43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Hei og velkommen til Helstipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og dette skal være podcasten for deg som søker kunnskap om helhetlig helse og kunne leve et friskere liv. I Helstipspodden inviterer jeg gjester som kan mye om helse og får de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. Et tema vi absolutt trenger å lære mer om og snakke mer om, spesielt oss kvinner, men også de som lever med kvinner, altså med andre ord alle, er overgangsalder. Og jeg som kan mye om dette er Marianne Nertvig, og jeg er så glad for at hun har takket jeg til å være gjest i helsetipspodden. Marianne er almenlege med et stort hjerte for kvinnehelse. Hun har tidligere jobbet mange år som fastlege og på sykehus med kvinnehelse. Hun forsker i dag ved Universitetet i Oslo på kvinners informasjonsbehov knyttet til overgangsalderen. Hun ønsker å bidra til god omsorg for kvinner i overgangsalderen og har stor tro på at det kan styrke kvinner å ha kunnskap om denne perioden. Gjennom åpenhet og en dash overgangsoptimisme kan vi påvirke vår opplevelse av overgangsalderen og støtte hverandre i et kvinnefellesskap. Marianne elsker å drive helseformidling, holde kurs og engasjere deg til å ta gode valg i ditt liv. Du har et stort engasjement, formidlingsønske og stor tro på kunnskap som verktøy til mestring av eget liv. Dette gleder meg stort, og jeg er så enig. Nå er snart om noen få uker jeg 46, og er om ikke lenge på vei inn i overgangsalderen. Og jeg er glad for at vi nå har mer kunnskap om overgangsalderen. For det har i grunn blitt via lite oppmerksomhet til dette tidligere. Og det synes jeg jo er litt underlig. Hvorfor kan vi så lite? For en ting som er sikkert, og det er jo at halvparten av befolkningen skal jo inn i dette. Og min opplevelse er at alt får få innsikt i hva det går ut på. Hva er overgangsalderen? Når skjer det? Hva helseplager kan oppstå? Hvorfor er det noen som blir veldig plaget, mens andre så vidt merker at det skjer? Hva behandling finnes det? Og hva kan vi selv gjøre for at overgangsalderen kan bli så fin som mulig? Og jeg er så glad for at Marianne brenner for dette, og vil dele av sin kunnskap. Hjertelig velkommen, Marianne! Tusen takk for en intro! Ja, altså, overgangsalderen... Det betyr jo, en alder, det er mer en overgang. Men hva er det overgang fra og til? Hva legger vi i det? Jeg tror det er litt individuelt, men hva vi kjenner på i denne tiden, hvilken overgang vi har. Noen kjenner det kanskje som en undergang, noe jeg virkelig har lyst til å bidra til at det ikke skal være. Men det er i hvert fall en... Overgang fra å være fruktbar til å ikke lenger være det. Et trekk vi ved mennesker har som er litt unikt blant pattedyr, det er også noen valarter som lever etter vi ikke lenger kan formere oss. Dette er jo bare det å løfte til det nivået gjør for meg at overgangsalderen får en litt sånn, jeg anerkjenner veldig at dette kan være en tøff periode for noen, men at vi skjønner at det har et eller annet evolusjonsmessig over dette her. Det er spesielt. Også spennende, for dette har jeg faktisk ikke tenkt på, at hva andre levende arter da har dette her, men det er oss og valene. Det er mange teorier rundt dette, men en av de store teoriene er bestemor-hypotesen, som sier at hvis du har bestemor som lever, som kan bidra i å hente eller sanke mat, hun har jo kunnskap, vet hvor maten er, hun kan sanke plassen, hun vet tilbredningsprosessene, hun kan passe barn, hun kan hele sår, hun har... Har et stort bidrag til fellesskapet. Har du en bestemor, så er det større sjanse for at du overlever som liten. Jeg er 46 år og har en datter på 17. Hvis vi skulle fått barn nå samtidig, bare i dagens samfunn, og vi bor i samme hjem, så vil vi jo se at her er det mange barn. Det er mange hender som skal passe på, og mye ressurser som skal brukes til å passe barna. Som art, som samarbeider, og er så opptatt av samarbeid i fellesskapet, så har det at kvinner går ut av en reproduktiv rolle, og er en ressurs for blokken, virker som en fordel. Så kan vi lure på, er det ikke bare i dag at kvinner lever lenger, fordi vi har vaksiner, og vi har... fått antibiotika og bedre helsevesen og absolutt det er flere kvinner i dag i dag er det jo en selvfølgelig vi forventer at vi skal leve forbi overgangsalderen men også den gangen de satt rundt bålet så var det noen kvinner som var det vi kaller postmenopausala sa det var forbi sin siste menstruasjon og hadde en sånn Når du først ble 40, så var det stor sjanse for at du kunne bli 60. Den gangen. Den gangen var det bare det å overleve de første ti årene dine. Det var jo kjempedramatisk. Og klarte du det, så fikk du barn, og så skulle du overleve fødselene, og den delen av livet. Så det er et trekk vi har hatt i alle tider. Det er spennende. Og så, ja, det får meg sant, for nå er jeg ett år yngre enn deg, og Går lite med noen gang snakket om det, sant? Det jeg har visst, og jeg tror mange vil gjenkjenne seg i, det er jo at overgangsalderen er når mensen er over, og han kan få hetetokter, punkt om. Og derfor trenger vi jo å lære oss mye mer om dette, for det kan potensielt være mye mer enn det. Ja, virkelig, og det er jo liksom, det kommer noen helsesykepleier inn til oss på ungdom, for eksempel barneskolen, slutten av barneskolen, Det var litt kleint, men så kom kanskje en mensinstudent med seksual opplysning. I hvert fall kommer noen og snakker med oss om pubertet når vi fniser litt og vi ler litt, og noe er litt kleint, og noe er skikkelig kult, og vi får kunnskap, og så får vi et språk, og vi får en forståelse. Så blir dette med mensen og pubertet litt mindre. Det er i hvert fall noen som har sagt ord på at dette er normalt. Det er ingen som gjør det med overgangsalderen. Det er ingen som kommer på jobben og sier, dere, setter dere ned, i dag skal vi snakke om overgangsalderen. Og det skal det kanskje ikke være heller, men det er jo litt sånn at det er opp til deg selv om du vil ha informasjon om denne tiden, eller kunnskap. Og det er også sånn at mange av oss da tyr til internett, og så kan det hele bøker, og de er litt forvirrende. Det er forskjellige meninger. Dette er en tid hvor jeg kjenner på det som lege. At jeg har både mellom meg og kvinner, og meg og kollegaer, så har vi ulike meninger om hvordan vi tiller noe. Så vi begynner å bli mer og mer enige. Og noe handler om at man ikke har oppdatert kunnskapen sin. Og noe handler om at noen leger som gir hormoner har erfaring med at dette fungerer fint, og så vil jeg kanskje holde litt, jeg er kanskje en som holder litt igjen og sier at jeg vil ha mer forskning før jeg gir dette til alle, fordi jeg vil vite at det er trygt da. Men da, ikke sant, litt avhengig av hvem du snakker med da, dette mildere helsepersonell, eller i hvert fall mildere, hva du finner på internett, så kan det være litt forvirrende den informasjonen du får også, hvem skal du egentlig tro på til slutt? Hmm. Og da er det jo viktig at det forskes på at det kommer mer kunnskap, og at den kunnskapen kommer ut. For da går jo dette litt i et tempo at det ikke alle så gjerne får det med seg heller. Så det må jo ut i en eller annen form. Nå holder du på med en undersøkelse for å avdekke hva behov vi har med informasjon. Vil du dele litt om hva du har funnet ut så langt? Ja, gjerne. Dette startet for meg på fastlegekontoret. Jeg satt og snakket med fastlege, så tar jeg mye livmoralsprøver, og så gjorde jeg det til en liten greie. Jeg ser livmoralsprøven som en knaggrekke, hvor jeg stiller spørsmål om du har behov for prevensjon, om du har noen symptomer, urinlekkasje, smerter i underlivet, altså ja. Du skjønner, mange temaer. De over 40 begynte jeg å stille en spørsmål om de hadde hetetokter. Det var det jeg begynte med, blødningsforstyrrelse. Ting som jeg tenker kan være humøret. Vi skal sikkert snakke om symptomer etterpå. Symptomer som jeg tenkte var knyttet til overgangsalderen. Så var det noen som ble fornærmet. «Hæ? Er ikke det lenge til da?» Litt sånn reaksjon som jeg tenker jeg sikkert også ville hatt, om noen bare satte meg til vegg. Det er jo en følelse av at det er et ultimat aldringstegn over overgangsalderen. Så forklarte jeg hvorfor. Jeg sa det at vi vet fra forskningen at hvis du har litt kunnskap, så får du en litt annen holdning til denne tiden. Du er litt forberedt, du kan kjenne igjen, du får mulighet til å hjelpe deg