Bjørnar Moxnes, tidligere leder for Rødt, diskuterer norsk energipolitikk, Acer-avtalen, og EUs påvirkning på norske interesser. Han kritiserer regjeringens håndtering av strømpriser og krafteksport, og mener at Norge må ta tilbake kontrollen over sin energipolitikk. Han diskuterer også Rødt's politiske prosjekt og fremtidige mål.
00:11
Nørd er en lojal venn som hjelper med forskning, og savner noe av politikklivet, men er glad for mindre stress nå.
08:45
Lederen uttrykker bekymringer over energipolitikkens innvirkning på norske borgere og den økte priseksponeringen fra utenlandskabler.
15:20
Eksportkabler til Tyskland og England vil heve strømprisen i Norge, noe som gagner både kraftselskapene og den grønne omstillingen.
21:44
Norge går fra å være et vannkraftland til å omfavne vindkraft, men det er en bekymring for nasjonal kontroll over energikilder.
29:22
EUs overstyring skaper raseri, og Norge må forhandle om sine energibestemmelser for å beskytte nasjonale interesser.
Transkript
Nevnt i episoden
Acer-avtalen
En avtale mellom Norge og EU som Moxnes mener gir EU for mye kontroll over norsk energipolitikk.
EU
Moxnes kritiserer EUs påvirkning på norsk energipolitikk og mener at Norge må ta tilbake kontrollen.
Strømpriser
Moxnes mener at regjeringens politikk har ført til kunstig høye strømpriser i Norge.
Krafteksport
Moxnes kritiserer den økte krafteksporten og dens negative konsekvenser for norske forbrukere.
Rødt
Moxnes' tidligere parti, som han diskuterer politikken og fremtidige mål for.
Ola Borten Moe
Tidligere energiminister som Moxnes mener tok feil avgjørelser om krafteksport.
Jonas Gahr Støre
Nåværende statsminister som Moxnes kritiserer for sin håndtering av energipolitikken.
Erna Solberg
Tidligere statsminister som Moxnes mener var med på å ta feil avgjørelser om energipolitikken.
Fredrik Solvang
Journalist som Moxnes roser for sin grundige dekning av energipolitikken.
Hans Petter Moland
Moxnes nevner hans uttalelser om krafteksport
Hydro Sunndal
Moxnes besøkte Hydro Sunndal for å fokusere på Acer-avtalen
Terje Tvedt
Skribent som Moxnes nevner i forbindelse med vindkraft
Aftenposten
Avis der Tvedt skrev en kronikk om vindkraft
Tord Lien
Tidligere olje- og energiminister som Moxnes kritiserer for sin politikk
Teknisk Ukeblad
Avis der Lien uttalte seg om dyrere strøm
Sylvi Listhaug
Tidligere justisminister som Moxnes kritiserer for sin politikk
Facebook
Sosiale medier-plattform hvor Listhaug postet kontroversielle innlegg
VG
Avis som Moxnes diskuterer sin erfaring med
First House
Kommunikasjonsbyrå som Moxnes nevner i sammenheng med FRP
NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon
LO
Landsorganisasjonen i Norge
Statnett
Statlig foretak ansvarlig for kraftnettet
Nord Pool
Strømbørs
Altea
Spansk kommune hvor Listhaug forsøkte å bygge et sykehjem
Oslo Bystyre
Oslo kommunestyre
Stortinget
Norges nasjonalforsamling
NRK
Norsk rikskringkasting
Høyre
Politisk parti
Arbeiderpartiet
Politisk parti
Senterpartiet
Politisk parti
SV
Politisk parti
FRP
Fremskrittspartiet
MDG
Miljøpartiet De Grønne
Venstre
Politisk parti
KrF
Kristelig Folkeparti
Equinor
Norsk oljeselskap
Munchmuseet
Kunstmuseum i Oslo
Hydro
Industrikonsern
Folio
Sponsor av podcasten
Kjell Erik Ellingsen
IMP-er nevnt av Moxnes
Deltakere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Bjørnar Moxnes
Sponsorer
Folio
Poeng
Markedet er en god tjener, men en dårlig herre.
Et sitat fra Jens Stoltenberg som understreker farene ved å overlate viktige samfunnsfunksjoner til markedet.
Norge er vannkraftlandet som går over bekken etter vann.
Et treffende sitat som beskriver paradoksalt i norsk energipolitikk.
Norske pensjonister og næringsliv betaler prisen for Tysklands mislykkede energipolitikk.
Et kontroversielt utsagn som peker på konsekvensene av krafteksport.
Påstander
Krafteksporten gjennom nye kabler til Tyskland og England har ført til prissmitte og høyere strømpriser i Norge.
Et sentralt påstand i diskusjonen om norsk energipolitikk.
Arbeiderpartiet har vært for EU-lojale og har prioritert EUs interesser foran norske interesser.
Et kontroversielt utsagn som kritiserer Arbeiderpartiets energipolitikk.
Elektrifiseringen av sokkelen er et kraftsløseri og bidrar til høyere strømpriser.
Et kontroversielt utsagn som kritiserer elektrifiseringen av sokkelen.
Lignende
Laster
Det er skikkelig sånn one man show dette her da. Hvor er liksom bakkemannskapet? Hvor er produsentene? Jeg skulle ha hatt en...
Nørd er en skikkelig bra, lojal fyr som satt der, som bare gjorde alt av sånn research, kunne søke opp til en klippe, gjør alt det for meg. Hvis du finnes der ute, og vi gikk til hverandre, og det er kjærlighet, så håper jeg 2025 blir året. Ja, det er starten på et vakkert vennskap i så fall. Ja.
Det er veldig gøy at det er såpass low-key. Det her er jo statlige innkjøpte møbler, alt dette her er jo fra NRK. Så skrivebord. Har du snauset det med? Ja, ikke sant? Når jeg sluttet NRK, så var det sånn der, jeg tenkte jeg, jeg drev aldri å, når du går til treningsstudio fra der jeg jobbet på kontoret, så gikk du ned en sånn skrå...
undergang, et sånt underjordisk kompleks under NRK på Marienøst. Er det det, ja? Svært parkeringsanlegg med trailer. Det visste jeg ikke. Der er skytebaner og torturkapper fra norskrig. Det er jo faen meg en jævla rundtur hele bygget der. Og der er det en sånn rampe hvor de legger, og det er ganske høy frekvense av utskiftning av fancy møbler i NRK. Der er det konstorstoler, skap,
bord, masse, alt det her fant jeg på, liksom, nede av dette. Da var det ikke noe bra ting der, men jeg føler den der stolen her, må jeg ha vært inne i en Dan Børge-studio på et eller annet tidspunkt. Den der, ja, den så litt sånn 80-90-tall ut. Veldig, så den var litt retro. Så jeg bare røsket med meg der for å gjøre oppstarten så billig som mulig da.
Så NRK ble med meg inn i studio her også, på en sett og vis. Sitter i veggene. Og i bordene. Du sa jo den der svenneprøven partilederbatteråd, og så savner du
ikke maner seg, men savner å stå der. Det er noe på spill. Du står der med makten, du står der med ærna, du står der med kastør, og det er FRP, og det er Rødt, og det er alle historie slugerten i politikken nå. Savner du det bittelitt, eller?
Ja, det er litt. Det er ikke mye. Faktisk, fordi det er mest egentlig stress. Og særlig der partilederdebattene som er veldig sånn staged. Så er det jo, jeg har i hvert fall opplevd i noen runder de første gangene at jeg var sånn over...
Overtrending? Overpreppet. At du har blitt for preppet på detaljnivå på hva man skal si og hvordan og sånt. Men prepper du deg selv da? Det var jo lite team. Det var jo ikke mange, og vi hadde ikke gjort dette før. Så Rødt sin ferd fra stabilt syrleie på 1% ...
gjennom lang, lang tid, og til å doble seg i hvert stortingsvalg og alt det der, er både proft og veldig hjemmesnekere. Så vi hadde ikke hyret inn First House som noe sånt kommunikasjonsbyrå. Det var ikke aktuelt på noen som helst måte. Så det var et par stykker som har vært med hele veien og som kom med...
Med gode innspill, og lange, detaljerte innspill. Tabben var jo at vi gikk ned på sånn pugge ord for ord hva man skal si. Ja, eksakt. Og så må man stå der og prøve å huske hva det var det nøyaktig jeg skulle si. Og da blir du ikke veldig med i debatten. Det blir ikke så veldig organisk, det blir veldig oppstilt da.
Så det er lurt å ikke være forforberedt heller. Det kan jo være en trøst for deg med tanke på alle gjestene du har. Spot on også. Det er der jeg har følt jeg har stått nå på spillet at jeg virkelig skal imponere eller grille. At det er en politiker hvor jeg kanskje får 60 minutter og jeg skriver ned ordet nesten sånn at jeg skal få de spørsmålene jeg har fått av andre og bare sånn at det skal lyde riktig. Men det store problemet jeg skjønte alt for sent av mange intervjuer for sånn typ to år siden var jo at
det hjalp ikke å ha et jævla godt spørsmål. For jeg hadde ikke et oppfordringsspørsmål. For jeg skjønte jo ikke egentlig problematikken. Jeg skjønte jo ikke, jeg visste ikke hva de kom til å svare. Så når de svarte det der vanlige tokeprat-svaret sitt, så sto jeg der bare sånn, ja, oi, neste problem her, neste spørsmål. Det var den store øvelsen, at jeg må finne ut hva er det sannsynligvis de svarer, og så ha to-tre muligheter utenfor det. Ja.
Men da er det egentlig veldig godt forberedt. Så jeg kan kanskje gå litt tilbake på det jeg sa. Det beste er jo hvis du, som jeg tror kanskje Erna Solberg og de folkene gjør, at du er såpass drillet på å gå gjennom fakta veldig grunnig og argumenter og sånne ting, og så legger du det bort. Men du har det liksom under huden ordentlig. Og da kan du gjøre gode debatter hvis du virkelig sitter. Og den beste jeg fikk til, mener jeg selv da,
Jeg føler ikke VG har alltid gjort det dårlig, men det tror jeg også. Og det kan godt være at det er riktig, men det kan også handle om VGs politiske slagside. Men det jeg synes jeg gjorde en god jobb i, det var i et ikke-valgård. Så hadde vi ingenting å si.
Og det var den siste jeg var i, så det var vel i 2022. Men da handlet det om energi og strøm, alt det vi kommer inn på. For da var hele sendingen, var tror jeg via til strømpriskrisa, utenlandskablende eiser, og Fredrik Solvang hadde gjort en helt vanvittig jobb
Og på direkten fra Arndal med alle partilederne, så han gjennomgikk hvordan prisstandelsen gjennom strømbørsen Nordpol fungerte. Og fikk slått fast...
Det som både Solberg og Støre har bortforklart på inn- og utpust i 3-4 år, nemlig at det er prissmitten som er problemet, og hvordan prissmitten skjer. At det ikke er mangel på kraft i Norge, men at det er prissmitte gjennom kabler og børsbasert prisfast settelse. Den debatten, bare for å runde av poenget, så
Da hadde jeg jobbet med de tingene og virøtta i mange år. Så da satt det. Jeg visste veldig mye om de faktene, og da er det lettere å gjøre en god jobb. Men andre runder så har det gått litt mer sånn. Så som så. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke lenger har det presset på meg egentlig. Men hvor tidlig, altså din, skal vi si, politiske venn Spetalen, han skjønte dette her ganske tidlig. Ja, det stemmer. Hvor tidlig skjønte du
Hva er feil med å skje med det norske krafta og energipolitikken og strømprisene? Andre skjønte det lenge før meg. Så tror jeg en fordel, og det tror jeg gjelder mange også i partiet, at vi har øre...
litt ned mot det som skjer ute på arbeidsplassene, og litt mindre mot byråkratiet og ekspertene i departementene og direktoratene. Fordi hvis du så hva som kom fra Statnet helt tilbake i 2013-2012, det underlagsmateriale som kom til Borten Mo, han gikk avgående statsråd i Stoltenberg 2-regjeringen, så han gikk jo av i 2013-2013.
Men forberedelsene til både Tyskland og Englandskabelen, det ble jo gjort under Stoltenberg 2-regjeringen med Borten Moe som energiminister. Og ifølge det underlagsmateriale så ville det være en helt marginal priseffekt av de kablene. Og det var to-tre øre.
mer i strømpris som ville komme. Hilsen, den beste ekspertisen landet kan by på. Og det var da han, Ola Bortenmo, sa, om det var her eller hvor det var, shit in, shit out. Men jeg synes det er på en måte en litt sånn enkel forklaring, fordi det fantes folk som hadde vært det den gangen.
LO? LO var mot. De største pådriverne for dette her... Sorry, jeg skal... Ikke sant? Ja.
Det var den usynlige vennen. Jeg kan godt regulere den selv. Her har du en kredikåte. Jeg bare glemte at den... Hvordan er det med betilfellstilt her? De største pådriverne var NHO, Norge som Europas grønne batteri. NHOs årskonferanse var det 2013. 2013 var helt manisk på dette her. Da var Jens Stoltenberg ganske bra.
faktisk, mot enda mer kraftkabler, men det månede ikke da. Men LO var der, og det rødt har, det er mye rart i rødt, men det kommer vi sikkert inn på, og også det er fordomme, men det er noe sånn. Men det vi også har hatt hele veien, er jo en forankring, og det godere folk, aktive medlemmer, tilsvalgte, som kommer fra og er i industrien da,
Ikke minst i den kraftforedlende. De sterkeste industristeden i Norge, altså Porsgrunn, Herøya, nede i Grenlandsområdet, Odda, Høyanger, oppe på Verdalen, de viktige ryggradene i norsk industri, har vi også en del folk som har langt fast i de røtte. Og de var tydelige. De var tydelige. Så det var de vi lyttet til.
Så møtte jeg Spetalen på Manifest sin årskonferanse i 2014, hvis jeg husker riktig. Der hadde vi, jeg tror vi var enige om dette med krafteksport, om ikke annet da. Og så har jeg hørt gjennom hele debatten fra 2018, våren 2018, da vi behandlet Acer i Stortinget.
Og det var jo før kablene kom i drift. De kom i drift i 2021 til Tyskland og til England. Og både jeg fra Rødt og Senterpartiet og SV var ganske tydelige i hva som kom til å skje når vi koblet oss på disse prisområdene med gigantkabler. Så det har...
Det er flere som har sett dette komme lenge, men det er klart det var først med den fysiske tilkoblingen gjennom kabler som økte eksportmulighetene ut av Norge med 50% de to kablene, Nordlink til Tyskland og North Sea Link til England. 50% økt kapasitet på eksport. Da
ble svakhetene med å ha børsstyrte strømpriser eksponert. Da så vi konsekvensene av at de har overlatt prisfast settelsen til Nordpol før den tid. De har sagt til alle debatter, Støre og Solberg har sagt at de har hatt utenlandskabler siden 1960-tallet, siden Gerhardsens tid, og de har tjent oss vel.
Og det er helt sant. Men det er som Hans Betalen har sagt, at det var jo også Mickey Moose-kabler i forhold, de 15 tidligere. Helt annen kapasitet, og det var utveksling. Så det var forsyningssikkerhet til Sverige, til Finland, og også til Danmark. Helt greit, og ingen har tatt ordet for å kappe de kablene der, ikke sant? Men vi fikk en helt annen situasjon når vi koblet oss på
og Storbritannia. To av Europas største energimarkeder med historisk sett høyere energipriser enn Norge. Som i tidligere også bygger ned i hvert fall tyske kjernekraftmøter. Ja, ja.
Så egentlig kan du si at vi, at nå betaler norske pensjonister og trygda og næringsliv for øvrig, betaler prisen for Tysklands misslykke og energipolitikk. Og det er hvis noen slags europeisk solidaritet, skal vi tro både Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre og MDG. Men det hjelper jo ikke tyske minstepensjonister. At norske minstepensjonister blir fattigere og opplever energifattigdom. Det er ingen sammenheng der. Men den typen argumenter ...
har gitt meg mange grå hår. Jeg tror sjelden har vært så frustrert og forbanna som den dagen i Stortinget i mars eller april 2018.
Da vi hadde Eiser-debatten. Nå har Arbeiderpartiet begynt å innrømme at jo da, prissmitte finnes. Har de det? Ja, de begynte med det i romhjulene. De måtte ned. Jeg tror om det var jeg eller Mimer som var opphavspersonen, men en av oss i hvert fall sa at når Arbeiderpartiets oppslutning i prosent nærmer seg strømprisen i kroner,
Da kanskje. Så da var det 13 kroner i kilowattimen, og AP hadde 14 prosent på en måling. Og da begynte de. Toppene da. Fordi Grasrota har jo alltid vært enige med oss. Det var 100 Arbeiderpartiordførere våren 2018.
opprop, si nei til Acer. Hele LO, fellesforbundet, industrien, sa til Arbeiderpartiet og til Stortinget, si nei til Acer. AUF var mot Acer, hele venstre siden.
Og Senterpartiet. Så det manglet ikke på advarsler og sånne ting. Eller fornuftig folk, heller i Arbeiderpartiet. Men toppene, som jeg opplever at når det kommer til stykket til syvende og sist, hvis de må velge mellom hensyn til EU og hensyn til norske interesser, så hvis de må velge, det er ikke alt man må, men hvis de må velge, så opplever jeg at de ofte
velger hensyn til EU foran norske interesser. Og det er samgjellet høyere også. Men tror du toppene da, altså styringspartiene, Ole Bortemo, energiministerne, alle som satt på disse departementene, skjønte de det selv? For dette er komplisert. Man skal sette seg ganske godt inn i det, og faktisk også overstyre det.
den teknokratiske løsningen med å stole 100% på statnett. Hvorfor skulle de ha noen insentiver eller noen grunner til å lyve om dette? Nei, det tror jeg ikke de har, eller hadde. Jeg tror ikke de har ljuget om det. Men jeg tror det var behagelig å bare lene seg på ekspertisen. Fordi det å ta en kamp mot EU, for dette her er jo...
Kraftig påtrykk fra mektige og sterke EU-land. Det å få tilgang til kraften vår, å få den kabelen, det sugerøret, inn i vårt arvesøl. Den er helt magisk, den vannkraften, for den er regulerbar og utstipsfri. Så EU-land, Storbritannia, Tyskland, det er klart det var et påtrykk fra den kanten også for å få tilgang, og norske krafteksportinteresser.
Og da er det behagelig å bare kunne si at så har vi bregninger her, strømprisen vil løke 2-3 øre i kWh, men gevinsten blir enorm. Vi får realisert verdien på vannkraften, og ikke minst vi hjelper til med det grønne skiftet i både England og Tyskland. Så det er jo vinn, vinn, vinn. Det er jo et forbannet magisk kinderegg, ikke sant? Tre ting på en gang. Vi går for det. Så insentivene for å si, vent litt nå,
De er ikke så sterke når du både har mektiginteressepresse på, og tjener masse penger på det, og det ikke er reist en sterk motstand enda, for det var det ikke i 2013. Den kom først i 2018, men da kom den som en rambok, eller som en bomerang. Da kom den, og da kunne Arbeiderpartiet sagt ok,
nok er nok, og latt høyere i stikken. Stilte noen spørsmålstegn av kraftselskapenes insentiver og om inntjeningsmuligheter her? For hvis jeg skjønner det riktig, så tenker du at det begynner med presse fra Tyskland, England, EU trenger energi,
I kombinasjon med norske kraftselskaper. I en nettopp som på en måte, da vet ikke om da ideens håst er, eller at man ser her er det jo enorme inntegningsmuligheter med, altså hvis vi kombinerer oss med subsidiert vind og alle disse tingene her, så kan vi også selge helt enormt med strøm til utlandet. Ja.
