Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Men det vi vet er at vi har dette fra studier, at de forstyrrer slike signaler som er viktige i hjernefunksjonen for eksempel. Vi vet også at inflammasjon kan forstyrre metthet og sult og vektregulering, systemer for det. Og vi vet også at inflammasjon kan påvirke for eksempel fettomsetningen i kroppen. Så mange av disse her...
overordnede systemene som skal bidra til å holde oss friske, som ser ut som de kan bli forstyrret av inflammasjon. Så vi må nok ha, hvis man begynner å se på mennesket som en helhet, så henger ting veldig godt sammen. Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege i dag. Så skal vi snakke om et tema som jeg er veldig engasjert i. Og jeg har heldigvis en gjest som er like engasjert i temaet som meg i dag. Jeg er næringsbiolog Marit Kolby i laget med. Hjertelig velkommen Marit. Takk, takk Anette. Ja, du er jo næringsbiolog. Ja.
Du jobber som høyskolelektor, hvor du blant annet underviser næring og medisinstudenter i kosthold. Nå skriver du bok, og den har blant annet en del fokus på mentale lidelse og kosthold. Hvorfor er dette så viktig for deg?
Jeg er opptatt av alle disse koblingene mellom kost og helse. Dette med mental helse er like viktig som alle andre helseproblemer. Vi vet at det er veldig utbredt i befolkningen.
Det er vel litt stridigheter blant de lærte der, om det egentlig er mer utbredt nå enn før, eller om vi bare har blitt flinkere til å snappe det opp og diagnostisere det. Men uansett, det spiller ikke så stor rolle. Det som er viktig er at mentale lidelser er en stor sykdomsbyrde i samfunnet, og koster mye penger for samfunnet, og koster mye lidelse for de det gjelder. Og
Hvis vi kan både forebygge og behandle de mentale lidelsene, eller i hvert fall helt eller delvis da, ved hjelp av kosthold, så er det, og det ser det absolutt ut til at vi kan, så er det jo bare, da kan det ikke gå fort nok, tenker jeg da, med å få denne kunnskapen opp og fram, og ta den i bruk, og det er,
har forløp ikke skjedd i det hele tatt. Ifølge de jeg snakker med, både helsepersonell som jobber med mentale helseproblemer, og også pasienter og folk som har vært involvert eller pårørende til pasienter, forteller meg at det er ikke noe fokus på det i det hele tatt. Verken i
hverken i forebygging eller behandling, selv innen tung psykiatri, det er ikke fokus på kosthold i det hele tatt. Så her må vi bare, her må det skje en endring. Fordi det ser absolutt ut til at
at dette her er veldig viktig og at dette er noe vi totalt har undervurdert i denne sammenhengen. Og det er jo ikke så rart, ikke sant? Altså hjernen er jo en del av kroppen. Skal vi tro at den skal fungere helt uavhengig av den menneskelige biologi ellers, det gir jo ikke mening i det helt tatt. Så jeg har begynt å interessere meg for dette her
egentlig litt som et resultat at jeg studerte mye denne sammenhengen mellom hvordan maten samspiller med mikrobiotaen vår og hvordan det igjen påvirker vår fysiologi og i det fagfeltet der som har bare eksplodert de siste 10-15-20 årene og
så kom det etter hvert veldig mange gode studier på at dette også har veldig kraftfull effekt på det mentale så da har jeg gravet meg ned i det feltet der og der er det veldig mye spennende ting og så har det også kommet en del gode studier etter hvert eksperimentelle studier som backer opp de biologiske mekanismene man har funnet da
For det er det som er så fascinerende, for kanskje bare for 15-20 år siden, så var mat mer sett på som karbohydrater, proteiner, fett, og du skulle bare få i deg riktig sammensetning, så løste alt seg. Og så ser man nå at det skjer jo indrikater
kjemiske forbindelser når du faktisk får i deg forskjellige typer mat. Det er et veldig komplekst, sofistikert samspill mellom maten og mikrobiotaen og fysiologien vår som har vært totalt...
Også vi har ikke hatt kunnskap om det tidligere, så vi har ikke hatt mulighet til å se på maten med de brillene på. Så maten har jo bare vært en kombinasjon av næringsstoff og energi, og det som er synd er at den oppfatningen står fortsatt veldig stert, både til dels blant fagfolk, men også
blant legfolk da, at mat er næringsstoffer, og det er alt som teller, men disse næringsstoffene, det er bare en liten bit av det hele. Nå skjønner vi veldig mye mer om dette samspillet, som er avhengig av blant annet matens struktur, og hva som har skjedd med maten fra den
fra råvarene har blitt tøstet til den faktiske maten spises og så videre og også dette med samspillet med mikrobiotene våre og hva det har å si om hvordan den har blitt endret opp igjennom livet og så videre så det er både blitt utrolig mye mer komplekst men det er også på en måte blitt lettere etter hvert å skjønne hva det er vi faktisk skal spise da
Ja, for det er mer komplisert. Det ser jeg, men det jeg også ser er at ok, nå har vi såpass mye studier og såpass mye kunnskap om hvordan maten påvirker oss at man kan faktisk si
Den maten du spiser handler ikke om karbohydrater og proteiner. Det handler om hvordan samspill gjør maten med kroppen din og tarmbakteriene dine, og hvordan hele systemet fungerer. Hvis man spiser mat som ikke er laget for oss, så vil vi bli stert påvirket mot før i tida. På medisinstudiet hadde vi dessverre ikke så mye fokus på kosthold.