selv og får en bedre tid. og da når jeg vinklet det sånn så ble jeg som regel tilgitt det var greit at vi snakket om det men Og hun hadde ofte mer spørsmål, og jeg er litt sånn, åh, nå ta med deg den diskusjonen vi har hatt nå inni venninngjengen din, snakk om det. For jeg tenker at det å bare gi hverandre et språk, vi opplever denne tiden så forskjellig da. Så det ble en sånn positiv opplevelse for meg, men så var jeg litt usikker, er det riktig om jeg gjør det eller ikke? Så forskningsspørsmålet mitt handler om, er det et informasjonsbehov blant kvinner om overgangsavdeling? Det jeg har gjort nå i første studie, det er at jeg har fått medisinstudentene på Universitetet i Oslo å ha hjulpet meg, delt ut at jeg har vært i utplassering hos fastleger, og så delte de ut på venterommet til kvinner mellom 30 og 60 år et spørreskjema. Og der spør vi, ønsker du informasjon? Ja, nei, hvorfor, hvorfor ikke? Har du søkt informasjon? Var det nyttig for deg? Har du snakket med fastlegen om dette? Var det nyttig? Og ønsker du at fastlegen skulle ta det opp med deg, hvorfor eller hvorfor ikke? Så det er veldig kjapt og enkelt et av fire side spørreskjema, hvor vi fikk 829 svar, kunne bare bruke 625. Det var mest grunnen til at vi måtte ta bort mange var at det var... De var utenfor aldersgruppen. Vi hadde fra 18 til 88 år. Men det var de mellom 30 og 60. Allerede der er vi jo litt sånn... Noen på 30, det var flere på de yngste, sa at dette er så lenge til, så jeg vil ikke ha informasjon nå. Og så var det noen av de eldre som sa at jeg er jo forbi. Jeg ønsker meg ikke noen informasjon nå. Men når vi tar gruppen som helhet, så var det 61 prosent som ønsket informasjon. Og da... at de som sa de ville ha informasjon, ville ha det for å hjelpe seg selv. Være på det litt for å forberede seg selv, for å få hjelp til å ta vare på seg selv nå, og for å få hjelp til å ta vare på seg selv i fremtiden. Og det var ikke sånn, altså vi spurte også for å få hormoner, for å vite om symptomer, og det ble krysset av på det også, men det var liksom den der helhetlige, hvordan skal jeg ta vare på meg selv midt i livet, som jeg synes er en litt blått funn da. Og blant de som ikke ville ha informasjon, så var det noen som sa at dette her, hoveddelen sa, de var cirka 30 prosent, og så var det en sånn 80 prosent som sa at de ikke visste om de ville ha informasjon. Men den 30 prosenten som sa nei, de sa at nei, jeg synes at det vil ta det som det kommer. Det var hovedgruppen. Og så var det noen som sa at jeg vet det, jeg trenger å vite det. Og så var det de som sa at de var for unge eller for gamle. Hovedvekten ville ha informasjon. Og så spurte vi de som ikke hadde fått informasjon fra fastlegen, vil du at fastlegen skal snakke om deg med dette? Og det var det fire av fem som sa ja til. Og det var uavhengig hvilket kjønn fastlegen har. Nå skal det sies at disse kvinnene var allerede hos fastlegen. Kanskje hadde jeg fått andre svar om jeg spurte 625 damer på Rema 1000. Men de bruker fastlegen allerede, ikke sant? Men det ga meg et svar på at de kvinner som kommer til meg, der kan jeg godt sette det på agendaen. Jeg må ha en respekt for at de kanskje ikke vil vite. Jeg skal ikke overtale alle, jeg skal ikke dra informasjonen over hodet på dem, men jeg kan i hvert fall sette det litt på agendaen og lage en arena. Jeg mener ikke at alle fastlegger nå skal gå ut og holde foredrag for alle kvinner midt i 40-årene. Men kvinner svarte at de ønsket seg informasjon før de kom inn i overgangsalderen, Og gjerne fra de var 45 år. Det sier også forskningen at det å vite noe i forkant av denne tiden er en fordel. Jeg tenker at her er det sånn at fastlegen kan lage en arena hvor vi snakker litt om det. Kanskje stille et spørsmål og være litt nysgjerrig. i forhold til for eksempel på denne rutineundersøkelsen med limoradsprøven, eller også noe jeg synes er superviktig, det er at midt i livet skjer det jo så mange ting. Og det er veldig mye sykemeldinger, det er søvnforstyrrelser, det er liksom stress, det er mye greier, og jeg må innrømme, hvertfall nå skal jeg snakke for meg selv, at jeg var ganske god, eller øvde meg på å være god på å se hun som satt foran meg, høre høre hvordan er det hjemme, hvordan er det på jobben, hva er det som stresser deg, får du tid til å ta vare på deg selv i alt du står i? Men jeg var ikke så veldig flink da i samtidig å høre litt mer om, men du, hvordan er egentlig menstruasjonen din? Og hvordan er det, er humøret veldig svingende? Altså, er det hetetokter så tenker vi fort overgangsalderen, men denne perimenopausen, altså tiden frem til siste mens, den kan være litt sånn rar, og vi kjenner den ikke helt igjen. Sånn at det jo... Og det får meg nå inn på, for da må vi jo liksom få hva er perimenopos, hva er menopos, og postmenopos. For menopos for mange er jo et ord som de kanskje aldri har hørt før, til og med. Og der synes jeg begrepene er også viktig å bli godt kjent med, så vi vet hva vi snakker om. Ja. Jeg er jo kjempeglad i det norske ordet overgangsalderen, for det er den perioden med symptomer knyttet til hormonendringer i kroppen i tiden rundt siste menstruasjon. Det kan starte før siste menstruasjon og vare noen år etterpå. Det er overgangsalderen. På samme måte kan vi bruke ordet klimakterie. Og så er det dette med menopause, som vi også bruker litt på norsk. Og det er egentlig en dato. Det er ikke en periode, det er egentlig en dato. Siste menstruasjon. Og den er bestemt når du har vært 12 måneder uten bløtninger. Da sier vi, ok, da tenker vi den du hadde for 12 måneder siden, det var din siste menstruasjon. Og da... Så er det jo litt sånn forvirrende når vi da snakker om menn og pause som en periode. Vi bruker jo ofte menn og pause og overgangsalderen om hverandre. Og det er det ikke noe bein for, bare vi er litt sånn tydelige på hva vi mener. I hvert fall fra min side da, når jeg snakker til kollegaer eller kvinner og holder foredrag, eller skriver, så prøver jeg veldig tydelig på at hvis jeg snakker om menn og pause som siste mens, så er det det jeg mener. Hvis jeg snakker om det som en periode, så må det komme frem da. Og i dagligtallet så kan det bli litt forvirrende, og så leser vi engelske litteratur som snakker om menopause veldig ofte som en periode, eller av og til så bruker de menopause transition. Og så er det dette ordet perimenopause, som er, altså peri i medisin betyr rundt noe, Så det er tiden rundt siste menstruasjon. Den begynner når symptomene kommer, kanskje sånn i midten av 40-årene at man begynner å kjenne at noe endrer seg. Menstruasjonen kanskje endrer seg, eller det er litt mer PMS, eller litt mer, altså det skjer noe i kroppen, begynner å, her er det noen hormoner på gang. Og så til man vet at hun er forbi menopausen. Det vil si at perimenopausen er ferdig 12 måneder etter siste mens. Og så er det postmenopause som på en måte blir den tiden etter siste mens, som har symptomer kanskje i starten, fordi da er man fortsatt litt i det. Kroppen har ikke helt vendt seg til dette lave hormonnivået, men den var jo resten av livet postmenopause, altså den postmenopausale tiden av livet. Og hvor tidlig kan Dette førstadiet og bunnet. Du sa gjerne 45, men så vet jeg noen mye tydeligere om det også. Absolutt. At det skjer noe i kroppen, det kan kan begynne absolutt tidligere og så blir vi litt sånn hva skal vi definere inn i menopaus og ikke da men at det at menstruasjonen endrer seg fra 40-årene helt normalt så må man jeg synes ikke det er så lett å sette det begynner akkurat fra 36 da begynner det, man må jo kjenne seg selv og vi er litt forskjellige også det som jeg er opptatt av er om symptomene preger livskvaliteten din så du trenger hjelp det blir jeg mer opptatt av enn å definere akkurat Altså akkurat når ting begynte. Men noe vi er opptatt av i forhold til alder, det er hvis du har siste menstruasjon, altså menopausen før du er 45, særlig før du er 40. Da tenker vi at hormonnivåene dine er så lave at vi begynner å lure på om vi burde gi deg litt hormoner, og da er det særlig estrogen som er den behandlende delen av hormonbehandlingen du gir deg, for å passe på skjelettet ditt. Østrogen er kjempeviktig for benbyggingen vår, og med lave nivåer helt fra 40-45 års alderen, så tenker vi at her er det lurt å gi noe tilskudd frem til du er i den alderen hvor man forventer siste menstruasjon, som er 51-53 år. Og da... Kan han se på hvordan mor eller