Men ikke bare det, det er jo som, altså det jeg må si, jeg har jo hørt på, jeg er jo en friend of the pod, får jo ikke hørt på langt mer alt, det har jeg heldigvis ikke tid til, tror jeg jeg kan si. Det er mye hummer og kanari, men det har liksom bitt meg merke hos deg da, er jo de særlige podcastene om energi og politikk. Og du har jo folk her som kan langt mer enn meg om dette her, og som har forklart sammenhengene sikkert bedre enn jeg kan da.
Men et hovedpoeng som jeg tror er viktig, og som er litt underkommunisert i den offentlige debatten, det er jo at hovedeffekten av å bygge disse kablene til Storbritannia og Tyskland, er ikke at du får eksportert så veldig mye mer kraft. Fordi vi har så mye kraft som vi har, og som vi bruker. Og vi lager ca. 150 terawattimer i året.
og eksporteres ca. 10%, 15-17-18 terawattimer. Og det er eksporten vår. Og vi får ikke eksportert mer, med mindre vi skrur igjen, altså kranene på stanser norsk industri, stenger ned, da blir det mer til eksport, eller bygger ut massivt mer kraft.
Så hovedeffekten av kablene er ikke primært mer eksport, men eksponeringen for disse enorme markedene med høyere pris gjør at du drar opp prisen på norsk strøm til kunder i Norge til tysk nivå.
Så den kraften som jo selges til kunder i Norge fra norske kraftselskaper, som er 90 prosent av det vi lager, den har fått tyske prisnivåer. Så du flår primært alle i Norge, og ikke minst næringslivet, for de har ikke strømstøtte, men også husholdningene og kommunene. Alle flås i Norge av norske kraftselskaper. Det er hovedeffekten av denne prissmitten.
Og så i tillegg har vi jo krafteksport, men det har vi alltid hatt. Men det er ikke krafteksporten som er driveren bak prisøkningen. Det handler om hvordan prisfasertelsen skjer på Nordpol, og at vi har en fysisk kapasitet som gjør det mulig å eksportere så mye strøm, at man da harmonerer prisen tilsvarende mye mer i Nordpol. Dette aspektet med at
Vi kunne ikke få i gang det grønne skiftet med batterier og vindkraft, med mindre prisen var høy nok. Så dette her, som jo også har blitt i sagt høyt. Altså, det her snakker vi da tidligere sjefer i statenett, vi har et minister som har sagt det. Det blir ikke noe vindkrafteventyr i Norge, med mindre vi får opp strømprisen. Og dette her står jo svart på hvitt, og det er uttalt av...
av toppolitikere? Ja, ikke minst. Jeg har jo en sånn, jeg har ikke noe utklippstavle fysisk, men jeg har rent på en måte mentalt. Og ganske høyt oppe der så henger det intervjuet fra Teknisk Ukeblad. Skammens vegg, eller sånn som en SV-dama? Ja, men bare sånn for en indre blikk. Men høyt oppe der så henger intervjuet som ble gjort i Teknisk Ukeblad i 2013-14.
av Tord Lien, eller Kabeltord, som vi kaller han, som var FRP's første olje- og energiminister i Erna Solbergs regjering. Hvor han sa det rett ut, ønsker dyrere strøm for å få fart på vindkraftutbyggingen. Og det som er herlig er at det er regnord for penger. Det er så fint at man bare sier det som det er. Dette er formålet med vindkraft, og her er virkemidlet dyrere strøm.
Fordi med den lave strømprisen vi hadde, som var stabil, den lå på rundt 30 øre kjøl over timen, det var prisen. Fra 2010 til 2020 til vi fikk disse kablene, så var det ikke lønnsomt å bruke vindkraft på land i Norge. Fordi vi har dette arvesølet som er så
som ressurs vannkraften, og i tillegg veldig billig å produsere fra. At det vil ikke lønne seg med vindkraft. Så det sa vi hele veien, og vi fikk jo mye sånne stempler og sånt, om konspirasjonsteorier og så videre, og Rødt var jo bare at partiene som også var positive til vindkraft en god stund. Og så tok vi til Vette og snudde, og gikk mot det, og det var vel fra med
2017 eller 2019 at vi sa nei til all vindkraft på land i Norge. Om danskene vil bygge vindkraft, det er opp til danskene. Det går helt fint. De har ikke noe fosser å regulere, og de har ikke noe natur å rasere heller. Så for all del, kjør på. Men i Norge, vindkraft i Norge, det er som Terje Tvett sa, han har jo vært her, har han ikke det? Ja, mange ganger. Han har hørt på mange podcaster da.
Men han skrev en kronikk i Aftenposten med en utrolig bra titel, som var at Norge er vannkraftlandet som går over bekkene til vind. Og det synes jeg var godt sagt, fordi det er jo helt sant, og det er helt paradoksalt
Og vindkraft, det er ikke noe galt med teknologien. Vi er ikke sånn teknologi, altså maskinstormere, sånn som de tidlige, på en måte, sosialistene var på 1800-tallet, før Marx, som var for å knuse maskinene, for de tok fra arbeidsfolk arbeidet. Men som teknologi for å hente ut energi, da. Når du har vannkraft tilgjengelig, så er vindkraft noe annet, da, for å si det sånn. Og
Det er sånn som Terje Tvett skjønner. Det er sånn som veldig mange folk der ute skjønner, og som mange på Stortinget har fornekt. Men jeg vil jo gi det til FRP da, som ...
skal jo ha vært med i denne runddansen her, og det er jo interessant, det blir jo sånn hypotetisk spill på hva vil FRP ha sagt hvis de var i opposisjon, og ville de faktisk vært på linje med dere der. Men de var nå i denne runddansen her, og
Teres Øyknes var jo den som fikk ærene til slutt å melde inn i Eiser, men det vil jo gi det til FRP at de har jo, hvis jeg har skjønt det riktig nå, gått ut høyt offentlig og sagt at vi tok feil. Det har ikke Høyre gjort, som var med i den nøyaktige samme runddansen, og kanskje en veldig så sterk arkitekt bak dette her, sammen med Arbeiderpartiet. Men FRP har i hvert fall gått tilbake. Stoler du på FRP og vil gi dem at dette her, at de er på rett kjøl nå?
Jeg vil gi dem at det at de har gått ut og sagt det høyt, det er veldig bra. Og jeg synes det er kjempefint at de har gjort det.
Jeg har ikke noen grunn til å stille spørsmål. Det mener de ikke. Så det vil jeg. Og så vil jeg samtidig si at jeg ikke stoler på dem, at det ikke er noe lurt, fordi i posisjonen har de tatt oss inn i acer, men ikke bare det, det var også rekordig vindkraftutbygging, og de hadde energiministeren hele veien.
og de satt i drift, ga godkjentstempelet til både tysklandskaberen og englandskaberen. Det var Tor Lien som gjorde det, og så var det Søvkne som tok oss inn i Eister som energiminister. Det jeg lurer på, og det jeg mistenker, er at hvis de får noen kjøttbein fra Høyre på noen innstramninger på noen asyl og greier, og noen andre symbolsaker, så ...
Stoler jeg jo ikke fullt og helt på at FRP vil stå opp for nasjonal kontroll over krafta. Fordi FRP er også et parti som er ganske markedsliberalt som grunnsyn. Og det som nå har skjedd med strømmen,
er jo et sånn lærebok-eksempel på at du tar en strategisk ressurs, energi, og gjør om til en vare i et kommersielt marked uten andre hensyn enn de kommersielle. Det har skjedd med strømmen. Det ble jo for så vidt forberedt av villokreeringen på 80-tallet, og så ble det satt ut i livet av, det var vel Reiten fra Senterpartiet som var energiminister,
Og så ble det videreført. Norge og Norden var blant de mest liberaliserte strømsystemene og energimarkedene i Europa. Det var tidlig ute. Men det var Norden som man gjorde det i. I Norden var det ikke den typen kraftunderskudd som de har skapt i Tyskland.
og som vi har også i England, og heller ikke de strømprisene. Så det var ikke så problematisk. Men det var dette som ble grunnlaget for at vi er der vi er i dag. Ja.
Og Karli Hagen, the grand old man, som jeg kjenner litt fra Oslo Bystyret også. Vi har jobbet litt på lag faktisk der, i noen saker. En sånn hestesko av en knipetans manøver. Har jo lært litt av han. Men de var jo et ja-parti i 1994, og jeg tror de støtter veldig mye av grunntakene i EU-prosjektet, som jo er, i bunn og grunn, er jo EU et frihandelsprosjekt.
hvor du skal ha minst mulige reguleringer for den frie flyt av varer, kapital, arbeid og tjenester. Det er det grunnleggende. Og så er energi lagt til som skal strømme fritt i hele EU, og med minst mulig prisforskjell. Maksimalt to øre prisforskjell er målet for reiser i hele EU. Og da har du, hvis det gjennomføres, du får harmonisert markedene så mye,
så er Norges viktigste konkurransefortrinn avskaffet for all fremtid hvis vi er fullintegrert i dette. For da har vi ikke rimeligere strøm. Så langt svar, men kortversjonen er ja, de skal ha for å gått ut og sagt tydelig, og at det ikke lenger er den fornektelsen av virkeligheten som jeg synes Høyre gjør i energipolitikken,
Men jeg stoler ikke på dem av erfaring. Jeg er helt det samme. Jeg er bare «Fold me once». Det er et eller annet med at det er vann. Ja, men som er hydro. Det er vann. Det er ikke norsk hydro, men det er hydroflask. Det er den der «Fold me once». Kan man stole på...
at ikke FFP havner inne i den samme tralten igjen. Jeg vet ikke, men det er jo et eller annet sånt at folk flykter over til det partiet som
som ikke er Høyre og Beirpartiet akkurat i disse tider. Det er ikke noe sånn at FRP vil gjort så veldig mye annerledes. Det er ikke sånn at Høyre vil gjort så veldig mye annerledes i disse tingene enn at Beirpartiet sannsynligvis. Jeg er litt usikker på ... Jeg har ikke noen tilhørighet på det Høyresiden kommer til politiske partier. Jeg aner jo ikke. Jeg er partiløs, føler jeg. Jeg er jo out there, så det er jo ...
litt spennende sånn sett, men med tanke på det jeg har hørt fra veldig konservative høyre folk er jo at deres drøm er å få tilbake et EU et samarbeid som du nevnte her nå
som handler om fri flyt av varige tjenester og arbeidskraft. Den gamle tanken om EU, ikke strøm, reguleringer, alt det moderne EU har blitt, det er jo to forskjellige prosjekter på en sett og vis. Ja,
Og det kan jo skjønne at høyre folk ønsker det, og så er ikke EU noe à la carte med ny da. Det er ikke det. Og tendensen i EU er jo i retning stadig mer overnasjonalitet. Og til og med i form av sånne byråer som Acer er, som tiltar seg å få stadig mer makt over medlemslandene.
Så tendensen i EU er det omvendte av det jeg tror veldig mange vanlige folk i Europa ønsker seg. Og det som vi også ser i hele den vestlige verdenen, det er jo sterke folkelige protester mot konsekvensene av 30-40 år. Men jeg da, med nyliberalisme, med deregulering, frihandel, de lovte at jeg skulle skape velstand og fred for alle,
Og så har det ført til avindustrialisering, masse arbeidsløshet, håpløshet, også etter hvert raseri. Og veldig mange er rasende på situasjonen de er i. Ikke minst i de landene som ikke lenger har noe velferdsstat, og kanskje ikke har hatt det sånn som USA, men se også på Frankrike, se på Tyskland, også på Storbritannia. Veldig mange er av veldig gode grunner rasende,
Og det siste de ønsker er mer overstyring fra Bryssel. Eller mer overstyring fra en byråkratisk elite, eller kjernen i EU-prosjektet. Og der tenker jeg at i Norge har Rødt en viktig rolle som en sterk EU-motstander på venstre sida. Og det er veldig bra at vi også har sterke EU-motstandere på høyre sida.
Fordi i sum så kanskje vi kan presse frem at Norge slutter å være den mest lojale elevene i en klasse vi ikke engang er medlem av. Så folk i Torundre har sagt nei til folkeavstemninger. Men vi er jo det. Norge er mer EU-lojale enn EU-landene selv. På energi så har jo Frankrike tatt grep om eksporten av kraft for å unngå at prisen går i taket. De har tatt grep nasjonalt og gir jo blaffen i EU. Sverige...
begrenset av flyten i kabern til Tyskland i en periode for å dempe prisstigningen. Mens i Norge er det rådende partiene som har flertall og har hatt styring av stort sett, er så EU-lojale at de har frykt for at EU kan komme til eventuelt og muligens kanskje reagere og heve et øyenbryn, lar være å innføre tiltak.
Der er vi nå. Så den her husmannsonden som råder i norsk politisk elite og også byråkratisk elite og for EU, den er det viktig å...
Men dytter man EØS foran seg her og sier at dette er prisen av å være med i EØS og ikke i EU, at vi må bare ta det vi får her av direktiver? Ja, og det har vært tromfkortet det. Og det har vært behagelig å peke på. Men det er også uttrykk for en slags politisk latskap og egentlig ansvarsfraskrivelse. Fordi
Jeg mener at det største politiske spørsmålet inni 2025 og i stortingsvalget, som forklarer veldig mye av ståa og alt sånt nå, er jo dette med energi og kontroll over kraft og strømprisene og alle implikasjonene. Det er så store konsekvenser i et samfunn hvor det varmer opp husene med strøm, og hvor industrien er basert på strøm fra vannkraft. Så
Hva var spørsmålet ditt? Det er jo med det med det EØS-avtalen. Ja, det var poenget. Så til tross for det, til tross for hvor enormt viktig det her er, så har jo ikke den sittende regjeringen utforsket, prøvd ut handlingsrommet for norske interesser opp imot EU, og heller ikke opp imot enkelte medlemsland eller ikke-medlemsland. Hvorfor kan ikke den norske regjeringen
Plukk opp telefonen og be om et møte med den britiske motparten, eller den tyske motparten. Og så be om et møte og forklare litt om hva som er norske interesser og hensyn til vår verdiskaping og vår industri, og det som er også en nasjonal særtrekk. Vi lever langt mot nord. Det er kaldt og mørkt veldig mye deler av året.
Det er langt til verdensmarkedene, så det at vi har industri i Norge er ikke på grunn av plasseringen vår, men på tross av plasseringen vår, geografisk. Det er billig energi. Vi ber om forståelse for at det er helt avgjørende for norsk økonomi og for norsk sivilisasjon at vi fortsetter å ha den tilgangen.
Dette er jo siviliserte land og motparter, og man kan snakke om det på en skikkelig måte. Så kan man si at vi er jo også samtidig en enorm energileverandør til dere, til Tyskland og England, gjennom gasseksporten. Det er den som holder brittisk og tysk og fransk i kjøkken, og mye av landet deres i gang. Vi ønsker å fortsette å være en stabil energieksportør, så lenge dette er energien dere bruker.
Men da ønsker vi også forståelse andre veien. For akkurat vannkraften, som er helt marginalt, det er piss i havet i forhold til EUs totale og Englands energibruk. Det er småtterir, de 15 terawattimene er ikke mye.
at vi krever noen nasjonale forbehold, både med tanke på å regulere krafteksporten, og at vi naturligvis ønsker å ha regulering av prisen i Norge på norsk kraft. Det vil ikke føre til at vi kutter eksporten, men det vil kutte prissmitten. Hvorfor kan de ikke gjøre det? Nei, EØS-avtalen. Ja, men ok, England er ikke engang med i EU lenger. Og det er jo bra at de valgte det, tenker jeg da.
Så det kan de ikke bruke der. Men også på Tyskland, hvorfor kan de ikke be om et sånt møte? Hvorfor kan ikke Støre, som jo er flytende i fransk, ta en prat på det språket med sin franske motpart og spørre, hva var det dere gjorde når dere nå begynte å regulere krafteksporten ut av Frankrike? Og hvordan har EU reagert på det? Hva kan vi lære av Frankrike på det?
motparten Ebba Busch. Hun ble rasende fordi i romhjulet sa jo faktisk Arbeiderpartiet-politikere vi skal ikke fornye de Danmarkskablene som går ut av drift om et par år. Da begynte hun å rasle med sablene og skulle blande seg inn i hva vi måtte gjøre med våre utenlandsforbindelser. For det første er det jo veldig
Komisk, når en svenske vil overstyre Norge, det funker dårlig, altså jevnt over. Det funker jo motsatt. Men for det andre så har de gjort det samme, noe tilsvarende selv. De bremste jo krafteksporten i en periode av nasjonale hensyn, og det var riktig. Og hvis Sverige skal kunne gjøre det, så må også Norge kunne gjøre det.
Så vi har jo på en måte ønsket å pushe på for at vi er mot EØS, vi er mot EU, men vi har pushet på i Stortinget for at dere må jo utforske handlingsrommet. Og dere da, Arbeiderpartiet Høyre, som er så utrolig glad i EU,
De elsker jo EU overalt på jord, denne skapningen. Tror du det er derfor at mange som slenger rundt og sier at de venter på en karriere i det store, europeiske byråkratiet, det åpner seg muligheter hvis du er lojal nedover. Er det så svart på hvitt? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror de tror på Europa i form av EU. Ja.
Og jeg er kjempeglad i Europa og i ulike europeiske land. Det tror jeg alle i Norge er, stort sett. Jeg synes det er fantastisk å både ta på ferie, bli kjent med folk, mat, drikke, alt mulig. Men det er ikke det samme som...
som blir mer og mer overnasjonalt, og som også er en generator for å produsere nasjonalsjauvinisme i veldig mange europeiske land, fordi man i protest mot overstyringen fra Bryssel sier «fuck you», og også at det kan få en reaksjonær retning på den protesten. Så det er noe helt annet, men jeg tror at de tror på Europa, og for dem så er Europa EU.
Det handler mye om hva som var idealene når de var i ungdomspolitikken. At de så på EU som en sånn sivilisatorisk fremskritt. For de litt eldre er det veldig forståelig, ut av ruinen av 2. verdenskrig, alt mer krig i Europa. Det var mye bakgrunn for mange i Arbeiderpartiet.
i etterkrigsårene, tiårene. Men fra 1972, fra den første folkeavstemningen, så har jo på en måte venstrekreftene og mye av arbeidebevegelsen i Norge og distriktene gått sammen mot en ganske samlet politisk-økonomisk elite i Norge i EU-kampen. Vi har vært mot, og så har toppene i Arbeiderpartiet, hele Høyre, NHO og LO-ledelsen vært for. Og by mot land også, i stor grad da.
