Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hei, og velkommen til podcasten vår. Jeg heter Ida. Og jeg heter Anette. Og vi er begge leger og har laget denne podcasten fordi vi ønsker å gjøre forskningsbasert og nyttig kunnskap lett tilgjengelig for alle. Ja, det håper vi jo på. Men før vi går inn på dagens tema, Anette, så hvordan har uken din vært?
Uka mi har vært kjempefin. Det har jo vært en litt artig uka, for vi har jo hatt mye engasjement rundt forrige ukes podcast. Da var vi jo så heldige å få intervjue han, doktor Hilpers, forsker og lege i Harstad, om fekaltransplantasjon. Og det var, det traffe nerve hos mange, for det er mange som har sendt oss mailer og spurt og...
Ja, og har mange spørsmål rundt dette, så det synes jeg er kjempeartig. Ja, veldig enig. Ja, så det er gøy. Men, hvordan har du kattiv vært? Nei, den har vært bra. Jeg synes det er deilig å ha fått litt rutiner igjen etter julen.
Så det er noe litt sånn eget med hverdag også. Ja, det er jo som de sier, det er hverdagen det er mest av, så det er bra at man trives i den. Ja, absolutt. Ja, og når vi snakker om hverdagen, så er jo dagens tema ganske relevant for akkurat det. For hva er det vi skal snakke om? Ja, det er så relevant, for vi skal jo snakke om tidspress.
Og det er jo mange av oss som føler at tiden ikke strekker til, og jeg er meg selv inkludert. Og ifølge Harvard Business Review så opplever jo fire av fem voksne at de har for mye å gjøre, og at de føler på knappet med tid da.
Disse opplever mindre glede, de ler sjeldnere, de har dårligere helse, er mindre produktive og blir oftere skilt. Tenk det, det viser jo bare effekten av tidspress. En annen studie i USA viste at opplevelsen av mangel på tid ga en ...
sterkere negativ effekt enn å gå arbeidsledig. Ja, tenk det. Så opplevelsene av det å ikke ha tid nok kan med andre ord gi oss dårlig livskvalitet. Og det er jo ikke noe vi ønsker oss.
Så hvordan kan vi unngå tidspresset som forhindrer oss fra å leve et så godt liv som mulig? Ja, og det er jo akkurat det vi skal snakke om i dagens episode. Og vi kommer inn på hvordan vi kan leve et liv i balanse, og hvordan unngå stress på jobb og på fritiden. Og i dag har vi jo med oss en gjest som er spesialist på akkurat dette feltet her, og det er jo da lege Lene Tennebæk. Så jeg tenker bare la oss høre. Det gleder jeg meg til.
I dag skal vi snakke om hvordan å leve et liv i balanse og hvordan unngå stress på jobb og i privatlivet.
Og vi har jo tidligere hatt en podcast om stress og teknikker for å håndtere stress. Og vi følger opp da med en podcast om hvordan vi kan forebygge eller unngå stress i livene våre, både på jobb og i fritiden. Vi har derfor invitert Lene Tennebæk, som er lege og spesialist i arbeidsmedisin, for å fortelle om hva forskning sier om sammenhengen mellom arbeidsrelatert stress og helse.
Og Lene holder da kurs og foredrag om dette, og er også min mamma. Så du har jo alltid vært en stor inspirasjon for meg, så jeg gleder meg veldig til å høre hva du har på hjertet i dag. Så hyggelig det er i dag, hyggelig å få komme hit. Ja, velkommen, velkommen. Det er veldig hyggelig at du ville gjeste. Så jeg tenkte vi skulle starte med når og hvordan stress oppstår.
Stress oppstår når det er en ubalanse mellom de krav og forventningene en person utsettes for, og den kapasiteten personen har. Jeg liker denne definisjonen veldig godt, fordi den tar høyde for at vi alle er forskjellige, og har ulike terskler for når vi opplever en situasjon som stressende.
