‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/10/2025

Wolfgang Wee Uncut #608 - Alf Gunnar Andersen

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut intervjuer Wolfgang Wee gründer og CEO i Horde, Alf Gunnar Andersen. De diskuterer Andersen sin video om skatt i Norge, samt utfordringer knyttet til politikk, næringsliv og offentlige utgifter. Samtalen berører også personlige erfaringer og utfordringer innenfor entreprenørskap.

00:45

Fra enkle opptak med mobiltelefoner til en fullverdig podcast, prioriterer vi autentiske samtaler uten promotering for en bedre opplevelse.

04:46

Taleren uttrykker frustrasjon over politiske diskusjoner som mangler konkrete mål og ønsker mer ærlighet fra politikere.

10:47

Taleren diskuterer viktigheten av verdier over profitt, samt vanskeligheten med å navigere et rom av ulike meninger og press.

15:00

Økt skattetrykk i Norge diskuteres, med argumenter for at lavere skatter kan stimulere bedriftsvekst og investeringer.

23:54

Politikere unngår å stille spørsmål ved ressursbruken i offentlige prosjekter, fryktet av konsekvenser for skattesystemet.

Transkript

Nevnt i episoden

Horde

Andersen's selskap, nevnt som sponsor av podcasten.

Alf Gunnar Andersen

Gründer og CEO i Horde, gjest i podcasten.

Erna Solberg

Tidligere statsminister, nevnt i kontekst av et intervju.

Høyre

Politisk parti, nevnt i forbindelse med Andersen's intervju med Erna Solberg.

Tone Brenna

Politiker, nevnt i forbindelse med et intervju.

Jonas Gahr Støre

Statsminister, nevnt i diskusjonen om politikk.

Karl Støre

Nevnt i sammenheng med Erna Solberg.

Sindre Vig

Nevnt i forbindelse med deling av Andersen's video.

Mimir

Nevnt i kontekst av en podcast-test for politikere.

Bjørnar

Nevnt i kontekst av en podcast-test for politikere.

Martin Holte

Forfatter, nevnt i forbindelse med en bok om Sveriges erfaringer med formueskatt.

Jens Stoltenberg

Nevnt i forbindelse med Arbeiderpartiets meningsmålinger.

Arbeiderpartiet

Politisk parti, nevnt i forbindelse med meningsmålinger og politikk.

FRP

Politisk parti, nevnt i forbindelse med politikk og meningsmålinger.

Rødt

Politisk parti, nevnt i forbindelse med vekst i meningsmålinger.

Norgesgruppen

Nevnt i diskusjon om konkurranse i dagligvaremarkedet.

Rema

Nevnt i diskusjon om konkurranse i dagligvaremarkedet.

Lidl

Nevnt i diskusjon om konkurranse i dagligvaremarkedet.

Anders Nordstad

Nevnt i diskusjon om konkurranse i dagligvaremarkedet.

John Deere

Traktormärke nevnt i kontekst av import.

Fintech Norway

Organisasjon hvor Andersen er styreleder.

DNB

Nevnt i diskusjon om konkurranse i banksektoren.

Torsvik-utvalget

Nevnt i diskusjon om skatteutvalg.

USAID

Amerikansk bistandsorganisasjon, nevnt i diskusjon om pengebruk.

Norad

Norsk bistandsorganisasjon, nevnt i diskusjon om pengebruk.

Iris

Influencer, nevnt i forbindelse med en YouTube-serie om gjeld.

Klarna

Betalingsløsning, nevnt i diskusjon om forbruksgjeld.

Elizabeth Warren

Amerikansk senator, nevnt i forbindelse med formue.

NTB

Norsk nyhetsbyrå, nevnt i diskusjon om nyhetskilder.

Joe Rogan

Amerikansk podcaster, nevnt som eksempel på en populær podcaster.

Comfyballs

Sponsor av podcasten.

Folio

Sponsor av podcasten.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Alf Gunnar Andersen

Sponsorer

Horde

Comfyballs

Folio

Poeng

Det går fort.

Et utsagn om hvor raskt tiden går.

It's been a journey.

Et engelsk uttrykk som understreker den lange utviklingen av podcasten.

Vi har valgt å ikke ha noen form for promotering i podcastene, utenom Horde selvfølgelig, som sponser.

Et bevisst valg om å opprettholde autentisitet i podcasten.

Folk skjønner konsekvensene av… formueskatt.

Et utsagn om at folk forstår de samfunnsmessige konsekvensene av formueskatt.

Påstander

De fleste betaler jo gjerne rundt 30% skatt hvis det er 20% i snitt, røflig på alt du kjøper i MVA.

En påstand om skatteprosenten i Norge.

Hvis du senker skattenivået, så får du flere bedrifter.

En påstand om sammenhengen mellom skatter og bedriftsvekst.

Folk er jo ikke dumme.

Et utsagn om folks evne til å forstå komplekse økonomiske spørsmål.

Det er en veldig stor makt skatteetaten har.

Et utsagn om Skatteetatens maktposisjon.

Lignende

Laster

Jeg har kjøpt nye kameraer, det er ikke det vi ser nå, men de kommer. Jeg håper bare kameraene bare fikser alt. Hvis det er problemer her. Nei, men får du inn en som er flink på det, så er det utrolig hva de gjør for å løfte det. Ja, vi kan ta mikken enda litt høyere opp det. Hva mikker er det dere har da? Vi har disse, kjør... S7B, ja.

Det er klassikk. Det er de samme vi har. Vi har noen andre mikrofoner, men det er disse vi pleier å bruke. Tre år siden du var her sist, det har jeg sprøytt å tenke på. Det går fort. Ja, det går det. Og nå er podcasting i Bergen og sånt å fullpakke også? Ja, vi hadde vel begynt med det siste gang så vidt, tror jeg. Men det har vært en reise. Ja.

It's been a journey. It's been a journey, ja. Og det begynte jo der bare med noen mobiltelefoner som vi hadde som kamera og litt sånn her ferdig kit som vi hadde kjøpt online, sånn her beginners kit. Men nå har det jo blitt en full produksjon. Men dere flyr jo inn gjester og det ene og det andre, så det må jo gå bra der borte da. Ja, ja, ja, og det der er jo, vi har jo

Vi har jo valgt å ikke ha noen form for promotering i podcastene, utenom Horde selvfølgelig, som sponsere. Men det var jo litt sånn for det at vi prøvde litt i begynnelsen, og så ble det bare litt sånn kleint og rart, og så fant vi ut at det blir mye mer autentisk hvis vi bare kan snakke helt fritt. Så det var en bra møte da. Den ærna-bukingen, den var rimelig rå. Ja, det var jo litt sånn tilfellighet. Jeg har hatt litt dialog med de og med

Men altså med disse folkene i Høyre og samarbeidet med dem på noen artikler og den type ting. For de har sikkert sett at jeg har uttalt meg litt mer og vært litt mer aktiv, så de tok kontakt.

Og så var det jo her hvor Ærna eller Høyre plutselig tok litt bladet fra møn og sa at nå skal vi fjerne formudskatt på hvert fall arbeidende kapital, og da sendte de meldingen og sa at dette er jo liksom kjempebra, kanskje vi prøver å få til. Og så skulle de til Bergen da. Så det er liksom, du må skrytte litt av de, da kommer de. Hahaha

Jeg tror det er sånn der, jeg fikk beskjed fra Høyreleiren at etter at VD var her, og det ble litt ampert, så var det sånn Høyre, jeg har spurt Erna et par ganger, via via da selvfølgelig, så er det sånn, vi må se han litt, på en måte det var litt. Jeg synes det er synding, for du får ikke da sett i ufiltrert, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre Erna om igjen, for det er hun,

Du blir jo litt Starstruck når Erna kommer inn. Og så er hun veldig dyktig. Hun er veldig stoisk, og du blir litt redd. Du føler deg litt som en liten gutte når hun sitter der og ser på deg. Så jeg ønsker jeg var litt tøffere. Jeg kjenner den følelsen her. Det husker jeg som første sted. Du får litt æresfrykt. Og så er det litt den der...

Jeg vet ikke, som podcaster har du en litt æresfrykt at du skal bli stilt et hardt spørsmål tilbake. Det husker jeg i starten, for det var det jeg var mye frykt på. Jeg argumenterer for deg, hva mener du? Så blir det sånn, nei, sånn.

For meg er det mer sånn, du inviterer jo gjester, du inviterer ikke de til et intervju, du er jo ikke en journalist her, du er ikke en gravjournalist. Så du inviterer jo de på premiss om at dette skal være en hyggelig og en sidig samtale. Så det merker jeg også at det er litt sånn, av og til har jeg lyst til å gå et steg videre, men

Selv hvis det er tidlig i podcasten, så holder jeg litt tilbake. Jeg vil ikke skape dårlig stemning de ti første minuttene. Så sitter man der og er litt småsur. Jeg prøver heller å spørre litt kryttet til slutten. Jeg tror det er en veldig god oppskrift å gjøre det varmere. Jeg har lyst til at politikeren har lyst til å komme tilbake igjen. Det var en bra opplevelse. Jeg tenker ikke det skal nødvendigvis være grilling. Det eneste unntaket er hvis du er på toppen av pyramiden. Statsråd, post...

så er det litt sånn, bruker veldig mye tid på å snakke om trivielige ting da. Ja, det må jo til, men da kan du heller kjøre litt hard linje. Fordi når du gjør deg i lyset av hvem du er en minister, som du ofte er, da tenker jeg, da kjører du litt hardere linje enn hvis du bare er vanlig stortingspolitiker. Jeg tenker, hvis du er en profilert politiker og er der ute og mener ting i media, så må du kunne ha en samtale med folk. Du må tørre å svare på spørsmål, for det er

Det er jo litt forstryglet ofte det vi får. Nå har jeg snakket med en del politikere, både i podden, men også utenom. Og jeg merker at det er mye sånn, her er det jeg har øvd meg på å si, retorikk. Og så prøver du å grave litt i det, og da er det litt sånn tomt bak der. Og det er så jævlig kjedelig når politikere begynner på, du hører at de begynner på et par setninger som bare sånn, dette her, kommenter.

kom til å bli en ett og et halvt minutt langt resonemang, og jeg faller helt ut, og jeg bare sånn, jeg skal være høflig nå, skal jeg avbryte det? Eller skal de lov til å, jeg vil jo at de skal snakke ferdig om det, det er bare tøv, det er bare innøvd, og hvis jeg faller av, så vet jeg at lytteren faller av, så det er sånn,

Jeg synes ikke dypte det heller. Det er sånn dydssynding, virtue signaling. Nei, alle skal med, og alle skal bra, og sånn og sånn. Vi må ta vare, og vi må ha god helse, og ta vare på velferden. Jeg er ingen som er uenig i det. Det er sånn med Tone Brennavar her også. Det var en bra prat, ja. Den er ikke lagt ut ennå, men da var det jo... Jeg savner at du er mer konkret, mer spesifikk, fordi jeg kan finne et parti som ikke har lyst til å gjøre det bedre for de eldre, som ikke har lyst på en bedre skole. Jeg trenger

Jeg skjønner politikeren ikke tørre å sette et konkret mål. Bare sånn der, vi skal halvere dette departementet, og vi skal få disse resultatene av skolen inn åtte år. Det er jo det du må gjøre. Noen blir jo sure av å se hva du gjør, men det å være leder handler jo i stor grad om å prioritere. Og Tonje Brenner har jeg faktisk litt sansen for. Jeg har faktisk brukt noen selv. Så hvis hun hører på, så håper jeg hun kommer til Bergen igjen. Jo, det er sikkert. Ja.

For noen er det litt sånn kritisk, ja, men hun har jo bare videregående skole, ja, og så da, det kan være bra det, da er man liksom ikke indoktrinert til disse sosiologfagene, sånn som mange andre har gått, da. Og så synes jeg hun er litt sånn, hun snakker litt sånn,

Mitt inntrykk er at hun snakker litt tydeligere enn mange andre politikere. Nå har jeg ikke sett på den innmålene, men den kommer vel snart. Ja, den kommer snart, ja. Den ligger og godgjør seg bak betalingsmuren, så den er på vei ut. Hva var ditt inntrykk av henne? Jeg synes hun var veldig behagelig å være rundt. Jeg merket at hun hadde en veldig spesiell aura, som du ikke merker med så veldig mye, men jeg skjønner...

Hun virker som en sånn litt person som man har lyst til å være rundt-type. Det merker jeg at hun tok rommet veldig fort, og så er veldig enkel å prate med, ler veldig mye. Du får jo en mann til å føle seg bare sånn, oi, du ler liksom av alt jeg sier. Veldig smart for å få meg til å føle meg bra. Så det var godt å bekrefte podcast. Men så var det...

Jeg tok det med litt på politikk. Jeg har en sånn podcast, nei, jeg har en podcast-test for politikere. Så det er sånn, si tre ting hvor du skiller deg fra partiprogrammet. Ja, det er et bra spørsmål. Hun hadde ikke tenkt på det før. Mimir tok jo den sånn. Bjørnar tok den veldig fort. Men hun er jo ikke EU-til lenger, hun er jo mer EUS, sant? Ja.

inntrykket mitt er jo at partiprogrammet, eller i hvert fall toppledelsen der, er mer som vi burde her bli full medlem av EU, mens hun har vært veldig tydelig på at

Hun vil kunne ha EØS-avtale. Ja, det snakker vi faktisk ikke om, men det virker som jo lengre ned i partiet du er, jo mer må du kan være på, jo lengre unna partiprogrammet. Hvis du spør Erna og Karl Støre, det er veldig vanskelig for dem å finne tre punkter hvor de er helt på diskrepans med... Så jeg skjønner jo den da. Men det er en litt morsom test, for du ser bare sånn at du plutselig begynner å... Hvor langt kan jeg gå? Det er altså litt sånn... Og det er liksom...

Jeg skjønner jo det at det er jo sånn hvis du jobber i en bedrift og så har du en form for lojalitetsplikt overfor arbeidsgivere der, og det er ikke noe enig hvis du er enig om alt, men du må tørre litt også å være liksom ærlig da, tenker jeg, og du kan skåre mye på det. Men så er det klart at hvis du er kanskje toppolitiker, så blir det fort overskrifter i veger og sånn, men... Det er liksom det som er den anti-fragilityen burde du dyrke litt, at hvis det blir et oppslag som bare viser

Det er nesten sånn, vi er på et sånt nivå nå hvor politikere er så strigla og flinke at all PR er god PR. Nesten. Du kan se på å si drøye ting bare for at du skiller deg ut på en måte. Oi, her var det sånn, det er for frisken å se noen som prøver eller sier noe og kanskje blir det ikke gått tilbake på, men det er bare et vågestykke som ikke skjer så ofte i politikken nå, fordi alle vil være i partirekka og ikke lage noe bråk da. Så det er det...

Det er nesten en oppfordring i politikk, at det er å lage litt bølger. Ja, lage bølger, men på et ærlig grunnlag vil jeg si. Jeg føler av og til Jonas Gastøre, han er litt sånn

kan noen bli med meg ut i skogen og ta bilder av meg når jeg høgger ved? For da skal man lage en optikk for at det er mann og folke. Og det føler jeg blir veldig påtatt av. Det er godt at han er sånn, men det føles i hvert fall for meg som det er påtatt. Så jeg tenker at, men hvis du oppriktig mener noe, så bør du være lov å si at

Nei, dette er jo partiprogrammet da. Personlig som en er jeg litt sånn sånn at det her er. Men det er klart at det er jo, skal du være i et parti så er det liksom ta og få det og bli enig om og fortsatt er det dette partiet jeg associerer meg med. Der kan vi se litt skryt i Erna Solberg synes jeg, for dette er jo veldig mange år siden da. Men det var jo, det er nesten som hun brant seg på det da hun sa nå må Nordbæm begynne å lage litt flere barn, eller begynne å ligge sammen eller noe annet.

sier hun som ikke har barn. Så det er bare det å si det. Jeg synes det er forfriskende, fordi det er et slags bunne alvor, et alvor i bunn der, som sier at fødselsdaten er på vei ned. Du trenger ikke å pakke det i natt.

vi må bare begynne å lage flere barn, og så kan vi si sånn, hvordan skal du lage politikk rundt det, hvordan skal vi stimulere hva som er gærent, men bare si det, synes jeg på et flott vågestykke da. Jeg kan ikke skjønne at det er galt å si. Det er sånn, ok, men hvis vi skal... Du må ta den motstanden da. Det er jo åpenbart for folk som må klikke på solvannet. Jeg er så lei av det der at man, her vet egentlig alle i rommet hva som er sannheten, men ingen tør å si det høyt. Da tror jeg ikke du kommer til gode løsninger.

Hvis du som bedriftsleder da sitter sånn, og alle vet at en beslutning er feil, men det er litt pløyt å innrømme det, det kan være at det går bra. Det er ganske intenst. Jeg husker jeg satt et sted i NRK-møtelokalene, og det er litt sånn paradoks å jobbe i NRK, fordi der står det ikke noe

aksjonærer eller noe overskutt eller profitt eller noe sånt på spill. Men det står det som det er hardt å melde i et rom hvor det ikke er noe sånne type verdier på spill, for du kan alltid lese på at hvis vi gjør dette her kan vi ikke tappe mye penger. Men bare liksom reise seg opp og være helt mot 20 andre i et rom hvor det ikke står om de, hvor det er helt andre liksom...

valører om enighet og konsensus det er ganske mye sånn jeg bare har haft det sånn jeg gidder ikke jeg orker ikke liksom å ta meg bry og her og sånn stå og argumentere for du får så enorm bevisbyrde overfor 20 stykker da så jeg har kjent veldig på det der selv altså ja, men du kan jo være drevet av liksom felles verdier som ikke nødvendigvis alltid altså selskaper og vi har jo hatt flere diskusjoner om ting som vi vet vi kunne tjent mer penger på men som vi ikke gjør ikke sant

Og så kan du si at det er... Sånn type kredit og sånn liksom? Ja, for vi mestparten av vår inntjening går jo på refinansiering av kreditkort og forbrukslån. Og så har vi tatt et valg på å si at vi skal ikke gå ut og promotere det å ta ny lån for eksempel. Selv om det er et marked der, det er jo alltid folk som tar ny lån for å gjøre ting. Men vi har sagt at vi skal ikke være sånn her, ta den ferien i dag og så betal den i morgen, sånn at vi gjør oss. Ja.