Men poenget mitt var bare at EØS er en slapp ansvarsfra skrivelse når det kommer til energi. Og når du er et parti som har vært på 30-40% og vært statsbærende i så mange ti år, og kommer fra arbeidsbevegelsen og har styrken din også i industrien, og henter kraft og energi og støtte derfra, så er det uforståelig at ikke Støre og Åsland har vært litt nysgjerrige
på å gå i dialog med EU og hatt en drive for å si vi trenger en prat, vi trenger et møte. Nå har vi store problemer for norsk økonomi på grunn av prissmitte.
Og vi må finne løsninger som er bra for oss og bra for dere. Det er forståelig på et enda plan at det er så lavt hengende frykt, det du sier nå. For å nesten spille politisk mynd på det. Altså bare å få delvis nesten populistisk trekk bare for å få medvinn i seila igjen. Det er jo et annet aspekt igjen, men likevel så
Jeg har jo sett på, apropos EØS-avtalen, nok av jurister og amatører som har gravd i EØS-avtalene og det juridiske. Her står det at vi har fullt spillerom og vetorettere og så videre til å kunne si nei til disse tingene. Det skjer ikke. Men vi har jo hørt det fra tallestolen på Stortinget. Vi må ikke tukle med markedet fra Arbeiderpartiet-politikere. Og sånt forventer jeg å høre fra Høyre og Venstre. Ikke tukle med.
med markedet. Altså poenget er at markedet tukler med oss. Markedet tukler jo veldig med norsk økonomi gjennom den prissmitten. Og igjen har det politiske rotårsaker, vi anbefaler tysk energipolitikk. Børs styrte strømpriser
er definisjonen på at markedet tukler med oss. Hans Stoltenberg hadde jo en sånn saying han ofte kom med, som var at markedet er en god tjener, men en dårlig herre. Og det er en sånn snusfornuftig, sosialdemokratisk politikk som alle kan nikke til, ikke sant? Ja, det var godt sagt. En god tjener, men en dårlig herre.
Problemet er jo at når det gjelder energi og strøm, så har jo Arbeiderpartiet vært med på å gjøre markedet til Herren, og så alle de andre tjenerne for det, fordi man har overflatt prisfassettelsen til denne børsen og bygget de kablene. Det er jo samarbeid med Høyre og FRP og sånt, hele den gjengen der, men de har gjort markedet til sjefen, og det ser vi konsekvensene av nå.
Hvis ikke vi tar tilbake den kontrollen over kraften, så vil vi lenger ned den veien her, oppleve at norsk industri kommer til å slite tungt, bli tungt, fordi de langsiktige kraftkontraktene som de har, før var det politisk styrt bestemt hva de skulle betale. De blir forhandlet utenfor markedsituasjonen,
så når de skal reforhandles litt senere på 2020-tallet, for det som er lokomotiven i norsk industri, altså aluminiumsproduksjon, silisium, altså hele metallindustrien, så vil det være utifra markedssituasjonen der og da. Vi har jo vært mye rundt på smelteverk, aluminiumsverk langs hele landet, og på nikkelverket Kristiansand og
Også nede i Grenland, og det som direktørene sier, for vi snakker med både direktørene og arbeiderne selvsagt, det er jo at eierne våre er jo beinharde kapitalister. De har investert i Norge og har produksjon her, så lenge
Strømprisen er lave, for arbeiderne våre er ikke billige, og det er jeg glad for. De har solid lønn, og vi har nå våre skatter å betale og så videre, avgifter. Men det er ekstremt høykompetent arbeidskraft. Det er gode velferdsordninger. Hvis folk blir syke, så tar jo staten regninger og alt det der. Så det er en rekke ting som er bra med Norge.
Men det viktigste er jo at det er utrolig kraftintensiv produksjon og strømmen. Så i det øyeblikket, det ikke lenger er en konkurransefortrinn med rimelig energi,
så vil du jo trappe ned, det blir ikke nye investeringer, men du vil heller gå opp andre steder hvor det er billigere. Og det kan være på kullkraft i Kina, eller på gasskraft på den arabiske halvøy, i stedet for i Norge. Jeg har jo diskutert dette med samfunnsøkonomer, finansfolk og sånt. Og jeg er jo litt enig i hele teorien rundt dette her, at
Dette her er ekstremt lønnsomt for oss å selge overskuddskraft av vår. Ja! Og det er jo... Det var vannet. Det var vannet. Jeg skal bygge og ta en liten kaffepauset på. Det var bra. Og så...
Det er lønnsomt, og for netto for staten, og da sier jeg også staten, for det norske folk, så er det her lønnsomt for oss å gjøre. Dette burde vi gjøre. Ser du ikke det? Og så er det hele den teoriplanen der, at man tar for gitt at politikerne vil da gi lønnsomhet
det lønnsomme fra strømmeeksporten tilbake til næringslivet og norske folk, hvilket jo ikke skjer, for det er jo hele den ordningen der, eller hele den løsningen der, er jo betinget og priset at man til enhver tid har politikere som er villige til å
en til en, fører de strømintektene tilbake til næringslivet og norske folk. Så i teorien, hvis man kunne grunnlovsfeste at vi skulle hatt en strømpris på 30 øre til næringslivet og folket, med full gønning av strømeeksport og bare sørge for at vi ikke går tom, så hadde det vært en veldig bra løsning, kanskje. Men det er jo nettopp det der aspektet som
Veldig mye av økonomene glemmer er at det er politikere av ymse karakter, partier og fløyer som styrer til hver tid. Det er uforutsigbart. Ja, og den strømstøtteordningen ble jo faktisk svekket rett før jul i Stortinget. Man økte jo innsjøspunktet litt takk med prisstigningen, så den kikker inn litt høyere opp da.
Men den er politisk sårbar. Den kan kuttes når som helst. Venstre, Sveinung Rotevatten og Venstre gikk jo inn i sitt budsjett i høst innenfor å kutte strømstøtteordningen. Det sveier litt når det bare er 13 kroner. Da var det ikke for det å ha likadelt da. Akkurat da. Men man kan alltid le av det. Vi har sagt mye dumt i oss. Men det er poenget er viktig fordi at
Strømstøtteordningen gjør jo det norske folk og innbyggerne til klienter. Det er så absurd på så mange nivåer, fordi den rimelige energien, den tilgang vi har fått til den, dette er jo ikke et naturgitt fortrin. At det regner av en naturgitt, men at man har lagt i fossene rør, bygd det kraftnettet,
egentlig skapt infrastrukturen, det er noe som innbyggerne har gjort på dugnad, i stor grad, lokale kraftlag og sånt, og også betalt ned i fellesskap de investeringene over generasjoner. Og også offret masse natur, demmet opp svære dalstrøk, ikke sant, for å få disse svære vannreservoarene. Så innbyggerne har jo
egentlig offret veldig mye da. Natur stått på med dunehalsinnsats og betalt ned i fellesskap investeringene. Så det er et eksempel på en samfunnsskapt ressurstilgang basert på naturlige forutsetninger, at du regner veldig med at vi har de fjellene og så videre, det har vi jo, men det hadde ikke kommet av seg selv. Og så
Har da noen politikere fra ulike partier, uten egentlig å ha spurt innbyggerne om det spørsmålet her, så har de gitt bort, eller avskaffet, det hardt tilkjempet strategiske ressursene og konkurransefortyene også, som billigstrøm er.
At du kan ha det varmt i huset ditt, og lys i huset, til og med midtvinters, uten å være redd for strømregninger, om den kommer på bekostning av innkjøp av dagligvarer, for eksempel. Og så innfører de en strømstøtteordning som plaster på såret, og så kommer de i debatten på Stortinget og sier at vi har verdens beste strømstøtteordning, og til og med, var det Vestrestad, han har vært i Baltikum tidligere,
Og i Estland var de helt imponert over Norges strømstøtteordning. De var helt overflad begeistering. Og det er sånn, men kjære vakre venner, dette er vår egen strøm, som vi har bygd ut i fellesskap, og betalt ned i fellesskap, og som tilhører norske folk i fellesskap. De har avskaffet det fortsinnet, og gir oss noen smuler tilbake. Og så er de fornøyde med det med Baltikum.
Altså, det er ikke et godt argument. Hva var det? Hva var det? Kommunikasjonsavdelingen til Arbeiderpartiet hadde nå som strømprisen skjøyte opp igjen, så var det sånn at jo mer strømprisen øker, jo mer støtte får du. Ja, ja, det er fantastisk. Og så er det jo på mer makroperspektiv, så er jo det som også er veldig absurd her, er jo at denne prissmitten i norsk økonomi har en hovedeffekt da.
Det er egentlig bare at du skyver veldig mye kjøpekraft og likviditet over, nå snakker vi om i milliardersklassen, fra husholdninger og alt av næringsliv,
skiver det over til kraftselskapene og igjen til stat og de kommunene som eier kraftselskapene. Så det er egentlig en sånn her forskyvning av kjøpekraft som ingen har gått til valg på at de skal gjennomføre, og som har masse veldig uheldige virkninger for norsk økonomi, og som jeg tror på mange måter er utilsiktet, men som skjer.
Det å få en reell diskusjon om dette, er dette lurt lenger ned enn veien? Er det lurt? Eller skal vi ta grep som får tilbake en balanse i norsk prisfast settelse på strømmen? Det synes jeg har vært vanskelig.
Men et lite lyspunkt før vi tar en kaffepause, det er jo at jeg føler at vi har stått i motbakke og slåss mot stråmenn i den energi, den fighten om norsk energi, helt siden Acer, siden 2018. Jeg har blitt anklaget og rødt for å løpe Putins ærende når vi sier at det er ikke Putin som har skylda. Hvis Putin har skylda for våre strømpriser,
så er det veldig rart da, at det ikke er sånn i Nord-Norge. Det var et helt legitimt argument det der, i starten av strømkrisen. Det er helt borte nå. Det er borte nå, så det har skjedd ting. Ofte så er det jo sånn at ganske mange vanlige folk skjønner ting raskere enn oss og politikerne, eller bedre, enn byråkratene og departementet og det retoratet og så videre. Så hele veien så har vi jo fått støtte. Rett har jo vokst.
vår kamp for å ta tilbake kontrollen over kraften. Men Putin-argumentet er i stor grad borte, fordi det er klart Putin har ansvaret for strupingen av gassefferseren til Ukraina og til Europa, men at det smitter til Norge, det har ikke han søka for. Det har norske politikere gjort gjennom vedtak i Stortinget og regjeringen.
Så den er borte, og i Romula, da Arbeiderpartiet sank ned på 14 prosent, og strømprisen var 13 kroner, så var det nesten at de touchet hverandre, da begynte også Arbeiderpartiets folk på Stortinget å ta begrepet prissmitte i sin munn, og innrømme at jo, kabler gir prissmitte. Så vi har kommet et stykke på vei, men altså, gud bedre, det har krevd fem år da,
og beinharkamp for å få innrømmelser av det som er selvsaktheter og som folk har skjønt helt siden, altså langt tilbake i tid. Men ok. Hvis jeg kan ta to irritasjonsmomenter til på, jeg kan prøve å gjøre det kjapt, på det med energidebatten da, på Stortinget og sånt. Det ene irritasjonsmomentet mitt, det er klimaargumentet for maksimal krafteksport.
at Norge som Europas grønne batteri, og at vi har fått dunket det i mange runder. Og da er det jo veldig, det er jo naturligvis MDG og Venstre, men også Arbeiderpartiet og Høyre, på at maksimal krafteksport, det er bra for klima i Europa. Og
Det som jeg synes har vært frustrerende med det, særlig kanskje fra Arbeiderpartiet, er at de av alle vet jo hvor helt fantastisk norsk industri er når det kommer til å få ned også utslippene av CO2.
Norsk industri er på mange måter veldig fornybar, fordi i hvert fall hele metallindustrien er basert på strøm fra vannkraft. Jeg tror utslippene er åtte ganger større per tonn aluminium på kull, og det er fire dobbelte når du bruker gasskraft, mens vi har denne fantastiske regnende strømmen fra vannkraften som...
gir da Europa og verden metaller som trengs til bilindustri, også til fornybar industri. Så Norge bidrar til klimakutt gjennom å produsere varer i Norge på vannkraft, ikke sant? Det har vært helt borte. Og det har vært en parentes, det har blitt føyst til side.
Og med Arbeiderpartiets stolte industrihistorie. Jeg blir bluff, MDG og Venstre er noe en ting, men Arbeiderpartiet vet dette. De har på mange måter ventt ryggen til den industrien, synes jeg, når de har snakket om Norge som Europas grønne batteri. Hva synes du om elektrifisering av sokkelen? Ja, for det er det andre.
At et av argumentene, for det Rødt ønsker er jo en makspris på strøm, ikke sant? Å sette en pris på det man kan ta, altså kraftselskapene skal få en makspris på 35 øre kilo hva timen. For hvem? Inlands. For strøm de selger. Alt? Alt, alt. Så det er å gripe direkte inn i markedet. Bitcoin mining også? Ja.
Ja, det er vi ikke spesielt glad i å bruke kraften på. Men sette et tak, så kan det godt forsåvidt variere opp til, men det skal aldri bikke med en 35 øre kjøl i hvert timen. Det er noe helt annet enn FRP's løsning, for de er i praksis for en strømstøtteordning, men bare 100 prosent. De vil la denne strømpris-galskapen bare pågå,
og så vil de bare la staten gå inn med makssubsidier i praksis for å sikre at kunden betaler 50 øre. Mens det vi sier er jo null øre i subsidiet, men dere får ikke lov å selge strøm til mer enn 35 øre i kjøkkenvalgtimen til kunder i Norge, og det er en sånn makskris som følger seg av en oppdekkingsplikt. For de tenkte at hvis du ikke har det,
Så vil du lyse energi, tenke, ok, vi har en så lav pris vi kan selge for i Norge, så kan vi selge den til 500 øre til England, gjennom UKAB eller Tyskland. Vi bare sender alt ut ved. Så du må ha en oppdekkingsplikt, at du må dekke opp behovet i din region, ditt område, før du kan eksportere kraft. Så vi sier innenlands maktspris på strøm. Og så kan vi selge oversjøskraft av vår, og til markedspris, null problem. Det er vi for.
Men da har et av argumentene vi har blitt møtt med, er at dette vil gi et kraftsløseri. Det har vi blitt møtt med. En sånn maktspris, det blir alt for lav strømpris, du får ingen insentiver for å spare på strømmen, og det er dumt for klima og for alt mulig rart. Ok, så det er sånn som vi har drevet på i alle år, som nordmenn, med den strømprisene, så har vi sløst noe så jævlig vidt. Hvor er empirien for det?
Hvem er det som midtvinters åpner opp alle vinduene sine og skrur opp paneloven på maks for morroskyld? Hvem er det? Altså vis meg den personen. Det er noe av det ene, at folk flest og næringsliv og industri sløser jo ikke med strømmen. Fordi det koster penger. Det koster penger. Det gjør det. Selv med 35 øre i kilowattimen så er det jo en regning å betale. Hvem er det som ikke ønsker å holde regningene nede da?
Det er det ene, at for en utrolig gedigen stråmann. Men det andre er jo hvis du er bekymret for strømsløsing, så er det to ting å si til deg. Det ene er, ja, innfør noen trappetrinn da. Stipuler et gjennomsnittlig forbruk ut fra boligens størrelse og standard, og antall i husholdningen. Og hvis du overstiger det, så kikker det inn en høyere pris. Det er helt greit, dette kan vi jo enkelt oppføre.
regne ut og finne ut av. Dag og dag får du ned eventuelt sløseri hos husholdningene, men det største sløseriet vi har med dyrbar strøm fra vannkraften i Norge er elektrifiseringen av sokker med strøm fra land. Det er galskap. Melkea vil trekke like mye strøm som hele Finnmarks samlet forbruk i dag. For å grønnvaske Equinors fossilgaseksport
Så alternativet er jo å si til Equinor at dere får fikse CCS på melket, få opp det anlegget der, og bruke gassen til å produsere det, og rense den. Fiks det. Men så har Equinor sagt til den norske stat og til Stortinget at det blir for dyrt. Men hvem er det som eier det selskapet da?
Er Norge et land med et oljeselskap, eller er vi det omvendte? Equinor, etter hva jeg vet, som jeg har skjønt det, går greit økonomisk, og har råd til å fikse CCS på melkeøya hvis de blir bedt om å gjøre det. Vi eier jo selskapet, vi har bygd opp i fellesskap, dette er jo en del av norske oljesuksesshistorien.
Men i møte med Equinor så opptrer norske stat som en juniorpartner, en minoritetseier som møter majoritetseieren. Som en husmann, det er litt sånn som politikerne mot EU. Det er samme holdningen, kryp på buken fram. Eh...
Så når vi får høre at makspris gir kraftsløseri, så er det bare å svare elektrifisering. Dropp det. Ikke send strøm fra land ut i kabler som må trekkes og bygges, og det skal betales ned på nettleia. Vi skal bidra, de som får strømmen, men gjett om ikke det blir også belastning på nettleia for alle kundene, ikke sant?
Dette er jo planlegget for å få kraftunderskudd, det som skjer med elektrifisering. Det er vel nå snakk om at ansjøen er opp mot 15-17 terawattimer, og det vil si hele Norges kraftoverskudd, alt vi eksporterer etter hvert, like mye går med til elektrifisering.
av olje- og gassinstallasjoner til havs. Så der har du den store muligheten for å... Jeg har to spørsmål. Fordi nå har vi jo, og dette har blitt problematisert og forklart også, Eilertsen har vært her, Jon Hus der, back in the days, og du nå også er det sånn, for min egen del, og sikkert de som også har følt podcasten, begynner å få en rimelig god call på forståelse rundt det her. Og det neste interessante spørsmålet som
kanskje også ekspertene ikke nødvendigvis trenger eller må svare på, men det som er veldig interessant, som er interessant til politikere, er jo greit, vi er her nå, hvordan reverserer vi elektrifisering av sokkelen? Hvordan kan vi reversere utlandskablene? Hvordan kan vi reversere tilbake til sånn som det var i 2010? Det er jo et interessant spørsmål som ikke jeg har fått noe sånn klare svar på.