Den tar også høyde for at vi kan reagere ulikt på stress i ulike faser i livet, eller om vi rett og slett har en god eller dårlig dag. Vi vet jo også at de fleste tåler stress i kortere perioder, men det er når stresset blir den nye normalen at det kan gjøre oss syke. Ja, ikke sant? Men hva er det som gjør oss mest stresset?
Det som stresser oss mest er som regel det ugjorte. Alle oppgavene vi ikke har fått gjort, opplevelsen av tidsnød og tidspress, og at vi har problemer med å rekke frister som er satt.
Og i noen jobber kan det være ganske urealistiske høye krav til hva som skal leveres, og hvor raskt det skal leveres. Og det kan være helt umulig å forutse hvordan arbeidsdagen blir. Ja, jeg kjenner meg i hvert fall veldig godt i det der med det ugjorte, at det er utrolig stressende at ting ikke er forutsigbart. Så, mm.
Mangel på kontroll over egen arbeidssituasjon og mangel på forutsigbarhet, det stresser oss og kan gjøre oss syke.
Det som da skaper stress er når vi opplever at vi ikke kan gjøre jobben i det tempo som passer oss, eller på den måten som vi selv mener er best eller riktig for å gjøre en god jobb. Og når vi på en måte må gå på akkord med det, at vi ikke føler at vi får gjort jobben ordentlig, det er veldig ubehagelig for oss.
Så det er ikke stor arbeidsmengde i seg selv som er stressende, men rett og slett mangel på kontroll over egen arbeidsdag. Ja, det kan jeg virkelig kjenne meg enig. Men har lederen din noe å si her? Ja, hva slags leder du har spiller en stor rolle egentlig for å unngå å bli syk.
Det er gjort en del internasjonal forskning på dette, og det viser at det ikke er så farlig at du har høye krav i jobben hvis du har en god leder. Så hva er god ledelse?
Ja, det er mange faktorer som spiller inn, men jeg vil særlig trekke frem tre typer lederadferd som forskere mener er viktig for å redusere ansattes risiko for å få helseplager. Og den første, det er det vi kaller for rettferdig ledelse.
Det handler om at leder fordeler arbeidet rettferdig mellom ansatte og er upartisk. Tar ikke parti for noen, har ikke noen yndlinger. Det neste er det vi kaller for støttende ledelse. Det handler om at de ansatte får hjelp og støtte i arbeidet fra sin nærmeste leder og får råd når de trenger det.
Og den siste gode lederhalvferden, det er det vi på norsk kaller bemyndigende ledelse. På engelsk heter det empowerment. Det er ikke så lett å oversette det til norsk. Men det er altså en form for ledelse der leder oppmuntrer sine underordnede til å ta egne beslutninger, gi uttrykk for egne meninger, altså være selvstendig, ikke sant? Og også utvikle egne ferdigheter.
Og det at man har mulighet for faglig og personlig utvikling i jobben, det er jo veldig viktig og noe alle setter pris på. Ja, det er utrolig viktig. Jeg har også lyst til å si litt om en fersk studie fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt.
Der er det undersøkt om ledere kan påvirke den psykiske helsen hos ansatte i virksomheter som har vært gjennom større endringer, som for eksempel omorganiseringer eller nedbemaninger. Og det vet vi jo kan skape mye stress og usikkerhet hos ansatte.
Studien viser at visse typer lederadferd hadde en beskyttende effekt på ansattes psykiske helse. Ja, det er spennende. Hvilken lederadferd var dette her da?
Ansatte som rapporterte å ha en leder som var tydelig, inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skylles at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb. Det handler ikke om å si puter opp under armene på folk, det handler også om å være tydelig til hva man forventer på arbeidsplassen. Ja.
