‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

6/28/2025

105. Fra stress til overskudd: 6 steg mot balanse, trygghet og indre kraft I Liv Selland

I dette Helsetipspodden-episoden intervjuer Anette Lønno psykolog Liv Selland om stress. De diskuterer ulike stressformer, og Selland deler innsikt fra sin nye bok, "Skap ditt overskuddsliv." Boken tilbyr seks måneders program med fokus på hvile, mening, mindfulness, grenser og relasjoner. Selland understreker viktigheten av mental hvile og autentisk livsførsel.

00:00

I denne episoden diskuterer vi stress og hvordan balanse mellom tanker og følelser kan forbedre vår mentale helse.

10:03

Stress kan både være positivt og negativt, og vi må lære å skille mellom dem for bedre mental helse.

23:01

Målet er å skape et kveldsrituale uten skjermer gjennom en arbeidsbok som fremmer refleksjon og håndskrift.

27:46

Ta deg tid til små justeringer for varig endring, og vurder verdier og prioriteringer gjennom ulike livsfaser.

32:38

Mindfulness og aksept hjelper oss å være til stede med vanskelige følelser og omfavne øyeblikket som det er.

Transkript

Nevnt i episoden

Helsetipspodden

Podcastens navn, hvor episoden blir sendt.

Liv Selland

Psykolog og gjest i episoden. Hun er forfatter av boken "Skap ditt overskuddsliv".

Anette Lønno

Vert for Helsetipspodden.

Richard Schell

Annonsør for Flexbeam, et rødlysterapi-apparat.

Flexbeam

Rødlysterapi-apparat, sponset av Richard Schell.

Stavanger

By hvor Liv Selland bor og hvor vagusmagi-retreatet holdes.

"Skap ditt overskuddsliv"

Liv Sellands bok om stressmestring og personlig vekst.

Vagusmagi

Et retreat for egenomsorg, nevnt som en mulighet for lytterne.

Sola Strandhotell

Sted for vagusmagi-retreatet utenfor Stavanger.

Asja Sundaren

Lege som medarrangerer vagusmagi-retreatet med Anette Lønno.

Instagram

Sosial mediaplattform hvor Liv Selland deler innhold (@psykologliv).

WHO

Verdens helseorganisasjon, nevnt i sammenheng med definisjonen av utbrenthet.

Deltakere

Host

Anette Lønno

Guest

Liv Selland

Sponsorer

Richard Schell (Flexbeam)

Poeng

Tanker og følelser er ofte større stressfaktorer enn fysisk stress.

Mange opplever at det følelsesmessige og mentale stresset er mer slitsomt enn fysisk belastning.

Stress er ikke i utgangspunktet negativt. Vi trenger stress for å være sunne, for mestring, glede og mening.

Positivt stress er viktig for å ha energi og drive.

Mental hvile er like viktig som fysisk hvile.

Å redusere mental belastning ved å begrense stimuli og skape øyeblikk med stillhet er avgjørende for god stressbalanse.

Kvaliteten på våre relasjoner er en av de viktigste faktorene for et langt og lykkelig liv.

Gode og nære relasjoner gir motstandskraft mot stress, mens skadelige relasjoner kan være en stor kilde til stress.

Påstander

Utbrenthet er mer enn bare jobb-relatert stress; det er totalbelastningen.

Utbrenthet skyldes ofte en kombinasjon av faktorer, inkludert jobb, privatliv og relasjoner.

Mindfulness og aksept kan hjelpe oss å håndtere vanskelige følelser og situasjoner.

Ved å akseptere det som er, i stedet for å kjempe imot det, kan vi redusere lidelse og finne fred.

Å sette grenser er avgjørende for å unngå overbelastning og opprettholde en god stressbalanse.

Det er viktig å lytte til egne behov, sette grenser for andre og unngå å ta for mye ansvar for andre.

Lignende

Laster

Episodens annonsør er Richard Schell, som selger rødlysterapi-apparater Flexbeam. Jeg har fulgt forskningen på rødlysterapi i over 15 år, og det er utrolig spennende å se hvor mange helseområder som nå viser lovende resultater. Derfor ble jeg så glad da jeg oppdaget Flexbeam, et smart og brukervennlig rødlysterapi-apparat som enkelt kan brukes hjemme. Den er bærbar, kan rettes mot akkurat det område på kroppen du ønsker å jobbe med, og hele familien kan bruke den, til og med sjeledyre.

Forskning viser at rødlysterapi blant annet kan fremme sårhelling og vevsreprasjon, redusere muskelskader og stølet etter trening, øke mitokondrufunksjon og ATP-produksjon, virke betennelsestempene, for eksempel ved leddgikt, senerbetennelse og ryggsmerter, støtte søvnkvaliteten ved reguleret døgnrytmen, ha positiv effekt på humør, kognisjon og symptomer på depresjon.

Ønsker du å lære mer om røylysterapi, da vil jeg anbefale å lytte til episode 52 og 98 av helstipspodden, der vi går i dubben på tema. Jeg er stolt ambassadør for Flexbeam, og for meg er det som å ha min egen behandler lett tilgjengelig når så helst. Rabattkoden er helstipspodden, og det er 60 dagers åpenskjøp og hele 5 års garanti. Jeg vil også tipse deg om at det blir nok et vagusmagi dagsretrit.

Søndag 7. september inviterer lege Asja Sundaren og jeg deg til en nydelig dag med egenomsorg og påfyll på vakre sola strandhotell rett utenfor Stavanger. Her får du kraftfulle verktøy som du kan bruke i hverdagen for å styrke din helse, finne mer ro, balanse og velvære. Mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Og ja, med planlegget flere retrit i andre byer også.

Hei og velkommen til helstipspodden. Jeg heter Anette Lønno, og denne podkasten er for deg som ønsker kunnskap, inspirasjon og konkrete tips til hvordan du kan leve med mer energi, balanse, kraft og glede. I dag har jeg invitert tilbake en tidligere gjest, kloke psykolog Liv Sellen. Du har kanskje hørt om episode 22, der vi snakker om angst.

Nå er hun tilbake for å dele innsikt og erfaringer om noe vi alle kjenner på. Stress i alle sine former. Liv er 42 år, bor i Stavanger med mannen, to barn og en livlig hund. Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi og har over 15 års erfaring som terapeut. Hun brenner for å hjelpe mennesker med å finne balanse. Særlig når det kommer til stress, utbrenthet og hvordan vi kan møte oss selv med mer medfølelse og aksept.

Dette vet du også mye om fra innsida. Etter selv har vært gjennom både utbrannthet og sykdom. Ved siden av praksisen holder du kurs og foredrag. Veileder fagfolk og driver både appen og podcasten over skuddsliv. Du finner på Instagram som psykologliv hvor du deler ærlige refleksjoner og kloke råd om hvordan vi kan ta bedre vare på oss selv.

Nå er Liv Aktuell med boka «Skap ditt overskuddsliv». Boken følger deg gjennom seks måneder og seks temaer, alle med solid forankring i forskning, og gir deg metoder for å bygge overskudd og bli mer motstandsdyktig mot stress. Og det er stress vi skal snakke om i dag. Men hva er egentlig stress? Og hvordan påverker de ulike stressformene oss, ofte uten at vi merker det?

