‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

5/3/2023

12. OVERGANGSALDER. Symptomer, kunnskap, åpenhet og omsorg. Gjest: Torild Boe

Denne episoden av Helsetipspodden handler om overgangsalder, en periode med mange fysiologiske og psykiske endringer hos kvinner. Gjennom intervju med Torild Boe, Menopause Yoga teacher og Energy Leadership Coach, diskuteres symptomer, tiltak man kan gjøre, og viktigheten av åpenhet og støtte fra familie, venner og kollegaer. De diskuterer også omfanget av overgangsalder, at det er en naturlig prosess og ikke en sykdom, og at det er viktig å snakke åpent om det for å bryte tabuer og skape mer forståelse.

Transkript

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt ønske med denne podkasten er at kunnskap om helhetlig helse skal nå ut til enda flere. Med god kunnskap skal vi kunne ta bedre helsevalg for å kunne ha bedre helse hele livet. Episodens tema er overgangsalder. Min erfaring er at det er en merkverdig lite kunnskap om dette. Og det burde vi gjort, spesielt oss kvinner, kunne mer om. Og gjerne falle med som er eldre enn dette gjeldene.

Som kvinne på 45 vet jeg at overgangsalderen nærmer seg. Men hvordan vet man med overgangsalderen? Hvor lenge var den? Hva er symptomet? Og så videre. Overgangsalderen er en naturlig biologisk prosess som markerer sluttgilt på menstruasjonssyklusene. En person anses til være i overgangsalderen etter 12 måneder uten menstruasjon. Den kan komme med flere endringer i kvinnes helse.

I 2025 er det anslått at det vil være 1,1 milliarder prost-menopausale kvinner over hele verden. Det tar jeg til det. Og dette er et tema jeg kan episodens gjest mye mer om enn meg. Og jeg gleder meg til å spørre om alt jeg lurer på, slik at jeg og mine medkvinner kan besitte mest mulig kunnskap om nettopp overgangsalderen.

Dag Nesnes er en kvinne med mange hjerner i hilden. Hun er stuptorelbø, hun er 53 år og gikk inn i overgangsalderen uforventet tidlig. Hun jobber for å informere, implementere og tilrettelegge, både i bedrifter og for enkelpersoner, slik at kvinner samt andre rundt dem som er påverket av overgangsalderen skal føle seg tryggere og mer selvsikre i møte med denne perioden og det som følger med.

Hun er blant annet yogalærer og har spesialisert seg i menopause og yogametodier. I tillegg er hun også noe som fint kalt Energy Leadership Coach. Velkommen Torin! Tusen takk Annette, veldig kjekt å være her. Det er utrolig stolt at du ville komme og dele din kunnskap om menopause som også er et ord for overgangselderen.

Hva var det som har gjort at du interesserte deg så mye for dette?

Kjempegodt spørsmål. Det kommer først og fremst av at jeg gikk inn i perimenopause, som betyr perioden rundt overdannselsealderen, uten å vite noen ting om hva som skjedde med meg. Min situasjon på den tiden var at jeg var 42 år gammel. Jeg hadde tre barn på 9 år, tre gutter. Ja, det er jo bra.

Jeg overnevnte det. Men det som var utfordringen spesielt, var at jeg stod midt i en separasjon og skilsmisse. Og det jeg vet nå i dag, er at stress kan bli på høye, for å si det sånn, i overgangsalderen. Altså symptomer som vanligvis ikke ville vært så store, blir enda bedre når du står i en stressfull situasjon. Og det var jo selvfølgelig det å stå i det.

Jeg var ikke klar over det på det tidspunktet, men det kom faktisk til meg den uken vi skulle fortelle barna våre at meg og eksmannen skulle gå fartvandret. Da hadde jeg også min første nattesvett opplevelse. Da visste jeg at hun hadde de symptomene som er ganske normale.

Det jeg er opptatt av nå, og brennende opptatt av, er at vi som kvinner skal være forberedt.

på hva som skjer med oss i denne fasen. Fordi at vi er alle forskjellige, ingen går inn i dette på samme måte, og mangel på informasjon er enda veldig stor. Så det har vært et stort stigma og en redsel for å snakke om dette. Det er en slags flauhet. Jeg var i hvert fall det. Så det kommer fra egen opplevelse, i det at jeg ikke følte jeg hadde noen å snakke med, og at jeg var flau. Så da jeg var 42,

Jeg hadde kjørt noen som var 42, jeg trodde det var 50+. Så det er en slags alder som jeg vil si er 45-55.

Ja, det er veldig forskjellig. I Storbritannia der jeg er bortsatt er det 51 i gjennomsnittsalderen. Selve mennopause, altså den ene dagen når du ikke har administrasjon i 12 måneder, beklager ordbruken litt engelsk og norsk her. Sånn at det som er perimenopause, det er det som leder opp til den ene dagen.

Den kan være mye lengre. For min del så var studenten nærmere ti år faktisk. Ja, og det er jeg med en sted. For en del så kan det være helt opp til ti år. Det er lenge. Ja, det er lenge, men så er det ikke sånn at det liksom, det er ikke det samme i ti år. Det kommer vårt, det blir opp og ned, og hormonnivåene er jo fluctuating, og de varierer veldig. Sånn at det liksom ikke,

et fasitsvar på alle der. Så skal vi jo alle finne ut gjennom dette her. Hva var det symptomer du da hadde hatt i forhånd av når du skjønte at en av nærtestvettene eller hetetaktene kom? Hva var det du skjønte på som hjalp din kropp?

Mest av alt for min del, og det har det vært gjennom perimenopauseperioden, og dette skjelder uvanlig, var med de psykologiske symptomene. Sånn at det var både det med at den følte tendenser til angst og overveldelse, altså ting som egentlig ikke betydde så mye, for plutselig ble det veldig blåst opp. Sånn som du på en måte ble våg i.

før menstruasjonen kom, eller etter at jeg hadde 14 år, var hormonnivået veldig opp og ned. Så det var mest for min del de psykologiske symptomene, og det var den følelsen av at det, wow, hva er det som skjer? Jeg kjenner meg ikke helt igjen, sant? Dette her var ikke så viktig for å plutselig se det blønn ut på forsken. Så det har egentlig vært, og det er derfor jeg er opptatt av å gjøre den jobben jeg gjør også, fordi at

Det å stå i en 45-års alder med det, ikke til og med alle de andre tingene som potensielt skjer i livet i den alderen, kan være ganske så kraftig og føles veldig ensomt. Ja, og så er det jo noe med at jeg tror at med den kunnskapen å forstå, ok, nå er det det som skjer, og kanskje tilrettelegge litt for

forståelse, men tilrettelegger for kanskje å ta det litt roligere og prioritere mer søvn. Jeg leste en studie på at yoga med intensjon kan hjelpe for at du ser ved symptomene

Og så er det sånn som du sier, akkurat i den eldre han er med da, har han begynt å stige i andre steder på jobb. Du har hatt det samme med barn som et feberne, og så har han natt sammen så lenge i et forhold at hos noen begynner ting kanskje å bli utfordrende og skrante der, når det ikke er nok tid sammen.