Og nå har vi for eksempel en ny bank som kommer på, og de tillater jo lån ned i 18-årsaleren. Og da har vi sagt at 20 er minimum, den alderen som vi setter. Så du kan ha gode

og det er viktig for å tiltrekke det riktige folkrådet. Det blir en diskusjon i plenum, og hvis vi ikke tør å lede og ta den med gjengen, så blir det visking og tisking i gangene og suttring og sånn. Det spreser fort. Det er å prøve å være før og var der og si at her er de grensene vi har, og så holde seg så godt du kan innenfor de. Apropos visking og tisking, vi må hoppe tilbake til det vi snakket om i sted, med Stortinget og stortingspolitikere, fordi

du lagde jo en video som gikk jævlig bra, som heter «Betaler vi virkelig 67 prosent i skatt?» Og så postet jeg den. Jeg spørs om du har en. Jeg tror jeg postet den på et tidspunkt, og så postet vel Sindre Vig, postet det vel også, og så la du det ut på nytt igjen i dine kanaler og sånt, og så hadde jeg en rant hvor jeg

brukte dine tall og din video, det ble jo den konteksten der, jeg vet ikke om det ble klippt bort, eller hva, jeg tror jeg sier det faktisk også, men vi ringte opp

av først noen journalister, og så blir ringt opp av folk som jobber på Stortinget for stortingspolitikerne. Ikke av politikerne selv, men rådgivere, sekretærer. Jeg har fått de telefonene jeg har. Så jævlig sånn der, og det renner jo på en måte inn med ukjent anrop. Kan ikke bruke dagen plass å svare og ta disse henmeldelsene. Og så kommer det ofte en melding etterpå. Hei,

Gunnar fra en eller annen posisjon, rolle på Stortinget, kan du ringe meg opp? Det er sånn, hva faen, hvorfor skal jeg ringe? Kan du ikke bare forklare meg hva det er? Kan du ikke bare skrive, hvis du først skriver en melding på liksom, prøv å få tak i tiden til noen, og si hva det gjelder da. Så det var sånn der, ok, nå er det en video som går 150 på Instagram. Det må være den. Så det er sikkert et eller annet som bare sånn, er det...

Jeg tror jeg kødda med et eller annet bare, er det for lavt skattetrykk, eller et eller annet sånt, så skrev jeg, ha ha, vi vil bare prate litt om hvor er du hardt talende, og så er det bedre å snakke med Alfa Gunnar, det er hans tall og hans utregning, så ta sjekk ut det. Men det ble så, jeg tror det ble litt sånn, først litt visking og tisking i gangen på Stortinget, og så ble det litt sånn furore av at det også gikk viralt, tverrpolitisk, av den der 67%-videoen din da.

Nei, det var jo et show, og dette var jo noe sånn, for mange har jo meninger om ting, og så ofte så er det best å gå til kilden selv. Så var jo det jeg begynte med å se faktisk på tale fra statsbudsjettet, inntekter, utgifter, hvor mye betaler vi i skatt, etc. Og så gjorde jeg denne kalkulasjonen, og så er det jo selvfølgelig en sånn debatt med hva skal være med i dette regnestykket, og hva skal ikke være med i det.

Og så kan du argumentere hvordan du vil det, men de fleste betaler jo gjerne rundt 30% skatt hvis det er 20% i snitt, røflig på alt du kjøper i MVA. Og i tillegg så må arbeidsgiver betale en arbeidsgivervis for deg, så skjønner du at du fort kommer opp til 50%.

Men det er klart, hvis du gjør regnestykke på det som er gjennomsnittslønn i Norge, og det skal jeg innrømme at det kanskje ikke var helt riktig fremstilling da. For hvis du sammenligner alle de skattene med gjennomsnittslønnen, så blir jo den veldig høy. Men du har jo et progressivt skatt i Norge, så gjør at jo høyere lønn du betaler, jo mer skatt betaler du, og så formuer du skattene til deg.

Så for den gjennomsnittsnormaen så betaler nok ikke de 67 prosent skatt, men det er faktisk nærmere 50, for jeg tok å regne til andre veier nå da. Det er jo her jeg gikk fra toppen og nedover, og så har jeg regnet det også fra bøyende oppover. Ok, la oss si at du er en gjennomsnittsperson, du tjener så og så mye, og gått inn og sjekket på skatteetatens skattekalkulator, og så må du selvfølgelig ta noen forutsetninger da, og da kommer du liksom til rundt 50 prosent.

Men det er jo noen som betaler denne skatten. Det er ikke penger som kommer fra ingenting. Så det viser jo kanskje det. Så jeg hadde jo en ny video som viser her er Kari sin våttefabrikk. Hvor mye betaler hun i skatt når hun omsetter for 10 millioner? Og da ser du fort at denne bedriften gjerne tilfører nærmere 4 millioner i skatteinntekt. Det er helt sykt. Det er jo helt vilt. Med tanke på det risikonivået som Kari har med våttefabrikken sin og hvor mye skattepenger som kommer.

og så på til hvor vanskelig det er for henne å lykkes, og så hvor mye staten er å hente penger inn i noe som på en måte

hun skal prøve å lykkes med. Ja, sånn for å betale arbeidsgivergift, de ansatte betaler selvfølgelig skatt, og så selger hun våttene. Du kjøper jo våttene for 125 kroner, og 25 av de kroner må jo hun gi til staten. Og så sitter hun hjemme i millioner, så skal hun ta utbytte, og så skal hun betale formueskatt av det hun eier. Og da er det klart at det baler på seg. Og jeg er litt lei av alle de som prøver å argumentere imot, for det er klart at

Du kan selvfølgelig finne unntak i alle ting. Det finnes offentlige prosjekter som har vært bra. Selvfølgelig gjør det det. Men det er litt sånn som å argumentere mot tyngdekraften føler jeg da.

Hvis du lager til rette for at her er det et lavt skattetrykk for bedrifter, så får du flere bedrifter som oppretter seg. For det er større insentiv for deg å lykkes. Det er tyngdekraften. Den går nedover. Det er naturlov. Hvis jeg kan ta en sammenligning, så føler jeg at det er så mange politikere, de prøver å lage en kunstig narrativ. Det jeg ser for meg, det er disse flyene du kan sette deg opp i, så stuper de mot bakken, så blir du vektløs.

i en liten periode. De lager et sånt scenario, og så sier du, her bryter vi tyngdegraften, her er det vektløst. Men flyet styrtøy mot bakken. Det går jo ikke i lengden. Det er litt sånne håpløse diskusjoner. Åpenbart, hvis du senker skattenivået, så får du flere bedrifter. Det blir mer attraktivt å drive bedrift. Du får mer investorkapital til markedet. Det er vel en ting med...

De regnestykene er ofte sånn, fordi det er flest lønnsmottakere her i landet, enten om det er privat eller offentlig, så er det lønnsmottakere som er det vanligste arbeidsforholdet. Men jeg vil tippe, uten å ha oversikt, at en fordeling av bedrifter er det mest enmannsbedrifter, type AS-er og enkelpersonforetak. Det er det fleste av, så blir det færre og færre utover. Og det er jo bare sånn, hele denne debatten med arbeidsgiveravgift, skal du telle med det eller ikke, så er det sånn,

hvilken rolle spiller det om arbeidstakerne eller bedriften betaler den skatten? Fordi det at du jobber hos bedrift X, så er det jo uansett, bare det at du jobber der, så kommer det pengene inn til staten, enten om det er fra din kontor.

beregningen der. Og helregnskapsmessig så er det under lønnskostnader. Netopp. For bedriften så er det like hyggelig. De kunne gjerne betalt bare disse pengene ut, og så hadde du betalt 14% med skatt. Så hadde det vært ett fett for bedriften. Ja, ikke sant? Og det her merker du også med alle disse enkelpersonforetakene og et AAS som er drivet. Jeg synes du er 100% eier til ditt eget AAS da.

Og da kommer jo den arbeidsgivergiften for å lønne meg selv. Ikke sant? Det er ikke noe som kan si det på selskapet, men det er fortsatt 14 prosent som forsvinner. 14 prosent der, og så betaler du gjerne 40 prosent i faktiske skatter, på utpå det du får utbetalt. Du snakket litt om dette med bedrifter. Jeg synes at litt av det største problemet i dag med den regjeringen vi har hatt,

og da taler jeg med vedumene når han var med, det er jo mangel på å være ærlig med tale. Det er hele tiden sånn å konstruere et narrativ. For eksempel så har vi jo hatt større søkere gått ut og sagt at det går så utrolig bra for det er så masse grunnsakskaper som opprettes.

Og så viser det seg at nei, det er jo ikke det. For det er mer sånne taxiselskaper og sånne her selskaper som kommer på grunn av dette innleieforbudet som blir innført av de. Så av disse 80 000 nye selskapene så var det bare 5500 som var faktisk grunderselskaper med mer enn en ansatte. Og snittet er vel egentlig at det skal være sånn 6000. Hvis det er under 6000 så er det dårligere enn det det har vært. Så det viser seg at nei, dette var faktisk det dårligste vi har hatt på over 10 år.

For utenom selvfølgelig covid-året hvor det smalte, så er det det dårligste. Og jeg nekter å tro at Støre ikke visste at det her er. Det blir liksom for dumt å si at ikke han har noen som har sjekket dette foran. Men da velger han liksom å ta dette narrativet og løpe med det i stedet for, for det passer best der og da. Og det tror jeg du taper veldig mye på i lengden. Men så numbers game da, sånn der du fokuserer på de tallene og ikke manipulerer men du kan jo

Grafer kan jo manipulert se ut som de er veldig mye større. Du ser jo partiene gjør det skamløst, at deres søyle er veldig mye høyere enn de andre søyle, men det gir ikke mening prosentvis. Og det er sånn du fokuserer på at det går jo så du suser med Norge og masse...

Det er noen vestere her og sånne ting, og ved dem, men det går jo som det suser med investeringer og nye bedrifter og alt mulig sånn. Så det er sånn, ok, hvordan skal jeg kontre med dette on the fly? Dette er sånn som Are Søberg forteller meg etterpå, det stemmer jo ikke. Men du har liksom ikke de tallene foran deg nødvendigvis da. Jeg lever jo i denne hverdagen, kan du si det, snakker med både norske

og utlandske investorer. Og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det er jo bare et hva for min personlige opplevelse, og så kan det sikkert Aresløs Rionbosmann sette mer tall på det da. Men grunnen er da at de tror det går så bra. Jeg har en kompis, det var dette berømte regjeringskvartalet.

som viser seg å ha 56 milliarder der oppe i nå. Og det er jo når du utbygger oss ute og sier at dette er jo helt sykt. Jeg kunne bygget bedre for halve prisen. Og jeg har en kompis som jobber for et selskap som leverer materialer til dette regjeringskvartalet.

Og han sier at det er ingen som spør om pris. De bare fakturerer. Vanligvis har de gjerne 7% margin på det de selger. For alle skal jo krangle på pris. Her selger de det på 50% margin. Ingen som har spurt noe. De kunne sikkert tatt mer siden. Men de tør nesten ikke gjøre det. For det føles nesten feil. Så det er ingen som stiller det spørsmålet. Ok, men du, denne prisen her, er det

Er dette beste prisen du kan gi? Det er ingen som driver å forhandle. En annen ting var at hvis du går noen år tilbake igjen, så var det ganske 50-50 mellom offentlige kontrakter og private kontrakter. Nå er det 90-10. 90% av det jeg leverer til, det er offentlige prosjekter. Så du kan jo ikke ha en økonomi som utelukkende skal gå rundt for at vi bruker skattepenger for å bygge

bygg som i stor grad er ikke verdiskapende. Og så vet jeg det er noen syringer der ute, er ikke syringer, men noen som vi kvarulerer på det og sier at det kan være verdiskapingen offentlig, selvfølgelig kan det sikkert være det. Men det er jo ikke å legge inn stor lønn med at det er nok mindre verdiskapning der enn i det private næringsmiljøet. Så det er klart, du kan feike i en kort tid at

At økonomien går bra. Det er ikke bare å betale ekstra mye, for da ser det bra ut som å betale. Det ser ut som det investeres mye. Det ser ut som det er mye aktivitet. Men det er jo å ete sin egen hale, holdt jeg på å si. Det føler vi bare ser toppen isfjellet på disse tingene her. Man ser jo mer og mer, og takk til alle journalister der ute som gjør det arbeidet med å grave opp ting, og så

og Arsøberg som sprer det, men det bare dukker opp så mange tilfeller, og det er veldig mye som ikke har blitt skrevet om, og jeg har jo hørt noen historier fra ombygging av Vikingmuseet, som er helt spinnevilt ut på å bygge det der, hvor de

det er en sløsefaktor der som er uten sidestykke. Jeg har prøvd å få noen i tale der og få noen... Men jeg tror de bare tenker, ja, men det er bra, for det bare stimulerer økonomien. Jeg tror det er det som de tenker. Altså, jeg tror de unnskylder seg selv nå. Ja, men det gjør jo ikke at vi bruker 10 milliarder der. Fordi at det vil jo bare se bra ut, for da investeres det i økonomien, det skaper aktivitet i næringsmiljøet. Men det er jo ingen som stiller spørsmål. Ja, men det er jo utrolig lite ressurseffektivt

For for den prisen så kunne du bygge to sånne bygg, og fått mye mer til samfunnet. Det som er interessant med offentlige prosjekter, regjeringskvartalet og alle disse samferdselprosjektene, alt av dette grønne opplegget, dette er bare en tanke som kommer til meg nå, men det skal veldig mye til før man drar ut pluggen på disse tingene her, versus det private, hvor man bare sier sånn, nei, det her går ikke mer. Vi bare puller pluggen, selger ut, tar tapet. Men det skjer

Aldri? Nei, og jeg har jo igjen snakket litt med politikere, det er litt sånn at når de først har lagt liksom

hodet litt på blokken, så er det sånn de nekter, selv om de vet. Jeg har snakket med flere omgang formudskatt, for eksempel, og stiller litt i vei og snakker med dem på privaten, så er det sånn, ja, nei, selvfølgelig går det an å fjerne den. Du har jo rom til det, du har jo rom i handlingsregelen, for eksempel, som opprinnelig også var laget for at du skulle få lavere skatteavgifter, ikke for å subsidiere forskjellige bedrifter. Men det er liksom optikken i det som de er så redde for, at da fjerner du hele det.

Og at det skal gi en form for pushback i samfunnet, at de rike får skatteløte.

Ja, ja, men ok. La oss si at det er optikken nå da. Hva tror du hvis du fjerner på arbeidende kapital, og så kommer SSB med ny statistikk? Jo, 95% av de som betaler formudskatt nå, det er bare bestemødre som sitter med en villa og et par millioner på konto, og ikke er smart nok til å hive de i aksjefond før årsskiftet og så ut igjen på konto. Så mange andre kan det sitte og gjøre da. De er ikke smart nok, men det er klart at de har ikke den kompetansen nødvendigvis da. Hvordan tror du den optikken kommer til å se ut? Så det er litt sånn,

Man tar dårlige valg for en sånn kortsiktig frykt for et eller annet, og så bare kick the can down the road og løse det i fremtiden. Formudskatten er jævlig interessant, for det virker som...

fordi det virker som folk har skjønt det som politikerne snakker om. Dette her er bare en skatt som angår de aller, aller rikeste. Dere blir lurt av milliardærer, av mektige krefter til å ta denne formueskattdebatten. Den handler ikke om det, det handler om mektige folk som har lyst til å gi mindre til staten. Det er det som er retorikken. Så sykt nok virker det som en avstemning på nettavisen, og bare folks oppfatninger og meninger rundt det her i kommentarfeltet. Du har en feeling at

Folk skjønner konsekvensene av, ja greit, formudskatten handler ikke om lommeboka mi, men det handler om samfunnet, det handler om den flukten av kapital, og flukten av investorer, gründere, milliardærer. Folk liker ikke å se at bedrifter blir solgt til utlandske eiere, og de liker ikke å se at folk flytter til Schweiz med gode grunner, og at man tenker sånn, hadde det vært meg hadde jeg hatt en bedrift med fem ansatte til ansatte techselskap,

Jeg hadde ikke overlevd, hvordan skal jeg ha fått dette å gå rundt? Det er en ekstremt merkelig, men kanskje betimelig også sympati for de som tidligere var uglesett som snyltere og som bare karret til seg. Men nå er det en overraskende interessant respekt for de som skaper ting. Selv om formudskatten handler ikke om min lommebok, så vil man bli kvitten. Det er veldig, veldig interessant.

Jeg tror folk er jo ikke dumme. Når de ser at 50% av alle disse topprike flytter til Sveit, så skjønner de at det er et eller annet tidspunkt hvor dette er utover oss. Jeg synes denne timingen til boken på Martin Holte er jo helt fantastisk. Det forklarer noe. Vi har sett akkurat dette i Sverige på 70- og 80-tallet. Akkurat samme greiene.

Alle disse her rikinger, han er IKEA, Ingvar og disse her har flyttet til utlandet, og det gikk skikkelig, skikkelig dårlig. Så fjernet de formudskattene, så begynte det endelig å snu. Du kan selvfølgelig finne enkeltilfeller, anekdotiske tilfeller, men dette er igjen det som tyngde kraften. Hvis du gjør noe vanskelig, setter opp hindret, så blir det mindre av det. Fjerner du det, så blir det mer av det.

