Geir Ugland Jacobsen | Ekskludert Fra FrP, Oslo, Nasjonalkonservativ, Siv Jensen, Sylvi Listhaug +++

Ja, men da er vi i gang da, etter litt sånn lokal orientering med samviket folkebad. Jeg glemte jo å nevne at hvis du skal ta den koronatest, så er det bare å svinge ut fra Telenor Arena og ut på plassen her. Der er det testestasjon, ja. Her er det full pup hele dagen. Oi, oi, oi, oi. Jeg sier det med dobbelt drive-in. Ja, visst er det. Du er verden. Jeg er litt usikker på de testene, for de tester jo egentlig bare antistoffer, ikke om man har tenkt å bli syke eller ikke, eller om man er syk. Jeg har ikke tatt en eneste test ennå. Du er ikke syk for det om du tester positivt for korona? Nei. Er det ikke sant? Nei. Det høres ut som vi kommer inn på dette senere. Ja. Jeg må si at du kommer litt midt. I talestunden er vi på 22. desember, midt i juli-inspurten, og her sitter vi. Ja, visst er vi det. Vi tar det hele med ro, for å håpe at andre gjør jobben, mens vi koser oss. Vi har snille koner som tar mye av shoppingstresset, hører jeg. Ja. Det fungerer alltid. De har større glede av det også. Det er jo mer en sånn dødenær opplevelse for mange menn, det der med julerush og særlig IKEA da. IKEA er jo det verste av alt. Hvis man skal ta livet av sin vanlige partner, så skal man gå på IKEA med en i mellomrom, så... fremskyndmannene. Men IKEA i førjulstria, det får ikke jeg til å stemme. Hvorfor går man på IKEA rett før jul? Kjøper man julegave på IKEA? Ja, det er sikkert noen som gjør det, men det tenker jeg mer generelt, at IKEA står som et mareritt. Sånn resten av året? Ja, det er litt sånn, hva skal man si, det er damenesvar på biltema, litt grann. Det beste med, jeg har faktisk hatt litt sånn terapeutisk opplevelse på IKEA av å gå ekstremt sent eller ekstremt tidlig på IKEA, før alle andre, og gå alene på hele senteret der. Du hører til med den der heismusikken på andre ganger. Det er litt sånn nydelig å ha hele varehallen for seg selv. Det er annerledes. Det blir ikke det samme PC. Nei. Det gjør det nok ikke. Og da kan man kanskje til og med være litt målerettet og kjøpe det man egentlig skal ha, og gå litt fort igjennom. For så går man bare videre, og så kommer man ut med i hvert fall dobbelt så mye som man egentlig har tenkt å kjøpe da. Ikke sant? Ja. Apropos, jeg var på Formus senter i går, og jeg takler jo ikke senteret, vi er sikkert litt like der da. Jeg var der tidlig, klokka ti når Polen åpnet, og da var det uten å overleve over 100 meter polkø i det du åpna. Så jeg ga bare opp, reiv av meg der i munnen min, og stormet ned til bilen og bare skjelte ut av meg og sa «Dette får du gjøre, dette har ikke jeg, det er ikke rød-hvit hjul!» Det er veldig greit å ta en sånn avveining av og til. Ja. nå har vi snakket om det litt før oss, at vi har tatt kanskje litt mer avveininger i forhold til alkohol, hvor kostnadene blir for høye generelt. Det er kanskje bra det der. Da har vi jo hatt et par podcaster nå i siste, dere som hører på, dere har sikkert fått med at jeg er litt lei av alkohol, men jeg liker de små doser, jeg liker det sånn type, hvis du møter en person da, til maten eller et eller annet sånt, en tv-serie og sånt, men når det blir for mye, så blir kostnaden for svær altså. Ja. Hvis man dropper den balmingen, så er det mye som kan være godt på smak, som man kan ha til mat, og man kan også ha til og med et glass konjakk, som er en god konjakk. Ikke bare for spritens skyld, men at det er en smaksopplevelse ved det, og helst noe fludium som ikke gir den helt store backlashen dagen etter. Det er ikke så dumt å beregne litt sånn, det er hyggelig å kunne dra på trening eller gå i skjevn dagen etter, og slippe å sitte og se i veggen og vente på at det skal bli kveld igjen. Ja. Det er en motkast av dag, ja. Så du lider bare sånn, hvor ble jeg da i romhjulet i fullsyke? Ja, det er trist. Det er en kostnad der, og så er det mye lettere å komme seg ut på sosiale byenigheter hvis man kan kjøre selv, for eksempel. Så det er mange fordeler ved ikke å drikke. Det er mange som betaler veldig mye for de to drinkene de tar ute, med drosje og tidsforbruk og og kanskje til og med til overmål en 10-middelårssyke når man skal hjem, da er man virkelig investert, synes jeg. De pengene der ligger i fyrkant av hare julepakker i år, under treet. Det er der de pengene ligger nå. Mye bedre. Så vite varer og masse drit som har blitt kjøpt inn av de pengene som er her. Det er ikke partibudsjettet. Det er partibudsjettet under treet. Men det her må jo ha vært den villeste julinspurten for din del, med tanke på, jeg vet ikke med stressnivå om du har taklet det, det må jo ha vært mye action med media og mobiltelefonen nå rett før jul. Ja, det har vært ganske bra trøkket. Det har det. Nå har jeg en eller annen sånn tilbøy litt og trives litt da, når det stormer. Nå gjør det det. Ja. Så du kan si, det er alltid en stressfaktor her, men det er sjeldent jeg opplever det som veldig eksistensielt truende på noen måte, uansett hva som skjer. Så nå har jeg jo lang fartstid i næringslivet da, som kriseleder, snuoperatør og interimsleder. Da kommer det ofte i sånne situasjoner, hvor alt synger på siste verset, hvor kanskje eier, styrer og leder seg og kaster til en ankle, og sier bare «fiks det». Alt er bare kaos. Og det trives jeg litt med også, for oppsiden er veldig stor. Så hver gang jeg registrerer at nå er det kaos og alt henger i lufta, så er det bare å holde hodet kaldt, og så gjør det best ut av det. Og komme ut ryggen rak, og gjerne med noen resultater å vise til. Var det noe som triggeret deg inn i politikken? For jeg måtte jo sjekke litt bakpå i tid. Og du har jo vært mye lengre i næringslivet enn du har vært i politikken. Ja, der er jeg vel faktisk et unntak. Og jeg har vel kanskje vært også litt... hva skal man si, litt nedlatende til yrkespolitikere som ikke har arbeidserfaring i det hele tatt. De har knapt nok utdannelse i noen land. Og jeg synes kanskje det er litt synd at de ikke må ha flere fra næringslivet og folk som har realkompetanse til å styre landet, som tross alt er, det er en forferdelig viktig jobb, det de 169 på Stortinget har, pluss pluss. og det burde egentlig være våre beste, jeg sier ikke at jeg er blant de aller beste, men at man har folk med kompetanse, og de presumtivt best egnet det til å forvolte våre felles verdier, det står jeg på. Og jeg mener at vi prioriterer feil ved at vi har den filosofien med at alle skal med også på Stortinget til en hvertid. Når man først kommer inn på det, så er det en del ting som ikke ligger til rette for at de mest kompetente skal ta de politikerjobbene. Det har litt å gjøre med at mange av de som gjør det bra i næringslivet, de betaler veldig mye for å bli politikere. For det er jo en sånn konformitet der, i hvert fall lønnsmessig og betingsmessig, så er det det. Mens lavtlønne og arbeidsledige, de har jo et stort instrument til å komme seg inn i politikken i betalte verv. Og dessverre så registrerer jeg at det er en ganske stor motivasjon. Og det bør det ikke være. Det bør være idealisme. Jeg betaler jo for å være politiker. Og sånn mener jeg det egentlig bør være. Det bør i prinsippet helst ikke være et levebrød. Man klarer seg så vidt, men at man blir litt indifferent i forhold til om man mister jobben eller ikke. Da først blir man modig nok i en sånn jobb. Samtidig må man ha den kompetansen som trengs. Og det er veldig mange som har langt overskredet sitt eget kompetansenivå i de jobbene de har som politikere, dessverre. Jeg har også tenkt på det der, og det er egentlig punktet jeg hadde her på liste av seg, om du synes det var en mangelvare med folk med arbeidserfaring på ting, og det svarte du jo forståelig på nå. Men er det liksom, for å få flere fra næringslivet over i politikken da, Hva er det som, hvis vi ser bort fra lønn, for jeg er jo enig at med en gang du trekker lønnen for høyt opp, så er det sånn at den lønnen skal kanskje ikke ligge så veldig mye lenger unna det den er nå. At du skal gå inn med rette motivasjon i jobben. Men hva er det som kan trekke flere fra næringslivet inn i politikken? For jeg vil si at det er sikkert mange som er sånn type det å være noen sitt privatliv, sin person, fritid. Det er mye du offrer med å gå inn i politikken for å kunne være med å forandre ting. Det er helt riktig. Så det er klart at det må nesten være et kall i utgangspunktet. Men når det gjelder dette med økonomien i det, som jeg dessverre registrerer at det mange raser motiverer av, så kunne jeg vel helst ideelt sett sett for meg et differensiert lønnssystem. hvor man for eksempel får betalt et sted mellom en minstelønn og en maktslønn, men innenfor der så burde det være ganske bredt spekter med mulighet for å differensiere. hvor man kanskje får en lønn som er relatert til den man har oppebåret i snitt de siste tre årene før man ble politiker, for eksempel. Det kunne vært noe. Det er et mye mer dynamisk system der nå, for nå har man bortimot samme lønninger med massivitetsforskjeller i tinget, er det sånn der? Eller blant politikere? Ja, det er vel samme lønnsregulativ for alle, tror jeg, mer eller mindre. Så har de også til og med en ganske god pensjonsordning. Man bevilger seg selv både mer pensjon og mer lønn for hvert år som går, og der er man jo hjertens enige, selvfølgelig. Det er ofte sånn der, når de sakene kommer med, det er ofte rødt som står som det eneste i nettsaken. Rødt var uenig med alle de andre. Sånn er det, jeg tenker sånn. Det gjør meg enda mer politisk forvirret. Det er alltid sånn, jeg er ofte enig med Rødt, men jeg er ikke enig med veldig mye annet enn pakka. Det er ting vi kan snakke om. Jeg føler at man må velge seg veldig sitt parti. Hvem er det som står nærmest flest av dine egne kjerneverdier? Det er riktig. Det er sånn man gjerne velger parti, selvfølgelig. Men alle partier har noe godt i seg med det jeg. Jeg føler at jeg er rimelig tverrpolitisk, egentlig. Men jeg har til nå syntes at FRP har hatt mest av det bra. Og så har de ikke hatt noen de-breakere. De har ikke hatt saker på agendene som jeg overhovedet ikke kan leve med. For det er jo noen partier som eliminerer seg selv ved at de har ting som overhovedet ikke passer deg. Og ditt liv og hva du synes er rettferdig. Og de blir jo eliminert. Og så er det en del imellom som man kanskje kunne finne på å stemme på, men de har kanskje ikke så mye som du kunne tenkt deg. Og så må man da finne det beste partiet for seg. Jeg må si som deg at jeg har også vært enig med Rødt i mye, men så har de også noe som er helt totalt uspiselig, og de kaller seg jo kommunister, og da faller det ut for meg selvfølgelig at de gjør det. Jeg vet hva kommunismen er. Jeg er så gammel at jeg har fått helt vanlig historieundervisning på skolen. så det er jo helt utelukket Men det er rart at de egentlig behandles som så styregnede som de faktisk blir. Men de er også bra, og de kan oppdre veldig ærlig. De er ikke blant de mest politisk korrekte, og politisk korrekthet i seg selv er jo en dreper i forhold til ærlig politikk. Man slutter å tenke selv og spør seg selv hva en avbånd syns, og at det er det som betyr noe. Så dette med å bli sosialt og politisk akseptert betyr mer enn å hevde fornuftige meninger. Jeg mener man må stå og være rak i ryggen og si ting som det er. Jeg synes det har blitt mer og mer utvannet at folk hykler for mye, skifter mening alt for ofte, det er prinsippløse. De snur kappene til vinden, og de sier ting som passer dem der og da, eller kanskje som bare passer kortsiktige personlige motiver. Sitter man i en nasjonalforsamling så har man ikke råd til kortsiktige personlige motiver. Da jobber man for noen som er større enn en selv, Og det må man være veldig bevisst. Jeg synes også Rødt er, jeg oppfatter det som et veldig ærlig oppriktig, og står med rak rygg, og at jeg vet hvor jeg har det. Da er jeg uen med masse saker, men jeg liker måten på hvordan de fremstår, og hvordan de legger frem saker og kritiserer ting. For å si bare, det er kanskje ikke direktoret her, men jeg Jeg vet hva Rødt står for, kontra mange andre som på en måte, jeg kan nesten gjette meg til at de snur seg litt etter vinden. Ja, helt klart, der er nok Rødt blant de bedre, men de er ikke feilfrie. Det er de ikke. Og de vasker også sine meningsfeller på ryggen når de kanskje ikke burde gjøre det. For eksempel gikk Moxnes imot mistillitsforslaget på landet Marieberg. Det var en skuffelse, synes jeg. For det... Jeg tror rettsoppfatningen blant folk flest, de som ikke har noe å tape på å si ting som det er, de mener at Landberg kanskje gjorde noe som en annen kar gjorde bare noen år før og havnet i fengsel for. Mens hun da blir frikjent i alle instanser og kan til og med fortsette som byråd. Det tror jeg har falt veldig mange tungt for brystet. At man hadde satt sin lid til at Rødt der skulle være såpass oppriktig og ærlig at de ga seg en tidsslutning til et sånt mistredsforslag. Jeg kan ikke skjønne