Tonje og Lene Sleperud: "Jeg satte 122 hormonsprøyter på ett år”
00:00
Podcasten diskuterer foreldrerollen, nattevåk, og erfaringene fra å være med på realityprogrammet "Farmen" for å bryte ned fordommer.
15:46
Parret beskriver nøye prosessen for valg av donorsæd, inkludert krav til utseende og emosjonell intelligens.
22:19
Det er viktig å sjekke fertiliteten tidlig hvis man vurderer å få barn, da prosessen kan innebære flere medisinske trinn.
31:47
Foreldrene reflekterer over oppdragelse, barnas forhold, og ønsker for familiens fremtid etter å ha fått to sønner tett.
Transcript
Similar
Loading
Du hører på en podcast produsert av Simple.
Ja, her er det de livete.
Er det noe liv, Tonje Garvik, og Lene Sleperud? Om det er noe liv? Ja, det er veldig mye liv i heimen for tiden. Vi har jo en på tre og fire år. Ja, det er mer enn nok å gjøre. Det er absolutt det. Vi trenger ikke å bekymre oss for å ikke ha noe å gjøre på. Jeg vil egentlig det som er sofa-tid, det er minimal. Men det begynner å normalisere seg da. Nå er jo faktisk helstemann snart fem. Så man merker jo at man kommer tilbake igjen, men det tar sørme lang tid, både med kroppen
og utseende og alt. Men vi sover jo fortsatt ikke gjennom natta. Senest i natt så sto vi og skiftet hisselaken midt på natta. Det som kanskje overrasket meg mest med det å få barn, er hvor mange familiemøter du egentlig har i løpet av natta. Altså sånn, hvor mange oppgaver og ting som skjer i løpet av natta. Og hvordan man snakker, hvertfall jeg og partneren, vi snakker til hverandre på en helt annen måte på natta enn på dagen. Og da er det ofte at vi må beklage til hverandre neste morgen, fordi man
Akkurat kontroll over hvordan man prater med hverandre da. Vi hadde en sånn episode nå, det var to eller tre nøtter siden, der en lå med bein i ansiktet på Lene, og lå opp ned. Og så vekker hun meg, og så er det sånn, «Ah, han vekker meg! Kan du snu han?» Og jeg bare, «Men du er et voksen, men ikke du vekker meg!» Altså, jeg forstår du er frustrert over at en fireåring vekker deg, liksom. Men...
snur hun selv da! Her er det veldig mye som foregår i søvnet. Jeg husker jo ikke halvparten av det jeg sier på natta. Å, jeg gjør du det? Nei, nei. Jeg kan ofte gå, han eldstemann, han er ofte sånn som våkner opp sånn seks tiden og har lyst til å komme over i senga vår, og da går jeg seriøst i søvnet, så sier han et eller annet sånn, kom og hent meg sånn, og så husker jeg liksom ingenting annet. Jeg bærer han, legger han i senga, og så er det sånn, ja, vi har litt vann og sånn, og så går jeg og henter vann, og så kanskje han må på do, og så har jeg det litt sånn bake her, men altid
alt er jo bare automatikk, som om jeg går i søvne. Ja, men jeg kjenner meg så godt. Jeg skvetter noen gang på morgenen at sønnen min ligger i senga, bare... Men det var ikke typen min som var våkna, i hvert fall, fordi han sov gjennom alt, så det må ha vært jeg som var gått og hentet han, og var bare sånn, jeg kan ikke huske at jeg har gjort det. Det er nesten litt sånn ekkelt at man kan gjøre så mye i søvne, men
Når han var baby, så våkner man jo da. Man har jo veldig adrenalin, og man er veldig skjerp om alt man skal gjøre. Men selvfølgelig, kanskje når de blir eldre, så er man mer tryggere på at han vil bare legge seg her, og han sovner med en gang. Så du gjør ting sånn, du lar deg selv glemme litt, og være trøtt, og bare gjøre det i zombie-modus, kanskje. Ja, du må jo være vant til å ha en fot i ansiktet og sove samtidig. Så du må jo prøve å legge fra deg den der...
instinktive, hormonelle sensitiviteten som du hadde helt i starten. Men jeg liker at du sier klokka 6 midt på natta, for jeg tror siden vi fikk barn så hadde vi trengt å skru på vekkert klokka en eneste gang. Det er ikke skjedd. Og klokka 6 er egentlig startskuddet. Det er 05.55 litt tidlig, 06.00 da er vi på. Det er veldig, veldig kjeldig. Det er for tidlig for meg hvis sønnen min prøver å våkne, så sier jeg bare det er midt på natta, det skjer ikke.
Sex er midt på natta. Det er midt på natta. Men jeg har hørt mange mødre som sier sånn der, nei, men vi pleier å stå opp i sånn 60. Men det skjer ikke. Det er ikke snakk om. Ingenting før klokken syv. Men som regel så kommer det altså to, det ligger fire stykker i senga. Men
Er det stor seng, eller? Nei. 1,80, så vi må jo nå begynne å vurdere om vi skal ha en... Kanskje vi skal bare ha en stor seng som tar hele soverommet. Jeg tror jeg sa det til deg i forår, bare hvis det skal være sånn hver natt, så må vi ha sånn 2,40 seng. Fordi at jeg får ikke sove, jeg er mer så ung enn oppe i senga hele tiden. Det man må bare tenke på det, altså jo eldre det blir, jo mindre tid får man med det, og det er nå man har muligheten til å kose med det hele tiden, ha det i senga, aktivisere det hele helgen. Plutselig...
så er de hos venner hele tiden. De har ikke tid til foreldrene sine i det hele tatt. Vi får tenke på det når vi må finne på tredje aktiviteten på lørdag. Ikke sant? Du, nå begynte vi å mitte i praten her. Jeg har jo glemt å introdusere deg og hele pakka. Noen husker dere kanskje helt tilbake fra farmen i 2018. Jeg synes det var så rart, for jeg tenkte sånn...
