Episodens annonsør er Plexbeam, som er konsentrert rødlysterapi som utnytter den naturlige kraften i rødt og nærinforrødt lys. Nøkkelmekanismen til nærinforrødt lys er at den gir mitokondrene i cellene mer energi, slik at de kan øke ATP-produksjonen som er cellenes energivaluta.
Flexby er brukervennlig, lett å ta med seg overalt, og er som å ha din egen private behandler tilgjengelig når du trenger det. Jeg kan med stor glede si at du får rabatt med koden HELSETIPS på den.
Jeg vil også tipse deg om helsetipspoddens aller første leiepodcast som arrangeres søndag 17. november på Sola Strandhotell rett utenfor Stavanger. Gjesten er lege og mindfulnesslærer Ragnhild Skar og Jul, og du skal få lære om nervesystemet, hvordan du kan utvide ditt tilrettelsevindu og øke din motstandskraft. Informasjon finner du i episodetekst.
Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno og jeg har delt av podcasten fordi jeg ønsker å dele forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til et friskere liv med mer tilstedeværelse og livsglede. Jeg har selv jobbet som nevorefleksolog i snart 18 år, og min vei inn i denne helseverdenen har vært påtvunget.
Som jeg har tidligere fortalt, så har jeg migrene, og det har jeg hatt siden jeg var barn. Men i starten av syvårene, så ble migrenen så alvorlig, at jeg i stor grad var sengeliggende med kronisk migrene, og alt som hører til med det, i lang tid.
I forkant av dette gikk jeg på hotell i skolen, jobbet skiftarbeideresepsjon på hotell, hadde en biobbesiden av min mors firma, var sosial, og prøvde å få med meg det meste som skjedde. Og mitt store mål den gang var å bli hotelldirektør. Så det var stor glede når jeg fikk jobben som servicemanager med de oppgavene og ansvaret det ga. Men i denne tiden ble migrainen bare verre og verre. Kom hyppigere og hyppigere. Jeg beit tennene sammen, holdt ut og gikk på jobb.
tok alt for mye medisiner og presset meg stort. Den gangen visste jeg ikke bedre. Jeg ble delt ved sykemeldt, hadde aktiv sykemelding, og til slutt kom jeg meg ikke tilbake igjen på hotellet. For en tøff periode, både psykisk og fysisk. Jeg prøvde alle slags medisiner jeg ble anbefalt. Alle behandlingsformer jeg kom over i ren desperasjon for å bli bedre. Legen sa etter hvert at dette måtte jeg lære å leve med.
Men det var helt uaktuelt. Jeg kunne ikke ha det sånn resten av livet. Og det fikk meg til å ville lære om helse. Prøve å forstå hva som gir helseplager, og hva vi kan gjøre for å bli bedre. Og med litt tilfeldigheter, så endte jeg opp med å ta en utdannelse i nevorefleksologi.
Nervorefleksologi er en manuell behandlingsform basert på nervstimuli. Og med ulike teknikker som trykk, massasje og bindevevsteknikk jobber nervorefleksolog med punkter, systemer og huden for å påvirke kroppens ulike funksjoner via nervesystemet. Kunnskapen, oppdagelsen og innsikten jeg fikk gjorde meg vilt begeistret over hvor fantastisk kroppen vår er.
Og det var min vei inn i å forstå meg selv og min helse bedre. Samtidig var det jo også utrolig givende å kunne få en jobb der jeg kunne hjelpe andre til å få det bedre. Og det har vært min drivkraft siden. Mitt store ønske er å dele kunnskap og gi behandling som kan bidra til at andre kan få leve et friskere liv. Jeg må helt ærlig si at jeg elsker faget mitt. Litt sterkt ord å bruke kanskje, men jeg er så begeistret og enda etter 18 år fascinert over hva nevorefleksologi kan bidra til.
Og nevorefleksologi er et fag som enda er ukjent for veldig mange. Til min stor fortvilelse, fordi jeg vet at det er mange som potensielt kan ha god nytte av denne behandlingsformen. Jeg har derfor invitert Kåre Noranger som gjest i denne episoden. Kåre regnes som grunnlegger av nevorefleksologi og har utviklet faget her i Norge. Han har drevet skolen med Etecanova siden 1995 og utdannet terapeuter årlig.
Jeg gleder meg til å dele med deg, Solette, hva nevorefleksologi er, hvordan behandling foregår og hva vi behandler. Velkommen, Kåre!
Ja, men tusen takk. Tusen takk, Annette. Jeg kjente til om jeg ble litt sånn nervøs, og jeg vet ikke helt hvorfor, for det er jo det jeg er trygge på, det vi skal snakke om er jeg trygge på, men jeg tror det handler litt om at dette betyr noe for meg, så jeg ble rett og slett litt sånn emosjonell. Ja, nei, men vi er jo to. Du sa at du elsker faget, og her sitter en som også elsker faget, så ja, man blir litt emosjonell og
Prate om det vi er så glad i, ikke sant? Som vi vet er så viktig og fungerer så bra og er så viktig for mange mennesker rundt oss da, ikke minst. Ja. Det var veldig fint. Og det, litt som jeg sa, så er faget enda dessverre ganske ukjent for mange. Og så har jo du drevet skolen helt siden 1995 da. Ja. Og da er du litt sånn, hva er det så...
Hva fikk deg i gang med dette her, tilbake til den tiden? Min reise startet jo helt tilbake på 80-tallet. Min første arbeidsfase var å utdanne meg til ingeniør i Statens Kartverk etter i dag. Så der var jeg åtte år.
Så ville tilfeldighetene til at jeg møtte en omrøsende bulgar, en musiker som behandlet meg for en fotballskade, som virket fantastisk. Da er jeg tilbake i 86 ca. og begynte å undersøke om det fanns litteratur rundt det han den gangen kalte refleksologi.
Men det var veldig lite, men jeg ramlet inn på et studie da, mot slutten av 80-tallet, og startet som terapeut i 88. Og det var jo det her med...
og trykke på punkter som ga så vanvittige resultater. Vi ante at det fanns et slags system, men det var bare en forsiktig start. Jeg trodde i 1988 at jeg skulle jobbe med vonde knær, anklere og ryggproblemer i årene som kommer.
