Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Det handler jo om bevisstgjøring igjen, sånn at man får det i de valgene vi tar, som vi snakket om i sted, hvor veldig mye foregår ubevisst. Så snart du får løftet noe opp i bevisstheten, da kan du jo iverksette mer frivillig, for da forholder du deg til det, at du tenker, ok, dette gjør noe med meg, jeg merker det, derfor velger jeg å annerledes. Hva er det du gjør?
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, og jeg jobber som lege. Jeg har laget denne podkasten for å formidle god og nyttig kunnskap om kropp, helse og sinn. Og jeg er så heldig at jeg får...
Vi intervjuer landets fremste eksperter på alt mulig forskjellig. Jeg sa det til deg, Martha. I for picked your brain. Men vi har ikke et godt norsk uttrykk for det. Hjertelig velkommen, Martha Roa Syvertsen. Tusen takk. Du er lege ved neurologisk avdeling på Drammen sykehus. Du har skrevet doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernes pannelappfunksjoner.
Du er foredragsholder, spaltist og forfatter av boka Menneskehjernen, og nå Ungdomshjernen skal komme ut. Det stemmer. Du er driftig altså. Og du har via hele livet ditt til forskning om hjernen. Hva er det som er så spennende med dette organet?
Og det er jo alt egentlig. Det er jo hjernen som styrer alt vi holder på med, og den du er og den jeg er. Så det er jo det mest interessante man kan bruke tiden sitt på, tenker jeg. Ja, men hvordan kom du inn på dette?
Det var egentlig ganske tidlig på studiet, på medisinstudiet, da alle begynte å bli interessert i forskjellige typer fag, og så tenkte jeg bare, åh, ja, men jeg vil jo ikke drive med gastrokirurgi. Hva skal jeg? Og så hadde vi en uketjeneste med en veldig, eller sånn praktisk klinisk arbeid da, med en veldig engasjert professor, som trakk opp linjene mellom forfatteren Fyodor Dostoyevsky og hans epilepsi,
Og så tenkte jeg bare, ah, hjernen, epilepsi. Og nå er det det jeg bruker tiden min på. Fyodor Dostoyevsky har jo et veldig godt sitat. Han har jo sikkert veldig mange sitater. Men han har jo et sitat, var det fra din bok jeg leste? «The mystery of human existence lies not in just staying alive, but in finding something to live for.»
Den har ikke jeg sitert, men det er jo veldig godt sagt. Det er så godt sagt. Men det var en digresjon. Så du begynte å forske på dette, og du har bare blitt mer og mer interessert i dette som tiden har gått. Ja, det er jo sånn at jo mer du finner ut, jo mer finner du ut at du ikke har funnet ut. Så...
Det er jo bare å fortsette og fortsette. Og sånn er det jo med hjernen. Det er liksom de siste hvite flekkene på kartet menneskekroppen, tenker jeg, i hvert fall de største. Ja. Ja, så det er spennende. Vi forstår ikke helt hvordan det funker. Nei, og der er det jo et annet glimrende sitat. Den der med at hjernen var så enkel at vi kunne forstå den, så ville vi vært så dumme at vi ikke forstod den likevel. Ja. Det er, jeg leste det i Kabalmysteriet av Jostein Gorder, men han har vist nok
lånt den
Fra en annen igjen, altså. Ja, nettopp. Men hva er det som gjør at våres hjerne er så forskjellig fra andre arter? For vi er jo forskjellige. Vi er jo et annerledes dyr enn de andre. Veldig annerledes. Helt, helt unike i biologisk sammenheng. Det er jo bare å se på de tingene vi driver med, som ingen andre arter er i nærheten av, ikke sant? Ta verdensrommet og farte rundt der, for eksempel. Ja. Så...
Det er noe med den evnen vi har til å tenke nytt, bygge stein på stein og så utvikle oss stadig da.
For det genmateriale vårt og hjernene våre er jo egentlig helt like som da vi satt disse leirbålene og bodde i huler. Ikke sant? Og så har vi liksom utviklet oss så voldsomt. Og det har jo med hjernen å gjøre. Det er jo det som gjør at vi har den posisjonen som vi har i økosystemene og biologisk. Og så er det sånn, hva ...
Men hva med hjernen da? Ikke sant? For det er jo veldig mange hjernefunksjoner som andre arter også har. Typ hukommelse og læring og kommunikasjon også for så vidt, selv om den er veldig avansert hos oss mennesker da. Og sansende motorikk og sånn har jo også andre arter. Men så er det
Et område i hjernen som er spesielt stort og velutviklet hos oss mennesker, og det er jo de fremre delene av hjernen, det som vi kaller for pannelappen. Der er nøkkeren til mysteriene, tenker jeg.
Så det som er rett bak panna våres, det området der, det er veldig spesielt i forhold til andre arter? Ja, det er det. Det er ekstra stort, og så har det ekstra gode forbindelser til resten av hjernen hos oss mennesker.
Hvordan da? Hvis du kun ser på størrelse, i forhold til resten av hjernevevet, så er det noen avanserte primater, orangutanger for eksempel, som kommer opp mot oss, eller som er tangerer på størrelse. Men hvis man går og ser på hvor mange hjerneceller som snakker med andre deler av hjernen, så er vi overleggende, og sammenlignet med dem.