Nei, vi trenger ikke å gå tilverks fysisk med de kablene for å ta det først. Det handler om avtalene. Og enhver avtale kan man be om at det forhandles. Norge har sterke forhandlingskort på hånda, fordi vi er en enorm energileverandør, ikke minst med gasseksporten. Så jeg mener at i det minste må en norsk regjering utforske det såkalte handlingsrommet,
og be om å få reforhandlet avtalene, fordi noe av problemet med avtalen, sånn som med Nordlink til Tyskland, er at vi har signert på at vi under ingen omstendighet noen gang skal begrense energieksporten i den kabelen. Og med Acer 2, altså den fjerde pakka som kommer til behandling nå, Acer 1 var jo egentlig tredje energimarkedspakke, nå kommer den fjerde,
så vil det bli enda mer kontroll til Acer. Makspris vil bli ulovlig å sette innlands. Hvis vi signerer det, så har vi ikke noe selvbestemmelsesrett på det. Nei, ikke over prisfastrettelsen. I dag kan vi sette en inlands makspris. Vi kan gjøre det, for det påvirker ikke EU. Det kan vi gjøre, men med Acer 2, denne fjerde pakka, så blir det forbudt
Så det ene, du må be om å få gjenåpnet, eller du må be om å reforhandle avtalen om kraftflyten ut fra situasjonen. Tidligere, før kablene til England og Tyskland, så hadde vi kraftutveksling. Nå har det blitt regneeksportkabler som drenerer vårt kraftoverskudd. Det er noe annet enn hva som ble solgt inn og hva som ble loft. Det er noe helt annet enn ren drenering av kraftoverskuddet vårt.
Det kom tall nylig som viste flyten inn og ut til Tyskland og England. Det er massiv eksport, først og fremst. Det er en fornuftig regulering av dette her. Det som flere har foreslått når det gjelder kraftflyten, det er at hvis vannstanden i magasinene våre synker et visst nivå under medianen,
så stanser vi eksporten. For det handler om forsyningssikkerheten og å ha nok strøm til vinteren og så videre.
Og også kunne ha prisensyn, begrense kraftflyten. Kan du si litt mer om den Acer 2? For det er noe dere i Rødt er veldig opptatt av, og jeg setter for talsstolen veldig bra til å pushe på det. Hvordan funker det? Er det litt sånn når du får brukervilkår fra Apple, så godkjenner du de nye brukervilkårene. Hvis du ikke gjør det, så får du faen ikke brukerproduktet. Er det det samme med Acer 2? Her er det de nye premissene og avtalene. Er dere med, eller er dere ut?
Dette er noe av problemet med mye av det som EU driver med, er jo at først tar du lillefingeren, og så tar du hele hånda. Det er en stadig dypere integrasjon. Så en del av argumentene som ble brukt mot Acer i 2019, hva Acer ikke innebar, ikke omfattet, det omfattes av Acer 2. For eksempel om vi kan sette en egen innenlands maktspris
Det har ikke Acer 1 nekta oss. Det handler om norske politikeres manglende vilje.
Men med Acer 2 så blir det ulovlig. For det blir en ulovlig inngripen i markedets frie prisfastsettelse. Hvilke partier er for Acer 2? Det er vel de som er klart for, er jo Høyre, Venstre, MDG. Klart for. SV, Rødt og Senterpartiet er tydelig imot. FRP...
Det vet jeg ikke. Det kan være de har sagt det. Det vet jeg ikke. Det er veldig interessant. Det ble kanskje visst, men det husker jeg ikke. Og Arbeiderpartiet, de trår vannet. Her er de på et isflak som stadig minker. De sliter. Fordi de har stor måske intern, og fagbevegelsen er bekymret av gode grunner. Så dette er en kjempekamp. Jeg mener, hvis da...
Hvis det var sånn at du ønsket å vinne valget og sikre fortsatt flertall til sentrum-venstre i Norge, så er oppskriften ganske tydelig. Det er å samle disse partiene, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, ta med SV-Rødt,
og bli enige om et forlik eller en plan for å gjenreise kontroll over kraften, som vil innebære et blankt nei til Acer 2, en innenlands maktspris på strøm, en politisk regulering av krafteksporten.
Og så kan du, detaljene kan du spikke ut og be direktorat og departement finne ut av og sånt, ekspertene, men noen sånne prinsipper. Da hadde du satt Erna Solberg 100% sjakk-matt. Og du hadde tatt ganske mye av den medvinden som Listhev nå har, ville bare forsvunnet, fordi hun surfer jo på en bølge av misnøye med, i stor grad,
manglende kontroll over kraften. Det er det som har gitt virkelig framdrift, og hun framstår som et alternativ. Hadde vi vist i praksis at vi fikser biffen, så tror jeg at det hadde...
hadde også løst mye av problemet på meningsmålingene for regjeringspartiene. Tror du på direkte demokrati når vi kommer til å stemme over dette her? Som en EU-avstemning, for eksempel? Ja, vi ønsker det. Rødt er for mye mer folkeavstemninger. Altså Schweiz-style? Ja, hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Ja.
Veldig ofte er jo vett demokratisk fordelt. Mange politikere er redde for det, fordi folk blir slett forført av populister og så videre. Det er en utrolig lat unnskyldning. Det er latskap. Ofte har jeg erfart med de store sakene som vi har jobbet masse med i Rødt og på Stortinget,
Så har vi hentet ekspertisen utenfra, fra fagforeninger, fra tillitsvalgte, fra motekspertise og fra vanlige folk. Der har vi hentet energi og kraft og argumenter og fakta. Mens den byråkratiske liten ofte tar feil, gjennomfører beregningene av effektene av disse utenlandskablene. To til tre øre økt strømpris og
Sånne spørsmål, oftere, lettere adgang for å få folkeavstemning, det tror jeg er bra. Det er jo det i kapittel, vi skal se om vi kan pense inn på det. Det jeg tenkte litt på underveis, når vi snakket om Arbeiderpartiet, du gjorde poeng av strømpris og prosentoppslutning og sånt, men koser du deg litt, eller blir du bekymret av å se Arbeiderpartiet så lavt?
Det er et sånt elsk-hat-forhold, virkelig. Selv om Støre ble spurt en gang, det var når Rødt begynte å gjøre det ganske bra, om han sa at han kjente et sterkere politisk slektskap til Høyre enn til Rødt. Det var en sånn svær sak NRK og sånt. Ja.
Det tror jeg er helt riktig når det gjelder Jonas Karstøre. Han søkte vel egentlig jobb hos Høyre på 80-tallet før han valgte Arbeiderpartiet. Men sånn som jeg ser på norsk politisk historie, så har jo venstresiden i Norge vokst ut av arbeidebevegelsen. Arbeiderklassen trengte både fagforeninger og et parti politisk som kunne ta kampen
På Stortinget, for å få vekk fra 12-timmersdag til 10- og 8-timmersdag, full lønn under sykdom, alt av arbeiderettigheter, måtte ha både en faglig arm og en politisk arm. Den armen heter Arbeiderpartiet i mange, mange ti år. Altså den politiske armen. Den faglighet er LO. Så har det ut fra den store treet av AP vokst
Greiner, en kom på 60-tallet med SF, som ble til SV, vokste jo ut av Arbeiderpartiet opprinnelig, og var primært utenrikspolitisk opposisjon. Og så senere, ut av SF igjen, kom jo da AKP, ML og sånt, som også var utenrikspolitisk, vi stod da motivert. Men alle disse partiene har jo sin bakgrunn i arbeidebevegelsen, og har jo et mye nærmere slektskap sånn sett, enn vi har med Høyresiden.
Så jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet gjør det så utrolig dårlig, og at veldig mange går til FRP i protest. Men det er også en del av meg som tenker at det er for tjent. Når de har stått i Stortinget i åresvis, og nekta for å ta kontroll over kraften,
gitt Erna Solberg flertall for Acer, avvist at det finnes prissmitte gjennom utenlandskablene, og kjørt den samme dumme kabelkutterstråmansargumentasjonen mot oss. At vi bare kutter kablene, isolerer oss i en energiøy, bedriver med proteksjonisme og nasjonalisme og nesten sjovenisme, og kommer med så mange dumme argumenter som folk gjennomskuer.
Da er det kanskje bra at de smerter på meningsmålingene, hvis det kan motivere til en snuoperasjon.
Det gjorde det for Arbeiderpartiet etter 2001, altså når de havna på 24 prosent etter Stoltenberg-en regjeringen, som etter midtstund var veldig dårlig, men fortjent. Det var en straff som fortjent i det valget. Da ble det en reorientering, og de la tyngre vekt på samarbeidet med LO og fagbevegelsen, og åpnet opp for samarbeid med flere partier også. De fikk en rødgrønn regjering. De tok lærdom. De endret kurset.
Og det er jo bra da, hvis et parti ikke leverer på det viktigste til velgerne, altså det virkelig viktigste, så er det jo bra da at det ikke går og stemmer på nytt og på nytt, samme parti. Fordi da lærer jo ikke det partiet noe, det endrer jo ikke på noe. Fordi de lærer bare at vi kan
gjøre hva vi vil, altså. Vi kan virkelig avskaffe rimelig strøm som Norges viktigste konkurransefortrin og sånt. Og det straffer seg ikke. Så ja, det er jo litt sånn tafflov på en måte, at jeg synes det er tragisk at det går så dårlig med dem, og at FRP sørger for høyt på det. Men det er også straff som fortjent. Og så håper jeg at vi kan...
Fått noe. Jeg tror styringspartiene har tatt denne posisjonen sin for gitt, at de bare bytter på makten, og at de kan bare sitte der. Jeg tenkte også på en merkeparallell til VG her om dagen. For jeg stiller spørsmål til deg med det som har vært stort i to, tre, fire, ti år. Hvorfor skal det fortsette å vare? For det er et eller annet vedgjort på at VG kommer til å være den største avisen i Norge i 20-30 år til. Hvorfor skal det være det? Også akkurat på samme måte som Høyre...
har en sånn selvtillit fortsatt, som Arbeiderpartiet hadde, at vi kan fortsette i det sporet vi har holdt på hele veien. Og jeg tror Høyre bare ligger noen år bak Arbeiderpartiet, sånn i skrapet på 14 prosenten, og at Erna kommer til å kaste inn håndkløy til slutt. Men det er bare sånn gjetning fra midtens amatørstolpe. Men denne arrogansen har jo sittet i veggene i både Arbeiderpartiet og Høyre, og gjør det fortsatt. Mhm.
Arbeiderpartiet opptrer i en del sånne virkelig store og viktige politiske spørsmål som engasjerer og interesserer og provoserer så mye, altså mange mennesker
så opptrer de fortsatt som om de var et 40 prosents parti i møte med oss. Og i møte med velgere. At de ikke har fått justert selvbildet i tro om at de nå er på en god dag, på over 20 prosent.
Jeg har ikke noe behov for å sitte og være kokkig, fordi Rødt er jo veldig mye mindre fortsatt enn Arbeiderpartiet. Vi har hatt en veldig fin reise og fått til mye de siste ti årene, men det er langt opp. Men utgangspunktet for Arbeiderpartiet var jo 30-40 prosent
For dem er det jo fullstendig krise at de ligger og bikker rundt 20 prosent. For venstresiden samlet så trenger vi også at de
kommer seg litt lenger opp. SV Rødt gjør det bra, sånn historisk sett, men med en regjering som har mistet så mye, primært til Sofan, men også en del til Høyrepartiene, så vil de summe baneveien for en sånn Erna Solberg-regjering. Men det er denne her arrogansen som du sier, og denne her selvtilliten og...
om man skal si et oppblåst historisk selvbild, om det skal virke litt inn til. Når du kom inn på Stortinget i 2017, hvordan var det? Var dette noen av de første tingene du merkte? Ja, altså det var jo, vi kom inn som en enmannsgruppe. Så jeg var en av 169 mennesker
Så du er jo veldig rookie og veldig ny, og vi hadde jo ikke noe institusjonell kunnskap. Det var helt nytt. Stup dinere. Og
Fikk dere det kontoret som var langt unna da også? Ja, det var lengst unna. Vi fikk ikke kontor, vi fikk ikke møterom. Det var veldig mye sånn rart i starten. Men det er litt sånn, når du er helt ny, så er det jo ikke rart at de eldste og største skolegården bosser litt. Det er jo litt å forvente også. Men et sånt omkved som vi hørte en del, var «Sånn gjør vi det ikke her».
Sånn gjør vi det ikke her. Og jeg tror første saken vi merket det var denne her, hvis du husker den byggeskandalen, Stortingsgarasjen. Ja. Stortingsgarasjen. Er den ferdig nå? Ja, den er veldig flott. Den er ferdig og den er veldig flott. Men det var jo Ole Myk-Thomasen som var stortingspresident fra Høyre. Stemmer det.
og viste seg også rider av 14. klasse i Frimur i Lorsen, og han oppfattet som byggmester Bob. Han var en slags personlig byggherre for dette prosjektet med ny stortingsgarasje. Det gikk rett av Dundas, og det var en kjempeskandal og overskridelser. Han forlenget den tunnelen, den går inn fra Kontraskjæret, den nye tunnelen,
under jorda helt inn til Stortinget en ny adgang liksom og den ble forlenget med over 100 meter fordi Frimur Lorsen ikke ønsket å nedslage utenfor inngangen sin fordi jeg og visse av vi Stortinget på den Vesselsplass
Så frimulorsen ville ikke ha noe tull utenfor på sitt fortau, og da kvitterte Ole Mikk Tommelsen ut det, og påførte innbyggerne, jeg skal være milliard med i kvitter. Men må ikke det her gjennom på ting? Nei, for dette var styrt av en byggekomitee, hvor han var sjefen og bestemte. Da ble vi ganske sjokkert, og vi sa at dette går jo ikke an.
Det her går jo ikke an. Han der kan jo ikke være stortingspresident.
Og da fikk jeg høre det først og fremst, men sånn gjør vi det ikke her. Dette er sånn vi gjør det. Nei, det kan du bare glemme. Så de holdt sin værne hånd om Ole Mikk til det ikke var mulig lenger, fordi også media begynte å presse på. For den ble jævlig dyr, husker du hva dyr den er? Skal jeg google det? Ja, du kan google det, jeg husker det ikke i sum. Men det jeg husker var at den tunnelen, den som går ikke fra Kontrasjæret helt inn til Stortingsgarasjen,
Den ble vel på folkeminnet omdøpt til Ole Mikks undergang. For det ble sånn. Det skulle egentlig koste 350 mil, og etterhvert på mange milliarder var det til slutt. Hvis Stortingsgarasjen milliarder, uten å bruke noe tid på det. 2,3 milliarder, enten på... Ja, syv ganger da, cirka. Det var 2018, det må ha blitt mye høyere etter det. La oss si fire, da. Ja, ja.
Nei, så der hørte vi det, og så var det jo den store saken med Lisdau som justisminister, hvor det var Rødt som sa, ok, Stortinget kan ikke ha tillit til en statsråd som ikke har tillit til Stortinget. Så vi foreslo at, eller vi fremma mistridsforslag mot Lisdau. Mhm.
etter den svære skandalen med Facebook-postingen og sånne ting. Og da fikk vi også høre det, at sånn gjør vi det ikke her. Men så kom partien da.
etter hverandre og markerte at de kom til å støtte forslaget. Og til slutt, siste parti ut, var jo KrF. Det var før veivalget, så de var jo litt selvstendige i Stortinget. Som jo også landet på til slutt at vi har ikke tillit lenger til henne som statsråd. Og da var det avklart, eller da var det tydelig at det var ikke lenger flertall bak henne i Stortinget, og da måtte hun jo gå av dagen derpå. Og da fikk vi jo
på en måte demonstrert at hadde vi fulgt vanlige kutymer på Stortinget, hadde vi aldri fått feltliste for den postingen, og det hun ikke minst sa om Stortingsflertallet. Men siden vi valgte å ikke gjøre det, så førte det frem. Og det tror jeg åpna litt øynene våre for mulighetene vi hadde på Stortinget. Det jeg og vi tenkte før jeg kom inn, det var at dette blir...
En arena for protestforslag og for å si ting fra talerstolen, men vi har aldri sjans i havet til å få gjennom noe som helst. Det trodde vi ikke på. I hvert fall ikke et storting med en fra Rødt og borgerlig flertall. Men da merket vi at det går an. Hvis du navigerer litt smart, så kan du få til ting. Og så var det en, jeg må bare si en ting om det med lista og mistilliten.
Det er klart Arbeiderpartiet hadde gode grunner til å være avventende. For til forskjell fra hva som sies fra mye høyere troll på internett, så er Arbeiderpartiet livredde for å såkalt bruke utøya-kortet. De er ekstremt tilbakeholdende av tusen gode grunner.
Det var de som fikk drept titals av sine egne. Så de har vært kjemperedde for å skulle bruke det. Blitt anklagt for det, helt urettmessig, av til og med Høyre, men særlig FAP. Så de var skeptiske av den grunn. Var det en Facebook-post, var det en utøya post? Det var en post om at Arbeiderpartiet mener at terroristenes rettigheter
er viktigere enn innbyggernes sikkerhet. Hva sprang det ut av igjen? Det var det som var litt, jo det svang ut av en diskusjon om noen endringer i nordoppgivning, justispolitisk, men altså, det var jo... Siby var veldig løs kanonen på den tiden der, kan du se noen forskjell på Silvi Listaud da versus nå?
Ja, det er noen forskjeller. Hun er mer landsmodelig, og det er litt den samme makeoveren som jeg tror Erna Solberg fikk oppkjøringen til 2013-valget, hvor hun skulle bli landsmoder. Makeover.
Men jeg har jo egentlig en lang historie med Listhau faktisk. Har du det? Ja, jeg har det. Fra Oslo-politikken. Det er et sånt glemt kapittel. Men hun var jo eldrebyråd i Oslo, i FRP-høyre, når de styrte byen. Og jeg var i opposisjon, jeg var gruppeleder for Rødt. Det er sånn tilbake i 2010. Så det var tror jeg før hun ble stortingsrepresentant. Ja.
Og da, det finnes jo en landbrukstomt i den spanske kommunen Altea, hvor det kanskje fortsatt ligger en trepall og en lekablokk som et slags monument over FRP's handelskraft og hjelpsomsorgen, fordi Listhaus skulle gjennomføre en av Carli Hagens store kongstanker, bygge et sykehjem i Spania for Altea.
fra Oslo, så de kunne nyte Spaniens sol. Ideen er kanskje grei den, men de hadde jo ikke sjekket om tomten var regulert, om det kunne reguleres om. Det var regulert til landbruksformål. Dette gikk i dass, det ble ingenting av, men det var en svær pressegipo hvor hun dro ned til Spania med pressa på slep, landet i grunnsteinen som var en leka blokk, og sa «Her skal Oslos eldre nyte middelhavstemperaturen og sola».
Og så baller det på seg denne skandalen her, og det gikk i dass, og det var også noen smøring av politikere der nede via via, og hun hemmeligholdt dette for bystyret. Og når det kom for en dag, så tok vi initiativ til mistillitsforslaget,
mot Sylvie Lister i 2010-2011. Riktig. Og det gikk jo, det fikk vi ikke gjennom, for da var det også, da var det borgerlig feltal. Men da, vi fikk en litt skjev start. Ja, riktig. Jeg og Lister. Og så lyktes jeg jo da med mistilliten mot henne i 2018. Men vi har liksom, det er ikke den politikeren jeg har et nærmest forhold til. Det er ikke det. Men det er klart alle,
Alle ser bra ut med suksess. Hva er det du ikke liker nå med FRP? Det er jo alt lykkes for FRP, og jo mer det lykkes for det partiet, jo mer vil Listaus senke skuldrene, bli rundere i kantene, bli mer suveren, likandes.