Jeg vet at mine tanker og følelser ofte er min største stressord, så jeg gleder meg til å lære mer og få noen gode verktøy. Velkommen Liv! Takk for det, og takk for at jeg fikk komme tilbake. Ja, veldig fint at du ville komme tilbake. Og når jeg oppdaget at nå er hun i gang med en bok, så var det en sånn «Dette har jeg lyst til å lære mer om».

Fordi jeg er litt sånn som jeg sa, så jeg har blitt ganske god på en del ting med å regulere stress, men jeg merker helt sånn tydelig at det er tankestresse og følelser som ofte trigger meg mer enn kanskje det fysiske stresset.

Så det kjenner jeg at i hvert fall jeg har lyst til å lære mer om. Så fint, og det er akkurat det jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i.

Vi har jo fysisk stress og forskjellige former for fysisk stress, men det er gjerne dette følelsesmessige stresset og også det mentale stresset. Vi kan gjerne komme litt inn på det etter hvert, hva som er forskjellen der man

Men at det på en måte er det som sliter mest og ligger liksom og sliter i bakgrunnen og til slutt kan gjøre at vi kan utvikle plager da eller få mindre toleranse for stress eller utvikle.

begynne å kjenne på forskjellige symptomer eller stressplager, ja. Ja, og så er det jo sånn mange som sier at ja, men tanker, det er jo bare noe som kommer liksom, det er ikke noe vi trenger å respondere på, men det gjør jo med de fleste. Ja, ja, absolutt. Og så er det jo

mye og tankevirksomhet som liksom foregår uten at vi helt legger merke til det at det er mye også foregår litt sånn ubevisst eller sånn halvis ubevisst som går på repeat og

Og så henger sammen med følelsene våre, hvordan vi har det, men også vaner i hjernen. Hva er det vi pleier å grubbe på? Hva er det vi pleier å fokusere på? Så jeg tenker at det er veldig mye å hente, både med å ta en titt på

På tankene våre og fokuset vårt. Men ikke minst da. Hvordan vi har det følelsesmessig. Om vi kjenner oss trygge. Om vi går mye irriterte for eksempel. Så derfor så handler jo denne boken. Handler om hvordan vi skal få bedre stressbalanse. Men den handler jo minst like mye om. Og kanskje mer om hvordan vi kan.

få det godt med oss selv, og hvordan vi kan leve mer ekte, hvordan vi kan leve mer i tråd med den som vi er, inderst inne,

for å liksom, ja, falle litt mer på plass i oss selv følelsesmessig og kjenne mer på de gode følelsene. For det er jo sånn at når vi har det bedre, så har vi også en bedre stressbalanse. Og nå har du jo jobbet i mange år som terapeut. Og du er jo veldig driftige i, sant, både med podcast og foredrag og sånn.

Om ikke det var nok, så har du nå valgt å skrive bok. Hva er det som gjør at du hadde lyst til det? Ja, nå har jeg jo jobbet i to og et halvt år for meg selv, enda litt lenger hvis du regner med at jeg begynte å jobbe for meg selv litt på siden av jobb tidligere. Men

Jeg har ikke alltid vært like flink til å føle min indre stemme, og hva jeg brenner for, og hva jeg interesserer meg for, og hvor jeg ønsker å være. Så

Alt dette siste med det du nevner med både bok og podcast og det jeg gjør nå, det er på en måte et resultat av at jeg har funnet det som jeg brenner for. Det som jeg interesserer meg for. Så jeg jobbet nok mye mindre tidligere, men var mye mer sliten. Men når vi klarer å

og ja, og jobbe med noen ganger så kan det være så heldig at det er en mulighet at vi kan ha en jobb som er interessen vår da blir det mindre stressende og så får vi også kapasitet til mer hvis det gjør mening det gjør veldig mening for meg ja

Og det er jo litt sånn, for det ser jeg hvor viktig det er at de holder på med at vi trives med det. Det betyr ikke at hver dag nødvendigvis er en fest, men nettopp så du sier at vi får større kapasitet når vi gjør noe som vi har det godt med, og også forhåpentligvis godt med de en jobber sammen med hvis en har kollegaer,

for det er slitsomt altså mennesker trenger en mening ja, akkurat det må være meningsfullt det må det og gjerne også hvis vi er så heldige at vi kan ha en jobb som hjelper oss inn i den flytsonen der hvor vi kan glemme oss selv litt og glemme litt tid og sted og bare være i den oppgaven

det også er jo veldig stress reduserende, så det er jo ikke alltid sånn at jobb nødvendigvis er noe som skaper negativt stress i oss. Selv om på en måte jobb kanskje innenfor dette med utbrenthet har fått litt sånn dårlig rykte, for det, ja, V&O blant annet har jo fokus på at utbrenthet det er jo jobb, men det er jo faktisk så mye mer enn det når man blir syk av stress, sånn som jeg ser med de som kommer til meg, så er det

Ja, det er totalbelastningen, en kombinasjon av ting. En del ganger kan det selvfølgelig være faktorer med jobb, men det er minst like mye ofte ting med oss selv, som følelsesmessig i relasjoner, oppgaver vi har på privaten, eller bekymringer, eller ja. Og veldig ofte det at vi lever et stykke fra den vi egentlig er inderst inne da.

Så bra du nevner det. Jeg husker første gang jeg leste den på WHO sine sider med at det var jobb, så ble jeg nesten litt provosert. Det er jo totalen, men samtidig har jeg tolket det litt til at vi kanskje blir sykemeldt fra livet. Hvis vi skal være sykemeldt og få en mindre belastning, så

må det liksom være jobben vi blir sykemeldt fra. At det kanskje er det som ligger i grunn. For som regel, så du sier, så er det jo totalbelastningen. Og en ting er kanskje den jobben ikke trives i, at det er grenseoverskridende, at han får mer oppgaver enn får tid til, så han gjerne en syk mor han skal ta seg av vare på, noen konflikter i en vennegjeng, ikke handle i tråd med egne grenser og verdier,

Og så den der skuringen av tanker og følelser som ligger også i det. Den der totalsummen. I og med at kroppen til hvert bare tar på håndbrekk og sier, nei, nå er det nok. Nå må du ta vare på deg selv. Ja, absolutt. Og det er jo også derfor denne boken, den starter jo med kapittlet med hvile.

Og da snakker jeg litt om dette med, eller skriver litt om dette med mental hvile og følelsesmessig hvile, men også fysisk hvile. Det å se at vi må, hvis vi kjenner på overbelastning, men også hvis vi er interessert i å ha en god stressbalanse, se litt på ...

Hvor kan jeg lette belastningen, og er det noen negative stressord i livet mitt som jeg kan begynne å justere litt på, og redusere litt på? Det kan være, som du sier, for eksempel dette med grenser. Kan det være noen plasser jeg trenger å sette litt mer grenser på?

Kan det være noen relasjoner, for eksempel den kollegaen på jobb som en kjenner seg ekstra sliten hver gang han har snakket med, går det an å begrense det litt for eksempel? Sånn at vi ser på hva er det egentlig som tapper, hva er det som gir meg noe, og hvor kan jeg justere litt ned?

