3/1/2019

5: Boliglån og gjeldfrihet

I denne episoden av Pengesnakk svarer Lise på spørsmål fra lytterne om gjeldfrihet, sparing, boligkjøp, og mer. Hun deler sine erfaringer med å bli gjeldfri i ung alder og gir råd om hvordan man kan spare penger og investere. Lise snakker også om sin matbudsjett, sparestrategi og hva hun bruker pengene sine på.

Transkript

Lyreko

Velkommen til en ny episode av Pengesnakk. Jeg heter Lise, og jeg elsker å spare. Og så elsker jeg tydeligvis å lage podcast. Nå er det en hel måned siden siste episode, og det er litt lenge. Denne episoden skal jeg svare på spørsmål fra dere, så jeg vil starte med å takke dere alle så mye for alle spørsmålene dere har sendt inn.

Takk til dere for at denne episoden blir noe av i det hele tatt. Dere lurer på ganske mye, så jeg får ikke tatt med absolutt alt dere har lurt på. Noe av det dere spør om er så fine og store ting at jeg trenger egne podcastepisoder for å svare på det. Noen spørsmål har jeg også slått sammen, så hvis du ikke kjenner helt igjen olyden på spørsmålet ditt, så håper jeg hvertfall at du får svaret du er ute etter. Jeg tror jeg har de beste følgerne, lytterne,

Takk for at dere er så engasjerte. Det gjør det veldig gøy for meg å drive med dette her, og det gjør meg motivert til å dele så mye mer, både på podcasten og på bloggen pengesmak.no. I januar satte jeg meg et mål om å selge 100 ting vi ikke trenger her hjemme. Jeg synes jo det er synd å kaste, men jeg elsker å rydde opp. Siden jeg ikke klarer å kaste noe som kan ha verdi for andre, så blir jeg veldig glad over å få solgt det.

Jeg selger småting som jeg selger for kanskje 150 kroner. Hvis jeg virkelig klarer å finne 100 ting å selge i år, så blir det 15 000. Så jeg går for antall i år for å selge unna småting. Da jeg forsto at dere også ville selge unna i takt med meg, så har jeg laget et skjema. Et sånt grønt skjema hvor man kan krysse av på noen små rundinger etter hvert som dere selger.

Det er motiverende, synes jeg, å kunne følge med visuelt på målet. Hvert eneste salg er jo et mål i seg selv. Hver ting man kvitter seg med fra huset, mindre rot, mer penger. Jeg har sendt det skjema til mange av dere allerede, og det er så gøy å se at dere har begynt å bruke hashtaggen Selle100 på Instagram. Fortsett med det, det er gøy å følge med.

På søndag la jeg også inn lenken til det skjema på bloggen. Hvis det er flere som vil selge unna og krysse av, så gå inn på det innlegget som heter «Selle 100 ting i 2019». 100 ting er mange, men noen av oss har mange ting. Men sett gjerne ditt eget mål høyere eller lavere. Som sagt, hvert salg er et mål i seg selv.

En ting dere også engasjerte dere i var når jeg spurte hva dere liker å gjøre av ting som er gratis moro på Instagram. Det endte opp i et blogginnlegg med 71 måter å ha gratis moro på. Veldig gøy! Gå inn på pengesnakk.no om du vil ha tips til morsomme aktiviteter som ikke koster. Og før jeg begynner å svare på de innsendte spørsmålene, må jeg komme med en liten disclaimer her.

Jeg svarer på spørsmålene utifra hvordan jeg tenker og hva jeg vil gjort. Jeg er ikke økonom, så ta svarene mine mer som innspill enn fasit. Det tenker jeg uansett er sunt å ta alle råd med en liten klypesalt. Første spørsmålet handler om strøm. Hei, jeg lurte bare på hvordan dere varmer huset. Har dere varmepumpe eller noe annet lurt?

Vi har varmepumpe, ja. Den fikk vi installert allerede første vinteren vi bodde her. Så jeg har ikke kunnet sammenligne hvor mye billigere oppvarmingen er med varmepumpe kontra uten. Men alt man leser om varmepumper tilsier at det skal lønne seg i lengden. Og så bor ikke vi i hus, vi bor i leilighet. Men leiligheten er ganske stor, så vi har to innganger på varmepumpa. Altså to steder varmen kommer inn, selv om det er bare en varmepumpe ute.

Da vi flyttet inn her, så sto det to peiser med en meters mellomrom. Vi kunne ha fylt med ved, men vi bor i femte etasje og er ikke veldig lystne på å bære masse ved opp hit. Så da ble det varmepumpe, og det er vi veldig fornøyde med. Det andre spørsmålet kommer fra en lytter som er snart 40 og ekstremt takknemlig for at jeg har fått opp øynene for pengesnakk og at det kan være mulig å bli gjeldfri før 50.

Men hvordan kan jeg nå et så stort mål i hverdagen uten at det virker så stort? Ja, det er stort. Men det er riktig som du sier at det er i hverdagen du når målet. En dag av gangen når du målet. Kanskje har du dager du har fått en bonus på jobben, penger igjen på skatten, feriepenger. Men de aller fleste kronene du kan bruke på å nedetale lånet ditt handler om jevnt og trutt. Få penger inn, bruke lite så at du kan rette mye mot lånet ditt.