Dette var kanskje sånn i 2023. Altså, det føltes som om jeg nettopp hørte om dere. Men det er 2018, så det er snart ti år siden. Ja, det blir en stor grunn. Og der var jo dere begge med, og dere var kjæreste fra før. Men dere skjulte det der inne. Hvorfor det? Jeg har ikke svart på dette 100 ganger, men jeg vet faktisk ikke hvorfor. Det var jo produksjonen som hadde lyst til å skjule det. For det gir jo god TV, sant? Men de ga oss ikke noe...
retningslinjer for hvor lenge vi skulle gjøre det, eller hvordan vi skulle gjøre det, men det var mer sånn, nå går dere inn som et par, de sa vel noe sånn som at det kan være lurt å ikke fortelle om at man har en relasjon når man er der inne i starten, og så fant vi også veldig fort ut at hvis vi hadde fortalt om at vi var et par, så hadde vi blitt kikket ut med en gang, for man blir jo sett
på som store konkurrenter, ikke sant? Og dobbelt så store konkurrenter når man er to. Jeg synes ikke at dere kjente hverandre en gang. Nei. Og det som er fascinerende med farmene, vi søkte jo den ene gangen å snu blåvermålstreken og komme inn. Mens folk der har jo søkt på det her i to-tre år nå. Altså, det her er det de lever ånda for å komme med på. De sender søknader hvert eneste år. De smider den der...
nøkkelen for å vinne semifinala og øve seg på det her. Altså, det her er tøffe forberedelser folk styrer med for kanskje en vakker dagsgrein på farmen. Så vi var jo ikke forberedt på hvor tungt det konkurranseaspektet i det var. Og så gjorde vi det litt i en sport også, fordi jeg kom jo ut av skapet til deg. Ja.
Og så ble det veldig sånn, jeg og Lene var jo ganske nær hverandre, alle skjønte jo at vi spilte sammen. Vi sov i samme seng hele tiden. Lene holdt rundt meg på natta foran alle. Hun kyssa meg opp i henne halsen. Vi var livforelsket, det må jeg legge til da. Ja, dere var det også. Ja, det var vår en. Vi hadde et årsdagen vår på farmann. Men hva mener du, du kom ut av skapet, altså sånn typ for alle? Ja, deltakerne. Det var en som var litt interessert, så da følte jeg at det er en ting i og med at det er
skjule vår relasjon for at vi ikke skulle offre hverandre. Men en annen ting er å spille på følelsene til andre som ikke blir spillet i mitt hode da. Men Lene, du måtte late som du var litt forvirret da, eller? Nei, egentlig, jeg latet ikke som noen ting. Jeg var jo heterofil, eller jeg snakket jo egentlig ikke om hvem jeg likte, men det var vel mer snakk om at er det noen kjekke gutter
Og da var du med på det? Ja, jeg var helt med. Hun er jo masse kjekk. Jeg vet jo ikke om hun liker å putte det selv i bås, men hun er jo bifil hvis man skal bruke bås. Jeg liker alle. Alle mennesker liker jeg. Ikke noe lenger. Men når avslørte det da? Uke syv.
Ok, så det var innevakker når finalen og alt var ferdig? Nei, det var uke 7. Hvordan reagerte de da? Jeg må gå tilbake og se. Det var ganske gøy, for det her avslurte vi jo mens vi satt og spiste frokost. Og så bare røyste jeg meg opp og sa, det er nok vi har nødt til å fortelle dere. Og så bare tok jeg taket i håret til henne og sa, la meg bak meg og ga henne det. Er det sånn skikkelig hardt i håret? Ja, men jeg var litt nervøs. Jeg var litt nervøs, det var litt hardt. Hvem
Var det noe som ble sure, eller så sa du det var gøy? Jeg tror nok mange reagerte i synk, så så man at det var flere som reagerte dyrt.
litt kraftigere. Men jeg tror nok ikke foran oss så var det sånn, herregud, det skjønte vi ikke noen ting av. Men det er jo klart at det er en konkurranse, ikke sant? Så de følte nok at vi hadde en fordel. Og jeg tror jo vanligformen er mye verre enn den kjendisversjonen. Den er veldig mye lengre, den er jo mer både fysisk og psykisk slitsom.
11 uker innspilling 11 uker? Ja, men forskjellen på vanlig farmen og kjendis er jo på en måte kjendis så er det veldig ofte sånn så får du betalt for å være der det er ikke nødvendigvis at du har den motivasjonen for å være på farmen og vinne farmen i vanlig farmen så går du inn uten lønn alle uker du er der og du er motivert til å være der ja, for da er motivasjonen at du får en pengepreve eller du får en hytte, gjør du ikke det? jo
Du får, så er det plankehaugen, eller byggesettet, til en hytte. Og så betaler du for tomt oppsett, kjøkken, gulv, altså det er selve plankene du får. Var det egentlig litt dårlig premie? Nei, premien er jo god i seg selv, fordi verdien i seg selv var jo nesten 1,5 million. Men vi hadde kanskje ikke valgt, altså Boligpartner er jo en eksklusiv hytte,
Hytte, altså det er jo et bra hyttemerke i den forstand. Men har du den hyttene nå? Ja, vi skulle jo egentlig bare bygge den. Jeg tror ikke vi hadde tjent så mye på bare en plankehev. Det er sånn du legger den ut på Finn, og så her har du en plankehev. Men når vi bygde den, så var det sånn, vi gjør alt billig, putter inn IKEA-ting, og så selger vi den, eller leier den ut til vi får solgt den. Men så begynte vi å bygge, og så begynte vi å bli kjent med det hytteområdet vi hadde valgt.