Slik at jeg kan få en mer hvile i

i systemet mitt da og få i gang denne vagisnerven litt oftere ja, og jeg så for meg en sånn miksebord der vi skrur liksom ned det som er det negative stresset og så kanskje styre opp litt det som gir oss påfull og glede og ro av de positive tingene akkurat for til og med med mye glede hvis alle de stressene står også på maks døg og maks lyd

så blir det ulyd i nærmeste stemme. Ja, helt sant. Og det er jo et veldig godt poeng med det å skru opp det som gir oss glede og det som gir oss mening. For stress er jo ikke i utgangspunktet negativt. Stress er jo en helt naturlig respons i kroppen. Det er kroppen som produserer energi.

Og vi trenger stress for å være sunne, vi trenger stress for å ha mestring, for glede, for mening. Så stress er veldig viktig, og mye positivt stress er jo også kjempenyttig, sant? Det er jo også mye snakk om sånn, ja, det som er isbading, og kulde, og varme, og feste, og sant?

selv om det ikke er noe som jeg anbefaler når en er alvorlig utbrent. Så for folk flest kan det være stress som kan være med å bygge opp stresstoleransen vår egentlig.

og selvfølgelig dette positive stresset som er å gå ut med venner for eksempel eller ta den oppgaven på jobben som en egentlig kviser seg for den presentasjonen som en egentlig gruer seg for men som er så i tråd med hvem man er og målene man har og det man ønsker

så stresser det absolutt ikke noe vi skal unngå i livet. Men dersom vi kjenner at det begynner å bli mye, så ta en titt på det som er det negative stresset. Det som på en måte tapper, men ikke gir oss noe. Ja, og så tenker jeg litt at kanskje det er litt sånn symptomer på vår tid,

at det er for mye. For det at, hvis jeg hadde møtt hundre stykker på torg i Stavanger og spurt dem, synes du at det er for stress? Har du for mye stress i livet ditt? Så er jeg ganske sikker på at flertallet ville sagt ja. Sånn at

Tidligere som vi kanskje hadde en samfunnsstruktur, så gjorde det enklere å skille mellom jobb og fritid i forhold til at vi har jobbmail på telefonen i dag. Det er en del ting som lurt seg inn som litt stresser oss og bare ulmer med oss gjennom dagen. Så ja, vi skal heller få et skille mellom det å kunne prestere og det å få lov å

skru ned og være i mer en tilstand av ro og velvære og hvile. Ofte så tenker folk at når vi snakker om hvile, så må du liksom legge deg ned og meditere, men det handler jo om hvile i nervesystemet. Absolutt, og

Og det er jo også noe som jeg tar opp i boka, dette med det mentale stresset, som er så, det er det som gjerne er forskjellen på oss versus foreldrene våre. Det er det at vi har, og når jeg sier mental stress, så mener jeg belastningen som vi har på hjernen vår, og belastningen vi har på oppmerksomheten vår. Sånn som for eksempel det at vi,

At vi er utsatt for mye stimuli, mye informasjonsmengde hele veien, store mengder informasjon, typiske skifter i oppmerksomhet, multitasking. Det at vi rett og slett har mangel på mental stillhet. Og mental stillhet betyr jo ikke heller nødvendigvis å ligge på sofaen. Ofte gjør det ikke det. Ofte betyr mental stillhet å

ta ut oppvaskmaskinen uten noe på øyene bare ved å være tilstede i øyeblikket eller det som er helt perfekt er å gå en tur i skogen uten musikk uten podcast, selv om det er jo fint å ha podcast også men det er jo balansen det er jo ikke det at vi skal gå i stillhet hele veien, men at vi passer på at vi får lommer med stillhet i løpet av dagen

for vi trenger denne stillheten også for å kunne lytte inni for å kunne prosessere alt som vi opplever i løpet av en dag for at hjernen skal få lov å bearbeide dette at vi skal få bearbeide de følelsene mange liksom sier at når de legger seg om kvelden og alt blir stilt så får de masse tankekjør og hvis

Hvis hjernen har vært opptatt hele dagen, så er det ikke rart for vi ikke får tid til å prosessere og bearbeide. Da gjør den det på natta når vi skal sove. Vi har behov for den refleksjonen som vi tidligere hadde helt naturlig når vi sov.

på fisketur eller satt om kvelden med håndarbeid og det var ikke noe lydbok tilgjengelig og da fikk vi mer naturlig de lommene av stillhet som vi kanskje i dag fyller

Hele veien med at vi er opptatt. Og da blir vi slitne. Vi blir resten av oss slitne i hjernen. Og det er mange av de som kommer til meg med utbrunnhet som først og fremst har en veldig mental fatig. De er bare så trøtte. De kjenner at hovedet mitt er så fullt. Det er så kaos. Det går så på høyger her. Ja.

og klarer ikke å følge med ordentlig hukommelse oppmerksomhet hjernen er liksom rett og slett overbelastet og overbelastet ganske lenge

Så det med det mentale stresset er veldig viktig å være oppspåret i det samfunnet som vi lever i. Så fint at du kaller det for det, for jeg har følt litt sånn at jeg har manglet, jeg snakker litt om hjernevile og for mye stimuli, men det der, jeg likte veldig godt måten du sier på det med det mentale stresset, altså alt hjernen skal...

bearbeider for dere at vi trenger tid uten masse ytre stimuli for å forklare og lytte inn over det er kanskje noe av det viktigste

Ja, absolutt. For vi får på en måte ikke ordentlig regulert våre egne følelser, eller blitt klare ved våre egne behov. Så med mye mentalt stress, og når vi alltid er opptatt, så kan vi fort også havne litt på avveie i forhold til hva vi egentlig trenger, og hvor vi egentlig vil, og hva vi egentlig har behov for.

for det at det blir så lett å bare gå på utoploten og bare dure videre. Ja, så er det litt sånn lagt for å gjøre oss avhengige med farger og ord og lyder og bare det, ja, sånn som du sier med foreldregenerasjonen vår, de hadde jo ikke mobiler eller skjermer i den grad som vi har i vår alder nå, men vi, selv om jeg vet at det er viktig for meg å ta pauser,

Så plutselig sitter jeg med den mobilen og scroller, og tenker at jeg skal legge ut et innlegg på Instagram, eller jeg må sjekke Facebook, eller hvordan var det, og så har jeg plutselig vært inne på ti apper, uten at jeg nesten har vært klar over det. Og så skulle jeg egentlig bare sjekke hva det var i morgen, i forhold til hva ungene skal ha på seg når de skal på skole og barnehage. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.

Du blir liksom på en måte fanget inn i det, og det er jo fordi at det er sånn designet for å trekke oppmerksomheten vår inn mest mulig. Hvordan skal vi få til å klare å

Reduserer det mentale stresset da? Det er jo ikke, der er vi jo litt forskjellige. For noen av oss er det enklere å legge vekk for eksempel mobilen på kvelden. Det å sette litt rammer for oss selv og minne oss selv på det. Det handler jo også en del om vane, sånn at det kanskje er vanskeligst akkurat i begynnelsen.