hvorfor de føler tillit til landene i Bergen etter denne historien med alle de brunne parvarsmiljølovene. Det skjønner jeg ikke. Skuffelser og skal vi si, det finnes jo ingen perfekte partier der ute, heldigvis. Et perfekt parti har løgnet seg til å være litt mer skremmende enn noe annet, ikke? Et sånt feilfritt, på en måte støyfritt parti. Det er jo sånn, det der høres ikke bra ut. Nå er jo du... ute av det politiske spillet, jeg vet ikke, sånn midlertidige, jeg vet ikke helt hvor vi skal begynne her nå, jeg har hørt du har vært i Dagsnyttatten, og du har vært mange podcaster som har snakket om det her, og det her er jo ganske ferskt også, det vet ikke, skulle vi... I og med at vi er inne i et kalenderår her, du ble jo valgt som fylkesleder i februar. Kunne du tatt med oss på en kort reise på hvordan det politiske året har vært for deg, hvordan tingene bygdes opp til at det kulminerer, at du da har gjort en exit i Fremskrittspartiet? Ja. Det kan vi godt høre. Jeg hadde jo en historie fra Fremskrittspartiet fra før. Jeg kom inn veldig tidlig, litt som assosiert å begynne med. Jeg stilte som 16-åring, som listebærer for Anders Langes parti i 1974. Og så går man av. Og da var jeg egentlig unge i Høyre. Et miljø som jeg bare delvis kunne identifisere meg med. For jeg er ikke noen sånn typisk høyre person heller. Jeg har alltid vært litt tverrpolitisk og går for synd fornuft av den måte det finnes. Og så var jo da Høyre et mer, hadde et mer vestkantpreg, mens jeg er jo tross alt fra Oslo Øst, det er der jeg har vokst opp, og det er der jeg har slipt kantene mine. I den graden har jeg fått slipt noen kanter, og det har vært Oslo Øst. Så jeg har på en måte hatt et bein i hver leir da. Det er forståelig at det er veldig nytter, egentlig. Så når man skal jobbe som politiker og få med seg alle og egentlig prøve å gjøre alle til laks, eller i hvert fall være rettferdig mot alle. Jeg har ikke noen preferanser i forhold til grupper, egentlig. Men så har jeg fortsatt i FRP fra 80-tallet, så satt jeg i styret i Oslo FRP da også, og satt i BU, altså bydelsutvalget i Oslo, og var aktiv i lokallagene da også. som kom etter skiftende bydelsreformer og sånn, men da i den bydelen som jeg har bodd i hele tiden, så lenge jeg har vært i Oslo. Jeg har jo også jobbet i utlandet, jeg har jobbet i andre byer og sånn, men det har liksom vært forankringen her. Og så kom jeg tilbake til lokallaget, da ble jeg lov til å gå inn i lokallaget igjen etter lang tid i næringslivet, hvor jeg ikke hadde tid til å drive med politikk. Det var vel i 2018. Og så i 2019 ble jeg valgt inn i styret i Oslo FRP. Det var forståelig greit. Kjørte en del saker, blant annet, nå var vi blant de tidlige som flagget vindturbine-problemet i FRP fra tallestolen på landsmatta, uten å få så veldig mye å gjøre for det, i 2019. Og så ble jeg valgt til fylkesleder 29. februar i Åmer. Ja. Før det var jeg også valgkampleder for Oslo FRP, nå i kommunvalget i 2019. Det var en lærerik prosess. Jeg kom inn fra sidelinja. VKU, som heter valgkampetvalget, ble oppløst på grunn av noen interne stridigheter, og det var nok en hel ting som dro der. Er det krangling i Oslo FRP, eller er det ... Det er det. Det er i politikken generelt, så er det en del ... Ting som ikke blir uttalt, og som ikke kommer på bord, og det er mye... Jeg tror det er litt sånn fryktrevet også, at man føler seg truet, og så angriper man, og man er kanskje ikke engang truet. Det er mye sånne sympatier og antipatier, som ikke har med en formell organisasjon å gjøre. Det er en sånn uformell organisasjonsgreie, som kan være ganske plaksom, det kan være i bedrifter også. Klikker og allianser også, snakker du sånn... innad i Oslo FAP? Det er klart det er allianser og fraksjoner i alle partier. Det kan man ikke underslå. Å si at det ikke er det, det er tull. Det er klart det er det. Det er det overalt. Jeg kjenner også mange andre partier hvor det er tilfelle. Vi har også litt sånn, vi har nyanser, politiske nyanser i partiet. Nyanser som kanskje burde vært å ha kommet opp på bordet før og blitt gjennomdiskutert. Man har prøvd å bygge bro ved ikke å snakke om det så mye, men jeg tror det blir feil. For det man gjør er å motarbeide hverandre i det stille. Så jeg er vant til å få ting på bordet, det er det første jeg gjør når jeg kommer til en bedrift som ikke går bra. Jeg får alt på ordet, jeg snakker med mange ansatte for å vite hvor skoene trykker, hvem som har Kanskje det er også de uformelle lederne, for det er ofte et uformelt lederskap i en bedrift som ikke alle er klare over, som egentlig setter tonen og som bestemmer om bedriften skal lykkes eller ikke, om lederen skal lykkes med et initiativ eller hva det måtte være. Så er det fagforeninger og den type ting som også er viktig å ta instans til. Ofte er det da ledere for fagforeningene som har en veldig stor oppfyllelse, som de egentlig ikke har forbilt i linjeorganisasjonen, men de har den oppfyllelsen allikevel. Så det må man også ha øre for. Låne alle et øre og sørge for at man får et riktig bilde. Og det kan man også gjøre i politikken. Hvis man er partileder så kan man være veldig på der. I stedet for å prøve å styre gjennom tvang og pålegg og vedtekter og sånn, så bør man prøve å få en gjensidig forståelse for at ting skal være som de er. Eller som de skal bli hvis det er noe man skal endre på. Forankring må man ha overalt, og ikke bare kanskje i formelle fora. Men at man holder kontakten med sine tilsvalgte og sine velgere, og ikke ennvert vet hvor landet ligger, hva er behovene, hva er det jeg kan gjøre bedre, En sånn diplomatroll, eller? Ja, man må jo være litt diplomat, for da er det mulighetskunst, politikk, og det er også bedrivsledelse, egentlig. Jeg har for eksempel vært veldig interessert i å få tilbakemeldinger fra alle som jeg har med å gjøre. Så derfor, når jeg styrer en litt stor bedrift, så er det første jeg gjør, det er å iverksette kundundersøkelser, så jeg vet hva kundene mener om bedriften. Jeg har en klimaundersøkelse internt, sånn at jeg vet hva de ansatte mener om hverandre og om ledelsen. Men det er anonymisert og sånn, så det er helt personvernet er veitatt. Men man får da et utrolig bra bilde av hvordan det egentlig står til. Da kalibrerer du deg etter det da? Så kalibrerer jeg meg litt etter det og griper tak i problemer som viser seg i form av sånne undersøkelser. For eksempel viser det seg at bedriften har en elendig kundeservice, så det er klart at da tar vi tak i det. Og denne vil-ikke-vite-innstillingen som mange har, både bedriftsledere faktisk og politikere, den er bare helt forkastelig. For hvis man ikke vil vite, så vil man heller aldri kunne få de styringssignalene som gjør at man kan ha sekset. Men sånn er det nå. Det er stadig mer, særlig i politikken, som blir umulig å diskutere. Alle beslutninger tas på emosjonellt grunnlag, og på å synes og tro og føle det. Og det blir helt feil, og det er vi nødt til å gjøre noe med, og jeg velger å se meg selv som en representant for realismen og for realpolitikk, helt klart. Har FRP vært litt syndete på det, at de har blitt litt likere i andre partiene og gått litt den emosjonelle veien i løsningene? Jeg tror man kanskje har latt seg presse i hvert fall til å etterkomme et ønske om politisk korrekthet i en del sammenhenger, det tror jeg. i stedet for å være rakrygget, når folk sier, mener virkeligheten, tror du å si det? Ja, det gjør jeg faktisk. For det er sånn, det kan jeg dokumentere. Sånn er det. Har regjeringsaspektet forandret FRP i akkurat det aspektet der? Det har det sikkert. Til vårt partiets forsvar har man vært i regjering i syv år, og det er klart at det sliter, og det stiller en morm krav til tilpassning. Og man må spise kameler i ett sett. Det må stort sett alle gjøre. Noen er litt flinkere til å unngå det enn andre. Så kan man diskutere om FRP har spist for mange eller for få kameler. Det skal jeg ikke komme inn på. Det blir for komplisert. Men det er bare sånn at når man er i en koalisjon, så må man gi og ta. Men tilbake til min ferdig parti, så gjorde vi en rimelig bra valgkamp. Det gjorde vi. Det var... En gallup i begynnelsen av august da vi kom i gang med den kampanjen som vi da hadde formet. For jeg kom veldig sent i gang. Jeg kom i gang først i juni, sent juni. Og så kom jo sommerferien. Så da var det ikke så mye å få utrettet egentlig. For da, også i partiet, var det jo mange som måtte ha litt ferie før valget da satt inn. Så da ble det et voldsomt kjør i august. Og så måtte vi bare... Alle kommer tilbake satt inne. Og vi fikk lansert det vi skulle. Hadde bra, trøkk i valgbod og sånn. Men mistet da et par uker med forhåndsstemming, som er ganske viktig å få med seg. Men da vi først kom i gang, så lå vi vel omtrent på, vi lå under 3% i Oslo, Oslo FAP. Vi hadde 2,7% på den dårligste galloppen, var i hjertet litt. Men når man ser på galloppen som er tatt i forkant av valget, så kom de sikkert med en ukes mellområd, så ser man utviklingen. Vi merket også i kommunikasjonen med velgere og mer og mer at nå begynner vi å like dere. Nå gjør vi noe vi liker. Så steg oppslutningen rent og trøtt. Så vi kom ut på valgdagen, sånn cirka, med et utgangsnivå på 6%. Fra 2,76% på 3,5 uker. Så vi økte fort. Da fikk vi i snitt, for det vi fikk to dårlige uker med foranstemming, og ikke vi hadde gjort noe særlig, så kom vi til snitt på 5,3%. Det gjorde vi i konkurranse med FNB, som vi ikke hadde med forrige valg. Forrige valg fikk vi 6%. Men nå hadde vi FNB som kom ut på 6% alene, som viser undersøkelser rundt i landet at FNB tok cirka halvparten av sine stemmer fra FRP. Ikke sant? Ja, det ville jeg gjettet meg til. Ja, cirka 50%. Noen vil alltid at det ikke var sånn, men det er dokumentert. I Roaland fikk vi en veldig god undersøkelse på det, en veldig videnskapelig undersøkelse, som viser at det var temmelig nok de 50% som kom fra FRP. Som ellers hadde tilflytt FRP da. Så det betyr at vi reiste kjæringen ganske godt i, i Oslo FRP da. Vi kom ut på 5,3 prosent. Så kan man legge på de tre prosentene som gikk til FNB, og da er det på 8,3. Og pluss minus litt til landet. Det er langt bedre enn de seks vi fikk ved forrige kommunehav. Så er det de som kanskje ikke var enige i det politiske budskapet at vi kjørte såpass hardt på synd og fornuft og litt Norge først, og innenfor det vi hadde av rammer i det eksisterende programmet selvfølgelig. Vi var ganske tøffere på klima og sånn også. så mye vi kunne være, blant annet med klimasløsing. Der har jo partiet alltid vært imot skatter og avgifter, og særlig økningen av dem. Det er det blitt veldig mye av i klimasnavn. Så det er FRP imot, det har vært det hele tiden. Så vi kjørte mye på det. Så gnissningene begynte så vidt den høsten, det er forløpet på en sett og vis da. Ja, for det var ikke alle som likte den valgkampen helt, men det var innenfor rammen, vi brøt ingen partiprogram, så det var helt greit, men det var den linjen som valgkamputvalget valgte å legge seg på, og den virket. Det sier meg at det er en nerve som tilhører FRP, som vi egentlig bare bør kjøre mer på. Så da på slutten av 2019 så forfattet vi en resolusjon i forbindelse med det nye programarbeidet, eller arbeidet med nytt program, som er en dimensjon vi må jobbe i ved siden av det at vi holder i hevd det eksisterende programmet selvfølgelig, i daglig politikk. Så det var om å gjøre av to tanker i hodet samtidig. Det var ganske unisomt. Det var ikke enstemme, men det var bra flertall for en resolusjon som da er ment å være et strategisk underlag til programarbeidet. Sikkert du får en rød tråd i programarbeidet. Jeg er vant til det. Hvis jeg lager en handlingsplan, så har jeg en strategibånd. En klar strategi. Og gjerne en som er litt revolusjonerende for å få litt fart på ting. Og det lagde vi i Oslo FAP. Jeg var ikke alene om den. Det var mye frem og tilbake før vi ble innom resolusjonen. Var det den som het Nasjonal Fyrstånd? Ja, den het egentlig ikke det, men det var en glose som jeg med en fordel kanskje kunne unngått. Det var vel ikke kanskje jeg som la ned det. Hvor kommer det fra da? Nei, det ble til under prosessen. Jeg må si, det husker jeg ikke. Det er sikkert en post-it-lapp som bare ble stående på glassveggen der, som ikke forsvant. Ja, helt klart. Antagelig. For så vidt er det ganske illustrativt. Det er noen som har kalt seg fyrtårn før, og vi snakker ikke om Albania her. Det var vel der fyrtårnet først dukket opp, tror jeg. Det var et helt annet parti som dro den da. Da ser vi hvor nære vi er yttervenstre også, noen ganger. Ja. Det er jo typisk media, de finner litt snappige ord, så de kan bruke, som forklarer ting veldig enkelt, eller som de kan gjenta i sakene. Så er det veldig fristende for media å bruke det greiene her, ikke det? Jo, det er det, vet du. Så man bør ikke gi media sånne kjøttbein egentlig, for det blir gnagd så til det her blir rimelig tørt til slutt. Men vi gjorde noe av det da. Det er først å stå sin prøve. Det