Og så var det skikkelig koselig. Men det er helt rått da, at du vant hele sesongen. Da var du der i 11 uker. Men dere har også sagt i intervjuet at dere ville være med på farmen for å også bryte ned fordommer. Grunnen til å melde meg på som utgangspunkt, det var jo fordi at jeg selv sleit veldig med skam rundt legning. Og så hadde jeg egentlig begynt på å si en teoribok rundt skam, frykt, sårbarhet, mot den type tematikk. Så...
målet mitt var ved å være med og få gitt ut den boka, skape en plattform for å på en måte hjelpe andre skjeve, eller mennesker generelt, med å bryte ned skam. Kult, og det har du fått til også. Hva heter boken? Skjev, veldig enkelt. Skjev, den indre kampen. Dere har jo nesten blitt litt sånn, eller slags, dere har jo egentlig blitt influenser også etter dere var med på farmen. Det var jo en litt sånn døråpning. Jo, det var jo absolutt det. Jeg tror vi har jo vært med på noen små ting etter
Men jeg tror ikke vi skjønte hvor stor påvirkning vi hadde før vi kom ut. Jeg gikk hvertfall ikke inn der for å være noe forbilde eller noe som helst. Men vi skjønte jo det at ved å vise oss bare ved å være oss, å vise forholdet vårt, og at vi har et helt normalt forhold, sånn som alle andre, heterofile også,
så har det en stor påvirkning på den eldre gardet som faktisk sitter og ser på det her, som kanskje ikke har helt den forståelsen, og som ser på det stereotypiske lesbiske parret, som er sånn, det skal være en mann og en dame omtrent, men at det kommer i alle mulige former. Vi får jo veldig ofte spørsmål om hvem som er mannen i forhold til det. Dere er jo veldig feminine begge to.
Dere har liksom full make-up og det er fin bluse begge to. Så jeg kan tenke hvis man er veldig fordomsfull at man tenker sånn, nei, dere er veninner eller det tror jeg ikke noe på at man kan være litt sånn da. Ja, og så er det nok mange som, eller mange, jeg skal ikke si at det er mange, men man merker jo det når man er ute på byen også at folk har ikke like stor respekt for to damer som man har for et mann og en kvinne i et forhold. At det er lettere å
for gutter å komme opp og flørte meg, så tenker jeg at det er bare det forholdet der det kommer til å... Hvis jeg bare prøver meg på hodet der, så er det sikkert med. Det er litt fascinerende når du sier du ikke liker menn. At det er liksom fortsatt liksom... Men vi kvinner ville jo ha gjort det til et mannlig par, på en måte. Jeg kan sikkert få han over på andre steder.
andre sier ja, men man tenker jo ikke det. Men det finnes noe forskning på naturlige antakelser som nesten alltid er favormannen. For hvis du er en bifilmann, så går det nesten alltid ut ifra at han er egentlig homo. Hvis du er lesbisk dame, så tenker jeg at du bare ikke er den riktige mannen. Så antakelsene i underbevisstheten vår drar oss mot at vi skal trekkes til mannen. Enten du er homofil, eller bifilmann, eller bifilkvinne, eller lesbisk.
Lesbisk kvinne. Og det er jo litt rart med tanke på at forskningen viser at lesbiske par får masse mer orgasme. Ja, det tviler jeg ikke på. Fælt. Litt for fælt. Men dere er jo også forlovet. Jeg husker veldig godt når dere forlovet dere på Gulleruten. Never forget, altså. Men da fridde jo du, Tonje, under Gulleruten på sånn der kisscam. Det var så gøy. Det er legendarisk. Det er litt flaut når man tenker tilbake på det. Ja, tror jeg det blir litt snysete når jeg nevner det nå. Kanskje litt, ja.
Nei, altså det var jo en litt sånn start. Han hadde akkurat blitt kjendiser, og nå skal vi bare kverne den. Det tror jeg handler mer om det der
hvorfor ikke bare prøve å normalisere det enda mer jo mer synlig man er jo mer normalt blir det. Ja, så fikk vi så masse hat etter farmen, altså ekstremt mye hat på legning. Ja, ja, veldig, veldig masse. Altså hvis du leser kommentarfeltet på Facebook, så er det liksom der er det omtrent ikke en positiv kommentar, det er kun liksom disse lesbene, altså masse homofobt. Men det
Men det ble veldig ekte Det ble veldig fint Og så tror jeg kanskje fordelen av å være reality-deltaker I det at du var så tett på At du glemmer at det er et publikum Det var ikke i hodet mitt Og jeg tror ikke i ditt heller At det var så mange tilskuere Og selv om hun på en måte var klar over Frieriet i seg selv Så visste hun ikke hvordan steinen så ut Eller ringen Hun visste jo ingenting rundt det Jeg bare ba om en stor steine Ja
Jeg får jo lyst til å stille spørsmålet om du er, nå blir jeg sånn, er du jenta i forholdet på en måte? Jeg er nok kanskje mer opptatt av det materialistiske, og tar nok mer den rollen på sånn interiør, uterom. Det kan nok hende at du får noen sånne tips om klær og hvordan man skal kle seg til ulike settinger og sånn også, så
Jeg vil ikke si at du er mann i forhold til det, men jeg er nok enda mer feminin på visse ting. Ja, definitivt. Og så har du fått barn sammen. To barn, som du nevnte da, som er tre og fem. Tre og fire, eller det blir fire og fem nå. Ja, for da er det bare ett år først mellom dere. Under ti måneder.
