet. Altså, det er færre streiker, på en måte, og litt sånn depressivt rundt det, at nå den der kraften som lå rundt i en sånn bærekraftig klimabevegelse, den
Den delen der i opinionen, den ble kanskje litt redusert i siste året, og Covid har fått tatt veldig mange av overskriftene. Samtidig så har vi jo sett en dreining nå om
i næringslivet og ellers om at klima, miljø, bærekraft har kommet lenger opp på agendaen. Vi ser flere og flere organisasjoner og myndigheter som nå lager reguleringer og lager rammeverk, og flere og flere bedrifter som får plikt til å rapportere og åpne seg i større grad, og at bærekraft har gått fra noe som man kunne oppleve
bry seg om, og til noe som var fint å bry seg om, og viktig å bry seg om for bedrifter. Men vi vil kunne se nå i løpet av ganske få år at dette er noe som bedrifter er helt nødt til å gjøre. Altså at de ikke kommer seg unna i det hele tatt. Så dette med denne taksonomien, altså det klassifiseringssystemet til EU som du ser her med disse seks
hovedområdene hvor man skal kunne bidra sterkt til å løfte en av dem, men ikke at den aktiviteten skal gå ut over de fem andre. Og så ser man plutselig at her hjemme på Berge så blir vannkraft, noe som vi har sett på som veldig rent, det ligger litt i grenseland fordi at noen mener at dette her går ut over...
naturen, fordi at man er nødt til å lage demninger og sånne ting, så nyinvesteringer der, det vil bli i hvert fall satt under lupen. Og her vil det vel diskuteres og drives lobbyvirksomhet i lengre tid, og det vil nok ta litt mer tid før man blir enige om akkurat hva som er innenfor og hva som er utenfor. Men vi ser jo her en klar trend at
bare kunne grønnvaske seg unna en oljeproduksjon for eksempel, fordi at den er elektrifisert. Så selve måten man produserer på den er jo da best i verden. Det er en ren, ren vare som blir produsert og solgt, men i det øyeblikket denne varen blir brent på suvene våre rundt omkring i verden, så er det også et problem for produsenten, selv om produsenten har...
har produsert den på en ren måte, og de investorer som har lyst til å gå inn der som en del av en grønn portefølje, kommer seg ikke unna med det, gitt denne klassifiseringen. Apropos, denne trenden om mer regulering, mer åpenhet, systemer på plass, det vil vi vel...
tørre å påstå, vi vil vel kunne tørre å påstå at det vil bli mer av frak. Ja, definitivt. Jeg skal tømme meg bensin på bålet, fordi det som er interessant med denne taksonomien er jo at vi snakker med folk som jobber i finans i ulike typer, både institusjonelle investorer og andre typer, mindre
mindre aktører i finans, og da er alle sammen veldig interessert i hvordan dette vil komme til, og hvilken form vil det anta, og hvordan dette vil spille seg ut. Så vi ser jo allerede at finansmarkedene står med lupa seg og venter på hvordan dette vil se ut. Men EU, de gir jo ikke seg der. De har sagt vind i seila om dagen. Og i
I september så gikk jo EU ut med et initiativ for å få en lovgivning på såkalt mandatory due diligence, altså pålagt due diligence for menneskerettigheter og også faktisk noen miljømessige forhold for å legge legge det på deg, spesielt av store bedriftene, men også i en eller annen form på mindre bedrifter, at en
hvis den opererer internasjonalt, hvis den opererer i marked hvor det er grunn til å forvente lavere standarder for arbeiderettigheter, HMS og så videre, og ikke minst menneskerettighetsbrudd, så skal det altså bli pålagt å gjøre en ordentlig due diligence, så at du vil måtte svare for det hvis du ikke gjør det. Og dette er jo kanskje den første flernasjonale initiativet for det her, men dette føyer seg jo inn i en trend da på...
samfunnsmessig bærekraft, at vi ser at det begynner å komme reguleringer også der. Storbritannia var tidlig ute her med sin såkalt Modern Slavery Act, altså lovgivning mot såkalt moderne slaveri. Franskmenn fikk sin tilsvarende lov som
som går på det samme, og det har siden den gangen også kommet tilsvarende lovgivning i Australia, i Nederland og flere andre land. Og som jeg nevnte i sted, så satt jeg i 2018 og 2019 i et regjeringsnedsatt utvalg som heter etikkinformasjonsutvalget, som da så på hvorvidt vi burde få en sånn lovgivning også i Norge. Og det endte vi jo med å anbefale i en bestemt form, som alle som er interessert kan klikke seg inn på
på nett og finne på nettsida til etikkinformasjonsutvalget. Den har jo nå vært på høring i 2020, og forståelsen min er at den beveger seg i retning av å kunne bli en lov. Dette skjer jo da parallelt med at EU, som vi vet setter standarden for så mange typer lovgivning og reguleringer på disse områdene, da kommer med dette initiativet i september 2020 om å få til noen tilsvarende.