Og da var det mer, ja, ok, så lenge du får i deg antall kalorier og nok protein og fett og karbohydrater, så er du good. Og nå ser vi det at det er ikke sånn det fungerer i det hele tatt. Og jeg synes bare det er så fascinerende det her. At tusen kalorier fra en brokkoli er ikke det samme som tusen kalorier fra en annen matsort som har like mye karbohydrater i seg. Nei, absolutt ikke, og det er
Det er ikke noen tvil om at det går an å krysse av i alle de rette rutene i gåsøynet, med tanke på både energigivende næringsstoffer og mikronæringsstoffer, og likevel være kronisk eller alvorlig syk som følge av kostholdet. Så det handler om så mye mer enn disse næringsstoffene. Så vi må komme oss videre derfra og ta i bruk all den nye kunnskapen som vi har fått.
i de siste ti årene. Ja, og det er jo, jeg føler jo at det skjer en stor endring nå. Jeg føler at det virkelig begynner å, de fleste mennesker begynner å se dette, hvor viktig det er. Nå med alle de sånne store studiene som har kommet ut, og særlig de siste fem årene har det jo kommet vanvittig mye, så
jeg tror det kommer til å skje en stor endring. Også særlig når jeg og du forkynder det så høyt som vi kan i alle media. Så får vi dyttet den ballen litt fortere. Vi får håpe det at vi kan bidra til at den ballen ruller litt og at vi får et mer fokus, et mer matnyttig fokus da. Ja, du gjør en kjempejobb der, Marit. Men fortell meg, hvor
Hvordan er det maten vi spiser påvirker hjernen og vår mentale helse? Hvordan fungerer det der? Det er ikke så lett å svare veldig enkelt på det, men jeg kan først si noe om hva slags type mentale helseproblemer vi vet mye om. Man kan jo ha
mental sykdom på mange forskjellige måter. Og vi har ikke så mye kunnskap om alle forskjellige typer helseproblemer der enda. Det vi vet absolutt mest om, det er depresjon. Og så er jo ofte disse mentale helseproblemerne kan jo være koblet sammen, ikke sant? Man har gjerne angst og depresjon sammen. Det kan være depresjon med andre
mentale helseproblemer også. Men i hvert fall det er det som er mest studert. Og det man vet fra studier som har sett på sammenheng mellom kosthold og depresjon, noen har også sett på angst og depresjon sammen, er at
at de som spiser mye av det vi kaller hel mat, spiser mye råvarer, de har mindre risiko for å utvikle depresjon. Mens de som spiser mye av en sånn omfattende prosessert industrimat, spiser mye junk og spiser mye frittert mat, de har økt risiko. Ja.
Så det henger jo godt på greit med det vi ser med tanke på generell helse. Det er jo de samme mønsterne som går igjen der. Og så har det kommet noen studier ganske nylig i løpet av de siste årene, som kobler dette her med inntak av ultraprosessert mat mot økt risiko for depresjon. Ja.
Vi har snakket en del om dette med ultraprosessert mat før. Det er den mest omfattende prosesserte industrimaten. De som har et høyt inntak av det, har mye høyere risiko for å få depresjon enn de som har et lavt inntak av sånn mat. Da må vi bare kjapt gå innom ultraprosessert mat. Hvordan vet man forskjell på om det er ultraprosessert eller ikke?
Ja, altså det har vi jo snakket om i tidligere podcaster, og det kan jo kreve en ganske lang forklaring, men det vi kanskje kan fokusere på da, er jo motsatsen til ultraprosessert mat, som er råvarer, og minimalt prosessert mat, ikke sant? Råvaren er jo som vi høster dem i naturen. En råvare er...
er hele korn for eksempel. Det er havregryn, men den ultraprosesserte varianten er et eller annet havreprodukt som er søtet, tilsatt gjerne aroma, vegetabilske oljer, og du kjenner ikke igjen råvaren. Så
Poenget er jo å vende mot råvarene og ikke liksom det å jeg mener jo at man ikke skal på en måte være ekspert på å klassifisere om et produkt er ultraprosessert eller ikke det er ikke egentlig nødvendig, det er ikke hensiktsmessig hvis man orienterer seg mot råvarene så er det det som er løsningen uansett, ikke sant? Det er dit vi skal da, vi skal tilbake til å spise hel mat, sant? Det er det som er nøkkelen. Ja, men det blir jeg ser det er litt forvirring ikke sant? For at man tenker at hvis
er kokt, så er den spør folk meg, er den ultraprosessert? Og jeg kan forstå det, for det er så vanskelig det her. Men det vi kan si er at hvis maten er ultraprosessert, så er den tilført stoffa eller kjemikala eller tilsetningsstoffa for å gjøre den at den smaker bedre, at den kjennes bedre ut, at den ser bedre ut, at det er tilført produkter enn så er den for at den skal bli mer appetittelig for
for oss. Vi kan jo kjapt gå igjennom noen indikatorer for ultraprosessert mat, hvis du vil at vi skal gjøre det. Gjør det kjapt. For det første er det sånn at ultraprosessert mat er utluktende industriprodukter. Så matlaging som du gjør hjemme regnes aldri som ultraprosessert. Veldig greit å vite. Det betyr ikke at man ikke kan lage usunn mat hjemme. Selvfølgelig kan man det. Men det er mindre sjanse for at man ...
og friterer for eksempel hjemme, altså det er en del sånne prosesser som endrer maten vår på en måte som ikke er bra, som man er mindre tilbøyelig til å gjøre hjemme, rett og slett fordi at det er ekstremt arbeidskrevende. Så denne matindustrien har på en måte tatt en del av arbeidet ut av å lage den mest usunde maten, og gjort den veldig tilgjengelig. Så
Så det er noe av problemet i seg selv. Men det er noen indikatorer da. For det første så er det sånn at hvis maten består av ikke råvarer, men de består av ingredienser. Det består av sukker, stivelse, vegetabilske oljer for eksempel, siktet vetemel. Da er det en indikator på at det kan være et ultraprosessert produkt.
Hvis de har ingredienser som du typisk aldri bruker på eget kjøkken, det er disse proteinisolatene. Det kan være kasein, myse, erteprotein, slik ting som ingen har i egen kjøkkenskopf. Det er en indikator. Hvis de har tilsatt også sukkertyper som ikke ... Det er litt vanskelig å kjenne dem igjen som sukker, for det kan være fruktosesirup, det kan være dekstrose, det kan være maltodextrin, det kan være ...
laktose, mange forskjellige sukkertyper som man heller ikke typisk har på eget kjøkken. Og så kan de ofte være tilsatte hydrogenerte oljer, altså herda oljer, eller tilsatte fiberisolater, eller raffinert fiber. Og så er det en typisk ting for ultraprosesserte matvarer at de har mye tilsetningsstoffer,
Dette er jo da tilsetningsstoffer som er der for å gjøre maten bedre enn det den egentlig er. Vi kaller det for kosmetiske tilsetningsstoffer. Det er aroma, farge, konsistensmidler. Det kan være emulgatorer, stabilisatorer, fordykningsmidler og slik ting. Det er ikke sånn at konserveringsmidler gjør maten ultraprosessert.