Så feil jeg skulle ta, det skulle bli så mye større enn jeg trodde. Så her sitter vi da, for min del, 36 år senere, og har lyst til å presentere for verden et fullendt fag, faktisk, for det våger vi å kalle det.
Så vi begynte med undervisning og forskning og utvikling med IKANOVA som skolen heter og forskningsinstituttet heter. Startet vel for fullt å forske da rundt 1995. Ja, det stemmer det. Og forskningen er jo
Den er empirisk, betyr altså at den er basert på jakttagelser av oppåsidig natur. Vi gjorde masse behandling, vi gjør masse behandling og får tilbakespill og inntrykk fra pasienter og så videre. Etter hvert så forstod vi mer og mer av hvordan kroppen bygger opp de her berøringssystemene, for å kalle det det.
og hvordan vi kan kommuniseres gjennom å bruke huden som et slags, jeg også kan si, det er nesten, vi opplever jo at huden er et speil, altså at vi nærmest kan se innover i kroppen, enten vi har lyst til å få en eller annen kontakt med et organ, en ryggvirvel, en kjertel, eller nesten hva som helst da.
Ja, vi har jobbet ved siden av, vært terapeuter, vi som har vært involvert. Noen har kommet, noen har gått. Jeg har vært heldig som har fått lov til å være der hele tiden. Så jeg har observert hele denne utviklingen fra slutten av 80-tallet og frem til i dag. Og hva er nevrorefleksologi da? Jo, det ligger i navnet at nevrorefleksologi, det betyr jo da, logi betyr jo læren om eller kunnskap om
Kort og godt kunnskapen eller læren om nervesystemets reflekser. Så det er en refleksterapi at vi jobber med reflekser for et problem, snarere enn at vi jobber direkte på et vondt område som en album eller nakke eller sånne ting. Så det handler om kunnskap og forståelsen av refleksapparatet vårt som finnes i huden.
Historisk sett har veldig mange vært inne på de tingene. I Russland har vi Vladimir Bestrev, som er mer kjent for sykdommen. Han startet institutter som han kalte refleksologi på 1900-tallet oppover. Han var psykiater og jobbet sammen med Pavlov, Pavlov med hunden, som de fleste har hørt om. Han viste at når han ringte med Bjellas og begynte hunden å sikle,
Det kaltes vel betinget reflekser, altså han påviste at ytre stimuli gir en indre reaksjon. Han fikk jo da Nobelprisen i dette her, i neurologi rundt 1915, tror jeg, sånn cirka der. Så da var det et miljø i Russland samtidig, så var det selvfølgelig et miljø i USA rundt en annen forsker og lege som heter William Furstørold,
Han skrev en bok i 1910 som heter Reflexology. Og en av hans studenter heter Eunice Ingheim, og hun interesserte seg veldig for føtter. Og hun var da arkitekten og forsket ut fotsonneterapien, som jo er kjent for de fleste. Og det handler jo da om at foten speiler oss, at man kan finne reflekser i føttene våre, som går til muskulatur, til kjertler, til organer. Ja, til og med man kan stimulere et inngi hode på folk.
Det er jo ganske dramatisk, men det skjer. Så vår grunnfilosofi eller kunnskap handler jo egentlig om å forstå nervesystemet, og utvikling av forståelsen av nerver, den er jo ganske ny. Vi skal jo for eksempel bare tilbake til 2015, altså, hva blir det, ni år siden, så fant man ut at vi hadde lymphegjennomgang, eller vi hadde lymphekanaler i hjernen,
Det høres jo helt vanvittig ut at vi ikke fant det før. Det betyr at man fant hvordan hjernen drenerer, hvordan hjernen kvitter seg med brukte proteiner og avfallsstoffer, og er da kjempespennende i forbindelse med forebygging av demens i medisinen. Vi kunne gjøre nytte av dette i og med at vi
fant ut hvor på kroppen man skulle stimulere for å få økt lydfaktivitet i hjernen, og kan bruke det for å bande hjernerystelse og en del forskjellige typer hodepinn og så videre. Vi kaller det da, eller pasientene kaller det hjernevask. Fordi de føler at hjernetåka forsvinner. Så det betyr altså at vi på en måte har kunnet
Vårt fag har lenet seg også mot neurologisk forskning, så neurologien og forståelsen av nervesystemet har vi kunnet litt rått benytte oss av. Fordi vi har jo ikke de forskningsmidlene og muligheten til å forske på den måten, så vi, hva skal vi si, i anførselstilling snylte litt av den kunnskapen da.
Så det tok litt tid å utvikle, fordi rundt 2000 blank så begynte vi å ane hvordan kroppen er systematisk bygd opp når det gjelder refleksterapi, når det gjelder berøring, og fikk lagt ned de viktigste grunnsteinene. Før det så hadde vi jobbet masse, vi hadde gjort tusener på tusener av behandlinger, men det var litt mer vilkårlig før systemene kom på plass.
For eksempel hvis du stimulerer underarmene, så vet vi at vi har god kontakt inn til det autonome nervesystemet. Vi kan jobbe både med sympaticus, som er en del av det autonome nervesystemet, og parasympaticus, som er en del av det autonome nervesystemet. Da behandler vi stress, for å si det veldig enkelt. Hvordan organene responderer på ytre organer.
stresslige situasjoner, feil type mat, og så videre, og så videre, og så videre. Så da kommer vi jo da inn på vagusnerven, som er en vanvittig viktig organsimulerende nerve, og en bro mellom hodet og kropp, eller hodet og organet vårt. Det er en highway mellom hjernen vår og magetimesystemet, men det vet jo du ganske mye om, Annette. Jeg digger å jobbe med ordner her, men jeg synes det er helt fantastisk. Ja.
Ja, og det er bare sånne nøtler som er helt vanvittige for oss å finne ut av. Relativt enkle teknikker kan man til og med stimulere selv, for å bli roligere og få vekk litt rastløshet og indre uro. Sove bedre og alt som følger med, en kropp som er i mer balanse. Når det gjelder forklaringsmodellen, hvorfor dette fungerer, at vi kan stimulere på hud, få et svar gjennom nervesystemet og inn til kroppen,
Så ligger den forklaringen i livets aller første fase i graviditeten. Vi kan si at en graviditetsprosess, den deler vi opp i tre. Vi har da de første ukene, så har vi da en kimblafase, som består av tre kimbla, ektoderm, mesoderm og entoderm. Vi skal ikke bli veldig innfløkt på det. Men det som skjer er at i den fasen så lages huden aller først.