Og da plutselig, Sveinok, kommer det en annen interessant regulatorisk sklittakling her, fordi investorer og andre som er interessert i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet, hvis jeg skal forenkle litt, så sier jeg vel at det er relativt lett å se hvordan miljømessige forhold kan være relevante for lønnsomheten.
men veldig ofte er det samfunnsmessige litt mer krevende å se at du skal kunne få lønnsomhet ut av å få bedre arbeidervilkår eller hva det nå en måte er. Det er nok litt mer komplekst enn det enkle bildet der, men disse regulatoriske grepene her vil kanskje også føre til at den samfunnsmessige bærekraften som vi ikke snakker om så ofte,
ofte i Heltet lands som den miljømessige, at den plutselig også kan bli veldig viktig. Så kanskje det er et stalltips for 2021 at vi får mer vind i seiler for den samfunnsmessige varekaften. Jeg har lest at det er en interessant kobling der mellom
Kutt i klimautslipp og sosiale rettferdighet. At man er nødt til å finne måter å ta hensyn til den sosiale dimensjonen, sånn at man lager en utjevning der. Et bilde i så måte, hvis vi så før valget i USA, fulgte Thomas Elser til USA og reiste inn i disse gamle byene.
kullområdene i sørstatene hvor folk har vært helt avhengig av kullindustrien i lang, lang tid. Hvor det har vært en reduksjon i etterspørselen etter kull og synkende kullpriser. Og dette har gått ut over økonomien i disse områdene. Så hvis vi skal bevege oss vekk fra
oljen fra den brune økonomien og over i en grønnere økonomi, hvordan er det det kan gjøres på en sånn måte at det ikke går ut over de som har vært avhengig av den industrien, og det er jo mange avhengig av den industrien og så er jo, når vi går inn i 2021, så går vi også inn
dit med ekstremt billig olje. Vi vet nå, hvis vi skal plukke trend nummer to, at fornybar energi har blitt mye billigere. Det har gått ned enormt de siste ti årene. Samtidig går vi inn her med veldig billig brun energi. Hvis vi skal borti fra den trenden,
og også gjøre de nødvendige tiltakene i de områdene i verden, i de sektorene hvor det vil være dyrt å investere i ny energiformer for eksempel. Så hvordan er det vi skal utjevne disse forskjellene? Det kan også være spennende å se hvordan dette blir bakt inn i neste årsak.
klimatoppmøte i Glasgow, altså COP26, hvor det er på landet. Og kan jeg få lov til å komme med en liten nugget som jeg synes er veldig spennende. Vi hadde
Du husker kanskje når vi arrangerte vår første Rafto-challenge. Vi har en årlig dagskonferanse på NOH hvert år til minne om Torolf Rafto, som var professor i økonomisk historie, men som var jo menneskerettighetsforkjemper. Det var jo den han var mest kjent for. Så vi arrangeret den konferansen.
sammen med Raftostiftelsen her i Bergen. Og da har vi hvert år en bedrift som stiller og forteller om sine menneskerettighetsutfordringer. Vi har hatt CEO-ene fra Equinor i året og Telenor de siste tre årene. Og så har vi alltid en akademisk gjest også som setter problemstillingene inn i en akademisk ramme. Og den første som du kanskje husker, Sveinung, vi hadde på besøk der, var jo Kevin Bales som er professor i
Modern Slavery, tror jeg faktisk er titelen på universitetet i Nottingham. Og han er jo en av verdens absolutt ledende forskere på
på såkalt moderne slaveri i næringslivet. Han er gått under cover over hele verden og kommet seg inn i bedrifter som har slavet i arbeidsstaven sin og så videre. Men han kom med et veldig spennende kalkulering som han hadde gjort, som er fra en av bøkene hans. At hvis slaveri hadde vært et land
Altså med andre ord, du har tatt deg som er i en eller annen slags form for slaveri i økonomisk virksomhet og puttet deg sammen og blitt et land som har vært den tredje største utslipperen av CO2 etter USA og Kina. Og det bare slo meg i lyset av det som du sa med sammenhengen mellom disse miljøproblemer og de samfunnsmessige problemer. Nå kan du selvfølgelig problematisere en sånn
karikert beskrivelse som det er, eller en sånn kalkulering som det er, men han er jo interessant i å si noe om hvor
Høy grad av samvariasjon der er da mellom de steder i verden og de steder i økonomien hvor du har store miljømessige utfordringer og hvor du har store samfunnsmessige utfordringer. Og det gjør jo også da kanskje at ved å finne løsninger som kan redusere det ene, så vil det også være sånn kinderegg eller to...
