Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Anette Løno og jeg har startet denne podcasten fordi jeg ønsker at forsknings- og erfaringsbasert kunnskap skal være lett tilgjengelig for alle. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse og bør de dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. I denne episoden skal vi snakke om øyet.
Og jeg kom over en bok som hette Øye og ble veldig nysgjerrig. Og når jeg så forfatteren så tok jeg kontakt med hun for å høre om hun ville være gjest i helstipspodden. Og det er Sara Nøhlen. Hun ble ferdig utdannet lege i fjor og nå er hun innspurten av doktorgraden sin som handler om skjønnsforskjeller i tørre øyne. Sara er glad i formidling, så øyekunnskapen har blant annet blitt delt i flere boksteder.
populærvitenskapelig bidrag i blant annet Aftenposten Viten. Hun har i flere år jobbet som ledsager i blindeforbundet sommerleir for barn og unge. Nå er hun mamma til en liten på seks måneder og liker kombinasjonen av mamma-perm og forskning på deltid.
Sara er forfatter av boka Øye, kroppens fantastiske kamera. I beskrivelsen av boka står det følgende. Øynene er kroppens unike kamera som viser livesending til hjernen i alle døgnets våkne timer. Men hvordan i all verden klarer disse to fuktige øyeballene dekorert med en fremre farge sirkel å mestre den utrolig oppgaven, nemlig å se? Øynene spiller en sentral rolle i livet.
De er mye mer enn syn, de er kroppens klokke og varselampe, og det eneste organet hvor du kan se rett inn på blodårene og rett inn i hjernen. Dette er gleding meg til å høre mer om. Velkommen Sara! Tusen takk! Så hyggelig å bli invitert! Og da ble jeg også nysgjerrig for at av alt du lærer på medisinstudiet, så var det øye du plutselig skulle skrive bok om. Hva fikk deg til å gjøre det?
Ja, nei, da vi hadde om øyet, så synes jeg det var veldig spennende. Og i motsetning til mange andre som tenker at øyet er et smalt felt, så er jo mitt prosjekt å overbevise meg at det er det absolutt ikke. Det inneholder så mye, og det er i berøring av så mye også. For det første har vi jo det mekanistiske øyet, hvordan det fungerer og alt det der.
Men øyet er jo også det kommunikative øyet, det symbolske øyet. Vi har så mye om øyet i poesi, og vi bruker øynene til syn, så sminker vi det. Så jeg tenker at øyet er veldig bredt, og det er prosjektet med boka, å åbevise om at øyet er kjempespennende for alle.
Jeg er allerede overbevist. Det er litt som du sier, at det er så smalt fordi det tar så liten plass, rent fysisk, som en del av kroppen. Da kan vi begynne med å fortelle litt om øynens oppbygging og funksjon. Jeg kan jo også si at noen tror jeg er øyelege, og det er jeg altså ikke.
Jeg er jo lege og tar doktorgrad på øyet, så det er ikke sånn at jeg har kunnskap om alt ved øyet, men jeg har jo en del kunnskap på kunnskapsinnhenting gjennom min forskningsutdannelse, og litt gjennom erfaring med blindforbundjobben, litt med erfaring med å jobbe på øyeklinikk og forskningen. Men jeg kan jo da gi et forbål om at det ikke er alt ved øyet jeg kan.
Så øyetåkpengene da. Dette har jeg jo studert, og øyet er som en ball på 24 millimeter diameter. Og hele funksjonen med øyet er å fange lys. Og i doka mi så samlinger jeg øyet med et kamera, og det er jo ikke en ny samlingning. Dette har jo blitt gjort mye før.
Nettopp fordi det er akkurat som en kamera. Fordi selve ordet kamera kommer fra latin, og tross og fremst sier man kamera obscura, som betyr mørkt kammer. Så hele greia med både et digitalkamera og et øye, er at det skal fange lys i et mørkt kammer. Så øyet er som sagt en ball, mørkt inne. Oppgaven er å fange lys.
Så alt det der pene vi har rundt med øyvipper, regnbehindene og alt det der, det er bare bestanddeler som er der for å optimalisere lysets reise inn i øyet. Så er det jo da, som sagt, mange bestanddeler. Man kan si så mye spennende om hver av dem.
Når jeg pleier å beskrive øyet, så starter jeg litt konseptuelt med at det er som et kamera, og så pleier jeg å ta med flytteren inn for fra og i dypet. Jeg gleder meg. Så vi skal starte med det ytre øyet.
Det man ser når man ser på en annen person, det er jo da, som sagt, øyeper, man ser litt på hvilken øyfarge de har, og den svarte pupillen er en stor eller liten. Men det man ikke tenker på, er at alt dette er dekket av en gjennomsiktig flate, som heter hornhinn. Og den kaller jeg for kroppens vindu, etterslett fordi den er gjennomsiktig.
Men den er en veldig viktig barriere, akkurat som et vindu. Horniden er en person fra siden, så det er øyekurva. Der har vi hornidens kurve. Oppgaven er at den skal bryte lyset. På utgangspunktet er lyset i omgivelsene spredt. Øyesoppgave er å fiksere lyset i ett punkt bak i øyet.
Og horninen vil bryte det slik at lysstrålene samles i punktet i øyet. Så der har vi horninens kurve, og så er det selvfølgelig veldig vesentlig at den er gjennomsiktig. Og det synes jeg er litt fascinerende å tenke på, at et organ kan være gjennomsiktig. Altså se for deg det noe annet sted på kroppen.
gjennomsiktig huden eller mage, hvordan vil det være? Hvordan er det å være gjennomsiktig? Ja, jeg tenkte det. Så det er jo egentlig veldig spesielle endene ved øynene som er litt sånn undervurdert, tenker jeg. Og en av grunnene til at det går er at hornhiden har en veldig spesiell måte å ta til seg oksygen og næring. Vanligvis tar kroppen til seg oksygen og næring gjennom blodårer. Men hvis hornhiden hadde hatt blodårer, da hadde jo ikke den kunne være gjennomsiktig.
Så det horniden gjør på en spesiell måte, er at den tar til seg oksygen fra lufta foran. Altså kan man si at horniden puster, tar også til seg litt næring gjennom en væske som ligger på innsida. Men det er verdt å tenke på, at derfor er det viktig at øynene får luft og ikke får linser for mye og for lenge.