For de er der for å gjøre maten trygg. Antioxidanter også. Det samme, ikke sant? Er der for å bevare kvaliteten på maten. Vi er ute etter de tilsetningsstoffene som er der for å sminke maten og gjøre den bedre enn det den er. Så de er også en indikator.
Og så er de jo ofte veldig attraktivt emballert. Ofte har de helsepåstander på seg, mye høy på fiber, mye protein. Det er en eller annen påstand om at dette skal være sunt, og så er de ofte aggressivt markedsført.
Så hvis du krysser av flere av disse rutene her, så er det stor sjanse for at produktet er ultraprosessert. Mens disse råvarene som vi egentlig bør spise, de ligger der stille og rolig i butikken og roper ikke høyt om hverken det ene eller det andre, men det er da selve nøkkeren til helse. Å spise mest mulig råvarebasert mat. Vi må komme tilbake til å lage mat hjemme fra bunnen av.
Sånn som vi gjorde før, rett og slett, i mye større grad. Og det er heller ikke sånn at alle må lage alt selv hjemme, men vi trenger en matindustri som lager bedre mat til oss, bedre ferdig mat til oss, men det finnes jo allerede produkter der ute som er laget på en bra måte. Så da må man lete litt etter de, ikke sant? Se hvor er det det er mye råvare her? Hvor er det jeg kjenner igjen hva det er jeg faktisk spiser i et produkt, ikke sant?
Så det finnes ferdige alternativer også. Det gjør det absolutt. Og takk og lov for det. For det trenger man særlig jeg som har små barn. Altså av og til så er ferdige produkter helt nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt, men det finnes veldig mange gode alternativer der.
Ok, men hvordan er det da, Marit, med mental helse og kosten? Hva viser studiene mer konkret?
Det som er veldig spennende er at det har kommet noen gode studier av høy kvalitet på dette her. Det vi kaller for gullstandarden. Vi har noen randomisert kontrollerte studier som har undersøkt hva det vil si å
å endre kostholdet hos de som har depresjon. Det har jo vært et spørsmål som på en måte har vært ubesvart innen forskningen på mental helse. Så har man lurt på, kan
kan dårlig mat fremkalle mentale helseproblemer. Og den eneste måten man egentlig kan finne ut av det på, er jo da å sette folk på et kjempedårlig kosthold og se om de blir deprimerte. Og det er jo etisk uforsvarlig. Det får man jo ikke godkjenning til, ikke sant? Å gjøre sånne type studier. Men man kan gjøre det på dyr, og det har jo vært gjort i stor grad. Man kan gi da muser, rotter eller andre dyr et dårlig kosthold,
Typisk da et sånt ultraprosessert kostår. Og så kan man se om de utvikler depressiv adferd. For man kan jo også måle det hos forsøkstyr. Man kan måle, ja, se på en måte om de sosialiserer. Man kan måle forskjellige
Man kan også gjøre biokjemiske målinger, se på stresshormoner for eksempel. Man kan se på hvor mye de vil kjempe for å overleve i en stresset situasjon. Slike ting bruker man som en indikator på å se hvor mentalt friskt er dette dyret. Det har man sett i studier at det å gi dyrene dårlig mat, det fremkaller...
mentale helseproblemer hos dyrene. Også det der med, som vi kaller for anhedoni, altså evnen til å føle glede, lyst, slike ting ser man også, kommer hos dyr som får et dårlig kosthold. Men som sagt, så kan vi ikke gjøre dette her på mennesker, men det man kan gjøre er jo da å rekruttere deprimerte personer, gi dem et sunt kosthold, og så se om de blir bedre.
Det var den første studien som ble gjort, hvor de gjorde nettopp dette. Den heter The Smiles Trial. Hun som er ansvarlig for den forskningsgruppen heter Felice Tjaka, jobber på noe som heter Food and Mood Center på et universitet i Australia.
Den var skikkelig banebrytende på dette området. Det var den første virkelig gode studien vi fikk som viste at det å endre kosthold kan hjelpe på depresjon. Den ble vel publisert i 2017, hvis ikke jeg husker helt feil nå. Det de gjorde i denne studien var at de rekrutterte personer med moderat til alvorlig depresjon.
Og så ble de delt i to grupper. Og den ene gruppa fikk da veiledning til å endre kostholdet sitt. Det var ikke sånn at de fikk tildelt mat, men de fikk tid med kvalifisert ernæringspersonell til å endre kostholdet sitt. Og det de skulle gjøre var at de skulle basere kostholdet sitt på ... Det var jo da i praksis hel mat, men ...
De skulle spise mye hele korn, de skulle spise mye grønnsaker og frukt, selvfølgelig. De skulle spise både fisk og kjøtt og egg, slik ting. De fikk også lov til å drikke litt vin og øl, et glass om dagen eller sånt. Men Båtsere hovedsakelig kostet alle sitt på hel mat, og
bruke råvarer til matlaging. Men det de også skulle gjøre, som jeg mener er minst like viktig, var at de skulle fjerne godteri, brus, is, omfattende prosesserte kjøttvarer. De skulle rett og slett ta vekk den ultraprosesserte maten, selv om de brukte ikke det begrepet, så var det det de faktisk i praksis gjorde. Ja.
Så det var den kostholdsgruppa. Og den andre gruppa fikk da sosial støtte i stedet for. De fikk på en måte tilsvarende mye tid i grupper hvor de fikk sosial støtte, som det heter da, for å kontrollere for denne effekten av å bli studert, slik at ikke denne kontrollgruppa skulle gå uten noe intervensjon.