Det er helt sint, det er jo dere vil dere selv vondt. Ja, men vi holdt på et år for å bli gravid med makk, sant, for at vi valgte litt feil donor og liksom forskjellig, og
Og så, når vi da skulle bli gravid med Leo, så var det sånn, nå begynner vi før det gjør vondt at det ikke sitter. Så jeg tok jo bare med meg stresskofferten, for jeg var på vei til Island, innom nasjonalteateret, puttet inn et egg, og så dro jeg på flyet til Island. Ja, der du ble gravid? Ja, der du ble gravid. Nei, men jeg puttet inn i egget på nasjonalteateret, der er jo medikuskontoret der da. Så jeg kom jo på en måte bare med stresskofferten min inn på medikus, puttet inn det egget,
dro til Island og har satt det. Det er bare tonje som gjør sånne ting. Det er som om vi bare stapper inn et egg og så stikker vi på jobbtur. Men nå må jeg få en oversikt ordentlig på hvordan dette ble gjort. For da, som jeg har forstått det da, så var det du først, Lene, som var først utbravid. Og da tok det litt lengre tid.
Ja, for det første var vi ekstremt kresende på donorvalg. Så det måtte vi jo først gå igjennom. Han måtte være kjekk. Han måtte være alt. Han måtte ha hår på hodet når han var voksen, så vi kjøpte voksne bilder. Vi var inne på å se på EQ-kart. EQ-kartet var veldig viktig. Det var bra.
Hva betyr EQ-kvarte? Emotjonell intelligens, altså motstandsdyktighet. Han må ta sånne tester også, ja. Hvordan du er på medmenneskelighet, empati, alle sånne ting som gjør at du er god i relasjonen. Men svarer denne personen da fra sitt
perspektiv, eller gjennom intervjuer også bedømmer de om det? Det er noen tester du tar på emosjonell intelligens, og så får du jo til og med se sykdomshistorikk på hele familien. Altså langt tilbake til, jeg tror det er oldemor, oldeforeldre.
Du får se nesten alt. Du får se hva han jobber med. Driver man noen idrett? Drikker han? Røyker han? Det er alt da. Så du kan jo basically lage barnet ditt basert på liksom... Men han var norsk og dette ble gjort i Norge. Han var dansk.
Dere måtte ikke i Danmark for å gjøre dette her da? Nei, du gjør det i Norge, men du kjøper spermen kjøper du via, for eksempel med Medicus kjøper du den via Kryos og så er Kryos en dansk spermbank så vi kjøpte den via nettsida, vi var jo sånn som betalte for voksenbilde også, så vi brukte jo to årene på velgedonoren vår, fordi at her, hvis vi ikke kunne få barn med hverandre, så skulle vi gå
ordentlig og djupte verk. Og det er jo folk veldig forskjellige. Det er veldig mange som bare gir meg den spermen, og jeg vil ikke vite noe om donor. Og vi var mer sånn «Ja, skal vi se».
Hvordan i hår fest? Vi skal lage et perfect baby. Dere var enige om det på en måte? Vi var like kressende. Men har det alltid vært lov i Norge å kunne få vite så mye om donoren sin? Du får egentlig det beste av tre, kan du si. Du velger tre donorer, og så velger klinikken den donoren deg mener. Det handler om personverden, men det er jeg egentlig helt imot.
Vi fant jo en som vi mente var helt perfekt, som da også hadde like trekk som oss. For det var jo viktig, for at barna skulle se mest mulig ut som oss. Men da er det jo litt sånn, det er som å dra på byen da. Og så skal du velge tre menn, og så skal du holde oppe øynene, og så skal da en annen person velge en mann som du skal ha sex med. Og det var på grunn av at ikke dere skal opp?
søke den personen senere. Ja, det er jo for at man ikke skal kunne finne ut hvem det er. Men nå kan du jo med AI og alt så kan du jo sikkert finne ut det ganske fort. Lett funnet han da, kanskje. Jeg prøvde ikke å finne ut det. Nei, jeg har ikke lyst til å finne ut av det. Nei, dere vil jo ikke det. Er dere redde for at sønnen deres vil det da? Nei, det hadde vært kjempegøy. Det hadde vært gøy? Jeg er mye mer kjærlig for Donor enn hun da. Jeg synes det er veldig spennende. Hun synes ikke det. Vi har jo bare brukt, vi kaller det strå.
Vi har jo bare fått noe strå av denne donoren for at vi skal lage barn. Han er ikke interessert. De skriver et brev til barna, eller donorbarnet, som de sikkert kaller det, hvor de skriver at vi har bare ønsket å hjelpe til sånn at dine foreldre skal kunne lage deg.
Så det er ikke noe interessert å ha noen forhold til det. Og sånn føler jo jeg også, at jeg er ikke interessert i at barna mine skal ha noen forhold til han. Nei. Han har jo bare hjulpet oss med å skape et barn. Ja, det er deres jobb å forklare til deres barn. Så hvis dere synes det er skipt om barna deres plutselig er veldig interessert i hvem donorpappaen er, eller...
De skal jo få lov til å kontakte han selvfølgelig. Men han vil vel ikke bli kontaktet? Jo, han er åpent donor. Så vi kan kontakte han. Så hvis barna våre når de er 15-16 år sier ok, vi har lyst til å møte han, da kan jeg ta dem med på et fly til Danmark og møte han. Ja, det er jo sykt. Plutselig så kommer det liksom 100 unger. Man vet jo ikke. Han kan jo være på en måte pappa til ganske mange der ute, kan han ikke det? Ja.