ordet illustrerer jo egentlig godt hva vi hadde i tankene. Det skulle vært fyrtårn, en rettesnor for programarbeidet, og også kanskje for andre partier, også kanskje i andre land, at vi kunne ha såpass store ambisjoner. Men det handlet kun om å ta vare på Norge i veldig mange sammenhenger. Vi ramset opp ti punkter hvor vi absolutt mente at partiet burde få klare programbestemmelser, som gjaldt de punktene hvor vi følte at vi var uklare i det gamle programmet. Det går på mye rart med blant annet overnasjonal styring, at vi er litt for lydige i forhold til FN og EU. Som jeg selv har sagt noen ganger, Norge er bare en liten fristende kanapé på globalistenes lunsjspår, og vi kan fort bli spist, hvis ikke vi er litt påpasselige nå. Det er en sånn setning som du håper mediene skal bruke, ikke sant? Den håper jeg de skal bruke, men den har jeg ikke hørt så mye etterpå. Nei, det er det du plukker feil ting ut av. Det har nok litt med politiske preferanser i media å gjøre også. Det kan godt være. Ja, det kan så være. Men nå har jeg fått mange gode venner i media, de er hardt arbeidende og dyktige, de aller fleste av dem. Så... Vi skal ikke tillegge dem alt for mye politisk hensikt, det tror jeg. Det måtte være at det er medienes ledelse som ... holder i roer og gjør at det blir et politisk inntrykk av en del medier som det er. Du vil ikke ha en egen podcast om det altså? Ja, det kan vi helt sikkert lage en egen podcast på. Vi bør ikke snakke om det nå. Men det er å være en del medier som faktisk står på og får med seg veldig mye. Også NRK, som har fått gjennomgå mye. De har utrolig mange dyktige medarbeidere, TV2 også. Det gjelder bare å slippe dem til og la dem løpe litt fritt. Du har sånn som Fredrik i debatten, som har fått litt pepp i for å være for fri og frank, men han er jo utrolig populær nettopp for det han er det. Nettopp. Så jeg håper at de kan ha flere sånne, at de kan være litt frittløpende, fremfor at de da har en slags politisk korrekthetsparagraf hengende over seg i mediet. Det bør de ikke ha. I hvert fall ikke riksmedier som skal være altomfattende og objektive for at man skal få den folkeopplysningen man trenger, uten å vite at man blir jernvasket samtidig. Så, men nok om det, vi lagde denne restriksjonen, fikk den vedtatt i fylkestyret med god margin. Så ble den med videre til fylkesårsmøtet, der jeg ble valgt som fylkesleder. Der ble også den resolusjonen vedtatt av hele fylkesårsmøtet. Kan du si litt kjapt, for det er noe som jeg tror de aller fleste ikke kjenner til, hvordan funker fylkespolitikken, hvordan er strukturen og rollefordelingene der, og for eksempel hasiv og listaur, noe de skulle sagt i forbindelse med den ... de tingene som blir sagt der, har de en stemme eller en stemme inn, eller kan du si noe kjapt hvordan fylkespolitikken er det mulig å si noe kjapt om det? Det er hva var det han John Sutter L'Orean sa, han som gikk ut av General Motors, han som lagde den bilen tilbake til fremtiden, det var en L'Orean, han gikk ut av ledelsen i General Motors, han var vel sjef Og så skrev han bok etterpå etter at han ble kastet ut av General Motors. Han er også litt sånn fri i Frank. Så skrev han en bok, og den heter On a clear day you can see General Motors. Og det er litt sånn også med politikken om fylkeslag og lokallag og alt det som skjer og hvem som bestemmer hva og sånn. Det er litt av det samme. Det er litt tokete, men vi har formelle linjer. Og vi har et partiprogram i bånd som alle bør følge. i hvert fall i praktisk politikk, hvis man skal inn i rådhuset og ta en stilling til en sak i dag, så må du skjønne til dagens program. Men det skal ikke fyndre en i å hele tiden jobbe med utforming av politikken til noe bedre. Tidene skifter hele tiden, og man må justere seg, ellers blir man forsteinet. Fire år er fryktelig lang tid for et partiprogram. Da er man stort sett utdatert på veldig mye. Men partiledelsen har ikke all verden å si inn i fylkeslagene. De kan drive lobbying, de kan ha kontakt med lokallag, og de kan også ha kontakt med fylkestyret og tidsvalgte for øvrig, hvis de vil. - Der har de rikspolitikerne litt forskjellig tilnærming. Noen er veldig flinke med sitt home consistency, som det heter, og som engelskmenn er så opptatt av, vel ikke alle. For det er jo der man blir valgt. Og det gjelder også i Norge for så vidt. Det er på årsmøte i Oslo FRP at vi velger hvem som skal være på Stortinget for Oslo. Så derfor er det smart å holde fyrkeslaget varmt. Om alle rikspolitikere i Norge er så flinke til det, er jeg litt usikker på. Da snakker jeg bare FRP, men jeg snakker også andre partier. De er litt forskjellige. Men vi har altså, den nederste organisatoriske skikten er lokallagene i Oslo. Det er bydelene. De har egne styrer og kan komme med politiske ønsker, og de kan drive med politikk i sine egne lokale områder, og også bidra inn i systemet for utforming av politikken på bybasis og landsbasis. som er de neste nivåene. Da er det lokallag, så er det by, og by og lokallag kan være det samme hvis ikke byen er alt for stor. Oslo er en for stor, så der blir det mange lokallag som utgjør fylkeslaget, som Oslo er jo også fylke. Akkurat. Ja. Men de andre, Bergen for eksempel, er et lokallag som inngår i Vestland-fylke. Riktig. Ja. Så da kan vi utforme politikken. Det er for mange det mest interessante. Det er å ha en seiring inn i rikspolitikken, og gjerne utenrikspolitikken, og mange er veldig politisk interessert. Fremskrittspartiet er et typisk rikspolitikkparti- Jeg tror kanskje forholdet til lokalpolitikken, i hvert fall i Oslo, er litt avslappet i forhold til hva folk mener om rikspolitikken og utenrikspolitikken. Det er det også noen journalister som jeg ikke har hatt noe med å gjøre for øvrigt, som har sagt uavhengig av hva jeg sier nå, at det er deres inntrykk også. Og så er det noen av disse fylkeslagene andre steder hvor lokalpolitikk henger veldig høyt, så som Møre og Romsdal, de gjør også bra. Det er mye mer på dette med bare god næringspolitikk og lokalpolitikk. Men det er ikke der man henter flest stemmer i Oslo på det. Vi er ikke så veldig opptatt av det. Også er det litt for stort at man får den samholdet og den konformiteten som man har i en mindre kommune og et mindre fylke. Så det er litt kulturforskjeller der. Men da er det disse lokallagene som spiller inn, og så er det fylkeslaget som har sine ting, som ofte man trekker på på tidsvalget fra lokallagene også. Vi har politiske verksteder som skal utforme ny politikk. Det er vi kanskje litt alene om i Norge, men Oslo har hatt en del politiske verksteder som har kokt og syd ut i forhold til ny politikk. Hvilket det skal gjøre, og der har vi egentlig bare fulgt partiets retningslinjer, og de ønsker som har kommet fra partilegelsen om at man skal være aktiv på det og finne ut hvor går vi nå, og komme med konstruktive innspill. Alt har vært konstruktivt, men det kommer ikke utenom av eksisterende politikk litt også, for at man skal begrunne ny politikk. Så det må jo bli en miks, ikke sant? Men det er jo konstruktiv kritikk man eventuelt kommer med. Man må jo jule i det for å se om de faktisk holder stand da. Det gjelder jo på en måte nesten alt. i både samfunn og teknologi og helse, og alt av teorier. Så nå må vi jo teste de og se om de står ti år etterpå. Det er nettopp det, og det har jeg kanskje savnet litt i partilegelsen, at man kanskje burde ha gjort en syretest på veldig mye av det man har bestemt seg for å gjøre med tilsatte. Det har litt med respekt å gjøre overfor et apparat som stort sett jobber ulønnet, med masse oppegående mennesker, med gode innsikter. At man kunne lufte litt om, er det smart å gjøre, er det smart å gjøre, og virkelig lytte, og ta konsekvensen av det man hører. Der har vi nok ikke vært gode nok. Jeg sier vi, for jeg kunne sikkert ha påvirket det også. Det gjelder i mange samlinger også. Der bedriftsledere, akkurat samme, hverken hører eller ser, må gjerne være beslutningsdyktige og tøffe og skarpe i kanten. Ja. Men da skal man ha bakgrunn for egne meninger først. Da må man få noen reservasjoner. Jeg har sagt til ledegrupper som har sittet rundt meg at nå synes jeg vi er litt forenige her, nå får jeg litt angst. For alle er enige med det jeg sier hele tiden, men alle sitter bare og nikker. Nå må dere bare snakke ut. Jeg har alltid tiltrukt meg dyktige medarbeidere, og det er litt av suksessen når man har greid å snu bedrifter som egentlig har vært dødstømt. Jeg har gjort Gula Gråstein, som det heter. Da er det det at man må få opp alt som rører seg. Og det bor utrolig mye i mange medarbeidere. De sitter ofte og tenker, men uten å si det. Og de må tørre å si det. Det må være sånn takkødda, at man tørrer å si nei, det er jeg ikke enig i. Det der var direkte dumt, det må vi ikke gjøre. Eller jeg foreslår heller sånn. Og det beste er hvis man sier at det kan vi ikke gjøre, så må man umiddelbart si at jeg foreslår i stedet at Og så kommer det et konstruksivt sorslag. Det er fantastisk. Og jeg har hatt medarbeidere, de har vært kjempedyktige som sagt, som har vært så irriterende at jeg har hatt lyst til å sparke dem nesten hver dag. Men jeg er utrolig glad i etterkant for at jeg ikke gjorde det. Fordi de har virkelig bidratt. Jeg ser det i retroperspektiv, at de var jo de som egentlig gjorde at det ble så bra som det ble. Og jeg hadde i utgangspunktet en annen idé, men takk og pris at jeg hørte på dem. Ja. Og sånn bør jo ledere tenke om, være store nok til å tenke sånn, altså at de ikke tar det som en personlig trussel hver gang noen har en motforstilling. Det er alt for mange som har, også på høyere nivåer. Å bære nag til folk som har kommet med en motforstilling, det er til ledere å være en dødssynd. Det er liksom alle typer systemer også. Det er jo kan si at ledelsen i en bedrift er et system, eller strategiene og så videre. Alle systemer trenger jo sånne stressfaktorer som hele tiden driver å pirke borti og se om faktisk det her holder stand. I dette tilfellet er det jo de menneskene som faktisk enten tør å stå frem og bare gi ideen og hele strukturen litt juling, eller de som faktisk bli løftet frem til å gjøre det da. Ja, helt klart. Og det er helt nødvendig. Og politisk korrekthet er det motsatte av det vi nå snakker om. Så politisk korrekthet er egentlig en veldig styggelighet, for du får ikke frem det folk mener. Du får ikke frem sannheten, du får ikke frem fakta heller. For ofte er fakta også blitt politisk ukorrekte. Det blir verre og verre. som gjør at også fakta, ikke bare meninger, underslås. Og man vil ikke høre, og hvis noen plutselig bryter konduiten og kommer med fakta og plausible meninger som ikke er politisk korrekte, så er det nesten blitt sånn nå at selv voksne mennesker, kanskje med stort lederansvar, holder seg for ørene og lager høy lyd for å slippe å høre. Det er ganske menneskelig også, for det er jo alt fra situasjoner til familiemiddag til politiske verv. Det er jo noen situasjoner, man må jo lese situasjonene bittelitt også. Hvor står man hvis man er bicha som har bjeffa i to måneder, kanskje man skal velge kampene sine litt. Jeg tror alle har kjent på at nå er jeg politisk korrekt, lydig, men kanskje jeg skal holde meg nede i akkurat denne runden her, for da blir jeg behørt bedre i den, og så videre. Det er jo en sånn konstant menneskelig avmålning også. Jeg er enig i det. Man skal kjenne sin besøkshøstid, og så skal man vite når man egentlig har sagt det så mange ganger, at det har ingen hensikt å si det flere ganger. Da kan man i hvert fall kanskje når det går på trynet, si at det var ikke det jeg sa, det kan man få lov å si da. Men da får man holde munnen, og det er jeg helt enig i. Først blir man en møteplager og og en irritation. Men som sagt, mange av mine medarbeidere har vært nettopp det. De har irritert meg også, men jeg er veldig glad for at jeg har hørt på dem allikevel. Til syvende og siste kanskje jeg tok inn over meg det de mente, fremfor det jeg selv hadde klekket ut. Så det er greit å bidra til den stoltheten av og til. Tilbake til når du ble valgt som fylkesleder, måtte du gjøre en intern valgkampanje i Oslo, for jeg kjemper mot den personen, så jeg står for dette her. Jeg er ikke noe flink på det. Jeg er litt sånn take it or leave it. Kanskje litt av det Johan Helgeheim var da han røyk ut i drammen, for han hadde ikke drevet med noe valgkamp. Han hadde gjort jobben sin mens han var på nominasjonsmøtet. Så han tok jo telefonen med media og snakket om saker som han hadde til jobb å snakke om. Han var dum nok til å gjøre jobben sin. Han var dum nok til å gjøre jobben sin. Han hadde ikke fokus på dette med valgkamp og interier og sandbagging og ting man må gjøre før man skal velges. Ja. Så det kom som en overraskelse på han, at han da røyk ut til fordel av for en langt mindre profilert kandidat. Det falt jo også veldig gjerne tungt for brystet, føler jeg. Det kunne jeg risikert i Oslo også. Jeg følte meg ganske rolig, for