Så vi har flere synapser? Ja, flere fiber som går ut fra den delen av hjernen til andre hjernedeler. Ok, ok.
Bare sånn at vi forklarer det for folk som ikke har medisinsk bakgrunn. I den fremre delen av hjernen har vi veldig mange koblinger bakover hjernen. I den fremre delen av hjernen er det der vi har rasjonell tenkning, kreativitet, alt det her. Ja, for det er jo det neste spørsmålet. Hva driver den delen av hjernen med som gjør at vi får til alt vi driver med, vi mennesker?
Den har jo kanskje framfor alt en sosial funksjon, for den er med på å regulere adferd og tilpasser oss her og nå til den settingen vi er i. Og kanskje endre på en plan, holde igjen en impuls, sånn type ting, sånn at vi forholder oss til hverandre og justerer adferden vår. Og det er vi mennesker veldig, veldig gode på, sammenlignet med andre. Så det sier noe om at vi hører sammen da.
Ja, så andre arter er mer impulsive og går på instinktene, men vi klarer å døve de instinktene vi egentlig har og tenke litt mer rasjonelt og langsiktig. Ja, og det mener jeg er en veldig menneskespesifikk egenskap, at vi klarer akkurat det. At vi ikke hiver oss rett på et eller annet instinkt. Nettopp. Ja.
Ja, for det er ganske vanskelig å avtale. Ja, det er jo ikke alltid vi klarer det heller. Absolutt. Og de som er veldig dårlige på det, de får jo ofte litt trøbbel i livene sine. Det gjør det.
Er det noe man kan gjøre for å bli bedre til å ikke være så impulsiv og hoppe på den neste tanken? Det er jo sikkert trenbart til en viss grad, altså til til ti, sånn som mora de sa. Det har jo noe for seg. For da rekker de hjernenettverkene å koble seg litt bedre på. De er nemlig litt trege, sånn at instinktet kikker alltid inn først. Nettopp.
Hvordan stimuli trenger vi for at pannelappens funksjoner skal bli gode? For at du skriver i boka di om blant annet forskning på mus, jeg tenkte du skulle fortelle litt om det, men hvordan vi har hatt det i oppveksten, opplevelser, kan påvirke hjernen vår. I hvordan forstand, og hvordan kan vi
gjør sånn at pannelappen vår forblir, eller får det bedre? Ja, det er egentlig et veldig, veldig godt spørsmål. Og det er jo et spørsmål som gir grunn til litt sånn optimism også, fordi at denne delen av hjernen er under utvikling veldig, veldig lenge. Faktisk frem til vi er passert 20, godt over 20 år. Og så er det sånn at all hjerneutvikling er veldig, veldig mye
miljøavhengig. Det er jo en av de store fordelene mennesker har også. Det er at vi fødes så uferdige i hjernen. Vi er jo helt hjelpesløse når vi kommer til verden. Og så formes den i takt med det miljøet som vi har rundt oss og det vi eksponeres for. Og det er jo ting som det går an å forme. Sånn at ting ikke er hugget i stein fra fødselen, men at man kan påvirke
I positiv, men også negativ retning da, dessverre. Og da viser det seg for disse funksjonene her, så er det liksom trygghet og forutsigbarhet, og omsorg har ganske mye å si for at pannelappen utvikler seg best mulig. Ok. Men
For de som hører på da, og som har hatt traumatiske barndommer, så er det kanskje litt godt å høre at den pannlappen fortsetter å vokse ut i 20-årene. Så man kan gjøre, hvis man klarer å gjøre endringer, når man har flyttet ut for eksempel, så kan det ha en veldig positiv effekt på utviklingen av hjernen. Ja, la oss si at du...
starter en annen type liv når du er sånn 18-19 som jo mange av oss gjør da egentlig, kan noen enda tidligere også så er det klart, ja, kanskje ikke hjernen er helt den er ikke helt voksen enda og kanskje liksom ikke helt klar for voksenliv heller kanskje hos alle sånn sett, men samtidig så er den jo fremdeles veldig formbar sånn at man kan kanskje endre på noen av de mønsterne
Og så tenker jeg at en annen viktig ting er jo at hjernen utvikler seg, og fortsetter jo å utvikle seg, selv om vi har passert 20 og 30 og 40 og så. Vi lærer jo hele livet. Ja. Heldigvis. Heldigvis for det. Ja, for når jeg ser tilbake på hvem jeg var når jeg var 18, mot hvem jeg er nå, så er det jo en stor forskjell i meg og fremdeles meg, men
Man har jo litt klokere tanker og er litt mer reflektert rundt valgene man tar. Det er jo en kombinasjon mellom de funksjonene i panelappen som jobber mye mer effektivt hos oss voksne, men også det at vi har mer livserfaring, det er rett og slett som legger seg som minner i nettverkene og spiller inn når vi tar valg. Ja.
Ikke sant? Men hva kan vi gjøre for å få en god paneloppfunksjon? Er det noen studier på det?