Og det tror jeg folk flest forstår, og de begynner å se gjennom litt av den retorikken. Men man ser jo også at for eksempel Rødt vokser. At ekstremistene på begge sider av skalaen vokser også. Så du har jo noen som er veldig vokale her på begge sider, som nødvendigvis ikke er veldig positivt samfunnsmessig.

Jeg håper jo folk ser det, og jeg blir jo litt sånn, jeg blir jo helt oppgitt når disse nye målingene til Arbeiderpartiet kommer, og de bare går fra 15-16% til nærmere 30% over natten, fordi at en person kommer tilbake igjen. Og jeg liker Jens Soltenberg, han har jo egentlig vært på høyresiden i Arbeiderpartiet, og

og er en fornuftig fyr. Men så har jo Støre godt sagt at nei, nei, vi skal ikke endre på noe. Så jeg var litt sånn spent på hva er det? Altså jeg føler at dette er litt sånn honeymoon-face nå. Og så håper jeg jo folk føler mer på hva er faktisk politikken som kommer ut av det. Og for meg er det ett fett om det heter Arbeiderpartiet eller Høyre som styrer, eller FAP, eller

om det er SE-finansier skyld, så lenge det er en næringspolitikk som er fornuftig og hensyn til at vi lever i en global verden, og hvis vi da sparker ut de som står for verdiskapningen, og nå sparker vi de faktisk ut før de helt at begynner å bygge selskapene.

så kommer det til å byte oss i reven på et eller annet tidspunkt. Og vi blir bare enda mer avhengige av oljeinntekter. Det er bare helt sprøtt å se. Du mister jo litt trua på, hvis man skal tro på meningsmålene og sånt, at det spretter opp så mye. Og det er jo helt svilt å tenke på å være partileder for et parti, legendarisk parti, som ligger på 13-14 prosent. Og så henter du inn en under deg,

Og så plutselig er partiet 30%. Det er over halvparten av de nye velgerne som blir stemt på Arbeiderpartiet. Det er ikke på grunn av meg, det er på grunn av Stoltenbergs comeback. Og det er jo at han ikke tør å si det. Han sier sånn, nei, dette er på grunn av at vi har styrt så godt i urolige tider. Timingen er jo bare litt merkelig da. Jeg tror det forpurrer det som er interessant med det, som bare slår meg, og er jo også hvor svagt

når man setter det opp for de Høyre og FRP fremgang sammen, som virket som å være nesten et satt valg til høsten, så blir det et eller annet veldig tamt plutselig med Høyre. For det er det som blir så interessant med at Høyre virker utrolig tamme. Hva er Høyrets politikk? Hva er de politiske ideene? Hva er prosjektene deres for høsten? Man har sett Ærna i åtte år uten greie å få til noe annet enn å drifte landet.

så er det det utslaget, det er ikke nødvendigvis at Arbeiderpartiet i politikk er så veldig annerledes, men at det er en slags trygghetsfaktor at han har kommet inn i systemet der, men det er også sånn kanskje man har stemt på Høyre og FRP veldig tynt da, spesielt Høyre tynt fordi at man bare er misfornøyd med Arbeiderpartiet da stemmer jeg heller på Høyre Jeg tror du er helt riktig med Høyre og FRP, tror jeg har liksom

bygget en base. Og hvis du går tilbake i halvandet år, så var det jo flaut å si hvis man stemte på FRP. Da forventet du nesten å bli kastet drikke på hvis du begynte. Nå stemmer jo en fjerde del på FRP, så det er mye mer sosialt akseptert. Så det synes jeg jo er bra, for du får litt mer den bredden. For Arbeiderpartiet og Høyre har jo vært veldig like

Men Høyre er jo de som står i skvisen, og jeg tror analysen din er helt korrekt, at de har sittet i ro i båten, og så har det vært mange som har beveget seg og ikke ville gått helt over til Arbeiderpartiet, men de har gått til Høyre da. Og nå når vi sier at de har kommet tilbake igjen, så er de raske over igjen. Så får vi se da. Jeg er veldig glad at det ikke er valg i morgen. Ja.

for da er det jo klart at da hadde jo nok Arbeiderpartiet gjort det bra, men jeg tror når det kommer utover høsten her og man ser at politikken ikke endrer seg og det som de på en måte gir og nå, ta denne strømprisen for eksempel Norges Norgespris, hva skjer det der?

Jeg tror mange misforstår og tror at det er makspris. Det er det ikke. Det er en fast pris. Til og med om sommeren, når det er bra vær og det er varmt ute, så betaler du 40 øre, når du kanskje skulle betalt syv. Hadde de vært en bedrift, så hadde de fått bøter av forbrukertilsynet. For de gikk ut og markedsførte dette med 40 prosent, men så tok de ikke med momsen på det. Så egentlig er det jo 50 prosent. Hvis du gjør det som et selskap, så er det jo litt brudd på markedsføringsloven.

Så det er jo helt sånn, det er liksom den intellektuelle uærligheten som jeg ser fra den regjeringen, både på grunndatalet og på dette her, hvordan VD-en har snakket om ting, som gjør meg utrolig frustrert. For da føler man ikke at man har en diskusjon om hva det faktiske problemet er. Så får vi se hva Jens, jeg synes jo det var dritkult at han kom tilbake igjen. Det er jo, men...

Jeg tror fort det kan bli litt sånn sånn at Jon Arne Riese kommer tilbake litt sånn utanket og skal spille for Ålesundepass og så funker ikke det helt. Får vi se da om det blir der eller om han faktisk klarer å gjøre noe. Men det er sånn høyre politikere er helt oppbevist at han kommer ikke til å være i denne regjeringen.

etter valget, men det kommer jo ikke til å bli kommunisert, sannsynligvis. Nei, han har vært veldig, jeg har lurt på det, hva gjør han? Hvis de taper, så tror jeg definitivt at så vil han gå tilbake til denne bilden. Hvis de vinner, han har ikke på en måte, det er han svaret der, nei, jeg snakker ikke om fremtiden, når jeg jobber etter det, så jobber jeg som at der skal jeg jobbe for, for alltid. Så han liksom, han

parerer jo det spørsmålet veldig bra da. Men jeg er jo veldig usikker. Det kan jo være at du stemmer på Arbeiderpartiet fordi at du har lyst til at Jens skal være der, og så er han med liksom i en overgangsperiode, og så forsvinner han ut kort tid etterpå. Og da kan du føle deg litt sånn snyttet at du stemte at

din stemmer varer på grunn av Jens, når Jens ikke er der. Det er en liten konflikt der, på at Garl Støre og Co vil jo sannsynligvis ha mer av det samme, videreføre politikken, hvis de vinner valget, men Stoltenberg har jo en helt sinnssyk, spennende mulighet

til å gå inn og gjøre alle de upopulære avgjørelsene nå med det grønne skiftet rett opp i ting. Ting som ikke nødvendigvis du sanker stemme på, men det vil jo gå ut over Arbeiderpartiet nå. Så det er sånn der, man har jo et vindu der hvor man kan. Han har jo fredet hav inn allerede. Nei, der har vi gått litt for langt, så det må vi bare fortsette med. Hva faen er det for en beslutning da? Sjukt. Ja, vi taper så og så mye, men shit au. Altså hva bedriftsleder er det som sier det? Mm.

Hold the plug. Jeg er veldig spent, men jeg føler at Arbeiderpartiet må bevise seg

noe i politikken også, ikke bare med ord. Men til den formudskatten, det virker sånn, og det jeg hører FRP, eller i hvert fall FRP, skal fjerne formudskatten høyere, virke litt mer ullende på det, jeg stoler ikke helt på det, men det virker som en sånn der, ok. De har godt sagt at de skal fjerne opp arbeidende kapital. Ja, men det får meg sånn ullende til det ene med Are der, at hva er det høyere mener med arbeidende kapital? Hva er det som ikke er arbeidende kapital nå? Er det cash og krypto liksom? Hva annet?

Nei, men det er jo egentlig kapital som du gjerne har i et fond for et AS, så det vil jo bare være masse AS som opprettes, eller så må du som sagt, hvis du har da 10 millioner på bankkonto, så setter du inn et fond 31.12. Og så tar du ut igjen 1.1. Så har du pluss det arbeidende kapital i mellomtiden her, og så har du ikke formudskatt. Er det det du tenker Høyre mener med arbeidende kapital? At hvis jeg har...

100 000 på selskapene stående på en sparekonto eller brukskonto da? Nei, da tror jeg at det står i for hvordan skal du, la oss si at du investerer i en aksje da, skal alle selskapene i verden måtte, må du gjøre en beregning for cash-beholdningen til, hvis du eier Apple-aksjen, må du gjøre en vurdering av cash-beholdningen de står for for å finne ut hvor mye du skal betale i formudskatt, det blir jo litt rart. Det blir jo litt vanskelig, tror jeg da.

Er det det Høyre mener med at hvis jeg har pengene på, nå er jeg jo folie og sponsor av podcasten, så la oss si min foliekonto. I stedet for at jeg putter i en aksje eller et eller annet fond, så da er det ikke arbeiderkapital, men det er arbeiderkapital hvis jeg investerer i noe. Er det det som menes? Det er min forståelse av begrepet. Men det er jo her det har vært mange meninger om det da.

For hva er forskjellen hvis du har pengene stående på bankkonto i ditt holdingsselskap, så du kan si, nei, det drifter jo jeg, det er arbeidende kapital, for det står jo der nede og kjøper nytt podcastutstyr, eller betaler lønn, eller whatever. Så hvordan skal du gjøre disse her skille med, skal noen gå inn og si at, ja, men Wolfgang, du har jo 10 millioner på konto her, trenger du det for å drifte podcaststudioet ditt?

Skal du ha en sånn debatt om skatteetaten? Jeg skjønner ikke hvor det her skille skal gå. Jeg skulle ønske jeg kunne ringe skatteetaten som en slags, nesten som Horde, bare sånn, hei, hva skjer? Jeg har litt opplegg av, hva skal jeg gjøre her for noen anbefalinger? Det hadde vært deilig. Ikke sitte i kø og vente på å svare i seks. Jeg har jo sånn...

min kompis er regnskapsfører, han hadde sendt inn en sak og skulle sjekke noe hos skatteetaten, så bare sånn, hvorfor har han seks ukers ventetid? Det er da fint. Ja, ja, men det er det jo ikke vanlig. Jeg har selv vært rundt med de, og det prosesset har tatt tre-fire år da, altså i bedrift der. Der vi jo åpenbart har sagt at her er det jo helt klart at vi er riktig, og det har vært oppe i skatteklagenemnet, og vi har fått vunnet den liksom på alle punkter, og så prøver de seg en gang til, og så vinner vi igjen en gang.

Og så ender det med at skatteetaten bruker veldig mye, for det er jo lange brev, du må jo advokat på, du får jo 40-50 sider med veldig sånn tungskrevet språk. Så du må jo ta en risiko å bruke hundre tusenvis av kroner på advokater på saken, og hvis du vinner, så får du tilbake pengene som er tilknyttet saksgangen. Og det er heller ikke sånn at du får tilbake alt, du taper alltid penger der, for det er veldig

Det er veldig snevert definert hva som er saksbehandlingen, kan du si. På andre siden er du enig i Skatteetaten som har brukt veldig mye tid på dette. Det burde vært en statlig motfond som bedrifter og gründere eller små bedrifter kunne søkt om støtte hvis de skal gå til rettssak mot staten. For det er jo jævlig kostbart å riske. De fleste bare sier at jeg betaler, da får du ut av verden.

Du har hverken tid, energi, syke eller cash til å kjøre den kampen der. Ja, og så er det jo sånn at du må alltid betale inn til skatteetaten. Hvis jeg er en leverandør jeg er uenig med, så kan jeg liksom holde tilbake betalingen, så kan vi prøve å bli enige. Men med skatteetaten, du betaler inn,

Og så får du prøve å klage, og så får du liksom ha brevveksling frem og tilbake, og så opp i skatteklagenemnet, og eventuelt videre til en rettsakt. Så det er jo en veldig stor makt skattetaten har, og det er for så vidt greit det, for alle skal jo betale sin skatt. Men det er åpenbart at det, for meg at det går litt sport i det å prøve å ta folk i skattetaten også. Og det synes jeg er veldig dumt da. Men til det du sier i stedet med det

kanskje med unntaket FRP da, så er det, og INP, så er det dette tverrpolitiske mantra som alle har skjønt er en sånn veldig populistisk smart ting å gjøre, som er å ta bedriftseier eller milliardærer som de betegger som de grådige, de som flytter ut, ta de rike, og så

virker det som... Hvis jeg hadde ment dette med formudskatten, hvorfor setter ikke de bare bunn for dager på milliarder, hvis det er milliarder du skal ta? Ja. Og så sier det noen sier sånn, vi skal ta det opp til 4 millioner. Ja, ok, det er jo selvfølgelig noe, men du tar jo fortsatt over alle SMB-bedrifter. Ja, ja, ja. Så hvis du mener det at det er faktisk milliarder vi skal ta, ok, set taket på milliarder da, før du må betale formudskatt.

Det er en veldig smart løsning på det. Men den her populismen i at hvorfor kan vi ikke tåle at noen lykkes med disse bedriftene og at

så lenge de er i Norge, betaler skatt, og at de holder pengene i selskapet, så skattelegger, alt det vi vil til livs, som på en måte er kvalmende utover den norske moralen, som er helikopter, jåt, 14-dager-jakkuiser og enorme hytter, og kvalmende forbruk. Skattelegg forbruket, men la bedriften bli sværere, og la de bli rike. Det er et av denne toleransegrensen, eller hva vi tåler av bedriften,

Alf Gunnar Andersen, god for to milliarder, men hadde veldig nøktert forbruk av en fin bil, og han har ikke to milliarder likvid, men det tåler eventuelt at noen bedriftseiere og noen der ute er veldig

har fått det til, og har veldig sterke bedrifter, men den ser bare ut til det er et eller annet som tåler, men det er som vi ikke har, som den formue skatten virker som tverrpolitisk skal regulere på et vis. Jeg tror også at det er jo det hvis, nå er jeg ikke god for to milliarder, men hvis jeg hadde vært det, så føler du ikke det at det er penger du har heller. Og hvis du, en konsekvens av å gi fra deg disse verdiene, er at du mister kontroll over selskapet ditt. Så jeg tror at

Det er litt sånn, det er veldig lett å si ok, han har en milliard, men hvis 97% av det er at han eier 51% av et stort selskap,

Så det er klart at det er veldig vanskelig for han, for han styrer jo dette selskapet og har styrt i mange år og har skapt dette selskapet og burde jo få lov å styre det videre. Hvem er det som skal gå inn og ta fra han egnomsretten for det han har skapt? Redelig og helt fair med alle spilleregler som han har i samfunnet. Og så er det liksom sånn, nei ok, dette må vi gi til staten også slik at det kan fordeles på alle. Ja ok, det er det mest ressurseffektive.

Jeg tror ikke det. Det viser seg jo mer og mer du graver at det er jo bare mennesker alt sammen. Så du ønsker på en måte at alle gjør feil, og de i politikken gjør feil også. Så du ønsker på en måte at det er ingen som skal ha makt, må jo være liksom, ingen som skal ha overveldende makt, må jo være målet. Og det får ikke du med en sterk stat. For da er det jo kun de som har skarpest albuer og kommer seg i toppen der. Så du ønsker et sterkt næringsliv med mange forskjellige aktører. Det er et av de kanskje

viktigste tingene å styrke er jo konkurransetilsynet. Sånn at du kan gå inn og si fra, hei du, nå driver du og Bøller av disse små her og kjøper de opp, eller legger hindre i veien for de for å etablere seg. Det må du bare slutte med, eller da må du splitte opp. Det synes jeg er en mye bedre vei å gå. Heller et sterkt konkurransetilsyn enn å si at, nei, men nå skal alt inn til staten, og så skal de sitte der og

velgevinnere. Hvor har konkurranstilsynet vært på jobb med de norske dagligvarikjedene som Anders Nordstad har påpikk? Hvor inkorporert alle leddene er i disse tre leddene?

Det sier vel så utrolig mye at selv hvis en lille hadde ikke sjans å etablere seg på norske markedet. Dette er jo ikke noe som jeg er ekspert på, men hvis du ser på skattesatsene på import av kjøtt og kylling og ost, så er det jo mange, mange hundre prosent. Det er jo 400 prosent på å importere kylling eller hva det er.

Hvis du da skal starte en aktør i Norge, og så skal du ut og kjøpe fra norske bønder, som allerede har en avtale med Norgesgruppen og Rema, så er det veldig vanskelig for deg å komme inn der. Jeg kjenner en som prøvde å starte med noe sånn morell salg. Og jeg er veldig sånn...

På siden da. Men der var det liksom at butikkene, de er det, når man begynte med det, så var det sånn, butikkerne, jeg tør ikke kjøpe det mer, for hvis det, jeg har fått litt sånne indikasjoner på at jeg kan miste avtalen med Barmer da. Altså det er sånn,

Og det er klart at, nei, men jeg må jo ha en annen frukt, så jeg kan ikke kjøpe Morella der, jeg må kjøpe det der. Så hvis det er sånn det foregår, så er det jo tydelig at det er vanskelig for folk å starte. Så hvis du ville at flere skulle starte, så må du jo senke disse tolvbarrierene, slik at det kan komme en Lidl som importerer mat fra, om det er Tyskland eller der, hvor de importerer. Så vil du jo få den...

Men det er klart at da klarer du ikke å beskytte bøndene her på samme måte som du gjør i dag. Jeg tror Nordstad er vel ikke noen fan av veldig lave tålbarriere, tror jeg. Men det er vel mer det å løse opp disse angroleddene eller produksjonsleddene til

at flere kan komme inn i markedet. Nå eier du hele produksjonskjeden, så vidt jeg har skjønt, av fra bønder til de som produserer, til de som lager produkter, til hele...

hele spektret der. Og da må du liksom, hvis du skal lage brød da, så må du føye deg inn i dette systemet. Men kanskje du kjøper brød fra Sverige, eller kylling fra Sverige, eller altså tror vi liksom at det er kun de norske bøndene? Altså, hva er formålet med den tålbare ene? Det er jo spørsmålet mitt, sånn. Og hvis det er liksom, ok, matforsyning. Og det kan vi si at det er viktig. Ja.