Ja, jeg vet ikke hvor mange gang det har vært donor til deg. Det er vel noen regler? Jeg lurer på om det er fire barneretter? Ja, men det er sluttet med dette barnerettet. Vi var midt i en regelverksendring i det vi begynte. Rett før oss kunne du velge konkret donor, og så var det nok et barnerettet på den donoren. Mens nå er det et eller annet der jeg endrer noe regelverk, så jeg er ikke så klar over hvordan det er akkurat nå. Men du hører jo om menn som har gitt.
til masse forskjellige spermbanker, og så har de plutselig 500 barn i masse ulike land. Jeg tror nok det er et regelverk på hvor mye du kan gi, og hvor mange familier som får lov til å kjøpe. Det er ikke så lenge siden det kom ut den der dokumentaren med han som hadde 1000 barn, og så begynte de plutselig å møte hverandre, og bare det er noe som ikke stemmer, og de ligner for mye på hverandre. Nå hadde de til og med blitt kjæreste, tror jeg. Men det er vanlig, du feller jo ofte for mennesker som har likhetstrekk med deg, for du feller for det som føles trygt,
og da vil du jo falle for familiære trekk og det er jo farlig hvis de hadde fått barn sammen igjen det er jo stor sjanse for at det kunne vært noe galt med det barnet så det er jo greit at de endret de reglene der da ja, det er litt kontroll på det ja, ja
Jeg bare spør meg selv, for dette her er sånn jeg ikke kan noen ting om. Spør i vei. Så da finner dere ut hvem som skal begynne. Ja, sånn ja. Er det steinsakspapir, eller er det... Vi tok faktisk noen blodprøver først, for å se på verdiene av eggene dine. Og da fant vi ut at jeg hadde litt på høyest noe som heter FSH-verdi, som er aldring av eggene.
Og min verdi var litt høyere enn Tonje sin, som vi sier at jeg har litt dårligere tid. Så jo eldre du blir, jo dårligere blir det enten eggbeholdning, eller eggets alder. Kvalitet. Men det er veldig naturlig, og 16 dager eldre enn meg, så jeg anså det som veldig naturlig at Tine sin egg hadde. Jeg har til og med tatt blodprøver, og der også fikk jeg beskjed om at det var veldig høyt. Ja, ble det så? Ja, veldig vanskelig å få barn. Ja.
Men det er jo greit for de som tenker på å få barn, at det er greit å ta en sjekk for å vite. Det bør man faktisk gjøre, for det er vel alt over. Du er vel på ditt mest partile når du er 21 eller noe sånt. Så når man begynner å bikke 30 og man vet man har lyst på barn, da er det jo bare å ta en blodprøve, for nå kan du finne ut av alt. Men vi gikk jo hvertfall videre med meg først.
Og så tok jeg jo en hev av blodprøver til for å finne ut da liksom også opp mot donor. Man kan jo se på om det er en god match med tanke på hvilken blodtype du har og alt mulig rart. Og så måtte jeg jo gjennom tre egguttak.
Før jeg faktisk fikk, ja da fikk jeg jo tatt ut hele fire egg også. Ja, de tar den der lange sprøyta inn og drar ut eggene. Ja, det ser ut som en sånn lang sølvstang. Jeg tror ikke den er inne der, jeg tørte ikke se, jeg holdt på øynene. Ja, lurt. Men jeg så den i det. Det gjør ganske vondt. Og etter tredje uttak så får du sånn arvev på eggposen der.
Og da er det liksom å stikke hullet i en liten ballong, på en måte. Du kjenner det ganske godt, men så er det jo godt det
det er ganske heavy medicated. Ja, du er det. Du kjenner jo ikke så... Nei, så er det litt på teknikken til legen også. Noen leger er jo mye mer forsiktige enn andre. Så du merker jo vel kanskje litt forskjell underveis på egguttaket, basert på hvem av legerne som tok ut, da. Og da er det sånn, når de fjerner de eggene, så, det er sikkert et veldig dumt spørsmål, men da er de borte
for gaden, liksom. Så hvis ikke de klarer å bli befruktet, så mister du på en måte bare flere og flere egg. Og så får ikke de tilbake. Det kommer nye, da. Det er antall egger du har i løpet av livet, er født med. Det tror jeg også. Og det er bare fordi de slipper, når du har eggløsning. Stemmer det? Men det blir ikke noe mer av de, tror jeg. Så jeg tror hvis du fjerner de, det er det som er skummelt. Og hvis du fjerner for mange, så plutselig så tar du tomt, da. Nei, nei, nei. For egger har du...
hver syklus du har, så er det så og så mange egg som går ut i en menstruasjonssyklus. Så si for eksempel, det kan være alt ifra avhengig av all den, at du har 20 egg på hver side, eller at du kan ha opp til 20 per side, det er vel veldig unaturlig ennå, vel på PESOS. Så noen eggløsninger, så kan du ha mer egg enn andre ganger? Og du har jo eggløsning på, jeg tror det er at du har en per syklus, at du har
annen hver måned. Så det er derfor du kan merke forskjellen på mensen, basert på at du har kraftig annen hver måned, og mindre annen hver måned. Det er derfor jeg noen ganger får så vondt. Og du kan begynne å jobbe på fertilitetsklinikk. Jeg har følt at jeg kan spørre deg om alt. Men jeg føler meg litt sånn at jeg er kvinne, og jeg burde vite sånne her ting, men det er forstått mye jeg ikke vet. Og så nå, etter jeg fikk barn, så kan jeg kjenne sånn, i dag har jeg eggløsning.