Det begynner å bli ganske mange studier på hva som gjør det dårlig, i hvert fall. Noe av det er jo litt trist og dårlig nyheter. Vi var jo så vidt inne på det, at det med å ha hatt en belastende oppvekst og utrygge forhold hjemme påvirker negativt. Det kan man til og med se på MR-bilder og bildediagnostikk, at
hjernebarken i de områdene er litt annerledes da, hos mennesker som har vokst opp under vanskelige forhold. Og det er jo de barnehjemsbarna fra Romania, det er jo en slags kroneksempel på en måte, som brukes mye i undervisning også, for å illustrere akkurat det der. For det var jo barn som vokste opp, de fikk jo alle sine basale behov dekt, men nesten ingen menneskelig kontakt.
Så da fikk mange av de problemer med pannlapsfunksjonene sine som voksne. Kan man reversere det på noen slags vis? Jeg tror nok at en del kan bedres gjennom bevisstgjøring på hva som er utfordringene og trening på akkurat det.
For det er jo det som er så bra med hjernen, at den er plastisk og formbar hele tiden. Så vi kan lage nye forbindelser, og det vi gjør mye av, det blir vi gode på. Men det er jo en mye lengre vei å gå, når nettverkene allerede er satt sånn som det er i den voksne hjernen. Men det synes jeg er kjempeinteressant at du sier at hjernen er plastisk. Når jeg gikk på medisinstudiet, og det er jo ikke så lenge siden jeg var ferdig i 2013,
så lærte vi veldig lite om at hjernen kunne bygge seg annerledes, endre seg. Det vi lærte mest var at hjernen var satt. Men vi vet jo nå at for eksempel dette med meditasjon kan endre hjernen vår, endre hjernestrukturen, man kan få nye nettverkskoblinger. Mhm.
Når begynte man å se dette? Akkurat det der tror jeg man har vært klar over en god stund. Jeg tenker at hver gang jeg lærer noe nytt, så dannes det nye forbindelser i min hjerne, eller noen eldre forsterkes og blir tydeligere. Så lages det nye nettverk og spor.
Det skjer jo hele tiden, hver eneste dag. Nå husker jeg et knippe med ting som jeg opplevde tidligere i dag, for eksempel. Og det er jo spor i min hjerne som har endret seg, som ikke var der i går. Og så er det sånn, hvis jeg ikke repeterer de sporene,
så forsvinner de sannsynligvis. Men hvis jeg bygger det om og om igjen på det samme, så blir det en varig forbindelse. Det er så interessant. Så vi har de stiene da, nesten, som man kan gjøre om til å bli landeveier, som igjen kan bli motorveier, hvis man bruker det. Nok er det det du sier. Ja.
Det er kjempeinteressant. Jeg synes det er litt artig å se for meg en nervecelle. For de som ikke vet hvordan den ser ut, så ser den ganske annerledes ut enn mange andre celler. Kan ikke du forklare hvordan den ser ut sånn at man får det visuelt?
Ja, det er jo en cellekropp med mange små utløpere. Det ser ut som en liten manett eller noe sånt. Ja, det er det. Og så er det en lang, lang utløper. Og det er den som tar kontakt med andre cellekropper.
andre nevroner, og så dannes det nå helt vanvittig innviklet nettverk. Og de der utløperne, som vi kaller for akson, de kan jo bli en meter lange. Er det sant? Ja. I alle dager? Ja, det er jo helt vilt. Og det er jo nettopp de der utløperne som danner banene mellom ulike deler i hjernen, som vi snakket om i sted, fra pannelappen for eksempel, til synspark og motorisk område og så videre.
Men så kommuniserer de gjennom alle disse tannetaklene, eller hva man skal kalle det, fra cellekroppen. Det er bare veldig fascinerende. Men når vi snakker om hjernehelse da, for du har jo lært enormt mye om hvordan hjernen fungerer, men vet vi hvor tankene våre kommer fra for eksempel?
Det er jo et herlig spørsmål, for det snakkes jo veldig mye om. Neurokirurgen som sier at jeg har operert mange hjerner, men jeg har ikke sett en eneste tanke. Hva er det for noe?
Ja, hva er tanker? Det tenker jeg er litt sånn, først må du definere hva det er. Og når jeg tenker, så er det jo ulike typer tanker. Noen ganger så dreier det seg om minner, at jeg tenker tilbake på ting jeg har opplevd og grunner på å lage bilder for eksempel av det.
Ellers kan det være at det går motsatt vei, at jeg holder på å planlegge. At jeg tenker sånn, åh, dette skal jeg ha til middag, og nå skal jeg hente på SFO, og sånn og sånn.
Det er litt ulike typer tanker som går hver sin retning i tid. Det med minner, vi vet jo delvis hvor det kommer fra. Det er knyttet opp mot et hjernområde som heter hippocampus, som funker som en slags fiskegarn for å dra inn minner fra rundt omkring i hjernens nettverk. Og motsatt, når man skal feste nye minner.
Mens det der med å tenke fremover, planlegge, det har jo med pannelappen igjen å gjøre. Og hvis man putter en person inn i en sånn funksjonell MR-maskin, det er jo et av de kuleste verktøyene vi har fått de siste 20 årene, der har vi vel hatt det.