Et tips som kanskje kan være nyttig, det er å prøve å legge mobilen, hvis du tenker at nå for eksempel er det klokka syv, så skal jeg ikke være på mobilen resten av dagen. Legg den langt vekk, for når vi er avhengige av noe, så er det akkurat som om det er en magnet i det. Ja.

Så var han liksom i hånden av før, uten at du egentlig hadde tenkt en bevisst tanke. Det er akkurat det. Så min mobiltelefon, den bor oppe på kjøkkenviftet, når jeg ikke skal scrolle. Og da er det litt sånn at når den ligger der, og jeg har bestemt meg for hvor lenge den skal ligge, så blir det nesten sånn, det blir et nederlag å ta den ned, for da har jeg tapt. Men det er så deilig at du sier at den bor oppe på kjøkkenviftet, for da skal du ikke ta den ut av hjemmet sitt.

Det var et veldig fint ord å bruke på at nå skal du hjem der, og så skal jeg være hjemme her. Og så ses vi i morgen kanskje. Ja, for hvis jeg har han med meg liksom, foran meg, mellom sofaen, så blir det veldig raskt at jeg tar han. Ja, det var smart. Og det var en av disse tingene som jeg også tenkte på når jeg

Når jeg skrev denne boken, det var veldig viktig for meg også at dette her skal være en bok som skal følge deg over tid. Så den er jo delt inn i seks hovedtema og seks måneder. Så det går an å lese den som en vanlig bok, men hvis du ønsker det, så kan det også være noe som følger deg gjennom seks måneder. Og da har jeg med dagslokker med forskjellige. Du skal måle stressnivå, du skal måle dagens form og svare på ting.

måneds tema og reflektere hva som kan ligge bak stress den dagen for å rett og slett jeg har jo en app så jeg kunne gjort dette der men jeg vil ha folk litt vekk fra skjermene tilbake i bøkene og det var litt det som faktisk lå bak det at jeg ville skrive bok nå, for bok er jo også litt sånn

Det er også en litt motvekt til mobilskrolling. Et digitalt samfunn. Ja, akkurat. Så dette er en logg som man gjerne kan ha med seg på sengekanten og følge ut. For jeg synes jo det er fint å kunne lage et sånt lite kveldsrituale for søvnen også, eller en rutine som man kan følge ut og bare penne papir og et litt sånn lavt belysning.

og vekk fra fra hvertfall øynene mot skjermen da bra og det er jo sånn at en gang jeg skal inn på en app så ligger de andre appene der og lokker også så litt sånn mobilen ligger hjemme sitt for å få lov å gå hjem og så skriver jeg for hånd vet mye og skaper

bedre minne, større refleksjoner. Vi kobler oss på kroppslikt i større grad. Å koble kropp og sinn og sjel bedre sammen enn å bare trykke på et tastatur eller på en skjerm. Ja, helt sant.

og det å at vi skal skrive for hånd så tenker jeg at det får lettere gang på refleksjoner at man må tenke hva skal jeg skrive med hånden min ned utifra det spørsmålene har fått, nei så fint og så er det litt sånn

Jeg merker at jeg leser enormt mange helsebøker, men mange av dem er litt lest igjennom. Her var det mye bra, og så legger jeg den fra meg. Men det å få integrert det, det er sikkert at du faktisk lager en arbeidsbok som gjør at den

virkelig får tag på det og kan etablere inn nye gode vaner. Det er jo skikkelig fint, Liv. Ja, så fint. Og det er jo akkurat dette med at endring tar tid. Og jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, lese en selvhjelpsbok og så legger vi det vekk og så kanskje blir det mer et poeng videre. Men

noen går jeg jo tilbake i hvis jeg får noen favoritter. Men ellers så er det vanskelig å få til de helt store endringene, kanskje. Hvis en ikke legger en plan på det på egen hånd, da går jo an. Men vi vet jo med vår plastisitet at hvis endring skal sette seg, og hvis vi skal gjøre endring i dybden, så må

må det jo repetisjon til, og det må tid til. Så det er liksom, ja, for å få litt hjelp med det også, og virkelig få til å gjøre noen justeringer som kan gjøre en forskjell da. Og så er det jo det at hvis vi skal begi oss ut på å jobbe med oss selv, så er det også viktig å liksom...

Ta oss tiden og se at dette tar tid. Og ikke ha for høy ambisjon når jeg skal gjøre alle endringer i dag.

For det er også jeg en sånn person som gjerne har lyst til å gjøre alle endringer i går. Og jeg har gått mange runder på det tidligere i livet hvor jeg skal begynne med det ene eller det andre. Og så er det sånn jeg går all in og etter tre uker så er jeg all out for da er jeg så lei. Så det med liksom små justeringer og heller tenke at du skal gjøre det over tid.

At det er jo det som skaper endring da. Ja, også med at du legger det opp med en og en måned, så må det tvinge du i hermetegn med godis og lese til å faktisk måtte bruke tid. Og så er jo det litt uvant for mange nå, for det at vi lever i et samfunn som heier på effektivitet og produktivitet, og så

gir det nå oss muligheten til å ta det litt roligere. Jeg tenker det er kjempeviktig for så mange av oss, det å senke tempoet på alle områder. Hva er de seks temaene da? De seks temaene, det er

Hvile, og da med særlig fokus på denne mentale hvilen i begynnelsen. At hvile er ikke bare å ligge på sofaen, men det er veldig mye annet også. Ikke minst at hjernen vår får hvile og får pauser. Og så er det mening og verdier.

Det å både finne våre egne verdier, har jeg med som test, så du kan finne på hjelp til å finne egne verdier, og hva som er meningsfullt for deg, og meningsfullt glede. Litt mer sånn, hvem er inderst inne, og da

Og begynne å gjøre prioriteringer ut ifra det. Sånn, ikke bare bli kjent med egne verdier, men også begynne å ta litt valg og nedprioritere det som gjerne ikke er like mye i tråd med verdiene, og prioritere litt mer det som er. Og så fint at du har med en sånn test for mange som spør hva er dine verdier, sånn sånn.

Jeg har aldri tenkt over det. Hvis jeg skal ta det på løse luft, så er det nesten fort gjort å bare bli videre. For jeg orker ikke forholde meg til at dette ble for vanskelig. Så du hjelper også til å klare å få tak på det. Ja, og det tenker jeg at de fleste vil på en måte når de ser i øynene. For det er jo mange eksempler. Og når en ser i øynene og kjenner inni øynene,

så vil de fleste liksom kjenne at ja, det er viktig for meg. Nei, det er ikke så viktig. Så det kan være nyttig å reflektere litt rundt, men litt sånn hjelp på veien, det er nødvendig for meg også. Det er kjempenyttig. Og gå gjennom og se litt på verdiene. Det er noe som kan være nyttig å gjøre

Ikke bare en gang heller, men kanskje også litt senere i livet. For det er sånn at de tingene som er viktigst for oss kan også endre seg litt over tid. Så det er fint å gå inn og se hvordan det er akkurat nå. Hva er det nå, lurt, at jeg prioriterer? Ja, det må jeg si for min egen del at det har jo endret seg

før barn og mann, så var det jo andre ting som var viktigst for meg å påfølge, mens nå når livet er annerledes så endrer det seg. Så ligger det nok noen grunnleggende verdier i bånd, men ja, vi modnes. Ja, vi gjør det. Helt klart.