Nervesystemet skapes ut fra huden, så vi kan si at huden vår er nervesystemets mor. En referanse der. Så huden har full kontroll av utviklingen av nervesystemet, også inne i neste fase, som er den embryologiske fasen, frem til tre måneder i graviditet, og så er det foster.
Og så sier vi: "Ja, ok, men det er jo spennende." Men vi mener da at huden aldri slipper helt kontrollen over nervesystemet. Vi kan altså se på at dette bidreføres ut i vårt fødteliv. Og det betyr at når vi stimulerer på forskjellige måter på hud, så vil nervesystemet svare opp. Som et barn svarer mor.
Og det er dette vi benytter oss av da når vi stimulerer. Dette er den dypeste bakgrunnsforklaringen til hvorfor kan det være sånn at man trykker her og der på kroppen, og så får man en reaksjon et annet sted i kroppen, eller i huden for den delen da. Så det er den bakgrunnsteorien som
har vist seg å fungere veldig bra, som vi hviler mye av konseptet på. Så i utdanningsprosessen for eksempel, så er vi veldig mye innom de her forskjellige fasene når mennesket blir til da. Både den første kinbladfasen, og så videre inn i den embryologiske fasen, og ut i fosterfasen altså, og det fødte mennesket da.
Så det er veldig spennende. Ja, det er det. Og så dukker det jo opp noe veldig spennende i 2021, da plutselig det kommer noen som vinner Nobelsprisen i fysiologi og medisin, som på mange måter beviser teorien i faget. Ja, det var altså i 2021 som du sier det, Nobelprisen i fysiologi eller medisin da.
ble tiltilt David Julius og Ardem Patapoutan, altså rett og slett i oppdagelse av reseptorer, mottagere kan vi kalle det sånn, for temperatur og berøring. Det viste seg da at når de stimulertes, så åpner, det blir veldig teknisk da, men det åpner seg ionekanaler i cellene, sånn at cellene begynner å snakke med hverandre, og vi får en kjedereaksjon inn i kroppen.
De fant ut hva som skjer når du trykker hardt på huden. Hvis vi skal snakke ut fra lekmannssiden, så kaller vi det at det går strøm. Det er elektriske signaler gjennom nervesystemet. Så man kan si at Nobelprisen ble utdelt, og fantastisk oppdagelse, veldig spennende.
at det fungerer faktisk å stimulere og berøre på den måten. Videre så studerte de også, det er ganske interessant med hvorfor vi reagerer på forskjellige peppervekster. Altså hvorfor det oppleves så intenst varmt da. Hva slags kjemiske signaler, altså en pepper er jo bare en pepper, den er jo egentlig ikke varm. Men når vi tygger så opplever vi varme, og vi opplever til og med at vi brenner oss. De var inne på de her sakene for å løse den problemstillingen da.
Så det er spennende å se om de går videre innover, og vi kan få vite mer som vi kan bruke i vårt arbeid når det gjelder å enda utvikle forståelsen av viktigheten av berøring. Så med å stimulere hud, så kan den påvirke kroppens ulike funksjoner via nervesystemet. Men hvordan har du funnet ut av hvor vi skal stimulere henne for å ha ulike effekter?
Ja, det var en trøblete reise, det skal jeg love deg, for det var jo det som var så vanskelig, fordi vi forstod jo den gangen at mennesker som helhet proiserer seg eller speiler seg på forskjellige kroppsdeler, med en kroppsdel som mener vi lår for eksempel, det er en kroppsdel, legg, fot, hånd, underarm og så videre.
så forstod vi at det speilte seg overalt. Så vi kunne liksom, i anførselstegn, finne en nyrefleks på foten. Det hadde jo fotsondetrebatene funnet.
Men vi fant den også på leggen, og vi fant den på låret, og så videre. Så det virket så kaotisk, ikke sant? Hvorfor skulle vi ha reflekser hit og dit? Og nå måtte det veldig mange pasienter til, og forskjellige typer problemer, for eksempel sirkulasjonsproblem, eller utrensning, det lymphatiske, eller rett og slett, hvor fant vi nyrene?
Når det var en nyere bekkenbetennelse, bare som et eksempel, jo, den fant vi på låret. Aha, så låret jobber med sliminer. Og når vi jobbet på leggen med nyrene, så fløy folk veldig mye på do, og vi skjønte at de fikk en lymphatisk reaksjon via det utdannelsessystemet, og så fikk vi etikett. Så begynte vi å sette etiketter på kroppsdelene, og så etter hvert på organene.
Det betyr at i dag kan vi styre behandlingen mye tydeligere. Det mest klassiske er nyrene på fot, og foten handler veldig mye om blodgjennomstrømning. Så da øker vi rett og slett gjennomstrømning av blod. Vi setter fart via nyrene på fot, og det stemmer veldig bra med de gamle klassiske fotsondterapeutene, hva de oppdaget når de skrev sine første bøker ned på etterkrigstida 50-tallet og sånn.
Første skandinaviske boka kom vel på 60-tallet, Lise Andersen i Danmark om fot som terpen. Så de beskriver akkurat de her varmeeffektene som føttene gav. Og senere har man da brukt sånne termokameraer og kunne bevist det også. Og så begynte det med fot, hva fikk deg til å tenke på?
Kan det være noe på resten av kroppen også? At du ikke bare var fornøyd med foten og tenkte at «åh, supert dette!» Ja, men for å si det mellom oss da, så kanskje vi skulle stoppe med foten, for da var det ganske enkelt. For det ble jo mye mer komplisert. Når vi begynte å segmentere og dele opp, at kroppsdelene fikk sin individuelle uttrykk eller sin egen personalitet, da, ikke sant?