fluens mekk eller hva slags metafor du velger å bruke, på at de tiltakene kan også fungere på den andre formen for bærekraft. Jeg tok en liten reise sammen med hun Kate Raworth her i høst og leste en donut economics smultringøkonomien. Hun snakker jo nettopp om denne balansen mellom sosiale, det økonomiske og miljø. Det har vært mye fokus på
den miljømessige dimensjonen av bærekraft. Selvfølgelig. David Attenborough står der og gråter og sier at vi har ødelagt dette her. Og så har du, som du trekker frem her, denne kontaktpunkten mellom naturen og samfunnet. Hun sier at vi er nødt til å ha et samfunn i bånd med demokrati, med...
Fordeling av goder med likhet mellom kjønn. Det er en del ting som er nødt til å ligge i bånd der. Og så er vi nødt til å forholde oss til disse...
jordens tåleevne langs, og bruker faktisk nå i de siste utgavene jeg har sett, så bruker jo disse 7-8 områdene til Stockholm Resilient Center, som sånne CO2-utslipp, rent vann, hvor surt
havvær og så videre, så ser vi på denne tålevn der ute, men innenfor, inne i donuten, altså den sosiale dimensjonen, så utenfor donuten, der ute så har hun miljøet, og så har hun økonomien som på en måte er denne donuten, og for å ha en velfungerende økonomi, så må det jo være en eller annen form for balanse her. Og hvis vi sager av denne
sosiale greina vi sitter på ved å utfordre demokratiske prinsipper, ikke gi folk hus, ikke gi folk en jobb hvor de kan ta ut en lønn de kan leve av, ikke ha utdanningssystem, og ikke ta vare på den sosiale dimensjonen, samtidig som vi legger alt for stor press på naturen og økosystemet rundt, ja, så får vi heller ikke en velfungerende økonomi. Og hun
Du nevnte vel dette begrepet før i episoden, den regenerative økonomien som går og går og går akkurat på samme måte som naturen gjør det. Så kommer mennesket da. Vi begynner å bli veldig mange. Vi har store behov. Vi har en høy anbefaling
anvendelse av ressurser som blir brukt en gang samtidig som vi legger press på de sosiale dimensjonene. Så når vi ser fremover da, mot 2030 og mot 2050 og ser på de trendene og de bevegelsene som er nødt til å komme da i næringsliv, i samfunnsliv for øvrig, så er det jo en
må vi vel si at det er behov for en mye større balanse mellom disse tre systemene, økonomien, samfunnet og naturen.
Og i det som du snakker om her, og det regenerative, så ligger jo det en forventning som vi vel har hatt i mange år, og den har jo beveget seg i den retningen vi har trodd, og vi tror vel kanskje enda sterkere for året som kommer, at sirkulære økonomien nå vil bli enda mer virkelig gjort på mer enn en måte. Altså det ene er at vi vel ser noe
Og vi vet jo også etter samtalen med politikere, blant annet på Stortinget, som sitter og jobber med konkrete regulatoriske grep for å fremme sirkulærekonomin. Så her vil det nå komme initiativ som vil antageligvis...
momentum til sirkulære initiativ, og så samtidig så ser vi jo det ene er liksom den enorme mengden start-ups i sirkulær landskapet. Vi skal snart ha en episode til som følger opp
episode 3, hvis jeg husker det rett, i Renneserien, som tok for seg sirkulær økonomi for dummies, så skal vi ta for oss hva er de ulike typerne i sirkulær økonomi, og der ser vi jo nå det vokser frem så mange spennende initiativ, både blant start-ups, og så ser vi også at de større virksomhetene
begynner nå å rulle ut sine sirkulære initiativ, også her i Norge. Dette har vi jo sett internasjonalt ganske lenge, med alt fra Renault til Hennes og Maurits, til Interface som vi har nevnt før, og mange, mange, mange andre. Men nå ser vi også at store norske selskap begynner å komme med sine eksplisite sirkulære satsinger, og det at sirkulære økonomien både blir fylt
med enda mer konkret innhold, at den blir gitt muskler ved hjelp av ulike typer regulatorisk og kanskje også finansieringsrelatert grep, og at det ikke minst bare er en voldsom entusiasm og push fra næringslivet selv i en sånn sirkulær retning, det kan vi kanskje også tenke at vil forme bærekraftig business i 2021 her til oss.