Og så synes du jeg det er litt gøy at vi er jo i endring, og litt som du snakket om neuroplastisitet, og at vi har mulighet for endring gjennom hele livet. Så, ja nei, det var fint. Vi er jo i utvikling hele veien. Ja. Og hva er neste da? Det er, måned 3, så er det mindfulness og accept. Og det måtte jeg jo bare ha med. Mindfulness er det som har

gitt meg aller mest personlig ut ifra alt som jeg har lært og lest. Så jeg forteller litt om min personlige reise med mindfulness som begynte for 20 år siden. Det med å være mer til stede i øyeblikket på en vennlig og aksepterende måte. Og det med å gjøre ting sakte og mentalt. Vi i lov handler mye om mindfulness-

til stedeværelse i øyeblikket med det som er men også at mindfulness og accept kan hjelpe oss med de tingene som gjerne

som jeg ikke synes er så skulle gjerne vært litt annerledes eller ting som er vanskelig men som er her allikevel for vi har alle sånne ting også som vi helst ikke ville hatt eller som vi ville at skulle vært annerledes men som nå er her så at Mindfulness Accept kan liksom hjelpe oss å slutte litt frem med det som nå er her om det er ting med oss selv eller eller i relasjoner med andre eller

det å liksom ikke være i kjempe mot virkeligheten for det kan man også bruke ganske mye energi og krefter på har du en sånn tips, en sånn mindfulness øvelse som kan ta med seg hva er din favoritt det kan være for eksempel hvis du er ute og går på tur da så bare ta for eksempel to-tre minutter og

Vend fokuset ditt mot sansene dine. Legg merke til det som er ut for deg, og merke til det som er inni deg. Du kan gjerne bruke synet og se hva du ser rundt deg, hvordan bladene beveger seg, hvordan skyene beveger seg.

Du kan lytte, hva hører jeg? Hører jeg fuglesang? Hører jeg menneskestemmer? Hører jeg føttene mine mot grusen? Og så kan du rette fokuset inni deg. Hva sanser jeg fra kroppen min? Hvordan kjennes det ut når føttene beveger seg? Fotsålene mot bakken?

Og så kan du kanskje også legge merke til hva jeg tenker på nå. Og nå gikk tankene mine til det. Ja, det var jo interessant. Men nå vender jeg de tilbake til den luften som treffer meg i ansiktet. Det er sånn som en kan gjøre. Ja, det trenger ikke ta mange minutter. Og så har du gjort en liten mindfulness-meditasjon. Jeg tenker at noe så lett noen ganger kan bare gjøre at

Vi bare er mer til stede i egen kropp og tankestresse stillende. Og så er det bare veldig godt å være her og nå. Ja, det er akkurat det. Og i begynnelsen så er det ikke sikkert at det er like godt. Men det er også noe som en gjerne trenger å trene opp hvis en har vært mye...

På autopiloten, mye styrt av hovedtanker og neste mål, litt i press og prestering, så kan det kjennes litt skummelt å skulle trekke oppmerksomheten til øyeblikket. Så det kan være greit å vite om i starten, at det kan være litt krevende i starten for noen å

Kanskje spesielt trekke oppmerksomheten inn mot kroppen. Hva jeg føler på i kroppen min. Hva sier tankene mine. Det er fint at du sier det. Jeg vet at mange forhører det bra med mindfulness og bra med å meditere. Så prøver han på det. Dette var jo ganske ubehagelig. Jeg må forholde meg til de tankene som kommer. Eller skikkelig kjenne etter hvordan jeg har det. At en vet at

det kan også dukke sånn at vi stiller litt rundt, og så kan vi også godt få kjenne litt sånn på noe ubehag, og det er helt greit, og det er helt vanlig. Ja, absolutt. Det er jo det, og målet med mindfulness er jo ikke at en skal ha det behagelig alltid. Det er liksom å trene oss på bare å være med det som er, og prøve å akseptere eller tillate at ok, akkurat nå så er det sånn.

Og akkurat nå så er jeg i det litt. Men at det ikke alltid blir, selv om det etter hvert faktisk blir en del av det, så er det ikke alltid at det er det. Kanskje ikke særlig i starten da. Og så er jo liv i endring, så plutselig er det noe vondt som skjer med noen rundt deg. Og det er også...

Og akseptere at, ja akkurat nå er jeg lei meg. Og få lov til å kjenne på de ekte følelsene som kommer også. Ja, det er akkurat det. For det er ofte når det skjer undervanskelige ting i livet, at det kan være ting med folk rundt oss, eller det kan være med oss selv, egen sykdom for eksempel, så

så har vi på en måte den smerten som kommer fra selve det som skjer, både om det er med den andre, eller om det er i oss selv, eller symptomer vi kjenner på. Men så kan mange av oss få en sånn dobbelt smerte, så legger det seg oppå der igjen, og blir en slags ekstra dimensjon av lidelse med at vi kjemper så veldig imot det.

Vi kjemper mot at det er her. Det skulle ikke vært her. Hvorfor er det sånn? Hvordan skal jeg få det vekk nå? Vi kjemper den kampen mot virkeligheten. Ofte kan det være i oss at det er det siste vi vil gjøre, å tillate dette. Men når vi først gjør det,

Så kan det være vondt akkurat da, men så kan man oppleve fred med det mer. Selv om det fremdeles er det. Så blir det liksom ikke dobbelt med at man har denne kampen oppå i tillegg. Ja, så er det jo. Jeg tenker ofte på at

ulike framfor symptomer er signaler fra kroppen til vår bevissthet og hvis vi da kjenner på noe som er ubehagelig og så skal vi prøve å flykte så er det nesten så bare kroppen løper ut og gir enda større symptomer og gir kraftfullere signaler men det å møte det og stå i det og akseptere det så kan

det demper seg litt sånn som det mixebordet nevntes det, så det er sånn at vi trenger ikke skruer på makslyd, det kan vi gjerne ha det ned til 3 i stedet for 10 da ja, akkurat det er helt sant men så er det vanskelig for vi er jo en hele generasjon litt vokst opp med en oppdragelse og generasjonene før oss for så vidt også med ikke Jeanette, kom igjen det er ikke vondt, hold ut, stå på vi har ikke fått øvd oss

så mye kanskje får kjenne får lov og får tid til å kjenne på disse følelsene ja, det stemmer det er sant, vi må liksom lære det litt på ny ja, har du lært deg det da?

Ja, jeg har det, jeg har lært meg det, men jeg har ikke alltid vært god til det. Jeg er jo fra den generasjonen som du nevner, at det er, nei, stå på, liksom, det er, ja, å være vekke fra jobb, det går hvertfall ikke an, sant, og, nei, øh,

Men det går ikke i lengden. Og det fikk jeg jo erfart ganske tydelig personlig. Det var ikke en måte det gikk an å leve på. Det gir symptomer, det gjør oss syke. Både når vi lever langt vekk fra oss selv og den vi er, men også når vi ikke lytter.