Det å oppdage at noe av det har tilhørt overgangselderen. Det er ikke bare noe med det normale livet som skjer. Ja, og det er det som kan være så forvirrende også. For det kan jo være litt begge deler. Og dette er jo absolutt ingen sykdom, det er naturlig transition. Men for eksempel også kan det være mange kvinner som opplever at de mister sexlysten fordi at de får ta slinnene og så videre.

Og det er det å bli tøft på forholdet, hvis man ikke prater om disse tingene, fordi man ikke klarer det. Samtalen er kjempeviktig, og det å gå inn og være forberedt allerede. Vi kvinner skal jo kjenne våre egne kropper og være forberedt på disse tingene på en helt annen måte enn det har vært opp til i dag.

Nettestrette, tørrskjede, slimehinnene, nedsatt sekslust. Hva andre symptomer kan det være?

Det diskuteres veldig, men de jeg faller og de legerne jeg har snakket med, de sier at de har alt fra 30 til 50 symptomer. Det kan være veldig rare ting. Jeg opplevde blant annet at de fikk plantefasciitis under beina. Blant annet fasciitia. Det betyr jeg ikke at vi ser noe noe etter. Ja, sånn at alt som har med joints og ledd og sånne ting blir påvirket av estrogenmangel.

Det kognitive er selvfølgelig det med at du får brain fog og hukommelsestap og sånne ting. Disse tingene gjør jo at du kanskje mister litt selvtillit, sant? Det er så mye å snakke om her, men det kan bli forvirrende fordi det har alltid blitt fortalt at i 50-årsalderen pluss, da som kvinne skal du jo være selvsikker og du vet hva du vil og så videre. Så plutselig så blir du liksom skyldt over av disse her...

-Opp og ned. -Og ned, bringe ned. Det er mange forskjellige ting. Det med det kognitive, nattesvettighetet, - - og alt som forstørrer søvnen, er veldig plagsomt. Og det med at du føler angst, en slags depresjon. Kanskje det er overraskende for en del.

at det med demisjonelle og psykiske årene kan være så utpreget i det, for som regel så har jo annet mest enn de

konkrete fysiske plagene. Ja, sant. Og så er det andre ting som kanskje er litt mer obvisst, men det er våre tap, huden forandrer seg, blir kanskje tørr i huden, kanskje får litt tørre øyne, slimhendene som sagt, du får vondt i leddene, og knøring, kanskje det er veldig mange forskjellige typer symptomer, og sjeldent så opplever en person alle disse. Men du kan gå litt inn

inn og ut av det kanskje, i forskjellige perioder av de forskjellige stadiene. Sånn at det er en... Og så kan det jo være litt ærgerlig, sånn at det å kanskje spørre mor, og hvis den har en mormor, og hvordan har det vært med de? For det er noe telsvist til at for eksempel hvis mor har vært i tidlig overgangsalder, så er statistisk sett mye økt risiko for at den selv gjør det. Så det kan jo gi en pekepinn og...

rett og slett på når man kan forvente det. Det er også livsstil har seg, altså

Har du vært en røyker, så kan du kanskje gå tidligere inn når du kan slite av marme, for eksempel hete tokter om du har røyket. Så det har med livsstil å gjøre for at du ikke er makt til å spise og så videre. Men ja, det er veldig sammensatt. For igjen så er det kjempeviktig at vi er forberedt på å kjenne vår egen kropp, og kjenne igjen når det er noe som forandrer seg.

Og hvordan kan man sjekke om man er med menn på seg før stadiet og med menn på seg overgangselv? Finnes det noen måte å finne ut av det? Hvis du går inn i tidlig overgangselv, det vil si hvis du er under 45 år, så tror jeg nesten sikkert det er sånn i Norge at da skal du kunne bli tilbudt en blodprøve.

Det har ikke så mye hensikt. Jeg forstår ikke hva jeg skal ha sagt, men det har ikke så mye hensikt å ta blodprøver hvis du er 45 pluss, fordi at østrogennivåene forandrer seg veldig kun i løpet av en dag. Hvis du skulle ta blodprøver, så må du være over en lengre periode for å kunne sjekke og være helt sikker. Vi skal egentlig kunne gå på symptomene eller tegnene. Det er jo ikke noen sykdom det er. De tegner hele tiden.

Og så vet jeg jo at en kan se blant annet på hvor mye eggen har og eggreservene, og så er det jo disse hormonene som gjør at eggene modnes. Så det er jo klart at det er to ting som spiller tydelig inn. Så selv om en har mye egg igjen, så kan den plutselig være fordi at en ikke har de hormonene som gjør at eggene modnes. Ja.

Det mest obvious er å se på hva som skjer med menstruasjonen, om den er regulær. Det som er i dag er at veldig mange har

har jo spiral, sånn at den har jo ikke blødninger, sånn at det er vanskelig da, for en barn med en stabil menstruasjonssykelig, så bunnet blir uregelmessig, eller kommer kjennende over, så er det jo veldig tydelig at herren er på gang. Men for de som da har spiral, huden, blødninger, så er det jo også veldig vanskelig å vite.

Og se tilstanden da. Ja, det er sånn. Så igjen da så går det mer på tegn og symptomer som du opplever. Så hvis du har nattesvedde og heter doktor og du har andre av de 30-40 pluss,

som det finnes oversikt over på Magna Dispersia-websidene, så er det klart at det kan være at du er uorganiseret, men det vil jo alltid være lurt hvis det er noe som du er bekymret for å gå og sjekke med lege. Du vil jo gjerne vurdere å få hormonterapi,

Det er ikke alle som vil det, og det er ikke alltid svar for alle det heller, og det er ikke det eneste du skal se på. Men hvis det er noe som du er bekymret for, så skal du selvfølgelig sjekke, for det er ikke alt som er overgangsalvar heller. Nei, og det er klart at det er å gå til legen og prate om de symptometene her for å utelukke at det er en oerhvervlig sykdom, så klart.