Nå er det ikke sånn at jeg mener at det å bli gjeldfri er et mål for alle. For noen er det et mål å få hverdagen til å handle mindre om penger. For andre igjen er det et mål å bli så rik som mulig. Uansett så er det jevnt og trutt som gjelder. Sønnen min, som er to og et halvt, han synger ofte på en klovnerikamplåt, hvor de spør «Hvordan spiser man en elefant?» Og de svarer «En bit av gangen». «Hvordan går på beina til Nepal?»

Et skritt av gangen. Og sånn er sparingen også. Litt her, litt der, så blir det mye til slutt. Så du må finne noen taktikker, noe du kan spare inn på. Jo mer effort du legger inn, jo raskere går det. Men det er uansett en stor jobb du har foran deg, og så skal du bli gjeldfri før du er 50. Så for å holde motivasjonen oppe, er det flere ting du kan gjøre. Og det kommer litt an på hvordan du er som person, tror jeg. Men du deler opp i biter, og setter dator.

Jeg skal bli gjeldfri innen ti år er et mål, men det er som du sier, det er litt for stort, og man får ikke følelsen at det hjelper så mye å kjøpe en billigere middag når man skal nå et så stort mål. Så derfor råder jeg deg til å dele opp målet, først på antall år, altså hvor mye kroner skal du betale inn hvert år, og så ned på månedsnivå kanskje. Nå vet jeg ikke hvor stor gjeld du har, men...

Hvis det er halvannen millioner kroner igjen på lånet ditt, du har en inntekt og to tenåringer i hus, nå kan det hende jeg har blandet deg med en som sendte inn et annet spørsmål, men uansett, beløpet 14 000 kroner i måneden, 168 000 kroner i året, kom jeg til ut fra det eksempelet.

Selv liker jeg å se fremgangen visuelt. Så det du kan gjøre når du har funnet ut hvor mange kroner du vil bruke på lånet ditt i 2019, tegn en tegning. Det kan være en side med 42 ballonger for eksempel. 42 er jo svaret på alt, er det noen som hevder? Jeg har ikke satt meg inn i det. Men her er da hver ballong verdt 4000 kroner. Så hver gang 4000 kroner betales inn på lånet, fargelegger du en ballong.

Det kan høres barnslig og simpelt ut, men det er så effektfullt å se med øynene hvordan man nærmer seg et mål. Og så er det motiverende på den måten at man har lyst til å fargelegge alle med en gang, men da må du betale ned på lånet for å få lov. Det trenger jo ikke være ballonger heller. Det kan være linjer i en kladdebok, hvor hver linje representerer 5000 kroner eller 1000 kroner. Og så har du akkurat det antallet linjer du skal betale inn på lånet i år.

Heng det på innsiden av kjøkkenskapet eller kleskapet ditt, så glemmer du ikke hva slags mål du jobber mot. Håper at det kan motivere deg. En annen ting du kan gjøre når motivasjonen ikke er på topp, er visualisering. Lukk øynene og tenk, hvordan føler du deg den dagen du er gjeldfri? Hvor mye smiler du? Hva gjør du den dagen?

Skap fargerike bilder som du kan bruke for å bevise for deg selv at det er dette her du drømmer om. Tredje spørsmålet. Er du ikke bekymret over at du bruker så mye tid på sparing? Du vet jo ikke om du for eksempel blir syk om 10-15 år. Så har du spart og spart i stedet for å kunne bruke pengene til opplevelser for eksempel. Nei.

For det første så elsker jeg å spare så mye at det gir meg en glede i seg selv. Det å se pengene vokse på fondskontoene mine. Mer frihet, mer muligheter. Og så bruker jeg ikke så mye tid på sparing. Jeg bruker mye tid med familien min, og vi er glade i å gjøre ting som ikke koster. Hvis jeg hadde ønsket meg en livsstil som handlet om forbruk, eller hvis jeg hadde noen dyre hobbyer, så hadde jeg valgt det. Jeg har jo muligheten til å bruke mye mer penger enn det jeg gjør i dag.

Men jeg synes jeg har det helt perfekt slik som jeg har det nå. Jeg kjøper meg alt jeg har lyst på. Det kan jeg si. Jeg kjøper meg alt jeg har lyst på. Men det er bare ikke så mye jeg synes det er verdt å bruke penger på. Så da sparer jeg heller. Og det gjør jeg med en gang penger kommer inn. Har et automatisk trekk fra lønnskontoen den dagen lønnen kommer inn. Så det tar ikke så lang tid. Sparingen er ganske automatisk.

Det er noe jeg anbefaler alle dere som har lyst til å spare mer, å spare på dag 1, den dagen du får penger, eller dagen etter. Gjør det automatisk, du kan sette opp i nettbanken din en autotrekk, og det kan være et lite beløp hvis du ikke er vant med å spare. Jeg skal legge ut en spare-challenge på bloggen, fordi sparing handler om vane, og så er det motiverende å se utvikling.