Men kroppen er jo veldig sammensatt, og den er jo komplisert, så vi måtte bare med i det. Men vi forsto da at det fanns systemer overalt. Det er altså ikke en eneste kvadratsangtmeter på kroppen som ikke har potensialet for å få et ømt punkt, rett og slett. Og hva mener du med et ømt punkt da? Jeg mener at når du har en forstyrrelse i et, hvis vi tar eksempelvis et organ da,
så vil det ytre seg i huden som ømhet. Og når noen trykker der, så kan det være en punkt, det kan være som vi kaller det, en dump smerte, litt som blåmerkeaktig, eller det kan være skarpt, glassgårdsskarpt. Smerten uttrykker på forskjellige måter. Og når man har behandlet kanskje en, to, tre ganger på samme område, altså forskjellige behandlinger, så forsvinner smerten, og det er ikke ømt lenger.
Og parallelt så har også organene fått stimuli da, og pasienten får åpenvis bedre. Ja, det kjennes litt ut som litt sånn ulik struktur når en da går over hudens flate. Og det var jo så fascinert når jeg tok utdannelsen, så
læreren blir sånn, nei, dette kan ikke stemme, dette er for godt til å være sant. Og så får vi først teorien, og så viser læreren på kroppen, og så skal vi øve på hverandre, og så fant vi ut av at, åja, nei, det var ikke vondt hos meg, at det var vondt hos meg, at noen lå nesten, au, dette bare, dette her var helt fint.
Og det som var så fascinerende da, at jeg stemte jo med hvordan man hadde det. Og i den perioden var jo jeg ganske dårlig, så jeg sa introduksjon med migrenene, så de punktene som dukte opp veldig tydelig i samsvaret er jo med min helsetilstand. Så det var jo nesten som å ha en sånn løgn-detektor. Ja. Så det er nødt til ikke å lure seg unna noen ting. Nei, det gjør ikke det altså.
Det var helt rett. Punkter, punkter og punktområder kan jo påvirke huden og bindevervet veldig mye der de finnes. Det kan bli litt sånn
oppleves som hevelser, det kan faktisk forandre hudbildet, huden kan bli tørr og røre eller mørker og så videre. Så man kan også se veldig mye punkter direkte på huden, faktisk i ansiktet for den delen, eller nede på føtten og så videre. Så kan man med mye trening selvfølgelig, og ha kartene i hodet, så kan man lese ganske tydelig hvilke prosesser som skjer i kroppen man har.
Det synes jeg er ganske gøy, for øyrene er jo veldig synlige og lett tilgjengelige. Ja, absolutt. Så en kan fort se på et øyre med om man har en fordøyelsesproblematikk, eller vondt i nakkelen, eller en prolaps, eller om noen er gravide. Ja, og spesielt på småbarn, herregud.
De skifter farget så lynfort, at man kan se det røde punktet på en unge på meters avstand, og tenke at ok, her er det litt småproblemer med magen. Så ja, det er som huden lever. Det er et studie i hud og hudanalyse på en måte, når det gjelder faget vårt, å kunne stimulere derfra. Jeg er så glad at du var, Anders Kjerge, for det er litt som du sier, det kunne vært enkelt å bare stoppe med fot og være ferdig med det, men
Det er jo den der, det er ikke så du går og tar foten litt og dupper opp i vannet, og så er det sånn, nei, her må det jo være mer. Og med det da, og de systemene som har kommet til til hvert, man jobber på hele kroppen, så har man jo klart å få lov å spisse inn behandlingen i mye større grad. Mye mer spesifikt inn mot problematikken. Ja, helt klart. Bare foten, altså foten er helt fantastisk, det er utrolig, og
Vi må huske på at når fotosondterapien kom til Europa på midten av 50-tallet, så eksploderte det. Det tok fyr. Norske fysioterapeuter reiste til USA og lærte seg det, kom tilbake, startet skole i Oslo tidlig 60-tall, og fotosondterapien ble høyt skattet og elsket. Og det var jo fordi det virket. Rett og slett, det må jo virke skal folk komme.
sa at foten sto brasende, men den har sin begrensning da. Det er det. Du kommer et godt stykke med behandling via føtter, men andre ganger så er det leggen som må stimuleres, og så er det underarmen, og så er det overarmen. Fordi problemstillingen er så mange arter, kan vi si. Jeg kan si det som er litt
Med nevrorefleksologi så har jo ikke vi noe sånn, det vet jo du like også meg, at vi har jo ikke noe sånn spesialitet at vi regnes som ryggfolket, kan behandle rygg og så videre. Vi er veldig generelle, vi har veldig mange åpninger og porter inn til forskjellige problemer da.
Og det er også en forklaring jeg har tenkt mange ganger, at ja, hvorfor vet ikke alle om oss, siden vi gjør det veldig bra da? Men det er jo fordi vi er så litt spredt i problematikken vi jobber med, så det er vanskelig å sette en plisterlapp på oss og si at ja, Annette hun er ekspert på forstoppelse. Jeg har sett meg veldig inn mot vagus nå de siste få årene da, så...
Og en grunn også for at faget er ukjent er jo fordi at
siden vi ikke er autorisert helsepersonell så må vi jo forholde oss til lov med alternativ behandling og der er det et ganske strengt regelverk som jeg tror mange ikke klarer over men vi får ikke lov å påstå effekt vi har ikke lov å dele pasienthistorier vi har ikke lov å vise til forskning som jo er veldig begrenset i å få lov å dele erfaringen vår dessverre ja, det er helt riktig det er
Norge er, vi føler at vi er veldig fremme på mange områder i dette samfunnet, men akkurat når det gjelder synet og det åpne blikket da, mot forskjellige terapiformer, det er ikke der det er trangt, det er smalt, det er i fordel til England, Tyskland, og så videre som da faktisk har egne sykehus, hvor du kan få forskjellige typer alternativ behandling da. Så her ligger vi ganske langt etter, føler jeg. Og så er det jo så fantastisk at
Kroppene våre er sammensatt slik at ved å stimulere i huden kan den påvirke kroppen til endring, til å produsere mer eller mindre av et hormon, øke blodsirkulasjon, lymfosirkulasjon. Og så blir jeg litt frustrert over at det ikke ble tatt på alvor.
Altså, vi tar det jo på alvor, du forstår? Vi tar det på alvor. Nei, det er en voldsom oppgitthet ute blant...
Vi er jo en god del terapeuter blitt etter hvert i Norge, og med det så har vi fått veldig, veldig mange pasienter som er blitt glad i oss, ikke sant? Og funksjonen, og de også er fortvilet liksom. Ja, men hallo, det her skulle jo aldri visst noen, aldri burde gått til dere, om ikke noe annet enn, ja, vi kan jo gå forebyggende og så videre. Jeg føler meg så godt etter behandling, og litt vondt kan det jo være når man får behandling, for det er jo skarpe punkter, men...