Man blir hvertfall veldig opptatt av det når man er i en sånn... Sånn prosess, ja. Sånn prosess. Fordi at du, ikke sant, du må jo finne ut av når du har eggløsning, og så skal du jo da ta en sånn sprøyte som gjør at du skal på en måte få eggløsning på et visst tidspunkt, og så skal du inn og ta ut egg på eksakt tidspunkt, som er liksom perfekt for å gjennomføre da uttaket. Og så er du jo, ikke sant, og så vet du jo etter...
da dag 1 hvor mange egg du har fått ut og så skal jo de bli blåst og syster og det tar jo da, er det fem dager? Jeg spør fertiliteten det er embryoet etter tre dager blåst og syster etter fem hva er blåst og syster? er det før det er et foster? det er på en måte delingen av egg jeg måtte komme til såpass langt og da hvis du måtte sette
inn et embryo som er tre dager så har jo ikke du fullt delingsprosessen fullt ut for å se om kvaliteten for det egg kan jo falle fra eller befruktet egg kan jo falle fra på dag fire for eksempel det har jo ikke gitt at et embryo faktisk kan bli et foster men på dag fem når det blir til en blastosis så kan du tydeligere se preget basert på kvaliteten på egget om det er noe som kan overleve det er jo sjukt hva man kan gjøre så man tar ut et egg og så befrukter man det og så begynner det liksom å skje noe der og så putter man det inn igjen i deg mm
Det er jo det som kalles IVF Det er jo samme som andre Jeg har en veninne som har tatt IVF Det blir akkurat samme, bare at man får en donor Så den spermen kommer fra et annet sted Men hvis det er en gutt så må han ronke i en kopp Det blir jo akkurat samme måte Men det er jo en prosess da, herregud Jeg tror jeg satt 122 sprøyter på lenei løpet av det året Du må ta hormonsprøyter Hvorfor tar man det?
Det er jo for å optimalisere egger og sørge for at vanligvis i en syklus har du kanskje ett til to egg som egentlig er klart til å bli befruktet, som over seg er lyst til å si ti millimeter, men det er garantert feil. Når du da bruker de hormonene, så putter du litt egger inn på steroidet. Så i stedet for å ha et egg per syklus som kunne blitt befruktet, så vil du kanskje få to, tre, fire, ti.
Hvordan blir man av de sprøytene da? Man blir veldig hormonell. Noen reagerer jo veldig kraftig, andre kjenner det ikke i det helt tatt. Jeg tror nok jeg var litt midt i mellom. Jeg kjente at tårene satt veldig lett på ting. Og jeg følte meg veldig sliten og litt småaggressiv. Men utover det så var det liksom...
Det var ikke noe sånn voldsomme svingninger. Selvfølgelig på tredje runde så begynner du å bli litt sliten, du begynner å bli litt oppgitt, du begynner å bli litt sånn, du føler at du er en belastning for partneren også, for du ikke får til å bli gravid. Det ligger så mye sånn sårbare, vanskelige følelser i deg, som du kanskje kan slite litt med å dele med partneren din, for du føler det er din feil at du ikke sitter. Så en av de tingene jeg oppdaget på
andre egg ut tak på sinnet som kom da, så prøvde jeg å gi henne en klem, og da ble jeg møtt med tåret. Og det er jo veldig vanskelig å gi noen som er sint en klem, for du blir jo sånn, du er sint, da blir jeg sint. Men da tenkte jeg sånn, la oss prøve å sjekke om dette er en sekundær følelse som du bruker som kamuflasje. Det er jo veldig vanskelig å stå i den prosessen og skjønne partneren sin fullt ut. Hele livet er jo opplevd
opplært til at du må beskytte deg for å ikke bli gravid. Du må bruke kondom, du må ta angre sprøyter, du må gå på P-pille. Alt det der, du skal ikke bli gravid. Og så når du da prøver å bli gravid,
Så er det sånn, hvorfor sitter ikke den? For du har alltid gjort alt du kan for å ikke bli det. Du må beskytte deg mot det. Og den skamma som kommer i kvinner er faktisk ganske stor. Ja, for du som ser det så tett på, og vet at ja, da var jeg neste mann. Gleder man seg mer, eller gruer man seg mer? Nei, men Lene var jo et prakteksemplar av et gravidmenneske. Hun var...
Ikke som en fornærmelse på noen måte, men hormonene dine var jo helt stabile. Hun var sånn gravid som bare glødde, og som bare elsket livet, og som gikk på Kristnatten som er 1500 meter høyt fjell. Liksom sånn et par dager omtrent før hun fødde. Altså hun var der. Ja, så du tenkte at dette var en julestress? Ja, og så tok hun keisersnitt, så jeg slapp jo å være vittne til fødsel. Ja! Så det var jo på en måte sånn, sånn sett, ti av ti...
graviditet slasj fødsel og seg være vittnet til. Jeg tror det hadde vært verre om jeg hadde vært gravid først for hun å observere. For hun er jo veldig vant til at jeg ordner og styrer ganske mye. Og hvis det er da plutselig jeg hjelper Slaus og så lå han på hovedpulsåret og så har jeg lavt hjernivå. Ja, for du har valgt det? Ja. Jeg liker fint med meg underveis, men
jeg gikk jo fra ekstremt høy på selvstendighet til å shit, det her var tøft liksom altså sånn
Men du er jo vant til å være... Hun har jo ekstremt mye energi hele tiden. Hun går jo aldri, hun løper jo dit hun skal. Vi tar veldig mye tid å gå. Og så når du da ble gravid, så fikk du plutselig et barn inni deg. Du ble større, du fikk vondt i hoftene, bekkene. Alt det som gravide får, fikk jo du. Og Lene så på meg som om jeg var dromvesen. Det var litt sånn hun bare...
Har jeg hatt lyst på det en gang i tiden? Nei, det tenkte jeg ikke. For slutten er det lov å tenke litt. Da så jeg ut som en liten valrosse når jeg ser på bilder av meg selv. Men det er ikke da man føler seg på sitt fineste. Nei, det er jo ikke det. Men brukte dere samme donor da? Ja. Dere gjorde det, så man kan det. Og vi har jo fortsatt da fire egg på frys hver.