Er det lurt å ta pauser for linser da? Ja, det er det. Det beste for øynene er engangslinser. De kan få pause på natta og at de fornyes, men ikke på hygiene. Men også de som bruker de beste kvalitetene av engangslinser er anbefalt å ta pauser og bruke briller.
Nettopp fordi hornene har så godt av å puste. Hvis man sover med linser, det er jo noe man absolutt ikke burde gjøre. Da vil jo øyet ikke få pause, og når det ikke får oksygen, så vil det bli lagt risiko for såretanelse. Ja, men det var greit å vite for disse bruger linser.
Ja, og hvor går reisen videre? Ja, så etter hornhinden så har vi jo da regndohinden. Da kommer vi til det der partiet som er farget, og hele funksjonen med det er akkurat som en blender i et kamera. Det er å posisjonere, eller kanskje er det viktigere å si, posjonere lyset i riktig mengde inni øyet. Hvis det er veldig lys, da vil regnhinden
Vi lager en lydhull, og vi får en lydpupille. Hvis det er mørkt, så vil vi ta inn masse lys. Så da får vi store pupiller. Så det er jo hele den reguleringen som er hele funksjonen med regnbrynen. Og vi tror at det er pent, men som sagt, det er bare en funksjon. Og den fargen, det er jo egentlig melanin som er fargepigmentet vårt.
og melanins primære oppgave er jo å fange lys det er en barriere for lys akkurat som det er i hunden vår så det til synlighet med pene er jo en komplett funksjon det skal stoppe lyset så har vi uklare innfarker og det er jo da et resultat av hvor mye eller lite melanin vi har sånn som du da har brune øyne og jeg som har blå tar jeg inn mer lys enn deg?
Er det noe forskjell der da? Ja, når spørsmålet stilles på den måten, så klarer jeg ikke å gi et klart ja eller nei, men det man vet er at lysøyde er ofte litt med lyssky, at de opplever at de kanskje må brille i solbriller litt oftere, og at de har større risiko for utvikling av såkalt gråster, som er en sykdom i linsen,
Og det har noe å gjøre med at linsen får litt mindre beskyttelse gjennom livet. Og så vet jeg at jeg leste et sted at flertallet på jorda har brune øyne, og at det blir færre og færre med blåøyer. Teorien er at etter hvert så forsvinner det vekk oss med blåøyer. Ja, klart.
Og det høres jo rimelig ut med tanke på at brune øyne er såkalt dominant med tanke på arv, og at det er jo flere i verden som har brune øyne. Det er den vanligste øynefargen, og så har vi grønne øynefargen, den mest sjeldne øynefargen da.
Men blått er jo relativt sjeldent også på verdensbasis, så det er jo rimelig å tenke at det kan forsvinne, ja. Men blå øyne er jo også oppstått som en mutasjon, har jeg lest, for omtrent 10 000 år siden. Så det er ikke noe sånn, ja. Så det har ikke alltid vært blå øyne, altså?
Ja, og da er det jo en spennende tankekurs. Kan det oppstå en ny mutasjon med en annen type øyefarge? Er det 10 000 år til, så er det noen som har roseøyer. Det kunne man jo tenke seg, men også de blå øynene skyldes en fysisk effekt. Når man har lite pigment, så kan man se for seg at øyerealiteten er ganske fargeløst, men den blå fargen oppstår av en såkalt tyndaleffekt.
som skiljer seg til at blå, korte bølgelengder vil spre seg i øyet. Så egentlig er det ikke noe reelt blått i øyet, det bare ser sånn ut. Akkurat som at himmelen ser blå ut på grunn av en sånn fysisk effekt. Hva gjør det med å oppfatte farger? For det oppleves som en reell sannhet at det er farger.
Ja, ikke sant? Det er jo et veldig interessant spørsmål, og man kommer inn i filosofien, man snakker om sånt, for farger er jo bare bølgelengder i ulike lengder. Så blått er kort, og rødt er langt, så hvorfor vi, og lys igjen er jo bare fotoner, det er bare signaler, så hvorfor det oppfattes sånn i hjernen vår,
Det kan man jo argumentere for at det er egentlig bare en slags illusjon vi har bygd opp. Men det er jo klart at det er fornuftig at vi skal kunne differensiere på bølgelengder, og at det, hva skal jeg si, manifesterer seg som farger. Ja, og på den måten kan vi vurdere omgivelsene våre for hva som er trygt eller utrygt for oss. Vet du, slett for at vi skal overleve som menneskeart. Ja.
Det kommer jeg kanskje inn på etterpå, men såkalt lysfangerceller i øyet, og da har jeg lest at de fanger egentlig bare oppe blått, grønt og rødt. Så vi har såkalt trikromatisk fargesyn. Og så er det hjernen som tar seg av å mikse og trikse og gir oss cirka noen millioner farger i anslutning. Selv om det er basert på en ganske enkel fargekodele.
Spennende. Ja, og så ble jeg underskjæring på, gjelder det alle arter? Er det bare vi mennesker som har den funksjonen? Er det noen som oppfatter fargene annerledes? Vet du? Altså jeg vet jo at du har jo stått studie på mennesker, men jeg ble underskjæring på da, er det sånn at dyrene våre oppfatter de farger og lys på samme måte som oss?
Ikke riktig. Det er jo i netthinden vår. Jeg kaller netthinden, det er en slags tapet på innsiden av øyet blød. Jeg kaller det øyets solcellepanel, fordi det gjør om lys til elektriske signaler til hjernen. Og den netthinden har da lysfangerceller av to typer. Papper og staver. Og staver er de som tar seg av mørkesyn.
og tapper tas av fargesyn. Den fordelingen av de to typene er ganske ulik i ulike dyr. Vi mennesker har et ganske lite område på nettiden med staber, som er fargesyn, og veldig mange tapper. Så den ratioen der er veldig skjefordelt.
Veldig mye mer går til tapper. Men så er det jo som sagt annerledes i julkedyr. Jeg vet at tigre for eksempel, de har jo veldig godt mørkesyn. Så de har enda flere tapper enn oss. Og mindre stav. Så de ser ganske dårlige farger. Eller generelt kattedyr kan man jo sikkert si at de har den enden at de ser veldig godt i mørket. Ja, interessant.