Også er det jo en del studier som viser at hvis vi lever påvirket symptomer vi har også, og spreser en ting, kostholder noe annet,

Jeg nevnte jo det med, og det kan du nok si mye mer om, men at medisasjon og yoga, altså det hormonelle systemet vårt, påvirker også nervesystemet i forhold til stressbelastning. Så det å kreotere nok søvn i denne perioden vil kanskje være ekstra viktig enn kanskje tidlig 30-årig når man ikke har det.

Det er kjempeviktig det du sier der, og det med nervesystemet og stresshormoner og så videre. Og også fordi at hvis du går inn i dette, det er et veldig bra engelsk uttrykk som heter «What you resist persists». Sånn at hvis du går inn i det med en sånn knyttet kropp og «Nei, jeg er ikke det, jeg vil ikke innrømme at jeg er det, dette skjer ikke med meg».

Da går du inn med feil grunnlag, tenker jeg. Det beste er å komme til et sted der du faktisk aksepterer og "embracer" det hele. Og omfamner det. For min del må jeg si at jeg er en stor fan av yoga når det gjelder overgangsalder. Det er en del menn som mener på yoga.

teacher-treningen. Fordi at både for seg, som du vet, og for å regnere nervesystemet, pusteteknikker og så videre, er jo helt genialt. Høytetakter for eksempel, de blir verre om du er stressa.

Og jeg behandler jo overgangsalder med nebroveflexologi, og der ser jeg helt tydelig at noen ganger når man har for eksempel ettertak som klarer for å velge ved stress, så jobber ikke jeg med behandling av hormonsystemet nødvendigvis i det hele tatt, fordi at nervesystemet og stressmekanismene er de som spiller inn, og ofte er det løsningen enn at jeg skal gå inn og jobbe så mye med regulering og balansering av hormoner. Så det er veldig spennende.

Det er kjempespennende. Det er mange ting å snakke om her, men det er jo også i tillegg til hetetokten og i tillegg til det som skjer, så er det jo for mange også en utfordring å akseptere at det er narkomtid. Det betyr jo at det er slutten på de reproduktive årene, og det kan jo være trist for mange å oppleve at det faktisk er et livsfremlevd.

Selvfølgelig, og for noen som ønsker å få barn, og ikke har fått en kravs-emmelighet, det kan jo selvfølgelig være kjempe tråd. Samtidig er jeg enig med deg om at for de som har de barnene de vil ha, da er det mer at vi skal fylle det, og kanskje snu det litt om at vi skal ønske det litt velkommen.

Ja, jeg føler det er veldig viktig. Og jeg ser på dette stadiet av livet som en mulighet til å gjøre ting som man ikke har gjort før. Kanskje det er en mulighet til å komme hjem til seg selv og finne ut hva det er jeg vil. Om du har barn eller ikke, men for eksempel hvis en har det da, når de kanskje er på vei til å

og flytte ut etter hvert, eller du har en annen type plass i livet, forhold til jobb og så videre. Kanskje er dette mulig til å gjøre det du alltid har lyst til å gjøre, men gjerne ikke tro det. Sånn at vi lever jo livet i posten min og på oss.

faktisk på åpentlig vis ganske lenge også, sånn at det er en stor del av livet vårt. Og da tenker jeg at det er jo fint å kunne være fortrolige med overgangsalderen og tiden etterpå. Ja, og så er det jo et skifte over til en ny erhverv, og jeg tok en regning på gjennomsnitt hvor mye, altså hvor mange dager man har menstruasjonen.

Det er et gjennomsnitt med det sammen i over fire år. Så litt av det vi peirer er de fagene og kvinnekapene våre, men nå er det veien vi er ferdig med disse her.

For å få et mer stabilt hormonnivå, og er ferdig med blødninger og OB, og blød igjennom, og gjerne disse her fysiske og psykiske plagene som kommer med inspirasjonen, stengbasert, jeg gleder meg litt til å være ferdig med det. Ja, så bra. Herlig dame. Og så er det også igjen en anledning til å se på hva type

Hva er livsstilen din? Kanskje er det fornuftig å forandre litt på det? Så gjerne hvis man tenker på potensielt beinskjørhet og problemer rundt det. Kanskje å jogge ti kilometer i uka, fem dager i uka, ikke er det beste for kroppen. Så man må se på måter å

Og trene på og spise på og ja mentaltrening og alle ting liksom at du ser på det hele som en holistisk sak og ikke kun at det er hovedmissing. Men det er andre ting også som skjer som er nødvendig å se på. Jeg har kommet til å ta en julen i min net og litt sånn å stoppe opp og se at jeg kan ønske noe. Så det er at jeg ønsker å være så ærlig at den går, men kan jeg si det sånn at den går inn i siste delen av livet også?

Og når barn også har den fortidige alderen, også den alderen etterpå. Og da kjenner jeg litt, jeg tar litt bedre valg enn gyldmulighet, sånn som du sier med beinskjøret hos du på Rose, at den er mer utsatt for det hvis

For eksempel i hormonendringen i forhold til østrogen, en mulighet til å tilpasse trening, sørge for at de spiser mat som har kalsium og vitamin D og magnesium som er viktig for opptaket, og tilrettelegge for å ha et skelett som skal være så lenge vi lever. Ja, ikke sant? Jeg sier jo alltid at jeg har lyst til å dette trygt når jeg skal dette senere i livet.

Jeg vil gå og stå i yoga-balanserende poses som jeg finner seg i.

Men nå skal det også være sagt at selvfølgelig er det de som opplever tidlig overgangsalder, premature, for eksempel hvis du har vært nødt til å ha behandling, så blir det kreftbehandling og så videre. Og det er, da snakker vi om noe helt annet. Men igjen er det også nødt til å være informasjon ute for det, for du har jo veldig mange som har opplevd og har fjernet livet, men ikke har vært forberedt på at da går du inn i plutselig overgangsalder.