I en endringssituasjon hvor det er høye krav og stor grad av usikkerhet,
så har altså ledere en ekstra viktig rolle. Og det kan vi jo relatere nå til den pågående koronapandemien, som helt opplagt har skapt usikkerhet hos mange. Både hos dem som har fått store endringer i arbeidsinnholdet sitt på grunn av koronasituasjonen, eller hos personer som da enten står i fare for, eller faktisk har vært så uheldig og mistet jobben sin. Ja.
Ja, dette her er jo store endringer som påvirker både privat og arbeidslivet da. Ja, og kan være ganske dramatisk selvfølgelig for de som kommer i en sånn situasjon. Ja, dette er jo selvfølgelig veldig dramatisk fordi dette gjelder, så vi får jo håpe at de fleste får tilbake jobbene sine etter hvert.
Men tilbake til stress i arbeidslivet. Hva kan vi gjøre for å unngå at stress oppstår? Ja, fra forskning så vet vi at så lenge vi har kontroll over egen arbeidssituasjon, så kan vi tåle å ha stor arbeidsmengde uten å bli syke av det.
Men for stor arbeidsmengde over tid, det er jo ikke noe mål i seg selv. Det kan jo være ubehagelig selvfølgelig. Og i en slik situasjon så er det veldig viktig at leder og medarbeider sammen ser på om det er mulig å organisere og planlegge arbeidet og arbeidsdagen på en mer hensiktsmessig måte.
Man kan gå gjennom arbeidsoppgavene for å finne ut om noe kan utsettes eller kanskje til og med droppes. Det hender jo at det er en del sånn unødvendige ting som man blir pålagt å gjøre. Og da er det veldig viktig at den ansatte også er tydelig overfor lederen sin når han eller hun føler at det er for mye rett og slett. For det er ikke så lett for en leder å gjette seg
seg til hvordan de ansatte har det hvis ikke vi gir tydelige tilbakemeldinger om det. Så det er et viktig ansvar som hver og en av oss har i arbeidslivet, men det er selvfølgelig også viktig at leder legger opp til å ha sånne diskusjoner med sine medarbeidere. Ja, absolutt. Det er jo
Viktig, og man kjenner jo selv på hvor mye arbeidskapasitet man har, og når det blir for mye, så det er utrolig viktig å si fra. Men innimellom så er det jo høyt arbeidspress over tid, og hva kan vi gjøre da? Ja, hvis du er i en situasjon der du opplever høyt arbeidspress over tid, så er det lurt å avklare med lederen din hvilke oppgaver som er viktigst og hastemest.
Det er selvfølgelig fint hvis du kan klare dette selv og gjøre de riktige prioriteringene, men en leder har jo som regel bedre oversikt enn medarbeiderne sine, det er derfor de er ledere. Og det er veldig godt å kunne ta den samtalen med lederen sin og oppleve at du får støtte og aksept for å gjøre de riktige prioriteringene.
Da er det deilig å kunne senke skuldrene og konsentrere seg om en arbeidsoppgave om gangen. Du blir mer effektiv i jobben din, og dette er jo vinn-vinn for begge parter. For når vi føler oss stresset, så blir vi ukonsentrerte og lite effektive i jobben vår. Og vi bruker unødvendig mye energi, vi sløser med energien vår rett og slett på å tenke, skal jeg gjøre den oppgaven nå, eller hvilken annen?
oppgave er det som haster mest. Så man får ikke gjort noen av oppgavene på en skikkelig måte, egentlig. Nei, det blir jo vanskelig å fokusere når man er stresset, så det er ikke sant. Men hva mer kan vi gjøre for å forebygge stress på jobb?
Uansett om du har stor arbeidsmengde eller ikke, så er det et mål å skape kontroll og forutsigbarhet i arbeidet, som vi allerede har vært inne på. Og det å bruke tid på planlegging av arbeidet og skaffe seg oversikt over arbeidsdagen og arbeidsuken, det er faktisk veldig viktig. Og det er ikke så mange som er bevisst på det egentlig.