Det hadde jo hun gida i generasjonspartiet på den, og hun snakket jo veldig om dette. Hvorfor må vi ha 50% maveforsyning? Hvorfor setter vi ikke 100%? Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke hva det innebærer. Betyr det at vi skal ha alt av avokado og apelsiner? Betyr det bare at vi skal ha evne til å ha nok mat der som noe går galt? Ja.

Men hvis det er målet, så bør man tenke hvordan det er mest effektivt å la alle disse hobbybøndene drive og styre på og få subsidier for de små jordflekken de har. Eller er det å gå inn og si at da må vi ha noen større selskaper her som slår disse gårdene sammen og har stor driftsfordeler og driver i mye større skala.

Det er klart at det som gjør at vi har høye matvarepriser her, er jo det at det er dyrt å produsere i Norge, og det er dyrt å importere på grunn av tolvbarrierene. Så i stedet for å prøve å fikse symptomer, så må man se på hva er grunnårsaken til at vi har det sånn. Har du sett det prisløftet fra 2021 til 2022?

Så nå sier man at inflasjonen eller pristigningen nå er veldig normalisert. Så peker man på en slaklinje oppover med inflasjon, og så kommer det et bratt vegg, som jeg tror er 2021-2022, hvor alt bare skjøt i været, og så flater det ut igjen, og så ser man bare på den siste biten. Ja, men nå er det jo helt stabilt. Det er 3-4 prosent økning, men så er det bare 20 prosent økning

Why? Så kommer det vanlige. Ukraina, og så bla bla. Men plutselig bare var alt 20-40% dyrere. Det er jo strøm, og så er det svart kroner. Og så bare blir det der. Ja, for det er jo innsatsfaktorene. Vi importerer jo veldig mye fra utlandet. Om du ikke importerer kjøtt, så importerer du maskiner, sånn John Deere traktorer, whatever. Strømprisene har gått voldsomt. Når innsatsfaktorene går opp,

Så det er klart at da blir det dyrere å produsere. Og når du også har en ikke fungerende konkurranssituasjon, så er det klart at da ser jo kanskje disse matvarerbutikene sitt snitt og kanskje

Legg på litt ekstra, for du har en unnskyldning for å gjøre det. Folk aksepterer det litt mer. Alt det var sånn type ting som ikke hadde noe nesten med disse innsatsfaktorene eller de påvirkningstingene. Alt var steg. Jeg tror alle så seg snittet bare øke prisene i takt med alt mulig annet. Ta lønnen da, for eksempel. Hva var det BNP-tallet for fjor?

0,6 prosent vekst i Norge, og tilsvarende produktivitetsvekst 0,6, det er jo ingenting. Amerikanerne har 2,8 prosent, så det er mye høyere. Og produktivitetsvekst er kanskje noe av det viktigste. Så vi var god på før, så vi er helt shitty på nå. Hva betyr det egentlig? Produktivitetsvekst, det er hvor mye du klarer å produsere, la oss si en time da. Hvor effektivt, hvor mange...

poteter produserer du på en time. Så det er en måleendhet hvor BNP er den totale summen av varetjenester som produseres, mens produktivitetsvekst er hvor effektivt du produserer i en gitt tidsenhet. Så utover hvordan det akkurat måles, det kan andre enn meg. Men det er i hvert fall to viktige faktorer å følge med på.

Og der har vi vært utrolig svak, men samtidig så var jo lønnsøkningen i fjor over 5%. Og der var det litt sånn frontfagsmodell, noen går og forhandler, og så på grunn av at vi tjener mye penger på olje og tilhørende energi der, så setter det liksom

Men det er jo mange andre brifter som ikke har gått bra med det i det hele tatt, som føler at de må henge med på løpet her. Så du har at liksom, inflasjon i form av en svakere krona, så gjør at det er dyrere å

og kjøpe ting fra utlandet, og det må vi. Basicaly alt du har i dette rommet her er sikkert kjøpt fra utlandet. Lønnen er steget med 5%, mens bedriften din har ikke hatt noe sånn voldsom produktivitetsvekst eller vekst totalt sett. Så det blir jo vanskeligere å drive en sunn butikk. Hvordan kan man gjøre det enklere for...

og enkeltmannsbedrifter og nyoppstart av ting. Det er jo to åpenbare muligheter. Er det å gjøre det enklere med skatteletter og få det til en tryggere start, eller er det å gi de ytelser via systemet? Nei, jeg er veldig lite fan av det. Jeg er jo styreleder i Fintech Norway, så jeg burde sikkert sagt at

vi må legge til rette for fintech-selskaper, eller finansiell teknologi. Så det er jo så hårde fire i VIPS jeg var med der også. Alle som jobber med... Fiken? Ja, litt usikker. Det er nærmere 50 medlemmer der, sier jeg.

Jeg vet vi har hatt de snakket med i hvert fall. Men hvis det ikke er de medlemmer, så bør det bli medlem. Men der snakker vi jo veldig mye om selvfølgelig reguleringer og konkurranssituasjoner, særlig gjerne opp mot de store bankene. Det er jo en sånn særsituasjon i Norge at du har DNB som egentlig har veldig stor kontroll. Men jeg er ikke fan av å si at akkurat fintech-næringen bør få unntak for ting, eller bør få subsidier eller den type ting. Jeg er mer for å legge hele generelt godt til gode

nei, gått til rette for at du skal kunne drive et selskap i Norge, og det betyr å skyre det litt enklere å fylle inn et skjema på alt inn, for det er ganske enkelt allerede. Og hvis barrieren for at du starter et selskap er at du ikke klarer å sende inn et stiftelsesdokument og ha en generalforsamling,

så er ikke du evnet til å være grunner. Det kan godt være at du synes det er kjedelig, men du får det til. Eventuelt får du alliere deg med noen som klarer å gjøre den jobben for deg. Det er ikke der det ligger. Det er ikke i å gjøre prosessen mer effektivt. Selv om det er sikkert ting å gjøre der også, så er det ikke det som er driveren. Så jeg mener at du kan selvfølgelig

ikke subsidiere, men legge til rette litt slik at det er enklere for mindre bedrifter, for det er jo mye byråkrati. Men hoveddrivet må jo være at det er attraktivt å investere i Norge. Det er jo derfor folk putter penger i selskaper. Det er jo fordi at de ønsker å ha en gevinst. Og hvis ikke det legger til rette, så kan du være så effektiv som du vil, men det er jo ingen som putter penger. Du vil jo heller aldri putte ut penger i et aksjefond som sier, nei, vi skal levere...

avkastning vi mener skal være veldig effektivt. Det er jo ikke interessant. Så jeg synes ikke man skal subsidiere. Vi har, og du jobber så med ny opsjonsordning, og det synes jeg er bra. For det har vært et herk. Hva er det for noe? Hvis du har et selskap, starter et selskap da, så får du med deg andre flinke folk, og så sier du ok, nå er vi så og så mange ansatte her. Jeg vil at dere skal ha eierskap i bedriften her.

I stedet for å gi dere aksjer per i dag, for da må dere betale skatt for det i dag, men dette er jo en illikvid aksje, så har dere en opsjon på at dere kan kjøpe aksjer i fremtiden. Så vokser selskapet, og den dagen selskapet selges, så kan du bruke den opsjonen din og kjøpe aksjer for 10 kroner og selge dem for 100 kroner. Så har du tjent 90 kroner per aksje. Og det er en ganske fin ting for å la folk være med uten at det får en skattemessig konsekvens for dem når de får aksjen.

men du får utløst den når det eventuelt er en gevinst der. Og der har det vært et veldig knotete system, så det kan definitivt forbedres. Når det gjelder sånn, det er noen som mener sånn at ja, du bør få arbeidsgivergift fritakt de første tre, fire, fem årene og sånn, så der, og jeg er sånn jo da, greit nok det, men det er ikke der liksom kampen

Det er ingen som starter et selskap fordi at, ja, men da slipper jeg arbeidsgivergift i tre år. Det er ingen som har det som motivasjon. Alle har jo motivasjonen at jeg skal starte et selskap fordi jeg synes at dette er et spennende jobb med, jeg liker å skape ting, og jeg tror jeg kan skape store verdier for både meg selv selvfølgelig, og aksjonærene mine. For det må du gjøre hvis du skal hente inn kapital til dette selskapet. Så...

Jeg mener generelt lavere skattetrykk, bort med formueskatten. Jeg synes utbytteskatten er for høy også, den er jo nærmere 40% nå, men du får ingen av trygdegodene. Så hvis du driver for deg selv og tar utbytte i stedet for lønn, så kan du ha nesten høyere skattesats på utbytte ditt, men du får ingen av trygdegodene opparbeidet. Hvis du ser mentaliteten kontra hvordan det er i USA nå, da.

Så kan man mene mye om det, og vi kan snakke om det også, men der har det vært et totalskifte fra Biden-administrasjonen. Hadde for eksempel noe som var AI-reguleringslovverk. Det er bare river Trump opp siden. Dette er jo bare tull. Kineserne, de driter dette her. Vi skal være best. Full fres. Vi vil at innovasjon skal skje her. EU, de styrer jo med sin AI-act og her hvor det går og skal passe på alt og alle. Sånn.

Samme med krypto også. Under Biden-administrasjonen ble kryptoselskapene invitert inn til å komme og snakke med tilsynere, mens tilsynere bare snudde seg rundt dagen etterpå, og da hadde de forstått hva bedriften var, og så var det om å sanksjonere dem eller hindre dem å drive. Så alle selskapene flyttet til YouTube, Bermuda og andre sånne skjedige steder. Ja.

Mens her er det mer sånn, nei, vi vil ikke det. Vi vil heller at det skal være tydelig at, ok, hvis du driver et kryptoselskap sånn som det er, så er du innenfor denne sjangeren, gjør du sånn, så er du innenfor denne, gjør du sånn, så er du innenfor denne. Så igjen så sier de at vi vil heller at innovasjonen skal skje her, arbeidsplassen skal skapes, verdiene skal skapes her, enn i utlandet. Og det er en sånn diametral forskjell for sånn som du har det i Norge. Hvor det er mer sånn,

hvordan kan vi enten skubbe det ut, eller hvordan kan vi låse de inn? I stedet for å prøve å gullerote og trekke de til seg, så er det mer sånn, her skal ikke du få lov til å flytte. Da flytter du heller før du skaper verdiene. Ja, det er det som er hele problemet. Det er jo ekstskatten min på nå, eller? Ja, ekstskatten. Men generelt da, hvis du har et høyt... Trump er jo en veldig pro-næringsliv president, så

han vil nok tilby sikkert skatteamnestier for Apple som for eksempel er i Irland nå for å prøve å lokke dem tilbake igjen til USA.

og sier, ok, vet du hva, hvis dere bare flytter tilbake nå, så skal dere slippe å betale sånn og sånn og sånn, og så skal det bli sånn. For han er mye mer interessert i at verdiskapningen skal skje i USA. Men skjønner du, på norske hender, hvorfor er det ikke bare et veldig enkelt, smart politisk grep å bare sørge for at vi lager enda flere

bedrifter å få enda folk i gang i private næringslivet. Da må du kutte disse skattene for næringslivet. Det smaker vondt. De tror optikken er dårlig. Jeg tror optikken er snudde. Jeg tror hvis de hadde hørt på folk, så hadde folk sagt at vi må jo ha bedrifter hele landet. Men det henger fortsatt så igjen. Man er så vant til å gå på det gira, man har så skylapper på seg. Man klarer ikke å endre det perspektivet.

Hva tror du er det teoretiske aspektet versus det praktiske? Vi snakket litt før vi gikk på her at det er veldig mange som jobber med disse tingene her, og så blir hentet en som eksperter, altså teknokrater. Det er jo ofte professorer, teoristerke folk som kanskje har jobbet i akademia, jobbet i politikken hele veien der.

Det er noe fascinerende med økonomi og finans, at det er en veldig stor distanse mellom den teoretiske og praktiske verden. Det er det. Jeg mener jo absolutt at vi bør ha et større grad av merokrati. Altså at resultatet av det at du har skapt at du er smart og flink til å oppnå ting, bør være det som gjør at

du får ha en høyere stemme enn de som bare er verdidrevet. Og det kan være bra å være verdidrevet da, men du ønsker jo å ta gode beslutninger. Og når det gjelder disse akademier versus praktisk erfaring, så har det vært en veldig sånn

Stor regning for meg var at jeg har veldig respekt for mange innenfor akademia, men jeg ser også at det er et ganske stort gap der. At det er litt sånn man er vant til at verden skal fungere innenfor noen bokser, innenfor Excel-arket sitt.

Og de mangler den der fangsmekkeren, altså den der vite litt hvordan ting egentlig henger sammen. Og så synes jeg det er ekstremt hovmod blant akademier. Det er litt sånn overfra nedholdning til tider. Fordi at de er professorer i dette her. Så jeg har vært, du har jo dette Torsvik-utvalget som vi snakket litt om før på den, som er dette skatteutvalget som har kommet med en rekke

anbefalinger da. Så de var, for så er vi veldig krass til Støre sin politikk. Så er det flere ting som jeg synes der er bra også. Men så er det noen ting som er bare sånn her, hva er det de tenker på her? Jeg skjønner ikke hvordan liksom, er de så virkelighetsfjern? Sånn som blant annet at

Nei, det var dårlig hvis borgerlig vinner nå, for da kommer de til å fjerne masse skatter, og da blir det uforutsigbarhet. For da kommer kanskje hvis venstresiden vinner til neste valg igjen, så kommer de til å innføre noe, og det gir uforutsigbarhet.

Ja, men herregud, vil du bare ha det dyrt hele tiden da? Eller vil du i hvert fall ha det billig i fire år, og kanskje fire år til? For det er jo ikke sikkert at det blir arbeidet på tida med valget etterpå heller. Nei, da er det bedre at det bare er dyrt hele tiden. Er det argumentet? For da er det stabilt. Da blir det i hvert fall lite nyskaping her da.

Og så var det jo også noen sånne utsang de hadde på eksitskatten som bare viser at de skjønner ikke hvordan det fungerer i praksis. De ville jo at han skulle gå ned denne regelen fra at du kunne flytte tilbake i 12 år, ville de ha ned til 7 år da, og mente at det var kjemperaust. Men da har det jo ikke de sett på, jeg twitterte jo dette her ODA-eksempelet, Karl Muntekås, han som var god for hundrevis av millioner, og så plutselig får du en melding fra styret at du, nå er aksjen skrevet til null her, for vi måtte hente inn krisekapital. Sitter du i Tyskland da,

Hva skal du gjøre? Du er ikke sikker på at du sitter i styret en gang, og så har du en latent skatteregning på 40 millioner. Du har fått vite at per i dag er aksjen i verden null. Hva skal du gjøre? Det hjelper ikke å flytte tilbake. Du klarer ikke å flytte tilbake igjen på den dagen. Så det viser at man tenker ikke over hvordan ting faktisk fungerer. Man tenker det ut fra et utelukkende teoretisk perspektiv. Ja.

Det var i hvert fall en etter skatteutvalget som påpekte dette her, og han påpekte også at en ulempe nå er jo at nå flytter jo folk ut før de skaper verdier. Og det gjør de, det ser jeg. Jeg snakker med de. Det som plager meg generelt med teoretikere og akademia er i hvert fall

Hvis man innrømmer på en måte at man har en blind stående på at man ikke har vært i næringslivet eller gjort det praktiske, med å sette neste fikk i feltet du er i, så er det greit, det er et fint forbehold å kunne få si høyt som en disclaimer, men det er så mange faktorer å leve ute i det virkelige liv, forbi skolen og forbi posisjonen og stillingen sin og den trygge jobben og lønnen din.

det å lage sin egen bedrift, har masse risiko. Det er det som er den store forskjellen mellom praktikerne og teoretikerne, er den risikobiten, og hvor mye du ikke kan se i kroner og øre og i innsats. Alt stresset, all belastningen, alle kirkegården med de missliket gründerne, hvor enormt svært den er i forhold til hvor mange som har fått det til.

Det er veldig få som har så mye psykologiske problemer som grunnere. Det er en veldig utsatt yrke for å bli utbrent. Så det hele det her forslitte begrepet å eie sin egen risiko, som er jo motsvaret til veldig mange byråkrater som flytter risiko nå på skattbetaler og den type ting, altså det klassiske skin in the game, å ha en erfaring eller en formening om hvordan

hvor vanskelig det er. Og det er den der litt manglende respekten mellom disse to leirene her, og sånne ting som bare irriterer meg. Den delen av det offentlige ordskittet som irriterer meg mest, er om det har offentlig-privat støtte, og spiller ingen rolle med disse tankesmiene, som kan pøse ut meninger, analyser, arbeider, tanker og påvirkning uten å ha noe som helst...

ansvar eller noen form for nedsider av å si det de mener. Svita bare, jeg viklet meg litt inn i Svita da, som er privatfinansiert, så vidt jeg har skjønt, men det er jo noe av tankesmyret som er offentlig finansiert, som enda verre. Men bare sånn,

Så kommer, og da er det bare han som kritiserer, eller som du var litt i debatt med, han Steinar Jul, var jo økonom i Sevita, så tenker jeg sånn, jeg har i Sevita egne økonomer som jobber inni tankesminnet her, og så gravde jeg et videre, og så kommer det en ting som dukker opp, at Sevita foreslår å bruke 100 milliarder oljekroner på bistand og klima. Jeg tenker sånn,

Dette er en tankesmi som bare spinner ut noe de har regnet på og sett på som et politisk innspill med hva slags nedsider og ansvarsfelt dette kommer fra. Jeg forstår ikke tankesmienes alt for store rolle i offentligheten i forhold til å ikke produsere noen ting. Du har jo dette Frisch Center som produserte denne rapporten.