Vi får spørsmål hvert år om vi har lyst til å fortsette å ha disse i fryseren. Og vi klarer jo ikke å destruere det. Det er jo små babyer som ligger der. Men vi kan jo ikke få åtte barn til heller. Frisebabyer som ligger der, det er så sjukt egentlig. De ligger på fris. Så babyene deres har egentlig vært på fris de år, eller? Kan man si det? Ja, de ligger på fris.
Er ikke det helt sjukt? At det kan være levende mennesker som har vært helt nedfrist. Ja, det er ganske sykt. Men dere har jo bare i gåstein vært gravid en gang hver. Er det sånn at dere har lyst til det en gang til? Er det mer liksom fristet for flere barn da?
Jeg synes vi fikk barn så veldig tett. Det er jo ti måneder mellom. Og vi har jo ikke hatt tid til å puste oppi det her. Det føles ut som vi har løpt et marathon som fortsatt ikke er over. Så jeg tror for vår del at vi nå har lyst til å...
ta vare på disse to barna, følge de opp, og så kjenne litt på at man kan puste litt selv, og så gjøre de tingene man har satt seg som mål selv. Og nå har det sånn aldri begynt å bli litt selvstendig, og dere kan begynne å gjøre hva dere vil. Det er vanskelig å begynne på en igjen da. Ja, men hadde vi fått
jenter da, hvis vi hadde fått to jenter så får du på en måte to sånne veslevoksende typer som prøver å være voksen fra den dagen de er født. Men når du får to gutter så er det på en måte sånn to kamikaze utøver der måler de til å holde deg i livet hver dag. 100%. Jeg tror hvis man starter med gutter så får man litt færre barn enn hvis man starter med jenter faktisk. Ja, for det er ingen med fornuft. Men når man tar IVF, det er jo snakk om at man egentlig
Det er sikkert ikke lov nå, men etter hvert kan man bestemme hva slags kjønn det barnet blir. Det er ikke tillatt i Norge, men i USA kan du gjøre det. Og så tror jeg...
Jeg lurer på om folk kan teste egga i Danmark. Ja. Er det lov å sende det dit? Hvis dere skal ta IVF uansett, så tror jeg man kan, hvis dere neste runde vil ha en jente, så kan dere bestemme det. Hvertfall hvis du sender det til USA. Ja. Jeg tror hvis vi skulle fått et barn til, så skulle vi visst at det kom til å bli en jente. For å ha tre gutter, det orker jeg ikke. Nei.
Jeg begynte å grine fordi jeg skulle få en gutt, for jeg hadde kjempelyst på en jente. Nå når man har fått en gutt, så er man sånn, jeg skulle ikke ha en jente jeg. Jeg er skapt for å ha en gutte. Men jeg må innrømme at hvis jeg skulle fått barn igjen, så har jeg litt lyst på en jente. Så jeg tenker at det er fortsatt lov å tenke det selv om man er fornøyd med det man har. Og det viktigste er jo at barnet er fritt og har det bra. Ja.
Men jeg også tenkte jo at jeg håpet på en jente, og det handler jo litt om at man skal dresse en opp, og putte på en fin kjole, og det kan man jo ikke gjøre med gutta, men heldigvis så er vår yngste, han elsker rosa. Han er litt opptatt av å kle seg litt fint, så jeg kan jo på en måte bruke han litt, sånn som han hadde gjort med en jente. Så nesten min har to år, og i dag så var det sånn, han skulle ha på seg jeans, så jeg var sånn, nei, ta på deg den enkle buksten, den er mye mer behagelig. Jeg bare, jeg skal ha den, og så kan han ha skjorte.
kjorte på seg da. Kjorte og jeans og de og de sneakersene og han skal børste håret og han elsker å sminke meg. Jeg var sånn, ok. Du har jo egentlig en liten jente. Så det er helt fine der. Man vet jo aldri hvordan de blir. Men det blir ikke noe med det første kanskje. Men hvem må i illen da hvis det blir flere?
Jeg tror liksom, Lene hadde taklet graviditeten best igjen, mens jeg kunne tenkt meg å teste fødselen igjen. Fordi jeg synes det var en sånn, ok, jeg hater det, og jeg elsker det, for det var liksom en mental styrkeprøve. Jeg føler liksom du går sånn inn i deg selv. Så jeg synes den opplevelsen var kul, selv om jeg ikke hadde epidural. Har du ikke epidural? Nei. Nei, det sa at den kom til å vare lenger, fødselen, hvis det ikke er.
Eller hvis det er tokepidural. Det var det jo i over 49 timer da. Det har jeg aldri hørt om, for at det er mulig. Nei, det er faktisk ikke lov på veldig mange sykehus å ha, for jeg hadde presseriet i 7 timer. Og det er egentlig ikke tilatt. Hvor var det du kastet deg? Ullevål.