Og så er det jo sant hvorfor som er så dårlig, eller ja, dårlig i mørket, og hva hensikter det er? Men ja, jeg er, jeg får så mye spørsmål underveis mens vi snakker nå, og så skal jeg ta seg og hente det litt inn igjen i, for nå skal vi jo gå inn i oppbyggingen av øynene. Ja, da var vi på regnbyen, ja, og så har vi jo inni der igjen, rett bak regnbyen, der
Der ligger linsen, og det er jo også, egentlig litt som håndhyllen, det er bare en gjennomsiktig klump, hvor funksjonen er å justere lyset til at det skal treffe på riktig punkt. Så hvis linsen ikke gjør jobben sin, da kan man si for seg at lyset treffer et punkt langt fram i øyet, da ser vi uklart. Eller punktet kan treffe langt bak øyet, da ser vi også uklart.
Så linsens oppgave er å justere akkurat til at lyset treffer på netthilen. Og det vil jo også avhengig av avstand, så når jeg ser langt unna, så må linsen finjustere. Så når jeg bytter til nærme, så vil linsen justere på mitt. Så denne er jo dynamisk og styrt av muskler, som til enhver tid tilpasser. Akkurat som et autofokus-kamera.
Og det som er jo veldig vanlig, er at linsen ikke gjør helt jobben sin, som skyldes at vi har såkalt brytningsfeil, nærsyntet og langsynet. Og det er veldig mange mennesker i verden som har det. Det er en tredjedel av verdenspopulasjonen, ifølge WHO, som er nærsynte. Hvorfor det? Vet du hvorfor det er?
Er det forventet, er det normalitet, eller er dette et avvik av noe? Ja, nei, det er et godt spørsmål om det bare er noe som man skal si i en del av menneskes versjon at det skal være mange nærsynte. Men det øker i hvert fall. WHO estimerer at det kommer til å være annen hver person som er nærsynte i 2050. Ja.
Så det har jo noe med livsstil å gjøre. Er det en eskalering av nærsynthet i forhold til tidligere tider? Ja, det kaller det at det er en nærsynthetsboom som går nå. Og spesielt i asiatiske land, der det har vært en dramatisk økning. Det var 20 prosent for 60 år siden, nå er det 90 prosent i Østasia. Det er jo helt enormt. Hva tenker de årsagene da?
På strukturelt nivå ser man tydelig sammenheng mellom nærsyntet i befolkningen og urbanisering og høyere utdanning. Og så kan man jo gå nærmere inn på hva det er. Noen har jo foreslått at det er mye nærlesning, som er en veldig klassisk forklaring, som de visst nok har sagt i mange, mange hundre år. Ikke les mye bøker, da blir du nærsynt. Ja.
Men så har dette prøvd å få litt dekning i forskning, og det jeg har lest via store samlestudier, er at det er et tyst signifikant effekt av nærlesning som ikke er stor, men det er visst en effekt. Men det forskere er enda mer opptatt av nå, er jo hvordan skjermbruk påvirker. Og når jeg snakker om påvirker, så må jeg bare si at det er det i barne- og ungdomsår.
Fordi øyets form og størrelse endrer seg frem til ca. 20-24 år. Når vi snakker om påvirkninger som skaper nærsyndighet, så er det i de årene der. Forskere har undersøkt barn og unge som ser veldig mye på sjøen, og funnet seg en sammenheng med at det øker nærsyndighet.
men så er det en del sjuk. Så det der å sitte og se på fokusert blikk på samme avstand over tid, tenker jeg, er det som kanskje belaster synet, for de naturlige sett, så skal vi jo helst kanskje være ute i naturen og bevege oss, og se på ulike avstander. Dette er jo kjempeinteressant. Ja.
Det er nettopp det du sier der med ut i naturen som kanskje er den viktigste faktoren. For som sagt, nærlesning og skjem er en viss sammenheng, men det er litt mer uavklart i forskningen. Men noe som er veldig klart er at utendørs, altså det å være eksponert for sollys, det beskytter mot utvikling av nærsynlighet. Og motsatt, dersom man sitter mye inne, så er det forbundet med nærsynlighet.
Det viste noen flere studier. Kan jeg gi et eksempel hvis du vil? Ja, gjerne. Da var det en skole i Taiwan hvor de hadde en gruppe elever som fikk ekstra lange friminutt. Og så hadde de en annen gruppe som hadde korte friminutt. Og så gikk denne ordningen over et år, det var i hvert fall lang tid.
Og de tok øyeundersøkelser på barna etter tid, og der fant de at den såkalte utendørsgruppen, der var det 8 prosent nærsyntet, men i inndørsgruppen var det 18 prosent. Og dette er et studie som har også blitt bekreftet av andre. Så det virker som at det er ganske tydelig at det er viktig for barn og unge å være ute for å unngå nærsyntet. Til og med når det gjelder syne.
Det finnes jo ganske mye studier på det å være i bevegelse, det å være i naturen, det er viktig for å ha god helse.
Og jeg liker ofte å se på ting i et evolusjonsmessig perspektiv. Hva har vi gjort gjennom tusenvis av år? Hva er naturlig for oss? Og hva er med å gjøre at de ulike delene av helsen vår skal kunne fungere best mulig? Det å være ute i dagslys er med å gi oss bedre syn. Og motsatt, rett og slett at vi sitter for mye inne, at det gjør at vi får dårligere syn.
Dette er kjempeinteressant, synes du? Ja, det er det. Man skal ikke ta så litt på den der boomen av utviklingen av nærsyntet heller. Man kan tenke at det er bare lett å korrigere med briller og sånn, men det er veldig mange deler av verden som ikke har så god tilgang på briller, og det øker også risikoen for en del andre sykdommer hvis man er veldig utalt nærsynt.
Så jeg kommer over at det koster samfunnet veldig mye å ha mange uttatt nærsynte. Det kan gå utover arbeidstiden og andre ting også. Men sier du det at det kan gi økt risiko for andre sykdommer? Ja, fordi nærsyntet betyr at lyset havner i et punkt litt sånn for langt fremme i øyet.