Så det vi skal gjøre i den challengeen er å starte med å spare 1% av det du tjener den første måneden. 1% får du til. Så neste lønningsdag, sett 1% rett inn på sparekonto. Hvis du tjener 25 000 kroner i måneden, så er det 250 kroner. Det er penger, og så kommer tvisten. For allerede måneden etter skal vi øke til 2%. 500 kroner.

Og da må du kanskje kutte ut noen småkjøp i løpet av den måneden for å kunne spare de 500. I mai skal vi spare 3% av lønna, 750 kroner, hvis vi tar fortsatt utgangspunkt i den lønnen på 25 000 kroner. Kan du slette et abonnement du ikke bruker, kanskje? For som dere har skjønt, dette sparebeløpet vokser i hele år, så du må finne et sted å spare det inn på.

Hvis du da har den strategien veldig mange har, lønn inn, forbruk til det er tomt, og så repeat, lønn inn, forbruk til det er tomt, da merker du kanskje ikke at disse 250 kroner, gangen 1, 2, 3, 4, flyr ut fra kontoen din og lander trygt på en sparkonto. I juni er vi oppe i 4%, 1000 kroner sparing. Det kan hende det er maksen din, og at et fast trekk på 1000 kroner er det du skal spare.

4% av lønnen i dette eksempelet her. Hvis du har gjeld og sånt ved siden av, så er det kanskje 1000 kroner. Hvis du følger det, har du 1. januar 2020 8000 kroner på din nye bufferkonto. Nok til å kjøpe en vaskmaskin og betale en parkeringsbot. Hvis du klarer å følge systemet videre med å øke med 1% i hele 2019, 250 kroner mer.

så er vi i desember oppe i 10% av lønna. 2500 kroner i sparing hver eneste måned, om lønnen din er 25 000. Jeg har en lønn på 30 000, så for meg vil det bli 3000 kroner. Tjener du mer, så blir det enda mer. Men med det 25 000 kroners eksempelet, er du da oppe i 13 750 kroner på sparekontoen din etter 2019. Og om du holder deg neste år på 10%,

10% av lønningen i hele 2020 blir det 30 000 kroner i tillegg til de 13 750 kroner hvis vaskmaskinen ikke røyk og du klarer deg helt uten parkeringsbøter. Dette skal jeg legge ut på bloggen for de som synes det var en spennende måte å starte sparingen på. Jeg skal tegne opp ballonger til dere så dere skal få fargelegge. Spørsmål nummer fire er

Jeg vil gjerne høre hvordan du har klart å nedbetale lånet i så ung alder. Hvor gammel var du da dere kjøpte? Hvor stort var lånet? Og hvor lang tid brukte dere på nedbetaling? Var det mulig med bare nøkteren livsstil?

Dette er det mange av dere som har spurt om. Jeg kan veste opp et annet her også. Jeg har ganske lavt forbruk og har en godt betalt jobb. Likevel har jeg ingen sjans til å betale ned lånet mitt i løpet av de første årene, selv om jeg så hadde investert alle pengene mine på det. Kan jeg spørre hvor mye du betalte hver måned? Og slik jeg skjønte, så har jo den forrige boligen din vært med på å finansiere lånet på den nye boligen. Men da måtte du kanskje ikke ta opp så mye lån,

Men du har vel hatt lån på den forrige boligen også, selv om den sikkert ble solgt med fortjeneste. Jeg får ikke regnestykket til å gå opp helt. Håper du kan klarifisere litt. Det kan jeg gjøre. Jeg skal dra dere gjennom det. Det er en litt lang historie. Kort fortalt, en blanding av sparsommelighet og at jeg har vært heldig med timing på kjøp og salg av leiligheter. Jeg begynte å spare tidlig. Ble fascinert av renter allerede på barneskolen. Jeg tror det har bidratt til min spareglede.

Vi skulle på leirskoler. Jeg er vel ti år omtrent her, og vi skal lære oss å spare. Så læreren vår tar med oss på sykkeltur, og vi får utdelt hver vår gullbok i postbarebanken. Og der står det at det er fem prosent renter, tror jeg det var. Fem prosent av tusen kroner er jo en femtilapp.

Kunne jeg få 50 kroner gratis for å la pengene stå i banken, i stedet for å ha dem i sparegrisen? Jeg var helt, hæ? Jeg var jo allerede sparsom, og de 50-lappene jeg fikk i bursdagsgave, de ble spart. Så jeg hadde jo noen penger hjemme, som jeg da satt i banken for å få renter. Første sparemålet mitt, sånn konkret som jeg husker, var hus. Jeg begynte å spare til det når jeg var 15 år.

Jeg tenkte da at jeg trengte en million for å skaffe meg et hus, så det var jo bare å starte. En million holder jo ikke til noe hus i dag, men så finnes det heldigvis lån som kan hjelpe oss inn på boligmarkedet om vi har spart opp en del selv. Jeg har jobbet gjennom hele videregående. Hver tirsdag, andre helg var jeg på jobb i bakeriet. Jeg jobbet fulltid om sommeren.