mormor var i overgangsalderen for å tenke noen sannsynlighet for at han selv kom i dette? Ja, det er en del arv i dette i forhold til når du går i overgangsalderen, eller har et siste mennst. Det er jo litt sånn med flere ting i kvinnehelse. Du kan spørre mamma hvordan var svangerskapet, hvordan var fødsel, kanskje ligner det litt. Og noen ganger er det sånn, og andre ganger ikke. Og det er litt sånn viktig å ha med seg, for hvis du snakker med, eller du kanskje husker mor din som var, det var bare, hun hadde det så tøft, og så hvis man da sitter og gruer seg til overgangstalleren, så er det en litt sånn... Jeg tenker at både i dag, da våre mødre var i overgangsalderen, så var hormonbehandling ikke like populært. Da var vi litt forvirret i forhold til om det var trygt eller ikke. Mens i dag tenker jeg at hvis du vet at mamma hadde det tøft, eller mor hadde det tøft, så vite at du kan få hjelp. Og så er det ikke sikkert du får det likt som mor. Og den andre siden av det er jo hvis hun, nei, husker vi ikke. Det var morsomt at det var en kvinne som fortalte meg at hennes tante hadde definert sin overgangsalderen som fem minutter på en tirsdag. Ja, den vil jeg også ha. Og hvis du tenker deg sånn, så bryr du deg kanskje ikke så mye. Her har vi alle en... Vi har en mulighet nå. Jeg ser det litt midt i livet, hvor vi kjenner at ting begynner å endre seg. Kroppen godtar ikke helt det vi har utsatt den for i alle år. Så nå må vi virkelig ta seg selv på alvor og sette seg selv litt på agendaen, både i forhold til hvorfor å ha det bra, men også psykisk, men også for helsa vår. Så det å bare tenke at å være overgangsadvarende er sånn easy breezy i min familie, så jeg trenger ikke å ta vare på helsa mi, det er ikke heller så lurt. Nei, og så er det vel... Altså de eggene vi har, har vi jo fremmefrostet av. Altså husk at jeg ikke lærte det, så jeg bare har vant det, det er jo helt vilt. Og så har det vel gjerne da, sånn som jeg har forstått det litt, ut ifra hvor tidlig informensen kan spille inn på hvor tidlig en kommer i overgangsalderen, at det er noen faktorer rundt det også. og som heller ikke er helt sikre jeg tenker at her nok en gang litt som jeg sa når begynner symptomene, akkurat når begynner de jeg tenker det er Jeg mener ikke å underkjenne at kunnskap kan være viktig, men vi klarer ikke helt å forberede oss. Dette har vi ikke kontroll på. Litt som at vi ikke visste akkurat hvilken dag vi skulle føde på hvis man har vært gravid. Og at det viktigste er kanskje å tenke at litt taktikkeri. Hvordan kan jeg ta vare på meg selv for å posisjonere meg fint på veien denne tiden? Vi vet at har vi det bra med oss selv, så får vi det bedre i overgangsalderen. Ikke så overraskende, sånn er det jo med mange ting. Så har man så mye på agendaen og får enda et problem, så blir det tøffere å håndtere den utfordringen. Men litt taktikkeri er lurt, og hvis du kjenner at dette preger livskvaliteten din, så be om hjelp. Jeg er mer opptatt av en sånn holdning enn at man skal begynne å pønske på «jeg fikk mensen da jeg var 11, ja da tror jeg jeg kommer til å få det tøffere». Vi vet ikke nok til å kunne si at sånn blir det da. Nei, og så er det jo også individuelt, og så ser du seg litt ut for livssituasjonen. Her på klinikken møter jeg mange kvinner som er slitne, og jeg ser jo ofte at hvis de har veldig høy stressbelastning, så kan disse overgangsplagene forsterkes. Så det er jo litt det med å faktisk ta vare på seg selv og ta noen gode valg. Og jeg har egentlig tenkt at jeg føler at det er som å Spanner litt i kjerket med at kanskje kvinner ikke skulle hatt det så enormt travelt akkurat disse årene. Og gjerne har syke foreldre eller gamle foreldre, har barn i en alder som også gjerne er hormonelle da, for han går inn i tenårene kanskje, og så skal han gjøre karriere på jobb, og så skal han ta en videreutdanning, og så... Kommer denne overgangsalderen bare smekk opp, og da kan det jo bli mye for mange. Det er nettopp det. Og det er denne sorteringen jeg synes er litt viktig, at man finner litt ut av hva er det jeg kjenner på nå? Hva er det som er livet av det? Og hva kan jeg eventuelt gjøre annerledes? Eller hvordan kan jeg prioritere for å få det bedre? Og hva er det som kan være annen sykdom? Vi er jo midt i livet, det er jo annen sykdom også vanligere. Det kan være greit å luke ut. Og så hva er det som er knyttet til hormonendringer? Og hva kan vi eventuelt gjøre med det? Og hvilke verktøy har vi der? Og den sorteringen synes jeg er superviktig, og den kan vi jo drive litt med selv. men også bruke fastlegen til det fastlegen kjenner oss jo kanskje litt fra før og at man får på plassen en god prat rundt hva må jeg akseptere og hva kan jeg forvente og hva kan jeg påvirke så hvis en da bunner og eller jeg kan si det med det hvis en enda har en jevn syklus med blødning hver måned er det noe han kan gjøre da? Eller skal han bare tenke at da er jeg ikke der ennå, da kan jeg vente til å gå og få å høre. Jeg kan ta bruk av meg som eksempel da. Jeg har ennå en jevn syklus, men kan kjenne på unormal trøtthet innimellom, og er sliten, og så lurer jeg litt på, kan det ha vært noen førstad i årgangsalderen, eller er det bare livet? Jeg er jo også småbarnsmamma, så jeg har mange årsager til at jeg kan være sliten. Men hvis det nå skulle vært noen hormoner som gjør det, vil det kunne avdekkes? Eller er det at jeg har en jevn syklus nok informasjon til å vite at det gjelder ikke det enda? Utrolig bra spørsmål. Takk. Og et spørsmål som jeg synes av og til blir litt trist også, hvis vi bare, det er litt mange ting du lurer på i dette. Ja, det var det jeg tenkte, nå kom det litt mye på en gang, så prøv å sortere. Ja, men hvis vi tar dette med avdekket da, så lurer vi på om vi er i overgangsalderen, og så tenker vi, ok, da tar jeg en blodprøve, det må jo gå an å finne ut av dette. Har du regelmessig menstruasjon, så vil hormonene svinge også i den enda verre måte. Har du regelmessig, så er det i hvert fall ikke noe vits å ta prøver. Også i den perioden hvor det er helt sånn veldig ... Det som skjer på vei inn mot siste mens, det er jo at eggstokkene har sjeldnere og sjeldnere eggløsninger. Derfor blir det også sjeldnere menstruasjoner. Det er et sabla kaos som jeg kan høre. Da er det mye rot i hormonene, og det å ta blodprøver gir oss ingenting. Det er bare et øyeblikksbilde. Nå er det sånn en dag, og så kan det være noe annet om fire dager. Det tristeste jeg ser, det er de kvinner som får høre at hormonprøvene dine er fine, det er nok ikke overgangsalderen. Og så er det det. ikke sant, og det er jo ikke om å gjøre å vite om man er i overgangsalderen bare for å vite det, men når livskvaliteten din er preget, så er det hjelp å få som er annerledes hvis dette er overgangsalder relatert, enn om det er livet eller andre ting da, så jeg blir sånn nattesvette og og svingende humør, men ikke heter doktor på dagen, og hormonprøvene er fine, og mensen er der litt sånn uregelmessig enda. En sånn historie, og så får du beskjed om at nei, da er prøvene fine, så du er ikke der. Sover ikke om natten, har det ikke noe bra, og det er liksom mange ting som tyder på dette overgangsavdelen. Så er det trist å få beskjed om at du ikke er der da. Så egentlig så burde vi, eller vi burde, ingen bør nå, men jeg tenker at det er ikke sånn veldig stor poeng å gå og spørre om blodprøver. Så kan du si at det er LH og FSH som er to hormoner som vi måler rundt knust i overgangsavdelingen. Når menstruasjonen er altså siste mens er forbi, du er forbi menopausen, da vil de være kjempehøye. De kommer fra hjernen, skriker ned til eggstokkene, kom igjen, jobb på! Og eggstokkene har sagt, vi har gjort jobben vår. Det er et feedback-system, derfor blir hormonene høyere. De er høye når siste menstruasjonen er forbi. Men vi vet jo at hun er forbi siste mens. Blodprøver har veldig liten rolle hos friske kvinner over 45 år, knyttet til hormoner. Men å finne litt ut av hvordan er stoffskiftet ditt, hvordan er jernlagret ditt, har du de vitaminene du har på plass hvis du føler deg sliten, det er absolutt aktuelt. Men akkurat hormonprøve kan egentlig mer forvirre enn oppklare. Så det var den ene delen av det du spurte på. Og så lurte du på Jo, kanskje du må hjelpe meg å huske, men jeg mener, du spurte hva jeg kan gjøre når du har noe regelmessig menstruasjon. Jeg tenker at akkurat nå er det jo om å gjøre å lage et liv som er godt for