Det har jeg også sett at det er en sammenheng med at det har et stort øye. Hvis man har litt for langt øye i form, så vil det disponere for at lyspunktet kommer for langt frem. Var det forståelig forklart? Ja. De med utdannet nærsynlig er store øyne, og de som har store øyne vil alltid havne mer på strekk.
Og når øyet havner ved et stikk, så kan det skje ting. Og en av tingene som kan skje er at netthinden, som vi kan hente på, kan løsne. Det heter netthindeløsning. Så uttalt nærsynthet, det øker risikoen for netthindeløsning. Ja, og da må du lage rusjerge på netthinden. Hva er det, og hva skjer hvis det løsner? Ja, så da har vi jo vært igjennom øyet.
ytre, og da er det fornuftig å gå videre inn på baksiden. Og i øyets indre er det kledd med en hinde, altså matthinden, en tapet, og jeg kalte den solcellepanelen, den som kanskje står. Og den er jo inne med masse lysvangisceller, hvor oppgaven er å sende lyset videre inn til hjernen. Så det finner jeg er kjempeviktig.
og den er veldig vanskelig altså, de som får en skade på netthinden da, der klarer man ikke å gjenskape en ny netthinde altså hvis man får en skade på det fremre øyet så kan man jo gi kunstige linser og sånne ting, men netthinden den er veldig, veldig vanskelig å å skape på nytt, altså det er ja og hvis det er en løsning da, hva
Skjer det at man kan bli blind? Man kan bli blind. Så det som skjer hvis man løsner på toppen, så vil man merke at det går en skygge, en gardin i synsfeltet. Det blir plutselig svart på halve halve. Det kommer kanskje også til, men øye og hjerne er motsatt forhold. Vi ser opp og ned.
jernpolker omgivelsene opp og ned. Så når vi har nettinløsningen fra ovenfra, så vil vi få en mørk gardin nedfra. Og det er veldig alvorlig. Da skal man rett til øyelegget. Fordi synet kan rettes hvis det er på et tidlig sted, så kan man lappe sammen nettinen. Det er såkalt laserbehandling. Ja, men det er godt å vite. Ja.
Og noen andre forvarsler på nettenløsning kan være at man får lysglimt. Det er et tegn på at det er noe som skjer i de lysvannlige cellene. Så da skal man også oppsøke legehjelp hvis man får masse lysglimt i syne. Ja, og hvor går veien videre? Da har vi nesten den som sender signalene videre i synskjernen.
Og synsjernen, den er så viktig i forbindelse med syn. Man kan nesten si at det er hjernen som ser egentlig. Man kunne ikke sett det uten synsjernen. Så den er helt på baksiden av hodet. Så hvis man tar fingeren på den benete strukturen på bakhodet, en halv centimeter opp eller sånn derfra, så tar man på en vis på synsjernen.
Man kan jo lure på hvorfor øynene sitter foran og synseren sitter bak. Det var jo veldig lang avstand. For det er jo en sånn lang kabel som går tørst gjennom hjernen som forbinder disse to. Men det skjer jo ting her på veien også. Synsnerven er som en sånn togbane. Sender signalene, og de stopper på noen stasjoner. Og på de stasjonene har vi såkalt hjernbanenbetjenter som dirigerer signalene videre på riktig spor.
Og målet med det er at synsignalene skal sorteres etter tema, form, farge og sånt. Så det ligger skikkelig godt plassert på synsignalen. Og det er jo også ubevisste ting som skjer på reisen. Så hvis man for eksempel går inn i et kjøpsenter, og det er en skarp lyd fra siden, så kan det hørselsignalet gi beskjed når synsignalet er halveis på reisen sin om at hei,
Nå må du prioritere å se til høyre. Det kan skje før vi er bevisste på det. Så det skjer ganske mye ubevisst prosessering, som jeg synes er veldig spennende. Ja, veldig spennende. Når vi er inne på dette med utvikling av syn, vi snakket litt om skjerm og sånn, men det er også ganske viktig at hjernen får mulighet til å utvikle seg til å bli en god synshjerne.
Fordi hjernen er jo plastisk, særlig som barn og ung, og den former seg jo også etter hva den opplever av inntrykk, av synsinntrykk. Så i en hypotesisk situasjon hvor øyet er helt dekket til og ikke gir noe inntrykk, så ser man det samme i hjernen, at da har ikke hjernen opparbeidet seg noen synsfunksjon. Så hvis det individet da får tilbake, altså man tar av den lappen når den er 20 år,
så har ikke den hjernen noen funksjon, og den vil ikke få det tilbake. Så der skjer et samspill mellom øyne og hjernen som er veldig viktig i barneomgangsår, og er nok en grunn til at man skal være forsiktig med å gi barn mye skjermtid, fordi
De trenger å utvikle såkalt dyptefunksjon, fiksering, ansiktsgjenkjending. Det er mange modaliteter ved synet. Og det lærer de når de ser fysiske ting bevege seg, når de tar en trillende ball, når de bruker disse evne i det virkelige livet. Så hvis de ser mye på en flat skjerm, så kan de gå glipp av det som faktisk preger hjernen. Ja.
Jeg synes jo det er fantastisk med, når jeg leste når jeg fikk barn, med utviklingen av synet, at fra starten av sånn, så ser de opp bare fra sant mors bryst,
Ofte ansiktet for å vurdere at de er trygge. Og så når de begynner å oppfatte verden mer og mer, og plutselig ser de større, og du kan nesten kjenne at de blir mer urolige når han skjønner at nå får de mer synsintrykk inn, får de mer å fordøye. Ja, det er...
Jeg er så glad for at vi lever i en tid der vi har den kunnskapen tilgjengelig, for da har jeg kun fått fulgt mer med på det med en bevissthet. Og det har vært så spennende. Og det vil jeg tro du også opplever nå når du har en seks måneder gammel baby. Ja, jeg gjør det. Når du tror mye mer interessert og snur seg rundt og er veldig observant, liksom...