Så det er veldig mange viktige ting her som må ut og informeres om. Heldigvis begynner samtalen å åpne, så jeg føler meg i Norge også, og det er kjempebra at du gjør dette her, Nette. Ja, fordi jeg

Hvis man skal gå og ha en hel haug med symptomer og bare akseptere det, altså helseplader bare akseptere det at sånn er det, så er det jo også viktig å vite at man faktisk kan gjøre noe med det for å forbedre. Litt som vi snakker om hetetokter som kan være, altså jeg har jo hatt folk til behandling som bare plutselig kanskje et møte helt gjennom svett og det renner fra hele kroppen.

Å vite at det finnes tiltak og tilrettelegging som gjør at det ikke trenger å være så oppmerksom. For noen til og med kan det også være at jeg kan slippe de symptomene. Ja, og så kan det også være at det har noe med innstillingen å gjøre. Sånn at hvis en har hete tok da,

Så kanskje skal den vri litt, og du tenker at det er ok, nå kommer det. Nå kommer det, det er greit å ta imot det, og så puster du deg gjennom det. Det finnes enkle pustøvelser som kan hjelpe deg.

Så det handler litt om å akseptere det. For igjen, det du sa, det går ikke vekk. Det vet vi jo i andre ting også når det gjelder mindsterness practices og sånne ting. Så det handler litt om å akseptere at ok, greit. Dette skal ikke være resten av livet mitt. Nå er det en periode der jeg får hete tokter. Jeg kan være såpass avslappet med det at jeg kan til og med si på jobben for eksempel at det er ord.

Det er litt vann til akkurat nå, når vi faktisk tar en tur ut. At det skal være ok å kunne si det. Ja, helt enig. Og det å skape et rom på noe som er en 1,1 milliarder mennesker, kommer til å være i dette etterstadiet, som er mange kvinner som

kan være i den tilstanden samtidig. Og hvis man sitter på et møte og sier "åh, nå ble jeg varme", så er det helt greit det, for det er helt normalt. Ikke sant? Så det er det jeg håper vi skal få til. Jeg kan ikke unngå å snakke litt om hva som skjer i Storbritannia, for det er jeg bosatt og jobber for.

jobber internasjonalt, men vi har kommet veldig mye lengre på mange måter, og det har vært veldig mye mer fokus på det som en del av diversity equity inclusion-tiltak i firmaer.

Jeg tror at rundt 25-30% av firmaer i UK har en menopause policy på plass. Det er jo utenfor det. Ja, for det første har du et dokument som forklarer til de ansatte hva overgangsalderen er, så alle skal være informert om det. Men mye viktigere enn å ha kun et dokument er at du også har initiativ på plass i bedriften.

For eksempel at kvinner har en ledning til en fraværs politikk, for å si det sånn. Hvis du ikke sover veldig godt på grunn av nettisvekter og ettertrakter og sånne ting, eller om du har angst med psykologiske symptom, så kan det være veldig ok å ha muligheten til å jobbe hjemme eller ha fleksibel arbeidstid. Dette begynner å bli mer og mer normalt nå uansett.

I tillegg så er det det å ha tilrettelagt på jobben at du kanskje har et rom som er et litt sånn stillerom eller du har en litt kaldere, et litt kaldere sted om det er vifta eller hva det er men at du liksom har muligheten til å gå og

og kjøler deg ned. Og så har du kanskje tilgang til lege gjennom jobben som er litt mer spesialist på dette med overgangsalder. Sånn at du har selvtillit. For ofte så mangler kvinner selvtillit å gå og snakke med legen også. Fordi de opplever at hjernen ikke blir

tratt alderårlig, og at de ikke er potensielt leger, men at de vet nok om dette, for det har ikke vært en stor del av studiene, i hvert fall blant leger i England. Det kommer nå inn endelig i 2024 som en del av pensumet, men kvinnehelse har ikke vært prioritet. Det kan vel kanskje generelt si er og har vært tilfelle dessverre. Men det handler om på jobben at du

Skabe et miljø der kanskje også sjefen vet hva som skjer med de rundt seg, og de andre ansatte er klare over hva som kan skje, og hvordan kvinner eller de som har overgangsalderen potensielt opplever det. Så da er det en forståelse for dette her. Fordi det er veldig mange som opplever det når de går på jobb, og ikke selv at de kan snakke om det eller fortelle hva som skjer med de.

Og det kan jo ha påverkning på den jobben du gjør også, hvis du selv ikke har sovet godt over lengre tid, og du føler disse psykologiske symptomene tar mye plass da. Ja, og det er veldig kjekt å høre, og så er det jo fantastisk at vi drifter på en måte til å ta enda sånn folkeopplysning enn helseopplysning, det er jo helt rart.

Og jeg er enig om at jeg kjenner ikke til om det finnes i Norge. Gjør du det?

På overleving så tror jeg ikke det er veldig mye, men det begynner å åpne seg litt, sånn at bedrifter er interessert i å ha informasjon, og de ser jo på hva som skjer både i Storbritannia og USA, og det er jo veldig mye snakk om diversity, equity, inclusion, og at vi skal ha flere kvinnelige ledere, at vi skal holde på talentene. Altså den siste undersøkelsen i Storbritannia og USA faktisk viser ganske like tall, og det er at en av ti kvinner

slutte i jobbene sine på grunn av overgangsaldersplager. En av singere vurderer å gjøre det,

Dette kan være unngått hvis du har systemer på plass. Det trenger ikke være så komplisert heller, men hvis det er noen folk man har pratet med og har en åpen samtale om det, slik at du ikke føler en flau ved å gå inn i styremøte når du har glemt hva de ordene er og hva du skal si, og du får panikk osv. Hvis det finnes tiltak der som kan hjelpe, så tror jeg det er kjempepositivt. Jeg tror det kommer mer og mer her også.

Så langt jeg vet ligger vi kanskje litt bak de andre landene der. Og så synes jeg det er litt trist fordi at når det gjelder kvinnekroppen og de endringene vi har, så er vi yngre og så er det noe sur ved å ha en menneske, og ettertatt er det noe helt fjernet og overgangseldere. At vi må få en endring i det og ha respekt for de endringene kvinnene går i.

og heller møte det, for man ikke kan så mye undring, og heller sånn, ja hva er det for noe da? Å ja, sant, for at de andre fleste menn også, vi lever jo med kvinner, sant, og vi er ikke hjemme, men på arbeidsplassen, og heller ha en omsorg for hverandre, og forståelse, jeg synes det er så viktig.