Og ikke akseptere faktisk situasjonen som den er. Sånn at vi fornekter og tenker at «Nei, dette burde jeg tålt, så jeg bare presser videre». Det bryr ikke hjernen og kroppen seg om om vi burde tålt det. Vi gjør det faktisk ikke, så den trekker nødbremsen.

Ja, og så er det mange som er veldig, veldig gode til å presse seg langt over evne, veldig lenge. Og jeg blir ofte satt i tidsbladet utbrentet. Det er ikke for det at de er svake, men de har bare vært ekstremt sterke alt for lenge. Og til slutt så er det bare kroppen som prøver egentlig å gi en gave til oss, som må si...

Nå må du bare endre. Du må ta bedre for arbeid selv. Dette går ikke lenger. Ja, det stemmer. Det er liksom helt fornuftige signaler fra hjernen og kroppen som vi bør lytte til når de kommer. Hvis vi er veldig opptatt i hovene våre med alt som skjer rundt og

stimuli utenfra så er det også vanskelig å få med seg det kanskje før sant, vi får ikke med oss de små signalene før det blir skikkelig for kroppen har måttet skrute opp volymet skikkelig ja, og du der mindfulness er så fint for da får vi litt sånn tilgang til å skjønne etter og litt sånn temperaturen på hvor godt eller hvor galt er det egentlig det som pågår for tid ja, akkurat

Helt sant. Så det er jeg glad for at du har tatt med som en del. Men du sa mindfulness, og så var det en ting til med der. Ja, det er jo mindfulness og accept som er liksom, det er et samme kapittel. Og så kan man selge med et følelse. Og det er litt sånn nyere ting som jeg kanskje har tatt inn de siste fem år og mer og mer.

Men det har jeg blitt så glad i, og jeg ser nå er det nesten grunnlaget for de aller fleste individualsamtalene som jeg har. For jeg ser at det er en så viktig del, spesielt nå snakker jeg med mange som er utbrent og kommer til meg på grunn av det, men dette med at vi har gjerne prest oss veldig lenge, for det er det vi har lært, og det er

De som blir utbrent er gjerne veldig flinke til å presse seg og prestere. Har egentlig fått til kjempe masse også, ikke sant? Men også gjerne en del ganger drevet av mye selvkritikk og pegefinger. Så det å få til et skifte der ...

Hvordan kan vi bli mer glad i oss selv? Hvordan kan vi bli mildere med oss selv? Vennligere med oss selv? Akseptere oss selv og alle våre både pluss og minus og positive sider, men også manglene våre. At vi kan være vennlige med oss selv når vi gjør feil. At vi rett og slett får lov å være menneske. Vi får lov å være uperfekte.

Og det er jo også viktig med dette å kunne leve autentisk, å kunne leve sånn som vi er, at vi lar oss selv få lov å være uperfekte. Jeg har jo ganske mye med utbrente selv, og det som jeg ser som er en veldig gjenganger hos de fleste, er jo at de er ofte veldig gode med alle andre.

Så den godheten skorter du jo absolutt ikke på. Det er bare at den ikke blir brukt innover til seg selv. Ja, det er akkurat det som vi trenger påfull til oss selv. Og så kommer vi over i neste måned, som er måned fem. For det er nok en viktig del av dette. Det er grenser.

Og det er akkurat som du sier, mange av de som gjerne har litt mye stress, og meg selv også, alle disse temaene har vært store i min egen selvutviklings- og stressreise, kjempeviktige, og det er derfor jeg også er så opptatt av de, både fordi jeg jobber med andre med dette, men også fordi jeg har gått denne veien selv og fremdeles gjør det. Men dette med grenser, for det at

Når vi kjenner på ubalanse i stress, så er det gjerne fordi vi har vært litt for gode til å gi til andre, og litt for dårlige til å gi til oss selv. Så det å lytte innover hva er mine behov, og sette grenser der det trengs,

Både i forhold til hva andre på en måte forespørsler fra andre eller andres ønsker, men også dette her med at mange av oss kanskje har en tendens til å helt sånn frivillig, uten at noen har spurt, gå ut over våre egne grenser. Det å ta over ansvar, at vi rett og slett tar ansvar for andre og hjelper andre uten at de egentlig har spurt om det.

At vi går inn i et rom og tar ansvar for de andre sine følelser, uten at de egentlig har bedt om det. Jeg kjenner meg så enig. Jeg husker jeg fikk et tips fra en psykolog for mange år siden som sa at slutt opp med det. Spør om de trenger hjelp, og hvis de sier nei, så slipper du han. Og da var det sånn, åja, det er lov, ja. Ja, sant.

For det at jeg begynte å komme med løsninger og middelbart, uten at noen hadde bedt om det en gang. Så det, ja, så bra du sier det der, tror jeg nok inkluderte meg selv da, selvfølgelig som jeg trodde, men mange kjenner seg igjen i. Ja, sant. Og det er jo, sant, vi er jo veldig mange som er på den måten, og det ligger liksom naturlig å ville hjelpe, men å se det at det går faktisk an å være vennlig og

og en grei person uten å gjøre alt for alle og alltid ta vare på andre. Og mange ganger så er det jo sånn at de trenger det ikke, mange ganger ønsker de det kanskje ikke, og så er det jo også noen ganger hvis vi tar for mye ansvar for andre, så kan vi gjøre andre litt hjelpesløse. Sånn at det kan være en bjørnekjøneste. Andre trenger også å få lov å ta vare på

sine egne følelser og sine egne liv for å få lov å få muligheten til å kjenne seg selvsikre og få selv til litt selvfølelse. Også gode perspektiver har med seg på det. Og så er det noe med det du sier nå, kan også være med å frie litt av den der ansvarsfølelsen som mange har

umiddelbart bare kjenne sånn sterkt på men til du må ta ansvar for andre så fratar du de muligheten til å ta ansvar selv og så det er veldig godt å ha med seg ja, det er jo det vi gjør og det er liksom det er heller ikke så veldig sjeldent at jeg ser hos folk som kommer til meg dette med

at det kan bli ganske uheldig hvis en har personer i livet som har tatt for mye ansvar for en, for mye ansvar for følelsene og

hvor mye det egentlig kan føre til usikkerhet. At en kan føle at en klarer ikke å ta sine egne valg, en er utrygg på å gjøre ting alene, stoler ikke så mye på seg selv, for at en har på en måte alltid fått så mye hjelp fra andre. Så det er det å se at det faktisk kan være bra for andre å trekke seg litt tilbake og la de få lov å finne ut av ting selv.

Ja, og det kjenner jeg som mamma nå for små, og når jeg har den der umiddel, jeg har det litt lengelig, at jeg må nesten holde meg litt sånn fast med at det må de finne ut av selv, så ikke bare mamma fikse skal jeg hjelpe. Og den mestringsfølelsen jeg til at det gir de, ja, gir mulighet for å få det når de får det til selv. Ja, akkurat. Den er jo gull.