Det er mange ganger jeg har tenkt på, når han var mindre, en måned eller to, hva er det han egentlig ser? Forskere sier jo at de ser veldig lite på korttasen. Det finnes til og med en app som har lagt en film der de gir en...
en mulighet til å se hvor mye de faktisk ser. Å, det er spennende. Ja, nå husker jeg ikke hva den heter, men den har vært kjempeskjekt å følge med på. Basert på forskning da. Ja, skikkelig gøy. Så da kan han få se en liten sånn snutt, og så er det sånn, ok, nå ser han gjerne bare halvmeter rundt seg. Og da plutselig skjønner du at, å, det er mye informasjon du ikke har akkurat. Ja, ja, ja. Ok, så du har fulgt med på de videoene? Ja.
Ja, og det har vært så gøy, synes jeg. For nå er jeg jo litt nerd på, og jeg synes alt sånn er så gøy, så det er kanskje for spesielt interessert. Ja, men det er jo helt vittig blikk for meg. Jeg visste ikke om det, faktisk. Ja, nei, det skal jeg finne og dele med deg. Ja. Ja, og hva er det mer bestanddeler av øya som vi trenger når det kommer til synsnerven og synshjernen? Hva mer er det?
Ja, man kan tenke seg at synsjernen er den som gjør jobben nå, og det er det. Men også andre deler av hjernen tar seg av bearbeiding av synsindrykk. Så man sier at det er ca. 25% av hjernen som tar seg av synsprosessering. For hvis...
La oss si at oppgaven til synsjernen er å fange opp noe konkret. Det er å fange opp, ok, nå ser jeg en rund gjenstand som er oransje, men man trenger resten av hjernen til å sette det i kontekst. Ok, en rund gjenstand som er oransje, er det en appelsin, er det en hundeleke, er det et smykke? Det kan være mange ting, og da trenger synsjernen å ta med resten av hjernen.
og det forutsetter jo at man har spist appelsinen før og har lagret det i minnebanken så det vi ser er veldig avhengig av resten av hjernen og resten av
Så er det så interessant det du sier med minnebanken for det at når du beskriver noe oransje rundt så tenkte jeg også er middelbart på en appelsin og kan nesten sant få litt vann i munnen. Men hadde det vært noe oransje rundt som jeg før hadde vært
redd for så kunne det aktivert følelser og frykt i meg sånn at en ting kan vi se, men signalene videre til hjernen på responsen på det det er der jeg synes det er så spennende veldig
Veldig. Synet er virkelig noe som aktiverer følelser hos oss, fordi det er så veldig forbundet med hjernen, og som du sier, amygdala, stresssenteret. Det er mye som påvirker. Farger, for eksempel, er noe som er vist å påvirke følelsene våre. For eksempel er toner blått og lilla, hvis jeg var broligende.
og motsatt farger som oransje og rødt er jo da opppissende for oss og jeg skal trene på fresh ja da jeg trente på fresh business så var jo alt rødt rundt meg og jeg synes jeg har sett det på andre treningssenter også at det er nok ikke uten grunn at det er det at vi skal aktivere dette til å trene ja, det er ganske fascinerende at
Og hvorfor da? Hva er det med rødt som gjør at vi kan kjenne at vi gjerne blir litt oppkvikket? Har det en hensikt for oss? Ja, jeg har jo prøvd å finne ut av det, og det jeg fant ut av var vel at man ikke helt vet, men at det er noen teorier, som for eksempel at det kan være nyttig å gjenkjenne opp i sitt ansikt, som for eksempel hvis noen er veldig sinte,
eller det kan være nyttig å gjenkjenne moden frukt og motsatt hvis man tenker blått så er det jo kanskje himmel og vann ting som står stille ikke trenger å aktivere oss da mer enn det har jeg egentlig ikke et svar på da det er veldig interessant kanskje vi finnes noen som gitt oss forsker på det også som vi får ja
Det er veldig interessant å se da i kontekst av naturen og hvordan vi har vært jegere og sankere i lengst del av våre liv. Også dette her med hvordan runde former på ting da, på møbler og så videre.
er beroligende, mens mer firkede og spisseformer er opppissende. Det er veldig aktiverende. Det forklares også gjennom livet i naturen. I naturen er det spissekantete ting, det er kjune. Så skal vi være mer oppmerksomme for i tilfellefare? Ja.
Mens resten av turen, blader og trær og andre gode ting, det er litt mer rundt. Selv om jeg ikke har levd på den tiden, liker jeg vel sånn med å vurdere omgivelsene. Det er jo veldig spennende. Så et eget fag som heter neuroestetikk, jeg leser om en professor i det, som innreder hjemmet sitt basert på hvordan hjernen fungerer. Hvor man bare har mye grønt og
Masse planter og runde bord. Jeg vet jo at jeg leste et studie på det at faktisk bare det å se på noe grønt eller se på naturbilder er beroligende for nervesystemet. Ja.
og til og med gjør raskere heling etter operasjon og mindre smertestillende og raskere rekonvalens så dette her er jo med å bruke syn og se på noe som øker hvordan kroppen klarer å reparere noe og etter en operasjon for eksempel det er spennende man kunne tenke seg det ene at det hjelper psykisk
Det er jo veldig klart. Når man har gjort studier, og den ene gruppen går i veldig naturlige omgivelser med åkere og enger, og den andre går i en veldig aktiv by, så har man sett at stressentere og ting som er forbundet med psykisk sykdom, det er jo mye mer aktivert i den bygruppen. Men det at det også påvirker somatisk helse med sårhelling og sånt, det er jo fleksdrever.
Som du sier, det var en studie på pasienter som hadde operert blindtarmen, og den ene gruppen fikk ligge i et soverom med en murvegg til vinduet, altså bak vinduet, og den andre med natur bak vinduet. Som du var inne på, den siste gruppen hadde mye raskere helling, kunne skrives ut raskere og mindre smertestillende. Ja.
Ja. Og med den kunnskapen så er det jo sånn at det må man jo bruke mer. Man burde ha fått inn dette på sykehus da. Ikke sant? Og hatt utsikt og prioritert dette. Ja. Og det gjør de i Singapore. Der har
der har du designet et sykehus basert på de prinsippene her så spennende vi får jo nytt sykehus i Stavanger nå og jeg tviler på at det er tatt hensyn til det skal ha planter og fontener og fuglesang ja, og så når det gjelder syne da vil alltid det vi ser oppfattes riktig altså kan vi ta feil
Ja, det kan man. Fordi, som sagt, det vi ser, hvis man tenker veldig robotaktig på det da, da sier man at man har en designer, en robot som kan se.