Da kan du jo se de tankene. Du kan det. Hvis du ber en person tenke på noe spesielt, så kan du jo se hvilke deler av hjernen som bruker mest energi akkurat da. Og så kan du se hvor den tanken foregår hen.
Ja, det der er veldig gøy. Så det lyser opp et sted når de viser for eksempel et kjøttstykke, eller noe som er feilt, eller noe som er bra, så lyser det opp forskjellige steder. Ja, det er kjempegøy. Men det er jo mye snakk om dette med har vi mennesker fri vilje? Hvor kommer det fra? Hvordan starter en tanke? Hva tenker du om denne diskusjonen?
Jo mer neurobiologi jeg leser, jo mer tilbøyelig blir jeg til å si at vi ikke har frivillige, men at vi gjerne liker å tro at vi har det. Nå blir det mye sitater her, men det er en neurobiolog som heter Sam Harris, amerikansk, som har holdt på mye med det der. Han sier at du kan ikke bestemme deg for hva du vil bestemme deg for. Det kommer an på hvor langt bakover du går.
Alle valg vi tar, veldig mye av det foregår underbevist. Det er jo pannelappen som tar beslutningen, og der kommer alle de nettverkene inn igjen. At det hentes inn informasjon fra mange andres deler av hjernen i det vi bestemmer oss for nå. Og veldig stor andel av det foregår under raderen vår, at vi ikke er bevisste på det.
Ja, for de har gjort sånne forsøk. Kan ikke du fortelle om disse studiene der man synes det er så komplekst? Forklar. Ja, det er jo veldig komplekst. Det er forsket en del på det også. Det er blant annet noen studier med noen enkle knapper, om du skal bestemme deg for høyre og venstre hånd. Og da er det vel sånn at den MR-maskinen vet før du vet det selv hvilken knapp du kommer til å trykke på.
Så det foregår en del der oppe som vi ikke har kontroll på. Og det påvirkes. For dette er så vanvittig. Så den personen som ser på MR-maskinen, vet før personen som skal trykke på rød eller grønn knapp, hva den kommer til å trykke på? Ja.
Det er jo helt vanvittig. Det er skummelt, da. Det er litt skummelt, ja. Ja, det er det. Så det han Sam Harris er jo forkyndet av, jeg har jo lest hans bok Free Will, og det er en av de få bøkene jeg har blitt skikkelig, skikkelig sint av å lese. Og jeg klarte ikke å si meg enig med at vi ikke hadde frivillige, men jeg har tenkt mye på de ettertid. Hannes rasjonale bak det er at man
Man vet ikke hvor tanken starter. Hvor er starten? At hjernen er et organ som lever, at den gjør ulike funksjoner ut fra hvordan stimuli den får.
Er det det jeg, hvis jeg har forstått det riktig? Ja, sånn leste jeg også den boka, og den måtte jeg konsentrere meg veldig når jeg leste den. Den er veldig tynn. Ja, den er tynn, men man må konsentrere seg veldig, ja. Ja, men det er jo igjen litt sånn spørsmål om hva man kaller det da, eller definisjonene. For jeg har tenkt også litt sånn at det,
Ja, kanskje fri vilje kan også ses på evnen vår til å kontrollere det. Så her er det mer et dyrisk impuls, for eksempel. Hvis det plutselig kommer en sånn voldsom impuls til å, jeg vet ikke, reide godterhylla på Rema 1000, at det bare er, å, jeg må ha godteri. Det er jo ikke din frie vilje som gjør det. Det er jo et instinkt, et behov for sukker eller noe sånt. Og så klarer du liksom å ta kontroll på det. For du sier liksom, nei, det er ikke det.
Sånn gjør man ikke. Det er regler for det. Det går imot min moral. Ja, er det sosiale koder eller det vil få konsekvenser for meg. Så jeg kontrollerer dette med min frie vilje. Så bestemmer jeg over den impulsen. Og det er jo de pannelapsfunksjonene igjen da, som gjør oss i stand til det. Det er et spørsmål om hva det egentlig er da. Det er å ta et valg og bestemme hvor mye bestemmer jeg over det valget.
Jeg har troen på at vi klarer å overstyre de der. Kanskje de ikke har frivillige, men at vi er så høyt utviklet at vi klarer det. Men det er jo også veldig interessant det at de gjør tester, og så kan den som ser på MR-maskinen se før deg hva du har tenkt å velge. Det synes jeg er veldig ekkelt å tenke på faktisk.
Ja, og så er det vel noen anekdoter på det, at det er filosofistudenter eller noen som har hatt dette som tema, og så etterpå er det mer juksing på prøvene. Ikke sant? Det blir moralsk forfall. Ikke sant? Det var ikke meg, det var hjernen min. Jeg tror at vi har frivillige. Men det er en interessant diskusjon. Da er vi også litt inne på dette med personlighet. Er vi født med vår personlighet, eller blir den utviklet?