Men det er lurt å sette av litt tid til planlegging i kalenderen. Jeg pleier å kalle det å ha en møte med seg selv, slik at andre ser at man er opptatt, for det er jo en veldig viktig del av jobben egentlig, det med planleggingen.
Og det er lurt å gjøre det både i begynnelsen av en uke og i slutten av en uke. Når man kommer på jobb mandag morgen, at man bruker litt tid på å se gjennom «hva skal jeg gjøre denne uken her?» Og også da fredag ettermiddag før man tar helg, at man bruker noen minutter til å se litt på neste uke «hva skal skje da?».
For på den måten så får du bedre oversikt, du blir mer strukturert, og du blir mer forberedt til ulike aktiviteter og møter.
Og det er jo sånn at hjernen jobber sånn ubevisst med de problemstillingene som du har foran deg. Så da blir det ofte gode løsninger, og møtene blir mer effektive. Og du opplever at du har kontroll, og at det er du som styrer arbeidsdagen og uken din. Ja, det er en viktig følelse å ha. Det er at du er sjef i eget liv, rett og slett. Ja, ikke sant? Ja.
Og så er det jo også viktig å være realistisk da, når det gjelder å planlegge hvor lang tid hver enkelt oppgave tar. Min erfaring er at mange av oss er tidsoptimister. Ja, jeg kjenner meg godt igjen der. Og tror at ting ikke tar så lang tid. Men veldig ofte, nesten alltid, så tar ting lengre tid enn vi tror altså. Og det er derfor viktig å legge inn litt slakk i tidsskjemaet.
og helst begynne tidligere på en oppgave hvis vi har en tidsfrist for når arbeidet skal være ferdig.
Dette blir som regel enklere etter hvert, så vi lærer av egne dårlige erfaringer. Litt bedre for hvert år som går, egentlig. Ja, men det er jo bra. Og så er det jo dette med balanse mellom arbeid og fritid, og særlig nå som det er mange som har hjemmekontor. Så hva burde vi gjøre rundt dette?
Arbeidsliv og privatliv glir i større grad over hverandre i vår digitale verden. Dette har blitt enda mer aktuelt under koronapandemien. Mange har hatt hjemmekontor. I en slik situasjon må vi rett og slett lære oss å sette grenser. Det er ingen andre som gjør det for oss. Vi må selv sette de grensene og lage oss et tydelig skille mellom arbeid og privatliv.
Vi må bestemme oss for at for eksempel klokka fire eller klokka fem eller klokka seks i dag, så skal vi koble oss fra jobben og gjøre andre ting. Før når vi da forlot arbeidsledet og gikk hjem, så hadde vi det tydelige skille. Nå må vi på en måte lede oss selv og bestemme oss for når arbeidsdagen er over.
Og det er veldig viktig at vi har dette tydelige skille. For vi vet det er sånn at medarbeidere som har kontroll og balanse i livet, de presterer bedre på jobb.
Det er forsket på dette her, og det er gjerne når vi står i dusjen, eller går en tur, eller gjør noe helt annet som vi ikke har med jobb å gjøre, at de gode løsningene dukker opp på utfordringene vi har på jobben, og for så vidt også i privatlivet.
Så det er bra både for arbeidsgiver og for medarbeider at vi finner den riktige balansen i livet, slik at vi kan holde oss friske og gjøre en best mulig jobb for arbeidsgiveren vår. Ja, ikke sant? Og da, siden du er inne på det å gjøre noe annet, å gå seg en tur eller sånt, så kan det også være fint å gjøre i løpet.
av arbeidsdagen med tanke på at man nå ikke får seg de ti minutters pausene ved kaffemaskinen eller kanskje ikke tar seg den halvtimenslunsjen som man egentlig pleier å ta men heller bare sitter og spiser foran PC-en at man kanskje får litt avbrekk i løpet av dagen da så vil man kanskje bli enda mer produktiv. Mhm.