deg. Ikke sant? Den der... Sov nok, ta pauser, vær med mennesker som er bra for deg, bevege deg, styrketrening, kjempeviktig for skelettet vårt, og passe på det. Passe litt på hva du spiser og holde vekt, og kanskje kjenner du at alkohol begynner å bli litt annerledes, hvordan alkoholen sitter i kroppen. Nå er det en sunn livsstil og gode valg for hva som er riktig for deg, tenker jeg er viktig. I dette litt sånn travla ambisjøse livet som mange av oss har, så er det jo viktig å tenke på at, og nå snakker jeg veldig til meg selv her, det kan være aldri så gøy, Men du krever allikevel, aktiverer oss allikevel, så selv om det du gjør, alt er gøy, det er kjempespennende, og den ene dagen etter den andre løper, så tar det av kreftene våre, og det er veldig, veldig viktig med pauser, og nok søvn, og den der litt sånn, finne den tiden, positiv egetiden, den tiden der hvor du kjenner at du bare, her får jeg til magepust, her lader jeg. Godt tips. Og så er det jo litt for at jeg har tatt et valg, så jeg vet at jeg har en syklus. Men for de som da går på p-piller eller har spiral, hvordan kan de da vite det? Er det lurt å ta en pause for å vite hvordan den ligger an? Eller hva... Hva er fint å gjøre her? Her er det også mange svar. Hvis vi tar det med spiral først, så tenker jeg at for mange kan en spiral, og det er kanskje litt taktikkeri igjen, hvis du vet at moren din hadde veldig voldsomme blødninger på vei inn mot siste menstruasjon, så kunne kanskje det å ha en hormonspiral være lurt, for da unngår du det. I tillegg til at hormonspiral er reprevensjon, og en hormonspiral kan også, hvis du skulle trenge østrogener, og hormonspiralen heter Mirena, er under fem år, så kan du, da har du på en måte, når vi gir østrogener, så er det en risiko for limorkreft ved at østrogenene stimulerer slime inn i limoren, mens den risikoen tar vi bort ved å også gi gestagener eller progesteron. Og det inneholder hormonspiralen. Så du har på en måte, eller sånn kindereg den hormonspiralen, du har orden på blødningene, Du har prevensjonseffekt på plass, og i tillegg så skulle du trenge østrogener, så er det veldig enkelt å gi det gjennom huden, som er det tryggeste alternativet vi har. Og så er det sånn, men er jeg overgangsalderen eller ikke? Da blir jeg nok en gang, da er jeg litt den typen som sier, vet du hva, blodprøver, fortsatt ikke så interessert i det. Hvordan har du det? Hvis du har det helt fint, da er det ikke så nøye. Hvis du, kanskje, hva er du en av de som er hun som hadde menstruasjon fem minutter på en tirsdag ettermiddag? Da tar vi ut den spiralen på et tidspunkt når du ikke trenger den lenger. Og det er litt sånn forbi 50 da, for å være helt sikre. Men bruker du P-piller så blir det annerledes. De med P-piller vil ofte ikke få så mye symptomer, fordi at P-pillene inneholder både gestagener og østrogener for så vidt. I hvert fall de P-pillene med østrogener da. Vanlige klassiske p-piller gir østrogener slik at selv om kroppen lager lite, så har du mer enn nok. Det er mer og heftigere østrogener i p-piller enn det det er i denne menopausale hormonterapien som vi gir. Da får man ikke så mye symptomer, og p-piller med østrogener pleier vi ikke å anbefale å bruke etter 50 år. Da blir det en sånn diskusjon, da tar man det med å slutte kanskje, og så ser man hvordan det går uten, og så blir det jo da litt spennende å se hvor kroppen er, og passe på at man ikke blir gravid. Sjansen er jo superliten, men så lenge vi har egløsninger, så lenge man ikke vet man er forbi siste mens, så kan vi bli gravide. Så det å passe på prevensjon også i denne perioden er viktig, og denne menopausale hormonterapien, hvis man skulle trenge den, den gir ikke prevensjonseffekt. Og da, for dette synes jeg er så fint å vite, og så er det jo mange er kanskje ikke klar over omfanget av potensielle symptomer som kan oppstå eller helseplager som kan oppstå for det trenger ikke bare være store blødninger hetetokter, trøttet søvnplager jeg tror en del er klar over gjerne mer det fysiske men så synes jeg det er så viktig å snakke om det som går på det mentale og emosjonelle også Det er jo østrogennivået som blir lavere på vei inn mot systemens, og da har vi østrogenreseptorer, altså mottakere for østrogen på alle celler i kroppen vår, litt ulik konsentrasjon, mye i brystene, litt mindre andre steder, men vi har dem også i hjernen. Når hormonnivåene blir lavere, kan vi påvirke hvordan vi opplever at vi fungerer. At humøret svinger, veldig vanlig. Plutselig snapper man til på ting man ikke helt... Etterpå er det bare, hva skjedde egentlig der? Kjenner ikke seg selv helt igjen i reaksjonsmønstret vi har. Eller at vi... Vi kan kjenne på at vi blir nedstemt, eller angst kan være mer uttatt. Det å konsentrere seg kan bli vanskelig. Det å... Høkommelsen kan bli vanskelig. Å lete etter ord. Ofte er det liksom substantiv og navn som er vanskelig. Står man der i en presentasjon og sånn, hvor er... Hva var det jeg skulle si igjen? Eller holder ikke helt råden, eller finner ikke ordene. Klart det aktiverer oss noe voldsomt. Og... søvnforstyrrelser går også litt inn i dette her, ikke sant? Da er det både det at det er vanskeligere å sove, man kan sove dårligere og våkne, eller så ha dårligere søvn, og også at man våkner tidligere. Klokken fire er kroppen, nå er jeg våken, eller i hvert fall hodet er våkent, men kroppen kjenner at jeg trenger jo egentlig flere timer med å lukke døgnet og gå søvn her. Ja. Og så i tillegg da, i forhold til søvn, så kan jo det være disse hetetoktene når de kommer om natten, da kaller vi det nattesvettet, da kan det jo også prege det hele. Og det å ha dårlig søvn kan jo også forverre disse konsentrasjonen og hukommelsen og hvordan vi har det med oss selv og hvor irritable vi blir også, ikke sant? Så her går litt ting i hverandre, men det er også en sånn egen strogenkomponent i dette med humøret da. Det har jo løftet frem dette med hjernetåk i et program på NRK nå i høst. Og det også er et symptom som noen kvinner opplever, at de kjenner at det er en slør, at det ikke funker helt som de pleier det. Og så kan jeg si at disse symptomene er også tett knyttet opp til hvordan vi har det i forhold til stressnivået med året vårt. Så nok en gang løfter jeg opp, jeg blir en sorteringsnørd. Jeg er opptatt av at vi ikke putter alt i en sekk med overgangsalderen, og så skal vi ta hormoner, og så løser vi det. Mål selv på hvordan vi lever, og hvordan vi tar vare på oss selv også. Det er klart at hvis vi bare jobber på, fordi vi skal kompensere for den tap av mestring vi kjenner på, i det at kroppen ikke helt fungerer som den pleide, så gjør det noe med ... med hvordan vi har det det også og blir vi mer sliten der jeg er litt sånn distrahert, det er en hund som driver å å ja, så koselig vet du altså finnes det noen studier som viser til at man har mer overgangsplager i dag enn tidligere med tanke på at folk lever jo mye mer travle og stressfulle tid nå, finnes det noe innsikt i det? Bra spørsmål igjen. Du er klok. Jeg vet ikke noe om noen studier på det. Vi har jo generelt alt for lite studier på det. Ja, vet det. Jeg tenker ofte at hvis vi skal ha plager i overgangselderen, evolutionsmessig perspektiv, har det en gang hatt en hensikt for oss? Eller kommer det nå masse helseplager fordi vi lever for travle liv, ikke roer ned i den alderen, sett i at vi som menneskearter har levd i lang, lang tid, Er det noe som forverrer seg nå fordi vi ikke lever i ett med naturen? Alle disse spørsmålene dukker opp i hovedet mitt. Det er jo derfor det er litt synd at de skulle gjerne visst hva det var for 10 000 år siden. Har vi noe nytt nå i denne tiden? Ja. Bare ordet menopause, det var jo duktig opp for nesten 200 år siden, ikke det en gang, i medisinsk litteratur. Så det er jo veldig nytt at vi kaller det nå, denne tiden her. Da visste man jo ikke hva hormoner var den gangen, sånn at man... da var jo legene sånn det er noe her med disse damene rundt siste menstruasjonen, det er humøret deres det skjer noe med dem, hva er det med dem? og så ble det kalt menopause altså meno er jo måned eller menstruasjon og pause er på latin stopp da og det er jo litt interessant at det er det vi relaterer alt rundt, for det å miste menstruasjonen er jo ofte det minste noen opplever det heftig, for det blir så kraftige blødninger men det er jo liksom bare noe som skjer litt så er det noen som har sorg i det også ja, for der