Jeg tror det er sånn som er veldig mye at man fødes med et slags byggesett og et utgangspunkt, og så påvirkes det i veldig stor grad av hva vi opplever underveis og miljøet vi er i. Så det er begge deler, tenker jeg. Har de gjort noen studier på eneggetvilling? For de har jo veldig forskjellig personlighet. Og ofte har de jo vokst opp med akkurat samme personlighet.
oppvekst, og de skal jo være helt like, men så er de så ulike. Det har jeg ikke på stående fot noen gode referanser på, men det finnes sikkert, altså. Helt sikkert undersøkt. Ok, jeg synes hvertfall det er veldig interessant. Hvorfor blir vi så forskjellige når egentlig alle cellene skal jo være helt like på en enkelt tvilling, så blir de forskjellige allikevel.
Dette med personlighetstester, det er jo blitt veldig populært å ta personlighetstester bare for egen interesse, men også når du blir intervjuet i en jobbsammenheng. Stem personlighetstester.
Det tror jeg er ganske godt dokumentert, i hvert fall de beste av dem. De har jo veldig gode data som underbygger selve testene. Og så er det jo veldig gøy med de testene. Morsomt. Men det er jo på et helt annet nivå enn sånn ukebladetester, kryss, ABC eller det. Det er jo ordentlig vitenskap som ligger bak. Har du tatt en sånn test? Ja da. Følte du at det stemte? Ja.
Ja, jeg synes kanskje det. Det var den big five-testen som er så mye omtatt. Den vil jeg ta. Men det jeg ikke forstår med sånne tester er at jeg kan jo føle at jeg er litt annerledes, la oss si, i en jobbsammenheng. At jeg kanskje tar mer...
og blir mer ledertype enn når jeg er hjemme med familien min og tre brødre. Vi endrer oss jo. Personligheten vår er jo formbar på et vis. Ja, og det er igjen disse avanserte pannelapsfunksjonene som kan tilpasse seg miljøet som vi er i, og justere ettersom hvor vi er i. At du har forskjellige roller på forskjellige steder.
Hvordan kan personlighetstester stemme da? Jeg vet ikke hvordan de tar høyde for det. Om det er en meg på jobb og en hjemme, det tror jeg nok mange kan kjenne seg hen i. Med vennigjengen og at man har ulike miljøer hvor man har ulike roller. Men i bunn og grunn skal man se på disse personlighetstesterne, forskjellige kvaliteter som man har. Anbefaler du at man tar en sånn test?
Det kommer vel kanskje litt an på hva du er ute etter. Det er litt gøy å gjøre det, altså. Det må jeg si. Og jeg hadde en kollega som tok den, hvor det faktisk påvirket hennes valg i ganske stor grad. For hun hadde jo sett for seg å jobbe med administrasjon og den type ting, altså
Jeg tror jeg kom frem til på den testen at hun var litt mer rotete da, egentlig i bunn. Så det ville kostet veldig mye innsats på en måte å ha en sånn type stilling. Så det var litt bevisstgjørende for henne da.
Ah, det er veldig interessant. Ok, ja, men man vet ikke hvor personligheten sitter på en måte. Hele hjernen som helhet, eller? Ja, det er også lett for å havne foran i pannelappen der. Jeg ser jo ofte det at, å, pannelappen, der har vi personligheten vår. Det er jo ikke så enkelt som det. Pannelappsfunksjonene, de regulerer adferden vår. Det er jo riktig. Så det er en stor andel av personligheten
Hvordan vi framstår overfor andre og hvordan vi oppfører oss er jo knyttet til pannelappen. Men så er det jo mye mer som utgjør hvem vi er. Det er jo alle minnene våre også, at vi har lært hva vi liker og ikke liker, som er med på å utgjøre den helheten. Og det er jo helt andre nettverk igjen. Men hvordan er det med det man opplever påvirker jo hvordan du blir? Hvor er det hukommelsen vår sitt?
Det er litt lenger bak, og på siden, bak øra egentlig, for å si det litt sånn enkelt, så har vi jo hjernens tinninglapp, temporallapp, og i bunnen av den ligger det en liten pølseform av struktur som vi kaller for hippocampus. Fordi den også kan se ut som en sjøhest, det er det han navnet. Og den fungerer som en sånn...
Ja, som en slags relestasjon for både å hente inn gamle minner og etablere nye. Så kan det liksom sveive inn ting fra andre steder i hjernen. Men er korttidshukommelsen der også? Nei, for det er en annen type hukommelse. Og den er mer knyttet til pannelapsfunksjonen igjen. Det er jo arbeidsminnet vårt. Det er at man klarer å holde en tanke lenge nok til at du får brukt den til det du skulle.
Typ det du skal ha på butikken? Men det er ikke sikkert den blir lagret i Hypo Campus? Nei, det tenker jeg på to ulike ting i hvert fall. Altså hva jeg kjøpte på butikken i forrige uke, det har jeg jo ikke sjans til å huske nå. Men hvordan kan jeg få korttidsukommelsen min inn?
inn i langtidsbekommelsen min, så jeg faktisk husker på det der. Repetisjon. Om igjen og om igjen og om igjen. Da fester det seg. Jeg husker et bilnummer som jeg pugget på barneskolen en gang. Jeg kjørte bak en bil, og så tenkte jeg «Det nummer må jeg huske, for jeg skal sjekke om jeg kjenner de som kjører den bilen». Husker du den da? Ja.