Det er et kjempefort poeng hva du sier for at det ikke skal være en vits lenger. Det har aldri vært for så vidt, men det har vært lov før. Du er i ordens eller nysgjord, som du sier. Men det er faktisk ikke ok lenger å gjøre det. Det har vist seg i en del rettssaker i Storbritannia også, at det ikke er lov lenger.

Det er bra, synes jeg. Og det du sier i forhold til at mennesker forstår dette, absolutt. Mine gutter er godt forberedt på hva som skjer i overgangsalderen. De har opplevd det med meg. Ofte står kvinner i overgangsalder når ungene potensielt er i tenåringsfasestadie. Så du har en skikkelig cocktail av

Hvor mår du nå, Gemma? - Jeg har hatt en god gang.

Det er mange romuner i en brynge i ett hus plutselig. Det er veldig viktig. Det gjelder ofte på jobben også. Det er ikke det at vi som kvinner nødvendigvis vil ha løsningen. Vi vil gjerne bli møtt med forståelse. Det er det som er kluet ofte, tenker jeg. Jeg er helt enig.

Jeg tror det er derfor det er litt vanskelig å snakke om, fordi man føler at man er svak, og man vil ikke vise seg svak eller utfordrende sider. Men med å ikke gjøre det, så det å gå og lære det samme i tillegg, vil jo også være veldig energikrevende for mange.

Og igjen, bare poenget er at nemlig 1/30 av kvinner opplever overgangsalon veldig utfordrende. Og da er det mange kvinner som ikke opplever symptomer eller plager i det hele tatt. Men da for de 1/30 som gjør det, så vil jo vi gjerne være allies og medsøstre som støtter de andre. Så det er liksom det.

Hvis du er en av de tre og føler at det ikke er aksept for å prate om dette, så kan det føles som en veldig lønnelig opplevelse. Og nettopp det at fellesskap vil kunne oppleves som tryggere, selvfølgelig.

Og vi vet jo at en av de tingene som er viktig for å ha god helse til hele livet er jo gode sosiale relasjoner. Og når vi da strever med noe som kanskje noen gjør, og får prate med noen som også kanskje har det samme, så vil de også kunne være med å styrke hendene våre. Absolutt, og du føler på en måte at du er litt normalisert.

Så jeg pleier å si det når jeg har sånne gruppesesjoner.

Det kan kanskje føles vanskelig å dele opplevelsene, men hvis en hel deler, så er det garantert en annen person i denne tålen som kjenner seg igjen og som får utbyttet av det. Så sannheten er kjempeviktig på mange planer. Og så kan en gå glipp av og vite litt, som vi snakket om innledningsvis, hvilke symptomer det har med en. For det har jeg en erfaring med. Noen kommer til behandling fordi de sover litt dårlig.

Jeg er ganske god på å spørre spørsmål. Hva annet er det du spør meg om? Er det noen andre plager for å kunne se helhetlig på deg? Og så: Nei, det er ikke noe. Men så begynte jeg å grave og så tenkte jeg hadde noen hete takter. Hvordan er humøret? Oppleves det stabilt? Har du sexlyst?

menstruasjonssyklusen, og så bunneligstom. Og det er jo det der felleskapet med å få tak på, og si sånn: "Å ja, det tilhører det, ja." "Det er ikke sånn jeg egentlig har blitt eller er." "Men det er en overgang i noe som gjør at jeg har det sånn." Forstår du? Ja, ja, akkurat.

Og da når du, ja, sånn som du sier selv om du er 35, og kanskje du, kanskje er du da snart, kanskje er du på vei til, altså, det er jo, det er jo liksom den der myten som har blitt fortalt før, at ja, overgangsalderen det er sånn 50, 5+, virkelig.

Det har nok vært overraskende på mange av de siste årene, at perimenopause kan være så lenge og begynne så tidlig. Går vår generasjon opp til gynekologen en generasjon før oss, og en generasjon før der igjen, vet jeg ikke om det gikk en greit gynekolog?

Sånn at vi har jo også tilgang på mye informasjon nå. Når jeg var tålnorsøker i siste søndag, så fikk jeg vite litt størrelse på hvordan jeg lå. Som gir meg noen informasjon i alle fall om det er lenge til eller kort tid til, men jeg er da gjerne ikke helt enda da. Det som når vi snakker om det, som jeg synes er veldig viktig, og det er derfor jeg blant annet liker veldig godt yoga og coaching, det er det at du skal lære å kjenne din egen kropp.

Fordi at både mind connection er jo kjempeviktig, det vet vi uansett. Men når du da kommer inn i et stadie sånn 40 pluss, der du ofte er veldig travelt på jobb, når du kanskje har små barn, litt eldre foreldre, og mange, mange ting som skjer, så er det veldig lett å... Det ser jeg med kvinner jeg snakker med også, at det er veldig lett å liksom rømme fra ting. Og når du rømmer fra ting, så glemmer du også å sitte stille, det har jeg, og føle på hva er det egentlig som skjer her. Sånn at det er veldig lett for meg også ofte å bare...

skyve det vekk liksom, og ikke sikre med det. Og så synes jeg det er fint å vite at hvis en har veldig heftige symptomer, så er det faktisk noen tiltak en kan gjøre for å få det bedre. Og da sendt tilbake dette med å spise mat av gode råvarer, prioritere nok søvn, senke stress,

Dette gjentages i 12. episode, når vi snakket om dette i hver episode. Jeg synes det er viktig å knytte det opp mot de ulike temaene. Det er viktig når det gjelder alle situasjoner vi er i. Det å prioritere seg selv med å gjøre mindfulness og yoga som er tilpasset til hvordan kroppen er utenfor hvordan den er i livet.

Det er det selvfølgelig i mange tilfeller, og det er opp til hver kvinne selv om hun velger å ta homoterapi eller ikke, eller i mormor.

research på det som kommer ut. Sånn at det må i hvert fall ikke skje i forbindelse med legebesøk og så videre. Men da er, som tidligere nevnt, også det kjempeviktig at man ser på helheten uansett om man velger å gjøre det eller ikke. Så alt det du sier er kjempeviktig. Også er det litt gammelt rykte på at hormonterapi potensielt er farlig, men en del nypassning viser jo motsatt at det reduserer risikoen for en. Det er noen krefttyper. Sånn at

snakke med legen om det. Og jeg skal nok også ha en lege inn i podcasten som kan prate om den biten også, for der er det også viktig å vite hva muligheter den har.