Og så pågikk denne studien i tre måneder, var det vel. Og det man så da var at i denne kostholdsgruppa så var det en høy andel av pasientene som oppnådde det vi kaller remisjon, at de ikke lenger da har aktiv sykdom. Det var vel 32 prosent i denne gruppa. Og så var det 8 prosent i denne kontrollgruppa. Så det er en ganske stor forskjell. Så en av tre...
ble frisk fra sin depresjon av å endre kosthold på tre måneder. Dette er så vanvittig og så svært at man må nesten bare bruke litt tid på å fornøye det. Ja, og tenk hvor mye det vil kunne ha å si i en befolkning hvis man ser på hvor mange som er rammet av depresjon og tenker at en av tre
kan hjelpes av det. Og så er det kanskje noen som tenker at 1 av 3, det var jo litt lite, burde ikke alle blitt friske. Men da er det også greit å vite at 1 av 3, det er omtrent det samme du kan oppnå med antidepressiva, som har ganske mye bivirkninger, og dette kostholdet som disse pasientene fikk,
det har jo ikke noen bivirkninger i det hele tatt. Det vil jo antageligvis bare ha positive virkninger på resten av helsa. Så da har du en ekstra helseffekt som følge av det. Så det er litt viktig å ha med det perspektivet også. Det er absolutt ikke sånn at alle blir bra eller bedre av antidepressiva.
Men det er jo egentlig litt en standardbehandling. Det er i hvert fall det jeg får høre, at de som oppsøker fastlegen sin eller helsevesenet med mentale helseproblemer eller med depresjon da, blir ofte sendt hjem igjen med antidepressiva, og det er det liksom. Hmm.
Problemet er jo at fastlegerne har alt for lite tid til å gå igjennom. Hvordan spiste du? Hvordan levde du? Jeg bare så når jeg var fastlege hvor masse tid jeg brukte på kveldene. Jeg ringte pasienter i halvtime av gangen. Når du har ti pasienter du føler, så blir det ganske mange timer i uka. Så måtte jeg på ny runde med de neste ti. Når jeg hadde fortalt dem om dette med kosthold, så
så måtte jeg jo lære opp de neste ti. Og det tar så mye tid at for en fastlege å kunne gjøre det, det er nesten umulig. Men jeg så jo også hvor ufattelig stor effekt det hadde på mine pasienter at de fikk den informasjonen. Så vi er nødt til å gjøre en endring helt politisk. Enten at man kan henvise dem videre til klinikken,
en næringsbiolog eller en næringsfysiolog eller en lege som har spesialisert seg i dette, eller at fastleger får mer tid. Fordi det går ikke an sånn som det er nå å få tid hver dag til fastlegeren, så må jeg bare gi dem en liten klopp på skuldra for at jeg har veldig mange lyttere som er leger, og de skriver til meg at de gjør så godt de kan, og de har så lyst til å få en tjenendring, men
Det skjer for sakte. Men jeg tror at med denne endringen her så blir det dyttet igjen at vi kan faktisk få mer tid. Så vi slipper å gi disse medikamentene. For medikamentene er jo til bruk i noen tilfeller kjempeviktig. Men når man ser at kosthold kan ha så mye, så er det jo klart at da må vi begynne å ta tak i det også.
det var 30%, 32% som ble frisk, men det var jo en god del også som ble bedre
Nå husker jeg ikke de prosenttallene. Men det er helt riktig som du sier, og det er overhodet ingen bebreidelse til fastlegene. Men det sier noe om det mangelfulle tilbudet vi har. Jeg er helt enig med deg. Vi trenger antakeligvis kompetanse- sentere som man kan henvise videre til, hvor det da er kompetent personell som kan hjelpe folk å gjøre en kostholdshendring. Det skal jeg også nevne, for det er litt interessant med denne studien, er at
Det hender når jeg snakker om dette her, at jeg får den innvendingen, ja, men personer med mentale helseproblemer, de er ikke i stand til å gjøre en kostendring. Og det er ikke sant, fordi det var også noe av den kunnskapen som kom ut fra denne studien her, at de personene som fikk denne kostendringen, de var i veldig stor grad i stand til å gjøre den endringen, og de var veldig motivert for det. Fordi at det å ha en depresjon,
kan jo føles som... Altså man føler seg helt sånn maktesløs. Jeg kan ikke gjøre noen ting med dette her. Jeg befinner meg i denne veldig problematiske helsetilstanden, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Ikke sant? Men det man gjør da, er jo å gi folk et verktøy og si at her har du noe du kan gjøre selv. Vi skal hjelpe deg å gjennomføre denne endringen. Det kan hende at det er en veldig positiv effekt. Så det ga mestringsfølelse, det ga håp, det ga tro på at ting kunne bli bedre.
Så det opplevdes veldig positivt for de pasientene, så jeg tenker det er et viktig perspektiv å ha med seg. Og det skal man ikke kimse av, det å ta tilbake makten, kontrollen på egen helse, det har så enormt mye å si for å bli bedre også. Når man bare blir servert en oppskrift, sånn skal du gjøre, sånn blir du frisk,
så mister man litt kontrollen selv, og føler at man ikke har det jeg gjør har ikke så stor betydning for meg selv. Og det er kjempeviktig det, og det
Det har jeg sett i praksisen min igjen og igjen. Når jeg ser at du sliter med dette, om det er angst eller depresjon, jeg ser at du har slitt i mange, mange år, og du har prøvd de og de medisinerne, og det går ikke. La oss se på andre faktorer her. Med en gang jeg tar opp sånne ting, så ser jeg også at de får håp i øynene, for de tenker, oi,
kan jeg faktisk gjøre noe selv og forandre. Så det er ikke bare den samtaleterapien eller medisin som er viktig. For det kan jo også være kjempeviktig. Jeg vil ikke ta ifra noe av viktigheten med å gå til en dyktig psykolog eller psykiater, men
Det er mange faktorer som fører til en lidelse, og derfor er det mange faktorer vi må se på for å bli frisk. Absolutt, og det er jo et kjempeviktig poeng du nevner der, for det er jo ikke sånn at vi nå skal behandle alle med bare kosttål, og så har vi kommet med en ny løsning, men dette her er et nytt verktøy i den kassa.
