Det å tape en krone gir oss større straff enn belønningen ved å tjene en krone.
Viser at tapssmerte påvirker sparing mer enn gevinstglede.
Det er lov å være nervøs for sparepengene sine – og hvis det får deg til å sove bedre, kan det være veien du tar.
Balansert spareråd: risikotoleranse er individuell.
Påstander
Donald Trump annonserte lørdag tollsatser på 25 prosent på varer fra Kanada og Meksiko, samt 10 prosent på varer fra Kina.
Hendelsesbeskrivelse som kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Trump ga senere en måneds utsettelse av tollsatser til Meksiko og Kanada mot at begge landene styrker grensekontrollen.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Kina har varslet motiltak mot USA.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Verdensindeksen gikk kraftig opp i dagene før Trump tiltrådte, og har siden vært omtrent sideveis.
Markedsobservasjon som kan sjekkes mot indeksdata.
Bredt globale indeksfond som JP Mactki (JOKLP-aksjeglobalindeks) eller DNB global indeks har i stor grad ikke kinesiske og meksikanske aksjer, og kanskje noen kanadiske.
Påstand om fondssammensetning som kan sjekkes mot fondsdokumentasjon.
USA er ikke landet Norge eksporterer mest til; EU er viktigst for norsk eksport.
Kan sjekkes mot handelsstatistikk.
Norge er ikke medlem av EU og er dermed ikke automatisk beskyttet hvis EU svarer med mottiltak.
Grunnleggende politisk faktum.
Jens Stoltenberg har blitt finansminister i Norge.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Selskaper som Broadcom, Apple, Meta, Nvidia, Alphabet, Tesla og Microsoft har mer enn 50 prosent av inntektene sine utenfor USA, ifølge en tabell funnet på internett.
Presentert med usikkerhet av deltakeren; kan sjekkes mot selskapsrapporter.
Børsen i USA falt på mandagen etter tollkunngjøringen, og det spekuleres i at utsettelsen skyldtes børsfallet.
Markedsobservasjon og spekulasjon som kan sjekkes mot markedshistorikk.
Man kan i dag få 5–6 prosent i lavrisikorentefond, og rundt 5 prosent på null-risiko sparekonto, mot 1–3 prosent for 3–4 år siden.
Rentenivå som kan sjekkes mot bank- og fondsinformasjon.
En handelskrig med tollsatser kan føre til høyere priser og høyere inflasjon, som gir høyere renteforventninger.
Økonomisk påstand som kan diskuteres mot økonomisk teori og data.
Laster
Vi har store krav, som dere vet, med alle tre av dem. I en av de kassene sender de masse fentanil, og dyrer hundre tusen mennesker i år med fentanil. I de andre to kassene gjør de det mulig for denne poisen å komme inn, nummer én. Nummer to, vi har store krav, og det er noe vi gjør. Vi vil kanskje veldig substansielt øke det, eller ikke. Vi får se hvordan det er.
Hva skjer med sparepengene dine når Donald Trump starter en handelskrig? Bør du gjøre noe, eller bare sitte stille i båten? Lørdag annonserte Donald Trump straffetål på 25 prosent på varer fra Kanada og Meksiko, samt en 10 prosent straffetål på varer fra Kina. Siden så har han gitt en månedløst utsettelse til Meksiko og Kanada mot at begge landene skal styrke grensekontrollen. Kina har på sin side varslet motiltak mot USA.
Ja, Holger, det har ikke vært kjedelig de første ukene av Trumps andre runde i det hvite hus. Nei, og det var det vel ingen som forventet. Så en ting man ikke forventet det kom til å bli, var vel kjedelig. Det har vært full aksjon. Ja, og han har egentlig levert på det han sa han skulle levere på, nemlig 12.000.
Og uforutsigbarhet. Og uforutsigbarhet. Om ikke han har lov å...
Å levere på det, så er i hvert fall det en nemen og grim for handel. Og uforutsigbarhet er jo noe de globale finansmarkedene liker generelt veldig dårlig. Hvordan påvirker denne, den har kanskje ikke startet riktig enda, denne handelskrigen, men denne handelskrigen som er i emning, hvordan påvirker den de globale aksjemarkedene generelt?