Det er veldig viktig. Det er mye interessante studier som går på det med Alzheimer og estrogenmangel. Det er veldig mye hjertekarlssykdommer som blir påvirket av estrogenmangel og så videre. Men det som var med det studiet, det kom på tillegg i 2000-tallet fra USA, det studiet, hvis jeg går tilbake og leser rundt det nå, så var ikke det en heldig ting. Det ser de nå at det var...

Det var ikke... Studiet var basert på kvinner over 60 som begynte med hormonbehandling. Jeg husker ikke om det, men det gjelder ikke lenger. Det ble heipet, folk ble livredde og plutselig sluttet å ta tilskudd. Det er ikke en diskusjon om du skal det eller det. Som sagt har jeg et mer...

Jeg tror at du må se på alle deler av livet, ikke kun den ene tingen. Om du går på homoterapi eller ikke. Men det hjelper veldig mange, selvfølgelig. Ja, det er viktig å nevne i denne sammenhengen, synes jeg. Og så lurer jeg litt på når du fikk den der hete tokten og skjønte at "Å ja, det er dette det er. Hva gjør man på seg selv?"

Jeg var så lei meg. Jeg var så flau. Jeg tror jeg husker det som når jeg fikk menstruasjon. Jeg var ganske unge da jeg fikk menstruasjon. Jeg synes det var en skikkelig flauhet og skam over det. Det er jo trist at det var sånn. Men jeg tror det var også fordi jeg var så unge som sagt. Så jeg gjorde veldig lite. Jeg gjorde ingenting. Jeg snakket ikke om det. Jeg ville helst bare glemme det.

Og så var det nok av andre ting å stå i også selvfølgelig på det tidspunktet, men det var slitsomt for jeg sov enda dårligere enn jeg allerede ville gjort. Ja, og hvis du stod midt i en separasjon også, så var det noe du bekymret seg for når du først var vågen på netten her. Ikke sant, så jeg har sår empati for de som står i det og ikke klarer å være selv, for jeg ser det med de benene jeg har hatt det med.

at det også kan være hormonforandringer som igjen blir "exacerbated" av stress. Og det du sa om tidlig menstruasjon, for der er det jo at de eggene vi kvinner har gjennom livet, de har vi allerede fra vi foster av. Sånn at hvis en da har tidlig menstruasjon, så er det veldig

med økt risiko for at han går inn i tidligere overgangselder. Når det er greit å vite hva han tidligere har gjort, er det stor mulighet for at du blir tidligere å gifte med de andre også enn de som har senkt ut det. Ja, og hvis du har hatt mye og sterke menstruasjonsmaster, kan det også påvirke hvordan du opplever symptomene.

i overgangsalvaret. Men for min del, sterke menstruasjonssmerter i tidlig alder kan være at du da har mye tydeligere symptomer med overgangsalvaret. Det kan ha en sammenheng av ufortjent. Så noen får både den lette havne menstruasjonen og så får man lett overgangsalvaret. Så er det ikke ferdig rett og slett.

Men det tok meg ca. 7 år før jeg endelig pratet med noen om det og forstod at det ikke var vanlig å gå tidlig inn i det. Og det ønsker jeg ikke skal skje med møtet henne. Og for meg nå så fremstår du som en åpen person.

Og neste sånn undrer meg over: "Her, hvorfor talte ikke du noe bra om det?" "Har du noen refleksjoner rundt det?"

Ja, det var det. Jeg var ikke en åpen person før. Jeg var nok veldig introvert og beskjeden. Hvis det er noen som hører på og kjenner meg fra gymnasiet, så vil de tenke det. Men det har nok vært en liten rebell og en eventuell lysten i meg uansett, som ikke helt fikk lov å komme ut. Så jeg ser på dette her som, yes, endelig i en alder av 50 pluss, så har jeg faktisk

- lov å gjøre akkurat hva jeg vil, selvfølgelig. - Ja, innfra røver, men etter det en hel gelettelseserie. Jeg synes at det er en kjempespennende del av livet. Og så tenker jeg også at det var veldig mange bunn i våkene med Ragnar kom i den alderen at

Dette er bare en undring som kommer meg nå. Er det noe med ferdig med menstruasjonssyklus og disse hormonene at det er for oss overgiftsskip som gjør at vi kanskje våger mer å gjøre det vi har lyst til lenge? Jeg har ikke noe størrelse på det, men jeg bare

Hvis vi skal tenke at alt med kroppen bare har en hensikt, hva er hensiktene for at vi skal komme inn i dette her i pluss minus 50 års alder, skal det by på noe annet? Det er kanskje ikke et svar på det, men vi kan jo uansett velge å ta muligheten for at det skal by på noe annet. Helt enige, og i østenspråk så kaller de det faktisk "the second spring".

Og det synes jeg er her. Etter blomstringen rett og slett. Ja, ja. Så alt til syvende og sist, og jeg mener ikke å si at det er noen som har virkelig store plager, og da skal en søke hjelp. Men det handler også mye om mindsetet, og trene seg til å faktisk komme til en plass der en aksepterer at da var det stadig livet over, og så kommer vi inn i noe nytt og forbereder oss på det. Hva er din erfaring da som jobber med dette her? Av de kvinnene? Hva er det folk

Eller hva kvinnerne da strever mest med? Hva spørsmål får du? Hva strever de med? Hva er det de trenger mest hjelp med da?

Jeg tror og føler at ofte er det det med, altså for eksempel når du snakker symptomer, det med mangel på søvn, og det med irritabilitet, at det liksom humørsvingner og ikke kommer deg helt igjen, og kroppen forandrer seg, hår og hud. Men mye av det psykologiske tegnet tror jeg ofte kvinner strever mest med, samt at det har vært et stig mellom det og partene, men det åpner seg som sagt mer og mer.

Jeg tror faktisk på min del, og det jeg opplever med kvinner, er at det med en slags skam og flaue enda er alt for mye til stede. Det er en side av det, så tror jeg også at

Denne perioden av livet opplever jeg og andre kvinner jeg prater med, vi har et behov for å være mer alene og ha mer spes. Det er ikke som vi har et behov for å gå litt inn i kji og arbeid til. Det tror jeg er kjempeviktig at vi har det på å lytte til og respektere meg selv. At faktisk, hallo, jeg har behov for å gå en tur alene. Det trenger ikke være store ting.