Når jeg begynte å studere, flyttet jeg hjemmefra, så jobbet jeg ved siden av. Jeg hadde flere jobber samtidig, jeg hadde sommerjobber. Faktisk var det første gang i fjor, når jeg var 31 år, at jeg tok meg en sommerferie som varte lengre enn en uke.

Jeg bare elsker å skaffe meg ulike jobber, stå på, finne gleden i både enkle og kompliserte arbeidsoppgaver. Så det har ikke vært noe uønsket i at jeg har jobbet så mye. Tvert imot, jeg har ikke trengt så mye mer ferie før nå, når jeg har familie. Det var helt spesielt å være på hytta i ukesvis forrige sommer. Det var helt fantastisk.

Så nå har jeg lært meg å sette pris på ferie også. Selv om jeg i sommer skal ha samme jobb igjen. Det skal dere få høre mer om. Men ja, mye jobbing som medførte at jeg kunne kjøpe bolig ung. Jeg var 21 år da jeg kjøpte mitt første sted. Det var et rom i noe som tidligere hadde vært et hotell som jeg hadde gjort om til små leiligheter. Jeg følte meg helt konge på de 32 kvadratmeterne.

Det var en leilighet i et boretslag med lavt innskudd og høy fellesgjeld, så jeg trengte faktisk ikke å ta opp et eget lån for å kjøpe den. Summen kostet 280 000 kroner, og det fulgte med et lån på ca. 800 000. Så det var dyrt å bo der. Når renten var litt høyere under finanskrisen, så kostet det mer enn jeg fikk i studielån hver måned.

Men jeg jobbet på butikken, passet barn, tok også noen småjobber på universitetet, så jeg fikk det til å gå rundt og hadde det bra. Lærligheten eide jeg i fem år, og solgte den for litt over 700 000. Altså hadde den steget 450 000 kroner for meg. Mesteparten av det var boligprisøkning, men jeg overlevde også et mindre lån til neste gang.

Da jeg kjøpte leilighet igjen, så var det i Oslo. Jeg hadde også greid å spare litt ved siden av, fordi i halvannet år hadde jeg jobbet før jeg tok siste året på universitetet. Så jeg tok så lite lån som overhovedet mulig da jeg kjøpte leiligheten min i Oslo. Når lånet er mindre, så har man jo mulighet til å faktisk betale det ned. Når et lån er ganske høyt,

så er det så mye renter på det, og man får ikke betalt så mye mer enn rentene hver måned. Men når lånet er mindre, så kan man faktisk få betalt ned ganske store biter av lånet, og blir ikke bare strevende med renteutgiftene. Den leiligheten jeg kjøpte kostet 3.200.000 kroner. Verdivurderingen sa vel 3.400.000 kroner.

Og det var litt crazy å kjøpe en så dyr leilighet. Hvor gammel var jeg? 26 år. Hadde akkurat levert inn mastergraden. Jeg tok opp et lån på 2.100.000. Så jeg hadde 725.000 fra det leilighetssalget. Der altså ca. 300.000 var sparing, og resten var boligprisvekst. Plus penger jeg hadde på sparekonto.

Når jeg regner på dette i dag, så skjønner jeg ikke helt hvordan jeg hadde 350 000 kroner på sparekonto, men det lønner seg å jobbe mye. Jeg har gjort så mye forskjellig. Jeg var blant annet Tupperware-konsulent. Jeg jobber jo med emballasje i dag, så jeg er kanskje ikke så fjernt, men jeg elsket den jobben. Kjørte rundt med plastbokser, bakesaker og alt mulig hjem til folk. Hadde demonstrasjoner hvor vi laget mat og solgte alle plastingsene mine. Sånn var det.

Jeg synes uansett at over 2 millioner i lån var mye. Så jeg startet med 15 000 i månedlige avdrag. Det dro løpetiden på lånet fra de 25 årene som banken foreslo til 15 år. Og jeg hadde fått meg fast jobb før jeg leverte masteroppgaven. Var veldig heldig der. Så det gikk greit å betjene det lånet. Jeg fikk til og med spart litt ved siden av. En fordel med at jeg hadde kjøpt min første bolig tidlig og sparte ved siden av,

er at jeg hadde råd til å kjøpe en leilighet med to soverom da jeg flyttet til Oslo. I tankene mine var det ene rommet et walk-in-klasset, kontor, noe sånt. Men mens jeg gikk og ventet på å flytte inn, så fikk jeg vite om en fyr som flere jeg kjenner kjente, og som trengte et rom i Oslo. Business, business, tenkte jeg, i tillegg til at jeg var en selskapssyk person, så det passet utrolig bra med en leiboder.

Vi delte leiligheten en stund, og jeg fikk 5500 kroner av han veiboeren hver måned. Så det dekket jo mye av forbruket mitt. Så jeg fikk igjen spart ved siden av boliglånsavdragene. Det sparte jeg på en vanlig sparekonto.

Jeg hadde jobb med full lønn, men jeg endret ikke vanene mine så voldsomt mye. Jeg kjøpte litt mer klær. Jeg hadde litt sånn shopping etter mange år som student, så jeg følte at jeg trengte en litt mer voksen garderobe. Så jeg kjøpte en del klær, men ellers var ikke stilen min så veldig dyr. Så jeg hadde penger igjen hver måned. Etter en stund så traff jeg jo mannen min. Da vi flyttet sammen, leide jeg ut min leilighet.