Og der hevde jo de, altså hun, LO, Peggy og så vidt større og Arbeiderpartiet har jo da hevdet at ja, men her viser det seg at formueskatt, det er jo positivt at de selskapene som har formueskatt, der øker lønningene. Så mer går ut til de ansatte.

Og da tenker du, det høres jævlig rart ut. Hvordan kan det henge sammen? Men så viser det seg at de har jo cherrypicket dataene sine, som har gjort at de har fått et utvalg som hovedsakelig består av familiebedrifter. Hvis du har en familiebedrift der du og din kone og din sønn jobber, så er det ofte enklere å bare øke lønningen litt for å betale formudskatten, enn å ta ut utbytte. Hvis du så på de større bedriftene, de som hadde flere ansatte, så så man at det var motsatt effekt. Da er formudskatten en negativ effekt. Men de tar liksom...

De har gitt her frisenter en form for en mandat til å velge ut hvilket datasett som passer best for dem, og så trekker de ut det narrativet som passer akkurat dem. Selv om alle oppegående mennesker sier at det høres jævlig rart ut. Hvis det er noe som høres jævlig rart ut, så er det som regel bullshit. Hvis de strider mot tyngdekraften,

så er det som regel snake oil. Det er et eller annet funn i business med det. Jeg vil bare svare litt på det du snakket om akademikere, hvordan de tenker. For inntrykket mitt er at det er mange måter. Du har jo opptatt det, hva heter det? There's many ways to skin a cat. Ikke en flott uttak, men du har sikkert hørt det. Det er mange veier til mål. Det er kanskje litt bedre, finere versjoner. Og det har jeg sett også. Jeg har sett

grunnleggere som er veldig intellektuelle i grepene de tar, og derfor skaper et godt selskap. Jeg har sett grunnleggere som, ikke nødvendigvis så intellektuelle, men de har en helt enorm driv og har arbeidskapasitet. Så det er mange veier å skape en bedrift på. Det er ikke sånn at her er formelen for å skape en god bedrift. Det er mange måter å gjøre det på. Mens akademikere er veldig opptatt av, ja, men det var en studie

i 1986 som viste at det var 75% mer sannsynlighet å lykkes hvis du gjorde sånn. Ok da, men det er liksom, da er det jo fortsatt 25% som gjorde det på en annen måte. Og jeg tror det er det som er den store utfordringen, at de er veldig opptatt av at

Statistisk sett så er det dette man bør gjøre, men det er veldig vanskelig å ta akkurat de eksempel og putte på konteksten til hver enkelt bedrift og si at det er riktig beslutning. Og det er den nyansen som mangler

Så man får å jobbe selv og må ta disse praktiske beslutningene i bedriften. Jeg tror på sånn tallknuset teoretikere så er det veldig sånn du sidestiller lønnsarbeidet med en for du tar vekk hele det risikoelementet du tar vekk hele det her variabelen med risiko som jo er

så sinnssykt viktig å ta inn i at hvis du har økt risiko, så må det være en økt belønning for samme arbeidsinnsats, eller hva jeg skal si her med tegn, for du kan ikke samarbeide det å være ansattested til å ta enorm risiko. Og det er den risikobiten som

som utrolig totalt har gjort så utrolig bra, og som har våknet opp veldig mye mennesker, i hvert fall meg da, på en måte den negligeringen og den nedvurderingen av risikoelementet, hvor vanskelig det er, og hvor mye du risikerer mot hvor mye som forsvinner inn i statlige...

i betalinger? Alle som har spilt poker, du kan lære kanskje mye av å spille poker, ikke at jeg skal oppfordre til gremling, men det er jo noe som du better jo utifra oddsene og pottsisen, altså hvor mye som ligger i pottene. Hvis du sitter med 1000 kroner på bordet, og du har en hånd hvor du vinner kun 20% av gangene, og det ligger 100 kroner i potten,

så går jo ikke du all in på den hånden selvfølgelig, sant? For du har kun 20% sannhet, og 80% av gangene så taper du da, og 20% så vinner du, sant? Men hvis det ligger mye mer penger i den potten, sant? Fordi at det er flere spillere som har puttet inn penger, så er det klart at, ok, hvis jeg kan da satse 1000 kroner, jeg har bare 20% sjanse for å vinne, men hvis jeg vinner, så vinner jeg 15 000 kroner, sant?

Da er det plutselig mer interessant for deg å ta det bedre. Og sånn er jo det...

Altså bedriftsledere tenker også. Og du har ikke perfekt informasjon. Personlig så har jeg det som jeg kaller 80%-regelen. Hvis jeg er 80% komfortabel med å ta en beslutning, så må jeg bare ta den. For det koster meg så mye mer å komme til 90%, og i hvert fall til 100%, for det gjør du aldri. Så det er klart at da er det noen bets du bommer på, noen du treffer. Men jeg prøver alltid å si, ok, hvis jeg tar feil her, hva er nedsiden, hvor mye vil det svi da? Og det er noen ting som sier, ok, her er det bare...

20% sjanse for at det går galt, men konsekvensen er at vi kan gå kunk. Da er det klart at da kan jeg ikke nødvendigvis ta det bette, hvis ikke oppsiden er enormt stor. Det er en litt sånn vurdering som jeg føler er

kanskje politikere burde gjøre mer av vår, der at det er mer sånn, hva er de monetære konsekvensene og oppsiden og nedsiden av det vi gjør? Og risikoen, som du synes er et supplement til å si, risikoen er jo det som avgjør ofte om man tør å gå inn i noe, hvem som tør å satse i det. For en gang du da, gjennom statlige investeringsordninger, skal du få støtte for innovasjon Norge eller Nysnøtt eller noe sånt, så er det

så fjerner du jo det risikoelementet at du ikke bruker egne midler eller andre private midler. Når du fjerner det risikoelementet, så kommer det et slags filter til at det dårligere deler og dårligere selskap og dårligere folk vil slippe til å misslykkes i større grad. Det er jo en sånn naturlig seleksjon det der. Og statistisk sett så bør det jo ingen bli grønnere.

For det er jo veldig dårlig odds. Så du må jo være litt sånn naiv eller narsisistisk, og det er kanskje derfor du ser at mange grunner, om du er møsk eller sånt, åpenbart er narsisistisk. Men du må være litt den typen for å ta det bedre. Du må ha en overdreven tro på deg selv. Men da må jo en potensiell oppside også reflektere det.

For hvis du liksom, du tar den troen, despite of oddsene, og du heller ikke har en belønning på oppsiden, så er du veldig lite, altså, da er det jo ingen som gidder å gjøre det. Jeg har risiko av lenge siden jeg har spilt poker nå, du visste jo at det var en Krister Dalsbø, kjenner du han?

Ja, eller vi har... Jeg vet hva han er. Han har vært litt mann på LinkedIn. Han er jo gammelprorsen av LKKP-spiller. Ja. Han var jo her nettopp tre timer, så fikk vi faen ikke snakke om poker. Ja, det visste jeg ikke. Men han har jo veldig mye fornuftig utsikt, synes jeg. Ja, og god musiker. Ja, ja, ja. Renesansen. Jeg hørte han skulle slippe album. Ja. Men det er sånn... Jeg er jo en misslykka amatør-pokerspiller. Ja. Så det har vært gøy å høre hva...

Jeg mistenker at jeg har for mange telser når jeg spiller poker, at du kan se på meg at jeg er bestresset. Ja, kanskje. Det var noe lenge siden jeg har spilt, men vi spilte mye i studietiden og sånt. Ja, jeg også med deg. Og veldig mye på nett, og da var det relativt nytt på nett. Paradise poker. Hvis du bare spilte veldig tight, og så spilte du sånn her 20 dollars sit and go, så spilte du kanskje seks av de samtidig, så var det ganske lett egentlig å...

å liksom ha det som er biintekt for alle spilte litt for løst og hvis du bare var litt tight så gikk det bra da det der å se tels på folk synes jeg er veldig veldig vanskelig selvfølgelig folk som er veldig flinke og kan gjøre det altså disse som er beste i verden men et sånt vennegame eller noe sånt så er det utrolig vanskelig å

for det er ikke sikkert at du vet heller hvor komfortabel du er i hånden eller burde være med den hånden du har så du kan jo sitte der med en veldig sterk hånd og tro at dette er ikke så bra, men hvis jeg hadde sett hånden din så hadde jeg sagt herregud, det er noe du må pushe all in på herregud, du er jo kjempesterk så det er det som er så vanskelig for du skal liksom ikke bare se om du er nervøs, du skal på en måte gauge i forhold til hvor nervøs er han i forhold til det han skal være i forhold til handrangen hans

Det er faktisk en del lærdom i det, og i hvert fall det å tenke odds. Jeg er mye bedre på sånn type jazze-beregninger. Der er jeg ganske god. Jeg skal skryte av meg selv i et jobbintervju. Veldig god på jazze-beregninger. Men av en eller annen grunn, så velger jeg alltid feil kø på dagligvare. Jeg velger alltid den køen, for det er noen profesjonelle...

som reiser veldig mye, som pendlere, som vet nøyaktig hvilken security line de skal gå i. Og så skrev de at du må alltid gå der hvor de asiatiske business-folka går, og holde unna familier og så videre. Men jeg plukker faen meg alltid feil kø på dagligvaren. Og så prøver jeg å se hvor mye har de i kurven, hvilken slags type er det, er det noen som betaler fort, og så...

Så av og til headshower du litt, så står du litt i midten. Sånn, nei, jeg har ikke bestemt meg enda. Det kan ikke bli sånn fyr heller, ikke sant? Du må ta et valg, ja. Jeg har noen magefølelser på dette her. Jeg tar alltid feil. Jeg må gjøre det motsatte av det jeg egentlig tenkte. Ja, ja. Vi snakket jo om det, og det der å tørre å være litt motsyklisk, santvis. Ja, ja.

Som du nevnte, når du begynte med podcast, så var det ingen som filmet. Så da gjorde du det. Og vi har jo en podcast, og så har vi plutselig alle podcaster, så da tenkte vi, nå vil vi ha vårt til å se mer ut som en TV-sending. Vi vil bygge et studio, for det er annerledes. Jeg får mye råd på, skal jeg starte en podcast eller ikke, og hva tenker du, er dette en god idé? Det er veldig enkelt, veldig binært.

Fordi hvis du foreslår noe for meg som jeg allerede vet finnes der, for eksempel du skal ha en politisk podcast, da må du i krig med Nest, da må du i krig med Mimmer og Marsdal, et par ganske sterke politiske podcaster og nyhetspodcaster ute nå. Men hvis du da gjør noe helt annet som de andre ikke gjør, om det er veldig mye lengre episoder, om du

ha gravesaker eller noe som ikke er der. Det beste Q'en jeg har på alle prosjekter og ideer jeg har, er at hvis ikke jeg kan finne en bok...

en episode, et eller annet, eller et musikk, whatever da, som ikke finnes der fra før, så du må liksom lete etter det, for det er vanskelig å finne. Det er Q'en for at du har lyst til å lage det, det er en veldig bra Q, synes jeg, for at du må lage det. Det er jo Red Ocean, Blue Ocean, kaller det det liksom i business. Hvis alle er der borte i Red Ocean, det er blod i vannet, alle fighter, så må du lete etter hvor er Blue Ocean er. Ok, så det er en analogi på det. Men det er veldig mye...

mye sant i. Og vi bruker det veldig mye. Og så ser vi jo også at vi har kanskje andre aktører som begynner å ape litt etter oss da. Altså hårde? Ja, hårde. Vi har jo begynt med en del sånne stønt og lagt penger i skogen og gitt gjelds nedbetalinger. Og så er det jo litt andre aktører som har begynt med det også da. Og det tenker jeg at, ok, det her har vist seg at...

Du kan jo si at det er teit at de kopierer, og så kan du ha dine egne meninger om hvor kul er ikke de som gjør noe som alle andre gjør, eller som hermer til noen andre. Nå tenker jeg, ok, nummer én, det var i hvert fall ikke først,

Og så nummer to må du bare innse at ok, men da var ikke dette en vedvarende konkurransbarriere. Så gjør det at vi enda mer må fokusere på å lage et bedre produkt, for det er enda vanskeligere for de å kopiere. Så man kan sitte der og suttere og si at nå gjør alle sånn sånn. Hva hjelper det? Da må du bare akseptere at skal jeg gå til staten og si at nei, dere må be de slutte. Eller nå må jeg få subsidier, eller nå ønsker jeg regulering over at de ikke kan gjøre sånn som jeg gjør.

Da må du heller bare akseptere at da har spillereglene endret seg, da må vi finne på noe nytt. Og det er jo det som driver samfunnet fremover, sant? Ja, det er veldig store forskjeller kanskje fra kreative disipliner til business, og din verden er jo at en konkurrent kan komme opp med noe ganske likt, og pushe kanskje noe på pris, effektivitet, en eller annen lul løsning dere har tenkt på, så må dere omstille liksom

Det krever at dere tenker nytt og hele tiden på vei fremover. Når det gjelder selve produktet så vet vi hvor vanskelig, og det har vært masse økonomi opp gjennom tidene. Det er jo ingen som har klart å få lønnsomhet på det.

Men det har vi klart, så vi vet at produktet vårt, det er så jævla vanskelig å bygge. Det høres litt selskritt ut, men vi er 30 mennesker, og mesteparten er utviklere og designere, så vi legger veldig mye ressurser i dette her.

Og vi har testet mye, og vi har veldig mye data som gjør at du kan verifisere hypoteser og sånt. Så vi vet at det er veldig vanskelig å bygge et bra produkt. Og særlig innenfor økonomi, for folk er ikke veldig interessert i økonomi egentlig. I hvert fall ikke sånn, du vil ha en god økonomi, men det er mye gøyere å sitte og scrolle på TikTok og Snapchat enn økonomiappen din. Så det er høyere krav til at du må levere et bra produkt for at folk skal gidde å laste det ned.

Så der vet vi at det er vanskelig å kopiere. Vi ser jo folk som kopierer deler av det, og det er for så vidt greit nok. Men det på markedsføringsstrategi, så er det konsepter, sånn som for eksempel når vi trekker disse her, vi har sånn gjeldsnebetaling, bare sjekk om du kan få bedre betingelser, så er du med i denne gjeldsnebetalingen, så betaler vi gjerne opp til 300 000 på gjeldet din.

Det er jo mye lettere for en aktør å kopiere. Men for eksempel det å ha en podcasten vår. Den podcasten har vi hatt i

tre eller fire år snart. Du kan ikke starte en podcast i morgen og så får du ærner. Så der er det en større konkurransebarriere fra konkurrenten vår. Selvfølgelig kan de starte podcast da, men da skal de gjerne holde på i noen år før de kommer opp her. Og sånn er det litt på produktort da. Selvfølgelig kan de lage en økonomieapp de også. Men vi vet at det tar de noen år da

og helt enkelt begynne å komme i nærheten av det som vi har i dag. Jeg vet at folk som har så helt sykelig konkurranse, og det er det som er over til den kreative disiplinen, at der gjelder ikke de samme konkurransefaktorene, for det er heller ikke sånn nullsumsspill med kunst, podcast, musikk, den type ting. Der er det more than Mary nesten. Og folk blir sånn ...

Det er det som er den store øvelsen, er kontinuiteten i å gjøre det samme om igjen og om igjen, uten at du forandrer for mye kurs på den kreative disiplinen. For med en gang du ser, den podcasten der gjør du gjerne mye bedre enn meg, og han har fått 100 000 følgere. Shit, han blowa på TikTok og Instagram. Så begynner du å tweake litt på det du egentlig gjør, for å gjøre de andre vinnegreiene, og da mister du deg selv oppi hele bildet. For det er det som er tingen, at hvis du gjør ting riktig, og folk liker deg,

så er det ingen som kan kopiere deg. De kan godt kopiere deg, men da prøver de å være deg. Og med en gang de prøver å være deg, så vil du være... De kan ha det samme studio, og samme klippene, og samme minutter, og samme temaene, men det er bare feil person. Og da bygger du egentlig noe som ikke du selv... Du prøver å være en annen person. Alle har vel prøvd å være litt Joe Rogan, eller være litt inspirert av en amerikansk podcast man liker godt, og så finner man, oi faen, jeg må jo bare ha min egen stil. 100% enig. Og...

Det tar litt tid før du oppdager det deg selv og blir litt tryggere på deg selv. Vi har jo lært å imitere, ikke sant? Vi imiterer foreldrene våre, arbeidsgivere, venner, for å passe inn. Ja da, og så tenker man at han gjør noe riktig, det må gjøre mer av det, men

Men det blir ikke autentisk ofte da. For vi har jo snakket litt om podcasten, hvordan kan vi løfte det til et annet nivå? Og så har vi gjerne prøvd litt sånn til tider, men det er veldig vanskelig for podcasten er jo noe vi driver på å si. Hvis jeg skal lage en podcast og jeg skulle snakket om noe som jeg egentlig ikke brant for

så er det veldig vanskelig å gjøre et godt stykke innhold her. I begynnelsen på vår podcast så snakket vi mest om hva er et boliglån? Du begynte sånn superenkelt. Og så har vi fortsatt de temaene iblant hvis det kommer renteendringer og sånt. Men det er klart at jeg kan ikke ha 250 episoder hvor jeg snakker om sånn investerer du i aksjefond og dette er boliglån og sånn fungerer det. For da kommer jeg til å skjede meg døgnet i hel. Og så er det klart at

Det er klart at episoden vi har er enten rundt en spennende gjest, eller et tidsrelevant tema. Og så er det selvfølgelig ikke å legge skjul på at det har vært mer politikk nå i det siste. Men det føler jeg at det er på grunn av at folk snakker mer om politikk enn det de gjorde for fem år siden. Og det er jo et tegn kanskje på at folk har det litt kjipere, og så ser man etter hvorfor har jeg det kjipere? Det må jo være de som styrer. Så det er liksom...