Og det er jo mange arbeidsplasser hvor man rett og slett oppfordrer sine ansatte til å gå seg en kort tur i lunsjen for eksempel. For å komme seg ut i dagslys og få litt avbrekk i en slitsom arbeidssituasjon som det det er å sitte på teamsmøter for eksempel. Ja, ikke sant. Det er noe å ta med seg. Men hva med privatlivet vårt? Påvirker ikke det også jobben vårt?
Jo, det har du helt rett i. Vi er jo hele mennesker. Vi er jo ikke bare åtte timer på jobb og åtte timer privat og så sover vi åtte timer. Alt henger sammen. Og hvordan vi har det på jobben, det påvirker privatlivet vårt selvfølgelig og omvendt.
Hvis vi har utfordringer på hjemmebane, så kan det selvfølgelig også påvirke hvordan vi utfører jobben vår. Det er ingen tvil om det. Jeg må si at en del personer har en utrolig evne til å fylle privatlivet sitt med massevis av aktiviteter. Så mange at de blir veldig slitne av det, og rett og slett syke av det. Så det er ikke bare jobben som stresser oss,
Mange ganger har jeg hatt veldig lyst til å sykemelde pasienter fra privatlivet deres. Men det kan man jo ikke gjøre, dessverre.
Noen har alt for mange aktiviteter på fritiden. Og det er jo sånn at mange av oss har vanskelig for å si nei. De fleste av oss er født som ja-mennesker, og vi sier ofte ja uten å tenke oss om. Vi er kanskje redde for å gå glipp av noe, det dere unge kaller FOMO, eller Fear of Missing Out. Eller vi er redde for å skuffe partneren vår, familie, kanskje venner, og ikke stille opp for dem.
Og det samme gjelder på jobben, men det blir feil både for deg selv og for arbeidsgiver å si ja til en oppgave som du likevel ikke klarer å gjennomføre. Ingen er jo tent med det egentlig. Så det er viktig å tenke på at når vi sier ja til noe, så sier vi samtidig helt automatisk nei til noe annet.
Da er det jo sånn at vi tenker på hva det er vi sier nei til. Er det det riktige for oss, eller burde vi sagt nei til noe annet? Har vi i tilstrekkelig grad tenkt gjennom konsekvensene av å si ja til en oppgave, eller er det bare den enkleste løsningen å si ja?
Ja, absolutt. Jeg kjenner meg godt igjen i det. Og for oss som ofte sier ja, da, har du noen gode råd? Ja, min erfaring er at det er lurt å trene på hvordan man svarer når man får et spørsmål, for eksempel på jobben eller privat da, om å være med på noe.
Hvis du øver deg på å ikke si ja med en gang, altså tenk for en periode fremover at når noen spør meg om noe så skal jeg ikke si ja med en gang, men jeg skal ha et ferdig svar som kan for eksempel være sånn,
Tusen takk for at du spør. Det høres veldig spennende ut, men jeg må tenke på om jeg har tid til dette akkurat nå. Kan jeg svare deg om noen timer, eller i morgen, eller i løpet av noen dager kanskje, avhengig av hvor lang tid du trenger, for å vurdere om du faktisk har tid til dette, og om det heller blir negative konsekvenser av å si ja til en sånn forespørsel.
Og hvis du blir flink til det, så får du jo tenkt deg om og sjekket at du faktisk har tid og overskudd, ikke minst, til å si ja til denne oppgaven. Og at det ikke går utover andre ting i livet ditt som er viktigere for deg. Og da tar du styringen selv, i stedet for bare å leve opp til andres forventninger.
Du blir sjef i eget liv, rett og slett. Og du unngår også at livet ditt blir fylt med for mange gjøremål som kan skape stress. Og dessverre er det jo sånn at vi ikke har tid til alt vi ønsker å gjøre. Vi har så mange muligheter, det er så mange ting vi har lyst til å være med på. Men vi må lære oss å prioritere og ta valg for å unngå at vi blir rett og slett veldig stresset av alle aktiviteterne.