uten at jeg hadde gjort så mye for det, så ble jeg foreslått av syv av elve lokallag. så ble jeg foreslått i nummerasjonskomiteen som fyrkesleder. Nummerasjonskomiteen lager det første utkastet til nominering. Den første listen. Så kan det komme benkeforslag etterpå. Og det skjer. Og nominasjonskomiteen behøver ikke å følge anbefalingen fra lokallagene. De kan sette opp sitt eget. Nominasjonskomiteer er suverene. Så om de fem som sitter der, eller hvor mange det måtte være, finner ut at nei, vi vil ha en helt annen fordeling enn det som alle andre anbefaler, så gjør de det. Og det betyr at det er noen som prøver å lobbe med nominasjonskomiteer selvfølgelig, og påvirker den først og fremst. Så sier jeg, bestemann vinner uansett. Om man ikke kommer på listene, så kan man bli venkeforeslått. Bare man har et stort nok nominasjonsmøte, hvor det faktisk er folket som bestemmer, et litt ukorrumperbart, for å si det sånn i positiv forstand, at det korrumperbart er lett å påvirke lobbyen, og dessverre som sitter i et forum, dess lettere kan det skje at man har blitt enig om noe som ikke nærmest er i tråd med folkemeningen. Et nominasjonsmøte som består av 45 mennesker begynner å hjelpe. Så dermed stilte jeg på første til fyrkesleder, akkurat som min konkurrent gjorde, Andreas Meg Benson, som var lansert av nominasjonsutvalget som førstkandidat. Hvor mange som hadde foreslått han er jeg litt usikker på, men jeg tror ikke det på langt nær så mange bydelere som det jeg hadde bak meg. Så det kan skje. En årsdagsprosess er helt greit. Jeg hadde et avslappet forhold til det, og også et godt forhold til Andreas Megbensen. Jeg prøver ikke å gjøre ting personlig. Er man profesjonell, så er det det første man må legge av seg, det er personlige ting. - Mot andre er det å gå ut og ta en øl. - Ja, gå ut og ta en øl, og vi gjorde det også. Vi tok i hvert fall en kaffe da, når vi snakket om alkohol. Det ble en kaffe. - Kaffe er ny øl, vet du. - Ikke sant? Så kan det bli litt i kjølvannet det, selvfølgelig. Men vi har jo forståelig hatt et greit forhold. Vi har alltid spilt med åpne kort. Aldri følt det at han ikke fikk plassen som noen trussel av han ble politisk nestleder. Jeg har forsøkt å ha tatt et greit forhold der. Jeg vil gjerne ha et sammensatt styre, som jeg alltid vil, også når det gjelder ledegrupper, at jeg vil ha folk som jeg gjerne er litt uenige for å få meningsbrytningene. Men det må være konstruktivt. Det er jo ikke alt det blir, hvis det begår for mye personlig prestige i tingene sånn. Men jeg synes det har fungert rimelig greit i styret. Uansett ble jeg valgt med god margin som fylkesleder. Da var det noen som hadde greid å konstruere en drittbakke på meg, som jeg fikk i fleisen i det jeg stilte til valg. Det kom fra partiet. Men det bør vi ikke snakke så mye om, den fikk jeg tilbakevist ganske greit. Men når du sier partiet, er det da partiledelsen? Det aner jeg ikke, men jeg er temmelig sikker på at det var en partikollega. Det er jo bare de som vil ha interesse av å gi meg en drittbakke på nominasjonsmålet. Akkurat. Ja. Men det gikk helt greit. Det var vel heller sånn at jeg bakfyrte litt, så fikk jeg litt ekstra drahjelp. For det er jo sånn at det er veldig mange som har sterkere ferdighetsstans i FRP. De synes ikke noe særlig om den drittpakka. Hva var innholdet i drittpakka da? De hadde vært på Facebooken min og rotet frem noen utsang fra den tiden før jeg ble politiker. Selvfølgelig, det er den enkleste måten. Ja, det er den enkleste måten. Når man poster kanskje fem-seks innlegg om dagen, så er det nok å ta. Ja, ikke sant, herregud. Ja, det er det. Og mange ærlige meninger. Noe er sagt bare. Det som ble tatt frem var jo også sagt i lukket forum. Det var ikke delt globalt, det var bare delt med noen venner, noen få venner. 2007 hører noe sånt. Det er helt absurd å gå tilbake til. Det er helt vilt. Så det var jo bare for å diskreditere meg selvfølgelig. Men en del av det politiske spillet var det ikke det her? Som man må regne med. Så det må man bare regne med, så jeg tok egentlig det ganske kaldt det også. Og Og akkurat det du sier, at ja, det er en del av spillet, jeg vet at andre er utsatt for det samme. Stadig er politikere som får det for de merkeligste grep. Det siste og mest utrerte er jo giskesaken, hvor det ble konstruert en sak som ikke hadde rot i virkeligheten i det hele tatt. Ikke det at jeg har vært noe fan av Giske, men da må jeg si at han fikk min sympati. For sånn gjør man ikke. Det var veldig stygt, og det var jo veldig mange som samarbeidet om det også. Så det var jo ikke bra i det hele tatt. Det er umoralsk, og det er en nemesis ved sånne ting. Når man er så umoralsk, og så ... Hva skal jeg si fra ... så slem da så oppfatter folk det sånn så du mener at da går man ut av spillet rett og slett for å for å få folk ut av banen da uredelig spill det er urent trav det er det og pent sagt Og det bør egentlig få konsekvenser for de som drar i tråden. Det bør det, for det med Giske var jo et karakterdrap, og han ble jo også stoppet i videre politisk karriere. Så det fikk store konsekvenser for han da. Det var i flere runder også. Vi er ferdig med det, og så var det nytt forsøk, og så kom det, og det var en never ending story på at det var som en gang man tenkte at det hadde roet seg ned, og at nå fortsetter politikken, så kom det enda en. Det var ingen stopp på hvor mange casere det var. Nei, det var ikke det. Da tror jeg han ga vel bare opp til slutt. Han gjorde det, snakker. Han får ikke kontroll over den risiko-delen der. Nei, han gjorde ikke det. Så det var synd, men selv om jeg hadde ikke behov for giske, men det var ikke sånn det skulle skje. Det var det ikke. Man får stå og falle med den politikken man fører, og hvordan man eventuelt leder partier, eller fyrkeslag, eller hva man gjør, og den jobben man faktisk gjør. Og så kan man jo få sitt pass påskrevet til den sammenhengen, selvfølgelig, på en ærlig og redelig måte. Men ofte er det motiver under som gjør at det ikke blir ærlig og redelig. Det blir ikke det. Det er hele tiden forsøk på karakterdrapp på alle veier, i politikken. I politikken er det det, dessverre. Så da ble jeg valgt til fylkesleder, og så fortsatte jeg som var jeg det. Så kom korona, og jeg hadde store planer om at jeg skulle ha mye å gjøre med lokalt og så videre. Det ble ikke noe av for 14 dager etter så smalt det. Eller 12 dager etter, så stengte jo Norge. Så det ble et veldig rart år, det ble det. Så jeg er litt... Jeg er litt lei meg for det, for det er ofte det som har med styrke, å ha kontakt med grasserota. Det ble mye på sosiale medier i stedet. Det er ikke så dumt heller. Så jeg har fått en stor vennekreds der. Man tvinges jo å tenke nytt på alle aspekter ved livet og det profesjonelle det året her. Jeg tror vi kommer til å se noen konsekvenser av det. Det gode som kommer ut av korona, at vi har tvinget til å finne masse nye løsninger, nye arbeidsmetoder. Helt klart. Sånn sett så har det kanskje kommet noe godt ut av det, at noen har funnet ut at det er kanskje litt dumt å ha hjemmekontor, i hvert fall kanskje to-tre dager i uka kan man ha det, Det åpner for mulighetene til å pendle mer, kanskje, til store byer. Kanskje ikke man skal drikke så mye alkohol. Kanskje ikke drikke så mye alkohol, nei. Ikke dra så mye på byen. Du får bedre råd, bedre forhold til familie og venner. Kanskje venner er litt litt ... Her er kanskje ikke de fleste fått utrettet det meste. Det er jo litt sidespor her nå. Ja, men hvis man er på sosiale medier, så kan man faktisk ... Vi har veldig god kontakt der også. Det er veldig hyggelig å treffe oss da, også. Men sånn når det gjelder den der ... den litt mer sjelige intimiteten, så er den vel så god på sosiale medier, hvis man bruker det riktig, som kan være ved at man møtes på en sånn hallo-kveld med mange mennesker. Jeg tror vi har også 30 år med digitalt liv bak oss nå, kanskje 25-20 da. Jeg tror også det er noe med fortrolighet og å se hverandre i øynene og prate og dele ting som på en måte er sensitivt og personlig. Det gjør man jo ikke på internett. Det er copy-paster og man har venner som ikke blir venner. Man legger mye mer spor etter seg. Man kan jeg tror man har frihet til å teste ut på en måte grenser og ideer og diskusjoner i det virkelige livet. Det tror jeg ligger langt i bakhodet vårt, at vi holder litt, det er hyggelig med messenger og digitale samtaler, men vi har det litt i bakhånd at alt er er der ute da. Det er ikke en vanlig samtale. Og så en messengersamtale, kan du slutte plutselig bare sånn. Det er sant. Det kan være en lang tråd på en måte, men plutselig var det en som sluttet å svare. Fått ut og klippet på playen. Hvis man blir opptatt med noe, da blir det jo mørkt i den andre enden. Det er klart at livet leves jo på ordentlig. Jeg har alltid sagt det selv også, at jeg ønsker ikke å leve virtuelt. Det sier jeg også til de yngre. at her driver du og spiller tv-spill hele dagen, og ser på de gutta der, og er til svære kraftige og modige, og de skyter rundt seg. Hvorfor burde ikke det være sånn selv? Hvorfor ligger du her og spiser potetkull og drikker cola? Da lever man virtuelt, og lever i en fantasiverden. Det er ikke sunt. Så man må ut og gjøre ting. Kjøp deg en wingsuit, gjør noe. Et eller annet. Så du lever bare en gang. Begyn med fallersen først, og så ta wingsuit. Ta det stegvis, ikke gå rett på dynamikken. Du kan ta parkurkurs først, og så smalskjær, og så wingsuit. Da ser du for meg, og sønnen bare hiver deg rett ut i wingsuit. Jeg bare roer deg litt ned her, litt fort. Det er så mye man kan gjøre, og jeg har alltid gjort det at jeg vil gjerne ta en helt ut- in the real life. Så det har gjort mye rart å overleve det. Og det er deilig å tenke tilbake på. Så hvor var vi? Dette her er jo for øvrig, jeg vet ikke om du har hørt på noen særlige episoder før, men dette her er jo den store sidesporet i podcasten, som du hører. Her detter man jo ut av tråden rett som det er. Og det er litt av skjermen, tror jeg, med det langformatet. Ja, helt klart. Så lenge man greier å finne tilbake til tråden en gang. Jeg tror vi var på vårparten. Jo, korona var vi på tidslinje her nå. Det stemmer. Så da da ble det mye politisk utvikling både på nett og til viss grad når det var mulig å gjøre det vi kunne jo kjøre i fysiske måter også begrenset antall i hele perioden de slapp jo opp i sommer også så det var mulig å gjøre noe da Vi har egentlig bare gjort så godt vi kan. Når det gjelder utvikling av ny politikk, så har det stått i sentrum, for det er jo snart stortingsvalg og nytteprogram som skal på. Så det har vi jobbet mye med, såkalt politiske verksider som jeg nevnte. Få frem alle forbedringsmuligheter, og prøve å formulere det i programklæringer som kan sendes inn til den sentrale programkomiteen og komme ved det sentrale programmet. Og der har vi virkelig lagt mye arbeid ned i det. Og jeg føler at mye av det vi har kommet frem til har vært veldig fornuftig. Men Oslo FRP fikk merkelig lite gehør. Så da begynte jeg å ane noe, at kanskje ikke det var så velkommen til dette her. Og så har det vært en del sentrale møter, og så sitter jo landstyret, satt i landstyret, var også for landstyret medlem i stortingsgruppen, så jeg fikk også gitt mitt besyv der. Frittalene som vanlig, ikke alltid like velkommen til, men for meg så var det riktig. Er dette her på det tidspunktet jeg må bare spørre deg? For dette her har jeg sett flere som har stilt samme spørsmål, for jeg tror ikke folk skjønner liksom helt, og det er ikke så lett å skjønne forskjellen på det. Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg at vanlige folk som skal stemme skjønner noe av det heller. Jeg hørte Lister snakke i forbindelse med din exit, og jeg husker ikke hvilken podcast det var, men noe som vi har trukket frem hele tiden, som du sikkert kommer til nå, liksom at Oslo FRP og mye av det du har jobbet med er noen som drar seg i en såkalt nasjonalkonservativ retning. Men det Listaug mener at FRP jobber mot er en liberalistisk folkepartiretning. Og det der er liksom hva man kan forvente, tror jeg. forventer politikere at folk skal skjønne forskjell på de tingene her? Altså hva som er hva? Og da er det liksom, er det store svulmenord med samme betydning med små nyanseforskjeller? Altså hva... Det har du ikke mye rett i. Jeg tror ikke vi engang selv vet helt hva disse begrepene står for. Det er det jeg håper på at du skulle si. Vi hiver stadig litt om hva som ligger i disse begrepene, og da må man jo ty til leksika og litteratur som prøver å beskrive dette på en nøytral måte, så ikke man selv legger politiske valører i det. Ja. til egen fordel. Men jeg er ikke så veldig glad i ideologiske stempler selv, for jeg mener jo som jeg sa innledningsvis at jeg er egentlig spennende over hele spektret, og det er sunn fornuft som gjelder. Og da... Da kan ikke alle ta meg på at nå var du nasjonalkonservativ, eller nå var du liberalist. Det kan være litt av hvert. Det kan være. Orden har forskjellige verdier også. Det er veldig mye kommunikasjon og medieinnebilder her som plager meg litt også. Det er sånn nasjonal, vi går rett over på nasjonalisme, og så har du liksom... konservativ, det er liksom tradisjonell, og så er det liberal, og folkeparti, det er liksom sånn, du kan dele de ordene oppi, og så har alt litt forskjellig verdi, så nå er det veldig sånn, alt som er liberalt er bra da. Ja, stemmer det, det er litt sånn, og så velger man gjerne å sette merkelappet på politiske motstandere, eller folk man bare vil diskreditere da, og tilskrive den en merkelappe, en verdi som ikke er positiv, selvfølgelig. Men det går jo litt langt når man setter likestegn mellom verdikonservativ, eller mellom nasjonalkonservativ og nasjonalsosialistisk. Konservativ og sosialistisk er to veldig forskjellige ting. Men for enkelt skyld, så bare rører vi det sammen til en ting. Og det blir nesten som å røre sammen by og land, det blir aldri det helt samme, uansett, for det er to vitt forskjellige begreper, selv om det er nasjonalt i begge to, og det at nasjonalt og patriotisk og sånn at det har blitt skjeldsere også er veldig trist egentlig, for det som gjorde at Norge holdt seg flytende og holdt moralen oppe under andre mennesker, det var jo nettopp patriotismen. Familie min var jo oversnittlig kanskje aktiv under 2. verdenskrig, det var ikke alle som overlevde heller. Hadde man spurt noen av de i dag, den graden jeg hadde vært i livet, hva som drev dem, så vil jeg si at det var kjærlighet til landet, og det er patriotisme, rett og slett. Og det må man ha, du har ingen nasjon uten en viss grad av patriotisme, da er vi jo bare en del av verden, uten grenser kanskje, eller uten egen identitet, eller noe som helst. Det synes jeg er veldig trist. Jeg er veldig glad i alle nasjoner og alle kulturer og alle hjørner av verden. Men igjen, må vi røre alt sammen til en graut? Hvis du har et fargespektra, et malerskrin, som jeg fikk da jeg var liten, så fikk jeg malerskrin med flotte, klare farger. Men det barn må gjøre, det er å blande alt sammen. Det du får da, det er en sånn beige, litt sånn utiltalende graut. Så det er på en måte det fine, nettopp den der diversifiseringen, eller den der flerkulturen blir borte. Det blir en slags beige monokultur. Det er jo det som er målet. Jeg synes ikke det er så riktig at folk gir fra seg kulturen sin, men kanskje er det noen kulturer som ikke er så foreldre at de behøver å bo vegg i vegg, eller i samme rom, og Men at man kan respektere hverandre og likevel, og kan dyrke sine kulturelle særregneter. Bare så det jeg har sagt, så har jeg aldri hatt noe mot andre raser eller andre kulturer i det hele tatt. Det har aldri ligget for meg. Jeg er også gift med en utlending som må sies å være fremkulturell. Hvor er du fra? Brasil. Katolikk. Akkurat, ja. Med god ballast fra barndommen. Ja. - Så du fikk med henne hit, ikke andre veien? - Nei, hun bodde her fra før. Jeg møtte henne ved jeg kjente. - Veldig at du slapp å ta den kampen der. Det har kanskje vært en kamp der? - Nei, det var ikke det. Hun var på en måte ferdig innkjørt i Norge. Så hun jobbet og det hele. Det var ikke noe barriere der, sånn sett. Men etter vi tenker tilbake til det, Liberalistisk Folkeparti og Nasjonalkonservativ, de begrepene der, kan vi nesten bare kalle det catchphrases? Det er nærmest det. Var det noe som ble dratt frem og tilbake i denne vårperioden, før du kom inn i dette intervjuet med Finansavisen, som også ble trukket frem veldig mange ganger? hvor du da liksom, jeg vet ikke, du får bare fortelle hva du tenker selv om det blir feilstittert, eller på en måte feil fremstilt, og det blir feil tolket, og hele pakka, men gjerne bare dra gjennom perioden da. Det kan jeg godt gjøre. I juni, da er vi ikke så mange måneder etter at jeg ble valgt som fiksleder, da hadde vi hatt en egen fikkestid, møter i fylkestyret og ting gikk så greit som det kunne gå under korona jeg tror alle var rimelig happy hadde rimelig greit kontakt også med lokaldagene på det tidspunktet selv om det var begrenset med adgang til å møtes det var mange som begynte med nettmøter og sånn allerede Men da tok vi sommerferie. I slutten av juni så dro jeg til Fjells, og så et eller annet sted på veien opp så ringte Finansavisen meg, eller om det var rett før jeg dro, og ville ha et sommerintervju. Bare sånn løst og leder, nesten sånn podcast pregget på det. Så pratet de løst og fest. Og så kom de inn på det at ja, så er vel Siv selvskreven til førsteplassen på Oslo-lista til historingsvalget. Det var et spørsmål da. Ja, det var et spørsmål da. Og så sier jeg, ja, det kan så være, men vi må gjennom noen formelle stepp her før vi kommer så langt. For vi har da et partidemokrati, og det er tre slusser som alle må gjennom før man kan si med sikkerhet at man står på lista. I hvert fall hvis man er partileder. For det første så må man velges til partileder. Vi hadde ikke hatt landsmøte enda, så hun var jo formelt ikke valgt som partileder. Nei, hun var favoritt. Hun var partileder, men det var en risiko for at det kom en motkandidat at hun ikke ville være partileder etter at landsmøtet var valgt. Og så hvis man da er blitt partileder, så skal listen til stortingsvalget foreslås av nominasjonskomiteen. Den står fritt, den er jo egentlig suveren. Så der er det også en mulighet for at man ikke blir satt på første, selv om fylkestyret, det fikk jeg vite etterpå, for det vedtaket er veldig gammelt, det visste jeg ikke om da, men det er det en kotyme for at fylkestyret anbefaler om nasjonskomiteen å sette partileder på første hvis partileder befinner seg i vårt fylke. Akkurat. Og bare da, ja. Så da må de igjen, selv om en er partileder, så må de ta avgjørelsen om en skal stå på første eller ikke. Og de kan gå imot fylkestyrets anbefaling, hvis de vil. Og så kommer da det vanlige, at så skal det gjennom et nominasjonsmøte. Og nominasjonsmøtet, det står igjen fritt til å velge de kandidatene de liker. Og da først tar man utgangspunkt i listen fra nominasjonskomiteen, og eventuelle benkeforslag som har kommet opp. Så velger man. Og hvis det kommer benkeforslag for eksempel på en motkandidat på førsteplass, så er det fremdeles i teorien en usikkerhet i forhold til om partileder vil stå på førsteplass. når den endelige listen sendes inn. Så det var veldig mange sluser, som jeg kaller det, som vi ikke kan oppe bok over, og ha respekt for de foranene det faktisk er. Og det var mitt poeng. Fordi at de brukte ordet selvskreven, og hadde de brukt ordet favoritt, så ville du tenkt på det annerledes, eller? Ja, da vil jeg si at hun vil jo være manges favoritt, kanskje til og med min favoritt. Men igjen så er det da opp til de politiske forhåndene, eller de demokratiske forhåndene som vi har i partiet, å avgjøre dette til syvende og sist. Så det eneste jeg gjorde var å ikke forskutere hennes førsteplass på stortingslisten i Oslo, for det hadde jeg faktisk ikke mulighet til å gjøre. Men det ble tatt ille opp da, at ikke jeg gjorde det. Men da ville jeg fremstå som ganske dum, synes jeg, hvis jeg skulle gjort det. For hva skal vi da med landsmøte? Hva skal vi med nominasjonskommitté? Hva skal vi med nominasjonsmøte? Men det ble tatt ille opp av partilegelsene, eller visse personer, eller hva? Når var det du merket at det her ... Det var bare noen dager etter, et par dager etter, for da hadde vi vært litt oppe på fjellet, og så kom jeg ned til et sted hvor det var mobildekning. Og da så jeg plutselig at det kokte på Messenger at en del fylkesledere diskuterte om de skulle legge inn Oslo FRP. Jeg skjønte ingenting. Såpass, ja. Ja. Så da hadde du vært i 4G-installasjon, da er det et par dager? Ja, visst hadde jeg det. Det har jeg ikke noe imot. Jeg tenkte at nå var alt bare fryd og gammelt, og jeg behøvde jo ikke å være online på en stund. Men da hadde det sommerintervjuet kommet på i mellomtiden, jeg hadde ikke sett det heller. Og det hadde jeg bare fått referert på telefonen. Men det jeg ikke fikk referert, det er veldig typisk, det er overskriften. For du får referert egen utsang, du får en såkalt sitatsjekk, men du får ikke overskriften og kanskje heller ikke ingressen. Og i overskriften så stod det at fylkesleder i Oslo åpner for å kvitte seg med Sive eller et eller annet sånt. Og det hadde ikke jeg sagt i det hele tatt. Det var ikke det som var min intensjon å si. Så det tok helt av. Ingen hadde kontakt av meg. De kunne jo prøvd å ringe meg og hadde sett at noen hadde ringt og kunne besvart den så fort jeg kunne. I stedet for så kom jeg veldig sent på. Så kom jeg så vidt inn i den diskusjonen med fylkeslederne som ville legge ned i Oslo. Og da falt det nok noen ut, og de skjønte hvordan dette var hang sammen. Men det var også noen som gjerne ville sende et brev til sentralstyret og be om at fylkeslaget Borslå ble lagt ned. Da hadde de jo sikkert god erfaring med det fra Bergen, hvor de hadde lagt ned lokallaget, som nesten er omtrent som fylkestyret i Oslo. Det er jo hele Bergen. Med samme historie der, eller hva var det som fikk det til å sette det under administrasjon? Da var det andre ting, og også veldig tynne ting. Det var bare at de syntes det var så mye bråk der, så de la det ned. Hva som lå i det, det kan man da diskutere. Jeg skal ikke gå inn på Bergensaken, men det er mye å si om det, den overfløyelsen. også, dessverre. Er det mye fellesnevner med Bergen og Oslo her at øvre partiledelse vil ha litt mer kontroll og litt mer sine folk i de to byene? Jeg tror dessverre det er noe der. Jeg gjør det. Jeg skal ikke spekulere for mye i det, men jeg har jo konkludert offentlig også med at for min del så var jo begrunnelsen den egentlige begrunnelsen er politisk. For det var alt for tynt det de prøvde å ta meg på sånn formelt sett. Det var utsangene i media som var tatt ut av sammenhengen sin og som var overtolket i negativ retning. Så der har man virkelig anstrengt seg for å gjøre det negativt. Men du hadde aldri noe sånn, fordi det er jo, jeg vet ikke hvordan det er med politikere og sende hverandre private sms'er og fram og tilbake og ha egne snakkegrupper og sånn, men hadde du ofte kontakt med for eksempel Silvi eller Siv Jensene om fra små ting til politiske ting til ... Og sånn jævnlig kontakt? Alt for lite. Skulle du gjerne hatt det? Litt sånn å få til en åpen kanal? Ja, jeg skulle gjerne hatt det, men jeg skjønner at jeg hadde mye å gjøre. De satt i regjering, og de var sikkert veldig opptatt. Jeg unnskyldte jo det litt. Jeg er jo vant til å klare meg selv. Når jeg har vært bedriftsleder, så har jeg stort sett ikke hatt så mange andre enn meg selv. Men jeg må trekke på de ansatte, så jeg har gjort det. Også hatt jeg lov med styre og og sånn å eire i den graden mulig. Men man er jo også i en sånn situasjon litt overlatt i seg selv, og det å være selvgående, det er jo ikke så dumt det heller. Men man må jo kjenne sin besøksstid og sånn, og det kom noen overraskelser på meg i form av negative tilbakemeldinger på ting jeg trodde og mente var veldig bra, og som også fylkestyret, i hvert fall fylkestyret flertallet, også mente var bra, men som tydeligvis ikke falt i smak. Og når vi gjorde noe som var bra, så var det ofte litt sånn det var en litt sånn reservert reaksjon, altså litt sånn at det var kanskje ikke så beleilig allikevel, men Det var ikke funnet opp i partiledelsen, så da skulle jeg ikke ha gjort det. Not invented here. Du pitchet det ikke riktig. Du ga ikke dem følelsen at de hadde skapt ideen selv. Nei, akkurat det. Det er ikke det som er pitchetriks, at du skal gå inn og selge noe som de tror selv de har lagd. Ja, det er det. Psykologien der var ikke helt god. Den var ikke så veldig motiverende. Det var den ikke, den var jeg tilstand. Så... Men jeg er jo vant til å leve med utakknemlighet også over lang tid. Jeg prøver å snu bedrifter hvor ingen er fornøyd med noen ting. Det har vært konflikter lenge også. Så jeg dvelte vel ikke så mye med det heller. Men det er klart det er vanskelig å få kontakt med rikspolitikere som sikkert har tette dager og Men det gikk for lang tid. Vi hadde for lite kontakt. Det ble gjort noen forsøk fra min side. Jeg tror ikke det kom et eneste forsøk fra andre siden, hvis ikke det var fordi det var en rettesettelse av en eller annen type. Ja. Så derfra merker du da at når du begynner å snakke om å sette Oslo FAP under administrasjon, tenker du da sånn, ok, det er snakk om det, dette kan skje, det kan ikke skje, vi bør fortsette å arbeide videre. Skjønte du sånn sakte med sikkerhet hva som kom til å rulle opp de neste ukene og månedene? Jeg skjønte jo det at noen synes vår tendens til å ville styre FRP i en mer ta vare på Norge-retning. At det ikke var velkomment hos alle. Da kom man til denne liberalist-dogmen. Dette begrepet som ingen egentlig vet hva er. Akkurat som man ikke vet helt hva integrering er, så vet man ikke hva liberalisme er. Så var det det