Vi har for få verktøy, og det er for mange som sliter med mentale helseproblemer uten å få god hjelp. Hvis vi da kan finne en bedre kombinasjon, vi vet jo at antidepressiva hjelper noen, og vi vet at samtale-terapi, altså kognitiv terapi, hjelper noen, så kanskje vi kan da med
Ulike kombinasjoner av dette nå veldig mange flere som kan bli bra og greie å få til en positiv endring som gjør at de etter hvert kan friskne til, eller i hvert fall få mye mindre brydning og belastning av sykdommen sin. Det er sånn vi skal tenke. Kanskje for deg er det riktig å endre kosthold og
For eksempel bruke en type terapi, mens for andre kan det være viktig å bruke antidepressiva og endre kosthold. At man finner forskjellige kombinasjoner. Og det er den tilnærmingen som er så viktig. For det er ikke svart eller hvitt. Og det som er viktig for meg i denne debatten er at
Det handler ikke om kun kost her, som du sier. Det handler ikke om kun antidepressiva eller kun samtale-terapi. Det handler om at man skal sette sammen disse forskjellige verktøyene. Og så kan man få en kjempegod effekt hos veldig, veldig mange. Og det er det vi må få ut. Og det er derfor jeg tror at av og til vi blir så polarisert. For vi setter hver vår bås og tenker «Åja, men jeg ser jo at samtale-terapi virker».
Og så setter du deg og sier «Jeg ser jo at kosthold virker, men det betyr ikke at man skal krige imot hverandre, det betyr at vi skal jobbe sammen!» Ja, absolutt. «Det er så viktig!» Men kan vi bare spole litt tilbake til det der med, eller komme tilbake til det med de mentale helseproblemene? For jeg tenkte, nå snakket jeg om den første studien på dette området, som var veldig sånn banebrytende. Ja.
Jeg må nevne en detalje fra den studien der, fordi jeg snakket om det å ta vekk den dårlige maten fra kostholdet. Det var like viktig bit som å legge til den bra maten. Det viste seg at de deltakerne reduserte i gjennomsnitt 22 enheter i uka med kosthold.
egentlig da ultraprosessert mat. Altså godteri, kaker, kjeks, brus, slike ting. 22 enheter, det er ganske mye det. Det er en ganske stor andel av kostholdet, hvor man har fjernet i praksis den ultraprosesserte maten, og så har man erstattet det med hele matvarer.
Så hvis du stabler det på et bord, 22 sånne enheter, kan du se hvor mye det er. Det er flere dagers fullt energiantak. Så det sier noe om hvor dårlig kostholdet var blant de som deltok i denne studien, og hvor mye bedre det ble. Og etter denne studien har det også kommet i hvert fall to andre. Nå er det
Er det en liten stund siden jeg gjorde, jeg har oppdatt et research på det, så jeg vet ikke om det har kommet noen flere studier, men det har i hvert fall kommet to til, som egentlig viser det samme, at det å endre kostholdet hos personer med depresjon, fører til en veldig god bedring. Den ene studien var på ganske unge personer, jeg tror det var 39 eller noe sånt, men også en del yngre, så en veldig stor bedring, og det var bare på tre uker.
Så det også er jo noe å ta med seg for de som tenker at jeg vet ikke om jeg orker å gjøre en endring. Det kan gå ganske fort altså. Ved å virkelig klare å gjøre en positiv endring i kostholden så kan man merke bedring veldig fort. Det er jo ingen fare befunnet med å kutte ut den dårlige maten og
å begynne å spise bedre mat. I verste fall så opplever du ingen bedring på det mentale planet. I beste fall så får du bedring på alle områder. Og for de som er så langt nede at de ikke orker å ta tak i det, så er det å finne noen som kan støtte deg gjennom det, for at det
Jeg har hatt ganske dårlige pasienter, Marit. Og jeg har sett at de med støtte har klart å endre på helt utrolig ting. Men jeg tror at det å gjøre ting alene i denne verdenen er veldig vanskelig. Så finn noen som kan støtte deg. Om det er helsepersonell, eller en venn, eller en god relasjon. For da kan du faktisk endre på ganske mye.
Jeg hadde syntes det hadde vært veldig spennende å få vite hvordan det faktisk virker. Hvordan virker maten på vår mentale helse? Hva er det som skjer? Ja, det kan jo være...
I hvert fall et par viktige faktorer. Det ene, ganske åpenbare, er jo dette med næringsstoffer. Altså hjernen og hjernens signalisering er jo avhengig av næringsstoffer, akkurat sånn som biologien vår ellers er det. Og hvis man ikke får tilstrekkelig av disse stoffene, så vil jo det kunne...
gå på funksjonen løs. Og da vet vi jo det at råvarene, det er jo der næringspotensialet er bevart, mens i den ultraprosesserte maten så har det en veldig lav næringsverdi. Så det er jo en ting, men det er absolutt ikke det eneste. Så det ser ut som at
Mye av denne effekten går jo via dette sofistikerte samspillet mellom maten og mikrobiotaen, og vår fysiologi og mikrobiotaen. Det er jo da alle disse mikroorganismene som lever i hele fordøyelsesystemet vårt. Det starter jo fra munnen og går gjennom hele fordøyelsen, så det handler ikke bare om tyktarmsfloraen som har en tendens til å få veldig mye oppmerksomhet generelt. Så
Så det er noe med dette samspillet der, og det det ser ut som er at det som er viktig å ha med seg er at dette med depresjonen, som vi kjenner best til, det er ikke noe som foregår på det mentale planet, selv om det er der det oppleves. Men dette her er jo fysiologiske avvikninger.
Og disse kan måles. Man kan for eksempel se på hormoner og neurotransmitter, altså disse signalstoffene som kroppen bruker til å snakke mellom organer. Man kan se at de avviker hos personer med depresjon. Man ser at det er avvik i slike nervekretser.
signaliseringen fungerer ikke sånn som den skal. Vi ser økt inflammasjon, altså at immunresponser er på tur hos de som har depresjon. Og vi ser også avvik i denne HPA-aksen, altså på en måte hvordan
Hvordan skal vi forklare det da? Hvordan på en måte nervesystemet snakker med stresshormoner egentlig. Det er hvertfall noen av disse, det er kanskje fire punkter da, som man har ganske mye kunnskap om, og kan måle at det er fysiologisk avvik. Så det er ikke sånn at dette bare er mentalt. Så må man jo begynne å se på hvor oppstår disse avvikene her da?
Da ser det ut som at dette med inflammasjon er ekstremt viktig. Fordi at inflammasjon har potensial til å forstyrre alle disse systemene. Så da må man jo spørre hvor kommer inflammasjonen fra? Jo, den kommer i stor grad fra tarmen. Fra dette samspillet mellom maten, mikrobiotene og fysiologien vår.