Så det er det der å finne balansen i livet, og at vi kan holde oss friske og ha det så bra som mulig. Ja, ikke sant. Man har jo bare et visst antall timer hver dag, så da må man jo prioritere hva man skal bruke de timene på. Men er det noe annet vi bør være bevisst på i privatlivet?
Jeg pleier å anbefale alle å tenke gjennom hva som er viktig for dem i det livet de lever akkurat nå, og så bli bevisst på å gjøre de riktige prioriteringene og valgene ut fra det, både på jobb og privat.
Og hvis du bor sammen med noen, er det jo lurt å ha familieråd og diskutere forventninger og ikke minst da prioriteringer sammen med partneren og eventuelt også barna dine. Mange har fått seg en overraskelse i sånne familieråd, meg selv inkludert. Det er jo ikke lett å gjette
Og en annen erfaring er at familieråd er ferskvare, fordi det er veldig lett å skli tilbake i gamle mønstre.
Så det er noe som må gjentas med jevne mellomrom, slik at alle blir hørt og får på en måte si noe om hva de ønsker, og hvordan de vil ha det i livene sine, også barn faktisk. Og det samme er det som på jobb, at det er lurt å ha for eksempel en god form for planlegging, at man har en felles kalender med oversikt over aktiviteter,
Sånn at alle får tid til det som er viktig for dem. Og jeg pleier også å legge til at det er lurt å legge inn litt alenetid i den kalenderen, og tid til ikke å gjøre noe.
For vi vet at hjernen vår trenger hvile, og den trenger å være frakoblet fra skjermer og sosiale medier, blant annet. Som dere har vært inne på i en tidligere podcast. Ja, hvis dere ønsker å høre mer om dette, så har vi en egen episode om dopamin. Men helt til slutt, har du noen siste råd?
Ja, for å ha noe å gi til andre, så må vi først være på oss selv. Og vi kan jo sammenligne det med at vi er på en flytur, og det blir lite oksygen i kabinen. Da er det jo sånn at vi alltid må feste surstoffmasken på oss selv først, før vi hjelper andre.
Ja, nettopp. Det var et godt bilde på det. Med det vil jeg bare si tusen takk for veldig mange gode råd for hvordan vi kan leve et liv i balanse, og jeg skal prøve å implementere mye av dette i eget liv. Takk for i dag! Ja, så Anette, hva tenker du om dette her? Er det noe du kjenner deg igjen i, eller kan ha nytta av?
Ja, absolutt. Jeg synes det hun, Lene, tar opp er veldig nyttig. Hun er jo spesialist i arbeidsmedisin, altså er hun spesialist på det å forebygge og behandle sykdommer og skader som oppstår i arbeidslivet. Men denne kunnskapen hun deler her er jo absolutt noe man kan ta nytte av selv om man er student, eller hjemmeværende, eller er permittert, eller egentlig for alle. For det å ha kontroll på egen hverdag...
er jo så viktig å være bevisst på. Ja, absolutt. Og det er bevisstgjøringen som er litt nøkkelen her da. Ja, og jeg synes det hun snakker om, det å være bevisst på arbeidsmengden, starte uka med å planlegge og se hvordan uka blir, for å føle at man har litt kontroll, det synes jeg var veldig fint. For arbeidsmengden,
Hun sa jo også det at det å ha stor arbeidsmengde ikke nødvendigvis er synonymt med stress. Nei, ikke sant. Og det med å ha stor arbeidsmengde, men få gjort det man skal da, og føler at man får til det, det gir jo en ordentlig god mestringsfølelse. Det er nettopp det. Man må finne det tempoet som er riktig for en selv. Og...
Jeg føler at dette går begge veier. For å gjøre det for lite i forhold til den kapasiteten du har, og det energinivået du har, så kan det jo føre til at du føler deg utilfreds, både hjemme og på jobb. Og motsatt, løper du fortere enn tempo du naturlig skal ha, så kan det jo føre til at du blir utbrent. Og dette ser vi jo dessverre alt for mye på legekontoret. Mhm.