Det den da gjør, er jo bare å tolke elektriske impulser og sortere dem. Ok, dette er rundt dette firkantet, dette er sånn de bølgelengene. Så det er jo veldig den primitive evnen å se. Men så må vi jo sette det til sammenheng, som sagt. Og da kaller jeg det tolkningsfiltret. At vi gjennom livet opparbeider oss tolkningsfiltret.
og vi har ulike torkningsvintere så derfor ser vi jo ulike ting så for eksempel vi har en såkalt blind flekk på nettvinden det er et område som ikke har celler eller lysfangerceller og der er vi blinde men vi ser jo ikke noen flekk vi ser ikke noen blind flekk i omgivelsene våre men det er fordi hjernen da har lært seg at ok, jeg fyller inn det jeg tror jeg ser
Basert på omgivelsene rundt, så bare gjettet gjerne at den veggen er grå, da fyller jeg en grått der også. Og det er et av tolkningsfiltrene vi opparbeider oss. Har den flekken noe hensikt for oss? Nei, den kommer bare ut av hvordan nettinnens lag er oppbygd. Med at vi har...
såkalt nerveceller på innsiden, sånn at de må på en måte komme seg ut i hjernen, og da i det punktet de kommer seg ut, der tar de plassen fra de andre cellene. Ja, eller samsyn for eksempel. Vi har jo to øyne som ser litt ulike ting, men hjernen spleiser dette til et bilde. Så, ja...
Det ser jo mye mer smud ut enn det egentlig er for å undervare. Vi har to inntrykk vi må samle. Dette kan vi bruke i såkalt synshalvsonasjon, eller ikke i halvsonasjon, nå sier jeg helt feil, men for regning. Hvis man for eksempel tar et ark, og så krøller man det til et rør, og så setter man det arkrøret på det ene øyet,
og så legger man en flat hånd på det andre, da vil det se ut som det er et hull i hånda di. Og da lurer du på en måte hjernen, fordi ok, hjernen har to øyne, på det ene ser den ut rør, på det andre ser den ut flat hånd. Ok, jeg mikser det, da blir det et hull i en hånd. Så ja, det er ganske gøy å avsløre hjernens prosessering av syn. Og det er jo det synsforvrengninger
lager for, det er jo avsløret hjerns og så er det litt fascinerende for det er jo noen som helt tydelig tar en mer informasjon fra omgivelsene enn andre der en veldig godt husker og tenker ja, nå er det litt avsporing da men noen har jo mer fotografisk hukommelse der en nesten kan huske alle detaljer i et rom mens en annen person ikke har fått det med seg i det hele tatt ja
Det er jo forskjeller. Kanskje det er noe vi har trent på, men også et evolutionsmessig perspektiv igjen, at det er hensikt til at noen skal huske mer detaljer, mens andre skal huske mer hvordan de føler, eller hvordan stemningen er, om de som er til stede har det godt eller ikke. Ja.
jo, noen lærer jo mer visuelt og andre lærer mer auditivt det er sikkert noe i det til sted men det kan også trenes på for det vi tar inn handler jo veldig mye om oppmerksomhet og hva vi bestemmer oss for å huske også så hvis vi går inn i et kunstgalleri
og vi ikke er så interessert i å få den oss nå, så får vi ikke så mye av det oss nå. Men hvis vi faktisk går inn for å huske det maleriet, huske hvor det var, hvilke fargene det var, hvilke typer mennesker det var, hva slags trær det var, hvis vi går inn for det, så kan vi jo bruke øyet som detektor og samle sammen det litt systematisk. Ja, og kan vi trene øynene våre?
Kan vi trene dem til å fungere bedre som en muskel? Det må vi se til sammenheng med hvordan når øyet utvikler seg. Som jeg nevnte, så er det jo dette med fremre øyne og bryting av lyset, det utvikler seg frem til 20-24 år. Så når vi snakker om å trene øyet, så må det være før det.
igjen dette med å være mye ute og se mye hva gir god øyehelse da? hvis man tenker sånn på det da har du andre ting man kan tenke på som for eksempel at linsen, den er jo gjennomsiktig men med årene så vil linsen bli litt og litt mattere
Dette handler om linsens oppbygging, at den har en veldig sofistikert oppbygging med såkalt krystallproteiner, som er i et veldig sofistikert nett. Men med årene vil dette bli litt dårligere og dårligere, og da vil linsen bli mattere og mattere. Så mitt inntrykk er at alle godt opp i årene har litt av dette, det kalles grå stær.
Men det finnes miljøfaktorer som påvirker det. Som for eksempel det å røyke for å være det. Veldig mye soleksponering for å være det. Så det er jo et argument til å bruke solbriller. Men samtidig er det likevel også viktig å ikke alltid bruke solbriller, fordi vi trenger også dagslys inn via øynene.
Ja, så det er jo et annet tema igjen, men det er helt viktig at i dagslys er det blått lys, og blått lys er en oppkikker for oss, fordi det hemmer søvnhormonen, og presser kroppen til å skille ut søvnhormonen senere når vi skal legge oss. Så det er jo mange som anbefaler å ha 20 minutter med dagslys på en før klokka 12. Så av den grunnen så...
så kan jeg jo støtte det men man skal likevel ikke ha for mye lys for lenge på øynene ikke på gråstær ja, så tenker jeg kanskje før så har vi jo gjerne trukket oss mer inn i skyggen og at den direkte lyseksponeringen i for stor grad at det kan bli for mye ja, hva annet trenger vi? hva gjør god øyhelser?