Men vi merker også den fortvilesen der ute i miljøene, at hvorfor finnes ikke vi på ungtrent hvert gattgjørende? Det hadde vært bra. Ja, og at det er medikamentfri behandling, uden biverkninger. Man kan få behandlingsreaksjoner, men det er jo det med udeitte, når man vil ha en respons fra kroppen også. Ja da.
Det er helt fantastisk. Jeg har jo oversikt over ufattelig mange behandlinger gjort av meg selv eller kollegaer og gamle elever. Det er jo udelt positivt. Med handen på hjertet har det aldri vært noe galt som har skjedd annet enn at mennesker har måttet noen ekstra ture på do og drømt litt ekstra etter behandling den samme natt og kanskje vært litt...
Neste formiddag kan være litt ekstra tung, før man føler det letter opp igjen. Så det her med utrensning er jo helt reelt hvordan kroppen kvitter seg med unødig bagasje av forskjellige arter, enten det er psykologi eller den fysiske delen. Ja, og en ting jeg synes er så gøy når det gjør vagusbehandling er jo den der umiddelbare responsen at man får stimulert vagus med at man ser det i bunnet
Han trenger ikke å være mer enn i øyene og gått i gang akkurat med behandlingen. Så begynner han å svelle, så får han økt hår og veske. Pusten går litt dypere, så begynner det å boble i magen. De fleste er sånn, «Hæ, så rart! Jeg er ikke sulten, jeg har akkurat spist!» Jeg bare, «Nei, nei, det var gus!» Og en litt sånn følelse av særlighet. Det merkes umiddelbart at han setter i gang noe. Og pasienten på benken legger tydelig merke til det.
Ja, og det hører jo veldig ofte det at når vi begynner å jobbe med vagusrefleksene for eksempel, så begynner magen å romle. Og det er sånn, å gud, det pleier du aldri å romle i magen. Så det er ganske umiddelbart. Det tar bare få sekunder før effekten er gjennom og inn til organet faktisk. Det er en veldig liten forsinkelse.
Det er ikke så ofte vi jobber med helt akutte ting, men noen kommer jo veldig akutt med en rygg eller har drikket ankel eller det skjedde et eller annet dagen før. Da ser vi hurtigheten at det skjer veldig fort og utrolig fort kroppen kan gjøre.
sette inn de helbredende effektene liksom. Responderer raskt. Ja, det har vært noen ganger noen kommer halvtene inn og så går de vanlig ut, så det har skjedd et under der inne. Ja, ikke sant? Jeg har jo mer på privatpasset jobbet med kuttskader og eksperimentert hva skjer når man skjærer seg i fingeren og så tatt punktene, og det funker helt vilt. Stikk, myggstikk, vepsestikk.
Sånn som man kan drive litt med på fritida da. Ja, og sånn går noe der, ikke sant? Ja, ikke sant. Og hva kan man behandle? I utgangspunktet alt. Men det kommer et menn, ikke sant? Alt kan stimuleres, kan vi si. Og så får man effekt etter for eksempel hvor lenge man har gått med det problemet man har.
Er det 50 år gammelt, så tar det tid. Er det helt nytt problem, så kan det gå veldig greit på relativt få antall behandlinger. Så utgangspunktet, alt kan stimuleres. Kroppen setter ikke noen grenser. Det er bare vi som eventuelt måtte gjøre det. Men det har noe med alder å gjøre, det har noe med medisinbruk, og det har noe med det livet som leves og har levd da.
Jeg har en pasienter som har ganske stor problematikk, som vi holder der de er. De går kanskje en gang i måneden til behandling, og har det relativt greit med plagen sin. Men vi har ikke håp om å komme så mye videre på grunn av alder og levd liv. Eller det livet en lever. Hvis man har ekstremt høy stressbelastning, og det enda pågår,
så skal det være en stressrespons i nervesystemet, men vi kan bidra til å hjelpe til at nervesystemet klarer å regulere seg bedre, slik at den tåler å stå i det stresset uten at det gjør at den kollapser helt? Ja, det er helt klart.
Det er en del som også bruker oss på den måten, som de vet at jeg ikke kommer ut av den situasjonen. Jeg må gjøre den jobben. Det går noen år, jeg må være så aktiv, og da tror vi til å hjelpe dere. Det fungerer veldig bra det også.
Så vi kan ikke alle flytte til Valdres og kjøpe småbruk og ha tre selver og IQ. Det går bare ikke. Vi lever i moderne tid, vi lever i byer. Vi lever med selvfølgelig positive stimuli, men også mye negative stimuli rundt oss. I form av føden, i form av lyd- og lysforurensning og så videre. Så de slipper vi kun da. Så det er mange som bruker oss for å klare seg bra. Ja, og så tenker jeg at
Mer enn noen gang trengs det for mange hjelp til å klare å stå i livene de lever. At nevorefleksologien også kan brukes mot det som er de største helseutfordringene som pågår nå i det moderne samfunnet med høyt stress, søvnproblematikk, fordøyelsesproblematikk, høyt blodtrykk, hodepinnesimmelhet.
slitenhet og så videre og så videre den her veien til utbrenthet som vi ikke har lyst til å fullføre liksom som det har blitt alt for mye av slittekropper og slittesin som vi har jo veldig mye av
Nå er det mye post-COVID, mennesker som har vært ganske hardt rammet av ikke bare COVID-virus, men også det kan være kysesyke og sånne ting, som legger en bør på toppen av det hele. Vi må gå ganske dypt når vi behandler, vi må ned til tunge organer som mildt og smelt,
lever og bygger opp energilagerne og ressursene deres.
Så vi ser det at vi bør bli en nøkkelfingur i helsesystemet, ja. Ja, og der var det noe som dukket opp litt i forbindelse med kårene, med de som måtte smage og lukte sans. Og det var ganske gøy, for da fikk jeg behandlet flere med det. Der fleste parten etter tre dager etter behandling, så var det tilbake igjen. Ja, det er fantastisk. Ja, det er det.