vet de meg gruer seg og synes liksom jeg har litt sorg i det at det ikke er fruktbare lenger ja Og der har jeg en sånn inderlig ønske om at vi skal begynne å feire at dette jeg holder på med siden jeg var 13 år og kvinnekroppen er rå, og feire at vi nå slipper disse store hormonendringene, eller at vi bare kan få et mer stabil hormonnivå i en eller annen form, så vi kan se på det som positivt. Det heier jeg på. Jeg prøver å løfte en overgangsoptimisme, og det er ikke naivt. Det er en tredjedel av kvinner som opplever dette skikkelig tøft. Det kan kanskje være litt sånn provocerende at du og jeg vil feire, for det er en litt tøff periode, men jeg er enig med deg i det at det er ganske mye Ting som er knyttet til menstruasjon for mange, alle syklusrelaterte plager, de blir man jo fri for. Så det er en del ting som de som har migrenhet til hver menstruasjon, eller opplever voldsomme PMS-plager, eller masse menstruasjonssmerter, det er syklusrelaterte plager, de mister man jo. Og også det at man ikke er redd for å bli gravid lenger. Man trenger ikke bruke prevensjon. Noen opplever jo byvirkninger med det også. Men det er klart at vi er jo forskjellige der også. Hvis du kanskje ikke hadde fått de barna eller det barne du ønsket deg, så vil jo det å komme hit nå til den siste menstruasjonen bli litt sånn, ja, da har det toget gått. Jeg er veldig for å løfte denne tiden ut av skammekroken, ut fra underteppet, og at vi snakker om den, så vi gir den et språk og anerkjenner alle de tankene vi har rundt den. Det er ikke noen viktige og feil tanker rundt overgangsalderen. Man må møte den på sin måte, og noen vil ikke snakke om den, og det skal de få lov til å gjøre. men at vi hjelper hverandre litt å dele, fordi det er så mye som er normalt. Det er vanskelig at jeg kan ikke, i min venninnegeng, så er det ikke så lett å speile seg i hverandre, for det begynner på ulike stadier, og symptomene er ikke så snasende, kan vi kalle det det. Når du ikke føler at du mestrer, og ikke føler deg vel, og ikke føler deg som deg selv, så er det kanskje ikke engang skjønt at det er overgangsalderen, så er det vanskelig å snakke høyt om det da. Ja, og det er jo det der å faktisk kanskje få et språk som gjør at folk har noe å snakke med og om, og så har jeg den sorgen i det der hvis en ikke har fått de barna når den skal seg, eller... For det handler jo ikke om enten eller. Det er jo et hav av følelser det kan være rom for her. Men også, det som jeg også ble nysgjerrig på er når vi da er ferdige og overgangs... Hva skjer med oss da? Når vi ikke har disse slingningene lenger? Hva er typisk for kvinner? Hva har vi rite på? Det er jo dette kaoset hvor noen har symptomer og andre ikke på vei inn mot siste menstruasjon. Det er faktisk 10% som har regelmessig menstruasjon frem til den siste. Så man kan ha den fine syklusen og gå ned. Men så forsvinner menstruasjonene og da er jo Hormonnivå er lavt, så rundt siste menstruasjonen er det 80 prosent som kjenner på noen grad av hetetokter. Så er det en tredjedel som opplever daglige plagsomme symptomer, som da går på hetetokter, nattesvette, humørendringer som vi snakket om, søvnforstyrrelser, nedsatt sekslyst, leddsmerter, altså vi har østrogenreceptorer i ledden også, så der kan man også få symptomer fra. Hvorfor er det så viktig å ha et høyteknologisk system? Jeg så en sånn bilde her på sosiale medier som det stod menopausebingo. Det kan oppleves litt sånn. Denne symptomlisten kan være veldig lang. Jeg tenker at her trenger vi mer forskning for å vite hva som er knyttet til hormoner og hva som er knyttet til aldring også. Det er jo noen symptomer som vedvarer. Da er det nok en kombinasjon. Mindre østrogen påvirker huden vår, men det slutter jo ikke. etter menopausen. Men hetetoktene roer seg som regel. De varer i snitt sånn syv år. kan vare lengre, kan vare kortere. Oi, nå begynte Siri å snakke til meg her. Og så er det dette med, mye av det som kroppen, når det blir lavere hormoner, så henter vi oss på en måte, eller kroppen vender seg til en ny normal, så blir det mindre symptomer. Så hvor lenge det varer er også ulikt. Ja. Og for eksempel det at vi har lavere østrogennivå gir også symptomer i underlivet. Tørrere sliminer, og det er et symptom som ikke gir seg. For noen kvinner så er det plagsomt resten av livet. Heldigvis er det da hormonbehandling lokalt kan nesten alle kvinner bruke. Og den er trygg, og man kan bruke den hele livet hvis man skulle trenge det. Så det er litt sånn. Men vil det være tørre sliminer andre steder også? Ja. Det kan også være tørre øyne, tørre munn, noen snakker om brennende munnsyndrom, som også er litt sånn, vi vet ikke egentlig hvorfor man har det, det er vanskelig å finne behandling for. Så synes jeg dette med hormonbehandling er viktig, overvirker symptomene i livskvaliteten din, så er det god hjelp, den er effektiv også. Men det er viktig, som vi har snakket om tidligere, at man ser på helheten, og at det ikke bare er en resept som blir løsningen din på å stå i denne tiden. Du ser litt på hvordan du tar vare på deg selv også, både med hva du spiser og hvordan du hviler, og at hormonbehandling på en måte kanskje ikke hjelper for alt, sånn at hvis vi putter alt vi kjenner på midt i livet i en overgangsaldersjekk, så får vi kanskje ikke hjelp til alt heller, fordi vi vet ikke helt om det er rettet til hormonbehandlingen eller ikke. Og så har det jo vært mange, for det har vært snakk mye om at hormonbehandling er økt risiko for noen krefttyper. Og så stemmer ikke nødvendigvis det helt ut fra hvordan datene blir tolket. Har du lyst til å fortelle litt om det? Ja, og at hormonbehandling er nesten en historisk kurve over det. fra å være på en måte sånn at vi ville gi hormoner til alle, for at de skulle være, det var en gynekolog som sa på 60-tallet «feminine forever», til å tenke at hormonbehandling er jo kjempebra. Det forebygger jo mange sykdommer. Vi gir det til alle, nesten som man anbefaler tran, eller D-vitamin. Rundt år 2000 kom det noen studier som da hadde vært satt i gang med øye for at man skulle se om det kunne være forebyggende mot etterkarssykdom, mot demens, mot benskjørhet. Og så så man at de måtte stoppe studien, den ene Women's Health Initiative, fordi man så at kvinnene i den gruppen som fikk hormoner, fikk mer brystkreft, fikk mer hjerneslag, blodpropp. Og så Hva skjedde da? Kvinner vil ikke ta hormoner, legene vil ikke forskrive det, vi blir veldig redde for dette her. Tenkte at nå er vi helt på villevei. Dette var i 2002. I 2017, 15 år etterpå, kom den nye oppsummeringen av den studien. Da har man gjennomsaktet, men sikkert skjønt at hvordan var det vi egentlig tolket disse studiene, og hvem var det egentlig som var med? Men det var jo først i 2017 det kom en offentlig utdannelse rundt dette her. Men det man... I den VHI-studien fra 2002 var kvinner i gjennomsnitt 63 år gamle. De fikk hormoner helt uavhengig om de hadde symptomer eller ikke, og de fikk hormoner som er annerledes enn de vi bruker i dag. Vi har jo lært masse av den studien. I dag er det anbefalt å ikke gi hormoner til å starte med hormoner hos kvinner over 60 år, eller hvis det er ti år siden siste menstruasjon. Det handler litt om at østrogen har en beskyttende effekt på blodårene våre. Så hvis man har vært uten i ti år, eller hvis man ikke har brukt hormoner tidligere, før 60 års alder da så tenker vi at blodårene liksom er påvirket litt stivere blodpropprisikoen eller slagrisikoen er større da Det er en window of opportunity. Hvis du trenger hormoner, så ikke bit hendene sammen i ti år og så gå til legen og si at du ikke orker mer. Men kom når du kjenner at symptomene preger deg. I dialog med legen din har det noen som fortsetter etter 60 også, men da har de brukt det hele tiden. Det er litt annerledes enn å starte etter 60. Og så har vi også lært mer og mer om hvilke hormonpreparater som er tryggere, hvilken form hormoner vi bruker, og hvordan vi administrerer det. Hvis du skal svelge en tablett, så må den ned i tarmen, og blodet fra tarmen går via leveren. I leveren skjer det mye. Og der øker risikoen, det setter i gang prosesser som gjør at blodpråprisikoen øker, og kolesterolverdiene dine kan påvirkes. tar vi det via huden, så unngår vi den effekten der. Så da er det jo, sånn begynner jeg ikke å snakke ned, for det er ganske mange som bruker tabletter, det er en billigere form, det fungerer veldig fint for mange. Men