Og mitt råd er bare at du må finne noe du selv gidder å snakke om nå. For hvis ikke du gidder å snakke om det selv, så klarer du ikke å holde ut i lengden, og jeg tror den kontinuiteten kommer av det. Men du har lov å utvikle deg. Det føler jeg, det kan godt være at jeg sier det fordi jeg vil unnskylde meg selv, og gi meg selv muligheten til å endre det litt. Men jeg ser jo du også, i forhold til...

Før var det jo mer historie og pimplotion og disse her greiene, men jeg ser at du er jo mer inn i politikken enn du var før. For det interesserer deg, ikke sant? Ja, det er så naturlig. Det er sånn overkill at det er nesten for mange politikere her. At jeg overtenker og bare skal balansere det. Og det er egentlig et feiltrinn, for det burde egentlig bare være sånn... Jeg har sånn tre sekunders regel på alt. Bare sånn, «yes».

Ja, det gjør vi. Nei, det gidder jeg ikke. Men med en gang det begynner å bli sånn, oi, nå er det for mange politikertilbud, for plutselig bare renner det inn med politikere som har lyst til å nå gutter mellom 25 og 40 år, tydeligvis. Og da blir det sånn der, oi, shit, man må faktisk, og der går jeg på blemmer fortsatt hele tiden, og man må ta den straffen av å ta feil beslutninger, at alle gjester funker ikke, og så må man bare, ok, hvorfor funker det ikke? Sa jeg egentlig ja til...

av andre grunner enn han egentlig var interessert. For man tenker sånn, det er et skup, den personen er jo kjent, ikke sant? Kom til å gi meg gratis lyttere, og da går man litt bort fra... Det er jo en avvei, hvis du får en... Hvis Erna hadde sagt hun ville komme her, så vet du at du får et litt sånn... Kanskje du hadde kjørt henne mer enn det vi gjorde, men du vet jo at du kommer til å få litt sånn striglete svar, men hun er så profilert, at du aksepterer det. Men hvis du får en som på en måte...

ikke særlig høyt oppe i form av popularitet, men som ønsker å komme her fordi den personen ønsker å ha popularitet, og samtidig så er den personen veldig strigglet og ikke sier noe spennende, så blir det jo ikke en særlig god episode. Sånn er jo det. Og så er det litt sånn at man, du kan sikkert kjenne igjen noe, at man må, av og til så må vi liksom ta litt sånn steg tilbake, for man kan gå litt ned down the rabbit hole da, og bare passe på at ikke man blir

helt sånn ekstrem innretning, for å prøve å finne balansen. Og det kjenner jeg selv på en del, og

Siste gang vi snakket om dette før podden, jeg tror det var før vi startet i hvert fall, det der med at siste gang jeg var her, så var det jo veldig lite politikk snakket. Jeg var litt sånn forsiktig med det, for det jeg tenker, jeg er jo bedriftsleder, jeg skal ikke associere meg så veldig mye med politiske partier eller retninger. Jeg ønsker å være liksom neutral, jeg ønsker å skape gode produkter. Og det er jo det jeg egentlig ønsker, men samtidig når du føler at ting går...

feil vei i samfunnet, så føler du at du må liksom si ifra. Jeg har flere runder med meg selv der, jeg er sånn, vet du hva, nå må jeg bare legge, logge ut av X, altså Twitter, noen dager her, for det irriterer meg så mye, og så har jeg en sånn, må jeg bare liksom skrive noe om det, da.

Og det er jo en risiko, for jeg har et par tusen følgere på X, det er ikke sånn kjempehøy kommersiell verdi for selskapet jeg driver av, det er heller en risiko at jeg uttaler meg noe om det som kanskje andre ikke er enige om, og tenker han var litt sånn en dust, jeg vil ikke, jeg skal ikke sammenligne med Musk, men se nå på Tesla, Tesla-salget,

og hvordan han blir behandlet i media. Åpenbart, jeg har et ansvar for selskapet jeg driver, og jeg ønsker ikke å sitte i en sånn situasjon. Nå uttaler jeg ikke mer sånn, så jeg har jo dette filtret, men jeg må hele tiden være på vakten. Men jeg tar mer risiko der nå enn det jeg gjorde før. Vi ser jo at det gjelder veldig mange bedriftsseier og en eller annen rikende kjendis som fronter sjappa, så er det jo det er ikke alltid man

noen er sånn overraskende friske og tenker sånn, er dette veldig lurt for din bedrift at du er ute her og snakker i media nå, mens andre er sånn sier de riktige tingene for at de skal skinne tilbake på selskapet så det er en vekting på hvem man kan stole på da, men jeg synes det er veldig forfriskende da enn at man bare sitter der og styrer kjapp av seg, fordi man jeg tror flest på en måte kaster seg ut for et frustrasjon, er med i ordskiftet og jeg har et sånt prinsipp for eksempel på Ekstra, at jeg

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre, og aldri liksom...

være personlig mot noen. Altså i den graden, altså si noe stygt om personen. For da føler jeg at da taper du diskusjon. Og det frister litt tid da. Av og til så får du noen kommentarer hvor du tenker at du er jo bare komplett løk. Ja, ja, ja. Ad hominem. Ja, og da er det enten sånn, ok, da må jeg enten la være å svare, eller så må jeg ta meg i fem minutter, så får jeg liksom tenke inn et godt argument, hvis det er noe å argumentere. Fordi noen folk, de nøtter ikke å argumentere mot, fordi de allerede bestemmer seg. Mm.

Og så prøver jeg å være åpen for å endre syn på ting også. Hvis noen bringer ny fakta til bors, så tenker jeg ikke hva han fyren som på en måte er så fastbitt i din egen virkelighet at du ikke evner å ta til deg ny informasjon hvis ting endrer seg. Og det er det ikke lett. For du kjenner jo liksom guttfeelingen din er å reagere med fy faen for en dust. Og jeg ser jo også at kanskje andre

Det er blitt mer polarisert der, det må vi bare innrømme. Det er tøffere ordskifte mellom folk der enn det det var før. Jeg er jo ikke nok på X til å kunne få en feeling av det. Jeg synes jo alle

Alle er så jævlig kokke og kule og rå bak mobilen sine. Ja, og det irriterer meg litt, for av og til så prøver jeg sånn her å... I alle kanaler, egentlig. Ja, men det der når du prøver å gi folk litt sånn kredd, da, der du prøver å si at, ok, jeg ser sånn og sånn og sånn, og i stedet for at de respekterer deg og sier sånn, ja, men takk for det, så er det noen som tolker det som svakhet, da. Og så prøver de å liksom pounce...

enda hardere på. Og da er det liksom, da gidder jeg ikke å bruke tid på det. Hva er det som irriterer deg så fælt om Tesla? Det har du lagt ut masse, det er veldig gøy å følge deg i sosiale medier, by the way. Veldig bra tendenser her nå, jeg digger det. Det må folk gjøre, Twitter, Facebook, jeg vet ikke, TikTok? TikTok er vi. Der er det både, jeg har en konto, så har vi en hårde konto, så har vi en for økonomiamatørene. Men der har jeg liksom skilt, altså jeg måtte lage min ene konto, for jeg kjente at

Det var ting der som jeg mente som ikke nødvendigvis passet enten for via Horde eller økonomiamatørene sine. Og det var liksom helt fair. Der er jeg en representant for selskapet. Selskapet skal jo egentlig stå for sine verdier også, men der er vi mange i selskapet som har forskjellige mener om ting, og det er forfriskende at vi kan snakke om. Så det skal ikke liksom

Mine verdier skal ikke være alt omfattende der. Ja, men interessant at du påpeker det sånn der, både alle de oppslagene med Musk og Tesla, aksjer, raser og sånt, men den der, det er sånn, jeg synes jo det er helt...

King Kong med folk som moralsk poserer i medier eller på sosiale medier. For jeg mener det er en fantastisk filter for å bare skille ut hvem som har ryggrad og hvem som skal stå der og vise seg frem. Ja, og det virker som så billige poeng. Vi kan snakke litt om det da, for jeg har jo litt noen meninger rundt det.

Det er mye grining, og særlig i norske medier, om det som Trump og Musk gjør. Og selvfølgelig har det negative konsekvenser, det de gjør. Det har jo liksom alle valg. Det er alltid noen som blir sur når du skal kutte noe. Men nå er jo jævlig til USA på 36 trillioner dollar. Det er et tall. De går med underskudd et oljefond i året. Hvis du hadde en lønn på 600 000 dollar,

og så gikk du med underskudd 200 000 i året. Og så kommer Halger eller Lene Drange fra Luxusfeld til deg, og så sier de «Ja, men hva er det du holder på med her da? Du går jo med kjempeunderskudd, og så er det jo kjempebra at du vil donere Røde Kors, men kanskje ikke 100 000 kroner i året, det evner ikke du.»

Og det er liksom disse tingene som de driver og rydder litt opp i da. Selvfølgelig er det feilt at de tar funding fra gode programmer, så tror jeg også at det er mye snusk i mange av de programmene, for det er liksom organisasjoner som ikke har noen form for oversight, de har en tendens til å blote. Sånn er det bare.

Men det betyr ikke at de ikke gjør gode ting. Men de kanskje kunne vært mye mer effektive. Men man må jo se det fra deres perspektiv også. Hvis du putter det der, ok, hvis du var privatperson og du tapte 200 000 i året og måtte ta forbrukslån hvert år for å finansiere det, så må du begynne å se litt hvor jeg det kan kutte. Ok, skal jeg kutte mat til barna mine?

Eller skal jeg kutte litt på det som jeg donerer til vel det de organisasjoner? Så jeg forstår det, og jeg forstår at det kan virke hardt og brutalt, men samtidig så er det kanskje nødvendig for de å gjøre det. Så jeg skjønner at de agerer i sin egen interesse, og så aksepterer jeg det, for sånn er verden. Jeg synes ikke det er greit, eller jeg synes ikke det er kjekt, jeg heller, å si at det går ut av våre gode programmer,

der folk er helt avhengig av disse pengene, men jeg forstår også at noe må gjøres. Jeg synes det er en fascinerende modell at vi ikke gjør det mye mer i alle mulige slags offentlige og sikkert også private instanser, og kanskje også helt ned på familienivå, altså familieøkonomi, denne ideen her hvor man egentlig bare kutter alt

for å identifisere hvor smerten ligger. Hvis du kutter alt, begynner med helt skrets på familiebudsjettet, så er det sånn, shit, ungene mine sulter, det er en smerte litt. Zero-based budgeting. Ja, da har vi matbudsjett, greit. Premiumkanaler på TV, det smerter jo ikke, det gjør jo ikke noe. Den kan vi kutte, og det er litt sånn samme tankegangen som tydeligvis foregår i USA, at jeg tror også det er sunt

å fjerne for mye at du tar alt ned og så ser du hva som skjer så heller bygger du litt opp igjen ja, så tar du på en måte de tingene som måtte meldes inn bare sånn, dette her var litt dumt disse tingene her hadde jo faktisk effekt en politisk effekt en diplomatisk effekt eller en økonomisk effekt disse tingene her beholder vi det her tar vi i renføring men da

Det er veldig vanskelig å identifisere hvor er det smerter og hvor er flesket, hvis ikke du tar vekk alt, og så bygger de opp igjen fra scratch. Ja, og det bor jo folk i det flesket. Så klart at de blir sur når det blir kuttet. Men det var jo litt at han gjorde med Twitter også. Han går inn der og kutter ham for hardt. De bare sånn, ok, her er det så mye ting som vi betaler for. Vi har null oversikt.

bare kansler alle kreditkortene som er på liksom hele Twitter og så ser vi hvem som kommer løpende og så er det identifisert i masse ting sånn at vi betaler jo liksom millioner i måneden etter dette her og det er ingen som bruker det bort med det det trenger ikke vi ha

Så det er nok litt samme fremgangsmåtene her. Jeg kan skjønne at de er jo amerikanere. Du gjør ikke nødvendigvis så drastiske grep i Norge. Du har ikke hatt mulighet til å gjøre det heller, på grunn av at det er et sterkere arbeidsgiververn her. Så jeg skal si at det han gjør er helt riktig, men innenfor amerikansk standard, så er det sånn

ikke unormalt å gjøre det. Og så er det jo disse her offentlige ansatte som folk ringer for å bli kuttet. Ja, de blir tilbytt en sluttpakke. Kipset skulle jo kutte 300 mennesker eller hva det var nå. Det er jo vanlig, skal det aldri være sånn i det offentlige at du kan tilby folk en sluttpakke,

Hvis du lukker en hel avdeling, et helt direktorat, så kan det være sånn at alle disse menneskene skal ha krav på et sted videre. Hvis du slanker en avdeling eller et departement eller et direktorat, da skal du liksom

Jeg synes ikke det er riktig. I en brift så har du noe som heter styringsretter. Og hvis det er sånn at, ok, denne briften går ikke rundt, vi er nødt til å kutte kostnader på grunn av, altså så må du liksom ha et grunnlag. Du kan ikke bare si sånn nei, vi er folkfyken, for jeg liker ikke de. Du må ha et gyldig grunnlag. Og det å si at

denne bedriften har for mye utgifter i forhold til det vi har inntekter nå, vi er nødt til å slanke oss, det er liksom innenfor din styringsrett å si, og da kan du liksom tilby sluttpakker, eller du kan permittere, eller ikke permittere, men du kan faktisk si oppfold da. Men så er det jo sånn klart at det er noen som har ansenitet, og det er disse tingene vi tenker på da, hvem har ansenitet, er det andre regler som gjelder der, er det first in, eller last in, first out for eksempel. Så,

Men hvis vi bare ser litt da på disse organisasjonene, det var det USAID og sånn så der. Så åpenbart sikkert gjør veldig mye bra, men litt av problemet der er jo at det har ikke vært noe kontroll på hvordan penger gjerne har vært brukt da. Igjen tilbake til eksempel med regjeringskvartalet. Sånn at han kompis min, så de driver og selger, det var noen ledninger og styr til bygget der, og det er ingen som stiller spørsmål til prisen, de kan bare fakturere liksom. Mhm.

Og man er ganske naiv hvis man tror at ikke dette vil foregå i sånne systemer, organisasjoner som ikke har noen form for oversight. De har et litt sånn vagt mandat, men det er ingen aksjonærer der, det er ingen generalforsamling, det er ingen styre som holder dem true to that mission da.

Og da er det veldig naturlig at man begynner litt her, og så, ja, men det var litt greit å ha disse godene her, og det var litt greit at vi hadde den feriehytten for de ansatte her, og jeg hadde en annen kompis som, det tror jeg var Kjeldrup, som var i podden vår i går, Kristoffer Kjeldrup. Han betalte han en kompis, og jeg tror det var han som fortalte det, i hvert fall hadde han en kompis, han hadde en kompis i Røde Kors i hvert fall, og reiste ned og skulle jobbe på sånn veldedighetsforening, eller prosjekt med sultnebarn i Afrika.

Og det var sånn, ja, Røde Korset, de laget et veldig fint opplegg for de som var der nede, og det var svømbasseng og høye murer for å beskytte dem. På andre siden av muren ligger det folk og dør, basically. Da må man spørre, er dette riktig pengebruk? Får vi oppnå det vi skal gjøre? Ja.

Så den type... Fy faen, de er svære de her hjelpeorganisasjonene. Det er sinnssykt mye milliarder på bok. Ja, og flyktningshjelpen nå sier at de må si opp folk, men samtidig hvis du ser på regnskapet der, så er det vel to milliarder på konto. Så de har jo penger, så det er ikke sånn at de går tomme i morgen, vil jeg tro da. Sånn investeringsselskaper i stedene her. Ja.

Men også er det denne griftingen som skjer. Jo da, ok, du driver flyktingshjelpen, men så har du en kompis som selger tepper. Så du kjøper tepper for 500 kroner stykk, når du kunne kjøpt det et annet sted for 20 kroner stykk. Og det er sånne ting som kan forekomme i sånne organisasjoner. Og nå er det jo hun Elizabeth Warren borte i USA da.

Hun er jo senator der borte og tjener 200 000 dollar i året på det, men likevel opparbeider seg en formue på 12 millioner dollar. Så man støtter spørsmålet, hvordan går det an?

Har du vært jævlig god på å plukke aksjer eller sånt? Eller har det vært litt speaking gigs her og der og litt sånn konsulenttjenester? Jeg skjønner ikke at det der sklir gjennom rettssystemet, at det er mulig å komme unna med det der, for det er helt åpenbart innsiden. Det er jo noe som har skjedd der, det er 135 millioner kroner på å være politiker der borte når du tjener røyflig 2 millioner i året. Det er åpenbart at du må ha tjent penger på noe annet til deg.

Men det er jo litt dette som gjerne blir avduket nå da. Og jeg skal ikke si at jeg er enig med alt Møske på noe som helst måte, eller måten han går frem på. Jeg tror ikke nødvendigvis at det fungerte i norsk setting. Men jeg er overrasket over hvor mye negativ dekning jeg får, og hvor lite dekning det blir av de tingene som blir oppdaget der da. Men jeg tror det har litt med at det selger med om å ha en sånn

å, nå skal Musk overta verden og bli diktator og han og Trump. Disse skremselartikler, de får sikkert med klikk da. En å si at, nei, nå fant de, nå kuttet 50 millioner dollar fra statsbudsjettet. Jeg tror...