Jeg fant ganske fort ut at utleie og bolig ikke er min greie. Det er så klart lønnsomt, men det er mye som kan skje, så jeg ville heller selge den leiligheten. Men da jeg ville selge, så fikk jeg ikke solgt den, fordi det var en byggeprosess på nabotomta som gjorde at byggeleiligheten lå i holdt på å rase sammen. Ja, det holdt kanskje på å rase sammen, men det ble mye sprekker, skjevheter, så leilighetene i blokka ble vurdert til å være uomseppelige før dette var fikset oppi.

I alle fall før det ble bestemt hvem som skulle fikse opp i det. Det var så klart de som hadde fått Alzheimer til å rase, som måtte sette det sammen igjen, men den prosessen tok jo litt tid. Jeg hadde slått hodet mitt på den tiden, og lå allermest inne på et mørkt rom, så jeg fikk jo ikke brukt noen penger i det hele tatt, annet enn på mat og fysioterapi, så da nedbetalte jeg mer på lånet. Da jeg solgte, tok budrunden helt av.

Leiligheten ble solgt for 4.700.000. Halvannen million mer enn jeg ga for den et par år før. Men før dette salget hadde jeg og mannen kjøpt en felles leilighet. Det er her vi bor nå. Og det regnestykket brukte vi litt tid på. Mannen min er opptatt av å bo fint. Heldigvis, for det er jeg også. Sette pris på å ha det koselig og romslig fint hjemme.

Han i enda større grad enn meg, og i enda større leiligheter. Han er også 10-11 år eldre enn meg, og hadde mer egenkapital da vi møttes. Og da vi kjøpte sammen hadde jo ikke jeg fått solgt min leilighet enda, så jeg hadde ikke noe egenkapital i det hele tatt. Jeg hadde betalt inn på lånet, ja. Og så tenkte vi litt langsiktig. Skulle vi dele 50-50? Hvordan ville vi ha det? Vi tjente ganske likt i månedslønn da,

Så det vi landet på var at vi ønsket å ha like store lån, slik at hverdagsøkonomien vår var mest mulig lik. Vi hadde jo like lønn, og da med like store lån, altså nedbetalinger, så hadde vi på en måte samme romsligheten i økonomien begge to. For hvis vi hadde valgt like stor eierandel i boligen, 50-50 eierandel, hadde jeg hatt et stort lån, og han hadde kanskje ikke hatt lån i det hele tatt.

Så vi delte eierbrøken vår her er 65-35. Jeg eier 35 prosent av denne leiligheten vi bor i nå. Og for å få til det så måtte jeg låne litt opp på det lånet jeg allerede hadde. En halv million tror jeg det ble. Og så delte vi eierandelen i min mindre leilighet for at jeg skulle føle at jeg eide her jeg bor nå også, mens vi ventet på å kunne selge min.

Det gjorde jo da at når salget gikk så bra på min leilighet, så var ikke hele gevinsten min, men den ble delt på oss begge. Allikevel var det nok til at mitt boliglån ble innfridd. Veldig nøyaktig, akkurat nok. Så siden da har ikke jeg hatt boliglån. Kjempedeilig følelse. I fjor betalte mannen min siste avdrag på sitt lån. Jeg hadde vært litt ivrere på nedbetaling enn han i starten. Så vi har det tippt opp.

Jeg kan jo fortelle dere litt om denne leiligheten. Jeg kom ikke lenger til kjøkkenet da jeg skulle lage en sånn house tour på bloggen, men det skal jeg få gjort. Leiligheten ligger på Majorstua i Oslo. Det er en toppleilighet over to plan. Vi har masse skråtak, masse luft, masse takvinduer.

Oppe i sjette etasje, som det da blir, har vi et gjesterom med denne boden som jeg sitter og spiller inn podcasten i. Vi har et roteloft og en tv-stue. I hovedetasjen har vi kjøkken, spisestue og suge som henger sammen. Vi har to takterasser, en på hver side. Vi har en gang med trapp opp hit, to bad og to soverom hvor det ene har et garderobrom. Så mega luksus.

Jeg synes vi gjorde en super greie da vi delte eierforholdet 65-35, men jeg får litt spørsmål om det er så lurt av og til. Blant annet fra Bjørn som kommenterte på pengesnakk.no til meg denne uken. Hei, fint at du kan spare, men det virker å være avhengig av partneren din. Du skriver at du kun eier 35 prosent av boligen.

Ved et eventuelt samlivsbrudd har du en god egenkapital, men må nok låne et stort beløp for å skaffe deg en ny bolig. Litt lettere å være gjeldsfri, Jan Førselstein, med en rik mann, og så sender han med et fint blomkfess. Så jeg tenkte jeg skulle svare på det også. Jeg er ikke avhengig av partneren min. Altså, jeg synes han er kul å henge med, og en fantastisk far og sånn, men pengemessig avhengig har jeg ikke lyst til å si at jeg er.