Hvis vi får økt inflammasjon som kommer fra fordøyelsesystemet, så vil det kunne bidra til å påvirke alle disse fysiologiske faktorene negativt. Det vi må gjøre da er å søke og finne et kosthold eller måter å leve på som ikke øker inflammasjon, som demper inflammasjonen i stedet for. Da vet vi fra forskning at for eksempel å bytte fra et
altså bytte til et uprosessert kosthold, da er jeg også enig, et kosthold som ikke består av den ultraprosesserte maten, det er med på å dempe inflammasjon. Vi vet at ...
Det er andre ting som bidrar til å dempe inflammasjon. Å spise sjeldent og ha litt mer gode pause fra maten, noen faste perioder og så videre, kan også være med på å dempe inflammasjon. Og så vet vi også noe om gittematvarer som gjør det. At det ser ut som at de som spiser mye mat
matvarer som er fermentert, som vi kaller det, som har gjennomgått en eller annen type mikrobiel fermentering, de ser også ut til å dempe inflammasjon. Dette har vi fra veldig gode eksperimentelle studier. Veldig spennende det her med inflammasjon. Det er mye snakk om det for nu for tiden. Hvordan man kan få ned
rett og slett inflammasjon, betennelsen i kroppen. Ja, det er jeg tenker at det er en det er noe, altså det er på en måte litt en sånn game changer, og
Å akseptere det at en sånn inflammatorisk tilstand, en sånn tilstand av det vi kaller for lavgradig inflammasjon, den rett og slett forstyrrer våre grunnleggende systemer for å holde oss friske. For vi har jo mange slike systemer i kroppen, og de ser ut til å forstyrre disse signalene, rett og slett. Vi har ikke nok kunnskap om dette her enda, men det vi vet er at vi ...
har dette fra studier, at de forstyrrer slike signaler som er viktig i hjernefunksjonen for eksempel. Vi vet også at inflammasjon kan forstyrre metthet og sult og vektregulering, systemer for det. Og vi vet også at inflammasjon kan påvirke for eksempel fettomsetningen i kroppen. Så mange av disse her
overordnede systemene som skal bidra til å holde oss friske, som ser ut som de kan bli forstyrret av inflammasjon. Så vi må nok ha, hvis man begynner å se på mennesket som en helhet, så henger ting veldig godt sammen. Og man kan få det så mye bedre. Ja, det er veldig artig.
Det handler bare om å få de sverdene sine. For eksempel, når jeg bodde i USA, så gikk jeg siste året mitt på videregående der, og da var det tre valg vi kunne ha til frokost. Og vet du hva det var?
noe som heter pop-tarts det var en sånn typ lefse med masse sukker og sylteteg som du tok i en toast og så tok du den ut, så smakte det kjempegodt jeg hadde aldri spist noe sånt, og jeg valgte jo det hver i neste morgen, det var jo det beste jeg visste eller så var det at man kjørte gjennom en sånn donuts butikk og kjøpte seg en donuts med en sånn gigantisk moka kaffe eller noe sånt, og det var jo i høy grad ultraprosessert
eller trettiovalget som er veldig, veldig vanlig der og det er å ta hva heter det? det er sånn cherryos frokostblanding som man bare tar en masse melke og så spiste man det on the go og på det året jeg spiste nei, bodde der så bodde jeg høyt utdannet menneske som
Jeg ga meg kun ultraprosessert mat. I et helt år spiste jeg det. Og jeg ble jo kjempeglad i denne maten. Og ville jo ikke ha noe annet. Jeg visste jo heller ikke bedre. Men jeg kan forstå at det er vanskelig å ta de der valgene når man har spist sånn i årevis. Da må man bare rett og slett gå inn på «Åi, hva kan jeg faktisk spise som ikke er ultraprosessert eller ikke inneholder veldig masse sukker til morgenfrokost?»
Og jeg fikk jo se det på nært hold, hvordan en familie kan spise sånn, og tenke at dette er sunt. For det står jo ofte på disse frokostblandingpakkene, eller på pop-tarten, så står det fullkorn, det står... Høy på protein. Og så er det tilsatt næringsstoffer, ikke sant? Og det gjør de jo i større grad i USA enn det gjør de i Norge, så driver de jo med beriking. Så da ser det ut som det er en strålende kilde til alle mulige næringsstoffer også, og så er det egentlig bare...
elendig kvalitet mat som nesten ikke kvalifiserer til en dessert engang, liksom. Ja, men det er jo ganske vanlig i Norge også, nå ser jeg det veldig vanlig med sånn frokostblandingen, og noen av de er jo superbra, men mange av de er jo ikke det. Og
Ja, det handler bare om å skifte tankesett, men det er ikke bare det jeg prøver å få fram, for det kan være kjempevanskelig i starten, og det har skjedd det hos mine pasienter før en enorm omveltning. Men jeg kan love deg at du får det til hvis du sitter og tenker «hvor skal jeg starte?».
Åh, herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Og så går det an å skje ut av og til. Og du får ikke en mental lidelse av å spise frokostblanding til frokost av og til. Det går fint det også. Man må jo være tilgivende mot seg selv.
Ja, absolutt. Men det er noe med å ta på seg disse nye brillene og se på verden på en litt annen måte. Da må man først ha den kunnskapen og få vite at dette er viktig. Det med å hovedsakelig basere kostholdet sitt på råvarer. Når man vet det, så kan man ta på seg disse brillene, og så kan man gå i butikken med en annen tilnærming til maten, og så se etter de minst
prosesserte variantene eller se et råvarealternativ. Så hvis man for eksempel til middag har en tendens til å plukke opp en pose ferdig pomfrit og en eller annen fritert fiskevariant og tenker at nå spiser jeg potet og fisk, så kan man i stedet da gå etter fiskefiléen og ekte poteter. Ja.