Dekningen har veldig mye med å gjøre hvor de får nyheten fra. Kildene at det veldig mye går gjennom veldig små kanaler fra hva som er verifiserbart, typ NTB. Så med en gang de får noe fra NTB, da skriver vi opp teksten litt, og så er vi trygge på at dette er bunnsolid opplegg.

og de nye, altså på en måte skal ha en mann til å sitte, tenkte at en mann skal sitte og jobbe med dette her, skal gå igjennom liksom. Men nå må du forklare NTB for lytterne. Åja, nei, alle vet hva NTB er, det håper jeg, altså det gidder jeg ikke. Men det er jo, det er jo litt det, hvis

Du skal ha en journalist som skal bruke et helt uke på å skrive om USAID. Tenk hvor mye de må sjekke, for det hjelper ikke alt det vi får på Twitter, alt sånt type. Sjekk den lista med hvem syketinget har funnet. Alt må verifiseres. Det er en jævlig stor jobb. Og med tanke på hvor lett du får unna det dagsverket ditt, og hvor mange klikk du får gjennom Musk og gjennom Trump,

og hvor fornøyd arbeidsgiveren din er, og bare du produserer opp disse sakene, sånn bare klikk, klikk, klikk, klikk. Jo, men det er jo ofte basert på løgn, det er jo også da, sånn at du skal være skildekritisk ene veien, men ikke andre. Men jeg er helt enig, og det er derfor jeg prøver å unngå å nevne sånne konkrete saker som har vært snakket om der, for jeg har jo sett mange av de, og så har jeg prøvd å dykke litt dypere inn i det, så ser jeg at det er flere aspekter til saken, og jeg har liksom ikke førståndsinformasjon til å mene noe om det. Så da prøver jeg liksom å ikke mene noe om det da.

Men ja, og det er helt åpenbart at Trump og Musk er jo kjent, begge to er jo veldig kjent for å overdrive.

Både når det gjelder business og når det gjelder politikk. Så du må jo ta det med en klipp i salt. Og jeg sier ikke at det er bra at man bare skal akseptere det. Man kan være kritisk til de, for de står der og alter noen, og så ser man på saken og sier at det var jo egentlig ikke sånn forholdet var. Det synes jeg er kjempedomt. Jeg må ta forbehold om at det er for egen vinning og hva slags type...

skjulte insentiver og hva slags oppsider de selv har i forhold til sitt liv etter politikken og de posisjonene de har nå, så er det ganske uvurderlig mange av de musene de gjør det, sikkert. Ja da, så det er, men...

Det er veldig naturlig for meg å tro at det foregår ting i disse organisasjonene som ikke er bra, at det er mye flask der som burde vært kuttet, fordi det ikke er nok oversight. Det har jo ikke vært kontroll av funksjoner der i noe særlig grad, er mitt inntrykk da. Og det er jo noe du har i selskapet, for vi inne i faktura så er det først

Han sier for en vår, så går jeg gjennom det, og så sender han den til lederen for avdelingen som må godkjenne det. Og så skal jo liksom alt dobbelt godkjennes i nettbanken også, og jeg ser over alt som utbetales. Og da stiller jeg spørsmålet, ok, hvorfor betaler vi så mye her nå? Hva er denne her? Dette var en ny leverandør. Så vi har flere ledd med sånne kontroller. Og der tror jeg det har gått litt fort i svingene nå, at man liksom har fått her er

500 millioner dollar, sant, ta det og gjør det du, den vage liksom mandatet du har og gjør best for det. Og det er klart at det er gjerne en del sånne politikere som har gode intensjoner, men som da finansierer litt sånn pet projects da. Og det er jo ofte de liksom anekdotiske historiene som kommer opp der, sant, altså at en

hva var det, sånn transgender i Serbia eller noe sånt som kanskje man ser er det det man skal fokusere på eller de sultne barn i Afrika dette var opprettet for, sant?

Så det er jo heller da, jeg tror de fleste ville sagt at hvis det er det som er valget, så vil vi heller at sultnebarn i Afrika får mat, enn at vi jobber for mer inkluderende arbeidsliv i Serbia. Det betyr jo ikke at man ikke skal jobbe med det, men hvis du skal velge det mandatet ditt, så bør du fokusere på der hvor det trengs mest. Ja, jeg er med. Nullstillingsfilosofien der er jo veldig, hvordan skal du få... Get back to the core, hva er kjernen din? Det er veldig, hvis du skal gå inn i hver enkelt sak også, så blir det litt sånn...

Skal, hva er det vi driver med i Serbia her? Men jeg har faktisk hørt en politiker som ikke ville si det på on-air, men at ekstremt mye av denne USAID-greiene er etterretningsbasert. Som typ at

det ser ut som de gjør dette og dette i det og det landet, at det er helt sånn sinnssykt mye prosjekter, men det er veldig mye av det som er et retningsbasert. Ja, ok, så de har dette prosjektet i Serbia for det å ha en begrunnelse for å være til stede vel, så der å hente informasjoner, det kan godt være. Ja, ikke sant? Det var sånn, åh, ok, nå har det jævlig dårlig, sier jeg bare sånn.

Vi gjør alt på nytt igjen. Ja, det har ikke jeg tenkt over, men det er jo mye mer spionering blant disse landene enn det vi sikkert tenker over. Men i Norge så er det jo den her, vi har tillitsbaserte systemer, vi tror på at politikerne og byråkratene gjør det beste ut av de pengene som er der, men det er sånn, når tilliten også bare ikke sjekkes opp, så blir det sånn at den her intensjonen og visjonen til

Det man har lyst til å gjøre, det tromfer jo alltid resultater og tydelige mål, kan man ikke sette tilbake på det, og så er det veldig pulverisert ansvar, vanskelig å få innsyn, så jeg bare tenkte, hvor deilig jeg ville dratt det her opp med rota i Norge i de forskjellige, fra toppen av hodet, jeg tenker på Bistaden og Norad, ikke sant?

visst nok så er det veldig få mennesker som ikke har innsikt over hva som foregår inni Norad bistandssystemet. Og tenkte å kaste noe der med mandat til å kutte, eller nullstille, og sette krav til oppfølging på

Det er jo nok historier nå at funker bistand, og hva slags bistand funker, og hvor forsvinner de store summene, og så videre. Jeg er jo en firm believer på at dette her er teach a man to fish, i stedet for bare å gi av mat. Og det er jo hele hårdet bygget på det. Det vi sier er at vi skal gjøre deg til sjef i din økonomi. Vi skal ikke gjøre økonomien for deg.

Dette jobber jo med folk som har gjeldsproblemer. Vi hadde jo en sånn YouTube-serie her i fjor sommer med en influencer som heter Iris, og det var to millioner gjeld. Og det er klart at når du kommer inn der, så er det krisestemming. Da må du bare sånn, ok, nå må vi roe ned, få oversikt over hva som er her, og hjelpe liksom, ok, sånn sette opp et budsjett,

Men så må du liksom, du må eie det. Du må ringe kreditoren dine. Du må gå inn og, ok, nå fant du ny hjelp på oss. Du må gå inn i Excelark og putte det inn der. Vi er veldig sånn, vi hjelper jo en del andre folk også som bare tar kontakt eller som har søkt refinansiering og trenger liksom hjelp for ting til å gå opp til. Mhm.

Og hvis du snakker med Halger og Lene Drangård, de er akkurat det samme. Du kan ikke bare gå der og løse problemer for dem. Jeg hadde et familiemedlem også som tok kontakt med her. Det er litt rart at jeg som jobber med dette, så skulle du tro at ...

i nær familie at ikke det skjedde. Men da var det en person som tok kontakt med meg i nær familie som hadde rotet litt til i over flere år. Han var sånn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og det var litt sånn samme. Først må jeg bare roe ned, for du går på et mørkt sted. Det gjør du. Og da må man liksom bare avøpne seg. Dette er ikke, du døver ikke dette. Det er kjipt.

Men dette kommer jo over, dette er ikke verdt å ta noen drastiske valg over. Så begynner man å stå opp, og så gradvis må man gi tøyle til de og si at ok, der var det sånn, men da må du ringe den kreditoren og høre om de kan gå ned med 5000 kroner på den, så får vi dette her til å gå opp.

Ja, ok, hvordan går det med budsjettet ditt nå? Har du følt inn sånn og sånn og sånn? Altså, de må få eie det selv da. Og mye av dette tror jeg går overførbart til alt. Til oppdragelse av dine barn, til bistand. Hvis du bare går inn og sier her er liksom mat og det du trenger, så blir man vant til at man får

Men hvis man går inn og sier at her er noe jordbruksutstyr, jeg er jo ikke ekspert på dette, men her er noe jordbruksutstyr, og nå har vi jobbet på å grave den brønnen her, nå må dere dyrke maten selv, så tror jeg du gjerne får et bedre utfall av det. Hvor vanskelig er det å kvitte halvmil forbruksgjeld, for eksempel kreditkortgjeld? Hvordan tar de det, og hvor mye med normale verdier?

Det spørs jo veldig hvordan Gjell er i dag, og hvor gammel han er, og

Det er ikke et veldig enkelt svar på det spørsmålet. Men hvis du for eksempel har fått en halv mil i gjeld nå, og det er fersk gjeld, du har tatt en halv million i forbruksgjeld siste året, så er det ikke så mye. Da må du betale for deg selv, basically. Men hvis dette var 200 000 i dystete gjeld som du opparbeidet over tid, men på grunn av renter og gebyrer så har det vokst til en halv million, for du har ikke tatt i dette på 4-5 år,

så har du ofte en god mulighet til å gå og forhandle en del og få en del du kan på, liksom, typen

30-40-50% ned på enkelt av de tingene. Men da må du forhandle med dem og snakke med dem, og så er det mye lettere hvis du kan komme og si at du har en løsning nå. Nå får jeg refinansiert hvis jeg klarer å få hjelmen ned til 350 000, så jeg må kutte 150 000. Kan dere hjelpe meg å komme i mål? Det er opprinnelig krav hos dere var 50 000, nå er det 123. Kan jeg få dette ned til 70? Og da er det mange som sier at

Ok da, for da får jeg hvertfall pengene mine. Så du har forhandlingsrom, men det har veldig mye å si hvor fersk gjelder det. Det er stor forskjell mellom kreditorene, de forskjellige inkassoselskapene, noen er mye strengere. Ofte så reflekterer det litt som hvis de har dårlige kvartalsrapporter, så merker du at de er veldig strengere i etterkant der, for de har ikke så mye handlingsrom da.

Men det er mulig. Og best er jo selvfølgelig ikke å komme i den situasjonen. Du tyder og du tar det. Jeg tror mange bare går der og enten ignorerer eller tenker sånn, men det skal jeg løse i fremtiden, eller når det skjer, eller når jeg skal selge det. Og så lar de det så bare bale seg på. Du har jo sett ekstremt mange case og tilfeller med kunder og klienter, holdt på å si. Kunder eller klienter.

Ja, vi kunne det. Hva er det som går mest igjen av typiske problemer? Hvor er det gjelden oppstår? Det er veldig sjelden at det er en faktor at man tok et stort lån. Som regel er det opp for 1000 cuts. Man

Man har brukt litt kreditkort, man har handlet på klarner, man har bare ignorert disse her e-fakturerne. Vi har jo hatt folk der vi har åpnet opp og så bare, her ligger det 200 usette e-fakturer. Og da er det jo liksom, ja, ok da, hvis du ikke har tatt tak i dette, så er disse her

som egentlig var på 80 kroner, de er nå på 9000 kroner. Det er sånn at, eller sier det 800 kroner, for hver parkering, du har 10 parkeringer på 80 kroner, så 800 kroner totalt, men siden hver parkering får sitt eget inkassosalær og eget gebyr, så blir det gjerne 10 ganger så mye. Og det er mer der jeg føler at folk mister kontroll. Det er sjeldent at de tar et stort lån, og så sliter de med det. Det er mer det at man

Man har liksom aldri blitt voksen. Og det var veldig kjekt med dette med hun Iris, når vi jobbet ut med hun da. For hun var jo veldig ærlig på det. Og så er det så utrolig gøy etterpå, for de får sånn utrolig mestringsfølelse da. Og så blir det sånn, det blir gøy, man blir forstoltet i det. Og hun bare sånn, nå føler jeg meg voksen. Jeg var liksom ikke voksen før, men nå føler jeg at jeg forstår dette. Nå føler jeg at jeg kan liksom, nå kan jeg si ting om andre ting i samfunnet, for nå er jeg tredd inn i de voksens rekker. For hun hadde jo bare sånn,

Nei, jeg hadde jo bare kjørt bil og fikk sånne her e-fakturer på det her autopass, men aldri betalt det. Jeg har ikke tenkt at det er noe med å betale. Og det har jo mye kanskje med opplæring, og så er det en evig diskusjon om det er foreldre som skal lære dette her, eller om det er skolen. Men jeg tror definitivt at hatt et sånt praktisk fag på ungdomsskolen, og sånn, her er en selvegivelse, fakturer må du betale. Og så er det med 20-åringer som ikke vet hva rente er.

De har hørt ordet, men de vet ikke hva det er. Så du må begynne sånn, har du 100 kroner og du har 10% rente i ett år, så skylder du 110 kroner. Du må begynne der. Hvorfor er det så skjevt at, jeg vet om flere altså, langt opp i 30-40 årene, som ikke har noen formening eller noen forhold eller noen tanker om hva rente er, som på en måte bare

forholder seg ikke til det. Og det er jo sånn, hvorfor er det så forskjell på det? Jeg tror det handler litt om... Det er litt interesse også. Jeg tror det er litt sånn... Jeg tror det er politisk også. Det er sånn, staten passer på deg. Du...

Her alle skal med, alle skal ta svar på, så du fjerner liksom det der at du er ansvarlig for ditt eget liv, og det tror jeg vi må komme litt tilbake igjen til. Det betyr ikke at vi ikke skal ha et sikkerhetsnett, det betyr ikke at vi skal ikke ha en velferdsstat, men at du må få noe med å snakke i klar tale til deg at dette er du ansvarlig for selv å fikse. Ja.

Og alle psykologer som snakker om dette, er jo også der. Det er jo ikke sånn at de skal sitte der og bare si, åh, det er synd i deg. De skal jo hjelpe deg til å innse at hva er det du må ta tak i. Så jeg tror det er litt der det kommer fra. At du har hatt foreldre som har vært veldig opptatt på jobb og andre ting, og tenkt at dette er det skolen som tar seg av, dette tar staten seg av, og så er du plutselig 20 da. Det er noe man kan jo legge litt

jeg skal ikke si skylda på systemen der, du kommer inn i din første jobb, kanskje nå 18-19 år, får timelønn, eller kanskje månedslønn, alt går seg selv, skattetrekk, du får beskjed om å levere skattekortet ditt, så er det sånn, ok, hvordan gjør jeg det, og så gjør du det en gang, så er det sånn, nå får du slett. Men du må ikke gjøre det en gang, nå er det jo arbeidsgiver som gjør det for deg. Før så måtte vi jo, kom med den slippen. Ja, ja, ja, jeg stemmer det. Ok, så det er automatisert, ja. Og da er det jo, ting går jo veldig av seg selv også, og det er jo litt den her,

den biten også, ikke det jeg sier at fagforening ikke er bra og ikke skal være der, men det er noe som funksjonen av en fagforening som også tar den biten for deg, som forhandler, passer på rettigheten ditt, den forhandler lønnen ditt, ikke sant? Alt blir outsourcet til at du bare møter opp på jobb, gjør det du skal gjøre, ferdig. Du sier jo fra deg da liksom friheten da, vil jeg ha sagt, og friheten til å velge å styre ditt eget liv. Og jeg tror at

Du kan skylle på sosiale medier om den pandemien vi har med at folk er depper, altså depresjoner som er særlig blant unge. Men jeg tror det handler i stor grad om at de aldri får den mestringsfølelsen. De føler aldri de blir voksen. Og de føler at noen bør fikse det for dem. Og mange kunne gått av en litt strengere hånd da.

Har vi fortsatt sånn enormt kredit- og forbrukslån-problem i Norge? Det ble veldig mye bedre etter 2019, for da kom jo gjeldsregisteret i Norge, så da kunne jo banken for første gang se

Åja, men du løy jo. Du har jo tre andre forbrukslån her på 200 000 hver, sant? Jeg føler ikke mamma gønn å... Jeg føler ikke noe bare... Ja, for banken hadde ikke noen god måte å verifisere det på. De spurte kanskje om selvangivelsen din, men den kunne jo være 18 måneder gammel. De får jo ikke nyføre ut på langt opp på nyåret. Og vi har jo sett sånne folk. Jeg har jo satt med folk som har

hatt 30 lån og 4 millioner utelukkende i forbruk og kreditkortgjeld. Og det er jo helt syndsykt. Og der er man så langt fra målet, der sier jeg jo bare at du må snakke med namsmannen. Du må få deg en gjeldsordning. For det er jo ikke sjans. Og når du får en gjeldsordning, så er det jo fem år da hvor namsmannen tar litt kontroll over økonomien din.

Men så er du gjeldsfri etter den perioden. Nå har det blitt litt lettere å søke de ordningene. Kravet for å få en gjeldsordning er at du må være varig ut av stand til å betjene gjeld din. Hvis du er 23 år ny utdannet, så er det ingen som vil si at du er varig ut av stand selv om du har mye gjeld. De sier at du har lang tid på deg. Er du en 57 år gammel bokbinder?

så skjønner man gjerne at det er ikke mye karrierealternative her. Så da er det gjerne lettere å få en gjeldsordning. Husker du det spillet Jones in the Fast Lane? Nei. Det er et dataspill. Dette er et skikkelig, skikkelig old school PC-spill, kommet på slutten av 90-tallet.

Men fy faen, jeg får helt gåst ut og tenke på det. Jeg husker det var sånn, alle spilte det på skolen. Jeg vet ikke om det var installert på skole-PC nå. Før var det sånn, hei dere alle unge lyttere. Du hadde skole-PCer, et par stykker, og så var det datarom. Så hadde du kanskje to timer uka du kunne sitte der. Alle spilte det spillet der, men det var sånn, først og fremst jævlig god underholdning.

Men det spillet der burde faen meg vært obligatorisk for barneskole og ungdomsskole. Det var veldig enkelt at det er en konkurranse mellom to personer, eller du kan spille alene. Du står egentlig bare en person der, og så har du en liten, bitteliten by, hvor det er en butikk, det er en fabrikk, det er en bank, det er et kjøpesenter, det er en elektroskappe, det er et universitet.

bitteliten by inni dette universet her. Og det første du gjør da, er at du har...