Jeg tror det. Bedriftsledere som ikke lærer seg sirkulær økonomi på rams...
Jeg tror, jeg håper at vi vil slite fremover. Altså at vi vil se initiativer knyttet til gjenbruk og resirkulering, tilgangsøkonomi, at vi vil se at bedrifter lager produkter som varer lenger, som kan repareres, som kan gjøres tilgjengelig for folk. Det tror jeg vi vil se, og så
Vi har sett en ting til, eller jeg har sjått det de siste årene, og det er jo disse bedriftene som forplikter seg til null klimautslipp innen 2030, ofte, og i hvert fall 2050. Men det er ganske radikale grep, og jeg har lest den siste tiden at det er særlig de siste årene så har vi sett store, store bedrifter, IKEA, Microsoft og andre, som har forpliktet seg til nettoklima.
Altså net zero emission, at de skal være i balanse, helst positive innen 2030. Og der tror jeg vi vil se enda flere bedrifter som vil forplikte seg til de samme tiltakene. Men i kjølvannet av det så må vi jo ha store endringer også. Det er jo ikke noe man kan bare...
gå inn i en årsrapport eller stå på en TED-talk eller et eller annet sted og si at vi skal ha null utslipp fra 2030. Dette vil jo kreve enorme omstillinger i disse virksomhetene for å få det til.
Hvis vi skal gå inn for en slags landing her, så har jeg lyst til å dra opp et siste tema, og det er et spørsmål som er ubesvarbart i en viss forstand, fordi det er mer snakk om en slags spådom. Men hvis vi skal bite oss selv i halen og avslutte der vi begynte med et koronaår 2020, så er jo ikke koronaen over enda, men vi kan regne med antageligvis at med en stadig mer utbrett vaksinering, så vil
økonomisk virksomhet ta seg opp igjen i de bransjene som kanskje har vært rammet mest. For det er jo selvfølgelig noen bransjer som har klart seg helt fint, men det er mange bransjer som har vært...
holdt tilbake, og du var jo inne på det med reising, flybransjen og mange andre som reiselivsbransjen i vi forstand som har vært hardt å råke. Og så er det et spørsmål da, og dette spørsmålet stilte vi studentene våre faktisk i kurset Sustainable Business Models på eksamen i vår, når koronaen var i sin tidlige fase.
våren 2020, så stilte vi deg et eksamensspørsmål hvor vi ba deg drøfte hva vil være sannsynlige implikasjoner av covid-19 for bærekraftig business i en post-corona-verden. Og som du kanskje ville tro, så delte jo feltet seg ganske betydelig. De som var veldig bullish på at
vi vil reise mindre, vi vil være mer skeptiske til å nær sagt være i, sitte på et fly eller på en båt, eller sånn og sånn. Vi vil komme til å jobbe mer hjemmefra, kanskje vil vi til og med handle mindre, kanskje vi kan noe med å være. Mens det var andre som mente at nei, her vil vi antageligvis få en bomerangeffekt, altså at når vi omsider kan åpne opp igjen, så vil folk
skyndte seg tilbake til Gran Canaria de vil kjøpe en enda større og raskere bil som de kan legge ut på rallyturer langs kysten you name it økonomien vil få en boost om noe etter det her det er et spørsmål der, Jakob
og jeg har sett en sånn hashtag som går nå, han har gått til det siste sånn, build back better kan vi da etter gjennom denne krisen bygge noe som er enda bedre
Denne bilen som man skal kjøpe, kan man få tilgang til den framfor å kjøpe den? Kan den bli drevet av fornybar energi framfor en ikke fornybar energi? De klærne vi skal kjøpe, de turene vi skal reise på, maten vi spiser. Vi ser jo nå en dreining i at flere og flere bedrifter tilbyr produksjoner
som er pakket inn på smartere måter, og som kan gjøres mer
grep i hele verdikjeden i den sosiale, forhåpentligvis at det er gode arbeidsforhold i verdikjeden den miljømessige at man designer for gjenbruk, designer for resirkulering, designer for reparasjon er den her noen muligheter og vil vi se det, og det synes jeg er veldig spennende når vi går inn her for det kan gå begge veier, vi kan build back worse eller vi kan build back better, men skal vi
skal vi bygge til noe som er bedre enn det det var? Begrepet kjente jeg først fra forsikringsbransjen. I det øyeblikket man får vannskade for eksempel, på grunn av mer regn, på grunn av klimaforandringer, eller flomskader, vil man da bygge på det samme stedet, men man bygger
noe som er bygget på en bedre måte, som er mer varig, og så videre. Men generelt, inni økonomien, inni disse store postene våre som går på helse, som går på utdanning, som går på mat, som går på klær, som går på livsstil, som går på reise, som går på underholdning. Det er noen sånne store, store områder. Er det her mulig? Og har vi nå begynt å se en trend?