Kjente du det? Det husker jeg ikke. Men det er jo sånn morsomt, man husker jo telefonnummer til vennene sine. Det taster man igjen og igjen og igjen. Ja, og fast telefonnummer fra tidlig 90-tall. Men er det noe vi kan gjøre da, som gjør at vi klarer å opprettholde en god hjernehelse? Fordi det er jo mange som...
Fordemens, Alzheimer eller andre neurologiske eller hjernelidelser, kan vi kalle det her. Hva har vist seg å forebygge sykdom på hjernen? Ja, det er det faktisk ganske mye man kan gjøre, og det er jo kjempefint. Og så har det vært veldig mye fokus på å spise riktig, være aktiv, ha kontroll på blodtrykk og fysisk trening og den type ting.
Og kryssorløsning og sånt også. Men det aller viktigste viser seg, det er nok det å ha gode relasjoner til andre mennesker. At man er opptatt av andre og er sammen med andre. Det kommer nok veldig høyt opp på den lista. Tenk det! Ja, det er helt fint også. Det er så fint. Jeg blir så glad for at du sier det, fordi det er så...
Det er så mange ting, og jeg må huske å gjøre det, jeg må spise sånn, jeg må gjøre sånn. Men det å ha disse gode relasjonene, det føles ikke så pliktbetinget som mange av de andre tingene. Og det er jo veldig fascinerende med relasjoner, hvordan det påvirker hele helsen din. Men hvordan påvirker relasjoner hjern? Vet man det?
Der finnes det også sikkert veldig gode data, men på sparket så tenker jeg at det igjen handler om disse pannelapsfunksjonene, for da bruker vi dem for fullt når vi er i dialog og kommunikasjon med andre mennesker. Sånn at da setter du de nettverkene i sving hele tiden. Du må tilpasse deg dem, og at du er interessert og engasjerer deg i de du har rundt deg, så lager du nettverk og bygger på de du har fra før.
Aha. Så kanskje det man gjør er at man bruker hjernen mye mer enn når man er i lag andre, er det det du sier? Ja, det er jeg helt sikker på. Og så kommer jo det der med fysisk aktivitet inn i bildet også, ikke bare fordi man skal bli sunne hjerte og sunne blodårer og sånn, men også fordi at med fysisk aktivitet bruker man jo også hjernen.
Og særlig hvis det er litt sånn nye ting, gå tur på, finne frem på ukjente steder, lære seg en dans, eller lære noen nye bevegelsesmønstre. Ok, ja. Så man trenger ikke å trene intervalløkte for å få god hjernehelse, det handler om å få pulsen, eller hva er det som er viktigast der når det kommer til trening?
Ja, da er det nok det der med å gjøre noe nytt da. Noe nytt fysisk. Ok. Og det gjør man jo. La oss si at jeg spiller squash. Så prøver man jo sannsynligvis å bli bedre og bedre. Og da må man lære nye teknikker og lære nye ting hele tiden. Selv om det er samme sporten, så lærer du jo noe nytt hver gang.
Veldig ofte. Og det er jo sånn jeg bruker å trene intervaller med venninna min til Signe. Og vi løper jo opp samme bakke hver gang.
Men vi diskuterer jo nye ting hver gang. Så kanskje det å spille inn, vi gjør jo noe nytt selv om det er samme bakken, så får vi trening og de relasjonene. At det hadde vært bedre å gjøre det samme med noen enn å gjøre det alene. Absolutt, det tenker jeg det er stor forskjell på. Hvis du hadde løpt den bakken helt alene, så ville du fått treninger, men ikke like mye hjernetreninger. Hva har du, for du har jo forsket på dette og brukt mye av din tid i voksen alder på hjernen.
Hva føler du er de viktigste tingene du har lært som du føler er viktige for deg?
Det er særlig de to tingene vi har vært inne på nå egentlig. Viktigheten av gode relasjoner og å bruke tid sammen med andre mennesker. Og viktigheten av aktivitet, men ikke bare sånn repetitiv aktivitet. Å gjøre noe som utfordrer deg litt motorisk. Det har jeg nok blitt mye mer bevisst på. Har du begynt på dans, eller?
Jeg driver med karate. Og der får du egentlig alt det der. Ja, begynte du på karate på grunn av dette, eller? Ikke helt, altså, men det har nok vært med på å motivere meg videre. Det har det, jeg begynte da jeg var, hva vil være, 33. Har du fått noe beltefarge i?
Ja, nå nærmer jeg meg det svarte da. Men det er ikke helt der, og jeg vet ikke om jeg noensinne kommer dit, men det er neste punkt. Ok, ja. For jeg gikk også på karate, men jeg var så vidt nær til å få gult belte. Og det er det belte du får når du går fra hvitt til noe. Det er morsomt. Men er det noe du har endret i eget liv nå?
Jo mer du har forsket på dette. Ja, det er nok nettopp det der at jeg er jo egentlig ganske bedagelig anlagt. Jeg liker å sitte og lese, og jeg leser mye.