Og det er jo litt sånn, for der er jeg litt sånn ydmyk for det at jeg hadde kjørt pasienter som hadde vært borte i det før, så jeg er sånn, jeg kan prøve, men dette har jeg ikke erfaring med. Og så får han inn pasienter, og så får han den erfaringen da, og da er det lettere da at, ja, vi får ikke lov å snakke høyt om det selv, men at den da prater. Du forresten, ring Kåre eller Nette for det at hun hjelper meg å få smaksansen tilbake igjen. Ja, ikke sant.
Ja, og det er jo sånne ting. Det høres litt sånn abstrakt ut, men vi har jo systemer for sånt. Vi har systemer for å jobbe med nesesliming. Vi har system for å gjenopprette skader i luktepitel, for eksempel, som det handler om der. Så det er jo typisk oss at det ligger systemer klare for de fleste, man skal si, til og med ting som ikke er så vanlige da.
Så det er jo det, hva får vi på benken, får jeg ofte spørsmål, ikke sant? Akkurat som du spør, hva er det egentlig dere driver med, kan du ikke si? Ja, det er litt vanskelig, for i dag så har jeg behandlet, ja, det var en eldre kar av 76 år, du vet at det er det han sliter med, den nattetissingen sin, har jeg behandlet i dag, og så har jeg behandlet en jente som spiller håndball, hun sliter med albunnssinn, og så hadde jeg da en
en som har irritabel tarn, hun må ha klokka to liksom, det er sånn vi svarer da hvis du skjønner hva jeg mener at dagen, altså arbeidsdagen til den nevnerefleksen er veldig sammensatt det synes jeg er gøy også synes jeg for det at ingen dager like og så er det jo litt det der med at
Symptomer er jo en ting, men vi leier jo alltid til en årsag. Hvor er det en eller annen ubalanse i kroppen som gjør at dette symptomet oppstår? Så folk kommer kanskje da med en vond albue, men så finner vi ut at den vonde albuen kommer fordi du har et skjevt bekken. Og da er det jo bekken vi skal behandle. Ja, det er helt besnærende og interessant.
Akkurat det du sier med alber og sånn, det er jo mange alber som har blitt bra rett og slett fordi man retter opp. Og det er jo fordi at det med å ha skjevt bekken eller problem med den dype holdningen der, det blir en kjedereaksjon oppover, til og med opp til kjeven da, som da også må anpasse seg om man til og med tygger skjevt, ikke sant? Sitter skjevt foran datamaskinen sitt på grunn av at ene skuldre er over den andre og så videre.
Så det er et veldig godt eksempel på å søke årsak og ikke bare jage symptomer. Og det er et gøy detektivarbeid synes du? Ja, det er det. Virkelig. Og når det treffer og horthuset ramler, så er det ekstremt tilfredsstillende. Både for terapeut og pasient. Og så har vi jo noen hovedbehandlingsformer. Vil du fortelle litt om de?
Ja, vi er sånn som i utdanning, i en veldig kompleks verden, så har vi valgt å kalle tre grunnbehandlinger som studentene lærer seg første året. Det handler om kroppsholdning og rett opp kropp, altså forbindelse med all type problem når det gjelder bevegelseskroppen, enten det er skelett, muskulatur eller bindvæv.
Vi kaller det en psoasbehandling på vårt språk, fordi det handler om de dype indre filene inne i bekkene som drar og skjever og faktisk står bak 9 av 10 tilfeller når det gjelder rygg, tror jeg de har funnet ut. At psoasmuskulaturen er den egentlig store synderen når det gjelder ryggproblem. Så da har vi en type behandling som går på alt som har med bevegelseskropp. Og så har vi en lymfebehandling.
Hvordan hjernen er med, altså stimulere hjernevask, som vi kaller det. Ikke misforstå, det er ikke den typen hjernevask, nei. Som handler om immunforsvaret og utrensning. Altså rense ut og være klikk og klar, og ha et godt fungerende lymphosystem.
Du kan trygt si at det handler om helsa vår. Altså, limfesystemet er lik godt. Godt limfesystem fungerer med, er lik god helse. Dårlig er lik dårlig helse, sånn generelt helsebegrep da.
Dårlig lønnssystem. Ok, du blir mye syk. Du halvtra våre. Du går inn og ut av feberprosesser og du har det rett og slett ikke bra. Og du er ikke deg selv og du er ikke kognitivt bra heller. Du blir ukonsensert. Følger dårlig med og som jeg har sagt, mye syk. Så kommer den tredje
som vi kaller vagusbehandling, som handler om å stimulere organene, få organene til å balansere seg mot hverandre og fungere bedre. Og inn i tarmslimien som produserer enzymer og hormoner og det som trengs. Det er ekstremt viktig å få i gang de prosessene, fordi i dag vet vi for eksempel at over 90 prosent av en transmitter som heter serotonin,
finnes i tarmen. Og serotonin er så viktig for menneske og sykehjemor at den brukes til å lage lykkepillene. Så en god tarm, så har vi en glad gutt og en glad jente. En dårlig tarm, så er det motsatt. Ja, det må vi forstå viktigheten av altså. Ja, og da bruker vi veldig mye vagustimuli for å nå inn til organet og få alt dette til å fungere bedre.
Du vet som meg at det hjelper veldig godt på syken selvfølgelig i pokkerom men magetarmslimmen den må være fungerende også så enkelt er det hvis ikke så har vi ikke bra vi lever ikke noe bra liv
Serotonin som transmitter er byggesteinen i et hormon som heter melatonin, som de fleste har hørt om i dag. Det er døgnregulatoren, eller biologisk ur kalles det, som får oss til å sove og våkne. Hvis du mangler serotonin i kroppen, så klarer du heller ikke å lage ordentlig melatonin.
Eller mengder nok med melatonin, som er et hormon, og dermed forstyrrer du døgnrytmen, og du betaler med dårlig søvn. Ja, det henger sammen alt. Ja, og det er nettopp det. Ja, det er det. Og så er det jo, sover med dårlig, så får man dårlig humør, og så baller det på seg med lang rekke med symptomer, så det...