Øyhjelse er jo selvfølgelig en del av kroppen, og hvis kroppen har det bra, har øynene bra. Systemiske sykdommer som for eksempel diabetes, det kan påvirke øyhjelsen. Diabetes påvirker blodkar, og det er masse blodkar i øynene. Så hvis man spiser...
beveger seg i moderate mengder, så vil man jo da kunne forbygge livsstilssykdommer som det, som er sin tur for å bygge røye sykdommer. Jeg har også forstått når jeg har vært ved både optikker og øyelegger at det er ganske mye de kan se på ved å ha en sånn undersøkelse
potensielt avdekke av sykdommer ja, det er det man kan avdekke ting bare ved å se på øyet hvis øyet er rødt da avdekker man om det er noe ugunst på overflaten øyet kan til og med være gult hvis det er noe med leveren derfor kaller jeg øyet kroppens varselampe men som du sier så kan man jo se inn i øybunnen altså se på netthinden gjennom et sånt spesialredskap
Og da kan man da identifisere blodårene, hvordan de er, og er de tjukke, er de smale, og alt dette her er forbundet med systemiske ting, som blodtrykk og blodsukker og sånt. Så ja, øyet er ganske avslørende for resten av helsen. Ja, og så sier du jo at de har et begrep, og at de kaller øynene for kroppens vindu, eller sjelens speil. Det blir brukt ganske
fine beskrivende betegnelser som kan nesten se på en person hvordan øynene er for å vurdere om du ser sint ut eller glad ut om du ser sliten ut det er ganske fascinerende hvor mye informasjon vi får bare kun for å se på andre sine øyne ja, det er det det er det eneste organet i kroppen man kan se rett på
blodår på den måten der, som gir så mye informasjon. Ja, og at vi kanskje instinktivt frem blir født av kan vurdere, er jeg trygg eller ikke trygg utifra rettsett formen på øynene? Eller mer enn formen sikkert, for det er noe mer vi ikke helt har full forståelse for. Ja, og hvis noen har litt røde øyne, så kan man tenke at de er slikne, kanskje, eller sover dårlig,
Ja, hvor det endrer sine følelser, og da kommer vi litt inn på det med tårer. Ja, for det er jo noen som lurer på hva er egentlig tårer? Vi har flere typer tårer. Basaltårer, reflekstårer og emosjonelle tårer. Basaltårer er det som tårerkjertlene og noen andre kjertler produserer hele tiden for at de skal ha fukt i øynene.
Reflektoriske tårer er mer sånn brandslukking. Det er når det kommer noe spesielt på øyet, som hornin da senser, og så kommer det en strøm som skyller det bort. Ja, sånn rækeøyet eller sånne ting. Ja, eller med hakkeløk så vil det bli kjemiske... Sånn at det kommer på øyet, og da vil den varsle og sånn «Nei, her skyller vi det bort».
Så det er en annen ting. Og så har vi da til slutt emosjonelle tårer. Og det som er så spesielt med emosjonelle tårer, det er at det er bare mennesker som har det. Å, det visste jeg ikke. Nei, det er ikke. Dyr som hunder og andre, dyr som ikke kan å gråte, men de gråter bare med lyd. De gråter ikke med tårer.
Jeg leste en studie, og arresterer meg hvis det er feil, men av de tre tårene er det kun de emosjonelle tårene som inneholder kortisol og andre avfallsstoffer. Så det har også en regulerende evne.
Men jeg ser på uttrykket at du ikke er helt kjent med det. Jeg har lest en studie på PubMed, men så spørs det jo hvor stort det er. Men jeg beit meg veldig merke i det at det også har en utrensende effekt med de emosjonelle følelsene, og at det inneholder kortisol som når vi er ferdige å gråte, at det har en nedregulering i nervesystemet.
Ja, jeg husker jeg leste litt om det der da jeg leste mulige forklaringsmodeller for det, og det var en skrevet at det er en mulig teori, men en annen teori, tror jeg, var basert på noen andre studier som fant at det også var kortisvold i andre tårer, eller om det var dyre tårer, som på en måte sa litt imot det, at det kanskje handlet mer om en sånn emosjonell tilsnitting. At hvis man ser en annen som gråter, så er det for å oppleve et emosjonsbond, at nå skal man trøste, eller
Ja. Det er også noe jeg har lyst til. Men jeg vil ikke føle så mye omsorg for deg, nødvendigvis hvis du stod og hadde noen irritasjon som gjorde at du fikk tårvesker kontra de hvis du var lei deg. Jeg ville jo lett klart å skille hva type tårer det var sammen med hva ansiktsmuskler du bruker. Ja, ja. Emotjonelle tårer er noe helt unikt sånn, ja.
Ja, og så vet jeg at du deler i boka di om at du har til og med sminketidsforfriskede øyne. Vil du dele det? Ja, det er jo basert på at det er noen studier som viser at hvis man bruker veldig mye mascara, for eksempel med, ikke sant, det fleste mascara er jo da bruket med mange øyne,
konserveringsmidler for å unngå bakteriansamling men de konserveringsmidlene er ikke så bra for noen av de kjertlene som vi har i øyelokket er det også du som viser og hvis de kjertlene går til grunnen så vil de tørre øynene men jeg har prøvd å undersøke litt om det finnes konserveringsfri maskarer og det gjør det men husker ikke akkurat de merkene
Men det er da jo at de holder jo sikkert ganske kort tid da. Men det er litt interessant du sier det, for det har vært noen maskarer jeg har prøvd der jeg har fått veldig irritation på øynene. Og til og med fått sånn, jeg kaller det for sti, men at så det er vel gjerne en informasjon på uten at jeg har lest bakpå at det kanskje er noe sånn informasjon om at dette er ikke bra for mine øyne i alle fall. Ja.
Det går an å finne ut akkurat hva de konserveringsmidlene heter. Nå husker jeg ikke det på rappen, for det er veldig lange og vanskelige ord. Det kan man jo søke opp, og så kan man gå inn hos forskjellig myndighet og være veldig klart på det. Min løsning er å ikke bruke så mye mascara så ofte. Ta litt synketarser.
Også dette med hygiene. Man skal jo alltid vaske spinken godt av hver kveld. Noen ganger kan man også ta en grunnig rengjøring med en liten bomulls- Q-tips. Og ta baby-shampoo. Og så kan man vaske øyehjelpen akkurat som man vasker håret med shampoo. Ja, og rense skikkelig. Ja, ja.