Men så er det å forstå og skjønne viktighetene av aktivitet. At når du bruker kroppen, så bruker du også hjernen. Det har jeg blitt mye mer bevisst på nå enn jeg var i studietida, for eksempel. Ja, så det gjør at du kommer deg opp fra sofaen med i bok. Ja. Og faktisk går ut og gjør nye ting. Ja, så det å gjøre nye ting er veldig bra for oss. Ja. Har det vist at det kan gjøre at det forebygger demens, for eksempel?
Ja, det er ganske god dokumentasjon på også. Akkurat i de studiene der, så har jeg ikke sett noe på kampsport, men dans er ofte med som en variabel. Og den kommer veldig, veldig godt ut på forebygging av demens. Bedre enn kryssordløsing, og bedre enn stillesittende lesing og sånn. Og der har du den sosiale komponenten også, ikke sant? For det er jo med andre. Ja, ja.
Men hva med sjakk og brytsj og sånne ting? Det er jo relasjoner der. Ja, og klart at det har positiv effekt. Men du får jo ikke den motoriske komponenten i tillegg i like stor grad. Det gjør du ikke. Du bør finne deg en eller annen form for fysisk sport som gjør at du bruker kroppen samtidig som du lærer deg noe nytt. Turistforeningen for eksempel. Ja.
Ja, ikke sant? Og det er jo så bra for så mye andre også. For jeg tenker at mange av mine lyttere nå kanskje blir litt sånn, har jeg gode nok relasjoner? Hva betyr det å ha gode relasjoner? Hvor mange må man ha? Ja, det trenger jo ikke nødvendigvis å være så forferdelig mange, kanskje tvert imot, ikke sant? Det er jo begrenset hvor mange mennesker vi egentlig klarer å ha en nær relasjon til. Og det er jo...
Noe forskning på det også, blant barn for eksempel, at det kan være nok med én, ikke sant? Én stødig person i den fasen der da. Det er sikkert litt vanskelig å tallfeste, men som man kan slappe av med da, og snakke og le sammen med. Kanskje le, først og fremst. Ja, så om du bare finner deg én, så er det kjempebra for helsa. Ja.
Det er at ensomhet er dårlig da. Hvis man er mye alene, så kommer det dårlig ut på mange statistikker. Like farlig som røyking, vil jeg si. Ja, og vi er jo sosiale dyr, som du sier. Og før i tiden, hvis du...
Ikke hadde noen. Hvis du var alene i junglen, så var du under fare. Så kroppen har jo fremdeles de samme instinktene og de samme funksjonene. Så hvis man sitter alene i en leilighet eller i et hus store del av dagen, så klarer ikke kroppen kanskje å skjønne at selv om du er trygg, så er du trygg. At det er noe der, for de ser jo at de har høyere stresshormoner. Det er så mange ting som spiller inn der.
Det tror jeg også stemmer i veldig stor grad, at vi har med oss det der fra veldig langt tilbake. Vi er jo veldig sårbare fysisk sett, vi mennesker. Vi er jo ikke store og sterke eller kjappe eller noen ting, men vi er veldig, veldig gode sammen. Og da blir vi sterke. Men så har jo det blitt vanskelig også, ikke sant? Å finne sin plass er kanskje vanskeligere enn det var før i små samfunn. Ja, det er jo noe der også. Hva er dine råd her?
Begynt på karate? Neida. Nei, men altså søke ut da. Prøve å finne noen miljøer som er litt etablerte. Og der finnes jo mange miljøer hvor alle er velkomne. Og man melder seg inn nærmest og blir med på noe. Så er man plutselig en del av en fin gjeng kanskje.
Ja, det er... Lettere sagt enn gjort, altså. Men tør man det, så tror jeg man får veldig mye gjennom det. Jeg hadde jo en per, hun var... Hun leger oppe i et bittelite sted i Troms, og hun hadde så lyst til å melde seg på kor, men hun syntes det var så ubehagelig, for... Ja, det er jo ubehagelig å get out there og gjøre ting, og særlig kanskje det som leger på et lite sted hvor alle kan holde deg.
Men hun er jo aldri lykkeligere enn etter disse korøvelsene. For hun torte etter å slutte å melde seg på. Det er noe med å tørre å ta initiativ hvis man kjenner at man gjerne skulle ha hatt flere gode relasjoner eller bare én. Å finne noen som har samme interesse som deg, det kan ha så mye å si for helsa di.
Det å tørre å gjøre det, og jeg synes jo det er utrolig artig, etter jeg begynte med podcasten, så blir jeg jo kjent med så mange som er så engasjert i det de gjør, og det jeg føler veldig, som har lært meg mye gjennom denne podcasten, er at jeg ser at mennesker som har noe de virkelig brenner for, eller er skikkelig engasjerte i, om det er karate, eller hjernehelse, eller ja, hva som helst,
så gir det oss mennesker en mening. Og jeg tror det har også veldig mye å si for livskvaliteten, men også helsa vår. 100% enig. Ja, og brennende for noe. Der er det mye god helse. Ja, og finn den tingen da, som gjør at du...
At du kommer i dette man kaller flow state. Har du lest om dette? Ja, hvor tiden bare flyr og... Ja. Når man gjør noe som gjør at tiden flyr så fort at du ikke kan skjønne hvor to timer har gått, det å komme i den der staten der, det forskes jo mye på det nå. Har du sett forskninger på alfa- og delta-bølger på hjernen? Det er kanskje litt for lite, men har du...