Jeg tror det er veldig menneskelig. Mens når du begynner å butte, hvis du får trøbbel, så blir man litt mer stresset og anspent, og spenningene kan føle til at du bjeffer litt, at du ikke er like raus når du skal svare på journalistenes spørsmål, alt det der. Så et parti som du går bra med, går du bare bedre og bedre med. Et parti som du går dårlig med, som Arbeiderpartiet,
Det er en ganske hard nedadgående spiral, ikke sant? Men det er nesten sånn at du begynner å stå i det der. Du begynner å lure på hva han har lagt deg. Jeg så det der A-laget intervjuet med han på NRK. Er det et koseprogram, det? Ja, det er jo folk som har ulike funksjonsnedsettelser. Det var Støre og Herman Flesvik.
Men jeg så på det i romhjula med kona og barna, og det var utrolig koselig. Jeg ble skikkelig glad Jonas Gahr Støre som person, fordi jeg synes han er en veldig ordentlig person. Han svarte veldig ærlig og hjertevarmt, og var veldig fin med de folka.
og en helt annen setting enn han vanligvis er, med hare politiske debatter. Det synes jeg var helt strålende, og jeg ble glad i ham av det. Men så kommer nyttårstalen, og så er det ingenting politisk offensivt. Det er en kjempeanledning, det er valget om et halvt år. Du kan streke opp kursen for Norge-
Du har 15 minutter prime time altså. Og da tenker jeg sånn, søren altså, dette skal dere liksom kunne. Dere og høyre.
har de beste talerskriverne, folk som har sett West Wing sikkert 14 ganger, og elsker Obama, og alt det flotte med denne liberale eliten. Dette skal dere kunne. Greit nok at dere har mistet litt grepe i forhold til fagbevegelsen, arbeideklassen, at dette med EU er vanskelig i forhold til sosial dumping, fri flytt av arbeidskraft, energi og så videre. Jeg skjønner at dette er litt komplisert,
Men dette skal dere kunne til fingerspiss, statsmannsaktig med både Erna Solberg og Støre.
Selv om jeg ble kjempeglad i han, bemynt om det av det programmet, som er kjempefint, så er det politiske som, det er jo det som skal være motoren her. I de politiske settingene, sånn type debatten, og når du skal stå der som politikere eller som statsledere, det er jo da vi gjerne vil se et menneske
i bunn av kompetansen og tryggheten at du kan lede oss gjennom krig og fred. Det å stille deg at du må inn på skal vi danse eller et kosprogram på NRK for å vise dine gode sider, det er ikke et spesielt godt tegn. For det er jo mange måter, politikere som kan utbassenere i rasseri eller engasjement som vi bare liker.
kjedsomlig som bare hvorfor liker Mimmi alle så godt? Alle liker Mimmi så godt, for det er en ærlig person under et politisk lag og et intellektualitets intellekt der, så det er noe med en gang det kommer politikk der, og det er noe manus og tekst, så er det i hvert fall noe som er post, sindre og med gastører, så er det noe sånn
Det er noe litt statisk, ubehagelig mekanisk over hele dette her gripet til makten. Hvem er egentlig disse politiske personene? Hva er politiske ideene deres? Ja, for personene er flotte folk. Det mener jeg gjelder nesten alle jeg har møtt. I politikken at det er skikkelig folk.
Men det som jeg tror mange savner er jo det politiske prosjektet og drivkraften og liksom større himmel over de mindre sakene. Og så tror jeg det er bra og viktig og riktig at ikke alle verken kan eller skal være Mimir. Altså, fantastisk fyr og utrolig flink politiker. Men det er veldig synd hvis alle må drive...
må være i den typen reality og liksom
Inge filter da, fordi folk er forskjellige, og det bør være rom for folk som ikke er sånn. Jeg er absolutt for å dyrke mystikken, ikke stille opp og alltid drite av intervjuer og alt det sånt. Jeg tror det å dyrke mystikken burde være noe som kommer til å komme tilbake hos oss, og i offentligheten fremover da. Ja, kanskje. Men han Martin Beck holdt det her, jeg vet ikke om du har lest den der landet som ble for rikt. Jeg har ikke fått lest den. Kjempe den hypen, og jeg ble bestseller nå allerede og sånt. Han påpeker jo en ting, apropos det vi snakker om nå, at det er
Er det etter Stoltenberg en? Altså han drar så langt tilbake, men det er ingen politikere, ingen partier som har gått til valg med et politisk prosjekt. At alle har gått siden 2010-tallet, gått inn i valg for å drifte nasjonen videre og bare karret til seg makten og bare la ting rulle sånn som det har gått. Det er ingen som har hatt et politisk prosjekt om å rydde opp i...
offentlig sløsing, eller statens størrelse, eller type kraft. Det er ingen nye idéer, det er bare driftet på hverandre og gitt det her. Alle snakker jo nå at hver parti og Høyre er så utrolig like hverandre. Det er ikke noen nye ideer eller nye prosjekter. Jeg tror...
Jeg må naturligvis holde fanen høyt for mitt parti, selvsagt. Jeg kan si mer om det. Men et helt åpenbart unntak er jo Vedum senterparti fram til valget i 2021.
Det var et prosjekt, og det var knallhardt brodd mot den daværende kursen som var sentralisering, privatisering og økte forskjeller mellom folk og mellom by og land. Vedum var oppe på over 20-tallet. Han traff en nerve ute i befolkningen, til og med i Oslo, men primært utenfor storbyene.
En protest mot en samfunnsutvikling som veldig mange ikke likte, og ville ha endring og ha forandring.
Også er spørsmålet hvordan har de levert på det? Det er noe annet, og det har skuffet mange. Og det er ikke bare Senterpartiets skyld, men det har mange forklaringer. Men det var et så stert prosjekt at Arbeiderpartiet ble tvunget til våren 2021 å definere et slags prosjekt for seg og for valgkampen. At Støre og Ko sa «Nå er det vanlige folks tur».
Det var et forsøk på å kontre Senterpartiet og ikke miste hele distrikts-Norge, hele innlandet, Trøndelag, Nord-Norge til Vedum. Så kraften i Senterpartiets motstand mot høyere FAP-regjeringer var så sterk at også Arbeiderpartiet måtte justere kursen.
og legge den noen knepp i retning distriktene og i retning vanlige folk. Så jeg er ikke helt enig med han, men når det kommer til hva som har skjedd etter valget, så har han dessverre mer rett i at det har vært en tilpassning fortsatt til EU, og ingen så tydelig brudd som jeg tror folk ønsket seg å forvente av en sånn type regjering og et sånt type stortingsflertall. Det er jo 100 mandater på Stortinget til sentrumvenstre.
100 mandater, det tydeligste retningsflertallet på veldig mange tiår i Norge, kom i 2021. Men det er skurslet vekk av regjeringen.
Og så har jo Rødt, hvis vi kommer litt til etterhvert, men jeg mener at Rødts vekst, og det er jo klart det er smått i en store bilde, men det er også samtidig historisk i norsk politisk historie. Det mener jeg i veldig stor grad skyldes et tydelig politisk prosjekt å ikke
tilpassning til stemningsbølger eller sånn lettvintheter. Ja, men det kan man enige. Jeg tror han sikter mot de som har gått for i regjeringsmakt. Det er vel der han sikter. Jeg tror også man kan si at MDG har hatt i mine øyne ganske tydelig prosjekt. Du vet hva du får hvis du stemmer på det. Det har vel ikke vært tilfelle med høyere FRP-
i de siste ti årene. Det er riktig. Men det jeg tenkte på var en sak om det med EU, og kanskje som spiller inn på det han, Beck, holdte. Ja, det er mye oljefondet han sirkler rundt. Ja, ikke sant. Fordi forskningssenteret Arena og stiftelsen NUPI, de har...
dokumentert da. Det kalles for et betydelig demokratisk underskudd. Hvor Norge i stor grad importerer lovverk fra EU, det visste vi, men så kommer det. Hvor norsk embedsverk er mer lojale til EU-retten enn til nasjonale hensyn.
helt i tråd med instruksen til embedsverket i forkant av at EØS-avtalen ble innført. Dette truer sentrale hensyn i det norske folkestyret, blant annet innen arbeidsliv og ressursforvaltning, altså parantes energi. Så det norske embedsverket er mer lojale til EU-retten enn til nasjonale hensyn. Når du da kommer inn som et senterparti inn i en regjering og embedsverket,
har den typen lojalitet, og er drillet i denne EU-tenkningen og markeds-tenkningen, så er det tungt å snu. Det er tungt. Det krever mye. Og
Og også av oss på utsida, som må presse på og prøve å samarbeide og jobbe på lag, men også stive opp ryggraden til de i regjeringen. Kunne du kort sagt på hva embedsverket er? Ja, det er departementet, departementene, byråkratiet, de som skal sette politikken ut i livet, og som jo legger sin ære og yrkeståttet i å være nøytrale, altså partipolitisk, og det er de. Veldig dyktige folk.
Men i og med EØS-avtalen og forrangen til EU-regelverk, så har også etter hvert byråkratiet, departementene, blitt veldig drillet i EU-retten og i å ta hensyn til det som EU bestemmer. Så den der byråkratiske, institusjonelle makten er en sperre for å få til reell politisk forandring
På alle de samfunnsfeltene hvor EU-regler kan komme i konflikt med det vi ønsker oss, og det er på stadig flere felt. EU er jo veldig omfattende, og ganske mye av det vi importerer er helt standardgreit, altså standardiseringer av ting og tang som ingen trenger å krangle på. Men på viktige områder, arbeidsliv, energi, ressursforvaltning, så mener vi at
at dette her er i motstrid til hverandre. Er dette kanskje det viktigste punktet, tenker du, ikke nødvendigvis for Rødt, men for det norske folk, at vi snakker om EU-US-biten? Er det egentlig punkt 1 som burde være valgkampssak i 2025? Ja, i den forstanden at vi må stå opp mot EU og utfordre EU-US-biten.
avtalen da, på noen veldig viktige områder, eller på noen viktige punkter, for å få gjennomslag for en annen utvikling i Norge. Så ja, det er en forutsetning for for eksempel kontroll over kraften, er jo å stå opp imot EU. Ikke som et mål i seg selv, nødvendigvis, men som et helt nødvendig betingelse for å få
til det formålet. Men bør vi gå ut av EØS? Ja, vi mener det. Og vi sier at vi ønsker i stedet en balansert handelsavtale med EU, som EU har med over 100 andre land. Som Briten, for eksempel? Ja, og Schweiz har jo en rekke avtaler. De blir ofte ledd av og sånt, bare blåst av hånlig i norsk politisk...
men det er også veldig mye bra med de avtalene, og ikke minst det helt sånn grunnleggende som jeg synes er litt sånn rart, at det ikke har tyngre vekt som er det med selvstyre, altså det med at forutsetningen for at vanlige folk skal kunne bestemme over samfunnet, er jo at de de velger styrer utviklingen. Men det må jo være noen negative konsekvenser å gå ut og es. Hva er de?
Det de sier i hvert fall er at det kan komme motiltak fra EU mot Norge. En slags handelskrig. At de ikke får solgt varene våre. Men så lenge de trenger varene våre, så vil de jo gjerne kjøpe dem. Veldig mye av det vi eksporterer til EU er jo innsatsfaktorer i EUs produksjonsliv, sånn som metaller.
trenger jo til sin industri. Og i tillegg hadde vi jo da en frihandelsavtale på alle industrivare med EU, som vi hatt fra 1970-tallet og frem til vi inngikk EUS-avtalen. Så vi hadde i realiteten frihandel på industrivare mellom Norge og EU, som ble framforhandlet av dyktige folk fra Arbeiderpartiet på slutten av 70-tallet.
Og i tillegg så har jo VTO, altså World Trade Organization, sitt regelverk vil også tre inn hvis vi tre ut av EØS-avtalen med tanke på tolmur og så videre. Så jeg synes mye av argumentene mot EØS er litt oppstilt. Og vi har vist at vi får det til, også uten EØS. Men det er sikkert en del...
harmonisering av regelverk som blir mer komplisert, og en del prosesser vil ta lenger tid. Nå stemper vi godkjentstempel på nesten alt fra EU. Det er nesten som pro forma, ikke sant? Ja.
Hva er mest effektivt da? Å bare ta en EU-avstemning en gang for alle og bare legge den død? Eller er det vi bør unngå EU-avstemning på forhold til å fokusere på andre ting? Hvis det kommer en EU-avstemning, så kommer vi til å bruke et helt år på debatten med Solvang og diverse... Ja, det er ikke der kampen står heller, fordi det er ikke noe stemningsbølge for EU. I Norge er det veldig stabilt mot EU-medlemskapet. Så det er mye viktigere...
Det er mye viktigere å få til noen brudd, å få til noen politiske konfrontasjoner og avklaringer på handlingsrommet. Da tenker jeg særlig på energi og arbeidsliv. Der få noen tydelige veivalg
presse regjeringen til å refondle utvekslingsavtalene om kraft, eller stille krav til arbeidslivet, altså til arbeiderettigheter, uavhengig av hva EU måtte mene.
Om det. Og så får EU etterpå komme og klage, og så tar vi den fighten hvis det skjer. Hva med andre typer? Hva er det du ser seiler opp som de store tabloide valgkampsakene gjør? Det som jeg spør deg å tenke på, det er jo om åtte måneder så er valget unna gjort. Det er om åtte måneder til. Ja.
Nei, det er mange store og små saker. Jeg mener jo, det er sikkert litt sånn hakket plata, men jeg tror jeg har rett i at det store som ligger og pulserer og dunker og banker hele tiden er jo dette med kontroll over kraft av strømprisene. Også er det jo det som Rødt også har som en hovedsak, det med forskjellene, altså de økende forskjellene.
I Norge ser vi jo framveksten av ganske mye privat rikdom på den ene siden, og så offentlig fattigdom på den andre siden. Det har gått så langt nå at høyre styrte kommuner gjør opprør mot regjeringen og krever mer til kommunene. Ikke bare på grunn av omfordelingen mellom kommunene, men også fordi det kommer for lite penger til å sikre en god eldreomsorg
skolestruktur, bemanning i barnehagene, hvis det til og med er sykdom, at det kun kommer vikarer, det skjer jo ikke, ikke sant? Så det som grunnleggende velferdstjenester er underfinansiert,
til sånn nivå at det blir et kommunopprør mot en senterparti-arbeiderpartiregjering hvor også borgerlig styrte kommuner går sammen med andre. Hvordan er det mulig at velferdsstaten kan vakle så mye når vi har aldri hatt en så rik stat som nå? Jo, fordi at du kan helt fint ha en søkkerik stat og fattige kommuner.
Det har vi mange av, ikke alle, men veldig mange kommuner har alt for lite penger, og de styrer jo veldig liten grad inntektssida selv. Det er eiendomsskatten man kan innføre og justere litt opp og ned, men ellers så er det mest låst. Og så får du jo i tillegg stadig mer rettighetsfesta. Du får stadig flere rettigheter som Stortinget bestemmer, som utløser økonomiske tilskudd eller finansiering fra kommunen.
Og det er mye av det er helt nødvendig. Personer med funksjonsnedsettelser for eksempel, så du har kommuner hvor de bruker mer penger på de som har de behovene, og som trenger den hjelpen, enn på grunnskolen.
Så det er sånne ting at Stortinget fatter vedtak uten å sikre nødvendig finansiering, og så er det at de har en liten sjans til å styre inntektssida, og at staten har mer enn nok. Men det er også noe som skurrer med hele kommunepolitikken, at det er en liten svikt i demokratiske...
kreften der er at det er så mange kommuner som har som Aris Søbergs har sagt da, han har jo sjekket at det er veldig mange som tok opp mye lån da det var lave renter, og nå kommer liksom disse rentekostnaderne, kommer backlashen. Det at kommuner kan tillate seg å låne veldig billige penger, som igjen da også setter i gang ekstremt mange av disse
både pinlige og enorme prestisjeprosjektene. Det er svømmehaller, ikke minst kulturhus. Det er diverse grønne prosjekter som skal signalbygge, og det ene og det andre som er sånn, hvordan kan vi sikre at... For det er noen kommuner som drives veldig godt, som alltid har god økonomi, og som folk har lyst til å flytte til, og så er det noen kommuner som bare... Det er en...
Det er veldig prisgitt, virker det som, for hver kommune på hvem som gjør det bra, hvem som har mye gjeld, og hvem som gjør det riktig. Prioriteringen ikke tar så mye som prestisjeprosjekter som dukker opp, og så videre. Der er det en sånn litt vanskelig demokratisk øvelse, virker det som. Jo, men jeg vet, Rødt har jo litt sånn rollen som Gjerrigknark i mange kommuner, og det partiet som sier nei,
til en del sånn megalomane prosjekter her i byen, det vil si i Oslo da, hvor jeg har jobbet
Politisk var det en spinnvillig idé om å ha et OL, et vinter-OL, hvor vi skulle bygge nye veier opp i Holmenkvallåsen og blåse av milliarder av kroner på det tullballet der, som Høyre, som er et ansvarlig økonomisk parti, var jo spinnville, fordi de ville solse seg glansen av IOC, som jo er litt interessant, men det er i hvert fall stas og kanskje glansen det meste av idrettsstjernene.
Den store flytteskjeven, altså ut av de gamle museumsbyggene, at man skulle bygge Munchmuseet i Bjørvika, den høyblokka der, svindyrt. Veldig mye prestisjeprosjekter som er idiotiske, og som jeg tror handler...
om at det er stas for politikerne å klippe de snorene og kunne peke på «Dette har jeg bygd, eller har ikke jeg, men dette har jeg bevilget penger til».
Og mange kommuner som har brukt alt for mye over evne på prestisebygg. Det er det jo. Men OL og VM kan jeg skjønne litt, for det gir jo veldig store infrastrukturoppgraderinger, og du kan karre til det. Det er jo en statlig tilkarringsvirksomhet nesten, å få disse store arrangementene, for da kan du spe på litt samferdsnybygg her, og upgrade byen litt på sett og vis. Ja, men det gikk i massivt minus. Og da var det igjen da.
Og det var jo veien der folk gått ut på høyre siden, men som kunne økonomi da, som engasjerte seg frivillig og lagde motutredninger til maktverket vi fikk fra byrådet. For det var jo ikke måte på gevinstrealiseringspotensialet og effektivitet. Det var ikke måte på at det ville nesten
regne penger fra himmelen til Oslo. Det var gav Mathias, og vi fikk heldigvis plugget inn det tullet der. Så det var bra. Men jeg skjønner hvor du vil, men jeg tror det er viktig å skille på den typen prestisjeprosjekter, og det at kommuner har brukt penger på det, er utrolig ødeleggende.
Og det er veldig synd hvis det fører til at mange tenker at ikke velferden er underfinansiert. Fordi situasjonen
Jeg vet ikke, de som jobber i barnehager og på sykehjem og i barnevern og som står for den grunnleggende velferden, det er ikke mye sus og dus. De betaler julebordet selv hvis de har julebord, og de får ikke kollegaer på jobb hvis det er sykdom i veldig mange av de yrkene, og de spinker og sparer og strekker seg alt for langt for dem som er, altså for elevene, for barnevernsbarna eller for disse pleietrengende eldre.