Bjørn sier «kun 35 prosent», og jeg liker ikke det «kun». Jeg sier heller at jeg «eier» 35 prosent. For jeg eier det jo faktisk. Jeg eier det ikke sammen med en bank engang, jeg eier det. Det er mitt, og det er ganske mye penger. Så jeg sier ikke «kun 35 prosent», på samme måte som jeg heller ikke sier «vi skal bare på hytta i sommer». Vi skal på hytta i sommer. Ingen grunn til å snakke ned ting man er fornøyd med,

Og 35% er jeg fornøyd med. Det er nesten 4 millioner norske kroner. Og derfor står jeg også godt rustet om vi skulle gå fra hverandre en dag. Jeg trenger ikke 180 kvadratmeter takterrasse eller mancave. Vi har bare kommet gjennom fire spørsmål. Så jeg tror jeg må dele opp det her i to eller kanskje til og med tre podcaster.

Så jeg tar et par spørsmål til i dag, og så lager jeg flere episoder i løpet av de neste ukene. Hvis du ikke abonnerer på denne podcasten, så kan du gjøre det. Legg gjerne igjen en anmeldelse også. Det er gøy for meg å få tilbakemeldinger på hva dere synes om podcasten. Scroll litt ned når du er inne på Pengesnakk podcast. Under bildet av meg der, så finner du hvor du kan legge igjen stjerner og skrive en kommentar. Så jeg har også startet med e-post.

Altså å sende e-poster til dere. Hvis du ikke har fått meldt deg på den e-posten enda, så kan du gjøre det nå på pengesnakk.no. Helt øverst ligger det noen sånne knapper om meg, pengesnakk i media, podcastepisodene ligger samlet der, og så er det en som heter «Bli med». Der kan du legge inn e-postadressen din, så får du brev i posten når nye podcastepisoder er ute. Innem mellom sparetips, nyheter fra meg,

Jeg tenkte jeg skulle sende ut nå hva jeg har brukt penger på i februar, så hvis du er nysgjerrig på det, meld deg på nyhetsbrevet mitt inne på pengesnakk.no. Hei, jeg trenger dine råd til hvordan du vil ha investert 3 millioner kroner som jeg har mottatt som arvepenger. Sett et stor pris på om du kunne gitt meg så konkrete og spesifikke tips som mulig. For å gi tips bør jeg muligens nevne noen ord om meg selv og min livssituasjon.

Jeg er samboer, 27 år, ingen barn eller barn på vei på en god stund, bosatt i Oslo og interessert i å bo i byen videre. Jeg leier en leilighet, og leiekontrakten går ut i desember i år. Jeg har jobbet 100% i tre år, begynner nå i en fast 100%-stilling. Jeg har BSU-konto og sparekonto, og er flink til å spare månedlig på disse. På forhånd, takk Lise.

Jo, bare hyggelig. Det er en bit av informasjon som jeg synes mangler i spørsmålet ditt. For hva gjør du når leiekontrakten går ut? Her høres det ut som et boligkjøp venter rundt den neste sving. Du vil bo i samme byen videre, du sparer i BSU, så da går du jo ut ifra at du skal kjøpe deg bolig en lang gang. Og det kan jeg anbefale deg. Det er deilig å eie selv.

I Norge er det også i de aller fleste tilfeller ulønnsomt å leie om man har kroner nok til å eie og skal bo på samme sted over tid. Og skal du kjøpe leilighet innen et år, må jeg anbefale deg å ha pengene på sparekonto. Det kan svinge såpass mye i aksjemarkedet at jeg ikke vil anbefale deg å sette pengene i fond mens du leter etter drømmelærligheten.

Det er noen banker som har satt opp renta litt nå. Jeg har 2,2 prosent rente på min bufferkonto. Da må du nok bytte til en annen bank enn din egen, men surf litt rundt så finner du den aller beste renta. BSU'en din har nok aller beste rente, og den har også noen andre fordeler. Så fyll den opp maks nå i mars, i stedet for å spare månedlig på den, som det høres ut som du gjør.

Rent kronemessig kan det lønne seg å investere i aksjemarkedet og heller låne til bolig. Da kan du investere alt allerede nå, bortsett fra det du trenger som egenkapital. Det må du ha kontant. Men så risiko vil jeg ikke selv. Jeg vil heller være gjeldfri. Det kan du se på hva du tenker om det. Du kan også ta en mellomting.

og låne litt når du kjøper bolig, sånn at du også kan ha en del penger i aksjemarkedet. Eventuelt kan du kjøpe en så stor leilighet at du har mulighet til å leie ut et rom. En annen fordel med det er at når du kanskje om 5-10 år ønsker en større leilighet, så trenger du ikke å gå gjennom den prosessen med kjøp og salg, fordi du har allerede stor leilighet som du kan tjene leieintekter på mens du bor der.

Lykke til med alle valgene du skal ta. Tenk gjennom mulighetene. Jeg kan jo dessverre ikke gi deg noe fasit annet enn maks B-suren din nå i mars, og ikke kjøp aksjer om du kan trenge pengene allerede om et år. Hei, jeg har et helt konkret spørsmål som skal realiseres om 24 måneder. En pent brukt ny bil. Jeg gleder meg. Jeg ser på meg selv som en god sparer og klarer å spare omtrent 10 000 kroner per måned øremerket til dette formålet.