er du en som, skal du begynne nå, så vil jeg tenke deg å kanskje prøve det vi kaller transdermal behandling først, eller dermal behandling gjennom huden, for da går hormonene rett i blodet, unngår den uheldige effekten i leveren da. Og så er det jo noen grupper som vi tenker at de burde i hvert fall, for eksempel har du migrene, så kan man prøve seg med hormonbehandling. Noen får det bedre, noen får det verre. Så her er det liksom prøving og feiling. Vi ønsker ikke å gi hormoner til de med migrener som opplever pareser, altså som rett og slett blir lammet i en arm med migrenen sin. Men ellers er det lov å prøve Og da er det kanskje lurt å velge den gjennom huden hvor blodkropprisikoen ikke øker, for det er det vi er redde for med kombinasjonen migrene og østrogener, er risikoen for økt blodkroppstendens. Så vi har fått flere verktøy, mer kunnskap. Og så er det jo et ulike type hormoner på. Nå snakkes det mer om bioidentiske hormoner. Hva er forskjellen? Det østrogenet vi gir heter østradiol. Det er bioidentisk. Det er likt som det østrogenet vi har i kroppen. Så det er identisk likt med vårt naturlige østrogenhormon? Ja. Det er til forskjell for for eksempel i p-piller. Da har vi et nylig østradiol. Det er litt annet og litt heftigere. Så vi har et fint østrogen. Og så er det det som jeg sa i sted, at det er østrogen vi trenger for alle disse diffuse plagene og veldig klare hetetoktene, så er det østrogen som virker best, eller som er det vi trenger. Giver vi østrogen alene, så øker risikoen for limorkreft. Og den unngår vi ved å gi gestagen i tillegg. Og gestagen, det er et syntetisk produkt. Mens da har vi progesteron, som er kroppens eget gestagen, hvis man kan si det sånn. Og progesteron finnes ikke tilgjengelig i Norge vi finnes tilgjengelig man kan få inn det, men det er på det vi kaller registreringsfri tak legen må stende en liten søknad og det går helt fint men tersken blir litt høyere og kunnskapen er kanskje ikke så god på dette fordi det ikke er helt promotert likt som andre hormoner da Grunnen til å velge progesteron handler litt om brystkreftrisikoen. Når vi gir østrogener og gestagener sammen, så ser vi at brystkreftrisikoen øker. Den risikoen er litt mindre med østrogener og progesteron. Det er fra hva vi ser i studier i dag. Så tenker jeg bare fra et pasients perspektiv at da må vi gjøre det. For det er jo et bedre alternativ til å redusere en risiko. Og så burde det egentlig vært så enkelt. Samtidig så har vi studier som har sett på brystkreftrisikoen, og vi ser at fem års bruk er veldig trygt. Og da har man ikke sett progestrom, man har brukt gestagen. Det er litt billigere med gestagen, lettere å få tak i, nå begynner vi å ha litt mangler her og der. Så Jeg er med på full forståelse. Hvis man vet man vil ha progesteron, så er det fint. Det kan man få. Men jeg har ikke helt argument for at det er absolutt. Det er jo ikke sånn at gestagen er tatt bort. Hadde det vært så farlig at det ikke var trygt, så blir jo ting fjernet fra spileten med oss for å gi det til pasienter. Brystkreftrisikoen er helt reell. Vi vet at etter fem år øker den litt. Så fem års bruk er relativt trygt. Brystkreft er jo en ganske vanlig kreftform blant kvinner. Hvis vi følger 50 kvinner i 20 år, fra de er 50, så vil tre av de kvinnene få brystkreft. Og hvis vi gir de samme kvinnene hormoner, så vil en ekstra. Så blant 50 kvinner går det fra tre til fire. Og den ene ekstra kvinnen, den risikoen ser vi jo ulikt. Kanskje hvis du har... relasjoner nære deg som har fått brystkreft så blir du litt mer ok, dette vil jeg ikke risikoen, jeg har sett hvordan dette har preget søstre eller venner eller sånn men hvis du ikke sover om natten hvis du ikke føler du fungerer mestringsfølelsen er borte partner og barn kjenner deg ikke igjen livet er ikke det funker ikke sånn du skal så tenker jeg det også går ut over helsa vår så her er det på en måte en sånn vi veier nytte mot risiko hos hver enkel kvinne og så kan vi gå inn i den ja, kanskje du er ekstra opptatt av denne risikoen ja, da har vi progesteron hvis du vil det så det er jo på en måte kunne man kanskje sagt det skulle vært en sånn gullstandard med hormoner, altså østrogener gjennom huden og progesteron som får beskyttelsen. Men det har ikke kommet sånne retningslinjer enda som sier det er det vi skal velge først. Nei, og det får meg litt til å tenke er den økte kreftrisikoen da får vi tulle litt med tullet i hermetegn med hormonene våre skomelattet, går det naturlig? Her er det så mye vi trenger å lære mer om. tenker jeg. Og vi vet jo litt, ikke sant? Vi vet at det er relativt trygt å bruke det etter en individuell vurdering i fem år. Og sannsynligvis også lenger for de fleste. Og hvor lenge kan vi da... hensiktsmessig, hvor lenge kan han holde på med dette hvis han har hormonbehandling da? Sett vekk fra tryggheten hvis man bare ser på, ok, så kommer jeg i overgangsalderen, jeg får masse plager, siste dag menstruasjon, hva gjør jeg ikke det? Hva muligheter har jeg? Det er jo tryggheten som gjør om vi vurderer å slutte eller ikke. De fleste trivselskaper trenger hormoner kanskje i den perioden før siste menstruasjon, hvor alt er helt kaotisk, da legger vi på en måte, da lager vi en syklus for henne, og lager et system, og gir ekstra hormoner, som et litt sånn lokk oppover kaoset som er i kroppen, og når hormonene blir lavere, så gir vi et litt et tilskudd, fordi kroppen fortsatt sier fra, at du vet hva, nå skjedde det et eller annet her, hvor ble det da, de hormonene vi pleier å få tilført, vondt i ledd, og hodet funker ikke, og hetetoktene kjører på, ikke sant? så gir vi ekstra hormoner, og så hjelper vi kroppen til å liksom, ok, nå funker jeg litt bedre. Men på et tidspunkt så Så anbefaler vi per i dag, vi har ikke noen retningslinjer som sier at vi bør fortsette med det hele livet. Vi anbefaler å slutte, og så er det ikke helt noen regel for når man skal slutte. Og når man slutter, så vil jo kroppen på nytt få en behov for å finne en ny normal. Så da kommer symptomene litt heftigere en liten periode, men da er det som regel fordi man tar bort hormonene litt raskt, og så finner den fortere ro enn det den gjorde. Og vi utsetter på ingen måte overgangsalderen ved å gi hormonbehandling da. Åh, det var godt at du sa. Det er gjerne noen som tenker at da utsetter jeg den så kommer den ikke 60, men den kommer jo når den skal komme uansett den. Den humper og går mens vi legger dette lille lokket på rett og slett for å få deg gjennom på en sånn måte at livet er akseptabelt. Også har hormonbehandlingen, vi snakker jo ofte veldig mye om risikoen, men den har jo også fordeler i det at den beskytter mot brudd knyttet til benskjørhet, hjelper seg lettet vårt, Og den beskytter mot tarmkreft, og også de første årene har den en viss hjertekarresykdombeskyttelse. Det er så viktig å ta med, for det er positive ting med det også. Er det noe mat eller tilskuddvitaminer som kan være til nytte i denne tiden? Ja, det så jeg var flere som lurte på. og vi tenker jo her som resten av livet at det er det sunne kostholdet som gjelder om det er middelhavsdiett jeg tenker litt sånn det som funker for deg ofte når vi går inn i sånne dieter og tenker nå skal vi gjøre om alt så er det ikke alltid vi klarer å stå i det og så når vi da på en måte faller ut av det så kan vi falle ut i litt sånn Hvis vi føler vi har strukt oss litt, og levd veldig sunt, så faller vi fort tilbake til de gamle vaner igjen. Så vi vet at dietter i seg selv, som ikke bare gir en generell sunn livsstilsdiett, det er ikke... Det er vanskelig, hvertfall slanketukker og sånn. Da ofte ender vi med å legge på oss litt etterpå. Men det å spise mindre sukker, få i seg masse frukt og grønt, spise velge fisk, ikke så mye prosessert kjøtt, ultra prosessert mat, det har vi vel aldri lært de siste årene, eller det snakkes mye om hvertfall. Spis mer råbar og passert. Helt enig. Det er en god måte å si det på. Og så er det jo dette med tilskudd, hvor noen klarer å få i seg veldig mye gjennom den maten de spiser, men det vi ikke får i oss, det er D-vitamin. Så der skal vi spise ganske mye fisk. Så vi anbefaler jo å gi tilskudd, og dette gjelder jo alle uavhengig av overgangsalderen. Det gjelder deg og meg også, som er på vei inn i det, men også barna våre. Så jeg tenker at det å få i seg D-vitamin, som er så viktig for skelettet vårt, Nå er det når østrogendivåen blir lavere, så er