Er det noe annet du tenker som er kjekt å lære om øyet? Å nei, det er så mye. Jeg er jo veldig interessert i tørre øyne da, selvfølgelig siden jeg forsker på det. Ja, og hva er det som gjør at du bestemte deg for akkurat det? Helt ærlig så var det nok en tilfeldighet. Jeg ville gå forskerlinjen på studiet og kom i kontakt med en øyelege og øyeprofessor.
Han tilbytte et prosjekt om det, og jeg tenkte, interessant. Og tørrøyne er jo, det er jo diagnosen som er basert i stor grad på subjektive plager, ikke sant? At pasientene oppgir selv om de har plager eller ikke, hvor mye. Men det er jo også et kjemisk element av det, ikke sant? Tørrøyne karakteriseres av inflammasjon på øyet, så man kan jo også måle da, inflammasjonsmarkører da,
Så det var egentlig starten på prosjektet, men så har det endret seg litt underveis. Ja, og så er det så spesifikt at om det er skjønnsforskjeller på dette her, og er det det? Har du oppdaget? Ja, det er det. Og i hvert fall på de studiene som baserer seg på subjektive plager,
Når individen blir spurt om du har tørøyne lykke, hvor mye, så er det kvinnene som oppgir mest. Men det vi driver å finne ut av nå, er å se litt mer på de studiene som bare baserer seg på objektive tester.
Da kan man måle tårfilmen, hvor stødig den er, hvor mye sår det er på hornhinnene og litt sånne ting. Og fettkvalitet på de kjerteløy-løkkenene. Og der finner man, det er jo uavklart å studere mye forskjellig, men summen av det virker som at det ikke er noe særlig kjønnsforskjellig der. Nei.
Og da kommer jo så videre mange spennende diskusjoner, med smertepersepsyon, forskjell på menn og kvinner, og det er jo andre studier som viser at de ofte oppgiver mer smerte på tvers av sykdommer. Spennende. Gleder meg til... For det er jo det, oppfattelse av ubehag kontra konkrete funnelser. Dette her blir...
Interessant å følge med på. Og for deg som er interessert og har blitt nysgjerrig nå, så anbefaler jeg boka til Sara som heter Øye. Og så er du også på Instagram, så den kan følge deg der. Og så lurer jeg på om du vil dele tre helsetips på sluttet nå om temaer?
Ja, det vil jeg. Mitt første tips er lytt til øynene dine. Øynene er en varselampe, det reflekterer resten av helsa vår. Så hvis man for eksempel føler at man er veldig sliten i øynene, kanskje man har tørre øyne, man kan få tørre øyne hvis man ikke har sovet, så ta det som et tegn på at nå må du roe ned, nå må du sove litt ekstra. Nå kan du sette deg på sofaen og ha øynene lukket.
Det pleier jeg å gjøre. Det er mange ganger jeg ikke tenker at jeg er sliten, men det er på øynene jeg merker det. Og noen ganger så trenger man ikke sove engang, man kan bare lukke øynene. Man kan til og med jobbe med øynelukka. Hvis man har en presentasjon man skal holde, eller en bok man skal skrive, man kan gjøre mye tenkearbeid med øynelukka. Og da får tårfilmet vilt, og gjerne for vilt. Så gjør det. Lytt til øynene dine.
Mitt andre tips er å bruke øynenes lysfølelsen til fordel for livet ditt. Det var vi inne på med døgnrytmen. Vær utendørs på formiddagen, få en sollys. På kvelden, hvis du har dimre, dim ned lyset, slå på noen steder, gi lys.
skap omgivelser med riktig lys til riktig tid på døgnet. Det er det øynene som fanger, så bruk de til det. Og mitt siste tips går vel på litt tørre øyneting. Så for eksempel et laterskilt tiktak som å ha skjermen langt ned. Hvis vi plasserer skjermen langt ned, skrå den oppover mot oss,
så vil det gjøre at øyelokkene våre henger mer nedover. Og når øynelokkene henger mer nedover, så vil det hindre for dampning og uttørking av øynene. For det er ikke noe hemmelig at vi blunker mindre når vi ser på skjerm, og det tørker ut øynene våre. Så da kan et lite tiltak som det, og ha skjermen langt ned, det kan forebygge. I en vinkel bakover fra oss, er det det du mener? Ja, så i stedet for at vi ser rett på skjermen, så vil jeg heller at skjermen skal være nedenfra opp, så
skråstilt skråstilt nedenfra sånn at man får liksom dobbelakeposisjoner hvis man er på film ja, men da forklarer du det godt for jeg så for meg at det var motsatt så det var bra så ja de beste tilkjøkene er vel litt sånn effortless så jeg tenker det må man kunne få til å ha seg mye langt ned jeg har tre gode tips kjempebra
Ja, det var utrolig kjekt å snakke med deg, Sara, og jeg gleder meg til å følge med videre på hva du, ja, er det noen mer bøker på gang, kan jeg spørre om? Ja, det er faktisk en ny bok på gang. Ja. Som skal skrives neste år. Jeg gleder meg også om Øye.
Ikke direkte, men det er noe som er litt tilknyttet til det da. Åh, spennende. Så det er hemmelig ennå? Ja, da er det bare å følge med. Nå ble jeg nysgjerrig. Ja, takk til deg som har lyttet til helseipspodden. Jeg håper at det var noe ny kunnskap og noe til inspirasjon og motivasjon for at
Du skal ta bedre vare på øynene dine. Så takk jeg deg, Sarah, for at du ville være gjest i helsetipsbåten. Ha det bra! Hei igjen! Jeg ville bare takke deg for at du lyttet til helsetipsbåten. Og dersom du liker denne podcasten, blir jeg veldig glad om du legger igjen en anmeldelse på din podcast-app. Jeg synes også det er stas om du deler episoden med dine venner og følgere.
På den måten kan kunnskapen nå ut til enda flere. Ønsker du å lære mer om hva sier deg bærekraftig helse, så følg meg gjerne på Instagram. Ønsker du behandling som kan styrke ditt forstand mot stress, inflammasjon og sykdom, så driver jeg Nervhusklinikken i Stavanger. Jeg holder også foredrag der jeg deler kunnskap om blant annet stress, vagus og nervesystemet med verktøy som kan bidra til et mer robust og fleksibelt nervesystem. Med god kunnskap om nervesystemet, så kan vi forbedre helse og livskvalitet.