Så det bygger jo opp litt selvfølelse og erfaring og styrken og tro på seg selv. Det er mye god omsorg og hjelp, men vi kan også frata noe med å hjelpe for mye. Ja, sant. Nei, det ble jo litt sånn...

Som på en måte dette med støttehjul, når de er små så må vi jo være de støttehjulene, og så må vi kanskje fjerne litt og litt og litt av de støttehjulene til de klarer å sykle selv, og da må vi holde hendene vekke. Kanskje selv om man har lyst til å springe litt etter dem. Ja, og så er det, ja, en del som har det med gjennom hele livet, så derfor er jo det...

Jeg tipper at for et tema å jobbe seg gjennom med hvordan er jeg, hva gjør jeg, og hvordan skal jeg øve meg å ikke tilby hjelp, for en del setter kanskje litt verdien i seg selv og eget selvbilde på å være den som hjelper en også.

Og det betyr jo ikke at vi ikke skal hjelpe, at vi aldri skal hjelpe, for det er jo en fin ting å støtte hverandre, og det er jo en del av både å være i en familie, å være i et vennskap, at vi skal hjelpe og støtte, men at vi skal ikke på en måte...

strekke oss ut over hva vi egentlig orker selv og at vi liksom tenker oss om en gang kan det være negativt for den andre at jeg tilbyr dette nå eller er det positivt sånn at vi bare, vi tenker litt rundt er dette det beste for meg og den andre men ellers er det jo det å hjelpe og støtte, vi trenger jo det og det gjør oss jo lykkelig og også

og få lov å være til nytte og være til hjelp, absolutt men det må ikke være sånn at det gjør oss utslett eller den andre hjelpeløs ja og så er det igjen egentlig alle de tingene vi snakker om handler jo om en eller annen balanse ja, akkurat at det er kjenten eller, og så vipper vi litt kanskje frem og tilbake og så kan det få mye på den ene siden og

Gi det utslaget da i at han blir utbrent eller syk, som eksempel.

Nå har vi kommet til den siste måneden. Den siste måneden har jeg spart det som har vist seg i forskning å være den aller viktigste faktoren for et langt og lykkelig liv med god helse.

Og det er altså kvaliteten på våre relasjoner. Så det er tema for den siste måneden, det er relasjoner og hvordan vi kan skape bedre relasjoner med de som er trygge og gode rundt oss. Men også litt om de relasjonene som gjerne tapper oss, for det

Relasjoner kan både være en stor stressbøffer, det kan gi oss motstandsdyktighet mot stress, men det kan også være en stor skilde til stress. Så det å kjenne litt igjen hva er en god relasjon, hvordan kan jeg forstå,

være med og lage gode relasjoner for meg selv, men også litt sånn verselssignaler i relasjoner. Hva er gjerne usynt? For en del kan gjerne gå i skadelige relasjoner og akseptere veldig mye for det at den kanskje ikke ser det så godt. Det er noe med når vi er når vi kommer inn i relasjoner som ikke er bra, så

Litt sånn gradvis, for de aller fleste av oss blir det sånn at vi litt gradvis kan bli litt blinde for den andres måte å være på, eller at det ikke er bra for oss. Så litt og litt kan vi havne inn i relasjoner som egentlig påføres ganske mye stress.

Så det å kjenne igjen dette og se hva jeg kan gjøre med dette, hvordan kan jeg bruke grensesetting i forhold til dette, hvordan kan jeg bruke grensesetting der det er vanskelig å bruke grensesetting. Men også den andre siden av relasjoner, hvordan kan jeg kjenne på mer nærhet for dette. Ensomhet er jo også en av de store stressorene i dag. Veldig mange kjenner på ensomhet, og ensomhet handler jo ikke nødvendigvis alltid om å være alene.

Men det er mange som kjenner på ensomhet selv om de er med andre. Og det handler også om at vi ikke lever

og ikke er oss selv. At vi ikke, kanskje ikke viser at vi ikke klarer å være så sårbare når vi er sammen med andre, at vi ikke klarer å vise hvem vi egentlig er, at vi kanskje spiller forskjellige roller, det gjør vi jo alle på et vis, men at vi gjør for mye det, setter på oss en maske, kanskje på jobben, at vi går for mye inn i en rolle, ikke slipper folk innpå.

Og det er jo mange forskjellige grunner til at vi gjør dette. Mange av oss har lært i barndommen at det har vært utrygg at man har kjent på skam, eller av forskjellige grunner at vi har på en måte måttet skjule litt med den vi er da, for at det har vært trygget. Men hvordan vi kan gjennom på en måte sårbarhet og komme til mer nærhet med

trygge andre så det å skamme et tema i det siste kapittlet ja, forteller litt om min egen historie for her har jeg jo også personlige erfaringer med alle de forskjellige tingene jeg tar opp og det har vært en del av min reise og

Jeg har kjent mye på skam i oppveksten. Jeg har kjent på angst. Jeg har kjent på følelser av å føle meg utenfor.

Og jeg har også, som et resultat av dette, nok på en måte fått denne masken, eller satt i en rolle, eller vært ganske kontrollert når jeg har vært sammen med andre, og det tapper veldig mye.

Så en viktig del av min reise har vært gjennom det med selvmedfølelse, mindfulness, å bli kjent med meg selv og akseptere meg selv først, og så gjennom sårbarhet og mot.

Begynner å vise det mer til andre. Det er jo veldig, veldig helende når man også får respons på at det blir tatt godt imot. Så er det en vei til nærhet og trygghet og et godt liv, tenker jeg. Ja.

Så fint at du deler. Og det kreves jo litt mot, eller ikke bare litt, det kan kreve mye mot når han skal begynne å jobbe med det. For det at når han har vært god på å ta på seg masker for å kanskje overordne føle at han skal være trygg i de utrygge omgivelsene og tilpasse seg, så er det litt det der å få tak på

Hvem er jeg egentlig? Og litt så du sier at han blir akseptert for den han er også. Sånn at det er noe han gjør sammen med noen han er trygg på. Og hvor mye helbredelse vi får tilgang i det med å være sammen med trygge mennesker. Da vi kan være oss selv våge å sette ord på det vi tenker og føler.

og bli møtt med omsorg og forståelse og respekt ja, det er akkurat det så det er veldig viktig med hvem vi har rundt oss det former oss og påvirker oss så mye hvem vi omgir oss med og når vi begynner på denne reisen så er det der og er det snakk om små justeringer over tid ikke tenke at den på en måte skal for den masken og den

De rollene de er på en måte forsvaret vårt, og vi har trengt det, og det kan ikke bare kastes vekk, men kanskje en kan prøve med, hvis det er en som en føler litt mer tillit til, en som en føler, den føler meg litt mer trygg med, velge å dele noe som er litt sårbart, eller vise litt mer følelser, at det er noe som også,

litt etter litt det kan også gjøre det tryggere for noen så er det en terapeut første gang det er også en av de effektene som terapi har det er at det gir en sånn trygt rom for folk å bli sett og få testet litt ut nesten som i et laboratoriet med terapeuten først og dette gjør jeg bra og så kjenner den at det kanskje er lettere

og skal begynne å gjøre det med andre. Kanskje dele litt et eller annet sårbart med en kollega som en kjenner virker uten å være en vennperson eller en venn. At en kanskje tør å si noe til noen i familien som en ikke har sagt, men har lyst til å si. Noen ganger kan en øve seg litt hvis en ikke har helt ord på det med å skrive det ned. Ja.