I liten grad virker det sånn. Hvis vi ser på verdensinteksten, så gikk den kraftig opp i dagene før Donald Trump kom inn i kontoret, og har nå vært litt sånn sideveis når han har kommet inn på kontoret og drevet signerte ordre i øst og vest. Så den har ikke hatt så voldsomt, hverken positiv eller negativ effekt,
Men som sagt for aksjemarkedene i det korte bildet hvis du tar med oss hele januar så har det for så vidt hatt en liten Trump-effekt. Så får vi se da om det nulles ut og går ned hvis denne handelskrigen tilspises. Men det er klart, nå er det jo
Når det gjelder akkurat, hvis vi ser veldig mikro på det, altså hvilke land som da i første omgang har rammer, det er jo Meksiko, Kanada, Kina som du nevnte. De har jo virksomhet for så vidt indirekte inn i amerikansk økonomi, hvert at de, ja, de
er jo underleverandører til for eksempel bilindustrien og så videre, men de rene selskapene som finnes i Kina, Kanada og Meksiko, de er jo i stor grad ikke til stede i verdensindeksen, altså
de børsene, eller den indeksen som måler de mest verdifulle selskapene i verden. Og hvis du eier et vanlig, bredt, globalt indeksfond, altså de mest populære, et JOKLP-aksjeglobalindeks, eller DNB-globalindeks,
så har ikke de type kinesiske aksjer, for eksempel. Jeg tror ikke de har meksikanske heller. Det kan være de har noe kanadiske. Men de er litt sånn forskående for selskapene i akkurat de landene. Men det har ikke så mye å si hvis dette utdater seg til å bli en global handelskrig. Da vil jo også sikkert disse merke det, fordi det er jo svært mange av de selskapene som baserer seg på...
eksporter av sine produkter. Donald Trump har jo varslet at EU står ganske høyt på lista over neste mottakere av straffetål på varer de eksporterer til USA. Da kan det vel kanskje fort bli litt mer alvor for norsk økonomi?
Ja, det kan det absolutt. Vi er jo en stor eksportør. USA er jo ikke det landet vi eksporterer mest til, på ingen måte. Det er jo EU som er viktigst for oss. Men det er jo definitivt eksportinntekter som kommer oss fra USA til Norsk.
Ja, til norsk aluminiumsindustri og så videre. Man kan jo se for seg at EU vil også svare igjen med samme mynt, kanskje, som det USA vil svare på. Og da vil jo Norge finne seg en liten skvis, da. Vi er jo ikke medlemmer av EU og er ikke automatisk beskyttet av det. Vi er ikke 12 millioner med EU. Så det tenkes nok ganske hardt og høyt og mye. Ja.
I diverse departementer som nå har fått nytt mannskap. Vi spiller jo dette her på tirsdag. Jens Stoltenberg har jo kommet inn, gjort et tidnes comeback. Finansminister i Norge. Tror du det er et lurt valg i den tiden vi går inn i nå? Ja, i hvert fall hvis det er riktig at han er en sånn god kompis med Trump, så er jo også sikkert det viktig for norsk økonomi og norske finanser, norsk eksportinntekt, og det er klart at det er.
her er det jo sånn spørsmål om vi skal spille veldig på lag med EU, eller om vi skal da kunne ta noen selvstendige avtaler med eventuelt dette USA som ønsker å gjøre flest mulig individuelle, du kan kalle det handelsavtaler. Så det blir spennende å se hva som kommer ut av det.
Men, la oss svare på litt av det vi lovte i introen da. Er det noen grep man bør gjøre med sparepengene sine hvis man da har penger i aksjer og fond? Nei, med mindre du er veldig dystopisk og du tror at dette er starten på en stor global handelskrig som vil lamme eksport og import fra alle land. Og det er klart, da er vi i Norge spesielt utsatt fordi vi er et lite land med ganske høy eksport da.
Og selv om ikke den eksporten er så mye som en MTT i USA, så kan vi bli indirekte rammet. Altså handel i siste årene har jo vært, eller i siste årene, i siste ti årene, hundre årene, er jo olja som smører hele økonomiske maskinerier. Og hvis du begrenser den, så får du en lavere vekst. Sånn er det bare. Hvis alle skal være proteksjonistiske og tro at vi kan produsere alt,
som vi konsumerer og etterspør, så ja, da er vi jo på Nordkorea, eller
Kina har jo det som mantra at de skal være mer eller mindre selvforsynt i hvert fall i et langt perspektiv. Men det er klart, de klarer det jo til viss grad. De bygger jo opp bilindustri. De bygger opp en formidabel batteriindustri. Teknologiske sektorer er stor der. Og de har jo også veldig store ressurser på alt fra mat til andre råvarer og energi. Sånn at...