Ja, og så kan du si at hvis du da går inn i de stressfasene, hva gjør du? Jo, du spiser dårligere mat også. Du tar raske løsninger. Du orker ikke, du har ikke energi til å gjøre mat fra grunnen. Du tar de kjappe løsningene, ikke sant? Ja, dette kjenner de fleste til blir en dårlig spiral da. Og
Vi møter ofte pasienter som er i denne spiralen, og da er det viktig for oss å kunne vite hvor vi skal gå inn og gripe og hjelpe dem for å komme ut og få den dårlige spiralen til å bli en god spiral. Og da er for eksempel vagespanning veldig viktig. Hvor mange nevorefleksologer er det i landet nå?
Jeg tror foreningen, altså Neurorefleksologforeningen, og vi gir det hva langt navn, jeg tror det er ca. oppenbar 100 medlemmer som er aktive, vil tippe at vi er på landsbasis ca. samme antall som jobber 100% profesjonelt. Og så har vi utdannet flere, så vi har mange støttespill der ute som jobber med litt lavere frekvens, da kan vi si som
kanskje er litt på deltid og forskjellig. Så jeg tipper et par hundre på noens basis. Og hvordan er en utdanning lagt opp? Hvor er det? Hvor lenge var det? Hvis det er noen som tenker, å, dette vil jeg lære mer om. Ja, skolen vår heter jo Medica Nova, som freidig og frekt betyr nymedisin da. Det mener vi at vi er et...
Ny medisin er vi kanskje ikke på den måten, men vi er i hvert fall noe bra for hele systemet. Skolen ligger i Oslo, egne lokaler ved siden av Tinghuset i Pylestredet. Her har vi deltidsutdanning av terapeuter. Vi har seks samlinger i løpet av skoleåret. Da begynner vi torsdag kveld, og så har vi hele fredag, lørdag og søndag. 10 til 4, 10 til 4, 10 til 4.
Og så er det et opprom mellom samlingene på måned halvannen, hvor studentene gjør egenbehandlinger, og de har da fått med seg forelesningen på video, så de ser på den, og instruksjonsfilmer. Og så bygger vi langsomt opp. Jeg har faktisk veldig trua på deltidsutdanning, fordi
Når en student kommer hit på skolen, og er her i fire dager, så går vi alle sammen, inkludert meg, og assisterende lærere. Vi går inn i en boble, og så er vi i bobla. Og nærmer det inn. Ja, det er som å spise, ikke sant? Men etter at du har spist, så må du forløye. Og jeg sier til studentene at den kommende uka, legg alt vekk. Ikke åpne ei bok, ingenting. Bare ikke gjør det.
La det fordøye, og så går det kanskje halvannen måned, så skal de inn igjen på skolen, og da er de sukt igjen. Og det liker læreren. Da sitter de, å nei, nå vil de vite mer. Så det er deltidsudvaring over to år da.
Og så får de øvet seg inn i mellom også, sånn at det er ikke som å vente etter to år før du får lov å begynne å jobbe, at den får lære det praktiske fra første stund, det er jo fantastisk. Vi er veldig, veldig hands-on, sånn at til dem er det kanskje en lille sjokk da. Dag to på utdanningen, så er det frem med benkene, og så er det å gi behandling og få behandling med det man har lært av da. Så vi er veldig hands-on. Så jeg ser en sånn skolehelg, så er det sånn,
50% forelesning og 50% praksis, rett og slett. Veldig bra. Og det er jo en utdanning som vi har brukt 25 år på, vel 25 år på å perfeksjonere når det gjelder tid og sted og alt det der. Så jeg synes jeg finner en fin modell.
Det er jo veldig endret mye siden jeg tok det for sju år siden jeg startet. Den utviklingen i faget og forklaringsmodellen og måten det er bygget opp er jo blitt enormt bra. Bare for å gjøre dette enklere å forstå. For jeg følte den gangen at vi ble her er alle...
200-500.000 punkter prøver jobb, sant? Og nå kan jeg nesten fra første stund gå og gi en forhandling med trygghet. Ja, faktisk. Og så man kan se systemet, ikke sant? For det må jo være system hvis vi skal klare å adaptere det og så bruke det direkte da. Hvis ikke så oppleves kroppen som en sånn kaotisk
hudområdet som er helt uoversiktlig, men det må avgrønnes og systematiseres. Nei, og jeg føler at skolen og ASMN har hatt en veldig åpenhet overfor utvikling. Vi har tatt imot veldig mye gode forslag fra de som arbeider ute, ikke sant? Og føler at vi har forvaltet veldig godt den kunnskapen som har tilflytt oss da.
at den har blitt vasket, den har blitt testet grunnig ut, og så etter hvert så får den da plass i kompendiene våre å bli undervist til. Så jeg føler at skolen har liksom hatt en riktig strategi da, når det gjelder å være utmyk overfor kunnskap, kan jeg si det sånn? Altså...
Det er jo litt med det at jo mer man kan, jo mindre føler man at man har forstått på en merkelig måte. Og det fordrer ydmyghet, og da tilkommer kunnskapen flytende til deg. Det er veldig fint. Det har vært spennende å følge med på den utviklingen. Du har vært god på at vi som utdannelser for lenge sier vi får muligheten til å være med i utviklingen i faget med å få være med på videregående kurs.
Nettopp, og du har jo sendt meg gode innspill her, på klokka halv tolv lørdagskveld, så kommer det plutselig du gjennom velprisen, hvordan var det med deg? Jeg tuller, jeg tuller. Nei, men sånn er vi faget, når vi er litt fagtullinger og nerder, ikke sant? Så...
Så nei, det har vært spennende. Herregud, det har vært spennende. Og er spennende. Ja, du gir deg ikke med det første. Jeg snakket med deg nå her, og det er ikke snakk om at du får gå av som pensjonist med det første. Nei, jeg hadde en ung mann, han var 40 år, han var innom her for å snakke om skolen og vurdere studier og sånn. Han jobbet i IT i alle år.
Og så jeg forklarer og ligger ut og peker og styrer, og så sier han, ja, du er jo slike entusiastisk, jeg må det. Ja, så jeg skulle jo ikke være det, det er jo det mest fantastiske i verden, og så videre. Ja, ja. Ja, og det er den der nysgjerrigheten i å ville forstå, og noe av det de sier mest med å forebygge demens, det er jo det å være nysgjerrig og tilegne seg ny kunnskap.