Men det er det som jeg synes er fint, så du sier det å komme til en trygg terapeut som bare møter en i det han er, ingen fordømming, eller ingen bare får lov å øve seg og sette ord på noe han kanskje ikke har et eget språk for en gang. Mhm.

Akkurat. Og kanskje hjelpe å få et språk. Akkurat. Men der også er det viktig å kjenne på magefølelsen. Og det kan være mange slags typer av terapeut. Det som er viktig, det er at det er en god menneskelig match for deg. Sånn at hvis en skal, ja, hvis en er hos en ny terapeut, så det å lytte til magefølelsen er

«Er dette en person som kjennes trygg ut for meg?» «Er dette en person som...» For terapeuter er også mennesker, og noen ganger er det match, og andre ganger er det ikke. For noen kan tenke at «OK, det at jeg er en terapeut, det betyr at her bør jeg kunne åpne meg og kjenne meg trygg», men det handler også alt om hva du kjenner inderst inne. «Er dette trygt for deg?»

Ja, men da er det kanskje en plass hvor jeg kan begynne å dele litt. Så fint at du poengterer det. Og så synes jeg det er fint med den studien du viser til, at det handler ikke om å ha mange, men det handler om kvalitet, ikke kvantitet. Så det kan være nok med én studie.

Et menneske i livet ditt som du er trygg på og har det godt sammen med. Du må ikke ha 40 stykker å spille på. Nei, ikke helt tatt. Det stemmer. Det holder med en. Så lenge det er noen som vi kan kjenne oss trygge med og kjenne at vi kan være oss selv med, så er det det som er viktig. Og det er litt underlig det der, for det at...

Noen mennesker, det er så forskjellig. Nå var jeg i London forrige uke med en liten gjeng, og umiddelbart så kom vi inn i en trygge ekthet av noe som nesten oppleves magisk. Hvorfor skjer det med oss? Men kanskje i en annen sammensetning skjer det ikke. Og vi snakker ofte med en kjemi som et ord på noe, men

den følelse litt av å komme hjem i noe trygt og den som er trygg for meg trenger ikke være trygg for deg for vi er jo forskjellige og det viser jo også viktigheten med å lytte inn over at vi kan på en måte ikke og det kunne du aldri visst med å lese deg frem til det eller brukt fornuften det måtte du lytte inn og kjenne på følelsene dine for å få svaret på at den gjengen er bra for deg ja

Hvordan har du det i dag da, Liv? Jeg har det bra. Jeg har det veldig fint i dag. Nå har jeg hatt en rolig dag før vi snakket. Jeg har vært på en timestur med Bella slik at hun skal holde seg rolig for hun er jo litt turbo. Hun skal holde seg rolig og ikke begynne å styre når vi snakker. Og så har jeg resten av dagen så tenkte jeg at jeg skulle kanskje gjøre litt yoga, men nå har jeg

Være litt med ungene, det er jo sommerferie nå. Og så er jeg jo i en sånn innforlanding da, selv om jeg nå er litt i denne boklanseringen, så planlegger jeg noen rolige uker nå i juli, så det er veldig godt. Ja, det er det.

Ja, det har også veldig smart ut, rett og slett. Ja, du er jo i den samme prosessen, så du kjenner jo til det. Ja, jeg gleder meg til å lande i ferie og bare koble ut, rett og slett. Hvor kan en få tak i boka? For det at jeg så litt at det var mulighet til å forhåndsbestille allerede nå, skjønner du? Ja, det er det. Den kan en bestille på hjemmesiden min, på psykologliv.no.

Så hvis en bestiller der, så får han den da altså to uker før han er tilgjengelig i bokhandel. Og kan også få med en sånn personlig hilsen hvis han ønsker det. Hvor måtte de få han den i posten da? Da får han den helt i begynnelsen av august, kanskje nesten i slutten av juli også da. I månedskiftet der, så kommer han. Så kommer han i bokhandel 15. august.

Nå kommer vi omtrent samtidig i boken. Jeg gleder meg til å se begge våre navn der. Det blir stolt. Ja, det blir veldig stolt. Og hva er ønsket ditt med boken? Hvem er dette for? Jeg hører jo at du har en drivkraft i å virkelig ha lyst til å lage noe som gjør at det bidrar til at andre får det bedre. Ja.

Jeg tenker at denne boken er til alle som kjenner at disse temaene treffer noe i dem. Enten dette med stressbalanse eller noen av disse forskjellige månedstemaene. Hvis de kjenner at ja, dette er interessant, dette har jeg lyst til å jobbe litt mer med i mitt eget liv, så er boken for dem, tenker jeg.

Jeg kjenner i hvert fall at han er noe for meg. Ja, så kjekt! Og så er det noe selv om jeg leser og finner ut av ting og kan en del av dette her, så

Det jeg liker så godt med den er at den gir meg en mulighet til å gå mer i dubben og integrere det. Sett i et system, så det hjelper meg til å få tag. Jeg synes ikke det er bare et blaff, og det skulle jeg huske på, eller det skulle jeg øve på. Så jeg digger konseptet til boka. Veldig kjekt. Det var kjekt å høre. Det var det. Takk, Liv, for en veldig fin samtale. Og så pleier jeg jo å spørre om du har...

Tre helsetips som noen godbiter til lytteren å ta med seg videre inn i dagen. Ja, det har jeg. Jeg har funnet tre tips. Nummer en, det er lytt til kroppens signaler. Gi kroppen det han trenger. Nummer to, det er sørg for å få nok mental hvile.

Altså øyeblikk av stillhet. Ikke nødvendigvis helt stille lydmessig, men ikke stimuli inntil øynene og øyrene og hele veien. Litt nok mental ville. Gjerne hvis en har et mentalt arbeid, at en passer på en for mentale pauser imellom arbeidet. Fyller de med litt sånn, se litt ut av vinduet eller gå en tur rundt bygget eller noe. Nummer tre er

lev enda litt mer i tråd med den du egentlig er litt mer autentisk, litt mer deg litt mer følg din egen magefølelse litt mer sårbar litt mer ekte

Tre gode tips, og hvis du kjente på at det hørte svenskelig ut, så er det jo det boken skal hjelpe til med. Ja, og vi er jo alle på denne veien, tenker jeg. Det handler jo ikke om å gjøre noe perfekt. Øve oss litt. Jeg tenker jeg skal øve meg gjennom livet. Da gir jeg meg selv litt mer selvomsorg, så jeg ikke er så streng på at jeg skal mestre å få noe til. Akkurat, ja.

Ok Liv, tusen takk for praten, og så takker jeg deg som har lyttet, og håper nå at jeg sikkert har sett i gang noen tanker og refleksjoner, og kanskje du nå kan gå videre i dag, inn og bare undre deg litt i hva er mine verdier? Så kanskje det dukker opp noe du får tag på som kommer innenifra i deg, og takk for at du lyttet. Ha det godt!