det også litt sårbart på grunn av det. Det gjelder også kalsium. Vi får jo nok meieriprodukter eller kalsiumkilder. For hun som blør mye, hvor det er kraftige menstruasjoner, så mister man mye hjern. Det går sakte, men sikkert. Det er ikke alltid vi kjenner helt at vi blokker opp. Å ta litt hjernetilskudd, litt forebyggende, kan være lurt. Vi vet at magnesium kan hjelpe, og så kanskje noe for søvn og for litt sånn uro i kroppen. Det kan hjelpe opp mot vitamin D og kalsium også, så de tre sammen er godt for oss. En god trio, ja. Og så er det jo det å få i seg omega-3, omega-6, altså omegasyrer, som er fettsyrer som kroppen ikke helt tar opp selv. Vi klarer ikke å lage dem selv, som er viktig for cellene våre. Og så tenker jeg B-vitaminer kan være viktig. Mangel på dette. Dette ville jo vært noe av ting jeg kanskje hadde tatt blodprøver. Hvis du kom til meg på mitt kontor og sa at nå er det noe som skjer i kroppen min, så ville jeg ikke vært så opptatt av hormonene. prøver, det vil jeg snakke med deg om hva kjenner du i kroppen men å utelukke at du mangler noe tenker jeg er en viktig del av det og det også for eksempel stoffskifte at vi også følger med på det hvordan er blodprosenten din, er den lav akkurat når man blir trøtt da vi ser litt helhetlig på helsa det å utelukke litt andre ting også er det noen sykdommer vi er mer utsatt for i overgangsalderen vet du det? Jeg leste bare en artikkel, og jeg er ikke veldig grunnig inn i det, men at de er mer utsatt for at det oppstår utenom sykdommer i en overgangsalder. Og dette her var veldig lite, så jeg vet ikke hvor grunnig det er. hvor stort egen ditt, eller hvor godt dokumentert det er. Ja, det kan hende. Jeg er jo veldig opptatt av ågensalderen, men jeg har ikke rukket å lese alt. Av den der kan jeg ikke. Men jeg tenker jo midt i livet generelt, så blir vi jo mer sårbare i kroppen vår, blir jo eldre. Det er jo en sånn autoimmunsykdom. Og det at vi også passer litt på blodsukkeret vårt, og at vi beveger oss nok, og sørger for at kroppen får hva vi spiser, men også at vi er i bevegelse at kroppen får i forhold til hjertekarsykdom og styrketrening og det er jo kjempeviktig i forhold til skelettet vårt og det å trene det er jo noe med, det vet vi jo det gjør jo noe med oss, vi blir gladere vi sover bedre det er jo den pillen som, eller den Det vi alle skulle ønske fant ut på en pille, for vi kan av og til være der, men å få på plass gode vaner for god helse, da. Ja, og så trenger det ikke alltid å bli gjort. Ja, for nå er vi jo også en alder sett vekk fra skjønnen at cellene fornyer seg litt saktere, og vi går inn i en... en hurtigere aldringsprosess som vi får ikke gratis det vi fikk når vi var 30 som da vi lettere situert etter en stressbelastning men nå kan det være litt vanskeligere og det er det som jeg synes er fint da når det gjelder trening er jo at det viser veldig tydelig at det må ikke så mye til for å ha veldig god effekt Så nå var det jo en debatt her på TV for ikke så lenge siden om dette her, men dette med daglig bevegelse, for aktivert musklene, en kan gjøre noen få øvelser og få veldig mye gevinst. Ja, den treningen du gjør, sier jeg, er den beste treningen. Ja. Det er gjennomførbart å gjøre ti minutter hver dag, så er det bedre enn å kjøre sånn at du må gjøre fire ganger fire for at det skal telle. Ja. Min navn er fra Sogn, og han sier at han skal løse svetten. Ja, åh, så fint! Ja, jeg synes det er en fin ting. Men det er en side av det, det andre er også å løfte. Og de som kan dette ordentlig, de sier vi må løfte tungt også. Ja. jeg tenker at hvis det er utilgjengelig den terskelen på treningsstudio den er bare ikke mulig, men du klarer å gjøre noen øvelser hjemme i stua, så er jo det bedre enn å ikke gjøre noe til og så kanskje det er en sånn lyst til å ville gjøre noe mer etter hvert da Ja, og så er det jo en kan bruke, altså en kan få lett styrkeøvelser med egen kropp og med strikk enkelt også, og det er masse gøy på YouTube, og det er en del tilgjengelig. Ja, ja, ja. Og jeg heier litt sånn, jeg har sånn drøm om at vi bare i hvert fall når verden begynner å bli litt finere, at i alle parker så er folk ute og gjør treninger sammen. Ja. Ja, det er noe der. Vi har kanskje laget dette med trening for til noe litt sånn stort. De og de klærne og det og det stedet. Jeg er med på den. Vi ses i parken. Ja, ja. Åh, ja, det her er jo så mye interessant, og det som jeg synes var kult når jeg hadde en episode tidlig om dette her, var jo at i England har de begynt med sånne kulderom, og mer tilrettelegging for hjemmekontor, hvis han har dager der han er mer sliten for kvinner, og ungdomsskolen så lærer de større grad om overgangselderen, for da er det gjerne ofte en mor i hus som er i den tiden, så det handler jo liksom om det der å Og forprater litt sånn, kanskje bunne med å spørre om man har folk rundt seg, eller er noen i den elderen, uavhengig av hva elderen er selv. Hvordan har du det om dagen? Den kan bunne litt enkelt der. Det er sant, virkelig. Og også hvis du er forbi, at du liksom... Hvis du ser at noen, det er kanskje ekstra viktig, har du virkelig noe å kunne bidra med? Som du sier, spør hvordan det går, og kanskje bry oss litt ekstra. Jeg synes jeg kjenner igjen meg selv i deg på den tiden. Man må være åpent for det. Som sagt har jeg gått i den følelsen at man kan bli litt fornærmet, så man må tro hva er sånn. Men jeg tror det er lettere. Nå har jeg... overgangsbriller på i samme hvilken retning jeg ser, ikke sant? Veldig opptatt av dette her, men det er jo noe som skjer. Altså, vår generasjon og den også nå, de som er noen kvinner årene før oss her også nå, vil snakke om overgangsalderen. Vi er flinke skuespillere, vi får flere og flere forbilder som løfter opp denne tiden som noe som ikke skal tyes om, da. Så det er veldig bra Og så våger kanskje snakke med den som man bor med også da, spesielt hvis det er en mann, for litt er det å forklare at Sånn er det nå. Og kanskje også et tips til partner, spør jeg hva trenger du når du har det sånn? For litt er det med at det som kanskje er typisk hos kvinner, og som jeg kjenner meg godt igjen i, er at jeg skal bare holde ut og late sammen med at jeg ikke har noen plager. Og det er også jo krevende. Ja. Det har jeg lett i en studie på hvor de hadde snakket med menn om dette, og da snakket de om Ågansalen som en elefant i rommet. Hun visste at hun var der, han tenkte at det kanskje kunne være det, men de visste ikke nok til å kunne snakke om det på en sånn måte at det ikke ble vanskelig. Det vet alle kvinner som har hatt syklustrelaterte mølsvingninger det er det verste hvis noen sier til meg, er du der nå? er det den dagen? det stempelet vil jeg ikke ha nei, vel egentlig bare ha en klem i hvert fall ikke konstatere at nå oppfører du deg ufint ja Så det der å finne den, hvordan møter hverandre i dette, og jeg synes det er fint, jeg har sett hvordan har du det om dagen, og så kanskje da klarer å si at jeg ikke skjønner hva som skjer med meg, jeg kjenner meg ikke helt igjen, og så bare det å få luftet det litt, så kanskje det blir lettere å snakke mer om det, snakke med andre om det, kanskje også søke hjelp hvis man kjenner at det er nødvendig da. Ja, og det å gå igjen og snakke med noen andre som har det sånn, at han har et litt fellesskapsfølelse i det, føler han er så alene. For det er jo ganske vanskelig å plutselig kjenne på at jeg er som meg selv. Jeg er mer sensitiv, jeg er surere, jeg har smerter. Plutselig så svetter jeg på hele kroppen. Altså, kvinner er rå, altså. Vi står i mye... Og det er ingen grunn til å byte tennene sammen, som sagt, til dette. Her er det hjelp å få. Du kan også påvirke og hjelpe deg selv. Men det starter alltid med det der å erkjenne noe, at man trenger noe. Klarer å snakke om det. Og hvis det er noen som lytter nå og tenker at dette må jeg bare lære mer om, hvor kan en få tak i deg, Henne? Ja. Jeg har kontoen alfakrølldrmarianne.nattvik på både Facebook og Instagram. Jeg svarer tydeligvis på spørsmål, men jeg er jo som lege veldig oppdratt til at man ikke skal dele alt for personlig informasjon. Ellers så forsker jeg jo, jobber litt som fastleggervikar i Lærdal, så der snakker vi mye om overgangshallen, og jeg er der på kontoret med de kvinner jeg får møte der. Men ellers så har jeg ikke noe praksis for alle hver dag da. Også har du jo vært gjest i andre podcaster også, så jeg sier gjerne å søke opp Marianne