Jeg har behov for å sitte i stille der og til. Om man ikke er bevisst på det, så tror jeg det er lurt å bli bevisst på det. Det har jeg opplevd mange som har sagt at det er litt rart. Jeg har egentlig alltid vært så utadvendt og ekstravert, men nå trives jeg så godt i mitt eget selskap. Hva er det som skjer? Ja, det er akkurat det som skjer.

Og da har han oppfattet noe i dag. Men det å kjenne inn over hva jeg trenger. Ja, jo. Hvem på bort har jeg nå faktisk? Og så rent så er det, hvis du ser på generasjoner tilbake, så var det mye mer vanlig å få barn tidlig. Sånn at ofte da en overgangsandring kom, så har jeg gjerne kanskje barnet allerede flyttet ut.

Sånn at det hadde gjerne vært romp og mer tid for seg selv. Nå har jeg småbarn, så det er jo en helt annen situasjon, men jeg kjenner jo at jeg har hatt litt påfyll for meg selv. Så det er jo ikke sant å undre seg litt over hva som trenger noe.

De sier jo at vi har levd i 200 000 år, som homo sapiens har gjort tidligere. Vi har også levd mye større grad sammen, slik at vi har slått mer generasjoner sammen.

og at barnene er nærmere bunne når de begynner å bli store og gjør mer arbeid der de voksne kan kanskje være med og ta det mer med ro. Så kanskje det er, ja, jeg har ikke refleksert over det før, men jeg synes det er veldig interessant at kanskje vi faktisk trenger litt mer

Egentid og boende også. Og så er det jo sånn i det moderne samfunnet, så her har vi jo ikke tjenester der. Det er akkurat nå vi skal opp i karriere og være med den, sette rundt oss og så videre. Og det kan man jo også, tenker jeg, selvfølgelig gjøre. Men kanskje da tilrettelegger på fritiden, at man må ta sine pauser. Man må hente noen påfyllninger.

Ja, og kanskje i bedriften tilrettelegger også at de som går gjennom dette har anledning til å gå inn på et pauserom som er litt sånn, det trenger jo ikke være så vanskelig det, det å lage et rom som er et meditasjonsrom, en litt gode, myke puter der folk kan lov å sitte i stillenhet. Og jeg kjenner jo selv at det skal ikke være fem minutter, eller til og med fem runder med å puste av og til, så er det på en annen som stemmer på en helt annen plass, sant? Så det

Så det trenger ikke være vanskelig. Nå må jeg bare si, og det synes jeg er så kult, for å bruke et godt sannhetsuttrykk, at nå på min sønns skole, han yngste er 15, så bor jeg i ungdomsskolen, er vel det da?

Og der har de nå innført overgangsalderen, perimenopause, som et evne på isekseducation. Så de skal faktisk lære hva som skjer med kvinnene i livet sitt fra tidligere. Å, for meg lærer de så vidt om hva som skal skje med vår egen kropp i den alderen. Ja, det er jo fantastisk. Ja, det er veldig positivt.

Ja, det må jeg si. Og så er det som du sier at de lærer om hva som skjer, og kanskje har forståelse på hvorfor mor går og svekter når hun er sint eller trenger litt tid på seg selv. Ja, det er da denne respekt og forståelse på hva som skjer er så viktig mellom kjønnene og andrene.

Og så tilbake til det du sa i forhold til det å ha behov for å være mer og mer alene. Så har jeg opplevd for meg selv og blant andre i partene også at en periode i perimenopause har du kanskje mer behov for å være sammen med andre kvinner. Mens når du nærmer deg mer postmenopause, så tror jeg det der når du eldre blir, så har du mer behov for å gå litt i gi av og til. Men det er en periode også.

Det kan være gjennom hele menopausperioden, men at du har behov for det, nesten som tidligere i livet der kvinner hadde "women circles", og kvinner kan prate og dele erfaringer, det er også ganske nyttig for mange.

Jeg tror jeg har trådt med podkaster som dette, og sosiale medier, at det er lettere å få søkt informasjon for å forstå. Tenk tidligere, hvordan skal man begynne å lete henne? Og ja, man har jo Google selvfølgelig, men det er jo et hav av informasjon, så det å få noe veldig tydelig, konkret og sammensatt, vil nok være nyttig.

Da er det jo kjekt at du har sett sammen kurs for å hjelpe kvinner, både for kunnskap, men også tips til hvordan man skal forstå det på en bedre måte. Ja, det er kjempeviktig. Det er veldig mye informasjon der ute. Det kan også oppleves, tror jeg for mange, at det er så mye informasjon. Gjerne ikke så mye helt enda,

Men i engelsk er det mye informasjonlig skriberi og mange meninger. Mange leger sier en ting eller en annen ting. Det kan bli en periode der du er veldig overvarmd. Kan det føles at dette er alt for mye? Det er derfor jeg gjør den jobben jeg gjør. Og spesielt med kurset jeg holder på å utføre meg nå. Jeg har faktisk kalt kurset om jeg får lov å si det fort.

har jeg kalt kurset mitt "Finding moments of peace with ease through perimenopause and beyond" for det tror jeg er så viktig at du selv kan tapet inn til

og ikke være avhengig av å gå på en klasse eller gjøre noe annet. Men at du let på jobben eller hjemme i situasjoner der det føles utfordrende, kan komme tilbake til deg selv og vite at det skal bare litt puste, det skal litt switch i tankesettet eller whatever. Så i kurset ditt så gjør du både kunnskap om dette og informasjons tips på hva en kan gjøre?

Når jeg kurser på engelsk i første omgang, så har jeg med meg en veldig flink menopauspesialist som har intro om hva som faktisk skjer når man venter for et medisinståsted.

Og så har jeg litt gjeste-yoga nydra. Jeg gjør noe yoga og mindfulness-øvelser selv. Men det går fra å være i overenskap om hva som skjer i overgangsalder, men også om selv-overenskap, for å bli bedre kjent med seg selv. For da kan man kreftlegge hvilke behov jeg har gjennom dette.