at det ble brukt veldig dogmatisk, at man tok av den første setningen i partiprogrammet. Men det kommer mange setninger etter, i samfunnet. i samme avsnitt, som utdyper litt om hva partiet står for. Men det ble aldri snakket om. Alle visste jo om det, men det var ikke det som ble dratt fra noen. Nei, vi er et liberalistisk parti, punktum. Hva innebærer det? Vi er vel alle liberalister på en eller annen måte, i den forstanden at vi ønsker frihet. Vi er imot skatter, avgifter og offentlig styring. Og en del frihetselementer som er bra. Vi er for at folk skal ha valgmuligheter i alle mulige sammenhenger, og det har jeg ingen problem med å promotere. Vi har fått flere TV-kanaler og radiokanaler, og veldig mye av det som var mangelvare i Norge da dette programmet ble først fant sin form, er nå ikke noe problem lenger. Tiden har skiftet. Kanskje burde vi sett på hele denne formålsparagraffen. Men den har blitt hengende der. Men det står her at vi skal vare av grunnloven og den kristne kulturarven og alt det står jo lenger ned. Og mye annet også som er bra, og som handler om å ta vare på Norge og norske folk. Men det ble ikke dratt for en bare det første begrepet. Men pågår det, for vi har snakket litt om høyre her i podcasten tidligere, at det er litt sånn der, altså sånn Jeg vet ikke om jeg bruker riktig ord, men to grupperinger, at det er en litt mer konservativ fløy, og en litt mer sånn type dra seg mot sentrum fløy. Ren spekulasjon fra meg og de podcastene jeg har hatt i studio her, men er det litt sånn samme tendensen FRP, at det er sånn Det er en splittelse i partiet og blant medlemmene, hvor det er et savn etter en tydeligere felles retning for hele FRP. At noen vil hit, noen vil... Det virker for meg, uten at jeg innvider det, at regjeringsårene har gjort at FRP har forelsket seg litt i offerdelen og kommet seg litt nærmere sentrum og litt mer inn i politiske... fellesskap, eller hva man skal kalle det, og så har du en litt mer beinhard, litt gammel eller konservativ retning i FAP som vil ha det litt mer sånn som det var før med Carli Hagen-tiden og den biten. Er det, færre oppsummert, noe av det som maktkampen som foregår, eller? Ja, det er jo en kamp om FAPs sjel, på en måte. Det er flere typer motivasjon for å gå inn i politikken, og det gjelder også IFRP. Du har folk som er i politikken fordi de får en jobb. Du har betalte personer. Det blir mer og mer en jobb for dem, men det blir politikk som driver. Det blir et spørsmål om å beholde jobben. og kanskje vi liker et nettverk som styrker det, fremfor at man hevder politikken helt uavhengig. Så har du de som bare er sosiale, det jeg kaller foreningsmennesker, som er der fordi de får en form for tilhørighet. De kunne nesten vært hvor som helst, de kunne jobbet for Lions, eller vært i Lorsen, eller gjort noe annet som gjør at man får en form for forankring og tilhørighet, sosialt. Og så har du de politiske dyrene, de som er der for å påvirke og for å utøve politikk. Mange fra de to første kategoriene er ikke så interesserte i å ta de store oppgjørene og hevde kontroversielle ting. Det skaper bare støy, og det blir arbeidskrevende. I verste fall tror man de motivene de har, nemlig at de vil ha den sosiale tilhørigheten, de vil være inne i varmen, eller de vil beholde jobben sin. De politiske dyrene har velt å disikere mer. For hvis det står og faller deres politiske tilværelse med at de får gjennomslag for det de faktisk er heldig oppvist om er riktig. Og de finnes også i alle partier, og jeg setter pris på de nesten uansett hvilke partier jeg finner dem i, så setter jeg pris på sånne. Og de driver seg av kjedelige, litt mer idealistiske motiver. og ikke alt for lugubre motiver, sånn som jeg finner i noen partier, særlig kanskje de som er sosialistisk orientert, hvor det er kanskje en helt annen form for missunnelse og destruktiv innstilling under, og man er heller mer innstillt på å rive ned enn å bygge opp. Når missunnelsen er sterk, så er det vel så tilfredsstillende å rive ned en som har suksess enn selv å ha suksess. Det er en innstilling jeg overhovedet ikke kjenner meg i, men det er noen som har den innstillingen og føler at de er politiske når de er sånn. Det synes jeg ikke er noe særlig. Men veldig mange, selv helt uttet i Rødt, også Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og noen i Høyre også, har den gode idealistiske innstillingen, hvor de på en måte hevdes unnfornøst. Overraskende mye av det jeg mener er veldig overlappende med hva de mener om veldig mye. Så det er en sånn politisk rasje som går litt på tvers av partiene, og man kan finne hverandre på det. Men hva tror du liksom, fordi jeg vil jo gjette meg frem til at hvis man skulle satt noen personer i hver sånn gruppering, fraksjon i FRP, så ville jo både litt det, hvis jeg har skjønt det riktig, litt dit du vil hende med partiet og og programmet og politikken er jo ikke så langt unna det jeg oppfatter som kanskje Silvi Listhau også har stått for, som kanskje Kristian Tybringed har vært på, og som jo da er fortsatt, men ironisk nok så var det da Listhau som gjorde en offentlig uttale om at du var ute i FRP, var det ikke sånn? At Har de liksom spilt mer det politiske spillet og vekt noe mer eller der, tror du? De har fullt budene fra Bjørnebos dikt «Ti bud til noen mann som er fremme her i verden». Har du hørt diktet? Nei. Nei, det må du høre. Sjekk ut det på YouTube, fremført av Anne-Grethe Preuss. Hun har en veldig fin fremføring av det diktet. Det går på at man snakker folk etter munnen og gjør det man må gjøre, og sprer rykter og spiller det spillet som skal til for å gjøre karriere. Alle de litt usympatiske tingene som noen gjør for å komme langt her i verden. Når det gjelder det som skjer i FRP og har skjedd nå i det siste, så er det jo en del som har revet ned anselsen som har tatt flere tiår å bygge opp. Hvordan da? Ved at man går imot egne utsvang og egen overbevisning for å tekkes andre. For å bli i varmen. Det synes jeg er veldig trist. For eksempel når surrealister, som jeg alltid har satt veldig høyt, Når hun presterer å si at nasjonalkonservatisme og nasjonalsosialisme er det samme, og at hun får frysninger av nasjonalkonservative, det er sterke meldinger. Og det er helt stikk i strid med hva hun selv før har høydet, hvor hun har stått opp for land og folk og vært kompromissløs på det. Hun har fått svi og blitt brunskvettet selv, helt ufortjent, dette er min mening. Og jeg har vært i første rekke til å støtte henne i flere år. Og det er det veldig mange medlemmer og tillitsvalgte som har gjort også, som nå føler seg rett og slett for rått av at hun kan finne på å si det. Også kan man jo koble det med utsvangene fra Siv, om at de som vil være nasjonalkonservative og ikke liberalistiske for en vær pris, selv om vi er jo begge deler egentlig, men de som da vil sette Norge først og prioritere det høyere, innenfor faktisk eksisterende ideologisk ramme, de kan finne seg noe annet å gjøre. Det er veldig skuffende. Det var folk som har stått opp for disse i alle år. Og det jeg hører nå som reagerer sterkest, er jo de som har vært virkelig hedelige og stått på, ikke vært redde for å eksponere seg, til forsvar for eksempel for Listhav. For det har ikke vært helt sturent å forsvare Listhav i alle sammenhenger. Det har ikke vært det, men det har folk gjort. Og så blir de falt i ryggen, sånn som forrige uke. Det blir nok aldri glemt, sånn. To typer som Carli Hagen og Tubring Gjede, har du snakket med dem? Hva sier de om dette her? Nei, de tenker vel sitt. Nå har ikke jeg snakket så mye med dem i det siste, men jeg har alltid hatt god dialog med dem. Det har jeg. Karli Hagen, er han på Messenger? På Messenger? På Messenger, det er jeg sannolikt ikke sikker på. Han er på Facebook i hvert fall. Han er på Facebook. Det er ikke bare fast telefon og tekstmelding. Neida. Nei, jeg tror ikke det. Men de har jo... De har vel kanskje, jeg vet ikke, en mer nyansert forhold til dette enn det jeg har. Jeg mener at man må velge en kurs og være klar på alt. Jeg tror de er veldig klare, de også, men kanskje litt mer, de har begge mer politisk rutin enn meg, og kanskje har litt mer sneva diplomati i det de legger frem. Men uansett så bør det være takhøyde for å mene på det ene og det andre. Ja. Øh Uansett. Og det vet jeg ikke om de heller føler at det er nå. Det tror jeg kanskje ikke de gjør, som alle andre tydeligst valgte som jeg snakker med. At nå er det så trangt her at de føler seg nesten kvalt av tanker. Flere jeg snakker med mener at mye av det her er at du er et offer for å bli satt som et eksempel på at nå må Karl-Johagen og... Du bringer litt sånn varselskudd på at nå må du innordne partirekken og... eller så blir det flere hoder som ruller her. Er det noe sannhet i det, eller hva tenker du? Noen vil nok tenke sånn, og det er ikke unaturlig at de gjør det, men jeg kjenner vel Kristian Tribunedø og Karl Ihagen og noen tidligere partier såpass godt at De vil ikke gå på akkord med egne prinsipper og meninger. Det tror jeg ikke de vil. Da vil de nok kanskje finne på noe annet, og hvis de noen gang blir presset til det, så Da er det fortsatt akkurat som det var i forrige uke, så er det partiet som har den største nedsiden. Ikke de, det mener jeg. For det er folk som skjønner dette her. Er det veldig mange av FRP-velgerne som er fortsatt FRP-velgere på grunn av Carli Hagen, og som har den lojaliteten den veien? Ja, det er det. Ubetinget. Ubetinget. Og Kristian Timmeridio er en av Norges mest populære politikere. Særlig nå er han snart alene på tronen, for det er såpass mange av de gamle ikonene som har innordnet seg, dessverre. Så folk som han kanskje trodde hadde stor grad av integritet, som nå har valgt å kaste inn håndkle i forhold til å hevde sin oppriktig politiske oppfatning, i stedet for å beholde jobben sin nå. Høres det ut hvitlysende du kommer til å smelle her? Ja, det kan hende det. Det høres jo litt sånn ut ved en eller annen korsvei. Ja. Jeg er redd for det, for det kan jo ikke være at den integriteten er der enda, men at vi nå i et litt kortsiktig anfall av panikk har valgt å kaste olje på vannet, og med det også kaste en del prinsipper over bord. Det er viktig å være helt ved. Normen verdsetter folk som er helt ved, og som står ved det de mener. Noen kan kritisere dem for å være politisk ukorrekte, men det står respekt av de som sier ting rett ut. Alle oppfatter også som ærlige og redelige, og stort sett det de sier også. Mens andre sier det som er politisk korrekt, men alle vet i næste tid at det der mener de egentlig ikke. Hvordan var det å motta den avgjørelsen mot å bli ekskludert fra partiet? Det tok jeg ganske kaldt, egentlig. Jeg var villig til å stå det løpet. Var du overrasket? Egentlig ikke. Jeg var forberedt på det. Litt ut fra tidligere praksis i partiet, da. Men jeg var ikke villig til å prostituere meg på det jeg ærlig og redelig mener. Men fikk du noen valg om at, kan du si hvem som på en måte kom med beskjed til deg, om det var en samtale, om du var villig til å på en måte endre noen retninger eller standpunkter? Eller var det bare sånn, nå har vi besluttet? Det kommer via administrasjonen i partiet. Det går alt går gjennom dem. Så da får jeg jo bare en mail eller melding, jeg er ikke sikker på hvordan jeg fikk det. Det er ikke så... Det er ikke så farlig hvordan jeg får det. Etter så mange år i næringslivet, så legger man seg til en viss profesjonalitet. Det har jeg her også. Jeg blir ikke veldig emosjonell over ting. Det er jeg ikke. Det var ikke det jeg tenkte på. Det var mer om man gjorde det. For meg høres det veldig kaldt ut. I aller styr på forhold, om det er personlig eller på en arbeidsplass, er det nesten alltid et verbalt møte hvor man ... du får en tung beskjed, det er ikke en tekstmelding eller en mail eller noe sånt, men at man kanskje, jeg vet ikke om det var på en måte om du hadde noen oppvasksamtaler eller et eller annet sånt der, skal vi prøve å løse dette her før vi legger ned de her med tegn, Oslo og FRP? Ja, nei, det var ikke det, det var bare et VTX-fest, et møte hvor jeg fikk lov å legge frem mitt syn på saken, etter at man hadde satt opp hva de følte jeg skulle ta meg på, så Så det gjorde jeg. Jeg følte at det møtet gikk helt greit. Profesjonelt og gemyttelig møte, også fra kontrollet utvalget som holder i det for sentralstyret. Jeg hadde ikke noe utsette på det, egentlig. Men jeg forstod jo det, eller jeg visste vel egentlig allerede at de hadde bestemt seg. I og med at motivet var politisk, så skulle jeg utføre meg pris. Det var det jeg følte. Så kan noen bestride det, men begrunnelsen er så tynn at den hadde egentlig fortjent en anke. Men jeg har fremdeles ikke bestemt meg for om jeg skal anke. For så lenge det ikke er noe mottagelighet for det jeg står for i det hele tatt, sånn som de flagger nå, hvor det faktisk har kommet veldig mye på bord i denne prosessen, som egentlig er interessant. Som hva? Som for