Det er jo helt sikkert at de tillater det. Når du ser på ettertid, så har det skjedd et eller annet som ikke skulle der, eller? Jeg vet ikke. Jeg tror liksom at jeg alltid følte at det var så like rundt hjørnet. At det på en måte bare blei sammen. Jeg føler ikke bitterhet rundt det heller. Men det var jo ganske heftig. Jeg hadde planlagt kaisersnitt, og det kunne jeg lett gjort igjen. Det synes jeg var en så fin opplevelse. Da går du inn der, du vet liksom datoren, tidspunktet,
du vet ikke nødvendigvis alt som kommer til å skje men de forteller deg på en måte hvordan gangen i det er og det eneste jeg var litt redd for når jeg gikk inn der var at du skulle sette den nå da feil for det er ikke sant, du blir jo lam fra det liksom livet ned det er bare ikke sette den feil, ikke sette den feil for du måtte sette den feil da ja, du kan ikke sette den feil ja, Birgitskarslein var jo resultat av epiduralen som du har sett feil ja, eller den sto i alt for lenge da
Den var jo i tre dager og bare pøste på. Jeg fortalte om det her i podcasten faktisk. Det var jo også at hvis noen hadde bare tatt den ut, så hadde det ikke sikkert at hun hadde blitt lam. Men de skjønte ikke hvorfor hun ble lam, og så hadde hun fortsatt epiduralen i ryggen som fikk.
var høye doser med da, som jeg forstår det. Så det er jo også det at da var det jo midt på sommeren, det var sommervikarer på et sykehus, og det er jo så skummelt for meg. Vet ikke om det er noe personlig spørsmål, men føles det liksom annerledes en annerledes tilknytning når man har bært barnet selv? Var det redd for at det skulle bli noe sånn sjalusi hvordan bondene til barnet var når du har bært det? Nei, jeg tror det man på en måte kan kjenne som forskjell er jo
at det barnet du føder, enten det er ditt biologisk eller ikke, for nå kan jo du bære partneren din sitt egg også, så vil jo babyen, på samme måte som med deg med faren, babyen vil være 100% avhengig av deg. Hvis du
han som Lene fødte våkna midt på natta, så visste jeg at det ikke var meg han ville ha, det var puppen. Så det er jo på en måte en sånn naturlig del det første året at barn er mer avhengig av den personen som er født på grunn av den kroppslike greia. Så jeg tror liksom hvis man hadde født hverandre sitt egg, så hadde ikke man merket den forskjellen i det hele tatt på en måte, fordi at
Det er fortsatt du som ammer det da, og det er da den tilknytningen gjerne skjer. Jeg tror ikke vi tenkte på at barnet kommer til å bli så tilknyttet av den som ammet, som det faktisk ble. For det blir jo egentlig en far inni det forholdet, for det første året er jo helt komplett.
avhengig av den som gir deg mat. Når jeg ser tilbake på det nå, så tenker jeg sånn, han hjalp meg. Men de hadde ikke sånn som jeg ser dem nå, er jo bare helt sånn sinnssykt, hvor glad de er hverandre. Jeg er jo plutselig betyr ingenting lenger. Men det var jo meg og sønnen min som liksom i starten, det var jo bare oss, følte jeg. Så kunne kjæresten min bidra litt. Så jeg var så redd for at ikke de skulle få noen connection. Det tar jo gjerne litt tid og
Det å godta det, men når man tenker førstebarn så vet man jo ikke helt om det kommer til å gå seg til, eller er det bare dere to nå? Du merker nok, jeg merker kanskje først nå, eller sånn det siste året,
at du ikke ser det skille lenger. For når begge vi ammet, så var jo barnet veldig tilknyttet til oss. Max var veldig tilknyttet til meg, og Le var veldig tilknyttet til Tonja. Men nå, som de nå har, de trenger jo ikke puppe lenger, de har blitt mye større, så ser du ikke det skille lenger. Nå er det bare mamma og mamma. Og det er egentlig veldig deilig at man nå er likeverdige. Og de gjør jo ikke noe forskjell på oss i det hele tatt. Vi er jo bare en stor...
familie. Men er det mamma og mamma, eller hva kaller vi det? Mamma, lene, mamma, tåne. Og så kaller de oss bare mamma når en av oss er i rommet. Ok, det her er et litt drøyt spørsmål da, men hvis det noen gang skulle blitt slutt mellom dere, det er ganske litt rart å tenke på nå, men om det skulle vært 50-50, eller om man skulle tatt hvert sitt barn? Ja, da hadde vi delt barna. Da hadde vi bare stukket av gårde med hvert vårt barn. Nei, det kunne vi aldri gjort. De har jo vokst opp sammen med oss. Vi er en familie. Jeg kunne aldri
aldri tatt et barn og dratt. De to er jo brødre i tillegg. Tenk om man skulle delt på de. De er jo brødre av blod. Så det hadde jo vært utrolig egoistisk. Og samtidig så selv om
Han minste ikke er min av blod, så vil han jo alltid være min sønn. Det var jo jeg som tok i motstand under fødsel. Så nei, det har vi aldri skilt på. Kommer aldri til å skille på heller. Men det er jo veldig mange som faktisk tenker det. Og flere har hørt om oss som gjør det. Som faktisk bare skiller de og går hver sin vei. Men det synes jeg er helt sinnssykt at
når man har levd under samme måte det er det samme som når man adopterer tenker man skulle ha adoptert et barn vært med det fra det var nyfødt og så skulle man bare gitt det opp etter 3-4 år da har du jo aldri følelser nei, jeg er helt enig vi må begynne å runde etter hvert vi har kunnet prate med dere lenge til da men jeg har et avslutningsspørsmål her
Hva håper dere barna deres sier om dere om 20 år? At vi lærte deg å ha gode verdier, at vi var omsorgsfulle foreldre som lærte deg empati og bry seg om andre, og se på alle mennesker som likverdige. Og at man må tørre å følge drømmene sine.
Ellers var alt det Tone sa veldig fint. Bra, det virket som du hadde forberedt den talen på en måte. Nei, absolutt ikke. Jeg tror du har en telefon der. Herlig, jeg skal være gjest i en podcast i morgen, så da tar jeg den hvis du spør om det. Tusen takk for at dere hadde lyst til å være gjester. Det var utrolig hyggelig. Og at dere begge to kom, og at det passet så bra. Takk for at vi fikk komme. Tusen takk for at vi fikk komme.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.