Så der trengs det et løft, og hvis ikke vi gjør det løftet i fellesskap, så vet vi at i et land med stor private rikdom, så vil de som har råd til det, sørge for det løftet i privat regi i stedet for. Så da får du en todeling av samfunnet, som vi ser i mange andre vestlige land. Og staten er søkerik. Så en del av det her krever at staten punger ut mer til velferdstjenestene,
Ikke til folk? Du vil kanalisere gjennom offentlige tjenester, ikke i lommeboka? Nei, altså rødt i vårt alternativt statsbudsjett så kutter vi skatten for tre av fire. De som tjener opp til 800 000 får skattekutt, og vi kutter en rekke avgifter også. Så vi mener at staten må punge ut mer til folk også direkte, helt åpenbart.
Men den der kommunale velferden, det er så nesten parodisk, hvordan de spinker og sparer, og det er å pisse i buksa. For du kan tyne de ansatte, men de blir syke i forlengelsen, og det blir langtidsfravær også, hvis du presser dem for hardt. Og de slutter. Så noe av det største utfordringene for Norge fremover er jo mangelen på faglærte, både i privat og offentlig sektor.
Hvor mange vil søke seg til helsesektoren hvis arbeidsvilkårene er av en sånn type at du holder ut i 10-15, men ikke mer, 20 år, og søker deg vekk
Så der er det behov, men det er vi da, for at staten trår til. Hva synes du om den retorikken da, at når det snakker om å, la oss snakke litt sånn, for det virker jo veldig sånn, når både VG og NRK har begynt å ta sløseordet inn i journalistikken sin, så er det sånn at offentlig sløsing, statens tørrelse og alt dette her, virker om å bli en valgkamp sak, om ikke i hvert fall en debatt da. Så er det jo, hva tenker du da om det der
denne retorikken med at staten må bli mindre, vi må kutte staten, vi må slanke alle penger som går gjennom det offentlige og så videre, så kommer retorikken, ja, hvor vil du kutte? Er det i helsesektoren? Er det i politiet? Er det i forsvaret? Er det i eldreomsorgen? Hvor har du tenkt å kutte? Hvem er det du vil trøkke ned av de som allerede har det vondt? Som også har vært Arsøbergs store poeng lenge nå, er det sånn
hvorfor går man alltid løs på de operative i det offentlige, i stedet for det administrative og de såkalte anywheres, som sitter og koser seg på varme kontorer og jobber med administrasjon og jobber i byråkrati. Så kanskje det er sånne type utenfor statens vegger også, sånn type NGO-virksomheter. Så hva tenker du, der er det mulig å
Hvor slank er staten i den delen? Veldig mye penger går ut til innleie, altså eksterne tjenester. Det har økt enormt, og det er jo også innenfor helsevesenet, men også ekstern konsulentbruk. Og der er det sannsynligvis veldig mye å spare.
Sykehusen i Oslo har foret opp McKinsey med titals millioner, om ikke hundretals, gjennom denne geniale prosessen med å legge ned Ullevold sykehus og i stedet bygge et sykehus i blokk på Rikshospitalet og forstyrre driften av Rikshospitalet i ti år.
i stedet for å bare utvide og bygge nye bygg på Ullevål, som er Nordeuropas største sykehustomt. Det er en indre filet. Du finner ikke så store sykehustomter i noen europeisk storby. Den skal bli solgt til sikkert Johan Tobaks Andresen eller noe sånt. Har det noen? Ja, som kan bare... Så...
Denne geniale prosessen har ført til enorm bruk av eksterne konsumenter, og det skjer i hele staten. Det tror jeg ikke er fordi ...
Vi har for mye sosialisme, så jeg tror mer det er effektene av markedsstaten, som vi ser, hvor du skal ha mer anbud, mer bruk av eksterne aktører og mer lekebutikk i det offentlige. Det er ineffektivt, det er dyrt, og det blir masse eksterne kostnader, ikke minst på konsulentetjenester.
Så der kan man gå løs med øksa, tror jeg, på den biten der. Mens på det operative så vil det bli større utgifter, fordi forsvaret har blitt bygd veldig kraftig ned gjennom flere ti år, og det bygges opp igjen, så det vil koste
Vi vil få større behov også for helsetjenester, fordi vi lever lenger, og da er man syk også mer. Kravene til velferd, de er voksne, og da trenger du flere folk inn der. Og så pluss at pensjonen er klart en stor som driver. Den får du heldigvis ikke kuttet noe særlig, bare sånn fra år til år. Ja.
Så der får du den slankingen av staten. Det kan ikke skje der i hvert fall, men det kan skje i bruken av eksterne og av sånne prestigeprosjekter som
Det er ikke fornuftig pengebruk, mye av det. Det er noe jeg forbinder med venstre siden, i hvert fall Rødt. Det er jo en sterk stat, ikke sant? Statlig eierskap, mye statlige tjenester, velferdsstaten skal bli større. Det jeg lurer på, hvis Rødt hadde fått regjeringsmakt, hva er...
Hva ser du? Hvor stor skal den norske staten bli? Er den for stor nå? Skal den bli mindre? Skal den bli mer effektiv? Er den der den skal være? Hvor mye skal staten være mer involvert i næringslivet? Skal de drive aktiv næringspolitikk og alt dette? Hvor mektig kommer den norske staten til å bli med Rødt i makt?
Jeg tror det er en veldig usprett oppfatning at jo lenger til venstre, jo mer stat, jo mer vakt til staten. Det er ikke helt riktig, hverken før eller nå, fordi målet til Rødt på sikt er ikke mest mulig stat, men det er mest mulig folkestyre. Det er litt som floskletter, men det er sant. Og stat er ikke det samme som folkestyre heller.
Og så er det jo som paradoks at man tenker at jo lengre til venstre jo mer stat, jo lengre til høyre jo mindre stat og svakere stat. Men det er bare tull når man ser på virkelighetens verden, fordi yttrehøyre og også høyrepartier ønsker en veldig sterk stat på visse områder. Veldig sterk stat, mens de svekker staten på andre områder.
Du må ha en veldig sterk stat for å for eksempel tvinge fram markeder der markeder ikke hører hjemme. EU og energimarkedet er et eksempel på det. Du må ha ekstremt sterke statlige kunstige konstruksjoner
for å få etablert dette liksom-markedet. Også fra norsk side krever det veldig mye innsats for å skape den typen pseudo-markeder. Så jeg tror liksom at... Hva med de offentlige tjenestene som skole, eldreomsorg,
Hva er det helt nulltoleranse på at det skal være noe som helst privatisering av barnehage, skole, eldreomsorg? Ja, privatisering er noe svineri, så det er vi mot. Jeg kan holde et langt foredrag om det. Men du må ikke blande, du må ikke sause inn de ideelle aktørene, for de vil vi ha rom for. De som egentlig fant opp velferdsstaten for over 100 år siden,
Det startet jo mye med frivillige, altså Frelsesarmen og Bymursjonen etter hvert senere, på rusfeltet, Tyreligstiftelsen og alt det der. Disse har gått i spissen for å utvikle velferd i ideell regi, og det har vært privat, men ikke kommersielt.
Og de er et kjempeviktig supplement, at de finnes ved siden av det offentlige tilbudet. Men det som har skjedd de siste ti årene, er jo at du har fått en massiv kommersialisering, hvor svære, store kommersielle konserner har tatt over mer og mer av velferden, ofte på bekostning av det ideelle. Det er de som ofte har tapt, se på rusfeltet nå, store konserner kommer inn,
Og så taper de ideelle anbudene mot disse store konsernene. Og til og med, du er jo litt opphengt på det med penger, altså hvor mye penger går via staten og ikke, men la oss ta det konkret da, eldreomsorgen. Hvis Oslo og Bærum, kommunene, hadde satt ut all velferden, all eldreomsorg til private, altså protesterte over det hele, så
og sluppet den kommersielle konsernene til å drive alle sykehjemmene, så hadde det ikke vært noe mindre pengebruk fra det offentlige. Fordi hver krone som Aleris og Adeko tidligere, og Nordlandia, får for å drive et sykehjem, kommer jo fra kommunen. Og samme med hjemmehjelpa for eksempel, og andre velferdstjenester. Så alle pengene kommer fra skattekista vår,
og går enten til et sykehjem som har en kommersiell eier eller driver, ikke eier, ofte er bygningen finansiert av oss også og bygget av oss i fellesskap, de bare tar jo bedriften, eller
til at kommunen selv driver det. Og det er jo ingen, det er jo ikke noe smartere at våre skattepenger går til en kommersiell drift av et sykehjem, enn at det går til en offentlig eller ideell drift av det samme sykehjemet. Jeg skjønner ikke det, at jeg skal lure deg. Men kan det leve side om side med hele offentlige barnehager og eldreomsorg? Også kan jeg ved siden av starte en privat barnehage og et privat eldresenter, hvor det er helt finansiert av
av private penger, at de som har foreldre betaler, at de får unge å gå der. Så du vil ikke nekte... Den helt private, for all del, sette i gang, så kan de søkker ikke... Du ser også med barnehageprisen i de landene som ikke har noen særlig offentlige barnehager, sånn som i USA og sånt. Det koster jo en månedslønn å ha barnehageplass. I segt er det så rådyrt med barnehager. Men der er argumentet at du har jo...
mindre beskattning, så du kan velge å bruke på barnehagen din. Men for å ta det seriøst da, det er helkommersielle, det marginale markedet som finnes for det, det er egentlig bluffen i. Det er ikke så viktig. Og det er heller ikke viktig for høyresiden, for de vet hvor smått det er.
Det er denne hybriden som er problemet, og at de flinkeste tar de jobbene. Det kommersielle sugerør i fellesskapets skattekasse, det er det, men jeg og vi, som er hele forretningsmodellen til velferdsprofitørene. Alle kundene får du fra staten og kommunen,
finansieringer er fullfinansiert av offentlige skattepenger. Og så har de en metode for å maksimere overskuddet, og det er å presse kostnadene ned. Høyre sier innovasjon og kvinnelige grunner og masse tullprat, men hvis du driver i et sykehjem og tjener penger på det, og du får den samme
styrkeprisfinansieringen per eldre som det nabosykehjemmet får, som er kommunalt, så er jo metoden å presse kostnadene ned. Og det kan du gjøre ved å gjøre noe med lønn og pensjon, særlig pensjon, der er det mye penger å spare på å svekke pensjonen til de all hovedsak kvinnelige, hardt arbeidende, helseansatte.
Turenes bemanning, der får du knipig ordentlig på utgiftssida, og da får du generert overskudd som du kan putte i lomma til aksjonærene. Det er fullfinansiert av det offentlige, kundene kommer fra det offentlige, og de jobber bare med å kutte kostnadene og suge ut mest mulig profit. Det er en del av tilkageringsindustrien, og det skaper ikke flere arbeidsplasser,
Skaper ikke noe innovasjon, men det tapper fellesskapet for ressurser. Det er problemet når det gjelder sykehjem, hjemmetjeneste og den typen ting.
På helsetjenester er det noe litt annet problem, altså med todelinga, som er reell, hvor du faktisk også tapper de offentlige sykehusene for kvalifisert personell og sluser over i en helt egen del av helsevesenet, som har helt andre prinsipper, nemlig kjøpekraft og ikke minst helseforsikring, som gir tilgang til helsetjenestene. Det hadde vært uproblematisk hvis Norge hadde en uheldsregjering
hemmet tilgang til både leger, kirurger og sykepleiere, men det har vi ikke. Så lenge vi ikke har det, men tvertom et mangel på en del kvalifisert medisinsk personell, så vil framveksten av et helkommersielt helsetilbud ved siden av de offentlige sykehusene bety at en større andel av helseressursene blir kanalisert til de som har
mest kjøpekraft og ikke de største medisinske behovene. Og det er det som skjer nå. Det er ikke sånn om ti år. Det skjer as we speak, og mange folk også langt oppe på høyre seg er jo sjokkert når de går til legen og trenger hjelp med noe, og så sier de at du kan enten stå i kø og vente to måneder, eller du kan bruke forsikringen du har, eller betale, og så får du det i morgen. Og det er sånn,
Er det sånn det offentlige helsevesenet fungerer? Ja, det er det. Kan vi ordne opp i det, at det offentlige helsevesenet, at det blir null køer, og at det blir et sånt super... Nei, ikke null køer. Spørsmålet er hvordan ordner vi køen? Hvilke prinsipper gjelder for ordningen av køen, som er køen for å få tilgang til helsetjenester? Og det eneste, men jeg er bærekraftig prinsippet for den køordningen, er jo de som har de største medisinske behovene, får hjelp først.
og det må vi vurdere som medisinsk. Mens nå, i større og større grad, fordi flere og flere omfattes av helseforsikringer, det er ikke tænkt individuelt, men bedriftene har det som et goddofte, så vil mer og mer av den køen ordnes av tilgangen til helseforsikring. Og det er en amerikanisering av velferdsstaten som er veldig farlig, men jeg, og som vil undergrave også tilliten til offentlige helsevesen på sikt, og
Da er det en vinn-vinn for Aleris. Har du noen helseforsikringer? Nei. Er det noen i partiet Rødt som får lov til å ha, er det sånn nedsatt i programmet at ingen i Rødt skal ha helseforsikringer? Nei, det er ikke bestemt, men det er ingen som har det. De vil jo sikkert blitt rullet i kjær og dyppet i fjær. Nei, vi har ikke det, men...
Vi snakket om offentlig støs. Jens Stoltenberg sa en gang at min helseforsikring, det er det offentlige helsevesenet, og det er sånn det burde være. Men vi er dessverre på full fart vekk fra det. Og det er et kjempeproblem. Fordi når tilliten undergraves til at du får hjelp når du trenger det, for du trenger det mest, så vil jo de som har muligheten til det,
vil da tegne helseforsikring eller få bedriften sin til å gjøre det, fordi de stoler ikke lenger på at de får hjelpen de faktisk har forventet, som er en del av samfunnskontrakten. Og da er det et spørsmål i neste runde. Hva skjer med skatteviljen? Høy skatt har vi jo godtatt fordi vi har en god velferdsstat. Hvis velferdsstaten ikke lenger leverer den skal...
Så det er en sånn spiral som havner i USA til slutt, kanskje, og det er ikke så lurt. Men for å summere opp det, så vil du bli kvitt alle disse hybridvelferdsprofiteurene som driver privat helseforetak med statsstøtte. Også de som på en måte er helt
kommersiellt eller privatisert, de må bare kjøre på som de vil. Ja, men det er det vi sier, vårt slagord er da profittfri velferd, og det kan høres også flåstet ut, men det er veldig, presist fordi da slår du skille ikke offentlig-privat, men kommersiell-ikke-kommersiell.
For eksempel i Danmark, innenfor utdanningssystemet, så har de et ryddig skille. Hvor du har stort sett offentlige skoler, og så har du knallhard regulering av de private, så du ikke har kommersielle selskaper, men du har et mangfold av pedagogiske ulike retninger.
Det vi ikke skjønner er hvorfor vi skal godta at noen kommersielle konserner med eiere etter hvert i Schweiz, de flytter jo dit. Disse store barnehagegrossistene og baronene har jo flyttet til Schweiz. Hvorfor skal de...
fores opp av skattepengene våre, kan det ikke for pokker finne seg noe verdiskapende virksomhet i privat sektor å holde på i? Fordi der trenger vi jo kapitalen til å investeres. Og det er ikke å rakke ned på de som jobber der. For det sier det ofte, det er å rakke ned på de som jobber i kommersielle barnehager. Nei, tvert imot, vi synes jo de fortjener like gode arbeidsvilkår som kollegaene sine i ideell eller offentlig virksomhet. Men
Det vi så når vi vant Oslo i 2015, med Raimond Johansen og oss som støtteparti, da vi tok tilbake de sykehjemmene som hadde vært kommersialisert,
Så skjedde det en ting med lønna til de ansatte, og pensjonen, den gikk kraftig opp. Noen opplevde hundre tusener etter hvert i økt årslønn. For det sakket akter ut på det kommersielle, for det var dårligere tariffavtaler innenfor det kommersielle området. Så
De ansatte som jo bærer tjenestene på ryggen sin, de fikk mye bedre vilkår. Det er jo sånn dette skikte med milliardærer, eller de best vellykkede entreprenørene og bedriftseierne. Jeg har også tenkt på folk som blir steinrike på funule akrobatikk i samarbeid med staten. Det er jo en av det. Men også type sånn,
folk som har begunstnet seg på eiendom for eksempel, ting som bare er triksing, mixing med ting som basically ikke er verdiskapende. Er det da noen type bedriftsseier, riking i milliardærer, du tenker sånn, fy faen, dette her, dette er en bra milliardær, dette er foregangseksempelet? Det jeg har gjort mest inntrykk, for jeg har vært mye
reist jo mye rundt da, som partileder og stortingsrepresentant da, og da er det jo alltid når du reiser et sted så er det alltid prøver vi alltid å få til bedriftsbesøk og så er det jo besøk med lokale partilaget og gjerne et åpent møte og den typen ting, men alltid bedriftsbesøk, og det kan være både privat og offentlig sektor og
Hovedinntrykket fra de reisene er jo at det folk ber om er bare la oss få lov til å gjøre en god jobb. Gi oss gjerne muligheten, vilkårene, rammebetingelsene for det, så skal vi klare oss veldig fint selv. Vi ønsker ikke subsidier fra Oslo eller
eller puter under ærmene fra Oslo eller fra Stortinget, men vi ønsker å få muligheten til å skape verdier basert på ressursene vi har tilgjengelig her, arbeidskraften, kompetansen, teknologien. Det er det vi ber om. Ikke fuck opp for oss. Ikke rote til. Ikke fatt vedtak som ødelegger mulighetene for verdiskaping og arbeidsplasser ute i distrikts-Norge. Strøm og formudskatt.
For høy selskapsskatt. Ja, særlig strømprisene har jo vært en gjenganger, og mye mer enn skatt. Og vi snakker jo ikke bare med direktørene, men også med arbeidstakerne, som jo skaper verdiene ute i virksomhetene.
Og så er det jo, når du reiser lengst mot nord, er det også tilgangen til fiskeriresursene og muligheten til å skape arbeidsplasser på land, og få fisken på land, og så få den filetert og laget produkter som man kan selge, ikke sant, basert på arbeidskraft i Finnmark, og langs hele kysten i Tromsø og Nordland også. Altså,
virkelig det som har bært oss gjennom noen hundre år. Nå sendes veldig mye rett ut, frossent, både til EU og til Kina, og kommer hjem tilbake igjen sprøyt av fulta og saltvann. Det er hovedinntrykket, gi oss muligheten til å skape verdier. Der er det
hindringer som blir lagt dessverre av Stortinget og også av EU som står i veien for å ta vare på Norge og også videreutvikle Norge basert på våre naturressurser og vår kompetanse. Men reiser du mye rundt sånt enda? I og med at du ikke er leder? Mindre enn før, ja. Men det er en god del å
Det er jo det som virkelig gir inputt. Det er jo de reisende, husker jo hvertfall veldig mange kraftforeldrene bedrifter, men også veldig mange som jobber i velferden ute i landet. Så der er det...