Spørsmålet mitt er som følger. Hva bør jeg plassere pengene i når jeg sparer i disse to årene? Slik jeg ser det har jeg tre valg. På høyrentekonto, i fond, eller betal det inn på boliglånet som er på omtrent 800 000 i dag. Hvilken av disse sparemodellene vil du anbefale? Eller er det andre sparemuligheter? For ordens skyld, bilen jeg har i dag vil forhåpentligvis kunne selges for omtrent 200 000 om to år,

Og jeg ser for meg å låne i tillegg da bilen jeg ønsker meg ligger i prisklassen 5-600 000 kroner. Det var dyr bil, er det første jeg tenker. Jeg trodde jeg fleska til i fjor med en bil til 300 000. Men OK, du gleder deg og det er herlig å høre at du sparer opp til det du ønsker deg.

To år er alt for kort for fondsparing. Da står vi igjen med alternativene høyrentekonto eller nedbetaling på boliglånet. Og da er det to ting du må tenke på. Det første er renteforskjellen mellom huslånet og renta du kan få ved å ha penger på konto. Som jeg svarte i forrige spørsmål, så er det mulig å få 2,2 prosent på sparekonto nå.

Har du en lånerente som er mye høyere enn det, så kan det jo være en idé å spørre om lavere rente. Men da kan det også lønne seg å betale ned på boliglånet. Men hva gjør du når bilen skal kjøpes? Da har du jo ikke kontantene, og det påløper vel gebyrer om du vil låne opp igjen. Du må sjekke med banken hvilke gebyrer det er snakk om, og om du likevel vinner på betalende låne underveis. Og hvis du skal låne på bilen i tillegg,

så går jeg utifra at du vil øke lånet på boliglånet. Da vil jeg prioritere boliglånet om renten er høyere enn 2,2 prosent effektiv rente, og forsikre meg om at jeg kan øke lånet om 24 måneder og drømmebilen skal kjøpes. Kan du si litt om kreditkort? Hvilket kort bruker du for å samle poeng? Det kan jeg si litt om. Kreditkort er farlig for mange.

Kreditkort har en vanvittig høy rente, så hvis du ikke klarer å betale hele regningen når den kommer, vil jeg ikke anbefale deg å bruke kreditkort. Jeg har to kreditkort som jeg bruker. Jeg har et Trumf Visa-kort og et Coop Mastercard. Jeg bruker det ene når jeg handler på Coop, og det andre når jeg handler på Kiwi.

Og begge to gir poenget om man kjøper alt annet også. Coop-kortet gir 1% på alt, og 2% på det som kjøpes på Coop. Tromf-visan gir 1 eller 1,5% på det som kjøpes i Norgesgruppens butikker, men bare et halvt prosent på det jeg kjøper utenom. Så det er Coop-kortet jeg bruker aller mest.

Og så betaler jeg hele regningen med en gang den kommer. Hvor mye har du i matbudget per måned på hele familien? Gjelder ikke spise ute? Nei, vi spiser ytterst sjelden ute. Vi har nesten sluttet med takeaway også etter vi fikk barn. Før hadde vi takeaway hver søndag og syntes at det var en fin ting. Men nå synes vi ikke det er så interessant lenger med takeaway sundays.

Men mat og dagligvarer hadde vi i fjor 6600 i snitt, de første seks månedene. Det er litt mye, tenker jeg. Når jeg så hva vi hadde brukt nå i februar, så hadde vi brukt under 4000. Vi får se, vi har blitt litt flinkere med ukesplan, og fra 1. mars skal vi også teste et lite konsept som kan bidra til lavere forbruk på mat. Det skal dere få følge med på.

Men vi brukte altså 6.006 i snitt i fjor, og det er akkurat det SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, sier at vi kan bruke med den familiesøvelsen vi har. Det var seks måneder vi ikke var veldig bevisste, så det blir spennende å se hva man kan komme ned på når man er bevisst. Hvordan beregner du i sparingen din om dere trenger ny elbil om seks år? Hvordan løser du det i planen din?

Godt spørsmål. Nå er jeg ikke veldig tilhengere av at vi har bil i det hele tatt, og den planen min er en foreløpig plan. Den planen Sara refererer til er mitt mål om økonomisk uavhengighet om åtte år. Det har jeg snakket ganske mye om i en tidligere episode. Det handler om at jeg skal ha spart nok til å kunne leve av kun avkastningen. Det er et mål. Jeg sparer det jeg kan hver måned, og det er et mål jeg skal ha.

Eller jeg sparer det jeg er villig til å spare ved siden av et primaliv. Så om jeg virkelig skal ha sluttet jobb og ikke ha noen andre inntekter, som jeg ikke tror er så realistisk for meg, som er så glad i å jobbe og tjene penger, så må jeg vurdere det tallet. Da jeg tenkte at det var ganske romslig for meg med forbruk på 150 000 kroner i året,

Men det er klart at en bil, skatt på formue, det er en del ting jeg må se nærmere på hvis jeg virkelig skal si opp jobben og leve livet uten inntekt om åtte år. Men enn så lenge sparer jeg bare i vei. Hvor mye bruker familien din på godis og potetgull i måneden?