Ikke så mye forskning, jeg har lest direkte på det, men jeg har jo jobbet med å lese sånne bølger. Jeg har hatt det som en del av jobben min, å tolke sånne undersøkelser. Så det handler jo om hjernens elektriske aktivitet og signaloverføring, som kan endres gjennom meditasjon for eksempel, og tilstedeværelse, så kan man påvirke de bølgene.
Er ikke det fascinerende? At hvis du går inn i en meditativ tilstand, så kan du få endret hjernebølgene dine. Det er så fascinerende. Og så er det jo, det er jo sikkert alt for lite forskning per en ut til at man kan si at sånn og sånn er det, men man ser at nå, sånn som vi lever nå, så er vi veldig ofte i, har vi hjernebølger som er veldig aktive.
Det blir mye støy for hjernen, mens før i tiden så hadde vi mye tid der vi bare gikk rundt i marka og hadde ro. Ja, vi utsetter nok hjernene våre for en helt annen type belastning enn det man gjorde tidligere. Med så voldsomt mye inntrykk som vi blir bombardert med hele tiden. Hvordan tror du det påvirker oss? Jeg tror det påvirker pannelapsfunksjonene.
Jeg tror det påvirker evnen vår til å holde fokus og oppmerksomhet. Den tror jeg er i ferd med å bli mye kortere og mye mer spredt enn det den var før. Det er jo bare litt sånn
Ikke vilgjetning, kanskje. Jeg har ikke noe data til å underbygge det heller, selv om det kanskje finnes. Men jeg tenker at det nok er en naturlig konsekvens, at vi ikke er like flinke til å sitte stille og holde fokus lenger. At vi er avhengig av levende bilder, lyd, bam, bam, bam, korte videoer.
Ok. Lese bøker. Lese mer bøker. Så det kan rett og slett gå utover konsentrasjonssamen vår, det at det blir så mye informasjon og så mye støy rundt oss. Jeg tror det. Jeg merker det på meg selv også. At man ikke har helt den samme roen på å sitte lenge med en bok som jeg hadde før.
Det er veldig mange som sier at de opplever det jo mer de er på sosiale medier. Er det noen forskning på det? Ikke som jeg har på stående fot, selv om det kanskje finnes. Det forskes jo på utrolig mye forskjellig. Men det tror jeg teoretisk er veldig sannsynlig. Ja.
Så om jeg er en anekdotisk forskningsprosjekt med en deltaker, meg selv, så kan jeg jo si at det stemmer i hvert fall. Ja, det er fascinerende. Det er så mye som påvirker oss, som er vanskelig å forske på. For det handler om så mange ting samtidig som har endret seg i våre samfunn, og hva er det som har ført til hva. Men
Jeg merker i hvert fall at jeg blir veldig urolig hvis jeg scroller på sosiale medier. Og jeg er blitt bedre med årene vi må kjenne etter. Hva skjedde nå? Nå merker jeg at det blir trykk i brystet. Ok, jeg driver og scroller på sosiale medier. Ok, da slutter jeg med det. Men det er vanskelig å bli bevisst for det som ikke skjer hele tiden, og jeg må hente meg inn hele tiden, føler jeg.
Men man kan gjøre en endring og gå mot en tilstand der man har mindre uro, kanskje. Det tror jeg nok. Det handler jo om bevisstgjøring igjen, sånn at man får det i de valgene vi tar, som vi snakket om i sted, hvor veldig mye foregår ubevisst. Så snart du får løftet noe opp i bevisstheten, da kan du iverksette mer fri vilje, for da forholder du deg til det.
At du tenker, ok, dette gjør noe med meg. Jeg merker det. Derfor velger jeg å annerledes. Det var godt sagt. Det har vært en skikkelig hyggelig prat, Morte. Jeg er kjempeglad for at du tok deg tid til å være med. Har du et siste råd du har lyst til å dele med litt før vi legger på?
Jeg tror det må være å være sammen med andre. Vær sammen med andre, vær fysisk aktiv. Gå en tur ute sammen med noen du er glad i på et nytt sted. Ja, det skal jeg gjøre i dag. Tusen takk for at du tok deg tid. Er det et sted litt av mine kan nå da? Er du på sosiale medier eller noe sånt? Jeg er jo selvfølgelig det jeg er også. Så jeg har en Instagram-konto og en side på Facebook som forfatterprofil da.
Ja, Marte Roa Syvertsen. Ja. Ok, det er det de heter? Ja. Supert. Tusen takk for at du tok deg tid. Takk skal du ha.
Hvis dere ønsker å spørre noen spørsmål eller gi noen tilbakemelding på dagens episode, så skriv under der jeg poster om det på Instagram eller Facebook. Hvis det var noe annet du ønsket å formidle, så bare ta kontakt. Jeg får veldig, veldig, veldig mange meldinger og mailer for tida, så jeg rekker ikke å svare på absolutt alt, men jeg prøver så godt jeg kan, og jeg leser alt.
Og med det så ønsker jeg dere en kjempefin dag. Vi høres neste tirsdag. Ha det godt!