og så slenger de seg her i ovnen, så er det egentlig ikke noe mer arbeidskrev en gang. Det er forbausende raskt å lage mye mat fra råvarer. Så lenge du står og steker i ovnen, så gjør du jo ikke noe med det, da har du jo tid til å gjøre andre ting eventuelt. Men tenk at det kan ha så stor forskjell. Jeg føler så godt at
At man tenker, åh, dette er poteter. Jeg gjorde det før. Åh, dette er poteter. Det ser ikke ut som det er så veldig mye annet i den der pakken. Det er noen få ekstra ingredienser. Åh, dette er jo 60% fisk. Det står jo 60% fisk. Jeg forstår hvorfor man tenker at det er et godt alternativ. For det har jeg selv gjort. Men når man
ser da at det er faktisk så stor endring fra å ta en fiskefle og ta koktebodetter, så blir man jo motivert til å ta de endringene. Absolutt, men da må man vite at det er en veldig stor kvalitetsforskjell mellom disse måltidene. Og så er det viktig å ikke gjøre ting så vanskelig også, tenker jeg. Det er jo ikke sånn at man skal lage, man må ikke lage seg en sånn gourmet-måltid hver eneste dag med masse forskjellige tilbehør og slike ting. Det går an å gjøre ting superenkelt, altså man kan
Jeg tar ofte bare noen skiver med agurk eller noen tomater ved siden av, som grønnsaker eller en halv avokado eller et eller annet sånt nå. Ved siden av da for eksempel en omelette eller noe sånt. Jeg kan også spise bare, jeg kan steke en sånn
burger for eksempel, kjøper sånn ferdige hamburger som er 98% kjøtt, kjempebra matkvalitet, kan steke en sånn, og så kan jeg spise det med litt salat, det holder. Man trenger ikke liksom å sette sammen en sånn super avansert måltid. Nei, og det er bare det å tenke på grønnsak som en frukt, jeg tar og skjærer en angurke i to, og spiser den som en hel...
grunnsak. Altså, i stedet for å tenke at man skal bare ha litt
Vi har jo en tendens med at vi spiser hele eple, men vi spiser bare to skiver av gurk. Hvorfor ikke bare dele den i to og spise hele? Ja, eller spise en paprika. Det er jo en frukt. Ja, ja, ja, men det er bare tankesettet. Jeg synes jo det var kjemperart første gangen jeg begynte å spise paprika bare helt. Men det gjør jeg jo enda. Og når jeg tar det med på jobben, så flyr folk av meg. For det ser jo veldig rart ut. Men
Det er jo bare vaner. I fjor var det en av medisinstudentene, eller var det forfør? Nå blander jeg disse kullene. Jeg har gått helt i surr i denne perioden hvor vi hadde undervist på sumo. Men da var det i hvert fall for disse medisinstudentene som jeg underviser der, som tar ett år i Norge og fem år i Ungarn, da var det en som hun hadde alltid med seg noe sånn
litt sånn uvanlig som jeg satt og spiste på for eksempel en hel agurk eller en hel paprika eller et helt salathode liksom og så satt jeg og rev av biter og knasket på det i forelesning eller i pausene mellom forelesninger da synes jeg var det så morsomt at det er noen som bare tenker litt annerledes da det bryter hvertfall tøyseten hvis det skulle være lite å snakke om i lunsjen så da hadde jeg bare tatt med den hele agurken
Åh, så bra Marit. Jeg føler at vi har gått igjennom veldig mye. Er det noe vi ikke har fått med nå innenfor kosthold og mentale lidelse som du synes er veldig viktig å få med?
Ja, det var det da. Det er jo sikkert noen som sitter med noen spørsmål nå som vi prøver å tenke på. Hva er det de lurer på nå som ikke vi har svart på? Jeg vet hvertfall at veldig mange sitter og tenker at jeg har en bror eller jeg har en mor eller jeg har et barn som sliter med mentale lidelser og de vil ikke endre på kosten sin. Og jeg sitter der som tilskuer og har så lyst til å hjelpe dem. Hva kan jeg gjøre?
Det jeg tenker er viktig er at det er veldig viktig at man ikke prakker på de sine egne løsninger. Fordi man vil gjerne ikke høre sånne tips og råd fra noen som står ennær.
Og da kan det for eksempel være nyttig å gi dem en episode, for eksempel denne episoden, eller en annen episode som du tenker at de kan like uten å dytte på dem på en måte. Eller at når dere møtes så har du alltid lagt til rette sånn at det står grønnsaker på bordet. For litt kan ha mye å si. Og så tror jeg det at det
Alt er sin tid. Hvis noen er kjempedårlig, og du ser at kosthold er det siste vi kan ta i akkurat nå, det er mange andre ting, så begynn med en ting, og så sakte men sikkert går man mot et bedre kosthold også. Men man må bruke tid. Det er hvertfall mitt beste råd, for det spørsmålet får jeg ofte, og det har jeg jo mange pasienter som er helt fortvilet over.
nære venner eller slekt som har et dårlig kosthold. Bruk litt tid, og så kanskje gi de en episode eller en artikkel, men ikke mye, for at det vil virke mot sin hensikt. Ja, det må jo være noe indre motivasjon der.
Og så, ja, kanskje bruke litt tid som du sier, være litt tålmodig, gi et lite drypp her og der, uten å pushe for mye, og i hvert fall ikke komme som pekefinger og si at nå skal du må spise helt annerledes, du gjør alt feil. Det er jo ingen som liker å bli fortalt det, og hvertfall ikke av sine nærmeste. Og hvis de sier noe, hvis de sier noe til deg, du, visste du, Anette, at det og det er bra for meg, så må du
Ikke si at det der visste jeg fra før av. Du må gi dem litt mer bensin på det engasjementet. Fortell meg mer om det du har funnet ut av nå. Så spennende. Ja, nettopp. Det gir dem så mye mestringsfølelse hvis de begynner å få informasjon fra andre hold og kan fortelle det til deg. Absolutt. Det å kunne fortelle om at jeg hørte denne podcasten, jeg leste denne artiklen, det var veldig interessant. Har du lyst til å
Jeg tror kanskje du kunne hatt glede av det du også, i stedet for å si at skal du spise den sjokoladen der nå? At man ikke tar den tilnærmingen da. Ja, det er kjempeviktig. Så bra, Mari. Tusen takk for at du har fortalt så veldig godt om dette temaet. Og jeg er kjempeglad for at du tar deg tid til å dele kunnskapen her i podcasten min.