Så jeg hadde blitt overrasket hvis du hadde fått demens. Ja, nei, jeg får ikke demens. Tror jeg. Og så bare utdannelse i Oslo, eller skal det skje noe andre steder i landet også? Ja, vi skal bygge opp et system. Nå vil jo da hovedsettet for Medica Nova være Oslo da. Men vi skal da dele opp sånn at man kan nå etter hvert ha det første året.
ute i andre byer. Og så kan man da komme til Oslo år to og møte studenter fra forskjellige steder. Samme deltidsmodellen som før da. Og vi har da faktisk tenkt at fra neste høst så skal vi starte studiet for første år i Stavanger! Yay!
Ja, og det kan jeg anbefale, for mange spør jo, er det jobb å få? Men jeg har aldri hatt så stor pågang noensinne å ønske sårt og hjertelig flerne nevrorefleksologkollegaer til området. Ja, veldig fint, og det
Ja, det er jobb å få, og det ser ikke ut å mangle på hverken plager eller vondter eller stress eller noen ting, så vi trengs. Vi trengs, så det suser etter. Fordi vi mestrer seg ting her. Ja, spennende. Veldig spennende. Ja, det er det virkelig. Så jeg synes det er veldig stas at du hadde lyst til å
bruke av din tid til å dele om dette faget, sånn at enda flere får bli litt kjent med det? Ja, og det er bare for min del, og så ønsker jeg også nye studenter velkommen til skolen som har lyst til å lære det. Det er fantastisk. Vi har ikke snakket om hvor kjekt det er å ha det som yrke, men det er jo veldig kjekt å
Å kunne gå ned på instituttet hver dag og jobbe med ofte veldig mye positive mennesker. Det er bra for en selv, selvfølgelig i omgivelsene, men det er også bra for en selv. Veldig stimulerende å ha som yrke. Ja, og for min del så er jeg jo veldig glad at det er en varierende hverdag, at jeg kan styre en selv. Ja.
Det der detektivarbeidet i å prøve å finne ut hvor ligger årsaken hos deg, og hva kan jeg bidra til? Samtidig veldig, veldig givende å kunne bidra til at folk får det bedre.
Kjenner jeg blir emosjonell av å si det, for det er stort, virkelig. Og jeg har alltid sagt at den dagen jeg slutter å bli nysgjerrig eller ikke gleder meg over at behandlingen hjelper, da må jeg finne meg en annen jobb. Men jeg tror ikke det kommer til å skje noen gang. Det var en mann som sa at den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad. Det er faktisk sant.
Det man tar med seg når man går hjem fra klinikken, det er jo hun som kom og var så fornøyd, og hofta var mye bedre, eller noe annet. Jeg har prøvd å se meg selv litt i speil, og være noe ærlig med deg selv, Kåre. Er det så viktig? Og det er det faktisk. Det oppleves meningsfullt. Ja, meningsfullt. Det er ikke floskler, det er ikke bare noe dumt å si. Det er faktisk helt reelt.
Men da må man ha et godt verktøy. Og det heter nevnerefleksologi. Og så pleier jeg å avslutte om du har noen helsetips til de som lytter. Ja, men det må jo handle om faget vårt. Ja, takk. Jeg tenkte på det her i dag at vi hadde et system nå på høsten at når man har tatt en dusj
Så har vi veldig fine stimuliområder på utside, lår og utside legg, som man gjorde en børsting. Hvis du skjønner hva jeg mener. Du vet de her børstene, jeg vet ikke hva de heter. Ja, tørrbørster. Ja, tørrbørster. Litt sånn god friksjon. Utsidde lår, utside legg. Det virker veldig bra på luftveissystemet. Og holder luftveissystemet vårt ganske åpent.
Så det er spesielt nå om høsten når de her ildsinte luftveisvirusene og bakteriene kommer, så kan det være noe styrke.
på tørr hud eller våt hud? tørr hud sånn børste det er egentlig litt sånn poppig som vi tenker med tørr børsting men her kan han jobbe systemisk på utside legg og lå for å stimulere rett og slett og så børste så hardt at det blir litt rosa at huden rødmer litt sånn at vi man må være litt litt harrent da men ikke bloddikt
Overhodet ikke. Og et tips til jeg kom på, som vi klarer faktisk å kunne lære bort via en podcast, det er når man skal sovne om kvelden, så kan man massere bløsiden av alle fingrene. Altså innsiden, bløsiden. Fordi vi har så mye sanse
sanseorganer på fingrene våre at ved å sitte og stryke utover ganske hardt så demper du sansestress som du utsetter hørsel, syn, lukt smak og så videre for veldig mye gjennom en dag
At man er litt gira opp med sansene stritter ut av oss. Når vi demper sansene, så sovner vi. Så lengst fingrene, ikke over eller under, men på sidene. Massere der. Ja, gni eller massere. Gni godt utover. Veldig sånn beroligende, avslappende manning. Og veldig godt å gjøre på unger også. Urolig på kvelden. Gjøre ting med fingrene, det demper uro.
Ta strikking da, for eksempel. Jeg tenker at når jeg ser kvinner, sjelden menn, kvinner strikke, så ser jeg at det er en slags meditasjon. Ja, for mange er det det. Man blir rolig av å bruke fingrene. Så det kan utnyttes. Det er i hvert fall to tips å ta om seg i høstmørket. Det er to gode tips, og så...
Kan jeg nå tryste seg litt til da, for meg er så glad i vagus, og rett og slett ha på litt olje eller krem på underarm, og massere underarmen. Åh, ja. Ja, ja, ja, ja.
bløtdelen av underarmene. Begge sider. Veldig god vageskontakt og der med broliggende. En eller annen type krem. Tusen takk, Åre, for at du ville bruke din tid til å være gjest og fortelle og delte vekk litt av
På mange måter føler jeg at nevorefleksologen har vært litt hemmelig, at det bare er med til utdannelsen som kjenner til en. Så det å begynne å dele litt sånne heks som man kan gjøre selv for å få testet det ut, det synes jeg er kult. Veldig hyggelig å være med. Veldig hyggelig å få lov til å komme, så jeg sier tusen takk tilbake.
og ha en god dag videre. Takk, og takk til deg som lyttet, og hvis du nå vil underskjære deg på dette her, så finner du oversikt på nevorefleksologer på nevorefleksologforeningen.no sånn at du er klar over det. Så ønsker jeg deg en fortsatt fin dag.