hvor vi vil bygge tilbake til noe som er bedre. Og skal vi få kraft i den trenden, så er det mange grep som skal på plass. Vi har vært innom det her, vi har vært innom ny teknologi, vi har vært innom reguleringer. Vi har ikke snakket om investeringer, som vi ikke har vært. Vi har sett en økning nå det siste året på såkalte ESG-investeringer.
kundepreferanser, ja, kanskje vi også har sett nå at folk i større grad enn tidligere velger bærekraftige løsninger og kanskje er mindre åpne for såkalt grønnvasking hos bedrifter, at de krever reelle endringer. Det er jo mange av disse tingene her som må på plass hvis vi skal nå målene i Parisavtalen mot 2030-2050. Og det er jo en grunn til at vi har skrevet en bok som heter Restart,
i det ligger jo blant annet din ideen om å build back better som du sier og det ligger i den innovasjonsideen om at der er noen sånne gyllene øyeblikk for å starte på nytt eller å velge seg en ny kurs og kanskje var covid-19 nettopp muligheten for en sånn restart kanskje var det nettopp det som tør opp
status kvo til å gjøre det mulig for oss å sette en ny kurs. La oss tenke, Sveinung, at det kanskje kan være det optimistiske anslaget inn i flere bærekraftseventyr i 2021, at nå har vi en mulighet til å
se forretningsmodellene vokse fram og ikke minst se adferden vokse fram, både den som dreier seg om oss som sluttbrukere men ikke minst da disse virksomheterne som skal respondere på regulatoriske krav fra EU de skal respondere på nær sagt forventninger fra andre interessenter, fra investorer som stiller krav og som krever åpenhet
om påvirkning både på samfunnsmessige og miljømessige forhold, og så videre. Vi har påstått før at bærekraftsproblemer løses ikke i kjøkkenbenken hos folk. Den løser vi på et systemisk nivå. Men disse bedriftene kan jo faktisk gi løsninger, de kan gi tjenester og produkter som gjør at vi kan stå ved kjøkkenbenken og
å løse disse problemene. De systemiske problemene er vi helt avhengig av bedriftene for å løse. Lese Times her nå i november de beste innovasjonene i oppfinnelsen i 2020. Den er faktisk knyttet til kjøkkenbenken. Har du hørt om Sepura kjøkkopp?
Sepura er et selskap som har laget en kompostløsning. Jeg tror det er i USA hvor det er vanlig med kverner, så du putter mye mat opp i kverner, så går det rett ut i kloakken. Men her er det mulighet til å ta det til en kompost som du integrerer i kjøkkenskapet, sånn at du kan lage og ta... Det er snakk om
millioner av tonn med avfall hvert år. Vi vet hvor enorme klimautslipp det er på grunn av matavfall. Her har de faktisk laget en løsning. En bedrift som kommer opp med en løsning. Apropos atferdene du var inne på, Hvordan legger du rette for
at atferden vår som konsumenter, som borgere, blir bedre, og hvordan kan man da ta disse systemiske problemene og bidra med løsninger som hver enkelt av oss kan gjøre. Og håpet mitt for 2021 og fremover er at vi vil se mange sånne typer løsninger som gjør at vi kan bidra til å løse disse bærekraftsutfordringene vi står om for.
Det gleder jeg meg veldig til å jobbe videre med i året som kommer, og jeg gleder meg til mange flere samtaler, både med deg her og også etter hvert med gjester som vi skal få inn i denne serien. Og ikke minst så gleder jeg meg til mange flere gode spørsmål fra lytterne våre, slik som spørsmålet som motiverte denne episoden, så vi vil jo oppfordre dere alle sammen til å sende oss e-post på eventyrkrøllalfa jorgensen pedersen.
med spørsmål, kommentarer, refleksjoner, forslag til episoder, hva det nå enn måtte være, for å sparke oss i gang i et mer bærekraftig 2021 post-corona, i en verden hvor næringslivet forhåpentligvis vil «build back better». Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder.
Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.