eksempel at det er helt utelukket å være såkalt nasjonalkonservativ i Fremskrittspartiet. Det er jo helt nytt. Veldig mange velgere har valgt FRP nettopp på grunn av det. At vi hadde et sterkt element av nasjonalkonservatisme og dette med å ta vare på Norge, å bevare Norge. Og det har ingenting med immigrasjon å gjøre, for det er veldig mye annet det går på. Det har for eksempel noe med offentlig sløsing å gjøre. Det har noe med sikkerhetspolitikk å gjøre. Det har noe med overnasjonal styring å gjøre. Og veldig mye annet. Norsk kultur, vil jeg type. Norsk kultur, ta vare på norsk kultur. Ta vare på norsk natur. Jeg mener at hvert parti som tar vare på Norge burde ha sagt nei til vindturbiner. Det er bare helt hårreisende. Ja. og det har jeg også kjørt frem i partiet, men også der har det vært en uforklarlig sterk motstand mot det. Dessverre at man skulle ta et fullt og helt oppgjør med vinterbiner og si at nå er det nok ikke en vinterbil skal vi ha, og nå stopper vi alt. Det var det vi ble gjort, og det sa jeg allerede på årsmøtet i mai 2019. Det var det vi ble gjort, og det ble også referert på TV2. Så jeg har forstått tatt det ganske rolig. Det som var litt mer leit, det var at de la ned Oslo FRP. For der er det mange hardt arbeidende tilsvalgte som ikke fortjener det i det hele tatt. Det gjelder vel egentlig oss alle. Vi har stått på for partiet, ulønnet over lang tid, gjort masse som ikke er blitt veidsatt. Ikke fått noen tilbakemeldinger. og ikke noe takk for følge eller når det blir slutt. I det hele tatt er det ingen kreds overhovedet fra dag én. For politikken høres ut som det mest iskalle arenaen av alle. Det er noe vennig i onde. Når tidligisvalgte føler at de er noen venn i onde, akkurat som ansatte skal føle at de er noen venn i onde, så mener jeg at når jeg ser en bedrift hvor det er tilfelle, da er det en bedrift som synger på siste verset. Dessverre. Ikke sant? Det er ikke for softe folk og politikken egentlig da. Hvis man virkelig vil... Ja, det er jo et sånt tosidig spill. Du kan komme ganske langt i politikken og være soft og på en måte konfliktsky og bare spille spillet, men du må jo kjempe desto hardere for de politiske livet hvis du virkelig skal være en... en stressfaktor i systemet. Det har vi snakket om tidligere i dag, at uten de stressfaktorene så råttene jo systemet på rot. Så det er jo litt interessant det der med at du skal ha hard hud og tørre å gå i kamper. Men er det plass til begge, tenker du? Bør vi ha en majoritet av stressfaktorer som på en måte er individuelle tenkere som på en måte ikke lar seg med partiprogrammet sitt i bunnen, men greier liksom. Det her er interessant, for vi snakker om tidlige TV-debatter, politiske debatter på 78-tallet og 90-tallet. Jeg ser en arkivklipp, og det virker som alle politikerne sitter der med sin partibakgrunn bak seg, men er så utrolig, de er så karakterrike, de er så identitetssterke, de står for sine egne meninger, som ikke, du hører ikke det er noen kommunikasjon eller PR-byrå som har vært inne og flikket på hva de skal si, de gjentar ikke det de sier om en og om. om igjen og om igjen, fordi de har utrolig gjennomtenkt tankegodts. Det er min følelse av politikk før mediespillet og kommunikasjonsspillet tok fullstendig over på 2000-tallet. Du har helt rett i det. Jeg har gjort meg samme observasjon, og politikken fremstår i dag som langt mer korrumpert da. enn det den var da, føler jeg. Og det var også plass til litt friere meningsutveksling, og kanskje ikke nødvendig å finne referanse til alt man sa i partiprogrammet, men at det gikk mer på syn fornuft. Og det var også en del spisformuleringer som var ganske heftige i gangedagen, men fremført på en ryddig måte. Og Røyking, og Einar Førdi i toppform. Ja, og Borten i underbuksa. Det var fargerike personligheter. Det var en mye større spillerom da. og det var ikke så store konsekvenser for, det var kanskje større spillemann for å gjøre feil og si feil ting og være litt sleivet også, mens nå blir du, og det er kanskje veldig mye mediens skyld også, det har jo spekulert, altså er mediene veldig mye skyld at journalister har blitt feige, nei, politikere har blitt feige og reserverer seg og gjentar seg mye, det er jo, mener jeg det er en sammenheng der også da, at mediene har blitt ekstremt kyniske. - Ja, det er riktig. Mediene er heller ikke så på langt nær så ryddige. Det er mye mer, det er blitt mer sånn se og høre laug på mange måter enn det var før. Mediene var jo mer objektive også i den forstånd at de søkte sannheten. Det var ingenting som ikke skulle snakkes om heller. Man kunne egentlig lyfte det meste. Nå er det mye sterkere grad av selvsensur og sensur i mediene. Det er jo et fryktelig dårlig tegn egentlig. Og det gjelder også i politikken, hvor man kanskje blir ettergått på kommer og som egentlig burde lett passert, men som man ble tatt på, ofte fordi det er et annet motiv bak at man bare skal bli tatt for noe. Det var litt sånn sjokkartet for meg å komme til politikken og nærmest føle at noen satt og fulgte med på alt man sa og gjorde. Ja. i den hensikt å arrestere en. Det skaper en utrygghet. Ja, og da sier du mye rart, og da reserverer du deg, og så blir det jo ofte til at det blir sånn at du er på en date hvor du er ekstra, ekstra nervøs og bare sier masse dumme ting. Ja, nettopp. Det er akkurat det. Dårlig analogi, men det er noe som ... Det er sant. Eller man bare blir helt taus og inntettssigende. Du kan komme nordflånd, men det er ingen substans i det hele tatt. Og det er det mer av nå, blant politikere, enn det var før, hvor man faktisk kunne ane substanser i det meste som ble servert. Nå kan politikere si forferdelig mye, og de kommer også med masse selvmotsigelser. Fordi når man først begynner sånn, med det jeg kaller rett og slett bøk, så skal man også ha veldig god hukommelse hvis man sier noe som passer for den anledningen. Og så har man kanskje brutt et eller annet prinsipp, og så husker man ikke at det brøt man det prinsippet da, og så hevder man sitt egentlige prinsipp litt senere i en annen sammenheng, og så motsier man seg selv Og så gjør man kanskje ting som ikke tåler dagens lys, og så kommer det frem. Hvem var det da? Støre, som ble arrestert på noe han offisielt hadde gjort, som han likevel hadde gjort. Så var det sånn, ja, dere kan jo bare klippe ut, ikke sant? Så sa TV-tjenesten, nei, vi gjør ikke det. Hahaha. Så det jeg sier er at det beste er å være ærlig og oppriktig hele tiden, for ellers må du ha fryktelig god ukommelse. Det er lov å forandre standpunkter over tid og forflytte meninger og sånne ting, men å motsi seg selv innenfor et kalenderår, det tenker jeg er ekvivalenten til å filme i fotball. Det burde bli tatt hardt. av journalister bare sånn til spott og spe. Det der vil vi ikke ha noe av, men det er helt innenfor å forandre standpunkt over tiårsperiode. Du sa jo dette i 2008, ja, men det var 2008, det var en annen tid, en helt annen tid faktisk. Det er jo litt ekstremt hvor lenge siden 2008 føles ut nå. Ja, visst. Det er riktig, men likevel henger det igjen et litt inntrykk at her tilpasser man seg den politiske korrektheten. Også hvis det er litt sånn grunnleggende ting. Så det har vært mange hamskifter, og de blir stadig hippere, egentlig. Etter de rammetingelsene som er, så skifter man ham og igjen tilbake til Bjørnebos dikta, som egentlig er veldig illustrerende, og mer aktuelt enn noensinne. Vi må Vi må legge inn noe dikt i show-notatene her, så folk kan gå inn og høre. Skal vi ta Anne-Grethe Preuss-versjonen? Vi må ta Anne-Grethe Preuss-versjonen. Den må du ta. Den ligger på YouTube. Det er et kort intervju i forkant. Så kommer Anne-Grethe med den meget kraftige gode fremføringer av det diktet fra Bjørnebo som også var et fantastisk menneske på mange måter. Den kulturarven bør absolutt alle få med seg hvis ikke man har hørt den før. Det er jo at du som er såpass orientert om alt mulig ikke har hørt det, det er nesten litt oppmuntrende for da har du en oppside her i å servere det til publikum. Det er fristende, og jeg har noen ganger sagt sånn, har du hørt, har du lest, gjort det? Så jeg sa ja. Og så var det bare sånn fremstyr. Og så var jeg i resten og sa sånn, du har ikke det. Jeg sa nei, jeg har ikke det. Når du blir tatt på det, så er det så vondt. Det er rart man har, jeg føler meg ikke sånn spesielt belest. Når det kommer til poesi og litteratur, så er jeg veldig basic. Jeg har liksom lest men ikke så brede ting. Jeg har ikke denne allmennkunnskapen. Der sliter jeg alltid i kvisser på å komme allmennkunnskapen inn. Der er faren min bare helt rå. Ja, de tidligere generasjonene var mye bedre. Min far også var langt mer belest enn meg og kunne utrolig mye. Skolen har også endret seg veldig. Det er også et punkt i det som var med å ta vare på Norge og gjøre at vi får skolen tilbake på skinner. For den har også blitt veldig politisert og veldig korrekt. Og så har man kuttet ut mye av det som egentlig er helt nødvendig allmennkunnskap. Så det er litt synd. Nå hører vi over en ny podcast her. Ja, vi kunne tatt litt av det også. Jeg må spørre om klokka her, for du snakket om kvart over tre. Hvor lenge tenker du vi skal... Du skulle videre til en annen intervju. Nå har jeg ikke fått telefon fra vedkommende, det er en jeg skal møte. Så vi kan godt holde på litt til senest til halv fire. Så kommer vi på hvor god tid du har. Jeg ser jeg har i hvert fall halvtime til jeg også. Til de hjemlige pliktene. Ja, du skal jo også. Det er 22. desember, gjenta jeg her. Det er noen hjemme der som ... sikkert vil at vi skal komme igjen ikke alt for sent til juleforberedelsene. Det er jeg stor forståelse for, og jeg har det samme jeg også. Men du får bare runde av når du føler forrige. Men jeg fortsetter gjerne litt til, ja. Så jeg tenkte jo, vi kan se litt sånn fremover da. Nå har vi sett litt bakover både kalenderår og politiske liv og sånne ting. Men to ting da, både ditt eget politiske liv og Oslo som by fremover. Du er jo Oslo-gutt og vært i Oslo-politikken, men ikke nå framover. Hva tenker du om Oslos fremtid, og hvordan ser Oslo ut i 2040? Er du bekymret? Eller er du optimistisk? Jeg er bekymret. Jeg har jo alltid syntes Oslo har vært en fin by på mange måter. Dette med sjøen og marka er kanskje det beste ved byen. Mye av det i midten, Det er blitt ødelagt av såkalt byutvikling, som drives veldig mye av utbyggere. dessverre, som er god kontakt til politikere og etater. Jeg trodde du skulle gå på en ordentlig MDG-rant, ja nå. Ja, det kommer. Det kommer. Byen er vannstyrt, så fikk du den. Det skyldes inkompetanse og en uovertroffen selvgodhet, hvor man ikke er i stand til å høre på innvendinger. Man er totalt blind. og man har tydeligvis noen motiver som ikke tåler dagens lys heller. Og så finner man offisielle motiver som ikke står til trones. Men kan vi få noen eksempler og noen keiser her å forholde oss til? Ja, det kan du. Du kan for eksempel kampen mot bilene i Oslo. Bilen er som blodet i årene. Og akkurat nå så virker Oslo mer som en sånn åreforkalket gammel person enn unge hos Breken. Fordi de har da sperret adkomst for motorisert fartsel. Og selv for elbiler så begynner det å bli vanskelig. Og syntrom ligger jo nærmest øde. Det er så klare tegn på at sentrum er i ferd med å gå dyken, at de burde ha tatt rev i seilene for lenge siden. Jeg er avdvart mot dette allerede fra, jeg begynte vel i 2017 å si at nå begynner det å røyne på. Og 2018 gikk, og slutten av 2019 så datte omsetningen ganske markert, altså julehandelen var lavere, ganske mye lavere i sentrum enn i andre omkringliggende bydeler, også i andre bysentra som ikke hadde vært utsatt for det samme som Oslo. Da var skriften på veggen tydelig, og da burde de ha tatt rev i seilene, det gjorde de ikke. De fortsatte med dette med at de jobbet for astmatikere og for syklister, og alle andre kunne bare ha det så godt. Og så overlevde de det nå veldig. Og de har kjørt på litt skiftende begrunnelser for hvorfor de skal ha bort bilene. Det har vært klima, selvfølgelig. Det har vært luftkvalitet. Jeg har vokst opp i Oslo, kjørt motorsykkel i Oslo over 40 år, og jeg har fulgt luftutviklingen, og den har i de siste ti årene vært helt upåklagelig, luften i Oslo. Helt fint, man kan ikke sette opp luftmålere midt i svinsekrysset, der er det naturligvis en litt eksos, men jeg har klart meg utmerket godt. Vi har pustet luften rett inn i 40 år, det har gått helt fint, og jeg som motorsykkelist har vært ekstra utsatt. Så det vet jeg litt om. Men det med bilen og det er mye sånn der å sperre gater og lage gågater at bilen får ikke fri alt kan være enig at jeg tenker sånn der en slags mellomsted, altså jeg føler det her er litt sånn sammenheng med røykeloven til Høybrotten og KrF back in the days, at man var veldig sånn hva faen skal vi med det her, og så går det nå det var ikke så ille å likevel det her, det var egentlig ganske bra men at det på en måte at om det er noen som deler av