Har du et siste tips før vi legger på for dagen? Ja, altså jeg kom på at det er en ting jeg har glemt å snakke om, eller som vi ikke har fått tatt for oss forløpig. For vi har snakket om hvordan et bra kosthold kan bryte en ond sirkel, men det er også noe med å være klar over hvordan man kan bruke...
til å forsterke denne sirkelen, som vi vet at en del gjør. Vi vet jo at når man spiser gittematvarer, så utløser det en dopaminrespons i hjernen. Derfor er det en del som bruker mat for å regulere og dempe vonde følelser, og dempe stress og slike ting. Da tenker jeg at det kan være litt nyttig å vite det,
at i den situasjonen, hvis jeg nå gjør det, nå kjenner jeg at jeg blir stresset, jeg blir urolig, jeg er redd, jeg er ukomfortabel. Hvis jeg da vet at hvis jeg spiser denne usunde maten, hvis jeg går på denne isbøtta nå for å regulere følelsene mine, så gjør jeg faktisk vondt varre. Hvis man ikke er klar over det, så blir det jo vanskelig å endre den
reaksjonsmønstre. Det er en del som bruker rett og slett dårlig mat som selvmedisinering. Og det er noe vi har på en måte lært oss gjennom livet. Vi bruker forskjellige, vi har forskjellige metoder for å regulere følelser. Noen tar seg en løpetur når de er frustrerte og stresset, og får
løst ut dopamin som følge av det, ikke sant? Noen drikker, noen tar dop, og noen spiser da usunn mat, og noen gjør kanskje andre ting også, men felles for alle disse her reaksjonene vi lærer oss er jo at de løser ut dopamin sånn at vi føler oss bedre. Mm.
Og da er det sånn, da leste jeg noe veldig interessant, en studie som hadde undersøkt dette med denne dopaminresponsen som følge av dårlig mat da, er at vi får en veldig sånn rask dopaminrespons når vi putter et eller annet søtt i munnen.
så kommer den veldig kjapt. Men så skal vi egentlig, i forbindelse med et måltid, altså når man spiser bra sammensatt mat, så skal man egentlig få to dopaminresponser. Man skal få en belønning så fort man får maten inn i munnen, og hjernen sier at ja, dette her er bra greier, fortsett å spise liksom. Og så skal man få en respons til som følge av at maten når tarmen. Så der skjer det i selve fordøyelsesystemet.
Og det man så i denne studien var at når man spiser mat som man har en veldig sterk craving for, typisk sånn junk, så løser den ut mye av denne første responsen, men ikke den sekundære.
Og så vet man ikke helt hvordan man skal tolke dette, men jeg tenker at det er heller, det spekulerer også forfatterne av studien, at det er kanskje en slags sånn, altså hvis ikke du får denne bekreftelsen på at maten var bra, hvis ikke fordøyelsesystemet på en måte sier, ja, ok, men nå har vi fått det vi skal ha, dette er en bra greie, utløst dopaminrespons nummer to, hvis ikke du får det så vil du kleve mer. Da
Da vil du bare fortsette og fortsette og fortsette. Og det er også det mange rapporterer, at når de bruker dårlig mat, godteri for eksempel, til å regulere dårlige følelser, så blir det ikke nok. Du spiser mer og mer og mer. Du spiser hele sjokoladeplaten. Kanskje du spiser tre sjokoladeplater. Og det krever så mye før man ...
blir fornøyd, da så er det likevel den midlertidige medisineringen er jo veldig kortvarig. Fordi at det slår deg igjen, det kommer igjen som en bomerang, ikke sant? Med dobbelt effekt. Fordi at man da har egentlig spidet opp denne her onde sirkelen. Og får masse tålesnyttighet på toppen av det hele. Ja, ikke sant? Så føler man skyld og skam, ikke sant? I tillegg da også, så
Så det er også nyttig å vite, tenker jeg, at man kan bryte en sånn ond sirkel ved å introdusere de gode matvarene. Og at det også vil bidra til at man kanskje ikke får så lyst på de dårlige matvarene lenger. Veldig interessant. Ja.
Så i stedet for å hive seg etter den sjokoladen, så stopp opp og tenk over hvorfor du vil ha den sjokoladen. Hvis man vil ha sjokoladen for å døve følelser, så er det kanskje ikke den løsningen man skal gå for. Men hvis man vil ha sjokoladen bare for at man har lyst på en sjokolade, og det ikke er en...
Hva kan man kalle det? Man ikke bruker maten som noe annet enn det den er ment for. Mat er jo ment for å gi oss det vi trenger, og også for å gi oss glede. Men at den bør ikke brukes for å regulere vonde følelser, da bør man prøve å lete etter noe annet.
å regulere de vonde følelsene og orke å kjenne på dem, kanskje da. Orke å bare tenke at ja, men nå er jeg skikkelig lei meg, og det er greit. Og prøve å vente det ut, i stedet for da å skulle bruke noe som er veldig negativ for kroppen totalt, til å prøve å kvitte seg med disse følelsene med en gang. Mm.
Ring en venn. Ring en venn, og kjenne på følelsene våre. Det har veldig helandes verdi. Så det synes jeg var veldig fint. Så bra!
Takk for ditt siste råd i dag. Du kommer sannsynligvis på en ny episode ved en annen anledning. Jeg driver jo å invitere deg tilbake hver gang. Jeg kommer tilbake, så lenge ikke litterne dine er lei av meg. Nei, det tror jeg absolutt ikke de er. Da takker vi for oss.
Takk for nå, og takk, Mari, til deg. Og hvis dere har noen spørsmål eller kommentarer, skriv det under episoden. Der ser jeg alt. Nå får jeg så utrolig mange spørsmål på både mailer, meldinger og DM-er. Og av og til glipper jeg at jeg går tilbake og sier «Oi, dette har jeg ikke fått svart på». Hvis du ikke får svart, så er det for at
rett og slett av gripa for meg. Det er mye bedre å skrive det under episoden, for der ser jeg alltid etter og får svart dere. Og hvis dere vil nå Marit, så er hun å finne på Marit Kolby på Instagram og på Facebook, eller? Nei, min formidling skjer egentlig på Instagram. Og så er jeg litt på Twitter da, men der er det litt mer sånn nerding med internasjonale fagfolk. Der er det ikke noe populærvitenskapelig formidling. Nei.
Men du er på Instagram. Ja, med det så tror jeg... Ja, og så send denne episoden hvis det er noen du føler har behov for det, eller vil synes dette er gøy å lære om. Ha en kjempefin dag, og takk for oss. Takk for oss.