Så her er det en balansegang som man må kjenne etter-
Og det har jeg selv brukt tid på å finne. For man har jo så lyst til å rekke alt, både på jobb, man vil jo si ja til alle arbeidsoppgaver og hjelpe hver og en. Og jeg ser jo også det på privaten, det er vanskelig å si nei. Men sånn som Olene sa, at sier du ja til noe, så sier du også nei til noe annet. Og det å være bevisst på det, det har hjulpet meg veldig de siste årene. Ja, dette med prioriteringer er jo viktig.
Og stressmestring er jo et livslangt prosjekt, og man blir nok aldri utlært. Nei, det tror jeg ikke. Nei, ikke jeg heller. Men noe jeg i hvert fall skal prøve å huske på, er dette med å ikke si ja med en gang, men at jeg faktisk skal tenke meg om
før jeg svarer ja da. Og så tenker jeg jo at uansett hvor mye vi planlegger, så vil det jo alltid oppstå stressende situasjoner. Og da er det jo selvfølgelig også viktig med teknikker for å håndtere de stressende situasjonene da. Ja, og det synes jeg Olene viste på veldig fint vis hvordan man kan gjøre. Og hvis dere vil lære flere teknikker for å takle stress når det er allerede oppstått, så har vi jo en tidligere episode om stress der vi går mer inn på dette.
Nå har vi kommet til ukens utfordring, Anette. Spennende! Så nå er du sikkert veldig spent på hva jeg har tenkt ut. Ja, jeg synes at de forrige utfordringene dine har vært veldig nyttige, så nå er jeg spent. Å, så bra! Ja, men da håper jeg du synes denne her er like nyttig. For min utfordring til deg er at neste uke så skal du...
Ikke si ja med en gang, ikke en eneste gang, hverken på privatlivet eller i privatlivet eller på jobb. Oi! Så du skal først ta litt tid og tenke over om du har tid til det og hva du prioriterer bort i så fall, og så skal du komme tilbake med et svar.
Altså, dette var en utfordring en av mine gode veninner kommer til å like at jeg får. For hun sier alltid sånn, ja, du sier jo alltid ja, men så plutselig kommer dagen og så rekker du ikke. Så det blir hun sikkert veldig glad for å høre. Så dette er kjempebra for meg. Jeg skal være nøye på å huske på det hver gang. Men det kan jo bli litt problematisk, for man er jo så vant til å bare, ja, ja, det skal jeg gjøre. Absolutt.
Men derfor blir jo dette en veldig fin, egentlig en helt perfekt utfordring for deg. Ja, ok. Hva var det Olene sa man skulle si? Hun hadde en sånn god setning man kunne si. Tusen takk for at du spør.
Men jeg kommer tilbake til deg senere. Ja. Blant annet. Hun hadde mange alternativer. Så når han Henrik spør om jeg kan lage middag, så sier du Tusen takk for at du spør.
Men jeg må komme tilbake til deg senere. Å herre min, dette blir bra. Ja, det her blir veldig bra faktisk. Neimen, så bra Ida. Det var en kjempefin utfordring. Den er perfekt for meg. Ja, men så bra. Og så vil vi bare avslutte med å si takk for oss, og del gjerne episoden med noen du tenker kunne hatt nytte av å høre på dette.
Ja, og hvis du har noen tema du ønsker vi skal ta opp, eller spørsmål, eller tilbakemeldinger, så kan du skrive til oss på legeromlivet.gmail.com, eller Instagram, eller Facebook. Ja, og hvis du liker podcasten, så rate oss gjerne. Det blir vi så takknemlige for. Absolutt. Så da er det bare å si ha en herlig tirsdag videre. Ha det, ha det! Ha det! Ha det!