den ekstreme bilpolitikken, vil jeg si, til Arbeiderpartiet og Miljøpartiet. Det er sikkert et sted mellom der. Jeg vil være et sted i midten at sikkert en del av de tingene som de har tromfet gjennom har vært bra for de og de områdene, men at det har blitt så ekstremt at det har spredt seg til steder hvor det kanskje ikke burde vært gjort noe. Gravde opp sykkelvei på steder hvor det er veldig flott øyeblikk natur og fine nabolag og sånn. Jeg tror det er en best optimal løsning ligger i stedet midten der, med hva de har gjort. Jeg som samfunnsøkonom, for jeg er siviløkonom, og med vekt på samfunnsøkonomi, så ser jeg at det de gjør er å fjerne en av grunnforutsetningene for at dette samfunnet skal tikke og gå rundt. For For fri ferdsel er en forutsetning for at man skal ha aktivitet. Og så syr du ut aktivitet både dag og natt før du begynte med den politikken. De skulle skape et levende by, det har blitt akkurat det motsatte. Det var ikke så vanskelig å se, det var bare året etter at de begynte med det, så så vi det. Men disse bilene inneholder mennesker, og disse menneskene handler, eller de har aktiviteter og gjøremål i sentrum. Det kan være møter, viktige møter, og det kan være... også. Og mye, det er livsblodet til en by, det er dette med fri ferdsel og transport. Det de har klart, de har gjort sentrum hyggelig for de som liker en steinørken uten alt for mange mennesker og biler og sånne, som ikke synes det er så kult å se på 100 flotte motorsykler som står parkert langs fortet på Karl Johan. Jeg tror de aller fleste synes faktisk at det var kult. Det skapte liv. Oslo er drept. Oslo sentrum er drept, og det har med bærekraft å gjøre. Det blir som et epple med råtten kjerne. Oslo, dette truer bærekraften for hele Oslo, rett og slett. De som bor i randkommunene tar ikke turen inn til Oslo av kostnadsmessig hensyn, av komfortmessig hensyn, og etter hvert også fordi de ikke finner noe i Oslo, for mange av de interessante nisjebutikkene har jo gått kunk. Så dette kommer til å rakne big time. Leieprisene i 2019 falt med 30 prosent. Det sier masse. De sier det blir fint å få billigere boliger og billige forretningsfokaler. Men det de ikke skjønner, for folk skjønner jo ikke så mye, det er at det betyr rett og slett at det er utrolig tungt å drive business i Oslo sentral. Så tungt at de flytter ut, eller de går konkurs. Men fremkommeligheten er jo ... Du kommer jo fortsatt fram til ATB overalt hvor du vil i byen, det er bare at du må innfinne deg med offentlig transport da, i mye større grad, og at du ikke får parkert utenfor den butikken. Jeg var enig at det er jo punktum finale for veldig mange gatebutikker da, som jo avhenger av at folk bare parkerer utenfor og dropper inn, og når du ikke får avgang der, så er det jo ikke et liv laget for den bedriften lenger, men Det virker så for meg at... Ja, tilbake til det jeg sa. Det virker som at det er prisen av at de har fått mye av sentrum over på offentlig transport. Er det litt stert å si at det er bærekraften for byen ved å ikke kunne kjøre rundt Stortinget og Slottet? Er det liksom... Jeg tenker det er mer i Oslo-ommeien at man vil ha bilen til livs til småbarnsfamilier som bor ytterst i Oslo-regionen som skal komme seg til og fra barnehager og til kulturtilbud og ha effektive dager fra jobb og sånt. Det er de som synd på de Oslo-familiene som blir nødt til å gå over til sykkelige i november-egne og skal frakte barna sine på buss og sånne ting. Og der er det en mye større kamp at man skal prøve å kvitte seg med bilen for enhver pris. Altså sentrum, tenker jeg, er sånn Ja, det går kanskje på bekostning av en del bedrifter, men det er interessant å se om bilen er virkelig nødvendig. Hvis du ser på andre store byer, det er ikke veldig mye privat trafikk i de tjukkeste delene av sentrumet der, tenker jeg. Da har jeg lagt det litt bedre til rette for parkeringen, for det er jo ikke bare plassen. En ting er at du kan kjøre, du kan kanskje blåse gjennom bilen, men du får ikke satt seg av bilen noen sted uten å betale en liten formue av. Så det drar ned, bondpengene drar ned selvfølgelig. Så alt dette til sammen, altså det at det koster 500 kroner å gå inn og kjøpe en liten sak i sentrum, gjør at du ikke drar inn til sentrum og kjøper den lille saken. Og du legger ikke møtene til sentrum heller, for du får ikke satt fra deg bil der heller. Og det å pålegge folk som har stresset og nesten ikke greide å få hendene til å møtes med bil, at de plutselig skal begynne å ta buss og trikk, det er forferdelig mye mer i tidkrevende, dessverre det er det. Og dessuten så er det mange som er på farten og skal ha kanskje fem-seks stoppesteder i løpet av en dag, de jobber ikke bare på ett sted, det er Det er ikke sånn stemple inn, stemple ut, også med målpakker og dokumentmapper, og så drar man hjem sammen med en som har kommet, for veldig mange. Og særlig de som virkelig får dette samfunnet til å utvikle seg, de har ofte en veldig stressende tilværelse, grunner og sånn. Og det å sitte og henge på en trikk, det blir helt feil, rett og slett. Og de sykler ikke heller. Sykling er jo for ekstremister, særlig helårssykling, er Det er jo det. Gammel folk sykler ikke. Vi har mange uføre. Vi har mange som har med seg veldig mye. De må transportere unger. Også det er jo langt mer tidkrevende enn å kjøre. Også fordi at du tar ting i flukten når du kjører. Du har kanskje masse saker i bilen, og du er på et sted en time, og så drar du videre til et nytt sted. Og skal du planlegge kollektivt, så får du gjort omtrent halvparten av det du ellers hadde fått gjort med bil. Ja. En bilpolitikk, der tror jeg vi må ta en egen episode på. Det er jo et materie i seg selv, men... Litt sånn der med det som har vært dine viktige ting som Oslo-politiker og sånt, hva har du lyst til å gjøre videre fremover? Jeg tror du svarte litt på Dagsnyttnatten, du kan jo gjerne si det her, lukter du videre på politisk liv, eller er du dritt lei nå, vel tilbake til næringslivet, eller har du lyst til å... Jeg kunne tenke meg en, hva skal man si, et... et politisk miljø da som jeg kanskje oppfatter som litt tryggere og mer møtekommende og med større tak i det jeg sier ikke at FRP er noen seierklasse der kanskje andre partier er sånn også men det må jeg egentlig finne ut da men jeg ser jo på muligheten for å videreføre det jeg brenner for Og det er jo noe som ikke har med mine kortsiktige behov å gjøre, for det blir jo ikke så mye inntjening på meg hvis jeg skal drive med mer i politikken enn jeg gjør nå, privat, så jeg får eventuelt fortsette å slå et slag for folk av Federland, som jeg sier. Det er mye å gjøre der. Jeg mener at både Oslo ... Også Norge til en viss grad er vannstyrt, rett og slett. Som profesjonell bedriftsleder og sygeoppnående, så mener jeg det. Det gjøres alt for mye som ikke er optimalt. Og det er ikke bærekraftig. Vi må få mer kompetanse inni politikken. Vi må få større takhøyder. og større forståelse for at nå må faktisk Norge også ta grep for å sikre fremtiden sin på veldig mange områder. Og det var noe av det som denne fyrtårnsresolusjonen inneholdt, som vi skulle ta stilling til. Jeg hører at politikeren i deg, han er langt fra død. Han har mer å by på å gi her. Han er ikke død. Jeg har jo lagt ned snart 40 år i næringslivet. og synes kanskje det er på tide å gjøre min pliktjeneste nummer to for Norge. Jeg har allerede hatt en pliktjeneste, det norske forsvaret, og føler at jeg fortsatt har ting å bidra med for fellesskapet. For meg er det veldig motiverende. Ikke minst for barnebarn og olde barn og enda senere generasjoner, at ingen skal ... Jeg skal i hvert fall ikke ligge på det siste og tenke at her kunne jeg gjort mye mer, og at jeg synes synd på de som kommer etter meg. Da skal jeg vite at jeg har gjort mitt beste. Gode ord. og en god samtale, må jeg si. Vi er jo snart på to timers merke her. Så hyggelig. Tiden har flyttet. Jeg er alltid litt nysgjerrig på, er dette lengste episode, podcast eller intervju du har gjort? Det tror jeg faktisk det er. Ja, det høres helt riktig ut. Det er en milepill. Jeg er alltid ute etter rekorder, og det er morsomt. For politikere er det jo, jeg synes jeg er veldig befriden å snakke lenge med politikere, for jeg skjønner ikke at det ikke er flere som gjør det. at faktisk ikke flere som har over, det komprimeres ned i 15-20 minutter. Det gjør noe med, jeg hører når du snakker på Dagsnytt 18, så går du over et annet toneleie, du blir på en måte komprimert, du snakker, konkurrerer, det er mye mer sånn hanekamp, eller hva skal jeg si, ikke hanekamp, men mer sånn der ... Det står mye mer på spill da, i hver eneste setning med programlederen som prøver å avbryte deg hele tiden, og så skal du si noe smart til dem før du blir kastet ut av studio. Det er helt annen dynamikk da. Det er helt riktig, og det blir mye tralløsepreget, særlig når tiden er veldig begrenset. Og du kanskje har en programleder, pluss at du har konkurrenter om ordet, rundt bordet. Og da er det bare å fyre løs. Det blir det, nettopp det det blir. Og da blir det jo... Det kan fort bli underholdning også. En ting jeg ikke liker med politiske debatter er det her med vinner og tapere. Det forstår jeg ikke, at det skal være vinner og taper av en debatt og en samtale. Nei, det er jeg helt enig i. Jeg føler alltid respekt for motdebatanter. Jeg ser ingen Det er ikke noe mål for meg å disse noen, for å si det sånn. Og heller ikke få dem til å føle seg som tapere, men det er viktig å få frem egne synspunkter på en saklig måte. Samtidig som man har nok folkeskikk til å slippe andre til til en viss grad. Der synder vel både jeg og andre, kanskje. Hvordan er det at du tar all tale i tiden selv? Ja, det har skjedd. Det er så vidt intervjueren kommer til. Så det kan gå den veien også. Men jeg har jo selv jobbet i media også, så jeg har litt trening den veien. Men jeg er på ingen måte proff fremdeles. Så gjør ærligheten og trangen til å si det som sant er, det gjør meg hele tiden litt amatørmessig i forhold til mange som er på media mye. men jeg velger å beholde akkurat den dimensjonen på. Jeg tror journalister er livredd for å bli mikrofonstativer. Det er den verste beskyldningen journalist kan få. Da står de og beholder mikrofonen, og så får den andre bare snakke fritt. Men jeg mener det er ganske interessant å høre folk snakke fullt ut, for hvor ofte er det du får det hele fulle og hele resonemanget. Journalisten skal jo egentlig ikke ta noen sånn stærlig stand. punkter og annet enn på en måte ta en grillerolle hvis det passer konseptet eller formatet. Det er en balansegang det der, for det er helt enig at folk må slippe til med det de har på hjertet, men så hender det av og til at det går litt på tomgang, at det blir for mye politikerprat. Det sier litt sånn populært sagt at kjeften går og hodet står. Og da er det jo bra til de styrer at programleder griper seg. Nå har vi hørt det du mener, eller ikke mener. Men det er fordelen med, når du snakker en time eller to, da tror ikke jeg politikere kan gjenta seg selv til de kjedsomlige. Du ser på sånne der jeg skal si litt sånn stønte intervjuer etter jeg har vært i en forhandling eller en krisemøte, og så bare gjenta den samme setningen, for du vet at det blir brukt i dagsvriden uansett, den setningen. Alle har jo skjønt det også, at det er jo dritkjedelig, men når man snakker i en halvtime, så kan man ikke si det og gjenta seg selv, da blir man tatt på, da blir man plutselig innholdsfattig da. Ja. Helt klart. Det er noen ganger de greier å kjøre reportasjer i TV også, og det er derfor jeg ser mindre og mindre på TV, hvor det blir bare Langeholm, hvor det er en liten kort nyhet egentlig, men de skal bruke ti minutter på den, og det blir ganske kjedelig. Ja, ja, ja. Kokkesuppe på spikkerne her. Ja, det er det. Det har vært en strålende, interessant og opplysende prat. Interessant å høre hva som foregår på innsiden av det partiet. Ja, takk for det. Da har jeg ikke vært så veldig... Åpen er jo begrenset for hva man kan si. Det er jo ting som er mer eller mindre vanlig kvotim å ikke snakke om. Så jeg holder meg til det som kanskje angår min sak mest. Så det er relevant, for det har litt med det å gjøre at det bør bli slått i sider. Når det kommer ut at han er ekskludert, Alle sitter og lurer på hvem var det han gjorde hva med på forrige landsmøte. Det er ikke der det ligger i det helt tatt. Hvor mye drakk han egentlig på den? Han drikker ikke annet. Nei, det høres enda verre ut. Ja, det er riktig. Flott hvert han har gjort av. Så da må man på en måte komme til bordet med egenversjon, og det tror jeg er viktig. Da setter jeg pris på mediene som for så vidt har hørt meg ut på det, og har vært interessert i å belyse det fra flere sider. Men da gleder jeg meg til å høre de juicy details og navn og opprulling etter vi har skrudda mikrofonen her, for da fortsetter samtalen i studio her. Tusen takk for at du har hørt på. Nå fortsetter vi i studio her.