sitt navn. Jeg tenker bare det der å få repetere litt og ulike innfallsvinkler, at vi bare lærer mer, rett og slett. Er det noe folk pleier å spørre om som du tenker vi trenger å vite, som vi ikke allerede har snakket om? Eller har han det klart å gå inn på mye av dette her? Jeg synes du har hatt veldig gode spørsmål, og løftet frem veldig mange sider av den tiden. Jeg tror det var, du viste meg jo noen av spørsmålene som hadde kommet inn, det var noen som lurte litt på dette med PMS, om det ble verre. De som har premens, altså premensstrøl symptomer eller syndrom, det er litt sånn vi kan alle kjenne på uten at vi har syndromet, men at dagene før menstruasjonen at noe endrer seg litt og mye går på humør for mange, men også fysiske symptomer. så er det nok en litt sånn tendens til at humøret kan svinge litt mer i denne tiden også, uten at vi vet det helt sikkert. Det kan bli sånn, det trenger ikke å bli sånn. Men nok en gang, kjenn på hvordan du har det. Men det er klart at når alle hormonene svinger helt usynkront og litt kaotisk, så kan vi, man kjenner det kanskje litt igjen. Men det er ganske vanlig for alle kvinner at man kjenner litt mer på det der humøret rett før mensen, inn mot at man blir eldre da. Så det var kanskje et spørsmål jeg tenkte på vi ikke hadde svart på, men ellers så er det helt ikke noe vi har glemt. Og det kom noen spørsmål litt inn på det der med hvis en har en utbrantet ME, en helsetilstand som allerede er krevende, vil, ja det var et spørsmål som kom, og vil alltid det forverre seg da? Og du svarte litt på det opp mot migrene, Men kan det også bli bedre? Det vet jeg ikke. Nei? Og det trenger vi ikke leve av mer om da? Ja. Det er jo litt at hvis man tenker at noe er knyttet litt mot hormoner, og at det svinger kan være krevende for helsa, så kan man jo tenke at kanskje blir det bedre etter overgangsalderen når ting legger seg på et stabilt nivå. Ja. Vi vet også at overgangsalderen er lettere å håndtere hvis man har det greit, sånn at kanskje, selv om kanskje ikke ME blir verre, så kanskje det å få overgangsalderen på toppen, liksom, og likevel gjør at det oppleves som at alt blir mer. Men det trenger kanskje ikke å bli sånn, og du trenger jo heller ikke, den som sitter med ME og lurer på dette, trenger jo kanskje ikke å være den som er i den tredjedelen med vertssymptomer. Det har en tredjedel som nesten ikke opplever noen ting. Så her tenker jeg bare vi må søke støtte og trøst og hjelp og så vite at det er hjelp å få. Vet vi litt på hvorfor noen ikke får symptomer? Det blir alltid sånn Med alt egentlig. Hvis noen blir friske av kreft, jeg har aldri fått kreft, eller blir friske av kreft, hva gjør det med de? Hvorfor får noen overgangsplager og noen ikke? I alle sånne type helseplager. Noen tåler kjempegodt stress og blir aldri utbrent for masse energi, mens andre blir råslitende og akkurat går dette her med overgangsalder blir jeg sånn uskjerrig på hva er det som gjør at noen bare plutselig mens nå har ikke skjedd noen ting og livet er helt topp vet vi noe om det vi vet vel litt da og da har Arve noe å si da også har det nok noe å si hvordan du har det men det er kanskje også litt sånn mer hvordan du opplever hvor heftig du opplever symptomene men Så vet vi noe om at røyk gjør det, man kommer litt tidligere til siste mens, nei, unnskyld, er det senere? Nå stod det stille i hodet mitt. Uansett, røyk påvirker kanskje tidspunktet for siste menstruasjon, og kan også gjøre symptomene verre, overvekk kan gjøre symptomene verre. Når vi vet at trening kan hjelpe, så kan vi vel kanskje tenke at de som ikke trener får det verre. Her er det både påvirkbare faktorer, og så er det noe vi ikke har styr på, og så er det en god del ting vi ikke vet. og jeg gleder meg til vi får lære enda mer så da, kanskje når det kommer mer så får jeg invitere deg igjen ja vet ikke om jeg finner ut av alt dette her men min neste studie nå da skal jeg snakke med kvinner om deres mestringsstrategier hvordan de står i overgangsalderen som jeg synes er interessant for jeg kan jo ha mine tanker om hva man skal gjøre men hva gjør hun faktisk og hvordan tar hun vare på seg selv hva hjelper for henne ja ja Å, spennende. Jeg er så glad for at du er så nysgjerrig og jobber så hardt og brenner for dette med kvinnehelse, sånn at vi andre også får lære mye mer. Takk for det. Og så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips da, knyttet opp mot temaet vi har snakket om? Vi er på noe tema overgangsalderen, så synes jeg det er det å kunne litt om denne tiden. Om man kan kalle det et helsetips, er det det. Men det å søke kunnskap, og ha med deg bak i hodet, jeg tror det er bare det som kan hjelpe litt. Man kan kjenne igjen, og ha med seg bak i hodet at det trenger ikke å bli så ille, og blir det vanskelig, så søk hjelp. Så det å ha kunnskap og søke hjelp er viktige ting, jeg tenker. og vite da at det er hjelp å få. Og så er det noen, det får jeg høre stadig vekk, at de gikk til fastlegen og fikk ikke hele den hjelpen de ville ha. Da ville jeg sagt, gå tilbake igjen. Spør, jeg sa noe til deg sist. Hvis det ikke fungerte, nei, jeg følte ikke helt du hørte på meg, kan vi ta en prat en gang til? Og hvis fastlegen ikke kan hjelpe, så går det an å bli bedt om å bli henvist til en gynekolog. Og så tenker jeg også det som vi har snakket mye om her i sted, at dette med å snakke om overgangshandleren og være åpen. Er du en av de som har erfart noe, del med andre? Er du en av de som er nysgjerrig, prøver å søke informasjon og så løfte litt opp som et tema? Hvis du har lest en bok om overgangshandleren, eller hørt en podcast da, si noe, hørte jeg en podcast, men har dere tenkt noe på det? Og så bare sett i gang en plass, skal du se at du er ikke den eneste som lurer, og at man kanskje kan lage et fellesskap i denne tiden. for jeg har veldig stor tro på at det å være sammen om dette gjør at vi står bedre i det også gode tips, jeg er helt enig så hvis du lytter nå kanskje ta det opp i lunsjen Hva kan dere om overgangsalder? Hvordan har dere det? Våg å si litt uti og la det få lov å være et tema som er helt fint å snakke om. Og så er det helt greit at det er litt ubehagelig for det at vi bare våger litt rett og slett. Ja, vi snakker jo om så mange ting innenfor kvinnerhelsen. Det er noen kvinner som har født og snakker om fødselen sin, og de deler de utroligste ting. Så det er liksom det der at vi også om denne tiden synes det er greit å snakke litt høyt om hva vi kjenner på. Ja, helt enig. Tusen takk, Marianne, for at du ville sette tid til å være gjest i Helsetipspodden og dele din kunnskap. Det har vært en glede å snakke med deg. Tusen takk for meg, og jeg takker også deg for din nysgjerrighet. Det er viktig at vi stiller disse spørsmålene du gjør, og tusen takk for at du setter overgangshalderen på agendaen. Det er viktig for mange. Ja, det synes jeg virkelig. Og så takker jeg deg som har lyttet, og så håper jeg at... Hvis dette her gjelder deg, da, ta nå og gå til legen og snakk om det. At vi må være litt modige rundt dette her. Og så ønsker jeg deg en fin dag, eller lag deg en fin dag. Ha det godt! Hei igjen, jeg vil bare tipse deg om at 7. april arrangeres Biohacking Weeken av Kongresspartner sammen med Biohacking Girls. Denne gang er en dag, og jeg har vært så heldig å bli foresport om å være en av foredragsholdene. Jeg skal snakke om Vagus, en biohacker-superheld mot stress. Jeg deler forskningsbasert kunnskap om mine aller beste Vagus-hacks for at du kan få mer ro, bedre søvn, mer energi, bedre fordøyelse, mindre smerter, ta bedre beslutninger og øke ditt forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom. Sammen med meg er det flere gode foredragsholdere. Michael B. Dibley skal snakke om sentralnervsystemet og hvordan du kan håndtere stress. Jason Sannes er hentet fra USA for å snakke om blant annet regenerativ medisin og biohacking i USA. Fredrik Perlund skal fortelle om hvordan vi kan biohacke søvn og nervesystemet med rødlysterapi. Annike Nayeli skal fortelle om hvordan vi kan transformere helsen med dyp detox. Simen Løshed skal holde foredraget «Gjør ultraprosessert mat og frøoljer og syke». Marthe Roa Syversen kommer for å dele om hvordan vi kan hekke avhengighetsmekanismen i hjernen. Og det blir foredragspauser med skogsbading, og det hele avsluttes på kvelden med et alkoholfritt reiparty. Påmelding gjørs på kongresspartner.no. Jeg håper vi sees der.