Har du sagt for deg at du er ledevervet for all tid? Er det med VV som er inne og styrer litt, og så kommer du tilbake igjen? At jeg egentlig er Putin, da? Nei, det er for all tid. Det er jeg ferdig med. Det er ikke noe grunn til å ha noen klagesang, men det er veldig mye jobb å være partileder. Det skal det være.
Du gikk tilbake på grunn av arbeidsmengden, eller på grunn av det som skjedde for to år siden? Ja, sikkert begge deler. Men jeg tror kanskje mest, jeg føler jeg har gjort min innsats som partileder, og det man merker mest er at du aldri har ordentlig fri. Fordi det kan du jo ikke ha. Sånn er det jo for Marie nå, og for alle andre som er partiledere, at de har jo aldri helt fri.
For skjer det noe, så må du jo ta den telefonen, selvsagt. Så det savner jeg ikke, egentlig. Det er litt mer sånn backbencher. Det er helt suverent. Men det er sånn der, når vi først er inne på det, det snakket vi før om, at det er jo et av de dritere hva folk forventer seg skal stille seg om, men det er jo sånn, det er naturlig at vi må innom det, og det er jo...
Jeg synes det er kult at du er her i tre timer, og så har du holdt litt lav profil etter 2023. Min og Marsdal var det siste podcasten du var med i, og så har du vært i en Palestina-podcast i fjor. Men det er jo sånn, ja, hvor fristen er å fortsette med politikk etter noe sånt. Du blir jo forbundet med... Sånne sosiale ting sitter jo som en merkela på. Det er liksom...
Nesten sånn walk-aktig, at du blir aldri tilgitt for det. Det er ikke noen sånn soning nesten på det, at det ligger på deg nesten som på ditt navn og som politiker hele veien etter det som skjedde. Ja, jeg tenkte veldig i tenkeboksen om jeg skulle ønske å stille videre på Stortinget. Fordi det hadde jo på mange måter vært veldig mye enklere å takke for seg og tenkte, ok, nå er jeg ferdig.
Men så er det jo, jeg føler jo at jeg har mer å gi da. Og jeg er jo veldig engasjert i politikken og de kampene vi står i.
Men det var jo veldig nysgjerrig og spent og også nervøs for om jeg fortsatt hadde tillit. For det er det det handler om. Du må få tillit av partiet. Og så velgerne i neste runde. Den dommen får vi jo først i september da. Ja, på valget. Så det var, jeg snakket mye med kona mi og med venner og måtte gå mange runder egentlig for å fordi, ja, er det verdt det?
Hva dras opp igjen? Åpenbart dette dras opp igjen. Det blir et tema, og mediedynamikken, logikken, er jo også sånn at det handler mye om klikk, selvsagt. Selvsagt vil jo det med å bli nominert bli hengt på. Kan de ha tillit til en sånn person? Et sånt menneske? Eller ikke?
Så det var ikke noe jeg gikk inn i med glede, for å si det sånn. Det var det ikke. Det var noen oppslag og sånt, men opplevelsen, eller i hvert fall resultatet, var jo at jeg ble nominert på andreplassen, og at det var et solidt
flertall for det, og det var jo en veldig lett delse da. Ja. Ja, det var det. Men er pressene fortsatt på da, at de melder sånn, har lyst til å snakke ut i VG, eller Siv Stupstved, noe liksom? Ja, ja, jo, ja. Altså, tilbudene er mange på disse flatene, på å snakke ut, og så
Og så føler jeg at jeg har sagt det jeg har å si. Jeg har snakket både i Dagsrevyen og i Klassekampen. Og du har det, ja. Har du noe speech da? Nei, jeg har ikke noe særlig speech, men jeg har egentlig sagt det jeg har å si om det. Og vi kan godt legge ut lenkene til de intervjuene, til episoden, så kan folk se det selv. Og så...
Det synes jeg er mest interessant å snakke om politikk og hva vi skal få til og den typen ting. Det opplever jeg at folk flest er interessert i.
Det er i hvert fall i rett potke. Jeg må skuffe alle på en måte, sånn at jeg ikke går inn og pirker inn i psykologiske aspekter. Det er dessverre ikke i min interesse. Men jeg tror i hvert fall det er vanskelig å se for seg hvordan det er å være i stormens øye. Det er jo en veldig heftig belastning å ha hele pressa på seg.
Og det går så fort også. For det er jo ikke bare sånn Norden Dagens papiravis, men det er jo alle flater, og ikke minst konkurransen mellom mediene skaper sånn drev at man på en måte går i flokk. Det er helt logisk, fordi det handler om å være først ute med siste omdreiningen, siste breaking news. Så da blir det et samlet trykk som er ganske voldsomt. Og
Det er ikke alle som har en sånn stor stab fra First House med krisepersonell tilgjengelig. Man kan kanskje ikke hjelpe i det heller. Og så er det jo ikke minst det som jeg sa en del om, og det jeg valgte å trekke meg, at det også handlet om at det gikk veldig utover de nær meg, den saken også, og dekningen, at det begynte å ramme andre også. Ja.
Men så har du et filter mellom, for å få kontroll på, selv omgivelsene setter opp et filter at det er en rådgiver eller noen som tar imot henvendelsen, at du slipper å få alt. Eller er det helt unngåelig at det bare detter ned alt fra på gata til sms'er til mail? Ungåelig. Det er unngåelig, sånn er det. Så det ble til slutt det eneste riktige.
Og så tenker jeg at det er noe ålreit med å ha vært gjennom en sånn storm, selvforskyldt, men likefullt, og så kunne komme tilbake da, når man har både gjort opp for seg og fått hjelp med det man trengte hjelp med. Men er du ny mann, føler du det sånn? Er det klisje å si at man vil ikke vært krisen foruten, og er du en annen person enn i 2023? Jeg vil gjerne vært den foruten.
Og den ramma, ja, det vil jeg. Av veldig mange grunner. Ikke bare for min del, men ja. Så det er ikke noe posttraumatisk vekst ut av det her? Jo, men man lærer jo noe av alt. Det gjør man. Men til hvilken pris? Det ramma jo veldig mange, mine nærmeste partier,
Det var bare veldig mørkt lenge. Men for å gå videre, hvordan var det å komme tilbake på jobb på Stortinget? Det var jeg veldig spent på. Men der er det mye ålreite folk. Det er jo kollegaer. De ble behandlet som
den jeg på en måte er, og som den politikeren da. Og så var det jo rett i debatten med Bartheid om det var mens Palestina
Det var intenst med krigen da. Så det var rett på på dag to liksom. Men jeg var veldig nervøs før jeg skulle inn i det debatten studio. For jeg tenkte, det er lurt på, har jeg det fortsatt? Har jeg visst av det? Er det sånn selvbevissthet eller selvtillitsknek? Så det var jeg veldig spennende på. Ja.
Så det. Men hvor mye valgkamp skal du gjøre frem mot til høsten nå? Er det energibiten som er du som energipolitisk talsmann for Rødt? Det er Sofie som er dronningen av energipolitikken, Sofie Marhaug, som er den komiteen. Jeg sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, og det er jo sjeldent at det blir en stor valgkampssak. Men jeg er jo kandidat fra Oslo, andre kandidaten, og i dag har Rødt to inne.
på Stortinget fra Oslo. Og målet er jo å fortsette med det. Hvordan ligger det nå forresten? Rødt gjør det bra. Det er ikke sånn sensasjonell at vi har en vanvittig, men vi gjør det bra. Og det har vært jevn og solid vekst
Og vi ligger vel på sånn 5-6 tallet. Vi fikk jo 4,7 eller 4,8 i stortingsvalget i 2021. Tok sperregrensa, fikk en 8 på Stortinget. Og ligger jo an til å øke fra de 8 vi har i dag. Vi har også jevne målinger i Oslo på det.
Så nei, men jeg skal drive masse valgkamp, jeg, og bidra etter beste evne. Vi hadde en liten reiserunde i høst, som vi het 50 steder på 50 dager, hvor vi åtte representantene reiste rundt til 50 forskjellige lokalsamfunn, alt fra bydeler i Oslo til langt mot nord og helt til sør, og hadde folkemøter. Og tilsammen var det tusenvis av folk innom, og snakket om politikk og fikk inputt og sånt, og det var...
Veldig moro. Jeg har ikke vært ute på den måten siden jeg gikk av. Så det var en litt sånn syretest også for min del. Men det var kjempegøy og det var engasjerende. Det er mye trøkk der ute. Det er det. Jeg må si en ting som jeg har tenkt på mye. Dette var jo etter faktisk en rant. Kan du mislike eller digge han godeste kjell Erik Eilersen som nå er IMP-er.
Men vi snakket noe om det som er litt interessant, dette her med, han bruker et ganske hardt ord som heter stemmekveg, som er partienes lojale, anonyme politikere som gjør det de bør få beskjed om. Du vet ikke hva de heter, de bare jobber litt rundt på ting med sine ting, har ikke noe sterke mening, kanskje ikke noen sterke prosjekter engang. Jeg har tenkt mye på det der, sånn der,
Jeg er jo veldig fan av å ha deg på ting. Jeg er veldig glad for at du ikke trakk det. Det kan jeg bare si for hva enn det er verdt. Jeg, uavhengig av politisk parti, så er jeg sånn, de folka som er inne på Stortinget som har ideer og meninger, som i sum da, uansett av forskjellig ideologi, alle har en intensjon om å gjøre Norge til et bedre sted. Ikke tjene partiet sitt. Der mener jeg sånn, for den følelse av disse politikerne her,
er der for å tjene partiet sitt og klatre i stigen og mener stort sett ikke noe annet utover enn partiprogrammet sitt og er veldig forsiktig med å omtale av alt av sitt eget parti og så videre til de som går fullstendig off-pist og kan være uenige med sitt eget parti til og med. Så jeg må sånn mimme også på sånn, og jeg tester egentlig alle politikere her, kan vi ta den på deg også etterpå, men hvor er det du og partiet ditt står fra hverandre og at man har
egentlig en bunnide, som også er mine favoritt samfunnsskribenter og debattanter. De har en ide om at dette her tror jeg er det beste for Norge. Det handler ikke om meg eller partiet mitt, men de stemmene der,
For meg er det veldig viktig å ha på tinget, uansett hvilke partier de tilhører. Så det vil jeg rose deg og si, og jeg håper både at på et politisk ståsted, så er det masse vi er uenige om, så er det bare sånn, jeg tror det er viktig å ha de personene som i sum vil det beste for Norge, og ikke nødvendigvis rir partiene sine. Så det er jo sånn der, blir du skremt, dette blir jo litt sånn ledende spørsmål også, men blir du skremt av, ikke nødvendigvis kunnskapsnivået, men
på stortingspolitikere av disse to typene her, hvis du er med på mitt premiss. Det jeg skulle ønske var at sånn som Arbeiderpartiet, at det var mer lojalitet til prosjektet og Grasrota og medlemmene og velgerne, enn til det toppene i partiet sier og mener.
Det var jo en veldig tight votering i Arbeiderpartiets stortingsgruppe om Eiser. Det var jo veldig tydelig fra velgerne og partiet og ordførerne og fagbevegelsen. Men så sluttet det likevel rekkende et flertall og gjorde som partiledelsen ville.
Og det er kjempesynn, for det kunne vi ha stansa, hadde Arbeiderpartiet vært riktig i Acer-saken. Det har vært en helt annen situasjon nå også.
Men det jeg synes er viktig er at man er lojal til det programmet man har valgt inn på, for det er jo kontrakten med velgerne, her er vårt program, dette er standpunktene vi går til valg på, og som vi skal jobbe for etterleve på best mulig måte på Stortinget, i store og små saker. At det skal du forholde deg til veldig lojalt og følge,
Når en del kommer inn på Stortinget, så glemmer man det. Det er andre hensyn som blir viktigere. Det skaper politiker forakt. At folk opplever at vi stemte på det, og så fikk vi noe helt annet. Vi fikk ikke det vi stemte på. Hvorfor ikke det? Man kan alltid speke på koalisjonspartner, men ikke i et og alt samfunn.
Man kan ikke det. Du må også ha et ansvar for å få gjennomført viktige prinsipper som du har gått i valg på, og lov til å ikke snu på en tigjøring på det. For da blir folk skuffet, og en del mister også troen på at det hjelper å stemme, og det engasjerer seg. Greier du å nevne tre ting hvor Bjørnar og Parti Rødt er litt uenige? Hvor du på en måte sånn
Du er med på partilinja, men hvor dere kanskje står litt fra hverandre? Hvor person og parti står fra hverandre? Jeg vet at jeg er nok mer positiv til kjernekraft enn det Rødt har vært.
Jeg tror at en del av min motstand mot det har ikke vært bare faktabasert. Det skjer mye interessant der, og det er sikkert litt også påvirket av det som har skjedd i nereuropeske land, hvor de har trappet ned den mer stabile grunnlasten av energisystemet sitt, som kjernekraft er i mange land, og heller lent seg på
uregulerbar energi. Og konsekvensen det har fått da. Og vi ser jo også, det er ikke bare det som er årsaken, men vi ser jo en avindustrialisering i Europa. Og hvis du ser til rustbeltet, hva avindustrialisering fører med seg, så ja, man burde bli skremt av konsekvensene av det. Pluss at en velferdsstat, skal den bæres, så må du ha nok verdiskaping, og du må ha en industrikvalitet.
Så det er det ene, altså kjernekraft. Og så har jeg nok sagt mest i lyst til lag at det er bra at ikke jeg styrer Rødts kulturpolitikk. Hva er Rødts kulturpolitikk? Det har jeg faktisk ikke tenkt. Er det bare pøsene enda mer? Jeg tror ikke jeg skal si så mye om det, men jeg er ikke...
Jeg tror det er veldig bra at det er folk som har mer peiling på kultur og er mer kanskje kulturvennlige enn meg. Jeg er jo ikke imot kultur, men... Men er det på en måte pengebruken? Eller hva er det du tenker på da? Hvor prioriteringen skal settes inn? Jeg tror bare at jeg ikke... Det er ikke det jeg brenner mest for. Fordi jeg er ganske...
lite... Jeg er ikke så veldig smal, kanskje ikke i kulturinteressen, men ganske brei, tror jeg. Og på en veldig sånn... Ikke så veldig intens kulturkonsumerende måte heller.
Så det, ja. ChatGPT mener at, og det er vel fra deres egne sider, Rødt ønsker å reversere de siste årenes markedsretting av norsk kulturpolitikk. Partiet mener at kunstnere skal kunne skape utenpå å forholde seg til nyliberale forretningsprinsipper. Videre unnskylder Rødt at alle bør få muligheten til å oppleve kultur, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alter eller geografi. Det siste er vel alle enige om. Men det er vel den...
nyliberale forretningsprinsipper. Hva innebærer det? At man må greie seg selv som kunstner? Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg er litt usikker på det. Det er derfor jeg røtter den. Det er deres egen tekst. Så det var ikke tatt.
Det er bare gøy å høre hva du tenker. NRK og sånn, hva tenker du? Der skylder vi lag veldig bastant, fordi jeg tenker...
Jeg tror det er bra at vi har noen felles arener som et land. Mange snakker om en leirebåle, og det er kanskje litt overdrevent, men hvis et land splittes opp i bare parallelle offentligheter, hvor de fleste møtes, så tror jeg det er veldig dumt for folkestyret, for demokratiet. Jeg tror det er veldig bra at vi har...
med Solvang og VG sine debattsider. Det er kjempeviktig, fordi der møtes Høy og Lav og By og Bygd og også Kraftbyråkrat og Kraftopprører. Se på det Solvang har fått til med debatten i de
I de spørsmålene, det var så mye frustrasjon, og at man aldri slapp til i media. Alle de som gikk og holdt på å implodere, det var det som skjedde, og skjønte sammenhengene, men opplevde at i media slapp bare denne eisreelskende, politisk-byråkratiske eliten til, og så slapp åpne av Fredrik Solvang slusene for det. Utrolig viktig. NRK, som er lisensfinansiert, er jo...
har den muligheten med fellesskapsfinansiert da
er kjempeviktig, har noen utrolig viktige fellesskapsfunksjoner. Og så er det jo, jeg ser jo hva som har skjedd med interessen for skisporten og måten man, altså all den driten med de betalkanalene som ingen over 60 klarer å få abonnement på, ingen under 30 orker å betale for. Du pisser i buksa. Du selger rettighetene til noen kommersielle selskaper, og så mister du befolkningen som før samlet seg rundt og ser hopperende i hårpilsen og
Det skapte jo et samhold. Jeg synes det er en del veldig viktige ting. Med barn er jo NRK, at du har en reklamefri NRK Super, masse bra innhold som er viktig. Jeg synes det har viktige funksjoner. Men det spørs jo mange som henger med av de under 40-årene.
på disse her sendingene. Det er vel mye... Jeg tenker også at man burde ha kanskje litt variasjon av folk i sånne kringkastingstillinger. Nå er det vel Arbeiderpartiet folk som har vært inne der nesten hele
- Ja, et par høyrefolk også, Bernander var jo inne. - Bernander var inne, han snudde litt om ned på internhandelen der. Det var han som faktisk skapte NRK, eller NRK 3 ble under hans tid faktisk. Det var sånn dundrende suksess, men... - Jeg er kanskje litt konservativ med det med felles møteplasser, men det er jo viktig.
Å ha noen arenaer, noen ting man kan samles rundt, selv om vårt parti og mitt parti er jo basert på klassekamp og liksom konfrontasjon og politisk kamp, så er det jo fordi vi ønsker mest mulig fight i seg selv. Det er jo for å oppnå noe. Og det er blant annet fellesskap. Jeg tror vi har veldig likt syn på NRK der som den
Det er ingenting som samler folk i mer enn idrettsstunder, arrangementer og den type felleskosen. Det er bare, apropos, bra ting fra Arbeiderpartiet, Nessa Nordtun, som har gjort mye bra med skjerm og den ukritiske, bare med å dytte inn iPader på seksåringer for å få digital kompetanse. Det er helt spinnvilt, og det er så dumt.
Ikke stor digital kopitaks. Ja, og det får du ikke av å få en iPad, men det er bare å lære seg aldri å lese og skrive. Det er effekten, eller mye senere, eller mye dårligere. Hun snakket jo om læreplanene, det som er grunnlaget for alt man skal lære. Hun sa det som jeg tror er helt sant, at når du leser disse læreplanene,
så kunne det vært et virke som helst land i Europa. Det er ingenting her som viser at vi også er et land med en historie og en befolkning av helt ulik sjartering og farge og bakgrunn, men likevel da, at vi har noen ting som er særegent for Norge, og som vi ønsker å
å lære å diskutere med den oppvoksende slekt, og som er spesielt for oss. Og så ikke i motsetning til i det hele tatt å være solidarisk med andre. Det er ikke noe gærent å være stolt av kulturen du kommer fra, landet du kommer fra. Du blir ikke en sjauvinist av den grunn. Det kan være tvertom å være fint det å møte med andre. Så det å ta vare på Norge på denne måten, og utvikle det videre, det mister vi hvis alt blir ...
blir borte av fellesskapsarena. Skal vi ta to siste temaer før vi ... Et, eller? Du sa sånn typisk ... Du holder stammen din, du har ikke slitten? Jo, men jeg holder stammen. Det er jo en av mat- og helsedirektoratene, men jeg kom bare på noe. Hvor opptatt er du av ...