Jeg fikk helt hakeslepp da jeg så den mailen her. Det var mandag kveld, og jeg hadde nettopp kommet hjem fra yoga. Da jeg var på vei hjem, så hadde mannen min sendt meg en sms om at han ville ha en frostenpizza. Han hadde hatt influensa i ni dager, så jeg var glad at han endelig hadde appetitt og hadde lyst på noe. Og da fikk jeg erfare det sparerådet vi alle har hørt. Gå ikke på butikken sulten.

For jeg var sulten. Det endte opp med å kjøpe en hel pizza til meg og en hel pizza til han. For så vidt greit. Men så lasset jeg opp med en pose potetgull. Og jeg kjøper vanligvis ikke potetgull. Jeg er ikke så fan av det. Men jeg var sulten, og jeg kjøpte noe jeg ikke trengte. Og så kom jeg hjem og får spørsmålet hvor mye penger jeg bruker på potetgull.

Det er første gang i år jeg har kjøpt potetgull, så svaret for i år er ca. 10 kroner i måneden, 0 poser i januar, 1 pose i februar. Med sjokolade er vi litt glad i, kjøper vi av og til, andre hver helg kanskje. Ja, skal jeg si 100 kroner i måneden på sjokolade, 150. Dette var gøy, å svare på spørsmålene deres.

Jeg kommer jo ikke så langt gjennom liste her når jeg babler i vei, men det gjør at det blir flere episoder. Har du et spørsmål som jeg ikke snakket om i dag og som du ikke har sendt inn før, send det inn, så spiller jeg inn en ny episode om et par uker, hvor jeg kan svare på ditt spørsmål også.

Det var det for denne gangen. Da kommer det en ny podcastepisode om et par uker. Hvis du har lyst til å få e-post fra meg, blant annet om når denne episoden kommer ut, gå inn på pengesnakk.no nå, og så ser du oppi toppen der det står «Bli med». Kan du registrere e-postadressen din, så blir vi brevvenner. Inntil neste gang er jeg å finne på bloggen pengesnakk.no og på Instagram. Vi høres!

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nemnt i episoden

Pengesnakk

Podcasten hvor Lise deler sine sparetips og erfaringer.

Selle100

En hashtag Lise bruker på Instagram for å motivere lytterne til å selge unna 100 ting de ikke trenger.

Instagram

En plattform hvor Lise deler sparetips og inspirerer lytterne til å ha gratis moro.

Varmepumpe

En effektiv oppvarmingsløsning som Lise anbefaler for å spare penger på strøm.

BSU-konto

En sparekonto med skattefordeler for boligsparing.

Sparekonto

En vanlig sparekonto med lavere rente enn BSU-konto.

Aksjemarkedet

Et marked for kjøp og salg av aksjer, med potensiale for høy avkastning, men også risiko.

Fond

En samling av aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer som kan kjøpes og selges på aksjemarkedet.

Høyrentekonto

En sparekonto med høyere rente enn en vanlig sparekonto.

Boliglån

Et lån for å finansiere kjøp av bolig.

Trumf Visa-kort

Et kredittkort som gir poeng på kjøp i Norgesgruppen.

Coop Mastercard

Et kredittkort som gir poeng på kjøp i Coop.

Coop

En matvarekjede som Lise handler hos.

Kiwi

En matvarekjede som Lise handler hos.

Norgesgruppen

En konsern som eier flere matvarekjeder, inkludert Kiwi og Meny.

SIFO

Statens institutt for forbruksforskning, som gir råd om matbudsjett.

Elbil

En bil som bruker elektrisitet som drivstoff.

Formue

Verdien av eiendelene dine minus gjelden.

Frostenpizza

En merkevare av frossenpizza som Lise kjøpte.

Yoga

En form for trening som Lise driver med.

Influensa

En sykdom som Lise's mann hadde.

Potetgull

En snacks som Lise kjøpte når hun var sulten.

Sjokolade

En type søtsaker som Lise kjøper av og til.

Majorstua

Et område i Oslo hvor Lise bor.

Bjørn

En lytter som kommenterte på Lise's blogg.

Jan Førselstein

En person som Bjørn nevnte i sin kommentar til Lise's blogg.

Lyreko

En sponsor av podcasten.

Skolestart

En periode på høsten hvor barn begynner på skolen.

Sekk

En type veske som barn bruker for å bære skolemateriell.

Penal

En beholder for skolemateriell.

Matboks

En beholder for mat som barn tar med til skolen.

Drikkeflaske

En flaske som barn bruker for å drikke av.

Bokpinn

En pinne som brukes for å markere plass i en bok.

Tegnesaker

Materiell som brukes for å tegne og fargelegge.

Deltakarar

Host

Lise

Lytter

Sara

Sponsorar

Lyreko

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Sjå mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Sjå mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Sjå mer

Lastar