20 dollar, og du må spise hver dag, eller så blir du døvlet da. Så det første du gjør, du må bare gå og spise fries på McDonalds, eller på fastfooden da. Så du spiser, og da blir du sånn, du kanskje tåler maten dårlig, så du mister av, du har en klokke hvor du må rekke å gjøre ting, det er sånn turn-based, og hvis du spiser for mye fries for mye dårlig, så mister du en fjerde del av dagen, fordi du spiste dårlig mat.

Og så er det så etter hvert, ok, jeg tar meg jobb i den laveste, så kan du gjøre som alle disse butikkene kan jobbe i. Så først som vaktmester, så kan være servitør, så kan være daglig leder, altså jævlig smart satt opp, og lønnen øker et eller annet. Så først må du, så du må ha arbeidserfaring, og så må du ha utdanning for å få de forskjellige typer jobbene da.

Og så etter hvert begynner du å få penger til å kjøpe deg kjøleskap. Ok, men da kan du kjøpe mat på butikken og lagre det der, får du bedre helse, og du får mer tid til andre ting. Og så kan du gå og pantsette ting, du kan gå i banken og låne, og så kan du utdanne deg mot toppjobben på fabrikken, som er sånn CEO der. Superfascinerende spill, og det som det mynte meg på at du sa det nå, er at du også må betale skatt på den lønnen du får.

Og hvis du ikke gjør det, så kommer det plutselig en namsmann inn, og hver gang du jobber, trykker på sånn jobb en time, jobb en time, jobb en time, så blir du trukket til lønn av namsmannen som kommer og skal ha pengene sine først. Det der spillet der hadde vært helt fascinerende å få tilbake på mobilskjerm og

Nå må vi kanskje lage en mobilversjon av det. Nå fikk jeg nesten litt spil. Jeg har ikke så mye gamer på. Men det der skal jeg gi til barna mine, faktisk. Det der er helt brilliant. Ja, men hvis du bare tenker når vi var små og da, og

Du lekte butikk, så hadde du lekepenger og sedler og sånn. Det er jo ikke i dag. Så det der at bare penger har blitt digitale, er jo også en stor... Folk har jo ikke sparet børse lenger. Vi har jo et poeng av at vi tar ut penger, det er blant å bare gi, om det er ukepenger eller whatever, til ungene, bare sånn at de skal skjønne. Og så går vi butikken, så sier han, jeg har lyst til denne. Så sier han, jeg kan kjøpe denne dinosaifiguren. Det er jo ikke verdt...

Det hadde ikke vært noe for meg om jeg betalte de siste 49 kroner han manglet, men jeg sier det er dette du har. Så har han bare lært det. Beklager, da må du vente til neste uke, så har du 50 kroner til, og så kan du prøve. Det er jo noe med, og der synes jeg foreldre betaler et ansvar. Vi kan godt si at vi kan gjøre begge deler her, at foreldre må ta et ansvar, og du kan få inn et eller annet i skolen. Ja.

Men noe bør jo skje. For det at når du tar friheten fra folk, sånn som det er, for at du skal hjelpe dem, så tar du fra dem evnen til å føle seg voksen. Jeg tror mye av det bunner i alle disse andre psykiske problemene som unge har i dag. At man føler ikke seg voksen, man føler ikke at man lykkes, man har ikke noen mestringsfølelse på ting. Jeg har bare tenkt på det økonomiske stresset på toppen av alt det andre også.

Det er en annen ting. Det har vært noen artikler om dette med gen C's, og hvordan de er i arbeidslivet, og at de er så kravstore. Jeg tenker at akkurat det tror jeg kommer til å ordne seg selv. De kan være så kravstore som de vil, men kommer de å søke jobb hos oss, så er det her er kriteriene, og det begynner der. Så

Jeg er ikke veldig bekymret for det, men det er jo mange som har vært ute og meldt at det er så vanskelig å være sjef for disse her yngre. I større skjappet er det ikke du som gjør ansettelsen heller. Nei, men man kan ha noen premisser. Vi

Vi skal ha et godt miljø, men vi styres jo fortsatt av, vi er jo et meierokrati, sant? Er du flink, så får du mer, sant? Slekker du, så har du gjerne ikke noe her å gjøre. Det som er sånn der, når bedriften spinner ut av proporsjoner, bare sånn der i NRK da, når du først ansatte en bedrifter,

som helt åpenbart ikke var god nok, som da en dag blir mellomleder, og så plutselig sitter han og gjør jobb i intervjuer, og ansetter folk som er enda dårligere enn seg selv igjen, og så bare en spiral av dårlig ansettelse. Man tenker ikke at bare en dårlig ansettelse kan ha sinnssykt store innvikninger på en bedrift. Du må jo passe. Nå passerer vi 30 stykk, og jeg er fortsatt med på et siste intervju på alle, og det jeg ser er at det er jo liksom

Er dette en person som jeg tror kan jobbe autonomt, som jeg kan stole på og tar gode valg? For å begynne er det jo liksom bra fra begynnelsen. Og vi har jo allerede som et littselskap hatt flere som har

gått videre for oss da, for de ikke passet helt, sant? Og da har vi liksom veldig ærlige samtaler med de, og så heldigvis, de aller fleste skjønner selv gjerne at kanskje ikke dette var en match for meg da, og det gir meg liksom tro på menneskeheten. Men det er veldig lett da å liksom bare gi de sånn, ja, han eller hun er egentlig ikke så flink, men

Det er så vondt å ta tak i det, det er så flaut å snakke med de om det, så jeg bare lar være. Og det tror jeg skjer veldig mye ofte i større bedrifter, og sikkert i det offentlige også, for det er ikke noen kostnad for deg å la det være. Men så må jeg tenke sånn, hvis ikke jeg tar tak i det, så vil jo ingen ta tak i det, og da vil jeg liksom vokse.

Så da er det mer at vi sier her er kravene, dette er det du må levere, skal du være her, og heldigvis nye ti ganger da, så er det da at folk skjønner selv at jeg har fått meg en annen tilbud nå, jeg tenker å ta det, ja ok, det er greit. Det er mye bedre løsning på det enn at du må ha liksom en enten en person som ikke fungerer, eller du må på en måte prøve å gi dem sparken på en eller annen sånn kjip måte da. Sånn.

Jeg bruker det som fascinert at folk kan sitte i en jobb som de misliker. De misliker sjefen, de misliker jobben, men likevel så sitter man bare i jobben. Det er noe med det moderne arbeidslivet at det smerter ikke nok. Det er sånn komfort blir nømb. Jeg tror også at du kan, uansett hva du jobber med, så kan du gjøre det gøyere hvis du legger innsats i det. Så lenge det er noen insentiver igjen for det da.

Det er jo ikke sånn at jeg nødvendigvis var lidenskapelig opptatt av kreditkortgjeld og forbrukslån. Det var mer sånn at her er et problem. Jeg hadde en opplevelse selv med forbrukslån som jeg synes var ganske kjip.

Der jeg gikk gjennom et samlingsbrudd og så måtte jeg plutselig betale utordnet en del for en del sånne felles ting. Og kunne ikke fatte at jeg måtte betale 14% rente når jeg kunne få et boliglån til 2%, sant? Og så sjekket jeg liksom resultatene til de som, bankene som drev med dette og de andre låneagentene som drev med dette og så at de hadde jo 50% margina. Vi har ikke det i dag da, men vi hadde det på den tiden da. Og da var det sånn, ok, shitty produkt, store marginaer.

Her er det jo en mulighet. Og så er det jo det som jeg synes er gøy å skape ting. Og nå gjør vi det med hårdeme, med hud og hår, men livet er jo langt, det er jo ikke sikkert at jeg gjør det om ti år. Så for meg er det mer enn

reisen, det er det som er teit, men det er reisen som er målet, og hva du jobber med er ikke nærmest så viktig da. I min gamle jobb så jobbet jeg med kapitalforvaltning, og jeg hatet det. For du er egentlig en litt sånn glorifisert seller, du skal få folk til å investere, rike folk til å plassere midler via deg. Og jeg synes det var så kjipt, for det var jo egentlig at du bare gikk og solgte produktene som vi hadde i vår portefølje, og du hadde egentlig ikke tid til å

gjøre noe sånn, både som markedsanalyser eller den type arbeid da. Men jeg jobbet sånn, ok, jeg jobbet veldig målrettet da for å på en måte bli partner i det selskapet. Og da ble det gøy seg selv å oppnå resultater med det. Så uansett hva du jobber med, så

finnes det ofte en angle til å gjøre det bedre da og så får du heller spørre sjefen din ok, jeg har lyst, det blir skikkelig godt kan vi snakke om en eller annen form for gullrot hvis jeg klarer å gjøre dette så tror jeg de aller fleste ville sagt yes, la oss finne noe jeg vil at du skal være godt motivert ja til podcasten deres da dere er jo tre jævlig morsomme karer som sitter der av og til så har dere gjester og noen ganger er det bare dere ja, det er litt sånn tilfeldig

Jeg liker det. Har du sett den der, det er en trio, jeg tror det er Silicon Valley eller noe sånt, at de driver roaster andre start-ups og gründere. De er jævlig funnige. Det er en podcast som gjør... Jeg tror det begynte som en podcast, eller som en liten greie, men nå er de på store scener, de er på sånne conventions med tech-folk. Så sitter jo bare masse gründere og tech-folk i salen, og de tre er jævlig funnige. Dere minner litt om de tre? Ja.

Og det er sånn der, fortell hva slags startup har du? Så er det sånn der, nei, jeg har en sånn blockchain som bare, blockchain, som det finnes to-tre stykker av fra før, bare sånn der, forklare oss produktet da. Nei, det er sånn, man setter inn noen penger der, og så, ok, det hørtes jo, så de driver og roaster masse, det kunne man også gjort litt sånn der med økonomi også, men kanskje litt mer sårt da, å roaste folk på dårlige økonomiske beslutninger og valg. Ja, det er

noen gøye moment det er veldig interessant i det men det er klart at mange av de vi snakker med mange av de er veldig oppegående men du møter også folk som ser veldig svart på ting og jeg vet ikke om det er rosete det er fortsatt sånn her jeg har møtt folk som vurderer å ende livet sitt fordi de har 200 000 i forboksjel og så sier jeg

Du er 23 år. Dette er nothing. Du kan være gjeldsfri og inn på boligmarkedet før du er 30. Men for de så er det liksom

Hvis du jobber deltid og har utbetalt 14 000 i morgen, så er det bare et gjeld. Det første jeg gjør, er å være ærlig med de nærmeste om det. Som regel, du har voksne rundt deg som har levd litt lenger, og som skjønner at 200 000 er jo ingenting. Jeg har jo liksom

To millioner i en kapital i boligmynd. Så i hvert fall klarer vi å fikse det. Og så er det noe med bore-fanger da.

For hvis du kun står i det selv, så er det så lett å lyge for seg selv og flytte problemet litt og si jeg skal ta det da og da. Men hvis du har fortalt det til andre, så føler du en mye større indre selvjustis for at du må levere på det du gjør. Så mitt sterke tips er jo, betro deg til noen som du kan snakke med dette her om. Jeg garanterer deg at de er mye mer

i møtekommende. Det kan godt være at de får et litt tjokk i begynnelsen av hvordan stor gjelden er, men det er mye bedre enn å sitte med det alene. Så det er liksom stalltips. Bare få noen andre til å holde deg litt ansvarlig også. Ja, men det er veldig bra. Jeg vet ikke hvor...

Hvor vanlig dette her er? 1,1 millioner nordmenn, nesten 1,2 nå, som har rentebærende forbruksgjeld i Norge. Kreditter og forbruksgjeld. Så det er jo hver treie voksen. Men teller jeg inn hvis jeg har 5000 kroner på kreditkortet mitt? Hvis det blir rentebærende. Og ja, etter de 30 dagene. Så hver treie voksen har sånn type gjeld som er rentebærende. Så det er et ganske stort...

omfattende, jeg skal ikke si problemer, akkurat nå har jeg rentebæren hjelpet et kreditkort, så jeg er jo inne i den statistikken. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis har et problem med det. Men du kan si at det er 300 000 røflige, så det er sikkert 10% av alle voksne som har alvorlige problemer innenfor dette. Og så er det sikkert at

500 000 ligger der og baker, og så er det 300 000 til som har relativt god kontroll på det, men er innom det iblant. Det er mange. Det at klarene har blitt en så verdens...

En bedrift i verdens størrelse, er ikke det ganske sjukt? Er ikke det hele businessmodellen der, så at det er 30-dagers utsettelse og så? Jo, nå ble jo truet av bøter om opp mot, jeg tror det var 9 millioner om dagen eller uken fra forbrukertilsynet her i Norge. For de har jo egentlig brutt kreditloven i Norge. For de har jo tilbytt kredit, men de har ikke opplyst om det som er pliktig å opplyse, som renteeksempel, avtalingåls og alt dette her.

Hvis du går på Klarna, så har vi hatt flere statistikker som vi har delt, der vi så at unge folk som hadde Klarna-gjeld hadde mye høyere gjeldsvekst. Da tenker jeg 18-24 år. Unge folk som fikk Klarna-gjeld hadde mye høyere gjeldsvekst enn andre folk på samme alder som ikke hadde Klarna-gjeld.

Så vi har prøvd å løfte dette som en samfunnsdebatte. Det betyr ikke at det ikke er et rom for klarene. Jeg har selv brukt klarene, og det kan være et godt produkt. Men du må jo fortsatt følge kreditlovgivningen og finansavtaleloven med å opplyse om dette og kreditvurdere de du gir kredit til. En 19-åring, hvis han bare må skrive inn e-postadressen sin og få kjøpe en jakke til 8000 kroner,

så er det klart at da er det sånn, åja, jeg får instant gratification, og en eller annen gang i fremtiden må jeg ta tak i dette her. Det sier seg selv, det er liksom tilbake til at bare tenk på at

naturlovene, selvfølgelig så kommer det til å gå litt feil da. Ja, nei, jeg håper å komme tilbake til en sånn dyd, at man må jobbe opp pengene før man kan kjøpe det, jeg synes det er en fin ting. Men det er kanskje en oppdragelse ting, jeg vet ikke hva faen det er. Ja da, men samtidig skal du være veldig glad for at man har kredit, for kredit er jo et godhetssamfunn, det er masse, uten det jeg sa, det er ikke man har til merke i en bil eller hus eller noe som helst, så det at du kan låne penger er jo egentlig en sånn

godt tegn på at du har et velfungerende samfunn. Altså du låner penger innenfor rimelighetens grenser og med rimelighetens renter da. Men det er litt sånn, with great power comes great responsibility. Og når du ikke har blitt opplært til å ta det ansvaret, så går jo det gale. Du kan jo ikke liksom alle 18-åringer få lov å kjøre bil uten å ta lappen. Så vet du, det kommer til å komme flere korrelasjoner. Du skal få lov til å komme der går det. Vi skal gå inn for landing

Det var kult å se deg igjen og prate igjen. Takk sammen. Lengst inn sist. Nå skal jeg bort til Bergen i mars. Prate med dere, det blir gøy. Da får du sitte på andre siden. Har du vært i andre podkasser selv? Ja, jeg har vært i andre podkasser, men det er sånn... Jeg blir ikke spurt, faktisk. Jeg blir spurt veldig lite om det. Det er ikke sånn at jeg trenger å bli spurt mer om det, men jeg pleier jo alltid sånn... Jeg har vel alltid en regel om at...

De som er hos meg, de stiller opp hos da. Men det er egentlig mer sånn der trynebasert, sånn typ, ja, jeg har lyst til å være hos deg. Det er sånn tre sekunders greie. Og sånn typ, hva er det som virker interessant? Ikke mer sånn spesielt avisintervjuer. Fy faen, det synes jeg virker så jævlig kjedelig, fordi vi alltid vil snakke om et eller annet som vi ikke bryr oss om. Så det er veldig...

Ja, det er mye gøyere med podcast, og så kan man jo holde på en stund og så er det med leadback, med journalister som var litt smart på en måte. Ja, og så har jeg lært at jeg må alltid spørre om sitatsjekk. Ja, ja, men de vinkler jo dritten ut av det uansett, ikke sant? Ja, ja, ja. Og ofte så får du sitatsjekk også, bare får du kun på det du har sagt. Ja.

Men bare på det du har sagt skal du skjønne at her kommer det en vinkling som jeg kommer til å like. Du forstår ikke hele konteksten av pisen, så det er vanskelig å ha en god vurdering av det. Hva er listene bra med deg når du

Det var i 67% skattkjøret? Ja, det vil jeg si. Men det er fordi jeg er veldig åpen nå, for det er jo klart noen som har påpekt sånn at, ok, men hvis du tar arbeidsgiftene med deg, så må du ta det med med å øke lønntilsvann. Du må jo legge til på begge sider av brøken. Åpenbart, selvfølgelig, beklager. Det var en glipp da. Det utgjør et par, eller tre-fire prosent. Så jeg prøver å være sånn,

Når folk påpeker at jeg har gjort feil, så er det mye bedre å bare si at ok, her gjorde jeg en feil, enn å prøve å lage et narrativ rundt det. Så jeg prøver i hvert fall at jeg kan stå for det jeg har sagt, og heller være ærlig hvis jeg ikke

hadde alle fakta på bordet vi skal avslutte med sponsorene, og så skal jeg jo glede meg til å se lyseriggen deres i Bergen det er mye å lære det blir gøy Folio er på en måte ikke konkurrent men på en måte er det en samarbeidspartner

Nei, men jeg liker folio. Du skal få med deg hvis du vil. En sånn... Termokopp, er det det? Termokopp, ja. Comfyballs er jo også fast sponsor. Det var jo derfor du kom hit, var det ikke det? Jeg hadde kanskje ikke Comfyballs når du var her sist. Nei, det hadde jeg ikke. Men nå ble jeg glad for at du hadde det. Ta med en til kona da. Det blir noe godt å se deg igjen, og bra pratt. Takk for praten, Oskar. Vi snakkes. Hei.