Jeg er jo ikke en kristen fyr, men jeg har aldri vokst opp i noen kristne hjem, eller gå i kirken og sånne ting. Men jeg må innrømme at den kristne kulturarven, for å si det på det klissete språket, hvor viktig er den for Norge, det at vi bevarer den kristne kulturarven, bevarer våre fineste kirker, de verdiene. Hvor står du der?
Hva skal vi gjøre med den norske kirken? Det siste, det vet jeg ikke, og det har jeg ikke så mye meninger om, men dette er jo en del av historien vår, de siste tusen årene.
på godt og vondt. Men det er en del av historien vår, så det å ta vare på de byggene, det er viktig. Og det er litt sånn kanskje rart, men det har jo også Rødt passet på i våre statsbudsjetter, fordi det er norsk historie. Og så er det jo også det som
På den tiden var det forbandt oss med Europa, og som ga veldig mye kulturimport og impulser fra kontinentet til Norge. Også har det gått hånd i hånd med utviklingen av statsmakten, også på godt og vondt, og også med kontroll over innbyggerne og styring av hverdagsliv og tankepoliti.
Men også veldig mye som handler om fellesskap og som er positivt. Jeg har jo vokst opp i et veldig sekularisert Norge, og jeg hadde livsstyen på skolen, så jeg var jo aldri i kirka. Ja, nei.
Og kanskje derfor, fordi jeg ikke har fått kristendommen tredd ned over ørene mine, så synes jeg de få gangene jeg er i en kirke, om det er begravelse eller bryllup, så blir jeg litt grepet av det. Ja, det samme her. Faktisk. Ja, jeg gjør det. Og det er ikke en religiøs oppvåkning, det tror jeg ikke, men det er noe med ritualene. Du kjenner historiens klangbund, og det er noe litt større da. Ja.
Men det er lett å si, fordi vi heldigvis lever i samfunn hvor religionen ikke har den makten over folk som den hadde her før, og som den har i masse andre land. Hadde det vært sånn, hadde jeg jo sikkert kjempet med nebb og klør, og vært helt sånn angstbitersk aggressiv mot kristendommen. Men sånn er det jo ikke i Norge i 2024.
Det er et eller annet som bare vil være, det blir så trist på vegne av den norske kirke, når jeg er typen alt fra begravelser, bryllup, det med konserter også, de stedene her, så er det bare sånn, faen så fint det er her, og jeg får lyst til å vite mer om byggehistorien
Men samtidig så vet jeg hvor mye de har mistet grepet på norske folk med den politiske delen av kirken som bare har blitt problematisert her av Gellius og Toy og andre med rett. Det er så trist å se, og så at
Jeg tror også, som jeg har sagt hundre ganger, at det kristne folkpartiet har et enormt potensial i disse dager, hvor det virker som at verdikonservative ting kommer litt tilbake igjen hos unge mennesker. Det er synd at kirken har gått i den modernistiske, pregløse retningen for å innrette seg til å treffe tidsånden, eller hva man skal si. Ja, for å ha det.
En sånn opplevelse fikk så lenge siden det var en begravelse. Så settingen var jo trist, men det var følelsen av at det var en prest som virkelig var kristen. Det virket som vedkommende trodde på det som vedkommende sa. Og det var en veldig fin opplevelse. Men igjen da, jeg er ikke troende selv. Og
Jeg tenker at det er valg, kirkevalg, veldig bra at man kan velge. Kirka har vært en viktig støttespiller for veldig mange enkeltmennesker som utsettes for det jeg og vi mener er en veldig rettsløs asylpolitikk. Gitt kirkeasyl og slått ring rundt folk i lokalsamfunn. Og kirka var helt instrumentell for å
at Norge ikke ble med på USAs idiotiske krig mot Irak i 2003, for da var Kjell Magne Bonnevik statsminister fra Kristelig Folkeparti, Høyre var haukete, og Jan Pettersen ville egentlig være med på den idiotiske krigen mot Irak, som har jo altså vært, det trenger vi ikke å ta på noe, men snakk om. Og da var det jo en enormt svær fredsbevegelse, antikrigsbevegelse,
Og kirka var en del av den. Og det tror jeg var bra. Og det er mulig at den der kristenfolk var mot det, det vet jeg ikke. Men det engasjementet var i hvert fall avgjørende for å hindre at vi ble med på innovasjonen av Irak. Politiske aktiviteter i kirken er jo en ting. Jeg er litt usikker på hvor klok det er. Men det som jeg reagerer på er jo den her legge seg på rygg for
og gjøre befolkningen til nesten klient, eller som kunder av seg. Det som jeg reagerer på er at folk også nå har...
the nerve til å gå inn i kirkerommet og gjøre som de vil. Det er liksom de vil, de ber presten eller kirken å tone det kristne budskapet. Og jeg har jo fått det som ikke kristenperson selv. Hvis du for faen skal inn og bruke dette kirkerommet, om det er begravelse eller bryllup, så får du ta med det kristne budskapet på veien. Eller så får du gjøre det et rådhus eller et eller annet sted. Så jeg mener det burde være en sånn premiss at der burde kirken være mye hardere på. Skal du bruke kirkerommet? Ja, ok. Da er det under kristne verdier og en prest og
da kommer disse tingene her med på kjøpet. Ikke tone dette med prideflagg og danse ut med Michael Jackson, da blir jeg sur, ja. Det burde vært mer sånn som EU faktisk er. Det er ikke en halv av kartmeny, men det er en pakke, og her er pakka, her er kristendommen. Skjønner. Men vi kan jo gå inn for landing her nå, og du skal få lov til å ta et valg her nå, om du har lyst til å kjøre en helsikkesrant på helsedirektoratet, eller så kan vi spare dette en annen gang.
Det kan vi jo spare. Det kan vi spare, faktisk. Men det kan vi godt ta. For det kan bli en større greie. Ja. Nei, men la oss gjøre det. La oss spare det. Du skal på Stortinget nå? Ja.
Hva skjedde der? Det er votering klokka to, og vi har ikke sakersmerter i voteringen, og i dag vet jeg ikke, det husker jeg ikke, men der har jeg som lojalt stemmekveg, vi har behandlet, alle sakene blir jo behandlet av alle partiene i gruppemøter. Og så er det kommitté, det går jo til kommittéen, og man knar standpunktene, og man fremmer forslag, og skriver merknader som viser hva partiet er for og mot.
Så skal det formelt også naturligvis behandles i stortingssalen gjennom formelle vedtak, som er bindende. Det er en rekke saker. Det er et maskineri som dunker og går. Noen ganger kan det skje endringer fra saken er avgitt, behandlet ferdigkomiteen, og til det kommer i salen noen få ganger. Da er det spennende. Da er det veldig, og ikke minst i prinsippelt viktige saker.
En sånn på tampen erfaring var jo Acer-voteringen, fordi dagen før, altså poenget var, hvis jeg kan ta det enn. Gjerne, gjerne. For det har ikke vært det oppe før, for det kjenner jo ikke jeg ellers noe til. Men for å få med Arbeiderpartiet på Acer, så formulerte ledelsen åtte eller ti såkalt ufraviklige krav til
Disse kravene er betingelser for at vi kan si ja til Acer. Og så gikk de sammen med de andre Acer-kameratene, det vil si regjeringen, Høyre FRP pluss Venstre og MDG. Dette var Acer-kameratene. De tok vedtaket fra Arbeiderpartiet-ledelsen med til et møte med disse Acer-buddiesene og skulle bli enige om tilsvarende, lage betingelser for
som var ufravikelige, som de kunne peke på når velgerne ble rasende, når fagbevegelsen ble rasende, når alle ble rasende. Jo, men se her. Her har vi åtte ufravikelige krav som er inngått og som er fått med, bunnet opp også de borgerlige partiene på. Og det ligger til grunn for at vi sier ja til laser-krav.
Og så var det en stor diskusjon om NordConnect den gangen, og også om hvilken juridisk status har disse uavviklige kravene. Og så var bare poenget at jeg fikk en runde med Erna Solberg dagen før voteringen i en replikkveksling, hvor hun i praksis ble presset til å innrømme at de kravene var ikke verdt papiret de var skrevet under på. Og også...
sa at det er ikke gitt at disse kravene vil hindre oss i å si ja til NordConnect, altså en ny utenlandskabel til Skottland. Så det var en kjempesak. Da måtte jo pressekorpset hoppe i taket. Nei, pressa var jo ikke interessert i Eiser, så å si, før voteringa. Det var helt håpløst. Det satt en fyr på pressebenken som skjønte hva som skjedde, og fikk hakaflepp, og han jobbet i ABC Nyheter og heter Thomas Spence.
Så han lagde en sak som var sånn at Erna Solberg nå, jeg kan finne den og vi kan legge den ut etter sendingen, i praksis avlyser Arbeiderpartiets garantier. Og det ble en kjempesorg med sosiale medier, som endte med at Erna Solberg kvelden før reisemoteringen måtte ut på sin Facebook og såkalt rydde opp i dette her, og prøve å padle og ro frenetisk for å prøve å få ånden tilbake i flasken og korken på da.
Men hun hadde egentlig stoppet ut dette her i praksis. Så det ble jo ganske dramatisk i debatten som jeg nå har sett gjennom på nytt. Debatten i Stortingssalen, hvor alle måtte prøve å være liksom berolige med at Erna Solberg har jo så videre. Så Arbeiderpartiet måtte bruke Erna Solbergs Facebook-post som sannhetsvittne i debatten om Eiser i Stortinget. Men Erna har jo skrevet følgende.
Og da var det spennende, men det var litt tilfeldig at det var en våken journalist fra et ganske lite medium som fulgte med på det og skjønte hva som skjedde. Vi var jo fra oss, vi tenkte vi må ringe NRK, vi må ringe TV2, vi må ringe VG. Hørte du hva Erna Solberg innrømte? Vi var sånn, blir det nei til laser i morgen? Nei, trolig ikke, men dette er jo en kjempesak. Det er en svær samfunnsdebatt. Det er enormt engasjement i befolkningen.
og i fagbevegelsen og på Grasrota i Arbeiderpartiet, og vi har fått en nesten smoking gun fra landets statsminister i Stortingssalen dagen før votering. Kom igjen! Størsta møyling av tysten hadde frem til ABC-spilleren.
fikk det ut da. Har du opplevd at journalistene er dyktige nok til å skjønne dette her? Er de on board med den kompliserte politikken og jussen? Nå har veldig mange kommet dit, men Fredrik Solvang har jo banet vei da. Med debatten som flaggskip, det har...
Og så har du noen da, ABC-nyheter, Nyttavisen har noen som er interessert i dette her. Så du har noen enkeltpersoner. Men jeg synes jo at i sum så har journalistene vært alt for uinteressert i dette. Og i stort alt for mye på talepunktene fra departementet, om det er FRP som har ministeren, eller om det er Arbeiderpartiet.
Og så handler det kanskje noe om en slagside for å få til hvor det kallte hovedstrømsmedia, hva slags type saker de virkelig, altså hvem er disse folkene? Det er jo bosatt i Oslo stort sett, urbanliberale holdninger, veldig sånn
i tråd med partiet Venstre, egentlig. Veldig pro-EU, vet man jo, på morgenen, blant journalister, og ikke minst, jo lenger opp du kommer i redaksjonene, jo mer borgerlig er du, og jo mer EU-vennlig er du. Så det er kanskje også en slagside i forhold til interessene.
Veldig få partier er så ugodesett blant journalisten i Oslo som Senterpartiet. Og det henger jo sammen dette her, ikke sant? Også FRP da, som er ubehøvlet og alt det der. Og Rødt er heller ikke, når det kommer oppover i rekkene, så er vi heller ikke veldig populære. Så jeg tror også det var veldig frustrerende. Altså jeg dro en særen til Hydro på Sundhavsøra
tre-tottre dager før Eiser-boteringen, og dagen før mistillitsbehandlingen av Listhau, som var vårt forslag. Men mandagen dro jeg til Sundhalsøra for å få fokus på Eiser. På PURF, nesten. Men tror du det fulgte med noen journalister, eller? Det var bare lokalavisen på Sundhalsøra som kom. Og det lagde fin sak, da. Alle var i Oslo, og det fulgte, og jeg skjønner jo at det var drama med Listhau, men det var litt sånn, vi var så utrolig frustrert over mangelen på interesse
frem til stortingsbehandling av Eiser. Det satt så langt inne. Når strømpriskrisa kom etter det, så har det jo løsnet litt da.
Men da var det litt sent. Tror du ikke sånn er det Robert fra First House etter en podd her, som sier «Ja, Bjørnar, hører du trenger litt backup og medieeksponering?» Nei, det er ikke sant. Ingen farer for at jeg slår til på det. Det er cleanet der, er det ikke det? Sånn på kommunikasjonsrådgiver og PR-byrå og høyre på kaller. Jo, vi er vel det eneste partiet som ikke har...
noe sånt. Og det er jo sikkert både fordi vi er ekssepsjonelt gode mennesker, en helt egen klasse, men også for å ta en mer marxistisk forklaring, vi har jo ikke hatt
folk som er interessante å rekruttere for PR-bransjen, for vi har jo ikke vært på Stortinget eller i regjering, så det er ikke sikkert det bare handler om at Rødt er de eneste som har god moral politisk, men også at det handler om materielle forhold. Det har vi i hvert fall en god marxist sagt.
Hva har jeg å by på da? Hvorfor skulle de ringt noen fra Rødt i First House? Det er jo bare en ring med amatører som ikke har fått det noe som helst noen gang. Mens nå er vi jo litt større og har litt mer politisk kapital å selge eller omsette etter. Men vi har strenge regler for det også. Det var jo når Arne var syk, så ble det sånn First House-folk som kom bort til meg og var litt sånn
Jeg ble sur da, jeg var ikke sur med å prate litt alvors voksenord til meg, for de hadde slarvet så mye i podcasten at jeg kalte FRP for First House-partiet. Det var som First House hadde infiltrert hele jævla partiet. Det er jo morsomt med en liten sannhet i bunnen at det er noen merkelige koblinger der som de vil snakke seg ut av i en bar på Arndalsuka.
Men det er jo veldig godt spottet, fordi det er jo First House-partiet, liksom par excellence er jo FRP, og det her er en sånn akilleshelf også for Sylvie Listhau. Fordi hun har jo en del sånne høyre populistiske partier, og det er ikke noe jeg sier som et skjeldsord.
Vi er venstrepopulister, og det er ikke noe skjeldsord. Det synes jeg er bra. Det er bare en beskrivelse for min del. Men de vinner jo valg på å være antisystem, antielite, antistablishment.
Mens på mange måter så er de veldig systemlojale også når det kommer til stykket. Det Trump fikk til i forrige periode da han styrte var først og fremst de gedine skattekuttene til en bitte liten del av Amerikas overklasse. Og Listhau, hun er bondedatter fra Sundmøre, men hun har også
gått i skytteltrafikk i svingder mellom First House og toppolitikken. Ikke sant? Og der ligger et eller annet som jeg tror er litt vanskelig, og som Kristian Tybring-Jede, da han ble kikket ut, hadde en lang rant på Facebook, som var veldig grunnig og god, som viste hvordan Oslo FRP og makten i partiet der er liksom helt hånd i handske med First House, og at det er også et demokratisk problem. Ja.
Hvis du legger det oppå dette med å ta imot penger fra skjulte givere, altså aksjon for borgerlig valgseier, hvor de ikke kan vite hvor pengene kommer fra, sammen med det første opplegget, så får du en cocktail som jeg ikke tror folk flest
synes er så kult. Hva heter aksjonen for? Det var en som heter aksjon for borgerlig valgseier, en som heter aksjon for norsk eierskap, men noen talspersoner. Men det er noen smutthull her, som vi prøver å tette på Stortinget, som gjør det mulig å
og kanalisere penger inn til et parti uten at man vet hvem giveren nødvendigvis er. Ja, og dette er de aksjonene juridisk sett funnet noe smutter. For jeg har reagert på hvor faen det må være mulig å liksom alt som blir bokført av penger må jo kunne spores tilbake til det. Så ikke bare sånn, oi faen, Kina har jo vært med her. Det var jo egen norske lille versjon av en superpack. Og er det en ting som har ødelagt
det som fantes av amerikansk demokrati og folkestyre, så var jo da høystrettet i USA åpnet slusene for milliardær finansiering av valgkamp. For da får du kjøpt og betalt politikere, og du får motvei for innflytelse fra de mektigste i samfunnet,
Så det må reddes opp i, og det kan vi gjøre. Hvis jeg har 50 000 kroner på sparekonto, så skal jo banken få faen vite hvor jeg har fått hver eneste øre her fra sparing, arv eller aksjer. Du må jo faen meg reddgjøre for alt. Og da bør det ikke være noe enklere for politisk finansiering, for det kan jo skape bindinger. Ok, men du, nylig, nå bikker vi faen meg tre timers dette her, det er jo helt rått da.
Hvem gidder å høre på det? You'll be surprised, you'll be surprised. Men du skal også få med deg ut her det obligatoriske, grunnen til at du kanskje også kom hit, nemlig konfibålsbokser. Jeg har aldri prøvd det. Er du for fin for konfibålsene? Har du kjøpt dyreboksere? Nei, men jeg har ikke fått ut fingeren på det. Men jeg har jo hørt dette reklameinnslaget i alle podkastene du har, så jeg er veldig spent. Ja, det sitter som et skudd.
Ja, men blir ikke sånn klampt. Vi får se. Blir det klampt av at du liker flaggerbokser, eller? Det må ikke være helt sånn trikå, men vi får se. Skal håpe du skulle si, jeg liker kommando, ja.
Og så har jeg fått en ny sponsor. Du får med deg en sånn deilig feminine kaffekopp fra Folio her. Jeg holder den på varmen. Ja, den holder godt på varmen. Det kan du gi til kona. Jeg skal hilse å si og minne deg på at det også er kvinner som hører på podcasten din. Det har jeg fått med meg, og de hører.
går helt opp i 60-70-årene. Jeg må si en liten utrop til alle dere kvinner 60-70 som sitter og hører på disse gristete samtalen podcasten her. Veldig glad i dere. Husk at det er også kvinner som kan snakke på podcast. Åja, det er for lite kvinner. Ja, men det er, herregud. Det er veldig få som melder seg av kvinner i inboxen som har lyst til å være gjest her, men det kommer noen ordentlige kanoner nå, altså. Kult. Ja. Så, all right. Veldig bra. Nydelig takk for fraten. Liket så. Lykke til med noteringen. Takk skal du ha.