Og så bruker du mange nysge ord, men du er jo så god på norsk også, så jeg håper du kan ha en kommentar på norsk. Ja, jeg skal nok få til det en dag. Jeg har ikke glemt sannestelekten helt. Nei, det kommer det av og til. Det er veldig pent. Og så kommer det noen som har skikkelig god sine velder. Ja, det er bra. Og så pleier jeg jo også å spørre gjestene mine om man har noen sånne topp tre helsetips.

Det lurer jeg på om du har noe du vil dele? Ja, jeg har tenkt litt på det. Det er klart det er mange ting jeg kan si der, men jeg føler det viktigste er faktisk for det første å bli komfortabel med stillhet, tid alene. Da liker jeg som sagt veldig godt yoga. Det at du blir kjent med connection mellom mind og body, og kjenner selv på hva som skjer. Det er det viktigste.

Det er det ene, og så - - part med noen. Part med en venn. Du blir overrasket. Hvis du åpner samtalen, så er det alltid noen som blar for det. Så tør å være den som tar opp samtalen. Det siste er -

Det å se på ting, ta notater, hva er det du spiser? Hvor sent spiser du? Hva er det du gjør som gjør at du ikke sover? For det kan være sammensatt det også. Hvis du for eksempel drikker alkohol for sent, har for mye sukker for sent, da er det obviøst for en mann, men samtidig kanskje enda viktigere i den perioden, der du kan reagere på ting som du ikke gjorde tidligere. Så det er fint. Ja, godt tips for å få en litt oversikt på hvor man kan gå inn og få veddrag.

Og så litt så du sier, for at de tredjeværs elderen tåler mye mer, tåler mindre søvn, tåler en fest, kan tåle tre fester på rad. Og så kommer en sånn elder der og sier: "Oi, det tar meg tre dager for å komme hit til denne festen." Det er en endring på gang. Så det er noe å skjønne når den endringen skjer. Så dette her var skikkelig bra fritips altså. Er det noe annet du har lyst til å dele?

Det er det sikkert, men når du spør sånn nå, så ble jeg i princip... Ja, vi har delt mye. Det første som er viktig, synes jeg, er at vi er frimodige i å dele kunnskaper og erfaringer.

Ja, tenk på dette som en naturlig del av livet. Ingenting å være flau over i det hele tatt. Å tørre å være åpen og prate om dette er vel det siste jeg vil si. Men bare tusen takk, Gannette, for at jeg fikk lov å komme her. Veldig kjekt å se deg. Og så skal jeg si at vi sitter hver vår by i Norge, så jeg håper på at jeg får se deg når du kommer til Stavanger.

Ja, og så takker jeg deg for at du ville være gjest på helsetipspodden. Og takker for at jeg på en måte så medtvinner at du har valgt å ta denne oppgaven og dele denne viktige informasjonen. Og så ønsker jeg deg lykke til med alle dine prosjekter. Og så takker jeg deg som lytter.

Enten du er nå i perioden, eller skal inn i, eller har en partner eller kollega, så har jeg et ønske om at vi skal være så modige at vi prater om dette temaet, og vise hverandre litt omsorg og respekt. Tusen takk for møtet. Ha det bra!

Annonsøren i denne episoden er Pust av Anno. Og det er rett og slett min egen smykkekonneksjon som består av smykker, armbånd, ringer og øredobber med tekst og form for å minne om at du skal ta vare på deg selv. Pust av Anno finner du på Instagram.

Nevnt i episoden

Overgangsalder

Tema for podcasten, handler om fysiologiske og psykiske endringer hos kvinner

Menopause Yoga teacher

Torild Boes yrkestittel, hun har spesialisert seg på yoga for kvinner i overgangsalder

Energy Leadership Coach

Torild Boes yrkestittel, hun hjelper kvinner med å finne sin indre styrke og energi

Perimenopause

Perioden før overgangsalder, ofte med flere symptomer

Nattesvette

Et vanlig symptom i overgangsalder, som ofte fører til søvnproblemer

Høye stressnivåer

Kan forsterke symptomer i overgangsalder, som angst og overveldelse

Stigma

Forbundet med overgangsalder, gjør at mange kvinner føler skam og flauhet

Storbritannia

Torild Boe bor i Storbritannia, og nevner at de har kommet lenger med åpenhet og støtte for overgangsalder

Menopause policy

En politikk i bedrifter som gir informasjon og støtte til kvinner i overgangsalder

Diversity equity inclusion

Tiltak for å skape et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø

Brain fog

En kognitiv symptom i overgangsalder, som kan føre til hukommelsesproblemer

Hormonterapi

En behandlingsmetode for å lindre symptomer i overgangsalder, men ikke alltid løsningen

Pust av Anno

Sponsor for podcasten, et smykkekonsept som minner om å ta vare på seg selv

Instagram

Hvor man kan finne Pust av Anno

Mindfulness

En bevissthetsøvelse som kan bidra til å redusere stress og forbedre velvære

Yoga

En fysisk og mental øvelse som kan bidra til å redusere stress og forbedre velvære

Nervesystemet

Påvirkes av hormonelle endringer, og kan føre til økt stress og angst

Hva du motstår, fortsetter

Et engelsk uttrykk som beskriver at det å nekte å akseptere overgangsalder kan forsterke symptomer

Nevrorefleksologi

Torild Boe bruker nevrorefleksologi i sin behandling, en teknikk som stimulerer nervesystemet

Postmenopausal

Perioden etter overgangsalder, ofte en periode med nye muligheter

The Second Spring

Et østlig uttrykk for å beskrive at overgangsalderen er en ny start, en blomstring

Homo sapiens

En art av mennesker, nevnt i sammenheng med at vi har levd i samfunn i generasjoner

Egentid

Viktig i overgangsalderen, for å komme i kontakt med seg selv og sine behov

Meditasjonsrom

Et rom på arbeidsplassen for å gi kvinner i overgangsalder mulighet til å slappe av og finne ro

Seksundervisning

Overgangsalder er nå inkludert i seksundervisning, for å gi ungdommer forståelse for kvinners kropp og helse

Kvinnekretser

En gruppe av kvinner som samles for å støtte hverandre og dele erfaringer

Finding moments of peace with ease through perimenopause and beyond

Torild Boes kurs om å finne ro og fred gjennom overgangsalderen

Menopause specialist

En lege som er spesialisert på overgangsalder

Deltakere

Host

Annette

Guest

Torild Boe

Sponsorer

Pust av Anno

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Se mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

Laster