I EU da, eller for et liten land som Norge, så vil dette ramme mye mer enn noen av de store som sitter på ressurser selv. Inkludert for så vidt USA, men må ikke jeg glemme at amerikanske bedrifter, hvis du ser på topplister på verdensindeksen da, det er jo Microsoft, det er jo Tesla,
Det er jo Google, det er jo nettgigantene, men også eksportører, selv om mye skjer på tjenestesektoren. Du har eksportører som Apple, verdens mest verdifulle selskap. De blir jo også rammet hvis USA skal begynne å legge et hold på andre land.
som igjen da vil legge et hold på for eksempel produkter fra Apple, og kanskje heller kjøpe produkter fra Samsung, eller fra kinesiske mobilprodusenter selv, og så videre.
Jeg hentet opp en tabell, kan ikke gå god for om den her stemmer da, men jeg fant det på internett, og da må det jo stemme, alt på internett stemmer jo, som viser andelen av inntekter som kommer utenfor amerikanske selskaper, som kommer utenfor USA, og der er det både Broadcom, Apple, Meta, Nvidia, Alphabet, Tesla, Microsoft, har mer enn 50% av inntekten sine utenfor USA. Så det er en del av det.
Så det er jo, ja, basert i USA, men, og dette er jo, mange av disse lederne her, disse selskapene rams opp, de satt jo pent rundt Donald Trump, da han ble satt inn, for et par uker siden også. Ja.
Interessant å se hvordan det spillet vil utarte seg. Børsen i USA falt jo litt igjen på mandag, og det spekuleres jo litt om det var nok til at Trump skulle ta noen telefoner og utsette denne tålen med en månedstid. For det sies jo at hans viktigste meningsspåring er
de amerikanske børsene. Ja, klart. Sikkert ikke det aller korteste bildet, men han blir veldig... Jeg tror det er det korteste bildet. Jeg tror ikke han tenker så mye lenger enn som så. Han måler delvis sin suksess i om børsene følger og går opp i hans regjeringstid, og uten tvil hvis dette går, og det er jo på en måte den hedgen vi har hans narkotisme, eller hans...
monetære forfengeligheter, at han blir deppa hvis spørsmålene går ned. Det er jo en god hedge for at nettopp hans politikk ikke blir så kanskje utåtet seg til å bli så voldsom som den vi kanskje kunne frykte. Så vi heller mer mot sitt stille i båten, men vi pleier som regel å si at skal du ha pengene ut likevel, så kan du kanskje selge deg litt ned i fond, hvis det er...
Ja, det er det jo. Absolutt. Det er det jo, og det er jo klart at hvis en handelskrig, eller i alle fall økte, tolv isolert i et land med stor produsent og importør som USA, vil jo lede til høyere priser på det som produseres både i USA, men kanskje også resten av verden. Høyere inflasjon gir høyere rentefond. Kan
Det kan være en god hedge her, obligasjonsfond, langsiktig og obligasjonsfond for å ta ned risikoen og diversifisere seg med seier. I alle fall hvis du har hatt en god gevinst og ønsker å trygge den, fordi du skal uansett ha ut pengene om ganske få år, så kan du jo gå inn i et veldig godt alternativ.
Spilte vi inn denne podcasten og hadde den samme premisse for debatten for 3-4 år siden, så var det jo det at det var ikke så mange andre alternativer. Du kunne få 1%, 2%, 3% i høy rentefond, men nå kan du få 8, 10, 12. Du kan få 5-6% i lave risikorentefond, ja, sågar 5% i null risikosparkonto. Så du har gode alternativer med ganske godløpende alternativer
også en god, rarlig avkastning for en gang skole, siden inflasjonen går ned i Norge. Så jeg mener jo at du bør absolutt se på det alternativet hvis du da nærmer deg uttak eller reset. Bare er du nervøs? Det er jo lov det. Det er lov å være dystopisk. Det er lov å bli nervøs for å spare pengene sine, og hvis det får deg til å sove bedre, så er det kanskje det veien du tar. For husk at det blir kognitivt sett, og hjernen styrer oss sånn at vi
at det å tape en krone gir oss større straff enn belønninger i å tjene en krone, så har det også i bakgrunnen. Fint, jeg tror vi setter strek der for den lille nok en ekstra episode av pengerådet. Vi sitter jo parat til å pumpe ut nye episoder hver gang det skjer noe litt større innenfor økonomien, og dette må man vel kunne sortere under den kategorien.
Vi er tilbake igjen allerede om to dager på torsdag med en vanlig episode av Pengerådet, og neste tirsdag igjen er vi tilbake på podden min med nye spørsmål og nye svar. Så sant det ikke skjer noe da, Halger, i denne tiden, for da sitter vi klart plutselig å trykke på record, og så blir det podcast ut. Det gjør det sannsynligvis. Vi høres på torsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Det har vært børsfest etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget. Hvilke sektorer peker seg ut som spesielt attraktive fremover, og hvilke sektorer bør du muligens styre unna?
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.